Samferdselskomiteens studietur september 2012

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samferdselskomiteens studietur 4.-7. september 2012"

Gunvor Sletten
8 år siden
Visninger:

1 Samferdselskomiteens studietur september 2012 Amsterdam, Rotterdam, Brussel og London/Kent Oppsummering og bilder Odd Moldestad/Bente Molden/Silje Grytli Tveten 2012 TerraMetrics, Kartdata GeoBasis-DE/BKG ( 2009), Google, Tele Atlas-

2 SAMFERDSELSKOMITEENS STUDIETUR SEPTEMBER 2012 NEDERLAND, BELGIA, ENGLAND DELTAGERE: Politikere: Karin Bjørkhaug Torhild Aarbergsbotten Arnfinn Brechan Per Olav Skurdal Hopsø Eldbjørg Broholm Kirsti Leirtrø Egil Hestnes Odd Skavern Lill Harriet Sandaune Komitéleder Nestleder Administrasjon: Harald Hegle Odd Moldestad Bente Molden Ingvar Tøndel Endre Rudolfsen Lars Erik Furu Fylkesdirektør, Sør-Trøndelag fylkeskommune Fagsjef Samferdsel, Sør-Trøndelag fylkeskommune Konsulent, Sør-Trøndelag fylkeskommune Avdelingsdirektør, Statens vegvesen Seniorrådgiver, Statens vegvesen Reiseleder (Asplan Viak)

Broholm Kirsti Leirtrø Egil Hestnes Odd Skavern Lill Harriet Sandaune Komitéleder Nestleder Administrasjon: Harald Hegle Odd Moldestad Bente Molden

3 Hovedinntrykk fra turen Selv om en ikke kan overføre all erfaring og løsninger på samferdselsområdet fra andre land til norske forhold gir det oss grunn til refleksjon og nye tanker for hvordan vi kan løse våre hjemlige utfordringer på dette området I Amsterdam fikk vi se at sykkel som transportform, særlig i byområder, kan spille en stor rolle i folks mobilitet, men dette krever at sykkelbruk blir en klar premiss i planlegging og bygging av gater og veger. Sykkel som transportmiddel gir også positive effekter på folkehelse og trafikksikkerhet. Vi ble imponert over størrelsen på havneområdet som Rotterdam Havn disponerer, og på anvendelse av teknologi i godshåndteringen (robotstyrt lossing og lasting av containerskipene). I møte med havneledelsen ble det poengtert at havnedrift er en virksomhet med mange aktører og at det jobbes kontinuerlig med å imøtekomme behovet til brukerne av havnen. Det ble også understreket at»key issue» for å få flyttet gods over fra veg til sjø er nødvendigheten av stort godsvolum. Rotterdam Havn er Europas største havn, men på verdensbasis er den på en 7-8 plass. Øverst på denne lista ligger flere havner i China. Dette forteller oss mye om den globaliserte økonomien vi har i dag og at svært mye av premissene for godstransport styres av internasjonale aktører på produksjons- og transportleddet. Våre inntrykk fra besøket i Rotterdam Havn gir oss grunn til videre refleksjon omkring diskusjonen om logistikknutepunkt for Trondheimsområdet. Orienteringene vi fikk i Brussel ga oss et godt innblikk i EUs politikk på transportområdet. EU er på flere felt innen transport en viktig premissgiver og følgelig er det nyttig å bli oppdatert om dette. Med hensyn til miljøutfordringene som følger av transport er budskapet at teknologiske nyvinninger skal løse dette på sikt, og at viljen til å bruke avgifter i liten grad er til stede. På grunn av lammelsen i de internasjonale klimaforhandlingene er det på kort sikt forventninger om at tiltak iverksettes lokal og regionalt. Turen til Kent ga oss et godt inntrykk hva et rutekonsept basert på en superbussløsning (Fast Track) innebærer. Som kjent utredes det nå en superbussløsning for Trondheim. Både orienteringen og befaringen her ga oss nyttig informasjon som vi tar med oss i den videre prosess for et eventuelt superbusskonsept i Trondheim.

blir en klar premiss i planlegging og bygging av gater og veger. Sykkel som transportmiddel gir også positive effekter på folkehelse og trafikksikkerhet.

4 Amsterdam 4. september Tema: Sykkelpolitikk med innlagt sykkeltur i sentrum av Amsterdam Marjolein de Lange fra Dutch Cycling Embassy tok oss med på en sykkeltur gjennom sentrum av Amsterdam. Deretter holdt hun et foredrag på hotellet om ulike sider av hvordan det i Nederland jobbes med å legge til rette for bruk av sykkel som transportmiddel. Foto: Odd Moldestad Marjolein de Lange i gang med sin orientering. Hun hadde selv en sykkel som kunne «brettes sammen «for å få den med på toget - dette ga henne god nok mobilitet og hevdet at hun klarte seg godt uten bil i Amsterdam.

5 Her ser vi et kart over sykkelvegnettet i sentrum av Amsterdam som indikerer at dette er en skikkelig sykkelby! Oppsummering fra Amsterdam: I den fysiske planleggingen for sykkel i Nederland legges det stor vekt på logiske og rett-fram-ruter med slakke kurver og lave terskler Sykkelbruken er til rettelagt for alle alle sykler! Satsingen på sykkel i Nederland har gitt økt trafikksikkerhet Parkering av alle syklene er faktisk blitt et «problem»

rett-fram-ruter med slakke kurver og lave terskler Sykkelbruken er til rettelagt for alle alle sykler!

6 Rotterdam Havn 5. september Tema: Godstransport/logistikknutepunkt På hovedkontoret til Rotterdam Havn ble komiteen tatt i mot av Frans van Keulen. Foruten å være medlem av havnestyret jobbet han til daglig med eksterne kontakter. Han gå oss en generell orientering om havnen, som er Europas største havn. Deretter fikk vi en guidet busstur gjennom hele havneområdet, som i lengderetningen strekker seg ca 40 km ut mot kysten. Foto: Lars Erik Furu Det er svære dimmensjoner over kranene som laster og losser containerskipene og hele laste-/losse operasjonen er robotstyrt! Foto: Lars Erik Furu

Han gå oss en generell orientering om havnen, som er Europas største havn.

7 Foto: Ingvar Tøndel Oppsummering: Rotterdam er Europas største havn, men bare nummer 8 i verden. Det sier mye om hvor sterk den globaliserite økonomien er blitt Containerskipene lastes og losses basert på robotstyrte systemer Mye av dagens havneareal er nyvunnet land hvor enorme sandmengder er sugd opp fra Nordsjøen I følge havnedirektøreren er volum «the key issue» for å få mer gods over på kjøl Selv om godsandelen på sjø og jernbane nok vil øke i framtiden vil en pga samlet volumvekst fortsatt måtte regne med betydelig vekst også i godstransporten på veg

havneareal er nyvunnet land hvor enorme sandmengder er sugd opp fra Nordsjøen I følge havnedirektøreren er volum «the key issue» for å få mer gods

8 Brussel 6. september Tema: Besøk på Trøndelags Brusselkontor med orienteringer om EU - transportpolitikk Foto: Odd Moldestad

Oppsummering: Leder av Trøndelags Brusselkontor Vidar Segtnan orienterte om EU organisering og virksomhet, samt om kontorets aktiviteter NTFK s plan- og økonomikomite var også på besøk i Brussel

10 Oppsummering: Leder av Trøndelags Brusselkontor Vidar Segtnan orienterte om EU organisering og virksomhet, samt om kontorets aktiviteter NTFK s plan- og økonomikomite var også på besøk i Brussel disse dagene så det ble holdt en fellesorientering til begge komiteene Sveriges transportråd i EU redegjorde for transportpolitikken og det kom fram i dette innlegget at det drives sterk lobbyaktivitet for å få dobbeltsporet jernbane fra Kiruna til Narvik Når det gjelder utviklingen i trafikksikkert i Europa ligger de nordiske landene sammen med England godt an med lavest antall drepte og hardt skadde pr 1000 innbygger Livsløpsanalyser er vanskelige, særlig når produkter krysser landegrenser, men nødvendige både for prising av CO 2 og annen ressursbruk Lammelsen i klimaforhandlingene globalt tilsier økt nasjonal og regional virkemiddelbruk i en overgangsfase. Hovedinntrykket er at EU når det gjelder transport og miljøpolitikken satser på at teknologiutviklingen skal løse utfordringen knyttet til klimautslipp.

lobbyaktivitet for å få dobbeltsporet jernbane fra Kiruna til Narvik Når det gjelder utviklingen i trafikksikkert i Europa ligger de nordiske landene sammen med England godt an med lavest antall

11 Kent/London 7. september Tema: Superbuss og Trafikksikkerhet Foto: Odd Moldetad Foto: Odd Moldestad

12 Foto: Odd Moldestad Oppsummering: På øverste bilde orienterer David George om «Fast Track» konseptet (superbuss) som er utviklet de 3-4 siste årene i Kent-området og er nå i full drift De to neste bildene viser først et eksempel på sterk prioritering for framføring av bussen i egne kjørfelt og ved vegkryss og en oversiktplan for byutvikling i området hvor bussruter/busslinjer basert på Fast Trackkonseptet var en viktig premiss for arealbruken For øvrig kjennetegnes fast-track konseptet av; høystandard busser, separate bussveger med prioritet i forhold til annen trafikk, sanntidsinformasjon, overvåkingssystem på i bussen og på holdeplassene, høy setekomfort i bussen med ekstra rom for armplass til sidemann.

bussruter/busslinjer basert på Fast Trackkonseptet var en viktig premiss for arealbruken For øvrig kjennetegnes fast-track konseptet av; høystandard busser, separate bussveger med

Like dokumenter

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige