Sto samlet bak Steffen

Transkript

1 Mitt tips 20 Arbeidslivsfag gir motiverte elever Reportasje 22 Vitenskapsopera Fotoreportasje 30 Luciatrening Frisonen 35 Fritid med flukt over NOVEMBER 2015 utdanningsnytt.no Utdanningsforbundets landsmøte: Sto samlet bak Steffen

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal Svendsen Nettredaktør NOVEMBER 2015 utdanningsnytt.no 12 Innhold Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Hovedsaken: IKKE LENGER KOMPETENTE Med nye kompetansekrav for lærere i norsk, engelsk og matematikk gjøres mange allmennlærere inkompetente til å undervise i fagene. Lærer Gro Anita Henriksen er kritisk: Til nå har jeg undervist i matematikk uten fordypning i faget. Jeg har aldri fått klager, sier hun. Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Gylne øyeblikk 35 Rektor Geir Erling Birkeland eier 44 brevduer. Første skoledag hvert år får derfor elevene bivåne et dueslipp koordinert med flaggheisingen. Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Anita Ruud Markedskonsulent ar@utdanningsnytt.no Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent hmo@utdanningsnytt.no Linda Sjødal Markedskonsulent ls@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Intervju 24 Reportasje 28 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisone 35 På tavla 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 48 Stilling/kurs 52 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips Arbeidslivsfaget er rektor Nils Johansens hete tips for ungdomsskoler. Her ser vi ham med andre som også trives med faget: Sofie Brandt og Athina Gustavsen fra 10. trinn og kokk og lærer i arbeidslivsfag, Morten Heiaas-Nittenberg. 2 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx Fotoreportasje 30 Ved Vestbygda ungdomsskole trener elevene foran årets Lucia-feiring. Selveste Lucia velges ikke før mot slutten av forberedelsene. Her ser vi Aurora Brenk og Marte Haraldsen. 22 UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Uten motkandidater eller blanke stemmer ble Steffen Handal valgt til Utdanningsforbundets nye leder 3. november. Foto: Tom-Egil Jensen En organisasjon med ny styrke Utdanningsforbundets femte landsmøte kom vel i havn forrige uke etter fire dager med diskusjoner om både lønnspolitikk, utdanningspolitikk, profesjonsetikk, intern ressursfordeling, organisasjonsutvikling og mye, mye mer. Det var også mange gjester på landsmøtet, blant dem kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hans tale med vekt på den kvalitative satsingen i både barnehage, skole og høyere utdanning ble godt mottatt, men samtidig er det uenighet mellom statsråden og forbundet på noen områder. Det som brenner mest akkurat nå, er de nye kompetansekravene for lærerne som er innført med tilbakevirkende kraft. Her har den ellers lærervennlige statsråden klart å provosere lærere over hele landet. Det kan ikke bli stående som det gjør nå. For et drøyt år siden opplevde Utdanningsforbundet sin dypeste krise siden forbundet så dagens lys i januar Godt over 70 prosent sa nei i uravstemningen i forbindelse med tariffoppgjøret, til tross for den klare anbefalingen fra både ledelsen og sentralstyret. Dermed ble det streik, og alle som hadde hatt det morsomt med å se for seg en lærerstreik i sommerferien, fikk oppleve hva det innebærer i praksis. Det var ikke fullt så morsomt som mange hadde tenkt, spesielt ikke når det nærmet seg skolestart. Da fikk streiken full effekt, og den ble gjennomført på en så overbevisende måte at den endte med det som tidligere ble kalt trekvart brakseier. Ledelsen visste at den hadde medlemmene i ryggen da de avgjørende møtene med KS pågikk, og Utdanningsforbundet fikk virkelig demonstrert sin styrke. Støtten fra folk flest var også god å ha de ukene streiken varte. Ledelsen i Utdanningsforbundet har i løpet av det siste året flere ganger beklaget at den feilvurderte situasjonen da meklingsforslaget forelå i slutten av mai i fjor. Både uravstemningen og evalueringene som er gjort i ettertid, har vist at det var stor avstand mellom grasrota og de øverste tillitsvalgte i organisasjonen. Leder Ragnhild Lied gjentok beklagelsen i sin åpningstale til landsmøtet, og det er ingen tvil om at ledelsen og hele organisasjonen har lært av det som skjedde i fjor. Nå er alle opptatt av å styrke kommunikasjonen og dialogen og å minske avstanden mellom de ulike leddene i organisasjonen. Medlemsdemokrati må med andre ord bli noe mer enn gode intensjoner. Naturfag i noter Ved Rommetveit skole på Stord i Hordaland skaper tredjetrinnselever og grunnskolelærerstudenter en operaforestilling om temperatur. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Landsmøtet i Lillestrøm viste at Utdanningsforbundet har utviklet seg og modnet mye siden starten i Det er takhøyde for høyst ulike oppfatninger, samtidig som det er en sterk vilje til å stå sammen om det som er viktigst. Det vil både KS, statsråden og kommuner og fylkeskommuner komme til å merke i tiden som kommer. 3 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

4 Aktuelt Utdanningsforbundet styrker streikekassa SPARE MER: Landsmøtet vedtok at andelen av kontingentinntektene som avsettes til Utdanningsforbundets konfliktfond, skal øke fra 4 til 5 prosent. Det vil gi 7 8 millioner kroner ekstra i året. Sentralstyret hadde foreslått å sette av 6 prosent. Utdanningsforbundets landsmøte Det nye sentralstyret Disse skal lede Utdanningsforbundet de neste fire årene: Steffen Handal (leder) Terje Skyvulstad (1. nestleder) Hege Valås (2. nestleder) Kolbjørg Ødegaard Tore Fjørtoft Turid Buan Øfsti Ingvild Aga Ann Mari Milo Lorentzen Thom Jambak Tormod Korpås Gro Hartveit Bjørn Christian Nilsen Uten motkandidat eller blanke stemmer ble Steffen Handal valgt til Utdanningsforbundets nye leder tirsdag 3. november. Et samlet landsmøte valgte Handal Møtende vararepresentanter: 1. Stine Christensen Holtet 2. Terje Vilno 3. Frank Bergli Steffen Handal ønsker å bli en tydelig leder. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Dette er veldig stort, sa en tydelig rørt Handal til forsamlingen på ettermiddagen 3. november. Da var det klart at han var blitt enstemmig valgt til ny leder i Utdanningsforbundet etter Ragnhild Lied. Handal og resten av det nye sentralstyret tiltrer sine nye verv etter nyttår. Du er ikke bare valgt til leder, men enstemmig. Hva tenker du om det? At jeg ble valgt enstemmig, gir meg en trygghet. Jeg er glad for at jeg har den støtten i organisasjonen. Det stormet kraftig rundt lønnsoppgjøret og ledelsens håndtering i Ragnhild Lied la seg flat i sin åpningstale. Hva tenker du nå i ettertid? Jeg tenker at Utdanningsforbundet er en organisasjon i utvikling. Det er en stor organisasjon med mange medlemmer. Og avstanden må ikke bli for stor mellom medlemmene og ledelsen. Jeg tenker at jeg skal bidra til at den ikke blir det, sier den nyvalgte lederen. Hva slags leder kommer du til å være? Jeg håper at jeg kommer til å være en tydelig leder, en leder som klarer å formidle medlemmenes opplevde virkelighet. Steffen Handal har vært med i sentralstyret siden 2010 og vært 2. nestleder de siste tre årene. I sommer ble han valgt inn i styret i Education International, og det vervet gjelder også for fire år. Terje Skyvulstad ble gjenvalgt som første nestleder, og Hege Valås blir ny andre nestleder. Begge ble enstemmig valgt. Terje Skyvulstad (58) har vært første nestleder siden Før det var han leder i Utdanningsforbundet Østfold i seks år. Hege Valås er 48 år og ble valgt inn som ordinært sentralstyremedlem i Hun har ledet organisasjonsutvalget og kontaktforum barnehage. 4 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

5 Lærere blant de mest stressete TIDSPRESS: Ingen opplever mer tidspress på jobben enn arbeidstakere i Norden, viser en ny kartlegging. Lærere er blant gruppene som oppgir mest stress, særlig knyttet til håndtering av vanskelige elever, ifølge Det europeiske arbeidsmiljøorganet. (NTB) Kutter i barnehagesatsing for å gi asylsøkere skole FORSLAG: For å kunne bevilge 282 millioner kroner til skole for asylsøkere, foreslår regjeringen å kutte 30 millioner kroner i kvalitetssatsingen i barnehagene, opplyser departementet på sine egne nettsider. Offentlig ansatte må ikke bli hengende etter Frontfagsmodellen i Norge vil sikkert bestå, men den må tilpasses de ulike tariffområdene. Utdanningsgruppene i offentlig sektor må få det samme som tilsvarende grupper i privat sektor, mener Terje Skyvulstad. TEKST Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Flere på landsmøtet mener Utdanningsforbundet er for veike i kampen mot lokale forhandlinger. De ber om at det blir utarbeidet en strategi i allianse med andre organisasjoner. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Vi må ta medlemmene på alvor og være tydelige i kampen mot lokale forhandlinger, sa Frode Kåre Wollberg fra Hordaland. Han fikk støtte fra en rekke av delegatene. Gerd- Inger Simonsen fra Nordland viste til at lokale forhandlinger førte til store variasjoner i lønn, ikke fungerer motiverende og er ressurskrevende. Jorunn Folkvord fra Oslo ytret sin klare støtte til forslaget. Jeg vil være utrolig glad hvis jeg kan komme hjem fra dette landsmøtet og kunne si at nå skal vi lage en strategi for å komme vekk fra lokale forhandlinger, sa Folkvord. Nestleder i Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad pekte i sin innledning på at kampen for bedre lønns- og arbeidsvilkår er selve grunnfjellet i fagbevegelsen. Vi er opptatt av at alle skal ha en lønn å leve av, men samtidig er det viktig å unngå for store forskjeller. Det får negative konsekvenser for alle, sa Skyvulstad. Han var også opptatt av kampen for et arbeidsmiljø som oppleves som både helsefremmende og meningsfylt. Skyvulstad trakk fram Sandefjordsaken som et eksempel på hvor viktig det er at ansatte og tillitsvalgte får lov til å ytre seg uten å frykte represalier eller trusler om oppsigelse. Et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv, det må det arbeides aktivt med hele tiden, sa han. Sentrale oppgjør Kampen mot lokal lønnsdannelse har preget flere av landsmøtene tidligere, og Skyvulstad understreket at sentral lønnsdannelse er bærebjelken for Utdanningsforbundet. Samtidig kan det være mye å hente lokalt, men de lokale forhandlingene praktiseres svært forskjellig rundt om i landet, sa nestlederen i forbundet. Store lønnsforskjeller får uheldige konsekvenser for alle, poengterte nestleder Terje Skyvulstad i sin innledning. Flere delegater ville ha slutt på lokale forhandlinger Det meste av lønna skal fastsettes i sentrale forhandlinger, er det klare budskapet fra Utdanningsforbundets landsmøte. Utdanningsforbundets landsmøte delegater, hvorav 13 fra sentralstyret, deltok på Utdanningsforbundets landsmøte Møtet fant sted fra mandag 2. til torsdag 5. november på Thon Hotel Arena i Lillestrøm, Akershus. Neste landsmøte finner sted høsten Vil minske lønsgapet til privat sektor Landsmøtet vedtok at ein må kunne forhandle løn for tilsette med høgare utdanning uavhengig av andre tilsette. Dette kan minke skilnadene i løn mellom tilsette med høgare utdanning i offentleg og privat sektor. Eit sentralt system for løn og sentral fastsetjing av løn skal vere berebjelken i lønnsfastsettinga for lærarar, vedtok landsmøtet. Landsmøtet vedtok ein arbeidstidspolitikk for at lærarar i skole og barnehage må få meir tid til for- og etterarbeid. > Les flere saker fra landsmøtet på utdanningsnytt.no 5 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

6 Aktuelt Vender tommelen ned for smilefjes KRITISK: Utdanningsforbundet er kritisk til ordninger der førsteklassinger må vurdere sitt eget nivå med smilefjes, vurderingspiler og avkrysningsbokser, skriver Stavanger Aftenblad. Smilefjes i etterkant av eget arbeid har liten læringsverdi. Det tror jeg også mange lærere vet, sier nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til avisen. NTB Utdanningsforbundets landsmøte Resultatet av vedtaket om de nye kompetansekravene er økt bruk av ufaglærte og utestenging av kompetanse, sa Kolbjørg Ødegaard fra sentralstyret under debatten om kvalitet og profesjonsutvikling. Må slåss for handlingsrom Utdanning av høy kvalitet må realiseres gjennom en sterk profesjon. Den erkjennelsen er selvsagt for oss. Men ikke alle er enige med oss. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Det så vi da regjeringen valgte å gi eierne rett til å velge pedagogisk opplegg i barnehagen, sa Kolbjørg Ødegaard fra Utdanningsforbundets sentralstyre i sin innledning under saken «Kvalitet og profesjonsutvikling». Vi må ut og slåss for det profesjonelle handlingsrommet vårt hver dag. Det lærte vi gjennom fjorårets konflikt med arbeidsgiver, påpekte hun. Vil ha praksisnær forskning Ødegaard snakket også om viktigheten av mer praksisnær forskning. Det er ikke alltid vi kjenner oss igjen i de store metaanalysene. Likevel brukes de for å standardisere jobben vår. Dette svekker profesjonen. Vi eier i for liten grad kunnskapsgrunnlaget for vår egen yrkesutøvelse, sa hun. Sentralstyret foreslo å sette av midler til at Utdanningsforbundet selv kunne gjennomføre forskningsprosjekter, men fikk ikke tilslutning til dette fra landsmøtet. Virkelighetsfjerne forordninger Ødegaard kommenterte også striden om de nye kompetansekravene. Politikerne styrker ikke lærernes kompetanse gjennom å vedta virkelighetsfjerne forordninger som i realiteten undergraver lærernes forutsetning for å gjøre en god jobb. Resultatet av det som nå er vedtatt, er økt bruk av ufaglærte og utestenging av kompetanse, sa Ødegaard. Ødegaard er i tillegg opptatt av å styrke laget rundt læreren: Det betyr rom for pedagogisk ledelse, et faglig sterkt spesialpedagogisk støtteapparat og en rådgivningstjeneste med bedre rammevilkår. Voksenopplæring Delegat Solveig Hals fra Telemark tok opp viktigheten av å styrke voksenopplæringen. Flyktningene som kommer til Norge, har svært forskjellig bakgrunn. Noen har aldri gått på skolen, noen har master- og doktorgrader. Vi må ha et utdanningssystem som tar vare på alle. I vedtaket som ble gjort, kom det nå inn et krav om at voksne som mottar undervisning etter introduksjonsloven og opplæringsloven, får lovfestet rett til kontaktlærer og rådgiving på linje med elever i ordinær undervisning. I tillegg krever Utdanningsforbundet at rammevilkår og kompetansekrav i voksenopplæringen styrkes. De som kommer hit, har ikke nettverk og ressurspersoner rundt seg, sa Hals. Pål Heide Kielland fra Sør-Trøndelag var opptatt av at menneskerettighetene skal ligge til grunn for alt arbeid som gjøres i skole og barnehage. Vi må ikke svikte når nett-trollene sprer hat og rasisme. Det er ikke vår oppgave å ta trollene, men vi skal ha som mål at barn og unge ikke blir troll i framtida, sa han. Delegat Cecilie Ringnes fra Akershus var opptatt av yrkesfagene og yrkesfaglærernes status. Hun snakket om behovet for et yrkesfagløft og for et «Akademi for kloke hender», som forfatter Roy Jacobsen har foreslått: De praktiske fagene i grunnskolen gir for lite uttelling. De må verdsettes, sa hun. 6 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

7 Universitetene slurver med sjekk av vitnemål UNDERSØKELSE: To av tre universiteter og høyskoler sjekker ikke at vitnemål og attester hos dem som søker jobb ved institusjonen er ekte, ifølge en undersøkelse fra Riksrevisjonen omtalt i nettavisen Khrono. NTB Regjeringen tar ikke tak i det yrkesfaglærerne trenger SIDELINJEN: Utdanningsforbundet mener seg satt på sidelinjen i regjeringens arbeid med en strategi for å løfte yrkesfaglærerne, ifølge Utdanningsnytt.no. Forbundet mener strategien ikke svarer på yrkesfaglærernes reelle behov. Ja til profesjonsetisk råd Som pressefolk skal også pedagogene få sitt etiske råd. ILL.FOTO PAAL SVENDSEN Landsmøtet vedtok opprettelsen av et profesjonsetisk råd med 100 mot 92 stemmer. Rådet skal evalueres før neste landsmøte om fire år. TEKST Paal Svendsen ps@utdanningsnytt.no og Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Vedtaket er i tråd med sentralstyrets innstilling. Lærerne følger dermed etter andre yrkesgrupper med slike råd, som journalister og redaktører, som har Pressens Faglige Utvalg (PFU). Debatten i forkant viste alt fra dyp skepsis til full støtte til et råd. Pådriver for en etisk forsvarlig praksis Lærerprofesjonens etiske råd har vært diskutert av alle nivåer i organisasjonen. Fylkesårsmøtene i vår viste splittelser når det gjaldt synet på et etisk råd. Det ble vedtatt at Utdanningsforbundet i neste landsmøteperiode skal være en pådriver for en etisk forsvarlig praksis og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Ett av tiltakene er at forbundet oppretter Lærerprofesjonens etiske råd for inneværende landsmøteperiode. Sak til neste landsmøte Det gjennomføres en grundig evaluering av rådet under kommende landsmøteperiode. På bakgrunn av evalueringen sendes det ut sak til behandling i både lokallagsårsmøter og fylkesårsmøter våren Med utgangspunkt i evalueringen og møtebehandlingen utarbeides en landsmøtesak til landsmøtet i Det møtet avgjør om rådet videreføres. Rådets mål Lærerprofesjonens etiske råd skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform. Rådet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærernes etiske ansvar og verdier, i samfunnet, i profesjonen og i lærerutdanningene. Rådet skal løfte fram profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger. Rådet skal uttale seg fritt og være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt og øke forståelsen for profesjonens unike bidrag i samfunnet. Rådet består av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av én fra profesjonen. Støtte og skepsis Under landsmøtets første dag innledet nestleder Steffen Handal om temaet. Han har tvilt seg frem til at et etisk råd er klokt. Undersøkelser viser at lærere er for lydige. Et råd kan bidra til at flere setter saker på dagsorden. Rådet kan også selv gjøre dette, kanskje noen ganger også i strid med forbundets meninger, sa Handal. Debatten viste alt fra dyp skepsis til full støtte. Stian Jakobsen fra Sogn og Fjordane var klar i sin tale: Grasrota på Vestlandet sier klart nei til et råd. Forslaget er svakt og tendensiøst. Vi trenger ikke et supperåd. Flere mente forbundet har den legitimiteten de trenger i kraft av seg selv. Ottar Stordal fra Aust-Agder undret seg over den store motstanden mot å prøve noe nytt. 7 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

8 Aktuelt Kristelig Folkeparti vil ha ny kristen lærerskole i Oslo ALTERNATIV: KrF foreslår i sitt alternative budsjettforslag å bevilge 5,7 millioner kroner til NLA Høgskolen for å opprette grunnskolelærerutdanning i Oslo. Høgskolen tilbyr i dag studier i Bergen, Kristiansand og Oslo, men lærerutdanning kun i Bergen. NTB Utdanningsforbundets landsmøte Klimaprisen Vinnerne får kroner hver. Prisen deles ut av Utdanningsforbundet i samarbeid med Tryg og Naturvernforbundet. Vinnerne av Utdanningsforbundets klimapris 2015, sammen med juryen. Fra venstre: Monica K. Rimestad, jurymedlem fra Tryg; Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet; Ann Margrethe Knudsen, rektor ved Eide skole; Tonette Frigstad, elevrådsleder ved Eide skole; Sølvi Kleiva Ugland, lærer ved Eide skole: Ramona Hofsøy fra Bakklandet barnehage; Marianne Schjetne fra Bakklandet barnehage og Steffen Handal, juryleder og påtroppende leder i Utdanningsforbundet. Vant med bier og opera Bakklandet barnehage og Eide skole er tildelt Utdanningsforbundets klimapris for sine arbeider med birøkting og miljø-opera. TEKST Paal Svendsen ps@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen De to vinnerne får kroner hver. Bakklandet barnehage i Trondheim har over tid jobbet med klima og miljø. Arbeidet er integrert i barnehagens øvrige arbeid, og de har evnet å skape oppmerksomhet om dette i lokalsamfunnet. Barnehagen har holdt bikube for å finne en lokal løsning på et globalt problem. Ungene har deltatt i planleggingen og i alt fra hvor bikuben skal stå, pynte den, inspisere den og smake på honning, heter det i begrunnelsen fra juryen. Barn og voksne har lært mye om utviklingen fra egg til bie, de har hatt en bred tilnærming og koblet den til rammeplanen. Ivrige unger Dette prosjektet har engasjert alle. Vi ser at ungene ivrig drar foreldrene bort til bikuben for å fortelle hva de har lært. Det har vært mye undring og læring på alle plan, sier styrer Marianne Schjetne. Hun sier det er fantastisk å se et personale som kombinerer god omsorg, lek og samspill med å implementere rammeplanen på alle områder. Hadde statsråden vært her i dag, hadde jeg sagt. «Torbjørn Røe Isaksen, dropp testingen av barn. La oss bruke tid på denne type prosjekter». Bier, barn og blomster går fantastisk sammen. Vi sitter igjen med null stikk, 20 kilo honning, fantastiske erfaringer og en klimapris. Miljø-opera Eide skole i Grimstad kommune får prisen for en bred og solid satsing på klima og miljø over tid. Helt siden 1993 har bærekraftig utvikling vært en del av skolens virksomhet. De har vært en pådriver i lokalmiljøet. Skolen er også en pilotskole i kommunens arbeid med miljøfyrtårnsertifisering, og i mer enn 20 år har de jobbet for et bedre kollektivtilbud, uttaler juryen. Skolen jobber variert og på en integrert måte, og siden 2002 har avgangselevene laget opera. I år viste de en miljøopera. Vi lærer å ta vare på en bærekraftig utvikling hver dag, og elevene lærer respekt for alt liv og om gjenbruk og resirkulering, sier lærer Sølvi Kleiva Ugland. Hun peker på at lærerne og skolen er viktigst for et grønt skifte og mer bærekraftig levestandard. 8 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

9 Kan nå ha same tillitsverv i tolv år AUKE: Tillitsvalde i Utdanningsforbundet kan nå sitje tolv år i same tillitsvervet. Landsmøtet vedtok å auke maksimal periode med tre år. Vedtaket er ein konsekvens av at forbundet frå nå av skal ha val kvart fjerde år, i staden for kvart tredje fram til nå. KS etterlyser språkopplæring og samfunnslære MÅ PRIORITERES: KS-leder Gunn Marit Helgesen tar til orde for at språkopplæringen og samfunnslæren kommer i førersetet så fort som mulig med tanke på flyktningstrømmen Norge har i vente. De må lære språk og samfunnslære for fullt allerede i mottaksfasen, sier hun. NTB Vedtak for å betre den vertikale kommunikasjonen For første gong valde landsmøtet i Utdanningsforbundet ein representant frå kvart fylke som medlem til representantskapet. Desse kjem i tillegg til fylkesleiarane. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Delegatane frå Vest-Agder sette fram framlegget om denne endringa. Argumentet var at det kunne betre kommunikasjonen i organisasjonen om kvart fylke hadde sin kontaktperson i representantskapet. Med dette endra landsmøtet den gamle vedtekta som sa at representantane skulle veljast slik at dei representerte ulike medlemsgrupper. Følgjande 9 representantar vart valde: Franciska Vigstad, Akershus; Renee Christin Røyneland, Aust-Agder; Kari Rusten, Buskerud; Arnt Holger Jensen, Finnmark; Inger Marie Kleppan Georg- stad, Hedmark; Torunn Herfindal, Hordaland; Gerd Botn Brattli, Møre og Romsdal; Frank Helge Olsen, Nordland; Hilde Lein, Nord-Trøndelag; Terje Lerberg, Oppland; Atle Danielsen, Oslo; Rita Ødegård, Rogaland; Anita Holm Cirotzki, Sogn og Fjordane; Agneta Amundsson, Sør-Trøndelag; Ida Oterholt, Telemark; Morten Rennemo, Troms; Tor Anders Råbu, Vest-Agder; Cathrine Iversen, Vestfold; Dag Sørmo, Østfold. I tillegg sit fylkesleiarane og sentralstyret i representantskapet. Topp og bånn snakker for dårlig sammen Dialogen mellom de ulike nivåene i forbundet må bli bedre. Det ble gjentatt fra talerstolen da landsmøtet diskuterte organisasjonsutvikling. Bekymring for ledermedlemmene Fylkesledernes lojalitet skal alltid gå til nivået under, sa fylkesleder i Sogn og Fjordane Steinar Strømsli. FOTO TOM-EGIL JENSEN Delegatene uttrykte sterk uro over at ledere i skoler og barnehager forlater Utdanningsforbundet. 1. januar 2012 hadde forbundet 9124 ledermedlemmer. Per 1. november i år var tallet sunket til Vi har ikke råd til å miste flere, sa Grethe Hultgren fra Buskerud. Hun understreket at ledere trenger bedre rammevilkår, og at det er viktig at Utdanningsforbundet synliggjør at de har kompleks hverdag med arbeidstid utenom det normale. Lønnsoppgjøret i fjor var en viktig bakgrunn for dette engasjementet. Da fikk ledelsens forslag til meklingsavtale stemmene til bare 30 prosent av dem som deltok i uravstemningen. Dette ble forklart med at ledelsen ikke kjente oppfatningene til grasrota godt nok. Vi trenger flere debattarenaer, der alle opplever eierskap og ansvar, sa Hege Elisabeth Valås fra sentralstyret i sin innledning. Fylkesleder i Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, Steinar Strømsli, understreka at fylkeslederne hadde et stort ansvar for å være talerør i den sentrale ledelsen. Samtidig hører fylkesledernes lojalitet alltid til nivået under, sa han. Å styrke arbeidsplasstillitsvalgte ble av flere nevnt som et tiltak for å styrke dialogen mellom nivåene. Asle Jahren, Akershus, satte fram forslag om å opprette en komité som vurderer valgsystemet, for å få kortere vei mellom arbeidsplasser og sentralstyret. 9 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

10 Aktuelt «Selv har jeg brukt mye tid på å legge meg flat, i alle kjente stillinger» Svein Ove Olsen, leder i Utdanningsforbundet Vest-Agder om kritikken etter tariffoppgjøret i 2014 Utdanningsforbundets landsmøte Motstand mot kontingentpenger til forskning Det er feil prioritering å bruke medlemmenes kontingentpenger til å finansiere forskning. Det ga en rekke delegater uttrykk for på landsmøtets første dag. TEKST Harald F. Wollebæk hw@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen Sentralstyret i forbundet foreslo at 0,9 prosent av kontingentinntektene skal finansiere ulike forskningsprosjekter innen utdanningsfeltet. Hensikten er å fremme praksisnær forskningsbasert kunnskap og sterkere involvering av profesjonen i forsknings- og utviklingsarbeid, ifølge sentralstyrets innstilling. Med anslåtte kontingentinntekter på 721,6 millioner kroner årlig i den kommende fireårsperioden ville dette innebære nærmere 6,4 millioner i året. Leder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, sa at dette spørsmålet hadde skapt stort engasjement i lokallagene i fylket. At den type forslag blir fremma, viser hvor stor avstand det er fra lokallag til topp. Forslaget innebærer nok en gang å ta penger fra lokallag og fylkeslag for å styrke det øverste leddet, denne gangen gjennom forskning. Det er ikke en fagforenings plikt å drive med forskning, det burde heller være vår plikt å ta i bruk den forskningen som allerede foreligger, poengterte hun. Leder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes- Aaserød, var kritisk til forslaget om å sette av kontingentmidler til forsknings- og utviklingsarbeid. Anne Lise Søgnen Heien, leder i Utdanningsforbundet Buskerud, var enig. Det vil i så fall gå på bekostning av tillitsvalgtopplæring, frikjøp for tillitsvalgte og kapasitet til å behandle saker for medlemmene. Våre medlemmer opplever dette som provoserende, sa hun. Forskningssatsing er en medlemsfordel Torunn Herfindal, delegat fra Hordaland, ga derimot full støtte til forslaget om å avsette midler til forskning. Dette viser at Utdanningsforbundet ikke er bakpå, men fremoverlent og framtidsretta. Det går fram av forslaget at det skal dreie seg om forskning som har høy relevans for medlemmenes arbeidshverdag, og at det skal være sterk kobling mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, sa hun. Herfindal mener satsingen på forskning snarere må anses som en medlemsfordel. Dette vil innebære penger til forskningsarbeid som Utdanningsforbundet trenger for å belyse eller understøtte forbundets politikk, sa Torunn Herfindal. Forslaget falt da landsmøtet behandla vedtektene på møtets siste dag. Foreslår økt kontingent for høytlønte Høytlønte medlemmer av Utdanningsforbundet betaler en lavere andel av lønna i kontingent enn de fleste andre. Det vil Jorunn Folkvord ha slutt på. De fleste yrkesaktive medlemmer av Utdanningsforbundet betaler 1,35 prosent av bruttoinntekten sin i medlemskontingent. Men ingen betaler mer enn 668 kroner i måneden, og de som tjener mer enn vel kroner, har dermed en lavere prosentsats. Under debatten om kontingentordning og ressursfordeling foreslo Jorunn Folkvord fra Oslo å fjerne dette taket, slik at alle yrkesaktive skal betale en like stor andel av lønna si i medlemskontingent. Jeg vil ha lederne med som fullverdige og likestilte medlemmer. Jeg vil ikke tvinge dem inn i en usolidarisk kontingentordning, sa Folkvord. Ingeborg Gulaker fra Sør-Trøndelag er barnehagestyrer. Hun advarte mot å begynne med å øke kontingenten for høytlønte medlemmer, deriblant lederne. For å få flere ledermedlemmer må vi derfor begynne med å gi dem et bedre tilbud. Vi må ikke starte med å snakke om pris nå, sa Ingeborg Gulaker. Flertallet på landsmøtet vedtok å videreføre dagens ordning mot 44 stemmer. 10 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

11 Flere studenter mister rabatter ALDER: 25 prosent av studentene i Norge er over 30 år og betaler ofte mer for tjenester som transport og tannhelse, ifølge nettavisen Khrono. Kollektivselskapet Ruter i Oslo har 30-årsgrense for sin studentrabatt. NSB, Flytoget og Widerøe har aldersgrenser på sine studentrabatter. NTB KS etterlyser språkopplæring og samfunnslære PRIORITERER: KS-leder Gunn Marit Helgesen tar til orde for at språkopplæringen og samfunnslæren kommer i førersetet så fort som mulig for flyktningstrømmen Norge har i vente. De må lære språk og samfunnslære for fullt allerede i mottaksfasen, sier hun. NTB Handal og forbundet må få politikerne til å snu Vedtaket om nye kompetansekrav for lærerne er verken praktikabelt eller hensiktsmessig. Forskriften vil få radikale konsekvenser ingen ser ut til å ha tatt inn over seg, sier Helga Hjetland. Dette handler om å sikre nok lærere framover. Ser ikke politikerne det, går verdifull kompetanse tapt, sier Helga Hjetland om de nye kompetansekravene til lærerne. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no FOTO Tom-Egil Jensen På en av de bakerste benkene i landsmøtesalen på Lillestrøm har Utdanningsforbundets første leder fulgt nøye med: Etter 30 år som tillitsvalgt er det umulig ikke å engasjere seg, sier Helga Hjetland. Innføringen av nye kompetansekrav for lærere fra 1. august har skapt stor uro. Hva mener du? Jeg forstår veldig godt uroen og usikkerheten. Regjeringen og Stortinget kan umulig ha sett konsekvensene av vedtaket, sier hun. Det politikerne her har vedtatt, er verken praktikabelt eller hensiktsmessig. Forskriften vil få radikale konsekvenser ingen ser ut til å ha tatt inn over seg. Handal må si klart ifra: «Dette finner vi oss ikke i». Og så må han legge tyngden til alle forbundets medlemmer bak kravet om å få politikerne til å snu, sier hun, og fortsetter: Ingen kan beskylde Utdanningsforbundet for å være imot kompetanse. Dette handler om å sikre nok lærere framover. Ser ikke politikerne det, går verdifull kompetanse tapt. Prøv det den som vil! Det har vært mye debatt om fjorårets tariffoppgjør og tilliten både til Utdanningsforbundets ledelse og til KS. Hva mener du? Jeg kan forstå sinnet og frustrasjonen. Samtidig vet jeg hvor vanskelig og krevende forhandlinger om arbeidstid, arbeidsvilkår og lønn er. Tillit mellom partene er det ingen automatikk i. Det er noe en må gjøre seg fortjent til. Jeg tror KS begynner å innse det. Utdanningsforbundets ledelse kritiseres for ikke å ha god nok kontakt med grasrota i organisasjonen. Hva mener du om det? Å gå foran og lede og samtidig lytte til grasrota er en vanskelig øvelse. Prøv det den som vil! Hvordan tror du den nyvalgte ledelsen takler lederrollen? De er valgt enstemmig og uten motkandidater. Det er en solid tillitserklæring. Jeg tror de vil takle oppgaven godt, sier Hjetland. Striden avsluttet Tonen kan også være skarp og kritisk, som under fjorårets tariffoppgjør. Hva tenker du om det? Å gjenopprette tilliten etter fjoråret har vært og er krevende. Men når den nyvalgte ledelsen, som også hadde lederansvar i fjor, fikk full tillit for en ny periode, må det bety at striden er avsluttet, sier hun. Hvordan synes du forbundet kom ut av fjorårets konflikt? Som en selvsikker og stolt fagforening, sier hun. Hvilken sak synes du har vært mest interessant å følge så langt? «Styring, ledelse og partssamarbeid», om hvordan organisasjonen skal ivareta de ulike medlemsgruppenes interesser. Utfordringene her kom godt fram under behandlingen av denne saken. Hvordan er det å se landsmøtet fra bakerste benk? Det gleder meg å se at nye generasjoner tillitsvalgte er tryggere på seg selv enn vi var. 11 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

12 Hovedsaken Datostempling sprer usikkerhet Lærer Gro Anita Henriksen og kollegene ved Byåsen skole i Trondheim håper politikerne, KS og Utdanningsforbundet ordner opp i uklarhetene rundt de nye kompetansekravene. Nyvalgt leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har bedt regjeringen og Stortinget om å snu. 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

13 Da lærer Gro Anita Henriksen ble tilsatt som lærer på Byåsen skole i Trondheim, trakk rektor Wenche Kjellby Nesset særlig fram kompetansen hennes i kunst og håndverk. Nå frykter flere lærere at rektor blir nødt til å gjøre dem til faglærere i grunnleggende fag, i stedet for å ta i bruk bredden i deres kompetanse. 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken KOMPETANSEKRAV I personalrommet ved Byåsen skole i Trondheim er stemningen amper. Lærene frykter at de nye kompetansekravene fører til endret innhold i jobben og nedsatt lønn. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no FOTO Ned Alley Opprør mot diskvalifisering av lærere Regjeringen fikk i juni Stortinget til å vedta nye kompetansekrav i norsk, engelsk og matematikk. Forskriften trådte i kraft 1. august I en uttalelse fra KS heter det: «Det har blitt påpekt som uheldig at de nye kompetansekravene fører til at en del lærere som tidligere fylte kompetansekravene ikke lenger har tilstrekkelig formell undervisningskompetanse etter de nye reglene. Det er svært viktig for KS å presisere at det ikke er slik at lærere nå går ned i lønn, slik enkelte hevder. Lærernes lønns- og arbeidsvilkår er nedfelt i tariffavtalen, og endringer her skjer gjennom forhandlinger i tariffoppgjør.» KS forsikringer om at lærernes jobbinnhold ikke skal endres, at de ikke skal ned i lønn og at ikke kan sies opp, beroliger ikke lærerne. Utdanning har samlet tre erfarne allmennlærere i personalrommet ved Byåsen skole for å høre hva de mener. Hva med meg? Er jeg inkompetent til å gjøre jobben min? Er jeg gått ut på dato? Må jeg slutte å være kontaktlærer for elevene mine? Skal jeg bare være faglærer i engelsk? Risikerer jeg nedsatt lønn hvis jeg underviser i fag der jeg ikke oppfyller de nye kompetansekravene? Allmennlærer Wenche Bye Aursand har mange ubesvarte spørsmål. Nå underviser hun i norsk, engelsk og matematikk. I tillegg underviser hun i kristendom, religion og livssyn (KRLE), samt i natur, samfunn og miljø. Fordi hun fyller kompetansekravene i engelsk, som en av få på sin skole, frykter hun at hun kan bli satt til å være faglærer i engelsk, i stedet for allmennlærer med et bredt fagfelt. Må kunne bygge relasjoner Før 1. august i år var skolemyndighetene godt fornøyd med Aursands lærerkompetanse. Nå står hun i fare for å bli «avskiltet» dersom hun ikke tar videreutdanning innen fristen på ti år. Faglig fordypning er bra, men en god lærer skal vel også ha andre egenskaper? Hva med pedagogikk, spesialpedagogikk, klasseledelse, norsk for minoritetsspråklige og annen kompetanse? Aursand er lite interessert i å kun være faglærer. Hun mener de yngste elevene har behov for en trygg, erfaren kontaktlærer. En kontaktlærer, som underviser elever i flere fag, er særlig viktig for de yngste. De har behov for en lærer som kjenner dem og som kan bidra til å bygge relasjoner. Det var jo nettopp slike hensyn som lå bak allmennlærerutdanningen. Har politikerne og utdanningsmyndighetene glemt det? Hvis rektor nå skal flytte rundt på lærerne her basert på de nye kompetansekravene i hvert enkelt fag, uten å tenke helhet, vil mange elever få en mer utrygg skolehverdag, hevder hun. Går ut over små skoler Lærer Elin Harriet Holm er varatillitsvalgt for Utdanningsforbundet på skolen. Hun sier det slik: Vi er ikke motstandere av at lærere skal ha god kompetanse i fagene sine, heller ikke av videreutdanning. Men her kan man umulig ha tatt Nye kompetansekrav I juni i år vedtok Stortinget nye kompetansekrav for lærere i norsk, engelsk og matematikk som trådte i kraft 1. august. Lærer i fast stilling må ha minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Dermed er mange allmennærere gjort inkompetente til å undervise i fagene. Om en skoleier/kommune kan lønne en lærer som «lærer uten godkjent utdanning» i timene læreren ikke fyller de nye kravene, er uklart. Ifølge KS er dette et forhandlingsspørsmål mellom partene, og i første om gang utsatt til lønnsoppgjøret til våren. 14 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

15 Lærerne Elin Harriet Holm, Gro Anita Henriksen og Wenche Bye Aursand lurer på om de er gått ut på dato. Her kan man umulig ha tatt innover seg de praktiske problemene, sier Holm. innover seg de praktiske problemene. Holm legger til: Siden vår skole ligger i Trondheim, har vi tilgang til kvalifiserte folk, både som søkere til ledige stillinger og som vikarer. Men skoler i distriktene vil få store problemer med å få tak i nok kvalifiserte lærere. Barnehagelærere i småskolen blir også rammet Holm underviser i matematikk, og i dette faget oppfyller hun de nye kompetansekravene. Men heller ikke hun er interessert i kun å være faglærer. Jeg har også 90 studiepoeng i spesialpedagogikk. Heldigvis har jeg 30 studiepoeng i både norsk og matematikk også. Dermed kan jeg undervise spesialpedagogisk i disse to fagene. Holm er også kritisk til at barnehagelærere som har tatt videreutdanning, med et pennestrøk ikke lenger er kvalifiserte til å undervise i skolen. De som har PAPS, blir også «avskiltet», sier hun. PAPS står for pedagogisk arbeid på småskoletrinnene. Lærer Gro Anita Henriksen er også kritisk til de nye kompetansekravene. Hun underviser i norsk, engelsk og matematikk. I tillegg underviser hun i livssynsfaget og i kunst og håndverk. Da hun ble ansatt, var det særlig kompetansen hennes i kunst og håndverk skolen etterspurte. Jeg har også fordypning i medievitenskap og norsk. Fram til nå har jeg undervist i matematikk uten fordypningspoeng i faget. Det har jeg klart helt fint. Jeg har aldri fått klager, sier hun. Frykter økonomisk tap De tre lærerne er også usikre på økonomiske konsekvenser av kompetansekravene. Ifølge KS skal lønn forhandles. Men utfallet av framtidige forhandlinger er uvisst. Hvis KS nå planlegger å sette oss ned i lønn i de delene av stillingen vår der vi ikke fyller kravene, kan jeg like gjerne skifte jobb, sier Holm og trekker oppgitt på skuldrene. De har alle tatt etter- og videreutdanning underveis i jobben, delvis egenfinansiert med studielån. Er høgskoler og universiteter klare til å videreutdanne oss i de fagene vi har behov for? Får vi permisjon og utgiftene dekket? Får vi pålegg om videreutdanning, er vi ikke interesserte i å ta regningen, sier Holm. Kravene må innfases over tid Lærere skal ha fordypning i norsk, matematikk og engelsk hvis de underviser i disse fagene. Lærer i fast stilling må ha minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. I opplæringslovens paragraf 10 2 står det: «Skoleeier kan, så langt det er nødvendig, fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må tas stilling til dette for hvert skoleår.» «Hvis KS nå planlegger å sette oss ned i lønn i de delene av stillingen vår der vi ikke fyller kravene, kan jeg like gjerne skifte jobb.» Elin Harriet Holm, lærer > 15 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

16 Hovedsaken KOMPETANSEKRAV En lærerutdanning gjør en ikke automatisk kompetent til å undervise i alle fag resten av livet. Vi må finne oss i at det stilles nye krav, sier rektor ved Byåsen skole, Wenche Kjellby Nesset. Rektor ved Byåsen skole, Wenche Kjellby Nesset, ser at de nye kompetansekravene kan by på utfordringer. Hun er selv utdannet allmennlærer og poengterer at en dyktig lærer på barnetrinnet må ha flere kvalifikasjoner enn de rent faglige. Våre lærere jobber i team. Vi sørger for at hvert team er satt sammen slik at lærerne der sammen oppfyller både formelle og uformelle krav til kompetanse, sier hun. Flere kommuner, blant annet Trondheim, vurderer nå om det er mulig å lønne lærere ulikt basert på kompetansekravene,. Vil det være aktuelt for deg å lønne lærere som «lærer uten godkjent utdanning» i timene der de ikke fyller kompetansekravene? Nei. Vi har det personalet vi har, og det lar seg ikke gjøre å videreutdanne alle som mangler noen studiepoeng over natten, sier Nesset. Som rektor kan du bli nødt til, i større grad enn i dag, å bestemme at lærere skal være faglærere i de fagene de har tilstrekkelig fordypning i, i stedet for å ha flere fag. Hva tenker du om det? En lærerutdanning gjør en ikke automatisk kompetent til å undervise i alle fag resten av livet. Vi må finne oss i at det stilles nye krav. Jo høyere trinn, jo mer vesentlig er fagkompetanse. Men kravene må innfases over tid, sier hun. Hvordan ser du på mulighetene til å videreutdanne alle som nå mangler nødvendig kompetanse? I videreutdanningsstrategien har Trondheim kommune valgt ut visse satsingsområder. For tiden er det realfag. To lærere har vært på videreutdanning i realfag tidligere, tre lærere videreutdanner seg nå. Når satsingsområder er pekt ut, står verken den enkelte lærer eller skolen fritt til å velge. Det betyr at det vil ta tid å kvalifisere alle, sier rektor. Den gode lærer Byåsen er en praksisskole. I møte med studentene spør jeg om de kan beskrive egenskaper hos de lærerne de husker best fra sin egen skolegang. Her er svaret de gir: «En som kunne sitt fag, en som så meg, en som ville meg vel, en som brydde seg om meg, en som var godt forberedt og kunne formidle og en som hadde humor.» Læreryrket handler om mer enn faglig fordypning, fortsetter rektor Wenche Kjellby Nesset. Når vi skal ansette en ny lærer hos oss, spør vi etter referanser og påser at læreren fyller formelle krav. Men vi ønsker også å vite hva slags elevsyn læreren har, om vedkommende er god i klasseledelse, i relasjonsbygging med mer. Bredden i læreryrket må ivaretas. Rektor advarer mot å ensidig konsentrere videreutdanningen om norsk, matematikk og engelsk. Skal drøfte lønn med KS Fylkesleder Hans Lieng i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag sier det slik: Etter at de nye kompetansekravene kom, har medlemmer spurt oss om hvordan de skal tolke den nye forskriften. Ett spørsmål er hvorvidt en kommune kan lønne en lærer som «lærer uten godkjent utdanning» i den delen av stillingen der læreren ikke fyller de nye kravene. Lieng forteller at Trondheim er blant kommunene som har bragt spørsmålet på bane. Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag har nå sendt disse spørsmålene videre til forbundet sentralt og bedt om en avklaring. Svaret fra KS er at dette er tariffspørsmål, sier Lieng. Samtidig understreker han at Utdanningsforbundet støtter de nye kompetansekravene. Utdanningsforbundet har kjempet for femårig mastergrad, vi støtter kompetanseløftet og vi har undertegnet avtalen om videreutdanningsstrategien. Men forbundet har hele tiden vært imot å gjøre kompetansekravene gjeldende fra august 2015, sier Lieng. Har bedt om møte med KS Utdanning har spurt spesialrådgiver Geir Lyngstad Strøm i Utdanningsforbundet om hvordan loven og forskriften skal tolkes. Kan kommuner sette en lærer ned i lønn dersom læreren ikke fyller de nye kompetansekravene som gjelder fra 1. august 2015? KS har nå klargjort at dette er tariffspørsmål, som det skal forhandles om. Varatillitsvalgt Elin Harriet Holm er sterkt kritisk til hvordan kompetansekravene innføres. 16 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

17 < Lærer Gro Anita Henriksen har aldri fått klager på sin matematikkundervisning. Nå fyller hun ikke lenger kravene for å undervise i faget. > Er jeg blitt inkompetent? Kan jeg bli satt ned i lønn? Lærer Wenche Bye Aursand har flere spørsmål. Handal ber politikerne snu Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, har bedt politikerne om å droppe bestemmelsen om å gi den nye kompetanseforskriften «tilbakevirkende kraft». Konsekvensene av de nye kravene er at en rekke lærere, mange av dem med årelang erfaring og kompetanse, nå er diskvalifiserte fra å undervise i fag de har undervist i fram til nå, sier Handal og legger til: Jeg oppfordrer stortingspolitikerne til å gå tilbake til ordningen med en unntaksbestemmelse for lærere som allerede jobber i skolen. For mange lærere er nå så usikre og frustrerte at de kan komme til å slutte i jobben. Får støtte fra Ap, Sp, KrF og SV Stortingspolitiker Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet er på Handals side. Hun var den eneste som stemte mot å gi de nye kravene tilbakevirkende kraft. Nå vil hun ta saken opp på nytt i Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet i desember. Jeg er veldig lei meg for at vi ikke fikk støtte fra de andre partiene. At kravene gjelder allerede nå, har skapt masse frustrasjon og uro på skolene, sier Wøien. Stortingspolitiker Trond Giske fra Arbeiderpartiet stiller seg kritisk til «avskiltingen» av lærere. Da er det uforståelig at Ap ikke stemte for vårt forslag, sier Wøien. Ap foreslår at de lærerne får en realkompetansevurdering. Er det en løsning? Nei, det er sløsing med ressurser. Ap burde stått på den rødgrønne regjeringens opprinnelige forslag om å innføre kravene for lærere utdannet etter 1. januar 2014, sier Wøien. Stemte feil Vi stemte rett og slett feil under voteringen i Stortinget, innrømmer Kjartan Tyvand, stortingspolitiker for Kristelig Folkeparti. Han er helt på linje med Handal og Wøien. Det samme er SV. Også SV stemte feil under voteringen. «Mange lærere er nå så usikre og frustrerte at de kan komme til å slutte i jobben.» Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet Tar Tingelstad Wøien opp saken på nytt i forbindelse med budsjettbehandlingen i Stortinget, får hun støtte fra oss, sier Tyvand. I Venstre stemte vi riktig. Vi støttet regjeringen i å gjøre kompetansekravene gjeldende fra Det står vi for, sier stortingspolitiker Iselin Nybø. For regjeringen er det imidlertid nok med Venstres støtte for å få flertall. Arbeiderpartiet vil sørge for at lærere ikke avskiltes eller mister rettigheter på grunn av Røe Isaksens rot. Vi vil følge opp et egent forslag vi har fremmet og også vurdere eventuelle forslag fra Senterpartiet eller andre for å samle flertall, sier Trond Giske (Ap), leder av utdanningskomiteen.. Kunnskapsministeren står på sitt Vi står fast på at de nye kompetansekravene gjelder fra 1. august 2015, men vi skal også se på om ordningen får utilsiktede konsekvenser, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Fem stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet har tatt opp kompetansekravene i et representantforslag i Stortinget. De ber regjeringen redegjøre for mulige konsekvenser. Kommer det en redegjørelse? Røe Isaksen svarer ikke på spørsmålet, men sier: Vi har vedtatt en videreutdanningsstrategi. Skoleeier har fått minst ti år på seg til å innfri kravene. Trond Giske (Ap) kritiserer regjeringen for å «avskilte» kompetente lærere gjennom å innføre de nye kompetansekravene fra 1. august Hva er din kommentar til det? I representantforslaget står det ingenting om at Ap ikke ønsker at kompetansekravene skal gjelder fra nå, svarer statsråden. Arbeiderpartiet ber om at lærere som fylte kravene for å bli tilsatt i undervisningsstillinger før 1. januar 2014, får vurdert sin realkompetanse. Vil regjeringen gå inn for det? Dette forslaget fra Ap er fremmet tidligere og fikk ikke flertall. Heller ikke Utdanningsforbundet er for realkompetansevurdering, sier Isaksen. Hvordan er høyere utdanning rustet til å videreutdanne lærere som ikke er kvalifisert etter de nye kompetansekravene? Vi har nå satt av penger i budsjettet til å videreutdanne 5050 lærere. Dersom et tilsvarende beløp settes av i budsjettene framover, klarer vi å videreutdanne de lærerne som mangler nødvendig kompetanse i norsk, engelsk og matematikk og som ønsker å videreutdanne seg innen tiårsfristen, sier statsråden. Vil videreutdanningen fullfinansieres så den enkelte lærer slipper å betale egenandel, slik blant annet Ap, Sp og Utdanningsforbundet krever? Videreutdanningen er et spleiselag mellom staten, kommunene og den enkelte lærer. - Utdanningsforbundet tolker loven og forskriften slik at rektor må fylle flest mulig timer med kompetent personale. Hva mener du om at allmennlærere da kan gjøres til faglærere mot sin vilje? De første ti årene har kommunen eller rektor vide fullmakter til å disponere personalet sitt slik han eller hun mener det er hensiktsmessig. Det er ikke snakk om å tvinge noen til å bli faglærere, sier Isaksen. Det er selvsagt ønskelig at kompetansekravene oppfylles i størst mulig grad. Også Utdanningsforbundet støtter kompetansekrav. Men det må gjøres på en praktisk måte. Derfor har vi en vid dispensasjonsmulighet som gjør at kommunen kan fravike kompetansekravene dersom de finner det nødvendig, sier han. Utdanningsforbundet har pekt på de praktiske problemene. Hvorfor lyttet dere ikke til det? Dispensasjonsmuligheten gjør at dette kan løses greit i kommunene. Mitt mål er at flest mulig elever undervises av faglærere med fordypning. I første omgang gjelder det norsk, matematikk og engelsk, men faglig fordypning er gullstandarden i alle fag, sier Isaksen. 17 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

18 Kort og godt «Middelmådigheten kjenner ikke noe høyere enn seg selv, mens talentet straks gjenkjenner geniet.» Arthur Ignatius Conan Doyle, britisk forfatter og lege ( ) Barnehage Forskere: Norske barnehager midt på treet Tilbudet til barn under tre år ikke er så bra som forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus trodde på forhånd. ILLUSTRASJONSFOTO ERIK M. SUNDT Kryssordløsning En ny studie viser at norske barnehager ligger på et middels nivå sammenlignet med andre land. Og tilbudet til de minste er dårligere enn forskerne ventet. 26. oktober ble resultatene fra to omfattende forskningsprosjekter om norske barnehager lagt fram under en konferanse i Oslo, skriver VG. Ett funn er at tilbudet til barn under tre år ikke er så bra som forskerne trodde på forhånd. Ifølge Elisabeth Bjørnestad, forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er de ansatte både nærværende og omsorgsfulle overfor barna. Barnehagene scorer også bra når det gjelder barnas muligheter til å fremme egne meninger og tanker. Det står derimot ikke like godt til med stimuleringen av utvikling og språk. De ansatte støtter ikke like tydelig opp under barns nysgjerrighet og utvikling, for eksempel når det gjelder språklig, tankemessig, sosial, motorisk og kreativ utvikling, sier Bjørnestad. Bare 7 prosent av barnehagene klarte å oppfylle alle kravene til hygiene. NTB Norsk Leseaksjon for nynorsk Skattesnytere Unio foreslår en varslingsside hos Skatteetaten Arbeidstilsynet kan i dag sende inn tips om kritikkverdige forhold på arbeidsplassene. Unioleder Anders Folkestad sier til Avisenes Nyhetsbyrå at Skatteetaten bør se på mulighetene for å tenke i samme bane: Politiet må trappe opp kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. En nettside der forbrukerne kan sende inn en «varsling» eller «bekymringsmelding» kan hjelpe i en slik satsing. Dikt Grobladkjempen Tenk at det ligger i kjempens natur Å bli tråkå på! Da vækser han sæ mye sterkere, - etterpå. - Komm -haug den vesle planta, - du som blir mobbe og erte. Einn vakker dag kan hende du syns det var verdt det. Tore Hestbråten FOTO RASBAK, WIKIMEDIA COMMONS Vinnerne av høstkryssordet er: Aud Bergset, 1363 Høvik og Gerd Aase Pedersen, 9840 Varangerbotn som vil motta boksjekker på kr. 500,-. Vi gratulerer! Antologien «Tid for ti» inneheld utdrag frå nynorske bøker skrivne for elevar på 7. trinn eksemplar blir sende til påmelde skular i januar 2016 i regi av ein leseaksjon. Til aksjonen følgjer også ei nettside med tekstane digitalt, lydfiler, aktivitetar og lærarressursar, ifølgje ei pressemeldinga frå Foreningen Les. Les, Nynorsksenteret og Fylkesbiblioteket i Sogn og Fjordane samarbeider om prosjektet. Undervegs i lesinga skal elevane få høve til å seie si meining om bøkene utdraga er henta frå. Tilbakemeldingane frå elevane vil vere avgjerande for kva slags bøker som eventuelt blir med neste skuleår. Media Nytt Velferd Magasinet Velferd 7/2015 er nylig kommet ut, ifølge en pressemelding. Det inneholder blant annet artiklene: Mørkved sykehjem i Bodø: Tydelig ledelse gir lavere fravær, Kritisk rapport fra LDO: Grove brudd på funksjonshemmedes rettigheter, Møt Narges Pourzia, Flyktningemoder n, Velferdkommentaren: Navs arbeidslivssenter bør bestå og Vågeng-forslag møter motbør. Magasinet gis ut åtte ganger årlig og er Norges eneste uavhengige magasin som dekker arbeidsog velferdsfeltet. Velferd har som mål å øke lesernes kompetanse om arbeidsliv og velferdsordninger og utgis av Stiftelsen Sosial Trygd. 18 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

19 Ut i verden Russland Skuleuniform for lærarar For tre år sidan vart skuleuniform for elevar innført på nytt i Russland. No ser det ut til å vere lærarane sin tur. TEKST Harald F. Wollebæk hw@utdanningsnytt.no Lærarar frå barneskulen i Ternovka syner fram det nye jobbantrekket sitt. FOTO DET FELLESRUSSISKE FAGFORBUNDET FOR UTDANNING/BELPRESSA Canada Offentleg tilsette streikar på skift Frå dette skuleåret er det ikkje lenger fritt fram for å kle seg som dei vil for lærarane i Belgorod-fylket sørvest i Russland. Nokre skular har innført sams klesdrakt for alle lærarane, mens andre har plukka ut ulike høvelege plagg lærarane kan velje mellom. Lærarorganisasjonen Det fellesrussiske fagforbundet for utdanning har vore med på å fastsetje krava til dei aktuelle plagga, skriv den lokale nettavisa Belpressa.ru. Korleis lærarar kler seg, har vore eit tilbakevendande tema i russiske medium i lengre tid, med særleg vektlegging av at påkledninga skal vere sømeleg og formell, og fleire stader er kleskode allereie innført. Mange månader med tarifforhandlingar i delstaten Québec har ikkje ført fram. No skal ei rekkje forbund for offentleg tilsette streike etter tur. Heilt sidan 31. mars har dei offentleg tilsette vore utan tariffavtale, ifølgje nettutgåva til det canadiske kringkastingsselskapet Global News. Dei har lærarlønene i «Utdanning er ei investering, ikkje ei utgift», står det på plakaten til denne streikande læraren i Montréal i Québec. FOTO DARREN ELL/DEMOTIX/NTB SCANPIX røynda gått ned, seier ein av dei streikande, Nathan Whatley, som underviser på 4. trinn. Ifølgje det statlege kringkastingsselskapet CBC har styresmaktene i Québec gjeve dei tilsette tilbod om 3 prosent lønsauke dei næraste fem åra. Samstundes krev dei at pensjonsalderen vert heva frå 60 til 62 år. Forslaget som gjeld lærarane, inneber auka klassestorleik, forlenga arbeidsveke frå 32 til 40 timar og kutt i pensjonsordningane. Det er dessutan gjort framlegg om kutt i løyvingar til spesialundervisning, mellom anna ved å kutte 800 stillingar. Organisasjonane for offentleg tilsette krev på si side ei lønsauke på 13,5 prosent fordelt på tre år. Dei meiner lønstilbodet frå arbeidsgjevarane i praksis vil føre til ein reduksjon i kjøpekrafta på 7 prosent. 19 UTDANNING nr. 19/13. november 2015

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips». Nils Johansen Rektor ved Eidskog ungdomsskole Aktuell Leder en skole som har vært tidlig ute med arbeidslivsfag som et praktisk alternativ til fordypning i språkfag. Arbeidslivsfag gir mer motiverte elever I de dype skogene rett ved svenskegrensa tilbyr Nils Johansen arbeidslivsfag til sine elever. Det mener han flere ungdomsskoler bør satse på. TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg Arbeidslivsfag Faget har to hovedområder, utvikling av produkter og tjenester og yrkesetikk og arbeidsmiljø. Faget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene er bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, medier og kommunikasjon, service og samferdsel, elektrofag, naturbruk og teknikk og industriell produksjon. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Forsøket med arbeidslivsfag kom i gang ved 16 skoler i I 2010 ble forsøket utvidet til 118 skoler, deriblant Eidskog ungdomsskole i Hedmark. Vi har veldig mange elever som er sterke i praktiske fag. Dette tilbudet har vært svært vellykket og veldig populært, sier rektoren. Han fremholder at faget også har gitt flere elever et bedre vitnemål enn de ville fått hvis de måtte ha valgt fordypning i mer teoritunge fag som språkfag. Faget har hevet motivasjonen til flere av elevene. Det er jo motiverende for oss som skole også, sier han til Utdanning. Permanent Fra og med skoleåret 2015/2016 er faget et permanent tilbud. Ungdomsskoler kan dermed tilby arbeidslivsfag som tilvalgsfag i stedet for fremmedspråk, eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk, eller matematikk (for 8. trinn), sier rådgiver Peter Tryggestad i Utdanningsdirektoratet. Eidskog-rektoren vil sterkt anbefale faget til flere ungdomsskoler. Det gir elevene et godt innblikk i arbeidslivet og er særlig egnet for elever som tenker seg å satse på yrkesfaglige studieretninger i videregående skole. I faget må elevene blant annet drive en elevbedrift, og slik lærer de om både budsjett, regnskap, planlegging, innkjøp og gjennomføring av et prosjekt. Selv om faget er praktisk rettet, er det ingen lettvint vei til en ungdomsskoleeksamen. Samtidig har vi sett at faget kan være svært motiverende for elever som for eksempel ikke er så interessert i språk, sier han. Bruker ressurser Faget skal knyttes til arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå, ifølge Utdanningsdirektoratet. Videre heter det: «Faget har to hovedområder, utvikling av produkter og tjenester og yrkesetikk og arbeidsmiljø». Ved Eidskog ungdomsskole har man satset på en modell hvor elevene får prøve seg i flere fag og yrker. Vi bruker kompetansen i lærerstaben. Vi har også våget å bruke penger på faget i form av ekstra lærerressurser, sier Johansen. Skolen bruker tre lærere i arbeidslivsfaget. Den ene læreren er opprinnelig kokk, men videreutdannet som lærer. Den andre er i tillegg til å være lærer, også vernepleier. Den tredje har master i kunst og håndverk. Skolen bruker dermed flere lærertimer enn de hadde trengt. Men vi mener det er verdt det. Vi får gått igjennom flere fag i løpet av årene elevene har arbeidslivsfag. Elevene får prøve seg på kjøkkenet, de får et bredt tilbud om estetiske fag og får også 20 UTDANNING nr. 19/13. november 2015