Foto: Morten Winness

Transkript

1 Foto: Morten Winness

3 Kongeørn Aquila chrysaetos Januar uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Nyttårsdag Ingrid Alexandra, 10 år I Norge hekker kongeørn i alle fylker bortsett fra Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus. Kongeørn ble fredet i Norge i 1968, og bestanden av kongeørn har etter dette vært relativt stabil, men med en svak oppgang Kongeørn hekker fra 4-5-årsalderen og legger vanligvis to egg. Reiret kan ligge i bergvegger eller i store trær. Eggleggingen starter allerede i mars-april og gjerne helt i begynnelsen av mars i Sør-Norge. Når eggene er lagt, ruges de i ca. 43 dager og etter klekking blir ungene i reiret i uker. I løpet av juli vil ungene være flyvedyktige. Kongeørnen har ofte flere alternative reir innenfor sitt territorium som den veksler på å bruke. I den perioden kongeørnen har egg er den følsom for forstyrrelser. Mattilgangen har stor innvirkning på om et par går til hekking og hvorvidt det er nok mat til ungene og iår med svak småviltbestand kan ørneparet stå over hekking. En annen faktor som påvirker hekkingen er været og snøvær under rugeperioden kan føre til avbrutt hekking. Kongeørnens føde består i hovedsak av fugl og pattedyr. Ørnen kan nedlegge et bytte på størrelse av en trost og helt opp til reinsdyr størrelse. Den er en utpreget generalist og tar hva årstiden har å by på, alt fra frosk via mer vanlig bytte så som kråkefugl, hare og skogsfugl til større bytte som reinsdyr. Kongeørnen er en svært god jeger, men er samtidig en åtselseter. Når det gjelder større byttedyr som rein er det ofte vanskelig å avgjøre om ørnen har nedlagt byttet selv, eller om den har funnet det som kadaver. Norske studier har vist at kongeørna vil få problemer med å fly av gårde med bytte som veier over 1 kilo. Ørna må derfor partere byttet på bakken i de tilfeller dette er fra harestørrelse og oppover. Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no

5 Kjøttmeis Parus major Februar uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Samefolkets dag Morsdag St. Valentines dag Kong Harald, 77 år Kjøttmeisen har et karakteristisk utseende med grønn rygg, blålige vinger med en hvit tverrstripe, blå hale, gul underside med en bred svart langsgående stripe, svart hode/ strupe og store hvite kinn. Beina er blålige, nebbet er relativt lite og svart. Kjønnene er forholdsvis like, men hannen har bredere svart stripe i brystet og mer svart i buken. Den finnes i de fleste skogstyper i varierende tetthet. Mest tallrik er den i løvog blandingsskog i lavlandet. Kjøttmeisen er utbredt over hele landet bortsett fra i de mest ugjestmilde alpine strøkene. Kjøttmeisen er både en stand- og streiffugl, som bare unntaksvis trekker over lengre avstander. Insekter utgjør hovednæringen i hekkesesongen, mens frø av ymse slag er foretrukket om vinteren. Vinterstid er arten dessuten et karakteristisk innslag på fuglebrettet, der den forsyner seg av frø, talg og meiseboller. De tidligste kjøttmeisparene legger egg allerede i april, mens i de nordlige deler av landet ikke starter før i mai. I Sør-Norge kan de ha to kull på en sesong. Reiret bygges vesentlig av mose og fôres på innsiden med hår, ull og fjær. Eggene er hvite med rødbrune spetter. Kjøttmeisa er velegnet i studier av kullstørrelsevariasjon; den er ekstremt variabel, antall egg varierer fra 3-18, men holder seg vanligvis innenfor Eggene legges ett om dagen, ruges i dager og ungene forlater reiret dager gamle. Særlig i år med store utbrudd av målerlarver har kjøttmeisa gode dager, og ofte er kullstørrelsen i slike år betraktelig større enn ellers. Arten er enkel å få til å hekke i fuglekasser. Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no

7 Mars uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag World Cup skisprint Vårjevndøgn Fastelavn Sommertid start Fossekall Cinclus cinclus Fossekall, valgt til Norges nasjonalfugl i Neppe noen annen norsk fugl har så mange dialektnavn som fossekallen. Det offisielle navnet fossekall ble første gang brukt på trykk om denne fuglen i 1715, og det har mange dialektvariasjoner, som bl.a. fosseskadde i Mo i Telemark. Elvekall er brukt mange steder vest- og nordpå, og kvernkall i Sør-Norge. Navnet elveprest henspiller direkte på utseendet med hvit krage og ellers svart (svart-brun) kropp. Stor som en stær, med kort hale. Hekker over hele landet fra kysten til snaufjellet. Kan overvintre ved åpne fossestryk ca moh., og i Finnmark i 40 C. De fleste er standfugler, men noen flytter bl.a. til Sør- Sverige om vinteren. Eneste spurvefugl som ernærer seg av vanndyr og litt vannplanter. Er spesialist i å dykke og kan være opptil ½ 1 minutt under vann. Svømmer av og til i overvannsstilling selv om føttene ikke har svømmehud. Under vann svømmer den med vingene. Det overbygde reiret ligger gjerne i selve fossespruten. De 3 6 hvite eggene legges oftest i april-mai og ruges av hunnen i dager før de klekkes. Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no

9 April uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Palmesøndag Skjærtorsdag Langfredag Påskeaften 1. påskedag påskedag Orrfugl Tetrao tetrix Orrfuglen er en hønsefugl som lever i skog og heilandskap. Orrfuglene kan virke ganske runde i kroppen, lik de fleste andre hønsefuglene. I tillegg har orrfuglene kraftig nebb som er velegnet til å beite planter og knopper med. Hannen er svart med noen hvite fjær under stjerten. Hunnen kalles orrhøne. Den er spraglete rødbrun. Orrhønene går lett i ett med skogbunnen, og de er vanskelige å oppdage når de sitter på bakken. Om sommeren beiter orrfuglene på bær og lyng som de finner på skogbunnen. Når du går i skogen kan en orrfugl plutselig flakse opp. Den forsvinner raskt mellom trærne med hurtige vingeslag. Om vinteren beiter orrfuglene på bjørkeknopper. Om våren samles de på spillplasser på myrer og islagte vann. Hannene lager en buldrende spillyd som du kan høre på langt hold. De sloss om å være i sentrum av leiken. Senterhanene er de som får parre seg med flest orrhøner. Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no

11 Mai uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Offentlig høytidsdag Frigjøringsdag Grunnlovsdag Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Kr. himmelfartsdag Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no Linerle Motacilla alba Linerla finnes utbredt i hele landet, fra kyst til høyfjell (1500 m.o.h.). Vi har en stabil bestand hos oss, på et sted mellom par. Det virker som om linerla trives i lag med mennesker, og er ofte å finne i nærheten av bebyggelse. Områder den unngår er homogene og ubebodde miljøer. Linerla er et av de første sikre vårtegnene. De første kommer til Norge allerede i mars, men mesteparten ankommer i april. Om høsten drar de ut av landet i september og oktober. Noen få individer prøver å overvintre hvert år, men de fleste trekker sørover mot Sør-Europa og Nord-Afrika. Maten består av insekter og andre småkryp. Linerla gjemmer reiret sitt bort i hulrom. Den bygger reiret sitt av fjær, tørt gress og hår. Fem til seks hvite egg med brune flekker blir lagt mot slutten av april og i mai. I løpet av en hekkesesong kan de gjerne ha to kull. Eggene klekkes etter 14 dager, og ungene flyger ut etter to nye uker i reiret. Det mange ikke vet er at det er fullt mulig å lage fuglekasser til linerla. Den finner normalt passende hekkeplasser overalt der den kan stikke seg litt bort, under takstein, i murer osv. En avlang kassetype med åpning helt opp under taket kan også fungere godt. De kan også bruke store kasser som er tilpasset ugler og ender.

13 Juni uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag pinsedag 1 8 Unionsoppløsning 1. pinsedag Sommersolverv Rødstjert Phoenicurus phoenicurus Rødstjert, fugleart i fluesnapperfamilien. Vekt ca g, litt mindre enn kjøttmeis. Hannen har svart strupe og ansikt med hvit panne. Brystet og halen, som stadig pendler fort opp og ned, er rødbrune. Hunnen er ellers nokså ensfarget gråbrun. Sangen er meget melodisk og høres ofte om natten og tidlig morgen. Ruger i hele Europa til Sentral-Asia, i Norge over hele landet fra byenes parker til opp i fjellskogen. Den norske bestanden synes å ha hatt en tilbakegang siden 1960-årene, særlig i lavlandet i Sørøst- Norge. Legger reiret i mange former for hull og til dels i fuglekasser. De 6 7 eggene er mørkeblå, mens den vanligste fuglekassearten, svarthvit fluesnapper, har mer lyseblå egg. Eggene ruges i 2 uker, og ungene forlater reiret etter dager. Reirmaterialet er strå, mose og mer fjær enn hos svarthvit fluesnapper. Trekker i august- september, unntaksvis senere, til tropisk Afrika, til et belte nord for ekvator. Overvintringshabitatet utgjøres av ganske tørr busksavanne hvor ørkenen brer seg med stor fart og ødelegger vinteroppholdsstedene for en rekke europeiske trekkfugler. Rødstjerten er tilbake i slutten av april og i mai. Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no

15 Lunde Fratercula arctica Juli uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Dronning Sonja, 77 år Olsokdagen Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no Haakon, 41 år Lunde, fugleart i alkefamilien. Den har svart overside og hvit underside som alke og lomvi, men hvite kinn og et meget stort, flerfarget nebb, flattrykt fra sidene (dialektnavn: sjøpapegøye). Bena er røde, og fuglen står, som den eneste av alkefuglene, med letthet i oppreist benstilling. Vekt g,, atskillig mindre enn alke. Ruger langs det nordlige Atlanterhavet og områdene fra nordøstlige Canada til Novaja Zemlja. Den sørligste koloni, i Bretagne, ble omtrent utryddet av oljekatastrofen ved forliset av Amoco Cadiz i Norges sørligste hekkelokalitet ligger i Rogaland. Lunden legger sitt ene egg enten inne i steinurer, eller i jorden i opptil 2 m lange ganger som den graver. Egget ruges i døgn, og ungen blir i reiret i 6 10 uker. Vår tallrikeste art i fuglefjellene, med ca. 2 millioner hekkende par i 1990-årene, hvorav omkring en fjerdedel på Røst. Næringsmangel har ført til minimal reproduksjon på Røst i løpet av de siste to tiårene. Dette har sammenheng med at lundene på Røst har basert seg på sildeyngel som hovednæring for ungene. Sammenbruddet i den atlantoskandiske sildestammen pga. overfiske har ført til at de store mengdene av sildeyngel som normalt passerer Røst-området når lundeungene klekkes, er uteblitt. Hekkesvikten har ført til en gradvis nedgang i bestanden av voksne fugler. Ved inngangen til 2000-tallet ble hekkebestanden på Røst estimert til rundt par, noe som utgjør mindre enn en tredjedel av bestanden før tilbakegangen begynte. En mengde voksne fugler dør av oljeforurensning og i fiskeredskap. En ringmerket norsk lunde ble minst 29 år (merket som voksen). En god del lunder opptrer langs norskekysten om vinteren, men de fleste sprer seg antagelig over enorme områder i det nordlige Atlanterhavet. Et par norske, ringmerkede lunder er tatt bl.a. på Grønland.

17 August uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Mette-Marit, 41 år Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no Isfugl Alcedo atthis Stor som en dompap, ca cm lang, men litt tyngre, g. En høyst egenartet fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale. Intense farger, oversiden grønn og blå, undersiden rødbrun. Rask, rettlinjet flukt som kan avbrytes av stillestående svirreflukt over en vannflate, hvor den plutselig stuper ned og tar en fisk. Har vært kalt kongsfisker (som også er det svenske og engelske navnet). Hekker i bratte jord- og grusbakker, oftest ved vann, hvor den graver 0,5 1 m dype reirganger. Vanligvis to kull per år. Holder til i store deler av den gamle verden, mot nord til Sør-Sverige. Hekket i Norge første gang i 1962 ved Halden. Noen få reirfunn er gjort senere, bl.a. opp til Sør-Østerdal. Isfugl er observert en rekke ganger nord til Nordland, delvis midtvinters. Som så mye annet i naturen trues også isfuglen av menneskelig aktivitet. Alt fra forstyrrelser ved reirplassen, forurensning av vassdrag slik at næringsgrunnlaget blir borte, til at det stadig blir mindre av bekker og små elver fordi de legges i rør, vannstandsreguleringer og flom som forårsaker oversvømmelse av reirtunnelene. Altså en rekke faktorer som påvirker isfuglbestanden negativt. Heller ikke det å ha en vakker fjærdrakt ser ut til å være særlig positivt i menneskenes verden. Selv de som driver med fluebinding etterstreber dens fjær i håp om storfangst...

19 September uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Høstjevndøgn Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no Stær Sturnus vulgaris Stæren er vanskelig å forveksle med andre arter i Norge Den har en mørk drakt som i sollys skimrer i metalliske grønne og blå farger. Lyse vingebremmer gir stæren et spettete inntrykk. Om våren har hannen færre slike spetter enn hunnen. Den er også sterkere lilla og grønn, og har blåaktig nebbasis. Sangen er vekslende med hermelyder, gnisninger, klapring og langtrukne, lyse plystrelåter. Stæren er utbredt i det meste av landet, unntatt i de mest alpine områdene. Den er sterkt knyttet til åpent lende som jordbrukslandskap og andre menneskeskapte biotoper. Stæren bruker det lange nebbet sitt til å finne meitemark og insekter på bakken og smådyr i tangen i fjæra. Den spiser også en del bær, frukt og frø. Reiret bygges i hulrom, under takstein, i hule trær, postkasser, og fuglekasser, og den hekker gjerne i kolonier. Stæren legger normalt 5 egg i mai. Etter klekking hører man gjerne lyden av ungene som tigger når foreldrene kommer med mat. Vanligvis overlever rundt 3 unger til flygedyktig alder. Den hekker villig i fuglekasser med innflygingshull på rundt fem cm. i diameter. Allerede i mars dukker de tidligste fuglene opp, men hekkingen tar ikke til før i slutten av april. Kassen kan like gjerne henges opp på stolper og husvegger som på trær gjerne et par meter over bakken.

21 Oktober uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Sommertid slutt Bjørkefink Fringilla montifringilla Bjørkefinken har rustbeige-oransjaktig farge på bryst, vingeknoke og vingebånd og hvit overgump. Hannens hode er mørkt/svart på ettervinteren og våren. Om våren synger den med en langtrukken breking som kan minne om grønnfink. I hekketiden liker bjørkefinken seg best i høyereliggende barskog og fjellbjørkeskog. På våren og sommeren finnes den over det meste av landet men sparsomt i lavlandet. Bjørkefinken trekker til sør- og vestlige deler av Europa i septemberoktober, og returnerer til Norge for å hekke i april og første halvdel av mai. Noen individer kan overvintre i Norge hvis tilgangen på granfrø, bøkenøtter eller rognebær er høy. Reiret bygges i tre av mose, strå, hår, ull og lav og er foret med fine strå, hår og fjær. Eggene legges i perioden siste halvdel av mai til juni, seinere nordover enn sørover. De ruges av hunnen i dager, og etter klekking mates ungene av begge foreldrene. Halloween Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no

23 Nøtteskrike Garrulus glandarius November uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Farsdag 1. søndag i advent Nøtteskrika er lett å kjenne igjen på de skimrende lyseblå og hvite feltene i vingene. Over- og undergumpen er hvit, og stjert og armsvingsfjær er svarte. Den har et svart felt fra nebbrot og bakover under øyet. Resten av kroppen går i oransj-brune nyanser. Lyden er et støyende kræh eller et musvåklignende piææ. Den trives i gran og blandingsskog, og går ikke høyere opp mot fjellet enn granen. Vanlig i skogtrakter i hele Sør-Norge. Arten er fortsatt i ekspansjon nordover, og finnes nå trolig hekkende nord til Troms. Den har en omfattende utbredelse på verdensbasis. Fra Vest-Europa til det østlige Kina og det nordlige India. Det er en rekke underarter som avløser hverandre innenfor utbredelsen. Nøtteskrika er normalt stasjonær hele året men kan forflytte seg når mattilgangen svikter. Massevandringer kan også utløses av for stor populasjonstetthet. Invasjoner østfra skjer av varierende intensitet med jevne mellomrom. Sommerstid spiser den insekter, mark, små pattedyr, fugleunger og egg. Mat (eikenøtter, korn og til og med småpoteter) hamstres til vinteren, og den benytter seg også flittig av foringsplasser. Hekking skjer tidlig på våren. Reiret bygges av kvister og plantestengler høyt oppe i et tre med tørt gress som fóring. Eggene legges i mai-juni, og rugingen tar dager. Selv om ungene er flygedyktige etter 20 dagers mating, fortsetter foreldrene å mate dem i ytterligere noen uker. Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no

25 Desember uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Vintersolverv Julaften 1. juledag 2. juledag Nyttårsaften 2. søndag i advent 3. søndag i advent 4. søndag i advent Dompap Pyrrhula pyrrhula Dompaphannen er lett kjennelig med sitt røde bryst, grå rygg, hvite vingebånd og svarte hode. Hunnen har tilsvarende tegninger bortsatt fra at rødfargen er erstattet med en mindre iøyenfallende brunfarge. Sangen er lavmælt med gnissende toner ispedd myke fløytelåter. Den trives best i barskog og er mest tallrik på Østlandet og i Trøndelagsfylkene, men er også relativt vanlig på Vestlandet. I Nord- Norge kan dompapen hekke i bjørkeskog. Dompapen er overveiende standfugl. Dietten består av frø, knopper, bær og frukter. En vanlig gjest i juleneket og på fuglebrettet. Reiret plasseres typisk et par meter over bakken i tette granfelt eller i einerbusker og er vanskelig å finne. Eggene legges i tidsrommet slutten av april til begynnelsen av juni og ruges av hunnen i omlag 13 døgn. Begge foreldrene mater ungene i reiret rundt dager med frø og insekter som gulpes opp fra kro og svelg. Morten Winness (+47) morten.winness@gassmann.no Hege Frøyna (+47) hege@gassmann.no

26 GassMann AS leverer personlig og teknisk verneutstyr fra ledende og innovative produsenter. Vår virksomhet er hovedsakelig rettet inn mot olje-og gassrelatert virksomhet, fastlandsindustri, shipping og offentlig sektor. GassMann AS leverer produkter av høy kvalitet og tilbyr et komplett sortiment innen personlig verneutstyr, gassmåleinstrumenter og kalibreringsgasser. Vi benytter oss av de fremste utstyrsprodusentene og arbeider tett med disse innen salg og service. GassMann AS er nå blitt hovedimportør av kalibreringsgass i Non-Refillable Cylinders (NRC s) fra Scientific and Technical Gases Ltd (StG). Vårt hovedfokus er deg som kunde både når det gjelder personlig service og oppfølging, men også at du som kunde får de beste produktene som beskytter deg mot farer i ekstreme arbeidsmiljø. Vi vektlegger sikkerhet, effektivitet og brukervennlighet for våre kunder. StAR The new premium returnable cylinder StG is proud to offer the StAR solution for calibration gas users who have difficulty in disposing of the cylinders or who are looking for an environmentally friendly option for the empty cylinders. The StAR programme enables the return of the cylinders to StG and provides a complete solution for your calibration gas requirements. The StAR cylinder range is sourced via StG's partnership with the world-leader in cylinder manufacturing, offering unprecedented and industry leading product quality. StAR cylinders can be returned to StG for recycling, removing the issue of cylinder disposal for the customer. The cylinders can be shipped back to StG directly or to a StG hub. Alternatively cylinders can be collected by one of StG's fleet of vehicles. Cylinder material & valve Aluminium cylinder, stainless steel C10 valve (5/8"-18) Standards NPL or NIST standards. All Mixtures manufactured gravimetrically. Equipment Industry standard cylinder valve Fixed flow regulators available at 0.5, 1.0, 2.5 and 3.0 LPM On-Demand Flow Regulator Variflow regulator Mixture tolerances Minor components are certified to the following analytical tolerance 2 20 ppm = +/- 10% ppm = +/- 5% ppm = +/- 2% 003

27 S-CAP Smoke Hood The Smoke Hood is an emergency escape respirator, designed to the exacting requirements of the North Sea oil production industry, for self rescue from fire incidents where smoke, carbon monoxide and other toxic gases may be present. The hood provides protection against radiant heat while the neck seal provides additional protection against smoke rising inside the hood. A selfadjusting, one size fits all, head harness allows quick and easy donning. S-CAP is an escape hood especially designed to protect persons endangered by smoke and gases generated by fires. The most dangerous of them is carbon monoxide. S-CAP provides an effective protection for eyes, head and especially the respiratory tract, and thus rescue can be effected with little risk. Even for those who wear spectacles, the donning of the device is very fast and easy. Beside the four proven existing packaging options, S- CAP is now also available with the robust container Elite. EN 403:1993 B Smoke Hood B Smoke Hood Trainer [without filter holder] B Filter holder for Smoke Hood Trainer B Filter pads for Smoke Hood Trainer [pack of 100] Leaflet EN 403: S-CAP in cardboard box S-CAP in luminescent wall box S-CAP in fireman s pack [pack of 3] S-CAP in pouch S-CAP in pouch w/o carrying strap S-CAP in container Elite [pack of 2] Leaflet Wall Box Fireman s Pack Pouch Smoke Hood in Bag Container Elite Air-Purifying Respirators Filter Escape Devices

28 GassMann AS Sparavollen Drammen Morten Winness (+47) Hege Frøyna (+47)