KPF-kontakten. Organ for Kristent Pedagogisk Forbund Nr. 3/2006 Årgang 26

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KPF-kontakten. Organ for Kristent Pedagogisk Forbund Nr. 3/2006 Årgang 26"

Transkript

1 TEMA KPF-kontakten Organ for Kristent Pedagogisk Forbund Nr. 3/2006 Årgang 26 Skolens og barnehagens formål SKAL SKAL-IKKE Små barn og solidaritet K P F - k o n t a k t e n et t i d s s k r i f t f o r p e d a g o g e r f r a f ø r s k o l e t i l h ø y s k o l e n i v å

2 side 4 side 12 4 side 15 side Innhold 3 Leder: Søket etter barnas beste Trygve Bergem Tema: Skolens og barnehagens formål Treffpunkt Lars Haltbrekken På Løvebakken Øystein Djupedal Til ettertanke Inger Anne Naterstad 4 Møte med lederen av utvalget som skal gjennomgå formålsparagrafene, Inga Bostad 18 Ny medarbeider på KPF-kontoret 6 10 Les hva fire andre utvalgsmedlemmer sier i det gruppen starter sitt arbeid Skal skal ikke Papayafuglen skal lære barn om solidaritet Kristine Sødal Filosofi i skolen side 18 Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) er en snart 100 år gammel medlemsorganisasjon for pedagoger fra førskole- til høgskolenivå. Det som samler oss er et ønske om å ta vare på og styrke det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i barnehage og skole. Vi er opptatt av at barn og unge skal få en god oppvekst i våre lokalmiljø. KPF eier og driver verdiprosjektet «Skal-Skal ikke» i barnehager, skoler og lokalsamfunn. KPF har en ansatt i organisasjonen, ett årsverk, og to ansatte i verdiprosjektet «Skal-Skal ikke». KPF er en tydelig aktør i det offentlige rom, i dialog med bl.a. politikere i Storting og departement. Vi arrangerer kurs og konferanser og ønsker å gi faglig fordypning og inspirasjon til våre medlemmer. Medlemskontingenten er kr. 300 for enkeltmedlemmer, kr. 500 for ektepar, kr. 150 for pensjonister, kr. 100 for studenter og kr. 200 for støttemedlemmer som er ikkepedagoger. Kristent Pedagogisk Forbund Besøks- og postadresse: Storgata 10b, 0155 Oslo Telefon: Telefax: Internettadresse: Bankgiro: Takk for din gave til arbeidet! Kpf-kontakten Kpf-kontakten kommer ut fire ganger i året og sendes til alle medlemmer og støttemedlemmer i KPF og abonnenter av bladet. Usignerte artikler kan gjengis dersom kilde er oppgitt. Synspunkt i innleggene står for forfatterens egen regning. Redaktør: Trygve Bergem Redaksjonsgruppe: August Bolstad, Øystein Engeland, Anne Marie Halvorsen, Bjørn Markussen, Gunner Skaar og Torhild Roland Vetvik. Redaksjonens adresse: KPF-kontakten, Storgata 10b, 0155 Oslo, e-post: Annonsepriser: 1/1 side kr. 5000, ½ side kr. 2500, ¼ side kr Abonnement: kr. 130 pr. år Trykk: Allservice A/S, Stavanger Forside og lay-out: Anna Holm Vågsland og Camilla Orten. 2

3 Leder Søket etter barnas beste Alle foreldre ønsker det beste for sine barn. Noen er i stand til å beskrive hva «det beste» er, andre makter det ikke. Vi vet også at det finnes foreldre som har høyst uklare tanker om hva slags oppdragelse de ønsker at barna deres skal få. De sier at de helt og fullt stoler på at de profesjonelle oppdragerne i barnehage og skole vet hva som er til beste for deres egne barn. Dette forteller noe om det ansvar som hviler på lærerne. Ingen helomvendinger Å samordne alles ønsker, slik at de kan settes på én formel, kan fortone seg som en helt umulig oppgave. Likevel har vi lang tradisjon for nettopp dette. Vi har forsøkt på det gjennom hele skolens historie. Med jevne mellomrom har vi snudd og vendt på ord og formuleringer i skolens formålsparagraf i forsøk på å fornye den. I nyere tid har det samme skjedd med barnehagens formålsformuleringer. Hvis vi ser nærmere på de formuleringer som har vært benyttet, er det likevel påfallende hvor små endringer som gjennom tidene har vært foretatt. Dette kan tolkes som et uttrykk for at det store flertallet av det norske folk både har vært enige om den verdimessige basis skolen skal bygge, og om hvordan de overordnede målene for dens virksomhet bør formuleres. Foreldrene har sendt sine barn til en skole som har forsøkt å spille med åpne kort og som foreldrene har hatt tillit til. Det var en gang Den ideologiske striden om skolen som vi i dag er vitne til, har ingen lang historie. Det er nok å minne om at da Arbeiderpartiet midt på 1960-tallet slo til lyd for å redusere timetallet i kristendomsfaget utløste det en protestaksjon som samlet nærmere underskrifter. En slik massiv meningsytring har vi aldri, verken før eller siden, opplevd maken til. Da trakk politikerne klokelig følehorna tilbake. «ER DET MULIG Å KOMME PÅ SPORET AV HVA SLAGS OPPDRAGELSE NORSKE FORELDRE ØNSKER FOR SINE BARN?» Spørsmålene Ingen kan lukke øynene for at det siden har skjedd store forandringer i det norske samfunnet. Det gjelder på alle områder. Den stabilitet og enhet som har preget samfunnet, er langt fra så tydelig og klar som den har vært. Det aktualiserer spørsmål som både har med skolens formål og lærernes mandat å gjøre. Skolen har allerede for lengst prøvd å ta hensyn til livssynsmangfoldet. Kristendomsfaget hører historien til. Nå skal formålsparagrafen legges under lupen. Utvalget som skal vurdere den, er allerede oppnevnt, og mange venter spent på hvilke tilrådinger det vil komme med. De spørsmål utvalget må forholde seg til, er mange og sammensatte. Hvem er det som skal styre skolen? Har vi fortsatt frihet til selv å bestemme hva slags skole vi vil ha, eller må vi underordne oss det internasjonale organer måtte mene er til beste for våre barn? Er det mulig å komme på sporet av hva slags oppdragelse norske foreldre ønsker for sine barn? Det vi positivt vet, er at et flertall fortsatt døper sine barn og avgir et forpliktende løfte om å medvirke til å gi dem en kristen oppdragelse. Arv forvaltes Det er ikke opplagt at de som roper høyest om at den kristne formålsparagrafen i skolen bør fjernes, er representative for flertallet av norske foreldre. Hvis det derimot kan godtgjøres at flertallet ikke lenger ønsker en kristen oppdragelse for sine barn, må noe gjøres. Formålsparagrafen skal si noe forpliktende om hva skolen og foreldrene skal være sammen om. Men hvilke grep bør nå tas? Hvis Norge ikke lenger kan betegnes som et kristent land, hva er det da? Kristenarven skal forvaltes som enhver annen arv. Det vil være dypt beklagelig dersom utvalget midt i dagens sterke reformiver blir forledet til å glemme det! Trygve Bergem Styreleder i KPF 3

4 Tema Skolens og barnehagens formål Hun skal lede formålsjakten Ved sin tiltredelse meldte regjeringen Stoltenberg at den ville «gjennomgå den kristne formålsparagrafen i Opplæringsloven». Når denne gjennomgangen nå er startet, er det imidlertid definitivt ikke bare «det kristne» som skal under lupen. Bjørn Markussen I juni fortalte statsråd Øystein Djupedal at han hadde nedsatt et utvalg som skal vurdere hele formålet - og ikke bare for skolen, men også for barnehagen. De 15 i utvalget «skal se på alle sider ved formålene, både med tanke på mer helhetlig utdanningsløp og samfunnsutviklingen,» sa Djupedal. Inga Bostad heter kvinnen som skal lede de 15 som innen 1. juni 2007 skal levere sin innstilling. - Hvorfor tror du at nettopp du ble bedt om å lede utvalget? - Ved siden av at jeg arbeider som viserektor med ansvar for utdanningen ved landets største utdanningsinstitusjon, har jeg engasjert meg i opplæring og utdanning på flere måter som konsulent, foredragsholder og forfatter. Jeg har arbeidet med KRL-fagets utvikling, med filosofi i skolen, og med verdispørsmål knyttet til dannelse og utvikling. Min bakgrunn som fagperson er en doktorgrad om skeptisisme og en magistergrad om språkfilosofi. Ellers har jeg skrevet om blant annet kirkefaderen Augustin, miljøfilosofen Næss og eksistensfilosofen Peter Wessell Zappfe. I de siste årene er det dialogen som «DET ER TREKK VED SAM- FUNNET, FOR EKSEMPEL MATERIALISMEN OG DEN ØKENDE VEKSTEN PÅ DET SOM ER MÅL- BART, SOM JEG SYNES ER UTFORDRENDE» Inga Bostad filosofisk metode jeg har engasjert meg spesielt i. Jeg er også mor til 3 barn, ett i barnehage, ett som skal begynne på ungdomsskolen og ett multifunksjonshemmet barn som går på spesialskole. Den erfaringen kan også komme godt med. Utvalgslederen sier hun ikke har møtt holdninger vedrørende skolens formålsparagraf som er direkte uforenlig med det hun står for. - Det er derimot trekk ved samfunnet, for eksempel materialismen og den økende veksten på det som er målbart, som jeg synes er utfordrende. Her tenker jeg spesielt på det funksjonelle kunnskapssynet man kan gjenfinne i skolen i dag, med vekt på anvendbarhet og testing. Jeg tenker også på den mer levende og sunne spenningen mellom individualisme og kollektivisme og mellom ulikhet og likeverd. Ikke låse posisjoner KPF-kontakten forteller Bostad at Kristin Mile i dette bladet (side 7) sier at formålsparagrafen bør være livssynsnøytral, mens Erling Birkedal (side 6) sier han mener paragrafen ikke kan være «en såkalt nøytral paragraf», men må ha «referanse til åndstradisjoner». - Hvordan vil du kommentere dette? - Helst ikke i det hele tatt. Jeg synes det er litt dumt å si slikt nå. Den arbeidsprosessen vi skal inn i, vil tjene på at vi starter uten alt for låste posisjoner. - Hva er særlig viktig for deg i det arbeidet utvalget skal gjøre? - Det som er viktig for meg, er å få til en gjensidig respekt og forståelse medlemmene i mellom, samt få til et resultat som både viser at formålet med opplæringen har en symbolsk betydning som rettesnor for læreplanene, og at den har et overordnet perspektiv på hva det er skolen forventes å bidra med, hvilke verdier skolen skal formidle som det er enighet om i samfunnet. Både skole og barnehage I den bakgrunnsbeskrivelse regjeringen ga for utvalgsarbeidet heter det blant annet: «Formålet med opplæringen og formål for barnehagen forteller hva samfunnet forventer at grunnopplæringen og barnehagen skal ta ansvar for. Det skal både ha den enkeltes utvikling som mål, og klargjøre de allmenne verdiene som binder nasjonen sammen i et fellesskap. Formålene setter målene for barn og unges kompetanse i et bredt perspektiv. Formålet med opplæringen og formål for barnehagen gjelder for alle fagområder og all virksomhet i opplæringen og i barnehagen. Formålene har som grunnleggende forutsetning at hjemmet har hovedansvar for oppfostringen av sine barn, og at skolen og barnehagen skal bistå hjemmene med dette.» Utvalget skal gjøre en samtidig gjennomgang av barnehagens og skolens formål. - Hva er ulemper og styrker ved dette? - Fordelene ved å gjennomgå både barnehagens og skolens formål med opplæringen, er at det nå blir en bedre sammenheng mellom de ulike trinn i opplæringen. Et sentralt trekk ved samfunnet vårt i dag er jo at stadig flere barn går i barnehage, og dette setter sitt preg på dem som individ, både i form av hvordan de skaper sin identitet, hvordan de føres inn i kulturen og de ulike tradisjoner, samt hvordan de forstår sin egen tid. Ulempene med å skulle anlegge hele dette tidsperspektivet, kan være at formålet blir for vagt, generelt og for lite brukbart 4

5 for de enkelte trinn i opplæringen. Religion eller ei Inga Bostad sier det er naturlig om det vil være en viss uenighet om religionens og kristendommens plass i forhold til de mer humanistiske verdier. - Her er min innstilling at jeg tror vi vil kunne enes om formuleringer som vil kunne ivareta både de varige verdier og et mangfold av grunnleggende verdier, sier hun. - Da du hørte sammensetningen av utvalget, hva overrasket deg mest? - Jeg ble ikke overrasket over utvalgets sammensetning, men synes det er naturlig bredt sammensatt, sier Bostad, og forteller at hun ikke hadde noe med sammensetningen av utvalget å gjøre. Men ikke alle deler Bostads synspunkt på om at det her er en naturlig bred Foto Ståle Skogstad Inga Bostad er viserektor ved Universitetet i Oslo. Foto Ståle Skogstad sammensetning. For Ellen Inga O. Hætta (se side 9) sier utvalget har «mange fra venstresiden av norsk politikk», mangler flere fra distriktene, og at det burde vært med noen «som ligger lenger til høyre i norsk politikk enn meg og en fra konservative kristne miljøer». - Jeg er sikker på at vi skal klare å gjøre et så bredt og samlende arbeid at dette ikke vil oppleves som en mangel. Vi skal klare å representere bredden, sier Bostad. - Hva sier du når Dag Hareide (side 8) skulle ønske at utvalget hadde med seg flere som jobber i skolen og barnehagen? - Da vil jeg minne om at det i mandatet vårt heter at vi skal søke kontakt med lærere og førskolelærere og andre grupper som jobber i barnehage og skole - og med lærere og med elever. Dette skal vi så også gjøre, sier Inga Bostad. Utdrag fra mandatet Utvalgets oppgaver Utvalget skal innhente et bredt utvalg av aktuelle synspunkter på formålet med opplæringen og formål for barnehagen, herunder hvordan elever, lærere, instruktører og foreldre forstår formålet. Utvalget skal beskrive formål med opplæringen og for barnehagen i noen andre land med særlig vekt på det nordiske perspektivet og vurdere disse opp mot de norske. På grunnlag av kartleggingen skal utvalget analysere og vurdere de ulike delene av formålet med opplæringen og formål for barnehagen med særlig vekt på: samfunnets utvikling med økt internasjonalisering og mangfold formuleringene knyttet til det kristne verdigrunnlaget endringene i utdanningssystemet Utvalget skal vurdere behovet for i større grad å se formålet for opplæringen i sammenheng med barnehagens formål. Utvalget skal på grunnlag av sine analyser og vurderingen legge fram ulike konkrete forslag til formål med opplæringen og minst ett forslag om felles formål for barnehage og opplæring. Utvalget skal legge til rette for og bidra til bred debatt om de ulike forslagene til formål. Utvalget skal vurdere økonomiske, juridiske, administrative og eventuelt andre konsekvenser av de ulike forslagene, herunder et forslag basert på uendret ressursbruk. Utvalget skal på grunnlag av vurderingene gi en tilråding til departementet om konkret formulering av formålet med opplæringen og formål for barnehagen. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. juni (På kan du finne lenker til hele mandatet og beskrivelsen av bakgrunnen for dette.) Utvalgets sammensetning Disse er med i utvalget som ledes av viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo: Rektor Eva Baumann, Ila skole, Oslo Forsker Erling Birkedal, KIFO - Stiftelsen Kirkeforskning (tidligere direktør i IKO) Professor Tove Bull, Universitetet i Tromsø Biskop Helga Haugland Byfuglien, Borg bispedømme Bystyrepolitiker Akhtar Chaudhry, Oslo kommune Rektor Dag Hareide, Nansenskolen, Lillehammer Journalist Anders Hornslien, Roma Reindriftssjef Ellen Inga Olavsdatter Hætta, Alta Generalsekretær Kristin Mile, Human-Etisk Forbund Tidl. biskop Gunnar Stålsett Forfatter Tore Renberg, Stavanger Student Snorre Valen, Trondheim Professor Kamil Øzerk, Universitetet i Oslo Professor Henriette Sinding Aasen, Universitetet i Bergen 5

6 Tema Skolens og barnehagens formål Kan de bli enige om ett formål? I utvalget som skal gjennomgå skolens og barnehagens formålsparagrafer, sitter 15 mennesker. Vi har stilt seks spørsmål til fire av dem. 1 Hvorfor tror du at nettopp du ble bedt om å delta i utvalget? 2 Hvilke holdninger har du møtt vedrørende skolens formålsparagraf som er uforenelig med hva du står for? 3 Hva er særlig viktig for deg i det arbeidet utvalget skal gjøre? 4 Utvalget skal gjøre en samtidig gjennomgang av barnehagens og skolens formål. Hva er ulemper og styrker ved dette? 5 På hvilket område tror du det kan bli vanskeligst å oppnå enighet i utvalget? 6 Da du hørte sammensetningen av utvalget, hva overrasket deg mest? Diskusjonen om ny formålsparagraf går langt over hodet på skolebarn selv, men paragraftegnet må læres. Foto Camilla Orten «HER ER DET MANGE FØLELSER, OG MANGE ULIKE TOLKNINGER OG FORVENTNINGER TIL HVA SOM BØR STÅ OG IKKE STÅ I EN LOVTEKST» Religionspedagogen tror det er en utfordring å finne fram til et språk som både er samlende og presist. Erling Birkedal svarer. 1 Jeg antar at Statsråden og hans medarbeidere har ønsket et bredt sammensatt utvalg med ulik kompetanse, erfaring og holdninger. Jeg er vel da en person som har passet inn i den kabalen. 2 Jeg har hørt enkelte som vil ha en såkalt «nøytral paragraf» som ikke har noen 6 referanse til åndstradisjoner eller bestemte verdier. Det mener jeg vil være å «privatisere» den offentlige skole, på den måten at en i enda større grad overlater til den enkelte skole og lærere å utforme skolens verdier. 3 Det er viktig at vi som samfunn og skole vedkjenner oss til bestemte tradisjoner og verdier, som grunnlag for virksomheten. Samtidig må vi vise åndsfrihet og toleranse når det gjelder det enkelte individ. Det er avgjørende at vi ser på skolen som et redskap for foreldrene, og at flest mulig foreldre også opplever det slik. I et demokratisk samfunn er det foreldrenes ønsker og verdier som må ligge til grunn for politikernes formulering av verdigrunnlaget for skole og barnehage. Det blir da en utfordring å finne frem til et språk som er samlende og samtidig så presist at det blir styrende for virksomheten.

7 4 Det er naturlig å se barnehage og skole i sammenheng, da både barnehage og grunnskole er oppdragerinstitusjoner med et samfunnsmandat. Begge institusjoner formidler verdier og holdninger til våre barn, og det bør være en kontinuitet og likhet i verdigrunnlaget eller den basis de bygger på. Samtidig er det stor forskjell på småbarn og ungdommer, og institusjonene barnehage og skole har ulike pedagogiske tradisjoner. Når en tenker på formål som målsetting for det barna/de unge skal lære, kan det være vanskelig å finne formuleringer som oppleves samlende for hele aldersspennet. 5 Jeg ser for meg at det vil bli størst diskusjon og spenning knyttet til formuleringer som refererer til religion og livssyn. Det gjelder blant annet formuleringen «kristen og moralsk oppseding» i nåværende opplæringslov - og hvordan en eventuelt skal nyformulere det anliggende som her er uttykt. Her er det mange følelser, og mange ulike tolkninger og forventninger til hva som bør stå og ikke stå i en lovtekst. I denne debatten tror jeg det kan være nyttig å skjelne mellom hva en vil skal være basis eller grunnlag for virksomheten / for institusjonen, og hva en ser som formålet eller hensikten for det enkelte barn. 6 Det var ikke store overraskelser, da jeg ikke på forhånd hadde noen klare oppfatninger om sammensetningen. Det mest utfordrende vil nok være at det er et forholdsvis stort utvalg (15 personer) som skal forsøke å komme frem til størst mulig enighet. «FORBUNDET HAR VED GJENTATTE ANLEDNINGER PÅ- PEKT DE NEGATIVE KONSEKVENSENE AV AT FORMÅLS- PARAGRAFENE IKKE ER LIVSSYNSNØYTRALE» Humanetikeren sier hun ikke vet hvor fast de andres standpunkt ligger. Kristin Mile svarer. 1 Jeg tror jeg ble bedt om å delta fordi man ønsket å ha Human-Etisk Forbund representert i utvalget. Forbundet er det største livssynssamfunnet utenfor Den norske kirke og har lenge hatt et klart syn på skolenes og barnehagenes formålsparagrafer. Forbundet har ved gjentatte anledninger påpekt de negative konsekvensene av at formålsparagrafene ikke er livssynsnøytrale. Formålsparagrafene har blant annet innvirkning på undervisningen i KRL-faget. I tillegg kan det ha hatt betydning at jeg tidligere har vært likestillingsombud og derfor er kjent med arbeid med likebehandling og menneskerettigheter. Men dette vet jeg jo ikke, for det er ikke gitt noen begrunnelser for deltakelse i utvalget som jeg er kjent med. 2 Når det gjelder holdninger til skolenes formålsparagraf, så er det klart at synspunkter om at dagens formålsparagrafer er nødvendige fordi barn ellers ikke vil bli oppdratt i samsvar med viktige samfunnsverdier og moral, er uforenlig med hva jeg står for. Det er ikke nødvendig å knytte skolene og undervisningen opp mot et livssyn for å kunne gi barn en verdibasert oppdragelse. 3 Jeg går ut fra at alt arbeidet utvalget skal gjøre vil være viktig. Det viktige for meg vil være å bringe inn synspunkter som nevnt ovenfor og å søke å vinkle arbeidet på likebehandling av livssyn. 4 Utdanningsloven og barnehageloven har formålsparagrafer som i sitt innhold er ganske like. Begge formålsparagrafene reiser den samme problemstillingen med at de ikke er livssynsnøytrale. Derfor er det selvsagt naturlig at de behandles samtidig. 5 Dette kan jeg ikke svare på fordi jeg ennå ikke har møtt utvalgets medlemmer. Jeg kjenner derfor ikke til hvilke synspunkter som vil bli presentert, hvor fast standpunkter ligger og hvor lett eller vanskelig det vil være å enes i arbeidet 6 Jeg ble ikke veldig overrasket over sammensetningen av utvalget. Men jeg ble positivt overrasket over hvor mange som er oppnevnt og hvor bredt sammensatt utvalget derfor er blitt. Jeg gleder meg til arbeidet skal settes i gang og til å treffe de andre utvalgsmedlemmene. Erling Birkedal er religionspedagog. Nylig sluttet han som direktør ved IKO, og arbeider nå som forsker, knyttet til KIFO - Stiftelsen Kirkeforskning Kristin Mile er generalsekretær i Human-Etisk Forbund. 7

8 Tema Skolens og barnehagens formål 1 Hvorfor tror du at nettopp du ble bedt om å delta i utvalget? 2 Hvilke holdninger har du møtt vedrørende skolens formålsparagraf som er uforenelig med hva du står for? «MYE AV DET SOM HAR BLITT FORMULERT HAR FREMSTÅTT FJERNT OG POMPØST, OG FUNGERER DERMED IKKE SÅ LETT I SKOLENS HVERDAG.» 3 Hva er særlig viktig for deg i det arbeidet utvalget skal gjøre? 4 Utvalget skal gjøre en samtidig gjennomgang av barnehagens og skolens formål. Hva er ulemper og styrker ved dette? 5 På hvilket område tror du det kan bli vanskeligst å oppnå enighet i utvalget? 6 Da du hørte sammensetningen av utvalget, hva overrasket deg mest? Dag Hareide er rektor ved Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi Rektoren sier utvalget mangler medlemmer som jobber i skole og barnehage Dag Hareide svarer. 1 Fordi jeg har arbeidet med verdispørsmål i mange sammenhenger; blant annet gjennom «Verdiprosjektet i Hedmark» som endte i en bok: «Det gode Norge», gjennom arbeid i kirken, i skoler, i solidaritets- og miljøarbeid, og gjennom religionsdialog og Verdikommisjonen. Min nåværende jobb som rektor ved Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, gjør at jeg har et nytt nettverk å bygge på. 2 Det synes jeg er et vanskelig spørsmål som utgangspunkt for en diskusjon og en dialog i et utvalg som skal bli enig, og jeg velger derfor ikke å svare på det. Jeg er blitt provosert av innlegg i debatten, men vet ikke om meningene er for uforenelig med hva jeg står for. Holdninger fremmes av mennesker og den første oppgaven er å spørre de menneskene hva som ligger bak en provoserende uttalelse. 8 3 At diskusjonen ikke bare skal dreie seg om adjektiver som kristen og humanistisk, men om verb og substantiver som uttrykker formålet i en bred og dyp forstand. 4 Jeg ser ikke så mye ulemper bortsett fra at det krever en mer omfattende innsats fra oss som deltar. Dette formålet må naturligvis modifiseres ut fra alder, men viktigere er å finne det felles verdigrunnlag som samfunnet kan møte de oppvoksende slekter med, uansett alder. 5 Jeg regner med at mye av det som har ført til dette utvalget, er formuleringen om at «Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding». Jeg tror det er svært få som vil beholde en slik formulering i en situasjon med religionsfrihet og foreldrerett hvor hjemmene åpenbart ikke kan tvinges av statlig lovgiving til å gi en bestemt religiøs oppdragelse mot foreldres overbevisning. Så blir da naturligvis spørsmålet om hvordan man skal uttrykke den kristne tro og kulturarv og dens forhold til oppdragelse og undervisning. I den gruppen som arbeidet med dette i Verdikommisjonens religionsdialog, så greidde vi å finne fram til en formulering som ble støttet av ledere fra statskirken, frikirker, andre religioner og Human-Etisk Forbund. Faktisk tror jeg ikke at dette trenger å bli det vanskeligste i diskusjonen. Derimot tror jeg det blir vanskeligere å finne gode ord og formuleringer for en bredere formålsformulering, som også kan uttrykke det som vi tilsynelatende er enige i. Vi må finne fram til ord som kan forstås og brukes av så vel lærere og foreldre som elever. Mye av det som har blitt formulert, har fremstått fjernt og pompøst, og fungerer dermed ikke så lett i skolens hverdag. 6 At det var så få som kom fra daglig arbeid i skoler, og spesielt at det mangler barnehagelærere.

9 «MAN BURDE HATT MED NOEN SOM LIGGER LENGER TIL HØYRE I NORSK POLITIKK ENN MEG OG EN FRA KONSERVATIVE KRISTNE MILJØER.» Reindriftssjefen sier konsensus i utvalget kan føre til at debatten uteblir. Ellen Inga Olavsdatter Hætta er reindriftssjef i Reindriftsforvaltningen. Ellen Inga Olavsdatter Hætta svarer. 1 Jeg går ut i fra at jeg ble bedt om å delta i utvalget fordi jeg har en bred erfaring fra utdanningssektoren, bl.a som lærer, rektor, direktør i Samisk utdanningsråd og avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen i Sametinget. Videre hadde jeg en sentral rolle i utarbeidelsen av Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Det var første gang det ble utarbeidet et helhetlig samisk læreplanverk og var i så måte viktig for utviklingen av et samisk innhold i skolen. Jeg var også med ved utarbeidelsen av det samiske innholdet i L97. Videre tror jeg at det at jeg har utredningserfaring, bl.a ved gjennomgang av norsk lærerutdanning og senere samisk lærerutdanning, kan ha hatt betydning. Ellers har nok samfunnsengasjement og bred politisk erfaring hatt betydning. 2 Jeg har ikke møtt holdninger som er uforenlig med det jeg står for. I det samiske samfunnet jeg kommer fra, er man positiv til skolens formålsparagraf slik den er i dag. Det er mye i tråd med det jeg står for. Likevel er jeg villig til å diskutere endringer i innholdet i formålsparagrafen, med sikte på å få en formålsparagraf som kan bli mer samlende og mer tilpasset forholdene i dagens samfunn. Jeg synes man skal ha en svært grundig debatt før man fjerner den kristne formålsparagrafen. Jeg ser en klar sammenheng mellom 2 i Grunnloven og den kristne formålsparagrafen. 3 For meg er det viktig at man i utvalget får konstruktive diskusjoner som kan danne grunnlag for at utvalget leverer en så god utredning at den kan bidra til en bred debatt om formålet. I dette ligger at man i utvalget må ha respekt for hverandres ståsted. For meg er det viktig at alle synspunkter blir hørt. En utredning der formålet med skolen drøftes, trenger nødvendigvis ikke å munne ut i et dokument der det er konsensus. Ved oppnevning ble det uttrykt at det er ønskelig med en bred debatt. Konsensus i utvalget kan lett føre til at debatten uteblir, noe jeg synes vil være synd. 4 Jeg synes det er en styrke at barnehagens formål og skolens formål blir sett i sammenheng. Selv om barnehager er en frivillig del av utdanningsløpet, er det likevel viktig å se det i sammenheng med skole. Barnehage er viktig for å forberede barn til skole. 5 Veldig vanskelig å ha mening om, all den tid jeg ikke kjenner alle som sitter i utvalget. 6 Siden jeg har vært en del år borte fra skoleverket, har jeg heller ikke fulgt så godt med i saker som berører skole/utdanning. Jeg kjenner som sagt ikke alle i utvalget, og dermed er det vanskelig å ha veldig sterke meninger om sammensetningen. Men jeg ser at utvalget er veldig storby-tungt. Det er bare meg fra distrikts-norge, noe som jeg synes er en svakhet. Jeg tror det hadde vært en styrke om det var en representant fra distrikts- Norge, i tillegg til meg. Grunnen til at jeg mener det, er at jeg tror skolen har en noe annen funksjon i små bygdesamfunn enn i storbyene. Så vidt jeg kan se, er der mange fra venstresiden av norsk politikk. For virkelig å avdekke ulikt syn og få en samfunnsdebatt, burde man ha hatt noen som ligger lenger til høyre i norsk politikk enn meg og en fra konservative kristne miljøer. 9

10 «Skal skal ikke» Verdi- og utviklingsnettverket Skal skal ikke drives av KPF. Målet er å motivere og dyktiggjøre barnehager, skoler og lokalsamfunn i konkret verdi- og holdningsskapende arbeid. Prosjektet finansieres av Kunnskapsdepartementet. Prøv å si solidaritet til en 4-åring Ansatte i barnehager vil gjerne fokusere på nord-sør-problematikk. Papayafuglen kan hjelpe til. Kristine Sødal, Strømmestiftelsen Utviklingsorganisasjonen Strømmestiftelsen lanserte våren 2006 et undervisningsopplegg som ble sendt gratis ut til alle landets barnehager. Hensikten var å hjelpe de ansatte i barnehagene til å fokusere på nord-sør-problematikk. Man tenkte at økt kunnskap og forståelse for hvordan andre barn har det, ville motivere til å ta ansvar for barn i den fattige del av verden. Målet var at flest mulig av barnehagene skulle bruke Papayafuglen aktivt! Vi har ansvar Med en slik målsetting ble det tidlig klart at Strømmestiftelsen her trengte hjelp av profesjonelle aktører. Valget falt på Eivind Skeie og Klaus Krogh, som allerede skulle være kjent for mange barnehager gjennom Trygg Trafikk sitt opplegg «Tarkus». De tok utfordringen om å fokusere på dette emnet på en slik måte at barnehagebarn oppfattet at vi alle er like, og at vi alle har et ansvar for barn som ikke har det så bra som oss. Det var viktig ved utarbeidelsen av opplegget at barn fra utviklingsland skulle bli presentert på en interessevekkende og positiv måte. Lykkefugl Krogh og Skeie valgte å bruke Papayafuglen som figur for å binde to ulike verdener sammen: Papayafulgen er en slags lykkefugl som vil at menneskene skal få det godt på jorden. Den fiktive trekkfuglen har venner både i nord og sør, og disse vennene har mange likhetstrekk. Likevel har søsknene han bor hos i Mali mange utfordringer som er typiske for det å bo i fattige kår, og dette er noe Papayafuglen får empati for, og ønsker å gjøre noe med! Han klarer med sine evner å hjelpe søskenparet i gang, og han deler også dette med vennene sine i nord. Barna formidler I undervisningsopplegget er det lagt opp til fem samlingsstuder, med musikk, bevegelse og høytlesning fra Papayafugl boken. Det oppmuntres også til å la dette opplegget munne ut i en forestilling for foreldrene, der barna får anledning til å formidle det de har opplevd sammen med Papayafulgen. Da er det også mulig å ha en form for innsamling dersom barnehagen ønsker det. Mer informasjon om Papayafuglen: Alle illustrasjoer er fra Papayafuglen 10

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://odin.dep.no/kd/norsk/dep/utvalg/p30009294/bn.html

Detaljer

Referat fra utvalgsmøte 13. 14. mars 2007

Referat fra utvalgsmøte 13. 14. mars 2007 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dep/styrer-rad-og-utvalg/bostadutvalget.html?id=448229

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30 Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet/bostadutvalget

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Vi viser til høringsbrev av 8.2.2005 med Departementets forslag til tiltak etter uttalelsen om KRL-faget fra FNs menneskerettskomité. De

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Strategimelding for Kristent Pedagogisk Forbund 2006-2008

Strategimelding for Kristent Pedagogisk Forbund 2006-2008 Den som står stille, fører ikke arven videre. Derfor går vi. Strategimelding for Kristent Pedagogisk Forbund 2006-2008 I KPF kreves mer enn to tanker i hodet samtidig, mer enn tanker. Her må vi leve og

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) Fordypningsenhet i religion og etikk, 10 vekttall, er en videreføring av og en fordypning i det faglig-pedagogiske

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

NOU 2007: 6 Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. Høringsuttalelse fra IKO Kirkelig pedagogisk senter

NOU 2007: 6 Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. Høringsuttalelse fra IKO Kirkelig pedagogisk senter Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0031 OSLO Oslo, 30. oktober 2007 NOU 2007: 6 Formål for framtida. Formål for barnehagen og opplæringen. Høringsuttalelse fra IKO Kirkelig pedagogisk senter IKO

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida Postadresse: Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 4, Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no http://www.mf.no Bankgiro: 3000 17 41841 Org.nr.: NO 970011994

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Dei nye barnehagelærarstudentane

Dei nye barnehagelærarstudentane Dei nye barnehagelærarstudentane Faglege delseksjon Tom Skauge (HiB) 19.09.2014 Side 1 Disposisjon Samfunnsoppdraget Profesjonen og dens kompetanse Behov, inntak, frafall Studenttilfredshet Tidlig fase

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole

ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011. Breivikbotn skole ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Høringsbrev om forslag til forsøkslæreplan i fremmedspråk på barnetrinnet

Høringsbrev om forslag til forsøkslæreplan i fremmedspråk på barnetrinnet Vår saksbehandler: John Christian Christiansen Direkte tlf: 23301346 john.christian.christiansen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 27. april 2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1462 Deres referanse:

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet

Humla i august: Marihøna i august: Bli kjent på Humla - Rutiner - Faste plasser - Vennskap - Lek - Trygghet Til mamma og pappa! Aksepter at jeg er meg på godt og vondt. Gi meg betingelsesløs kjærlighet også når jeg handler i strid med det dere vil. Kjenn på både positive og negative følelser dere har for meg.

Detaljer

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo

Humanistskolen AS. Humanistskolen klage på vedtak i sak 2010/1152. Oslo, 19. april 2011. Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Humanistskolen AS Telefon: 400 88 055 E-post: post@humanistskolen.no Nettsted: www.humanistskolen.no Zetlitz' gate 3A 0165 Oslo Org.nr. NO 995 262 487 Oslo, 19. april 2011 Utdanningsdirektoratet Postboks

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer