KPF-kontakten. Organ for Kristent Pedagogisk Forbund Nr. 3/2006 Årgang 26

Transkript

1 TEMA KPF-kontakten Organ for Kristent Pedagogisk Forbund Nr. 3/2006 Årgang 26 Skolens og barnehagens formål SKAL SKAL-IKKE Små barn og solidaritet K P F - k o n t a k t e n et t i d s s k r i f t f o r p e d a g o g e r f r a f ø r s k o l e t i l h ø y s k o l e n i v å

2 side 4 side 12 4 side 15 side Innhold 3 Leder: Søket etter barnas beste Trygve Bergem Tema: Skolens og barnehagens formål Treffpunkt Lars Haltbrekken På Løvebakken Øystein Djupedal Til ettertanke Inger Anne Naterstad 4 Møte med lederen av utvalget som skal gjennomgå formålsparagrafene, Inga Bostad 18 Ny medarbeider på KPF-kontoret 6 10 Les hva fire andre utvalgsmedlemmer sier i det gruppen starter sitt arbeid Skal skal ikke Papayafuglen skal lære barn om solidaritet Kristine Sødal Filosofi i skolen side 18 Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) er en snart 100 år gammel medlemsorganisasjon for pedagoger fra førskole- til høgskolenivå. Det som samler oss er et ønske om å ta vare på og styrke det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i barnehage og skole. Vi er opptatt av at barn og unge skal få en god oppvekst i våre lokalmiljø. KPF eier og driver verdiprosjektet «Skal-Skal ikke» i barnehager, skoler og lokalsamfunn. KPF har en ansatt i organisasjonen, ett årsverk, og to ansatte i verdiprosjektet «Skal-Skal ikke». KPF er en tydelig aktør i det offentlige rom, i dialog med bl.a. politikere i Storting og departement. Vi arrangerer kurs og konferanser og ønsker å gi faglig fordypning og inspirasjon til våre medlemmer. Medlemskontingenten er kr. 300 for enkeltmedlemmer, kr. 500 for ektepar, kr. 150 for pensjonister, kr. 100 for studenter og kr. 200 for støttemedlemmer som er ikkepedagoger. Kristent Pedagogisk Forbund Besøks- og postadresse: Storgata 10b, 0155 Oslo Telefon: Telefax: Internettadresse: Bankgiro: Takk for din gave til arbeidet! Kpf-kontakten Kpf-kontakten kommer ut fire ganger i året og sendes til alle medlemmer og støttemedlemmer i KPF og abonnenter av bladet. Usignerte artikler kan gjengis dersom kilde er oppgitt. Synspunkt i innleggene står for forfatterens egen regning. Redaktør: Trygve Bergem Redaksjonsgruppe: August Bolstad, Øystein Engeland, Anne Marie Halvorsen, Bjørn Markussen, Gunner Skaar og Torhild Roland Vetvik. Redaksjonens adresse: KPF-kontakten, Storgata 10b, 0155 Oslo, e-post: post@kpf.no Annonsepriser: 1/1 side kr. 5000, ½ side kr. 2500, ¼ side kr Abonnement: kr. 130 pr. år Trykk: Allservice A/S, Stavanger Forside og lay-out: Anna Holm Vågsland og Camilla Orten. 2

3 Leder Søket etter barnas beste Alle foreldre ønsker det beste for sine barn. Noen er i stand til å beskrive hva «det beste» er, andre makter det ikke. Vi vet også at det finnes foreldre som har høyst uklare tanker om hva slags oppdragelse de ønsker at barna deres skal få. De sier at de helt og fullt stoler på at de profesjonelle oppdragerne i barnehage og skole vet hva som er til beste for deres egne barn. Dette forteller noe om det ansvar som hviler på lærerne. Ingen helomvendinger Å samordne alles ønsker, slik at de kan settes på én formel, kan fortone seg som en helt umulig oppgave. Likevel har vi lang tradisjon for nettopp dette. Vi har forsøkt på det gjennom hele skolens historie. Med jevne mellomrom har vi snudd og vendt på ord og formuleringer i skolens formålsparagraf i forsøk på å fornye den. I nyere tid har det samme skjedd med barnehagens formålsformuleringer. Hvis vi ser nærmere på de formuleringer som har vært benyttet, er det likevel påfallende hvor små endringer som gjennom tidene har vært foretatt. Dette kan tolkes som et uttrykk for at det store flertallet av det norske folk både har vært enige om den verdimessige basis skolen skal bygge, og om hvordan de overordnede målene for dens virksomhet bør formuleres. Foreldrene har sendt sine barn til en skole som har forsøkt å spille med åpne kort og som foreldrene har hatt tillit til. Det var en gang Den ideologiske striden om skolen som vi i dag er vitne til, har ingen lang historie. Det er nok å minne om at da Arbeiderpartiet midt på 1960-tallet slo til lyd for å redusere timetallet i kristendomsfaget utløste det en protestaksjon som samlet nærmere underskrifter. En slik massiv meningsytring har vi aldri, verken før eller siden, opplevd maken til. Da trakk politikerne klokelig følehorna tilbake. «ER DET MULIG Å KOMME PÅ SPORET AV HVA SLAGS OPPDRAGELSE NORSKE FORELDRE ØNSKER FOR SINE BARN?» Spørsmålene Ingen kan lukke øynene for at det siden har skjedd store forandringer i det norske samfunnet. Det gjelder på alle områder. Den stabilitet og enhet som har preget samfunnet, er langt fra så tydelig og klar som den har vært. Det aktualiserer spørsmål som både har med skolens formål og lærernes mandat å gjøre. Skolen har allerede for lengst prøvd å ta hensyn til livssynsmangfoldet. Kristendomsfaget hører historien til. Nå skal formålsparagrafen legges under lupen. Utvalget som skal vurdere den, er allerede oppnevnt, og mange venter spent på hvilke tilrådinger det vil komme med. De spørsmål utvalget må forholde seg til, er mange og sammensatte. Hvem er det som skal styre skolen? Har vi fortsatt frihet til selv å bestemme hva slags skole vi vil ha, eller må vi underordne oss det internasjonale organer måtte mene er til beste for våre barn? Er det mulig å komme på sporet av hva slags oppdragelse norske foreldre ønsker for sine barn? Det vi positivt vet, er at et flertall fortsatt døper sine barn og avgir et forpliktende løfte om å medvirke til å gi dem en kristen oppdragelse. Arv forvaltes Det er ikke opplagt at de som roper høyest om at den kristne formålsparagrafen i skolen bør fjernes, er representative for flertallet av norske foreldre. Hvis det derimot kan godtgjøres at flertallet ikke lenger ønsker en kristen oppdragelse for sine barn, må noe gjøres. Formålsparagrafen skal si noe forpliktende om hva skolen og foreldrene skal være sammen om. Men hvilke grep bør nå tas? Hvis Norge ikke lenger kan betegnes som et kristent land, hva er det da? Kristenarven skal forvaltes som enhver annen arv. Det vil være dypt beklagelig dersom utvalget midt i dagens sterke reformiver blir forledet til å glemme det! Trygve Bergem Styreleder i KPF 3

4 Tema Skolens og barnehagens formål Hun skal lede formålsjakten Ved sin tiltredelse meldte regjeringen Stoltenberg at den ville «gjennomgå den kristne formålsparagrafen i Opplæringsloven». Når denne gjennomgangen nå er startet, er det imidlertid definitivt ikke bare «det kristne» som skal under lupen. Bjørn Markussen I juni fortalte statsråd Øystein Djupedal at han hadde nedsatt et utvalg som skal vurdere hele formålet - og ikke bare for skolen, men også for barnehagen. De 15 i utvalget «skal se på alle sider ved formålene, både med tanke på mer helhetlig utdanningsløp og samfunnsutviklingen,» sa Djupedal. Inga Bostad heter kvinnen som skal lede de 15 som innen 1. juni 2007 skal levere sin innstilling. - Hvorfor tror du at nettopp du ble bedt om å lede utvalget? - Ved siden av at jeg arbeider som viserektor med ansvar for utdanningen ved landets største utdanningsinstitusjon, har jeg engasjert meg i opplæring og utdanning på flere måter som konsulent, foredragsholder og forfatter. Jeg har arbeidet med KRL-fagets utvikling, med filosofi i skolen, og med verdispørsmål knyttet til dannelse og utvikling. Min bakgrunn som fagperson er en doktorgrad om skeptisisme og en magistergrad om språkfilosofi. Ellers har jeg skrevet om blant annet kirkefaderen Augustin, miljøfilosofen Næss og eksistensfilosofen Peter Wessell Zappfe. I de siste årene er det dialogen som «DET ER TREKK VED SAM- FUNNET, FOR EKSEMPEL MATERIALISMEN OG DEN ØKENDE VEKSTEN PÅ DET SOM ER MÅL- BART, SOM JEG SYNES ER UTFORDRENDE» Inga Bostad filosofisk metode jeg har engasjert meg spesielt i. Jeg er også mor til 3 barn, ett i barnehage, ett som skal begynne på ungdomsskolen og ett multifunksjonshemmet barn som går på spesialskole. Den erfaringen kan også komme godt med. Utvalgslederen sier hun ikke har møtt holdninger vedrørende skolens formålsparagraf som er direkte uforenlig med det hun står for. - Det er derimot trekk ved samfunnet, for eksempel materialismen og den økende veksten på det som er målbart, som jeg synes er utfordrende. Her tenker jeg spesielt på det funksjonelle kunnskapssynet man kan gjenfinne i skolen i dag, med vekt på anvendbarhet og testing. Jeg tenker også på den mer levende og sunne spenningen mellom individualisme og kollektivisme og mellom ulikhet og likeverd. Ikke låse posisjoner KPF-kontakten forteller Bostad at Kristin Mile i dette bladet (side 7) sier at formålsparagrafen bør være livssynsnøytral, mens Erling Birkedal (side 6) sier han mener paragrafen ikke kan være «en såkalt nøytral paragraf», men må ha «referanse til åndstradisjoner». - Hvordan vil du kommentere dette? - Helst ikke i det hele tatt. Jeg synes det er litt dumt å si slikt nå. Den arbeidsprosessen vi skal inn i, vil tjene på at vi starter uten alt for låste posisjoner. - Hva er særlig viktig for deg i det arbeidet utvalget skal gjøre? - Det som er viktig for meg, er å få til en gjensidig respekt og forståelse medlemmene i mellom, samt få til et resultat som både viser at formålet med opplæringen har en symbolsk betydning som rettesnor for læreplanene, og at den har et overordnet perspektiv på hva det er skolen forventes å bidra med, hvilke verdier skolen skal formidle som det er enighet om i samfunnet. Både skole og barnehage I den bakgrunnsbeskrivelse regjeringen ga for utvalgsarbeidet heter det blant annet: «Formålet med opplæringen og formål for barnehagen forteller hva samfunnet forventer at grunnopplæringen og barnehagen skal ta ansvar for. Det skal både ha den enkeltes utvikling som mål, og klargjøre de allmenne verdiene som binder nasjonen sammen i et fellesskap. Formålene setter målene for barn og unges kompetanse i et bredt perspektiv. Formålet med opplæringen og formål for barnehagen gjelder for alle fagområder og all virksomhet i opplæringen og i barnehagen. Formålene har som grunnleggende forutsetning at hjemmet har hovedansvar for oppfostringen av sine barn, og at skolen og barnehagen skal bistå hjemmene med dette.» Utvalget skal gjøre en samtidig gjennomgang av barnehagens og skolens formål. - Hva er ulemper og styrker ved dette? - Fordelene ved å gjennomgå både barnehagens og skolens formål med opplæringen, er at det nå blir en bedre sammenheng mellom de ulike trinn i opplæringen. Et sentralt trekk ved samfunnet vårt i dag er jo at stadig flere barn går i barnehage, og dette setter sitt preg på dem som individ, både i form av hvordan de skaper sin identitet, hvordan de føres inn i kulturen og de ulike tradisjoner, samt hvordan de forstår sin egen tid. Ulempene med å skulle anlegge hele dette tidsperspektivet, kan være at formålet blir for vagt, generelt og for lite brukbart 4

5 for de enkelte trinn i opplæringen. Religion eller ei Inga Bostad sier det er naturlig om det vil være en viss uenighet om religionens og kristendommens plass i forhold til de mer humanistiske verdier. - Her er min innstilling at jeg tror vi vil kunne enes om formuleringer som vil kunne ivareta både de varige verdier og et mangfold av grunnleggende verdier, sier hun. - Da du hørte sammensetningen av utvalget, hva overrasket deg mest? - Jeg ble ikke overrasket over utvalgets sammensetning, men synes det er naturlig bredt sammensatt, sier Bostad, og forteller at hun ikke hadde noe med sammensetningen av utvalget å gjøre. Men ikke alle deler Bostads synspunkt på om at det her er en naturlig bred Foto Ståle Skogstad Inga Bostad er viserektor ved Universitetet i Oslo. Foto Ståle Skogstad sammensetning. For Ellen Inga O. Hætta (se side 9) sier utvalget har «mange fra venstresiden av norsk politikk», mangler flere fra distriktene, og at det burde vært med noen «som ligger lenger til høyre i norsk politikk enn meg og en fra konservative kristne miljøer». - Jeg er sikker på at vi skal klare å gjøre et så bredt og samlende arbeid at dette ikke vil oppleves som en mangel. Vi skal klare å representere bredden, sier Bostad. - Hva sier du når Dag Hareide (side 8) skulle ønske at utvalget hadde med seg flere som jobber i skolen og barnehagen? - Da vil jeg minne om at det i mandatet vårt heter at vi skal søke kontakt med lærere og førskolelærere og andre grupper som jobber i barnehage og skole - og med lærere og med elever. Dette skal vi så også gjøre, sier Inga Bostad. Utdrag fra mandatet Utvalgets oppgaver Utvalget skal innhente et bredt utvalg av aktuelle synspunkter på formålet med opplæringen og formål for barnehagen, herunder hvordan elever, lærere, instruktører og foreldre forstår formålet. Utvalget skal beskrive formål med opplæringen og for barnehagen i noen andre land med særlig vekt på det nordiske perspektivet og vurdere disse opp mot de norske. På grunnlag av kartleggingen skal utvalget analysere og vurdere de ulike delene av formålet med opplæringen og formål for barnehagen med særlig vekt på: samfunnets utvikling med økt internasjonalisering og mangfold formuleringene knyttet til det kristne verdigrunnlaget endringene i utdanningssystemet Utvalget skal vurdere behovet for i større grad å se formålet for opplæringen i sammenheng med barnehagens formål. Utvalget skal på grunnlag av sine analyser og vurderingen legge fram ulike konkrete forslag til formål med opplæringen og minst ett forslag om felles formål for barnehage og opplæring. Utvalget skal legge til rette for og bidra til bred debatt om de ulike forslagene til formål. Utvalget skal vurdere økonomiske, juridiske, administrative og eventuelt andre konsekvenser av de ulike forslagene, herunder et forslag basert på uendret ressursbruk. Utvalget skal på grunnlag av vurderingene gi en tilråding til departementet om konkret formulering av formålet med opplæringen og formål for barnehagen. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. juni (På kan du finne lenker til hele mandatet og beskrivelsen av bakgrunnen for dette.) Utvalgets sammensetning Disse er med i utvalget som ledes av viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo: Rektor Eva Baumann, Ila skole, Oslo Forsker Erling Birkedal, KIFO - Stiftelsen Kirkeforskning (tidligere direktør i IKO) Professor Tove Bull, Universitetet i Tromsø Biskop Helga Haugland Byfuglien, Borg bispedømme Bystyrepolitiker Akhtar Chaudhry, Oslo kommune Rektor Dag Hareide, Nansenskolen, Lillehammer Journalist Anders Hornslien, Roma Reindriftssjef Ellen Inga Olavsdatter Hætta, Alta Generalsekretær Kristin Mile, Human-Etisk Forbund Tidl. biskop Gunnar Stålsett Forfatter Tore Renberg, Stavanger Student Snorre Valen, Trondheim Professor Kamil Øzerk, Universitetet i Oslo Professor Henriette Sinding Aasen, Universitetet i Bergen 5

6 Tema Skolens og barnehagens formål Kan de bli enige om ett formål? I utvalget som skal gjennomgå skolens og barnehagens formålsparagrafer, sitter 15 mennesker. Vi har stilt seks spørsmål til fire av dem. 1 Hvorfor tror du at nettopp du ble bedt om å delta i utvalget? 2 Hvilke holdninger har du møtt vedrørende skolens formålsparagraf som er uforenelig med hva du står for? 3 Hva er særlig viktig for deg i det arbeidet utvalget skal gjøre? 4 Utvalget skal gjøre en samtidig gjennomgang av barnehagens og skolens formål. Hva er ulemper og styrker ved dette? 5 På hvilket område tror du det kan bli vanskeligst å oppnå enighet i utvalget? 6 Da du hørte sammensetningen av utvalget, hva overrasket deg mest? Diskusjonen om ny formålsparagraf går langt over hodet på skolebarn selv, men paragraftegnet må læres. Foto Camilla Orten «HER ER DET MANGE FØLELSER, OG MANGE ULIKE TOLKNINGER OG FORVENTNINGER TIL HVA SOM BØR STÅ OG IKKE STÅ I EN LOVTEKST» Religionspedagogen tror det er en utfordring å finne fram til et språk som både er samlende og presist. Erling Birkedal svarer. 1 Jeg antar at Statsråden og hans medarbeidere har ønsket et bredt sammensatt utvalg med ulik kompetanse, erfaring og holdninger. Jeg er vel da en person som har passet inn i den kabalen. 2 Jeg har hørt enkelte som vil ha en såkalt «nøytral paragraf» som ikke har noen 6 referanse til åndstradisjoner eller bestemte verdier. Det mener jeg vil være å «privatisere» den offentlige skole, på den måten at en i enda større grad overlater til den enkelte skole og lærere å utforme skolens verdier. 3 Det er viktig at vi som samfunn og skole vedkjenner oss til bestemte tradisjoner og verdier, som grunnlag for virksomheten. Samtidig må vi vise åndsfrihet og toleranse når det gjelder det enkelte individ. Det er avgjørende at vi ser på skolen som et redskap for foreldrene, og at flest mulig foreldre også opplever det slik. I et demokratisk samfunn er det foreldrenes ønsker og verdier som må ligge til grunn for politikernes formulering av verdigrunnlaget for skole og barnehage. Det blir da en utfordring å finne frem til et språk som er samlende og samtidig så presist at det blir styrende for virksomheten.

7 4 Det er naturlig å se barnehage og skole i sammenheng, da både barnehage og grunnskole er oppdragerinstitusjoner med et samfunnsmandat. Begge institusjoner formidler verdier og holdninger til våre barn, og det bør være en kontinuitet og likhet i verdigrunnlaget eller den basis de bygger på. Samtidig er det stor forskjell på småbarn og ungdommer, og institusjonene barnehage og skole har ulike pedagogiske tradisjoner. Når en tenker på formål som målsetting for det barna/de unge skal lære, kan det være vanskelig å finne formuleringer som oppleves samlende for hele aldersspennet. 5 Jeg ser for meg at det vil bli størst diskusjon og spenning knyttet til formuleringer som refererer til religion og livssyn. Det gjelder blant annet formuleringen «kristen og moralsk oppseding» i nåværende opplæringslov - og hvordan en eventuelt skal nyformulere det anliggende som her er uttykt. Her er det mange følelser, og mange ulike tolkninger og forventninger til hva som bør stå og ikke stå i en lovtekst. I denne debatten tror jeg det kan være nyttig å skjelne mellom hva en vil skal være basis eller grunnlag for virksomheten / for institusjonen, og hva en ser som formålet eller hensikten for det enkelte barn. 6 Det var ikke store overraskelser, da jeg ikke på forhånd hadde noen klare oppfatninger om sammensetningen. Det mest utfordrende vil nok være at det er et forholdsvis stort utvalg (15 personer) som skal forsøke å komme frem til størst mulig enighet. «FORBUNDET HAR VED GJENTATTE ANLEDNINGER PÅ- PEKT DE NEGATIVE KONSEKVENSENE AV AT FORMÅLS- PARAGRAFENE IKKE ER LIVSSYNSNØYTRALE» Humanetikeren sier hun ikke vet hvor fast de andres standpunkt ligger. Kristin Mile svarer. 