MANDAL KOMMUNE. Høringsutkast KOMMUNEPLAN desember 2014 MANDAL KOMMUNE

Transkript

1 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLAN Høringsutkast 5. desember 2014 MANDAL KOMMUNE

2 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLAN Innholdsfortegnelse Mandal - soleklart... 5 Om kommuneplanen... 6 Nasjonale, regionale og lokale føringer for kommuneplanen... 7 Kommunen som organisasjon... 9 En by i vekst og utvikling Folkehelse, levekår og likestilling Fokusområde 1: Helsefremmende livsstil Fokusområde 2: Tilknytning til arbeidslivet Fokusområde 3: Mangfold, inkludering og integrering Oppvekst Fokusområde 4: Økt læringsutbytte Fokusområde 5: Trivsel og nulltoleranse for mobbing Fokusområde 6: Tverrfaglighet og samarbeid Helse- og omsorg Fokusområde 7: Forebyggende arbeid og tidlig innsats Fokusområde 8: Rask hjelp til dem som trenger det Byutvikling Fokusområde 9: Et levende og inkluderende sentrum Fokusområde 10: Boområder med høy kvalitet Fokusområde 11: Aktivitetsområder og møteplasser for alle Fokusområde 12: Skape og opprettholde arbeidsplasser og arealer for næringsformål Fokusområde 13: God infrastruktur Arealdelen Planbeskrivelse Bestemmelser Kommuneplanen er utarbeidet av: Mandal kommune Vedlegg: 1. Retningslinjer for plan- og byggesaksbehandlingen 2. Beskrivelse av byggeområdene 3. Arealregnskap 4. Temakart eget hefte 5. Konsekvensutredning eget hefte Foto på forsiden: Roar Greipsland, Fædrelandsvennen Grafisk design: Digidesign as 3

3 Mandal - soleklart Visjonen i forrige kommuneplanperiode, som også ligger til grunn for denne, slår fast at Mandal er Det soleklare valg. Det betyr at Mandal soleklart skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse, samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Visjonen skal også være en merkevare som skal trekke flere turister til kommunen og sette Mandal på kartet nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme. Vi ønsker at flere vil flytte til byen. At flere ønsker Mandal som sin bo - og arbeidskommune samtidig som Mandal skal være det foretrukne valget ved næringsetablering. Visjonen Mandal soleklart har satt kursen for Mandal framover. Visjonen utfordrer oss til å skape en kommune som har det som skal til. Mandal kommune har særlige utfordringer når det gjelder levekår, skolekapasitet og økonomi. Gjennom kommuneplanen vil vi vise hvordan vi kan realisere muligheter og møte utfordringer. Det skal oppleves godt å bo i Mandal kommune. Vi vil legge vekt på å forbedre både levekår og livskvalitet. Gjennom kommunens prioritereringer kan vi være med å påvirke utviklingen i lokalsamfunnet og legge til rette for gode boområder, et rikt og godt kulturliv, et allsidig utdanningsog arbeidsmarked og gode kommunale tjenester. Kommuneplanen er et resultat av en omfattende demokratisk prosess der mange har gitt innspill underveis, og spesielt har vi lagt til rette for å få barn og unges stemme og FNs Barnekonvensjon inn i kommuneplanen. Kommunens økonomiske ressurser står ikke i forhold til de utfordringer vi står overfor. Prioriteringer er derfor helt nødvendig. Skal vi lykkes i å utvikle Mandal slik kommuneplanen legger opp til, er vi avhengig av dialog og samarbeid med kommunens innbyggere, næringslivet, private og offentlige institusjoner. Kommuneplanen legger et grunnlag for dette samarbeidet, samtidig som politikere og administrasjon her har et styringsverktøy i en langsiktig utvikling av Mandal. Knut Sæter Rådmann Tore Askildsen Ordfører Foto: Mandal kommune 4 5

4 Om kommuneplanen Kommuneplanen er en overordnet og strategisk plan for utvikling av Mandal fram til I hver ny bystyreperiode vurderer bystyret i hvor stor grad kommuneplanen skal revideres. Kommuneplanen skal etter loven inneholde samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. I denne planen er både samfunnsdel og arealdel revidert med utgangspunkt i den nye Plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli Økonomiplanen utgjør handlingsdelen. Denne revideres hvert år. Fakta og utfordringer danner grunnlaget for kommuneplanen. I denne planperioden skal følgende fokusområder prioriteres: Folkehelse, levekår og likestilling Fokusområde 1: Helsefremmende livsstil Fokusområde 2: Tilknytning til arbeidslivet Fokusområde 3: Mangfold, inkludering og integrering Oppvekst Fokusområde 4: Økt læringsutbytte Fokusområde 5: Trivsel og nulltoleranse for mobbing Fokusområde 6: Tverrfaglighet og samarbeid Helse- og omsorg Fokusområde 7: Forebyggende arbeid og tidlig innsats Fokusområde 8: Rask hjelp til dem som trenger det Byutvikling Fokusområde 9: Et levende og inkluderende sentrum Fokusområde 10: Boområder med høy kvalitet Fokusområde 11: Møteplasser og aktivitetsområder for alle Fokusområde 12: Skape og opprettholde arbeidsplasser og arealer for næringsformål Fokusområde 13: God infrastruktur 1-års hjul Årsrapport Virksomhetsplan Handlingsprogram Planstrategi 4-årshjul Kommuneplan Planprogram Figuren illustrerer de strategiske prosessene knyttet til kommuneplanen. Kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. Figuren viser de strategiske prosesser knyttet til kommuneplanen. Alle kommunens overordnede planer og strategidokumenter vedtas av kommunestyret. Barn og unges stemme har en sentral plass i kommuneplanen. Over tre hundre barn og unge har vært involvert i planprosessen, og i denne planen er deres stemme markert med et hjerte. De unges innspill til kommuneplanens samfunnsdel er for øvrig samlet i heftet Bystyremelding fra de unge. Innspillene til arealdelen er markert i temakart for friluftsliv og følger som vedlegg til arealdelen. Nasjonale, regionale og lokale føringer for kommuneplanen Nasjonale føringer Kommunene har et svært omfattende sett av statlige føringer og pålegg å ta hensyn til i sin planlegging. Nedenfor er listet opp statens forventninger til Mandal kommune ved utarbeiding av ny kommuneplan. Vektlegge klimautfordringene og norsk energiomleggingspolitikk, herunder ivareta samfunnssikkerhet med helhetlig ROSanalyse og overordnet beredskapsplan Legge opp til arealbruk som begrenser biltrafikk og styrker kollektiv-, sykkel- og gangtransport Etter behov søke samarbeid med nabokommuner mht. lokalisering av f.eks. bo - og arbeidsplasser Tilpasse utbyggingsvolum for boliger ut fra forventet befolkningsprognose Vektlegge folkehelse herunder ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Søke å løse utfordringer som følger av helsetilstand og endringer i alderssammensetning Ivareta arealbehovet for friluftslivet Følge opp rikspolitiske retningslinjer for barn og unge Sikre universell utforming Ha oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og naturforvaltningsinteresser-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier Ivareta Naturmangfoldlovens prinsipper i 8 12 Vektlegge jordvern og kulturlandskap i landbruket, samt verdiskapning i denne næringen Legge til grunn statlige planretningslinjer av for differensiert forvaltning av strandsonen. Ivareta allmenne interesser langs vassdrag med nødvendig byggeforbudssone Sikre at grenseverdiene for støy overholdes Det er et nasjonalt mål at FNs Barnekonvensjon som overordnet lovverk skal innarbeides i daglig praksis i alle landets kommuner og brukes aktivt i planlegging for å sikre kvalitet av tjenester til barn og unge. Sjumilssteget er utviklet som metodeverktøy til hjelp for kommunene. Mandal kommune innarbeidet Barnekonvensjonen i forrige kommuneplan og dette arbeidet er videreført i denne planperioden ved hjelp av Sjumilssteget. Sjumilssteget har barnets beste som det overordnede prinsipp, og fremhever tre faktorer som er viktige å legge særlig vekt på: Medbestemmelse Tidlig innsats Tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid for å se hele barnet Regionale føringer Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder ble vedtatt av fylkestinget Denne planen er ment å inngå som en del av Vest-Agder Fylkeskommunes politikk for samordnet areal- og transportplanlegging og for by og tettstedsutvikling. Regionplan Agder 2020 legger føringer på viktige områder for vår landsdel. Planen har fem hovedsatsningsområder der det er viktig å samhandle med andre kommuner og sentrale aktører for måloppnåelse: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet legger bl.a. vekt på hverdagsaktivitet, tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærmiljøet og prioritering av aktiviteter for barn og unge. Planen inneholder mange arealbruksprinsipper som skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging. Som vedlegg til planen er det utarbeidet et temakart over viktige og svært viktige regionale friluftsområder i Vest-Agder. 6 7

5 LIM plan for likestilling, inkludering og mangfold er ute til høring fra juni Likestilling i forhold til kjønn og etnisitet er vedtatt som hovedfokus i planen. Regionplan Lindesnes 2009 har følgende visjon: Lindesnesregionen et fyrtårn for framtida. De fem kommunene Marnardal, Audnedal, Åseral, Lindesnes og Mandal utgjør Lindesnesregionen. Mandal er regionsenteret, og regionen har et felles bo - og arbeidsmarked. Kommunene utfyller hverandre godt og utvikler stadig bedre og tettere samarbeid. Planens mål er å bidra til at flere velger å leve og arbeide i regionen, og å utvikle gode levekår, næringsliv og kulturliv. Planen har fokus på de oppgavene regionen skal løse i fellesskap og peker også på områder der enkeltkommuner utfordres til å ta ansvar for felles interesser. Lokale føringer Planstrategi for Mandal kommune, vedtatt Planstrategien angir at kommuneplanen skal revideres. Planprogram for revisjon av kommuneplanen ble vedtatt Ved oppstart av arbeidet med planstrategi, vedtok bystyret at dette planprogrammet anses dekkende for denne revisjonen. Kommunedelplan for energi og klima, vedtatt i 2009, med følgende hovedmål: Mandal kommune bidrar aktivt til at de globale utslippene av klimagasser reduseres Mandal kommune er en foregangskommune for energieffektivisering Mandal kommune kjennetegnes ved høy bruk og produksjon av lokale fornybare energiressurser Fra god til bedre - Plan for oppvekst og utvikling med særlig fokus på læringsutbytte og kvalitet i barnehage og skole, vedtatt Viktige strategier i arbeidet for å nå målsettingen om god kvalitet og læringsutbytte er: Tidlig hjelp Fokus på overganger Forbedring gjennom systematisk observasjon og vurdering Barnehagebehovsplan , vedtatt med følgende tiltak: Årlig rullering av behovsplanen i perioden Følge utviklingen nøye og rapportere til kommunens administrative og politiske ledelse gjennom tertial- og årsrapporter Tilrettelegge for utbygging av eksisterende kommunale og private barnehager i perioden Utrede bygging av ny barnehage og sørge for at det legges inn tomt til barnehage i boligområder i framtidige reguleringsplaner. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv, vedtatt med hovedmål å fremme innbyggernes helse og trivsel gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, natur- og kulturopplevelse: Idretten skal sikres et funksjonelt og fleksibelt tilbud i et sunt miljø Friluftslivet skal stimulere til økt fysisk aktivitet, natur- og kulturopplevelse Nærmiljøet skal stimulere til fysisk utfoldelse, trivsel og sosialt samvær for alle aldersgrupper Kommunen som organisasjon Respekt, tillit, service og åpenhet Mandal kommunes organisasjon skal være preget av et positivt menneskesyn basert på verdiene respekt, tillit og service med stor grad av åpenhet og innsyn i forvaltningen. Dette betyr: Innbyggere, brukere og ansatte møtes med åpenhet og respekt Det etableres gode relasjoner mellom innbyggere, brukere, institusjoner og organisasjoner Innbyggerne møtes med service, fleksibilitet og likeverd Ledelsen går foran og eksponerer kjerneverdier Godt humør skal prege organisasjonen Mandal kommune skal være en lærende organisasjon hvor morgendagens behov er grunnlag for dagens læring. Vi trenger god kontakt med innbyggerne våre for å utvikle et tjenestetilbud som svarer til behov og forventninger. Derfor inviterer vi innbyggerne til dialog. Hvert år arrangeres brukermøter i hver av kommunens enheter. Videre arrangeres det et årlig dialogseminar med våre innbyggere. Resultater og prioriteringer fra disse legges fram for politisk behandling. Slik tar vi innbyggernes meninger på alvor. Figuren viser organisasjonskart for Mandal kommune Gjennom årlige medarbeiderundersøkelser viser medarbeiderne at de trives. Organisasjonen har lavt sykefravær og brukerundersøkelser innen ulike tjenesteområder viser at brukerne av tjenestene i hovedsak er fornøyde. Mandal kommune har siden 2003 jobbet med nærværstiltak og oppfølgingsrutiner for å redusere sykefraværet. Sykefraværet er redusert med 30 %. Mandal kommune er av de kommunene i Vest-Agder som tilbyr flest lærlingplasser. Kommunen skal være av de beste på å tilrettelegge arbeidsplassen for den enkelte og gi tilbud om lærlingplasser ved behov. 8 9

6 Kommuneøkonomi Kommunenes økonomiske rammebetingelser er i hovedsak styrt av staten gjennom veksten i frie inntekter som består av skatteinntekter og rammetilskudd. De senere årene har kommunens økonomi blitt strammere. Kommunens innbyggere får økt behov for tjenester, det stilles høyere krav til tjenestene som leveres, og kommunene pålegges flere oppgaver uten at det nødvendigvis følger midler med fra sentrale myndigheter. Mandal kommune har de siste årene gjennomført flere store og viktige investeringsprosjekter. Det har ført til en betydelig økning i kommunens lånegjeld og høye utgifter til renter og avdrag. Dermed er det mindre midler igjen til å yte kommunale tjenester, og kommunen opplever en svært presset driftssituasjon. Bildet forsterkes ytterligere av at Mandal er en såkalt minsteinntektskommune, det vil si at skatteinntektene er lave. Kommunen har lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Mandal kommune er blant de beste kommunene i landet på tjenesteproduksjon, i følge Kommunebarometeret; et verktøy utviklet av Kommunal Rapport. Her sammenlignes landets kommuner på bakgrunn av nøkkeltall hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), samt andre statistiske kilder. I forhold til sammenlignbare kommuner ligger lånegjelden til Mandal kommune særdeles høyt. Resultatet er imidlertid godt når det gjelder effektivitet i tjenesteproduksjon og administrasjon. Økonomi og kultur er områder som skiller seg negativt ut og må være gjenstand for oppmerksomhet framover. Det ligger an til en betydelig økning i utgiftene til renter og avdrag, særlig dersom rentenivået skulle stige fra dagens lave nivå. For å bedre den økonomiske situasjonen har kommunen vedtatt å innføre eiendomsskatt fra Eiendomsskatten skal brukes til nedbetaling av gjeld og forutsettes avsluttet i Det skal tas hensyn til kommunens samlede gjeldsnivå før det gjøres nye investeringer. Kommunens økonomiske ressurser og forutsetninger står ikke i forhold til de utfordringer kommunen har på områder som levekår, samferdsel, oppvekst, helse og vedlikehold. Dersom det ikke skjer endringer i forutsetninger eller inntekter, må det bli reduksjoner i tilbudet til innbyggerne utover i kommuneplanperioden, og det blir svært vanskelig å finne rom for nye tiltak. Kommunen har utviklet gode rutiner for planlegging, budsjettering, rapportering og internkontroll. Avvik skal kunne oppdages og korrigeres raskt. Kommunen har en variant av balansert målstyring (Fasett) som overordnet styringsredskap for å kunne måle og styre økonomi, medarbeidere, brukere og resultat. Det er startet et arbeid med videreutvikling av kommunens system for kvalitetsstyring og internkontroll. I den forbindelse vil kommunen prøve ut LEAN som verktøy. Dette arbeidet forventes å gi bedre kontroll og bedre effektivitet. Beredskap Mandal kommune har et overordnet ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet, og arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er en prioritert oppgave. Sikkerhetsog beredskapsperspektivet skal ha fokus innen samtlige sektorer/enheter og tjenester, og kommunen jobber systematisk med rullering av planer og ROS - analyser (Risiko- og sårbarhetsanalyse), med det siktemålet å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Kommunen har en overordnet beredskapsplan vedtatt høsten Mandal kommune har et aktivt og nært samarbeid med andre offentlige aktører, frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv i beredskapsarbeidet. Kommunen spiller en aktiv rolle for å spre kunnskap og bevisstgjøre andre til å ta samfunnsansvar, skape trygghet, være forberedt på det ufortsette og takle kriser. Beredskapsrådet er forum for dette brede samarbeidet, og beredskapsrådet samles minst en gang i året. ROS - analysene konkluderer med at hovedutfordringene er trafikkulykker, svikt i kommunens datasystemer, trusler mot personer og institusjoner og langvarig strømbrudd. Det er gjort flere tiltak for å bedre brannsikkerhet og strømforsyning, og IKT-tjenestene er samlet i det interkommunale selskapet DDV. En hovedutfordring framover er i tillegg håndtering av ustabile personer og truende situasjoner. Dette handler blant annet om å forberede og kurse kommunens ansatte, innføre rutiner for å håndtere truende situasjoner, være forberedt på det utenkelige og å sikre kommunens bygninger. Som kyst- og havneby er Mandal underlagt egne beredskaps- og sikkerhetskrav som følges opp av Mandal Havn KF v/ havnesjefen. Beredskap mot forurensning (IUA) har Brannvesenet Sør IKS ansvaret for. Informasjon Informasjonen fra Mandal kommune skal ha en form som gjør at flest mulig forstår og kan nyttiggjøre seg den. Kommunen ønsker å informere på en måte som innbyr til dialog med innbyggere og andre. Kommunen skal framstå som åpen og legge til rette for innsyn. Kommunens nettsider skal framstå som funksjonelle og brukervennlige. Innholdet skal til enhver tid være oppdatert. Mandal kommune skal være blant de fremste kommuner på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og effektiv elektronisk forvaltning. Elektronisk informasjon skal være basert på prinsippet om universell utforming, og blant annet tilpasses svaksynte. Informasjon og kommunikasjon skal så langt som mulig foregå elektronisk, fordi det er mer miljøvennlig og billigere enn informasjon i papir. Kvaliteten vil også bli bedre. Informasjon på kommunens nettside er lett å oppdatere og den er tilgjengelig når brukeren trenger den. Elektronisk svar på henvendelser kommer fram til brukeren raskere enn brev. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi framstår som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling av offentlig sektor. Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig. Kommunen benytter sosiale medier til å informere, og for å komme i dialog med innbyggerne. Sosiale medier er kommunikasjonskanaler som åpner for dialog, involvering og brukermedvirkning. God demokratiopplæring for elevråd og Mandal barne- og ungdomsråd. Konkrete svar på spørsmålene våre. Det er mye vi ikke forstår av det som blir gjort. Informasjon på skolen om det vi er opptatt av. Der når dere alle. Sett av tid til å besøke oss

7 En by i vekst og utvikling Befolkningsutvikling Mandal kommune har hatt en sterk befolkningsvekst de senere år. Innbyggertallet i Mandal ventes å øke til mellom og i Dette er tall hentet fra SSB. Med i gjennomsnitt 2,33 personer i hver husholdning, antas det å være behov for mellom 60 og 125 nye boenheter hvert år. Ny E39 vil mest sannsynlig føre til tilflytting, og behovet for nye boliger vil da kunne øke ytterligere 10 %. Framtidige behov for kommunale tjenester og tilrettelegging følger i stor grad befolkningsutviklingen. Det er ventet en sterk økning i antall personer mellom 67 og 79 år fremover mot år Antall eldre over 80 år er beregnet å være tilnærmet uforandret i denne perioden. Den forventede sterke veksten i antall eldre over 80 år er for Mandals vedkommende ventet å slå inn rundt år Aldersgruppen 0 5 år og særlig 6 15 år har også en betydelig økning. Dette innebærer behov for økt satsing på barnehage, skole og fritidstilbud for barn og ungdom Utvikling i folketallet Faktisk utvikling Lav Middels Høy Tabellen viser at det i perioden fra i gjennomsnitt har vært årlig vekst på 138 personer. Etter SSBs prognoser vil gjennomsnittlig årlig vekst fram til 2026 være 142 ved lav prognose og 290 ved høy prognose Befolkningsutvikling fordelt på alder år 6-15 år år 80 år og over Tabellen viser at den sterkeste veksten vil komme i aldersgruppene år og 6-15 år Foto: Digidesign as

8 Sysselsetting Trender i Norge og hele den vestlige verden har de siste årene gått mot færre industriarbeidsplasser og flere innen tjenesteytende sektor. Varehandel og motorvognreparasjoner innen privat sektor har omtrent 1000 personer i arbeid. Offentlig tjenesteyting har ca ansatte. Næringsstrukturen i Mandal har i grove trekk blitt mer og mer lik den i Agder. Fra å være en kommune med høyest andel industrisysselsatte på 70-tallet, er det nå offentlig sektor og varehandel Det er en netto utpendling fra Mandal, hovedsaklig til Kristiansand, Søgne og Lindesnes. Totalt pendlet personer ut i 2011, mens 752 pendlet inn. (Kilde: SSB) Sysselsatte med Sysselsatte og motorvognreparasjoner per 4. kvartal, etter som sysselsetter næring (SN2007), flest. arbeidssted kjønn, alder, på kontinentalsokkelen statistikkvariabel, eller i utlandet region og tid er ikke inkludert år Sysselsatte personer etter bosted 1002 Mandal 2013 Menn Kvinner 00 Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Kvinner Overnattings- og serveringsvirksomhet Menn Transport og lagring Varehandel, reparasjon av motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisitet, vann og renovasjon Industri Bergverksdrift og utvinning Jordbruk, skogbruk og fiske Tabellen viser sysselsatte år i ulike sektorer fordelt på kjønn pr. 2013, 4. kvartal. Registrerte arbeidsledige (prosent), etter alder og tid 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Tabellen viser arbeidsledigheten fra fordelt på ulike aldersgrupper. Ledigheten er høyest i aldersgruppen år. Mandal i Lindesnesregionen og Agderbyen Mandal kommune skal være en viktig drivkraft, slik at Lindesnesregionen i fellesskap kan utvikle seg positivt. I tillegg skal Mandal som enkeltkommune jobbe på utvalgte områder som skal ivareta regionens felles interesser. Nærheten til Kristiansand, Sørlandets hovedstad og storby, er viktig for Mandal. Mange av kommunens innbyggere har sin arbeidsplass i Kristiansand Mandal er en del av Agderbyen sammen med kommunene østover til og med Risør. Det er et felles bolig- og arbeidsmarked i hele Agderbyen. Et helhetlig arbeid innen areal- og transportutvikling år Registrert helt arbeidsledige år Registrert helt arbeidsledige år Registrert helt arbeidsledige i dette området er omfattende. Dette langsiktige arbeidet må ha høyt ambisjonsnivå. Målet er å bidra til en bærekraftig og konkurransedyktig region som kan hevde seg nasjonalt. Vi begynner å se effekten av den nye veien mellom Grimstad og Kristiansand. Flere bosetter seg i sørlandsbyene og pendler inn til Kristiansand. Samme effekt vil en kunne anta for Mandal når ny E39 er en realitet. Dette kan bidra til at flere vil velge Mandal som et sted å bo, samtidig som de har arbeidet sitt andre steder på Sørlandet. Ny E39 vil også kunne gjøre Mandal attraktiv for nyetablering i vekstnæringer på Sørlandet. For å tiltrekke oss vekstnæringene vil vi legge til rette for næringstomter med attraktiv beliggenhet

9 Mandals kvaliteter Mandal har en rekke kvaliteter som kan utnyttes og videreutvikles: Mandal er oversiktlig Stor nok til å ha god bredde i tilbud til innbyggerne, men liten nok til å ha oversikt Mandal har flott beliggenhet Kort vei til naturopplevelser: skog, hei, fjell, vidde, sjø, skjærgård og elv Mandalselva er en viktig livsåre og lakseelv Bynære badestrender og skogsområder med alle muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Furulunden, strendene på Risøbankområdet og Hålandsheia er bare noen av stedene Varierte bomuligheter: by, bygd, hei, og ved sjøen Gode utviklings- og utvidelsesmuligheter for bolig- og næringsutbygging Mandal har mange severdigheter og kulturinstitusjoner To fredede fyrstasjoner: Ryvingen og Hatholmen Museer for sjøfart, kunst og byhistorie Norges største trekirke Bevaringsverdige bygningsmiljøer Gode idretts- og aktivitetsområder Kulturhus og festivaler Foto: Berit Roald \ NTB Scanpix Mandal har kort vei til landsdelssenter og Europa Kan dra nytte av kulturtilbud og aktiviteter i andre kommuner Gode kommunikasjoner ut i verden Mandal har store historiske verdier Bevaringsområdet for hus i sentrum er ett av de største i landet Industrihistorie Laksefiske og tømmereksport Kystkultur Mandal har et godt og variert skoletilbud og god barnehagedekning Ca 90 % barnehagedekning for barn i alderen 1-5 år 4 barneskoler og 2 ungdomskoler En videregående skole Karrieresenter og voksenopplæring Fagskole i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid Mandal har et godt og variert helse og omsorgstilbud Familiens hus med interkommunal barneverntjeneste Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Samarbeid med de andre kommunene i regionen om Lindesnesregionens medisinske senter (LRMS) Sykehjem som er sertifisert som Livsgledesykehjem Folkehelse, levekår og likestilling Det viktigste folkehelsearbeidet er de valg hver enkelt innbygger gjør for å fremme egen helse. De fleste som bor i Mandal har god helse og et godt liv, men det er også mange som sliter og har utfordringer i hverdagen. Kommunens rolle og ansvar i folkehelsearbeidet er aktualisert gjennom ny lovgivning og statlige retningslinjer. Folkehelsearbeidet har som hovedmål å redusere helseforskjeller slik at alle får flere leveår med god helse. Kommunen skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller og levekår. Alle sektorer skal samarbeide om å legge til rette så det blir enkelt for innbyggerne å ta de gode valgene for egen helse. For å møte utfordringene, er vi avhengig av bredt samarbeid med næringslivet og frivillige. Frivillig arbeid har stort omfang i Mandal, som i resten av landet. Det bidrar til trivsel og trygghet i lokalsamfunnet, bygging av sosiale nettverk og et levende lokaldemokrati. Frivillig sektor bidrar til velferd og mobili serer til samfunnsnyttig innsats. For de frivillige gir deltakelsen økt livskvalitet - noe å leve for, personlig vekst og erfaring. Det er potensial for å rekruttere flere frivillige, særlig blant innbyggere med innvandrerbakgrunn, ungdom og pensjonister

10 Fokusområde 1: Helsefremmende livsstil Folkehelseprofilen for Mandal viser at psykiske symptomer og lidelser, samt muskel og skjelettplager er høyere enn landsgjennomsnittet. Norges befolkning har de siste 20 årene fått bedre helse, og levealderen har økt. Mindre fysisk aktivitet er et negativt utviklingstrekk vi ser. I kombinasjon med dårlig kosthold gir dette en særlig utfordring. 7,5 % av tredjeklassingene i Mandal har fedme. Det nasjonale gjennomsnittet er 3,8 %. En annen bekymring gjelder de økende sosiale forskjeller i helse. Vi ser at de med lav utdanning og lav inntekt har dårligere psykisk og fysisk helse enn andre deler av befolkningen. Forskjellene gjelder alle aldersgrupper. Slik vil vi ha det: Flere leveår med god helse for hele befolkningen og reduserte helseforskjeller mellom ulike gruppe Ulike undersøkelser viser også en klar sammenheng mellom alvorlig fysisk sykdom og psykiske lidelser senere i livet dersom oppveksten er preget av vold og omsorgssvikt. Psykiske lidelser kan øke risikoen for rusavhengighet, og rus er nært knyttet til kriminalitet. Å forebygge problemer er både menneskelig viktig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at 23% av alle barn i landet har foresatte med en psykisk lidelse som kan gå utover daglig fungering. Rundt 7% har foresatte med et såpass alvorlig alkoholmisbruk at det sannsynligvis går ut over daglig fungering. For Mandal vil dette bety at over 800 barn lever i familier der voksnes psykiske helse går utover daglig fungering. Erfaringsmessig vet vi at disse barna har dobbel risiko for å oppleve alvorlige negative hendelser, som at de selv utvikler psykiske lidelser, utsettes for krenkelser eller dør tidlig. Slik gjør vi det: Planlegger gode bo- og oppvekstmiljø Oppmuntrer til og legger til rette for fysisk aktivitet. Områder som barn bruker bør vernes mest mulig Reduserer negative påvirkninger slik som støy, forurensing, ulykker og kriminalitet Tidlig innsats og godt samarbeid på tvers av enheter, etater og frivillige organisasjoner Gjør de helsefremmende valgene attraktive og tilgjengelige, spesielt aktive for å fremme god helse og sunne vaner hos barn Snakke om snus, røyk og rusmidler på skolen Åpne, spennende og rusfrie arrangementer Flere voksne må bry seg, så flere unge får tillit Det er lurt og miljøvennlig om det er lett å bruke sykkel i Mandal Husk at tillit avgjør alt. For at vi skal kunne fortelle en voksen om vonde og vanskelige ting, må vi kunne stole på de voksne. Det må føles trygt å fortelle. Fokusområde 2: Tilknytning til arbeidslivet God oppvekst varer hele livet. Det kan også en vond og vanskelig oppvekst gjøre. Svært mange trygdede mener at negative erfaringer i oppveksten har hatt stor betydning for deres funksjonsnivå. Folkehelseprofilen viser at Mandal har en høy andel uføretrygdede, særlig blant de under 35 år. Frafall i videregående skole er en utfordring i Mandal som ellers i landet, og tall fra NAV i 2014 viser at 1 av 12 unge i Mandal mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Fra høsten 2014 samarbeider kommunene i Lindesnesregionen om et prosjekt som retter seg mot denne målgruppen. Arbeid og utdanning er vesentlig for å utjevne sosiale forskjeller. God tilknytning til arbeidslivet er sannsynligvis det viktigste for gode levekår og helse fordi forutsigbar inntekt gir grunnlag for gode boforhold for den enkelte og familien. I tillegg til arbeid er det viktig med tilhørighet, venner og familie, aktiviteter i form av kultur, friluftsliv, og uformelle møteplasser der kontakt kan skapes. Undersøkelser viser at Agder skårer dårlig på likestilling mellom kjønn. Agderforskning viser til kvinners svake tilknytning til arbeidslivet som hovedårsak. Kvinner er overrepresentert blant uføretrygdede, og yrkesaktive kvinner på Agder har lavere arbeidstid enn kvinner ellers i landet. Nasjonalt har vold i nære relasjoner fått økt oppmerksomhet. Vold mot kvinner er både en årsak til manglende likestilling og et hinder for reell likestilling mellom kjønnene. Når det gjelder etnisk likestilling, viser erfaringer at mange innvandrere stiller bakerst i køen på arbeidsmarkedet, uavhengig av utdanning og arbeidserfaring. Tall fra SSB viser at 1 av 20 norske barn lever under fattigdomsgrensen i Norge, mens dette gjelder 1 av 4 barn blant innvandrere. Likestilling er å ha likeverdige muligheter ut fra egne forutsetninger. Et inkluderende og likestilt samfunn får vi når flest mulig gjennomfører utdanning og deltar i arbeidslivet. Regionplanen Agder 2020 er tydelig på at det enkelte barn allerede i barnehagen skal oppleve et godt og tilrettelagt pedagogisk tilbud. Gjennom tidlig innsats skal den enkelte få et best mulig utgangspunkt for selv å kunne velge et utdannings- og karriereløp som harmonerer med den enkeltes potensiale. Tilgang til et variert arbeidsmarked er viktig for bred deltagelse. Forskning sier også at når arbeidsmarkedet blir bedre, går andelen uføre ned, og andelen kvinner som arbeider deltid går ned. Det krever en aktiv næringspolitikk for å utvikle varierte arbeidsmarkeder. Slik vil vi ha det: Slik gjør vi det: Alle fullfører skolegang Tidlig innsats og samarbeid mellom fagområder og etater Arbeid til alle Skaper arbeidsplasser lokalt og sikrer god tilgjengelighet til større arbeidsmarked Alle som har mulighet Legger vekt på Barnehagebehovsplanen og god barnehagedekning deltar i arbeidslivet Bidrar til et inkluderende arbeidsliv Elevene må jevnlig få si sin mening om undervisningen og få bestemme mer som aktiviteter og regler 18 19

11 Fokusområde 3: Mangfold, inkludering og integrering Et mer sammensatt samfunn betyr at folk har mer forskjellig livsstil, verdier, tro og uttrykk. Mangfold følger både av innvandring og av forståelsen for ulike verdier og levemåter i sin allminnelighet. Et åpent samfunn ser mangfold som en ressurs. Dessverre skjer mobbing, trakassering og utestenging på alle arenaer og i ulike aldersgrupper. Ved å respektere forskjeller, og ved å være inkluderende, kan alle bidra til bedre folkehelse. Det er barn og unge som ufrivillig faller utenfor det etablerte kulturlivet. Det kan være på grunn av for eksempel dårlig økonomi, annen tradisjon eller sosial utrygghet. De kan ha interesse og potensial for å utvikle evner og anlegg gjennom tilrettelagte tiltak på fritiden. Slik vil vi ha det: Inkludering på alle arenaer Hele lokalsamfunnet deltar i arbeidet med integrering God integrering har stor betydning for levekår og utjamning av sosiale ulikheter. Integrering handler om hvordan nyankomne innvandrere raskest mulig kan komme inn i yrkes- og samfunnsliv, blant annet gjennom norskopplæring og kvalifisering, og hva dette krever av tilpasning og tilrettelegging de første årene i Norge. Integrering er en tosidig prosess. Innvandrere og majoritet påvirker både hverandre og utformingen av samfunnet. For å oppnå god integrering må hele lokalsamfunnet ta ansvar. Det gis tilbud om Introduksjonsprogram som skal sørge for at flyktningene blir kvalifisert til å komme ut i varig arbeid. Kvalifiseringsenheten gir undervisning i språk- og samfunnskunnskap. NAV har ansvar for arbeidspraksis og utbetaling av lønn. Flyktningene som deltar i programmet følger arbeidslivets regler. Alle enheter i kommunen skal tilby praksisplasser til flyktningene der dette er mulig. Slik gjør vi det: Ansetter folkehelse- og frivilligkoordinator Lager en integreringsplan Holdningsskapende arbeid og økt kunnskap Legger til rette for arbeidspraksis og praksisplasser Universell utforming Foto: Berit Roald \ NTB Scanpix Legge til rette for at barn og unge i større grad får medvirke i sin hverdag, på skolen og i fritida. Da er informasjon og veiledning viktig Informasjon om fritidsaktiviteter til ALLE unge Mottaksskolen bør flyttes til et sted hvor den er i kontakt med et etablert skolemiljø Byparker og møteplasser sentralt gir mulighet til å treffes naturlig og bli kjent med nye folk Flere åpne arrangementer La de unge være med å lage opplegg mot baksnakking og ryktespredning Aktiviteter og arrangementer som ikke koster noe særlig Snakke om fordommer blant voksne Åpne og uformelle møtesteder slik at vi kan bli kjent på tvers av klikker og gjenger Oppvekst Dette området har ansvar for barnehagene, grunnskolen, kvalifiseringsenheten og Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT). Barnehage: I 2014 har Mandal 3 kommunale barnehager, 13 private barnehager og 5 private familiebarnehager. I tillegg driver Mandal videregående skole Åpen barnehage som del av opplæringen innen barne- og ungdomsfaget. Barnehagedekningen er relativt god med 90, 4 % pr. desember Individuell rett til barnehageplass ble innført fra 2009, og kommunen har hvert år oppfylt sin forpliktelse. Utfordringen er å ha god nok kapasitet til å møte variabel søkermengde og befolkningsvekst. Målet må være at alle barn har mulighet for barnehageplass. Mulighet til å få barnehageplass i løpet av året er viktig av hensyn til bedre integrering, samtidig som det gir flere foreldre mulighet til å gå inn i ordinært arbeid. Det er utarbeidet Barnehagebehovsplan i Mandal kommune. Den aktualiserer våre utfordringer når det gjelder antall barnehageplasser, antall inntak og om kommunen skal ha plass til å ta inn barn ved behov i løpet av barnehageåret. Planen sier at det må tilrettelegges for utbygging av eksisterende kommunale og private barnehager samt utrede bygging av ny barnehage og sørge for at det legges inn ny tomt i arealplanen

12 Skole: Mandal kommune har fire barneskoler; Holum, Ime, Furulunden og Frøysland, og to ungdomskoler; Vassmyra og Blomdalen. Utdanningsdirektoratet har gitt Oasen godkjenning for etablering av en privat skole i Mandal fra høsten Elevtallet i barneskolen har økt betydelig de siste årene. Analyser viser at Mandal kommune spesielt har en utfordring med økt antall elever ved Holum, Ime, Furulunden og Vassmyra skoler. I denne kommuneplanperioden må det lages en skolebruksplan som synliggjør utfordringene. Det er helt nødvendig å se på kommunens økonomi når ulike løsninger vurderes, det vil si enten å bygge ny skole, lage midlertidige løsninger eller utvide eksisterende skoler. Uavhengig av en skolebruksplan er det behov for å bygge ut Vassmyra skole for å ta imot flere elever fra Ime og Holum. En slik utbygging må være gjennomført i løpet av 2018/2019. PPT: Kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler opplæringssituasjonen til barn, ungdom og voksne. PPT arbeider med enkeltelever og bistår skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn og ungdom med særskilte behov. Tjenesten er lovpålagt og hjemlet i Opplæringsloven 5-6. Fokusområde 4: Økt læringsutbytte I 2009 ble plan for oppvekst og utvikling, Fra God til Bedre, vedtatt. Tidlig hjelp, fokus på overganger, forbedring gjennom systematisk observasjon og vurdering, er viktige strategier i arbeidet for å nå målsettingen om god kvalitet og læringsutbytte. Barnehagen er en viktig arena for integrering, sosial kompetanse og læring. Gjennom systematisk arbeid med sosial kompetanse i barnehage ønsker vi å legge til rette for tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging. Slik skapes grobunn for et læringsmiljø som er best mulig for hvert enkelt barn. Grunnskolens viktigste oppgave er å ruste elevene til å bli velfungerende i framtidig arbeidsliv. Derfor er det grunnleggende at elevene får best mulig utbytte av læringen. Mandalsskolen har allerede kommet godt i gang med kompetanseheving. Dette arbeidet må videreutvikles også i årene som kommer. Elevene skal ha en tilpasset opplæring. Grunnleggende ferdigheter skal prioriteres. I Kunnskapsløftet er disse definert som; å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Tilpasset opplæring oppnås best i samarbeid mellom eleven, foresatte, de ansatte i skolen og PP tjenesten. Elever har svært ulike behov. En skole basert på likeverd krever at alle elever får samme muligheter til å utvikle seg. For noen vil det være behov for særskilt tilrettelagt opplæring gjennom hele skoleløpet. For andre kan behovet være av kortere varighet inntil eleven har lært det hun eller han sliter med. Vi ønsker å senke bruken av spesialundervisning for å gi et bedre tilbud til alle. Kvalifiseringsenheten: Tilbyr opplæring på grunnskoleområdet for voksne som har rett på slik opplæring etter Opplæringsloven. Alle barn av arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere, samt de som kommer i forbindelse med familiegjenforening, skal gå i grunnskolen. Mandal kommune har valgt å ha egen mottaksskole der elevene gjennomsnittlig går i ett år før de inkluderes i nærskolen. Hovedårsaken til at elever får et tilbud i mottaksskole, er at de skal få en intensiv opplæring i norsk språk og kultur. Det gir elevene en trygg og forutsigbar overgang til nærskolen. Kvalifiseringsenheten tar i mot elever så langt det er mulig løpende gjennom året. Etter opplæringsloven skal alle ha et tilbud innen tre måneder. Slik vil vi ha det: Alle som går ut av grunnskolen skal ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre livet og gjennomføre videregående opplæring Større andel av elevene gjør seg nytte av den ordinære undervisningen slik at spesialundervisningen reduseres Et godt barnehage- og skoletilbud for alle Slik gjør vi det: Har gode ledere i barnehage og skole hvor undervisnings- og ledelsespraksis er forankret i forskning Styrker barnas selvfølelse og sosiale kompetanse Tilbyr tilpasset opplæring til de barna som trenger ekstra hjelp og støtte, også til de barn som trenger ekstra utfordringer Øker antall virkemidler for å tilby tilpasset opplæring Legger vekt på barnehagebehovsplanen Lager en skolebruksplan som vurderer skolekapasitet og tiltak for å møte utfordringene Bygger ut Vassmyra skole Variert undervisning Elevenes tilbakemeldinger må lyttes til Gode skolebygg gir god trivsel og godt læringsmiljø 22 23

13 Fokusområde 5: Trivsel og nulltoleranse for mobbing Forskning viser at tidlig innsats gir stor gevinst. Arbeidet mot mobbing må starte allerede i barnehagen. Hovedfokuset er inkludering, sosial kompetanse og mestring av aggresjon. Både barnehagene og skolene i Mandal skal arbeide aktivt for å styrke elevenes sosiale kompetanse som ledd i arbeidet mot mobbing. Kursing av personalet og deres bevisstgjøring av sin viktige rolle i barnehagen er sentral i programmet Være sammen. Programmet er også en del av vårt arbeid med tidlig innsats og det favner bredt, alle barna. For å motarbeide mobbing skal skolene videreføre arbeidet som er gjort gjennom prosjektet Respekt. Alle skolene benytter SPT (Sosial persepsjonstrening) som går ut på å redusere konflikter og skape tryggere relasjoner. Skolenes handlingsplaner mot mobbing inneholder strategier for å avdekke mobbing, problemløsningsmetoder og plan for forebyggende arbeid. Disse revideres årlig. Fokusområde 6: Tverrfaglighet og samarbeid Barnehagene i Mandal har egne prosedyrer for å registrere og styrke innsatsen for barn som opplever sviktende omsorg. Det fokuseres spesielt på de barna som har foreldre med rusproblemer eller psykisk sykdom, og som ikke er i stand til å ivareta barnas grunnleggende behov. Suksessfaktoren i arbeidet rundt barna er i stor grad tverrfaglighet og samarbeid på tvers av enheter. Våre barn skal få et godt pedagogisk tilbud fra de er små. Utfordringer skal møtes tidligst mulig, før problemer og bekymringer oppstår. Å mestre grunnleggende ferdigheter tidlig i utdanningsløpet legger et godt grunnlag for å bli i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Mandal skal ha en skole som gir alle barn og unge mulighet til å realisere sine evner og talenter. For å klare dette er det viktig å samarbeide på tvers av enheter. skolehverdag for alle elever. Skolehelsetjenesten (helsesøster og fysioterapeut), PPT, familiesenteret og pedagogisk personell på 1. klassetrinn ved barneskolene i Mandal jobber sammen om generelle helse- og utviklingsfremmende tiltak i klassene. Det gir en mulighet til å fange opp elever med behov for ekstra tilrettelegging på et tidlig tidspunkt. Ungdomsskolenes tverrfaglige samarbeid gjennom kriminalitetsforebyggende koordinator er også et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet. Denne formen for tverrfaglig systemutvikling bør også vurderes for barnehager og barneskoler. Grunnlaget for å hindre frafall i videregående skole må legges i grunnskolen. Lavt læringsutbytte i grunnskolen kombinert med lav motivasjon for læring er hovedårsakene til frafallet. Lærere med god relasjon til elevene både med tanke på faglig veiledning og motivering, vil bidra til mindre frafall. Større lærertetthet vil være et godt, men kostnadskrevende tiltak for å få elevene til å fullføre skolen. Et annet tiltak er å sikre god etterog videreutdanning. Arbeidet med God skolestart er en tverrfaglig arbeidsmodell med mål om å bidra til en best mulig Slik vil vi ha det: Alle barn inkluderes og opplever mestring Slik gjør vi det: Viderefører arbeidet med programmet Respekt i skolen og Være sammen i barnehagen Slik vil vi ha det: Vektlegge tidlig innsats Slik gjør vi det: Arbeider systematisk for å forebygge rus, kriminalitet og frafall allerede i barnehagen og barneskolen Etablerer et varig og godt system for etter- og videreutdanning Arbeide aktivt mot mobbing Alle ansatte i barnehage og skole har god kompetanse for å forebygge mobbing Bevisstgjør barna om null toleranse mot mobbing Arbeider for at det enkelte barn ikke utsettes for krenkende ord og handlinger Etablerer et beredskapsteam mot mobbing Samarbeide på tvers av fagområder og enheter for å se hele barnet Sikrer godt samarbeid og gode overganger mellom barnehage, barneskole, ungdoms- og videregående skole og mottaksskole Sikrer at kriminalitetsforebyggende arbeid videreføres Trygge, snille, fleksible lærere som inkluderer og viser respekt Voksne som arbeider med barn og unge må læres opp til å se tegn. Når de er gode til det, kan de hjelpe også når vi ikke greier å fortelle Gode stoler og sunn mat vil gjøre skolehverdagen bedre for læring og trivsel Elevene fra mottaksskolen må få ekstra hjelp i overgangen til nærskole Alle foreldre og alle voksne som arbeider med barn og ungdom må huske at tillit avgjør alt. For at vi skal kunne fortelle en voksen om vonde og vanskelige ting må vi kunne stole på de voksne. Det må føles trygt å fortelle 24 25

14 Enheten Miljøterapeutiske tjenester: Består av 4 soner som yter tjenester til personer med psykiske lidelser, rusproblematikk og ulike funksjonsnedsettelser. Målsettinger for enheten er å bedre kvaliteten på tjenestene, skape trygghet og forutsigbarhet for brukere og øvrig hjelpeapparat. Enheten skal gjennom tverrfaglig jobbing bidra til å løse gråsoneproblematikk, avklare ansvarsforhold, gi gode tjenester med økt profesjonalitet. Institusjons og forebyggende tjenester: Består av 5 sengeposter ved Mandal sykehjem, dagsenter, sentralkjøkken og avdeling for fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler. Enheten vil gi tilbud om kontaktskapende aktiviteter på tvers av generasjoner, og fremme god eldreomsorg gjennom respekt, trivsel, helse og kultur. Enheten skal ha fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Samarbeid med frivillige er viktig for at enheten skal kunne gi gode tjenester. Mandal sykehjem er sertifisert Livsgledesykehjem og er opptatt av at den enkelte beboer skal ha en best mulig hverdag gjennom tilrettelegging av helsefremmende og forebyggende aktivitetstilbud. NAV Mandal: Har ansvar for sosiale tjenester herunder økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning og tjenester til rusmiddelavhengige. NAV Mandal har i tillegg ansvar for bosetting av flyktninger. NAV skal bidra til at mennesker kommer i arbeid og aktivitet, og legger stor vekt på forebygging og tidlig innsats særlig for aldersgruppen år. NAV Mandal er også opptatt av integrering og ettervern. Foto: Tor Anders Madsen/Mandal kommune Helse- og omsorg Dette området har ansvar for å yte tjenester innen pleie og omsorg, barnevern, helsetjenester, sosiale tjenester og bosetting av flyktninger. Helse og omsorg består av Familiens hus, Institusjons- og forebyggende tjenester, Hjemmebaserte tjenester, Miljøterapeutiske tjenester og NAV Mandal. Familiens hus: Består av helsestasjon, familiesenter, barneverntjeneste og avdeling for enslige mindreårige flyktninger. Familiens hus har en stor og bredt sammensatt fagkompetanse som leverer tjenester med god kvalitet. Tiltak skal være basert på forskning. Familiens hus legger vekt på forebygging og tidlig innsats for barn 0 6 år i risikosonen, og er opptatt av integrering og ettervern. Enhet for hjemmebaserte tjenester: Består av 4 soner som yter tjenester etter kap. 3 i helse og omsorgstjenesteloven. Hjemmebaserte tjenester skal gjennom godt samarbeid, god kompetanse og effektiv bruk av ressursene, gi brukerne tjenester av god kvalitet og møte utfordringene i samhandlingsreformen og fremtidig økning i antall eldre. Enheten skal bidra til at alle skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Lindesensregionens medisinske senter LRMS er etablert i tidligere Mandal sykehus sine lokaler senhøsten 2014 som et interkommunalt samarbeid for innbyggerne i Lindesnesregionen. LRMS som består av legevakt og en sengepost, er samlokalisert med legesenter og Sørlandet sykehus

15 Fokusområde 7: Forebyggende arbeid og tidlig innsats Tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging kan bidra til å forebygge senere vansker og sosial ulikhet. Forskning har etter hvert gitt et sammensatt bilde som peker på at langtidskonsekvenser av ulike former for omsorgssvikt både virker på evnen til læring og utvikling samtidig som det endrer hjernens fysiologiske og fysiske utvikling. I NOU nr om det biologiske prinsipp, pekes det på viktigheten av å ivareta de utsatte barna. Barna må få en utvikling som er i overensstemmelse med sine forutsetninger, og som ikke skades av foreldrenes manglende omsorgskompetanse. Dette er et prinsipielt standpunkt, som bygger på det faktum at det får dramatiske konsekvenser for et barn om det skades i sin utvikling. Det får også dramatiske konsekvenser på sikt for et samfunn som lar barn bli skadet. For barnet betyr det at det kan få kognitive og psykiske helseproblemer som hindrer det i å få utdannelse og inntekt. For samfunnet betyr det at vi kan få Slik vil vi ha det: Alle barn har en trygg og god oppvekst generasjonsoverføringer av barneverntjenester, unødige store grupper i fengsel og psykisk helsevern, unødige store grupper på trygd, og det offentlige vil få lavere inntekter fordi store grupper er utenfor arbeidslivet. Å beskytte barn og unge og sørge for gode barndomsår er i seg selv viktige moralske og etiske mål. Ivaretagelsen av barn er kanskje derfor den viktigste investering man kan gjøre som kommune, også i et rent samfunnsøkonomisk perspektiv. Barnevernets praksis er i endring. Fagkunnskap og forskning er i ferd med å legge større vekt på barnets beste som er et av hovedprinsippene i Barnekonvensjonen. Det betyr større vekt på omfattende og inngripende hjelp i hjemmet. I de tilfeller hvor det viser seg at barn ikke får den trygghet og tillit de trenger, vil omsorgsovertagelse være barnets beste. En betydelig del av barna som opplever at foreldre svikter, er i risikosonen for andre skadelige påvirkninger. Det kan bl.a. ha sammenheng med at et dårlig oppvekstmiljø mangler annen vesentlig beskyttelse. Slik gjør vi det: Tidlig innsats på alle områder for barn og unge Høy kompetanse i førstelinjetjenesten for å avdekke vanskene. Det krever god kompetanse på helsestasjonen, barnehagen, PPT, skolen og i barneverntjenesten. Øker kapasitet på helsestasjon og jordmortjeneste for å jobbe med tidlig innsats Øker tilbudet med helsetjenester og familiesenteret i skolen Øker forebyggende arbeid med perspektiv på familien innen jordmortjeneste, helsestasjon og familiesenteret Sikrer barn og unge bedre oppvekstmiljø og hindrer sviktende omsorgsforhold Arbeider tverrfaglig og tverretatlig for å se hele barnet Lager plan mot vold i nære relasjoner Arbeider for å etablere koordinator for oppfølging av arbeidet med vold i nære relasjoner Barnevernet og alarmtelefonen må informere, slik at barn og unge forstår hva som skjer om de sier i fra Helsesøster og andre voksne som hjelper med psykisk helse må gi informasjon i klassene, også på mottaksskolen Mottaksskolen må også ha helsesøster Fokusområde 8: Rask hjelp til dem som trenger det Mandal kommune ønsker å fremme helse og å forebygge sykdom uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Helse- og omsorgstjenesten bidrar til å opprettholde og om mulig styrke menneskets opplevelse av egen kontroll, selvbestemmelse og dermed verdighet. Kommunen skal sørge for at helhetlig pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging, og at dette følges opp i et kvalitetssikringssystem. En større del av veksten i helsebudsjettene fremover skal komme kommunene til gode. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles i tråd med målene i Samhandlingsreformen. Innen helse og omsorg er det viktig å tenke nyskapende og ta i bruk velferdsteknologi som kan bedre kvaliteten og bidra til god utnyttelse av ressursene. Tekniske løsninger som er innebygget i en bolig kan lette funksjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne eller gjøre dem mindre avhengig av assistanse fra andre. Det blir etter hvert mindre forskjeller mellom sykehjem og omsorgsboliger med hjemmetjenester. Hjemmebaserte tjenester og nye boformer i nærmiljøet styrkes. Flere eldre fører til behov for større kapasitet i helse- og omsorgstjenestene. Det vil også være behov for å styrke kunnskap om demens og sammensatte lidelser som nevrologiske lidelser, rus, psykiatri, og andre lidelser med kognitiv og/ eller fysisk svikt. Habilitering og rehabilitering er sentralt i pasientforløpet. Helse og omsorgstjenesten arbeider for at pasienten blir mest mulig selvhjulpen og kan leve et mest mulig selvstendig liv i eget hjem. Ved tidlig tilrettelegging av bolig, transport og dagligliv kan den enkelte leve et selvstendig og verdig liv selv med funksjonsnedsettelser. Friske pensjonister er en uutnyttet ressurs i frivillig arbeid. Kommunen skal i større grad inngå samarbeid med frivillige organisasjoner og familier. Helse og omsorgstjenestene utvikler gode samarbeidsavtaler med pårørende og familie. Helse- og omsorgstjenestene legger vekt på tilpassede tilbud med tverrfaglig og bred tilnærming samt fokus på økt egenomsorg. Koordinering av tjenestene skal videreutvikles. Det samme gjelder samarbeidskultur på tvers av enheter til det beste for brukerne. En utfordring fremover er å beholde, styrke og rekruttere nok og kompetent personell. Personell som har fokus på det å bistå brukerne til å utnytte sitt eget potensial, - hjelp til selvhjelp. En dreining av tjenesten fra pleie i etterkant av sykdomsinntreden til fokus på utsettelse av sykdom og forebygging. Til det trengs en endring av sammensetning i personalgruppen

16 Slik vil vi ha det: Alle har en verdig, god og aktiv alderdom Nok antall omsorgsplasser med heldøgnsbemanning Fokus på forebygging, positivisme og hjelp til selvhjelp Høy kompetanse og bredt sammensatt fagmiljø Slik gjør vi det: Sikrer alle et verdig liv med muligheter til valg som gir kvalitet til livet De som trenger pleie og omsorg får det på rett sted til rett tid og i rett mengde Intensjonen til Livsglede for eldre innarbeides i all eldreomsorg Omsorgsboliger plasseres sentralt med mulighet for aktivitet, friluftsliv, kollektivtilbud og sosiale tilbud Helse- og omsorgstjenesten øker fokus på befolkningens behov for korttidsplass, rehabilitering og avlastningsplass Langtidsopphold på sykehjem tildeles bare der hvor tjenestemottakeren har så dårlig helse at hjemmetjenester ikke er tilstrekkelig Forbedrer arbeidet med ettervern for rusmisbrukere Dreier fokus fra pleie og omsorg til fokus på rehabilitering og habilitering slik at pasienten gis økt ansvar for egen helse, kontroll over eget liv og egenverd Tar i bruk ny teknologi som kan hjelpe den enkelte til å klare seg selv så lenge som mulig i eget hjem Forebygger med hjemmebesøk, hukommelsesteam og hverdagsrehabilitering Rekrutterer helsepersonell med relevant kompetanse Sikrer kompetanseutvikling for å beholde og rekruttere arbeidskraft Byutvikling Foto: Berit Roald \ NTB Scanpix 30 31

17 Byutvikling består av enhetene Kultur, Mandal bydrift og avdeling Teknisk forvaltning. Kulturenheten: Ansvar for Mandalshallen med svømmehall og to idrettshaller, kulturskole, bibliotek, allmennkultur og kulturhusdriften i Buen. De to publikumsanleggene har et samlet besøk på nærmere i løpet av et år, fordelt med i Buen kulturhus og i Mandalshallen. Som regionsenter skal Mandal være en drivkraft. En viktig oppgave er å utvikle kulturlivet som trivselsfaktor og kulturell møteplass for innbyggerne i hele regionen. Mandal bydrift: Ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold innen fagområdene vei, vann og avløp, park, kommunale bygninger og eiendommer. I tillegg er enheten ansvarlig for kommunens prosjektportefølje. Enheten holder til på Jåbekk. Teknisk forvaltning: Ansvar for behandling av saker etter Plan- og bygningsloven (PBL), Matrikkelloven, Forurensingsloven, Lov om eierseksjoner og Lov om motorferdsel i utmark. Teknisk forvaltning er også en viktig utviklingsaktør og deltar aktivt både sammen med planutvalget og med politisk administrativt sammensatte grupper i arbeid med kommuneplanen og reguleringsplaner for utvikling av kommunen. Fokusområde 9: Et levende og inkluderende sentrum Mandals hjerte er sentrum. Kommunen vil ta vare på trehusbebyggelsen i sentrum som en viktig del av byens identitet, samtidig som vi med Buen Kulturhus etablerer Mandal som regionens ledende kulturarena Bykjernen er preget av gammel tradisjonell bebyggelse, boliger og næring, trange gateløp ut mot elva og gode byrom. Deler av sentrum har også bygg fra de siste 50 år av ulik kvalitet. Størstedelen av det gamle sentrum er regulert til bevaring. Det er nå muligheter for å heve kvaliteten på bykjernen ytterligere. Mandal bysentrum er tilgjengelig for de fleste, men med de riktige tiltakene kan det bli bedre. Dette gjelder både offentlige områder som veier, parkeringsplasser, grønne lunger og bygninger. Det er vedtatt å lage et handlingsprogram og en plan for hvordan disse områdene skal forbedres. Tiltakene må innarbeides i økonomiplan og budsjett og kan muligens ta tid å gjennomføre på grunn av kommunens økonomi, men det gjelder å være målrettet. Mandal sentrum har mange kvaliteter. Historisk sentrum, elv som renner gjennom byen, nærhet til Furulunden og strender, samt industriområder i transformasjon. Det bør settes i gang et arbeid med å utarbeide en egen plan for sentrum av Mandal. Arbeidet må ha god forankring hos handelsnæringen, lag og foreninger og byens befolkning. Arbeidet med en slik byromsplan må skje i samarbeid med Slik vil vi ha det: En levende og pulserende by som kombinerer historie med ny boligbygging, ny næring, og byrom med urbane og kulturelle kvaliteter fylkeskommunen. Målsettingen vil være å knytte sammen de forskjellige bydelene slik at byen oppleves som en helhet, men som samtidig har rik variasjon. En byromsplan må ha en overordnet strategi for Mandal sentrum med fokus på følgende elementer: Tre akser som skal tas vare på og videreutvikles: - Store Elvegate fra Sanden til Øvrebyen, via Gågata - Elvepromenaden Sjøsanden/Sanden Øvrebyen, deriblant Bryggegata - Elvepromenaden Nedre Malmø (med mulig videreføring langs Kvislas tidligere løp til Skinsnes) Tverrforbindelser fra indre gater og ut til elva som knytter byen tettere til elva Slik gjør vi det: Utarbeider en byromsplan som viser muligheter for å gi byrommene kvalitet, helhet, variasjon og tettere tilknytning til elva Bevarer noen deler av industrihistorien på Nedre Malmø Tilrettelegger for at tomme bygg kan benyttes til aktiviteter og opplevelser Videreutvikler Buen kulturhus og Mandal som inspirerende kunst- og kulturby Tilrettelegger for nedgravde renovasjonsløsninger spesielt i gamle bydeler Sentrum er ytterligere fortettet med boliger Bryggegata er bilfri Stiller krav om boliger i 1. etasje på Sanden, bortsett fra helt inn mot elvepromenaden, i tråd med sentrumsplanens bestemmelser Øker maksimal høyde i enkelte egnede områder på Nedre Malmø og Sanden Etablerer en trafikkplan for omkjøringsvei for eksempel i tunnel for Bryggegata i samarbeid med Vest-Agder Fylkeskommune og Statens vegvesen En rød tråd i arbeidet med byromsplanen vil være å styrke elvas rolle som en livskraftig åre for byen, innbyggere, næringsliv, turister og andre besøkende. Glasskår i gatene må feies bort så vi ikke punkterer så ofte Konserter, festivaler og arrangementer vi kan være stolte av Bypark og uformelle møteplasser med aktiviteter, benker og bord for å møte nye mennesker Vi vil ha flere søppelkasser både på skolen, i sentrum, i byen og på friområder 32 33

