BÆRUM KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP Desember 2007

2 INNHOLD. 1. OM HOVEDPLAN AVLØP RAMMEBETINGELSER STATLIG REGELVERK KOMMUNALT REGELVERK KOMMUNENS ORGANISERING AV AVLØPSVIRKSOMHETEN FORHOLDET TIL VESTFJORDEN AVLØPSSELSKAP (VEAS) ØKONOMI...6 Hovedtall...6 Finansiering - Gebyrsystemet VANNFORVALTNINGEN. AVLØPSVIRKSOMHETENS ROLLE OG AMBISJONER HELHETLIG VANNFORVALTNING VANNFORVALTNINGSFORSKRIFTEN ARBEIDET MED MÅLSETTINGER FOR VASSDRAGENE OG FJORDEN AVLØPSVIRKSOMHETENS BIDRAG FOR BEDRET VANNKVALITET I VASSDRAGENE OG FJORDEN TILSTANDEN I VASSDRAG OG SJØOMRÅDER SANDVIKSVASSDRAGET ØVERLANDSELVA MED ENGERVANNET LYSAKERELVA SJØOMRÅDENE FORHOLDET TIL BRUKERNE INTRODUKSJON INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON MILJØ- OG INTERNKONTROLLSYSTEM MILJØSERTIFISERING MILJØPOLITIKK LEVERINGSBETINGELSER/TILKNYTNINGSVILKÅR BESKRIVELSE AV KOMMUNENS AVLØPSSYSTEM HISTORISK UTVIKLING AV AVLØPSSYSTEMET I BÆRUM OMFANG AV OFFENTLIG OG PRIVATE AVLØPSSYSTEMER I DAG DAGENS KOMMUNALE AVLØPSSYSTEM DRIFT AV KOMMUNENS AVLØPSANLEGG MÅL OG HOVEDUTFORDRINGER INNEN AVLØPSVIRKSOMHETEN MÅL FOR AVLØPSVIRKSOMHETEN HOVEDUTFORDRING 1 FORURENSNINGSUTSLIPP FRA AVLØPSNETTET...22 Introduksjon...22 Forfall på ledningsnettet...22 Pumpestasjoner...23 Overløp...23 Feilkoblinger...24 Stikkledninger HOVEDUTFORDRING 2 OVERVANNSHÅNDTERING...25 Vannmengder...25 Vannkvalitet HOVEDUTFORDRING 3 TILFØRSEL AV UØNSKEDE STOFFER TIL AVLØPSNETTET HOVEDUTFORDRING 4 SEPARATE AVLØPSANLEGG HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN MED TILTAK HANDLINGSPLANENS KONSEKVENSER FOR GEBYRNIVÅET ORDLISTE FAGUTTRYKK/FORKORTELSER Hovedplan avløp

3 1. Om Hovedplan avløp Et avløpssystem med oppsamling, transport og rensing av avløpsvannet er etablert for å ivareta tre hovedfunksjoner: legge til rette for helsemessig betryggende sanitære forhold som samtidig dekker brukernes behov for bekvemmelighet redusere faren for vannskader på eiendommer forhindre forurensning av lokale vassdrag og fjorden Hovedplan avløp er kommunens politisk styrende dokument for avløpsvirksomheten og er et bidrag i oppfølgingen av miljømeldingen som ble vedtatt av kommunestyret i juni Planen angir hvordan kommunen som ansvarlig for avløpshåndteringen skal oppfylle konkrete krav gitt i lover og forskrifter, samt definere selvvalgte mål med plan for oppfylling. Planen skal gi grunnlag for nødvendige beslutninger innen sektoren og være retningsgivende ved revisjon av kommuneplan og handlingsprogram. Hovedplan avløp omfatter hele kommunen, ikke bare de områdene som har kommunalt avløpsnett. "Hovedplan avløp " har en planhorisont frem mot Avløpshåndtering utgjør sammen med vannforsyning en naturlig verdikjede. Figuren under illustrerer dette samspillet og viser samtidig hvilke deler som omhandles i hovedplanen. Hovedplan avløp

4 2. Rammebetingelser Innen avløpsvirksomheten er det en rekke lover og regler man må forholde seg til. Dette gjelder både europeiske, gjennom blant annet EUs nye avløpsdirektiv, statlige og ikke minst vedtak som Bærum kommune selv har gjort som legger føringer for sektoren. De viktigste rammebetingelsene er omtalt nedenfor Statlig regelverk Sentrale lover og forskrifter Forurensningsloven Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Plan- og bygningsloven Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheten (Internkontrollforskriften) Utslippstillatelse Fylkesmannen har i en egen utslippstillatelse gitt kommunen tilleggskrav til avløpshåndteringen utover bestemmelsene i forurensningsforskriften. Fylkesmannen har varslet en revisjon av utslippstillatelsen. Denne forventes å foreligge våren For VEAS anlegg gjelder egen utslippstillatelse. Kommunen avgir årlig rapport til fylkesmannen om vannkvalitet i vassdragene, utslippsforholdene og arbeidet på avløpssektoren i kommunen Kommunalt regelverk Reglementer og retningslinjer som gjelder for avløpsvirksomheten i Bærum kommune: Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse i Bærum kommune. Vedtatt av Bærum kommune, sektorutvalg for levekår i 2002 Vann- og avløpsledninger. Retningslinjer for prosjektering, utførelse og kontroll. Vedtatt av Bærum kommune, formannskapet i 1999 Forskrifter for vann- og avløpsgebyrer. Vedtatt av kommunestyret i Er under revisjon Normalreglement for sanitæranlegg. Vedtatt av Sektorutvalg Levekår i 2000 I tillegg vil handlingsprogram, kommuneplan og diverse sektorplaner i større og mindre grad ha innvirkning på VA - virksomhetens aktiviteter Kommunens organisering av avløpsvirksomheten Avløpsvirksomheten er sammen med vannsektoren organisert etter en bestiller/utfører -modell hvor bestilleransvaret (eierskap og forvaltning av vann- og avløpsvirksomheten) og ansvaret overfor brukerne er lagt til tjenestestedene vann/avløp plan og vann/avløp drift. Samlet har tjenestestedene 36 ansatte. Hovedplan avløp

5 Bestilleransvaret omfatter følgende: strategisk planlegging og prioritering/bestilling/rapportering av investeringstiltak bestilling/oppfølging av: vannprodusentene drift- og vedlikeholdstjenester på rørnettet for vann og avløp avløpsrensing sikkerhet og beredskap gebyrinnkreving saksbehandling overfor brukerne (byggesaksbehandling, rørleggeranmeldelser, spørsmål vedrørende gebyrer, klagebehandling og andre henvendelser fra publikum) planlegging for å forebygge fremtidige flom- og naturskader operativ oppfølging ved akutt forurensning i samarbeid med brannvesenet Utførerkontrakter inngås både med private og offentlige enheter. De mest sentrale er: Asker og Bærum vannverk IKS og Bærum vann AS (kommunalt eid) som produsenter av drikkevann Vestfjorden avløpsselskap-veas (interkommunalt selskap) for rensing av avløpsvann BK- bedrifter VA-nett for drifting av ledningsnettet Prosjekt og utbygging til prosjektadministrasjon Det forretningsmessige forholdet reguleres ved avtaler / kontrakter. Organiseringen er illustrert på figuren under: Figur 1. Organisering av vann og avløp i Bærum kommune VA-virksomheten i kommunen er med i både Fagrådet, som er et organ for vann- og avløpsteknisk samarbeid for kommunene rundt indre Oslofjord og NORVAR som er en landsdekkende interesseog kompetanseorganisasjon i vann- og avløpsvirksomheten. NORVAR eies av norske kommuner og VA-verk og organiserer blant annet samarbeid mellom vann- og avløpsverkene i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Utover dette legger VA-virksomheten også vekt på å ha gode samarbeidsrutiner med andre kommunale enheter. Hovedplan avløp

6 2.4. Forholdet til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) Kommunen er sammen med Oslo og Asker kommuner medeier i det interkommunale avløpsselskapet Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). VEAS har ansvar for renseanlegget på Bjerkås i Asker og tilførselstunnelen med påslippspunkter og overløp. Forholdet til VEAS er regulert gjennom en overenskomst og vedtekter. Hovedplanen omfatter ikke VEAS ansvarsområde Økonomi Hovedtall Regnskap 2006 Budsjett 2007 Driftsutgifter Oppsamling og transport Rensing Andre driftskostnader Sum driftsutgifter Inntekter Tilknytningsgebyr Årsgebyr Andre inntekter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter Finansutgifter/inntekter Avskrivinger Renter Bruk (-)/avsetning(+) fond Sum finansutg/inntekter Netto utgift 0 0 Alle beløpene er i tusen kroner. Kommunen har separate budsjett og regnskap for vann og avløp Finansiering - Gebyrsystemet Avløpstjenesten finansieres via gebyrinntekter fra abonnentene. Kommunestyret har vedtatt en egen forskrift for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet gebyrnivået for kommende år. Til grunn for gebyrfastsettelsen er en selvkostberegning av avløpsvirksomheten. Dette innebærer at kommunen via gebyrene kan kreve inn det tjenesten koster. Inntektene kan ikke finansiere andre deler av kommunens virksomhet. Det finnes to typer avløpsgebyr: Tilknytningsgebyret er et engangsgebyr. Gebyrgrunnlaget fastsettes på grunnlag av bebyggelsens areal og belastes i forbindelse med oppføringen av bygg. Årsgebyret påløper årlig og beregnes på grunnlag av vannforbruk. Vannforbruket fastsettes enten ved bruk av vannmåler eller stipulert etter boligens areal. Det legges til grunn at mengde avløpsvann er lik vannmengde inn. Boligabonnenter kan velge om vannforbruket skal fastsettes etter boligareal eller etter målt forbruk. Næringsabonnenter avregner etter målt vannforbruk. Hovedplan avløp

7 3. Vannforvaltningen. Avløpsvirksomhetens rolle og ambisjoner. 3.1 Helhetlig vannforvaltning vannforvaltningsforskriften. Vannrammedirektivet ble vedtatt av alle EUs medlemsland i Direktivet er gjennom EØS - avtalen gjort gjeldende for Norge i vannforvaltningsforskriften (gjeldende fra ). Vannforvaltningsforskriften har som formål å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal videre sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. Tiltaksprogrammene skal være med på å oppfylle miljømålene og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Bærum er med i vannregion Glomma/Indre Oslofjord. I første planperiode ( ) er det vedtatt at Lysaker/Sørkedalsvassdraget skal være et prioritert vannområde. For de vassdragene i kommunen som ikke inngår i første planperiode er det krav om å legge frem en forvaltningsplan med tiltaksprogram innen Figuren under illustrerer at det er mange forhold som påvirker en helhetlig vannforvaltning og at kommunens avløpsvirksomhet kun er en av aktørene som påvirker vannmiljøet. Hovedplan avløp

8 3.2. Arbeidet med målsettinger for vassdragene og fjorden Som det fremgår av kap.4 viser overvåkningsprogrammene at vassdragene og fjorden nå har en mye bedre kvalitet enn for år siden med hensyn til nitrogen og fosfor. Det viktigste bidraget til denne forbedringen er kommunens arbeid med å bygge ut et omfattende transportsystem og renseanlegg for avløpsvannet. Allikevel er det nødvendig at vannkvaliteten fortsatt må bli bedre og mer stabil over året. Vedtatte vannbruksplaner for Sandviksvassdraget (1990) og Øverlandselva m/engervannet (1995 revidert 1996) har satt opp konkrete vannkvalitetsmål knyttet til kjemiske parametere. Disse målene er i denne omgang ikke direkte videreført i hovedplanen da det nå er viktig å definere nye mål i tråd med forutsetningene for en helhetlig vannforvaltning. For Lysaker/Sørkedalsvassdraget er dette arbeidet allerede startet, og i henhold til fremdriftsplan skal første forvaltningsplan foreligge i Videre er det nå viktig å få på plass en forvaltningsplan med tiltaksprogram også for de øvrige vassdrag i kommunen. Det må være et mål at et slikt program skal være vedtatt betydelig tidligere enn forskriftens krav (som er 2015). I denne prosessen er det naturlig å vektlegge både kjemiske og biologiske vannkvalitetsmål, men også brukermål må få sin forankring. Planen må koordineres med andre aktiviteter knyttet til vassdragsforvaltningen, bl.a. Handlingsplan for rehabilitering av vassdragene Avløpsvirksomhetens bidrag for bedret vannkvalitet i vassdragene og fjorden. Avløpsvirksomheten har et begrenset ansvarsområde, og har verken myndighet eller kapasitet til å løse alle utfordringer knyttet til vannkvaliteten i vassdragene og fjorden. For å nå målet om ytterligere bedret vannkvalitet ønsker avløpsvirksomheten å være en aktiv bidragsyter og pådriver for de planprosesser som en god vannforvaltning krever. Videre skal avløpsvirksomheten gjennomføre nødvendige tiltak innen sitt ansvarsområde. Denne forpliktelsen gjenspeiles i de hovedutfordringer, mål og strategier som er beskrevet i kapittel 7 og i handlingsplanen med tiltak i kapittel 8. Det er naturlig at handlingsplanen justeres i henhold til de tiltaksplaner som en helhetlig vannforvaltning konkluderer med. I første rekke vil dette være tiltaksplaner knyttet til Lysakervassdraget. 4. Tilstanden i vassdrag og sjøområder. Kommunens vassdrag har kontinuerlig blitt overvåket siden 1969 og fagrådet for Indre Oslofjord har overvåket sjøen siden I tillegg har det vært gjennomført flere mer omfattende vassdragsundersøkelser. Dessverre har Sandvikselva flere ganger vært utsatt for alvorlige utslipp. Det seneste og mest alvorlige var ammoniakkutslippet ved Løxa høsten 2005 som førte til stor fiskedød. Publikum er en viktig hjelp til raskt å oppdage forurensningsutslipp til elvene. Alle meldinger som kommer inn til kommunen (primært via driftssentralen for vann og avløp) blir systematisk registrert og fulgt opp med tiltak. Større vassdragsundersøkelser fra de siste årene: 2002: Kartlegging av vannkvaliteten i Øverlandselva, Bærum kommune. Aquateam rapport 02/ : Sandvikselva en forurensningskartlegging av miljøskadelige forbindelser for å avdekke årsaker til redusert reproduksjon av laks og sjøørret. Jordforsk rapport nr. 125/ : Bunndyr og fisk i Sørkedalselva/Lysakerelva. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, UiO 2006: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, UiO 2007: Under arbeid: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvaliteten i Sandviksvassdraget med Øverlandselva. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, UiO Hovedplan avløp

9 Figur 2. Kartet viser kommunens hovedvassdrag, de faste vassdragsstasjonene samt de andre målepunktene (merket med røde ringer) som blir brukt til overvåkningen av elvene. Disse omtales videre i kap Tilstandskarakterisering og miljømål Det er tidligere utarbeidet mål for vassdragene, blant annet gjennom vedtatte vannbruksplaner. Den nye vannforvaltningsforskriften gir en ny tilnærming til tilstandskarakterisering og fastsettelse av mål. Status er derfor ikke vurdert i forhold til gamle mål. For å få til en god forvaltning av vassdragene er det viktig å så raskt som mulig bruke kriteriene i vannforvaltningsforskriften til karakterisering av vassdragene og fjorden. Det er også viktig å forankre nye mål Sandviksvassdraget Sandvikselva (uten Øverlandselva) har et nedbørsfelt på 193 km 2 og består av to hovedgrener, Lomma og Isielva begge med opprinnelse fra Krokskogen. Nedbørsfeltet består i øvre deler av barskog og nedre deler av dyrket mark, boligområder og industri. Vannføringen i elva varierer mye. I tørre perioder om sommeren kan vannføringen være under 1 m 3 /sek mens den ved en middelsflom, som statistisk opptrer hver annet år, er på 63 m 3 /sek. Flommene opptrer oftest om høsten som regnflom og om våren i kombinasjonen med snøsmelting og regn. Bunndyrsundersøkelsen i 2006 viste en variert fauna i Isielva. Dette gjenspeiles i en god vannkvalitet. Likevel ser man i nedre del av Isielva en tendens til utvikling mot arter som er mer tolerante for organisk belastning. Forholdene ble i dette området betegnet som svakt forurenset. I Lomma ble forholdene undersøkt ved tre stasjoner og resultatene viste at bunndyrsfaunaen hadde stor diversitet. Hovedplan avløp

10 Artsantallet avtok noe nedover i elva, slik at øvre del ble betegnet som lite forurenset og nedre som svakt forurenset. Antall individer avtar og artssammensetningen endres nedover i Sandvikselva. Dette kan være en indikasjon på økt forurensning. Faunaen er likevel så sammensatt at elva kun betegnes som svakt til moderat forurenset. Bunndyrsundersøkelsen som var en del av kartleggingen i 2004 er ikke helt sammenliknbar med undersøkelsen i Innhenting av materiale ble utført en annen tid på året, om sommeren da artsdiversiteten er mindre. Det ble likevel vurdert slik at det mest sannsynlig har skjedd en bedring av vannkvaliteten i Sandvikselva og nedre del av Isielva siden For å få en mer eksakt vurdering av status på vassdraget skal man i første omgang gjennomføre bunndyrs- og fiskeundersøkelser i totalt tre år ( ) for å få med årsvariasjonene. Undersøkelsen i 2004 karakteriserte elva også på grunnlag av påvekstalger og fant at alle prøvepunkter med unntak av øvre del av Isielva var næringssaltpåvirket (klasse 3-4 på Statens Forurensningstilsyns (SFT) klassifiseringssystem). Når det gjelder næringssalter viser kommunens egen overvåkning av Sandvikselva, målt ved Bjørnegårdssvingen, at nivået fortsatt er høyt og selv om en har hatt en bra nedgang fra tallet så har nedgangen flatet ut de siste årene. Nitrogeninnholdet har fra 2000 og fram til i dag ligget på 0,9-1,1 mg/l som tilsvarer tilstandsklasse IV (dårlig) i følge SFTs klassifiseringsnormer fra Det gjennomsnittlige fosfornivået har blitt forbedret fra klasse VI (dårlig) til klasse III (mindre god). Vurdert ut fra målinger av tarmbakterier (90 persentilen av termotolerante koliforme bakterier) er tilstanden meget dårlig. mg N/L 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, µg P/L Total nitrogen Total fosfor okt Figur 3. Årsgjennomsnittsverdien for konsentrasjonen av næringssaltene ved vassdragsstasjonen i Bjørnegårdssvingen basert på ukeblandprøver Stikkprøveanalyser av fosfor nedover i vassdraget endrer seg fra lavt til moderat på de øvre prøvepunktene til markant forurensningsnivå i Sandvikselva. For totalnitrogen er derimot forurensningsnivået høyt og tilstandsklassen dårlig allerede langt oppe i vassdragene. Kildene til næringsstoffene er i tillegg til forurensning fra avløpssystemet tilførsler fra landbruk og marka. Både undersøkelsen i 2004 og 2006 viser lav tetthet av ettårig sjøørret og laks i nedre del av Sandvikselva (nedenfor Bærumsveien) og man ser på vannkvaliteten som begrensende faktor. I tillegg til næringssaltene setter man i rapporten fra 2004 fokus på kobber og i rapporten på periodevise industriutslipp av vann med høy ph, høyt partikkeltall og tungmetaller Øverlandselva med Engervannet Øverlandselva har et nedbørsfelt på 32 km 2 i nordøstre del av Bærum. Bunndyrsundersøkelsen av Øverlandselva i 2006 vurderte forholdene i elva til lite forurenset før samløpet med Nadderudbekken og moderat forurenset etter. Hovedplan avløp

11 Nadderudbekken er sterkt forurenset av kloakk og vannkvaliteten her er årsaken til den dårlige vannkvaliteten i Øverlandselva nedenfor samløpet. Dette samsvarer med verdiene målt ved vassdragsstasjonen Blomsterkroken som viser høyt og meget høyt nivå av næringssaltene. 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, okt mg N/L µg P/L Total nitrogen Total fosfor Figur 4. Årsgjennomsnittsverdien for konsentrasjonen av næringssaltene ved vassdragsstasjonen i Blomsterkroken basert på ukeblandprøver. Stikkprøveanalyser av totalnitrogen nedover i Øverlandsvassdraget viser tilstandsklasse dårlig i alle punktene med unntak av startpunktet rett ved Østernvann. Målinger av totalfosfor og termotolerante koliforme bakterier (TKB) som er indikatorbakterier på kloakk viser derimot stort sett lave nivåer før Blomsterkroken der en får en markant økning. Kildene til forurensning vil være som for Sandviksvassdraget Laks og sjøørret passerer ikke fossen ved Blomsterkroken (1 km ovenfor Engervannet). Undersøkelsen i 2006 tyder på at tettheten av ørret ikke er begrenset av vannkvaliteten i øvre del av elva. I nedre del av elva og Engervannet er dårlig vannkvalitet sannsynlig årsak til liten fiskebestand Lysakerelva Lysakerelva ligger på kommunegrensen mellom Oslo og Bærum og har et nedslagsfelt på 178 km 2 fra Krokskogen. Det er Oslo kommune som har ansvaret for overvåkningen av Lysakerelva og de har gjennomført bunndyrsundersøkelser siden 1982 som viser at forholdene har vært relativt stabile, men at man har sett noe bedring i nedre del av elva. Vassdraget vurderes som lite forurenset. Oslos overvåking viser en gjennomsnittsverdi på 0,6 mg nitrogen/l og 13 µg fosfor/l i 2006 som vurderes henholdsvis til dårlig og mindre god etter SFTs normer. Største kilde til disse næringsstoffene er avrenning fra marka i Krokskogen og generell avrenning via overflatevann. Lysakerelva er tatt ut til å være med i første planperiode i følge framdriftsplanen til vanndirektivet. Det skal foreligge en forvaltningsplan med tiltaksprogram innen Bærum kommune vil derfor prioritere kildesporing av avløpsnettet langs dette vassdraget Sjøområdene Fagrådet for Indre Oslofjord har et overvåkingsprogram som gjennomføres av NIVA. Dette programmet tar for seg så vel overgjødslingseffekter som miljøgiftssituasjonen. Reduksjonen av de menneskeskapte tilførsler (kommunale utslipp) av fosfor og nitrogen til fjorden fra 1985 til 2005 er beregnet til 64 %. Hovedplan avløp

12 Fosfor Nitrogen Fosfor (tonn/år) Nitrogen (tonn/år) Figur 5. Menneskeskapte tilførsler til indre Oslofjord , sammenliknet med tilførslene i Reduksjonene i tilførsler til fjorden relativt 1985 har vært ca 65 %. I Bærumsbassenget har man sett en tydelig forbedring. Alger og ålegress har kommet tilbake og siktedypet er mye bedre. Klimaforholdene var gunstige for en større dypvannsfornyelse vinteren 2006 og hele fjorden inklusive Bunnefjorden, ble tilført nytt oksygenrikt vann. (Oksygenforholdene i 2006 ble derfor meget gode for Bunnefjorden og bra i øvrige deler av fjorden.) Det var kun i Bærumsbassenget det ble observert hydrogensulfidholdig vann (råttent vann). På tross av minsket belastning på Bærumsbassenget har det ikke blitt observert noen forbedring av oksygenforholdene i bassenget. Bærum kommune har derfor satt i gang en undersøkelse av Bærumsbassenget for å se hva som er naturlig tilstand for bassenget. Oksygenforbruket er nå lavere i Vestfjordens dypvann enn da forurensningstilførslene var som størst på 1970-tallet. Det lavere forbruket viser at belastningen av oksygenforbrukende stoffer (direkte utslipp av organisk stoff og sedimenterende planteplankton) har blitt betydelig mindre og ligger nå omtrent på samme nivå som på 1950-tallet. I Lysakerfjorden har oksygenkonsentrasjonene blitt bra. Oksygenkonsentrasjonen i Vestfjordens dypvann har økt siden midten av 1970-tallet, men ligger ennå ikke på nivå med gjennomsnittlige observasjoner fra Hovedplan avløp

13 Klorofyll-a (µg/l) gjennomsnitt juni-august i ulike perioder. (hvert delstrekk på søylene er 1 µg/l) Sandvika Oslo = = = = juni-august 2005 = juni-august 2006 Figur 6. Klorofyll-a (µg/l) i 0-2 meters dyp, middelverdier i juni-august fra , , , 2005 og Klorofyll-a er et indirekte mål på planteplanktonbiomassen. Hovedårsaken til mindre planteplanktonbiomasse (Klorofylla) i Bærumsbassenget er mindre tilførsler av avløpsvann (næringssalter). Dette fører til mindre forekomst av grønske, bedre siktedyp etc. Stranden Båtbukta på Kalvøya er den stranden i kommunen som påvirkes mest av Sandvikselva. Badevannskvaliteten, i henhold til Vannkvalitesnormen for friluftsbad 1994, var dårlig (>1000 TKB / 100 ml) ved 3 av 14 målinger i 2007 og 0 av 13 målinger i God badevannskvalitet (<100 TKB / 100 ml) ble oppnådd 3 ganger i 2007 og 10 ganger i Den dårlige vannkvaliteten som ble målt i 2007 har sammenheng med en regnfull sommer. Mattilsynet har i flere år gitt kostkoldsrådene: Konsum av lever fra fisk fanget i Oslofjorden innenfor Horten og Jeløya frarådes. og Konsum av ål fanget innenfor Drøbak frarådes. I SFTs overvåkningsprogram JAMP (Joint Assessment and Monotoring Program) har man sett at kvikksølvnivået i indre Oslofjord øker mens nivåene av miljøgiften PCB avtar. I Fagrådsrapport 100, Overvåking av forurensningssituasjonen i indre Oslofjord 2006 skriver man at miljøgiftproblemet er et betydelig problem i indre Oslofjord. 5. Forholdet til brukerne 5.1. Introduksjon For Bærum kommune er det viktig at brukerne er fornøyde med standarden på avløpstjenestene både med hensyn til omfang, kvalitet og pris, men også den behandling de får når de møter kommunen som organisasjon. Brukerbegrepet omfatter både tilknyttede abonnenter og profesjonelle kunder slik som rørleggere, entreprenører og utbyggere. For å kunne gi den rette servicen kreves blant annet: Gode informasjonssystemer Nok personell med riktig kompetanse Hensiktsmessig organisasjon med effektive rammevilkår Hovedplan avløp

14 5.2. Informasjon og kommunikasjon Det er flere kanaler som brukes i kontakten med brukerne og abonnentene. Driftssentralen for vann og avløp mottar daglig henvendelser med feilmeldinger og spørsmål om tjenesten. Disse besvares direkte eller legges inn i et system for videre oppfølging. Kommunen har også tatt i bruk et system med automatisk talemelding via telefon for å informere aktuelle abonnenter om driftshendelser. På kommunens internettside er det lagt ut omfattende informasjon om vann og avløp i Bærum. Her kan brukerne finne virksomhetens sentrale planer og generell informasjon om kommunens avløpsvirksomhet. Eksempler på dette er informasjon om flom og overvann, kjelleroversvømmelser, vann- og avløpsforhold i byggesaker, retningslinjer for prosjektering, utførelse og kontroll av vannog avløpsledninger, vassdragsovervåking, gebyrnivå mv. Kommunen har utarbeidet en serviceerklæring for vann- og avløpstjenestene. Serviceerklæringen gir informasjon om kommunens tjenester og abonnentenes rettigheter og ansvar. Serviceerklæringen ligger tilgjengelig på kommunens internettside og er i tillegg distribuert til alle kommunens abonnenter. NORVAR har i samarbeid med kommunene utviklet informasjonsmateriell beregnet på skoleelever. Dette er materiell som skal lære og bevisstgjøre barn og ungdom hva som skjer med vannet før det kommer i vannkrana hjemme og hva som skjer med avløpsvannet etter at det har blitt trukket ned i toalettet. Dette materiellet er å finne på nettsidene til NORVAR Miljø- og internkontrollsystem miljøsertifisering Vann- og avløpsvirksomheten har utarbeidet et eget system for miljø- og internkontroll som tilfredsstiller krav i lov og forskrift. Formålet med systemet er å sikre at aktiviteter og arbeidsoppgaver innen vann- og avløpsvirksomheten utføres entydig og definert og at myndighetsog ansvarsgrenser fremstår som klare. Med utgangspunkt i miljø- og internkontrollsystemet er vann- og avløpsvirksomheten miljøsertifisert i henhold til miljøstandarden NS-EN ISO Hovedplan avløp

15 5.4. Miljøpolitikk Som en konsekvens av miljøsertifiseringen har VA virksomheten utformet følgende miljøpolitikk: VA virksomheten i Bærum kommune skal levere rent og godt drikkevann i tilstrekkelig mengde og ta hånd om avløpsvannet uten unødige ulemper for miljøet. VA virksomheten skal fremstå som en miljøbevisst enhet som kontinuerlig arbeider for å redusere/forbedre den miljømessige påvirkningen ved sin virksomhet. Dette gjøres ved at ledelsen forplikter seg til å: Verne om og utnytte drikkevannsressursene på en miljøeffektiv måte Ha fokus på sikkerhet for mennesker, ytre miljø og eiendom Kartlegge og vurdere miljømessige konsekvenser foran oppstart av nye prosjekter Videre er ledelsen ansvarlig for å: Vise åpenhet i miljøspørsmål Stimulere miljøbevisstheten blant alle ansatte Påvirke samarbeidspartnere for å oppnå et høyere miljønivå Forbedre vannkvaliteten i Bærum kommunes resipienter Til enhver tid ha en god beredskap Drive virksomheten med tanke på effektiv bruk av energi og råvarer og en sikker og ansvarlig håndtering av restavfall Benytte varer og tjenester som ikke gir unødig uheldige miljøpåvirkninger Støtte forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi innen vann- og avløpsområdet, og støtte tiltak for å minimalisere miljøpåvirkninger knyttet til drift og nyanlegg Etterleve relevante lover og regler innenfor miljø 5.5. Leveringsbetingelser/tilknytningsvilkår. Som ledningseier kan kommunen stille betingelser for tilknytning til offentlige vann- og avløpsledninger. Normalreglement for sanitæranlegg er utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund for å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse med tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg. Reglementet skal sikre at sanitæranlegg blir utført på en betryggende måte med hensyn til ansvarsomfang, funksjonalitet og anleggs- og utstyrskvalitet. Gjennom byggesaksbehandlingen vurderes vann- og avløpsforholdene ved alle byggeprosjekter, og nødvendige krav og forholdsregler blir ivaretatt. 6. Beskrivelse av kommunens avløpssystem 6.1. Historisk utvikling av avløpssystemet i Bærum Frem til 2. verdenskrig skjedde det meste av utbyggingen av kloakkledninger i kommunen relativt tilfeldig. Bortsett fra i en del områder langs aksen Sandvika-Lysaker og langs Bærumsbanen, var bebyggelsen relativt spredt. På tallet ble vannklosett vanlig. Dette førte til en betydelig forurensningsøkning i bekker og vassdrag. Imidlertid ble det ikke satt inn noen store grep for å bedre dette da folketallet var lavt og bebyggelsen fremdeles var relativt spredt. På tallet kom det imidlertid en befolkningseksplosjon. Det skulle da skaffes bolig til nye innbyggere i kommunen. I underkant av boenheter med full sanitærteknisk standard ble bygget. Hovedplan avløp

16 Fortsatt var rensetiltakene enkle med slamavskiller/septiktank. Resultatet ble en dramatisk økning av forurensning av bekker, elver og sjøområder. I 1965 ble Kloakkplankontoret opprettet. Dette førte til en mer planmessig og helhetlig utbygging av kommunens avløpsssystem. Samme år ble kommunens første samlede plan for utbygging av hovedkloakknettet med renseanlegg vedtatt. I grove trekk gikk denne planen ut på å føre alt spillvann fra hele Bærum til to sentrale kloakkrenseanlegg, ett på Frantzebråten ved Lysakerfjorden og ett ved østre ende av Engervannet. Det ble også slått fast at det skulle benyttes separate ledninger for spillvann og overvann så langt dette var praktisk mulig. I 1972 kom det en ny hovedplan avløp og der gikk man bort fra to store renseanlegg for Bærum. I stedet ble det slått fast at Bærum kommune skulle delta i et interkommunalt avløpsprosjekt for kommunene på vestsiden av indre Oslofjord. Sommeren 1976 gikk kommunene Oslo, Bærum og Asker inn i et forpliktende samarbeid om å bygge et felles kloakkrenseanlegg i fjellet ved Bjerkås i Asker. Prosjektet var basert på undersøkelser som ble utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 60-årene. NIVA anbefalte å føre kloakken fra vestsiden av Oslofjorden i tunnel fra Akerselva til Slemmestad hvor kloakken skulle renses før utslipp 750 meter fra land på 50 meters dyp. For å løse de praktiske oppgavene ved planlegging, bygging og drift av renseanlegg og tunneler opprettet kommunene i september 1976 Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). Anlegget er det største interkommunale samarbeidsprosjektet i landet. De tre kommunene ble i fellesskap enige om å satse 850 mill.kr. til dette første grunnleggende arbeidet for å få tilbake en ren fjord. Anleggsarbeidene ble påbegynt i 1977 og anlegget stod ferdig i Byggingen av VEAS-anleggene er det enkelttiltak som har hatt desidert størst betydning for bedring av vannmiljøet i Bærum og er i dag ryggraden i kommunens avløpssystem. Etter at VEAS-anlegget stod ferdig og frem mot årtusenskiftet har utviklingen på avløpsvirksomheten i hovedsak vært knyttet til følgende tiltak: Alle utbyggingsområder er tilrettelagt med moderne avløpsløsninger Effektivisering av avløpsnettet gjennom separering av bekkelukninger. Disse prosjektene reduserer fremmedvannmengden til VEAS. Utvidelse av offentlig anlegg for å øke tilknytningsgraden og sanere direkte utslipp. Dette gjelder særlig områder i Lommedalen, på Snarøya og langs fjorden. Sollihøgda er utbygd som eget avløpsområde. Rehabilitering/fornying av eksisterende nett. Etter at forrige hovedplan ble behandlet høsten 2000 har følgende hovedtiltak blitt gjennomført: Hovedfokuset har vært fornying av gamle ledninger. Totalt er om lag 40 km fornyet i perioden (5,7 km/år) Hovedstrukturen for avløpshåndtering på Fornebu er etablert. Avløpsledninger i Sandviksveien ved Solvik er separert og dypvannsutslipp av overløpsvann er etablert Det er etablert datamodell for deler av avløpsnettet i kommunen slik at kapasitetsforholdene i rørene kan simuleres. Saneringsplanen for avløp er revidert. Denne danner grunnlag for prioritering av fornyingsprosjektene. Det er gjennomført flomsonekartlegging for alle viktige elvestrekninger. Hovedplan avløp

17 Totalt er det i perioden investert 185 millioner kroner innen avløpssektoren Omfang av offentlig og private avløpssystemer i dag Totalt er 99 % av kommunens innbyggere i dag tilknyttet kommunalt avløpssystem. Private avløpsløsninger finnes i all hovedsak i områder hvor det ikke er bygd ut offentlig avløpsnett. Dette er vist på kartet nedenfor. I tillegg er det enkelte hus i området hvor det finnes offentlig avløpsnett som heller ikke er tilknyttet. Totalt i kommunen finnes det om lag 500 avløpsanlegg som ikke er tilknyttet offentlig nett og disse betjener ca 1500 personer. Det er ikke foretatt noen helhetlig kartlegging av disse anleggene og man vet derfor ikke i detalj tilstanden på anleggene. Områder med offentlig avløp Områder med private avløpsløsninger som ikke er tilknyttet offentlig nett 6.3. Dagens kommunale avløpssystem Det kommunale hovedledningssystemet er bygget ut etter to systemer; fellessystem og separatsystem. Fellessystem er en gammel systemløsning og innebærer at spillvann og overflatevann/drensvann transporteres i samme rør. For å unngå overbelastninger på systemet ved nedbør, avlastes systemet via overløp til lokale bekker og vassdrag. I et separatsystem blir spillvann og overvann håndtert hver for seg. Spillvannet føres til renseanlegg, mens overflatevann/drensvann føres til nærmeste vassdrag eller fjorden. Pumpestasjoner brukes for å løfte avløpsvann fra lavereliggende områder slik at det kan videreføres til renseanlegg. Totalt i Bærum kommune er det 69 avløpspumpestasjoner i drift. Funksjonsfeil eller nødvendig stans i forbindelse med reparasjon og vedlikehold kan føre til forurensningsutslipp til vassdrag eller sjø. Imidlertid har kommunens pumpestasjoner god standard og driftsstabilitet. Derfor er det små utslipp fra disse. I et overløp avlastes vannet til vassdrag når ledningsnettet blir overbelastet, for eksempel under perioder med sterk nedbør. Et overløp vil derfor alltid være et potensielt forurensningspunkt i avløpsnettet. I dag er det 68 regnværsoverløp i kommunen. De fleste overløpene er i forbindelse med at et nytt separatsystem er sammenkoblet med et eldre fellessystem. I tillegg har VEAS renseanlegget utslipp fra sitt driftsoverløp lokalisert på 25 meters dyp 400 meter fra land i Lysakerfjorden. Driftsoverløpet trer i funksjon ved kraftig nedbør. Overløpsutslippene herfra vil reduseres betydelig etter at VEAS har bygd ut sin rensekapasitet i Hovedplan avløp

18 Tabellen og diagrammet nedenfor viser aldersfordeling for avløpsnettet i Bærum pr og er satt opp på bakgrunn av data fra ledningsdatabasen Gemini. Tabell 3. Aldersfordeling avløpsledninger Anleggsår Før Etter 1985 Total sum SP (km) 11,8 165,8 135,8 313,4 betong 11,0 111,9 15,1 138,0 plast 0,6 46,2 108,5 155,3 støpjern 0,2 7,7 12,2 20,1 AF (km) 99,6 19,1 71,4 190,0 betong 99,2 14,5 3,9 117,7 plast 0,3 4,3 67,5 72,1 støpjern 0,1 0,3 0,0 0,4 OV (km) 36,0 162,3 105,5 303,8 betong 35,8 125,2 30,6 191,6 plast 0,1 36,0 73,7 109,8 støpjern 0,1 1,1 1,2 2,4 SP = spillvann, AF = fellesledning, OV = overvann Diagram 1. Aldersfordeling avløpsledninger Aldersfordeling avløpsledninger (2007) 180,0 160,0 Ledningslengde (km) 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Spillvann Fellessystem Overvann 0,0 Før Etter 1985 Anleggsår Fellessystem lagt etter 1985 er i all hovedsak opprettholdelse av eksisterende system i forbindelse med rehabilitering av gamle ledninger. Materialbruk Til kommunale hovedledningsanlegg er det benyttet betong- eller plastrør. Ledninger fra før 1965 er i hovedsak (99 %) lagt med betongrør. Betongrør produsert fram til midten av 60 - tallet hadde generelt lave styrkekrav. Betongen var porøs og dårlig. Dette har ført til mye tæring på rørveggen som gir ytterligere svekkelse. Moderne betongrør har imidlertid god kvalitet. Plastrør har vært i bruk siden slutten av sekstitallet. Materialkvaliteten har vist seg å være tilfredsstillende, og er stadig blitt forbedret. Riktig anleggsutførelse er spesielt viktig for funksjonaliteten til plastrør. Hovedplan avløp

19 Et viktig skille kom rundt 1965 da gummitettingsringer ble tatt i bruk i rørskjøtene. Anlegg fra før 1965 vil alltid ha utette rørskjøter som fører til ut- og innlekking. Anlegg lagt etter 1965 vil når anlegget er riktig utført, være tette i hele anleggets levetid. Anleggsutførelse I mange tilfeller skyldes feil som har ført til at avløpssystemet ikke fungerer etter hensikten svikt i anleggsutførelsen. Det finnes imidlertid få registreringer av hvorledes den anleggsmessige utførelsen er gjort. Rundt 1950 gikk man over fra håndgravde til maskingravde grøfter. Dette førte i de første tiårene til en dårlig anleggsutførelse, med store punktbelastninger og skader på rørene som følge. Fra tidlig på syttitallet antas det at anleggsutførelsen har vært på et akseptabelt nivå. I dag finnes gode systemer som skal sikre en riktig anleggsutførelse (plangodkjenninger, arbeidsbeskrivelser og anleggskontroll). Vi erfarer likevel svikt og fokus på videreutvikling av gode kontrollrutiner er en nødvendighet. Ledningenes levealder En lednings levealder er vanskelig å forutsi eksakt. Variasjonene kan være flere tiår. Til tross for dette, og på bakgrunn av erfaringer, synes gjennomsnittlig levealder for ledninger fra før 1965 å være år. Gjennomsnittlig restlevetid på ledninger lagt før 1965 er anslått til fra 0 til 20 år. For anlegg fra perioden mellom 1965 og om lag 1985 er forventet levetid år. For nye ledninger er levealder forventet til mer enn 100 år Drift av kommunens avløpsanlegg Omfang Bærum kommunes driftsansvar omfatter i hovedsak rørledningsnett med kummer, pumpestasjoner, regnværsoverløp og bekkeinntak til kommunale avløpsledninger. Av avløpsrenseanlegg er det bare et på Sollihøgda som er kommunens ansvar. Driftssentralen på Rud Driftssentralen har løpende oppfølging og kontroll med driftssituasjonen på ledningsnett for vann og avløp med tilhørende stasjoner, bestilling av driftstiltak og formidling av informasjon. Sentralen bemannes av ingeniører fra tjenestestedet vann og avløp drift i arbeidstiden. Hovedoppgaver: Motta og behandle henvendelser som er relevante for driften av ledningsnettet. Kanalisere øvrige henvendelser videre Bestille og følge opp tjenester og leveranser Betjene driftskontrollanlegg Dokumentere driftstiltakene Driftskontrollanlegg Driftskontrollanlegget er utviklet gjennom de siste 15 år. Systemet innhenter informasjon og formidler alarmer fra ca 150 driftspunkter på vann- og avløpsnettet og i elvene. Viktigst i forhold til miljø er overvåkingen av avløpspumpestasjonene. Ved kritiske driftsfeil gis alarm via sentral/server til mobiltelefon som SMS-melding. Driftsbilder og trendkurver på PC gir verdifull informasjon for feilsøking og feilretting. System for langtidslagring og presentasjon av data er under utvikling. Selve driftskontrollanlegget krever kontinuerlig service, vedlikehold og videreutvikling både i forhold til software og hardware. Til dette benyttes hovedsakelig ekstern spesialkompetanse. Ved å legge hovedstrukturen i kommunikasjonen fra konvensjonell kobberkabel over på fiber, forventes større hastighet og bedre stabilitet på systemet. Dette gjennomføres i samarbeid med IKT-avdelingen i kommunen. Hovedplan avløp

20 Drift av avløpspumpestasjoner Den spesielle sammensetningen av kloakkvannet medfører at pumpestasjonene krever mye tilsyn og vedlikehold for å forebygge driftsproblemer. Fett og fremmedlegemer som klumper seg i avløpsvannet og forårsaker tilstoppinger i rør og pumper er et økende problem. Driftsbesøk på stasjonen omfatter renhold av sump og viktige komponenter samt funksjonskontroll på ventiler, ventilasjon og automatikk. Godt renhold reduserer luktproblemer ved pumpestasjonene. Spyling av pumpesumpene automatiseres derfor mer og mer. Noen stasjoner har installert spesielt utstyr for å fjerne sjenerende lukt etter klage fra naboer. Med jevne mellomrom må sumpen i de fleste stasjoner tømmes helt for å fjern tyngre fremmedlegemer som stein, asfaltklumper etc. Disse kan komme inn i pumpene og forårsake alvorlige mekaniske skader. På grunn av de korrosive forholdene som er i pumpestasjonene er tilsyn og vedlikehold av elektriske installasjoner avgjørende både for sikkerheten og for funksjonen til stasjonen. Til dette benyttes kommunens egne elektrikere supplert med innkjøpte tjenester. Dersom det oppstår driftsstans registreres det i driftskontrollsystemet hvor lenge stasjonen har gått i overløp. Disse dataene inngår i den årlige rapporten til forurensingsmyndighetene. Retting av feil på pumpestasjoner som gir overløpsdrift har høy prioritet. Til reparasjon av pumper benyttes hovedsaklig leverandørenes verksteder. Drift av regnværsoverløp Overløpene skal ved nedbør slippe ut fortynnet avløpsvann som avløpsnettet ikke har kapasitet til å transportere videre til renseanlegg. Tilsyn med overløpene går ut på å sikre mot tilstopping med unødvendige utslipp som følge. Ved driftsbesøk leses eventuelle timetellere av som registrerer driftstid på overløpet siden sist besøk. Nødvendig renhold utføres. Alle driftsbesøk på overløpene loggføres. Drift av bekkerister Mange bekker i Bærum er ført inn i rørledninger som inngår i Bærum kommunes avløpsnett. Inntaksarrangementet benevnes ofte som bekkerist. Ved sterk nedbør og flom vil risten lett gå tett av kvist, løv og fremmedlegemer som blir ført med vannstrømmen. Tette bekkerister kan medføre flomskader som kommunen kan bli ansvarlig for. Rensk av ristene er periodevis en meget krevende oppgave for driftspersonellet. Spyling av ledninger Avløpsledninger skal normalt prosjekteres og bygges slik at de er selvrensende og skulle derfor ikke ha behov for spesielle driftstilstak. Allikevel oppstår ca kloakkstopper på det offentlige nettet hvert år. Disse oppdages ved at kloakk siger opp fra kumlokk, som kloakkutslipp i vassdrag eller ved at private eiendommer får tilbakeslag av avløpsvann i kjelleren. Ledningen må åpnes igjen ved bruk av spyle- og sugebil. Snarest mulig etterpå inspiseres ledningen rutinemessig med kamera for om mulig å avdekke årsaken til kloakkstoppen. Dersom det viser seg at årsaken f. eks er dårlig fall eller andre feil som det tar tid å utbedre, blir ledningen spylt med spylebil med fast frekvens til den er utbedret eller omlagt. Til en hver tid er ca ledningstrekk på fast spylefrekvens. Bærum kommune har egen spyle- og sugebil men de fleste år er det også nødvendig å kjøpe noe kapasitet i tillegg. Hovedplan avløp