RAPPORT. Revisjon: Implementering av kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning
|
|
- Morten Engebretsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT Revisjon: Implementering av kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning Distribuert til: Forskningsdirektør Kopi: Universitetsdirektør Gjennomført av: Seniorkonsulent Hilde Tanggaard Rådgiver Cecilie Thorberg Blindern, 26.februar 2013
2 Innhold 1. OPPDRAGET VURDERINGER Roller, ansvar og oppgaver Løpende oversikt over helseforskningsprosjekter og biobanker Informasjonssikkerhet på prosjektnivå Internkontroll på prosjektnivå Kvalitetssystemets hensiktsmessighet KONKLUSJON
3 1. OPPDRAGET Ny lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven, heretter forkortet HFL) trådte i kraft 1. juli Forskningsadministrativ avdeling har utarbeidet et kvalitetssystem med rutiner for hvordan roller, oppgaver og ansvar skal ivaretas ved UiO slik at lovens krav blir fulgt. Kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning (heretter omtalt som «kvalitetssystemet») ble gjort gjeldende Formålet med revisjonen er å se etter at kvalitetssystemet ved UiO er tilfredsstillende implementert, og at det er hensiktsmessig i forhold til målsettingen om at UiO skal etterleve HFL. Revisjonen avgrenser seg til fakultetene, dvs. at museer, sentre og tverrfakultært satsningsområde som også har fått delegert oppgaver ihht. HFL ikke har vært gjenstand for revisjon. I tillegg er revisjonen avgrenset til rutiner og prosesser i forbindelse med etterlevelse av kvalitetssystemet og HFL, og ikke en kontroll for alle elementer som må være oppfylt i de forskjellige prosjektene. Revisjonen er basert på samtaler strukturert etter elementene i kvalitetssystemet. Vi har snakket med samtlige fakultetsledelser og flere instituttledere. I tillegg har vi hatt samtaler med 24 prosjektledere på til sammen åtte aktuelle institutter. 2. VURDERINGER 2.1 Roller, ansvar og oppgaver Universitetsdirektøren er ihht. HFL forskningsansvarlig på UiO. Oppgaver knyttet til denne rollen er gjennom kvalitetssystemet fast delegert til dekanene. Da revisjonen startet, hadde noen av fakultetene signert skjema for fast delegering av oppgaver til instituttnivå (som instituttleder, kontorsjef m.m.). I løpet av revisjonen har samtlige fakulteter gjort dette. Det foreligger dermed en tydelig delegering av oppgaver til instituttnivå. Kvalitetssystemet inneholder en oversikt over hvilke stillinger som har hvilke roller, med ansvar og oppgaver. I denne oversikten har stillingen IS-direktør ansvar for «Internkontrollsystem for informasjonssikkerhet». Stillingen har ikke vært besatt siden 30.juni 2012, noe som kan skape usikkerhet om hvem som har ansvaret. Tidligere ISdirektør har fått ansvar for oppfølgingen, uten at dette er formalisert. Universitetsdirektøren har det overordnede ansvaret for tilrettelegging av helseforskning, mens forskningsdirektøren er ansvarlig for kvalitetssystemet. Revisjonen viser at forventningene i organisasjonen for tilrettelegging er langt høyere enn det som tilbys idag. Dette gjelder spesielt følgende punkter: Felles IT-system som støtter kvalitetssystemet: Vi har konstatert et behov for et felles helhetlig IT-system der tidsaktuell informasjon kan tas ut og hvor kontroller fanger opp avvik. Mangelen på et slikt system fører til at unødig store ressurser brukes lokalt for å løse problemer av felles art. Det vil kreve et tettere samarbeid 3
4 mellom UiO sentralt, USIT og fakultetene. Målsetningen bør være at et felles system skal kunne utveksle data med REK og Cristin. Et forskningsadministrativt system som støtter alle forskning ved UiO, ikke bare helseforskning, vil om mulig være enda bedre. Det odontologiske fakultet (OD) er selv i gang med utvikling av et system, University Health Network (UHN). Det vil bli arbeidet konkret for å få til en integrasjon mellom TSD 2.0 og UHN når det gjelder sikring av sensitive data. Det er klare forventninger om at man gjennom integrasjonen både vil kunne ivareta ledelsens behov for å ha kontroll med prosjektporteføljen, samt oppfylle helseforskningslovens krav. Dessuten vil det være et attraktivt verktøy for forskerne fordi registrering og oversikt over egne prosjekter vil bli forenklet. Det er dialog mellom utviklere tilknyttet UHN og Cristin for å se på muligheten for integrasjon slik at data registrert i UHN automatisk kan synkroniseres mot Cristin. I dag vil mange forskere oppleve utvidet rapportering til Cristin som unødvendig byråkrati. Felles opplærings- og støttefunksjon: Det etterlyses en opplæringspakke for helseforskningsprosjekter, samt en støttefunksjon der man kan henvende seg med temaer relatert til helseforskning. Vår observasjon er at det stort sett er prosjektleder selv som står ansvarlig for å søke informasjon og sørge for opplæring av prosjektmedarbeidere. For UiO totalt sett ville det være ressursbesparende å tilby, eller å koordinere dette sentralt. I notat av fra universitetsdirektøren, tilbys enhetene opplæring og bistand til implementeringen av kvalitetssystemet. Tilbudet er i liten grad benyttet. Sikker lagring av forskningsdata: Mangelen på en felles løsning for lagring av forskningsdata har i lang tid bidratt til frustrasjon i organisasjonen. Inntil den felles forskningsserveren TSD 2.0 er på plass, er det risiko for at informasjonssikkerheten ikke blir godt nok ivaretatt. Prosjektet TSD 2.0 har hatt en stram økonomi og prosjektet trenger god finansiering for å få all helseforskning over på denne serveren. Risikoen ligger i fremvekst av løsninger utenfor TSD 2.0., og det er noe vi også har sett eksempler på. Finansieringsmodellen for drift av TSD 2.0 er ikke på plass ennå. En uttalt bekymring er at infrastruktur for sikker lagring av sensitive data ikke leveres fra sentralt hold som en standardtjeneste, og at den heller ikke er finansierbar på linje med annet vitenskapelig utstyr. Dette faller dermed mellom to stoler, og for enkelte enheter vil investeringsbeløpet utgjøre en uoverkommelig del av basis driftsbudsjett. Roller og ansvar i kvalitetssystemet er formalisert og forstått, men hva oppgaven går ut på, blant annet å sikre at prosjektledere er satt in stand til å bruke kvalitetssystemet, er ikke utført. Tidligere IS-direktør sin rolle er ikke formelt ivaretatt eller videreført. Det er i dette avsnittet pekt på forhold og oppgaver hvor ansvaret bør ligge sentralt. Anbefaling: Oppgavene til IS-direktør bør delegeres formelt og gjøres kjent i organisasjonen. 4
5 Et felles IT-system som støtter kvalitetssystemet, bør implementeres. Hvor omfattende et slikt IT-system bør være må undersøkes nærmere, og som et minimum inneholde en løpende oversikt over helseforskningsprosjekter. Nytteverdien av UHN for andre fakulteter bør i den forbindelse bli vurdert. Kartlegge behovet for opplæring og støttefunksjon. Tilstrekkelig finansiering for fremdrift av forskningsserveren TSD Løpende oversikt over helseforskningsprosjekter og biobanker UiO har etter forskriften til HFL plikt til å ha en løpende oversikt over alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter og biobanker. Den operative oppgaven er lagt til enhetene som pr idag håndteres dette på forskjellige måter i word, excel, via nettskjema, uttrekk fra REK sine sider, eller ved uttrekk fra økonomisystemet. Felles er det at listene er til dels mangelfulle. Kravet om at alle studentprosjekter skal med, gir en ekstra utfordring. Kun få enheter har komplett oversikt over sine biobanker, men ingen oppfyller kravet om nummerering slik kvalitetssystemet krever. Uten et felles system for registrering av prosjekter, vil det være tidkrevende å ha en løpende oversikt slik HFL krever. Også her er det risiko for at ressursbruken ikke er effektiv, ved at enhetene hver for seg utvikler egne løsninger. Ved tilsyn fra henholdsvis Helsetilsynet eller Datatilsynet vil UiO ikke kunne fremskaffe en samlet løpende oversikt over egne prosjekter som faller inn under HLF Anbefaling: EIR anbefaler at UiO søker å få på plass et felles system for å håndtere løpende oversikt over prosjekter og biobanker. Systemet kan med fordel også inkludere forskningsprosjekter som ikke er helseforskning Informasjonssikkerhet på prosjektnivå Prosjektlederne har i stor grad et bevisst forhold til lagring av sensitive data, og praksis stemmer overens med kvalitetssystemets krav. Inntil TSD 2.0. er klar for bruk, vil det kreve stor bevissthet blant prosjektmedarbeidere for å sikre trygg lagring. USIT presiserer at videoopptak, som naturlig nok ikke kan avidentifiseres, er spesielt utsatt før USIT har fått på plass en løsning for dette. MR og DNA er også mer sensitive enn annen forskningsdata. Revisjonen viser at kravene fra kvalitetssystemet i stor grad blir fulgt. Det er likevel uheldig at det er opp til hver enkelt medarbeider hvor bevisst man er på sikker lagring i praksis. 5
6 Anbefaling: All data fra helseforskning legges over på felles forskningsserver når denne er klar Internkontroll på prosjektnivå Kvalitetssystemet er et godt verktøy for å sikre overholdelse av HFL i prosjektet, men systemet er i liten grad kjent blant prosjektledere. Vi hadde forventet at dette var bedre kjent, og det kan synes som om kvalitetssystemet ikke er implementert ned i forskermiljøene. Ansvaret for å følge opp at så skjedde synes å ha falt mellom flere stoler som følge av at roller, ansvar og myndighet ikke er ivaretatt. EIR har ikke funnet noen andre strukturerte systemer for internkontroll. Vår observasjon er at prosjektledere har papirene sine i orden overfor offentlige instanser. For øvrig er det opp til hver enkelt hvordan prosjektforløpet struktureres og dokumenteres. Det er positivt at det eksisterer god kontakt mellom forskerne, og at de utveksler informasjon seg imellom ved behov. I tillegg opplever mange at REK er en god samtalepartner ved uklarheter. I og med at det er et redaktørkrav at man ikke får publisert helsefaglig forskning uten REK-godkjenning, vurderer vi risikoen som liten for at offentlige godkjenninger ikke er i orden. Det er mangelfull kunnskap og usikkerhet i deler av organisasjonen mht hva som kreves av avtaler med samarbeidende institusjoner. Sammen med øvrige revisjonsfunn gir dette oss grunn til å anta at UiO ikke har kopi av alle avtaler slik kvalitetssystemet krever. Hva gjelder håndtering av forhåndsfremleggelse av prosjekter, har vi funnet varierende, og stort sett udokumentert praksis. Vi har ikke støtt på noen erfaringer om at forskningsprosjekter har blitt avvist. Dette forklares med at en idé normalt er diskutert uformelt med kollegaer før man kommer så langt som til en eventuell fremleggelse eller prosjektstart. Redaktørkravet om registrering av prosjektet i for eksempel portalen clinicaltrials.gov, er ikke kjent i alle miljøer som driver klinisk forskning. Dette er uheldig da registrering er avgjørende for å få publisert forskningen. For avsluttede prosjekter skal instituttets rutiner for arkivering følges. Prosjektledere kjenner ikke til eventuelle rutiner som instituttene måtte ha. Når det gjelder arkivering og destruksjon av forskningsdata, forholder prosjektlederne seg til krav fra offentlige instanser som f.eks. REK. Vi har likevel funn som tyder på at det ligger forskningsdata på instituttene som skulle vært destruert. I og med at HFL også gjelder masterstudenter, vil det uten et IT-system være enda vanskeligere for helseforskningstunge institutter å følge opp slik HFL krever. De biobankene vi har sett på tilfredsstiller kravene fra kvalitetssystemet. Det er mange som har adgang til lokalene hvor biobankene oppbevares, men det er ikke rapportert om problemer i den forbindelse. Alle biobanker er avidentifisert. De formelle kontrollmekanismene som skal ivareta den interne kontrollen for et prosjekt er ikke gode nok. Likevel ser vi at uformell sparring mellom kollegaer, sammen med visse rutiner er positivt for kontrollmiljøet. 6
7 Anbefaling: Rutinene i kvalitetssystemet er tilfredsstillende med tanke på å sikre god internkontroll i prosjektene. Instituttledere må følge opp at disse er implementert og etterlevd Kvalitetssystemets hensiktsmessighet Vi anser kvalitetssystemet som et nyttig verktøy for prosjektledere. At det ikke foreligger på engelsk og at det ikke følger med felles opplæringspakke, fører til frustrasjon og at samme oppgaver løses mange steder. De som jobber opp mot OUS ønsker seg en samordning av OUS og UiOs sitt kvalitetssystem. EIR har ingen forutsetninger for å vurdere om en slik samordning er hensiktsmessig. Dette bør undersøkes. I rutinebeskrivelse 6, pkt.4.4 står det at direkte identifiserbare helseopplysninger ikke skal lagres på UiOs systemer. Dersom dette punktet skal følges, kan f.eks. ikke videoopptak lagres på UiO. En endring i teksten bør foretas for å unngå uklarheter. For øvrig vises her til pkt. 2.1 i rapporten om et helhetlig system for å støtte prosessen og internkontrollen. Ved bruk av kvalitetssystemet vil HFLs krav ivaretas og internkontrollen i prosjektene bli bedre. For å sikre bruken, øke mulighetene for å oppdage avvik, samt effektivisere hverdagen for prosjektleder og instituttleder, mener vi et tilhørende felles IT-system er en nødvendighet. Anbefaling: Vi viser til pkt vedr. felles IT-system. Engelsk versjon av kvalitetssystemet bør utarbeides sentralt. Enhetene må få beskjed når dette vil skje, slik at dobbeltarbeid unngås. Teksten i rutinebeskrivelse 6, pkt. 4.4, bør endres. 3. KONKLUSJON Kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning er et godt verktøy for prosjektledere, men det er i liten grad kjent. Det er heller ingen tidligere formelle strukturer som ivaretar en interkontrollfunksjon på dette området. For at kvalitetssystemet også skal bli et godt verktøy for UiO som institusjon, må en felles IT infrastruktur på plass, og god opplæring må tilbys. Videre er det et savn at UiO p.t. ikke har en felles forskningsserver, samt at kvalitetssystemet ikke foreligger på engelsk. Disse forholdene skaper en betydelig frustrasjon ute i organisasjonen. Bedre tilrettelegging fra sentralt hold må til for at fakultetene på en kostnadseffektiv måte skal kunne utføre det ansvaret som er gitt gjennom kvalitetssystemet. Hilde Tanggaard (sign.) Cecilie Thorberg (sign.) Sveinung Svanberg (sign.) 7
Kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Delegering av oppgaver i kvalitetssystemets rutiner Bakgrunn
1 FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET Til: Det medisinske fakultets styre Fra: Forskningsadministrasjonen, seniorrådgiver Katrine Ore Sakstype: O Arkivsaksnr: Vedlegg: Rutine for håndtering av avvik som
DetaljerUiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren
UiO : Universitetet i Oslo lav Gyldig fra: l 15.05.2012 Gj k K ^/^vt r4 ' Gunn-Elin Aa. Bjomeboe MEDISINSK OG HELSEFAGLIG FORSKNING Virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie
DetaljerStatus Kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning. Seniorrådgiver Katrine Ore
Status Kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning Seniorrådgiver Katrine Ore Handlingsplan for bedre etterlevelse Handlingsplanen er distribuert bredt på fakultet/institutter. Dekanen har
DetaljerRollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk
Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk NARMA vårkonferanse 2019 Maren Magnus Voll Personvernombud UiO en stor virksomhet GDPR et kjent regelverk Ca. 13 000 årsverk Ca.
DetaljerHelseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT
Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT 2003 2005 2007 2009 Formål; Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig
DetaljerOpplæringsbehov etter helseforskningsloven
Opplæringsbehov etter helseforskningsloven Juridisk seniorrådgiver Jannicke Hudson Seksjon for forskningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Kort om helseforskningsloven Legger
DetaljerRikke Julie Foss-Pedersen UX Webseksjonen USIT. Katrine Ore Forskningsadmin - MEDFAK
Oktober 2016 Behovsbeskrivelse i prosjekt for oversikt over helsefaglig forskning Rikke Julie Foss-Pedersen UX Webseksjonen USIT Katrine Ore Forskningsadmin - MEDFAK Bakgrunnen for prosjektet Helseforskningsloven
DetaljerOrientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov
Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov IT-forum 20.05.2010 IT-forum 20. mai 2010 Arbeidsgruppens sammensetning Prorektor Berit Rokne (leder) Prodekan Robert Bjerknes, MOF
DetaljerRevisjonsrapport. Revisjon: Oppfølging styrevedtak
Universitetet i Oslo Sentraladministrasjonen/Enhet for Internrevisjon/Lin Anett Haugsland Revisjonsrapport Revisjon: Oppfølging styrevedtak Distribuert til: Universitetsdirektøren Gjennomført av: Revisjonssjef
DetaljerMed forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
DetaljerI Forskning som involverer personopplysninger særlig forholdet til personopplysningsloven og helseforskningsloven
INTERNT BAKGRUNNSNOTAT I Forskning som involverer personopplysninger særlig forholdet til personopplysningsloven og helseforskningsloven Bakgrunn En rekke forskningsprosjekter ved fakultetet håndterer
DetaljerHandlingsplan for oppfølging av internrevisjon
Handlingsplan for oppfølging av internrevisjon Etterlevelse av kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning ved Det medisinske fakultet 1. BAKGRUNN På oppdrag fra universitetsdirektøren gjennomførte
DetaljerRETTE. System for Risiko og ETTErlevelse. Hvorfor RETTE? Personvernkrav Internkontroll Forskningsetikk Kompetanseøkning
System for Risiko og ETTErlevelse Hvorfor? Personvernkrav Internkontroll Forskningsetikk Kompetanseøkning vil sikre etterlevelse av- og økt kompetanse om sentrale lovverk innen forskning og utdanning skal
Detaljer18. november Internrevisjon Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Etterlevelse av kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning
18. november 2015 Internrevisjon Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Etterlevelse av kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning Innhold 1. Sammendrag... 1 1.1 Implementering av kvalitetssystemet...
DetaljerRapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS
Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver
DetaljerProsjekt for oversikt over helsefaglig forskning Kartlegging og anbefaling av løsning. Prosjektgruppen v/sandra Nilsen
Prosjekt for oversikt over helsefaglig forskning Kartlegging og anbefaling av løsning Prosjektgruppen v/sandra Nilsen Om kartleggingen Undersøkt systemer ved de fem største universitetene og sykehusene
DetaljerHelseforskningsloven - lovgivers intensjoner
Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
DetaljerO-sak 2 - side 1 av 19
Personvernombud Til Fra Universitetsstyret Personvernombudet Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sak 2 Møtenr.: 5/2019 Møtedato: 19. juni 2019 Notatdato: 22. mai 2019 Arkivsaksnr.: 2019/3889 Saksbehandler:
DetaljerKvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Sagt om doktorgradsprogrammet: Forskerutdanning som en
DetaljerTilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning
Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse
DetaljerROLLER OG ANSVAR for behandling av personopplysninger ved NTNU. Følgende har ansvar for at NTNU behandler personopplysninger på en forsvarlig måte
ROLLER OG ANSVAR for behandling av personopplysninger ved NTNU Følgende har ansvar for at NTNU behandler personopplysninger på en forsvarlig måte - Styret - Rektor - Leder for Organisasjonsavdelingen -
DetaljerEnhet for Intern Revisjon RAPPORT. EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER VED UiO
Enhet for Intern Revisjon RAPPORT EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER VED UiO Distribusjon: Økonomidirektøren Universitetsdirektøren (gjp) Gjennomført høsten 2010 Revisorer: Kjerstin A. Arntzen og Sveinung
DetaljerHelseforskningsloven - intensjon og utfordringer
Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
DetaljerEnhet for Intern Revisjon RAPPORT FULLMAKTER ANSVAR ROLLER MYNDIGHET
Enhet for Intern Revisjon RAPPORT FULLMAKTER ANSVAR ROLLER MYNDIGHET Revisorer: Morten Opsal, Sveinung Svanberg, Blindern, juni 2010 Bakgrunn: En god fullmaktsstruktur, klare ansvarsforhold, klare ansvars-og
DetaljerPersonvernerklæring for Cristin (Current Research Information System in Norway)
Personvernerklæring for Cristin (Current Research Information System in Norway) Sist endret: 15.06.2018 Innhold: 1) Kort om Cristin (Current Research Information System in Norway) 2) Hva er en personvernerklæring?
DetaljerForskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven
Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Statens legemiddelverk Hensynet til forsøkspersonenes
DetaljerProsjektinformasjonen må oppdateres
Det er kun prosjektleder, forskningsansvarliges representant og saksbehandlere som har tilgang til filene. Prosjektinformasjonen må oppdateres Prosjekter som ikke har behov for -godkjenning er etter helseforskningsloven
DetaljerStyrings- og administrasjonsreglement for Det medisinske fakultet, UiO
Styrings- og administrasjonsreglement for Det medisinske fakultet, UiO Behandlet i fakultetsstyret 3. september og 14. oktober 2003. Godkjent av Rektor 16. oktober 2003. Sist endret av fakultetsstyret
DetaljerEnhet for Intern Revisjon REVISJONSRAPPORT. IT-tilgangsstyring
Side 1 av 5 Enhet for Intern Revisjon REVISJONSRAPPORT IT-tilgangsstyring Distribusjon: IT-direktøren OPA Kopi: Universitetsdirektøren Gjennomført februar - september 2013 Revisorer: Morten Opsal Blindern,
DetaljerUniversitetet i Oslo Prosjektbeskrivelse
1. Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet Helseforsk ble utviklet i 2016/2017 som et verktøy for å gjøre det enklere å oppfylle helseforskningslovens krav om å ha løpende oversikt over helseforskningsprosjekter.
DetaljerImplementering av det nye personvernregelverket ved UiB
Implementering av det nye personvernregelverket ved UiB Læringsdag MatNat 31.01.2019 Spørsmål? Hvordan har UiB fulgt opp kravene i det nye personvernregelverket i datasystemene vi bruker Hva bør lokale
DetaljerStatus for bedre etterlevelse av kvalitetssystem for medisinske og helsefaglig forskning Løpende oversikt system forskningsadministrativt system
1 Til: Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Fra: Forskningsadministrasjonen Sakstype (O/D): Orienteringssak Arkivsaksnr: Vedlegg: Handlingsplanen og milepælsplan Møtedato: 10 mai 2016 Sakstittel:
DetaljerUNIVERSITETET 7 % I OSLO
7 % Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 4. mai 2009 Postboks 1072 Blindern 0316 Oslo Besøksadresse: Administrasjonsbygningen, 9. et. Deres ref: 200900781-/LTH
DetaljerUniversitetet i Oslo Universitetsdirektøren
Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: O-sak 3 Møtenr.: 8/2018 Orienteringssak Møtedato: 4. desember 2018 Notatdato: 19. november
DetaljerRevisjonsrapport for 2017 om informasjonssikkerhet i forskningssystemer
Revisjonsrapport for 2017 om informasjonssikkerhet i forskningssystemer Mottaker: Kunnskapsdepartementet Revisjonen er en del av Riksrevisjonens kontroll av disposisjoner i henhold til lov om Riksrevisjonen
Detaljerhva betyr loven for den enkelte forsker?
Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group
DetaljerHelseforskningsrett med fokus på personvern
Helseforskningsrett med fokus på personvern Sverre Engelschiøn Helseforskningsrett 2009 Sverre Engelschiøn 1 Tema Nærmere om personvern Hva menes med informasjonssikkerhet? Helseregistre og forskning Helseforskningsrett
Detaljer1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang
Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 62 Versjon: 0 Retningslinjer Intern godkjenning for Medisinsk og Helsefaglig forskning, og Kvalitetssikring Virksomhetsomfattende Utarbeidet av: Stab FoU Godkjent
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11
KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906584 : E: 210 : W. S. Eris m. fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 INFORMASJONSSIKKERHET I SANDNES
DetaljerStatens legemiddelverk '
' Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-01-28 200405164 2005-05-11 200501909 DI/JU/PTT HØRING NOU 2005:1
DetaljerRetningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet
Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes
DetaljerInnføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet
Innføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet Styringsdokument Styringsgruppemøte 23. mai 2018 Innhold Side Agendapunkter 3 Sak 1: Godkjenning av referat 4 Sak 2:Lokale personvernkontakter
DetaljerRevisjon av informasjonssikkerhet
Revisjon av informasjonssikkerhet Frode Ikdahl Andreas Førde Oslo 14. juni 2012 2 Oversikt Rammeverk og standarder IKT-profil Revisjon av informasjonssikkerhet 2009 (Dok.1 2010-2011) Revisjon av informasjonssikkerhet
DetaljerStyrings- og administrasjonsreglement for Det medisinske fakultet, UiO
Styrings- og administrasjonsreglement for Det medisinske fakultet, UiO Behandlet i fakultetsstyret 3. september og 14. oktober 2003. Godkjent av Rektor 16. oktober 2003. Endret av fakultetsstyret 27. september
DetaljerRetningslinjer ved SVT-fakultetet for håndtering av forskningsprosjekt som behandles av REK eller NSD
1 av 10 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Retningslinjer ved SVT-fakultetet for håndtering av forskningsprosjekt som behandles av REK eller NSD Retningslinjene innføres i denne form i
Detaljer1. Endringer siden forrige versjon Instruksen er revidert i samarbeid med UiO. Ny mal for annonse i Webcruiter og kortversjon av prosessen er vedlagt.
Instruks Ansettelse i nye og ledige stillinger som professor II eller førsteamanuensis ved UiO, kombinert med samtidig ansettelse i hovedstilling ved OUS OUS nivå 1 / Personal Dokument-ID: 2671 Versjon:
Detaljermedisinsk og helsefaglig forskning ved Universitetet i Bergen og
Et felles kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus Lene Roska Aalén, rådgiver UiB Eline Monstad, personvernombud HUS Internkontrollsystem
DetaljerLogistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken
Logistikk, etikk og sikkerhet Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet BRO-prosjektet er en multisenterstudie hvor mange personer er involvert i rekruttering av pasienter
DetaljerDenne er kun til gjennomlesing. Rapportering av forskningsprosjekter skal gjøres elektronisk.
QuestBack https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?questid=4242... 1 of 1 30.08.2011 10:46 Norsk (Bokmål) English Copyright www.questback.com. All Rights Reserved. https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest
DetaljerAktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling?
Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling? Peder Heyerdahl Utne Avdeling for forskningsadministrasjon og biobank Oslo universitetssykehus Aktuelle temaer Fra etikk til juss
DetaljerUniversitetet i Oslo EIR
Universitetet i Oslo EIR Til Fra Universitetsstyret Enhet for intern revisjon Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: O-sak 6 Møtenr.: 6/2017 Møtedato: 24. oktober 2017 Notatdato: 05. oktober 2017 Arkivsaksnr.:
DetaljerInnføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet
Innføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet Styringsdokument Styringsgruppemøte 21. juni 2018 Innhold Side Agendapunkter 3 Sak 1: Godkjenning av referat 4-6 Sak 2: Leveransene i prosjektet
DetaljerStyrings- og administrasjonsreglement for Det odontologiske fakultet (OD) Institutt for klinisk odontologi (IKO) Institutt for oral biologi (IOB)
Styrings- og administrasjonsreglement for Det odontologiske fakultet (OD) Institutt for klinisk odontologi (IKO) Institutt for oral biologi (IOB) Behandlet i instituttstyret ved IKO 26. april 2004, instituttstyret
DetaljerUniversitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015
Universitetet i Bergen Internrevisjon - erfaringer Samling for økonomidirektører og økonomiledere i UH-sektoren 22.-23. april 2015 Fung. økonomidirektør Kirsti R. Aarøen Universitetet i Bergen 14.450 studenter
DetaljerRettslig regulering av helseregistre. Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post: dij@datatilsynet.no
Rettslig regulering av helseregistre Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post: dij@datatilsynet.no Innhold Mål og strategier Verdier Holdninger Vurderingstemaer 20.03.2014 Side 2 Datatilsynets strategi i
DetaljerSaksbehandlingsreglene tar utgangspunkt i lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven), 6 og 8:
Saksbehandlingsregler for håndtering av enkeltsaker knyttet til mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer i felles redelighetsutvalg for Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet
DetaljerForvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017
Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017 Fremdrift i arbeidet med anbefalinger og tiltak April 2018 Sak 17/01908 og melding om vedtak i kommunestyret 12/3-2018, arkivsak-dok 17/010908-8 INNHOLD
DetaljerNoe om forskningsetikk
Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr.: 16/14 Møtedato: 13.10.14 Notatdato: 3.10.14 Saksbehandler: Jarle Nygard Sakstittel:
DetaljerHelseforskningsrett. Sverre Engelschiøn
Helseforskningsrett Sverre Engelschiøn Nærmere om personvern Hva menes med informasjonssikkerhet? Helseregistre og forskning Individets interesse i å utøve kontroll med den informasjonen som beskriver
DetaljerForskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning
Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2009 med hjemmel i lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning 6 tredje
DetaljerHøring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO
Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: SFF, Senter for immunregulering Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: MED En organisasjons- og beslutningsstruktur
Detaljer1 UNVERSITETSSYKEHUSET NORDNORGE I TROMSØ UIT
UNIVERSITETET 1 UNVERSITETSSYKEHUSET NORDNORGE I TROMSØ UIT DAWFNORGGA UNWERSITEHTABUOHCCEVESSU AVTALE for FELLES FORSKNINGSPROSJEKTER Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Det helsevitenskapelige fakultet,
DetaljerUiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren
UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Orienteringssak O-sak2
DetaljerF o r e t a k s n i v å. Godkjent dato:
F o r e t a k s n i v å Dokument ID: Gyldig til: 12.01.2017 Skjema Side 1 av 6 Årlig framdriftsrapport for forskningsprosjekter ved SSHF År: OBS: Sendes elektronisk til postmottak@sshf.no A. Grunnopplysninger
DetaljerTabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling
Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,
DetaljerEndringer som angår prodekaner og visedekaner er foreslått under 1.1, 3.1.2, 4.2.
FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET SAK 4 Til: Det medisinske fakultets styre Fra: Fakultetsdirektør Sakstype (O/D/V): Vedtakssak Arkivsaksnr: Vedlegg: Møtedato: 12. mars 2019 Sakstittel: Forslag til justering
DetaljerKvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland
Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter Vegdrift 2007 Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Mer fokus på kvalitet Riksrevisjonen: Tidligere krav i våre
DetaljerForskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall
Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer
DetaljerMerknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning
Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Til 1: Formål Bestemmelsen slår fast forskriftens formål. Formålet er å fremme forsvarlig organisering
Detaljer1. Etterlevelse av kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning
Universitetet i Oslo FRA ENHET FOR INTERN REVISJON FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: O-sak 2 Møtedato: 3. mai 2016 Notatdato: 21. april 2016 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Morten Opsal TIL UNIVERSITETSSTYRET Årsrapport
Detaljerephorte: 2018/61949 Overlevert: OPPSUMMERING AV KARTLEGGING INTERNKONTROLL I MATTILSYNET, 2.LINJE
ephorte: 2018/61949 Overlevert: 22.08.2018 OPPSUMMERING AV KARTLEGGING INTERNKONTROLL I MATTILSYNET, 2.LINJE Innholdsfortegnelse 1 Om kartleggingen... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Formål... 2 1.3 Gjennomføring...
DetaljerMalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF
MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF
DetaljerDenne er kun til gjennomlesning. Rapportering av forskningsprosjekter må gjøres elektronisk.
QuestBack https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?questid=4368891&sid=fml... Norwegian (Bokmål) English OK Copyright www.questback.com. All Rights Reserved. https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest
DetaljerREK og helseforskningsloven
REK og helseforskningsloven Øystein Lundestad Rådgiver, REK Midt-Norge REK Sekretariat: Komité: Bindeleddet mellom komité og søker FATTER VEDTAK Hvorfor må dere forholde dere til REK? REKs mandat 1. Forhåndsgodkjenne
DetaljerHøring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO
Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: Pål Kraft, instituttleder Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport: SV En organisasjons- og beslutningsstruktur
DetaljerTabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)
Orientering til Universitetsstyret 17. oktober 2006 Tiltaksplan for å forebygge vitenskapelig uredelighet Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)
DetaljerPersonvern, studentoppgaver og undervisning. Johannes Elgvin April 2019
Personvern, studentoppgaver og undervisning Johannes Elgvin April 2019 Personvern hva er det? Retten til privatliv en menneskerettighet Vi eier opplysninger om oss selv, og vi skal kunne ha kontroll over
DetaljerInnføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet
Innføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet Styringsdokument Styringsgruppemøte 16. april 2018 Innhold Side Agendapunkter 3 Sak 1: Godkjenning av referat 4 Sak 2: Lovproposisjon fremlagt
DetaljerEnhet for intern revisjon
Enhet for intern revisjon ÅRSRAPPORT 2013 OSLO, 20. februar 2014 Morten Opsal Fungerende revisjonssjef INNLEDNING Enhet for intern revisjon (EIR) har i sin instruks at vi skal bistå universitetets øverste
DetaljerRapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016
Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016 Antall læringsmiljøsaker (varsel, klager, avvik og positive tilbakemeldinger fra studenter) Varsling Rød Klager Gul Ros Grønn innkommet i si fra-nettskjema
DetaljerÅrsrapport Internrevisjon. Rektoratmøte 22. februar 2018 Styremøte 13. mars 2018 Jørgen Bock Avdelingsdirektør intern revisjon
Årsrapport 2017 - Internrevisjon Rektoratmøte 22. februar 2018 Styremøte 13. mars 2018 Jørgen Bock Avdelingsdirektør intern revisjon Innhold Internrevisjonens rolle og oppgaver Styring og kontroll ved
DetaljerOppstartsmøte for eksternfinansierte prosjekter. Vibeke Kyrkjebø Irgan Rådgiver Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet
Oppstartsmøte for eksternfinansierte prosjekter Vibeke Kyrkjebø Irgan Rådgiver Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet Oppstartsmøte Organisere oppstart og drift av eksternfinansierte prosjekter
DetaljerENHET FOR INTERN REVISJON ÅRSRAPPORT 2012
ENHET FOR INTERN REVISJON ÅRSRAPPORT 2012 OSLO, 9. april 2013 Sveinung Svanberg Revisjonssjef INNLEDNING «Det nye Økonomireglementet for Staten» ble gjort gjeldende fra desember 2003. I dag; nesten ti
DetaljerProgram for administrativ forbedring og digitalisering. Vi ruster UiO for fremtiden
Program for administrativ forbedring og digitalisering Vi ruster UiO for fremtiden Styrevedtak mars 2018 Effektivisere, standardisere, forenkle og digitalisere prosesser knyttet til prosjektene ved å utnytte
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerHvordan kan REK hjelpe institusjonene med å utøve sitt ansvar
Hvordan kan REK hjelpe institusjonene med å utøve sitt ansvar NARMA, Lillestrøm, 29. mars 2017 Knut W. Ruyter, dr. philos., avdelingsdirektør REK sør-øst, professor, Det teologiske fakultet, UiO HeLa:
DetaljerInformasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll
Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter
DetaljerInstruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av
Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Erstatter instruks av 26.02.2009 Fastsatt av styret i Helse Sør-Øst RHF 07.02.2012 Innhold 1 Konsernrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet...
DetaljerArkivering av forskningsadministrativ dokumentasjon i ephorte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
Arkivering av forskningsadministrativ dokumentasjon i ephorte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø 1. Ansvar for dokumentfangst og registrering i ephorte Ansvaret for dokumentfangst
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Notat Til: Forum for forskningsdekaner Fra: Avdeling for fagstøtte SFFU Møtesaksnr.: SAK 3 Møtenr.: 13/2017 Møtedato: 07.11.2017 Notatdato: 24.10.2017 Arkivsaksnr.: 2017/5542 Saksbehandler:
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Dato: /LTH /011 Roger Bjugn
Biobankkoordinator Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Dato: 200900781-/LTH 200404340-320/011 Roger Bjugn 25.04.2009 Høringsuttalelse - Forslag
DetaljerKVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS
KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.
DetaljerForskningsprosedyre. Prosedyre. Oslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 61 Versjon: 0 Utarbeidet av: Stab FoU Prosedyre Forskningsprosedyre Virksomhetsomfattende Godkjent av: Siri Hatlen Dato: 24.06.2010 Gyldig fra: 24.06.2010 Gyldig
DetaljerRetningslinjer for SFF virksomhet ved Det medisinske fakultet Bakgrunn
FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET SAK 40 Til: Styret v/ Det medisinske fakultet Fra: Forskningsadministrasjonen Sakstype: Vedtakssak Arkivsaksnr: Vedlegg: 2 Møtedato: 26 september 2017 Sakstittel: Retningslinjer
DetaljerHvem er vi og hva gjør vi som jobber med forskerstøtte ved UiO?
Hvem er vi og hva gjør vi som jobber med forskerstøtte ved UiO? Presentasjon av kartlegging og nettbesvarelser 05.12.16 Linn Kristin Stølan 2 Kartlegging av kapasitet på forskerstøtten på enhetene Hvor
DetaljerTeknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT
statens jernbanetilsyn ;ernoa', : :;,3,1,-,Æ,,E; Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-30 Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering
DetaljerHva skjer i Biobank Norge?
Hva skjer i Biobank Norge? Jørgen Aarøe Stab Forskning, innovasjon og utdanning Oslo Universitetssykehus Nasjonalt nettverksmøte august 2012 - Svalbard Hva er Biobank Norge? Opprettet i 2011 Et konsortium
DetaljerStyreopplæring. Grunnleggende fakta og noe til refleksjon
Styreopplæring Grunnleggende fakta og noe til refleksjon Dagens agenda og tematikk: Avklare rollene «eier»/ styre/ledelse/administrasjonen Tydeliggjøre styrets mandat og ansvar Tydeliggjøre styremedlemmets
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om
Detaljer