Art: Linerle (Motacilla alba)
|
|
- Torhild Andresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 A rt: Linerle (Motacill a alba) Page 1 of2 Du er hêr: Fors den > V s resultater > Artstre > Aft: Linerle (Motac lla alba) Forsiden MJO,AN"E.NO Ef venfisy fon 0tFÊr(RAFlrG ulvtxux Art: Linerle (Motacilla alba) OM NETTVERKET KONTAKT A TLÅ ENGLSH søk Legq nn data V s resultater kke innlogget. Loqo inn / reo strer deo Nordland Alle kommuner - leår - le deltakere le områdetyper F lter Land: Norge f Fylke: Nordland Art: Linerle Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsliste SøK. :. NÊrunFÊGseNTÊffËT aa Utbredelse: Arten finnes utbredt i hele landet, fra kyst til høyfjell (1500 m.o.h.). V har en stabil bestand hos oss, på et sted mellom par. Hab tat: Det virker som om linerla tr ves i lag med mennesker, og er ofte å f nne i nærheten av bebyggelse. områder den unngår er homogene og ubebodde miljøer. Forflytn nger: Linerla er et av de første sikre våftegnene. De første kommer til Norge allerede i mars, men mesteparten ankommer i april. Om høsten drar de ut av landet i september og oktober. Noen få ind videt prøver å overvintre hvert år, men de fleste trekker nedover mot Sør-Europa og Nord-Afrika. Nær ng: Maten består av insekter og andre småkryp. Hekkebiologi: Linerla gjemmer reiret sitt bort i hulrom. Den bygger reiret sitt av fjær, tørt gress og hår. Fem til seks hvite egg med brune flekker blir lagt mot slutten av april og i mai. løpet av en hekkesesong kan de gjerne ha to kull. Eggene klekkes etter 14 dager, og ungene flyger ut etter to nye uker i reiret. Det mange ikke vet er at det er fullt mulig å lage fuglekasser til linerla. Den finner normalt passende hekkeplasser overalt der den kan stikke seg l tt bort, under takstein, i murer osv. En avlang kassetype med åpning helt opp under taket kan også fungere godt. De kan også bruke store kasser som er tilpasset ugler og ender. Andre navn: ringerle Engelsk navn: White Wagtail Norsk rødl ste 2O1Or Livskraftig Lydr Last ned o Sang (Opphavsrett: Alberto Mas ) Systemat kkr Opphavsrett: Frode Falkenberg &,orgkat:.&side:
2 Linerle - Wikipedia Page of2 Linerle Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Linerle (eller vippestjert, dansk: vipstjert, svensk: sädesärla) (vitenskapelig navn Motacilla alba) er en fugl som hekker i store deler av Europa og Asia, og deler av Nord-Afrika. Den er standfugl i de mildeste delene av utbredelsesområdet, og trekker for øvrig til Afrika. Arten hekker også i en viss gradi Alaska. Den kommer til Norge i mars-april, og drar sørover igjen omkring september-oktober. Den finnes i hele landet og er valgt som fflkesfugl for Telemark. Linerlen blir ca cm lang, og kjennetegnes med den karakteristiske vippingen med halen når den går eller løper langs bakken. Den livnærer seg av insekter og foretrekker åpne områder hvor det er lettere å se og fange bytte. Redet bygges i hulrom i bergvegger og lignende menneskelagde strukturer. Linerle =:i:.1:. :j+. Den britiske underaften Molacill a alba yatel lii har mer svart i fiærdrakten enn fuglene på Vitenskapelig(e) navn: kontinentet Motacillø albø L.,1758 Norsk(e) navn: Hører til: Habitat Utbredelse: linerle, igde erler og piplerker, spurvefugler, moderne fugler åpent landskap, ofte nær bebyggelse og vann Europa, Asia og Afrika http ://no.wikipedia. org/wiki/linerle
3 Art: Kjøttmeis (Parus major) Page of2 Du er heï Forsiden > Vis resultater > Aftstre > Artr Kjøttme s (Parus major) Fors den MJOLRE.NO FÎ yêrft9y fon aæêê(ñàfltg UlVtfUì3G Art KjØttmeis (Parus major) om NETTVERKET KoNTAKT arrl  ENGLTSH søk Legg inn data Vis resultater kke innlogget. Looo inn / reoistrer deo r'.,: ; NñlUÊÊÊBS NTÊfiÊl Nordland Alle fv Alle deltakere - Alle områdetyper Filter Land: Norge fylke: Nordland f Kommune: l-e rfjord * Art: Kjøttmeis X Leirfjord Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsliste Søk Kjennetegn: Kjøttmeisa har et karakteristisk utseende med grønn rygg, blålige vinger med en hvit tverrstripe, blå hale, gul underside med en bred svart langsgående stripe, svart hode/strupe og store hvite kinn. Beina er blålige, nebbet er relativt lite og svart. Kjønnene er forholdsvis like, men hannen har bredere svart stripe i brystet og mer svart i buken. lengre avstander. Opphavsrett: Frode Falkenberg Hab tat: Den finnes i de fleste skogstyper i varierende tetthet. Mest tallr k er den i løv- og blandingsskog i lavlandet. Utbredelse: Kjøttmeisen er utbredt over hele landet bortsett fra i de mest ugjestmilde alpine strøkene. Forflytningen Kjøttmeisa er både en standog streiffugl, som bare unntaksvis trekker over Nær ng: nsekter utgjør hovednæringen i hekkesesongen, mens lrø av ymse slag er foretrukket om vinteren. Vinterst d er arten dessuten et karakteristisk innslag på fuglebrett, der den forsyner seg av frø, talg og meiseboller. Hekkeb olog : De tidl gste legger egg allerede i april, mens i den nordl ge deler av landet ikke starter før mai. Sør-Norge har de ofte to kull på en sesong. Reiret bygges vesentlig av mose og fôres på innsiden med hår, ull o9 fjeer. Eggene er hvite med rødbrune spetter. Kjøttmeisa er velegnet i stud er av kullstørrelsevariasjon; den er ekstremt variabel, antall egg varierer fra 3-18, men holder seg vanligvis innenfor Eggene legges ett om dagen, ruges i dager og ungene forlater reiret dager gamle. Særlig i år med store utbrudd av målerlarver har kjøttmeisa gode dager, og ofte er kullstørrelsen slike år betraktel g større enn ellers. Arten er enkelt å få til å hekke i fuglekasser. Andre navn: talgokse, tertit Engelsk navn; Great Tit Forvekslingsarter: Blåmeis (Cya,lstes caeruleus), Svartme s (Perlrarus ater) Norsk rødl ste 2O1O: Livskraftig Lvd: Last ned (l Sang (Opphavsrett: Alberto Masi) Systemat kk: Rike Rekke Underrekke Klasse Orden Dvreriket (Animalia) Ryoostrengdvr (Chordata) Virveldyr (Vertebrata) Fuoler (Aves) Sourvefucler (Passeriformes)
4 Kjøttmeis - Wikipedia Page of 2 Kjøttmeis Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Kjøttmeis (vitenskapelig navn Parus major) er en fugl i meisefamilien. Kjøttmeis Norge finnes den i hele landet. Kalles også kjøtterik, tertittlrl, musvitt og talgokse (dansk: musvit, svensk: talgoxe). nnhold r 1 Beskrivelse r 2 Adferd t 2.1Hekking t 2.2Mat r 3 Referanser r 4 Eksterne lenker Beskrivelse Lengden er cirka 15 cm, og vekten er fra 14 til20 gram. Fuglen er den største i meisefamilien. Vitenskapelig(e) navn Norsk(e) navn: Hører til: Habitat: Utbredelse Parus major L'1758 kjøtmeis meisefamilien, spurvefugler, moderne fugler løv- og blandingsskog, parker Europa og Asia Kjøttmeisen har et svart hode med hvite kinn og en svart stripe langs den gule undersiden. Hos hannen er denne stripen breiere enn hos hunnene. Ryggen er grønnaktig, mens stjerten og vingene er blåaktige. Unge fugler har ofte litt mattere farger enn de eldre fuglene. Adferd Kjøttmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg saíìmen med andre fugler. Om vinteren leter den ofte etter mat sammen med blåmeisen, men også andre skogsfugler i såkalte meisetog. Disse togene streifer rundt i et begrenset område på leting etter nye matplasser. hekketiden splittes flokkene og kjøttmeishannene blir aggressive. Kjøttmeisegg på Blef,ell 4. juni. Foto: Arnstein Rønning Hekking Fuglen hekker fra april til juli, og den får ofte 2 kull pr. år. Kjøttmeisenfär 6-12 egg, og rugetiden er dager. Ungene forlater redet etter dager. Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Kjøttmeiseparene er svært trofaste. http ://no.wikipedia.or gl wikilkj%c3 %B Sttmeis
5 Art: Heilo (Pluvialis apricaria) Page 1 of 1 MLTO,ABE.NO û venñóv fol t/crekîaffr6 ulvtxu,*6 om NETTVERKET KoNTAKT A TrLÂ ENGLTSH Du er her: Forsiden > V s resultater > Artstre > Art: He lo (Pluv alis apr caria) Foßiden.-,---.,. Art: Heilo (Pluv alis apricar a) Legg inn data Vis resultater kke nnlogget. Loqo nn / reo strer deq l..,i HÊÍURFRBSoNT ÊeT a'.' Nordland Alle år Alle deltakere - Alle områdetyper F lter Land: Norge Fylke: Nordland Kommune: Leirf ord X Rrt: Heilo * Leir[ord Systematikk Observasjoner områder Ka rt Galleri Artsliste søk Heiloen finnes hos oss vanlig i både kyststrøk, og som utpreget fjellfugl. Den hekker i høyereliggende strøk på åpne områder i bjørke- og vierbeltet, og på lynghei ved kysten. Den norske hekkebestanden er anslått t l å ligge rundt 130 ooo par. Som følge av oppdyrk ng i lavlandet. har mange bestander i Europa gått kraftig tilbake i det seneste århundret, bl.a. på Jæren. Søker mat i biller, makk og dessuten diverse vegetariske innslag i kosten som bær og frø. Opphavsrett: Frode Falkenberg Når heiloene skal dra ut på høsttrekket, samles de ofte store flokker på dyrket mark. Høsttrekket foregår fra jul t l oktober, og de overvintrer fra Storbr tannia til Middelhavet. Tilbake kommer de mot slutten av mars måned. Engelsk navn: European Golden Plover Forveksl ngsatteë Kanadalo (Pluv al s domin ca\, Sibirlo (Pluv al s fulva\, Tundralo (Pluvialis squatarola) Norsk rødl ste 2O1O: Livskral'tig Lvd: Last ned o Sang (Opphavsrett: Alberto Masi) Systemat kk: R ke Rekke Underrekke Klasse Orden Familie Slekt Art Dvreriket (Animal a) Rvoostrengdyr (Chordata) Virveldvr (Vertebrata) Fuoler (Aves) Lofamilien (Charadriidae) Pluv alis Heilo (Pluvialis apricaria) r J id:
6 Heilo - Wikipedia Page of2 Heilo Fra Wikipedia, den frie encyklopedi For plateselskapet Heilo, se Heilo (plateselskap) Heilo Heilo (vitenskapelig navn Pluviqlis apricaria) er en fugl i lofamilien fltseende Heilo er ca cm lang og veier mellom 150 til 200 gram. Vingespennet er fra 53 til 59 cm. Heilo er en vadefugl. Den har rundt hode og en flekket overside i gråbrune og nesten gule farger. Den hekker over det meste av landet, men er mindre utbredt på Østlandet og Sørlandet. Om våren og gjennom hekktiden er hannen umiskjennelig med sitt svarte bryst og den svarte strupen som er innrammet av en hvit rand. Hunnen er også mørk på undersiden men ikke med så mye kontrast som hannen. Det finnes store variasjoner så det er ikke alltid like lett å skille hann og hunn. Vitenskapelig(e) navn Norsk(e) navn: Hører til Habitat: Heilo fotografef i Troms Pluvíalís aprícøria Carl von Linné, 1758 heilo lofamilien, alkefugler, vade-, måse- og alkefugler flatmark og tundra, hekker på bakken Utbredelse nordlige Europa, trekker til de britiske øyer og sørlige Europa htç :/ino.wikipedia.org/wiki/heilo
7 Art: Havøm (Haliaeetus albicilla) Page 1 ofl MJO,AAE.NO cî ycßftóy ton 0ÆnrKnAlllc ulvlxltrfi om NETTVERKET KONTAKT A TLÅ ENGLSH Du er heri Forsiden > Vis resultater > Artstre > Art: Havørn (Haliaeetus albicilla) Forsiden Art: Havørn (Haliaeetus albicilla) Legg inn data Vis resultater Alle fylker Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Filter kke nnlogget, Looo inn / reoistrer deq Land: Norge X T Art: fiavørn Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsliste SøK..,. NÊlUñFFÊ5ÉNlÊFÊ't.ìtLlìf,- Hab tat: Havørnen finnes fra den ytterste kystlinjen til innerst i fjordene, men den er mest tallrik i øyrike områder i ytre tjordstrøk. God tilgang på fisk og sjøfugl er vikt g for valg av tilholdssted, reiret plasseres ofte i kupert kystskog, ofte i gammel furuskog. Utbredelse: Havørna finnes over store deler av Øst-Europa og i et bredt belte østover gjennom As a til Stillehavet. Den er altså ikke bare en kystbundet fugl som den er her hjemme. store deler av utbredelsesområdet er den en innlandslugl knyttet til våtmarksområder. Den Finnes også pt sland og Grønland, men ikke i Nord-Amerika. Den norske bestanden har vælt grundig kartlagt de siste 20 årene gjennom Prosjekt Havørn. Fram til havørna ble fredet i 1968 var den på vikende front Frode Falkenberg i Norge. Den hadde forsvunnet helt fra svenskegrensa t l Hordaland, og den sørligste delen av bestanden var svært uttynnet. Fra midten av 70- tallet hai bestanden ekspandert, og den er blitt mer tâllrik i sørlige deler av utbredlesesområdet, Den har også spredt seg sørover igjen, og hekker nå ganske tallrik i Hordaland og sør til nordlige Rogaland. dag har vi ca par i Norge, tyngdepunktet av utbredelsen ligger i Nordland som har ca. 4oo/o av bestanden. t Fo flytn nger: Den finnes i reirområdet året rundt, men ungfuglene kan vandre nokså langt sørover i vi nterha lvåret. Engelsk navn: White-ta led Eagle ForvekslingsarÌeÊ Kongeørn (Ao u la ch rvsaetos\ Norsk rødliste 2O1O: Livskraftig Lvd: Last ned o Sang (Opphavsrett: Alberto 4asi) Systematikkl Rike Rekke Underrekke Klasse Orden Familie Slekt Art Dvreriket (Animalia) Rvggstrengdyr (Chordata) Virveldvr (Vertebrata) Fugler (Aves) Haukefuoler (Accioitritormes) Haukefamilien (Accip tridaeì Hal aeetus Havørn (Haliaeetus dlbicilta) lì ) &.orgkat:.&,side:syst
8 Art: Kongeørn (Aquila chrysaetos) Page of2 MJOL \AE.NO Êr ycrírty fol äæñêkrafïc ulvltul{r om NETTVERKET KoNTAKT A TrLÅ ENGLTSH Du er herr Foß den > Vis resultater > AÉstre > Art: Kongeørn (Aqu a chrysaetos) Forsiden Art: Kongeørn (Aquila chrysaetos) søk Legg inn data Vis resultater kke nnlogget. Looo nn / reoistrer deo Alle fylker Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Filter Land: Norge Art: Kongeørn X Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Aftsliste SøK.. ;.i *ttuartnsênleê T Kjennetegn: Denne ørna er nesten en meter lang. Vingespennet når opp i det dobbelte. Kjønnene er like i fjærdrakta, men hunnen er litt større. For å skille den fra havørn kan man se at stjerten er tved avskåret og stikker lenger ut (fra vingene) enn hodet stikker ut Foran. Voksne fugler er så og si helbrune i forskjellige toner. De voksne har gyllen isse og nakke som stikker seg ut. Ungfuglene er mørkere, men de har hvit stjet med svart endebånd, og i tillegg en hvit flekk på vingen. Kongeørna blir utfarget etter fem eller seks år. enn i sør, Opphavsrett: Frode Falkenberg Habitat: Den Finnes vanligst i høyereliggende barskog. Man kan også trefte på den ved kysten og på høyfjellet, spesielt utenfor hekkesesongen. Nord-Norge er den r ktignok vanligere som hekkefugl ved kysten Utbredelse: Arten forekommer over store deler av Europa. tillegg finnes andre underarter i Asia og Nord-Amerika. Norge finnes den som hekkefugl i det meste av landè[. Bestanden ble anslått til å ligge på opptil 1000 hekkende par i 1994 (Norsk Fugleatlas). Forflytn nger: Voksne fugler holder seg stort sett i nærheten av territoriet sitt hele året. Ungfugler flakker mer omkring, og har gjerne en tendens til å trekke mot kysten. Det er gjort ringmerkingsgjenfunn av sør-norske fugler i Sør-Sverige, mens to fugler fra Nord-Norge har bl tt gjenfunnet helt sør i Finland' Nëer ng: Den foretrekker mellomstore pattedyr som hare og revunger, men tar også gjerne hønsefugler. tillegg er kongeørna en utpreget åtselspiser. Hekkebiologi: Reirplassen kan legges på fjelttrytler (vanligst) eller i kraftige bartrær. Normalt legges to egg i løpet av mars måned. Eggen ruges i minst 40 dager, mens u rgene har en reirt d pä 70 til 80 dager. Kongeørna blir kjønnsmoden nåi den er fem eller seks år. Engelsk navn: Golden Eagle Forvekslingsa fter. Hav ørn ( H a aeetu s a b ci a\ Norsk rødl ste 20lO: L vskraftig Lvd: Last ned () Sang (Opphavsrett: Alberto N4asi) Systemat kk: Rike Rekke Underrekke Klasse Orden Familie Dvreriket (Animalia) Rvoostrengdvr (Chordata) Virveldvr (Vertebrata) Fugler (Avesl Haukefugler laccioitriformesl Hauketamilien (Accipitridae) id:473&orgkat:.&side:syst
DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
Detaljer2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s
2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerFUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen
FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler
DetaljerHvilke arter kommer til fôringsplassen?
FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
DetaljerVandrefalk (falco peregrinus)
Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=
DetaljerSannsynligheten for hakkespettskader
Sannsynligheten for hakkespettskader Hvor er det hakkespetten angriper stolpen og i hvilke områder? Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre
Detaljer2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars.
1 2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars. 2 1.Sjøorren har en utbreisle som ligner svartandas,
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerGjess i Agder: Lista Fuglestasjon
Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Grågås på Lista Fyr Foto: Jan Erik Røer Vanlige arter i Agder 1. Sædgås 2. Kortnebbgås 3. Tundragås 4. *Grågås 5. Ringgås 6. *Hvitkinngås 7. *Kanadagås 1. Sædgås (Anser
DetaljerJakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder
Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerHvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark?
Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» I Finnmark finnes
DetaljerHøye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
DetaljerRødnebbterne eller makrellterne?
Rødnebbterne eller makrellterne? Valget av Årets Fugl for 2006 falt som kjent på terna. Disse elegante fuglene er med sine karakteristiske skrik et kjent og kjært vårtegn langs hele kysten fra svenskegrensa
DetaljerHubro. - nattens kjempe er truet -
Hubro - nattens kjempe er truet - Få opplevelser frembringer villmarksfølelsen på samme måte som hubroens trolske rop, rungende over skogen en stille vårkveld. Skulle du i tillegg være heldig å få se denne
DetaljerVIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN
VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
DetaljerManual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)
Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert
DetaljerLOGG FOR MAGNUS ØVERBY 4 H - OPPGAVE FUGLEKASSER
LOGG FOR 4 H - OPPGAVE FUGLEKASSER Kasse 6 er uglekasse og kasse 8 er stærkasse. Ellers er alle andre kasser meisekasser. Alle kassene unntatt glasskassene har avtagbart lokk. Kasse 4, 11 og 12 har vindu
DetaljerLeve i Naturen / Eallit Luonddus Ørn Trond V. Johnsen
Leve i Naturen / Eallit Luonddus Ørn Veiledning til arts- og aldersbestemmelse av kongeørn og havørn Trond V. Johnsen 1 Innhold Forord 3 Bakgrunn 4 Faktaark I 5 Faktaark II 6 Artsbestemmelse i felt 7 Kongeørna
DetaljerA Overvåking av kongeørn i intensivområder
A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september
DetaljerTerna måkenes elegante kusine
Årets Fugl 2006: Terna måkenes elegante kusine Terna er en kjent og kjær fugl for småbåteiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett å kjenne igjen på sitt dolkeformede røde nebb,
DetaljerObservasjoner av fiskeørn
Observasjoner av fiskeørn Rapport fra et fiskeørnreir i Kongsberg kommune for sesongen 2008 Rapporten er en del av Fiskeørnprosjekt Buskerud 2007-2011 Kjell A. Dokka 8/10-08 Rapport hekking fiskeørn 2008
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles
DetaljerFlaggermusarter i Norge
Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerHvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge
Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge
DetaljerHVORFOR LAGE FUGLEKASSER?
HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange
DetaljerMulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak
Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med
DetaljerØstfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis
Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.
DetaljerDvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold?
Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold? EVA SPARRE-STOKKE KRAFT, IDA KIRKERØD & JAN INGAR I.BÅTVIK Kraft, E. S-S., Kirkerød, I. & Båtvik, J.I.I. 2005. Dvergmus Micromys
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles
DetaljerKartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune
Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar
DetaljerKrykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy sammenlignet med en tilsvarende registrering
Krykkjeregistrering på Flakstadøy og Moskenesøy 21.5.18 sammenlignet med en tilsvarende registrering 29.5.05. Innledning ved Martin Eggen. Krykkje er oppført som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for
DetaljerHekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006
Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:
DetaljerPP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser
DetaljerUglekasse for haukugle og perleugle
Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerHekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016
Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI
DetaljerPiplerker og erler i Buskerud
Piplerker og erler i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Familiene piplerker og erler omfatter til sammen sju arter i Buskerud, derav fire piplerkearter
DetaljerMaurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014
Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men
DetaljerMøte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf
Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region
DetaljerMIIJOL IRE.NO. Art: Hestehov (Tussilago farfara) ..., NÈruFÊÊÊsÊNT f,êt L )
Art: Hestehov (Tussilago farfara) Page of 1 MJOL RE.NO cî vr tf10v Êo 0rÈRÊKßAFtrG uwßur ú om NETTVERKET KoNTAKT ATLÅ ENGLSH Du er hen Foß den > Vis resultater > Artstre > Art: Hestehov (Tussilago farfara)
DetaljerFoto: Morten Winness
Foto: Morten Winness Foto: Morten Winness Kongeørn Aquila chrysaetos Januar uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Nyttårsdag 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
DetaljerDen sjette coinen fra i Grenlandsmafiaens Telemark-serie har Jomfruland som tema
Den sjette coinen fra i Grenlandsmafiaens Telemark-serie har Jomfruland som tema Framsiden viser de to fyrtårnene med et fugletrekk i bakgrunnen. På baksiden ser vi Jomfruland fra lufta med den karakteristiske
DetaljerHavhest og Havsule. Havhest. Havhest
Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerGråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...
DetaljerLomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
DetaljerHakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK...
DetaljerO P P D R A G GENERAL. Få 18 forsterkningsbataljoner under denne turen Spilles etter at du har MOTTATT FORSTERKNINGENE.
Få 18 forsterkningsbataljoner under denne turen etter at du har MOTTATT FORSTERKNINGENE GENERAL Erobre 1 område på hvert av 5 forskjellige kontinenter GENERAL Tilintetgjør 15 fiendtlige bataljoner GENERAL
DetaljerJarstein naturreservat
Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3
DetaljerSnøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er
Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære
DetaljerNasjonal handlingsplan for hubro
Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling
DetaljerUtvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega
Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud Torgrim Breiehagen & Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2016 Torgrim Breiehagen & Per Furuseth Februar 2017 Sammendrag horndykker 2016 Denne rapporten fokuserer på hekkeperioden av horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud
DetaljerGORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010
Gruppe: 7 FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 GORDON SETTER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerUke: 9 Navn: Gruppe: G
Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle
DetaljerKartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat
Kartlegging av hekkefugler i Fleinvær, Gildeskål i mai 2018 NOF-notat 2018-16 NOF BirdLife Norway E-mail: nof@birdlife.no Rapport til: Bodø kommune, Gildeskål kommune Publikasjonstype: Digitalt dokument
DetaljerTidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i årene i Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega
Vår dato: Vår ref: 24.04.2019 2019/2175 Deres dato: Deres ref: 18.03.2019 2015/2140 Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksbehandler, innvalgstelefon Gunn Karstensen, 75 53 16 70 Tidlig jaktstart, jakttidsrom
DetaljerOvervåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende
DetaljerHekkefugltakseringer på Bygdøy
Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)
DetaljerSpredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet
Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Prosjektleder Dr. Ole R. Vetaas, UNIFOB-Global, UiB, PB 7800, 5020 Bergen Spredning av introduserte bartrær
DetaljerI Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
DetaljerRoar Solheim Trond Vidar Vedum. Fugleskole. På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene.
Roar Solheim Trond Vidar Vedum Fugleskole Kurshefte utviklet av Norsk Ornitologisk Forening På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene. Fugleskole
DetaljerRapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
DetaljerKjerrsangere i Buskerud
Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest
DetaljerFiskender i Buskerud
Fiskender i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Fiskendene er en liten slekt ender med kun tre norske arter som alle forekommer i Buskerud. Siland og laksand
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2017
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 217 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Fra fiskemåkekolonien på Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Morten Bergan og Geir S. Andersen Sammendrag
DetaljerTilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk
NOTAT Vår ref.: Dato: 6. november 2013 Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk 1. Innledning Dette notatet omhandler tilleggsutredninger om naturmangfold i forbindelse med omsøkte
DetaljerNorge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,
DetaljerB Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)
B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Versjon 03.02.2014 Bakgrunn Overvåkingen av kongeørn i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er organisert i to hoveddeler. For det første er
DetaljerUteskole på Kælahaugen
Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet
DetaljerSMÅLANDSSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 129 FCI dato: NKK dato:
Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 129 FCI dato: 21.11.1995 NKK dato: 26.05.1998 SMÅLANDSSTØVER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerFUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET. Wendy Fjellstad & Christian Pedersen
FUGLER I JORDBRUKSLANDSKAPET Wendy Fjellstad & Christian Pedersen Hvorfor fugl? Fugler er en dyregruppe som globalt sett er en mye brukt og godt egnet indikator Gode indikatorer på mange miljøfaktorer
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerEn 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).
. VI unge humledronninger bruker mye tid på å lete etter et sted å bo. Det er mangel på gode boplasser for oss humler. Dessuten er vi ganske kresne og det med god grunn. Vi har mange fiender og sjansen
DetaljerHekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007
Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2007 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 1-2008 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Norsk Ornitologisk
DetaljerHvem er hvem blant dinosaurene? Petter Bøckman
Hvem er hvem blant dinosaurene? Petter Bøckman Øvelse I: Hva er en dinosaur? Hva er en dinosaur? Dinosaurer er dyr med skjelettet inni (virveldyr). Skjelettet er som oftest alt vi finner fra dem. Foto:
DetaljerB Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)
B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:
DetaljerMaur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,
DetaljerElvesandjegeren. Vassdragenes viking
Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som
DetaljerHUMLENYTT nr 8. Juni - 2010
Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,
DetaljerVurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune
RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet
DetaljerStikker skorpioner alle dyrene de spiser?
Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske
DetaljerSMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,
DetaljerSkorpion/skorpioner kjennetegn
Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600
DetaljerTidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i 2018 Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega
Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 2015/2140 Vår dato: 25.04.2018 Deres dato: 15.03.2018 Arkivkode: 442.21
DetaljerLITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN
STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv
DetaljerREDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING
Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende
DetaljerTradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter
Norsk etnologisk gransking Februar 1978 Emne nr. 125 Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter Overalt hvor folk har brukt årer til fremdrift av båt, har de hatt bruk for en innretning
DetaljerNorsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern
- Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer
Detaljer