Kommunalteknisk norm

Transkript

1 FORORD INNLEDENDE BESTEMMELSER BRUK AV KOMMUNALTEKNISK NORM REVISJONSLISTE PROSJEKTERING GENERELLE KRAV TIL PLANMATERIALET GODKJENNING AV PLANER FOR KOMMUNAL OVERTAGELSE REGISTRERINGSPLIKT OPPARBEIDELSESAVTALE OVERTAGELSE AV ANLEGG EKSISTERENDE ANLEGG OVERVANN GENERELT OVERVANN GRAVING I TROMSØ KOMMUNE GATE OG VEILYS KABELANLEGG STOLPEANLEGG KONTAKTORSKAP FELLES FOR ALLE ANLEGG - VEDRØRENDE KAP. 12.1, 12.2 OG RENHOLD OG OPPRYDDING BEHANDLING OG ANSVAR FOR KABLER OG LEDNINGER LEGGING AV KABLER OPPVARMING AV FORTAU TEGNINGSLISTE

2 Forord Bakgrunn for normen var et ønske fra Tromsø kommune, konsulenter, entreprenører og forhandlere om å samle de standarder og retningslinjer som allerede var gjort gjeldende for kommunalteknisk opparbeidelse i Tromsø kommune. Med ovennevnte som utgangspunkt var det enkelt for Tromsø kommune å starte innsamlingen av eksisterende data, interne notater samt uskrevne lover. I tillegg komplettere med nye standardiseringer for å oppfylle ønsket om en oversiktlig og lettfattelig samling av krav til utførelse og leveranser av VVA- arbeider i Tromsø kommune. Utgangspunktet var at det ikke skulle produsere mengder med normtekst, men heller forsøke å få våre krav definert inn i tegningene over forskjellige deler i ett VVA-anlegg. Dette er endret noe i foreliggende utgave. Forhåpentligvis vil bruk av normen gi Tromsø kommune driftsfordeler gjennom standardiserte utførelser. Dette vil på sikt forenkle driftsoppgavene og gi kostnadsbesparelser for innbyggerne i Tromsø kommune. Normen bygger i tillegg til interne krav på nasjonale normer som f.eks. Norsk Standard, vegnormalen, VA-miljøblad, Norsk rørsenter etc. Noen av disse normer har sin hjemmel i diverse lovgrunnlag f.eks. Plan og Bygningsloven, Arbeidsmiljøloven osv. Vårt krav med normen er at den skal ligge til grunn for alt arbeide innenfor veg- feltet som utføres i Tromsø kommune. For å oppnå opparbeidingsavtale for VVA - anlegg med Tromsø kommune skal normen være lagt til grunn for prosjekteringen. Distribusjon av kommunalteknisk norm vil i framtiden skje gjennom hjemmesiden til Tromsø kommune: Hvis det er uklarheter, forslag til endringer, øvrige kommentarer til kommunalteknisk norm for Tromsø kommune vil vi gjerne motta disse. Til slutt vil vi påpeke at normen til stadighet vil bli revidert, og at det kun vil framgå av revisjonslisten at revisjon har funnet sted. Tromsø kommune, Eiendom 2

3 1. Innledende bestemmelser. 1.1 Bruk av kommunalteknisk norm. -normen for Tromsø kommune vil være på hjemmesiden til Tromsø kommune. Det vil til enhver tid være siste revisjon som ligger ute på Internet, og revisjoner vil foregå fortløpende. Dette betyr at brukerne av normen selv må sørge for at de til enhver tid er oppdatert mht på dette. For hjelp vil det i pkt. 1.2 bli anført revisjonsdatoer med henvisning til aktuelle pkt./tegninger i normen. 1.2 Revisjonsliste. Henvisninger: 3

4 2. Prosjektering. 2.1 Generelle krav til planmaterialet Godkjenning av planer for kommunal overtagelse. Det skal være ett, i henhold til Plan og bygningsloven, godkjent foretak som er ansvarlig for planleggingsarbeidet. Før opparbeidelse av kommunale veganlegg, eller endring av eksisterende anlegg startes, skal det foreligge godkjente detaljplaner. Planene skal ta hensyn til godkjent reguleringsplan, og overordnede planer for tekniske anlegg i kommunen. Planer som innsendes til Eiendom for godkjenning skal være i tre eksemplarer, og skal normalt inneholde følgende: Reguleringsplan for området. Lengdeprofiler på Sluktegninger. Detaljer. 2.2 Opparbeidelsesavtale. I tillegg til godkjenning av selve planene skal det ved behov inngås opparbeidelsesavtale med kommunen. Ved spørsmål vedrørende opparbeidelsesavtaler så rettes disse til Eiendom og utbygging. For opparbeidelsesavtaler finnes det standard dokumenter som tilpasses det aktuelle prosjektet. Krav om opparbeidelsesavtaler gjelder bare ved feltutbygginger og for offentlige veger hvor anlegg skal overtas av Tromsø kommune for drift og vedlikehold. 2.3 Overtagelse av anlegg. Ved overtagelse av anlegg skal Eiendom varsles minimum 14 dager før overleveringsforretningen finner sted. Overleveringsforretningen skal følge prosedyre NS 3434, og avsluttes med protokoll underskrevet av begge parter selv om det ikke besluttes overlevering på avtalt dato. Eventuell nektelse og protest skal være skriftlig. 2.4 Eksisterende anlegg. Prosjekteringen må og skal ta hensyn til eksisterende anlegg i grunnen bl.a. vann- og avløpsledninger, kummer, div. kabler og lignende. Kabler og øvrige installasjoner tillates ikke plassert over vann- og avløpsledninger. 4

5 3. Overvann. 3.1 Generelt overvann Det er som hovedregel ikke tillatt å koble overvannsystemer inn på eksisterende drift- eller nødoverløpsledninger fra pumpestasjoner. Overvann skal primært videreføres i åpen grøft til bekk eller sjø. Overvannet kan hvor det er formålstjenlig videreføres i egen ledning. Der hvor overvann føres til sjø skal ledningen legges ut til under laveste lavvann. I nye utbyggingsområder skal ulike overvannshåndteringsmetoder vurderes. Ved sanering av eksisterende ledningsnett i områder med etablert fellessystem, skal det i hvert enkelt tilfelle avklares med Vann og avløp om fellessystemet skal opprettholdes eller legges om til separatanlegg. Dersom det er etablert separatsystem skal dette opprettholdes. 4. Graving i Tromsø kommune. For graving i Tromsø kommune, se retningslinjer for graving i kommunale trafikkareal og kommunal grunn ( 5

6 5. Gate og vei lys. 5.1 Kabelanlegg. Lysberegning etter krav til eksisterende veinorm. Merking av armatur(lyskilde). Veilys/parkarmatur skal ha min.ip65. Armaturene skal ha plant glass. Gul/grønn leder tilkobles mast. Gjennomgående jordtråer skjøtes nede i mast. Fotplatemast skal benyttes. Mast med utligger skal ikke benyttes. Mast med nedre diameter min.140 mm. Mastfundament skal ha en høyde på 1250mm, Fundament fylles helt opp med sand. PFXP 2X1,5* jord brukes i mastene. Koblingstykke av type TERRKOP skal benyttes. 400v anlegg må merkes. polet automatsikring med vanntett kapsling, type Modulær Sarel 3mod.80903, må benyttes. Ved kortere master(parkar.)skal kapsling Siemens 21/2 modul benyttes. Jording 25* skal trekkes gjennom hele anlegget. Som kabler i bakken må TFXP 4X25Al benyttes. Kablene må legges i henhold til REF norm. 5.2 Stolpeanlegg. PFXP 2X25 i arm. PN med strømpe fra arm til EX må strekkavlastes. Kryssing/nærføring i henhold til forskriftene. Strekkes 3X25EX (ved 400v anlegg benyttes Ex4X25). Det skal benyttes 0,5 m. arm med 2 bolter. Stolpene skal røyses av fagpersoner. Bardun/stag plasseres rett i forhold til vinkel. Strekking må være på rett side av stolpe i vinkel. Kabel må legges ved kryssing av høyspentlinje. Sp.måling før anlegget starter. Min 230v v/mating. Armatur m/spoler på 230v i starten og 220v ved slutten. Det skal ikke brukes propell til bardun. 6

7 5.3 Kontaktorskap. Varme som skal stå på hele tiden. Tvangsstyring må monteres. 2-polet vender må monteres. Plastskap i stolpe/romslig skap i kabelanlegg. Merking. Anlegg skal tilkobles eks. gatelys/styring. Ved utvidelse av gammelt anlegg, må fotocelle skiftes til en med forsinker.(gjelder ikke Kv.sletta, Gammelgård-Tr.dalen-Kroken-Tr.øya). Et linjeskjema for skapet skal henges i skapet. 5.4 Felles for alle anlegg - vedrørende kap. 11.1, 11.2 og Kart og fastmål må leveres sammen med ferdigmelding til Park og vei. Ved legging av styring/mating må Troms Kraft kontaktes. Når dette skjema er innlevert, vil vi bestille kontroll og senere tilkobling av anlegget. Utbygger vil bli belastet kostnadene for kontroll/tilkobling. GARANTI TIDEN ER 1 ÅR FRA DATO FOR IDRIFTSETTELSE. ANLEGGETS NAVN:... KABELANLEGG. STOLPEANLEGG.ANT. PUNKT... Jeg bekrefter at anlegget er montert i samsvar med ovennevnte spesifikasjoner dato og underskrift... 7

8 5.5 Renhold og opprydding. Ved arbeid på eller nær offentlig vei er det strenge krav til løpende renhold og opprydding. Det vises til lovens 57, 58 og Forurensingslovens 28,37. Dette innebærer bl.a. Entreprenøren er ansvarlig for vedlikehold (bl.a. snøbrøyting) av veier som inngår i utbyggingen inntil kommunen har overtatt disse. Kommunen kan også pålegge utbygger vedlikehold av veier som blir berørt av utbyggingen/gravingen (f.eks. ved veisperring). Offentlige veier som i grave-/utbyggingsperioden blir benyttet til anleggstrafikk skal renholdes av utbygger, og veier som ellers blir påført skader skal utbedres for utbyggers regning. Det gjøres spesielt oppmerksom på at dersom nevnte bestemmelser ikke blir fulgt, vil opprydding og renhold skje på den ansvarlige eller eiers kostnad. 5.6 Behandling og ansvar for kabler og ledninger. Kabler og ledningsnett i gravesonen skal beskyttes, eventuelt omlegges av entreprenøren etter eierens og anleggsseksjonens anvisninger. Ved kryssing av ledninger skal den innretning som blir krysset, sikres med underbygging slik at den ikke kan skades av framtidige setninger i den kryssende grøft. Det skal utvises stor varsomhet ved blottlegging av kryssende ledninger under trykk for å unngå utblåsning. Når kabler, kanaler eller rørledninger blir skadet under graving dette entreprenørens ansvar og denne plikter straks å melde fra til eieren av den skadede enhet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at eventuelle private ledninger som ikke er registrert på kart, også inngår i ansvarsforholdet. 5.7 Legging av kabler. Kabler skal i mest mulig grad samles i en trase. Lysstolper og skap skal ikke plasseres over offentlige eller private ledninger. Skap og lignende innretninger skal plasseres utenfor regulert trafikkareal. Aktuell trase for kabler er i størst mulig utstrekning fortau eller vegskulder. Alle kabler skal, hvis mulig, legges i en avstand på 2 m fra offentlig vann- og avløpsledninger, kummer o.l. Kabler må ikke legges direkte på fjell. Løsprenging må foretas før legging av kabel. Ved kryssing av veg/gate skal kabel fortrinnsvis legges i trekkrør. All kryssing skal foregå vinkelrett på veglinjen. Kryssing i vegkryss bør unngås. Det er den som eier kabel/ledningsanlegget som er ansvarlig for legging, vedlikehold, samt enhver kostnad med å ha ledningen liggende i offentlig trafikkareal. Dette gjelder enten vegen er ferdig opparbeidet eller bare planlagt, når planene er eller burde vært kjent. 8

9 5.8 Oppvarming av fortau. For prosjekter i bykjernen vil Tromsø kommune stille krav om valg av belegg i fortau under behandlingen av reguleringssaker og byggesaker samt ved godkjenning av de tekniske planer for offentlig fortau/vei. I bykjernen stilles det i tillegg krav om oppvarming av fortau. Bykjernen er i denne sammenheng definert innenfor følgende avgrensing: Musegata, Prestenggata, Vestregata, Bispegata, og Storgata nord til tunnelinnslaget i Hansjordnesbukta. Mot øst går grensen langs strandlinjen. Ved behandling av større reguleringssaker utenfor bykjernen kan Tromsø kommune stille krav om valg av belegg og oppvarming av fortau i hele eller deler av planområdet. 9

10 6. Tegningsliste. Tegninger: -typiske tegninger Granittkantstein, monteringsprinsipp Standard sluker Spesielle sluker utforming og reguleringsbredder Kryssutformingavkjøringer Snuplasser for brøytebil/lastebil Reasfaltering etter graving i veg rekkverk av stål og betong Kulvertinntak mm Kulvertinntak mm Fartshumper Autovern med stakittgjerde Busslommer 10

11 11