Lagring og mottak av farlig avfall - Krav, risikovurderinger, utfordringer

Transkript

1 - Krav, risikovurderinger, utfordringer Side

2 - Krav Basis for alle kravene i vår bransje ligger i tillatelser, lover og forskrifter samt eventuelle standardkrav for sertifisering. Krav i tillatelser er ment å være like, men er det ikke; Forskjellig fra behandlingsanlegg til behandlingsanlegg og antagelig også fra innsamler til innsamler. Kravene er også forskjellig om tillatelsen er gitt av Miljødirektoratet eller av Fylkesmannen. Krav i lover og forskrifter er selvfølgelig like for alle, men er nok utsatt for forskjellig tolkning fra bedrift til bedrift. Dette også avhengig av hvilke myndighet som har gjort tilsyn av forskriftens oppfyllelse, myndighetenes individuelle tolkning og hvilke oppmerksomhet loven/forskriften har hatt i selskapet/konsernet. Standardkrav for sertifisering er likt for alle som f eks er sertifisert i hht NS-EN ISO 14001, men sertifisering/oppfølging utøves forskjellig fra sertifiseringsorgan til sertifiseringsorgan. Side

3 - Krav I Renor sine tillatelser er det stilt krav til: Mengder, hvilket avfall som kan mottas, hvilket avfall som ikke kan mottas, lagringstid, kontroll av avfall, utslippsbegrenseringer og grenseverdier med spesifikke vilkår for vann og luft, BATredegjørelse, internkontroll, økonomisk sikkerhet, krav til kompetanse, system som sikrer at mottatt farlig avfall er deklarert eller lovlig importert, lagring basert på risikovurdering/ miljørisikovurdering herunder hvilke miljøressurser som kan bli berørt, overfyllingsvern/ alarm for tankanlegg, lagring under tak og på tett fast dekke med fall til oppsamlings-enheter, avstandssoner for avfall som kan medføre fare for hendelser ved sammenblanding/kontakt, merking av lager, lagringskart, automatisk varsling av brann i lager, automatiske slukkeanordninger i lager, rengjøring av tanker, oppsamling i lukkede kummer ved avrenning av vann fra losseplasser/lagringsområder, tømming og kontroll av kummer, oppsamling av spylevann/drensvann/overflatevann til miljøstasjon, utslipps- og risikoreduserende tiltak, jevnlige undersøkelser i nærområde mht diffuse utslipp og luktproblemer, oversikt over eventuell eksisterende forurensning i grunn/forurensede sedimenter utenfor og fare for spredning, utslippsmålinger herunder komponenter som er regulert gjennom grenseverdier og eventuelle andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikt, utslippsberegninger, måleprogram, system for substitusjon av kjemikalier og råstoffer, støykartlegging og støybidrag, energistyresystem, utnyttelse av overskuddsenergi, håndtering av egengenerert avfall/farlig avfall, beredskapsanalyse/beredskap/beredskapsøvelser/ beredskapsplan, varslingsplikt og rapportering ved hendelser, avfallsjournal og avfallsoversikt, osv. For kontinuerlige å tilfredsstille krav må dokumentasjon oppdateres og resultater dokumenteres. Egenrapporter skal sendes myndigheter 1 gang/år og andre rapporter/dokumenter skal utarbeides/oppdateres på regelmessig basis. Det er ikke bare kravene til miljø som skal oppfylles for et behandlingsanlegg for farlig avfall! Side

4 - Krav Mest relevante lover og forskrifter for gjenvinningsbransjen er bl a; Forurensningsloven, Produktkontrolloven, Miljøinformasjonsloven, Brann- og eksplosjonsvernloven, Arbeidsmiljøloven, Eltilsynsloven, Plan- og bygningsloven, Konkurranseloven Internkontrollforskriften, avfallsforskriften, forurensningsforskriften, storulykkeforskriften, tankforskriften, forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer, forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, arbeidsplassforskriften, forskrift om utførelse av arbeid, forskrift om tiltaksverdier, forskrift om administrative ordninger, forskrift om brannforebyggende tiltak, forskrift om industrivern, produsentforskriften, maskinforskriften, strålevernforskriften, forskrift om varsling av akutt forurensning og fare for akutt forurensning, landtransportforskriften IPPC-direktivet I tillegg kommer de krav som settes til oppfølging av KHMS-aktiviteter satt av konsern/selskap, eks: Guideline for sikker kjøring, maskinsikkerhet, arbeid i høyden, opplæring, rapportering osv Hver lov og forskrift inneholder mange spesifikke krav, og stiller også krav til kontinuerlig oppdatering, opplæring, dokumentasjon og rapportering Side

5 - Risikovurderinger Tillatelser, lover, forskrifter, standarder og bedriftsspesifikke målsetninger setter krav til risikovurderinger En risikovurdering er sjeldent helt objektiv, og viktige faktorer som må hensyn tas i vurderingene er historiske hendelser i anlegget, hendelser i bransjen (både i Norge og resten av verden), relaterte og sammenliknbare hendelser i annen industri Hendelser/scenarier kan være enormt mange for et anlegg og basert på enda flere årsaker. En stikkordsliste for hendelser kan f eks være; Fare for brann/eksplosjon, akutt forurensning, miljøskade over tid, trafikkhendelse, personskade osv En hendelse kan få store og alvorlige konsekvenser dersom det ikke er etablert sannsynlighetsreduserende- og konsekvensreduserende tiltak Når sannsynlighetsreduserende- og konsekvensreduserende tiltak er vurdert står vi igjen med en restrisiko. Det er restrisiko som skal vurderes ut fra sannsynlighet (hvor ofte tror vi hendelse inntreffer) og konsekvens (alvorlighetsgrad) av en hendelse. Om resultat fra en vurdering ikke kan aksepteres, må tiltak gjennomføres. En risikovurdering gir ingen fasitsvar, men kan være en god indikator på f eks ytterligere tiltak, dimensjonering av beredskap, sårbarhet for kunder og kostnader knyttet til en hendelse Side

6 - Risikovurderinger Slik gjør vi risikovurderinger i Renor: Hvert anlegg er delt inn i mindre geografiske områder. Hvert område blir risikovurdert med ny vurdering hvert 3. år, basert på historikk både i anlegg og tilsvarende hendelser Noen områder/utstyr krever risikovurdering hvert år (eks tanker, legionella) Typiske deltagere vil være «eier av området», verneombud, brukerrepresentanter, vedlikehold, HMS-rådgiver og andre ressurspersoner For hver hendelse vurderer vi årsak, konsekvens, sannsynlighetsreduserende- og konsekvensreduserende tiltak, restrisiko Sannsynlighet for at hendelse vil oppstå vurderes ut fra vår kjennskap og erfaring Konsekvens av en hendelsen vurderes utfra restrisiko, historikk og egen utarbeidet matrise. Konsekvens vurderes for både person, miljø og kostnad/sårbarhet Ved ferdigstilt analyse ender konsekvens enten på grønt (akseptabelt risikonivå), gult (vurder tiltak/aksepter risikonivå) eller rødt (ikke akseptabelt risikonivå/tiltaksplan MÅ utarbeides) Om nødvendig utarbeides en tiltaks-/handlingsplan for å redusere risikonivå eller for å sikre opprettholdelse av akseptabelt risikonivå Tiltaksplanene følges opp av ansvarlige med satte frister En gjennomført risikovurdering distribueres i bedriften for gjennomgang i avdelingene. Vi bruker eget (konsern) utviklet verktøy for risikovurderingene Side

7 - Risikovurderinger Viktig for vurderinger av risiko! Sannsynlighetsreduserende tiltak kan være: Mottakskontroll: Det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre for å hindre at hendelser oppstår, er kontroll av det mottatte avfallet. Vi kontrollerer at avfallet stemmer med deklarert innhold/dokumentasjon (prøvetakingsstrategi), er emballert med hel og sikker emballasje, at det ikke inneholder avfall som ikke kan mottas, og at det ikke finnes fremmedlegemer blant avfallet. Barrierer i anlegget som reduserer sannsynlighet for en hendelse Opplæring og rutiner: At alle som skal arbeide i angitte områder har nødvendig dokumentert opplæring og eventuelle sertifikater, og at (skriftlige) rutiner for arbeidsutførelse og oppfølging er etablert. Forebyggende vedlikehold: Program for vedlikehold følges, spesielt for miljøkritisk utstyr Utøvende ledelse Konsekvensreduserende tiltak kan være: Barrierer i anlegget som reduserer konsekvenser av en hendelse Opplæring og rutiner Fangdammer og oppsamlingskummer Beredskap og varslingsrutiner (Avvikssystem, kommisjonsbehandling og årsaksanalyser) Utøvende ledelse Side

8 - Utfordringer Rammebetingelser: Viktig for hele bransjen at rammebetingelser er så like som mulig Ulike rammebetingelser kan gi konkurransefortrinn Avfall er en handelsvare som sendes rundt i hele verden. Hvis ikke rammebetingelsene er like, vil det undergrave hva både myndigheter og vi i bransjen forsøker å få til Mange ender opp med å legge ned eller bryte regelverk Det er ikke farligere å lagre farlig avfall hos et behandlingsanlegg, enn det er for en innsamler eller et mottaksanlegg men kravene er ikke de samme Tillatelser/krav gitt av Miljødirektoratet eller av Fylkesmannen er/oppleves forskjellig. I 2010 startet myndighetene med å endre tillatelsene. Alle behandlingsanlegg skulle ha tillatelser som var så like som mulig. I Renor har vi to anlegg som til en viss grad er sammenliknbare. Vår opplevelse av denne prosessen var at det var vår innsats som gjorde de så like som mulig. Der vi hadde innspill til krav som vi ønsket hele bransjen skulle få, var det vi som fikk kravene Ved myndighetenes tilsyn av oppfyllelse av nye tillatelser opplever vi at definisjonen av krav/kravoppfyllelse utøves forskjellig. Side

9 - Utfordringer Myndigheter - krav og tilsyn: Behandlingsanlegg for farlig avfall og spesielt storulykkebedrifter har tilsyn fra flere myndighetsinstanser; Miljødirektoratet, Direktoratet for sikkerhet og beredskap, Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon, Arbeidstilsynet, Eltilsynet, Brann- og feiervesen. Dette i tillegg til internkontroll/-revisjon, sertifisering, audit fra kunder, konsern, osv Tilsyn er viktig og velkomment for vår bransje. Blant annet fordi det kan gi oss tilsvarende like rammebetingelser, kan luke ut useriøse aktører og ikke minst at det fører til forbedringer! Myndighetene har klart definert hva som er et avvik: «Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov» Renor har erfaring med at avvik har vært hjemlet i lov og forskrift som det overhodet ikke er mulig å lese eller tolke seg til. Vårt spørsmål: «Er det tilfeldig hva som blir et avvik eller i verste fall et pålegg - sett utfra revisors interessefelt!?» De skilles lite på alvorlighetsgraden av et avvik. For en som ikke har spesiell kunnskap kan alle avvik se like alvorlige ut. Varsling av nye krav og pålegg er ikke forutsigbart. Nye krav kommer hele tiden og er lite avstemt med budsjettprosesser og behov for investeringsmidler. Side

10 - Utfordringer Lover og forskrifter er i kontinuerlig endring. Klare vi å følge med på alle høringer i forhold til endringer som har stor konsekvens for vår virksomhet/vår bedrift.? Synes vi at nye/endrede krav er krystallklare i forhold til hvilke tiltak vi skal/må gjennomføre...? Tar vi hensyn til de systemer og rutiner vi allerede har, for å tolke oss inn i endringene - uten å måtte gjøre ytterligere tiltak...? Evner vi å sette i verk nødvendige tiltak i forkant når endrede og nye forskrifter trer i kraft.? Evner vi til enhver tid å følge alle de krav som stilles til oss.? Side

11 - Krav, risikovurderinger, utfordringer For å tilfredsstille det ansvaret vi har overfor miljøet, samfunnet rundt oss og de kravene som stilles av myndigheter, er det helt avgjørende med like rammebetingelser, utøvende ledelse, kunnskap, engasjement og oppfølging! Takk for oppmerksomheten! Side