Trygg og tilgjengelig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trygg og tilgjengelig"

Transkript

1 BJARKØY KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN BJARKØY 28.februar 2011 Utarbeidet av: Kirsten Slagstad, Per Erik Rynning, Hege Hammer, Linda Andersen, Hilde Simonsen Westnes, Vera M Sande, med assistanse fra (Foto: Anita Ingebrigtsen. Tatt fra Veten på Sandsøy mot Grytøy.)

2 Innhold 1 BESKRIVENDE DEL INNLEDNING PLANARBEIDET Bakgrunn Formål og mål Plangruppe og prosess Noen definisjoner LOVVERK OG NASJONALE MÅL Innledning Plan - og bygningsloven Kommunehelsetjenesteloven og Forskrift om miljørettet helsevern Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ulykker i Norge; Nasjonal Strategiplan Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan KOMMUNENS OPPGAVER OG SAMARBEIDSPARTNERE Samfunns og folkehelseplanlegging Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Ny lov om folkehelse fra SKADDE MED BOSTEDSKOMMUNE BJARKØY ( ) TILGJENGELIGHET Tilstandsbeskrivelse offentlige bygg og utearealer Boliger med livsløpsstandard eller bedre Offentlig/kommunal informasjon MÅL OG TILTAK Sektorovergripende mål og tiltak Kommuneplanen - brukermedvirkning Saksbehandlings-/planleggingsrutiner Evaluering og oppfølging SEKTOR- ELLER MÅLGRUPPERETTEDE MÅL OG TILTAK Trafikk Sikring av gruver på Bjarkøy Universell utforming Forurensing og miljø Vann/Hav Hjemmeboende eldre og uføre Skole Bjarkøy Barnehage ANDRE TILTAK - AVVIKSRAPPORTERING Evaluering og oppfølging

3 Trygg og tilgjengelig BESKRIVENDE DEL 1.1 INNLEDNING Denne handlingsplanen er blitt utarbeidet som et ledd i gjennomføringen av det fylkeskommunale utviklingsprosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig. Bjarkøy kommune har sammen med øvrige kommuner i Sør-Troms stilt seg til disposisjon som utprøvingskommuner og har i den forbindelse fått del av et særskilt kompetanseprogram og inngått i et nettverk sammen med de andre kommunene. Målsettingen med deltakelsen har vært å lage en første kommunal handlingsplan for å stimulere og styrke arbeidet med skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming. Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er målt i tapte leveår nesten i samme størrelsesorden som kreft. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar mange unge liv, og det er faktisk den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Omkring 1800 mennesker dør hvert år som følge av ulykker, og omkring en halv million må til legebehandling. Mulighetene for å forebygge ulykker er gode men krever planlegging og tilrettelegging. Effekten av skadeforebyggende tiltak kan komme meget raskt og dette i motsetning til mye annet forebyggende arbeid. Det er store gevinster å høste med bedre skadeforebygging, både samfunnsøkonomisk og i sparte lidelser og liv. Tilgjengelighet er et nøkkelord i planleggingen av det fysiske miljø. Små og store hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den enkelte. Tilgjengelighet handler i stor grad om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier, om å kunne delta i samfunnslivet og å mestre et selvstendig liv. Universell utforming av det fysiske miljø innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. 1.2 PLANARBEIDET Bakgrunn Bjarkøy kommune ved ordfører Eddmar Osvoll signerte i april 2009 en samarbeidsavtale om kommunens deltakelse i prosjektet. Prosjektgruppen ble oppnevnt i juni Formål og mål Formålet med denne planen er å skape en bevissthet og handlingsmuligheter i kommunens arbeid med å skape et trygt og tilgjengelig lokalsamfunn for alle. Planforslagene er forankret i flere lovverk som blir nærmere beskrevet senere i planen. Målet innenfor handlingsplanens fireårige virketid er at så langt som mulig å oppfylle de 6 kvalitetsindikatorer som gjelder for Trygge Lokalsamfunn og de 7 planprinsipper som gjelder for universell utforming. Disse indikatorer og prinsipper er: En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner 2

4 Programmer som er rettet inn mot høyrisikogrupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn Like muligheter for alle; skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter Fleksibel i bruk; skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter Enkel og intuitiv i bruk; skal være lett å forstå Forståelig informasjon; skal kommunisere nødvendig informasjon på en effektiv måte Toleranse for feil; skal minimalisere farer og skader Lav fysisk anstrengelse; Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt Størrelse og plass for tilgang og bruk; skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet Da Bjarkøy kommune, etter planen, skal være slått sammen med Harstad kommune fra 1. Januar 2013, vil denne handlingsplanen ta hensyn til dette. Harstad kommune er som den første kommunen i Troms, sertifisert som et Trygt Lokalsamfunn. Harstad har derfor grunnlegende kunnskap, erfaringer og gode resultater fra mangeårig arbeid med det ulykkesforebyggende arbeidet. Denne planen vil derfor ikke skissere hvordan Bjarkøy skal organisere seg på egen hånd, men tvert imot, anbefale at Bjarkøy kommune snarest mulig henvender seg til Harstad, for å initiere et samarbeide for å utvikle videre et trygt og tilgjengelig lokalsamfunn for alle Plangruppe og prosess Plangruppen har bestått av følgende personer: Kirsten Slagstad, Per Erik Rynning, Linda Andersen, Hege Hammer, Hilde Simonsen Westnes, og Vera M Sande. Gruppen har holdt 10 møter siden den ble konstituert i januar Mange fra gruppen har deltatt på de seks kompetansesamlinger som har vært avviklet i perioden februar-september Gruppen avsluttet sitt arbeid i februar 2011, men stiller seg til disposisjon i en fremtidig oppfølgings - og evalueringsfunksjon Noen definisjoner En ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse, karakterisert av en plutselig utløsning av en kraft eller påvirkning som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på menneske, miljø og materiell. En ulykke er uavhengig av menneskets vilje. Voldsskader og selvpåførte skader regnes derfor ikke som ulykkesskader. Risiko uttrykker den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvenser av disse uønskede hendelser. En skade er det konkrete og påvisbare resultat av en ulykke, ytre vold eller selvutført handling med hensikt å skade. Det kan være tilfeldigheter som avgjør om en uønsket eller tilsiktet hendelse får 3

5 Trygg og tilgjengelig store eller små konsekvenser for menneske, miljø eller materiell. Skaden er en konsekvens av ulykken eller hendelsen, enten den er tilfeldig, utilsiktet eller bevisst. Dersom det er tilløp til en uønsket hendelse som kunne medført skade med ubetydelige endringer i omstendighetene rundt hendelsen, omtales denne ofte som en nestenulykke. Nestenulykker og ulykker med materiellskader gir kunnskap som kan være meget viktig i arbeidet for å forebygge personskader. Ulykker og skader blir kategorisert på ulike måter med utgangspunkt i: - Ulykkesarenaer/-steder, som for eksempel trafikk-, arbeids-, fritids- og hjemmeulykker - Aldersgrupper, som for eksempel barnulykker og eldreulykker - Skadeårsaker, for eksempel brann-, trafikk- og produktrelaterte ulykker - Skadetyper, som for eksempel fallskader, trykkskader, brannskader - Skadens alvorlighetsgrad, fra ubetydelig til dødelig 1.3 LOVVERK OG NASJONALE MÅL Innledning Ulykkesskader er blant de største folkehelseproblemene i Norge og det er i særlig grad barn, unge og eldre som rammes. Ulykker i Norge har i de senere år krevd rundt menneskeliv hvert år og nærmere har hatt behov for medisinsk behandling som følge av ulykker. Transport-økonomisk Institutt har beregnet at hjem-, skole-, idretts- og fritidsulykker koster det norske samfunnet 167 mrd. kroner per år. I alle aldersgrupper dominerer hjemmeulykker og fritidsulykker og fall er den vanligste ulykkestype. Arbeidsulykker utgjør relativt sett en liten andel av ulykkesskadene. Rundt 20 % av den norske befolkning har en eller annen form for varig funksjonsnedsettelse og rundt 70 % av befolkningen vil oppleve å ha en eller annen funksjonsnedsetting i perioder av sitt livsløp. Andelen eldre utgjør i mange kommuner % av befolkningen og andelen eldre over 80 år vil øke sterkt i løpet av de kommende år. Dette betyr at antallet eldre med betydelige funksjonsvansker vil øke betraktelig. Barn er en tredje stor gruppe som det må tas spesielle hensyn til i planleggingen av det fysiske miljø. Å skape god tilgjengelighet i bygninger og utemiljø handler derfor ikke i første rekke om å spesialtilpasse for de få, men mer om å finne løsninger som passer de mange. Det vil si å bruke planprinsippet om universell utforming Plan - og bygningsloven Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov (2009). I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Folkehelse defineres som en del av bærekraftbegrepet og inngår derfor i planlovens formålsparagraf hvor det heter at: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Folkehelse omtales også i lovens paragraf 3 hvor oppgaver og hensyn i planleggingen presiseres. Her fremheves det at planlegging etter plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Det sies også at planleggingen skal legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Kommunehelsetjenesteloven og Forskrift om miljørettet helsevern 4

6 Det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet er blant annet forankret i Lov om helsetjenesten i kommunen (1984) 1-4 som sier at: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Lovens Kap. 4a. om miljørettet helsevern sier at: Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. I Forskrift om miljørettet helsevern 4 (2003) sies følgende om kommunens ansvar: Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse, og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planleggingen etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Loven inneholder en egen bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) av all virksomhet som er rettet mot allmennheten, for eksempel publikumsbygninger og tilhørende uteområder. "Offentlig virksomhet skal arbeide aktiv og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten [...]. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. [...]. Universell utforming innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet, slik at tilbudet kan brukes av flest mulig. Brudd på plikten til tilrettelegging vil være diskriminering, såfremt tilretteleggingen ikke medfører en uforholdsmessig byrde for den aktuelle virksomheten. Universell utforming ivaretar ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også eksempelvis eldre, personer med barnevogn mv Ulykker i Norge; Nasjonal Strategiplan I oktober 2009 ble det lagt fram en tverrsektoriell nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader for perioden Planen har to hovedmål: 1. Tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader, totalt og innenfor aktuelle sektorer 2. Det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker skal forbedres For å nå disse målene vil det arbeides for å utvikle et nasjonalt system som sikrer solid og oppdatert kunnskap om ulike typer ulykker som medfører personskader. Med eksisterende registre er det ikke mulig å gi et samlet skadebilde for ulykker som ikke medfører dødsfall. Det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet skal styrkes gjennom at det legges til rette for at kommuner og regioner arbeider systematisk, målrettet og helhetlig med skade- og ulykkesforebygging på tvers av fag og sektorer. 5

7 Trygg og tilgjengelig Samarbeidet om skade og ulykkesforebygging mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og det offentlige skal styrkes. Innsatsen skal økes for å forebygge ulykker i hjemmet, på fritiden, i barnehage/skole og høyskole/universitet. Frem mot 2014 skal det være etablert en velfungerende nasjonal organisering av det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, som ivaretar både fremdrift og samordning Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan Det er et mål om økt tilgjengelighet i samfunnet. Man skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Et viktig prinsipp er at hovedløsningen i alle nyanskaffelser, nye bygninger og anlegg rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Dette sikres gjennom effektiv oppfølging av lovverkene som regulerer nyanskaffelser/ bygginger. Videre vil det være viktig at vi prioriterer hvilke bygningskategorier, anlegg og uteområder som oppgraderes til kravene for universell utforming. Plikten til universell utforming gjelder både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten. Derfor vil brudd på plikten medføre rettslige konsekvenser. I tillegg til rettslige virkemidler vil man sikre universell utforming gjennom aktuelle godkjennings- og tilskuddsordninger. 1.4 KOMMUNENS OPPGAVER OG SAMARBEIDSPARTNERE Samfunns og folkehelseplanlegging Kommunene har fått en stadig større betydning for folks velferd og levekår etter hvert som det lokale og regionale nivå er blitt tillagt et stadig større ansvar for produksjon av velferdstjenester, for fysisk planlegging og tilrettelegging og for oppgaver knyttet til bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet. Det er i kommunene ulykkene skjer, uansett hvem det rammer og årsaksforhold og det er i kommunene som mye av det sikkerhetsfremmende arbeid må foregå Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Som vist i forrige kapittel har er kommunene tillagt et betydelig ansvar i både planlegging og tjenesteyting for å ivareta ulike hensyn knyttet til folkehelse. Inntil videre er det i første rekke kommunehelsetjenesteloven, plan- og bygningsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som regulerer kommunenes ansvar når det gjelder skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Ny lov om folkehelse fra 2012 Eget lovverk for folkehelse er i disse dager sendt ut på høring med frist 15. januar Denne loven slår fast at folkehelse er et tverrsektorielt anliggende og ikke som i dag stort sett forankret i helselovgivningen. Formålsparagrafen sier følgende: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet. Loven skal legge til rette for et målrettet og systematisk folkehelsearbeid. 6

8 Kommunenes ansvar angis slik i 4: Kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter, frivillige organisasjoner og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser og samarbeid med andre sektorer, herunder planlegging. Dette innebærer blant annet at folkehelsearbeidet i større grad skal underlegges folkevalgt styring og inngå i kommunens ordinære plan og styringssystemer. Å gi kommunens politiske og administrative ledelse et tydelig ansvar for folkehelse er også i tråd med føringer gitt av Stortinget i innstilling til samhandlingsmeldingen, jfr.innst. 212 S ( ) Jamnfjellet på Grytøy i Bjarkøy. Foto: Ninna Myrvang 7

9 Trygg og tilgjengelig SKADDE MED BOSTEDSKOMMUNE BJARKØY ( ) Følgende tall og diagram i dette kapitlet omhandler skadde i Bjarkøy i perioden 1994 til 1. Halvår Statistikken er laget av NORSAFETY, og tallene er hentet fra UNN Harstad sitt register. I perioden 1994 til 1. Halvår 2009 var det registrert totalt 330 skadde. Skaderaten var i 2008 av ca.500 innbyggere: 5 %. Nasjonale tall viser ca. 10 % av befolkningen pr. år får behandling for en skade. 31 % av de skadde var 65 år og eldre. I Harstad utgjør skadde fra 65 år og eldre 13,5 %. Trafikkskadde utgjør 6 %, totalt 21 personer. Nasjonalt er tallet ca %. Syklister utgjør over halvparten av de trafikkskadde, 57 %. Skadde i bil er 33 %. Bare i 38 % av disse skadene var skadekommune Bjarkøy. Skadde personer over 65 år: Utgjør 31 % (102 av 330) av alle skadde i Bjarkøy. Ca. 80 % fallskade Ca. 53 % har en bruddskade. 20 % av disse 102 skadde ble innlagt med lårhalsbrudd, totalt 21. Av disse var 76 % kvinner og 24 % menn. 40 % skader seg i eller ved bolig, 23 % skader seg på sykehjem, og 10 % på vei/transportområde. 8

10 1.6 TILGJENGELIGHET Tilstandsbeskrivelse offentlige bygg og utearealer Alle kommunale bygg i Bjarkøy, med unntak av samfunnshuset (gymsalen på skolen), lensmannskontoret, Helsehuset på Sandsøy og NAV har tilpasset adkomst for rullestolbrukere. Bjarkøy skole er for øvrig i flere plan, med kun trapper som adkomst. Anbefaling: Etablere adkomst for rullestolbrukere til samfunnssalen (gymsalen), Lensmannskontoret, NAV-kontoret og Helsehuset innen Legge til rette for rullestolbrukere på Bjarkøy skole i tråd med den universelle utforming som offentlige bygg skal ha, i følge Plan- og bygningsloven. På sikt bør det vurderes automatiske døråpnere på samtlige kommunale bygg Boliger med livsløpsstandard eller bedre Omsorgsboligene er tilrettelagt med rullestolramper ved inngangspartiet, og rømningsveger ut fra boligene er etablert Offentlig/kommunal informasjon Bjarkøy kommune har en hjemmeside. Den skal fungere som et lokalt informasjonsarkiv, og som oppslagstavle for hva som skjer i kommunen av offentlig interesse. Siden kommunen er så liten, og relativt oversiktlig, fungerer det også fint å sette opp oppslag/kunngjøringer på de lokale matbutikkene på Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy. Anbefaling: En mer gjennomtenkt strategi for oppdatering av kommunens hjemmeside vil sannsynligvis anspore kommunens befolkning til å slå opp på hjemmesida oftere. Det igjen vil gjøre kommunens arbeid og kommunikasjonsbehov mellom seg og innbyggerne lettere. Blåklokke. Foto: Anita Ingebrigtsen 9

11 Trygg og tilgjengelig MÅL OG TILTAK Bjarkøy kommune, med sine knapt 500 innbyggere, er en av landets minste kommuner. Lokalsamfunnet er åpent og gjennomsiktig, på godt og ondt. Påstanden om at alle kjenner alle er en tilnærmet realitet. De mål og tiltak som beskrives i dette kapitlet vil være enkle og konkrete. Beskrivelse og tiltak som går på strukturelle endringer og organisering, vil ikke bli gitt her, da vi anbefaler at det blir gjort i samarbeid med Harstad kommune. 2.1 Sektorovergripende mål og tiltak Kommuneplanen - brukermedvirkning Den nye arealdelen til kommuneplanen er godt i gang, og forventes ferdig vår/sommer I denne sammenheng utarbeides det planbeskrivelser og konsekvensutredninger for de enkelte tiltak i arealdelen til kommuneplanen Kommunen må avklare om rutiner er etablert som sikrer ulike brukergrupper medvirkning i h.h.t. sentrale føringer og forskrifter. Utarbeide en oversikt over ulike brukergrupper i kommunen og fastslå i hvilke sammenhenger disse skal være en medspiller. Slik oversikt utarbeides i løpet av våren Kommunen i samarbeid med brukergruppene Saksbehandlings-/planleggingsrutiner Kommunen skal ha klare rutiner for å avholde forhåndskonferanse slik det er lovfestet i plan- og bygningsloven. Dette for å etablere gode relasjoner mellom tiltakshaver og kommunen, da det er ønskelig med innspill tidligst mulig i en planprosess, jfr. Pb.l. Kommunen ber enhetene foreta en gjennomgang av rutinene innen høst Kommunen er ansvarlig for organiseringen Evaluering og oppfølging Oppfølging og evaluering følges opp under sammenslåingsprosessen med Harstad. 10

12 2.2 SEKTOR- ELLER MÅLGRUPPERETTEDE MÅL OG TILTAK Trafikk Vegkrysset mellom Bjarkøy Handel og Krambua Minske trafikkfaren for både myke og harde trafikanter i vegkrysset mellom Bjarkøy Handel og Krambua. Omlegging av veg ned til allmenningskai, og etablering av kundeparkering for butikk og Krambua. Kommunen v/teknisk avd. i samråd med Statens Vegvesen. 11Krambua. Foto: Kirsten Slagstad 11

13 Trygg og tilgjengelig Skolevei Det er spesielt 3 forhold som er framhevet som potensielt farlig for elevene på skoleveien: 1. På Bjarkøy er skolestart kl. 08:45 og skoleslutt kl. 14:10, akkurat like etter og like før et fergeanløp. Det betyr at alt av biler og tungtransport som kommer fra, eller skal til, ferga kjører forbi skolen, mens det er mange barn som går langs veien Elevene fra Sandsøy som må av og på skolebuss 2 ganger, samt av og på ferga, har følgelig også en potensielt farlig skolevei. Farlige situasjoner kan oppstå, spesielt når de går av og på ferga. I dag har barna i små- og mellomtrinn voksent følge på ferga. 3. Vegkryss ved skolen har feil utforming og skaper trafikkfarlige situasjoner., jfr. Trafikksikkerhetsplanen. Minske faren for trafikkulykker på skoleveien for elevene. Bjarkøy skole. Foto: Kirsten Slagstad 1. Arbeide for å senke fartsgrensen forbi skolen innen Viser også til rapport fra Trafikksikkerhetsutvalget i kommunen. 2. Kvalitetssikre rutiner for ansvarlig følge til skoleelevene fra Sandsøy. Dette skal gjøres innen skoleslutt Foreta ombygging av vegkrysset ved skolen. Tilrettelegge for egen sykkel- og gangveg i samråd med Statens Vegvesen. Kommunen, skolens ledelse og ansatte ved skolen. Elever. Foreldre og Statens Vegvesen. 12

14 Barnetett område fra butikken på Bjarkøy til Nergårdshamn Sette opp fareskilt samt nedsatt fartsgrense på fylkesveg i Nergårdshamn (fra butikken og ned forbi brannstasjonen). Kommune v/teknisk avd. i samråd med Statens Vegvesen Sikring av gruver på Bjarkøy De gamle gruvesjaktene står pr. i dag usikret, og er derfor potensielt farlig. Sikre gruvesjaktene for å forhindre ulykker. Sikring av sjaktene i gruvene og stenge innganger/regulert adkomst. Ansvar: Grunneiere i samråd med Bergvesenet Universell utforming Benker langs vei Tilrettelegge de mest trafikkerte veiene for fotgjengere som er dårlig til beins. Utplassering av benker lang veien. Kommunen i samarbeid med velforeningene i kommunen Forurensing og miljø Bilvrak og forfalne bygninger Gamle bilvrak og enkelte svært forfalne bygninger i kommunen er, ikke bare estetisk lite pene, men kan også være en sikkerhetsrisiko når det gjelder forurensning av miljøet. Falleferdige bygg utgjør en risiko mht. ulykker. Fjerne gamle bilvrak. Forfalne bygninger rives eller sikres. 13

15 Trygg og tilgjengelig Lokalisere bilvrak og forfalne bygninger som utgjør en sikkerhetsrisiko. Sikre oppfølging av pålegg fra kommunen. Kommunen sammen med de ansvarlige eierne. Evt. også sammen med velforeningene Vann/Hav Sikkerhetsutstyr ved flytebrygger og kaier. Det skal være leider/stige, redningshake og livbøye ved alle flytebrygger og kaier i kommunen. Montere leider/stige, redningshake og livbøye ved alle flytebrygger og kaier i kommunen der det mangler. Kommunen og båtforeningene 11 Sandsøy småbåthavn. Foto: Kirsten Slagstad 14

16 Hjemmeboende eldre og uføre Tildeling av strøsand. Fra 1994 til 2009 var 31 % av alle skadde 65 år eller eldre. I Harstad utgjør denne gruppen skadde 13,5 %. Dette skyldes sannsynligvis den relativt store andelen av eldre i vår kommune. 80 % av skadene de eldre får, er fallskader, og en stor andel av disse fallskadene skjer ved fall rett utenfor ytterdøra. Ifølge helse- og omsorgsleder har ledelsen ved Bjarkøy sykehjem god oversikt over de hjemmeboende eldre i kommunen. Eldre på Bjarkøy kan be sykehjemmet om at vaktmester kan komme med strøsand til dem ved behov. Det er pr. i dag ikke et lignende tilbud til de eldre på Grytøy eller Sandsøy. Hindre fallulykker. Eldre og uføre hjemmeboende får tildelt strøsand etter behov. Effektiv iverksetting er mulig da slike tiltak er gjennomført andre steder. Snarest mulig. Kommunen, frivillige organisasjoner og andre. Brannsikkerhet. Øke brannsikkerhet og trygghet for hjemmeboende. Ansatte i hjemmetjenesten er allerede kurset en del i brannsikkerhet. I den grad det ikke er gjort allerede, bør brannrisikoen kartlegges hos eldre hjemmeboende, rutinebeskrivelser og sjekklister utarbeides, og nødvendige tiltak iverksettes. Dette bør gjøres i løpet av Kommunen, lokalt brannvesen, lokal elforsyning, brannvernleder og HMS ansvarlig Skole I følge rektor er skolen såpass liten og oversiktlig at de voksne har god kontakt med elevene, hva som skjer og hva det snakkes om. Skaderaten er liten. 15

17 Trygg og tilgjengelig Uønskede hendelser Forhindre uønskede hendelser, deriblant mobbing. Elevsamtaler. Bevisstgjøring. Egen tiltaksplan/perm for uønskede hendelser. Skolens ledelse og ansatte. Elever. Foreldre Bjarkøy Barnehage Til tross for muntlige henvisning om å parkere på parkeringsplassen vis a vis barnehagen, kjører foreldre stadig inn til barnehagen når de bringer og henter barna. Dette utgjør en potensiell fare for barna som er i barnehagen. Forhindre trafikkulykker. Skiltregulering. 11Kommunen Bjarkøy barnehage. Foto: Kirsten Slagstad 16

18 ANDRE TILTAK - AVVIKSRAPPORTERING. Flere institusjoner(sykehjem, skole, barnehage)i kommunen har få eller ingen rutiner på avviksrapportering. Etablere et avvikssystem som tilfredsstiller kommunens behov, jfr. forskrifter. Kompetanseheving hos brukerne som sikrer god og korrekt registrering av avvik. Kartlegging og gjennomgang av eksisterende rutiner og system i løpet av Opplæring og iverksetting av tiltak i h.h.t. forskrifter, i løpet av Siden Harstad kommune allerede har gode rutiner på avviksrapportering, anbefales det at Bjarkøy kommune ser til Harstad når avviksrapporteringen skal implementeres. Kommunen. 2.3 Evaluering og oppfølging Videre oppfølging og evaluering må følges opp under sammenslåingsprosessen med Harstad. 17

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig GRATANGEN KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN: Eva Ottesen, Liv Karin Horrig Helland, Sonja Isachsen, Michael Bolle, Britt Unni

Detaljer

Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet

Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet Noen råd og forslag ved utarbeiding av disposisjon til kommunal handlingsplan for sikkerhet og tilgjengelighet Hensikten med en slik handlingsplan vil være å skape en bevissthet i kommunens ledelse, hos

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig LAVANGEN KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN LAVANGEN 1. desember 2010 Utarbeidet av: Kolbjørn Sjøseth, Tove Hansen, Wenche Aarberg

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig IBESTAD KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN IBESTAD 15. februar 2011 Utarbeidet av: Arne Ekmann, Petra Frantzen, May-Hilde Gravrok,

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Forebygging av skader og ulykker

Forebygging av skader og ulykker Forebygging av skader og ulykker Jakob Linhave Tema Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009-2014 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av 01.01.2010. Ny

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig HARSTAD KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging og sikkerhet Innhold 1. BESKRIVENDE DEL... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Planarbeidet... 4 1.2.1 Bakgrunn... 4 1.2.2 Formål og mål...

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN SKÅNLAND 6. april 2011 Utarbeidet av: Oddveig Nymo Dalbakk, Janne Johansen, Ann Eli Edvardsen, Vigdis

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Trygg og tilgjengelig

Trygg og tilgjengelig SALANGEN KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN SALANGEN Desember 2010 Utarbeidet av: Øystein Ånesen, Bjørn Hugo Solvang, Simon

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner

Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner Vet du hverken hvor du står eller hvor du vil så er det kanskje heller ikke så nøye hvor du havner Hvorfor en egen handlingsplan? Sprer kunnskap Skaper bevissthet Viser på muligheter Kan gi forutsigbarhet

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune Fylkeskommunen: Ett

Detaljer

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet

Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Bærum Skader og ulykker - en del av folkehelsearbeidet Femte største kommune Nærmere 125 000 innbyggere 2 000 nye innbyggere hvert år 49 % med universitetsutdanning Over 140 nasjonaliteter landets rikeste

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle

Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Universell utforming Nødvendig for noen bra for alle Aust-Agder pilotfylke for universell utforming Regjeringens handlingsplan: Norge universelt utformet 2025 50 tiltak innen 4 prioriterte områder (bygg/anlegg,

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg?

Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Rogaland fylkeskommunes arbeid med tilgjengelige turområder Hvor er det mulig å gå på tur for meg? Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune 28.10.15 Hva menes med helse? Evne til å mestre hverdagens krav

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Linda Nilsen Ask Regionalplanavdelingen Rogaland fylkeskommune Tegning: Egil Bjørøen Opplegg Presentasjon Hvordan bruker vi programmet Byggesteiner for uu

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN Innlegg på Tilskottskonferansen i Rogaland, 11.01.2016 MITT BUDSKAP I DAG: Oppmerksomhet

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Skaderegistrering og bruk av skadedata

Skaderegistrering og bruk av skadedata Skaderegistrering og bruk av skadedata Seminar i 15. nov. 2012 Anders Smith, Helsedirektoratet Hjemmelsgrunnlag? Hva er hjemmelsgrunnlaget i helselovgivningen for å drive skadeforebyggende arbeid? Hva

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Folkehelse i byplanlegging

Folkehelse i byplanlegging Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland

Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nordland Nick Williams/ rådgiver for rådet 25.5.2011 Planforum Visjon en grei plass å starte Regjeringens mål er: Norge universell utformet i 2025 Fylkesplanen

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig

Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig Fylkeskommunens rolle i prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig Kristina Forsberg rådgiver Troms fylkeskommune Det begynte i 2007 med behandling av fylkestingsmelding 2006:2- Fellesskap og muligheter

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING

Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Troms fylke- Trygt og Tilgjengelig FØLGEEVALUERING Spørreundersøkelsen Datainnsamlingen sendt ut til respondenter via Quest Back 1. Spørreundersøkelse: 31.01.2010-06.03.2010 Følgeevalueringen: 09.05.2011-09.06.2011

Detaljer

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01

15.2.2012. Sekretær: Elisabeth Hafsten enhet helse Alvdal kommune 2560 Alvdal elisabeth.hafsten@alvdal.kommune.no Telf. 62 48 90 89 fax 62 48 91 01 Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2011 15.2.2012 Lokale kontaktpersoner i 2011 har vært: Leder: Arne Dagfinn Øynes Bellingmo 2560 Alvdal Tlf 99 02 68 98 post@oynes-gartneri.no Sekretær:

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem Noen utfordringer Økende grad «wicked problems», sammensatte komplekse problemfelt. Helsetilstand

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Wibeke Børresen Gropen og AneBjørnsgaard Oppland fylkeskommune Hva er helse? Politikk og samfunnsutvikling gir konsekvenser for folks liv og helse... 14.03.2013 Tema for

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» Et utviklingsprosjekt for styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de seks Vesterålskommunene Lødingen - Sortland - Andøy - Øksnes - Bø - Hadsel

Detaljer

Folkehelsedagane

Folkehelsedagane Folkehelsedagane 08.-09.11.2011 Fylkesmannen si rolle i folkehelsearbeidet Bjørg Eikum Tang Seniorrådgivar Fylkesmannen Folkehelsearbeid- Fylkesmannen sine roller og oppgåver Embetsoppdraget frå Helsedirektoratet

Detaljer

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Bakgrunn: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen.

Detaljer

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Konferanse for ordførere og rådmenn Holmsbu 21. mai Seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad Fylkesmannen i Buskerud

Konferanse for ordførere og rådmenn Holmsbu 21. mai Seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad Fylkesmannen i Buskerud God oversikt en forutsetning for god folkehelse! - Funn og erfaringer fra landsomfattende tilsyn med folkehelsearbeidet høsten 2014 - Folkehelse og kommunal planlegging. Hva kreves etter lov og forskrift?

Detaljer

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging Koordineringsrådet, 03.12 2015 Levekår, livskvalitet og kartlegging «Det er viktig at kommunene aktivt bruker samfunnsplanlegging og planloven i gjennomføringen av Samhandlingsreformen, ny folkehelselov

Detaljer

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen KST 30.05.13 Innhold 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger for planarbeidet...2 2.1 Nasjonale føringer...2 2.2 Regionale føringer...2 2.3 Kommunale føringer...2

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

UU og Ny Plan- og bygningslov

UU og Ny Plan- og bygningslov UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan?

Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan? Kunnskap og oversikt over lokale forhold i et systematisk miljørettet folkehelsearbeid, hva og hvordan? Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Tradisjonelt miljørettet helsevern ...dette er også miljørettet

Detaljer

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å Folkehelse Folkehelseloven 1.Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens

Detaljer

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken

Detaljer

Nye lover som politisk verktøy for universell utforming

Nye lover som politisk verktøy for universell utforming Nye lover som politisk verktøy for universell utforming Stian Rosenberg Søvik, rådgiver Rådet for likestilling av funksjonshemmede Nordland s. 1 Foto: Britt Sonja Olaussen Hva er universell utforming?

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Kommunedelplan trafikksikkerhet

Kommunedelplan trafikksikkerhet Kommunedelplan trafikksikkerhet Forslag til planprogram 12.10.2016 Nes kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Hovedproblemstillinger i ny plan... 2 3. Utredningsbehov... 3 4. Mål i planen... 3 4.1. Resultatmål...

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer