Trygg og tilgjengelig

Transkript

1 Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN SKÅNLAND 6. april 2011 Utarbeidet av: Oddveig Nymo Dalbakk, Janne Johansen, Ann Eli Edvardsen, Vigdis Hågensen, Birgit Marskar Larsen, Morten Hole og Birger Strøm, med assistanse fra

2 TRYGG OG TILGJENGELIG Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming 1 BESKRIVENDE DEL 1.1 INNLEDNING Denne handlingsplanen er blitt utarbeidet som et ledd i gjennomføringen av det fylkeskommunale utviklingsprosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig. Skånland kommune har sammen med øvrige kommuner i Sør-Troms stilt seg til disposisjon som utprøvingskommuner og har i den forbindelse fått del av et særskilt kompetanseprogram og inngått i et nettverk sammen med de andre kommunene. Målsettingen med deltakelsen har vært å lage en første kommunal handlingsplan for å stimulere og styrke arbeidet med skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming. Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er målt i tapte leveår nesten i samme størrelsesorden som kreft. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar mange unge liv, og det er faktisk den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Omkring 1800 mennesker dør hvert år som følge av ulykker, og omkring en halv million må til legebehandling. Mulighetene for å forebygge ulykker er gode men krever planlegging og tilrettelegging. Effekten av skadeforebyggende tiltak kan komme meget raskt og dette i motsetning til mye annet forebyggende arbeid. Det er store gevinster å høste med bedre skadeforebygging, både samfunnsøkonomisk og i sparte lidelser og liv. Tilgjengelighet er et nøkkelord i planleggingen av det fysiske miljø. Små og store hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den enkelte. Tilgjengelighet handler i stor grad om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier, om å kunne delta i samfunnslivet og å mestre et selvstendig liv. Universell utforming av det fysiske miljø innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, 1

3 men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre 1.2 PLANARBEIDET Bakgrunn Skånland kommune ved ordfører Svein Berg signerte i mars 2009 en samarbeidsavtale om kommunens deltakelse i prosjektet. Som følge av at kommuneforvaltningen fikk store og ressurskrevende saker å håndtere utover høsten 2009 ble det ikke nedsatt noen prosjektgruppe før helt i slutten av Formål og mål Formålet med denne planen er å skape en bevissthet og handlingsmuligheter i kommunens arbeid med å skape et trygt og tilgjengelig lokalsamfunn for alle. Planforslagene er forankret i flere lovverk som blir nærmere beskrevet senere i planen. Målet innenfor handlingsplanens fireårige virketid er så langt som mulig å oppfylle de 6 kvalitetsindikatorer som gjelder for Trygge Lokalsamfunn og de 7 planprinsipper som gjelder for universell utforming. Disse indikatorer og prinsipper er: En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner Programmer som er rettet inn mot høyrisikogrupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn Like muligheter for alle; skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter Fleksibel i bruk; skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter Enkel og intuitiv i bruk; skal være lett å forstå 2

4 Forståelig informasjon; skal kommunisere nødvendig informasjon på en effektiv måte Toleranse for feil; skal minimalisere farer og skader Lav fysisk anstrengelse; Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt Størrelse og plass for tilgang og bruk; skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet Plangruppe og prosess Plangruppen har bestått av følgende personer: Oddveig Nymo Dalbakk (leder), Janne Johansen, Ann Eli Edvardsen, Vigdis Hågensen, Birgit Marskar Larsen, Morten Hole og Birger M. Strøm. Gruppen har holdt 15 møter pluss 4 møter i forbindelse med kompetansesamlinger på Høyskolen i Harstad siden den ble konstituert i januar Mange fra gruppen har deltatt på de seks kompetansesamlinger som har vært avviklet i perioden februar-september Gruppen avsluttet sitt arbeid 6. april 2011, men stiller seg til disposisjon i en fremtidig oppfølgings - og evalueringsfunksjon Noen definisjoner En ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse, karakterisert av en plutselig utløsning av en kraft eller påvirkning som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på menneske, miljø og materiell. En ulykke er uavhengig av menneskets vilje. Voldsskader og selvpåførte skader regnes derfor ikke som ulykkesskader. Risiko uttrykker den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvenser av disse uønskede hendelser. En skade er det konkrete og påvisbare resultat av en ulykke, ytre vold eller selvutført handling med hensikt å skade. Det kan være tilfeldigheter som avgjør om en uønsket eller tilsiktet hendelse får store eller små konsekvenser for menneske, miljø eller materiell. Skaden er en konsekvens av ulykken eller hendelsen, enten den er tilfeldig, utilsiktet eller bevisst. Dersom det er tilløp til en uønsket hendelse som kunne medført skade med ubetydelige endringer i omstendighetene rundt hendelsen, omtales denne ofte som en nesten-ulykke. Nesten-ulykker og ulykker med materiellskader gir kunnskap som kan være meget viktig i arbeidet for å forebygge personskader. Ulykker og skader blir kategorisert på ulike måter med utgangspunkt i: - Ulykkesarenaer/-steder, som for eksempel trafikk-, arbeids-, fritids- og hjemmeulykker - Aldersgrupper, som for eksempel barneulykker og eldreulykker 3

5 - Skadeårsaker, for eksempel brann-, trafikk- og produktrelaterte ulykker - Skadetyper, som for eksempel fallskader, trykkskader, brannskader - Skadens alvorlighetsgrad, fra ubetydelig til dødelig 1.3 LOVVERK OG NASJONALE MÅL Innledning Ulykkesskader er blant de største folkehelseproblemene i Norge og det er i særlig grad barn, unge og eldre som rammes. Ulykker i Norge har i de senere år krevd rundt menneskeliv hvert år og nærmere har hatt behov for medisinsk behandling som følge av ulykker. Transport-økonomisk Institutt har beregnet at hjem-, skole-, idretts- og fritidsulykker koster det norske samfunnet 167 mrd. kroner per år. I alle aldersgrupper dominerer hjemmeulykker og fritidsulykker, og fall er den vanligste ulykkestype. Arbeidsulykker utgjør relativt sett en liten andel av ulykkesskadene. Rundt 20 % av den norske befolkning har en eller annen form for varig funksjonsnedsettelse og rundt 70 % av befolkningen vil oppleve å ha en eller annen funksjonsnedsetting i perioder av sitt livsløp. Andelen eldre utgjør i mange kommuner % av befolkningen og andelen eldre over 80 år vil øke sterkt i løpet av de kommende år. Dette betyr at antallet eldre med betydelige funksjons-vansker vil øke betraktelig. Andel PU på landsbasis er ca. 0,35%. Disse mottar kommunale tjenester etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. Barn er en tredje stor gruppe som det må tas spesielle hensyn til i planleggingen av det fysiske miljø. Å skape god tilgjengelighet i bygninger og utemiljø handler derfor ikke i første rekke om å spesialtilpasse for de få, men mer om å finne løsninger som passer de mange. Det vil si å bruke planprinsippet om universell utforming. 4

6 Estimert oversikt over befolkningssammensetning i Skånland kommune år år år år år år år år og over Plan - og bygningsloven Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov (2009). I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Folkehelse defineres som en del av bærekraftbegrepet og inngår derfor i planlovens formålsparagraf hvor det heter at: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Folkehelse omtales også i lovens paragraf 3 hvor oppgaver og hensyn i planleggingen presiseres. Her fremheves det at planlegging etter plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Det sies også at planleggingen skal legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Kommunehelsetjenesteloven og Forskrift om miljørettet helsevern Det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet er blant annet forankret i Lov om helsetjenesten i kommunen (1984) 1-4 som sier at: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. 5

7 Lovens kap. 4a. om miljørettet helsevern sier at: Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljø-faktorer. I Forskrift om miljørettet helsevern 4 (2003) sies følgende om kommunens ansvar: Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse, og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planleggingen etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Loven inneholder en egen bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) av all virksomhet som er rettet mot allmennheten, for eksempel publikumsbygninger og tilhørende uteområder. "Offentlig virksomhet skal arbeide aktiv og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Universell utforming innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet, slik at tilbudet kan brukes av flest mulig. Brudd på plikten til tilrettelegging vil være diskriminering, såfremt tilretteleggingen ikke medfører en uforholdsmessig byrde for den aktuelle virksomheten. Universell utforming ivaretar ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også eksempelvis eldre, personer med barnevogn mv Ulykker i Norge; Nasjonal Strategiplan I oktober 2009 ble det lagt fram en tverrsektoriell nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader for perioden Planen har to hovedmål: Tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader, totalt og innenfor aktuelle sektorer Det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker skal forbedres For å nå disse målene vil det arbeides for å utvikle et nasjonalt system som sikrer solid og oppdatert kunnskap om ulike typer ulykker som medfører personskader. Med eksisterende 6

8 registre er det ikke mulig å gi et samlet skadebilde for ulykker som ikke medfører dødsfall. Det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet skal styrkes gjennom at det legges til rette for at kommuner og regioner arbeider systematisk, målrettet og helhetlig med skade- og ulykkesforebygging på tvers av fag og sektorer. Samarbeidet om skade og ulykkesforebygging mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og det offentlige skal styrkes. Innsatsen skal økes for å forebygge ulykker i hjemmet, på fritiden, i barnehage/skole og høyskole/universitet. Frem mot 2014 skal det være etablert en velfungerende nasjonal organisering av det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, som ivaretar både fremdrift og samordning Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan Det er et mål om økt tilgjengelighet i samfunnet. Man skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Et viktig prinsipp er at hovedløsningen i alle nyanskaffelser, nye bygninger og anlegg rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Dette sikres gjennom effektiv oppfølging av lovverkene som regulerer nyanskaffelser/ bygginger. Videre vil det være viktig at vi prioriterer hvilke bygningskategorier, anlegg og uteområder som oppgraderes til kravene for universell utforming. Plikten til universell utforming gjelder både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten. Derfor vil brudd på plikten medføre rettslige konsekvenser. I tillegg til rettslige virkemidler vil man sikre universell utforming gjennom aktuelle godkjennings- og tilskuddsordninger. 1.4 KOMMUNENS OPPGAVER OG SAMARBEIDSPARTNERE Samfunns og folkehelseplanlegging Kommunene har fått en stadig større betydning for folks velferd og levekår etter hvert som det lokale og regionale nivå er blitt tillagt et stadig større ansvar for produksjon av velferdstjenester, for fysisk planlegging og tilrettelegging og for oppgaver knyttet til bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet. Det er i kommunene ulykkene skjer, uansett hvem det rammer og årsaksforhold og det er i kommunene som mye av det sikkerhetsfremmende arbeid må foregå Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet 7

9 Som vist i forrige kapittel er kommunene tillagt et betydelig ansvar i både planlegging og tjenesteyting for å ivareta ulike hensyn knyttet til folkehelse. Inntil videre er det i første rekke kommunehelsetjenesteloven, plan- og bygningsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som regulerer kommunenes ansvar når det gjelder skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Ny lov om folkehelse fra 2012 Egen lov for folkehelsearbeid vil ventelig bli vedtatt av Odelstinget under vårsesjonen Denne loven slår fast at folkehelse er et tverrsektorielt anliggende og ikke som i dag sterkt knyttet til helselovgivningen. Formålsparagrafen i ny lov om folkehelsearbeid sier følgende: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet. Loven skal legge til rette for et målrettet og systematisk folkehelsearbeid. Kommunenes ansvar angis slik i 4: Kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter, frivillige organisasjoner og virksomheter. Medvirkning skal skje gjennom råd, uttalelser og samarbeid med andre sektorer, herunder planlegging. Dette innebærer blant annet at folkehelsearbeidet i større grad skal underlegges folkevalgt styring og inngå i kommunens ordinære plan og styringssystemer. Å gi kommunens politiske og administrative ledelse et tydelig ansvar for folkehelse er også i tråd med føringer gitt av Stortinget i innstilling til samhandlingsmeldingen, jf.innst. 212 S ( ). 1.5 SKADE-OG RISIKOBILDE For å kartlegge skadebilde er det innhentet skadestatistikk fra UNN Harstad. Det er sendt ut kartleggingsskjema til kommunale skoler, barnehager og helse/omsorg. Statistikk over ulike brann- og skadetilfeller i hele kommunen, er innhentet og analysert. Det er lagt ut informasjon 8

10 på kommunens hjemmeside og innhentet informasjon via intervju/samtaler. Frivillighetssentralen har gitt informasjon og bedt om tilbakemelding fra brukere. Kommunelege I har gitt opplysninger om skadesituasjon i vår kommune. Helsestasjon/helsesøster har ut fra eget erfaringsgrunnlag gitt informasjon om risiko og skader i barne- og ungdomsgruppen. Småbarngruppa er mest utsatt for skolding, klemskader og fall. Skolebarna mangler sikker skolevei og er utsatt for trafikkuhell. Ungdom er generelt mye utsatt i trafikken. Eldre hjemmeboende er ikke omfattet av et formalisert system som beboere på institusjon. Hjemmeulykker så som fall og brannskader skiller seg ut. Ut fra de skadedata som er fremkommet fra skoler, barnehager, helsestasjon og administrasjon, har gruppa valgt å fokusere på følgende hovedområder: Trafikk Nærmiljø Brann Gang og sykkelsti Motivere til at flere går til og fra skolen Refleksbruk Sandstrøing Informasjon bl.a om brannsikring, førstehjelp og hjelpemidler på etablerte møteplasser Sosialt samvær/skyss - forebygging av brannskader innenfor alle aldersgrupper 9

11 -etablerer rutiner for oppfølging, kontroll, bistand med hensyn til brannsikkerhet f.eks bratteriskift på brannvarslere m.m Hvilke typer skader Trafikkulykker blant unge sjåfører. Parkeringsuhell Evenskjer sentrum. Elgpåkjørsler flere steder i kommunen. Skader i forbindelse med farlige trafikkpunkter. Skader så som skolding, klemskader og fall. Skader ved brann i private hjem. Fallskader hos hjemmeboende eldre og uføre - både ute og inne Hvem skader seg hvor og når 10

12 11

13 12

14 Det mangler en helhetlig lokal skadestatistikk. Tallene ovenfor viser alle skader fra Skånland kommune som er registrert i forbindelse med akuttbehandling på UNN Harstad. Eksisterende tiltak Brøyting og strøing til en del kommunale bygg Nærmiljøkafé hver tirsdag formiddag på Frivillighetssentralen Evenskjer Aktivitet hver tirsdag for pensjonister i Grovfjord 13

15 Kafé onsdag på Huset i Havet i Grovfjord. Seniorsurf i Grovfjord og på Evenskjer Frivillighetskafé en gang pr. måned på bo - og servicesentrene på Sandstrand og i Grovfjord. Bassengtrening for pensjonister i Grovfjord hver torsdag ca 5 måneder i året. Folkesvømming for alle aldersgrupper hver fredag ca 5 måneder i året. Fredagstreff for folk med behov for tilrettelegging. Også klubb hver mandag ettermiddag for samme gruppe. Selvhjelpsgrupper for Anonyme Narkomane; 2 dager i uka hos Frivillighetssentralen. Helsetreff arrangert av Vardobaiki samisk senter, 1 gang pr. mnd. Småbarntreff for ETS hver onsdag formiddag hos Frivillighetssentralen. Helsestasjonsprogram (0-18 år). Aktiviteter/trim for alle aldersgrupper organisert av idrettslag, turlag og pensjonistforeninger. Formidling av småhjelpemidler via hjemmetjeneste Nord og Sør. Kommunen har 50% stilling som hjemmevaktmester(knyttet opp mot hjemmetjenesten). Trafikkopplæring i barnehage og skole Busstrafikkopplæring om høsten for 1-7. Sykkelsertifikat i 4-7 klasse 14

16 1.6 TILGJENGELIGHET Tilstandsbeskrivelse offentlige bygg og utearealer Noen kommunale bygg i Skånland er etablert på ett plan, noe som delvis imøtekommer kravet om universell utforming. Bygg i flere etasjer har heis. Rådhuset, institusjonene, barnehagene og skolene er tilpasset rullestolbrukere. Det er etablert automatiske døråpnere i noen kommunale bygg. Adkomst til alle offentlige bygg bør gjenomgås innen utgangen av Boliger med livsløpsstandard eller bedre Omsorgsboligene, PU - boligene og institusjonene er tilrettelagt med rullestolramper, men noen er uegnet Informasjonsformidling Skånland kommune legger ut informasjon på kommunens hjemmeside. Infotavle på Frivillighetssentralen, ved Sandstrand skole og på Huset i Havet kan benyttes. Ellers gis muntlig informasjon på treffpunkt for eldre rundt om i kommunen. På eldretreffene er det av og til besøk fra ulike offentlige etater eller bedrifter, som har noe de vil formidle. Det kan være besøk fra administrasjonen, hjemmetjenesten, ambulansen m fl. Disse treffene er en fin mulighet til å nå ut med informasjon til alle. På småbarnstreffene er det mulighet for helsestasjon, tannpleier m fl å nå ut med informasjon og veiledning. Helsestasjon og skolehelsetjenesten benyttes til å nå ut med informasjon til foreldre og elever. Skolehelsetjeneste 6-18 år benyttes til å nå ut til barn og foreldre for denne aldersgruppen. Helsestasjonen informerer om risiko for smittsomme sykdommer og sykdom på reiser til andre deler av verden. Tilbyr influensavaksine og reisevaksiner. Hjemmetjenesten informerer uføre og eldre om kommunale tjenester og hjelpemidler. Flyktningetjenesten informerer asylsøkere og innvandrere om norske samfunnsforhold og kommunale tjenester. 15

17 2 MÅL OG TILTAK 2.1 SEKTOROVERGRIPENDE MÅL OG TILTAK Kommuneplanen Sikre at alle kommunens innbyggere gis tilgang til ressurser og virkemidler som kan bidra til en optimal tilstand av sikkerhet, det vil si en stor grad av kontroll over fysiske, materielle eller psykososiale trusler slik at en opplever å være beskyttet mot, eller ikke utsatt for fare. Ivareta interesser og behov til personer med funksjonsnedsettelser i den fysiske planlegging og utforming av kommunen slik at den blir mest mulig tilgjengelig for alle, herunder også utforming av informasjons- og kommunikasjonskanaler som for eksempel nettbaserte tjenester og informasjon. Kartlegge, registrere og dokumentere ulykkesskader og risikobilde, og forhold i det fysiske miljø vedrørende tilgjengelighet som bør endres eller utbedres. Innen 2014 dokumentere at alle kriterier for godkjenning som et Trygt lokalsamfunn er oppfylt og at kommunen har en folkehelsepolitikk som ivaretar prinsippene for universell utforming Kommunedelplan Utarbeide en kommunedelplan for folkehelse som tilfredsstiller de nye krav til en aktiv og tverrsektoriell folkehelsepolitikk som stilles i lov om folkehelsearbeid som ventelig vil tre i kraft fra 1. jan 2012, herunder beskrive hvordan krav til trygghet, sikkerhet og tilgjengelighet er tenkt ivaretatt for grupper som trenger det mer enn andre, for eksempel barn, unge og eldre Informasjonsformidling Nå ut til kommunens innbyggere med offentlig informasjon. Elektronisk infotavle som bør være koblet til kommunens nettside, og plassert i 1. etg ved inngangen til apotek og rådhuset. Administrasjonen Kunnskapsoppbygging og kompetanseutvikling Øke kompetansen om behov og virkemidler og utvikle et system for utveksling og spredning av relevante kunnskaper og erfaringer, både blant politikere, ansatte i kommunen, kommunale brukerråd, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner. 16

18 Sikre at folkehelsearbeidet får tilstrekkelig oppmerksomhet og at det blir ivaretatt. Det opprettes stilling som folkehelsekoordinator, eventuelt gjennom ETS -samarbeid. Det etableres et regionalt kompetansenettverk Trygge og tilgjenglige kommuner i Sør-Troms regi av Regionrådet, med støtte fra fylkeskommunen og fylkesmannen Tverrsektorielt samarbeid og brukermedvirkning Sørge for at alle kommunale sektorer ansvarlig - og dyktiggjøres gjennom formalisert tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og gjennom aktiv medvirkning fra berørte brukergrupper. Sørge for at berørte brukere og andre interessenter trekkes tidlig inn i plan- /utviklingsprosesser, - og i oppfølging av vedtatte planer og iverksatte tiltak. Kommunen må avklare om rutiner er etablert som sikrer ulike brukergrupper medvirkning i h.h.t. sentrale føringer og forskrifter. Det må skapes et godt tverrsektorielt samarbeid og brukermedvirkning. Det må utarbeides en oversikt over ulike brukergrupper i kommunen og fastslå i hvilke sammenhenger disse skal være medspiller. Her bør alle lag og foreninger delta aktivt i arbeidet. Det er viktig at råd og nemnder som er oppnevnt i h.h.t. sentrale lover og forskrifter blir medvirkende. Administrasjonen i samarbeid med brukergruppene Eksterne samarbeidspartnere I arbeidet mot trygt lokalsamfunn er det en forutsetning at man lykkes i arbeidet med tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og eksternt med aktuelle samarbeidspartnere; UNN Harstad, Midtre Hålogaland politidistrikt, Statens Vegvesen, NAV, viktige aktører fra næringslivet og frivillige organisasjoner. Samarbeidspartnere blir etablert og formalisert. 17

19 Få kartlagt hva eksterne samarbeidspartnere kan bidra med i forhold til forebygging av skader og ulykker Saksbehandling forhåndskonferanse Kommunen har klare rutiner for forhåndskonferanse som er lovfestet i plan- og bygningsloven hvor det etableres gode relasjoner, da det er ønskelig med innspill tidligst mulig i en planprosess, jfr. Pb.l. Her må tiltakshavere på et tidligst mulig tidspunkt informeres om rett og krav til forhåndskonferanse, slik at problemstillinger kan løses på et tidligst mulig tidspunkt i plan- og byggeprosessen. Administrasjonen Evaluering og oppfølging Planen Trygg og tilgjengelig bør rulleres årlig for å kunne påse at valgte tiltak blir fulgt opp slik at målet om å skape et best mulig lokalsamfunn for innbyggerne blir realisert. De ulike sektorene har selv ansvaret for oppfølgning av planen innenfor sitt område. Det foretas en grundig evaluering av virkninger av planen etter 2 år. Det oppnevnes en oppfølgings- og evalueringsgruppe med utgangspunkt i den plangruppe som har utarbeidet foreliggende plan. Tiltakene i planen bør gjennomgås årlig for å kunne påvise hvilke som bør reguleres, eventuell tilføyelse av nye tiltak. Administrasjonen. 18

20 2.2 SEKTOR- ELLER MÅLGRUPPERETTEDE MÅL OG TILTAK Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak Informasjon om tiltakene i planen Trygg og tilgjengelig og forebyggende tiltak kan gis gjennom helsestasjon, småbarnstreff, nærmiljøtreff, skolebesøk, offentlige og private møteplasser. Slik informasjon kan også gis av lag og foreninger m.fl. Forebygging av brann bør skje gjennom montering av brannalarmer, bruk av branntepper, tilgang på brannslokningsutstyr og sikker containerplassering. Spesielt elektrisk anlegg i eldre bolighus bør etterses systematisk og utbedres ved behov. Dette kan eventuelt gjennomføres i samarbeid med Hålogaland Kraft AS og frivillige via lag og foreninger. Batteribytte hos eldre/uføre kan tilbys eksempelvis gjennom samarbeid med Frivillighetssentralen Trafikk Trafikk - gang- og sykkelstier Minske faren for at skader oppstår når barn går til barnehage eller skole, eller sykler til skolen. Vedtatt trafikksikkerhetsplan for gang- og sykkelstier i tilknytning til barnehager og skoler må gjennomføres. Motivere for bruk av sykkelhjelm. Teknisk etat, helsestasjon, barnehage, skole og foreldre m.fl. Trafikk adkomst til barnehager og skoler Trygg vei til barnehage og skole. Adkomst til barnehager og skoler bør gjennomgås. Teknisk etat. 19

21 Trafikk Aktive skolebarn At flere barn og unge går/sykler til skolen. Arbeidet med gjennomføring av gang og sykkelveier må forseres. Økt kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og helse. Økt kunnskap om betydningen av systematisk trafikkopplæring. At trafikksikkerhet blir innarbeidet i internkontrollforskriften i kommunale barnehager og skoler. At rutiner for trafikksikkerhet innarbeides i internkontrollsystemet. At virksomhetens utiner for trafikksikkerhet gjennomgås årlig for foreldre og ansatte. At det stilles krav til buss-selskaper og drosjer om trafikksikker adferd ved kjøp av transporttjenester. Teknisk etat, helsestasjon, barnekage, skole og foreldre. Trafikk Refleksbruk Øke bruk av refleks. Kommunen skal årlig markere den nasjonale refleksdagen (torsdag i uke 42) ved å motivere alle kommunens ansatte og andre til å bruke refleks. Barnehage, skole. Alle voksne og foreldre. Trafikk- sandstrøing for eldre. Hindre fallulykker. 20

22 Eldre hjemmeboende får kjøpt rimelig strøsand for eks. gjennom et samarbeid mellom Frivillighetssentralen og Skånland Vekst. Eldre hjemmeboende bør få utdeling av isbrodder i samarbeid med KLP. Sandkasser utenfor institusjoner mv. Etablere rutiner for ettersyn og oppfylling av kassene. Gangveier og fortau der de myke trafikkantene ferdes mest, bør strøs mye bedre i perioder av året det er spesielt glatt. Administrasjonen og uteseksjonen. Trafikk /eldresikkerhet skyss Sosialt samvær, informasjon og nettverksbygging. Etablere/prøve ut en ordning serviceskyss for eldre. Administrasjonen søker midler fra fylket Nærmiljøtreff Videreutvikle eksisterende treffpunkt. Serviseskyss- søke om midler til serviseskyss jfr. Punkt Det vises også til Sogn og Fjordane. Nærmiljøkafé med seniorsurf hver tirsdag formiddag hos Frivillighetssentralen Evenskjer. Aktivitet hver tirsdag for pensjonister i Grovfjord (på GBS). 21

23 Kafé og seniorsurf onsdag på Huset i Havet i Grovfjord. Frivillighetskafé en gang pr. måned på bo - og servicesentrene på Sandstrand og i Grovfjord. Fredagskafe for personer med behov for tilrettelegging. Småbarntreff for ETS hver onsdag formiddag hos Frivillighetssentralen. Øke kunnskap om tilgang til hjelpemidler til kommunens innbyggere (hjelpemiddelsentralen). Administrasjonen, Frivillighetssentralen, Pensjonistforeningen, Huset i Havet og lag og foreninger. At flere barn og voksne lærer å svømme. Folkesvømming for alle aldersgrupper hver fredag ca 5 måneder i året. Bassengtrening for pensjonister i Grovfjord hver torsdag ca 5 måneder i året. Frivillighetssentralen og Grovfjord IL Nærmiljøtiltak Barn og unge helsestasjon for barn 0-5 år og skolehelsetjenste 6-18 år. Gi ergo - og fysioterapitjeneste rettet mot barn og unge med spesielle problemer. Administrasjonen må utarbeide plan for slik tjeneste snarest mulig og senest innen utgangen av Administrasjonen. Skole og barnehage forebygge skader 22

24 Minske faren for at skader oppstår. Etablere et felles kommunalt avvikssystem. Kartlegging av skadebildet skal være gjennomført innen Administrasjonen. Forebyggende program/verktøy for barn og ungdom. Gode oppvekstvilkår for barn. Det tverrfaglige møtet Sjumilsteget (initiert av Fylkesmannen). Vurdering av kommunens tjenestetilbud som skal sikre at barnets beste blir ivaretatt i tråd med sentrale artikler i FN s barnekonvensjon. Sjumilsteget bygger på flg. rettigheter for barn: Steg nr 1 - Medbestemmelse Steg nr 2 - God omsorg Steg nr 3 - Særskilt vern og støtte Steg nr 4 - Vern mot overgrep Steg nr 5 - Fullverdig liv Steg nr 6 - God helse Steg nr 7 - God utdanning Administrasjonen. Barn og unge - lek Hindre lekeulykker. 23

25 Sørge for at lekeapparater i barnehager og lekeområder blir planmessig kontrollert av kompetente personer. Vedlikeholdsavdelingens uteseksjon bør få opplæring i planlegging og ettersyn av offentlige lekeplasser. Teknisk etat. Fritidsulykker Minske faren for at skader oppstår under utøvelse av idrett og fritidssysler. I samarbeid med Skånland Idrettsråd bør idrettslag kartlegge/systematisere skader i tilknytning til aktiviteter og konkurranser. Skånland Idrettsråd bør stille krav til lag og foreninger som er tilknyttet idrettsrådet om å utarbeide rutiner for å registrere og forebygge og behandle skader. Samarbeid med kystlag og småbåtmarinaer for å få til økt bruk av redningsvest i båt. Skånland Idrettsråd, lag og foreninger, kystlag og eiere av småbåtmarinaer Brannsikkerhet Forebygge brannskader og redusere skadeomfanget av brannulykker i størst mulig grad. Øke brannsikkerhet og trygghet for hjemmeboende eldre og uføre. Kartlegging av brannrisiko bør være startet i løpet av Det utarbeides rutiner og selvkontroll -sjekklister. Administrasjonen. Brannforebygging institusjonsboere Hindre skader som følge av eventuelt branntilløp. 24

26 Avvik som er registrert via vernerunder i institusjonene følges opp. Mangler etter branntilsyn følges opp. Branndører må fungere etter hensikten, og brannsikkerhetstiltak følges opp. Det må utarbeides rutiner/sjekklister for å sikre at avvik blir lukket. Teknisk etat Andre grupper/andre tiltak Avviksrapportering Etablere et avvikssystem som tilfredsstiller kommunens behov, jfr. forskrifter. Kompetanseheving hos brukerne som sikrer god og korrekt registrering av avvik. Kartlegging og gjennomgang av eksisterende rutiner og system i løpet av Opplæring og iverksetting av tiltak som bringer avviksystemet i h.h.t. forskrift i løpet av Administrasjonen gjennomgår sitt avviksystem, og fatter vedtak om et felles system for hele kommunen Tiltak for universell utforming/tilgjengelighet Publikumsbygg og offentlige uteområder Foreta en kartlegging av offentlige bygg og det åpne rom. Utarbeide plan for forbedring av tilgjengelighet for alle. Det kan etableres automatiske døråpnere på enkelte kommunale bygg. Gjennomgå adkomst og rullestolramper i tilknytning til kommunale bygg. 25

27 Administrasjonen. 3 PRIORITERINGER OG KOSTNADER 3.1 Prioriteringsliste; kortsiktige tiltak 2011 TRAFIKK Bruk av refleks og refleksvester for alle, spesielt for skolebarn/ungdom og beboere på Skånland mottak. Sandstrøing. Rutiner må etableres for strøing og fylling av sand i sandkasser, og sandkasser må utplasseres der det er nødvendig. Spesielt ved offentlige bygg, Det må bli mulig å få kjøpt og tilkjørt sand for eldre og uføre. ELGFARE. Skilting og motivering for trafikkfare. Redusert fartsgrense. Plassering av rundballer. Viltfaglig utvalg må se på nødvendige tiltak, spesielt med bakgrunn i erfaringer fra 2010/2011. Herunder skilting, reduserte fartsgrenser, rydding langs vei, plassering av rundballer, uttak(jakt), m.m. HELSEGEVINST. Motivere flere til å gå til skolen ANSVARLIG Den enkelte barnehage/skole og Skånland mottak Aministrasjonen/Uteseksjonen. Statens vegvesen. Viltfaglig utvalg. Administrasjonen med flere. Den enkelte skole Skolehelsetjenesten Foreldre NÆRMILJØTILTAK ANSVARLIG Bruke eksisterende møteplasser til informasjon om for eksempel brannsikring, førstehjelp, tilgjengelige hjelpemidler, skyss m.m. Søke Troms fylkeskommune om økonomiske midler til etablering av skys for eldre og andre med spesielle behov, jfr. Serviceskyssen i Sogn og Fjordane. Skånland kommune v/rådmannen i samarbeid med bl.a. frivillighetssentralen Skånland kommune v/rådmannen. 26

28 BRANN ANSVARLIG Forebygging av brannskader innenfor alle aldersgrupper. Bruke pensjonister og andre til hjelp til skifting av batterier i brannvarslere, sjekke brannslukningsapparat m.m. Etablere egne dager, for eksempel to ganger i året, til motivering av kontroll av brannvernutstyr m.m. Administrasjonen v/rådmannen i samarbeid med frivillighetssentralen og frivillige organisasjoner. Hjemmeboende og ledere av møteplasser 3.2 Prioriteringsliste; handlingsprogramperiode: TRAFIKK ANSVAR Kortsiktige tiltak videreføres Etablering av gang og sykkelveier gjennomføres i samsvar med kommunens trafikksikkerhetsplan Skånland kommune v/ kommunestyret. NÆRMILJØ ANSVAR Kortsiktige tiltak videreføres Samordning av tiltak or enkeltpersoner med spesielle behov. Oppretting av stilling som Folkehelsekoordinator Administrasjonen v/rådmannen, oppfølgingstjenesten, NAV. Skånland kommune ved kommunestyret. BRANN ANSVAR Kortsiktige tiltak videreføres Eventuelle nye tiltak taes inn i planen ved rullering Skånland kommune v/kommunestyret. 27