Norsk Gjenvinning Industri. Mongstad Miljøpark. Søknad om:

Transkript

1 Norsk Gjenvinning Industri Mongstad Miljøpark Søknad om: spyling av NORM-kontaminert utstyr utslipp av radioaktivt spylevann mottak og mellomlagring av radioaktivt avfall over og under deponeringsgrensen Nina C. Leander Norsk Gjenvinning Industri Side 0 av

2 Innhold FORORD Opplysninger om virksomheten Bakgrunn og begrunnelse for søknad Søknaden gjelder: Spyling av NORM-kontaminert utstyr Mottak og mellomlagring av radioaktivt avfall over og under deponeringsgrensen Utslipp av radioaktivt vann etter rengjøring av NORM kontaminert utstyr Kompetanse Opplysninger om skjerming og sikkerhetsutstyr NORM-kontaminert utstyr Radioaktivt avfall til mellomlagring Personlig verneutstyr Søl og lekkasjer Internkontroll Prosedyrer som omhandler håndtering av radioaktive stoffer og radioaktiv forurensning Kartlegging og risikovurdering mht radioaktivt avfall Internkontrollsystemet Radioaktiv forurensning og forebygging av forurensning Opplysning om håndtering av farlig avfall Beskrivelse av avfallshåndteringen Opplysninger om arbeidsmiljø Opplysninger om konsekvensvurderinger Avstand til nærmeste bebyggelse, bolig og oppholdssteder for allmennheten Forhold til offentlige planer, utredninger og miljømål Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad Interessenter virksomheten antar kan bli berørt Vedtak eller uttalelser fra offentlige organer Virksomhetens tillatelser Konsekvenser for naboer, allmennheten eller andre virksomheter Side 1 av 20

3 8.7. Konsekvenser for miljø: Redegjørelse for miljøtilstanden Resipienten Utslippenes konsekvenser for ytre miljø Sammendrag av gjennomførte konsekvensvurderinger Konsekvensvurdering på bakgrunn av beregnet utslipp av radioaktivt rensevann Konsekvensutredning etter pålegg fra Klif Miljøovervåking Forebyggende tiltak og beredskapstiltak Risikovurdering Forebyggende tiltak Beredskapsplaner Referanser Offentlige tilgjengelige dokumenter Vedlegg Side 2 av 20

4 FORORD Norsk Gjenvinning Industri (NGI) har i forbindelse med videreutvikling av sitt anlegg på Mongstad Miljøpark ønske om å kunne tilby våre kunder mottak og mellomlagring av radioaktivt avfall over og under deponeringsgrensen, samt spyling av NORM-kontaminert utstyr og utslipp av radioaktivt spylevann. Mongstad, Kolbjørn Akervold Regionssjef Vest Kontaktinformasjon: Norsk Gjenvinning Industri AS, avdeling Mongstad Mongstad Miljøpark Besøksadresse: Mongstad Miljøpark, 5954 Mongstad Postadresse: Mongstad Miljøpark, 5954 Mongstad Dir. tlf: Mobil: Fax: e-post: kolbjorn.akervold@norskgjenvinning.no Foretaksnummer: Side 3 av 20

5 1. Opplysninger om virksomheten 1.1. Bakgrunn og begrunnelse for søknad Norsk Gjenvinning Norge og dets datterselskaper leverer tjenester og produkter innen gjenvinning av husholdningsavfall, næringsavfall og metaller, samt industriservice, farlig avfallshåndtering, rivning og miljøsanering. Norsk Gjenvinning Industri (NGI) har virksomhet ved flere avdelinger i Norge. På industriområdet Mongstad Næringspark i Lindås kommune i Hordaland, har NGI et anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall og annet ordinært avfall fra offshorevirksomhet. På Knarrevik Næringspark i Fjell kommune har NGI et anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall. I tillegg driver selskapet industritjenester som tankrengjøring, rørspyling, slamsugertjenester m.m. fra anleggene på Knarrevik og Mongstad. Norsk Gjenvinning Industri (NGI) har hatt tillatelse til drift av mottaksanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland siden 2.juni I perioden 2000 til 2011 var anlegget lokalisert ca. 1,5 km vest for dagens lokalisering. I januar 2012 ble anlegget flyttet til Mongstad Næringspark. Anlegget har mottak og mellomlagring av farlig avfall, mottak og mellomlagring av andre avfallsfraksjoner (næringsavfall, tre- og metallfraksjoner) fra offshore virksomhet og annen geografisk nærliggende industri, samt industritjenester som tankrengjøring, rørspyling og slamsugertjenester m. m. Tillatelsen er utstedt av fylkesmannen i Hordaland (ref. nr. 2009/ ). Det er også søkt Klima-, og forurensningsdirektoratet (Klif) om tillatelse til behandling av farlig avfall på anlegget. Anlegget ønsker å kunne tilby sine kunder rengjøring av NORM-kontaminert utstyr, samt mottak og mellomlagring av radioaktivt avfall som er over og under deponeringsgrensene for radioaktivt avfall for enkelte nuklider. Anlegget er, som resten av NGI sine anlegg, sertifisert av Det Norske Veritas etter følgende standarder: ISO 9001:2008, ISO 14001:2004 og OHSAS 18001:2007. For nærmere beskrivelse av bedriftens styringssystem vises det til Styringsdokument NGI Vedlegg 1. Styringsdokument NGI 2012 Disponeringen av området er sikret gjennom langtidsleiekontrakt med Bergen og Omland Havnevesen og Mongstad Base. Anlegget er lokalisert på gnr/bnr. 127/99, 104, 105, 119 og 120. Vedlegg 2. Organisasjonskart NGI Vest Side 4 av 20

6 1.2. Søknaden gjelder: Tillatelse til spyling av NORM-kontaminert utstyr Tillatelse for mottak og mellomlagring av radioaktivt avfall over og under deponeringsgrensen Tillatelse til utslipp av radioaktivt vann etter rengjøring av NORM kontaminert utstyr Spyling av NORM-kontaminert utstyr Rengjøring av det NORM-kontaminerte utstyret vil foregå med høytrykksspyling inne i lukket hall med oppsamling av spylevannet i egen tank Mottak og mellomlagring av radioaktivt avfall over og under deponeringsgrensen Mellomlagring av radioaktivt avfall vil skje i godkjent emballasje i låst, avmerket container utendørs på asfaltert dekke på inngjerdet og adgangskontrollert (ISPS) område. Mottatt radioaktivt avfall vil ikke behandles, men sendes til godkjente sluttbehandlere for radioaktivt avfall hhv over og under deponeringsgrensen Utslipp av radioaktivt vann etter rengjøring av NORM kontaminert utstyr Spylevannet fra rengjøringen vil bli samlet opp i kum og pumpet til separat tank i tankgården for settling. Vannet vil pumpes videre gjennom et filter for tilbakehold av avleiringer, til egen tank for radioaktivt vann. Det vil bli gjort analyser av spylevannet før det blir sluppet til resipient. Avleiringene som ligger igjen i settlingstanken vil samles opp separat i 120 liters plastfat, bli klassifisert ved hjelp av puck-metoden, eller i henhold til analysekrav fra kunder og/eller sluttbehandler, og levert til godkjent sluttbehandler. 2. Kompetanse Avdelingen har fire ansatte som har gjennomført og bestått «Kurs i strålevern i forbindelse med håndtering av LRA og annet radioaktivt avfall» i regi av Institutt For Energiteknikk (IFE). I tillegg har virksomheten en annen avdeling som har lang erfaring i rengjøring av NORM-kontaminert utstyr (Norsk Gjenvinning Industri, Kristiansund). Vi har benyttet oss av deres kompetanse og erfaring i utarbeidelse av prosedyrer og rutiner. Strålevernkoordinator for avdelingen er Freddy Helland, for oversikt over kompetanse se vedlagte CV. I tillegg er det ansatt en egen fagansvarlig for Radioaktivt materiale i virksomheten, Ellen Palmgren, som på et administrativt nivå skal være ansvarlig for oppdatering av organisasjonen i forhold til endringer i regelverk, interne veiledninger, ha kommunikasjon mot myndigheter, kartlegging av risikoforhold både for personell og ytre miljø, samt være oppdatert på måletekniske problemstillinger. Alle ansatte som skal håndtere radioaktivt avfall, og/eller rengjøre NORM-kontaminert utstyr vil få relevant opplæring. Vedlegg 3. Kursinnhold LRA kurs med IFE mars 2012 Vedlegg 4. CV Strålevernkoordinator Side 5 av 20

7 3. Opplysninger om skjerming og sikkerhetsutstyr Det radioaktive avfallet kommer inn på anlegget i form av kontaminert utstyr som skal rengjøres for å settes tilbake i drift, eller leveres som metallavfall, eller det kommer som ferdig klassifisert og emballert slam og avleiringer til mellomlagring før videreforsendelse NORM-kontaminert utstyr Hallen hvor rengjøring av det NORM-kontaminerte utstyret skal foregå vil bli merket med skilt mens rengjøringen pågår, slik at uvedkommende blir advart mot entring av hallen. NORM-kontaminert utstyr vil bli oppbevart utendørs på et avsperret godt merket område, og om mulig inne i avlåst container. Eventuell ytterligere avsperring rundt utstyret vil være i den utstrekning som er nødvendig for å ligge under strålingsgrensene på 7,5 µsv/h. Utstyret vil også bli sjekket visuelt ved lossing for å forsikre om at alle åpninger (rørender osv.) er tilstrekkelig tettet for å unngå mulig avrenning i påvente av rengjøring. Aktiviteten fra det kontaminerte utstyret vil bli målt Radioaktivt avfall til mellomlagring Anlegget mottar radioaktivt avfall under deponeringsgrensen til mellomlagring i dag. Anlegget ønsker i fremtiden også å kunne motta deponeringspliktig radioaktivt avfall. Avfallsprodusenten skal oppgi tilstrekkelig informasjon på deklarasjonsskjemaet til at klassifiseringskravet i henhold til avfallsforskriftens 16 skal være dekket. Ved eventuell mangelfull klassifisering vil opplært personell på anlegget utføre klassifiseringen ihht puck-metoden, eller i henhold til analysekrav fra godkjente sluttbehandlere. Radioaktivt avfall vil bli sendt til godkjente sluttbehandlere, hhv over og under deponeringsgrensen for radioaktivt avfall Personlig verneutstyr Kravene til personlig verneutstyr (PVU) avhenger av den enkelte arbeidsoperasjon. Tabell 1 Krav til personlig verneutstyr ved anlegget Flammesikkert arbeidstøy Hjelm Vernesko m/spikertramp Vernebriller Hansker tilpasset arbeidsoppgaven Åndedrettsvern (støvfilter/engangsmaske) Støvdress (ved behov) Generelt PVU v/anlegget X X X X X Tillegg ved håndtering av radioaktivt avfall X (X) Tillegg ved rengjøring av NORM-kontaminert utstyr X Side 6 av 20

8 Hørselvern Kevlardress (ved ultrahøytrykk) Regndress/kjemikaliedress X (dobbelt hørselvern ved høytrykksspyling) X X 3.4. Søl og lekkasjer Anlegget har tilgjengelig absorbenter, avsperringsutstyr for kummer og oppsamlingsutstyr for å kunne ta hånd om mindre mengder søl. I tillegg er det flere sugebiler som er fast stasjonert ved anlegget som kan ta opp større mengder søl ved behov. Eventuelt ytterligere behov for utstyr til å ta hånd om søl og lekkasjer vil fremkomme av risikovurderinger. Det øves beredskap ved anlegget minimum en gang årlig. 4. Internkontroll 4.1. Prosedyrer som omhandler håndtering av radioaktive stoffer og radioaktiv forurensning Vedlegg 5. Håndtering av radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomhet Vedlegg 6. Beredskapsplan NGI Mongstad 4.2. Kartlegging og risikovurdering mht radioaktivt avfall NGI har utarbeidet risikoanalyse for helse, miljø, sikkerhet og økonomiske konsekvenser i forbindelse med mottak og mellomlagring av radioaktivt avfall og spyling av NORM-kontaminert utstyr. Risikoanalysen er utført av personell fra drift og HMS, med bidrag fra IFE. Analysen viser at ingen forhold vurderes å medføre en uakseptabel risiko, forutsatt at allerede etablerte sikringstiltak og driftsrutiner følges. NGI har tillatelse til spyling av NORM-kontaminert utstyr på en annen lokasjon, risikovurderingen er derfor basert på eksisterende erfaringer, og forutsetter at allerede etablerte prosedyrer og rutiner følges. Vedlegg 7. Risikoanalyse NORM-håndtering Analysen omfatter både ordinær drift og søl/spill samt uønskede tilsiktede handlinger. Analysen omfatter ikke transport til og fra anlegget. Følgende aktiviteter er risikovurdert: Mottak av NORM holdig utstyr og avfall Mottak av NORM, mottakskontroll og dokumentasjon Håndtering av NORM i fat, omemballering Håndtering av NORM-kontaminert utstyr, planlegging og forberedelse Rengjøring av NORM-kontaminert utstyr Håndtering av NORM, oppsamling av vann og slam/avleiringer Håndtering av NORM, kontrollmåling og friklassing Side 7 av 20

9 Håndtering av NORM, rengjøring av arb.tøy, utstyr og område Håndtering av slamfraksjon/avleiringer, overføring til fat Håndtering av slamfraksjon, avvanning Håndtering av vannfraksjon fra kum til lagertank Interntransport med truck Bruk av måleutstyr Måling av doserater (µsv/h) Måling av spesifikk aktivitet (Bq/g) Måling av overflatekontaminering (Bq/g) Prøvetaking Feil under prøvetaking Mellomlagring Dokumentasjon og forsendelse Brann på anlegget Tyveri, innbrudd på ISPS område Sabotasje, villet forurensning av resipient Resultat av risikovurdering Det er vurdert risiko for akutt forurensning og risiko for helse, miljø, sikkerhet og økonomiske konsekvenser og analysen omfatter både ordinær drift og søl/spill samt uønskede tilsiktede handlinger. Analysen viser at ingen vurdert risiko når rødt nivå. Forhold som ligger i gul sone på grunn av radioaktivitet i forhold til helse, miljø og sikkerhet, dvs. der tiltak bør vurderes, er listet opp nedenfor: Rengjøring av NORM-kontaminert utstyr Håndtering av NORM, rengjøring av arb.tøy, utstyr og område Håndtering av slamfraksjon, avvanning Måling av spesifikk aktivitet (Bq/g) Måling av overflatekontaminering (Bq/g) Mottak av NORM, mottakskontroll og dokumentasjon Håndtering av NORM i fat, omemballering Håndtering av NORM-kontaminert utstyr, planlegging og forberedelse Mottak av NORM-holdig utstyr og avfall Bruk av måleutstyr Bruk av høytrykksspyling, fare for hørselsskader Andre forhold I gul sone på grunn av andre forhold enn radioaktivitet er: Bruk av høytrykksspyling, fare for hørselsskader Mulig utsettelse for H 2 S Risikoen for helseskader er hovedsakelig knyttet til mulig inhalasjon av radioaktivt støv, risikoen vil minimeres ved bruk av støvmaske. Utover dette er helse og sikkerhetsrisiko vurdert å være i tilknytning Side 8 av 20

