Trygg og tilgjengelig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trygg og tilgjengelig"

Transkript

1 Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN SKÅNLAND 6. april 2011 Utarbeidet av: Oddveig Nymo Dalbakk, Janne Johansen, Ann Eli Edvardsen, Vigdis Hågensen, Birgit Marskar Larsen, Morten Hole og Birger Strøm, med assistanse fra

2 TRYGG OG TILGJENGELIG Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming 1 BESKRIVENDE DEL 1.1 INNLEDNING Denne handlingsplanen er blitt utarbeidet som et ledd i gjennomføringen av det fylkeskommunale utviklingsprosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig. Skånland kommune har sammen med øvrige kommuner i Sør-Troms stilt seg til disposisjon som utprøvingskommuner og har i den forbindelse fått del av et særskilt kompetanseprogram og inngått i et nettverk sammen med de andre kommunene. Målsettingen med deltakelsen har vært å lage en første kommunal handlingsplan for å stimulere og styrke arbeidet med skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming. Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er målt i tapte leveår nesten i samme størrelsesorden som kreft. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar mange unge liv, og det er faktisk den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Omkring 1800 mennesker dør hvert år som følge av ulykker, og omkring en halv million må til legebehandling. Mulighetene for å forebygge ulykker er gode men krever planlegging og tilrettelegging. Effekten av skadeforebyggende tiltak kan komme meget raskt og dette i motsetning til mye annet forebyggende arbeid. Det er store gevinster å høste med bedre skadeforebygging, både samfunnsøkonomisk og i sparte lidelser og liv. Tilgjengelighet er et nøkkelord i planleggingen av det fysiske miljø. Små og store hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den enkelte. Tilgjengelighet handler i stor grad om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier, om å kunne delta i samfunnslivet og å mestre et selvstendig liv. Universell utforming av det fysiske miljø innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, 1

3 men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre 1.2 PLANARBEIDET Bakgrunn Skånland kommune ved ordfører Svein Berg signerte i mars 2009 en samarbeidsavtale om kommunens deltakelse i prosjektet. Som følge av at kommuneforvaltningen fikk store og ressurskrevende saker å håndtere utover høsten 2009 ble det ikke nedsatt noen prosjektgruppe før helt i slutten av Formål og mål Formålet med denne planen er å skape en bevissthet og handlingsmuligheter i kommunens arbeid med å skape et trygt og tilgjengelig lokalsamfunn for alle. Planforslagene er forankret i flere lovverk som blir nærmere beskrevet senere i planen. Målet innenfor handlingsplanens fireårige virketid er så langt som mulig å oppfylle de 6 kvalitetsindikatorer som gjelder for Trygge Lokalsamfunn og de 7 planprinsipper som gjelder for universell utforming. Disse indikatorer og prinsipper er: En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner Programmer som er rettet inn mot høyrisikogrupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn Like muligheter for alle; skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter Fleksibel i bruk; skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter Enkel og intuitiv i bruk; skal være lett å forstå 2

4 Forståelig informasjon; skal kommunisere nødvendig informasjon på en effektiv måte Toleranse for feil; skal minimalisere farer og skader Lav fysisk anstrengelse; Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt Størrelse og plass for tilgang og bruk; skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet Plangruppe og prosess Plangruppen har bestått av følgende personer: Oddveig Nymo Dalbakk (leder), Janne Johansen, Ann Eli Edvardsen, Vigdis Hågensen, Birgit Marskar Larsen, Morten Hole og Birger M. Strøm. Gruppen har holdt 15 møter pluss 4 møter i forbindelse med kompetansesamlinger på Høyskolen i Harstad siden den ble konstituert i januar Mange fra gruppen har deltatt på de seks kompetansesamlinger som har vært avviklet i perioden februar-september Gruppen avsluttet sitt arbeid 6. april 2011, men stiller seg til disposisjon i en fremtidig oppfølgings - og evalueringsfunksjon Noen definisjoner En ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse, karakterisert av en plutselig utløsning av en kraft eller påvirkning som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på menneske, miljø og materiell. En ulykke er uavhengig av menneskets vilje. Voldsskader og selvpåførte skader regnes derfor ikke som ulykkesskader. Risiko uttrykker den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvenser av disse uønskede hendelser. En skade er det konkrete og påvisbare resultat av en ulykke, ytre vold eller selvutført handling med hensikt å skade. Det kan være tilfeldigheter som avgjør om en uønsket eller tilsiktet hendelse får store eller små konsekvenser for menneske, miljø eller materiell. Skaden er en konsekvens av ulykken eller hendelsen, enten den er tilfeldig, utilsiktet eller bevisst. Dersom det er tilløp til en uønsket hendelse som kunne medført skade med ubetydelige endringer i omstendighetene rundt hendelsen, omtales denne ofte som en nesten-ulykke. Nesten-ulykker og ulykker med materiellskader gir kunnskap som kan være meget viktig i arbeidet for å forebygge personskader. Ulykker og skader blir kategorisert på ulike måter med utgangspunkt i: - Ulykkesarenaer/-steder, som for eksempel trafikk-, arbeids-, fritids- og hjemmeulykker - Aldersgrupper, som for eksempel barneulykker og eldreulykker 3

5 - Skadeårsaker, for eksempel brann-, trafikk- og produktrelaterte ulykker - Skadetyper, som for eksempel fallskader, trykkskader, brannskader - Skadens alvorlighetsgrad, fra ubetydelig til dødelig 1.3 LOVVERK OG NASJONALE MÅL Innledning Ulykkesskader er blant de største folkehelseproblemene i Norge og det er i særlig grad barn, unge og eldre som rammes. Ulykker i Norge har i de senere år krevd rundt menneskeliv hvert år og nærmere har hatt behov for medisinsk behandling som følge av ulykker. Transport-økonomisk Institutt har beregnet at hjem-, skole-, idretts- og fritidsulykker koster det norske samfunnet 167 mrd. kroner per år. I alle aldersgrupper dominerer hjemmeulykker og fritidsulykker, og fall er den vanligste ulykkestype. Arbeidsulykker utgjør relativt sett en liten andel av ulykkesskadene. Rundt 20 % av den norske befolkning har en eller annen form for varig funksjonsnedsettelse og rundt 70 % av befolkningen vil oppleve å ha en eller annen funksjonsnedsetting i perioder av sitt livsløp. Andelen eldre utgjør i mange kommuner % av befolkningen og andelen eldre over 80 år vil øke sterkt i løpet av de kommende år. Dette betyr at antallet eldre med betydelige funksjons-vansker vil øke betraktelig. Andel PU på landsbasis er ca. 0,35%. Disse mottar kommunale tjenester etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Barn er en tredje stor gruppe som det må tas spesielle hensyn til i planleggingen av det fysiske miljø. Å skape god tilgjengelighet i bygninger og utemiljø handler derfor ikke i første rekke om å spesialtilpasse for de få, men mer om å finne løsninger som passer de mange. Det vil si å bruke planprinsippet om universell utforming. 4

6 Estimert oversikt over befolkningssammensetning i Skånland kommune år år år år år år år år og over Plan - og bygningsloven Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov (2009). I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Folkehelse defineres som en del av bærekraftbegrepet og inngår derfor i planlovens formålsparagraf hvor det heter at: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Folkehelse omtales også i lovens paragraf 3 hvor oppgaver og hensyn i planleggingen presiseres. Her fremheves det at planlegging etter plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Det sies også at planleggingen skal legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Kommunehelsetjenesteloven og Forskrift om miljørettet helsevern Det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet er blant annet forankret i Lov om helsetjenesten i kommunen (1984) 1-4 som sier at: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. 5

7 Lovens kap. 4a. om miljørettet helsevern sier at: Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljø-faktorer. I Forskrift om miljørettet helsevern 4 (2003) sies følgende om kommunens ansvar: Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse, og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planleggingen etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Loven inneholder en egen bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) av all virksomhet som er rettet mot allmennheten, for eksempel publikumsbygninger og tilhørende uteområder. "Offentlig virksomhet skal arbeide aktiv og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Universell utforming innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet, slik at tilbudet kan brukes av flest mulig. Brudd på plikten til tilrettelegging vil være diskriminering, såfremt tilretteleggingen ikke medfører en uforholdsmessig byrde for den aktuelle virksomheten. Universell utforming ivaretar ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også eksempelvis eldre, personer med barnevogn mv Ulykker i Norge; Nasjonal Strategiplan I oktober 2009 ble det lagt fram en tverrsektoriell nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader for perioden Planen har to hovedmål: Tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader, totalt og innenfor aktuelle sektorer Det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker skal forbedres For å nå disse målene vil det arbeides for å utvikle et nasjonalt system som sikrer solid og oppdatert kunnskap om ulike typer ulykker som medfører personskader. Med eksisterende 6

8 registre er det ikke mulig å gi et samlet skadebilde for ulykker som ikke medfører dødsfall. Det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet skal styrkes gjennom at det legges til rette for at kommuner og regioner arbeider systematisk, målrettet og helhetlig med skade- og ulykkesforebygging på tvers av fag og sektorer. Samarbeidet om skade og ulykkesforebygging mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og det offentlige skal styrkes. Innsatsen skal økes for å forebygge ulykker i hjemmet, på fritiden, i barnehage/skole og høyskole/universitet. Frem mot 2014 skal det være etablert en velfungerende nasjonal organisering av det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, som ivaretar både fremdrift og samordning Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan Det er et mål om økt tilgjengelighet i samfunnet. Man skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Et viktig prinsipp er at hovedløsningen i alle nyanskaffelser, nye bygninger og anlegg rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Dette sikres gjennom effektiv oppfølging av lovverkene som regulerer nyanskaffelser/ bygginger. Videre vil det være viktig at vi prioriterer hvilke bygningskategorier, anlegg og uteområder som oppgraderes til kravene for universell utforming. Plikten til universell utforming gjelder både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten. Derfor vil brudd på plikten medføre rettslige konsekvenser. I tillegg til rettslige virkemidler vil man sikre universell utforming gjennom aktuelle godkjennings- og tilskuddsordninger. 1.4 KOMMUNENS OPPGAVER OG SAMARBEIDSPARTNERE Samfunns og folkehelseplanlegging Kommunene har fått en stadig større betydning for folks velferd og levekår etter hvert som det lokale og regionale nivå er blitt tillagt et stadig større ansvar for produksjon av velferdstjenester, for fysisk planlegging og tilrettelegging og for oppgaver knyttet til bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet. Det er i kommunene ulykkene skjer, uansett hvem det rammer og årsaksforhold og det er i kommunene som mye av det sikkerhetsfremmende arbeid må foregå Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet 7

9 Som vist i forrige kapittel er kommunene tillagt et betydelig ansvar i både planlegging og tjenesteyting for å ivareta ulike hensyn knyttet til folkehelse. Inntil videre er det i første rekke kommunehelsetjenesteloven, plan- og bygningsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som regulerer kommunenes ansvar når det gjelder skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Ny lov om folkehelse fra 2012 Egen lov for folkehelsearbeid vil ventelig bli vedtatt av Odelstinget under vårsesjonen Denne loven slår fast at folkehelse er et tverrsektorielt anliggende og ikke som i dag sterkt knyttet til helselovgivningen. Formålsparagrafen i ny lov om folkehelsearbeid sier følgende: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet. Loven skal legge til rette for et målrettet og systematisk folkehelsearbeid. Kommunenes ansvar angis slik i 4: Kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter, frivillige organisasjoner og virksomheter. Medvirkning skal skje gjennom råd, uttalelser og samarbeid med andre sektorer, herunder planlegging. Dette innebærer blant annet at folkehelsearbeidet i større grad skal underlegges folkevalgt styring og inngå i kommunens ordinære plan og styringssystemer. Å gi kommunens politiske og administrative ledelse et tydelig ansvar for folkehelse er også i tråd med føringer gitt av Stortinget i innstilling til samhandlingsmeldingen, jf.innst. 212 S ( ). 1.5 SKADE-OG RISIKOBILDE For å kartlegge skadebilde er det innhentet skadestatistikk fra UNN Harstad. Det er sendt ut kartleggingsskjema til kommunale skoler, barnehager og helse/omsorg. Statistikk over ulike brann- og skadetilfeller i hele kommunen, er innhentet og analysert. Det er lagt ut informasjon 8

10 på kommunens hjemmeside og innhentet informasjon via intervju/samtaler. Frivillighetssentralen har gitt informasjon og bedt om tilbakemelding fra brukere. Kommunelege I har gitt opplysninger om skadesituasjon i vår kommune. Helsestasjon/helsesøster har ut fra eget erfaringsgrunnlag gitt informasjon om risiko og skader i barne- og ungdomsgruppen. Småbarngruppa er mest utsatt for skolding, klemskader og fall. Skolebarna mangler sikker skolevei og er utsatt for trafikkuhell. Ungdom er generelt mye utsatt i trafikken. Eldre hjemmeboende er ikke omfattet av et formalisert system som beboere på institusjon. Hjemmeulykker så som fall og brannskader skiller seg ut. Ut fra de skadedata som er fremkommet fra skoler, barnehager, helsestasjon og administrasjon, har gruppa valgt å fokusere på følgende hovedområder: Trafikk Nærmiljø Brann Gang og sykkelsti Motivere til at flere går til og fra skolen Refleksbruk Sandstrøing Informasjon bl.a om brannsikring, førstehjelp og hjelpemidler på etablerte møteplasser Sosialt samvær/skyss - forebygging av brannskader innenfor alle aldersgrupper 9

11 -etablerer rutiner for oppfølging, kontroll, bistand med hensyn til brannsikkerhet f.eks bratteriskift på brannvarslere m.m Hvilke typer skader Trafikkulykker blant unge sjåfører. Parkeringsuhell Evenskjer sentrum. Elgpåkjørsler flere steder i kommunen. Skader i forbindelse med farlige trafikkpunkter. Skader så som skolding, klemskader og fall. Skader ved brann i private hjem. Fallskader hos hjemmeboende eldre og uføre - både ute og inne Hvem skader seg hvor og når 10

12 11

13 12

14 Det mangler en helhetlig lokal skadestatistikk. Tallene ovenfor viser alle skader fra Skånland kommune som er registrert i forbindelse med akuttbehandling på UNN Harstad. Eksisterende tiltak Brøyting og strøing til en del kommunale bygg Nærmiljøkafé hver tirsdag formiddag på Frivillighetssentralen Evenskjer Aktivitet hver tirsdag for pensjonister i Grovfjord 13

15 Kafé onsdag på Huset i Havet i Grovfjord. Seniorsurf i Grovfjord og på Evenskjer Frivillighetskafé en gang pr. måned på bo - og servicesentrene på Sandstrand og i Grovfjord. Bassengtrening for pensjonister i Grovfjord hver torsdag ca 5 måneder i året. Folkesvømming for alle aldersgrupper hver fredag ca 5 måneder i året. Fredagstreff for folk med behov for tilrettelegging. Også klubb hver mandag ettermiddag for samme gruppe. Selvhjelpsgrupper for Anonyme Narkomane; 2 dager i uka hos Frivillighetssentralen. Helsetreff arrangert av Vardobaiki samisk senter, 1 gang pr. mnd. Småbarntreff for ETS hver onsdag formiddag hos Frivillighetssentralen. Helsestasjonsprogram (0-18 år). Aktiviteter/trim for alle aldersgrupper organisert av idrettslag, turlag og pensjonistforeninger. Formidling av småhjelpemidler via hjemmetjeneste Nord og Sør. Kommunen har 50% stilling som hjemmevaktmester(knyttet opp mot hjemmetjenesten). Trafikkopplæring i barnehage og skole Busstrafikkopplæring om høsten for 1-7. Sykkelsertifikat i 4-7 klasse 14

16 1.6 TILGJENGELIGHET Tilstandsbeskrivelse offentlige bygg og utearealer Noen kommunale bygg i Skånland er etablert på ett plan, noe som delvis imøtekommer kravet om universell utforming. Bygg i flere etasjer har heis. Rådhuset, institusjonene, barnehagene og skolene er tilpasset rullestolbrukere. Det er etablert automatiske døråpnere i noen kommunale bygg. Adkomst til alle offentlige bygg bør gjenomgås innen utgangen av Boliger med livsløpsstandard eller bedre Omsorgsboligene, PU - boligene og institusjonene er tilrettelagt med rullestolramper, men noen er uegnet Informasjonsformidling Skånland kommune legger ut informasjon på kommunens hjemmeside. Infotavle på Frivillighetssentralen, ved Sandstrand skole og på Huset i Havet kan benyttes. Ellers gis muntlig informasjon på treffpunkt for eldre rundt om i kommunen. På eldretreffene er det av og til besøk fra ulike offentlige etater eller bedrifter, som har noe de vil formidle. Det kan være besøk fra administrasjonen, hjemmetjenesten, ambulansen m fl. Disse treffene er en fin mulighet til å nå ut med informasjon til alle. På småbarnstreffene er det mulighet for helsestasjon, tannpleier m fl å nå ut med informasjon og veiledning. Helsestasjon og skolehelsetjenesten benyttes til å nå ut med informasjon til foreldre og elever. Skolehelsetjeneste 6-18 år benyttes til å nå ut til barn og foreldre for denne aldersgruppen. Helsestasjonen informerer om risiko for smittsomme sykdommer og sykdom på reiser til andre deler av verden. Tilbyr influensavaksine og reisevaksiner. Hjemmetjenesten informerer uføre og eldre om kommunale tjenester og hjelpemidler. Flyktningetjenesten informerer asylsøkere og innvandrere om norske samfunnsforhold og kommunale tjenester. 15

17 2 MÅL OG TILTAK 2.1 SEKTOROVERGRIPENDE MÅL OG TILTAK Kommuneplanen Sikre at alle kommunens innbyggere gis tilgang til ressurser og virkemidler som kan bidra til en optimal tilstand av sikkerhet, det vil si en stor grad av kontroll over fysiske, materielle eller psykososiale trusler slik at en opplever å være beskyttet mot, eller ikke utsatt for fare. Ivareta interesser og behov til personer med funksjonsnedsettelser i den fysiske planlegging og utforming av kommunen slik at den blir mest mulig tilgjengelig for alle, herunder også utforming av informasjons- og kommunikasjonskanaler som for eksempel nettbaserte tjenester og informasjon. Kartlegge, registrere og dokumentere ulykkesskader og risikobilde, og forhold i det fysiske miljø vedrørende tilgjengelighet som bør endres eller utbedres. Innen 2014 dokumentere at alle kriterier for godkjenning som et Trygt lokalsamfunn er oppfylt og at kommunen har en folkehelsepolitikk som ivaretar prinsippene for universell utforming Kommunedelplan Utarbeide en kommunedelplan for folkehelse som tilfredsstiller de nye krav til en aktiv og tverrsektoriell folkehelsepolitikk som stilles i lov om folkehelsearbeid som ventelig vil tre i kraft fra 1. jan 2012, herunder beskrive hvordan krav til trygghet, sikkerhet og tilgjengelighet er tenkt ivaretatt for grupper som trenger det mer enn andre, for eksempel barn, unge og eldre Informasjonsformidling Nå ut til kommunens innbyggere med offentlig informasjon. Elektronisk infotavle som bør være koblet til kommunens nettside, og plassert i 1. etg ved inngangen til apotek og rådhuset. Administrasjonen Kunnskapsoppbygging og kompetanseutvikling Øke kompetansen om behov og virkemidler og utvikle et system for utveksling og spredning av relevante kunnskaper og erfaringer, både blant politikere, ansatte i kommunen, kommunale brukerråd, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. 16

18 Sikre at folkehelsearbeidet får tilstrekkelig oppmerksomhet og at det blir ivaretatt. Det opprettes stilling som folkehelsekoordinator, eventuelt gjennom ETS -samarbeid. Det etableres et regionalt kompetansenettverk Trygge og tilgjenglige kommuner i Sør-Troms regi av Regionrådet, med støtte fra fylkeskommunen og fylkesmannen Tverrsektorielt samarbeid og brukermedvirkning Sørge for at alle kommunale sektorer ansvarlig - og dyktiggjøres gjennom formalisert tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og gjennom aktiv medvirkning fra berørte brukergrupper. Sørge for at berørte brukere og andre interessenter trekkes tidlig inn i plan- /utviklingsprosesser, - og i oppfølging av vedtatte planer og iverksatte tiltak. Kommunen må avklare om rutiner er etablert som sikrer ulike brukergrupper medvirkning i h.h.t. sentrale føringer og forskrifter. Det må skapes et godt tverrsektorielt samarbeid og brukermedvirkning. Det må utarbeides en oversikt over ulike brukergrupper i kommunen og fastslå i hvilke sammenhenger disse skal være medspiller. Her bør alle lag og foreninger delta aktivt i arbeidet. Det er viktig at råd og nemnder som er oppnevnt i h.h.t. sentrale lover og forskrifter blir medvirkende. Administrasjonen i samarbeid med brukergruppene Eksterne samarbeidspartnere I arbeidet mot trygt lokalsamfunn er det en forutsetning at man lykkes i arbeidet med tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og eksternt med aktuelle samarbeidspartnere; UNN Harstad, Midtre Hålogaland politidistrikt, Statens Vegvesen, NAV, viktige aktører fra næringslivet og frivillige organisasjoner. Samarbeidspartnere blir etablert og formalisert. 17

19 Få kartlagt hva eksterne samarbeidspartnere kan bidra med i forhold til forebygging av skader og ulykker Saksbehandling forhåndskonferanse Kommunen har klare rutiner for forhåndskonferanse som er lovfestet i plan- og bygningsloven hvor det etableres gode relasjoner, da det er ønskelig med innspill tidligst mulig i en planprosess, jfr. Pb.l. Her må tiltakshavere på et tidligst mulig tidspunkt informeres om rett og krav til forhåndskonferanse, slik at problemstillinger kan løses på et tidligst mulig tidspunkt i plan- og byggeprosessen. Administrasjonen Evaluering og oppfølging Planen Trygg og tilgjengelig bør rulleres årlig for å kunne påse at valgte tiltak blir fulgt opp slik at målet om å skape et best mulig lokalsamfunn for innbyggerne blir realisert. De ulike sektorene har selv ansvaret for oppfølgning av planen innenfor sitt område. Det foretas en grundig evaluering av virkninger av planen etter 2 år. Det oppnevnes en oppfølgings- og evalueringsgruppe med utgangspunkt i den plangruppe som har utarbeidet foreliggende plan. Tiltakene i planen bør gjennomgås årlig for å kunne påvise hvilke som bør reguleres, eventuell tilføyelse av nye tiltak. Administrasjonen. 18

20 2.2 SEKTOR- ELLER MÅLGRUPPERETTEDE MÅL OG TILTAK Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak Informasjon om tiltakene i planen Trygg og tilgjengelig og forebyggende tiltak kan gis gjennom helsestasjon, småbarnstreff, nærmiljøtreff, skolebesøk, offentlige og private møteplasser. Slik informasjon kan også gis av lag og foreninger m.fl. Forebygging av brann bør skje gjennom montering av brannalarmer, bruk av branntepper, tilgang på brannslokningsutstyr og sikker containerplassering. Spesielt elektrisk anlegg i eldre bolighus bør etterses systematisk og utbedres ved behov. Dette kan eventuelt gjennomføres i samarbeid med Hålogaland Kraft AS og frivillige via lag og foreninger. Batteribytte hos eldre/uføre kan tilbys eksempelvis gjennom samarbeid med Frivillighetssentralen Trafikk Trafikk - gang- og sykkelstier Minske faren for at skader oppstår når barn går til barnehage eller skole, eller sykler til skolen. Vedtatt trafikksikkerhetsplan for gang- og sykkelstier i tilknytning til barnehager og skoler må gjennomføres. Motivere for bruk av sykkelhjelm. Teknisk etat, helsestasjon, barnehage, skole og foreldre m.fl. Trafikk adkomst til barnehager og skoler Trygg vei til barnehage og skole. Adkomst til barnehager og skoler bør gjennomgås. Teknisk etat. 19

21 Trafikk Aktive skolebarn At flere barn og unge går/sykler til skolen. Arbeidet med gjennomføring av gang og sykkelveier må forseres. Økt kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og helse. Økt kunnskap om betydningen av systematisk trafikkopplæring. At trafikksikkerhet blir innarbeidet i internkontrollforskriften i kommunale barnehager og skoler. At rutiner for trafikksikkerhet innarbeides i internkontrollsystemet. At virksomhetens utiner for trafikksikkerhet gjennomgås årlig for foreldre og ansatte. At det stilles krav til buss-selskaper og drosjer om trafikksikker adferd ved kjøp av transporttjenester. Teknisk etat, helsestasjon, barnekage, skole og foreldre. Trafikk Refleksbruk Øke bruk av refleks. Kommunen skal årlig markere den nasjonale refleksdagen (torsdag i uke 42) ved å motivere alle kommunens ansatte og andre til å bruke refleks. Barnehage, skole. Alle voksne og foreldre. Trafikk- sandstrøing for eldre. Hindre fallulykker. 20

22 Eldre hjemmeboende får kjøpt rimelig strøsand for eks. gjennom et samarbeid mellom Frivillighetssentralen og Skånland Vekst. Eldre hjemmeboende bør få utdeling av isbrodder i samarbeid med KLP. Sandkasser utenfor institusjoner mv. Etablere rutiner for ettersyn og oppfylling av kassene. Gangveier og fortau der de myke trafikkantene ferdes mest, bør strøs mye bedre i perioder av året det er spesielt glatt. Administrasjonen og uteseksjonen. Trafikk /eldresikkerhet skyss Sosialt samvær, informasjon og nettverksbygging. Etablere/prøve ut en ordning serviceskyss for eldre. Administrasjonen søker midler fra fylket Nærmiljøtreff Videreutvikle eksisterende treffpunkt. Serviseskyss- søke om midler til serviseskyss jfr. Punkt Det vises også til Sogn og Fjordane. Nærmiljøkafé med seniorsurf hver tirsdag formiddag hos Frivillighetssentralen Evenskjer. Aktivitet hver tirsdag for pensjonister i Grovfjord (på GBS). 21

23 Kafé og seniorsurf onsdag på Huset i Havet i Grovfjord. Frivillighetskafé en gang pr. måned på bo - og servicesentrene på Sandstrand og i Grovfjord. Fredagskafe for personer med behov for tilrettelegging. Småbarntreff for ETS hver onsdag formiddag hos Frivillighetssentralen. Øke kunnskap om tilgang til hjelpemidler til kommunens innbyggere (hjelpemiddelsentralen). Administrasjonen, Frivillighetssentralen, Pensjonistforeningen, Huset i Havet og lag og foreninger. At flere barn og voksne lærer å svømme. Folkesvømming for alle aldersgrupper hver fredag ca 5 måneder i året. Bassengtrening for pensjonister i Grovfjord hver torsdag ca 5 måneder i året. Frivillighetssentralen og Grovfjord IL Nærmiljøtiltak Barn og unge helsestasjon for barn 0-5 år og skolehelsetjenste 6-18 år. Gi ergo - og fysioterapitjeneste rettet mot barn og unge med spesielle problemer. Administrasjonen må utarbeide plan for slik tjeneste snarest mulig og senest innen utgangen av Administrasjonen. Skole og barnehage forebygge skader 22

24 Minske faren for at skader oppstår. Etablere et felles kommunalt avvikssystem. Kartlegging av skadebildet skal være gjennomført innen Administrasjonen. Forebyggende program/verktøy for barn og ungdom. Gode oppvekstvilkår for barn. Det tverrfaglige møtet Sjumilsteget (initiert av Fylkesmannen). Vurdering av kommunens tjenestetilbud som skal sikre at barnets beste blir ivaretatt i tråd med sentrale artikler i FN s barnekonvensjon. Sjumilsteget bygger på flg. rettigheter for barn: Steg nr 1 - Medbestemmelse Steg nr 2 - God omsorg Steg nr 3 - Særskilt vern og støtte Steg nr 4 - Vern mot overgrep Steg nr 5 - Fullverdig liv Steg nr 6 - God helse Steg nr 7 - God utdanning Administrasjonen. Barn og unge - lek Hindre lekeulykker. 23

25 Sørge for at lekeapparater i barnehager og lekeområder blir planmessig kontrollert av kompetente personer. Vedlikeholdsavdelingens uteseksjon bør få opplæring i planlegging og ettersyn av offentlige lekeplasser. Teknisk etat. Fritidsulykker Minske faren for at skader oppstår under utøvelse av idrett og fritidssysler. I samarbeid med Skånland Idrettsråd bør idrettslag kartlegge/systematisere skader i tilknytning til aktiviteter og konkurranser. Skånland Idrettsråd bør stille krav til lag og foreninger som er tilknyttet idrettsrådet om å utarbeide rutiner for å registrere og forebygge og behandle skader. Samarbeid med kystlag og småbåtmarinaer for å få til økt bruk av redningsvest i båt. Skånland Idrettsråd, lag og foreninger, kystlag og eiere av småbåtmarinaer Brannsikkerhet Forebygge brannskader og redusere skadeomfanget av brannulykker i størst mulig grad. Øke brannsikkerhet og trygghet for hjemmeboende eldre og uføre. Kartlegging av brannrisiko bør være startet i løpet av Det utarbeides rutiner og selvkontroll -sjekklister. Administrasjonen. Brannforebygging institusjonsboere Hindre skader som følge av eventuelt branntilløp. 24

26 Avvik som er registrert via vernerunder i institusjonene følges opp. Mangler etter branntilsyn følges opp. Branndører må fungere etter hensikten, og brannsikkerhetstiltak følges opp. Det må utarbeides rutiner/sjekklister for å sikre at avvik blir lukket. Teknisk etat Andre grupper/andre tiltak Avviksrapportering Etablere et avvikssystem som tilfredsstiller kommunens behov, jfr. forskrifter. Kompetanseheving hos brukerne som sikrer god og korrekt registrering av avvik. Kartlegging og gjennomgang av eksisterende rutiner og system i løpet av Opplæring og iverksetting av tiltak som bringer avviksystemet i h.h.t. forskrift i løpet av Administrasjonen gjennomgår sitt avviksystem, og fatter vedtak om et felles system for hele kommunen Tiltak for universell utforming/tilgjengelighet Publikumsbygg og offentlige uteområder Foreta en kartlegging av offentlige bygg og det åpne rom. Utarbeide plan for forbedring av tilgjengelighet for alle. Det kan etableres automatiske døråpnere på enkelte kommunale bygg. Gjennomgå adkomst og rullestolramper i tilknytning til kommunale bygg. 25

27 Administrasjonen. 3 PRIORITERINGER OG KOSTNADER 3.1 Prioriteringsliste; kortsiktige tiltak 2011 TRAFIKK Bruk av refleks og refleksvester for alle, spesielt for skolebarn/ungdom og beboere på Skånland mottak. Sandstrøing. Rutiner må etableres for strøing og fylling av sand i sandkasser, og sandkasser må utplasseres der det er nødvendig. Spesielt ved offentlige bygg, Det må bli mulig å få kjøpt og tilkjørt sand for eldre og uføre. ELGFARE. Skilting og motivering for trafikkfare. Redusert fartsgrense. Plassering av rundballer. Viltfaglig utvalg må se på nødvendige tiltak, spesielt med bakgrunn i erfaringer fra 2010/2011. Herunder skilting, reduserte fartsgrenser, rydding langs vei, plassering av rundballer, uttak(jakt), m.m. HELSEGEVINST. Motivere flere til å gå til skolen ANSVARLIG Den enkelte barnehage/skole og Skånland mottak Aministrasjonen/Uteseksjonen. Statens vegvesen. Viltfaglig utvalg. Administrasjonen med flere. Den enkelte skole Skolehelsetjenesten Foreldre NÆRMILJØTILTAK ANSVARLIG Bruke eksisterende møteplasser til informasjon om for eksempel brannsikring, førstehjelp, tilgjengelige hjelpemidler, skyss m.m. Søke Troms fylkeskommune om økonomiske midler til etablering av skys for eldre og andre med spesielle behov, jfr. Serviceskyssen i Sogn og Fjordane. Skånland kommune v/rådmannen i samarbeid med bl.a. frivillighetssentralen Skånland kommune v/rådmannen. 26

28 BRANN ANSVARLIG Forebygging av brannskader innenfor alle aldersgrupper. Bruke pensjonister og andre til hjelp til skifting av batterier i brannvarslere, sjekke brannslukningsapparat m.m. Etablere egne dager, for eksempel to ganger i året, til motivering av kontroll av brannvernutstyr m.m. Administrasjonen v/rådmannen i samarbeid med frivillighetssentralen og frivillige organisasjoner. Hjemmeboende og ledere av møteplasser 3.2 Prioriteringsliste; handlingsprogramperiode: TRAFIKK ANSVAR Kortsiktige tiltak videreføres Etablering av gang og sykkelveier gjennomføres i samsvar med kommunens trafikksikkerhetsplan Skånland kommune v/ kommunestyret. NÆRMILJØ ANSVAR Kortsiktige tiltak videreføres Samordning av tiltak or enkeltpersoner med spesielle behov. Oppretting av stilling som Folkehelsekoordinator Administrasjonen v/rådmannen, oppfølgingstjenesten, NAV. Skånland kommune ved kommunestyret. BRANN ANSVAR Kortsiktige tiltak videreføres Eventuelle nye tiltak taes inn i planen ved rullering Skånland kommune v/kommunestyret. 27

Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet

Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet Hensikten med en slik handlingsplan vil være å skape en bevissthet i kommunens ledelse, hos

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig BJARKØY KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN BJARKØY 28.februar 2011 Utarbeidet av: Kirsten Slagstad, Per Erik Rynning, Hege Hammer,

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig GRATANGEN KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN: Eva Ottesen, Liv Karin Horrig Helland, Sonja Isachsen, Michael Bolle, Britt Unni

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig LAVANGEN KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN LAVANGEN 1. desember 2010 Utarbeidet av: Kolbjørn Sjøseth, Tove Hansen, Wenche Aarberg

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig IBESTAD KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN IBESTAD 15. februar 2011 Utarbeidet av: Arne Ekmann, Petra Frantzen, May-Hilde Gravrok,

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig HARSTAD KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging og sikkerhet Innhold 1. BESKRIVENDE DEL... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Planarbeidet... 4 1.2.1 Bakgrunn... 4 1.2.2 Formål og mål...

Detaljer

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett

Detaljer

Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner

Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner Hvorfor en egen handlingsplan? Sprer kunnskap Skaper bevissthet Viser på muligheter Kan gi forutsigbarhet

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Forebygging av skader og ulykker

Forebygging av skader og ulykker Forebygging av skader og ulykker Jakob Linhave Tema Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av 01.01.2010. Ny

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Bakgrunn: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen.

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig SALANGEN KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN SALANGEN Desember 2010 Utarbeidet av: Øystein Ånesen, Bjørn Hugo Solvang, Simon

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01 Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2011 15.2.2012 Lokale kontaktpersoner i 2011 har vært: Leder: Arne Dagfinn Øynes Bellingmo 2560 Alvdal Tlf 99 02 68 98 post@oynes-gartneri.no Sekretær:

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Spørreundersøkelsen Datainnsamlingen sendt ut til respondenter via Quest Back 1. Spørreundersøkelse: 31.01.2010-06.03.2010 Følgeevalueringen: 09.05.2011-09.06.2011

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg

Detaljer

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å Folkehelse Folkehelseloven 1.Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Planprogram. Oppvekstplan

Planprogram. Oppvekstplan Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Femte største kommune Nærmere 125 000 innbyggere 2 000 nye innbyggere hvert år 49 % med universitetsutdanning Over 140 nasjonaliteter landets rikeste

Detaljer

Folkehelsedagane

Folkehelsedagane Folkehelsedagane 08.-09.11.2011 Fylkesmannen si rolle i folkehelsearbeidet Bjørg Eikum Tang Seniorrådgivar Fylkesmannen Folkehelsearbeid- Fylkesmannen sine roller og oppgåver Embetsoppdraget frå Helsedirektoratet

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Skaderegistrering og bruk av skadedata

Skaderegistrering og bruk av skadedata Skaderegistrering og bruk av skadedata Seminar i 15. nov. 2012 Anders Smith, Helsedirektoratet Hjemmelsgrunnlag? Hva er hjemmelsgrunnlaget i helselovgivningen for å drive skadeforebyggende arbeid? Hva

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Wibeke Børresen Gropen og AneBjørnsgaard Oppland fylkeskommune Hva er helse? Politikk og samfunnsutvikling gir konsekvenser for folks liv og helse... 14.03.2013 Tema for

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem Noen utfordringer Økende grad «wicked problems», sammensatte komplekse problemfelt. Helsetilstand

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten Et pilotprosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de fem Ofotenkommunene Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Prosjektbeskrivelse 15.1.2013

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga Regionalsamling folkehelse Haugalandet 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga 1 Hjemmelsgrunnlag for tilsynet Folkehelselovens 31. Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid Fylkesmannen skal føre

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig Kristina Forsberg rådgiver Troms fylkeskommune Det begynte i 2007 med behandling av fylkestingsmelding 2006:2- Fellesskap og muligheter

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.

Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr.: 16/556 Sign: Dato: Utvalg: PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2017-2020 Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte

Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte Skadeforebyggende forum ønsker velkommen til nettverksmøte Her vil anerkjente fagpersoner dele kunnskap og erfaring, og peke på forebyggingstiltak og utviklingsmuligheter. Du vil også møte skadeforebyggere

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort. SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Aust-Agder pilotfylke for universell utforming Regjeringens handlingsplan: Norge universelt utformet 2025 50 tiltak innen 4 prioriterte områder (bygg/anlegg,

Detaljer