Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 46/14

Transkript

1 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 46/14 Vår saksbehandler Kjersti Angelsen Rinbø Vår ref. -32 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres ref. Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av detaljregulering av Overvik, gnr/bnr 20/101, 102 og 103, Charlottenlund gravplass Byplansjefen har etter delegasjon, gitt i medhold av Trondheim kommunes delegasjonsreglement, behandlet følgende sak og fattet slikt vedtak: VEDTAK Byplansjefen vedtar å legge forslag til detaljregulering av Overvik, gnr/bnr 20/101, 102 og 103, ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Planforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Trondheim kommune, byplankontoret, datert , og i bestemmelser sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Sammendrag Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en detaljert reguleringsplan for ny gravplass på Charlottenlund, samt tilliggende turdrag. Foruten areal til graver skal gravplassen inneholde driftsareal, parkeringsareal og seremonibygg. Arealet er regulert til grav- og urnelund og park/turveg i gjeldende reguleringsplan r399, og er vist som grav- og urnelund og grønnstruktur i kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplan stiller krav om bebyggelsesplan for gravplassarealet, som tilsvarer utarbeidelse av en detaljert reguleringsplan etter gjeldende plan- og bygningslov. Arealet er i dag jordbruksareal. Det har kommet en rekke merknader til varsel om oppstart av planarbeidet. I hovedsak omhandler merknadene adkomst til gravplassen. Flere av beboerne i nærområdet fraråder adkomst til gravplassen via Lønnvegen, da nyere tids utbygging av boliger langs vegen gjør den mindre egnet som adkomstveg. Byplansjefen mener Oldervegen og Almevegen har bedre Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnummer: NO E-postadresse: byplan.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse:

2 Side 2 kapasitet og standard som adkomstveg til gravplassen, men grunnet interne forhold på gravplassen, hovedsakelig av hensyn til å kunne skille driftstrafikken fra besøkstrafikken, er det likevel ønskelig å beholde Lønnvegen som en av to adkomstveger fram til gravplassen. V ed revisjon av kommuneplanens arealdel , ble det vedtatt å omdisponere jordene på Charlottenlund til boligformål. Utbygging av boliger på jordene på Charlottenlund kan gi konsekvenser for gravplassen, spesielt med tanke på stedskarakter og utsikt mot fjorden. Framtidige løsninger for adkomst til gravplassen østfra bør også holdes åpne. Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av Trondheim kommune, byplankontoret, som forslagstiller. Planområdet omfatter disse eiendommene: - 20/101, grunneier: Trondheim kommune - 20/102, grunneier: Trondheim kommune - 20/103, grunneier: Trondheim kommune - Deler av 20/1, grunneier: Kolbjørn Opsahl Selmer (dette gjelder del av adkomstveg til gravplassen og deler av turdrag som ble regulert i r399, men som ikke har blitt ervervet av Trondheim kommune) Oppstart av planarbeidet ble varslet Tidligere vedtak og planpremisser Behov for gravplasser Charlottenlund menighet og Ranheim menighet bruker i dag Ranheim kirkegård. Kirkegården har ikke kapasitet til å dekke begge menigheters behov og det er heller ikke store nok utvidelsesmuligheter til at det kan skje i fremtiden. Det er derfor et stort behov for å få etablert en gravplass for Charlottenlund menighet. Det er også kommunens mål å tilby innbyggerne gravsted i nærheten av sitt bosted (se sak 0069/05, bystyrets møte ). Forholdet til overordnet plan Planområdet er i kommuneplanens arealdel vist som framtidig grav- og urnelund, framtidig grønnstruktur og turveg. Utsnitt av kommuneplanens arealdel (til venstre) og gjeldende reguleringsplan r399.

3 Side 3 Gjeldende regulering er r399, Reguleringsplan for Overvik, gnr 20/1, Jakobsli, vedtatt Planen viser arealet avsatt til formålet grav- og urnelund og park/turveg. Reguleringsplanen stiller krav om bebyggelsesplan, som tilsvarer utarbeidelse av en detaljert reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven av 2008, Planen viser videre tiltenkt inndeling i 2 byggetrinn, den stiller krav om at eksisterende vegetasjon i størst mulig grad skal bevares, og om at ny beplantning skal tilpasses det omkringliggende landskapet. Det stilles også krav om avskjerming mellom gravplassen og boligbebyggelsen. Atkomster til gravplassen er i r399 vist over turdraget fra Lønnvegen og Bøkvegen. I bestemmelsene angis det at bredde på atkomstvegene kan justeres dersom dette vil føre til at eksisterende vegetasjon kan bevares. Parkering skal løses innenfor arealet avsatt til grav- og urnelund. Ved vedtak av gjeldende reguleringsplan r399 ble også følgende forslag vedtatt i bystyret: Ved etablering av gravplasser og boliger på Jakobsli skal det bygges fortau på strekningen Presthusvegen til Oldervegen. Videre må det anlegges fotgjengerfelt i krysset Røsslyngvn. Jakobslivegen. Følgende kryss må i tillegg lysreguleres: Oldervn. Jakobslivn. og Tunvn. Jakobslivn. Dette siste for å trygge skolevegen for barn i området. Fortau langs Jakobslivegen, på strekningen mellom Presthusvegen og Oldervegen, ble vedtatt i reguleringsplan r0440 og fortauet har blitt etablert i henhold til planen. Det er også etablert fotgjengerfelt i krysset Røsslyngvegen Jakobslivegen. Det er ikke anlagt lysregulert kryssing i krysset Oldervegen Jakobslivegen og krysset Tunvegen Jakobslivegen. Det er imidlertid utført øvrige trafikksikkerhetstiltak langs Jakobslivegen, med fartsdempende tiltak og nedsatt fartsgrense (40 km/t). Det er vurdert at vegens standard er vesentlig bedret siden 2000, da gjeldende reguleringsplan ble vedtatt. Plan- og designkonkurranse for Charlottenlund gravplass Kirkelig fellesråd i Trondheim gjennomførte høsten 2012 en plan- og designkonkurranse for Charlottenlund gravplass. Vinnerprosjektet «Alle savnedes plass», utarbeidet av White Arkitekter AB og Landskapsgruppen Öresund AB, er lagt til grunn for utarbeidelsen av reguleringsforslaget. Risiko- og sårbarhetsanalyse Planen inneholder bebyggelse og omfattes derfor av kravet om ROS-analyse. Risiko- og sårbarhet er vurdert innenfor temaet ulykker med gående og syklende. Konklusjonene er gjengitt under avsnitt om virkninger av planen. Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Planområdet ligger i Charlottenlund bydel. Størrelsen på areal avsatt til gravplass er ca. 90 daa. Planområdet avgrenses av boligområder vest og nord for gravplassen. Sør og vest grenser arealet mot eiendommen Overvik 20/1. Det er i gjeldende reguleringsplan vist et 30 meter bredt område regulert som park/turveg mellom kirkegården og eksisterende bebyggelse. Dette området vil med beplantning og eventuelle skjermer danne en buffer mot boligene. Areal avsatt til turveg utgjør 24 daa. Arealet er i dag dyrka mark.

4 Side 4 Arealet, med unntak av en åkerholme midt i planområdet, består av fulldyrka jord, med svært god jordkvalitet. Grunnforhold Grunnundersøkelser som ble gjort i forbindelse med planarbeidet for r399, viser at området generelt er grunnlendt, og at bare den vestre del av området delvis har tilstrekkelig jorddybde for kistegraver. Grunnen består av fast leire, og Kirkelig fellesråd antar at det er mest hensiktsmessig å foreta full masseutskiftning, i alle fall i kistefeltene. Det er ikke registrert vanskelige grunnforhold eller forurensning i grunnen. Kulturminner Sør-Trøndelag fylkeskommune har befart området. Det ble ved befaringen ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Naturverdier Åkerholmen har naturtypeverdi D lokalt viktig. Åkerholmens terrengform og vegetasjon er et unikt landskapselement, og har også en viktig lokalklimatisk betydning. Det er ikke registrert øvrige naturverdier eller rødlistearter innenfor planområdet. Rekreasjonsverdi Gjennom området er det i kommuneplanens arealdel vist et viktig turdrag, mellom Grilstad og Tesli. Turdraget er lagt som en 30 meter bred buffer mellom gravplassen og boligbebyggelsen. Turvegen knytter seg til øvrig vegnett sør i planområdet. Det er utført barnetråkk for skolekretsen. Det er ikke registrert at området benyttes av barn og unge til aktivitet. Stedets karakter Tomta for gravplassen ligger åpent til, og er utsatt for vind. I gjeldende reguleringsplan er det stilt krav om avskjermende tiltak i området. Planen åpner for at disse kan etableres innenfor turdraget. Skjerming for vinden vil ha stor betydning for hvordan det oppleves å være på gravplassen. Landskapet er definert av flere åkerholmer, som bidrar til å avgrense og dele planområdet inn i flere landskapsrom med ulike karakterer. Fra store deler av planområdet har man god utsikt mot Trondheimsfjorden. Området har gode solforhold. Trafikkforhold I gjeldende reguleringsplan er det vist to adkomster til området, fra Lønnvegen og fra Bøkvegen. Begge vegene ble ved utarbeidelse av planen vurdert å ha god kapasitet, men det ble krevd en opprustning av fortau i Lønnvegen. I reguleringsplan R0188H, Røsslyngvegen 5, 21/151, 423, 560, 591 (Eggens gartneri), vedtatt , er det innregulert et fortau med bredde tre meter, og kjøreveg med bredde fem meter i Lønnvegen. Vegarealet er opparbeidet som vist i plankartet. Det mangler opparbeidet fortau med tilfredsstillende bredde i Røsslyngvegen. I Lønnvegen er det opparbeidet et fortau med 3 meters bredde, men pga. trær i fortausarealet er dette vanskelig driftbart. Lønnvegen, med søyleosp i fortausarealet

5 Side 5 Illustrasjonen viser vegstandard og eierforhold på de aktuelle adkomstvegene. I Oldervegen og Almevegen er det opparbeidet smale fortau, med en bredde som varierer mellom 1,5 og 2,5 meter, på begge sider av vegen. Kjørebanen er svært bred, med en opparbeidet bredde på ca. 9 meter. Kjørebanen benyttes tidvis til gateparkering. Vegarealet i nedre del av Almevegen, ved krysset ved Poppelvegen, er ikke ervervet av Trondheim kommune. Del av Bøkvegen som er tatt med i planavgrensningen, mangler fortau og er i privat eie. Opparbeidet kjørebane er ca. 6 meter bred. Det er kort veg til Jakobslivegen, som har godt kollektivtilbud. Gående kan i tillegg til å bevege seg langs adkomstvegene benytte eksisterende gang- og sykkelvegnett gjennom Jakobsgrenda. Området er ikke utsatt for støy fra trafikk. Annen infrastruktur Planområdet krysses av en høyspenning sonekabel, men denne forutsettes omlagt i forbindelse med opparbeidelsen av arealet. Dagens trasé for denne vil derfor ikke være førende for utformingen av gravplassen. Det planlegges en ny hovedledning for overvann i turdraget. I 2002 ble boligfeltet Jakobsgrenda utbygd. Det ble da avklart at overvannet fra boligfeltet og fremtidig gravplass skulle føres til Sjøskogbekken på Presthus/Ranheim. Prosjektet stoppet opp pga. manglende avklaringer, og overvannet fra Jakobsgrenda har i mellomtiden vært midlertidig tilkoblet avløpssystemet i Lønnvegen. Dette er en lite heldig løsning og det er uaktuelt med ytterligere tilkobling av overvann her. Rettigheter til å etablere ledningen ble ervervet samtidig med tomteervervet for gravplassen, og etablering av ledningen er en forutsetning for å kunne ta i bruk gravplassen.

6 Side 6 Beskrivelse av planforslaget Grav- og urnelund, GU1 Arealet skal benyttes til kiste- og urnegraver. Gangveger innenfor arealet skal være universelt utformet. Det tillates etablert et klokketårn innenfor arealet. Grav- og urnelund, GU2, Seremonibygg Innenfor GU2 kan det oppføres et seremonibygg. Samlet bruksareal skal ikke overstige 1000 m 2 BRA og bebyggelsens høyde skal ikke overstige 11 meter fra ferdig planert terreng. Grav- og urnelund, GU3, Parkering Felt GU3 kan benyttes til parkering. Det er plass til ca 140 parkeringsplasser innenfor arealet. Minst 5 % av parkeringsplassene skal opparbeides som HC-parkeringsplasser. Adkomst fra parkering til grav- og urnelunden skal være tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Parkeringsarealet skal deles opp av grønne rabatter. Innenfor GU3 kan nødvendige tiltak for lokal overvannshåndtering innpasses. Nødvendige bygg og anlegg for grav- og urnelund, NG Driftsgården med materiallager og bygninger til personale, maskiner m.m. skal plasseres i nordvestre hjørne av området, i tilknytning til adkomstsonen fra Lønnvegen, innenfor felt NG. Samlet bruksareal innenfor felt NG skal ikke overstige 800 m 2 BRA og bebyggelsens høyde skal ikke overstige 7 meter fra ferdig planert terreng. Kjøreveg, o _KV og fortau, o_ft Areal vist som o_kv og o_ft på plankartet skal være offentlig kjøreveg og offentlig fortau. Det er vist adkomst til gravplassen både via Almevegen og Lønnvegen. Adkomsten fra Almevegen er imidlertid justert i forhold til gjeldende reguleringsplan, der adkomsten var trukket lenger inn i Bøkvegen. Ved justering av adkomsten er det også muliggjort en framtidig tilknytning til områdene øst for gravplassen. Det er avsatt areal til tosidig fortau i Almevegen og ensidig fortau i Lønnvegen, med en bredde på tre meter, innenfor eksisterende vegareal. Gjenværende kjørevegbredde vil være på seks meter. Det stilles i reguleringsbestemmelsene krav om at det skal anlegges fortau på minst en side langs alle adkomstveger før det kan gis brukstillatelse for grav- og urnelunden. Eksisterende kryss mellom Oldervegen og Almevegen er i dag svært utflytende, og det er derfor regulert en oppstramming av krysset. Turdrag Turdraget skal fungere som buffer mellom eksisterende boligbebyggelse og grav- og urnelunden. Gjennom hele turdraget skal det opparbeides en turveg. Areal avsatt til turdrag utgjør 24 daa. Turvegen skal knyttes opp mot eksisterende gangnett i Jakobsgrenda og Per Kvists veg, samt til fortau langs adkomstvegene. Innenfor areal vist som turdrag tillates det opparbeidet nødvendige offentlige VA-anlegg. Hensynssone 540, sone med angitt særlige hensyn bevaring grønnstruktur Vegetasjonen innenfor hensynssonen skal bevares i størst mulig grad. Åkerholmen tillates benyttet til minnelunder eller urnefelt der det er mulig i forhold til terreng og jorddybde.

7 Side 7 Gjennomføring, miljøoppfølging Ledningsnettet som eksisterer i området har ikke nok kapasitet til å håndtere overvann fra gravplassen. Det stilles derfor rekkefølgekrav om opparbeidelse av overvannsledning og anlegg for fordrøyning av overvann. Det stilles også rekkefølgekrav om opparbeidelse av ensidig fortau langs Almevegen og Oldervegen, samt langs Lønnvegen og Røsslyngvegen, før gravplassen kan tas i bruk. Reguleringsbestemmelsene inneholder krav til anleggsfasen og om tiltak i grunnen. Planlagt gjennomføring Opparbeidelsen av gravplassen er tenkt påbegynt i Det er et stort behov for å få gjennomført planen da gravkapasiteten allerede er for dårlig i området. Framdrift for opparbeidelsen av gravplassen forutsetter at overvannsledningen er på plass. Det antas at anleggstrafikken vil gå via Almevegen, men anlegging av en midlertidig driftsveg fra Presthusvegen bør også vurderes ved anleggsgjennomføring. Det er vesentlige områder som skal masseutskiftes, og det er tenkt at masseutskiftinger foretas samtidig i hele anlegget. Kirkelig fellesråd ønsker i så stor grad som mulig å gjenbruke massene i kistefeltene, blandet med andre jordkvaliteter, og til landskapsformingen internt i anlegget. Mengden anleggstrafikk vil variere i anleggsperioden. I periodene med massetransport vil det kunne være lastebiler inn og ut av anlegget pr dag. Andre relevante forhold Ved revisjon av kommuneplanens arealdel , ble det vedtatt å omdisponere jordene på Charlottenlund til boligformål. Vedtaket har vært behandlet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, hvor det ble godkjent å omdisponere arealet. Utbygging av boliger på jordene på Charlottenlund kan gi konsekvenser for gravplassen, spesielt med tanke på stedskarakter og utsikt mot fjorden. Framtidig løsninger for adkomst til gravplassen østfra bør også holdes åpne. Virkninger av planforslaget Grunnforhold Det er ikke registrert vanskelige grunnforhold eller forurensning i grunnen. På grunn av at arealet er grunnlendt vil det være behov for masseutskifting i store deler av anlegget. Reguleringsplanen berører heller ikke kulturminner i grunnen. Det vil være behov for å flytte eksisterende høyspentledning som krysser gravplassarealet. Planen medfører en omdisponering av dyrket mark til gravplass. Dette spørsmålet er allerede avklart i gjeldende reguleringsplan for området. Naturverdier Reguleringsforslaget er vurdert etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i Bestemmelsene i naturmangfoldloven vurderes å være fulgt, både når det gjelder kunnskapsgrunnlag, aktsomhetsplikt og plikt til å ta hensyn til naturmangfoldet. Åkerholmen har naturtypeverdi D lokalt viktig. Vegetasjonen på åkerholmen skal bevares i størst mulig grad, noe som er sikret gjennom hensynssone på plankartet med tilhørende bestemmelser. Rekreasjonsverdi Nærheten til landbruksområdene i øst og sør kan medføre ulemper med hensyn til lukt i noen perioder så lenge det er landbruksdrift i området. Det kan imidlertid være vanskelig å skjerme

8 Side 8 gravplassen fra luktproblematikk. I reguleringsplanarbeidet var hensyn til pelsdyrfarmen på Tesli Øvre et sentralt tema, i første rekke potensielle konflikter med hensyn til støy fra anleggsarbeider (sprengning) i valpeperioden. Pelsdyrfarmen er ikke lenger i drift, noe som gjør at dette ikke lenger er et aktuelt tema. Opparbeiding av et offentlig turdrag med turveg vil gi et positivt tilskudd til befolkningen i nærområdet. På sikt er det tenkt at turdraget skal forlenges mellom Grilstad og Tesli, som vist i kommuneplanens arealdel. Gravplassen i seg selv vil også være et positivt tilskudd til bydelens grønnstruktur. Universell utforming Utforming og plassering av parkeringsplassen gjør det mulig å parkere relativt nærme den plassen man skal besøke, uansett hvor i anlegget man skal. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til at minimum 5 % av parkeringsplasser skal opparbeides som parkeringsplasser for HC. Adkomst fra parkering til grav- og urnelunden er sikret tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjennom teknisk forskrift. Kirkelig fellesråds krav til egne anlegg sikrer at anlegget for øvrig i størst mulig grad utformes universelt. Stedets karakter Åkerholmen søkes bevart som et identitetsskapende element på gravplassen. Denne har også en viktig lokalklimatisk funksjon inne på området. Sammen med øvrig vegetasjon som etableres på gravplassen skal det søkes å redusere den kraftige vinden i området. Det er i reguleringsbestemmelsene sagt at vegetasjonsskjermer skal benyttes til å redusere vind i området, både inne på gravplassarealet og rundt gravplassen. Dette er også vist i situasjonsplan for gravplassen. Det er viktig å bevare kvaliteter som utsikt til fjorden, som bidrar til større opplevelsesverdi. Det stilles derfor ikke krav til vegetasjonsskjermer på østsiden av anlegget. Sol/skygge-diagram er utarbeidet ut fra i reguleringsbestemmelsenes høydebegrensninger og byggegrenser vist i plankartet. Diagrammene illustrerer alt areal innenfor byggegrensene for seremonibygget og for driftsgården som to bokser, som viser maksskygge uansett hvor bebyggelsen plasseres innenfor arealene. Størrelsen på boksene representerer ikke størrelsen på tillatt utbyggingsvolum. Skygge fra bebyggelsen på gravplassen vil ikke påvirke solforholdene for nabobebyggelsen for noen av de angitte tidspunktene. 21. mars kl mars kl 15

9 Side juni kl juni kl juni kl 18 Trafikkforhold Etablering av gravplassen vil innebære økt trafikk i boliggater. Den største belastningen vil skje ved seremonier inne på anlegget. Disse foregår i hovedsak på formiddagstid. Den daglige trafikken til og fra anlegget vil ikke innebære en vesentlig økning av trafikken i boliggatene. Rekkefølgekrav til planen innebærer en opprustning av eksisterende fortau i området, noe som vil gi en bedret situasjon for myke trafikanter. Bredden på kjørevegen i Almevegen er snevret inn i forhold til dagens kjøreveg, men bredden overstiger likevel anbefalt minimumsbredde på en adkomstveg. Adkomsten kan forlenges mot øst, dersom det er ønskelig i en framtidig situasjon.

10 Side 10 Utbedring av veg vil i hovedsak skje innenfor eksisterende vegareal. Det er foreslått en justering som går utover eksisterende vegareal langs eiendommene Røsslyngvegen 1 (gnr/bnr 21/60) og Røsslyngvegen 3 (21/59). Bakgrunnen for justeringen er at fortauet er lagt i forlengelsen av regulert fortau langs øvrige deler av vegen. Da det er godkjent at jordene på Charlottenlund omdisponeres til boligformål er det vurdert at mulighet for adkomst til gravplassen østfra ikke bør ekskluderes. Adkomsten er derfor lagt slik at det i framtiden vil være mulig å også knytte seg til denne fra øst. Driftstrafikk Ved plassering av felt NG i utkanten av området, med adkomst via Lønnvegen, oppnår man god tilgjengelighet for besøkende, personale og transport utenfra, samtidig som det blir minimalt med forstyrrelser inne på gravplassen. Gjennom plasseringen blir gården også en del av inngjerdingen rundt gravplassen. Tyngre transport kan ankomme direkte via Lønnvegen, og holdes dermed i god avstand fra prosesjoner og seremonier i seremonibygget. Driftsgården har også direkte adkomst fra gravplassen, beregnet på vedlikeholdskjøretøy. Annen infrastruktur Vannforsyning til området antas å gjelde vann til driftsbygg, seremonibygg og vannuttak på gravplassen. Det ligger en kommunal vannledning V150 i enden av Lønnvegen ca. 50 meter fra tomta. Tilkobling kan enkelt skje her. Spillvann fra området antas å gjelde avløp fra driftsbygg og seremonibygg. Tilkobling kan skje i eksisterende spillvannskum ca. 30 meter oppstrøms vannkummen i Lønnvegen og like ved tomta. Overvann fra gravplassen skal håndteres av en ny hovedledning for overvann som skal etableres i turdraget. Annen risiko eller sårbarhet Det er vurdert at det ikke er annen risiko eller sårbarhet som har betydning for planforslaget. Avveiing av konsekvenser Etablering av gravplassen vil innebære økt trafikk i boliggater. Spørsmål om plassering av adkomst til gravplassen er i hovedsak avklart i gjeldende reguleringsplan r399, hvor adkomst er vist fra Lønnvegen og Almevegen/Bøkvegen. Det er vurdert at vegsystemet i området er godt rustet til å tåle den trafikken som vil genereres av ferdsel til og fra gravplassen. Adkomstene er også de mest naturlige og lesbare til gravplassen fra Jakobsli kirke og fra øvrige deler av soknet. Det er derfor valgt å opprettholde adkomstene vist i r399 med noen justeringer. Justeringene innebærer at adkomsten i øst er lagt som en naturlig forlengelse av Almevegen, i stedet for å legge traseen via Bøkvegen. Den største trafikkbelastningen som følge av etablering av gravplassen vil skje ved seremonier inne på anlegget. Disse foregår i hovedsak på formiddagstid. Den daglige trafikken til og fra anlegget vil ikke innebære en vesentlig økning av trafikken i boliggatene. Rekkefølgekrav til planen innebærer en opprustning av eksisterende fortau i området, noe som vil gi en bedret situasjon for myke trafikanter. Økonomiske konsekvenser for kommunen Arealet som er satt av til grav- og urnelund er ervervet av Trondheim kommune. Det er Trondheim kommunes ansvar å tilrettelegge for etablering av gravplasser i kommunen, og sikre byggeklare tomter for formålet. Der det stilles rekkefølgekrav til opparbeidelse av offentlige anlegg som er nødvendige å etablere før tomta kan tas i bruk, vil Trondheim kommune måtte

11 Side 11 bekoste disse. Dette gjelder blant annet etablering av fortau langs Almevegen/Oldervegen, samt Lønnvegen/Røsslyngvegen. Deler av vegarealet i Almevegen som nå reguleres til offentlig veg, er ikke tidligere ervervet av Trondheim kommune. Trondheim kommune må påregne å erverve dette arealet. Tiltak på veg ligger hovedsakelig innenfor eksisterende vegareal, som også i dag driftes av Trondheim kommune. Etablering av turdrag med turveg, inkludert etablering av ny hovedledning for overvann, er også tiltak Trondheim kommune må bekoste. Kostnader ved drift av turdrag/turveg må påregnes. Innspill til varsel om oppstart I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet kom det inn 11 merknader. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen ber om at reguleringsplanen fokuserer spesielt på universell utforming og fremkommelighet for bevegelseshemmede. Kommentar: Tilgjengelighet for alle sikres i reguleringsbestemmelser og gjennom teknisk forskrift. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Før fylkeskommunen kan gi uttalelse til planarbeidet må det foretas en arkeologisk feltregistrering innen planområdet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Det er vurdert at de topografiske forholdene på stedet, samt nærheten til kjente kulturminner i området, gir høy prognose for funn av bosettingsspor fra bronsealder/ jernalder. Kommentar: Sør-Trøndelag fylkeskommune har befart området og har kommet med ny uttalelse, datert : Sør-Trøndelag fylkeskommune har befart området, og det ble ved befaringen ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med. Fylkeskommunen har for øvrig ingen merknader til det igangsatte planarbeidet. Anne M. Ristan, Pilveien 4 D, Ristan mener at den naturlige løsningen for tilkomst til gravplassen vil være inn Oldervegen via Almevegen, da disse veiene er brede, oversiktlige og har brede gode fortau på begge sider. Tilkomst via Røsslyngvegen og Lønnvegen vurderes som dårligere egnet, da fortausstandarden er dårligere, vegene er smalere og flere boliger har direkte utkjøring til disse vegene. Kommentar: Det er vurdert at begge adkomstene beholdes, som vist i gjeldende reguleringsplan, da dette er hensiktsmessig i forhold til drift av gravplassen. Byplansjefen mener at den naturlige og mest trafikksikre adkomsten for besøkende til gravplassen vil være via Oldervegen og Almevegen, og at denne vegen fortrinnsvis bør benyttes framfor Lønnvegen. Ved gjennomføring av planen bør det vurderes hvordan dette kan håndteres ved mulig bruk av parkeringsregulering. Naturlig adkomst for driftstrafikk til gravplassen vil være via Lønnvegen. I reguleringsplanen er adkomsten lagt slik at adkomst også kan skje østfra i en framtidig situasjon. Randi og Carl Ole Østerås Marken, Lønnvegen 12, De vil på det sterkeste anmode om å legge hovedankomsten til gravplassen via Oldervegen og Almevegen, da standard og dimensjonering på disse vegene er vesentlig bedre enn på Røsslyngvegen og Lønnvegen. Videre ytres det ønske om at det vurderes alternative løsninger for avvikling av anleggstrafikk enn via eksisterende byggefelt. Det opplyses om at det foreligger en

12 Side 12 avtale med Trondheim kommune om standard på gjerde langs siste del av Lønnvegen langs deres tomt, og de forventer å bli kontaktet om dette så tidlig som mulig i prosessen. Kommentar: Det vises til kommentar under Anne M. Ristans merknad. Avklaringer om standard på gjerde langs Lønnvegen må gjøres ved gjennomføring av planen, når det blir aktuelt å anlegge siste del av Lønnvegen. Joar og Heidi Flatås, Lønnveien 2, De vil henstille om at adkomst til kirkegården via Lønnveien tas opp til ny vurdering. Siden gjeldende reguleringsplan ble vedtatt, er det bygget flere nye boliger i Lønnvegen som har direkte utkjøring til vegen. Vegen benyttes også til gateparkering og snøopplag. Det påpekes at det bør legges til rette for gangadkomst via Jakobsgrenda til gravplassen. Kommentar: Det er i plankartet vist en turveg fra gravplassen til Jakobsgrenda. Det vises for øvrig til kommentar under Anne M. Ristans merknad. Knut Moe, Almeveien 42, Moe mener at kjøreadkomst bør legges fra Presthusveien, en løsning som forstyrrer svært få, og som kan bli en flott allé bort til gravplassen. Trafikken til gravplassen vil berøre flere hundre beboere dersom adkomst legges via Almevegen og Bøkvegen, eller via Lønnveien. Kommentar: Det er vurdert at Almevegen har god nok kapasitet til å tåle den trafikken som gravplassen vil generere. Den største belastningen vil oppleves i forbindelse med seremonier. Den daglige trafikken vil ikke utgjøre en vesentlig økning av den totale belastningen. Utbedring av fortau langs vegen vil gi en bedret situasjon for myke trafikanter. I reguleringsplanen er adkomsten lagt slik at adkomst også kan skje østfra i en framtidig situasjon. Det er imidlertid ikke ønskelig å legge inn en egen adkomst fra Presthusvegen da arealdisponeringen på de nye boligområdene rundt gravplassen ikke er avklart. Gartneriet velforening v/styret, Gartneriet velforening konkluderer og anbefaler i sitt innspill at adkomst legges via Oldervegen og Almevegen. Det begrunnes med at denne løsningen vil være mer trafikksikker og gi bedre trafikkavvikling enn Lønnvegen. Det bemerkes at adkomst via Røsslyngvegen og Lønnvegen vil komme i konflikt med etablert skoleveg og at løsningen vil kreve inngripen i privat eiendom for å gjøre nødvendige forbedringer. Kommentar: Det reguleres et fortau med en bredde på tre meter langs Røsslyngvegen og Lønnvegen. Utbedring av veg vil i hovedsak skje innenfor eksisterende vegareal. Det er foreslått en justering som går utover eksisterede vegareal langs to eiendommer i Røsslyngvegen. Det vises for øvrig til kommentar under Anne M. Ristans merknad. Mette Marie Tøndel, Lønnvegen 6, Tøndel etterspør informasjon om høyde på turveg og plassering av seremonibygg. Det ønskes også å vite om hovedadkomst for publikum er tenkt via Almevegen og Bøkvegen og om driftsadkomst skal legges via Lønnvegen. Kommentar: Det er ikke regulert høyde på turveg, da denne ikke er prosjektert og dette må ses i sammenheng med etablering av ny hovedvannledning for overvann som skal legges i turdraget.

13 Side 13 Plassering av seremonibygget skal skje innenfor felt vist som GU2. Begrensninger i høyde og størrelse er angitt i reguleringsbestemmelsene. Det vises til kommentar under Anne M. Ristans merknad angående forhold knyttet til adkomst. Leiv Martin Egelie og Cecilie Steinsvoll Larsen, Lønnvegen 37, Egelie og Larsen mener at en adkomst via Oldervegen og Almevegen vil være det mest hensiktsmessige, dersom man ønsker en trafikksikker og effektiv adkomst. Adkomst via Lønnvegen vil berøre beboere i større grad, være mindre trafikksikker, samt at vegene vil være vanskeligere å utbedre pga. plassmangel. Kommentar: Det vises til kommentar under Anne M. Ristans merknad. Lars-Erik Roald og Anne Grete Wågø, Lønnvegen 39, Det påpekes at det har skjedd store endringer i området siden gjeldende reguleringsplan ble vedtatt, og at Røsslyngvegen og Lønnvegen nå er uegnet som adkomstveg til gravplassen. Det er ønskelig at adkomstvegen legges sørfra via jordene fra Presthusvegen. De håper også at anleggstrafikken kan avvikles over jordene sør for gravplassen, slik at boligområdene blir mindre berørt. Videre håper de at beboerne blir hensyntatt slik at sol- og lysforhold ikke blir forringet, at parkering legges et stykke fra boligene slik at det unngås direkte innsyn til hager. De ønsker god drenering av gravplassen, slik at det ikke kommer store vannmengder på de private eiendommene. Kommentar: Turdraget blir liggende som en 30 meter bred buffer mellom boligene og parkeringsplassen, slik at boligene blir skjermet mot innsyn. Bebyggelsen inne på gravplassen vil på grunn av begrensninger i høyde og plassering, ikke påvirke naboenes sol- og lysforhold. Det skal etableres en ny hovedledning for overvann, samt anlegg for lokal overvannshåndtering av overvann fra anlegget, som skal håndtere vann som dreneres fra gravplassen. Det vises til kommentar under Anne M. Ristans merknad angående forhold knyttet til adkomst via Lønnvegen. Byplansjefens vurdering og konklusjon Vurdering Reguleringsforslaget tilrettelegger for etablering av en funksjonell gravplass hvor de kvalitative og særegne forholdene ved stedet, som utsikten til Trondheimsfjorden og den vegetasjonskledde åkerholmen, er søkt bevart. Planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Føringene fra gjeldende reguleringsplan r399 er i størst mulig grad ivaretatt, men det finnes forhold som er endret siden dette vedtaket ble fattet. Det er innkommet mange merknader fra beboere i området som fraråder adkomst via Lønnvegen, da nyere tids utbygging av boliger på Gartneritomta gjør vegen mindre egnet som adkomstveg. Rådmannen mener at denne vurderingen til dels er riktig, men grunnet interne forhold på gravplassen, spesielt hva angår hensynet til å holde driftstrafikk adskilt fra besøkstrafikk og seremonier, er det likevel ønskelig å beholde Lønnvegen som adkomst. Ved gjennomføring av planen bør det vurderes hvordan trafikkstrømmene til gravplassen kan reguleres. Det er i plankartet vist en utbedring av fortau langs alle adkomstveger. Utbedringer ligger i

14 Side 14 hovedsak innenfor eksisterende vegareal, noe som gjør at det ikke vil være behov for å gjøre vesentlige inngrep i privat hageareal. Tiltakene medfører imidlertid innsnevring av kjørebanene. Det er vurdert at dette ikke får store konsekvenser for biltrafikken i området. Omdisponering av jordene på Charlottenlund til boligformål er avklart av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette kan gi konsekvenser for opplevelsen av gravplassen med tanke på blant annet utsikt og stedskarakter. På grunn av at omdisponeringen av naboeiendommen til boligformål er godkjent er det ved valg av adkomstløsning til gravplassen valgt å legge vekt på fleksibilitet over tid. Det kan tenkes at det i framtiden kan være aktuelt å knytte adkomst til gravplassen til de nye utbyggingsområdene i øst. Adkomstløsningen som vises i planen muliggjør dette. Konklusjon Byplansjefen finner at planforslaget er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, er utført i samsvar med gjeldende lov- og forskriftsverk, sentrale planer og retningslinjer og kommunens overordnede planer og mål for byutviklingen. Oppstart av planarbeidet er lovlig annonsert og berørte parter er varslet på forskriftsmessig måte. Planen har en god planfaglig kvalitet. Planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. TRONDHEIM KOMMUNE Hilde Bøkestad byplansjef Kjersti Angelsen Rinbø saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg Vedlegg 1: Reguleringskart, datert Vedlegg 2: Reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg 3: Oversiktskart Vedlegg 4: Situasjonsplan