10 til rengjøring av NORM-kontaminert utstyr, risikoreduksjon vil være avsperring og merking av området hvor spyling pågår, samt bruk av dobbelt hørselvern og søke automatisering av spylingen Internkontrollsystemet For en generell beskrivelse av selskapets HMS/Internkontrollsystem henvises det til Styringsdokument 2012 i vedlegg Radioaktiv forurensning og forebygging av forurensning Det søkes om påslipp til resipient fra anleggets egen påslippsledning til Fensfjorden. Omsøkt aktivitet vil ikke medføre utslipp av radioaktive stoffer til luft eller grunn. Det søkes om påslipp av radioaktivt spylevann fra rengjøring av NORM-kontaminert utstyr. Etter at utstyret er rengjort vil spylevannet samles opp i en lukket kum og pumpes over i egen tank slik at avleiringer som er spylt av utstyret kan sedimentere. Vannet vil bli pumpet via et filter til egen tank for spylevann for analyse før det slippes til resipient, på sikt vil vi vurdere gjenbruk av spylevannet. De faste stoffene vil bli samlet opp i egnet emballasje, klassifisert, merket, mellomlagret og sendt til godkjent sluttbehandler. Utslippspunktet i Fensfjorden fra anleggets egen utslippsledning, ligger ca. 40 m fra land på 30 m dyp (UTM 32V - koordinater Øst = og Nord = , jf. Figur 2). Bergen og omland havnevesen har i brev datert gitt tillatelse til utlegging av utslippsledningen. Virksomheten har etablert måleprogram for prøvetaking og analyse. Vedlegg 8. Måleprogram NGI Mongstad - foreløpig Figur 1 Figur 2 Beliggenhet for utslippspunkt i Fensfjorden (gult punkt sørøst for kai) Side 9 av 20

11 Rengjøringen av NORM-kontaminert utstyr vil skje diskontinuerlig, hyppigheten vil avhenge av mengden utstyr som kommer inn og er ikke mulig å fastslå på nåværende tidspunkt. Utslippene av radioaktivt forurenset vann til resipient vil tilsvarende være diskontinuerlig. De radioaktive stoffene som er relevante for utslipp på anlegget vil være Ra-226, Ra-228 og Pb-210. Den spesifikke aktiviteten til de ulike nuklidene vil avhenge av aktiviteten til avleiringen på utstyret som kommer inn til rengjøring. Tilsvarende aktivitet ved vårt anlegg i Kristiansund har følende aktivitet i spylevannet etter sedimentering. Tabell 2 Analyser fra spylevann NORM-rengjøring Kristiansund 2011 Nuklide Spesifikk aktivitet snitt (Bq/l) Vannmengde til spyling (liter) Total aktivitet pr år (Bq/år) Tillatt total aktivitet pr år Ra-226 0, (0,017 MBq) 1,5 MBq Ra-228 0, (0,0078 MBq) 1,5 MBq Pb-210 0, (0,012 MBq) 1,5 MBq Den totale aktiviteten i utslippet pr år og total utslippsmengde vil avhenge av oppdragsmengden og aktiviteten til avleiringene til utstyr som kommer inn på anlegget, samt mengden vann som benyttes til rengjøringen. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å estimere, men det søkes om tilsvarende utslippsrammer som er gitt til anlegget i Kristiansund. Tabell 3 Omsøkte mengder radioaktivt forurenset vann til utslipp til resipient Nuklide Ra-226 Ra-228 Pb-210 Total aktivitet pr år 1,5 MBq 1,5 MBq 1,5 MBq For å forebygge eller begrense forurensningen vil det være av betydning å kunne benytte minst mulig vann til rengjøringsprosessen. Anlegget vil vurdere å benytte filtrert NORM-kontaminert spylevann for spyling av NORM-kontaminert utstyr. Dette vil kunne påvirke utslippsmengdene i betydelig grad. Det er imidlertid ikke mulig å anslå størrelsen på reduksjonen før man får mer erfaring med spylingen. 6. Opplysning om håndtering av farlig avfall Det søkes om tillatelse til mottak og mellomlagring av inntil 50 tonn radioaktivt avfall fra oljevirksomhet over og under deponeringsgrensen. Nuklider vil være Ra-226, Ra-228 og Pb-210. Det radioaktive avfallet vil være faste stoffer eller slamfraksjoner, emballert i stykkgods, hovedsakelig fat. Den spesifikke aktiviteten er vanskelig å angi siden den ofte varierer fra oppdrag til oppdrag, og også avhenger av hvilke felt i Nordsjøen avfallet opprinnelig stammer fra. I følge IFE er typisk spesifikk aktivitet for NORM Bq/g. Ved maksimal lagringsmengde og aktivitet vil den totale aktiviteten som er lagret ved anlegget kunne komme opp i 5000 MBq. Side 10 av 20

12 6.1. Beskrivelse av avfallshåndteringen Se prosedyre for håndtering av radioaktivt avfall fra petroleumsindustrien, vedlegg 5. Det vil i utgangspunktet ikke bli benyttet kjemikalier til håndteringen av det radioaktive avfallet. Avfallet inneholder ikke nuklider med kort halveringstid som skal stå til henfall. For å begrense mengden generert radioaktivt avfall vil det bli benyttet regntøy som kan spyles av etter rengjøring av NORM-kontaminert utstyr, i motsetning til engangsdresser som ville generert mer avfall. Det kan også være aktuelt å suge av vann/oljefase etter oppsamling av sedimentert radioaktivt avfall fra spyling av NORM-kontaminert utstyr for å minimiere avfallsmengdene. Se prosedyre for håndtering av radioaktivt avfall fra petroleumsindustrien, vedlegg 5. Generert radioaktivt avfall fra rengjøring av NORM-kontaminert utstyr vil bli levert til godkjente mottak. 7. Opplysninger om arbeidsmiljø Erfaringene fra persondosimetri fra tilsvarende anlegg i Kristiansund viser stråledoser som er under grensen for å klassifisere arbeidsplassen som overvåket område (se tabell 4). Området er fysisk sperret av og vil bli merket med ioniserende stråling. Ved spyling av NORM-kontaminert utstyr på anlegget i Kristiansund bærer operatørene persondosimeter. Tabellen under viser resultatene fra avlesning. Operatørene som skal utføre rengjøring av NORM-kontaminert utstyr på anlegget på Mongstad vil også bære persondosimeter for å fastlegge personlige stråledoser. Tabell 4 Strålingsdoser operatører Kristiansund Operatør Dosimeter nr H p (10)*, msv Måleperiode /2-20/ ,1 2/2-20/ ,1 2/2-20/ *H p (10) angir dybdedose, dvs dosen fra gjennomtrengende stråling til dypere liggende organer, og refererer til et målepunkt 10 mm inne i kroppen. H p (10) representerer et anslag over den effektive dosen. Dosegrensen for yrkeseksponerte er 20 msv/år. Utover den angitte måleperioden var det ikke utført arbeid som ga utslag på benyttede dosimetre. 8. Opplysninger om konsekvensvurderinger Konsekvenser for naboer, allmennheten og andre virksomheter i området: 8.1. Avstand til nærmeste bebyggelse, bolig og oppholdssteder for allmennheten. Etableringen ligger på et 21,6 dekar stort område innenfor Mongstad Næringspark som ligger i tilknytning til Mongstadbase omtrent 1 km sør for raffineriet (jf. Figur 43). Avstand til nærmeste bebyggelse (næringsbygg) er 50 m og til nærmeste boligområder henholdsvis ca. 1,5-2 km til Litlås-Hope i vest og Knarrviki i sør. Side 11 av 20

13 I tillegg er det på kart merket med bolig på Austremyrane ca. 1 km nordvest fra anlegget, men det er et midlertidig boligkvarter tilhørende Statoil (som for øvrig er under flytting). Kilde: statkart.no Figur 3 NGI Mongstad lokalisering 8.2. Forhold til offentlige planer, utredninger og miljømål I dette kapittelet følger en kort redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som anses relevante. NGIs vurdering av måloppnåelse er gitt i kursiv til slutt i hvert delkapittel. Interkommunal plan for Fensfjorden Planen /1/ er et samarbeidsprosjekt mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås og Masfjorden kommuner. Målet for planen er blant annet å gjøre kommunene bedre rustet for å møte eventuelle uforutsette hendelser og avklare ansvaret til andre myndigheter. Hendelsen i Sløvåg i 2007 har vist at det er rom for forbedring og at samarbeid mellom kommuner er nødvendig. Fokus i prosjektet omfatter beredskap, forurensing, arealbruk, samferdsel, infrastruktur, natur- og landskapsverdier i området rundt Fensfjorden. Side 12 av 20

14 NGI anser at anlegget på Mongstad er i god overensstemmelse med planen. Blant annet gjennom arbeider og utredninger utført i forbindelse med konsekvensutredningen til Klif og etablerte beredskapsplaner og rutiner for driften av anlegget. Kommuneplan for Lindås Nye næringsarealer i planenens arealdel /2/ utgjør omtrent dekar. Planen krever at virksomheter som håndterer potensielt skadelige stoff for mennesker og natur eller som på annen måte kan representere en risiko for omgivelsene skal lokaliseres vekk fra grenseområdene til etablerte eller planlagte boligområder eller andre følsomme områder. Dette i henhold til pbl 11-9, nr. 6. NGI anser at anlegget på Mongstad er i god overensstemmelse med planen. Kommuneplan for Lindås kommune Gjeldende kommuneplan /3/ for Lindås stiller som forutsetning at enhver utbygging skal være trygg og at ved planlegging av større tiltak eller tiltak som blir vurdert med høy risikofaktor skal det i planarbeidet gjennomføres en risikoanalyse med tilhørende framlegg til tiltak. NGI anser at anlegget på Mongstad er i god overensstemmelse med planen. Risikoanalyser for håndtering av radioaktivt avfall er gjennomført og omfatter den planlagte håndteringen av avfall og kontaminert utstyr. Risikoreduserende tiltak er etablert gjennom beredskapsplaner og rutiner for driften av anlegget. Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad I kommunedelplan Lindåsneset med Mongstad /1/ fremheves det at det er en målsetning å sikre arealreserver for lokal, regional og nasjonal næringsutvikling på Mongstad og Lindåsneset, samtidig som de skal etablere langsiktige arealgrenser for å sikre viktige natur- og miljøverdier, og verne etablerte boligområder. I planarbeidene sies det at tilgjengelig areal er en forutsetning for videre industriutvikling på Mongstad og en må også se arealbehov i et fremtidsperspektiv. I det godkjente planforslaget er det satt av ytterligere 2000 dekar med framtidig næringsareal. Dette er med andre ord et område som er særlig prioritert, regulert og vurdert passende i forhold til næringsvirksomhet. For lokalitetene er det god avstand til nærmeste boligområde og hovedveinett. NGI anser at anlegget på Mongstad er i god overensstemmelse med planen. Det er innført industrivern på Mongstadbase og NGI er i dialog med dem om å knytte seg til dette industrivernet og slik trygge vårt eget anlegg og bidra til å øke den generelle beredskapen i området. Nasjonale miljømål De nasjonale miljømålene er redegjort for i miljøverndepartementets utgivelse kalt Norske miljømål /6/. Siden NGIs anlegg ligger i et kystområde og har utslippsrisiko kun knyttet til sjøresipient, så fremheves her de miljømålene som er spesifikt knyttet til ivaretagelse og vern av hav og kystområder. Noen av målene er som følger: Alt kystvann skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand eller godt økologisk potensial der dette er relevant innen Fensfjorden er ikke klassifisert, men har god økologisk og kjemisk tilstand i henhold til EU s Vanndirektiv i følge Resipientundersøkelsen. NGIs risikovurderinger og rutiner for trygg drift, har som mål å sørge for at denne tilstanden opprettholdes. Operasjonelle utslipp skal ikke føre til helse- eller miljøskade eller bidra til å øke bakgrunnsnivåene av olje eller andre miljøfarlige stoff over tid. NGI bidrar til dette ved å ta imot, behandle og lagre/levere slike stoffer for gjenvinning. Risikoen for helse- eller miljøskade som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå og man skal kontinuerlig søke å redusere dette ytterligere. Side 13 av 20

15 NGI oppfyller det gjennom å bygge inn både operasjonelle og tekniske barrierer i driften. Oppsummering Det interkommunale planprogrammet for Fensfjorden er et sterkt signal til NGI og andre aktører i området om at de vil bli fulgt med argusøyne og stilt høye miljøkrav til. NGI ønsker at anlegget ikke i vesentlig grad skal ha en negativ påvirkning på miljøet i fjorden og har i utarbeidelsen av driftsinnstrukser, prosedyrer og beredskapsrutiner for det nye anlegget særlig oppmerksomhet rettet mot flere av de aktuelle fokusområdene i den interkommunale planprosessen for Fensfjorden Interessenter virksomheten antar kan bli berørt Anlegget ligger i et område som er regulert til industrielle formål og med etablert industri på alle kanter (jf. Figur 4, s. 15). Avstanden til Fensfjorden i øst er ca. 50 m. Arealet mellom anlegget og Fensfjorden (resipient/nærmeste vannforekomst) brukes av Mongstadbase. Nærmeste naboer til anlegget er bedriftene Mongstad Industribygg AS; Sjøfront Eigedom AS og Mongstad Tavleteknikk AS i tillegg til Mongstadbase. Ingen av disse driver virksomhet eller aktiviteter, eller har beliggenhet som vurderes å medføre økt risiko for uønskede hendelser ved NGIs anlegg. Vi antar at de nærmeste nabovirksomhetene ikke vil bli berørt av virksomhetens håndtering og lagring av radioaktivt avfall. Mongstadbase har tillatelse til mellomlagring av radioaktivt avfall, dette lagringsområdet er plassert ca 600m sør fra NGI sitt anlegg. Nabovirksomhetene er således vant med å ha et etablert lager for radioaktivt avfall i nærheten. Side 14 av 20

16 Kilde: statkart.no 1-3 NGI Mongstad Miljøpark (grønt område) 1 = Sorteringshall 2 = Administrasjonsbygg og vaskehall 3= Tankfarm 4 = Mongstad Base 5 = Mongstad Tavleteknikk AS m. fl. 6 = Frank Mohn Mongstad AS 7 = Raffineriet på Mongstad Figur 4 NGI Mongstad Miljøpark (vist som grønt areal) med omkringliggende industrivirksomheter (oversikt mot NV) 8.4. Vedtak eller uttalelser fra offentlige organer Saken har ikke vært forelagt andre offentlige organer Virksomhetens tillatelser Tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall fra Fylkesmannen i Hordaland (ref. nr. 2009/ ) Søknad sendt til Klima-, og forurensningsdirektoratet (Klif) om behandlingstillatelse for farlig avfall. (ref. 2011/1172) Samtykkesøknad sendt til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (Dsb) om tillatelse til oppbevaring av farlige stoffer. (ref. 2011/13185/NIVI) Side 15 av 20

17 8.6. Konsekvenser for naboer, allmennheten eller andre virksomheter Den antatt største konsekvensen for naboer, allmenheten og tilliggende virksomheter er frykt og uro for radioaktiv stråling ved å få et mellomlager for radioaktivt avfall i nærheten, og for utslipp av radioaktivt vann til Fensfjorden. Siden Tsjernobyl ulykken har det vært stort fokus på radioaktivt nedfall og potensielle skadevirkninger i Norge. I de senere år har også utslipp fra Sellafield og nå sist ulykken i Fukushima bidratt til medias fokus på radioaktiv forurensning. Engstelsen vil blant annet avhenge av kompetansen til den enkelte på radioaktiv forurensning og tilliten til virksomheten som skal håndtere det radioaktive avfallet. Det er gjennomført beregninger av stråledoser til personer som spiser fisk som har oppholdt seg i nærheten av utslippspunktet til anlegget. Beregningene viser at ved gjennomsnittlig fiskekonsum (9,7 kg/år) estimeres stråledosen til personer å bli 20 μsv/år. Dette er et konservativt anslag. Fortynningsfaktoren som er benyttet i beregningene er satt til 1:100, mens den beregnede fortynningsfaktoren gjennomført av Rådgivende Biologer i oktober 2012 viser at fortynningen vil variere mellom 590 og 825 avhengig av vannmengde. I tillegg er det svært usannsynlig at et individs fiskekonsum utelukkende vil bestå av fisk som har oppholdt seg kontinuerlig ved utslippspunktet. Grenseverdi for årlig eksponering av enkeltindivider er 0,25 msv/år i henhold til Strålevernforskriftens 6 /7/ Vedlegg 9. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann. IFE/KR/F Vedlegg 10. Modellering av innlagringsdyp, spredning og fortynning av utslippet til Norsk Gjenvinning Industri AS på Mongstadbase Konsekvenser for miljø: Redegjørelse for miljøtilstanden Det henvises til Resipientundersøkelsen /5/ gjennomført i 2009 for videre beskrivelse av miljøtilstanden i området. Hovedkonklusjonen i Resipientundersøkelsen er at vannforekomsten ligger innenfor kravet til «god økologisk status» i henhold til EU s Vanndirektiv Resipienten Fensfjorden er godt undersøkt /5/ og er vurdert til å ha miljøtilstand innenfor kravene til god økologisk status iht. EUs vannrammedirektiv. Resipientundersøkelsen konkluderer med: Vurdert i henhold til EUs Vannrammedirektiv, vil økologisk status til de undersøkte sjøområdene utenfor Mongstadbase i 2009 ligge godt innenfor kravet til god økologisk status. Resultatene viser at resipientkapasiteten i området er stor, og ikke maksimalt utnyttet slik det er i dag. Resipientundersøkelsen viser at det er rom for økte utslippsrammer i sjøområdet utenfor Mongstadbase. Side 16 av 20

18 Utslippenes konsekvenser for ytre miljø Fiske og oppdrett er betydelige næringer i området. Det er ingen fiskeoppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet til anlegget. Det er imidlertid registrert oppdrettslokaliteter lenger inne i Fensfjorden i Masfjorden kommune og i ytre og nordre del av Gulen kommune. I Austrheim kommune er det også anlegg i ytre del av Fensfjorden. De omsøkte mengdene radioaktive stoffers påvirkning på biota er anslått å gi en doserate på respektive 0,010 μgy/h for fisk, 0,010 μgy/h for skalldyr og 0,07 μgy/h for brunalger, noe som er langt under den generiske screeningverdien på 10mGy/h (ref vedlegg 9 ). Dette er et konservativt anslag. Fortynningsfaktoren som er benyttet i beregningene er satt til 1:100, mens den beregnede fortynningsfaktoren gjennomført av Rådgivende Biologer i oktober 2012 viser at fortynningen vil variere mellom 590 og 825 avhengig av vannmengde (ref vedlegg 10). Det er dermed lite sannsynlig at disse vil gi negativ påvirkning på fiske- eller oppdrettsvirksomheten i Fensfjorden. Lokalisering av NGIs anlegg Figur 5 Beliggenhet av viktige og verdifulle naturområder og oppdrettsanlegg (Kilde: 8.8. Sammendrag av gjennomførte konsekvensvurderinger Konsekvensvurdering på bakgrunn av beregnet utslipp av radioaktivt rensevann Vurderinger gjennomført av Institutt for Energiteknikk (IFE) på oppdrag fra NGI konkluderer med at: «Stråledoser til publikum fra utslipp av rensevann fra Norsk Gjenvinning Industri sin planlagte prosess vil være svært lave og godt under dosegrensen. Stråledoser til biota i resipienten vil være svært lave og godt under internasjonale anbefalinger.» Side 17 av 20

19 Konsekvensutredning etter pålegg fra Klif Virksomheten har gjennomført konsekvensutredning i henhold til fastsatt utredningsprogram fra Klif i forbindelse med søknad om behandling av farlig avfall ved anlegget. Her følger et kort sammendrag av Konsekvensutredningen. En tillatelse fra Klif til behandling av farlig avfall ved anlegget vil medføre økte utslipp av TOC og tungmetaller til resipienten i forhold til det utslippet som virksomheten genererer i dag med tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall gitt av fylkesmannen i Hordaland (0-alternativet). Økningen vil, etter våre beregninger, være i størrelsesorden 2-15% for de fleste komponentene, med unntak av utslippet av Barium, som vil øke med ca 45%. Barium er imidlertid ikke på Klif sin liste over prioriterte stoffer, og er lite biotilgjengelig da det danner bariumsalter som ikke er bioakkumulerbare. Beregningene for økningen er gjort ved å se på tilsvarende industri i umiddelbar geografisk nærhet og deres utslippsrammer. Resipientundersøkelsen konkluderer med at det er rom for økte utslippsrammer i sjøområdet utenfor Monstadbase. 9. Miljøovervåking Det er i konsekvensutredningen til Klif foreslått at tilliggende industri som behandler farlig avfall med utslipp til samme resipient bør pålegges et felles måleprogram for å kartlegge eventuelle påvirkninger på ytre miljø omkring virksomhetene. Virksomheten har pr i dag ingen pågående eller planlagte måleprogram for kartlegging av påvirkninger på det ytre miljøet. 10. Forebyggende tiltak og beredskapstiltak Risikovurdering Risikovurdering for akutte utslipp og andre utilsiktede hendelser er angitt i kapittel 4.3. Se også vedlegg 7 Risikoanalyse Risikoen for akutte utslipp er bare vurdert å være i gul sone i forbindelse med feil disponering av avfallet som følge av feil merking med mindre konsekvens for miljøet. Tiltak er stikkprøvekontroll av mottatt ferdig klassifisert materiale for å minske sannsynligheten for at dette skal kunne forekomme. Det er ikke avdekket andre aktiviteter som analysen har vurdert å være i annet enn grønn sone i forhold til risiko for ytre miljø Forebyggende tiltak Den største risikoen for utslipp av radioaktivt materiale, vil være ved settling av forurenset vann etter spyling av NORM-kontaminert utstyr. Utstyret vil derfor bli spylt i en vaskehall med overføring til egen tank slik at scale og avleiringer kan sedimentere før spylevannet filtreres videre til egen tank i tankgård. Tankgården er plassert i oppsamlingsarrangement som skal hindre utslipp til resipient dersom det skulle oppstå lekkasje i en/flere tanker. Side 18 av 20

20 NGI Mongstad har gjennom sin ordinære drift standard beredskap på anlegget i form av absorbenter, sugeutstyr, kumtetting etc. Siden anlegget også er base for industriservicetjenester for regionen, vil det være ordinære sugebiler, ADR-sugebiler og vakuumsugebil tilgjengelig til innsats ved en akutt hendelse med utslipp til ytremiljø/sjø. Anlegget befinner seg innenfor ISPS-område med strenge rutiner for adgangskontroll Beredskapsplaner NGIs beredskapsplan for Mongstad Miljøpark inneholder opplysninger om: Varslings- og rapporteringsrutiner (hvem varsles) Stående ordre Oversikt over eget utstyr (absorbenter) som skal forefinnes Situasjonsplan over virksomhetens område Varslingsmatrise Anlegget er lokalisert i et område som er spesielt overvåket og utrustet med hensyn til forurensing, også tilfeller med akutt forurensning. Det vil derfor i tillegg til NGIs egne ressurser være gode muligheter for å få ekstern bistand dersom det skulle skje et alvorlig utslipp. Beredskapsressursene til NGI vil på samme måte gi et viktig bidrag for tilliggende virksomheter ved akutte utslipp der. Se også vedlegg 6, Beredskapsplan NGI Mongstad 11. Referanser Offentlige tilgjengelige dokumenter /1/ Lindås kommune m. fl Interkommunal plan for Fensfjorden - Forslag til planprogram 2. mars /2/ Lindås kommune. Kommuneplanens arealdel for Lindås kommune Vedtatt av kommunestyret /3/ Lindås kommune Kommuneplan for Lindås Kommune Føresegner. Vedtatt av kommunestyret som sak 027/03, /4/ Lindås kommune Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad Vedtatt av kommunestyret /5/ Rådgivende Biologer Resipientundersøkelse utenfor Mongstadbase i Lindås kommune høsten /6/ Miljøverndepartementet Norske miljømål. Oversikt over resultatområder og virkemidler. T /7/ FOR nr 1380: Forskrift om strålevern og bruk av stråling (Strålevernforskriften) Side 19 av 20

21 11.2. Vedlegg Vedlegg 1. Styringsdokument NGI 2012 Vedlegg 2. Organisasjonskart NGI region Vest Vedlegg 3. Kursinnhold LRA kurs med IFE mars 2012 Vedlegg 4. CV Strålevernkoordinator Vedlegg 5. Håndtering av radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomhet Vedlegg 6. Beredskapsplan radioaktivt avfall Vedlegg 7. Risikoanalyse Vedlegg 8. Måleprogram NGI Mongstad foreløpig Vedlegg 9. Vurdering av stråledoser til publikum og biota Vedlegg 10. Modellering av innlagringsdyp, spredning og fortynning av utslippet Side 20 av 20