Trygg og tilgjengelig

Transkript

1 BJARKØY KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming PLANGRUPPEN BJARKØY 28.februar 2011 Utarbeidet av: Kirsten Slagstad, Per Erik Rynning, Hege Hammer, Linda Andersen, Hilde Simonsen Westnes, Vera M Sande, med assistanse fra (Foto: Anita Ingebrigtsen. Tatt fra Veten på Sandsøy mot Grytøy.)

2 Innhold 1 BESKRIVENDE DEL INNLEDNING PLANARBEIDET Bakgrunn Formål og mål Plangruppe og prosess Noen definisjoner LOVVERK OG NASJONALE MÅL Innledning Plan - og bygningsloven Kommunehelsetjenesteloven og Forskrift om miljørettet helsevern Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Ulykker i Norge; Nasjonal Strategiplan Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan KOMMUNENS OPPGAVER OG SAMARBEIDSPARTNERE Samfunns og folkehelseplanlegging Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Ny lov om folkehelse fra SKADDE MED BOSTEDSKOMMUNE BJARKØY ( ) TILGJENGELIGHET Tilstandsbeskrivelse offentlige bygg og utearealer Boliger med livsløpsstandard eller bedre Offentlig/kommunal informasjon MÅL OG TILTAK Sektorovergripende mål og tiltak Kommuneplanen - brukermedvirkning Saksbehandlings-/planleggingsrutiner Evaluering og oppfølging SEKTOR- ELLER MÅLGRUPPERETTEDE MÅL OG TILTAK Trafikk Sikring av gruver på Bjarkøy Universell utforming Forurensing og miljø Vann/Hav Hjemmeboende eldre og uføre Skole Bjarkøy Barnehage ANDRE TILTAK - AVVIKSRAPPORTERING Evaluering og oppfølging

3 Trygg og tilgjengelig BESKRIVENDE DEL 1.1 INNLEDNING Denne handlingsplanen er blitt utarbeidet som et ledd i gjennomføringen av det fylkeskommunale utviklingsprosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig. Bjarkøy kommune har sammen med øvrige kommuner i Sør-Troms stilt seg til disposisjon som utprøvingskommuner og har i den forbindelse fått del av et særskilt kompetanseprogram og inngått i et nettverk sammen med de andre kommunene. Målsettingen med deltakelsen har vært å lage en første kommunal handlingsplan for å stimulere og styrke arbeidet med skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming. Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er målt i tapte leveår nesten i samme størrelsesorden som kreft. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar mange unge liv, og det er faktisk den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Omkring 1800 mennesker dør hvert år som følge av ulykker, og omkring en halv million må til legebehandling. Mulighetene for å forebygge ulykker er gode men krever planlegging og tilrettelegging. Effekten av skadeforebyggende tiltak kan komme meget raskt og dette i motsetning til mye annet forebyggende arbeid. Det er store gevinster å høste med bedre skadeforebygging, både samfunnsøkonomisk og i sparte lidelser og liv. Tilgjengelighet er et nøkkelord i planleggingen av det fysiske miljø. Små og store hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den enkelte. Tilgjengelighet handler i stor grad om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier, om å kunne delta i samfunnslivet og å mestre et selvstendig liv. Universell utforming av det fysiske miljø innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. 1.2 PLANARBEIDET Bakgrunn Bjarkøy kommune ved ordfører Eddmar Osvoll signerte i april 2009 en samarbeidsavtale om kommunens deltakelse i prosjektet. Prosjektgruppen ble oppnevnt i juni Formål og mål Formålet med denne planen er å skape en bevissthet og handlingsmuligheter i kommunens arbeid med å skape et trygt og tilgjengelig lokalsamfunn for alle. Planforslagene er forankret i flere lovverk som blir nærmere beskrevet senere i planen. Målet innenfor handlingsplanens fireårige virketid er at så langt som mulig å oppfylle de 6 kvalitetsindikatorer som gjelder for Trygge Lokalsamfunn og de 7 planprinsipper som gjelder for universell utforming. Disse indikatorer og prinsipper er: En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner 2

4 Programmer som er rettet inn mot høyrisikogrupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn Like muligheter for alle; skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter Fleksibel i bruk; skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter Enkel og intuitiv i bruk; skal være lett å forstå Forståelig informasjon; skal kommunisere nødvendig informasjon på en effektiv måte Toleranse for feil; skal minimalisere farer og skader Lav fysisk anstrengelse; Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt Størrelse og plass for tilgang og bruk; skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet Da Bjarkøy kommune, etter planen, skal være slått sammen med Harstad kommune fra 1. Januar 2013, vil denne handlingsplanen ta hensyn til dette. Harstad kommune er som den første kommunen i Troms, sertifisert som et Trygt Lokalsamfunn. Harstad har derfor grunnlegende kunnskap, erfaringer og gode resultater fra mangeårig arbeid med det ulykkesforebyggende arbeidet. Denne planen vil derfor ikke skissere hvordan Bjarkøy skal organisere seg på egen hånd, men tvert imot, anbefale at Bjarkøy kommune snarest mulig henvender seg til Harstad, for å initiere et samarbeide for å utvikle videre et trygt og tilgjengelig lokalsamfunn for alle Plangruppe og prosess Plangruppen har bestått av følgende personer: Kirsten Slagstad, Per Erik Rynning, Linda Andersen, Hege Hammer, Hilde Simonsen Westnes, og Vera M Sande. Gruppen har holdt 10 møter siden den ble konstituert i januar Mange fra gruppen har deltatt på de seks kompetansesamlinger som har vært avviklet i perioden februar-september Gruppen avsluttet sitt arbeid i februar 2011, men stiller seg til disposisjon i en fremtidig oppfølgings - og evalueringsfunksjon Noen definisjoner En ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse, karakterisert av en plutselig utløsning av en kraft eller påvirkning som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på menneske, miljø og materiell. En ulykke er uavhengig av menneskets vilje. Voldsskader og selvpåførte skader regnes derfor ikke som ulykkesskader. Risiko uttrykker den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvenser av disse uønskede hendelser. En skade er det konkrete og påvisbare resultat av en ulykke, ytre vold eller selvutført handling med hensikt å skade. Det kan være tilfeldigheter som avgjør om en uønsket eller tilsiktet hendelse får 3

5 Trygg og tilgjengelig store eller små konsekvenser for menneske, miljø eller materiell. Skaden er en konsekvens av ulykken eller hendelsen, enten den er tilfeldig, utilsiktet eller bevisst. Dersom det er tilløp til en uønsket hendelse som kunne medført skade med ubetydelige endringer i omstendighetene rundt hendelsen, omtales denne ofte som en nestenulykke. Nestenulykker og ulykker med materiellskader gir kunnskap som kan være meget viktig i arbeidet for å forebygge personskader. Ulykker og skader blir kategorisert på ulike måter med utgangspunkt i: - Ulykkesarenaer/-steder, som for eksempel trafikk-, arbeids-, fritids- og hjemmeulykker - Aldersgrupper, som for eksempel barnulykker og eldreulykker - Skadeårsaker, for eksempel brann-, trafikk- og produktrelaterte ulykker - Skadetyper, som for eksempel fallskader, trykkskader, brannskader - Skadens alvorlighetsgrad, fra ubetydelig til dødelig 1.3 LOVVERK OG NASJONALE MÅL Innledning Ulykkesskader er blant de største folkehelseproblemene i Norge og det er i særlig grad barn, unge og eldre som rammes. Ulykker i Norge har i de senere år krevd rundt menneskeliv hvert år og nærmere har hatt behov for medisinsk behandling som følge av ulykker. Transport-økonomisk Institutt har beregnet at hjem-, skole-, idretts- og fritidsulykker koster det norske samfunnet 167 mrd. kroner per år. I alle aldersgrupper dominerer hjemmeulykker og fritidsulykker og fall er den vanligste ulykkestype. Arbeidsulykker utgjør relativt sett en liten andel av ulykkesskadene. Rundt 20 % av den norske befolkning har en eller annen form for varig funksjonsnedsettelse og rundt 70 % av befolkningen vil oppleve å ha en eller annen funksjonsnedsetting i perioder av sitt livsløp. Andelen eldre utgjør i mange kommuner % av befolkningen og andelen eldre over 80 år vil øke sterkt i løpet av de kommende år. Dette betyr at antallet eldre med betydelige funksjonsvansker vil øke betraktelig. Barn er en tredje stor gruppe som det må tas spesielle hensyn til i planleggingen av det fysiske miljø. Å skape god tilgjengelighet i bygninger og utemiljø handler derfor ikke i første rekke om å spesialtilpasse for de få, men mer om å finne løsninger som passer de mange. Det vil si å bruke planprinsippet om universell utforming Plan - og bygningsloven Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov (2009). I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Folkehelse defineres som en del av bærekraftbegrepet og inngår derfor i planlovens formålsparagraf hvor det heter at: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Folkehelse omtales også i lovens paragraf 3 hvor oppgaver og hensyn i planleggingen presiseres. Her fremheves det at planlegging etter plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Det sies også at planleggingen skal legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet Kommunehelsetjenesteloven og Forskrift om miljørettet helsevern 4

6 Det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet er blant annet forankret i Lov om helsetjenesten i kommunen (1984) 1-4 som sier at: Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Lovens Kap. 4a. om miljørettet helsevern sier at: Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. I Forskrift om miljørettet helsevern 4 (2003) sies følgende om kommunens ansvar: Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse, og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planleggingen etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Loven inneholder en egen bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) av all virksomhet som er rettet mot allmennheten, for eksempel publikumsbygninger og tilhørende uteområder. "Offentlig virksomhet skal arbeide aktiv og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten [...]. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. [...]. Universell utforming innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet, slik at tilbudet kan brukes av flest mulig. Brudd på plikten til tilrettelegging vil være diskriminering, såfremt tilretteleggingen ikke medfører en uforholdsmessig byrde for den aktuelle virksomheten. Universell utforming ivaretar ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også eksempelvis eldre, personer med barnevogn mv Ulykker i Norge; Nasjonal Strategiplan I oktober 2009 ble det lagt fram en tverrsektoriell nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader for perioden Planen har to hovedmål: 1. Tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader, totalt og innenfor aktuelle sektorer 2. Det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker skal forbedres For å nå disse målene vil det arbeides for å utvikle et nasjonalt system som sikrer solid og oppdatert kunnskap om ulike typer ulykker som medfører personskader. Med eksisterende registre er det ikke mulig å gi et samlet skadebilde for ulykker som ikke medfører dødsfall. Det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet skal styrkes gjennom at det legges til rette for at kommuner og regioner arbeider systematisk, målrettet og helhetlig med skade- og ulykkesforebygging på tvers av fag og sektorer. 5

7 Trygg og tilgjengelig Samarbeidet om skade og ulykkesforebygging mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og det offentlige skal styrkes. Innsatsen skal økes for å forebygge ulykker i hjemmet, på fritiden, i barnehage/skole og høyskole/universitet. Frem mot 2014 skal det være etablert en velfungerende nasjonal organisering av det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, som ivaretar både fremdrift og samordning Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan Det er et mål om økt tilgjengelighet i samfunnet. Man skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljøet, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Et viktig prinsipp er at hovedløsningen i alle nyanskaffelser, nye bygninger og anlegg rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Dette sikres gjennom effektiv oppfølging av lovverkene som regulerer nyanskaffelser/ bygginger. Videre vil det være viktig at vi prioriterer hvilke bygningskategorier, anlegg og uteområder som oppgraderes til kravene for universell utforming. Plikten til universell utforming gjelder både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten. Derfor vil brudd på plikten medføre rettslige konsekvenser. I tillegg til rettslige virkemidler vil man sikre universell utforming gjennom aktuelle godkjennings- og tilskuddsordninger. 1.4 KOMMUNENS OPPGAVER OG SAMARBEIDSPARTNERE Samfunns og folkehelseplanlegging Kommunene har fått en stadig større betydning for folks velferd og levekår etter hvert som det lokale og regionale nivå er blitt tillagt et stadig større ansvar for produksjon av velferdstjenester, for fysisk planlegging og tilrettelegging og for oppgaver knyttet til bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet. Det er i kommunene ulykkene skjer, uansett hvem det rammer og årsaksforhold og det er i kommunene som mye av det sikkerhetsfremmende arbeid må foregå Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Som vist i forrige kapittel har er kommunene tillagt et betydelig ansvar i både planlegging og tjenesteyting for å ivareta ulike hensyn knyttet til folkehelse. Inntil videre er det i første rekke kommunehelsetjenesteloven, plan- og bygningsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som regulerer kommunenes ansvar når det gjelder skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Ny lov om folkehelse fra 2012 Eget lovverk for folkehelse er i disse dager sendt ut på høring med frist 15. januar Denne loven slår fast at folkehelse er et tverrsektorielt anliggende og ikke som i dag stort sett forankret i helselovgivningen. Formålsparagrafen sier følgende: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet. Loven skal legge til rette for et målrettet og systematisk folkehelsearbeid. 6

8 Kommunenes ansvar angis slik i 4: Kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter, frivillige organisasjoner og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser og samarbeid med andre sektorer, herunder planlegging. Dette innebærer blant annet at folkehelsearbeidet i større grad skal underlegges folkevalgt styring og inngå i kommunens ordinære plan og styringssystemer. Å gi kommunens politiske og administrative ledelse et tydelig ansvar for folkehelse er også i tråd med føringer gitt av Stortinget i innstilling til samhandlingsmeldingen, jfr.innst. 212 S ( ) Jamnfjellet på Grytøy i Bjarkøy. Foto: Ninna Myrvang 7

9 Trygg og tilgjengelig SKADDE MED BOSTEDSKOMMUNE BJARKØY ( ) Følgende tall og diagram i dette kapitlet omhandler skadde i Bjarkøy i perioden 1994 til 1. Halvår Statistikken er laget av NORSAFETY, og tallene er hentet fra UNN Harstad sitt register. I perioden 1994 til 1. Halvår 2009 var det registrert totalt 330 skadde. Skaderaten var i 2008 av ca.500 innbyggere: 5 %. Nasjonale tall viser ca. 10 % av befolkningen pr. år får behandling for en skade. 31 % av de skadde var 65 år og eldre. I Harstad utgjør skadde fra 65 år og eldre 13,5 %. Trafikkskadde utgjør 6 %, totalt 21 personer. Nasjonalt er tallet ca %. Syklister utgjør over halvparten av de trafikkskadde, 57 %. Skadde i bil er 33 %. Bare i 38 % av disse skadene var skadekommune Bjarkøy. Skadde personer over 65 år: Utgjør 31 % (102 av 330) av alle skadde i Bjarkøy. Ca. 80 % fallskade Ca. 53 % har en bruddskade. 20 % av disse 102 skadde ble innlagt med lårhalsbrudd, totalt 21. Av disse var 76 % kvinner og 24 % menn. 40 % skader seg i eller ved bolig, 23 % skader seg på sykehjem, og 10 % på vei/transportområde. 8

10 1.6 TILGJENGELIGHET Tilstandsbeskrivelse offentlige bygg og utearealer Alle kommunale bygg i Bjarkøy, med unntak av samfunnshuset (gymsalen på skolen), lensmannskontoret, Helsehuset på Sandsøy og NAV har tilpasset adkomst for rullestolbrukere. Bjarkøy skole er for øvrig i flere plan, med kun trapper som adkomst. Anbefaling: Etablere adkomst for rullestolbrukere til samfunnssalen (gymsalen), Lensmannskontoret, NAV-kontoret og Helsehuset innen Legge til rette for rullestolbrukere på Bjarkøy skole i tråd med den universelle utforming som offentlige bygg skal ha, i følge Plan- og bygningsloven. På sikt bør det vurderes automatiske døråpnere på samtlige kommunale bygg Boliger med livsløpsstandard eller bedre Omsorgsboligene er tilrettelagt med rullestolramper ved inngangspartiet, og rømningsveger ut fra boligene er etablert Offentlig/kommunal informasjon Bjarkøy kommune har en hjemmeside. Den skal fungere som et lokalt informasjonsarkiv, og som oppslagstavle for hva som skjer i kommunen av offentlig interesse. Siden kommunen er så liten, og relativt oversiktlig, fungerer det også fint å sette opp oppslag/kunngjøringer på de lokale matbutikkene på Bjarkøy, Sandsøy og Grytøy. Anbefaling: En mer gjennomtenkt strategi for oppdatering av kommunens hjemmeside vil sannsynligvis anspore kommunens befolkning til å slå opp på hjemmesida oftere. Det igjen vil gjøre kommunens arbeid og kommunikasjonsbehov mellom seg og innbyggerne lettere. Blåklokke. Foto: Anita Ingebrigtsen 9

11 Trygg og tilgjengelig MÅL OG TILTAK Bjarkøy kommune, med sine knapt 500 innbyggere, er en av landets minste kommuner. Lokalsamfunnet er åpent og gjennomsiktig, på godt og ondt. Påstanden om at alle kjenner alle er en tilnærmet realitet. De mål og tiltak som beskrives i dette kapitlet vil være enkle og konkrete. Beskrivelse og tiltak som går på strukturelle endringer og organisering, vil ikke bli gitt her, da vi anbefaler at det blir gjort i samarbeid med Harstad kommune. 2.1 Sektorovergripende mål og tiltak Kommuneplanen - brukermedvirkning Den nye arealdelen til kommuneplanen er godt i gang, og forventes ferdig vår/sommer I denne sammenheng utarbeides det planbeskrivelser og konsekvensutredninger for de enkelte tiltak i arealdelen til kommuneplanen Kommunen må avklare om rutiner er etablert som sikrer ulike brukergrupper medvirkning i h.h.t. sentrale føringer og forskrifter. Utarbeide en oversikt over ulike brukergrupper i kommunen og fastslå i hvilke sammenhenger disse skal være en medspiller. Slik oversikt utarbeides i løpet av våren Kommunen i samarbeid med brukergruppene Saksbehandlings-/planleggingsrutiner Kommunen skal ha klare rutiner for å avholde forhåndskonferanse slik det er lovfestet i plan- og bygningsloven. Dette for å etablere gode relasjoner mellom tiltakshaver og kommunen, da det er ønskelig med innspill tidligst mulig i en planprosess, jfr. Pb.l. Kommunen ber enhetene foreta en gjennomgang av rutinene innen høst Kommunen er ansvarlig for organiseringen Evaluering og oppfølging Oppfølging og evaluering følges opp under sammenslåingsprosessen med Harstad. 10

12 2.2 SEKTOR- ELLER MÅLGRUPPERETTEDE MÅL OG TILTAK Trafikk Vegkrysset mellom Bjarkøy Handel og Krambua Minske trafikkfaren for både myke og harde trafikanter i vegkrysset mellom Bjarkøy Handel og Krambua. Omlegging av veg ned til allmenningskai, og etablering av kundeparkering for butikk og Krambua. Kommunen v/teknisk avd. i samråd med Statens Vegvesen. 11Krambua. Foto: Kirsten Slagstad 11

13 Trygg og tilgjengelig Skolevei Det er spesielt 3 forhold som er framhevet som potensielt farlig for elevene på skoleveien: 1. På Bjarkøy er skolestart kl. 08:45 og skoleslutt kl. 14:10, akkurat like etter og like før et fergeanløp. Det betyr at alt av biler og tungtransport som kommer fra, eller skal til, ferga kjører forbi skolen, mens det er mange barn som går langs veien Elevene fra Sandsøy som må av og på skolebuss 2 ganger, samt av og på ferga, har følgelig også en potensielt farlig skolevei. Farlige situasjoner kan oppstå, spesielt når de går av og på ferga. I dag har barna i små- og mellomtrinn voksent følge på ferga. 3. Vegkryss ved skolen har feil utforming og skaper trafikkfarlige situasjoner., jfr. Trafikksikkerhetsplanen. Minske faren for trafikkulykker på skoleveien for elevene. Bjarkøy skole. Foto: Kirsten Slagstad 1. Arbeide for å senke fartsgrensen forbi skolen innen Viser også til rapport fra Trafikksikkerhetsutvalget i kommunen. 2. Kvalitetssikre rutiner for ansvarlig følge til skoleelevene fra Sandsøy. Dette skal gjøres innen skoleslutt Foreta ombygging av vegkrysset ved skolen. Tilrettelegge for egen sykkel- og gangveg i samråd med Statens Vegvesen. Kommunen, skolens ledelse og ansatte ved skolen. Elever. Foreldre og Statens Vegvesen. 12

14 Barnetett område fra butikken på Bjarkøy til Nergårdshamn Sette opp fareskilt samt nedsatt fartsgrense på fylkesveg i Nergårdshamn (fra butikken og ned forbi brannstasjonen). Kommune v/teknisk avd. i samråd med Statens Vegvesen Sikring av gruver på Bjarkøy De gamle gruvesjaktene står pr. i dag usikret, og er derfor potensielt farlig. Sikre gruvesjaktene for å forhindre ulykker. Sikring av sjaktene i gruvene og stenge innganger/regulert adkomst. Ansvar: Grunneiere i samråd med Bergvesenet Universell utforming Benker langs vei Tilrettelegge de mest trafikkerte veiene for fotgjengere som er dårlig til beins. Utplassering av benker lang veien. Kommunen i samarbeid med velforeningene i kommunen Forurensing og miljø Bilvrak og forfalne bygninger Gamle bilvrak og enkelte svært forfalne bygninger i kommunen er, ikke bare estetisk lite pene, men kan også være en sikkerhetsrisiko når det gjelder forurensning av miljøet. Falleferdige bygg utgjør en risiko mht. ulykker. Fjerne gamle bilvrak. Forfalne bygninger rives eller sikres. 13

15 Trygg og tilgjengelig Lokalisere bilvrak og forfalne bygninger som utgjør en sikkerhetsrisiko. Sikre oppfølging av pålegg fra kommunen. Kommunen sammen med de ansvarlige eierne. Evt. også sammen med velforeningene Vann/Hav Sikkerhetsutstyr ved flytebrygger og kaier. Det skal være leider/stige, redningshake og livbøye ved alle flytebrygger og kaier i kommunen. Montere leider/stige, redningshake og livbøye ved alle flytebrygger og kaier i kommunen der det mangler. Kommunen og båtforeningene 11 Sandsøy småbåthavn. Foto: Kirsten Slagstad 14

16 Hjemmeboende eldre og uføre Tildeling av strøsand. Fra 1994 til 2009 var 31 % av alle skadde 65 år eller eldre. I Harstad utgjør denne gruppen skadde 13,5 %. Dette skyldes sannsynligvis den relativt store andelen av eldre i vår kommune. 80 % av skadene de eldre får, er fallskader, og en stor andel av disse fallskadene skjer ved fall rett utenfor ytterdøra. Ifølge helse- og omsorgsleder har ledelsen ved Bjarkøy sykehjem god oversikt over de hjemmeboende eldre i kommunen. Eldre på Bjarkøy kan be sykehjemmet om at vaktmester kan komme med strøsand til dem ved behov. Det er pr. i dag ikke et lignende tilbud til de eldre på Grytøy eller Sandsøy. Hindre fallulykker. Eldre og uføre hjemmeboende får tildelt strøsand etter behov. Effektiv iverksetting er mulig da slike tiltak er gjennomført andre steder. Snarest mulig. Kommunen, frivillige organisasjoner og andre. Brannsikkerhet. Øke brannsikkerhet og trygghet for hjemmeboende. Ansatte i hjemmetjenesten er allerede kurset en del i brannsikkerhet. I den grad det ikke er gjort allerede, bør brannrisikoen kartlegges hos eldre hjemmeboende, rutinebeskrivelser og sjekklister utarbeides, og nødvendige tiltak iverksettes. Dette bør gjøres i løpet av Kommunen, lokalt brannvesen, lokal elforsyning, brannvernleder og HMS ansvarlig Skole I følge rektor er skolen såpass liten og oversiktlig at de voksne har god kontakt med elevene, hva som skjer og hva det snakkes om. Skaderaten er liten. 15

17 Trygg og tilgjengelig Uønskede hendelser Forhindre uønskede hendelser, deriblant mobbing. Elevsamtaler. Bevisstgjøring. Egen tiltaksplan/perm for uønskede hendelser. Skolens ledelse og ansatte. Elever. Foreldre Bjarkøy Barnehage Til tross for muntlige henvisning om å parkere på parkeringsplassen vis a vis barnehagen, kjører foreldre stadig inn til barnehagen når de bringer og henter barna. Dette utgjør en potensiell fare for barna som er i barnehagen. Forhindre trafikkulykker. Skiltregulering. 11Kommunen Bjarkøy barnehage. Foto: Kirsten Slagstad 16

18 ANDRE TILTAK - AVVIKSRAPPORTERING. Flere institusjoner(sykehjem, skole, barnehage)i kommunen har få eller ingen rutiner på avviksrapportering. Etablere et avvikssystem som tilfredsstiller kommunens behov, jfr. forskrifter. Kompetanseheving hos brukerne som sikrer god og korrekt registrering av avvik. Kartlegging og gjennomgang av eksisterende rutiner og system i løpet av Opplæring og iverksetting av tiltak i h.h.t. forskrifter, i løpet av Siden Harstad kommune allerede har gode rutiner på avviksrapportering, anbefales det at Bjarkøy kommune ser til Harstad når avviksrapporteringen skal implementeres. Kommunen. 2.3 Evaluering og oppfølging Videre oppfølging og evaluering må følges opp under sammenslåingsprosessen med Harstad. 17