1 Jeg tror jeg ble bedt om å delta fordi man ønsket å ha Human-Etisk Forbund representert i utvalget. Forbundet er det største livssynssamfunnet utenfor Den norske kirke og har lenge hatt et klart syn på skolenes og barnehagenes formålsparagrafer. Forbundet har ved gjentatte anledninger påpekt de negative konsekvensene av at formålsparagrafene ikke er livssynsnøytrale. Formålsparagrafene har blant annet innvirkning på undervisningen i KRL-faget. I tillegg kan det ha hatt betydning at jeg tidligere har vært likestillingsombud og derfor er kjent med arbeid med likebehandling og menneskerettigheter. Men dette vet jeg jo ikke, for det er ikke gitt noen begrunnelser for deltakelse i utvalget som jeg er kjent med. 2 Når det gjelder holdninger til skolenes formålsparagraf, så er det klart at synspunkter om at dagens formålsparagrafer er nødvendige fordi barn ellers ikke vil bli oppdratt i samsvar med viktige samfunnsverdier og moral, er uforenlig med hva jeg står for. Det er ikke nødvendig å knytte skolene og undervisningen opp mot et livssyn for å kunne gi barn en verdibasert oppdragelse. 3 Jeg går ut fra at alt arbeidet utvalget skal gjøre vil være viktig. Det viktige for meg vil være å bringe inn synspunkter som nevnt ovenfor og å søke å vinkle arbeidet på likebehandling av livssyn. 4 Utdanningsloven og barnehageloven har formålsparagrafer som i sitt innhold er ganske like. Begge formålsparagrafene reiser den samme problemstillingen med at de ikke er livssynsnøytrale. Derfor er det selvsagt naturlig at de behandles samtidig. 5 Dette kan jeg ikke svare på fordi jeg ennå ikke har møtt utvalgets medlemmer. Jeg kjenner derfor ikke til hvilke synspunkter som vil bli presentert, hvor fast standpunkter ligger og hvor lett eller vanskelig det vil være å enes i arbeidet 6 Jeg ble ikke veldig overrasket over sammensetningen av utvalget. Men jeg ble positivt overrasket over hvor mange som er oppnevnt og hvor bredt sammensatt utvalget derfor er blitt. Jeg gleder meg til arbeidet skal settes i gang og til å treffe de andre utvalgsmedlemmene. Erling Birkedal er religionspedagog. Nylig sluttet han som direktør ved IKO, og arbeider nå som forsker, knyttet til KIFO - Stiftelsen Kirkeforskning Kristin Mile er generalsekretær i Human-Etisk Forbund. 7

8 Tema Skolens og barnehagens formål 1 Hvorfor tror du at nettopp du ble bedt om å delta i utvalget? 2 Hvilke holdninger har du møtt vedrørende skolens formålsparagraf som er uforenelig med hva du står for? «MYE AV DET SOM HAR BLITT FORMULERT HAR FREMSTÅTT FJERNT OG POMPØST, OG FUNGERER DERMED IKKE SÅ LETT I SKOLENS HVERDAG.» 3 Hva er særlig viktig for deg i det arbeidet utvalget skal gjøre? 4 Utvalget skal gjøre en samtidig gjennomgang av barnehagens og skolens formål. Hva er ulemper og styrker ved dette? 5 På hvilket område tror du det kan bli vanskeligst å oppnå enighet i utvalget? 6 Da du hørte sammensetningen av utvalget, hva overrasket deg mest? Dag Hareide er rektor ved Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi Rektoren sier utvalget mangler medlemmer som jobber i skole og barnehage Dag Hareide svarer. 1 Fordi jeg har arbeidet med verdispørsmål i mange sammenhenger; blant annet gjennom «Verdiprosjektet i Hedmark» som endte i en bok: «Det gode Norge», gjennom arbeid i kirken, i skoler, i solidaritets- og miljøarbeid, og gjennom religionsdialog og Verdikommisjonen. Min nåværende jobb som rektor ved Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, gjør at jeg har et nytt nettverk å bygge på. 2 Det synes jeg er et vanskelig spørsmål som utgangspunkt for en diskusjon og en dialog i et utvalg som skal bli enig, og jeg velger derfor ikke å svare på det. Jeg er blitt provosert av innlegg i debatten, men vet ikke om meningene er for uforenelig med hva jeg står for. Holdninger fremmes av mennesker og den første oppgaven er å spørre de menneskene hva som ligger bak en provoserende uttalelse. 8 3 At diskusjonen ikke bare skal dreie seg om adjektiver som kristen og humanistisk, men om verb og substantiver som uttrykker formålet i en bred og dyp forstand. 4 Jeg ser ikke så mye ulemper bortsett fra at det krever en mer omfattende innsats fra oss som deltar. Dette formålet må naturligvis modifiseres ut fra alder, men viktigere er å finne det felles verdigrunnlag som samfunnet kan møte de oppvoksende slekter med, uansett alder. 5 Jeg regner med at mye av det som har ført til dette utvalget, er formuleringen om at «Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding». Jeg tror det er svært få som vil beholde en slik formulering i en situasjon med religionsfrihet og foreldrerett hvor hjemmene åpenbart ikke kan tvinges av statlig lovgiving til å gi en bestemt religiøs oppdragelse mot foreldres overbevisning. Så blir da naturligvis spørsmålet om hvordan man skal uttrykke den kristne tro og kulturarv og dens forhold til oppdragelse og undervisning. I den gruppen som arbeidet med dette i Verdikommisjonens religionsdialog, så greidde vi å finne fram til en formulering som ble støttet av ledere fra statskirken, frikirker, andre religioner og Human-Etisk Forbund. Faktisk tror jeg ikke at dette trenger å bli det vanskeligste i diskusjonen. Derimot tror jeg det blir vanskeligere å finne gode ord og formuleringer for en bredere formålsformulering, som også kan uttrykke det som vi tilsynelatende er enige i. Vi må finne fram til ord som kan forstås og brukes av så vel lærere og foreldre som elever. Mye av det som har blitt formulert, har fremstått fjernt og pompøst, og fungerer dermed ikke så lett i skolens hverdag. 6 At det var så få som kom fra daglig arbeid i skoler, og spesielt at det mangler barnehagelærere.

9 «MAN BURDE HATT MED NOEN SOM LIGGER LENGER TIL HØYRE I NORSK POLITIKK ENN MEG OG EN FRA KONSERVATIVE KRISTNE MILJØER.» Reindriftssjefen sier konsensus i utvalget kan føre til at debatten uteblir. Ellen Inga Olavsdatter Hætta er reindriftssjef i Reindriftsforvaltningen. Ellen Inga Olavsdatter Hætta svarer. 1 Jeg går ut i fra at jeg ble bedt om å delta i utvalget fordi jeg har en bred erfaring fra utdanningssektoren, bl.a som lærer, rektor, direktør i Samisk utdanningsråd og avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen i Sametinget. Videre hadde jeg en sentral rolle i utarbeidelsen av Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Det var første gang det ble utarbeidet et helhetlig samisk læreplanverk og var i så måte viktig for utviklingen av et samisk innhold i skolen. Jeg var også med ved utarbeidelsen av det samiske innholdet i L97. Videre tror jeg at det at jeg har utredningserfaring, bl.a ved gjennomgang av norsk lærerutdanning og senere samisk lærerutdanning, kan ha hatt betydning. Ellers har nok samfunnsengasjement og bred politisk erfaring hatt betydning. 2 Jeg har ikke møtt holdninger som er uforenlig med det jeg står for. I det samiske samfunnet jeg kommer fra, er man positiv til skolens formålsparagraf slik den er i dag. Det er mye i tråd med det jeg står for. Likevel er jeg villig til å diskutere endringer i innholdet i formålsparagrafen, med sikte på å få en formålsparagraf som kan bli mer samlende og mer tilpasset forholdene i dagens samfunn. Jeg synes man skal ha en svært grundig debatt før man fjerner den kristne formålsparagrafen. Jeg ser en klar sammenheng mellom 2 i Grunnloven og den kristne formålsparagrafen. 3 For meg er det viktig at man i utvalget får konstruktive diskusjoner som kan danne grunnlag for at utvalget leverer en så god utredning at den kan bidra til en bred debatt om formålet. I dette ligger at man i utvalget må ha respekt for hverandres ståsted. For meg er det viktig at alle synspunkter blir hørt. En utredning der formålet med skolen drøftes, trenger nødvendigvis ikke å munne ut i et dokument der det er konsensus. Ved oppnevning ble det uttrykt at det er ønskelig med en bred debatt. Konsensus i utvalget kan lett føre til at debatten uteblir, noe jeg synes vil være synd. 4 Jeg synes det er en styrke at barnehagens formål og skolens formål blir sett i sammenheng. Selv om barnehager er en frivillig del av utdanningsløpet, er det likevel viktig å se det i sammenheng med skole. Barnehage er viktig for å forberede barn til skole. 5 Veldig vanskelig å ha mening om, all den tid jeg ikke kjenner alle som sitter i utvalget. 6 Siden jeg har vært en del år borte fra skoleverket, har jeg heller ikke fulgt så godt med i saker som berører skole/utdanning. Jeg kjenner som sagt ikke alle i utvalget, og dermed er det vanskelig å ha veldig sterke meninger om sammensetningen. Men jeg ser at utvalget er veldig storby-tungt. Det er bare meg fra distrikts-norge, noe som jeg synes er en svakhet. Jeg tror det hadde vært en styrke om det var en representant fra distrikts- Norge, i tillegg til meg. Grunnen til at jeg mener det, er at jeg tror skolen har en noe annen funksjon i små bygdesamfunn enn i storbyene. Så vidt jeg kan se, er der mange fra venstresiden av norsk politikk. For virkelig å avdekke ulikt syn og få en samfunnsdebatt, burde man ha hatt noen som ligger lenger til høyre i norsk politikk enn meg og en fra konservative kristne miljøer. 9

10 «Skal skal ikke» Verdi- og utviklingsnettverket Skal skal ikke drives av KPF. Målet er å motivere og dyktiggjøre barnehager, skoler og lokalsamfunn i konkret verdi- og holdningsskapende arbeid. Prosjektet finansieres av Kunnskapsdepartementet. Prøv å si solidaritet til en 4-åring Ansatte i barnehager vil gjerne fokusere på nord-sør-problematikk. Papayafuglen kan hjelpe til. Kristine Sødal, Strømmestiftelsen Utviklingsorganisasjonen Strømmestiftelsen lanserte våren 2006 et undervisningsopplegg som ble sendt gratis ut til alle landets barnehager. Hensikten var å hjelpe de ansatte i barnehagene til å fokusere på nord-sør-problematikk. Man tenkte at økt kunnskap og forståelse for hvordan andre barn har det, ville motivere til å ta ansvar for barn i den fattige del av verden. Målet var at flest mulig av barnehagene skulle bruke Papayafuglen aktivt! Vi har ansvar Med en slik målsetting ble det tidlig klart at Strømmestiftelsen her trengte hjelp av profesjonelle aktører. Valget falt på Eivind Skeie og Klaus Krogh, som allerede skulle være kjent for mange barnehager gjennom Trygg Trafikk sitt opplegg «Tarkus». De tok utfordringen om å fokusere på dette emnet på en slik måte at barnehagebarn oppfattet at vi alle er like, og at vi alle har et ansvar for barn som ikke har det så bra som oss. Det var viktig ved utarbeidelsen av opplegget at barn fra utviklingsland skulle bli presentert på en interessevekkende og positiv måte. Lykkefugl Krogh og Skeie valgte å bruke Papayafuglen som figur for å binde to ulike verdener sammen: Papayafulgen er en slags lykkefugl som vil at menneskene skal få det godt på jorden. Den fiktive trekkfuglen har venner både i nord og sør, og disse vennene har mange likhetstrekk. Likevel har søsknene han bor hos i Mali mange utfordringer som er typiske for det å bo i fattige kår, og dette er noe Papayafuglen får empati for, og ønsker å gjøre noe med! Han klarer med sine evner å hjelpe søskenparet i gang, og han deler også dette med vennene sine i nord. Barna formidler I undervisningsopplegget er det lagt opp til fem samlingsstuder, med musikk, bevegelse og høytlesning fra Papayafugl boken. Det oppmuntres også til å la dette opplegget munne ut i en forestilling for foreldrene, der barna får anledning til å formidle det de har opplevd sammen med Papayafulgen. Da er det også mulig å ha en form for innsamling dersom barnehagen ønsker det. Mer informasjon om Papayafuglen: Alle illustrasjoer er fra Papayafuglen 10