Trygg og tilgjengelig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trygg og tilgjengelig"

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging og sikkerhet

2 Innhold 1. BESKRIVENDE DEL Innledning Planarbeidet Bakgrunn Formål og mål Arbeidsgruppe og prosess Noen definisjoner Lovverk og nasjonale mål Kommunehelsetjenesteloven Forskrift om miljørettet helsevern Plan- og bygningsloven Ny lov om folkehelse fra Ulykker i Norge ; En nasjonal strategi Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan HARSTAD KOMMUNE - TRYGT LOKALSAMFUNN Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Samfunns og folkehelseplanlegging Kommuneplanen Skaderegistrering i Harstad kommune HARSTAD KOMMUNES INTERNE OG EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE Planforum Barnas representant Organiseringen av Trygge Lokalsamfunn Harstad Frivillighetssentralen Politiet FOREBYGGENDE ARBEID I HARSTAD KOMMUNE Barnetråkk Ta tilbake skoleveien Brøyting/strøing av gang- og sykkelveier Helsestasjon og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom Forebyggende helsetjenester for eldre Frivillighetssentralen TILTAK I PLANPERIODEN Beskrivelse av tiltakene Organisering av Trygge lokalsamfunn Informasjonsformidling om Harstad som Trygt lokalsamfunn Redusere fallulykker blant eldre ( mellom år) hjemmeboende og i institusjon Brannsikkerhet hos eldre hjemmeboende Forbedringer av avvikssystemet Rapporteringsplikt for avvik for private barnehager og skoler Tilrettelegging for gående og syklende Oppfølging av iverksatte tiltak Evaluering av handlingsplanen

3 Trygg og tilgjengelig Beskrivende del 1.1 Innledning Handlingsplanen er blitt utarbeidet som et ledd i gjennomføringen av det fylkeskommunale utviklingsprosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig. Harstad kommune har sammen med øvrige kommuner i Sør-Troms stilt seg til disposisjon som utprøvingskommuner og har i den forbindelse fått del av et særskilt kompetanseprogram og inngått i et nettverk sammen med de andre kommunene. Målsettingen med deltakelsen har vært å lage en første kommunal handlingsplan for å stimulere og styrke arbeidet med skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming. Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 1989 arbeidet med ulykkesforebygging på internasjonalt nivå. Safe Community er benevningen på organisasjonens internasjonale skadeforebyggende program. Harstad ble som første norske kommune utnevnt til et Safe Community /Trygt lokalsamfunn i I 2003 ble kommunen regodkjent, og det skal nå i 2011 søkes om regodkjenning for andre gang som første kommune i Norge. De fem siste årsrapportene ligger som grunnlag for regodkjenningen. Det er 6 kvalitetsindikatorer som skal oppfylles for å få og beholde status som Trygt lokalsamfunn. Foreliggende plan skal dokumentere at Harstad kommune fortsatt oppfyller disse kravene. Ulykker som fører til personskader er en stor utfordring for folkehelsen. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar mange unge liv. Død som følge av ulykke er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Omkring 1800 mennesker dør hvert år som følge av ulykker, og omkring en halv million må til legebehandling. Mulighetene for å forebygge ulykker er gode men krever planlegging og tilrettelegging. Effekten av skadeforebyggende tiltak kan komme meget raskt i motsetning til resultater i mye annet av forebyggende arbeid. Evaluering av ulykkesforbyggende tiltak kan foretas etter 3 til 5 år. Forebygging av ulykker er derfor et område hvor det er lett å synliggjøre at forebygging nytter. Forebygging av for eksempel hjerte-kar, - og kreftsykdommer har en tidshorisont på år når det gjelder evaluering. Det er store gevinster å høste med bedre skadeforebygging, både samfunnsøkonomisk og i sparte lidelser og liv. Tilgjengelighet er et nøkkelord i planleggingen av det fysiske miljø. Små og store hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den enkelte. Tilgjengelighet handler i stor grad om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier, om å kunne delta i samfunnslivet og å mestre et selvstendig liv. Universell utforming av det 2

4 fysiske miljø innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. I kommuneplan for Harstad kommune er det vedtatt at universell utforming skal innføres som grunnlegende prinsipp for all utvikling. Det er vedtatt at det skal utarbeides en egen handlingsplan for universell utforming. Universell utforming/tilgjengelighet vil derfor ikke bli behandlet i denne handlingsplanen. 3

5 Trygg og tilgjengelig Planarbeidet Bakgrunn Avtalen mellom Norsafety AS og Harstad kommune vedrørende samarbeidsavtale og oppnevning av prosjektgruppe i forbindelse med Troms fylke trygt og tilgjengelig ble godkjent i Formannskapet (Sak PS 09/60) Det ble nedsatt en prosjektgruppe i januar Formål og mål Formålet med denne planen er å skape en bevissthet og handlingsmuligheter i kommunens arbeid med å skape et trygt lokalsamfunn for alle. Planforslagene er forankret i flere lovverk som blir nærmere beskrevet senere i planen. Dersom Harstad kommune skal opprettholde sin status som et Trygt lokalsamfunn er utfordringen å oppfylle WHO sine 6 kvalitetsindikatorer: 1. En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn 2. Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner 3. Programmer som er rettet inn mot høyrisikogrupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper 4. Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader 5. Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer 6. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn Arbeidsgruppe og prosess Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Prosjektansvarlig Lill Klæboe (HELSE), Solveig Rostøl Bakken (HELSE og barnas representant), Dagrun Storflor (HELSE) Liv Kristiansen (Eldrerådet), Elin Holte Utnes (DRU), Vigdis Motrøen (Frivillighetssentralen), Ingeborg Skjervum (HELSE, Forebyggende eldre), Kirsten Evjen (Politiker), Jan-Inge Lakså (ABY) og Trygve Jakobsen (ØKO) med kompetansestøtte fra Oddvar Bremseth (Politiet), Siw Schultz Gabrielsen (ØKO) og Thomas Mandelid (ØKO). Gruppen har holdt 10 møter siden den ble konstituert. Flere fra arbeidsgruppen har deltatt på de seks kompetansesamlingene som har vært avviklet i prosjektet i perioden februar-september

6 1.3 Noen definisjoner En ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse, karakterisert av en plutselig utløsning av en kraft eller påvirkning som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på menneske, miljø og materiell. En ulykke er uavhengig av menneskets vilje. Voldsskader og selvpåførte skader regnes derfor ikke som ulykkesskader. Risiko uttrykker den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvenser av disse uønskede hendelser. En skade er det konkrete og påvisbare resultat av en ulykke, ytre vold eller selvutført handling med hensikt å skade. Det kan være tilfeldigheter som avgjør om en uønsket eller tilsiktet hendelse får store eller små konsekvenser for menneske, miljø eller materiell. Skaden er en konsekvens av ulykken eller hendelsen, enten den er tilfeldig, utilsiktet eller bevisst. En ulykkesskade er en ikke villet hendelse der en hurtigvirkende kraft eller annen påvirkning gir skade på materiell eller kropp. En personskade er: En akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelse som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå Et plutselig fravær av nødvendig oksygen eller varme som for eksempel ved drukning eller forfrysning Dersom det er tilløp til en uønsket hendelse som kunne medført skade med ubetydelige endringer i omstendighetene rundt hendelsen, omtales denne ofte som en nestenulykke. Nestenulykker og ulykker med materiellskader gir kunnskap som kan være meget viktig i arbeidet for å forebygge personskader. Personskader blir ofte inndelt og kategorisert med utgangspunkt i følgende variabler: - Skadested og tid - Kjønn og alder - Kontaktårsak (ulykke, selvpåført, vold m.v.) - Skademekanisme (fall, støt, kutt, forbrenning m.v.) - Alvorlighetsgrad (fra ubetydelig til dødelig) 5

7 Trygg og tilgjengelig Skadeforebygging dreier seg om å redusere risikoen for personskader. Det kan for eksempel gjøres gjennom trafikkopplæring i skolen, ved å fysisk skille kjørende fra myke trafikkanter eller ved hjemmebesøk blant eldre for tilrettelegging av boligforhold med hensyn til sikkerhet. Sikkerhetsfremmende arbeid dreier seg om arbeid med hele miljøer og grupper og ikke bare en innretning mot individuell risikoatferd og målrettede tiltak for reduksjon av risiko for personskader. 1.4 Lovverk og nasjonale mål Ulykkesskader er blant de største folkehelseproblemene i Norge og det er i særlig grad barn, unge og eldre som rammes. Ulykker i Norge har i de senere år krevd rundt menneskeliv hvert år og nærmere har hatt behov for medisinsk behandling som følge av ulykker. Transportøkonomisk Institutt har beregnet at hjem-, skole-, idretts- og fritidsulykker koster det norske samfunnet 167 mrd. kroner per år. I alle aldersgrupper dominerer hjemmeulykker og fritidsulykker og fall er den vanligste ulykkestype. Arbeidsulykker utgjør relativt sett en liten andel av ulykkesskadene. En rekke lover, forskrifter, handlingsplaner og strategier omhandler forhold som virker inn på ulykkesforebygging. Noen av disse er: Kommunehelsetjenesteloven Skade- og ulykkesforebyggende arbeidet er blant annet forankret i Kommunehelsetjenesteloven: kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha en oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen Forskrift om miljørettet helsevern Forskriftens formål er å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer, som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse, og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planleggingen etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. 6

8 1.4.3 Plan- og bygningsloven Planlegging etter Plan- og bygningsloven: fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Videre skal planleggingen legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Ny lov om folkehelse fra 2012 Lov om folkehelse slår fast at folkehelse er et tverrsektorielt anliggende. Formålsparagrafen sier følgende: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet. Kommunens ansvar angis slik: Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter, frivillige organisasjoner og virksomheter. Medvirkningen skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser og samarbeid med andre sektorer, herunder planlegging. Dette innebærer blant annet at folkehelsearbeidet i større grad skal underlegges folkevalgt styring og inngå i kommunens ordinære plan- og styringssystemer Ulykker i Norge ; En nasjonal strategi I oktober 2009 ble det lagt fram en tverrsektoriell nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader for perioden Planen har to hovedmål: 1. Tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader, totalt og innenfor aktuelle sektorer 2. Det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker skal forbedres For å nå disse målene vil det arbeides for å utvikle et nasjonalt system som sikrer kunnskap om ulike typer ulykker som medfører personskader. Det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet skal styrkes gjennom at det legges til rette for at kommuner og regioner arbeider systematisk, målrettet og helhetlig med skade- og ulykkesforebygging på tvers av fag og sektorer. Samarbeidet om skade og ulykkesforebygging mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og det offentlige skal styrkes. Innsatsen skal økes for å forebygge ulykker i 7

9 Trygg og tilgjengelig hjemmet, på fritiden, i barnehage/skole og høyskole/universitet. Frem mot 2014 skal det være etablert en velfungerende nasjonal organisering av det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, som ivaretar både fremdrift og samordning Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan Det er et mål om økt tilgjengelighet i samfunnet. Man skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljø, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Et viktig prinsipp er at hovedløsningen i alle nyanskaffelser, nye bygninger og anlegg rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Dette sikres gjennom effektiv oppfølging av lovverkene som regulerer nyanskaffelser og bygginger. Videre vil det være viktig at vi prioriterer hvilke bygningskategorier, anlegg og uteområder som oppgraderes til kravene for universell utforming. Plikten til universell utforming gjelder både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten. Derfor vil brudd på plikten medføre rettslige konsekvenser. I tillegg til rettslige virkemidler vil man sikre universell utforming gjennom aktuelle godkjenningsog tilskuddsordninger. 2. Harstad kommune - trygt lokalsamfunn Harstad kommunes oppgave er å ta hensyn til nasjonale føringer og utøve lovverket. Harstad kommunes visjon er attraktiv hele livet, som gir det beste utgangspunkt for å ivareta Harstad kommunes innbyggere i alle aldersgrupper. Forebygging av hendelser og ulykker er viktig for Harstad kommune som et trygt lokalsamfunn. 2.1 Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Kommunene er tillagt et betydelig ansvar i både planleggingen og tjenesteytingen for å ivareta ulike hensyn knyttet til folkehelse. Inntil videre er det i første rekke kommunehelsetjenesteloven, plan- og bygningsloven og diskriminerings- og tilgjengeligloven som regulerer kommunens ansvar når det gjelder skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet. 8

10 2.3 Samfunns og folkehelseplanlegging Kommunene har fått en stadig større betydning for folks velferd og levekår etter hvert som det lokale og regionale nivå er blitt tillagt et stadig større ansvar for produksjon av velferdstjenester, for fysisk planlegging og tilrettelegging og for oppgaver knyttet til bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet. Det er i kommunene ulykkene skjer, uansett hvem det rammer og årsaksforhold og det er i kommunene mye av det sikkerhetsfremmende arbeid må foregå. 2.4 Kommuneplanen Kommuneplanen for Harstad kommune , samfunnsdelen, ble vedtatt I utarbeidelsen av planen ble det lagt stor vekt på medvirkning. Det ble tatt i bruk verktøy anerkjent i planleggingsprosesser, hvor medvirkning fra deltagere i miljøer også utenfor kommunen sto sentralt. Trygge lokalsamfunn som konsept ble vedtatt å bruke i forhold til nasjonale mål og føringer. Det ble vedtatt at kommunen skal søke regodkjenning, og aktivt arbeide med indikatorene. 2.5 Skaderegistrering i Harstad kommune Ulykkesfeltet er innsatsområdet som gir hurtige resultater etter at tiltak settes i verk. Det egner seg derfor meget godt til å være et pilotområde for kommuner som ønsker å vise at det er mulig å få hurtige (og ofte billigere) resultater i innsatsen av folkehelsearbeidet. I Harstad registreres personskader, ulykker, vold og selvpåførte skader ved Harstad sykehus, tannskader ved tannhelsetjenesten og skader/ulykker som skjer i kommunal virksomhet i Harstad kommunes eget avvikssystem. Registreringene gir en oversikt over omfanget og brukes som utgangspunkt for tiltak. 3. Harstad kommunes interne og eksterne samarbeidspartnere I arbeidet mot trygt lokalsamfunn er det en forutsetning at man lykkes i arbeidet med tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og eksternt med aktuelle samarbeidsparter. I denne sammenheng velges det å beskrive som eksempler: 9

11 Trygg og tilgjengelig Planforum Driftsenhet areal og byggesak (ABY) har opprettet Planforum som skal gi en tverrfaglig, samlet og helhetlig forståelse av plansaker i prosess. Deltakerne i planforum er tverrfaglig sammensatt internt i kommunen og eksterne aktører blir invitert ved behov. 3.2 Barnas representant I Harstad kommune ivaretas barn og unges interesser i planleggingen ved at det er valgt en person til å ivareta dette ansvaret som er direkte hjemlet i plan- og bygningsloven. Denne personen skal være et talerør i den kommunale planhverdagen og ha fokus på bl a trafikksikkerhet og ulykkesforebygging. Vedkommende er til stede når planutvalget avholder sine møter. 3.3 Organiseringen av Trygge Lokalsamfunn Harstad Trygge lokalsamfunn ledes av en styringsgruppe: ordfører, rådmannen og representanter for Høgskolen i Harstad, UNN Harstad, Statens vegvesen og Politiet. Forebyggende Forum, med målgruppe barn og unge 0-23 år, er et forum med følgende sammensetning: kommunale enhetsledere, sjefhelsesøster, PPD, BUP og politi. Helsefremmende - og Skadeforebyggende Forum, med målgruppe år, er politisk ledet med følgende sammensetning: Harstad kommune, UNN Harstad, HIH, Midtre Hålogaland Politidistrikt, Statens Vegvesen, NAV, viktige aktører fra næringslivet og frivillige organisasjoner. 3.4 Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen i Harstad eies og drives av Harstad Røde Kors, med økonomisk støtte fra Harstad kommune og Kulturdepartementet. Frivillighetssentralen har et medansvar for flere viktige sikkerhetsfremmende aktiviteter i samarbeid med Harstad kommune. 3.5 Politiet Harstad kommune og Hålogaland Politidistrikt har samarbeidet i flere forebyggende prosjekter. Spesielt nevnes samarbeidet med fokus mot ungdom, helgevold og rus. 10

12 4. Forebyggende arbeid i Harstad kommune Trygge lokalsamfunn Harstad har i de senere år medvirket i mange forebyggende prosjekter, for eksempel i forhold til brann, drukning, vold, selvpåført skade og trafikksikkerhet. Her er noen eksempler på forebyggende aktiviteter: 4.1 Barnetråkk Barnetråkk er registrering av eksisterende snarveiene blant 5. klassetrinn i skolen. Barnetråkkregistreringer gir direkte kunnskap om hvordan barn og unge bruker nærmiljøet. Hvor beveger de seg daglig og hvilke steder unngår de. Disse opplysningene legges inn i kartbasen og ivaretas i reguleringsprosesser. 4.2 Ta tilbake skoleveien Tverrfaglig samarbeid mellom folkehelsekoordinator, helsesøstre og barneskoler for å motivere skolebarn til å gå til skolen. Helseeffekten er bla bedre helse, bedre konsentrasjon på skolen og økt trafikksikkerhet da færre elever blir kjørt til skolen. Prosjektet har vært prøvd ut ved noen skoler i Harstad og tas opp igjen ved skolestart august Brøyting/strøing av gang- og sykkelveier Brøyting av gang- og sykkelveier til skolene prioriteres. Dette for å forebygge uhell og motivere skoleelevene til å gå til skolen med mål om bedre helse. Dette skjer imidlertid innenfor gjeldende budsjett, dvs. ikke optimalt. 4.4 Helsestasjon og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom Tjenesten er hjemlet i Lov om kommunehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige helsefremmende forebyggende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år og deres familier, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten skal bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til kommunenes oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen. 11

13 Trygg og tilgjengelig I forhold til forebygging av ulykker og skader har dette vært et fokusområde i flere år og har medført nedgang i antall brannskadeulykker hos barn. Informasjon og veiledning om ulykkesforebygging er beskrevet i prosedyrer for de ulike konsultasjoner på helsestasjonen i aldersgruppen 0 5 år. Det er utarbeidet egne brosjyrer og illustrasjoner om hjemmeulykker til bruk ved informasjon til fremmedspråklige foreldre. 4.5 Forebyggende helsetjenester for eldre Forebyggende tjenester for eldre har bl.a. fokus på forebygging av ulykker, fysisk aktivitet og kosthold. Harstad kommune har helsestasjon for eldre. Målsetningen er bedre livskvalitet i alderdommen ved å forebygge, utsette, begrense eller avhjelpe fysisk og psykisk funksjonshemming, uønsket isolasjon og inaktivitet. Aktivitetssentrene har ulike aktiviteter: Kafé, fotpleie, frisør, snekkerverksted, trim og dans, utstyrsbutikk, turgrupper og kulturelle arrangement. Aktivitetssentrene har mange som arbeider frivillig. Husmor/husmortjenesten er etablert i alle omsorgsboligene. Her er fokus rettet mot Trygghet, Trivsel og Tjenester. Hjelpemiddeltjensten kontrollerer trygghetsalarmer og røykvarslere blant eldre hjemmeboende. 4.6 Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen har følgende aktiviteter: Demensforening, Slagforening, samarbeid med aktivitetssenterene i Harstad kommune, NAF veteranklubb, møteplass for kvinner, internasjonal kafé, multicultura, ledsagertjeneste, aktiviteter julaften, kafé på Bergseng bo og servicesenter, flyktningeguider, natteravn, leksehjelp, utleie av bilstoler og sikkerhetsnett og utkjøring av sand til eldre. Utkjøring av sand til eldre er et samarbeidsprosjekt, som startet opp i 2000, med Arbeidslaget i Harstad kommune. Det ble ikke registrert bruddskader blant de som fikk tilkjørt sand i følge en undersøkelse i I 2010 ble det kjørt ut sand til 368 eldre personer. 12

14 5. Tiltak i planperioden Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i trygge lokalsamfunns organisering, skaderegistrering av ulykker og hendelser og kommunens avvikssystem som grunnlag for valg av tiltak. I planperiodens første år (2011) skal følgende tiltak igangsettes: Tiltak Start Frist Ansvar Kostnader 1 Vurdere organiseringen av Trygge Lokalsamfunn Ved Rådmann Innenfor budsjett 2 Informasjonsformidling Ved Fortløpen de HELSE/ØKO Innenfor budsjett 3 Redusere fallulykker blant eldre mellom år i sykehjem og hos hjemmeboende 4 Redusere brannrisiko blant eldre hjemmeboende 5 Forbedre Harstad kommunes avvikssystem 6 Utrede rapporteringsplikt for avvik til kommunen for private- barnehager og skoler Ved Ved Ved Ved HELSE Innenfor budsjett HELSE Innenfor budsjett ØKO Innenfor budsjett HELSE/ØKO Innenfor budsjett 7 Tilrettelegge for gående og syklende Ved Frist ved ABY/DRU/ Barnas representant 8 Oppfølging av iverksatte tiltak Ved HELSE/ Rådmann 9 Evaluering Ved HELSE/Rådmann Sum tiltak: 13

15 Trygg og tilgjengelig Beskrivelse av tiltakene Organisering av Trygge lokalsamfunn Mål: En optimal organisering/administrering av styringsgruppen, forebyggende forum og helsefremmende og skadeforebyggende forum, for en effektiv ledelse av arbeidet trygt lokalsamfunn. Tiltak: Leder for styringsgruppen, leder for forebyggende forum, leder for helsefremmende og skadeforebyggende forum og leder for arbeidsgruppen TTT må sammen komme frem til en organisering som vil være effektiv for det videre arbeidet med skadeforebygging. Ansvar for pkt.5.1.8, iverksetting av tiltak og pkt , evaluering må plasseres i dette arbeidet. Ansvar: Rådmannen Informasjonsformidling om Harstad som Trygt lokalsamfunn Målgruppe 1: De som kjenner til Trygt lokalsamfunns arbeid og som er ute etter faktaopplysninger Målgruppe 2: De som ikke kjenner til Trygge lokalsamfunns arbeid Tiltak: Profilering på Harstads kommunes hjemmeside og løpende nyhetsformidling etter en planlagt informasjonsstrategi. Hjemmesiden bør utformes slik at den er tilgjengelig for alle. Logoen til Trygge lokalsamfunn burde stå på alle kommunens nettsider i forbindelse med kontaktinformasjon. Ansvar: Helsehuset i samarbeid med Økonomi- og utviklingsenheten v/informasjonsrådgiver. 14

16 5.1.3 Redusere fallulykker blant eldre ( mellom år) hjemmeboende og i institusjon Mål: Å redusere fallulykker i hjemmet og på institusjon blant eldre mellom 78 og 85 år Tiltak: Opprette en prosjektgruppe som skal kartlegge fallulykker blant eldre mellom år både i sykehjem og hjemmeboende Kartleggingen vil bli brukt som grunnlag for tiltak Ansvarlig: Helsehuset, Forebyggende tjenester for eldre Brannsikkerhet hos eldre hjemmeboende Mål: Økt brannsikkerhet for hjemmeboende eldre Tiltak: Opprette en prosjektgruppe som skal kartlegge brannrisiko blant hjemmeboende eldre. Kartleggingen vil bli brukt som grunnlag for bedring av brannsikkerheten blant eldre Ansvarlig: Helsehuset, Forebyggende tjenester for eldre Forbedringer av avvikssystemet Mål: Ulykker, skader, forulemping og trusler når det gjelder ansatte og tjenestemottakere blir ikke registrert eller registrert ulikt i enhetene. Utfordringen er å oppnå ensidig registreringspraksis i enhetene. Tiltak: Sentralstyrt opplæring av ledere og ansatte i avviksregistrering. 15

17 Trygg og tilgjengelig Ansvarlig: Økonomi- og utviklingsenheten v/kvalitetsrådgiver og Personal- og organisasjonsenheten v/hms-rådgiver Rapporteringsplikt for avvik for private barnehager og skoler Mål: Kommunen har i dag ingen oversikt over skader i private barnehager og skoler. Kommunen har tilsynsansvar for barnehager, hjemlet i opplæringsloven og forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Det er krav til barnehager og skoler om å ha internkontrollsystem som innebærer hendelsregistrering/avviksregistrering. Tiltak: Utrede rapporteringsplikt for avvik til kommunen for private barnehager og private skoler. Utrede mulighet for tilknytning til kommunens avvikssytem inkludert kostnader. Ansvarlig: Økonomi- og utviklingsenheten v/kvalitetsrådgiver, Barnehagefaglig rådgiver og Helsehuset v/avdelingsleder miljørettet helsevern Tilrettelegging for gående og syklende Mål: Oppfylle mål og krav i følgende vedtatte dokumenter: Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel av pkt 1.8 Trafikksikkerhetsplanen for Harstad kommune kap 4, målsettinger Energi- og klimaplan , kap 7.1, Arealplanlegging og utbygging Tiltak: I de tilfeller det kreves nytt plan før nye tiltak realiseres, har Harstad kommune som utgangspunkt at planen må omfatte både nytt og eksisterende veisystem. Dette for å sikre at nye utbygginger er sikret fortau/gang- og sykkelvei fra eksisterende nett. Ansvarlig: Areal- og byggesaksseksjonen i planprosessen, i samarbeid med drift- og utbyggingstjenesten, Helsehuset og Barnas representant. 16

18 5.1.8 Oppfølging av iverksatte tiltak Ansvar for oppfølging av iverksatte tiltak må plasseres i forbindelse med ny organisering av Trygge lokalsamfunn. Handlingsplanens tiltak vil ha høy prioritet. Ansvarlig: Helsehuset og Rådmann Evaluering av handlingsplanen Handlingsplanen vil ha en virketid på 4 år med årlig evaluering. Ansvarlig: Helsehuset og Rådmann 17

Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet

Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet Hensikten med en slik handlingsplan vil være å skape en bevissthet i kommunens ledelse, hos

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig BJARKØY KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN BJARKØY 28.februar 2011 Utarbeidet av: Kirsten Slagstad, Per Erik Rynning, Hege Hammer,

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig GRATANGEN KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN: Eva Ottesen, Liv Karin Horrig Helland, Sonja Isachsen, Michael Bolle, Britt Unni

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01 Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2011 15.2.2012 Lokale kontaktpersoner i 2011 har vært: Leder: Arne Dagfinn Øynes Bellingmo 2560 Alvdal Tlf 99 02 68 98 post@oynes-gartneri.no Sekretær:

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012 Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig LAVANGEN KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN LAVANGEN 1. desember 2010 Utarbeidet av: Kolbjørn Sjøseth, Tove Hansen, Wenche Aarberg

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Spørreundersøkelsen Datainnsamlingen sendt ut til respondenter via Quest Back 1. Spørreundersøkelse: 31.01.2010-06.03.2010 Følgeevalueringen: 09.05.2011-09.06.2011

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner

Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner Hvorfor en egen handlingsplan? Sprer kunnskap Skaper bevissthet Viser på muligheter Kan gi forutsigbarhet

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten Et pilotprosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de fem Ofotenkommunene Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Prosjektbeskrivelse 15.1.2013

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2012 1. Kommunens navn: Bydel Stovner 2. Kontaktperson: Rune Trondhjem Stilling: Helsekonsulent, Telefonnummer: 23 47 10 12 e-postadresse: rune.trondhjem@bsr.oslo.kommune.no

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010.

Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010. Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010. 1. Kommunens navn: Larvik kommune 2. Kontaktperson for Trygge lokalsamfunn i kommunen: Rådgiver: Bjørn Evensen. Kontaktinformasjon: bjørn.evensen@larvik.kommune.no

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN

Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN Børge Ytterstad og Solveig Rostøl Bakken fikk i 2011 tildelt Harstad bys fortjenestemedalje for sin mangeårige innsats for Trygge Lokalsamfunn. (Foto: Gurid Ivarhus

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN SKÅNLAND 6. april 2011 Utarbeidet av: Oddveig Nymo Dalbakk, Janne Johansen, Ann Eli Edvardsen, Vigdis

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN

Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN Barna er redde for å ta skolebussen og ønsker seg autovern. Da Fylkesråd for Samferdsel Kari-Anne Opsal leste dette i avisen, tok hun straks turen til Harstad for å

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» Et utviklingsprosjekt for styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de seks Vesterålskommunene Lødingen - Sortland - Andøy - Øksnes - Bø - Hadsel

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015

TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 TRYGGE SAMISKE LOKALSAMFUNN 2014-2015 Et prosjekt om styrking av sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i Ávjovárri urfolksregion (Kautokeino-Karasjok-Porsanger) (Prosjektbeskrivelse 12.8.13/rev.

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013. Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune TELEMARK FYLKESKOMMUNE Veien videre. «Fra ord til handling» Tannvernseminar 12.mars 2013 Evy-Anni Evensen Fylkesrådmann Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune Telemark et Norge i miniatyr! 1550

Detaljer

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008

Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 18.-19. september 2008 Miljørettet helsevern i planlegging Nasjonal konferanse, Molde 1.-19. september 2 Finn Martinsen, avd. Miljø og helse Miljørettet helsevern hva snakker vi om? det aller meste! Definert i 4a-1 i lov om

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Folkehelse i plan. Gjermund Abrahamsen Wik /Folkehelsekoordinator Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling.

Folkehelse i plan. Gjermund Abrahamsen Wik /Folkehelsekoordinator Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling. Folkehelse i plan Gjermund Abrahamsen Wik /Folkehelsekoordinator Oddvar Kr. Konst - Kommunalleder Samfunnsutvikling. Skal si litt om... Kommuneplanens samfunnsdel gammel og ny. Organisering Folkehelse

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE TRYGGE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009.

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009. Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009. (Vises til foreslått mal fra Trygge lokalsamfunn/ Skadeforebyggende forum.) Ad pkt 1: Kommunens navn: Rakkestad kommune. Ad pkt 2: Lokal kontaktperson for Trygge

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer