KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR LYNGDAL:

Transkript

1 2012 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR LYNGDAL: Illustrasjon: Svein Tveit Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune

2 Innhold 1. INNLEDNING/OM PLANPROSESSEN PLANSTATUS OG PLANEVALUERING BEFOLKNINGSUTVIKLING Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Antall barn og unge 0-19 år - Lyngdal Antall eldre, 67 år og eldre Fremskrevet folkemengde totalt Fødselsoverskudd Netto innflytting SEKTORENES VIRKSOMHET - SEKTORPLANER Planbehov NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONAL SAMHANDLING Nasjonalt forventingsdokument NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONALE FØRINGER FORSLAG TIL VEDTAK Vedlegg: Datagrunnlag og tabeller Side 1

3 1. INNLEDNING/OM PLANPROSESSEN Hva er kommunal planstrategi? I 2009 kom en ny plan- og bygningslov (pbl) som krever at alle kommuner, hvert fjerde år, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatteen drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regional organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmen debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eler deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret skal herunder ta stiling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen; jf kapittel 11. Intensjonen med loven er å øke politisk kunnskap og vilje til aktiv og god planlegging (politisk eierskap), at kommunene skal bli bedre på langsiktig planlegging, sikre samordning mellom kommune, fylkes og stat, styrke kommuneplanens rolle og sikre at det tas strategiske valg både i forhold til samfunnsutvikling og sektorenes virksomhet. Det eneste lovpålagte planstrategien må ta stilling til, i forhold til planbehov, er om kommuneplanen skal revideres helt, delvis eller videreføres uten endringer. Den kommunale planstrategien er ikke en plan, og er følgelig ikke en arena for å ta stilling til mål og strategier. Men derimot å drøfte utviklingstrekk og behov kommunen har for som samfunn og organisasjon, som igjen kan danne grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. 1 Plan- og bygningsloven: Side 2

4 Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Kommuneplan ble vedtatt og bør revideres. Politikerne i Lyngdal har valgt å revidere de mest aktuelle kommundelplaner på arealsiden før en gikk videre på kommuneplannivå. Lyngdal kommune har heller ikke en strategisk tekstdel knyttet til sin kommuneplan. Kommunedelplan for Lyngdal sentrum ble vedtatt i 2007, med påfølgende temaplan for veg som supplerte planen i Kommunedelplan for Lyngdal Vest beregnes ferdigstilt tidlig høst 2012 og Kommunedelplan for Austadhalvøya bør kunne sluttbehandles ved årsskiftet 2012/2013. Med så mange godt gjennomarbeidede kommunedelplaner, som derved også omfatter store deler av kommunens totale areal, bør ikke en revidering av kommuneplanens arealdel medføre et stort og krevende arbeid. Det en bør ha fokus på i denne kommuneplanrevisjonen er å få på plass kommuneplanens samfunnsdel/strategisk tekstdel. Dette passer også fint inn i en periode der det er lagt til rette for prosjektene: - videreføring av prosjekt edemokrati i Lyngdal kommune - prosjekt God kommunal styring og der den politiske struktur er endret med mål om tettere samarbeid mellom politikk og administrasjon i store politiske saker og der en har en målsetning om å etablere brukerråd knyttet til de store fagområdene. Side 3

5 Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas i ny kommunestyreperiode. Det innebærer at alle kommuner skal gjøre dette for første gang etter kommunevalget. Alle kommuner skal vurdere om kommuneplanen skal revideres, for øvrig kan den enkelte kommune velge hva man ønsker å legge i planstrategien. I Lister legger de fleste kommunene kommunal planstrategi ut til høring over sommeren 2012 for å kunne gjøre vedtak i kommunestyret høsten For Lyngdal kommunes del vil planstrategien være en viktig retning når det gjelder planleggingen av revisjon av overordnet kommuneplan for Lyngdal. Planstrategien er også en fin anledning til å kunne få oversikt over de ulike fagplaner som i dag foreligger samt systematisere hvordan disse skal revideres/følges opp. Side 4

6 2. PLANSTATUS OG PLANEVALUERING Lyngdal kommune vedtok (2007) Kommunedelplan for Lyngdal sentrum. Denne ble så (2010) supplert med temaplan Vegplan for Lyngdal sentrum. Kommunedelplan for Lyngdal Vest omfatter store friluftsområder, hyttefelt, boliger og områder for spredt boligbygging. Planen var planlagt for sluttbehandling før sommeren 2012, men da det i siste fase ble gjort noen endringer i planen (etter innsigelser fra Fylkesmannen og Vest-Agder fylkeskommune) legges den ut til offentlig ettersyn over sommeren 2012 og beregnes sluttbehandlet tidlig høst Kommunedelplan for Austadhalvøya er en komplisert plan som dekker et planområde på ca da inkludert sjøareal og lang strandlinje. Planområdet omfatter store deler av Austadhalvøya, med hoveddalføret fra Åveslandsvannet til Bervannet, hvor fylkesveg 552 går, og i tillegg mange sidedalfører ut fra dette. Planen er også begrenset til vest for Grønsfjorden og Lenesfjorden, sør for Austad (tettstedet Austad ligger inne i Kommunedelplan for Lyngdal sentrum ) på vestsiden av fv 552 og sør for fv 553 fra Lyngdal sentrum og øst for fv 552 og Åveslandsvannet. Austadhalvøya har en kombinasjon mellom boligbebyggelse og fritidsbebyggelse, der fritidsbebyggelsen i dag er dominerende og boligbebyggelsen ligger spredt langs hovedferdselsårene hovedsakelig knyttet til gårdsbruk, samt i boligfelt i Korshamn. Planen omfatter også områder for næringsvirksomhet; både knyttet til turisme og til industri. Det er en målsetning å få lagt Kommunedelplan for Austadhalvøya ut til 1.gangs offentlig ettersyn før sommeren Det er fremkommet mange kryssende interesser i løpet av planarbeidet og en må påvente også et betydelig oppfølgingsarbeid her før planen kan sluttbehandles. Sluttbehandling bør kunne foregå på slutten av året i Illustrasjon: Sven Tveit Side 5

7 3. BEFOLKNINGSUTVIKLING 3.1 Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Utvikling i folkemengde totalt Lyngdal Antall barn og unge 0-19 år - Lyngdal Side 6

8 3.3 Antall eldre, 67 år og eldre 3.4 Fremskrevet folkemengde totalt Side 7

9 3.5 Fødselsoverskudd 3.6 Netto innflytting Leverkårsutfordringer: Barn og unge: Lavt mestringsnivå når det gjelder barn og unge og dårlig trivsel i ungdomsskolen er påvist i mange Listerkommuner, også for Lyngdal (folkehelseprofiler 2012). Når det gjelder frafall i videregående skole har også Lyngdal kommune sluttet seg aktivt til prosjektet Ny giv ; med tiltak i 10.klassene for å oppnå bedre overgang mellom ungdomsskole og videregående skole Side 8

10 Skole: Resultater i Lyngdal ligger tett opp til nasjonalt snitt på de fleste måleområder. Det samsvarer med kommunens målsettinger. For enkeltskolene svinger resultatene med fra år til år. Det har sammenheng med relativt lite statistikkgrunnlag samt varaiasjoner i årskull og må dermed påregnes. Størst utfordring resultatmessig sette ligger i eksamenskarakterer. Her scorer kommunen gjennomgående litt lavere enn ønsket og forventet. I tillegg til pedagogisk endring og utvikling vil det være behov for en holdningsendring som tilsier at skole er viktig, og dermed må prioriteres av alle som er involvert elver, foreldre, skole og politikere. Dette er krevende arbeid som krever stor innsats av mange aktører over lang tid. Den viktigste faktor i elevenes læring er lær forskning viser at lærers kompetanse innen klasseldelse, relasjoner og fag og gidaktikk er de elementene hos lærer som betyr mest for å fremme læring. I Lyngdal kalles dette Den gode lærer. Tenkning rundt Den gode lærer skal ligge til grunn i de andre fokusområder. Skolene og politisk nivå holder fast ved 3 fokusområder: - Grunnleggende ferdigheter (der lesing har størst prioritet) - Læringsmiljø - Vurdering for læring Barnehage: Lyngdal kommune har en dekningsgrad på barnehage for aldersgruppen 1 5 år med barnehageplass på 91,2 %. Andel barn 0 5 år med barnehageplass er 79,9%. Lyngdal har kommet høyt på dekningsgrad på barnehage og ligger godt over landsgjennomsnittet. I disse tallene ligger det mange deltidsplasser. Lyngdal ligger vedlig høyt på redusert oppholdstid i barenhage. 30,2 % av barna i barnehagen benytter seg av kortere oppholdstid enn 32 timer pr uke. I landet utenom Oslo er det 7,6 % blant barna som benytter så kort oppholdstid. Utfordringen for Lyngdal er å opprette nok barnehageplasser i forhold til fulltidsplasser i barnehagen. Fremtidsbarnehagen vil mest sannsynlig bare tilby 5 dagers tilbud. Barnehagetilbudet i dag er bygget opp av både private og kommunale barnehageplasser, noe som gir kommunen et større mangfold. Likestilling: Gjennomsnittlig bruttoinntekt hos kvinner er laver I Lister enn i Vest-Agder og landet. Stor andel (mer enn halvparten) sysselsatte kvinner jobber deltid. Andelen i Vest-Agder er 46,2 % og i landet 36,4. Lyngdal kommune har hatt fokus på en utvikling mot større stillingsbrøker for kvinner ansatt spesielt i pleie- og omsorgssektoren og er nå der at vi ser en positiv utvikling etter dette arbeidet. Side 9

11 I Lyngdal har en så langt hatt spesielt fokus på arbeid for å redusere uønsket deltid. Tiltak som så alngt er iverksatt: Tiltak som er iverksatt: - Innføring av «rene» stillingsbrøker og «rene» helgestillinger - Omlegging av turnuser ved hjemmebasert omsorg, boligbaserte tjenester - Ansatt flere faste vikarer i hele omsorgstjenestene, enten som en del av total stillingsbrøk, eller som en ren vikarstilling - Opprettet helgestillinger for studenter (syke- og vernepleierstudenter) - Innført prosedyre og laget skjema for vurdering av ledige stillinger Resultat av iverksatte tiltak: - Samlet sett har vi hatt ca. 25 % økning av antall store stillinger, dvs. stillinger fra %. - Vi har klart å redusere antall rene helgestillinger for fag- og høyskoleutdannede med ca. 30 %. - Vi har pr. d.d. nesten ingen høyskoleutdannede som arbeider ufrivillig deltid. Illustrasjon: Sven Tveit Side 10

12 Folkehelse: Folk på Agder opplever bedre helse enn det gjennomsnittet i landet gjør. Unntaket er aldersgruppa år der egdene ligger 10% lever enn landsgjennomsnitt (Regional Monitor 2011). Folkehelseprofilene anno 2012 viser at alle Lister-kommunene har en høyere andel uføretrygdede under 45 år enn landet for øvrig. I aldergruppa år er KOLS og astma mer utbredt i Lister enn i landet ellers. Lyngdal ligger over landssnitt mht bruk av legemidler mot psykiske lidelser. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og å bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Målet er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Strategiene retter seg mot hele befolkningen hvor sektorene på tvers kan påvirke samfunnsutvikling. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene. Folkehelseprofilen peker på de største utfordringene for folkehelsen per i dag og som ligger foran oss de nærmeste årene. Statistikkene for Lyngdal viser at vi har blant annet følgende utfordringer: Prosentandelen av personer i husholdning med lav inntekt er høyere enn ellers i landet. Vi ligger høyere enn ellers i landet når det gjelder uføretrygdede under 45 år. Ungdommene trives dårligere på skolen enn det som er vanlig i landet. Flere personer bruker legemiddel mot psykiske lidelser enn ellers i landet. Antall personer behandlet på sykehuset ift psykiske lidelser er høyere en ellers i landet. Flere blir behandlet i sykehus for hjerte og kar sykdommer enn ellers i landet. Disse utfordringene vises med små variasjoner, men det er utfordringer vi må ta på alvor. Folkehelseplanen for Lyngdal ble vedtatt i kommunestyre den Det er nå tid for en revidering av planen. En måte å gjøre dette er ved å beskrive folkehelsearbeide for Lyngdal i kommuneplanen, samfunnsdelen. Den nye folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft 1. januar 2012 og gir kommunene blant annet plikt til å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. (Kap5 Folkehelseloven). Folkehelseprofilene er utformet for å hjelpe lokale myndigheter til å skaffe seg en slik oversikt. Profilene skal være et bidrag på veien til kommunale planer for bedre folkehelse. Side 11

13 Arbeidsmarked og næringsstruktur: Regional monitor (2011) beskriver Lister-regionen med svakt og ensidig arbeidsmarked der andel industrisysselsetting er høy og utvikling av tjenesteytende næringer er svak. Relativt liten andel av husholdningene befinner seg i høyeste inntektsgruppe (mer enn kr etter skatt), mens mange husholdninger er i laveste inntektsgruppe (mindre enn kr etter skatt). Kommune Tertiærnæring Sekundærnæring Primærnæring Kommunale arbeidsplasser Farsund 41,8 29,2 4,1 24,9 Flekkefjord 47,4 24,4 3,2 25,0 Hægebostad 20,9 36,3 12,4 30,4 Kvinesdal 36,3 29,2 4,8 29,1 Lyngdal 48,4 29,3 2,4 19,9 Sirdal 27,9 30,1 7,0 34,9 Lyngdals tall slår spesielt ut når det gjelder høyest tall på tertiærnæring og dette er igjen et uttrykk for at satsningen på handels- og servicenæringene har vært vellykket. De siste tall for utviklingen innen handel bare styrker dette. Primærnæringene ligger lavt og det er en utfordring å få til mer lønnsomme bruk innen landbruksnæringen. Statistikken viser også tydelig at Lyngdal kommune har tatt på alvor at dårlig kommuneøkonomi tilsier at oppgavene må løses med få ansatte i den kommunale organisasjon. Kommunikasjon Gjennom realiseringen av Listerpakken har pendlingen i regionen økt (Regional monitor 2011). Pendlerne er imidlertid avhengig av å bruke privatbil. Et bedre tilbud kollektivtilbud blir etterspurt i alle kommuner, også Lyngdal. Pendlingen mellom Kristiansand og Lyngdal er økende begge veier og et bedre kollektivtilbud også på denne strekningen er viktig. En utbygging av kollektivtilbudet handler også om muligheter for å redusere utslipp av klimagasser. Side 12

14 Demografi Listerregionen har en svakere vekst i folketallet enn landet og fylket. Dette skyldes i stor grad negativ til svak positiv nettotilflytting. Fødselstallene for Lister er relativt sterke og der viser utviklingen i Lyngdal kommune en særlig positiv tendens. Illustrasjon: Sven Tveit Side 13

15 4. SEKTORENES VIRKSOMHET - SEKTORPLANER Lyngdal kommune har godt gjennomarbeidede planer for de fleste sektorområder; Grunnskolene leverer årlig sin tilstandsrapport til kommunestyret, pleie- og omsorgssektoren har flere gode planer både innen kompetanseutvikling, spesielle fagområder og på generelt tjenestetilbud, fagområdet beredskap og sikkerhet har godt planverk som er jevnlig oppdatert, IKT-utviklingen følger arbeidet i DDV og når det gjelder teknisk sektor er flere planer underveis som en del ev Eierskapsmelding for Lyngdal kommune. Kulturplan for Lyngdal kommune: Styret for Lyngdal kultursenter fattet følgende vedtak i sak 32/12, : Styret stiller seg bak innholdet i vedlagt notat, og ber kulutsjefen om å sende dette til rådmannen på vegne av styret for Lyngdal kultursenter KF. Kultursjefen har trukket opp følgende for det videre arbeid med Kulturplan for Lyngdal kommune: Planen lages ikke som en kommunedelplan, men som en temaplan, forankret i politisk ledelse i kommunen, samt i styret for kultursenteret. Det vil si at planen ikke følger planprosessen til plan- og bygningsloven. Lyngdal kommunestyre vedtar satsningsområder for planen, og disse tas inn i Lyngdal kommunes kommuneplan. Foretakets styre nedsetter nødvendige utvalg som skal arbeide med planen, samt godkjenner den videre planprosessen. Kulturkontoret fungerer som sekretariat for planarbeidet. Lyngdal kommunes politikere orienteres underveis i prosessen og vedtar den endelige planen. Planperioden skal samenfalle med komuneplanens tidsperspektiv. Innsatsområder for kulturplan for Lyngdal kommune: Formålet med planen: Peke på hovedutfordringer og hovedfokusområder for kulturpolitisk innsats i planperioden. Handlingsplaner utarbeides med kortere tidshorisonter i øpet av planens virkeperiode. Strategiske fokusområder: Barn og unge Kulturvern og museer Kunstformidling Det offentlige kulturliv: Kulturhus Bibliotek Kino Side 14

16 Kulturskolen Områder som ikke tas inn i planen: Idrett og friluftsliv dette er områder som i dag har egen kommunedelplan. Det foreslås å beholde dagens planstruktur for idrett og friluftsliv. 4.1 Planbehov Plan Planstatus Ansvarlig Ønsket fremdrift/rullering Tilstandsrapport for grunnskolen I Lyngdal Godkjent i kommunestyret Juni 2012 Skolefaglig ansvarlig i nært samarbeid med enhetslederen for grunnskolene Årlig rullering til kommunestyret / Gjerne i form av temadag for kommunestyret hvert2 år Tilsynsplan for barnehage Barnehagefaglig ansvarlig Ønske om at plan for kommunal barnehagetilsyn utarbeides felles for kommunene i Lister Alkoholpolitisk plan Godkjent av k-styret juni 2012 Leder av plan- og økonomiavd. Felles for Lister Rulleres innen juni 2015 Demensplan 2012 Enhetsleder institusjon Vurderes årlig Plan for fremtidens omsorgstjeneste Kommunestyret 2010 Rådmannen Vurderes 1 g i valgperioden Kompetanseplan for helse og omsorgstjenesten Kommunestyret 2012 Organisasjonssjefen Vurderes årlig Plan for psykisk helsevern Enhetsleder hjemmebasert omsorg Vurderes 1 g i valgperioden Plan for kriseledelse Godkjent av kommunestyret i 2007 Planen bør revideres så snart ROS-analysen er sluttført Revidert plan bør fremmes for kommunestyret Side 15

17 Årlig revisjon høsten 2012 Vurderes 1 g i valgperioden ROS-analyse for Lyngdal kommune Godkjent av kommunestyret 2007 Rådmann/ beredskapskoordinator Bør revideres (som oppfølging av ROS- Lister) høst 2012 Smittevernplan 2012 Kommuneoverlege/ smittevernansvarlig Planen er revidert i 2012 Tiltaksplan pandemisk influensa 2010 Kommuneoverlege Vurderes 1 g i valgperioden Annet: Lokal arbeidsgiverstrategi ---- Organisasjonssjef Startes opp høst 2012 IKT-strategi IKT-ansvarlig Revideres etter at IKTstrategi for DDV er sluttført (høst 2012) Kulturplan for Lyngdal kommune Kultursjef Se forslag til planprosess som følger kommuneplanarb. Flyktningeplan NAV-leder/ flyktningekonsulent Bør startes opp høst 2012 Side 16

18 5. NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONAL SAMHANDLING 5.1 Nasjonalt forventingsdokument De nasjonale forventingene av peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at kommunen fokuserer på I planleggingen I kommunestyreperioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. Planleggingen skal basere seg på en vurdering av ulike interesser og bygge på økonomiske og andre ressurssmessige forutsetninger for gjennomføring hvor også kostnad og nytte avveies. Forventningene er retningsgivende og ikke bestemmende for utarbeiding av kommunale planer. Forventningene er avgrenset til planlegging etter pbl. De statlige forventningene omfatter 6 utvalgte tema: - Klima og energi - By- og tettstedutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskaping og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø a) regionale interesser Regionplan Agder 2020 er en viktig premissgiver i arbeidet med utarbeiding av kommunal planstrategi. I tillegg er det også en rekke andre regionale planer som legger føringer. Vest-Agder fylkeskommunes interesser er blant annet knyttet til: - Klima - Samferdsel - Stedutvikling - Det gode liv (likestilling, levekår, valgfrihet, samhandling mv) - Friluftsliv/folkehelse - Hei/villrein - Strandsone - Tilgjengelighet - Kulturminnevern - Barn og unges interesser - Kultur (et regionalt kulturliv) - Regionale næringsinteresser - Utdanning Side 17

19 a. Listerplaner status pr mai 2012 Plan Opprettet Kommentar Listerplanen 2006 Fylkeskommunal plan. Sett fra Listersamarbeidets side, har denne planen høyeste prioritet for revidering. Dette signalet er sendt Ves-Agder fylkeskommune som innspill til regional planstrategi. Strategisk næringsplan 2008 Behov for revidering jf utfordringsbildet for Lister og alderen på planen. Energi- og klimaplan 2009 Behov for revidering da mya har endret seg siden En ide er å slå sammen med næringsplan for å lage en energi-, klima- og næringsplan. Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012 Til behandling i kommunene i 2012 (er vedtatt i Lyngdal) Kulturplan - Prosess er i gang pr Har fått tilskudd på (skjønnsmidler). Arbeidet med planen er lagt til kulturnettverket i Lister. Plan for psykisk helse - Behov for en plan er løftet frem av flere. Enda ikke konkret arbeid igangsatt. Plan for levekår - Behov for plan, jf utfordringsbilde Lister. Vil være viktig tema ved revidering av Listerplanen. Kan derfor inkluderes i dette arbeidet. Reiselivplan - Enda ikke konkret arbeid med reiselivsplan da andre oppgaver har høyere prioritet. Uttrykt behov for en slik plan som virkemiddel Side 18

20 for å utvikle reiselivet i Lister. Rulleringsprogram for planer i Lister: Plan Listerplanen (2006) X X Strategisk næringsplan (2008) X X Energi- og klimaplan (2009) X X Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kulturplan P P Tegnforklaring: X = Oppstart planarbeid P = Planarbeid pågår. Side 19

21 6. NASJONALE FORVENTNINGER OG REGIONALE FØRINGER for kommunenes planlegging Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune har i fellesskap sammenfattet de nasjonale forventingene i forhold til relevans for Vest-Agder og trukket linjene opp mot temaene i Regionplan Agder Lyngdal kommune har vurdert de nasjonale og regionale interessene ved utforming av de langsiktige retningslinjene og arealbruk. Videre vil disse interessene, i tillegg til lokale forhold og behov, være bestemmende for utforming av kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner for areal, sektorer og tema. Plansystemet baserer sg på et sammenhengende system: Kommunal planlegging skal etter pbl 3-1 fremme helheten i samfunnet og påse at oppgaver og interesser sees i sammenheng. For at det skal være mulig, må kommunal planlegging ta hensyn til og ivareta nasjonale, regionale og kommunens mål, interesser og oppgaver. Side 20

22 7. FORSLAG TIL VEDTAK Kommunestyret i Lyngdal vedtar følgende oppfølging av kommunal planstrategi for Lyngdal: Kommuneplan for Lyngdal skal revideres gjennom følgende tiltak: o Arealdelen legges ut på anbud, der det legges opp til at hovedarbeidet som er lagt ned i kommunedelplaner for sentrum, Austadhalvøya og Lyngdal Vest kan innlemmes i overorndet kommuneplan. o Lyngdal kommune ansetter prosjektleder som skal lede arbeidet med samfunnsdelen for kommuneplanen for Lyngdal kommune. o Følgende hovedtema skal ivaretas i kommuneplanarbeidet: Levekårsutfordringer Bærekraftig arealutvikling Samfunnsutvikling der samhandling mellom politikk, samfunn og den kommunale organisasjon tas inn som tema knyttet til: Ny politisk organisering God kommunal styring Utvikling av edemokrati Kulturplan for Lyngdal De teamaplaner som sammenfaller med planstrategien for Listerrådet søkes innlemmet i dette arbeidet. Øvrige temaplaner rulleres årlig gjennom handlingsprogram/økonomiplan. Side 21

23 Vedlegg: Datagrunnlag og tabeller Geografisk område Datagrunnlag Energibruk elektrisitet, KWh/innb , , , ,31 Energibruk fossil energi til transport, KWh/innb , , ,77 0 Lyngdal Energibruk fossil energi til annet enn transport, KWh/innb 1 466, , ,72 982,19 Energibruk av biobrensel, KWh/innb 5 126, , , ,61 Energibruk fra avfall, KWh/innb Geografisk område Datagrunnlag Lyngdal Framskrevet folkemengde totalt Geografisk område Datagrunnlag Klimagasser, stasjonær forbrenning, kg/innb ,4 Lyngdal Klimagasser, prosessutslipp, kg/innb - 1 7,9 8,2 Klimagasser, mobil forbrenning, kg/innb ,4 14 Geografisk område Datagrunnlag Fødselsoverskudd Netto innflytting Folketilvekst Lyngdal Folkemengde barn og unge, 0-19 år Folkemengde eldre, 67 år og eldre Folkemengde totalt Husholdningsavfall, tonn totalt Side 22

24 Geografisk område Datagrunnlag Fullført vgs, andel elever 45,42 45,37 45,82 45,5 - Høyere utdanning, andel innb 19,44 19,83 20,49 20,93 - Barnehagedekning 1-2 år 63 69,5 74,9 76,9 78,5 Barnehagedekning 3-5 år 93,6 95,4 96,2 96,6 96,6 Andel med spesialundervisning 3 069, , , , ,8 Andel sysselsatte menn 73,4 74,8 74,6 72,5 - Andel sysselsatte kvinner 66,4 68,2 68,1 66,7 - Bruttoinntekt menn Bruttoinntekt kvinner Sysselsatte fordelt på næring Norge Netto innpendling Energibruk, KWh/innb , , , ,7 0 Klimagasser, kg/innb , ,6 0 Fattigdom, andel under fattigdomsgrensen Sosialhjelp, ant pr 100 innb 2,83 2,5 2,46 2,61 2,59 Uførepensjonister, ant pr 1000 innb 68,9 69,36 60, , ,2 Arbeidsledige, antall år pr 1000 innb 465,16 377,61 447,57 673,7 654,67 Barn med barnevernstiltak 4,1 4,3 4,5 4,8 5,2 Legeårsverk 4 938, , ,3 - Innbyggere over 80 år på institusjon Innbyggere over 80 år med hjemmehjelp 0 80,4 83,3 83,8 81 Husholdningsavfall, kg/innb Fullført vgs, andel elever 49,75 49,39 49,65 49,4 - Høyere utdanning, andel innb 17,85 18,43 19,07 19,55 - Barnehagedekning 1-2 år 55,2 62,8 66,9 69,5 70,8 Barnehagedekning 3-5 år 91,2 92,4 94,3 94,5 95,1 Andel med spesialundervisning 94,1 100,8 100,4 120,9 127,6 Andel sysselsatte menn 74,9 76,7 76, Andel sysselsatte kvinner 65,8 67,9 67, Bruttoinntekt menn Bruttoinntekt kvinner Sysselsatte fordelt på næring Vest-Agder Netto innpendling Energibruk, KWh/innb , , , ,42 0 Klimagasser, kg/innb ,8 - Fattigdom, andel under fattigdomsgrensen Sosialhjelp, ant pr 100 innb 2,9 2,45 2,27 2,33 2,42 Uførepensjonister, ant pr 1000 innb 82,46 82,18 70, Arbeidsledige, antall år pr 1000 innb 99,4 68,86 93,4 139,87 137,6 Barn med barnevernstiltak 4,1 4,6 4,3 4 4,3 Legeårsverk 183,2 186,8 193,2 179,4 - Innbyggere over 80 år på institusjon Innbyggere over 80 år med hjemmehjelp 0 83, ,2 81,3 Husholdningsavfall, kg/innb Fullført vgs, andel elever 50 49,4 49, Høyere utdanning, andel innb 17,8 18,6 19,2 19,6 - Barnehagedekning 1-2 år 40,3 52, ,6 73,2 Barnehagedekning 3-5 år 92,1 95,1 94,3 93,4 99,4 Andel med spesialundervisning 7,1 6,9 8 9,6 10,1 Lyngdal Andel sysselsatte menn 73,3 73,9 74,1 72,4 - Andel sysselsatte kvinner 63,8 65,6 67,4 65,7 - Bruttoinntekt menn Bruttoinntekt kvinner Sysselsatte fordelt på næring Netto innpendling Energibruk, KWh/innb , , , ,84 0 Side 23

25 Klimagasser, kg/innb ,3 24,6 - Fattigdom, andel under fattigdomsgrensen Sosialhjelp, ant pr 100 innb 2,48 2,01 1,34 2,96 3,04 Uførepensjonister, ant pr 1000 innb 95,12 97,18 79, Arbeidsledige, antall år pr 1000 innb Barn med barnevernstiltak 2,6 3,3 3,3 3,1 3,9 Legeårsverk 9,5 9 8,8 8,7 - Innbyggere over 80 år på institusjon Innbyggere over 80 år med hjemmehjelp 0 118, ,6 151,8 Husholdningsavfall, kg/innb Side 24