NB! Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer. Byer med delområder. Innhold. Sandefjord. Bjerggata. Hystadveien. Parken. Sentrum

Transkript

1 NB! Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer Rapport Byer med delområder Rapportgrunnlag Byen. Innhold Bjerggata Hystadveien Parken Sentrum

2 Rapport Stedfesting Fylke Vestfold Kommune Beskrivelse og begrunnelse Beliggenhet Ligger på vestsiden av Ytre Oslofjord innerst i en. Kategori Kjøpstad i 1845 (Unionstid ( )). Utgangspunkt Stedet hadde hatt betydning som ladested fra begynnelsen av 1500-tallet, men ble først godkjent som ladested i Utviklingstrekk Allerede i vikingtid var det stor aktivitet i området. Dette fremgår av sagaene og understrekes av mange funn fra den tiden. Sandar var en sentral bygd i Vestfold, og den gamle middelalderkirke, St. Marie og St. Olavs kirke, var en steinkirke fra siste del av 1100-tallet. Den ble revet i 1790 for å bli erstattet av dagens tømrede korskirke oppført i I dag ligger den i by, men lå tidligere utenfor bygrensa. Den gamle kongeveien fra Larvik til gikk ned forbi Bugårdene til prestegårdens grensebekk, over prestegårdens jorder og ned til stranda. Allerede på 1400-tallet var det uoverensstemmelser mellom prestene og bøndene fordi tømmertransporten ødela veien, og fordi bøndene anla lagringsplass på prestegårdens grunn. Det var i hovedsak tyske og hollandske skip som anløp for å kjøpe tømmer. Rundt år 1400 omtales som eget tollsted, og etter hvert slo kjøpmenn seg til på stedet for å tjene på eksport av tømmer samt på salg til distriktet. I årene nevnes som ladested. Ladestedet sto under Tønsbergs bymyndighet inntil 1692 da Gyldenløve la ladestedet under Larvik. I 1661 besto bebyggelsen av 14 hus, og drøyt 100 år senere var tallet steget til 74. I 1845 fikk kjøpstadsrettigheter. Byen hadde da 794 innbyggere. Bebyggelsen lå på prestegårdens grunn, og byens grunn ble skilt ut fra denne. Bekken Rukla ble grense for byen, og forklarer Prinsens gate/torggatas krumme forløp frem mot Torget. Kart fra 1868 viser utbyggingen innenfor de gamle grensene. Utover på 1800-tallet ble byggemulighetene stadig vanskeligere, så man måtte bygge inne i kvartalene og på åpne løkker. Da Bad i 1866 kjøpte gården Hjertnes og to år senere la tomter ut for salg langs Hjertnesveien, startet diskusjonen om byutvidelse. En del av de bemidlede hadde allerede etablert seg utenfor bygrensa. 1. januar 1889 fordoblet byen sitt areal ved å erverve Grønli, deler av Hjertnesgårdene, Pukkestad, Solvang, Nedre Lunden og deler av prestegårdens jorder. Byen hadde i 1858 fått egen byfogd og apotek og i 1872 ble byens egen kirke innviet. Det ble opprettet en stuertskole (1892), arbeiderakademi og folkebibliotek (1894) og en tegneskole (1896) som to år senere ble omdannet til teknisk skole. Bad ble anlagt i 1837 av lege Heinrich A. Thaulow, og ble med tiden et av Nord-Europas mest besøkte kursteder. Salt svovelholdig vann fra kilder på egen grunn og svovelgytje fra fjorden var grunnlaget for suksessen. I mange år var kjent som badebyen, og badegjestene satte sitt preg på byen. Badet ble kjøpt av kommunen i 1936 og drevet frem til 1940, da det ble okkupert av tyskerne under krigen. Bygningen som står i dag er oppført i 1899 i dragestil, og er en av nordens største trebygninger. I 1901 ble badets Societetsbygning, tre store bygninger knyttet sammen med overdekte verandaer, anlagt på vestsiden av Kurparken. Bygget hadde en grunnflate på over m². Kurbadet er i dag en stiftelse opprettet av kommunen i 1987 med formål å restaurere og vedlikeholde Kurbadet for kulturaktiviteter til beste for byen, og på den måten ivareta tradisjoner og historien for fremtidige generasjoner. På høsten 1881 kom jernbanen til byen. Stasjonen ble lagt på presteraet utenfor byen, ja så langt på utsiden at innbyggerne klaget. Året etter bygde derfor jernbanestyret Stasjonsveien (senere Jernbanealleen) uten utgift for byen. Samme år opplevde sin første bybrann da bebyggelsen rundt Øvre Torv ble flammenes rov. Byen besto på den tiden bare av trehus. Etter brannen ble byens første murbygning oppført i Storgata (denne ble for øvrig ødelagt i bybrannen i 1915). Den største brannkatastrofen var bybrannen i 1900 da byens sentrale forretningsstrøk ble berørt, og 51 hus ble lagt i aske. Blant de nedbrente bygg var middelskolen og byens kirke. Denne brannen førte til at byen for første gang fikk en gjennomarbeidet, overordnet reguleringsplan. Gatenettet ble lagt om til tilnærmet rutenettsmønster med rektangulære kvartaler og Kongens gate som sentral forretningsgate. Nye gater kom til og nye gatenavn erstattet de gamle. Bebyggelsen kom raskt opp og hadde i hovedsak historismens stiluttrykk, Page 2 of 12

3 men også Jugendstilen fikk innflytelse på byens utseende. Byens nye kirke i mur ble innviet i Nye branner skjedde i 1915 (begge sider av Storgata) og i 1922 (øst for Torvet). Den første brannen førte til at Kongens gate kunne rettes ut, den andre var den siste store katastrofebrannen i byen. er kjent som hvalfangerbyen, men det startet med selfangst. Den første ekspedisjonen til Nordisen gikk fra byen i 1855, etter hvert fulgte hvalfangsten etter. Tiårene rundt 1900-tallet førte til endringer ved at damp erstattet seil og stål erstattet tre som byggemateriale for båt. Da hvalfredningen i Finnmark kom i 1904 og fangstfeltet ble flyttet til Svalbard, så Chr. Christensen mulighetene i å vende blikket sydover. Den første ekspedisjon med flytende hvalkokeri og to hvalbåter gikk til Sydishavet i Fangstvirksomheten la også grunnlaget for ny industri på land; trankokeri, fettraffineri og mekanisk industri vokste fram langs fjorden. Foregangsmannen Chr. Christensen opprettet i 1917 et hvalfangstmuseum. Hvalfangstmuseets utstillinger er i liten grad endret siden åpningen i 1917, og er i seg selv en historisk dokumentasjon på datidens museumstankegang. Museet er det eneste av sitt slag i Europa. Hvalfangsten førte til velstand i byen, men i 1968 tok den slutt. I ettertid har Jotun malingfabrikk, opprettet i 1926, overtatt som byens flaggbedrift. Byen hadde frem til sammenslåingen med Sandar i 1968, hatt så trange grenser at mesteparten av utbyggingen skjedde utenfor kommunen. Mellom byen og havna ligger Kurbadparken, Tivolitomta og Badeparken som et sammenhengende grønt belte. I 1953 vant landskapsarkitekt I. Stenersen konkurransen om utforming av Badeparken, samtidig la Havnestyret frem ønske om å etablere småbåthavna Hesteskoen som en vakrere overgang mellom parken og fjorden. Det ble også fattet vedtak om å føre Jernbanealleen frem til havna, noe som ville dele parken i to. Man ønsket også å bygge et hotell mellom kurbadet og dagens badepark, men valgte stedet der hvor Bads sosietetsbygning lå, da det lå på fjellgrunn. I 1959 ble Park Hotell åpnet. Noen år senere ble Hjertnes hovedgård revet for å gi plass til nytt rådhus og kulturhus, som sto ferdig i Begge bygninger kom til med hjelp fra skipsreder Anders Jahre. I badeparken ble hvalfangstmonumentet gitt som gave til byen sommeren Gjennom å forlenge Jernbanealleen ned til Hvalfangstmonumentet fikk man et byplangrep som førte byen nærmere fjorden, og en sentral akse i bykjernen mellom monumentet og jernbanestasjonen. På og 80-årene kom de store varehusene for fullt. Disse fikk store bygningsvolumer og medførte sterk kontrast til den gamle bebyggelsen. I 1980-årene ble mer og mer en industriby, med mer enn arbeidere i bygg og anlegg, industri og beslektede yrker. Men en gang rundt 1990 gikk serviceyrkene forbi. Ved byens 150-års jubileum i 1995 hadde man til jubileumsfeiringa valgt Vikingtid, Badetid og Hvalfangsttid som historisk tema. Bybranner 1882, 1900, 1915, 1922 Dagens tilstand Etter sammenslåingen har det vært betydelig bygging i sentrum, en del har skjedd på ledige tomter men også i stor grad gjennom riving eldre bebyggelse og ombygginger. Likevel har byen beholdt småbyens sjarm. Byen som tidligere var preget av industri og skipsfart, er i dag preget av kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, engineering, elektronikk og handel. I dag bor om lag mennesker i. Nasjonale Interesser sentrum Rådhusanlegget med park og kurbad Bjerggata/Thaulows gate Særtrekk Bybranner 1882, 1900, 1915, 1922 Byidentitet Page 3 of 12

4 Data Innbyggertall i tettbebyggelsen (SSB2006) Historisk definisjon År historisk definisjon Kjøpstad 1845 Primære drivkrefter Historisk næringsvei Historisk næringstype Primær Sel og hvalfangst Landskapskontekst NIJOS 1.5 YTRE OSLOFJORD Beliggenhet Ved fjord Form Bystruktur Brannreguleringer Vekstmønster Kombinasjon av planlagt og Materiale Typisk etasjehøyde Annet byggemateriale, Tre, 3 Delområder NB! Bjerggata Hystadveien Parken Sentrum Tettbebyggelse Page 4 of 12

5 : Bjerggata Stedfesting Fylke Vestfold Kommune By Beskrivelse og begrunnelse Bjerggata/Thaulows gate ligger sydøst i byen inn under Preståsen, og består av småkårshus og håndverkerhus fra det 19. århundre. Bydelen hørte til de fattigslige bydelene (sammen med Grønli og Nybyen) i utkanten av byen, i motsetning til Hjertnespromenaden og Hystadveien. I dag er området et tett, småhusområde midt i byen, og viser hvordan Sandfjords bebyggelse så ut før brannen i Data Utbyggingsperiode 1600 Historisk(e) funksjon(er) Hovedgruppe Funksjon Ikke næringstilknyttet / privat Bolig, bosetning Form Topografi Hellende Vekstmønster Selvgrodd Grønnstruktur Inntil naturområde Typisk etasjehøyde Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Åpne kvartaler Tre E. Empire Page 5 of 12

6 : Bjerggata delområde Bjerggata Page 6 of 12

7 : Hystadveien Stedfesting Fylke Vestfold Kommune By Beskrivelse og begrunnelse Hystadveien/Hjertnespromenaden Rundt år 1900 lå de herskapelige boligene langs Hjertnespromenaden. Like utenfor byens grenser lå Hystadveien, som ble opparbeidet i 1902/03. Her ble det så bygget den ene praktfulle villaen i klassisk stil ved siden av den neste, og gata ble snart byens sosietetsgate. Bygningene som sokner til gata fikk betegnelsen Hvalfangerklasissisme, og viste med all tydelighet samfunnets øverste ledere innen hvalfangst og shipping status i lokalsamfunnet. Data Utbyggingsperiode 1900 Historisk(e) funksjon(er) Hovedgruppe Funksjon Ikke næringstilknyttet / privat Bolig, bosetning Form Topografi Flat Vekstmønster Planlagt Grønnstruktur Typisk etasjehøyde Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Småhus Tre I. Jugend Page 7 of 12

8 : Hystadveien delområde Hystadveien Page 8 of 12

9 : Parken Stedfesting Fylke Vestfold Kommune By Beskrivelse og begrunnelse Rådhus/kulturhus/parkanlegg og kurbad I 1886 kjøpte H. A. Thaulow (ved Kurbadet) Hjertnes hovedgård med omliggende arealer som omfattet området hvor rådhus/kulturhus og Park hotell ligger i dag, samt deler av Pukkestad, Hjertnespromenaden, arealene opp til Torvgata og stranden. De nærmeste årene etter kjøpet ble Badeparken opparbeidet. Tidligere hadde Badet kjøpt P. Søbergs herskapsgård til bruk som det første Societetsbygg ved badet. Alle bygningene, bortsett fra Kurbadet, er i dag borte, og Kurbadet selv er avsondret fra parkområdet. I dag domineres vestre del av parken av Park hotell og rådhuset/kulturhuset. Mellom disse bygningene og Kurbadet ligger en stor åpen gresslette. Bare navnet vitner om tidligere storhet. Data Utbyggingsperiode 1960 Historisk(e) funksjon(er) Hovedgruppe Funksjon Ikke næringstilknyttet / privat, Tertiær, Organisert / offentlig virksomhet Hotell / restaurant, Offentlig forvaltning, Fritid Form Topografi Flat Vekstmønster Planlagt Grønnstruktur Park Typisk etasjehøyde Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Større bygninger Murstein, Betong L. Modernisme Page 9 of 12

10 : Parken delområde Parken Page 10 of 12

11 : Sentrum Stedfesting Fylke Vestfold Kommune By Beskrivelse og begrunnelse sentrum er avgrenset til bebyggelsen på begge sider av jernbanealleen og Storgata mellom Torget og Sandar kirke og Herrdeshus. Etter brannen i 1900 ansatte byen Fredrik Næser fra Løten som midlertidig reguleringssjef. Bare Storgata, Skippergata og Bjerggata hadde overlevd brannen. Den gamle trebyen måtte nå vike for murbyen. Nye bygg i to og tre etasjer ble oppført i mur av hensyn til brannsikkerheten. Reguleringen var offentlig, men utformingen var overlatt til det private initiativ. Det førte til at en mengde utenbys arkitekter og murmestere fant arbeid i byen. Den nye bebyggelsen fikk Historismens og Jugendstilens uttrykk. Kun kirken og brannstasjon ble oppført av de offentlige. Nye branner fulgte i 1915 (begge sider av Storgata) og i 1922 (øst for Torvet). Den første brannen førte til at Kongens gate kunne rettes ut. Data Utbyggingsperiode 1900 Historisk(e) funksjon(er) Hovedgruppe Funksjon Ikke næringstilknyttet / privat, Tertiær Handel, Bolig, bosetning Form Topografi Flat Vekstmønster Kombinasjon av planlagt og selvgrodd Grønnstruktur Ingen Typisk etasjehøyde Gate-/veistruktur Bebyggelsesstruktur Materiale/teknologi Arkitektur/stilperiode Lukkede kvartaler Annet byggemateriale, Murstein G. Historisme, A. Blandet, I. Jugend Page 11 of 12

12 : Sentrum delområde Sentrum Page 12 of 12