Vernearbeid på Norske skip

Transkript

1 Vernearbeid på Norske skip Forfatter Jørn Ola Tranvåg (Ph.D) Rettigheten til boken tilhører Tranvåg Maritime AS. Deler av eller hele innholdet må ikke kopieres eller videre distribueres uten forfatter sitt samtykke. ISBN / Versjon 09

2 Innhold 1 ORGANISASJONER OG MYNDIGHETER IMO INTERNASJONALE MARITIME ORGANISASJON ILO ( INTERNATIONAL LABOUR ORGANISASJON ) ILO nr. 178 MLC koden SJØFARTSDIREKTORATET Sakkyndig råd for sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår ISM KODEN LOVER OG FORESKRIFTER SKIPSSIKKERHETSLOVEN Kapittel 4 Personlig sikkerhet i skipssikkerhetsloven FORSKRIFT OM ARBEIDSMILJØ, SIKKERHET OG HELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ SKIP SIKKERHETSSTYRINGSSYSTEM ASH KRAV ULYKKER OG VERNEARBEID UTLØSENDE FAKTOR OG FOREBYGGENDE TILTAK FORANKRINGEN AV ASH - ARBEID HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSUTFORDRINGER SIKKERHETSKULTUR LEDELSE OG SIKKERHETSKULTUR PÅVIRKNING AV INDIVIDET RISIKOVURDERING AKSEPT KRITERIER ULIKE NIVÅER. ALARP EKSEMPEL PÅ RISIKOVURDERING INFORMASJON OG OPPLÆRING SYSTEMATISK OPPLÆRING Generelt om opplæring og involvering VERNEORGANISASJONEN VERNEOMBUD Verneombudenes oppgaver VERNE OG MILJØUTVALG (VMU) Verne- og miljøutvalgets oppgaver Verne møter ARBEIDSTAKERS PLIKT TIL Å MEDVIRKE PERSONLIG VERNE OG ARBEIDSUTSTYR PERSONLIG VERNEUTSTYR ARBEIDSUTSTYR MANUELL HÅNDTERING AV GJENSTANDER SIKKERHETS- OG VERNETILTAK FARLIGE STOFFER OG MATERIALER OM BORD ASBEST KJEMIKALIER OG BIOLOGISKE FAKTORER Kjemikalier (helseskadelige stoffer) ombord VERN MOT MEKANISKE VIBRASJONER OG STØY KUNSTIG OPTISK STRÅLING Side 2 av 110

3 15 HELSETJENESTE OG ARBEIDSMILJØ TRIVSEL - ET NATURLIG STED Å STARTE MOBBING OG KONFLIKTLØSNING VARSELSKILTER, LYS OG AKUSTISKE SIGNALER EKSEMPLER PÅ SJEKKLISTER FOR RISIKOMOMENTER SIKKER JOBB ANALYSE (SJA) Side 3 av 110

4 ---- FORORD ---- Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse, ASH forskrift, av 1. januar 2005 ble utarbeidet med hjemmel i Sjømannsloven 40. Da Skipssikkerhetsloven trådte i kraft 1. juli 2007 ble Sjømannsloven 40 erstattet med kapittel 4 Personlig sikkerhet i den nye loven. Et av de viktigste punktene i Skipssikkerhetsloven er lovfestingen (rederidefinisjon er inntatt i loven) som gjør at rederiet har den totale plikt og ansvarssubjekt for sine skip. Skipsføreren er ansvarlig, på vegne av selskapet (rederiet), for å sørge for at verne- og miljøarbeidet om bord organiseres og gjennomføres på en forsvarlig måte. Skipssikkerhetsloven setter og krav til at ansatte om bord aktivt medvirker slik at arbeidet kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas. Sjøfartsdirektoratet har foretatt enkelte redaksjonelle endringer i ASH forskrift som trådte i kraft fra og med Disse endringene ble gjort for å gi en enklere oversikt og bedre forståelse av ASH forskrift. I den nye ASH forskrift fastsatte Sjøfartsdirektoratet at det skal være en person i rederiets landorganisasjon som har ansvaret for å følge påse at bestemmelsene i ASH forskrift gjennomføres om bord, som et minimum, har samme opplæring som verneombud og medlem av verne- og miljøutvalg. Altfor mange personulykker får langsiktige konsekvenser, for den enkelte sjømann og for rederiet, ved langvarig sykefravær og fratreden. Antallet omkomne og antallet alvorlige ulykker som medfører fratreden, viser tydelig hvor viktig det er å tilrettelegge arbeidet slik at ulykker unngås. Det er store kostnader forbundet med arbeidsulykker og dårlig arbeidsmiljø, blant annet: Vikarer, førtidspensjonering, ansettelse av ny arbeidskraft, ny opplæring Tapt omsetning Sykepenger og andre ytelser ved sykdom, betaling av overtid Skader på anlegg, utstyr, materialer Tid som ledelsen bruker i forbindelse med ulykker Det er meget viktig at alle, uansett rang eller grad ombord, deltar aktivt i ASH arbeidet. Fokus på involvering og motivasjon av arbeidstakerne er ett viktig moment for å få ett funksjonelt og levende system som er i kontinuerlig utvikling for å ivareta nye utfordringer og krav. Det er et krav at selskapet rådfører seg med de ansatte ombord. Bruk av arbeidstakernes kunnskaper medvirker til å sikre korrekt identifikasjon av risikofaktorer for derved å sikre funksjonelle tiltak. Arbeidstakernes medvirkning vil bidra til å sikre eierskap til system og prosesser for å bidra til å skape en trygg og inkluderende arbeidsplass der sikkerhet, helse, arbeidsmiljø, prosedyrer og forbedringer blir prioritert. Det viser seg at ved prioritering og seriøs satsing på ASH gir positive utslag for alle ledd i en organisasjon samt at det vil gi nedgang i sykemeldinger og økt trivsel. Side 4 av 110

5 1 ORGANISASJONER OG MYNDIGHETER IMO - Organisasjonens formål er å bedre sikkerheten til sjøs og fremme vern av det marine miljø. FN ILO - Opprettet for å bedre levevilkårene, arbeidsforholdene og arbeidsmulighetene for arbeidstakere verden over. IMO ILO Konvensjoner SOLAS MARPOL STCW COLREG LL Farlig last Konvensjoner 134 forebygging av ulykker 164 Helsevern og helsetjeneste for sjøfolk 178 om tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår Nasjonale Lover Figur 1. Organisasjoner og myndigheter Side 5 av 110

6 1.1 IMO Internasjonale Maritime Organisasjon Internasjonal Maritim Organisasjon (IMO) er en underorganisasjon av FN som har sitt tilholdssted i London der den arbeider med internasjonale overenskomster. Organisasjonens formål er å bedre sikkerheten til sjøs og fremme vern av det marine miljø. FNs sjøfartsorganisasjon, IMO (International Maritime Organization) regulerer internasjonal skipsfart. IMO (møttes første gang i 1959) har som hovedoppgave å sørge for sikkerhet til sjøs, og å hindre forurensing av havmiljøet. Det er vedtatt rundt 40 konvensjoner og protokoller, samt 800 andre dokumenter som regulerer internasjonal skipsfart. Organisasjonens formål: Å sørge for samarbeid mellom stater/land innenfor statlig regulering og praksis relatert til tekniske anliggender som gjelder all internasjonal skipsfart. Oppmuntre og legge til rette slik at nasjonene ratifiserer den høyest mulige standard i saker som gjelder maritim sikkerhet, effektiv og trygg navigering, samt miljøvern. Den internasjonale skipsfarten som er en av de mest internasjonale næringer som finnes, omfatter de fleste nasjoner, språk og kulturer. Den står for 90 % av transporten av global handel, og er underlagt de forskjellige staters (land) lovgivning. En flaggstat er en myndighet hvorunder et land bedriver regulering av skip som er registrert under dets flagg, og det er flaggstaten som har ansvaret for at et skip oppfyller kravene til skipets tekniske standard og bemanning som er gitt i internasjonale konvensjoner. Skip som er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS eller norsk ordinært skipsregister - NOR) seiler under norsk flagg og er underlagt norsk lovgivning. Havnestatskontroll er inspeksjon av utenlandske skip i en nasjonalstat. Hensikten er å kontrollere at fartøyene tilfredsstiller bestemte krav, at besetningen har nødvendig kompetanse og at internasjonale regler (konvensjoner) følges. De fleste av dagens konvensjoner er ratifisert (den handlingen et styringsorgan eller myndighet gjør når den godkjenner eller stadfester en avtale eller traktat mellom to parter som endelig og bindende) av de fleste flaggstater og dekker i dag rundt 98 % av verdens tonnasje. IMO fører tilsyn med at disse konvensjonene og andre avtaler blir implementert og oppdatert av medlemslandene (styrende myndigheter). Når en medlemsstat binder seg til å etterfølge en konvensjon, samtykkes det i å innføre den i egen nasjonale lovgivning. I tilfeller der en stat ikke ratifiserer en konvensjon, er staten ikke forpliktet til å overholde den. Skulle IMO anse en kode eller en anbefaling for å være så viktig at de ser det som en nødvendighet å få koden eller anbefalingen implementert i lovverket til de forskjellige landene, uten at landene ratifiserer den, så har IMO mulighet til å få dette gjennomført. Dette gjøres ved tacit acceptance principle ("stilltiende aksept") som betyr at administrasjoner som ikke stemmer i mot en ratifikasjon, blir sett på som tilhengere av koden. Denne fremgangsmåten ble bruk ved utarbeidelse og innføring av ISM-koden (International safety management code A.741(18)) er en internasjonal sikkerhetsstyringsstandard for drift av skip og for hindring av forurensing. IMO forsto at det var viktig å fremskaffe og ta i bruk en standard som gir de nødvendige garantier for ansvarlig og sikker drift av skip og ivaretakelse av miljøet overfor alle berørte myndigheter, samfunn, kunder, uansett hvor i verden man opererer. Side 6 av 110

7 Den gjeldende SOLAS (den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs) konvensjonen inneholder sikkerhetsregler i form av folkerettslig bindende minstestandarder, som de ratifiserende stater plikter å gjennomføre i sin interne rett. De forskjellige sider av regelverket er i Norge gjennomført på forskriftsnivå med hjemmel i skipssikkerhetsloven. ISM-koden ble lagt inn som en del av SOLAS-konvensjonen som eget kapitel IX. Dette gjør at ISM-koden ble gjeldende for over 98 % av verdensflåten, og at de medlemsstatene som tidligere hadde forpliktet seg til å oppfylle krav satt i SOLAS konvensjonen, ble ansvarlig for å legge ISM-koden inn i sine respektive staters lovverk. Stilltiende aksept ble og benyttet ved innføring av ISPS-koden. Koden har som formål å styrke sikkerheten og terrorberedskapen på skip og i havner ble lagt inn i SOLAS-konvensjonen som et eget kapittel XI ILO ( International Labour Organisasjon ) ILO, FNs særorganisasjon for arbeidslivet, ble etablert (1919) for å bedre levevilkårene, arbeidsforholdene og arbeidsmulighetene for arbeidstakere verden over. I 1946 ble ILO den første særorganisasjonen i FN. En kan si at ILO er FNs vaktbikkje i arbeidslivet. Organisasjonen overlevde både depresjonen i 1930-årene og den annen verdenskrig. Noe av ILOs viktigste utfordringer er nå å utarbeide nye, relevante konvensjoner for arbeidslivet. ILO sitt formål er å fremme sosial rettferdighet, internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og rettigheter i arbeidslivet. Innenfor FN-systemet står ILO i en særstilling i og med at representanter for arbeidstakere og arbeidsgivere fra medlemslandene deltar som likeverdige partnere med regjeringsrepresentanter i organisasjonens styrende organer. En sentral oppgave for ILO er å utarbeide internasjonale arbeidsstandarder i form av konvensjoner eller anbefalinger som setter minimumsstandarder for grunnleggende rettigheter i arbeidslivet. ILO konvensjonene er folkerettslig bindende og skal tilpasses de enkelte medlemslands lovverk. Med andre ord et lov instrument som regulerer de fleste felt innen arbeidslivet. Gjennom å ratifisere (godkjenne) en konvensjon, forplikter statene seg til å oppfylle konvensjonene og samtidig akseptere internasjonal overvåking gjennom ILOs kontrollsystem. Det er de forskjellige nasjonenes regjeringer som implementerer de lover og regler som nasjonen har ratifisert. Dette betyr at en nasjon som har ratifisert en konvensjon som ILO har vedtatt, videre forplikter seg til å implementere konvensjonen inn i sine egne nasjonale lover og regler, og å håndheve disse på lik linje med resten av nasjonens lovverk. ILOs Maritime Labour Convention (MLC), vil påvirke rederier og mannskap innen helse, risiko, teknologi og velferd. ILO-konvensjonen for sjøfolks arbeids - og levevilkår (MLC) blir lettere å holde oppdatert da konvensjonen kan endres ved stilltiende aksept (fjerde pilar i tillegg til SOLAS, MARPOL (inneholder regler og forordninger som skal hindre utslipp fra skip, både når dette skjer ved uhell og ved rutinearbeid) og STCW (setter bl.a. krav til sjøfolks kompetanse (Den internasjonale konvensjon for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk)). Side 7 av 110

8 Den nye koden bringer nesten alle de eksisterende maritime arbeids instrumenter sammen i én ny konvensjon som bruker et nytt format med noen oppdatering, der det er nødvendig å reflektere moderne forhold og språk. Over 33 % av bruttotonnasjen til verdensflåten har ratifisert konvensjonen ILO nr. 178 MLC koden ILO-konvensjon 178 om tilsyn av sjøfolks arbeids og levevilkår setter minstekrav for arbeid om bord i skip. Her omhandles blant annet ansettelsesforhold, bo forhold, mat og fritidstilbud, helse, velferd, trygderettigheter, forebygging av arbeidsulykker og rett til medisinsk behandling, samt sertifisering og inspeksjon av arbeids- og levevilkår. Den nye inspeksjon "regime" for ILO 178 undersøkelser ble introdusert i Inspeksjon/kontroll foretatt av maritime myndigheter (eller anerkjent klasseinstitusjon - ROC På vegne av det norske Sjøfartsdirektoratet) om bord i intervaller som ikke overstiger 3 år. Kontroll av sjøfolk leve - og arbeidsvilkår kan gjennomføres i sammenheng med ISM revisjonen om bord. Hva kontrollen omfatter: ILO MLC krav: ILO-178 Konvensjon MLC Kode (Plan at den skal stegvis tre i kraft fra om med 2013 og erstatte ILO 178) Minstealder Minstealder Legeundersøkelser Sjømannsattest - legeerklæring Kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Arbeidstid Bruk av bemanningsagenter Bemanning Arbeid og hviletid (MLC STCW) Standarder for vedlikehold og renslighet i Bemanningskrav oppholds- og arbeidsområder om bord Mat og forpleining Innredning Forebygging av yrkesulykker Mat og forpleining Sykdom og ulykkes stønader Tiltak for å ivareta sikkerhet, samt forebygge for å unngå helseskader og ulykker Ansettelsesvilkår Sykdom og ulykkes stønader - Arbeidsavtaler Hjemreise Hjemreise - Arbeidsavtaler Sosial velferd og beslektede spørsmål Trygderettigheter Om bord muligheter til å ytre seg om avvik Medisinsk behandling ombord Fagforeningsfrihet Side 8 av 110

9 ILO 178 konvensjonen inneholder bestemmelser om tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår på skip over 500 brutto registertonn. Oppfølgingen av konvensjonen kan gjennomføres ved at tilsynet etter International Safety Management Code (ISM-koden) tilrettelegges til også å omfatte konvensjonens krav til tilsyn av arbeids- og levevilkår. Dersom Sjøfartsdirektoratet mottar klage eller innhenter bevis for at et skip som er registrert i norsk register ikke er i samsvar med nasjonale lover og forskrifter på området, skal direktoratet treffe tiltak for å kontrollere skipet så snart som praktisk mulig. Ved forandringer i konstruksjon eller innkvarteringsordninger skal fartøyet kontrolleres innen tre måneder etter slike endringer. MLC koden omfatter alle skip, med krav om sertifisering av skip seiler utenriks og er over 500 brutto registertonn. MLC sertifikatet har en gyldighet på 5 år (skip som seiler utenriks skal ha erklæring om at krav er ivaretatt «Declaration of Maritime Labour Compliance (DMLC)»). I prinsippet gjelder MLC alle skip i, kommersiell virksomhet og alle sjøfolk. Unntatt er fiskefartøyer og flyttbare innretninger. Fordelt på fem kapitler dekker MLC disse områdene: Minstekrav til sjøfolk som skal arbeide på skip Ansettelsesvilkår Innredning Rekreasjonstilbud Kost og forpleining Helsevern Medisinsk behandling Velferd Sosialtrygd og tilsyn Et typisk trekk for de siste års utvikling er at skipsfartsområdet i økende grad omfattes av EUs lovgivning, samtidig som EU får en stadig sterkere innflytelse i IMO og ILO, noe som slagkraftig på utvikling på regelverk innen det maritime området. Videre gir det et effektivt apparat for kontroll med at reglene overholdes og gjennomføres likt i medlemslandene. Side 9 av 110

10 1.3 Sjøfartsdirektoratet Gjennom internasjonalt samarbeid skal Sjøfartsdirektoratet ivareta norske sjøfartsinteresser og marint miljø i internasjonale fora som IMO, ILO og EU. Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til å trygge liv, helse, fartøy og miljø. Direktoratet skal bidra til å sikre tekniske og operasjonelle forhold som trygger liv og hindrer eller begrenser skader på personer og fartøy. I tillegg skal det bidra til arbeidsmiljø og tjenesteforhold som verner mot helsefare, forsvarlig teknisk og operativ standard og prosedyrer som sikrer at alle fartøy skal kunne tåle påregnelige belastninger. Paris Memoradium of Understanding (PMOU) er et samarbeid mellom maritime myndigheter fra 19 land, og dekker sjøområder utenfor de europeiske kyststater, samt nord Atlanteren til Europa. Initiativet til å foreta havnestatskontroll ble tatt i 1982 da 14 europeiske land ble enig i å samkjøre havnestatskontrollen. Denne frivillige avtalen fikk betegnelsen Paris Memorandum of Understanding on Port State Control (Paris MOU). Havnestatssamarbeidet har som målsetting å samkjøre inspeksjoner foretatt av de enkelte medlemsland, for hindre drift av skip som ikke holder en satt minstestandard. Det avholdes årlig over inspeksjoner av utenlandske skip i PMOU havner (av over skipsanløp 2002), for å sikre at disse skipene møter internasjonale sikkerhet - og miljøstandarder. Samt at mannskapet om bord har adekvate leve- og arbeidsforhold. Sjøfartsdirektoratet skal føre fortegnelse over inspeksjoner av sjøfolks arbeids- og levevilkår. Disse publiseres i en årlig rapport. Side 10 av 110

11 Fiskeri og kystdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Næringsliv, handel og skipsfart Kystdirektoratet Sjøfartsdirektoratet Kjerneområder *Påse og medvirke til at norske skip og rederier holder høy sikkerhets- og miljømessig standard. *Påse og medvirke til at sjøfolk på norske skip har gode kvalifikasjoner, arbeids- og levevilkår. *Påse at fremmede skip i norske farvann og havner overholder internasjonale regler *Sjøloven *Sertifiseringsloven *Sjømannsloven *Skipssikkerhetsloven (Avløste Sjødyktighetsloven) Rådet for arbeidstilsyn til sjøs (avviklet i 2005 og nytt råd Sakkyndig råd for sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår ble opprettet i 2005 etter instruks vedtatt av Nærings- og handelsdepartemen tet ). i.h.h til ILO Konv. 134 Figur 2. Sjøfartsdirektoratet og dets oppgaver Norge forplikter seg til å implementere de konvensjonene som Norge har ratifisert inn i sine egne nasjonale lover og regler, og å håndheve disse på lik linje med resten av nasjonens lovverk. Når en rettslig konflikt skal løses er det naturlig at det først sees hen til lovene. Slik som lov om sjøfarten av 24. juni 1994 nr. 39 (sjøloven). Sjøloven av 1893 har frem til i dag gjennomgått endringer. Endringene har især vært en følge av at Norge har tiltrådt internasjonale konvensjoner på sjøfartens område. Dette gjelder bl.a. konvensjoner med krav til sikkerhetsutstyr om bord (brannvern, navigasjon, livredningsutstyr, radioutstyr osv.), driftsinstruksjoner vedrørende daglig drift, nød prosedyrer, periodiske inspeksjoner og utstedelse av sertifikater. Samt forpliktelser som rederiet må ivareta vedrørende etablering av sikkerhetsstyringssystem, utdannelse og opplæring av sjøfolk. Her ligger og krav til bl.a. den opplæring som blir gitt av de seilende til seilende om bord som rederiledelsen plikter å påse at det blir utarbeidet prosedyrer for samt påse at de blir gjennomført. Skal en konvensjon være internt bindende (bli lagt til grunn av domstolene), må det gis en særskilt lov om det. En særdeles viktig kilde til forståelse av en lovtekst er forarbeidene (motivene). Har lovsaken sitt utspring i en konvensjon, vil også konvensjon og konvensjons- forarbeider måtte Side 11 av 110

12 regnes med til lovens forarbeider. Lovforarbeidene kan vise at det har vært meningen at en regel skal oppfattes på en bestemt måte. Relevante lover og forskrifter osv. publiseres årlig av Sjøfartsdirektoratet i boken Regler for passasjerskip og lasteskip mv. Her vises det og til lovhjemmel for forskrifter og regler. Den offentlige kontroll med norske skips sjødyktighet skjedde tidligere først og fremst med hjemmel i Sjødyktighetsloven av 1903 (avløst av Skipssikkerhetsloven juli 2007, her særlig kapittel 7 tilsyn). Skipsføreren og rederiet er i henhold til den nye loven, som tidligere, ansvarlig for at besetningen blir gjort kjent med sine ulike plikter og med alle skipets arrangementer, alt utstyr og alle prosedyrer og særskilte forhold ved skipet som er av betydning for deres plikter. Gjennom internasjonalt samarbeid skal Sjøfartsdirektoratet ivareta norske sjøfartsinteresser og marint miljø i internasjonale fora som IMO, ILO og EU. Sjøfartsdirektoratet skal medvirke til å trygge liv, helse, fartøy og miljø. Direktoratet skal bidra til å sikre tekniske og operasjonelle forhold som trygger liv og hindrer eller begrenser skader på personer og fartøy. I tillegg skal det bidra til arbeidsmiljø og tjenesteforhold som verner mot helsefare, forsvarlig teknisk og operativ standard og prosedyrer som sikrer at alle fartøy skal kunne tåle påregnelige belastninger. Sjøfartsdirektoratet skal sørge for at arbeids- og levevilkår på skip som er registrert i norsk register blir kontrollert med maksimalt tre års mellomrom, og når det er gjennomførbart, årlig for å verifisere at sjømenns arbeids- og levevilkår om bord er i samsvar med nasjonale lover og forskrifter. Etter hver inspeksjon av sjøfolks arbeids- og levevilkår skal inspektøren sende rapport til Sjøfartsdirektoratet. Kopi av denne rapporten skal leveres skipsfører og representant for besetningens tillitsvalgte og skal henges opp på skipets oppslagstavle. Etter hver inspeksjon av sjøfolks arbeids- og levevilkår skal inspektøren sende rapport til Sjøfartsdirektoratet. Kopi av denne rapporten skal leveres skipsfører og representant for besetningens tillitsvalgte og skal henges opp på skipets oppslagstavle. Sjøfartsdirektoratet fører fortegnelse over sine inspeksjoner. Det blir videre offentliggjort en årlig rapport over tilsynsvirksomheten innen 1. juli hvert år. Sjøfartsdirektoratet skal med jevne mellomrom rapportere til ILO om hvordan forpliktelsene i konvensjonen ivaretas Sakkyndig råd for sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår Rådet for arbeidstilsyn på skip (RAS) som ble opprettet i 1975 ble avviklet i 2004 ved kongelig resolusjon. Rådets virksomhet ble opprettet for å være av rådgivende art og skulle bidra til å koordinere myndighetenes og organisasjonenes arbeid vedrørende spørsmål som har tilknytning til forebyggende tiltak mot yrkesskader blant besetningen på norske skip. Dette er i overensstemmelse med ILO konvensjon nr. 134, Forebygging av ulykker (sjøfolk). Rådet besto av ni representanter fra myndighetene og maritime organisasjoner som møttes fire ganger årlig. RAS ble nedlagt i 2004, og nytt råd Sakkyndig råd for sjøfolks og fiskeres arbeidsog levevilkår ble opprettet i 2005 etter instruks vedtatt av Nærings- og handelsdepartementet. Det nye rådets gjøremål blir i hovedsak aktiviteter i tilknytning til ILO-konvensjon nr. 178 og Sjøfartsdirektoratets tilsyn med sjøfolks og fiskeres arbeids- og levevilkår. Side 12 av 110

13 Avdelingens saksområder blir i hovedsak administrasjon av- og veiledning om sjømannsloven/skipssikkerhetsloven og mønstringsloven med tilhørende forskrifter og formidle velferdstiltak til sjøfolk ombord på norske skip. I stikkords form kan nevnes: Ansettelsessaker - saker vedrørende oppsigelse og avskjed, lønns- og arbeidsforhold Arresterte og fengslede sjøfolk i utlandet Savnede sjøfolk Behandling og oppfølging av personskademeldinger. Personulykkesstatistikk Dødsfall, hjemsendelse mv., arvesaker Forebyggende helsearbeid og arbeid med yrkesrelaterte sykdommer og helseskader Forlis, hjemsendelse, erstatning mv. Generelt informasjonsarbeid - rundskriv og meldinger vedrørende sjøfolks rettigheter og plikter etter sjømannsloven/skipssikkerhetsloven mv. Annen informasjon på underavdelingens område Helsekrav, legeundersøkelse av sjøfolk. Sekretariat for klageinstansen Klagebehandling og dispensasjoner Konsulrett, sjøforklaringer, bevisopptak innen avdelingens område Kontroll av maritim tjeneste Konvensjoner vedrørende sjøfolk Lavalder og vernebestemmelser for unge sjøfolk Oppbevaring og bruk av helsefarlige stoffer om bord (ikke last) Sjøfartsbok/fartsoppgave (ikke utstedelse) Sjømannsleger mv. i Norge og utlandet Syke og skadede sjøfolk - hjemtransport/eskorte, plass i sykehus/institusjon i Norge Verne- og miljøarbeid om bord på skip. Underavdelingen har videre ansvar for å formidle velferdstilbud til sjøfolk ombord på norske skip. Tilbudene består av avis- og bibliotektjeneste, filmformidling, fotokonkurranser, fritids pakker, idrettstjeneste, nyhetsbrev, språkkursutleie samt egne velferdsstasjoner i Aberdeen, Rotterdam og Port Said (ref.: I tillegg har man noen private institusjoner som bidrar vesentlig innenfor skipsfarten med rådgiving og myndighets saker. Dette er klasseselskapene, det maritime undervisningssystemet, rederiene og tildeles skipsverkstedene og utstyrleverandørene. Klasseselskaper som, Det Norske Veritas (DNV), American Bureau of Shipping (ABS), LLOYDS, Bureau Veritas og Germanischer LLOYDS er godkjent av norske sjøfartsmyndigheter og er i de fleste tilfeller den kontrollerende instans på vegne av Sjøfartsdirektoratet. Hvert selskap har sitt eget omfattende regelverk som skal Side 13 av 110

14 etterfølges, det faller da naturlig at de i tillegg til å kontrollere sitt eget regelverk også kontrollerer de tilfeller hvor myndighetene er berørt. Dette regelverket er basert på internasjonale krav. Med disse krav i bunnen, utformer de forskjellige nasjoner og klasseselskaper sine regelverk. I Norge er det Sjøfartsdirektoratets regler som gjelder for norske skip. Det maritime undervisningssystemet utdanner våre sjøfolk og kan som sådan sies å ha en viktig rolle i systemet. Det er på skolen den teoretiske delen blir fundamentert og siden kontrollert og det er på skolen mange av de grunnleggende holdninger, som ligger til grunn for et framtidig funksjonelt og sikkerhetsbevisst sjømannsamfunn, formes. Rederiene arbeider, i kraft av eierskap og sterke interesser, innenfor de samme områder. Til syvende og sist er rederiene tjent med sikre og effektive skip. Rederiene har innsett at effektivitet også innebærer det å være fri for ulykker og følgelig har de fleste rederier i dag egne avdelinger som arbeider med arbeidsmiljø, sikkerhet og helse (ASH-saker). Skipsverksteder og utstyrsleverandører er de som henholdsvis bygger og utstyrer skip. På denne fronten blir det kontinuerlig forsket og gammelt utstyr blir hele tiden fornyet og forbedret, det samme gjelder for skipstyper og konstruksjoner. Som man aner fra det som er nevnt ovenfor, ser en at alle leddene har en sammenheng til hverandre. 1.4 ISM Koden Skipsfarten, som er en av de mest internasjonale næringer som finnes, omfatter de fleste nasjoner, språk og kulturer. Det var viktig å fremskaffe og ta i bruk en internasjonalt anerkjent standard for utarbeidelse av sikkerhetsstyringssystem for næringen. Med dette menes en standard som gir de nødvendige garantier for ansvarlig og sikker drift av skip og ivaretakelse av miljøet overfor alle berørte myndigheter, samfunn, kunder, uansett hvor i verden man opererer. ISM-koden er ikke et sett med nye lover og regler, men heller det motsatte. Koden gjør at eksisterende lover og forskrifter må settes i system og etterleves. De 6 funksjonelle kravene til dette er listet opp i undergruppe 1.4, og en kan derfor si at undergruppe 4 er selve kjernen til ISM-koden.. ISM-kodens kapitler fra kapittel 3 og utover gir en mer spesifikk beskrivelse og utdyping av kravene. Selve ISM-koden består i dag av 16 kapitler, hvor de første 12 kapitlene adresseres rederier, mens en har en del B, sertifisering og kontroll, Side 14 av 110

15 De 6 funksjonskravene til SMS i undergruppe 4, satt sammen med de forskjellige kapitlene i koden Alle selskaper skal utvikle, gjennomføre og vedlikeholde et sikkerhetsstyringssystem som omfatter følgende funksjonskrav: En politikk for sikkerhet og miljøvern Instrukser og prosedyrer for å sikre sikker drift av skip og vern av miljøet i henhold til aktuell folkerett og flaggstatslovgivning Kapittel 11 Kapittel 2/Kapittel 1.2 Kapittel 6, 7 og Definerte myndighetsnivåer og kommunikasjonslinjer mellom og blant personell på land og om bord.1.4 Prosedyrer for rapportering av ulykker og avvik fra bestemmelsene i denne normen.1.5 Prosedyrer for å forberede seg og reagere på nødssituasjoner Kapittel 3 og 5 Kapittel 9 Kapittel Prosedyrer for intern revisjon og ledelsens gjennomgåelse Kapittel 12 I tillegg til det som står i tabell over, inneholder koden også: kapittel 4, utpekt(e) person(er) kapittel 13-16, sertifisering, verifisering og kontroll (ekstern) De 2 kapitlene 4 og 13 (13-16), samt de som står i tabell 2, er i et nøtteskall ISM-kodens funksjonelle krav til et sikkerhetsstyringssystem. Om bord i ethvert fartøy foregår det opp til flere viktige og til dels farlige arbeidsoperasjoner. Disse operasjonene kan arte seg forskjellig fra fartøy til fartøy avhengig av elementer som type, størrelse, konstruksjon, alder, fartsområde osv. Del 7 i ISM koden setter krav til at selskapet må identifisere viktige arbeidsoperasjoner om bord og videre å utarbeide planer og instrukser for hvordan disse skal utføres. Noen viktige arbeidsoperasjoner i denne sammenhengen er: Daglig drift / operasjon om bord, som er regulert av obligatoriske regler, lover og forskrifter (Inkl. ASH forskrift / farlig arbeid) Daglig drift/ operasjon om bord som er forbundet med den spesielle typen skip, og som vil kunne innvirke på sikkerhets- og forurensningsforebyggingen Daglig drift/ operasjon om bord som av selskapet anses å kunne skape farlige situasjoner Side 15 av 110

16 Krav til risikovurdering finnes både i ISM koden og i ASH forskrift. ISM koden del 7 setter krav til at selskapet må identifisere viktige arbeidsoperasjoner om bord og videre å utarbeide planer og instrukser for hvordan disse skal utføres (også farlig arbeid). 2 LOVER OG FORESKRIFTER Stortinget har følgende funksjoner i det norske politiske systemet: Lov er en rettsregel som er vedtatt av myndighetene (stortinget) i samsvar med grunnlov og sedvanerett. Detaljeringsgraden med hjemmel i lov blir utarbeid av det berørte departement. Dette blir lagt inn i en forskrift. En forskrift er en juridisk utfyllende bestemmelse med hjemmel i lov rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett 2.1 Skipssikkerhetsloven Det overordnede formålet med den nye skipssikkerhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2007 er å trygge liv, helse, miljø og materielle verdier. Loven selv er bygget opp etter dette mønsteret med separate kapitler for teknisk og operativ sikkerhet, personlig sikkerhet, miljømessig sikkerhet samt sikkerhets- og terrorberedskap. Skipssikkerhetsloven erstatter Sjødyktighetsloven av Lovgiver har med den nye skipssikkerhetsloven foretatt en forskyvning av plikter og ansvar fra skipsføreren til rederiet som sentralt pliktsubjekt. Skipsføreren vil fortsatt ha et selvstendig ansvar i forhold til rederiet innenfor områder som han/hun har best forutsetning for å kontrollere. Det er tale om oppgaver som må ivaretas om bord, slik som lasting og ballasting, navigasjon, vakthold, informasjon til mannskap, verne og miljøarbeid om bord, varsling om tiltak i sammenheng med forurensning, eller fare for forurensing, behandling av skadelig last og føring av dagbøker. Men det er, som tidligere nevnt, rederiets lovpålagte plikt å sørge for at forutsetningene for å utføre disse oppgavene er til stede. Skipssikkerhetslovens oppbygning: Kapittel 1 Innledende bestemmelser Kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring Kapittel 3 Teknisk og operativ sikkerhet Kapittel 4 Personlig sikkerhet Kapittel 5 Miljømessig sikkerhet Kapittel 6 Sikkerhets- og terrorberedskap Kapittel 7 Tilsyn Kapittel 8 Forvaltningstiltak Kapittel 9 Administrative sanksjoner Kapittel 10 Straffansvar Kapittel 11 Øvrige bestemmelser Side 16 av 110

17 I tråd med Straffelovkommisjonens utredning, NOU 2002:4 Ny straffelov, vil overtredelser av skipssikkerhetsloven ikke reguleres i straffeloven, men i skipssikkerhetslovens kapittel Kapittel 4 Personlig sikkerhet i skipssikkerhetsloven Sjømannsloven er først og fremst en arbeidervernlov der loven i hovedsak regulerer besetningens rettigheter og plikter om bord. Sjømannsloven, som skipssikkerhetsloven, gjelder for den som har sitt arbeid på norsk skip, unntatt de som kun arbeider ombord mens skipet ligger i havn (Vaktmenn, laste-/lossearbeidere etc.). Den nye skipssikkerhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2007 har som formål trygge liv, helse, miljø og materielle verdier. Da erstattet kapittel 4 Personlig sikkerhet i skipssikkerhetsloven Sjømannsloven 40. Samtidig ble følgende paragrafer i Sjømannsloven også opphevet da skipssikkerhetsloven trådte i kraft: 41. (Opphevet ved lov 16 feb nr. 9 (i kraft 1. juli 2007 iflg.). 42. (Opphevet ved lov 16 feb nr. 9 (i kraft 1. juli 2007 iflg.). Kapittel 4, Personlig sikkerhet tar følgende paragrafer for seg: 28 (Verneombud og arbeidsmiljøutvalg) 29 (Skipsførerens plikter etter dette kapitlet) 30 (Plikter etter dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord) 25 (Bo - og fritidsmiljø) Skipsføreren skal fortsatt tilrettelegge og sørge for at arbeidet om bord er ordnet og blir utført på en slik måte at sjømannens liv, helse og velferd er godt og hensiktsmessig ivaretatt. Og at sjømannen blir gjort kjent med de farer som arbeidet måtte føre med seg, og for at han/hun får den veiledning og øvelse som er nødvendig for å kunne unngå farene, samt at hensiktsmessig verneutstyr er tilgjengelig. Samtidig har sjømannen selv plikt til å gjennomføre de tiltak som blir satt i verk for å verne ham/henne mot ulykker og helseskader. En skal følge pålegg, bruke påbudt verneutstyr, vise varsomhet og ellers på enhver måte gjøre sitt for å trygge liv, helse og velferd. For å oppnå skipssikkerhetslovens målsettinger kreves en ledelsesform i en organisasjon som baseres på medvirkning fra alle medarbeiderne og der langsiktig suksess tilstrebes ved kompetanse, bevissthet og opplæring. Holdninger, motivasjon, involvering, eierskap til system og prosesser og kontinuerlige forbedringer er sentrale begreper. Verktøy og teknikker er satt inn i en større organisasjonsmessig sammenheng hvor normer, verdier, leder stil og ritualer tillegges vekt. En kan ta utgangspunkt i følgende forutsetninger: De totale kostnadene forbundet med alle typer ulykker, feil og avvik er større enn kostnadene forbundet med å utvikle prosesser og å utdanne og trene medarbeidere til i størst mulig grad å unngå slike De involverte ønsker å gjøre de riktige tingene riktig og vil ta initiativ til forbedringer forutsatt at de får tilgang til nødvendig verktøy, gis nødvendig opplæring og at deres ideer blir tatt alvorlig av kolleger og ledere Side 17 av 110

18 Organisasjonen betraktes som et system bestående av gjensidige avhengige elementer, og viktige problemer som oppstår, må løses av elementene i fellesskap Toppledelsen, inkludert styret, kan ikke løpe fra sitt ansvar relatert til verne, miljø og sikkerhet 2.2 Forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip Fra og med januar 2005 ble det innført en ny forskrift om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere (ASH) på skip. Forandringen i ASH forskrift skjedde fordi Sjøfartsdirektoratet slo sammen tre forskrifter samt at bestemmelser i 2 forskrifter ble erstattet. Forskrift 4. august 2000 nr. 808 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip. Forskrift 11. januar 2001 nr. 21 om vern av arbeidstakere på skip mot eksponering for kjemikalier. Forskrift 11. januar 2001 nr. 20 om vern av arbeidstakere på skip mot eksponering for biologiske faktorer. Forskrift 1. januar 2005 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip Figur 3. Ansvarlig person i rederiets landorganisasjon Den tidligere bestemmelsen om at krav til nødvendig opplæring av verneombud og medlemmer av verne- og miljøutvalget om bord på fiske- og fangstfartøy anses oppfylt ved fullført sikkerhetskurs for fiskere som inneholder en egen verne- og miljødel er ikke lenger gyldig. Sjøfartsdirektoratet fastsatte og at det skal være en person i rederiets landorganisasjon, som skal påse at bestemmelsene i ASH forskrift gjennomføres om bord, som et minimum, har samme opplæring som verneombud og medlem av verne- og miljøutvalg. Følgende forskrifter og bestemmelser ble samtidig opphevet: forskrift 4. august 2000 nr. 808 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip, forskrift 11. januar 2001 nr. 20 om vern av arbeidstakere på skip mot eksponering for biologiske faktorer, forskrift 11. januar 2001 nr. 21 om vern av arbeidstakere på skip mot eksponering for kjemikalier, kapittel 6 Særskilte sikkerhets- og vernetiltak i forskrift 15. juni 1987 nr. 507 om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere og i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover. Side 18 av 110

19 Sjøfartsdirektoratet har også foretatt enkelte redaksjonelle endringer som alle har vært nødvendige for korrekt forståelse av forskrift. Forskrift 1.januar 2005 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip har følgende kapittelinndeling: Kapitel Beskrivelse - Innhold Kapittel 1. Generelle Dette kapitlet omhandler en del generelle punkter, slik som ansvaret for ASH om bestemmelser bord. Det klarlegger også hvem som er underlagt forskrift og formålet med den. Kapittel 2. Bestemmelser Dette kapitlet omhandler arbeidsmiljøet om bord. Det går på bevisstgjøring av om arbeidsmiljø, sikkerhet sikkerhetsforhold, slik som risikovurdering, tilrettelegging av arbeid med mer. I og helse tillegg tar kapittelet for seg nødvendigheten av at arbeidstakere trenger informasjon og opplæring, samt nødvendigvis skal kunne komme med forslag i ASH relaterte saker. Til slutt i kapitlet kommer ansvaret for varsling av personskader. Kapittel 3. Personlig Her belyses det personlige verneutstyret. Hva som kommer inn herunder, bruk verneutstyr av slikt utstyr, samt kravet til slikt utstyr. Kapittel 4. Arbeidsutstyr I kapitlet blir arbeidsutstyr definert. Samtidig blir det fastsatt at utstyret skal være underlagt kontroll og vedlikehold. Bruk av utstyr blir presisert, deriblant opplæring i bruken av utstyret og at riktig utstyr til rett oppgave blir valgt. Kapittel 5. Verneombud og Dette er klart det største kapitlet i forskrift. Det omhandler verneombud (VO) og verne- og miljøutvalg antall verneombud som skal være om bord. Det fastslår hvordan de skal velges og hvor lenge verneombud skal fungere. Verneombudets plikter og oppgaver fastslås, samt at verneombudets mulighet til å stanse arbeid blir stadfestet. Verne- og miljøutvalg (VMU) og plikten til å opprette slikt blir omhandlet. Herunder utvalgets sammensetning, plikter og oppgaver. Utvalget er et viktig fora. Dette gjør at skip og reder skal gi de utvalgte tid til å drive med slikt arbeid, og gi nødvendig opplæring for å gi medlemmene nødvendig kunnskap til å utføre ASH arbeid på en tilstrekkelig måte. Verneombud og verne- og miljøutvalg har taushetsplikt i saker som angår noens personlige forhold eller rederiets eller annen virksomhets drifts- eller forretningshemmeligheter. Det stilles også krav til et visst kontorarbeid i forbindelse med ASH arbeidet. Innen 31. januar, hvert år, skal verne- og miljøutvalget avgi en rapport om hvordan verne- og miljøarbeidet om bord har forløpt i det foregående kalenderåret. Kopi av rapporten sendes rederiet (kan bli krevd sendt til Sjøfartsdirektoratet) med kopi til rederiet. Årsrapporten sendes på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Kapittel 6. Arbeidstakers plikt til å medvirke Kapittel 7. Særregler for manuell håndtering av gjenstander Kapittel 8. Særregler for arbeidstaker som er gravid, nylig har født og ammer Kapitlet sier noe om plikten alle om bord har til å bidra i verne- og miljø arbeidet. Setter krav til arbeidstaker slik som, arbeidstakers plikt til å medvirke. Hver enkelt arbeidstaker plikter å følge påbud og instrukser, herunder motta verv, vise varsomhet, og ellers på enhver måte gjøre sitt for å trygge liv, helse og velferd i samsvar med denne forskrift. Dette kapitlet beskriver krav når det er behov for manuell behandling av gjenstander som flytting, løfting og annet. Kapitlet dekker tilrettelegging, arrangementer, opplæring opplysning med mer. Kapitlet omhandler vern for ansatte som er gravid. Side 19 av 110

20 Kapitel Kapittel 9. Særregler for sikkerhets- og vernetiltak Kapittel 10. Forbud mot bruk av asbest og visse giftige og helsefarlige stoffer Beskrivelse - Innhold Bruk av sikkerhets- og verneutstyr ved særskilte arbeidsoperasjoner. Dette berører også arbeid utenbords under fart (må bare utføres når det er tvingende nødvendig), der vakthavende offiser skal være informert om arbeidet, og påse at forsvarlige sikkerhetstiltak iverksettes. Andre arbeidsoperasjoner er under fortøyning, lasting/lossing, og ved arbeid i lasterom, maskinrom, tanker samt når det arbeides på steder hvor noe kan falle ned, skal det anvendes hjelm og vernefottøy. Ved bruk av verktøy, maskiner, sprøyter etc. som kan medføre øyeskader, skal det brukes beskyttende briller, hvis ikke andre vernetiltak er tilstrekkelige. Sjøfolk kan bli utsatt for skader med lang latenstid, dvs. tiden fra den skadelige påvirkningen skjer og frem til sykdomsutbrudd. Ved yrkessykdommer er det viktig å være klar over at selv om den skadelige påvirkningen skjedde hos en tidligere arbeidsgiver, kan arbeidstakeren ha krav på erstatning. Kapittel 11. Omfatter alle forhold hvor kjemikalier og biologiske faktorer skal brukes om bord Bestemmelser om vern av eller oppstår, medregnet produksjon, håndtering, oppbevaring, fjerning, arbeidstakere mot destruksjon og avfallsbehandling. Det gjelder også ved transport av kjemikalier eksponering for med mindre det fremgår av den enkelte bestemmelse at den kun omfatter kjemikalier og biologiske kjemikalier som skal brukes om bord, eller det er gitt strengere eller mer faktorer spesielle bestemmelser i annet regelverk. Kapittel 12. Særregler for vern av arbeidstakere mot eksponering for kjemikalier Kapittel 13. Særregler for vern av arbeidstakere mot eksponering for biologiske faktorer Kapittel 14. Bestemmelser om vern mot mekaniske vibrasjoner Kapittel 15. Bestemmelser om vern mot støy Kapittel 16. vern mot kunstig optisk stråling Kapittel 17. Avsluttende bestemmelser Vedlegg Vedlegg 1. Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden. Det kreves at det etableres ett stoffkartotek over kjemikalier som finnes om bord, som skal inneholde alle opplysninger om kjemikaliene og være lett tilgjengelig for arbeidstaker. Slike opplysninger kan bl.a. være helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad, øvrige opplysninger fra leverandør, informasjon fra fagmyndigheter og relevant litteratur. Hvordan biologiske faktorer klassifiseres i risikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer: Der det er risiko for biologisk betinget helsefare merkes med advarselsskilt. Tiltak for inneslutning av biologiske faktorer. Og hvordan man forholder seg til Sjøfartsdirektoratet (Biologiske faktorer Mikroorganismer er bakterier, virus, sopp og mikroskopiske parasitter (f.eks. malariaparasitter, amøber og trypanosomer)). Omfatter forhold hvor arbeidstaker eksponeres eller kan eksponeres for farer ved mekaniske vibrasjoner i forbindelse med arbeid og opphold om bord. (Se og Overgangsbestemmelser) Skal ivareta at arbeidstakernes helse og sikkerhet beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå når arbeidstakerne utsettes for støy, og at sjenerende støy motvirkes (Se og 15-13, krav til skilting samt 15-19, overgangsbestemmelser). Kapitelet erstatter forskrift 5. desember 1973 nr. 3 om vern mot støy om bord i skip. I tilfeller der arbeidstakere kan bli utsatt for kunstig optisk stråling i forbindelse med arbeid eller opphold om bord. Ellers er optisk stråling regulert i Statens stråleverns regelverk; lov om strålevern og bruk av stråling og forskrift om strålevern og bruk av stråling Straff for overtredelse av forskrift. Ikrafttredelse av forskrift. Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden (direktiv 89/391/EØF og artikkel 3 i direktiv 2001/45/EF2). Særlige bestemmelser om bruk av stiger. Særlige bestemmelser om bruk av stillaser og Særlige bestemmelser om bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger Side 20 av 110

21 2.3 Sikkerhetsstyringssystem ASH krav En kan beskrive et sikkerhetsstyringssystem som den organisasjonsmessige struktur, ansvar og myndighet, prosedyre, prosesser, resurser, osv. som kreves for å gjennomføre sikkerhetsledelse. ASH forskrift 1-6 om sikkerhetsstyringssystem sier at selskapet skal sikre at de krav som følger av denne forskrift (ASH) ivaretas gjennom sikkerhetsstyringssystemet (etter ISM koden krav).. SOLAS COLREG MARPOL STCW Relevant ILO Conventions (HSE forskrift) Figur 4: Paraplyfunksjon som skal sikre at krav ivaretas / lover, forskrifter og regler settes i system og etterleves Et funksjonelt sikkerhetsstyringssystem etter ISM-koden skal ivareta at: Relevante standarder blir ivaretatt, i overensstemmelse med regler og forordninger innen skipsdrift Det blir tatt hensyn til den anbefalte koden, retningslinjer og standarder Involvert personell forstår hva som er forventet av dem og hvorfor En oppfordrer til proaktiv tenking med fokus på sikkerhet i hele organisasjonen Side 21 av 110

22 Strukturen til et sikkerhetsstyringssystem: HOVEDRETNINGSLINJER Politikk, målsetting, visjon Strategi Organisasjonsstruktur Fellesrutiner Avviksbehandling Systemrevisjon FARTØY Organisasjon Drift Vedlikehold Opplæring REDERI Driftsplan legging Driftsoppfølging Personelladministrasjon BEREDSKAP Figur 5. Strukturen til et sikkerhetsstyringssystem Side 22 av 110

23 3 ULYKKER OG VERNEARBEID Om bord i ethvert fartøy foregår det opp til flere viktige og til dels farlige arbeidsoperasjoner. Disse operasjonene kan arte seg forskjellig fra fartøy til fartøy avhengig av elementer som type, størrelse, konstruksjon, alder, fartsområde osv. Menneskelig svikt kan forekomme innen design, drift, administrasjon eller vedlikehold av avansert teknologi som nyttes innenfor dagens maritime industri. Mennesker vil være involvert i prosessen fra «systemet» var på «tegnebrettet» til det er ferdig og blir tatt i bruk, og derved kilde for potensiell menneskelige svikt. I områder som forpleining/bysse, maskin og bro utvikles stadig nye og komplekse automatiserte overvåkning, kontroll- og styringssystemer. Godt utformet teknologi som blir driftet av trenet personell, kan gjøre de ulike operasjonene på skipet både mer effektive og trygge. Teknologien kan bedre sikkerheten, blant annet ved at den reduserer muligheten for, og konsekvensene av, menneskelige feil. Den kan imidlertid også medføre økt sårbarhet fordi mennesker nyttiggjør seg komplekse systemer med gjensidig «menneske maskin» avhengighet. En av utfordringene er at brukerne av teknologien kan få for stor tillit til de automatiserte kontrolleller styringssystemene, samt kunnskapen om systemenes egenskaper og hvilke begrensninger de har, ved flere tilfeller har vært for dårlig. Det er langt sikrere å reise med rutefly enn å kjøre med privatbil. Dette skyldes ikke at piloter er overmennesker som aldri gjør feil. Poenget er at piloter er lært opp til å sjekke hverandre og korrigere hverandre. Det er alltid to til stede når de utfører jobben, og den enes oppgave er å påse at den andre følger alle nødvendige prosedyrer. Dersom det skulle skje en glipp, skal vedkommende korrigere. Det bør være både tillatt og ønskelig å bry seg om andre sitt «ve og vel», samt «blande seg borti» medkollega sine arbeidsoppgaver for å få til en kultur som hindrer ulykker. Analyser har vist at over 80 % av alle ulykker til sjøs kan spores tilbake til menneskelig svikt. Å etablere en nøyaktig prosentandel av maritime ulykker som direkte eller indirekte er relatert til menneskelige feil kan være vanskelig. En " Human element in shipping casualties" rapport har antydet at 90 % av alle kollisjoner og grunnstøtinger var relatert til menneskelige feil, og over 75 % av alle branner og eksplosjoner om bord var kunne kobles til menneskelige feil. Sant eller ikke, det har blitt antydet at så mye som 80 % av ulykkene er forårsaket av faktorer som kun ledelsen har kontroll over. Ulykker er et resultat av en rekke faktorer, som igjen kan være tegn på at selskapets ledelse har for dårlig kontroll med virksomheten. Det finnes bl.a. eksempler på at selskapets ledelse har vært fullstendig ukjent med at det har utviklet seg forskjellige former for handlingsmønster og gruppekulturer som er direkte i motstrid med selskapets ønsker eller målsetting. Forhold selskapet kan påvirke for å forebygge og redusere sannsynlighet for at ulykker kan skje): Mangel på - eller for dårlige arbeidsprosedyrer For dårlige vedlikeholds prosedyrer for maskineri og utstyr For dårlig innkjøpspolitikk (verktøy, reservedeler, proviant) Mangel på kjennskap til lov, forskrifter og lignende Side 23 av 110

24 Mangelfull ansettelsesrutiner og krav For dårlig trening og opplæring av mannskap Ulykker er som regel sammensatte hendelser som innebærer at flere barrierer svikter (barrierer er planlagte tiltak for å hindre bestemte hendelsesforløp i å utvikle seg til ulykker). For hver alvorlig ulykke (dødsfall, brann, havari, etc.) vil det statistisk vært gitt gjentatte advarsler i form av nesten ulykker/farlige hendelser uten noen konsekvenser, som alle har blitt ignorert (ingen tiltak iverksatt for å hindre gjentagelse). I stedet for å vente på, eller håpe at den store ulykken ikke skal skje, må en heller systematisk samle informasjon om nesten ulykkene/uønskede hendelser. Deretter å finne årsaker for å innføre forbedringer som har til hensikt å redusere eller helst utelukke tilsvarende hendelser i fremtiden. Under: Forenklet triangel, som i dag er mest kjent som Heinrichs ulykkes-isberg": Alvorlig ulykke, personskade, fatale konsekvenser Mindre personskade / Enhver rapportert skade mindre enn alvorlig Farlige situasjoner Farlige handlinger/ Uønskede hendelser 1000 Figur 6: Ulykker Normal fordeling «Forvarsel»: Det er anslått å være ca. 30 mindre ulykker og 300 nestenulykker for hver alvorlig ulykke som oppstår, og der utløpet vil få fatale konsekvenser. Mennesker er ikke ufeilbare og feilvurderinger vil skje, selv i de beste organisasjonene., men god design, preventive prosedyrer, god personell utvelgelse og opplæring vil være med på å minske sannsynligheten for at ulykker skjer. I ASH forskrift 5-6 Verneombudets oppgaver (5) / I forbindelse med personulykker som dødsfall og yrkes- og helseskader, skal verne ombud snarest mulig avgi uttalelse om hvordan tilfellet vurderes og eventuelle vernetiltak som måtte være truffet, for å unngå slike skader. Uttalelsen skal undertegnes av verneombudet (hovedverneombudet). Sendes på eget skjema til myndighet (Ref.: Standard skjema). Side 24 av 110

25 3.1 Utløsende faktor og forebyggende tiltak Når en ulykke har funnet sted, er den som regel et resultat av en årsakskjede og har ikke en enkeltstående årsak. En systemtilnærming ved utredning av årsaksforhold tar utgangspunkt i at mennesker er feilende og at feil vil forekomme. Men svært ofte lar det seg gjøre å identifisere bakenforliggende systemårsaker (ledelse, organisasjon, opplæring, standarder, mangelfull tilgjengelighet av utstyr og prosedyrer) til hendelser, videre omstendigheter (indirekte - personfaktor, jobbfaktor) rundt de ansatte som har bidratt til å gjøre hendelsen mulig. Å avdekke de bakenforliggende årsakssammenhengene til en uønsket hendelse ved å se på menneskelig svikt, kombinert med teknisk og systemsvikt, kan hindre gjentagelse og redusere sannsynligheten for lignende uønskede hendelse vil gjenta seg. Den utløsende faktor til en uheldig hendelse er ofte lett synlig i umiddelbar nærhet, og beskrives som den aktive feilen. Dette er ofte utløsende handling begått av mennesker i direkte kontakt med arbeidsoperasjon eller system, hvor konsekvensene kommer til uttrykk nesten umiddelbart. Eksempler er mangelfull kommunikasjon, uoppmerksomhet og uforsiktighet. Latente feil beskrives som uheldige faktorer som kan ligge sovende i systemet i lang tid. Vilkårene som mennesker arbeid under kan forbedres. Dette gjøres ved å opprette sikkerhetsanordninger / «barrierer som skal hindre at en mindre alvorlig hendelse utvikler seg til en større ulykke. Dette kan være tekniske løsninger slik som alarmer, fysiske barrierer, automatisk nedstengning og lignende. Andre kan være godt forberedte og veltrenede mennesker, prosedyrer, rutiner og administrativ kontroll (Figur 7). Avanserte systemer har mange defensive forskjellige lag, noen er konstruert (alarmer, fysiske barrierer, automatisk driftsstans, etc.), andre er «menneske avhengig» (navigatører, kontrollrom operatører, etc.), og atter andre er avhengig av prosedyrer og administrative kontroller. Barrierene (system / utstyr, personell, prosedyrer) skal hindre at en mindre hendelse kan eskalere til en katastrofe/større ulykke. Men det må også være kontinuerlig fokus på forebygging for å hindre uønskede hendelser. Svikt og havari på mekanisk, elektrisk og annet utstyr er ofte i hovedsak en vedlikeholds problem. En reduksjon av antall uønskede hendelser og farlige situasjoner, vil redusere sannsynligheten for en ulykke skal skje (figur 6). Side 25 av 110

26 Barrierer som skal hindre utviklingen av en mindre alvorlig hendelse Figur 7: Modell basert på sikkerhetstriangel Barrierer er tiltak som er planlagt og iverksatt for å bryte et spesifisert uønsket hendelsesforløp Eksempel: Ved bruk av vifter blir fingrer amputert fordi de kommer imellom bladene på vifta eller roterende akslinger. Felles ved disse hendelser har vært at utstyret har manglet beskyttelsesgitter. ASH arbeidsutstyr skal være konstruert og innrettet på en slik måte at arbeidstakeren blir vernet mot skader. Forskrift 2-2 sier i tillegg at det skal foretas jevnlige risikovurderinger for å avdekke farer for arbeidstakeren. Dette skal alltid gjøres ved innkjøp av nytt arbeidsutstyr. Oppdages fare skal det iverksettes tiltak for å fjerne eller redusere risikoen. En bør overholde noen logiske regler, slik at de daglige arbeide om bord kan utføres på en trygg måte. Sørg for, at det er nok lys på alle de steder hvor du arbeider og ferdes Om du søler noe. På den måten fjerner du faren for fall - og skliskader Hold orden på din arbeidsplass. Rydd opp med det samme du er ferdig med et stykke å arbeide Forsikre deg om at du står stødig på dekket under arbeidet Påse at ferdsel på dekket til og fra fartøyet kan skje på en trygg måte Avskjerm alle åpninger som ikke er sikret Vær observant og beveg deg ikke baklengs der det er åpne luker og lignende Bruk kun verktøy til det, det er beregnet til Verktøy som brukes i høyden skal være surret fast slik at det ikke faller ned Side 26 av 110

27 Fjern aldri skjerming/beskyttelse som hører til på maskin / håndverktøy Slipeskiver, kutteskiver, rustpikker og lignende skal alltid passe til verktøyet og dets omdreiningshastighet Bruk alltid hørevern i støyutsatte områder Bruk alltid øyevern ved sliping, rustpikking, farlige kjemikalier og lignende Bruk hansker for at forhindre brannskader og for å nedsette faren for hvite fingre Ledninger til elektrisk verktøy skal være hele og i orden Trykkluft og vann under trykk kan trenge gjennom huden, så olje og smuss blir ført med inn under huden og kan forårsake betennelse og lignende Bruk aldri høytrykk eller trykkluft til at rense dit tøy, du har på. Blås aldri støv av huden med trykkluft Bruk godkjent sikring ved arbeid i høyden Kontroller og hold tauverk og wirer i orden Sikre alltid åpne dører og små luker Årsaksmodell for ulykker, som er vist i følgende tabell: MENNESKELIGE FEIL BEDRIFTSLEDELSENS KONTROLL AV innen KUNNSKAP - HOLDNING- FYSISK - EVNE ABILITY UANSVARLIG HANDLING (PERSON) Manglende kvalifikasjoner Manglende sikkerhet eller advarsel Opererer/kjører med for stor hastighet Sikkerhetsfunksjoner utkoblet Bruker utstyr som ikke er sikkert Uansvarlig stabling/stuing/plassering Uansvarlig klatring eller stilling Arbeider med farlig verktøy Arbeider uten verneutstyr UANSVARLIG ARBEIDSFORHOLD (JOBBFORHOLD) Arbeidsplass uten nødvendig sikring Utilstrekkelig sikring (høgdestyrke) Glatt eller sleip arbeidsplass Uansvarlig utførelse av maskin/verktøy For dårlig belysning For dårlig ventilasjon Dårlig arrangement/rotete arbeidsplass Arbeidsplass har farlig utstyr eller veske Verneutstyr ikke på plass eller tilgjengelig SOM KAN UTLØSE ULYKKE ULYKKE WHICH CAUSES ACCIDENTS Figur 8. Dr. W. Heinrich's Årsaksmodell for ulykker" Side 27 av 110

28 Noen eksempel: Passasjerfergen «Herald of Free Enterprise» grunnstøtte og kantret rett etter avgang Zeebrugge havn (1987). Interne misforståelser, pga. mannskapsreduksjon og at en matros ikke var på rett sted, var de på broen ikke klar over at baugport ikke var stengt da de kom ut av havnen og økte farten. Dette førte til at det rant vann inn i fartøyets bildekk og lastrom slik at fergen begynte å legge seg over til den ene siden. Skipet kantret og ble liggende med den ene siden synlig over vannivået. Over 193 av passasjene og mannskap omkom i ulykken. Undersøkelsen etter forliset avdekket svikt i intern kommunikasjon og rutiner mellom skipsfører, offiserer og assisterende båsen. Det hadde vært interne misforståelser som bl.a. skyldtes manglende klargjøring av ansvarsforhold for lukking og kontroll av baugport. De underliggende årsaker fantes høgere opp i rederiorganisasjonen, altså hos toppledelsen i (fraværende sikkerhetsledelse og ansvarsfraskrivelse). Selskapet satte ingen føringer relatert til sikkerhetsledelse og til hvordan dette skulle være organisert i rederiet En av de mest betydelige latente feilene var at det var ingen informasjon skjerm (selv ikke en eneste advarsel lys) på broen som kunne fortelle kapteinen om at baug dørene var åpen. Etter en lignende hendelse 2 år tidligere (på et tilsvarende fartøy eid av samme selskap) som hadde lagt fra kai med baug porten åpen på grunn av svikt i rutiner og feilaktig kommunikasjon, hadde kapteinen bedt om at varsellamper ble installert uten at dette ble tatt alvorlig av selskapet. I ettertid har det blitt krav om varselsignal og kameraovervåkning på RO-RO skip. En ser av beskrivelsen over at kombinasjonen av menneskelig svik (ledelse, design og individuelle feil) som sammen førte til ulykken. RO-RO passasjerskip av denne typen var i tillegg bygget på en slik måte at de fort forandrer stabilitet ved vanninntrenging. Pga. vannvekten og forskyvning av biler på dekket, fikk skipet slagside mot babord. Dette skjedde veldig fort, og i løpet av to minutter kantret «Herald of Free Enterprise». Det er fokus på de latente feil som er mest avgjørende med henblikk på å forebygge og hindre utviklingen som ender med en katastrofe. Ett annet eksempel (1993) / årsakskjede: Kystvakten på Lerwick mottok melding om at et tankskip, på vei fra Mongstad i Norge til Quebec i Canada, lastet med tonn råolje, hadde mistet motorkraften, men det var ingen umiddelbar fare. Siden vær - og vindforhold forverret seg varslet kystvakten redningshelikoptre, samt forespurte om tilgjengeligheten av lokale slepebåter. Etter hvert ble det etter forslag fra kystvakten enighet med kapteinen om å evakuere ikke-essensielt personell fra skipet. 20 av totalt 34 av mannskapet ble værende ombord. Lokale strømforhold og vind førte til at skipet hadde kurs mot land og ville grunnstøtte, resten av skipets besetning ble evakuert. Side 28 av 110

29 Et ankerhåndteringsfartøy var nå posisjonert nær havaristen. Kaptein og noen av mannskapet ble fløyet ut igjen til havaristen og satt om bord for å forsøke å få på plass en sleper, noe som mislyktes. Arbeidet med å feste en kaste line var mislykket, og skipet endte opp med å grunnstøte. Noe som igjen førte til oljelekkasje fra havaristen og skade på det marine miljø. Forvirring, mangel på ansvar, manglende forståelse og slurv av personell går gjennom "prosessen som en rød tråd" (se neste side figur 9). ULYKKE / KATASTROFE Hovedmotor stoppet. Mistet manøvreringsevne. Black out / generatorer stoppet, ingen strømforsyning. På grunn i høy sjø og slapp ut rundt tonn råolje Tungoljeseparator var ikke i drift grunnet vedlikehold. Rund separer forvarmet tungolje mellom settling og servicetank. Den ville ha gitt alarm og «oppdaget» sjøvannet i tankene. Tungolje settling - og service tank skal rutinemessig overvåkes og sjekkes for vann/kondens og evt. vann/kondens skal dreneres fra tank. Dette ble ikke gjort av vakthavende i maskin. Det foregikk vedlikehold - og reparasjonsarbeid på dekk. Bl.. ble ventilasjon / utluftning (flens, rør og svanehals) fra tungolje settling og service tank skiftet. Rørene fra de to tankene gikk sammen i et felles rør som avsluttes på båtdekket styrbord side. Røret fra flens og opp var ikke festet skikkelig (spot sveiset), da arbeiderne avsluttet dagen. Det ble senere slått løs av rørlengder på båtdekket som ikke var sikret og begynte å bevege i det begynnende dårlige været. Dette resulterte i at sjøvann lekker inn i settling - og service tank. Brudd på prosedyre og instruks Hendelse som utvikler seg mot å bli en farlig situasjon som kommer ut av kontroll figur 9: Grunnstøting - oljeutslipp ( årsaks forløp / svikt i barrierer ) En rekke «feilhandlinger» resulterte i en ulykke Side 29 av 110

30 De ulike lagene illustrerer barrierer som f.eks. redundans, ulykkes/ feilrapportering, fokus på menneskelige faktorer og ulike styringssystemer. Disse lagene må sees i sammenheng, hullene må ikke overlappe hverandre. Et hull i forsvaret vil ikke være noe problem før det overlapper et annet og vi får en «ulykkestrakt». I en ideell verden vil det enkelte defensive lag være intakt. I virkeligheten, er hvert lag som "skiver av sveitserost". Som i osten har de mange hull, men i motsetning til i osten vil disse hullene ha en skiftende plassering, og henholdsvis åpne eller lukke mellom lagene «sveitserost skivene» (hullene er i stadig bevegelse de åpnes, lukkes og bytter plass med hverandre). Et negativt utfall (resultat) kan bare skje når hullene (overlapper hverandre) i de mange lagene / skiver samtidig gir en åpen bane slik at barrierene gjennomtrenges. Figur 10 under: Aktiv og latent feil ( The Swiss cheese model of system accidents ) Fare Tap Når uønsket hendelsesforløp har fri passasje / bane gjennom forsvarsmekanismer, barrierer og sikringstiltak. Nesten enhver uønsket hendelse innebærer en kombinasjon av to sett mulige utløsende faktorer, aktive feil og latente forhold. Aktive feil er usikre handlinger begått av person(er) som er i direkte kontakt med situasjonen eller "system". De tar en rekke former som å skli/fall, forsømmelse, feilvurdering, misforståelse, uaktsomhet, eller brudd på prosedyre. Den aktive feilen kan være den siste brikken som fører til den uheldige hendelsen. Feil fremkallende forhold på det lokale arbeidssted (for eksempel tidspress, underbemanning, utilstrekkelig / mangelfullt utstyr, tretthet, eller uerfarenhet) og kan være forsterkende tilstander som medvirker til å skape «gjennomtrengning» eller svakheter i forsvarsmekanismer/barrierer (upålitelige alarmer og indikatorer, feilaktige prosedyrer, design og konstruksjon svakheter, etc.). Latente forhold kan «ligge sovende» i systemet i mange år før de kombineres med aktiv feil og lokale triggere som «åpner» muligheten for at en ulykke kan skje. I motsetning til aktive feil, som Side 30 av 110

31 ofte kan være vanskeligere å forutse, kan latente forhold identifiseres og utbedres før en negativ hendelse inntreffer (skifte til proaktiv risikostyring «føre var prinsipp»). Organisatoriske Prosesser Lokale arbeids - betingelser / forhold Forsvarsmekanismer, barrierer and sikkerhetsanordninger Aktive Feil Latente Feil Hendelse Lokal Trigger Lokal Trigger Figur 11: Aktive og latente feil Eksempel: Kort tid etter at forpleiningsassistent (FA) hadde plassert noen laken i tørketrommelen, gikk brannalarmen om bord. FA fant etter hvert ut at røyken kom fra området der tørketrommel var plassert. Hva skjedde Undersøkelsen i etterkant konkluderte med sterk temperaturøkningen i tørketrommelens varmeelement hadde ført til antennelse av omliggende kabling og pakningsmateriale. FA fikk tatt ut lakene fra tørketrommelen, men kunne ikke identifisere eksakt området hvor brannen pågikk. En matros og en offiser som hadde frivakt kom til stedet, informerte vakthavende offiser på bro om situasjonen. Det ble slått alarm og mannskapet ble mønstret og gjort klart. Kort tid etter ble også branndetektor i området og aktivert. Side 31 av 110

32 Hva gikk galt: Gransking av hendelsen avdekket en tidligere uoppdaget svikt mekanisk ventilasjon spjeld, som resulterte i dårlig luftgjennomstrømning, og gjorde at driftstemperaturen i elementet økte. FA evakuerte ikke vaskerommet og lukket heller ikke døren (klosse holdt/tvang branndøren åpen stilling brudd på sikkerhet), noe som gjorde at røyken fra brannen kom inn i korridoren. Produsentens instruksjoner om kontroll og vedlikehold av utstyret var ikke fulgt (rutine manglet i vedlikeholdsplanleggingen). Hendelsen kunne vært forhindret om periodisk kontroll og vedlikehold rutiner var blitt gjennomført i henhold til produsentens anbefalinger. Utløsende faktor («root cause») årsaksanalyse: Mangel på standarder: Mangelfulle beskrivelser i selskapets vedlikehold styringssystem for vaskemaskiner tørketromler, strykejern og små elektriske elementer, samt vifter og ventilasjon spjeld o.l. som skal være gjenstand for generell sjekk / inspeksjon hver tredje måned (se og regelkrav). Utstyr og system må periodisk måles og testes for å hindre at tilsvarende uønsket hendelse gjentar seg. Aldri å blokkere branndører / hindre at de lukkes. Eksempel: Det hadde vært mannskap skifte, for 4 av disse var det den første gangen de var om bord. Under den avholdte brannøvelsen ble det observert av de andre på brannlaget at 1 av de nyankomne, som var røykdykker hadde tatt på seg «brannmannsbekledningen/drakten» utenpå røykdykkerapparatet / luft flasker, slik at drakten revnet i armhulen, han fikk problemer med å bevege seg, samt at det ble vanskelig å få tilgang til luft flasker om det ble behov for skifte til nye. Feilen ble påpekt, drakt skiftet og utstyret ble korrekt tatt på. Det viste seg at personen tidligere hadde fått branntrening med drakter som var designet for å ha over friskluft flaskene, da disse draktene hadde spesialtilpassede «lommer» for åndedrettflaskene. Imidlertid var skipets brannmannsbekledningen ikke er av denne typen. Dette illustrerer behovet for at mannskapet får trening slik at de blir grundig og ordentlig kjent med sikkerhetsutstyr umiddelbart etter «ombordstigning». I fravær av slik type-spesifikk trening, er det en reell fare for at beredskapen kan bli svekket dersom en feilaktig tar for gitt at utstyret som finnes om bord er det samme eller tilsvarende det som var på forrige skip, eller andre selskaper, på andre skip eller i land-basert opplæring. Eksempel: En lekkasje ble observert fra ferskvann (FW) evaporator. Det viste seg at pakning på et tyngre deksel («vakuum drum») måtte skiftes. Pakningen fantes ikke om bord og måtte bestilles fra leverandør. I mellomtiden, gjorde mannskapet midlertidige reparasjoner for å stoppe lekkasjen ved å bruke silikon for å reparere den ødelagte pakningen. 1 måned senere, etter at reservedeler var mottatt, gikk 2ndre maskinisten med assistanse fra maskinsjef i gang med å montere den nye pakningen. 2ndre maskinisten måtte etter kort tid forlate arbeidsstedet for å ivareta en annen oppgave. Maskinsjefen fortsatte alene å skru av resterende av mutterne og begynte å fjerne dekselet. Deksel platen satt fast, men etter betydelig motstand løsnet den og sklei av boltene. Maskinsjefen fikk sin lillefinger mellom dekselet og fundamentet med det resultat and fingeren «knuste». Side 32 av 110

33 Maskinsjefen informerte straks skipsføreren og førstehjelp ble gitt. Etter samråd med selskapet, ble skipet sendt til nærmeste havn. På grunn av omfattende skade på fingerens bein og vev ble den skadde fingeren amputert. Årsaksanalyse / medvirkende faktorer Ingen risikovurdering foretatt før arbeidet startet Mangelfull støtte / hjelp: o mangel på hjelp under demontering og håndtering av tung stålplate (deksel) Uhensiktsmessig vedlikehold/»lapping»: o Skadede pakning repareres og forsegles med silikon. Hadde originalpakning vært på lager om bord og blitt skiftet ut ved 1ste demontering, ville dekselet ikke «hengt» fast Manglende vurdering av endringer i stålplate på grunn av varmepåkjenninger / termisk spenning: o På grunn av temperatur forandring etter stopp står dekselet i «spenn». Det løsnet fra sin «sikre posisjon» da maskinsjef begynte å bevege bruke «makt» før å løsne deksel Dårlig reservedels og lagerstyring Korrigerende / forebyggende tiltak manglet 4 FORANKRINGEN AV ASH - ARBEID Selv om det ved prosjektering og utforming av skip blir lagt vekt på at det skal være en sikker arbeidsplass, vil det alltid være nødvendig for besetningen å gjøre seg kjent med forhold som krever spesiell oppmerksomhet når det gjelder å unngå skader og ulykker. En slik bevisstgjøring kan enten være resultatet av diskusjoner i verne - og miljøutvalget, eller en mer systematisk studie av arbeidssteder og arbeidsforhold om bord. Ut fra dette kan en vurdere om det er mulig å gjøre forandringer, f.eks. sveise opp et nytt rekkverk, skjerme for støy, markere fareområder med skilt eller fargekode, osv. Samtidig er det nødvendig å gjennomgå forskjellige arbeidsoppgaver og rutiner. Dette vil gi et utgangspunkt for forbedring av arbeidsmetoder og rutiner, som kan innarbeides i den løpende planlegging, utførelse og kontroll av skipsarbeidet. Krav til besetningens kvalifikasjoner, kjennskap til utstyr og behov for opplæring kan variere fra skip til skip. Derfor vil diskusjoner vedrørende farlige forhold, og oppfølging av uønskede hendelser, ulykker og skader om bord, også innebære at en lettere kan oppdage hull i besetningens kvalifikasjoner. Spesielt må oppmerksomheten rettes mot de nye som kommer om bord, enten dette nå er førstereis eller erfarne. Involvering av ansatte ASH arbeidet resulterer i: «Sunnere» og tryggere arbeidsplass - fordi ansattes innspill er verdifulle for å identifisere farer, vurdere risiko og utvikle måter å kontrollere eller fjerne risiko Side 33 av 110

34 Bedre beslutninger - fordi de er basert på innspill og erfaring fra flere personer ombord, inkludert ansatte som har omfattende kunnskap om egen jobb og skipet (industri) Sterkere forpliktelse til å iverksette beslutninger eller handlinger - fordi ansatte har vært aktivt involvert i beslutningsprosessene Økt samarbeid og tillit - fordi arbeidsgiver og arbeidstakere kommuniserer og får en bedre forståelse for hverandres synspunkter Felles problemløsning Konsulter ansatte / deres representanter: Ved innføring av tiltak som påvirker helse og sikkerhet på arbeidsplassen, for eksempel innføring av nytt utstyr eller nye «arbeidssystemer» / prosedyrer For å etablere tiltak som ivaretar at tilstrekkelig opplæring og erfaring eller kunnskap er på plass, samt andre helse og trivsel fremmende tiltak For å ivareta at ansatte bli gitt nødvendig informasjonen om risikoer og farer som arbeidet utsetter de for, samt tiltak for å redusere eller fjerne disse risikoene og hva ansatte skal gjøre når arbeidsoperasjonen er risikoutsatt for å redusere risiko Ved planlegging og organisering av helse - og sikkerhetsopplæring Om helse og sikkerhetsmessige konsekvensene ved innføring ny teknologi Engasjement, involvering og bidrag ombord Eierskap til systemer og prosesser innflytelse / påvirke / blir hørt (tatt alvorlig) Informert og opplært - "verktøy / ferdigheter til å gjøre det rette / hva som forventes" Kunnskap - Forståelse - Deltakelse Bevissthet tilfredshet / jobb sikkerhet - trygghet Innflytelse på arbeidsplassen miljø - trivsel Motiverte, involverte og engasjerte Bedre og tryggere arbeidsforhold Felleskap - samhørighet Selskapet (Ledelsens involvering, forpliktelse & støtte) Organisere / tilrettelegge, motivere for å oppnå: Involvering av alle ombord Verne og miljøutvalg Pro aktiv Skip ASH Verneombud Figur 12: ASH-organisasjon - Samhandling, medvirkning og kontinuerlig utvikling Side 34 av 110

35 4.1 Helse-, miljø- og sikkerhetsutfordringer Bakgrunn for skader og sykefravær kan være sammensatte og komplekse, men en kartlegging (årsak og virkning analyse / kan inkludere en vernerunde - en fysisk inspeksjon/kontroll) av utfordringer, farer og problemer som har særlig betydning for arbeid, sikkerhet og helse kan gjøre det lettere å se sammenhenger og finne løsninger. Når kartleggingen er gjennomført, drøftes det i verne - og miljøutvalget. Undersøkelsen bør gi en oversikt over forhold som er helsefarlige, eller som kan føre til ulykker. Etter at kartleggingsfasen er gjennomført vil den generelle tilstanden ombord bli klarere, og områder som skal prioriteres sorteres ut. Tiltakene kan settes opp i prioritert rekkefølge, med eventuelle mål og tidsperspektiv for gjennomføringen. Konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom de berørte parter, hvor målgruppen selv foretar prioriteringer og medvirker i gjennomføringen av tiltakene. På lengre tidsperspektiv kan det utarbeides en skriftlig handlingsplan for gjennomføringen av tiltakene. Dette er først og fremst for å følge opp at målene blir nådd. En slik handlingsplan bør inneholde en beskrivelse av hva tiltakene går ut på, og gjerne beskrive hva som er målsettingen med tiltaket. Ansvarlig person for at tiltakene blir utført, og tidsfrister for utføring skal også være med. Verne - og miljøutvalgets (VMU) utkast til handlingsprogram diskuteres i allmannamøte hvor alle kan uttale seg. Utkastet til VMU bør kopieres opp (om mulig) og deles ut før allmannamøtet. Det endelige resultat blir da skipets retningslinjer og handlingsprogram som skal gjelde for en tidsperiode som er bestemt. Ofte er hovedfokus for slike planer relatert til fysiske og kjemiske arbeidsprosesser, men mangler svært få eller nesten ingen tiltak knyttet til psykiske, sosiale og organisatoriske forhold. Forhold som er enkle å beskrive og lett å kvantifisere, er mindre komplisert å administrere enn psykososiale og organisatoriske spørsmål. Mangler av riktig belysning eller dårlig luftkvalitet er problemer kan løses av tredjepart. Dette krever lite eller ingen innblanding av de ansatte selv. Løsningene er vanligvis kjent og standardisert. Psykososiale og organisatoriske faktorer kan være mer komplisert å håndtere. Hva en medarbeider oppfatter som truende og ubehagelig, kan en annen oppleve som en positiv og stimulerende utfordring. I tilfeller der det foreligger konflikter, er det ikke gitt at alle har samme forståelse av kjernen problemet. For å oppnå en felles forståelse av de involverte må være åpen og kunne kommunisere med hverandre. Kartlegging av arbeidsmiljøet omfatter bl.a. vurdering av: Bruk av personlig verneutstyr Tilgang og bruk av førstehjelpsutstyr Tilgang og bruk av brannslukningsutstyr Vurdering av brannfarlige forhold Merking av nødutganger Renhold, sanitæranlegg, oppholdsrom, messe Støy og vibrasjoner Belysning, varme og luftkvalitet Sykefraværet Ulykker og uønskede hendelser Utstyr og tekniske innretninger (arbeidsplassens utforming) Drift operasjonsfaktorer Side 35 av 110

36 Eksponering for helseskadelige belastninger og stoffer Tilrettelegging og organisering av arbeidet Arbeidets innhold, herunder krav til arbeidet og egen kontroll over arbeidssituasjonen Er det tilrettelagt for kontakt med kolleger, slik at en kan samarbeide og lære av andres erfaringer og kompetanse? Arbeides det aktivt for å motivere ansatte til videreutvikling og opplæring? De vanligste kartleggingsmetodene er bl.a.: Vernerunder Besøk på arbeidsstedet (evaluering / vurdering) Yrkeshygieniske målinger/vurderinger Ergonomiske undersøkelser Biologiske undersøkelser (som blodprøver og røntgenbilder) Sosiologiske/arbeidspsykologiske undersøkelser Kontroll av arbeidstakernes helse Er opplæringen tilfredsstillende ved ansettelse av nye? Er det muligheter for variasjon i arbeidsoppgavene? Risikofaktorer kan være: Tekniske/ergonomiske forhold (dårlig sikret utstyr, dårlig sikrede arbeidsplasser, uheldige arbeidsstillinger, tungt og/eller ensidig gjentakelsesarbeid osv.) Tilrettelegging av arbeidet (teknologi, organisering, monotont og tempostyrt arbeid) Psykososiale forhold (sosial kontakt/støtte, alenearbeid, psykisk trakassering, selvbestemmelse, kvalifikasjonskrav osv.) Fysiske forhold (støy, støv, gasser, vibrasjoner, klimaforhold, belysning, stråling, trykk osv.) Kjemiske forhold (omgang med helsefarlige stoffer/stoffblandinger, f.eks. giftige eller kreftfremkallende) Eventuelle biologiske forhold (virus, bakterier, sopp og gift- eller allergifremkallende stoffer) Handlingsprogrammet kan bl.a. gi svar på (Tidsperioden for handlingsprogrammet / for eksempel 1/2 1 år): Hvilke tiltak utvalget planlegger å gjennomføre, og i hvilken rekkefølge Hvordan dette tenkes gjennomført i praksis, og med hvilke hjelpemidler Hvem som skal gjennomføre de ulike tiltak Tidspunkt for når oppgavene tenkes gjennomført. Side 36 av 110

37 Eksempel på hvordan ett enkelt planleggingsskjema kan se ut: MÅLSETTING (Hva skal gjennomføres) Hva skal oppnås? Hva kreves? Ressurser? Ønsket resultat? Endelig resultat? MÅLBARHET Hvordan kan vi fastslå at vi har nådd målet? Hva er dagens situasjon (status)? Hva vil være den fremtidige situasjonen (når vi har oppnådd målsettingen)? Typer av målbarhet: Kvantitative Kvalitative Kostnader Andre TIDSPERIODE PLAN (Hva skal gjøres?) Hvor lang tid vil det ta? Milepæl / fremdrift / status? Hva må gjennomføres/ utføres for å oppnå resultatet? Metoder som skal benyttes? Handlingsplan? (Hvordan gjør vi det)? Involvert? Ansvarlig? Kartlegge forbedringer Identifisere problemet Sette mål Evaluere løsninger Utvikle løsninger Iverksette løsninger Figur 13: Kontinuerlige forbedringer En lærende organisasjon 4.2 Sikkerhetskultur Sikkerhetskultur er en felles, bevisst holdning fra alle i rederiet og om bord i skipet, om at arbeid, sikkerhet og helse er et felles ansvar som alle tar alvorlig, som er en naturlig del av rederiet og skipets daglige drift. I arbeidet med å utvikle en sikkerhetskultur, spiller holdnings skapende arbeid og motivasjon en vel så viktig rolle som krav og kontroll. Erfaring viser at de selskap som har satset bevisst på informasjon og opplæring av sine mannskaper oppnår bedre arbeidsmiljø, færre legebesøk og syke avmønstringer. Ledelsens engasjement og involvering er viktig, ved bl.a.: Utvikle et styringssystem og målsetting for ASH arbeidet Side 37 av 110

38 Evaluering av eksisterende prosedyrer, rutiner og retningslinjer, gi anbefalinger til å innføre endringer der det er nødvendig Gjøre anbefalinger til selskapet basert på deres funn / diskusjoner for forbedring av helse og sikkerhet Gjennomgå anbefalingene gjort av arbeidsgiver og gi tilbakemeldinger og / eller gjøre informasjon tilgjengelig for de ansatte basert på diskusjoner Sikkerhetskulturen er bestemmende for den ånd eller holdninger som selskapet representerer, som for eksempel "hvordan vi opererer hos oss", "hva vi tillater og ikke tillater", "hvordan vi behandler hverandre og behandles av andre", "hva vi legger vekt på" og "hvordan vi løser de problemer som dukker opp". En sikkerhetskultur er: Grunnleggende pro-aktiv i sitt vesen; dvs. at en identifiserer potensielle problemer eller farer og tar hånd om disse før de oppstår Løsnings orientert enn problemorientert En «kontinuerlig lærende organisasjon». De store ulykkene kan unngås ved å redusere eller eliminere småuhell og nestenulykker Den enkelte kan selv gå foran med ett godt eksempel, påpeke viktigheten av å tenke sikkerhet, bry seg om andre, dele erfaringer og kunnskap, rapportere uønskede hendelser og «nesten ulykker», engasjere seg og foreslå forbedringer etc. Man må ikke blande sammen begrepet sikkerhetskultur med selskapenes egne målsettinger i form av slagord som "Safety First" og andre erklæringer, da disse er konstruerte for å fremme selskapets markedsføring overfor næringen, og ikke nødvendigvis dekker dets holdninger. Det viser seg alltid i praksis at det er ledelsens egne holdninger overfor de ansatte som er bestemmende for hvordan de ansatte prioriterer. Det er ikke slagord og erklæringer fra oppslag og plakater. For skipsfarten er inspektørenes rolle ved besøk om bord i skipene av særlig avgjørende betydning i denne sammenheng, idet de for skipsbesetningene representerer ledelsens holdninger og dermed indikerer hvordan ledelsen ser på bl.a. deres prioritering av sikkerhet i forhold til andre operative oppgaver og aktiviteter om bord. Det viser seg at ledelsens handlinger er et langt sterkere virkemiddel enn de skrevne slagord og instrukser. Sikkerhetskultur kan defineres som en integrert del av selskapets kultur, ut fra følgende kriterier; Gjenspeiler hvordan selskapet drives Gjenspeiler hvordan ansatte handler og oppfører seg Gjenspeiler om arbeidet blir sikkert utført Demonstrerer den enkelte ansattes holdninger verdier til kvalitet, utførelse, sikkerhet og miljø Indikerer en generell forretningsfunksjon og image innenfor forretnings- og markedssektor. En sikkerhetskultur utvikles ved; Aktiv deltagelse av selskapets ledelse (Toppleder) Kontinuerlig å påpeke viktigheten av sikkerhet Motivere og skape holdninger Trening/opplæring Side 38 av 110

39 Utprøving av/kjennskap til systemene om bord Skape tilhørighet til fartøy Utvikle metoder for å måle sikkerheten SIKKERHETSKULTUR Verdier Holdninger Oppførsel Vaner The way we do things around here ORGANISASJON LEDELSE Ulykker vil skje Arbeiderens feil For lite ressurser Lovpålagt Hastverk, korte tidsfrister Er ikke så farlig ARBEIDSTAKER En del av jobben Har ikke hatt problemer tidligere Dette går for sakte Sjefen vil bli sint Det er ledelsens problem De ønsker ikke å vite Ikke min feil Ingen ting gikk galt DÅRLIG SIKKERHETS - KULTUR TUNG ORGANISASJON Mange forsvars - mekanismer Små synlige risikoer Ikke redd for å ta risikoer Figur 14: Feil fokus Sikkerhetskultur Side 39 av 110

40 Kjennetegn på en positiv sikkerhetskultur: Kommunikasjon grunnlagt på gjensidig tillit og åpenhet God informasjonsflyt og utveksling Felles forståelse fokus på sikkerhet (ASH) Anerkjennelse av at det er menneskelig å gjøre feil Tillit til effekten av forebyggende (sikkerhet - ASH) tiltak Proaktiv identifisering av latente trusler Organisatorisk læring Forpliktet lederskap og utøvende ansvar Fokus på prosess og ikke "å utpeke syndebukk", ikke-straffe tilnærming til rapportering og analyse av uønskede hendelser / farlige handlinger / «nesten ulykker LEDELSE Samle informasjon (undersøkelser/spørreskjema) Involver arbeidere Forberet kommunikasjon Ta initiativ til forandringer (opplæring/trening) Nye prosedyrer Forpliktelse Null ulykker Positiv tilnærming/holdning Kollektivt ansvar FORANDRE SIKKERHETSKULTUR GOD SIKKERHETSKULTUR NYE Verdier Holdninger Oppførsel Vaner Gjennomgå, Revurdere, Forbedre ARBEIDSTAKER Aksepterer ansvar Delaktivhet i avgjørelser / eierskap Respekt for farer og risikoer Implementer prosedyrer Rapporter farlige hendelser Lære, kommunisere og aktivt lytte The way we do things around here Figur 15: Korrekt fokus Sikkerhetskultur Side 40 av 110

41 En arbeider om bord i skip der en har en felles forståelse av sikkerhetskultur er en person som: Er «utdannet» (trenet til å forstå / kunnskap) om restrisiko (sikkerhet / ASH) Er årvåken - grunn av restrisiko Fungerer sikkert og effektivt for å holde den organisatoriske risikoen lav Er informert om organisatoriske endringer og restrisiko Har kunnskap og mulighet til å komme med forslag som bidrar til trivsel og helse, økt sikkerhet og trygg drift 4.3 Ledelse og sikkerhetskultur Ledelse kan defineres som en psyko - sosial påvirknings prosess, der en leder forsøker å få sine medarbeidere til frivillig bidra for å oppnå en organisasjons målsetting. Sjef - og ledelse evner overlapper hverandre. Begge deler er en kombinasjon unike sett av aktiviteter eller funksjoner som sammen utfyller hverandre. En sjef sine typiske hovedfunksjoner er bl.a. planlegging, undersøke, organisere og kontroll. Ledelse er mer relatert til det mellom menneskelige. Ledelse er mer enn å ha autoritet og utøve makt og det finner en på forskjellige nivå i organisasjonen. På individuelt nivå, for eksempel, vil ledelse innebære veiledning, gi råd, involvere, inspirere, og motivere. Ledere bidrar til fellesskapsfølelse, danne samhold og bidrar til konfliktløsning. Forskjellen mellom å være leder og sjef er at ledelse ikke er begrenset til personer eller roller i selskapet, men kan finnes blant involverte fra bunn til topp i organisasjonen (Se og påvirkning av individet s. 44). Risiko alene ikke er nok til å hindre at de ansatte opptrer uansvarlig og tar sjanser utover det som kreves eller tillates. Det er derimot noe som overføres mellom mennesker og gjerne fra topp sjef og nedover. Når det gjelder mannskap og personell om bord, er resultatet imidlertid også avhengig av deres verdier og holdninger, basert på deres kompetanse, erfaringer og personlighet. Eksempel om bord hvor en av besetningene skal utføre en jobb i et lukket rom, men der det unnlates å følge den pålagte prosedyren for målinger av gass og surstoff. Det kan være forskjellige årsaker til dette, som for eksempel: Han er ikke kvalifisert, og skjønner ikke faren Han mener at det er overflødig å måle Han vet det, men regner ikke med å bli oppdaget Han glemmer på grunn av stress eller tretthet Han tar en kalkulert sjanse for å bli fort ferdig (mangler kunnskap) (holdningsrelatert) (verdirelatert) (sliten, stresset) (personorientert) Vi ser av dette eksemplet at hver enkelt av disse årsakene krever korreksjon og/eller trening, for å unngå tilsvarende forsømmelse i fremtiden, som under litt andre omstendigheter kan få alvorlige konsekvenser både for den ansatte selv og kolleger. Side 41 av 110

42 Mens forskjellige faktorer under forskjellige omstendigheter kan brukes til at få arbeidet gjort er det erfaringsmessig faktorer relatert til jobbinnhold som sterkest påvirker motivasjon. En motivert arbeider er mottagelig for en indre stimulans som går på et ønske om å få arbeidet uført på en sikker og tilfredsstillende måte. Muligheter for menneskelig utvikling og personlig vekst gjennom involvering, ansvarliggjøring og myndiggjøring. Mennesker er hele tiden i utvikling ved at en lærer og gjør nye erfaringer. Verdighet, stolthet og verdier er iboende i den enkelte medarbeider Hver ansatt har potensiale for vekst/utvikling i organisasjonen EFFEKTIV ORGANISASJONS- UTVIKLING Hver ansatt bør involveres og medvirke i planlegging av, og gis styring (så mye som praktisk mulig) over gjennomføringen av arbeidet ut i fra personens kunnskapsnivå/kvalifikasjoner, erfaring og personlige egenskaper Figur 16: Mennesker innflytelse på en effektiv organisasjonsutvikling Figuren nedenfor viser de viktigste elementene eller søyler som danner en virksomhets sikkerhetskultur. Disse fire søylene er: VERDIER HOLDNINGER OPPFØRSEL VANER Side 42 av 110

43 Selve fundamentet består imidlertid av ledelsens engasjement for de grunnleggende verdier som omsorg for de ansatte, ansvar for miljø, sosiale verdier osv. SIKKERHETSKULTUR VERDIER HOLDNINGER OPPFØRSEL VANER LEDELSENS ENGASJEMENT Figur 17. Sikkerhetskulturens fire søyler (Arne Sagen) 4.4 Påvirkning av individet Motivasjon defineres innen psykologien som drivkreftene bak atferd, hvilke behov en gitt atferd tilfredsstiller, eller hvilke mål den er rettet mot. Et moderne syn anerkjenner at; både biologisk betingede behov (fysiologiske behov), kognitive (det som har med fornuft, oppfatning (sansning) og tenkning å gjøre) og emosjonelle (omhandler følelser (emosjoner, affekter) og viljesliv (behov, motivering)) faktorer (både bevisste og ubevisste) og forhold i omgivelsene (sosial læringsteori) påvirker menneskelige motivasjonsprosesser. Abraham Harold Maslow (født 1. april 1908 i New York, død 8. juni 1970) var en amerikansk psykolog som er mest kjent for Maslows behovspyramide, en teori om motivasjon hos mennesker. Maslow identifiserte og prioriterer de behov, som han mener de enkelte har. Han hevdet at når det første behov, sikkerhet i ansettelse og tilstrekkelig innkomst er tilfredsstilt, vender de enkelte oppmerksomheten mot sosiale behov, dvs. gruppesamhørighet og det å bli akseptert. Når dette også er blitt oppfylt, vender oppmerksomheten seg mot de egenskaper, ferdigheter osv. Deretter kommer ønsket om selvstyre. Til sist kommer selvutfoldelse som for det fleste kan være vanskelig å realisere helt ut. Selv om Maslows oppdeling er forenklet, gir det et nyttig verktøy for fastleggelse av en individuell situasjon og påvirkning av individet. Side 43 av 110

44 Figur18: Maslows behovspyramide Mennesket har en rekke ulike behov som oppstår i en bestemt rekkefølge, der de laveste eller mest grunnleggende behovene må dekkes helt eller delvis for at de høyere behovene melder seg. Nivå 1, 2 og 3 nedenifra regnes ofte til kategorien primærbehov, mens 4 og 5 kalles ofte sekundærbehov. 1. Fysiologiske behov (Kroppslige behov): Mat, klær, søvn, riktig temperatur. 2. Trygghet: Behovet for å føle indre og ytre trygghet, stabilitet og slippe å føle frykt og bekymring. 3. Sosiale behov: Behovet for å ha kontakt med andre, for kommunikasjon, sosiale bånd og tillitsforhold. 4. Egoistiske behov: Behovet for å føle egenverdi, selvrespekt og respekt fra andre. 5. Selvrealisering: Behovet for å utnytte sine evner og anlegg, sitt menneskelige potensial En ser at sikkerhet og trygghet kommer som nummer 2 i hierarkiet. Dette vil også gjelde arbeidsplassen. Side 44 av 110

45 RISIKOEVALUERING RISIKOVURDEING RISIKOANALYSE Vernearbeid på Norske Skip 5 RISIKOVURDERING Risiko er en faktor involverte i maritime operasjoner må forholde seg til daglig, og avgjørelser blir tatt med utgangspunkt i hvordan risikoen blir vurdert. BEGREPSFORKLARING: Risikovurdering = Risikoanalyse + Risikoevaluering Dette kan illustreres i flytdiagram: DEFINER OMRÅDE IDENTIFISER FARER BESTEMME FREKVENS BESTEMME KONSEKVENS DEFINERE RISIKO(ER) ETABLERE AKSEPTABLE RISIKONIVÅ ETABLERE TILTAK DER DET ER NØDVENDIG SAMMENLIGNING AV RISIKO MED AKSEPTKRIETERIER Nei RISIKOREDUSERENDE TILTAK OK? RAPPORTERING Ja OPPFØLGING / IVERKSETTING Figur 19: Risikovurdering (Forløp) Side 45 av 110

46 Risikovurdering er en detaljert og systematisk evaluering (i en «større skala» / eks. del av sikkerhetsstyringssystem / eks. akseptkriterier) av allerede avdekkede farer og potensielle farer, og skal foretas jevnlig. Hensikten er å avdekke om risikoen er akseptabel, eller om forebyggende eller korrigerende tiltak må settes inn. Risikovurderinger skal finne frem til hensiktsmessige prosedyrer, verneutstyr og sikringstiltak for å redusere risiko for personskade, og krever forarbeid og etterarbeid. Risikovurderinger er et sentralt virkemiddel for å oppnå bedre rutiner og struktur på det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Noen punkter som kan legges til grunn: Risikovurderingen skal være til hjelp når man gjennomgår og diskuterer risikofaktorer ombord i fartøyet Risiko skal ses på som akutte hendelser som innebærer skade, men også de faktorer som kan forringe helse over tid Risikovurderingen kan brukes som grunnlag for å instruere/lære opp nytt mannskap før de setter i gang arbeidet ombord. Mange ulykker rammer nytt mannskap og det er viktig med grundig opplæring i arbeidsoppgaver og at man kjenner til de risikofaktorer som arbeidet ombord utsetter mannskapet for (eks. prosedyre for «familisering» utarbeidet med utgangspunkt i risikovurdering) Risikovurderingen skal hjelpe til med å skaffe oversikt over hvilke forhold som kan medføre akutte eller langsiktige skadevirkninger En risikoanalyse er en undersøkelse og vurdering av faktorer (identifiserte farer / farlige arbeidsoperasjoner) som kan forårsake ulykke og skade, for å forebygge og ta forholdsregler for å forhindre skade (ulykker). Målsettingen er å forhindre at ingen blir skadet eller syk. Målet er å identifisere, vurdere og gradere den potensielle faren/risiko og finne risikoreduserende tiltak (er eksiterende tiltak tilfredsstillende?). Risikoanalyse: 1) Problemstilling 2) Erfaringsgrunnlag (kunnskap) 3) Dataunderlag fareidentifikasjon 4) Angi sannsynlighet 5) Angi konsekvens 6) Kalkuler relativ risiko (sannsynlighet x konsekvens) Side 46 av 110

47 Dette kan illustreres i flytdiagram: DEFINER OMRÅDE IDENTIFISER FARER BESTEMME FREKVENS BESTEMME KONSEKVENS DEFINERE RISIKO(ER) ETABLERE AKSEPTABLE RISIKONIVÅ ETABLERE TILTAK DER DET ER NØDVENDIG Figur 20: Risikoanalyse (Forløp) Frekvens er en faktisk eller anslått antall potensielle forekomster (per tidsenhet) Konsekvens er et resultat av en ulykke Risiko er en kombinasjon av frekvens og alvorlighetsgrad av konsekvensen av en spesifikk fare, hendelse eller ulykke Risiko to komponenter: Sannsynligheten for at noe vil skje (frekvens) og alvorlighetsgrad av konsekvensene Eksempel: Hvor stor er muligheten (sannsynlig) for at dette kan skje x i hvor stor grad (konsekvens) kan "skadeomfanget" bli (død, brukket arm, hodeskader, brann og lignende) EN MÅ SKILLE MELLOM BEGREPET FARE OG RISIKO: FARE er noe som kan forårsake skade (for eks. kjemikalier, elektrisitet, arbeide i høyden, etc.). RISIKO er muligheten, høg eller lav, for at noen blir skadet av den potensielle faren. Side 47 av 110

48 Risiko er ikke: Noe som kan forårsake skade, slik som for eksempel arbeid i høgden. Farer i sammenheng med arbeid i høgden: Fall, miste en gjenstand i hodet på noen under, osv. (Det er og farer i sammenheng med bruk av helseskadelige stoffer/kjemikalier for eksempel) Fare: Når arbeidsoperasjonen eller omstendighetene er kjent og ansett som farlig å håndtere, (En fare er både en fare for en ulykke her og nå, men og farer for slitasje som kan oppstå på lang sikt for besetningsmedlemmene) Fareidentifikasjon er den første og mest kritiske delen av en risikoanalyse Fare (farekilder) ==> sannsynlighet(frekvens) x konsekvens = risiko ==> Risikoreduserende tiltak (forebygging) Risiko = sannsynligheten for at hendelsen skjer og konsekvensen av hendelsen: Dette innebærer at en risiko kan være stor av to ulike grunner. Selv om hendelsen ikke er spesielt farlig, kan den ha en stor risiko hvis det er veldig sannsynlig at den inntreffer. På den andre siden kan også en hendelse som er veldig usannsynlig, utgjøre en stor risiko. Dette er tilfellet når konsekvensene av hendelsen hvis den først inntreffer, er katastrofale. Krav til risikovurdering finner en i ISM kodens (Del ). ASH forskrift 1-6 som omhandler etablering av sikkerhetsstyringssystem, pålegger selskapet å sikre at de krav som følger av denne forskrift (ASH) ivaretas gjennom sikkerhetsstyringssystemet. Prosederer og rutiner relatert til farlig arbeid om bord kan sees i sammenheng med ISM kodens del 7 (kapitelet om daglig drift/operasjon) som krever at selskapet må identifisere viktige/kritiske arbeidsoperasjoner om bord, og videre å utarbeide planer og instrukser for hvordan disse skal utføres. I AHS forskrift 2-1 heter det bl.a.: a) risikomomenter skal unngås, at b) enhver risiko som ikke kan unngås, skal vurderes særskilt c) enhver risiko skal motvirkes ved kilden AHS forskrift 2-2 tar for seg risikovurdering spesielt. Risikovurdering skal avdekke farer arbeidstakere kan utsettes for ombord. Risikovurdering skal som et ledd i det ulykkesforebyggende arbeidet utføres regelmessig. I tillegg skal man utføre risikovurdering hver gang det innføres nytt arbeidsutstyr eller ny teknologi, og ved enhver endring i organisering eller planlegging av arbeid som kan ha betydning for arbeidstakernes sikkerhet og helse. Resultatene av risikoanalyser (evt. vurderingen) skal dokumenteres. Dokumentasjon for utførte risikoanalyser (vurderinger) skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne eller deres verneombud ( 2-5 (2)). Dokumentasjon er også viktig fordi det er den sikreste måten å overføre erfaringer og forbedringer over tid på. Dokumentasjonen skal: Vise farer forbundet med arbeidsoperasjoner. Være skriftlig og oppdateres Være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere om bord Side 48 av 110

49 Risikovurdering kreves og når en medarbeider om bord er gravid (AHS 2-2 (5) / 8-3 & 8-4). Arbeidstaker kan, om arbeidstaker selv ønsker det overføres til annen tjeneste i rederiet. De første tiltak for å hindre risiko på en arbeidsplass (om bord) er å lete etter alle forhold som kan skape eller lede til ulykker. Når vi har funnet og listet opp de forskjellige faremomenter foretas en nærmere analyse av de enkelte momenter. Videre må det være fastslått hva som kan tillates og hva som ikke kan aksepteres, eventuelt hva vi kan gjøre for å redusere eller helst fjerne hvert enkelt faremoment. Risikovurdering bør gi et mest mulig reelt bilde av virkeligheten. Arbeidstakerne kan ha nyttige og viktige erfaringer å bidra med. Det kan være erfaringer og skademeldinger på eget eller annet (tidligere) skip, kjennskap til forhold det burde vært gjort noe med, eller generell kunnskap om forhold på skip. Fareidentifikasjon er den første og mest kritiske delen av en risikoanalyse. For å kunne identifisere potensiell farer kreves: Kunnskap om systemer og komponenter Kunnskap om aktiviteter og operasjon Kunnskap om ulykker Kunnskap om uønskede hendelser/nestenulykker Systematikk og analyseteknikker Statistikk og «erfaringsdatabaser» av tidligere ulykker kan være nyttige hjelpemidler for å avdekke uønskede hendelser. For eksempel, Sjøfartsdirektoratets personulykkesstatistikk kan være til hjelp for å vurdere tiltak. INN PROSESS UT DATABASER TIDLIGERE ANALYSER FARE- IDENTIFIKASJON ERFARINGER BEFARINGER TEKNISKE SYSTEMER TEKNIKKER: HAZOP FMEA Sjekkliste Etc. ULYKKER FOR MODELLERING SIKKERHETSSYSTEMER ANTAGELSER Figur 21: (Fareidentifikasjon Kilder/Underlag for) Side 49 av 110

50 Vurdering / Lokalisering: Dekk Aktivitet: Tankrengjøring Fare(r): Giftig atmosfære eller mangel på oksygen Risiko (før kontroller): Uakseptabel (sannsynlig og ekstremt skadelig) Anbefalt kontrolltiltak: Teste atmosfære, ventilasjon, bruk eller tilgjengelighet av luft - pusteapparater Når det gjelder risikovurdering relatert til bruk av og eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer som innebærer en helsefare er krav beskrevet i ASH forskrift 11-4 i AHS. Risikovurdering ved bruk av kjemikalier skal i utgangspunktet ta for seg kjemikalienes farlige/skadelige egenskaper, leverandørens informasjon om risiko for sikkerhet og helse, og eventuelt informasjon fra myndigheter, samt anbefalte vernetiltak og effekten av iverksatte tiltak. Videre må det tas hensyn til kunnskap om at sykdom som er påvist ved særlig helseundersøkelse eller på annen måte hos arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommende sitt arbeid. Ved aktiviteter som medfører eksponering for flere ulike kjemikalier skal faren vurderes ut fra den risiko kjemikaliene samlet representerer. Dette gjennomføres regelmessig og ved alle endringer i forholdene som kan ha innvirkning på arbeidstakernes eksponering for kjemikalier. Risikovurderingen og resultatet av denne skal dokumenteres skriftlig, være tilgjengelig for arbeidstakerne og fremlegges for Sjøfartsdirektoratet på forespørsel. Før arbeidet med kjemikalier tar til gjennomgås følgende punkter: Hva innebærer arbeidet? Hvilke kjemikalier skal brukes? o Hvordan skal de håndteres? Hvilke farlige egenskaper innehar produktet? o Ved innånding? o Ved hudkontakt? o Brann/eksplosjonsfarlig? Hvor og når i arbeidet kan fare oppstå? o Gassdannelse? o Finnes det tenn kilder i nærheten slik at det kan oppstå gnist eller flammer? o Hva kan skje hvis noe går galt, for eksempel strømbrudd eller lekkasje? o Behøves vernetiltak? o Er eksponeringen så lav som mulig? Er det tatt skritt for å unngå brann/eksplosjon? Hvilke tiltak skal iverksettes ved eventuelle uhell? o Er personlig verneutstyr tilgjengelig? Hvordan skal arbeidet utføres? o Velg arbeidsmetode, utstyr, sted og vernetiltak. Er det utarbeidet nødvendig instrukser for beredskap og informasjon? Det skal sørges for bl.a.: Skriftlige instrukser (Instruks skal alltid gjennomgås før arbeidet starter). Nødvendige verneinnretninger og personlig verneutstyr. Nødvendig førstehjelpsutstyr og annet utstyr. Ventilasjon / nødvendige tiltak for trange, innesluttede rom, tanker og lignende. Side 50 av 110

51 (Se og krav til risikovurderinger ved vibrasjon - og støy belastninger om bord, ASH forskrift 14-6 og Samt krav til risiko vurdering ved kunstig optisk stråling ASH 16-4 Verneombud bør delta i risikovurderinger som nevnt i ASH forskrift 5-6 (2) og føre tilsyn med at nødvendige tiltak iverksettes Verne og miljø utvalget (VMU) gjennomgår risikovurderinger og vurdere om disse er tilstrekkelige for å avdekke farer som arbeidstakerne utsettes for 5-11 (c). Det som omfattes av verne- og miljøutvalget om bord er begrenset til de daglige arbeidsoperasjoner som berører helse og personlig sikkerhet for skipsbesetningen (Må ikke forveksles med de løpende risikovurderinger av skip, navigasjon last, etc.). Et bilde av hvordan en arbeidsoppgave ikke skal gjøres. Bildet kan tekstes "Husk sikkerhetssele " / fallsikringsline Risikobasert ASH styring handler om å være i forkant av en ulykke. En har fokus på og arbeider målbevisst med ASH, samt motiverer for å påvirke at sikkerhetskulturen er gjennomført. Det er skipsførers ansvar at risikoanalyser blir gjennomført i samarbeid med besetningen. Side 51 av 110

52 Usikkert nivå Katastrofe Org. AHS - engasjement Høgt aktivitetsnivå, kontinuerlig trykk (fokus) Ingen ulykker, tap eller tilløp Alvorlige ulykker Alvorlig personskade Tilløp ULYKKES POTENSIALET Figur 22: Omfang på AHS engasjement: Høgt aktivitetsnivå, kontinuerlig trykk (fokus) og varierte virkemidler. Det forebyggende arbeidet må hele tiden evalueres. Det handler om å være etterpåklok på forhånd (ikke hendels basert - men risikobasert sikkerhetsstyring). Dette kan enten skje ut fra erfaringer, for eksempel ved bruk av ulykkes rapporter, eller forebyggende, ved tilbakemelding fra tilsyn og kontroll samt undersøkelser av arbeidstakerne. Undersøkelser av ulykker bør klarlegge de direkte og indirekte årsaker, herunder mangler ved styringen. Målet er å sikre at systemer og prosedyrer fungerer og at eventuelle mangler omgående rettes opp. Side 52 av 110

53 5.1 Aksept kriterier ulike nivåer. ALARP Område med uakseptabel risiko Risiko tolereres ikke Område som kan tolereres dersom alle rimelige tiltak er gjennomført (ALARP) Risiko tolereres dersom kostnadene for risikoreduksjonen overstiger nytten Risiko tolereres dersom ytterligere risikoreduksjon ikke er praktisk gjennomførbart eller om kostnadene ikke på noen måte står i forhold til gevinsten Område hvor risiko i allmennhet anses som akseptable Område med akseptabel risiko Figur 23: Aksept kriterier ulike nivåer. ALARP: As Low As Reasonable Practicable Følgende spørsmål kan for eksempel stilles og vurderes for en arbeidsoperasjon: Kan risikoen fjernes ved bruk av ufarlige materialer (ikke brannfarlig/ikke giftig) Kan risikoen reduseres ved bruk av mindre farlige materialer, skjerming eller flytting? Kan risikoen reduseres ved at arbeidsoperasjonen gjøres alminnelig akseptabel? Kan risikoen reduseres ved at operatør eller personale får spesialtrening/kvalifiseres? Kan risikoen reduseres ved bruk av personlig eller kollektiv beskyttelse? Er risikoen for stor til at den kan aksepteres, bør leie av spesialister eventuelt vurderes. For å kartlegge ulykkeshendelser har vi risiko analytiske metoder som hjelper oss til: Etablere kriterier Identifisere hendelser Vurdere konsekvens og hyppighet Identifisere tiltak for videre å: o Redusere mulighet for ulykke o Begrense omfang Side 53 av 110

54 Rengjøring regnes ikke som de mest risikable arbeidsoperasjonene om bord på et skip. En relativt stor andel av personskadene Sjøfartsdirektoratet får melding om skjer imidlertid når man feier, spyler eller vasker. Årsakene til mange av disse skadene er kontakt med farlig stoff. I mange tilfeller burde verneutstyr eller sikringstiltak vært brukt. Skader i forbindelse med vedlikehold i maskinrommet og annet vedlikehold utgjør 26 % av alle skader i kategorien sjøtransport. I nesten hvert fjerde tilfelle oppgir man at det ikke fantes relevante sikringstiltak, som kunne vært benyttet. Spesielt med tanke på de potensielle risikoelementene som er knyttet til arbeid i maskinrom, er vedlikehold av maskiner et arbeidsområde som i større grad krever sikringstiltak på alle nivåer. Side 54 av 110

55 5.2 Eksempel på risikovurdering Skjemaet er et eksempel og ikke utfyllende, men kan brukes som et utgangspunkt for egen risikovurdering. Dette fordi drift, type skip, arbeidets art, skipets størrelse, tekniske hjelpemidler og utstyr, arbeidsmetoder osv. vil være forskjellig fra skip til skip. RISIKOANALYSE Risikovurderinger skal gjennomføres fordi Arbeidet ombord skal planlegges og tilrettelegges, slik at det kan uføres sikkert - og helsemessig forsvarlig Det er skipsførers ansvar å påse at risikovurderingen blir gjennomført i samarbeid med besetningen Risikovurderingen vil være et nyttig hjelpemiddel når sikkerhet og helserisiko diskuteres og gjennomgås. Risiko er både en risiko for en ulykke her og nå, men og en risiko for at noen om bord får slitasjeskader og lignende på lengre sikt Risikovurderingen brukes til å instruere nye besetningsmedlemmer før de starter sitt arbeid. Mange ulykker rammer nye folk. Derfor er det viktig, at de blir grundig instruert i de arbeidsoppgaver de skal i gang med og at de kjenner de risikoer som finnes ombord Risikovurderingen gir Overblikk når arbeidsoppgaver, som kan påvirke sikkerhet og helse, diskuteres og gjennomgås. Dette gjelder ulykker som kan oppstå om bord, samt langtidsskader. Som for eksempel slitasje Muligheter til å løse avdekkede problemer som oppstår om bord kanskje kan arbeidsoppgaven løses og gjennomføres på en bedre måte kanskje må en lage tekniske løsninger Still følgende spørsmål Hva er risikoen når vi..? Hva gjør vi nå..? Kan det gjøres på en bedre måte? Kan vi lage noen tekniske barrierer..? Er den store eller små ting vi har tenkt på som kan bidra til å bedre vår sikkerhet og helse Side 55 av 110

56 Slik vurderes risikoen Minimal Risiko Kryss av i rubrikken Minimal risiko for de arbeidsoppgaver uten særlig risiko for sikkerhet og helse. Krever ingen videre tiltak. Middels Risiko Kryss av i rubrikken Middels risiko for de arbeidsoppgaver, der til tider for eksempel dårlig vær vil utgjøre en risiko for sikkerhet og helse.. I etterkant av risikovurderingen diskuter om muligheten er der for å gjøre arbeidet på en annen måte og/eller lage tekniske barrierer. Stor Risiko Kryss av i rubrikken Stor risiko for de arbeidsoppgaver, som utgjør en vesentlig risiko for sikkerhet og helse. I etterkant av risikovurderingen diskuter arbeidsoppgaven grundig og gjennomfør en skriftlig risikovurdering (ref.: side for skriftlig risikovurdering ). Hvis det er mulig, skal arbeidet gjøres på en annen måte og/eller lage tekniske barrierer. Er det flere arbeidsoppgaver i gruppen Stor risiko, lages en skriftlig risikovurdering for hver enkelt av dem. Minimal Risiko Middels Risiko Stor Risiko Side 56 av 110

57 Eksempel på akseptkriterier risikomatrise Konsekvenskategorier for ulykkeshendelser Betegnelse Ufarlig Farlig Kritisk Meget Kritisk Katastrofal Personell risiko < 1 uke fravær 1 uke 1 mnd. fravær Mer enn 1 mnd. fravær Fare for dødsfall Fare for flere dødsfall 3dje parts risiko Ingen skade Ubehag Mindre skader Alvorlige skader Fare for dødsfall Miljø risiko Ingen miljøvern -skade Små miljøskader Betydelige miljøskader Alvorlige og varige miljøskader Svært alvorlige og varige miljøskader Materielle verdier Ingen skade på utstyr Små skader på utstyr Betydelig skade på utstyr Stor skade på utstyr Store deler av virksomheten ødelagt Frekvensklasser for ulykkeshendelser Betegnelse Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Hyppighet Oftere enn 1 gang pr. år 1 10 års mellomrom års mellomrom års mellomrom Mer enn 1000 års mellomrom Side 57 av 110

58 Risikomatrise med indikering av områder der risikoen er vurdert å være akseptabel / ikke akseptabel Klassifisering av risiko Ufarlig Farlig Kritisk Meget Kritisk Katastrofal Svært sannsynlig GUL RØD RØD RØD RØD Meget sannsynlig GRØNN GUL RØD RØD RØD Sannsynlig GRØNN GRØNN GUL RØD RØD Mindre sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GUL RØD Lite sannsynlig GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN GUL RØD Uakseptabel risiko GUL Område som kan tolereres dersom alle rimelige tiltak er gjennomført (ALARP) GRØNN Akseptabel risiko Side 58 av 110

59 Fall og å snuble er en av de vanligste årsakene til skader på arbeidsplassen De viktigste årsakene til fall (snuble), på arbeidsplassen kan være: Værforhold Ujevne gulvflater (dørk) Uegnet gulvbelegg Vått på dørk Endringer i nivåer Løse / henslengte kabler Dårlig belysning Dårlig rengjøring Eksempel: Snuble, fall, ryggskader ombordtaking av stores» / proviant FARE SANNSYNLIGHET KONSEKVENS RISIKO Snuble / fall Å kunne redusere risiko i tilfellet over er vanligvis enkelt, har lav eller ingen kostnad, og har ofte andre fordeler: Søl Rengjør og rydd opp søl umiddelbart. Bruk rengjøringsmiddel om nødvendig. Hvis dørk er våt, bruk skilting for å fortelle at gulvet er vått (glatt), og at ekstra forsiktighet er nødvendig. Alternativt kan en benytte en annen rute forbi «utslippsstedet» frem til det er tørt og trygt å gå der Løse og henslengte kabler Prøv å plassere utstyr på en slik at det unngås kabler krysser «gangveger» og bruke «kabel vakter» for å dekke (skjule) kabler der det er nødvendig Endring av overflaten fra våt til tørr Sørg for egnet fottøy blir brukt, varsle om farer ved bruk av skilting og legge «dørmatter» (sklisikre) hvor disse endringene er sannsynlig Tepper eller matter Hvor de ikke kan elimineres, sørg for at tepper eller matter er forsvarlig festet og at kantene ikke presenterer en «snuble» fare Glatte gulvflater Vurdere årsaken til at dørken er glatt og behandle deretter, for eksempel å behandle kjemisk ved å bruke riktig rengjøringsmidler og metoder. I noen tilfeller må dørk repareres eller erstattes Endringer i gangbane - og forhøyninger Forbedre sikt/synlighet, belysning, evt. rekkverk og legge «mønster» markør eller annen «gulv merking» Dårlig belysning Forbedre lysstyrke og plassering av belysning for å gi en mer jevn belysning nivå Fottøy Etterse at ansatte bruker egnet fottøy med riktig type såle. Dersom arbeidet krever spesiell beskyttende fottøy, skal dette være tilgjengelig Side 59 av 110

60 Side 60 av 110

61 6 INFORMASJON OG OPPLÆRING Trening refererer til det å øve for å utvikle forståelse, ferdigheter eller evner. Dette gjøres gjennom planlagte, gjentatte repetisjoner, eller en mer allsidig tilnærming der en ferdighet eller evne krever øvelse av andre grunnleggende ferdigheter eller evner for å oppnå ønsket utvikling. Opplæring betyr å hjelpe personer til å lære å gjøre noe, forteller folk hva de skal/kan eller ikke skal/kan gjøre, eller bare gi dem informasjon. Læring handler ikke bare om formell "klasserom" undervisning. Uformell læring f.eks. skjer gjennom praksis og faglige diskusjoner og evaluering av ens eget arbeid sammen med kolleger eller med andre samarbeidspartnere. Informasjon som konsept har et mangfold av betydninger, alt fra hverdagslig bruk til bruk i tekniske miljøer. Ordet har sammenheng med verbet å informere, og en som informerer gir informasjon eller opplysninger (om noe). Informasjonen må settes inn i en sammenheng som bidrar til at mottakerne forstår og lærer. Derfor er "persepsjon" (oppfatter - basert på sanser og tidligere erfaringer) en viktig del av informasjonsbegrepet. Hvis informasjonen skal ha nytteverdi, må den bety noe for mottakeren. Nytteverdi inneholder ofte et handlingsaspekt. En definisjon av informasjon er "det som er forstått, oppfattet". Nytteverdien ligger da i at mottakeren har fått ny forståelse eller kunnskap. I ASH forskrift 2-6 kreves det at alle arbeidstakere skal ha gjennomført nødvendig opplæring for å kunne utføre sitt arbeid på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Dette før det gis adgang til områder med alvorlig eller særskilt risiko og ved innføring av ny teknologi. Opplæringen skal gjentas regelmessig og ved endret eller ny risiko og gjennomgått opplæring skal dokumenteres skriftlig slik at den kan verifiseres ved kontroll. Selskapet har ansvar for å identifisere (gjennom bl.a. gjennomførte risikovurderinger) og tilrettelegge for nødvendig opplæring. Den enkelte har ansvar (plikt) for å tilegne seg nødvendige kunnskaper, dvs. å følge nødvendig opplæringen. Informasjonen bør gis skriftlig eller kan gis muntlig. Dette bør vurderes ut fra hva som anses å være nødvendig. Det er arbeidsgiveren som avgjør hva som er nødvendig, ut fra de gitte omstendigheter. Ved mer kompliserte, risikofylte og uvanlige situasjoner, bør informasjonen være skriftlig. Her må arbeidsgiveren ta i betraktning arbeidstakernes fagkyndighet, deres erfaring og praksis, grad av veiledning under arbeidet og arbeidets varighet. Skriftlig informasjon kan være for eksempel produsentens eller leverandørens bruksanvisning, tekniske datablad, advarselsplakater og øvelsesprogrammer, samt sørge for tilfredsstillende informasjon, bl.a. tegninger som gjør det mulig å foreta korrekt installasjon, riktig og sikker bruk og vedlikehold av utstyret. Krav til informasjon er gitt flere steder i ASH forskrift (Ref.: ASH 2-5): Det skal sikres at arbeidstakerne gis og har forstått nødvendig informasjon om sikkerhetsog helserisiko. Dokumentasjon for risikovurdering som angitt i 2-2 skal til enhver tid være tilgjengelig for arbeidstakerne eller deres verneombud. Arbeidstakerne skal informeres om alle tiltak som iverksettes, for forbedring av sikkerhet og helse om bord. Side 61 av 110

62 Med personlig verneutstyr forstås enhver gjenstand eller innretning laget for å beskytte et individ mot en eller flere helse- og/eller ulykkes farer. Hørselsvern, vernesko, åndedrettsvern osv. Den som gir opplæringen/informasjonen har plikt til å sørge for at informasjon og opplæring er forstått av mottakeren(e) (ASH forskrift 3-5 / personlig verneutstyr - Trening og informasjon om bruk, samt risikoen det personlige verneutstyret beskytter mot). Hvis en ansatt føler at noe er uklart er den ansatte pliktig til å si ifra. Dette gjelder også bruk og arbeid med utstyr som involverer potensielle farer (ASH forskrift 4-5), og generell bruk av arbeidsutstyr (ASH forskrift 4-7). Nødvendig informasjon skal være gitt og forstått av bruker for å trygge sikker bruk av arbeidsutstyr. Det skal særlig sikres at det gis informasjon om farer ved uregelmessigheter som kan oppstå Arbeidsutstyr er; Alle maskiner, apparater, redskaper eller installasjoner som brukes i arbeidet. Bruk av arbeidsutstyr; enhver arbeidsoperasjon som innebærer bruk av arbeidsutstyr, bl.a. igangsetting og stans av utstyret, bruk, transport, installering, montering, reparasjon, endringer, vedlikehold, service og renhold. Annen krav til informasjon opplæring etter ASH froskrift ASH 7-4 ASH ASH kapittel 14, 15 og 16 ASH ASH ASH 16-9 Informasjon vedrørende manuell håndtering av tunge gjenstander. Opplæring og informasjon vedrørende vern av arbeidstakere mot eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer Se og ASH forskrift - krav til informasjon og opplæring i sammenheng vibrasjon, støy og kunstig optisk stråling Arbeidstakerne eller deres verneombud skal informeres om den risikoen manuell håndtering av gjenstander innebærer, og om alle tiltak som iverksettes i denne forbindelse Opplæringen skal gis på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger og skriftlige instrukser etablert for å sikre forsvarlige rutiner for oppbevaring, håndtering og transport av kjemikalier og biologiske faktorer om bord, verneutstyr, hygiene Se og kapitel i ASH kurskompendie Side 62 av 110

63 6.1 Systematisk opplæring Det er reder som har ansvaret for at opplæring blir iverksatt. Reder skal i samarbeid med arbeidstakerne og deres organisasjoner sørge for at verneombud og medlemmer av verne- og miljøutvalget (VMU) får den opplæring som er nødvendig, for at de kan utføre sine verv på en forsvarlig måte ( 5-14). Selskapets ledere, verneombudene og medlemmene i VMU skal ha opplæring etter 5-14 (3) l som skal: Omfatte en innføring i hvordan verne- og miljøarbeidet skal drives Gi kunnskaper om ergonomi, støy, belysning, klima og trivselsskapende tiltak Gi kunnskaper om ulykkes vern, herunder forebyggende tiltak, bruk av personlig verneutstyr mv. Gi kunnskaper om risikovurdering av arbeidsoperasjoner som et grunnleggende ledd i det ulykkesforebyggende arbeidet Gi innføring og orientering om sjømannsloven/skipssikkerhetsloven samt andre lover og bestemmelser som gjelder på dette området Gi innføring om Sjøfartsdirektoratets oppbygging og rolle også i forhold til andre berørte myndigheter Opplæringens varighet skal være minst 40 timer. Det kan avtales en kortere opplæring enn 40 timer dersom partene i felleskap er kommet fram til at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang. Opplæringen skal dokumenteres. Reder skal sørge for at de i rederiets landorganisasjon finnes en ASH koordinator som skal påse at bestemmelsene i ASH forskrift gjennomføres og etterleves om bord. ASH koordinator skal ha nødvendig kompetanse, herunder minimum opplæring som kreves for medlemmer av VMU ombord Generelt om opplæring og involvering Læringen bør planlegges og følges opp på samme måte som produksjon, investeringer og pengestrøm, bl.a. ved å fastlegge årlige mål for læring. De viktigste faktorene her er: Personlige egenskaper. Våre personlige egenskaper er relativt stabile, og de påvirker vår atferd på flere plan. Dette kan være evner, personlighet, holdninger, verdinormer osv. Motivasjon. Motivasjon kan enkelt defineres som en indre drivkraft, og den vil i stor grad påvirke oss Læring. En enkel definisjon på læring er varige endringer i atferd. Gjennom læringsprosessen vil en kunne ha en fortløpende forandring av atferd Vi kan også i stor grad bestemme vår egen atferd. Vi styres ikke bare gjennom våre omgivelser Side 63 av 110

64 Disse indre forutsetningene vil sammen med påvirkning fra omgivelsene legge forutsetningene for den enkeltes atferd i organisasjonen. Kompetanse defineres ofte som summen av; Kunnskap og holdninger Ansvar, myndighet og oppfølging Oversikt over lover og forskrifter Klare og definerbare mål Eierforhold, tilhørighet (blant de ansatte) Må oppleves som nyttig Tilgjengelighet Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Kompetanse Figur 25: Påvirkning/stimulering av kompetanse De involverte må være sikret den nødvendige kompetanse for ivareta de oppgavene de er pålagt og det som ellers vil bli krevd av dem, samt at de kan delta aktivt i prosessen. Opplæringen vil være viktig ikke bare for forståelse av systemet og prosessen, men også som motivasjonsfaktor. Personlige forutsetninger Evner Kunnskaper Motivasjon Verdier Egen vilje Atferd Individets omgivelser Formell struktur Uformelle strukturer Ledelse Verdier Læring Figur 26: Faktorer som påvirker menneskelig atferd Over ser vi at atferden påvirkes av personlige forutsetninger og individets omgivelser. Atferden fører dessuten til læring, noe som i sin tur påvirker både individet og omgivelsene. Figuren viser at både de ansatte og organisasjonen er i kontinuerlig forandring. Side 64 av 110

65 7 VERNEORGANISASJONEN Skipsfører er ansvarlig for å påse at verne - organisasjonen er intakt, at de nødvendige antall verneombud (VMU) velges, og at verne- og miljøutvalget oppfyller sine forpliktelser i henhold til ASH forskrift. Et særlig ansvar hviler på skipsfører, både som skipets leder og som fast medlem av verne- og miljøutvalget. Det er viktig at selskapet og skipsfører bidrar og tilrettelegger for å få en velfungerende verne -organisasjon om bord. Den ansatte ombord har også en plikt til å bidra. Dette gjelder planlegging og evaluering av arbeidsmiljø, og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak. Hver enkelt har en plikt til å etterkomme pålegg og instrukser, herunder akseptere oppgaver, vise aktsomhet og ellers på alle måter samarbeide for å sikre liv, helse og velferd. Enhver ansatt om bord skal benytte nødvendig verneutstyr og ellers samarbeide for å hindre ulykker og helseskader. 7.1 Verneombud Verneombud (VO) representerer (ivareta interesser) mannskapet i saker som angår arbeid, sikkerhet og helse ombord. For at VO skal ha mulighet til å kunne ivareta dette på en best mulig måte: Må de ansatte om bord vite hvem som representerer dem og hvordan VO må holde nær kontakt med («være synlig»)-, kommunisere med, og lytte til mannskapet sine synspunkt Dette betyr at VO jevnlig må snakke med ansatte de representerer, involvere, samt dele informasjon. Å representere innebærer også å undersøke klager fra en ansatt som gjelder helse, sikkerhet eller velferd saker ombord. Mannskap om bord kan ta opp saker med VO som vil være behjelpelig med å finne løsninger. Verneombud kan også på et generelt grunnlag ta opp sikkerhet helse og trivsel spørsmål (saker må være ASH relatert) med arbeidsgiver dersom en finner dette nødvendig. Valg av verneombud Verneombud skal velges av og blant de som arbeider om bord i forbindelse med fartøyets daglige drift ((ASH 5-1 (1)) Antall arbeidstakere på fartøy Antall verneombud Kommentar Ett flertall av arbeidstakerne om bord kan velge at verne- og miljøarbeidet om bord skal ivaretas uten eget verneombud Det skal til enhver tid være minst ett verneombud Det skal til enhver tid være minst to verneombud < 40 3 Det skal til enhver tid være minst tre verneombud Side 65 av 110

66 Verneombudet som står for valg skal være blant mannskapet (unntak kan forkomme). Når det er flere verneombud om bord, bør disse velges fra forskjellige faggrupper (dekk, maskin, forpleining). Skipsfører, leder av annen virksomhet om bord, departementssjef eller helsepersonell kan ikke velges til verneombud. Dersom det på fartøy med 3-7 arbeidstakere om bord ikke lar seg gjøre å velge verneombud blant de underordnede, kan departementssjef velges. En skipsfører kan ikke velges til verneombud. Skipsføreren skal med assistanse fra en tillitsvalgt sørge for valg av verneombud. Verneombudet velges ved flertallsvalg og opplysninger om valget føres inn i fartøyets dagbok. Hvis arbeidstakerne motsetter seg å bli valgt til verneombud, utpeker føreren av fartøyet verneombud(ene) som kan pålegges funksjonstid inntil seks måneder av gangen. Verneombudet velges for ett år av gangen. Før valget finner sted kan det fastsettes (avtales) at funksjonstiden skal være to år. Når et verneombud fratrer tjenesten om bord, skal det snarest mulig velges et nytt. På fartøy med skiftordninger eller fastsatte turnusplaner fortsetter et valgt verneombud når vedkommende på ny tiltrer tjenesten om bord ((ASH 5-5 (1) og (2)). Dersom det er mer enn ett verneombud om bord til samme tid, skal det blant disse velges ett hovedverneombud ((ASH 5-3 (1)). ASH 5-2 og 5-4 omhandler valg av verneombud og hovedverneombud for fartøy i lokalfart Verneombudenes oppgaver Verneombudene har til oppgave å ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet ombord. De skal påse, i samarbeid med skipsfører, at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt i alt arbeid. Verneombud skal spesielt kobles inn når det er tale om endringer for de ansattes arbeidsforhold som har betydning for det daglige arbeidet. Her skal verneombudene bli tatt med på råd som representant for de ansatte. Verneombudet har myndighet til midlertidig stanse arbeidet om han/hun mener at en arbeidsoperasjon kan føre til umiddelbar fare for arbeidstakers liv eller helse, og faren ikke kan avverges på annen måte, skal verneombudet midlertidig stanse arbeidet. Skipsfører skal i den sammenheng informeres snarest mulig og han/hun kan avgjøre om arbeidsoperasjonen skal fortsette ( 5-7). Kunnskap, årvåkenhet og omtanke for så vel sin egen som andres helse og sikkerhet er kjernen i miljøarbeidet. Verneregler må følges og riktige arbeidsmetoder må praktiseres, ikke bare når noen ser på, men i hver jobb, hver dag, hele dagen. Det kreves selvdisiplin og en konstant kamp med seg selv for å overvinne fristelsene til å ta snarveier og derved utsette seg selv og kolleger for farer (risiko). Side 66 av 110

67 Det er kanskje mest nærliggende å oppfatte forskrift som et «hjelpemiddel» først og fremst når det oppstår unormale situasjoner, f.eks. "stoppe farlig arbeid". Eller når ulykker eller skader allerede har skjedd, f.eks. å skrive uttalelse på skademelding, og eventuelt diskutere og iverksette tiltak for at akkurat den type ulykke eller skade ikke skal gjenta seg. Dette er en viktig del av vernearbeidet, men kan på mange måter betegnes som en passiv beredskap. Dvs. at det stort sett gjøres noe først etter at en ulykke har inntruffet. Dette kan medføre at forskrift blir mer konfliktskapende enn samarbeidsfremmende. Det er lettere å få i stand et samarbeid om bord med gjensidig forståelse dersom vernearbeidet i tillegg får en aktiv forebyggende karakter. Dette kan f.eks. skje ved at en på kort sikt samordner vernearbeidet med planlegging av daglige arbeidsoppgaver som den enkelte skal utføre. På lengre sikt kan hele besetningen være med på å gjennomføre en grundig vurdering av hele skipet som arbeidsplass og oppholdssted. Tilsvarende kan en ta for seg skipets egne skademeldinger og den offentlige skadestatistikk. Dermed vil en systematisk kunne bygge opp kunnskaper om de ulike utsatte - arbeidsoppgaver og - områder om bord, og lage en plan for nødvendige tiltak som kan iverksettes. Det vil være opp til besetningen på det enkelte skip å gjøre dette i praksis, gi forskrift et innhold, dvs. å bruke den som et «fundament» til å hindre eller redusere yrkes- og helseskader i arbeid og fritid. Eksempel på noen punkter som kan tas med i instruks for vernearbeid: Verneombudet skal ivareta arbeidstagernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, og påse at arbeidet ombord blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstagernes sikkerhet, helse og velferd er behørig ivaretatt, samt fremme forslag til nye vernetiltak. For å oppnå disse mål skal verneombudet: Skaffe seg nødvendig kjennskap til lover, regler, avtaler og forskrifter om helse- og ulykkes vern. Se etter at alle gjør sitt til at alle respekterer og følger verneforskriftene Selv går foran som et godt eksempel, stimulerer vernearbeidet og ved opplysning og informasjon få alle til å forstå betydningen av dette arbeid I samråd med den øvrige besetning best mulig å ta seg av nyansatte, hjelpe disse til rette og sikre seg at de ikke på grunn av mangelfull instruksjon utsettes for unødige farer (risiko) Gå foran samt gjøre sitt beste for å holde orden og vise renslighet om bord Medvirke til at varselskilter, verneinnretninger og personlig verneutstyr blir nyttet og respektert. Verneombudet bør korrigere personer som bryter disse bestemmelsene Fremme tiltak i verne- og miljøutvalget til forbedringer hvor verneinnretninger mangler eller er mangelfulle (Ref.: ASH forskrift 5-6 (2)) Melde fra om tilløp til ulykker og eventuelt å medvirke ved utredning av årsaksforhold og om mulig fremme forslag til nye vernetiltak for å hindre gjentagelser (Ref.: ASH forskrift 5-6 (4 og 5)) Delta i inspeksjoner hvor verneombudet har nødvendig kompetanse (Ref.: ASH forskrift 5-6 (4 og 5)). Gjøre nedtegnelser om sitt arbeid, f.eks. instruksjoner og henstillinger som er gitt, i en vernebok. Det samme gjelder henvendelser til fartøyets fører i sammenheng med VO sitt daglige virke Side 67 av 110

68 Verneboken fremlegges i verne- og miljøutvalgets møter. Verneboken skal oppbevares om bord i minst tre år etter at siste innførsel er foretatt. Verneombudets oppgaver finner en i ASH forskrift 5-6 (3). Verneombudet skal særlig ha oppmerksomheten rettet mot at: Arbeidsutstyr, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare Verneinnretninger og personlig verneutstyr er i forsvarlig stand og blir brukt Arbeidstakerne får nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring Arbeidet ellers blir tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Enkelte ASH funksjoner kan knyttes til bestemte perioder eller driftsfaser: Verne/inspeksjonsrunder gjennomføres hver måned, eller ved begynnelsen av ny rundtur Møte i verne og miljøutvalget holdes ved begynnelsen av hver måned, og når spesielle situasjoner f.eks. ulykker, skader krever det Vernemøter for hele besetningen arrangeres minst en gang i kvartalet, eller når det er nødvendig å gi spesiell informasjon f.eks. etter at det har kommet mange nye om bord Verne - /"bli-kjent-med-eget-skip" - runde som fast rutine for nye folk Vernetiltak ved planlegging og utførelse av arbeidsoppgaver 7.2 Verne og miljøutvalg (VMU) Vi minner også om at verne- og miljøutvalget om bord skal kartlegge arbeidssteder og arbeidsforhold som innebærer fare for ulykker og helseskader, herunder gjennomgå risikovurdering som nevnt i forskrift 2.2 og vurdere om denne er tilstrekkelig for å avdekke de farer arbeidstakerne utsettes for. Verne- og miljøutvalget skal aktivt medvirke til at vernearbeidet blir en del av arbeidsplanleggingen, påse at nytilsatte gis betryggende rettledning og opplæring i vernespørsmål, og om særskilt risiko vedkommende vil kunne utsettes for. Verne- og miljøutvalget skal gjennomgå alle rapporter om helseskader, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, og påse at det treffes tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal også gjennomgå tilsynsrapporter. Verneombud, eventuelt hovedverneombud (skip hvor det er mer 1 verneombud om bord) skal ha fast plass i arbeidsmiljøutvalget (VMU). Hovedoppgaven til AMU er å jobbe for et ansvarlig arbeidsmiljø, herunder særlig miljøkartlegging og handlingsplaner. Den enkelte arbeidstaker pliktig til å bistå i vernearbeidet, selv om det å være verneombud er i utgangspunktet er frivillig ( 5-1 (8)). I praksis må en velge nye verneombud og supplere verne Side 68 av 110

69 og miljøutvalget så snart som mulig etter at noen av disse vervene blir "ledige". Det neste er å sammenkalle til et møte i verne og -miljøutvalget. Her må utvalget organisere seg og finne frem til en hensiktsmessig arbeidsform. Det skal når det er minst 8 arbeidstakere om bord, opprettes verne- og miljøutvalg ( 5-8). Verne- og miljøutvalgets sammensetning ( 5-9). Hovedverneombud (der dette skal velges) og inntil tre verneombud Skipsfører, maskinsjef, stuert og eventuelt sikkerhetsoffiser Verne og miljøutvalget Figur 28. Verne- og miljøutvalgets sammensetning Utvalget velger selv sin leder og kan også oppnevne en sekretær. I den utstrekning det finnes hensiktsmessig, kan utvalget pålegge enkelte av dets medlemmer spesielle oppgaver med hensyn til opplæring, rettledning eller andre forhold som faller inn under utvalgets oppgaver. Andre arbeidstakere kan innkalles til utvalget etter behov. På fartøy som har etablert sikkerhetskomité e.l., kan verne- og miljøutvalget tilpasses denne på en slik måte at en sikrer en jevn representasjon fra underordnede og befal (( 5-9 (3 og 4)). Når andre personer enn rederiets egne ansatte er engasjert i aktiviteter (eks. seismikkskip, ROV, forskningstokt, osv.) om bord (tillegg til skipets egne verneombud- se figur over): Antall ansatte fra «annen virksomhet» ombord Antall VO representerer «virksomhet om bord» Ref.: ASH forskrift (4) 15< (4) Figur 29. Verne- og miljøutvalgets sammensetning (andre en rederiets ansatte engasjert i aktiviteter om bord Dersom andre enn reder samtidig driver virksomhet med minst fire arbeidstakere om bord, skal også lederen av slik virksomhet delta i VMU. Verne og miljøutvalget 5-10 i ASH forskrift tar for seg verne- og miljøutvalgets sammensetning for fartøy i lokalfart. Side 69 av 110

70 7.2.1 Verne- og miljøutvalgets oppgaver Reder skal i samarbeid med arbeidstakerne og deres organisasjoner sørge for at verneombud og medlemmer av verne- og miljøutvalget får den opplæring som er nødvendig, for at de kan utføre sine verv på en forsvarlig måte. Utgifter til slik opplæring dekkes av reder (( 5-14 (1)). Verneombud og medlemmer av verne- og miljøutvalget skal ha nødvendig tid til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte uten at dette går ut over arbeidstakers pålagte hviletid og i alminnelighet innenfor vanlig arbeidstid. Må vedkommende avbryte arbeidet, skal han underrette sin nærmeste overordnede ( 5-13). Vervet som verneombud eller medlem av verne- og miljøutvalget skal ikke medføre inntektstap for arbeidstakerne eller på annen måte fører til at deres arbeids- og ansettelsesvilkår forringes. Verne- og miljøutvalget skal virke for gjennomføring av trygge og helsemessig forsvarlige forhold om bord og i denne forbindelse særlig beskjeftige seg med: spørsmål som angår den interne vernetjeneste og arbeidstakernes helse og velferd, spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet som har betydning for å hindre yrkes- og helseskader i arbeid og fritid, kartlegging av arbeidssteder og arbeidsforhold som innebærer fare for ulykker og helseskader, herunder å gjennomgå risikovurdering som nevnt i 2-2 og vurdere om denne er tilstrekkelig for å avdekke de farer arbeidstakerne utsettes for, søke årsaker til sykdom og dødsfall som kan ha sammenheng med miljøet om bord, og drøfte forslag til forebyggende tiltak, aktivt å medvirke til at vernearbeidet blir en del av arbeidsplanleggingen, å påse at nytilsatte gis betryggende rettledning og opplæring i vernespørsmål, og å påse om vedkommende vil kunne utsettes for særskilt risiko, å ta opp til drøfting forhold som har betydning for trivselen om bord, samværsformer, fritidsbeskjeftigelser mv. Verne- og miljøutvalget skal gå gjennom nye og endrede prosedyrer og arbeidsbeskrivelser som har betydning for arbeidstakernes sikkerhet og helse, og komme med forslag til forbedringer hvor dette anses påkrevd. Videre skal utvalget gjennomgå alle rapporter om helseskader, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, og påse at det treffes tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal også gjennomgå tilsynsrapporter. VMU skal avholde minst seks møter i året. Dessuten bør utvalget avholde minst like mange vernemøter for samtlige som arbeider om bord. Dokumentasjon og nedtegnelser vedrørende AMU sin virksomhet skal føres i særskilt protokoll som skal underskrives av medlemmene. Protokollen skal oppbevares om bord i minst tre år etter at siste innførsel er foretatt. Under normal drift avholdes det vanligvis ukentlig et arbeidsmøte og/eller skipsledelsesmøte om bord. En praksis med å innlemme hovedverneombudet som medlem på disse møtene er derfor å anbefale. Verneombud og medlem av verne- og miljøutvalg plikter å gjøre seg kjent med gjeldende forskrifter, instrukser og bestemmelser som gjelder verne- og miljøarbeid. Utvalget kan sammenkalles på forlangende av to medlemmer for å diskutere spørsmål om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse. Side 70 av 110

71 Verneombud og verne- og miljøutvalg har taushetsplikt i saker som angår personlige forhold eller rederiets eller annen virksomhets drifts- eller forretningshemmeligheter taushetsplikt (i henhold til 5-12). Det stilles også krav til et visst kontorarbeid i forbindelse med ASH arbeidet. Innen 31. januar, hvert år, skal verne- og miljøutvalget avgi en rapport om hvordan verne- og miljøarbeidet om bord har forløpt i det foregående kalenderåret. Årsrapporten sendes på skjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet ( Opplysningsplikt og årsrapport) ved forespørsel fra Sjøfartsdirektoratet. Verneombud og medlem av verne- og miljøutvalg er pliktig til å gi opplysninger til norsk utenriksstasjon og Sjøfartsdirektoratet. Det samme gjelder i forhold til spørsmål om utskrift av vernebok eller protokoll. En samlet rapport om verne- og miljøarbeid om bord skal utarbeides innen 31. januar for det foregående kalenderåret. En endring i av ASH forskrift gjør at det for rapporten som skal leveres innen fristen 31. januar fra og med 2010 (verneåret 2009) skal rapporten skal kun sendes til Sjøfartsdirektoratet ved forespørsel. Ved inspeksjon fra Sjøfartsdirektoratet skal rapporten for foregående år vises frem. Kopi av rapporten skal tas inn i AMUs protokoll, VOs vernebok og sendes til rederiet. Verneombud og medlem av verne- og miljøutvalg skal ha adgang til de opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre sine plikter, og på ethvert fartøy bør det være litteratur om vernearbeid, som skal være tilgjengelig for alle. Også andre relevante publikasjoner som er utgitt av myndigheter/klasseselskap og nautiske tidsskrifter etc., På fartøy i lokalfart, som har opprettet verne- og miljøutvalg etter 5-10, avgir hvert utvalg en samlet årsrapport. Verneombudet og føreren skal på fartøy hvor det ikke skal være verne- og miljøutvalg, avgi årsrapport i samsvar med bestemmelsene i tredje ledd. Der det ikke er verneombud skal fører avgi årsrapport. Årsrapporten er et viktig hjelpemiddel for å øke sikkerheten om bord og til å styrke det skadeforebyggende arbeidet. Skjemaer for bl.a. registrering er lagt ut på Sjøfartsdirektoratets internett sider: Side 71 av 110

72 7.2.2 Verne møter VMU møter er en «plattform» for å diskutere ASH problemstillinger, problemer, forbedringer eller igangsetting av nye ideer ombord. VMU møter bør holdes adskilt fra andre møter ombord, for å få fokus og oppmerksomhet på ASH saker uten unødvendige avbrudd. VMU bør utarbeide en skriftlig saksliste (møte agenda) med spesifisering av sak (f.eks. diskusjonen eller en kunngjøring, evt. ansvarlig for, emne/tema) og hvor mye tid er avsatt til hver sak. Møtene må starte presis og den tidsmessige rammen for møtet bør angis. Av hensyn til prioriteringer og evt. endring, bør agendaen være gjennomgått og godkjent av VMU ved starten av møtet. VMU sin leder styrer møte og har ansvar for å sørge for at dagsorden blir fulgt. Møtereferatet oppsummerer hvilke handlinger og avgjørelser ble tatt. Da vil alle de som har vært med på møtet etterpå se hva som foregikk på møtet og hva en bestemte. Hensikten med et møtereferat er også å gi andre informasjon om hvilke saker som er tatt opp på møtet og hva som er bestemt. Møtereferatet bør også inneholde status på evt. tidligere saker som AMU har behandlet, hvordan disse er fulgt opp eller om de er gjennomført som forutsatt. Et møtereferat kan inneholde følgende punker (se og forslag til skjema under): Hvilke saker som ble diskutert, sakslisten Hvilke vedtak som ble gjort, og opplysninger som har betydning for vedtakene Underskrift av den som skrev referatet og VMU leder [Emne på dagsordenen] GJØREMÅL ANSVARLIG TIDSFRISTDATOER Et utkast skal distribueres til VMU medlemmer, så snart som praktisk mulig etter møtet, men før neste møte. Side 72 av 110

73 Forberedelser til VMU møte kan omfatte: List opp saker som skal behandles i dagsorden (Evt. forslag/saker fra mannskapet) Saker vedr. trivsel, uønskede hendelser, omstendigheter, prosedyrer eller farlige forhold Tilsynsrapporter Rapporter om hendelser, ulykker, nestenulykker eller tilfeller av dårlig helse (ASH relaterte som bør gjennomgås/diskuteres) Gjennomgå rapporter om innrapporterte ulykker eller tilfeller av dårlig helse Noter egne ideer, eller forbedringsforslag fra andre arbeidstakere knyttet til ASH I forkant av møtet, distribuere dagsorden som er utarbeidet (minst en uke før møtet) så VMU medlemmene har mulighet til å forberede seg til møte Navn på personer agendaen er sirkulert til og evt. steder hvor det vises (ta hensyn til konfidensielt og anonymisering om nødvendig) Forslag til noen elementer som kan inkluderes i VMU møtet: Referat fra forrige møte Status, hva som ble avtalt (vedtak) fra sist møte Hva har skjedd siden forrige møte (eventuelle problemer) ASH - arbeid om bord status / nytt Verneombudenes syn på ASH arbeidet om bord Gjennomføring av prosedyrer (hvis noen) Behov for opplæring tiltak Belysning av hendelser / ulykker etc. (ASH fokus) Undersøkelser (konklusjon / tiltak) Eventuelle ASH - relaterte saker reist av f.eks. myndigheter, klasseselskap, som ledelsens krav, endringer i regler, prosedyrer eller praksis, eller helse -og sikkerhetskrav i havner som skipet vil anløpe ASH relaterte saker fremmet av mannskapet (forslag bokser) Forslag fremmet av mannskap via VO Diverse «ordet fritt» Neste møte (dato) I etterkant av møtet bør møtereferatet gjøres tilgjengelig for AMU medlemmene. AMU medlemmer har taushetsplikt om saker som angår personlige forhold eller rederiets / annen relatert virksomhet sine operasjonelle og forretningsmessige forhold. Informasjon over AMU saker av interesse/relevant for mannskapet kan for eksempel et sammendrag eller utdrag fra referatet henges opp på skipets oppslagstavler. Side 73 av 110

74 Skipets navn og beliggenhet / posisjon (I sjøen eller havn) DATO SAKSLISTE (Stikkord) MØTER I VERNE OG MILJØUTVALGET Møteinnkalling Dato, tidspunkt og hvor ombord det avholdes (Evt. Dato da sakslisten ble sendt til utvalgets medlemmer) DATO VERNEMØTER FOR ALLE OMBORD SAKSLISTE (Stikkord) REGISTRERING AV SKADER (ETTER SKADEMELDING) Dato Stilling Sted Skadens art I Arb. I Fritid I Land ANTALL SKADER, LEGEBESØK, SYKEAVMØNSTRINGER, DØDSFALL (Til bruk i årsrapport - Sjøfartsdirektoratet) Jan. Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum Skader Legebesøk Fratredelse p.g.a. sykdom Det skal også avholdes vernemøter for hele besetningen. Selve møteledelsen kan være avgjørende for i hvilken grad verne - miljøutvalget greier i engasjere de øvrige i vernearbeidet. Skal vernetjenesten virke etter sin hensikt, må f.eks. et verneombud valgt blant de underordnede kunne opptre aktivt i møtene på linje med de øvrige i utvalget. Dette gjelder spesielt når vedkommende skal ta opp saker på vegne av andre i besetningen. Ellers skal det avholdes vernemøter for hele besetningen, hvor selve møteledelsen kan være avgjørende for i hvilken grad verne og miljøutvalget greier å engasjere de øvrige i vernearbeidet. Side 74 av 110

75 8 ARBEIDSTAKERS PLIKT TIL Å MEDVIRKE I skipssikkerhetslovens 30 kreves det at sjømannen selv skal medvirke til gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å verne ham mot ulykker og helseskader. Dette innebærer å følge pålegg, bruke påbudt verneutstyr, vise varsomhet og ellers på enhver måte gjøre sitt for å trygge liv, helse og velferd. Arbeidstakerne eller deres verneombud skal i forbindelse med alle spørsmål som kan få betydning for deres sikkerhet eller helse, bli konsultert og ha rett til å legge frem forslag (ASH 2-4). Skipssikkerhetsloven 30 ASH forskrift setter krav til arbeidstaker slik som, arbeidstakers plikt til å medvirke Kapitel 6 Arbeidstaker ombord ASH 6-1 Delta i planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak (skal skje i samarbeid med arbeidstakerne) ASH 6-2 Plikter å følge påbud og instrukser, herunder motta verv, vise varsomhet, og ellers på enhver måte gjøre sitt for å trygge liv, helse og velferd i samsvar med denne forskrift. Enhver arbeidstaker plikter å samarbeide med reder, skipsfører og øvrige arbeidstakere for å sikre et godt og hensiktsmessig miljø, og nå de mål som følger av denne forskrift. Alle involverte er pliktig til å bruke påbudt verneutstyr og aktivt medvirke til å hindre ulykker og helseskader. ASH 6-3 Blir arbeidstakeren oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse, skal arbeidstakeren såfremt faren ikke kan avverges så snart som mulig underrette ansvarlig om bord eller verneombudet. Arbeidstaker snarest mulig skal melde fra til fartøyets fører som avgjør om arbeidet kan fortsette. Arbeidstaker som stanser arbeidet ikke erstatningsansvarlig for eventuell skade eller tap som følge av slik stansing. Det er og viktig at fritiden tilrettelegges på en slik måte at arbeidstaker er uthvilt og for øvrig i stand til å utføre sitt arbeid. Side 75 av 110

76 9 PERSONLIG VERNE OG ARBEIDSUTSTYR Forskrift ASH 3-2 Forskrift ASH 4-2 Definisjon PERSONLIG VERNEUTSTYR Enhver gjenstand eller innretning laget for å beskytte et individ mot en eller flere helse- og/eller ulykkes farer. Fallsikring, Hørselsvern, vernesko, hjelm, synbarhet, åndedrettsvern/ friskluftsmaske, osv. ARBEIDSUTSTYR Alle maskiner, apparater, redskaper eller installasjoner som brukes i arbeidet Det skal det fra produsenten foreligge en nøyaktig og forståelig brukerinformasjon Verneutstyret skal vedlikeholdes, repareres og utskiftes for til enhver tid å være i tilfredsstillende stand. Arbeidstaker skal du medvirke til at utstyret virker efter hensikten. Feil skal meldes til overordnede eller verneombud Skal være CE merket (se unntak i ASH forskrift) Bruk av arbeidsutstyr; Enhver arbeidsoperasjon som innebærer bruk av arbeidsutstyr, bl.a. igangsetting og stans av utstyret, bruk, transport, installering, montering, reparasjon, endringer, vedlikehold, service og renhold 9.1 Personlig verneutstyr Vilkårene for bruk av personlig verneutstyr skal fastsettes på grunnlag av hvor alvorlig risikoen er, de særlige forhold ved den enkeltes arbeidssituasjon og verneutstyrets beskyttelsesevne. Selskapet er ansvarlig for at personlig verneutstyr er tilgjengelig der det er påkrevd, og at nødvendig opplæring blir gitt. Arbeidstaker på sin side har plikt til å følge instruks fra arbeidsgiver. Verneutstyret skal vedlikeholdes, repareres og utskiftes for til enhver tid å være i tilfredsstillende stand. Personlige verneutstyr er en felles betegnelse for åndedrettsvern, øyevern, hansker, særlig arbeidstøy (for eksempel; beskyttelsesdrakt, thermo-arbeidsbekledning og regntøy), hørselvern, forskjellige former for sko (eks. sklisikre / såle) eller gummistøvler (vernefottøy), sikkerhetshjelm, fallsikringer osv. Personlige vernutstyr er utstyr, som benyttes for å beskytte mot risiko, der kan true sikkerhet eller helse, når du arbeider. Om arbeidet ikke kan planlegges, tilrettelegges og uføres sikkerhets- og helsemessig fullt forsvarlig må personlige verneutstyr benyttes. Man skal først prøve at løse problemene på andre måter, som for eksempel; Etablere lokal utsugning når det arbeides med farlige stoffer og materialer på «faste» arbeidsplasser Redusere støynivået - tekniske tiltak Side 76 av 110

77 Om dette ikke er mulig, skal personlige verneutstyr brukes slik at en beskyttes mot eventuell risiko ved utførelse av arbeidet. Under mange arbeidsforhold er bruk av personlig verneutstyr en nødvendighet for å kunne utføre arbeidet på en forsvarlig måte. I andre arbeidssituasjoner er personlig verneutstyr et middel til å nedsette risikoen for at ulykker inntrer og at helseskader oppstår. På arbeidsplassen bør det jevnlig kontrolleres at det personlige verneutstyret er i bruk, og det bør reageres straks om påbudt personlig verneutstyr ikke anvendes. Sikkerhetsskilting er en informativ, og en god "huskelapp" om at personlig verneutstyr skal brukes. Verne- og sikkerhetsutstyr skal, når det ikke er i bruk, oppbevares i egne skap om bord. Hvis arbeidstaker må bruke flere forskjellige typer verneutstyr samtidig, skal utstyret kunne kombineres uten at det enkelte utstyrs verneeffekt nedsettes. Dersom omstendighetene krever at personlig verneutstyr blir brukt av flere arbeidstakere, skal det treffes hensiktsmessige tiltak for å sikre at arbeidstakernes helse og hygiene ivaretas. Personlig verneutstyr skal bare benyttes til angitte formål og i tråd med tilhørende anvisninger og bruksanvisninger. Personlig verneutstyr skal beskytte mod uønskede konsekvenser. Videre skal det være tilpasset bruker og arbeide som skal uføres. Derfor er det viktig at bruker er kjent med arbeidsoppgaven og hva en skal beskytte seg mot, samt kjenne det personlige verneutstyrets begrensninger. Vedlikehold, rengjøring og evt. test / kontroll skal være i overensstemmelse med produsentens retningslinjer. Om bord i de sonene/område verneutstyr er påbudt skal det være skilting som opplyser om hvilket/type personlig verneutstyr som skal benyttes. For å utføre arbeidsoppgaver som krever særskilt sikkerhetsutstyr, skal det om bord i ethvert fartøy i tillegg til det utstyr som er påbudt i øvrige forskrifter, være om bord et tilstrekkelig omfang av følgende utstyr (ref.: ASH 3.3 (8)): Sikkerhetsbelter, sikkerhetsseler Hjelmer, tettsittende briller, ansiktsskjermer, hørselsvern Kjeledresser, oljeklær, hansker med lang mansjett, arbeidsflytevester Vernefottøy, trykkluftapparater og filtermasker Personlig verneutstyr omfatter ulike former for verneutstyr som kan inndeles i følgende hovedgrupper: Fot- og ben vern Hode vern Hudbeskyttelse Hørselvern Hånd- og arm vern Vern av hele kroppen Øyevern Åndedrettsvern Kombinasjonsvern (kombinasjoner av enkelt vern som utgjør et helt sammensatt personlig verneutstyr) Side 77 av 110

78 Eksempel farer og personlig verneutstyr: Øyne Farer: Kjemikalieeksponering (sprut) eller metall partikler, støv, prosjektiler, gass / damp, stråling. Valg: Vernebriller, «goggles», ansikt skjermer, visirer Hode Farer: Fallende eller svingende objekter, slag / støt (mekanisk påvirkning), hår huker seg fast (hårnett / bevegelige maskindeler, roterende o.l.), ekstrem varme (hensyn til kulde). Valg: Vernehjelm (hvilken hjelm man velger kommer an på hvilke farer som kan oppstå i tillegg til fallende gjenstander), ansiktsvern Åndedrett: Farer: Støv, damp, gass, røyk, oksygen mangel. Valg: Åndedrettsvern, bærbart, lukket system (kjemisk oksygen), trykkluft med slange, pressluftapparater, masker, hjelm. Hel- og halvmasker med utskiftbare filtre, filtrerende halvmasker, støvmasker Beskytte kroppen Farer: Temperaturer termisk / kulde, klimafaktorer / vind - værforhold, kjemisk eksponering eller metallsprut, spray fra press lekkasjer eller sprøytepistoler, støt eller penetrasjon, forurenset støv, overdreven slitasje eller sammenfiltring av egne klær. Valg: Overaller (evt. engangs), kjeledresser, arbeidsdrakter med innebygde flyteegenskaper og oljeklær, f.eks. forklær, høy synlighet / klær - farge / refleks. Hender og armer Farer: slitasje, ekstreme temperaturer, kutt og punkteringer, støt, kjemikalier og mikroorganismer, elektriske strøm, hud infeksjon, sykdom eller forurensning. Valg: hansker og arm beskyttelse, hansker med lang mansjett, sveisehansker, votter, vernehansker mot elektriske farer Føtter og ben Farer: Våt / fuktig, elektrostatisk, skli, kutt, gjennomtrenging (skarpe gjenstander trenger igjennom sålen), fallende gjenstander, kjemikalier, slitasje, vridning. Valg: arbeids sko, vernestøvler og sko med beskyttende tå vern og støtdempende såle, beskytter mot kjemikalier, sklisikkerhet, vridning/passform - støtte, vanntett, kuldeisolering, antistatisk (lader kontrollert ut den statiske elektrisiteten som samles i kroppen) Bruk av verneutstyr fortøyningsoperasjoner. Vernehjelm, hansker og vernesko / Det er spesielt viktig at hanskene er i god stand. En løs flik kan fort sette seg fast i trossetrommelen eller pullerten. Det samme gjelder også for løst flagrende klær (skjorteflak, skjerf o.l.). Følgende fra en personskademelding tas med for å illustrere hvor farlig slike operasjoner kan være, og hvor lite som kan skille mellom liv og død: Skipet var fortøyd ved en «Seaberth» i.... Grunnet været og sjøen, fra kl ulykkesdagen, var hele mannskapet i arbeid med å berge fortøyninger og skipet. Taubåter til å assistere var det umulig å få. Ved arbeid med fortøyningene forut var den forulykkede i ferd med å stoppe av en trosse da trossen glapp av pullerten, han skulle tørne den opp å, og traff ham i ansiktet. Ved rekonstruksjon dagen etter, kan man se at trossen var trædd feil vei mellom pullerten og den forulykkede stod på gal side. Side 78 av 110

79 Skipsfører avholdt et fellesmøte mandag kveld, etter at skipet hadde forlatt havn, dagen etter ulykken.. Det ble og avholdt et møte med de 2 øyenvitner og 2. styrmann som var ansvarlig under fortøyning forut, samt overstyrmann for å nedtegne det nøyaktige hendelsesforløp. Hadde også en samling på ulykkesstedet med mannskapet som deltar under fortøyning, for å rekonstruere ulykken. Verneombud... Det framgår av skademeldingen at vernehjelm ikke ble benyttet. Ikke uventet oppnår man bedre vern etter opplæring og trening. Det er også viktig å kjenne til hovedprinsippene for hvordan det aktuelle vern virker. Da er man mer tilbøyelig til å rette opp feil og mangler og respektere de begrensninger utstyret har (ref.: ASH 3-5 Informasjon og opplæring). Hodeskader er blant de mest alvorlige skadene som forekommer. Dessverre er det også slik at de skjer relativt ofte. Hansker ved håndtering av kjemikalier Hudkontakt med kjemikalier kan gi eksem og andre hudplager. Ved håndtering av særlig farlige kjemikalier eller svært store mengder, kan det føre til akutte forgiftninger. Husk at stoffer som epoksy, herdeplast, løsemidler og drivstoff også er kjemikalier. Vernehansker mot kjemikalier finnes i ulike utgaver, og er laget av en rekke forskjellige materialer. De ulike materialene har forskjellig evne til stå imot forskjellige stoffer. Det er derfor svært viktig å velge hansker av rett materiale, slik at kjemikaliene ikke trenger gjennom hansken. Sjøfartsdirektoratet mottar, omhandler stadig øyeskader som følge av mangler i forbindelse med valg og bruk av vernebriller. Enten ved at vernebrillen er anatomisk ikke er tilpasset bruker, feil valg av type vernebrille tilpasset den aktuelle arbeidsoperasjon, eller at vedkommende ikke har brukt vernebriller i tråd med krav i forskrift om personlig verneutstyr. Uhellene skjer ofte i forbindelse med bruk av slipemaskin, rustpikking eller i forbindelse med rengjøringsoperasjoner, ofte kombinert med turbulent luft i arbeidsområdet. Grunnleggende regler for hvordan man skal unngå å innånde farlige luftforurensninger under arbeidet er: Erstatt bruken av farlige stoffer med mindre farlige, hvis dette er mulig Hvis farlige stoffer er nødvendige å bruke, så fjern forurensningene ved ventilasjon eller andre tekniske tiltak Kan problemene ikke løses ved de ovennevnte måter, skal åndedrettsvern brukes Luft forsynt åndedrettsvern er det eneste som holder mål, hvis luften ikke inneholder tilstrekkelig oksygen, minst 19,5 %, eller forurensningenes art og konsentrasjon er ukjent. Det forekommer svært ofte at kroppen ikke rekker å advare mot oksygenmangel og man svimer bare plutselig av. Side 79 av 110

80 9.2 Arbeidsutstyr Arbeidsutstyr (tekniske hjelpemidler) gjelder som oftest enhver gjenstand som brukes ved utførelse av arbeid med alle typer maskiner, verktøy og hjelpemidler. Kapitel 4 i ASH forskrift - arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr Definisjon Begrepet "bruk av arbeidsutstyr" har en svært vid definisjon og omfatter alle aktiviteter i arbeidet som innebærer at arbeidsutstyr brukes. Omfatter slike aktiviteter som start, stopp, reparasjon, ombygging, endring, vedlikehold, service og gjennomføring av arbeidsoperasjonen. Arbeidsutstyr: Alle maskiner, apparater, redskaper eller installasjoner som brukes i arbeidet. Bruk av arbeidsutstyr: Bl.a. igangsetting og stans av utstyret, bruk, transport, installering, montering, reparasjon, endringer, vedlikehold, service og renhold. Bruk av tekniske hjelpemidler om bord i skip (arbeidsutstyr): Bruk tekniske hjelpemidler for det arbeidet de er ment Bruk alltid verneutstyr der det er nødvendig Ta forholdsregler mot spesielle farer ved bruk Følg instruksjonene i håndboken ASH forskrift 4-3 setter fokus på tre viktige aspekter som må vurderes ved bruk av arbeidsutstyr: Arbeidsutstyrets innebygde sikkerhet (at det er sikkert i seg selv) o Arbeidsutstyr skal være konstruert og innrettet slik at arbeidstakerne ved bruk er vernet mot skade på liv eller helse, herunder ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan utvikle helseskader på lang sikt Stedet hvor arbeidsutstyret skal brukes o Ved valg av arbeidsutstyr skal det tas hensyn til arbeidsforholdene og arbeidets karakter slik at farer for arbeidstakernes sikkerhet og helse begrenses mest mulig Arbeidsoppgaven det skal brukes til o Når arbeidsutstyr ikke kan brukes uten risiko for arbeidstakernes sikkerhet eller helse, skal det treffes nødvendige tiltak for å begrense risikoen mest mulig o Arbeidsutstyr skal bare brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold det er beregnet for Valg av egnet arbeidsutstyr for den aktuelle arbeidsoppgaven og prosessen gjør det mulig å redusere eller eliminere mange farer for skade på liv og helse. Dette gjelder ikke bare den normale bruken av arbeidsutstyret, men også andre aktiviteter som vedlikehold, inspeksjon m.m. Ved planlegging av vedlikehold av arbeidsutstyret skal det tas hensyn til bruksmåten (hyppighet og maksimal ytelse), omgivelsene som korrosivt miljø eller bruk utendørs samt variasjon i arbeidsoperasjoner (gjøres de samme arbeidsoperasjonene hele tiden eller veksler de), og faren for skade på liv og helse ved en eventuell feilfunksjon eller svikt. Side 80 av 110

81 Følgende kriterier kan brukes ved vurdering av inspeksjoner og vedlikehold prosedyre og intervall: Utvalg og bruksfrekvens Miljø (etsende, brukt utendørs) Brukes for ulike oppgaver ("flerbruksverktøy") Farer (ved feiltilstand) ASH 4-4 om kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyret: (1) Dersom sikkerheten avhenger av arbeidsutstyrets installasjon og montering, skal det foretas en kontroll før det tas i bruk (2) Arbeidsutstyr som utsettes for påvirkninger, som forårsaker forringelse, som kan føre til farlige situasjoner, skal undergis tilstrekkelig kontroll for å avdekke og motvirke slike farer (3) Kontroll, som nevnt i første og annet ledd, skal dokumenteres (4) Arbeidsutstyr skal underlegges regelmessig vedlikehold slik at det er i forsvarlig stand Følgende vedlikeholds metoder kan vurderes: Planlagt eller forebyggende vedlikehold som innebærer at komponenter skiftes og justeringer foretas etter forhåndsbestemte intervaller, slik at farer ikke oppstår som resultat av ødeleggelse eller svikt i arbeidsutstyret Korrigerende vedlikehold som innebærer at sikkerhetskritiske deler og komponenter overvåkes nøye og vedlikeholdes når det er nødvendig for å unngå hendelser som kan føre til skade på liv og helse Vedlikehold ved sammenbrudd som innebærer at vedlikehold først utføres etter at delene har sviktet o Denne metoden kan kun brukes dersom svikten ikke fører til umiddelbar fare og den kan bli rettet før slik fare oppstår, for eksempel ved hjelp av feilrapporteringsskjema og effektiv oppfølging Når det gjelder arbeidsutstyr som medfører særlig fare for (ASH 4-5) skade på liv og helse, skal det utarbeides skriftlig arbeidsinstruks og treffes nødvendige tiltak for å sikre at bruk begrenses til arbeidstakere som har dette som oppgave og har fått nødvendig opplæring. Arbeidsutstyret ikke tas i bruk dersom feil eller slitasje kan føre til fare ved bruk. Selskapet sørger for å innføre rutiner i samarbeid med «kvalifisert person" slik at arbeidsutstyret blir kontrollert med de tidsintervaller og i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Den kvalifiserte personen må ha tilgang til relevant bruksanvisning, informasjon, instruksjon og øvelse slik at kontrollen kan utføres på rett måte og man unngår farlige situasjoner. Arbeidsgiveren skal sørge for at den som utfører kontroll med arbeidsutstyret, er kvalifisert (kan være selskapets egne ansatte som har tilstrekkelig kunnskap og erfaring med det arbeidsutstyret som skal kontrolleres). De skal kunne: Bestemme typen av kontroll som må utføres, Identifisere kritiske deler og komponenter, Foreta feilsøking og avgjøre hvilke tiltak som er nødvendig for fortsatt sikker drift, rapportere mangler og skrive rapport. Side 81 av 110

82 Bruk av tekniske hjelpemidler om bord i skip (arbeidsutstyr) Når man snakker om arbeidsutstyr er det praktisk å skille mellom maskiner og andre tekniske hjelpemidler. Her er noen eksempler, men det er mange flere: Maskiner Transportband, fiskeelevator, spill, kraner, slipemaskiner og garnhaler Maskiner Rustpikker, dreiebenker, fortøyningsvinsjer, miksere, kjøtt - påleggskutter, vinkelsliper Andre tekniske hjelpemidler Kniver, PCer, overvåkingsutstyr 10 MANUELL HÅNDTERING AV GJENSTANDER Manuell håndtering er arbeidsoppgaver hvor gjenstander blir løftet, båret, dras, dyttet eller trukket. Arbeidet kan belaste ledd, muskler og sener i ryggen. For eksempel kan løft kan påføre skade hvis lasten er for stor, uventet eller uvanlig. ASH 7-2 Kapitel 7 i ASH forskrift - manuell håndtering av gjenstander Beskrivelse Håndtering av gjenstander relateres til enhver løfting, nedsetting, skyve, trekking, bæring eller flytting av en gjenstand som på grunn av gjenstandens art, tyngde eller ugunstige ergonomiske forhold, kan føre til ryggskader eller andre skader hos arbeidstakerne Selskapet / skipsfører skal tilrettelegge arbeidsforholdene om bord både ved innredning, anskaffelse og plassering av hjelpemidler og ved informasjon og brukerveiledning (forebygge og unngå risiko for skade ved manuell håndtering av tunge gjenstander). Verne og miljøutvalg og verneombud er forutsatt å medvirke i denne sammenheng. Selskapet plikter (med sikte på å unngå eller redusere risikoen for ryggskader) å iverksette hensiktsmessige organisasjonsmessige tiltak og/eller benytte/stille til disposisjon hensiktsmessige hjelpemidler, samt vurdere sikkerhets og helsemessige forhold, og forhold som det er naturlig at vernetjenesten om bord er opptatt av ASH 7-4 Arbeidstakerne eller deres verneombud: Skal informeres om den risikoen manuell håndtering av gjenstander innebærer, og om alle tiltak som iverksettes i denne forbindelse Side 82 av 110

83 Vurderinger - ergonomiske forhold: Arbeidsplassens utforming, utstyr og tekniske hjelpemidler (om mulig best tilpasset bruker) Arbeidet skal planlegges med henblikk på å unngå manuell håndtering (belastninger) ved å benytte hensiktsmessige og effektive hjelpemidler - for eksempel løfteinnretninger og transporthjelpemidler. Det tekniske utstyret skal være tilgjengelig ved behov Unngå unødvendig fysiske belastninger, unormale/anstrengende arbeidsstillinger og bevegelser Personer som utfører arbeidet skal ha mottatt hensiktsmessig instruksjon (trening) ASH Tilrettelegging av arbeidet: Det skal iverksettes nødvendige tiltak eller benyttes hensiktsmessige hjelpemidler, særlig mekanisk utstyr, for å unngå manuell håndtering av gjenstander I alle tilfeller der manuell håndtering av gjenstander ikke kan unngås, skal arbeidet tilrettelegges slik at håndteringen kan skje på forsvarlig måte, og at skade på arbeidstakerne unngås Ved tilrettelegging av arbeidet skal det foretas en vurdering av sikkerhets - og helsemessige forhold hvor det tas hensyn til gjenstandens art, tyngde, utforming av arbeidsmiljøet og arbeidsoppgaven som skal utføres. Det skal bl.a. legges vekt (arbeidet tilrettelegges slik at håndteringen kan skje på forsvarlig måte, og at skade på arbeidstakerne unngås) på at: Det er tilstrekkelig plass til å utføre arbeidsoppgaven Underlaget er jevnt og ikke for glatt for arbeidstakernes fottøy Gi arbeidstakerne mulighet til å håndtere gjenstander i forsvarlig høyde eller i riktig stilling At temperatur, fuktighet, og ventilasjon kan påvirke sikkerheten Arbeidstakerne får innflytelse på arbeidstempoet, og ikke blir utsatt for langvarig og hyppig fysisk anstrengelse eller hyppig fysisk anstrengelse alene som kan føre til skade I alle tilfeller der manuell håndtering av gjenstander ikke kan unngås, skal. Ved tilrettelegging av arbeidet skal det foretas en vurdering av sikkerhets - og helsemessige forhold hvor det tas hensyn til gjenstandens art, tyngde, utforming av arbeidsmiljøet og arbeidsoppgaven som skal utføres. I praksis betyr dette f.eks. å vurdere: Utforming av f.eks. proviantrom. Ståhøyde, plassforhold, hylle beliggenhet, antall plasser og deres beliggenhet Transportveier, «gang bredde», størrelse/plass i heis og tilgang Nivåforskjeller Tekniske hjelpemidler egnethet, herunder hjulstørrelse, manøvrerbarhet, innstillinger, vekt, bremsemulighet, manuell eller elektrisk drift, etc. Arbeidstakerne eller deres representanter skal få generelle anvisninger, og når det er mulig nøyaktig informasjon om: vekten av en gjenstand tyngdepunktet eller den tyngste siden dersom vekten er ujevnt fordelt Side 83 av 110

84 Med utgangspunkt i de mest vanlige arbeidssituasjonene er det utarbeidet modeller til hjelp i vurdering av helsemessig risiko. De er primært tenkt som hjelp til problemerkjennelse og vurdering av problemets alvor. De vil også i stor grad kunne brukes til å vurdere om planlagte løsninger eller tiltak løser problemene i tilstrekkelig grad. Informative oppslag skilting kan og være gode «påminnere». I sitt daglige virke er det og viktig å tenke ergonomisk. Det kan bl.a. gjøres ved å stille bl.a. følgende spørsmål i sammenheng med praktiske arbeidsoperasjoner: Kan arbeidet gjennomføres i en bekvem stilling, som er riktig for kroppen? Rekkevidden til redskaper og utstyr som skal brukes? Er arbeidsbevegelsene jevne og rytmiske? Er arbeidsbevegelsene ensformige? Tvinger arbeidsbevegelsene visse deler av kroppen til ensidige belastninger? Gode løftebetingelser? Nok hjelpemidler? Er de tekniske hjelpemidler riktig tilpasset? Bruker jeg muskelgrupper, som er store nok, når jeg arbeider med tunge ting (sete, lårog leggmuskulatur)? Holdes ryggen rett ved løft ved hjelp av mave- og ryggmuskler? Side 84 av 110

85 11 SIKKERHETS- OG VERNETILTAK ASH forskrift kapitel 9 - særregler for sikkerhets- og vernetiltak ASH 9-1 ASH 9-2 ASH 9-3 ASH 9-4 Bruk av sikkerhets- og verneutstyr ved særskilte arbeidsoperasjoner Sikkerhetstiltak ved bruk av høytrykksutstyr, malersprøyter, sandblåsingsutstyr, spylearrangement. m.m. Bevegelige deler på maskiner o.l. Arbeid i høyden Dette berører også arbeid utenbords under fart (må bare utføres når det er tvingende nødvendig og etter fastsatte prosedyrer) Andre arbeidsoperasjoner er: Fortøyning Lasting/lossing Arbeid i lasterom Arbeid i maskinrom Arbeid i tanker Generelt når arbeid utføres på steder hvor noe kan falle ned Når skadelig støv eller gasser kan forekomme under arbeid, skal åndedrettsorganene beskyttes. Dersom sprøytemaling e.l. foretas i lukket rom, skal det anordnes forsvarlig kontinuerlig ventilasjon. Det skal være instruks om bruk av sprøytepistol, spyleapparat e.l. For daglig og regelmessig ettersyn av anlegget bør bruker først og fremst ha satt seg inn i og forstått anleggets dokumentasjon om bruk og vedlikehold. I tillegg bør vedkommende gis den nødvendige opplæring Innsiden av lokk, deksel eller annet vern som skal holdes stengt skal utstyres med verneinnretninger, samt at farlige maskindeler, males med iøynefallende gul farge. Markeringen skal ikke være synlig når verneinnretningen er på plass. Når maskineri eller innretning er stanset for ettersyn eller reparasjon mv., skal det sikres mot utilsiktet igangsettelse Skal brukes sikkerhetssele med tilhørende sikkerhetsline når det er fare for fall fra stor høyde. Om sikkerhetssele og sikkerhetsline ikke kan brukes, skal det når dette er nødvendig, festes et nett eller tas like betryggende forholdsregler for å unngå ulykker Side 85 av 110

86 Kort tid før avgang kai gikk 1 matroser og 1 vinsjeoperatør frem på bakken for å gjøre klar til avgang. Begge var utstyrt med radio. Overstyrmannen ga via radio ordre om å ta inn trossene. Det var to fortrosser og to spring (se skisse under). Gule striper malt på dekket. Grense for No Standing Zones Kadett og matrosen sin omtrentlige plassering ved ulykken i forhold til Styrebords og hhv. babords vinsj Skisse av fortøyningsarrangement på bakken. De gule striper malt dekk markerer hvor personer som er på bakken kan oppholde seg (foran linjene) når vinsjen opereres, og det ikke er visuell kontakt med vinsjoperatøren. Vinsjeoperatøren slakket på trossene, og da den var løsnet, begynte han å vinsje inn den ene forre trossen. Han gikk deretter over til styrbord vinsj for å slakke av på det ene springet. Samtidig gikk matrosen over til babord side. Vinsjeoperatør og matros kunne ikke se hverandre fra der de nå sto. Det blir på samme tid fira på det ene springet og trosse ble løsnet fra pullert på kai. Mens for trossen ble tatt inn med den babord vinsjen skulle matrosen rette på trossen med hendene slik at den ble riktig plassert i forhold til trommelen. Armen på kjeledressen til matrosen huket seg fast mellom trommelen og trossen slik at han ble dratt med trommelen rundt 2 ganger. Han ropte til vinsjeoperatøren at han måtte stoppe vinsjen. Vinsjeoperatøren hørte ropet og fikk stoppet begge vinsjene og skyndte seg til babord side der han fant sin kollega liggende på dekket. Matrosen virker som han er i sjokk, men sier at han er ok. Skipsføreren besluttet allikevel å sende matrosen i land for legesjekk. Side 86 av 110

87 Primære årsaker til ulykken: Dårlige oversiktsforhold Drift prosederer (farlig arbeid) ble ikke overholdt Skipsledelsens kontroll med at prosedyrene ble fulgt, samt manglende tilsyn med forholdene på dekket Følgende faktorer medvirket til den uønskede hendelsen (ulykken): Vinsjeoperatøren hadde ikke kontroll på babord side og visste ikke at ulykken hadde skjedd og fikk dermed ikke unngått at matrosen ble dratt med trommelen rundt Trossen ble kjørt skeivt på trommelen Matrosen rettet manuelt på trossen mens vinsjen var i drift Vinsjeoperatøren kjørte med to vinsjer samtidig Ved bruk av verktøy, maskiner, sprøyter etc. som kan medføre øyeskader, skal det brukes beskyttende briller, hvis ikke andre vernetiltak er tilstrekkelige. Når det under rengjøring anvendes produkter som kan være helsefarlige, skal det foreligge instruks om gjennomføringen av slikt arbeid. Det skal alltid anvendes nødvendig personlig verneutstyr som f.eks. hjelm, ansiktsskjerm, store forklær, hansker med lang mansjett, passende vernefottøy etc. Dersom reparasjoner må foretas hvor det kan være fare for asbeststøv eller støv fra asbestholdige materialer, skal det under arbeidet iverksettes vernetiltak som krever bruk av åndedrettsvern, avskjerming av arbeidsområdet, ventilering etc. Høytrykksspyling og vasking blir i mange tilfeller brukt til å fjerne skitt, olje, gammel maling, rust osv. Denne type arbeid forårsaker derfor at returvæsken fra den bearbeidede overflate inneholder svært mye løsnede partikler. På grunn av det høye trykket vil de største partiklene ha en enorm hastighet og representerer derfor en stor risiko. Sandtilsetninger i «spyle» væsken vil øke partikkelinnholdet i retursprøyten ytterligere. Ved arbeid hvor det løsner partikler, biter eller brukes sandtilsetning og abrasiver ellers bør nødvendig verneutstyr derfor være: Hjelm PVC-jakke og -bukse Støvler, sklisikre og med stålkapsling Åndedrettsvern eller friskluftmaske Eventuelt hørselvern Hansker Visir eller alternativ ansiktsbeskyttelse Dette verneutstyret beskytter ikke mot direkte stråle fra dyse, men vil hindre skader som skyldes sprut. Godt fottøy er en forutsetning for å unngå at operatør ved manuelt spylearbeid kommer ut av balanse eller sklir på glatt underlag. Kuttskader fra stråle i tær og bein er blant de vanligste skadene. Side 87 av 110

88 Når overflatebehandlinger som primer, maling etc. på flater skal fjernes ved hjelp av høytrykksspyling, bør det alltid brukes åndedrettsvern eller friskluftmaske. Dette fordi det er stor sannsynlighet for at stoffer fra overflatebehandlingen blander seg i vann «tåken», og dermed innåndingsluften til operatøren. Karv til høytrykksutstyr ( 9-2): Avtrekker på bl.a. sprøytepistol, skal ikke kunne fastsettes i åpen stilling og ventilen skal være sikret mot utilsiktet utløsning f.eks. ved en påsatt bøyle Høytrykksslanger og utstyr som koples til disse skal være sertifisert for det arbeidstrykk og de væsker som anvendes. Skadet utstyr skal ikke anvendes Tungt utstyr med høyt trykk og stor rekyl skal festes til stativ som er anbrakt slik at det blir stående i samme posisjon selv om spyle utstyret slippes. Hvis spyle utstyret benyttes til å spyle gjennom rørledninger e.l., skal strålestykket festes til rørledningen før vanntrykket settes på Arbeidstaker som arbeider med sandblåsing skal utstyres med nødvendig verneutstyr som f.eks. tettsittende briller, hjelm, ansiktsskjerm, friskluftsutstyr o.l. Anvendes luft fra kompressorer skal den renses gjennom filtre. Arbeidstaker som skal utføre sandblåsing eller betjene høytrykkssprøyter eller høytrykksspyleutstyr, skal være opplært i å anvende utstyret. Husk at bruksanvisning skal medfølge høytrykkssprøyte og høytrykksspyleutstyr. Videre skal det om bord foreligge instruks om bruken av utstyret, der faremomentene ved bruk av høytrykkssprøyte og spyle utstyr skal fremheves. Anvisningene om bruk av utstyret skal nøye følges. Figur 30. Skjerming av svinghjul Fremstående bevegelige deler som motorer, ståltautromler, tannhjul, remmer, svinghjul, koplinger, kjetting og friksjonsoverføringer, aksler og andre maskinelle innretninger som ikke er forsvarlig skjermet ved slik plassering eller konstruksjon, skal være forsynt med forsvarlige verneinnretninger (Markeringen (iøynefallende gul farge) skal ikke være synlig når verneinnretningen er på plass). Stiger skal oppsettes slik at de er stødige i bruk. Stiger som henger skal festes på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge. Bærende deler i stillas skal sikres mot utglidning, enten ved at de festes til underlaget, utstyres med en sklisikker innretning eller på andre, like effektive måter, og den belastede overflaten skal ha tilstrekkelig bæreevne. Stillaset skal være stabilt. Side 88 av 110

89 Figur: Seler. Det er nødvendig å bruke en ordentlig sele på for at stanse et fritt fall. Selen skal være en H-sele, som har reimer rundt bryst, midje og lår. Selen skal gjøres fast, slik at man henger opprett etter et fall. Selen skal sitte godt fast på brukeren, og det må ikke brukes løst hengende tøy under selen. Ved arbeid i forbindelse med rengjøring og annet vedlikehold av tanker om bord, er falltaljer spesielt egnet til fallsikring. En falltalje virker som en sikkerhets sele i en bil. Wiren glider langsomt ut og inn, så lenge personen beveger seg med normal hastighet. Men et fall vil blokkere wiren. En innebygget glidebremse (energi absorber) hindrer et fallsjokk. Blokkeringen oppheves automatisk, når trekket opphører. Falltaljen festes i et ankerpunkt helst loddrett over arbeidsstedet. (4) Avhengig av hvilket arbeidsutstyr som velges, skal det fastslås hvilke tiltak som er egnet til å minimere risikoen arbeidstakerne utsettes for. Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse innretningene skal være utformet på en slik måte, og være så sterke at, at de kan hindre eller stoppe fall, og i størst mulig grad hindre at arbeidstakerne skades. (5) For øvrig gjelder kravene i vedlegg 1; Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden. Ref.: 9 i arbeid -, sikkerhet -, og helseforskriften som omhandler særregler for sikkerhets- og vernetiltak, spesielt 9-5, som gjelder bruk av sikkerhets- og verneutstyr ved særskilte arbeidsoperasjoner om bord på fiske- og fangstfartøy. Side 89 av 110

90 Flytedrakt Kilde: Viking Life-saving Equipment A/S En flytedrakt kan ha en ISO merking. Denne markeringen refererer til de isolerende egenskaper drakten har. En flytedrakt skal yte en oppdrift på min. 50 N. EU-merket oppblåsbar redningsvest Kilde: Viking Life-saving Equipment A/S Redningsvest Det finnes 2 forskjellige typer redningsvester. Den ene er laget i fast materiale, nemlig fast celleskum. Den andre er oppblåsbar. Den blåses opp ved hjelp av en liten CO2-flaske, som automatisk løses ut om en faller over bord. Der finnes 2 forskjellige oppblåsing systemer, en som utløses ved hjelp av en salttablett, og en som virker ved hjelp av hydrostatisk relé. Begge vestene skal ha en fløyte og et lys. Lyset skal kunne blinke. Dessuten skal den oppblåsbare rednings- vesten løse seg ut automatisk. Oppblåsbar redningsvest - arbeidsvest Kilde: Viking Life-saving Equipment A/S Arbeidsvesten er for å arbeide i, og den er IKKE en del av fartøyets redningsberedskap. Men den skal være CE - merket. Der er 3 forskjellige måter, en oppblåsbar redningsvest kan blåses opp på: a. Automatisk oppblåsing: Oppdriftskammeret blåses opp i løpet av ca. 5 sekund, etter den er kommet i vann b. Manuel oppblåsing: Rykk hardt i utløserhåndtaket, så blir oppdriftskammeret blåst opp c. Munnoppblåsing: Blås inn i munn oppblåsing slangen. Den er plassert på venstre side Side 90 av 110

91 12 FARLIGE STOFFER OG MATERIALER OM BORD Noen eksempel på helse farlige stoffer og materialer en kan bli utsatt for ombord: Anvendes om bord (kjemikalier, maling, rensemidler mv.) Dannes ved arbeidsprosessen (sveiserøyk, avgasser, aerosoler fra høytrykksvask) Transporteres (brennolje, olje o.l.) For å få nødvendig kunnskap om stoffer og materialer, trengs følgende informasjon: HMS / Produktdatablad (PDB) eller tilsvarende opplysninger, herunder opplysninger om merking, kodenummer, grenser osv. Arbeidssted Tiltak for å beskytte seg mot de farlige stoffer og materialer som skal brukes Risikoanalyse / arbeidssted- sikker jobb analyse der det brukes eller transporteres helseskadelige stoffer og materialer o Hvor farlig stoffet er, for eksempel, irriterende, etsende, løsemiddelskade, kreftfremkallende o Hvordan stoffet påvirker, ved for eksempel hudkontakt, innånding o Hvor høy risiko for eksponering, for eksempel, konsentrasjonen i luften, og hvor lenge en er utsatt o Hvordan håndtere o Hvilke forholdsregler arbeider, for eksempel lokal avtrekksventilasjon o Eventuelle resultater av tjenestepensjoner medisinske undersøkelser o Eventuelle grenseverdier o Opplysninger fra leverandøren evt. retningslinjer for tilrettelegging av arbeidsted prosedyrer og instrukser 12.1 Asbest Kapitel 10 i ASH forskrift - forbud mot bruk av asbest og visse giftige og helsefarlige stoffer. ASH 10-1 Om bord i fartøy bygget 1. juli 1987 eller senere er all bruk av asbest forbudt, unntatt prefabrikkerte asbestpakninger og friksjonsbelegg etc. som ikke trenger bearbeiding om bord (før dette brukt som isoleringsmateriale bl.a. rundt rør og kjeler) På eksisterende fartøy skal all asbest som trenger reparasjon eller fornyelse, utskiftes med likeverdige materialer (se ASH forskrift). Asbest er fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske mineraler med fiberstruktur som bl.a. kan øke risikoen for kreft. Risikoen oppstår først når de løse asbestfibrene opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater o.l. innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger under rivning eller reparasjonsarbeid Ved asbestpåvirkning må man også være klar over at latenstiden kan være svært lang. Sjøfolk er ofte utsatt for skader med lang latenstid, dvs. tiden fra den skadelige påvirkningen skjer og frem til sykdomsutbrudd. Ved yrkessykdommer er det viktig å være klar over at selv om den skadelige Side 91 av 110

92 påvirkningen skjedde hos en tidligere arbeidsgiver, kan arbeidstakeren ha krav på erstatning. Dette gjelder selv om sykdommen konstateres etter at arbeidstakeren ikke lenger er i arbeid. Lungekreft på grunn av asbestpåvirkning kan for eksempel oppstå år etter at påvirkningen skjedde. Asbest: Lengre tids innånding av asbestfiber i yrkessammenheng kan gi diffus bindevevsdannelse i lungene (asbestose). I yrkessammenheng er det også påvist sikker sammenheng mellom langvarig innånding av høye konsentrasjoner asbestfiber og kreft i bl.a. lunger og luftveier. Tobakksrøyking gir kraftig forsterking av asbestens kreftfremkallende egenskaper. De vanligste sykdommene som kan forårsakes av asbestfiber er: Fortykninger i brysthinnen: Ses etter ca. 30 år. Utvikler ikke kreft. Godartet. Fibrose (Asbestose): Avkreftende. Effektivt behandlingstilbud mangler. Kan utvikle kreft. Brysthinnebetennelse: Diagnostiseringen er omstendelig. Gir væske i lungene som av og til må tappes. Godartet. Lungekreft: Vanligste kreftform blant asbestarbeidere. Er sterkt røykerelatert. Ondartet. Brysthinnekreft: Relativt sjelden. Kan slå ut år etter eksponering. Ikke relatert til røyking. Ondartet. For kjemikalier som er forbudt om bord: ASH Kjemikalier og biologiske faktorer Kapittel 11 i ASH forskrift - Vern av arbeidstakere mot eksponering for kjemikalier og biologiske faktorer som oppstår eller kan oppstå ved eksponering ASH 11-4 setter krav til risikovurdering (viser og til ASH Risikovurdering) Risikovurderingen i sammenheng med forhold hvor kjemikalier og biologiske faktorer skal brukes om bord eller oppstår, medregnet produksjon, håndtering, oppbevaring, fjerning, destruksjon og avfallsbehandling Dette skal dokumenteres gjennomført Kan ikke bruk av kjemikalier og biologiske faktorer unngås skal en finne risikoreduserende tiltak Risikovurderingen og resultatet av denne skal dokumenteres skriftlig, være tilgjengelig for arbeidstakerne og fremlegges Sjøfartsdirektoratet på forespørsel Side 92 av 110

93 Kravene i kapitel 11 omfatter alle forhold hvor kjemikalier og biologiske faktorer skal brukes om bord eller oppstår, medregnet produksjon, håndtering, oppbevaring, fjerning, destruksjon og avfallsbehandling. Det gjelder også ved transport av kjemikalier med mindre det fremgår av den enkelte bestemmelse at den kun omfatter kjemikalier som skal brukes om bord, eller det er gitt strengere eller mer spesielle bestemmelser i annet regelverk. Risiko for helseskade ved bruk av kjemikalier i arbeidet om bord kan være stor. I tillegg til de kjemiske stoffer og produkter som transporteres som last, brukes det om bord en rekke kjemiske stoffer i det daglige arbeid. Mangelfull informasjon og/eller uforsiktig bruk kan føre til skader på helsen. Det er derfor arbeidstakers plikt å tilegne seg kunnskap om hva som skal gjøres for å unngå slike skader. Men det er reders plikt å påse at nødvendige prosedyrer og dokumentasjon er tilgjengelig for de involverte. Det er viktig at alle om bord tar helserisikoen på alvor når de omgås kjemiske stoffer. En av de viktigste forholdsreglene er å gjøre seg kjent med hvilke stoffer man har med å gjøre, hvordan de skal behandles samt hvordan beskytte seg mot skadelig eksponering. I den anledning er det påkrevd å være bevisst på at de kjemikaliene som blir kjøpt inn, skal være merket på en forsvarlig måte, det vil si at emballasjen er merket bl.a. med: Handelsnavn og leverandør (teknisk navn, stoffnavn/produktnavn) Innholdsstoffer (helsefarlige komponenter) Fareidentifikasjon (Fareklasse og symbol for helsefare/brann og eksplosjonsfare / farer og nødvendige forholdsregler) Førstehjelpsforanstaltninger Brannbekjempelse Søl Håndtering og oppbevaring Forholdsregler ved bruk Fysiske og kjemiske egenskaper Stabilitet og reaktivitet (evt. reagerer - skal ikke blandes med) Helsefarlige egenskaper Miljøopplysninger Deponering Transportopplysninger Regler Andre opplysninger o Tiltak arbeidsted ved bruk / forholdene ASH 11-7 vedr. helsekontroll: (1) Dersom risikovurderingen viser at det etter gjennomførte vernetiltak fortsatt foreligger fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse skal arbeidstaker gjennomgå egnet helseundersøkelse. (2) Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstaker begynner arbeidet, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, grad og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand. Det skal sikres at arbeidstakeren får nødvendig informasjon om behovet for fremtidig helseundersøkelse. Side 93 av 110

94 ASH Helseundersøkelse Dersom risikovurderingen viser at det etter gjennomførte vernetiltak fortsatt foreligger fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse skal arbeidstaker gjennomgå egnet helseundersøkelse Det skal sikres at arbeidstakeren får nødvendig informasjon om behovet for fremtidig helseundersøkelse 10 År Når det utføres helseundersøkelse etter ASH 11-7 skal det sikres at helsejournal oppbevares i minst 10 år etter at eksponeringen er opphørt. 60 År Arbeidstakere som er eksponert for kreftfremkallende kjemikalier eller er utsatt for en særlig helserisiko skal det sikres at helsejournal oppbevares i minst 60 år etter siste kjente eksponering ASH Register over arbeidstakere som er eksponert for kjemikalier og biologiske faktorer (Overføres til Sjøfartsdirektoratet dersom reder innstiller sin virksomhet) 60 år For eksponering for kjemikalier etter at eksponeringen er opphørt 10 år For biologiske faktorer i minst etter at eksponeringen er opphørt Sjøfartsdirektoratet skal straks og på hurtigste måte underrettes om enhver ulykke eller ethvert uhell som kan ha ført til spredning av en biologisk faktor som kan fremkalle sykdommer hos mennesker (1) krever at selskapet sikrer at arbeidstakerne gis relevant opplæring, og har forstått nødvendig opplæring og informasjon, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Dette skal gjøres før arbeidet starter gjentas regelmessig og tilpasses nye eller endrede forhold. Dette skal dokumenteres gjennomført. Det skal legges vekt på: bruk av stoffkartotek herunder hvilke helsefarlige stoffer som brukes og oppbevares om bord og risikoen for eksponering den helsefare biologiske faktorer kan medføre forholdsregler som skal treffes for å unngå eksponering, informasjon om foretatte målinger av forurensning i arbeidsatmosfæren og måleresultatene regler om hygiene, hvilket verneutstyr som skal benyttes og hvordan det skal brukes tiltak og beredskapsplaner som skal iverksettes ved uforutsette situasjoner og ulykker og uhell Kjemikalier (helseskadelige stoffer) ombord Kapittel 12 i ASH forskrift gjelder særregler for vern av arbeidstakere mot eksponering for kjemikalier krever at det etableres stoffkartotek over kjemikalier som finnes om bord, som skal inneholde alle opplysninger om kjemikaliene og være lett tilgjengelig for arbeidstaker. Slike opplysninger kan bl.a. være helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad, øvrige opplysninger fra leverandør, informasjon fra fagmyndigheter og relevant litteratur. Stoffkartotek og (PDB) over alle helsefarlige kjemikaliene som brukes om bord føres en egen journal for notering av innkjøp, oppbevaringsforhold og kvantum av særlige helsefarlige stoffer. Side 94 av 110

95 Det skal kvitteres for mottak og at en er gjort kjent med de helsefarer som bruk kan medføre og nødvendige vernetiltak. Arbeidstakerne skal ha adgang til opplysningene i journalen. Side 95 av 110

96 OPPSUMMERING: Kjemikalier/helsefarlige stoff skal oppbevare i sin originale container / emballasje Oppbevar ikke kjemikalier/helsefarlige stoff i nærheten av varmekilde Kjemikalier/helsefarlige stoff skal oppbevares på stad der de er verna mot dårlig vær Oppbevar ikke kjemikalier/helsefarlige stoff som kan reagere sammen, se Produktdatablad (PDB) Før kjemikalier blir tatt i bruk er brukeren ansvarlig for å gjøre seg kjent med Produktdatablad (PDB). (Sikkerhetsdatablad for et kjemisk stoff/produkt med informasjon om sammensetning, helsefare, vernetiltak, førstehjelp mv. Benytt alltid formålstjenlig personlig verneutstyr ved behandling av helsefarlige stoff/kjemikalier Om en, fordi det er mer formålstjenlig, må overføre kjemikalier i annen container/emballasje, må en først forsikre seg at den "nye" containeren egner seg til slik bruk Nytt aldri kjemikalier/helsefarlig stoff som er oppbevart i umerka container/emballasje Bland ikke kjemikalier/helsefarlige stoff som kan reagere med hverandre Kjemikalier/helsefarlige stoff som kvar for seg er "ufarlig" kan om de blir blandet produsere giftig/farlig substans Bruk kjemikaliene/helsefarlig stoff bare til det formål de er beregnet for Kjemikalier/helsefarlig stoff skal bare benyttes i områder med god ventilasjon. Bruk aldri kjemikalier/helsefarlige stoff nær område der det pågår sveising, skjærebrenning og liknende De ulike kjemikalier/helsefarlige stoff skal skilles og oppbevares i skap/lager som bør være avlåst. Skap skal merkes med skilt Hvert skap skal ha Produktdatablad (PDB) skiltet lett synlig inne i skap Skjema der forbruk blir registrert skal oppbevares lett synlig i skap Om bord skal det finnes stoffkartotek og produktdatablad over alle kjemikaliene som brukes Det skal føres en egen journal for innkjøp, oppbevaringsforhold og kvantum av særlige helsefarlige stoffer. Journalen skal blant annet tjene som dokumentasjon for at brukeren er kjent med helserisiko og verneutstyr før stoffet tas i bruk. Samt følger de instruksjoner som er gitt og bruker verneutstyr som anvist Løsemiddelskader har alvorlige konsekvenser Røyking sammen med løsemiddeleksponering øker risikoen for skade og en må alltid huske på at det må utvises nødvendig forsiktighet og brukes påkrevd verneutstyr også ved behandling av last. Dette gjelder både selve lasten og eventuell avgassing Produkt databladene skal ordnes systematisk i et kartotek med en oversiktlig innholds omtale. En kan ha dette kartoteket i en ringperm. Skipsfører har ansvaret for å følge opp stoffkartoteket om bord i fartøyet. Symboler og farebetegnelse skal finnes på HMS / Produktdatablad (PDB) og på emballasjens etikett. På PDB vil en finne farekoden for fare merkede ingredienser i innholdslisten for produktet. Lagring skal skje i rom med tilstrekkelig lufting. Dør inn til slike rom skal skiltes i samsvar med hva som blir lagret i rommet (helsefarlig, giftig, brannfarlig mv.). ASH 12-2 utdyper mer om krav til merkingen som skal bl.a. vise: Teknisk navn, stoffnavn/produktnavn med angivelse av innhold, Fareklasse og faresymbol, Advarsel om farer og nødvendige forholdsregler, Navn og adresse til produsent Side 96 av 110

97 Dersom kjemikaliene oppbevares i eget avlåst rom, skal oppbevaringsrommet tydelig merkes med fareklasse og faresymbol for de kjemikalier som er oppbevart. Bland ikke kjemikalier som kan reagere med hverandre. Kjemikalier som hver for seg er "ufarlig" kan om de blir blandet produsere farlig substans (ref.: ASH 12.3). Kjemikaliene skal bare brukes til de formål de er beregnet for. Husk at kjemikalier skal bare benyttes i område med god ventilasjon og bruk aldri kjemikalier nær område der det pågår sveising, skjærebrenning og liknende arbeid. De ulike kjemikalier bør skilles og oppbevares i skap/lager som skal være avlåst og skap skal merkes med skilt. Hvert skap skal ha Produktdatablad (PDB) lett synlig inne i skapet, samt skjema der forbruk blir registrert også skal oppbevares lett synlig i skapet. Stoffkartotek og produktdatablad over alle kjemikaliene som brukes om bord føres en egen journal for notering av innkjøp, oppbevaringsforhold og kvantum av særlige helsefarlige stoffer. Det skal fremgå av journalen hvem kjemikalet er utlevert til, utlevert mengde og hva det skal brukes til. Bruker skal kvittere for mottak, og at en er gjort kjent med de helsefarer som bruk kan medføre og nødvendige vernetiltak. Arbeidstakerne skal ha adgang til opplysningene i journalen. Journalen skal oppbevares i minst 3 år (ref.: Journal). Journalen vil blant annet tjene som dokumentasjon for at brukeren er kjent med helserisiko og verneutstyr før stoffet tas i bruk og følger de instruksjoner som er gitt og nytter verneutstyr som anvist. Benytt alltid formålstjenlig personlig verneutstyr ved behandling av helsefarlige kjemikalier. Om det er mer formålstjenlig å overføre kjemikalier i annen emballasje, må en først forsikre seg at den "nye" emballasjen egner seg til slik bruk. En må ikke benytte kjemikalier/helsefarlig stoff som er oppbevart i umerket emballasje. Det skal gjennomføres risikovurdering for å avdekke enhver eksponering for kjemikalier som innebærer en helsefare for arbeidstakerne (se og 2-2 om risikovurdering), slik som: Hvilke kjemikalier arbeidstakerne eksponeres for ved hvilke aktiviteter og i hvilke områder eksponering forekommer. Hvilke konsentrasjoner eksponering forekommer i og varighet av eksponering, samt antall arbeidstakere som kan bli utsatt for eksponering. Det og viktig å merke seg at 12-4 til og med 12-6 krever at det foretas måling av forurensning i arbeidsatmosfæren og særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende kjemikalier i Særlige tiltak ved arbeid med sandblåsing og særlige tiltak i forbindelse med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier og ustabile kjemikalier og hensyn som skal tas i forhold til arbeidstaker finner en i 12-8 og 9 samt At kjemikalier er farlige, kan bety at de: Er helsefarlige (som isocyanater og mange tungmetaller, for eksempel bly og nikkel) Er brannfarlige (som aceton og isopropanol) Er eksplosive (som nitroglyserin og TNT) Har svært høy eller lav temperatur (som smeltet stål og flytende nitrogen) Fortrenger oksygenet i luften (gasser som karbondioksid og argon) Kan føre til farlige reaksjoner (som blanding av syre og lut eller klorat og fosfor) Side 97 av 110

98 En kan bli utsatt for risiko om en: Puster inn forurenset luft Puster inn luft med for lite oksygen Får kjemikalie direkte på huden enten ved berøring eller på grunn av sprut (for eksempel brannskade eller etseskade) Svelger noe av kjemikalie (for eksempel etter å ha fått det på hendene) Kommer i nærheten av brann eller eksplosjon ASH forskrift kapittel 13 omhandler særregler for vern av arbeidstakere mot eksponering for biologiske faktorer og der 13-1 tar for seg klassifisering av biologiske faktorer. De klassifiseres i fire risikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer. Områder hvor det er risiko for biologisk betinget helsefare merkes med følgende advarselsskilt ( 13 2). Det skal gis forhåndsmelding til Sjøfartsdirektoratet ( 13-3) om den første bruk av biologiske faktorer som i henhold til 13-1 er klassifisert i gruppe 2, 3 eller 4. Det skal gis forhåndsmelding til Sjøfartsdirektoratet senest 30 dager før arbeidet påbegynnes beskriver og hvilke punkter meldingen skal inneholde. Resten av kapitel 13 beskriver diverse tiltak relatert til biologiske faktorer. Side 98 av 110

99 13 VERN MOT MEKANISKE VIBRASJONER OG STØY Støy og vibrasjoner er dagligdagse problemer om bord i skip, problemer som har en tendens til å øke med skipets alder. Propeller, maskineri, hydraulikk, ventilasjon og vibrasjoner skaper støy om bord. Negative reaksjoner av vibrasjoner: Tretthet Nedsatt konsentrasjon Forsinket reaksjonsevne Stress Kan forebygges ved f.eks.: Lik fordeling av vekt (last, utstyr osv.) Avbalansering av motor og lignende Vedlikehold Tilpasning av stivheten og mengdene av last og utstyr Bruke elastisk understøtting av hovedmotor For å tilpasse seg EU-direktiv 2002/44/EF vedtok Sjøfartsdirektoratet en endring i ASH forskrift. Endringen av forskrift var en konsekvens av direktivet fastsetter minstekrav for arbeidstakeres vern mot helse- og sikkerhetsrisiko som er et resultat av, eller sannsynligvis kommer av, eksponering for mekanisk vibrasjon. Kravene i direktivet ble implementert gjennom et nytt kapittel 14 i ASH-forskrift (slutten av 2006). Kapittelet omfatter forhold hvor arbeidstaker eksponeres eller kan eksponeres for farer ved mekaniske vibrasjoner i forbindelse med arbeid og opphold om bord setter krav til risikovurdering av potensielle forhold for skadelig eksponering av arbeidstaker. Resultatene av vibrasjonsmålingene (som skal gjennomføres av kompetent personell) og risikovurderingene skal oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt. Det står videre skrevet at eksponering for mekaniske vibrasjoner kan vurderes ved observasjon av den konkrete arbeidsoperasjonen og på bakgrunn av opplysninger om den sannsynlige vibrasjonsstyrke som oppstår ved anvendelse av utstyret eller av utstyrstypen under særskilte forhold, medregnet opplysninger fra produsent av utstyret. Vurderingen etter denne bestemmelsen krever ikke særskilt måleinstrument eller målemetode. Arbeidstaker og verneombud skal ha informasjon og opplæring som er i overensstemmelse med resultatet av risikovurderingene ( 14.13). Se og 14-3 fravik, og som gjelder overgangsbestemmelser. Her står det følgende; Gjennomføring av bestemmelsene 14-9 for arbeidsutstyr, skal først komme til anvendelse 5 år fra den 6. juli 2005, hvis det benyttes arbeidsutstyr som ble stilt til arbeidstakernes rådighet før 6. juli 2007 og som ikke kan overholde grenseverdiene for eksponering selv når det tas hensyn til de seneste tekniske framskritt og organisatoriske foranstaltninger. Side 99 av 110

100 ASH kapittel 15 skal ivareta arbeidstakernes helse og sikkerhet mot fare som oppstår eller kan oppstå når arbeidstakerne utsettes for støy. Kapittelet erstatter forskrift 5. desember 1973 nr. 3 om vern mot støy om bord i skip. Høreskade kan ikke helbredes. Men ofte kan den psykiske belastning være verre en den fysiske. En kan bli høreskadet om en er utsatt for vedvarende støy over 80 db(a). Støyens styrke og varighet har stor betydning for risiko for høreskader. Risikoen stiger om en utsettes for støy i flere år. Om en oppholder seg i 85 dba i 8 timer eller 88 dba i fire timer vil dette gi den samme skadelige påvirkning. Påvirkning av støy kan gi: Økt hjerterytme og puls Høgere blodtrykk Muskelspenninger Tretthet Nedsatt konsentrasjonsevne Hodepine Øresus Stress Dårlig nattesøvn Nedsatt motstandskraft i huden Irritabilitet og lavere toleranse Lavere arbeidsevne Fare for feilvurdering og dermed større fare for ulykker STØYBELASTNING I 10 ÅR RISIKO FOR STØYSKADE 80 db(a) 0% 85 db(a) 4% 90 db(a) 11% 95dB(A) 24% Lydstyrken blir angitt i desibel (db(a)). En vanlig samtale mellom 2 personer ligger ca. på 60dB(A). Lyd på 120 db(a) vil gi smerter. Desibelskalaen er en såkalt logaritmisk skala. Det betyr, at hvis lyden stiger med 3 db(a), så blir lydtrykket fordoblet. Og omvendt kan en oppholde seg dobbelt så lenge i støyen, og med uendret fare for å få en høreskade, dersom støyen blir redusert med 3 db(a). MAKSIMALE STØYGRENSER PÅ NYE FARTØYER: Maskinrom: Bysse: Bro: Lugar: Spiserom: 110 db(a) 75 db(a) 65 db(a) 60 db(a) 65 db(a) Side 100 av 110

101 Forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip er det gjort følgende endring: (2): (2) Arbeidsgiver skal stille tilfredsstillende hørselvern til rådighet når LEX,8h = 85 db(a) eller mer, eller arbeidstaker finner lydnivået sjenerende. SKILTNING INN TIL STØYFYLTE OMRÅDER db(a): Høgt støynivå bruk hørselvern db(a): Farlig støy bruk hørselvern db(a): Advarsel: farlig støy! Bruk hørselvern, opphold kun i kortere tid Arbeidstaker og verneombud skal ha informasjon og opplæring som er i overensstemmelse med resultatet av de gjennomførte risikovurderingene. Målingene og vurderingene skal utføres av personell med kompetanse innen kartlegging av støy (viser og til følgende standarder ISO 1999:1990). (Ved kartlegging av støynivå i de ulike områdene av skipet skal ISO 2923 benyttes). Dokumentasjon av måleresultatene skal oppbevares om bord, og framlegges på forespørsel til så vel arbeidstaker som Sjøfartsdirektoratet. Ref. og 15-9 (4) Ved måling av støynivå skal fartøyet være i fart med en belastning på framdriftsmaskineriet på minst 80 % av den totale framdriftseffekten, hvor også hjelpemaskineri, ventilasjonsanlegg og andre innretninger som anvendes kontinuerlig skal være i drift. Samt 15-9 (5) For fartøy med dynamisk posisjonering (DP) skal støymåling også foretas når skipet holder posisjon ved hjelp av slikt utstyr. Slike målinger skal foretas med minst 40 % belastning på systemet. Side 101 av 110

102 14 KUNSTIG OPTISK STRÅLING Det finnes naturlige og kunstige kilder til optisk stråling. Den viktigste naturlige kilden er solen. Blant de mest kjente kunstige kilder er laser, lysdioder (LED), lysrør, glødelamper, infrarøde kilder slik som varmelamper. Kapitel 16 i ASH forskrift gjelder for alle norske skip der arbeidstakere kan bli utsatt for kunstig optisk stråling i forbindelse med arbeid eller opphold om bord. Ellers er optisk stråling regulert i Statens stråleverns regelverk; lov om strålevern og bruk av stråling og forskrift om strålevern og bruk av stråling. Loven gjelder og for norske skip så sant de ikke er i et område underlagt annen stats høyhetsrett. Forskrift retter seg primært mot allmennhetens eksponering. Formålet med reguleringen er å beskytte arbeidstakerne mot risiko i arbeid som medfører eksponering for kunstig optisk stråling. Kunstig optisk stråling vil si all optisk stråling som ikke stammer fra naturfenomen som for eksempel solen og lyn. Kunstig optisk stråling inkluderer ultrafiolett stråling (UV), synlig lys og infrarød stråling (IR). Eksponering for slik stråling vil kunne medføre skader på hud og øyne. Kraftig utsettelse for optisk stråling kan medføre akutte skader på ubeskyttet hud og ubeskyttede øyne, mens gjentatt utsettelse kan medføre kroniske skader. På skip vil de som arbeider med sveising og laserutstyr være mest utsatt. Nesten alle ulykker med ultrafiolett lys skjer, fordi UVlyset ikke kan ses, og fordi en ikke vet, at der er tale om UV-lamper. Automatiske sikkerhetsanordninger og instruksjon av potensielle utsatte er derfor viktig, videre å sette opp advarselsskilt. Arbeidsgiver må vurdere risikoen for kunstig optisk stråling og iverksette nødvendige tiltak for å redusere eksponeringen pålegger arbeidsgiver å gi berørte arbeidstakere nødvendig informasjon og opplæring. Etter omstendighetene vil arbeidsgiver også ha plikt til å tilby helseundersøkelse og om nødvendig omplassere arbeidstakere. Rederiet skal kartlegge i hvilken grad arbeidstaker blir utsatt for kunstig optisk stråling og eventuelt måle eller beregne nivået av strålingen. Når beregningen er foretatt skal rederiet sørge for at risikoen som forårsaker kunstig optisk stråling fjernes eller reduseres til lavest mulige nivå. NS-EN :2005, gir retningslinjer for måling og vurdering av menneskers eksponering for tilfeldig optisk stråling ASH 16-4 setter kravene til risikovurdering og stiller opp en tiltaksplikt for rederiet. En slik spesifisering av hva som skal inngå i en risikovurdering og tiltaksplan vil gi hjelp til rederiet i forhold til hvilke momenter som det må tas hensyn til for å sikre best mulig vern for arbeidstakeren. Grenseverdiene angir grensen for hva som er høyeste tillatte eksponering for kunstig optisk stråling. Grenseverdiene er direkte basert på kjente helsevirkninger og biologiske vurderinger. Dersom grenseverdiene overholdes, vil dette sikre arbeidstakere som eksponeres for kunstig optisk stråling mot kjente akutte, negative helseeffekter, og gi akseptabelt risikonivå for kroniske, negative helseeffekter. Grenseverdiene i 16-3, jf. vedlegg III og IV er lik de krav som er satt i EU-direktivet. For å sikre arbeidstakere og særlig verneombud god informasjon om risiko forbundet med kunstig optisk stråling, er det satt inn en egen bestemmelse om slik informasjonsplikt for arbeidsgiver i Denne informasjonsplikten stammer fra direktivet. Rederiet skal sørge for at arbeidstaker får tilbud om egnet helseundersøkelse når grenseverdiene overskrides, arbeidstaker har sykdom som følge av kunstig optisk stråling, eller risikovurdering avslører at det foreligger helserisiko. Helseundersøkelsen skal kunne påvise eventuelle negative helseeffekter forårsaket av kunstig optisk stråling og gi grunnlag for forebyggende tiltak, jf Side 102 av 110

103 15 HELSETJENESTE OG ARBEIDSMILJØ Kvaliteten på helse, miljø og sikkerhet henger nøye sammen og er avgjørende for totalmiljøet om bord. Det er viktig at alle om bord har god helse. Undersøkelsen før tiltreden skal bidra til at alle har et noenlunde likt utgangspunkt både i øyeblikket og til å unngå sykdom i tiden om bord, noe bl.a. helsekontroll og vaksiner bidrar til. Vi er alle kjent med viktigheten av forebyggende tiltak for å unngå skader, dette gjelder også helse ASH 1-1 definerer formålet med forskrift, som er å sikre at arbeid og fritid om bord tilrettelegges og organiseres slik at arbeidstakernes sikkerhet og fysiske og psykiske helse ivaretas i samsvar med den teknologiske og sosiale utviklingen i samfunnet. I 2-1 står det bl.a. Det skal legges vekt på å tilrettelegge arbeid og fritid om bord slik at en oppnår sosiale og miljømessige forhold som bidrar til helse, trivsel og velferd for arbeidstakerne. 2-7 i ASH forskrift tar for seg helsekontroll/helse. Viser til og forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. Forskrift skal sikre at arbeidstakerne er helsemessig skikket til tjeneste om bord og ikke utgjør en fare for andre eller for sikker drift av fartøyet. Det er rederi og skipsfører skal sikre at alle som gjør tjeneste om bord har gyldig helseerklæring som angitt i forskrift. Helseerklæringen skal oppbevares om bord. Helsetjeneste er mer enn godkjent legekontroll og helsesertifikat. Begrepet helse omfatter mange forhold ombord, og ikke bare risikoen skader mv. De skader som er med i personulykkesstatistikken er i hovedsak skader som har oppstått som følge av en konkret situasjon eller hendelse. Statistikken sier imidlertid ingen ting om de langsiktige fysiske og psykiske helsebelastninger. Alle skip skal ha en lege - godkjent medisinkiste eller apotek ombord, for første hjelp og annen behandling. Forskrift om skipsmedisin. (Helse og omsorg departementet) fastsetter hva skipet skal ha av medisinsk utstyr, legemidler, sykepleieartikler. Forskrift har til formål å sikre at det om bord på skip finnes skipsmedisin som er nødvendig for å ivareta arbeidstakeres og passasjerers helse og sikkerhet. Forskrift om skipsmedisin skal bidra til forsvarlig anskaffelse, oppbevaring, utlevering og kontroll av skipsmedisin. Legemidler om bord skal oppbevares oversiktlig i avlåst skap, skrin, koffert e.l., godt beskyttet mot fuktighet, frost og sterk varme. Legemidler som skal oppbevares kaldt, skal oppbevares i kjøleskap. I skip med sykelugar skal medisinskap plasseres i sykelugaren. Bare skipsfører og de han gir fullmakt, skal ha nøkkel og adgang til legemidlene i skipsmedisinenheten. Alle skip skal ha skipsfører og/eller offiserer med godkjente kunnskaper innen førstehjelp/medisinske kunnskaper. Skipet skal dessuten ha kommunikasjonsutstyr - med kjennskap til hvordan kontakte legesenter for øyeblikkelig hjelp. Side 103 av 110

104 For å hindre unødvendig tid går tapt ved kontakt med legesenter i en nødssituasjon, bør skipet på forhånd opplyser om bl.a.: Full persons beskrivelse med fødselsdato og stilling ombord Skipets posisjon eller fiskeplass Beskrivelse av problemet Hvor lenge har problemet vart Hvorledes begynte det Hvor er problemet lokalisert Er det første gang problemet forekommer Kan den utsatte puste ubesværet Hva er pulsen - angi puls Har vedkommende feber - angi temperaturen Får eller har den syke fått noen form for medisinsk behandling? Er den syke allergisk for noe - eller noen medisin Har den syke tidligere hatt noen alvorlig sykdom? Røyker vedkommende - brukes alkohol eller narkotika? ASH forskrift 2-8 annet ledd ble forandret i juli 2006 for å oppdatere forskrift i henhold til ny lov om arbeids- og velferdsforvaltning. For arbeidstaker som omfattes av folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, sendes melding som nevnt under annet ledd til Sjøfartsdirektoratet, ved bruk av den gjenpart av Arbeids- og velferdsdirektoratets blankett for melding om yrkesskade/personskade som er avsatt for slik bruk. Det skal finnes en av skipsfartsmyndighetene godkjent medisinsk håndbok ombord. Godkjent førstehjelpsbok på norsk og engelsk beregnet for skip Godkjent legebok (WHO s International Medical Guide for Ships, eller Kreyberg s Legebok for sjømenn ) 15.1 Trivsel - Et naturlig sted å starte Ledelsen må ta initiativet til å beslutte mål og strategi for vedlikehold og utvikling av selskapets arbeids-, og sikkerhets-, helse- og arbeide. Ledelsen kan her tilkjennegi organisasjonens overordnede hensikter og styringsprinsipper i denne sammenheng. De skal delta aktivt og være pådrivere. Det er også viktig at de involverte får delta i utviklingen av sine arbeidsplasser. Dette skaper trygghet som igjen skaper trivsel på arbeidsplassen. Og tilfredse mennesker ivaretar sikkerhet og kvalitet. Utgangspunktet for verne - og miljøforskriftene er skipet som driftsenhet. Et skip er mer enn en arbeidsplass. Det er et 24 timers samfunn med en kombinasjon av arbeidsplass og bolig, med få muligheter til å kunne skifte miljø, hvis det ønskes. Bo og leveforhold er gjerne trange, og rekreasjonsmulighetene er i stor grad begrenset til bomiljøet. Dette medfører bl.a. spesielle yrkesforhold og miljøforhold for sjøfolkene, som ikke bare kan løses med tekniske virkemidler. Et av disse forhold er trivsel og velferd, som har innflytelse både på helse og som motiverende faktor. Dette må derfor også avspeiles innen vernearbeidet om bord. Uten trivsel mister vi hurtig motivasjonen i arbeidet, og vi risikerer å fungere dårlig både privat og på arbeidsplassen. Sikkerheten og helbredet er på spill, og det kan bli vanskelig for rederiet holde på sine medarbeidere. Generelt er trivsel et uttrykk for hvor godt man har det. Dvs. om den enkelte føler å Side 104 av 110

105 ha fått oppfylt sine personlige forventninger til arbeidssituasjonen. Trivsel er en meget viktig komponent i arbeidsmiljøarbeidet. Likeledes ser en det også som et middel, som bidrar til å sikre at rederiene kan etterleve kundenes krav om sikker, miljøvennlig og konkurransedyktig transport. Trivsel ombord kommer imidlertid ikke alltid av seg selv. Noen ganger er det behov for å arbeide med de forhold som har innflytelse på trivselen, og det er ikke alltid at de involverte selv vet hvordan de skal forholde seg til eventuelle problemer. Arbeidet og livet om bord på et skip påvirkes av mange forhold. Det er derfor mange påvirkninger, som kan skape trivselsproblemer. Disse kan være: De kulturelle forskjellene - De kulturelle forskjeller er et kjent problem, som stadig avstedkommer trivselsproblemer i hverdagen. Større viden om de kulturelle forskjeller kan muligvis være med til skape større forståelse. Manglende kontakt mellom skip og rederi - Mellom skip og rederi er det nødvendig å ha god kontakt. Manglende kontakt eller forståelse for hverandres verden kan gjøre samarbeidet besværlig. Samarbeidsproblemer og konflikter om bord - I tilfelle konflikt og samarbeidsproblemer - hvordan kan besetningen og rederikontoret bli bedre til å takle disse situasjonene? Manglende faglige så vel som personlige kvalifikasjoner - Arbeidet om bord på skipene har de senere år endret karakter. Er det kvalifikasjoner som de ombord trenger slik at arbeidet føles lettere? Trenger en oppdatering i moderne lederutvikling. For hyppige utskiftninger av besetningen - For hyppige utskiftninger av deler av besetningen vil legge press på offiserene om bord. Opplæringsarbeidet vil bli meget tidskrevende, og det vil gå ut over sikkerheten. Fritiden om bord - Livet om bord på et skip er en 24 timers opplevelse, hvor fritid og arbeide flyter sammen. Det er ikke nok at ha et meningsfylt arbeid, det er også bruk for at ha en god fritid. Monotoni i arbeidet - Monotoni i arbeidet betyder mindre velvære i hverdagen og livet om bord blir uinspirerende og kjedelig. De beste resultater oppnås i de tilfeller, hvor man selv erkjenner at det er behov for endringer, og at det er et ønske om å gjøre noe ved det. Alle rederier er forskjellige. Det er nødvendig å betrakte trivselsarbeidet som en lengre varende prosess, hvor rederiet og dets medarbeidere selv utpeker og prioriterer de innsatsområder de mener er viktige for få forbedret trivsel og arbeidsmiljø Mobbing og konfliktløsning Mobbing, sjikanering og krenkende handlinger er ikke akseptabel adferd. Konflikter og mobbing er et ordinært arbeidsmiljøproblem som må behandles som alle andre arbeidsmiljøproblemer. Ansatte sitt ansvar Alle ansatte skal bidra til å skape trivsel og et godt arbeidsmiljø. Godt arbeidsmiljø og arbeidsfellesskap betyr for de fleste et godt forhold til kolleger og leder. Det betyr at hver og en ikke skal opptre på en måte som kan skade andre, men bidra til at kolleger får en positiv hverdag. Et skip er, som tidligere nevnt, mer enn en arbeidsplass. Det er et 24 timers samfunn med en kombinasjon av arbeidsplass og bolig, med få muligheter til å kunne skifte miljø, hvis det ønskes. En slik arbeidsplass krever at mannskapet fungerer godt sammen også sosialt. Dårlige sosiale forhold om bord kan påvirke sikkerheten og våre arbeidstakere har en plikt til å melde fra om feil og mangler som kan være til fare for liv og helse. Side 105 av 110

106 Hva er mobbing? Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende kommentarer, usynliggjøring, fratakelse av arbeidsoppgaver o.l. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg. De handlingene som inngår i mobbing kan nok ramme de fleste personer i arbeid fra tid til annen. Som enkeltstående handlinger kan de derfor være relativt ufarlige og noe man må regne med å oppleve i ny og ne. Slike handlinger tar form av mobbing når de systematisk og vedvarende rettes mot en og samme person og når denne personen føler seg forsvarsløs i situasjonen. Mobbing kan true folks fysiske og psykiske helse. Hvorfor oppstår mobbing? Mobbing kan oppstå som konsekvens av interessekonflikter, eller når noen føler sin situasjon truet, eller ved at noen har behov for å vise makt/styrke. I noen tilfeller kan det skyldes manglende grenser tilknyttet fleiping og morsomme pek. Hvem er mobbere? De som mobber, er ofte usikre på seg selv. De vil hevde seg, fremheve sin egen person, sin egen fortreffelighet og sine egne kunnskaper, ved å trakassere andre. Mange mobbere er ikke bevisst at egen handling kan medføre at andre føler seg mobbet. Ofte søker en mobber å rettferdiggjøre egne handlinger i mobbeofferets egenskaper, han er så dum, han gjør ikke jobben sin, han smisker med overordnede etc. Angst for konfrontasjon er ofte årsak til at en bruker andre metoder for avstraffelse, som utfrysing, baksnakking, fratakelse av arbeidsoppgaver etc. noen trenger en syndebukk for å skjule egne uakseptable handlinger eller manglende jobbutførelse. Føler du deg mobbet, hva kan du gjøre? Skriv ned hendelsene, vær nøye med å skille mellom hva som faktisk hendte/ble sagt og hvordan du selv opplevde situasjonen. Dette hjelper deg til å se situasjonen utenfra samtidig som det også vil vise eventuelle mønster i hendelsesforløpet. Ta kontakt med verneombud/tillitsvalgte, nærmeste overordnede eller skipsfører og forklar situasjonen. Tenk gjennom hvordan du mener problemet kan løses. Hva er viktigst for deg? Snakk om problemene med en du har tillit til Er du tilskuer til mobbing, hva kan du gjøre? Vis at du tar avstand fra mobbingen Meld fra til skipsfører, overordnede eller verneombud Pass på at du selv ikke blir bidragsyter gjennom baksnakking, ryktespredning eller latterliggjøring Ta deg tid til å prate med og ikke minst høre på den som utsettes for mobbing Verneombudet Verneombudene har til oppgave å ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. De skal påse, i samarbeid med skipsfører, at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt i alt arbeid. Dette gjelder og det psyko sosiale miljø om bord. Verneombudet skal: Overhold taushetsplikt om personlige forhold Unngå negativ omtale av ansatte og ledere, ta problemer opp med den det gjelder Side 106 av 110

107 Hold diskusjoner på et saklig nivå, ikke godta personangrep eller latterliggjøring Verne og miljøutvalget (VMU) Verneombud og verne- og miljøutvalg har taushetsplikt i saker som angår personlige forhold (i henhold til Arbeid, Sikkerhet og Helse forskrift 5-12). VMU skal aktivt forebygge mobbing ved å systematisk å ta utgangspunkt i konkrete hendelser og diskutere dem. Ut fra disse samtalene må deltakerne ta stilling til hvordan de ønsker at arbeidsmiljøet skal være. De må selv være ansvarlige for å følge opp dette. Slike samtaler kan for eksempel trekke opp grenser for hva som er akseptabel oppførsel og hva man kan tillate seg å si til hverandre. Løsninger må tilpasses den enkelte situasjon. Problemene må behandles kollektiv, ikke individuelt. VMU skal ha fokus på: Forebygging, for å redusere sannsynlighet for at problemet oppstår Håndtering, for å stanse eventuell mobbing som har oppstått Lære av situasjonen og gjennomføre korrigerende tiltak for å hindre gjentakelse Oppfølging Håndtering og oppfølging: Håndtering handler om å avklare hendelsesforløp i saken. Det er viktig at en sak om mobbing blir grepet fatt i tidligst mulig slik at problemet ikke får utvikle seg til en fastlåst situasjon. Det er også nødvendig å analysere eget arbeidsmiljø med tanke på hvordan dette kunne oppstå og hvorfor det har fått pågå over tid uten at noen har reagert. Tiltak rettes mot de involverte i saken og mot forbedringer i arbeidsmiljøet. Det kan være nødvendig med tiltak uavhengig av om mobbing har funnet sted eller ikke. Ansvarligperson i rederiets landorganisasjon som skal påse at bestemmelsene i Arbeid, Sikkerhet og Helse forskriften gjennomføres om bord, kan for eksempel kobles inn som megler om situasjonen føles fastlåst om bord. 16 VARSELSKILTER, LYS OG AKUSTISKE SIGNALER Hensikten med varselskilt er ikke å fjerne faren, men gjøre oppmerksom på faren, og hvordan faren kan bekjempes. Forbud skilting (Sort skrift på hvit bunn med røde kanter) (* Advarselsskilting (Sort skrift på gul bunn med sorte kanter) (* Påbudsskilting ( Hvit skrift på blå bunn) (* Redning og nødhjelp ( Hvit skrift på grønn bunn) (* *) Verneombudene sørger for at alle blir kjent med regler og forholdene ombord. Rederiene vil sikkert gjerne bidra her med å fremskaffe nødvendig informasjon. Det viser seg i praksis at noen symbolskilt kan være vanskelige å forstå. Klarlegg at alle om bord ombord forstår meningen med hva som vises på skiltene. Side 107 av 110

108 Påbudsskilt, forbudsskilt, advarselsskilt, redningsskilt, henvisning skilt og brannskilt Noen skilt viser for eksempel, hva som befinner seg i de forskjellige rom eller i forskjellige beholdere. Andre viser for eksempel fluktveien. Felles er, at sikkerhetsskiltene bør være delt opp i et system, som følger internasjonale standarder (IMO standard). Dette er symboler, bilder og tegninger, som er lett forståelige for alle nasjonaliteter. Det er også viktig å sørge for at alle forstår fellessignaler som gjelder brann, rømning og livbåtsmønstring, og kjenner sin egen plass i denne sammenheng. Her har verneombudene en oppgave i å bekrefte dette. 17 EKSEMPLER PÅ SJEKKLISTER FOR RISIKOMOMENTER Sikker jobb analyse Skal brukes til alle typer jobber som kan innebære risiko for personell og/eller materiell. Sikker Jobb Analyse (SJA skjema) ARBEIDSSTED KOMMENTAR GANGBANER/ ARBEIDS-OMRÅDER/ DEKK/DØRK ER ALLE ÅPNINGER TILSTREKKELIG BESKYTTET? ER ALLE RISTER/DØRKPLATER TILSTREKKELIG SIKRET OG I GOD STAND? ER ALLE OVERFLATER RENE OG FRIE FOR HINDRINGER? ER ALLE GANGBANER SKLISIKRE? ER DET GOD BELYSNING? TRAPPER ER DET TRAPPER ALLE STEDER HVOR DET ER NØDVENDIG? ER TRAPPENE UTRUSTET MED REKKVERK? ER TRAPPENE TILSTREKKELIG BELYST? ER ALLE TRAPPER RYDDIGE OG I GOD FORFATNING? LEIDERE ER DET MONTERT FASTE LEIDERE HVOR DET ER NØDVENDIG? ER VERTIKALE LEIDERE SIKRET? ER ALLE LEIDERE I GOD FORFATNING? ER TRANSPORTABLE LEIDERE I BRUK SIKRET? ER DET RUTINER FOR BRUK? Side 108 av 110