18 Fokusområde 10: Boområder med høy kvalitet Boligbebyggelse Mandal sentrum er i endring. Store industriområder i sentrum er blitt boligområder. Ved vedtak av denne kommuneplanen vil det være en kapasitet på over 3300 boenheter i alt. Dette er tilstrekkelig for perioden. Gjennom gjeldende reguleringsplaner åpnes det for et variert tilbud av boliger spredt rundt om i kommunen. For at Mandal skal være attraktiv som bosted må følgende faktorer ligge til grunn: Variert botilbud for ulike brukergrupper Boligområder av høy kvalitet med hensyn til bebyggelse og uteareal God trafikksikkerhet og godt utbygd gang- og sykkelveinett Godt kollektivtilbud Funksjonelt og trivelig sentrumsområde God tilgang til viktige servicefunksjoner Lett tilgang på gode friluftsområder nær boligområder God barnehagedekning og gode skoler Variert fritidstilbud Aktivt organisasjonsliv Aktivt kulturliv Universell utforming Slik vil vi ha det: Boligområder nær sentrum Muligheter for noe fortetting av boliger i bygdesentrene på Krossen, Tregde og Skjernøya Boliger av ulike typer som tilfredsstiller forskjellige behov Økt bokvalitet langs Søren Jaabæksvei og Gismerøyveien Det skal legges vekt på estetiske kvaliteter og universell utforming ved etablering av nybygg og uteareal. Mandal er i en posisjon hvor man kan stille krav til utforming og arkitektur. Dette bør utnyttes ved planlegging av nye byggeområder og transformasjon av bysentrum, ved at man i stor utstrekning fastsetter arkitektoniske krav i reguleringsplaner. Universell utforming legges til grunn for all kommunal byggevirksomhet. Det er krav om at 30 % av nye boliger skal ha samtlige hovedfunksjoner på samme plan. For å skape trygge oppvekstmiljø er det også viktig å ha et bevisst forhold til hva som hindrer kriminalitet og hva som trigger kriminalitet. En vet at det er tre forutsetninger for at et lovbrudd skal begås; det må være en motivert kriminell, et passende offer og et egnet åsted. Hvis en kan gjøre noe med bare èn av disse faktorene vil lovbruddet forebygges. Spredt boligbygging er positivt for å styrke distriktene i Mandal. Det er imidlertid utfordrende i forhold til å etablere fellesløsninger som for eksempel gang- og sykkelveier. Det skal legges til rette for spredt boligbygging i Mandal, men det skal ikke være en fordekt feltutbygging. For å hindre dette, settes det begrensing på maks 1 hus pr eiendom i perioden. Slik gjør vi det: Viderefører og utvider boligområder øst for elva i området Sandnes Vik/Støa Viderefører mulighetene i kommuneplanen for utvikling av boligområder på Tregde og Skjernøy 30 % av nye boliger skal ha samtlige hovedfunksjoner på inngangsplan, og dermed tilfredsstille kravene til tilgjengelighet Gir mulighet for ulike boligtyper der hvor det er stilt krav om områdereguleringer I størst mulig grad overfører virksomhet som medfører mye tungtransport fra Gismerøya til nye havneområder i Strømsvika-Sodevika Fokusområde 11: Aktivitetsområder og møteplasser for alle Friluftsliv og nærmiljø Mandal kommune vil gjennom planlegging legge til rette for attraktive nærområder. Det skal gi innbyggerne, og spesielt barn og unge, gode, utfordrende fysiske omgivelser. God utforming av nærområdene vil styrke levekår, livskvalitet og folkehelse. Universell utforming er en sentral del av dette. Oppvekstmiljø må være både utfordrende og inkluderende, og gi mulighet for den enkelte til å delta i fellesskapet. Friluftsliv og fysisk aktivitet er viktig for folks trivsel og helse. Kartet viser områder og veier barn og unge bruker (Kilde: Barnetråkk, Vi er ulike og trenger ulike typer tilbud Må få bra kollektivtilbud etter kl 17 for å trives her. Vi under 18 år må ikke betale voksenbillett Ryktespredning og baksnakking på dagsorden Voksne må bry seg Kultur og fritid Gjennom et bevisst samarbeid i kommunen og regionen vil Mandal kunne skape gode møteplasser og kulturelle arenaer for alle. Dynamikken som ligger i et godt samarbeid mellom det offentlige og det frivillige er helt sentralt for utviklingen av et synlig og aktivt kulturliv. Kultur og næring har gjensidig nytte av hverandre. For kulturen betyr næringslivet inntektsmuligheter. Det er viktig at kultur og næring finner gode arenaer for å møtes. Et godt kulturtilbud gjør Mandal til en mer attraktiv bokommune. For næringslivet kan det tiltrekke personer med høy kompetanse og bidra til konkurransedyktighet. På oppfordring fra Vest-Agder Idrettskrets gis det mulighet for at et regionalt innendørsanlegg for friidrett med 400 meter løpebaner, ballidretter og andre spesialidretter kan etableres i Mandal. Skolegårder og lekearealer Ved siden av muligheter for friluftsliv og fysisk aktivitet ved lek i skog og mark, er gode lekeplasser og skolegårder en viktig forutsetning for barn og unges trivsel, både i fritid og i barnehage og skole. Vedlikehold og oppgradering av lekeplasser, skolegårder og lekeområder i barnehagene har vært nedprioritert i flere år. Standarden er uakseptabel for de fleste av disse over hundre lekeområdene i kommunen. Tilstanden må kartlegges og en plan for arbeidet med opprusting og vedlikehold må utarbeides i denne planperioden. Det må årlig settes av tilstrekkelig midler til vedlikehold. Mandal barne- og ungdomsråd og elevrådene må få være med å bestemme hvordan disse midlene skal brukes

19 Slik vil vi ha det: Regionalt idrettsanlegg Skolegårder, idrettsanlegg og lekearealer med høy kvalitet Grøntområder og Hundremetersskoger som ligger tilknyttet barnehage, skole, sentrums- og boligområdene Større friluftsområder i nær tilknytning til alle store boligområder Økt antall trafikksikre parkeringsplasser for atkomst til strendene, Furulunden og Speilen Slik gjør vi det: Avsetter tilstrekkelig areal i arealdelen Tett samarbeid med Vest-Agder Idrettskrets Utarbeider en langsiktig plan for opparbeidelse og vedlikehold av kommunale anlegg og lekearealer Har stort fokus på en sammenhengende grønnstruktur i reguleringsplaner Sørger for trygge gangveier mellom grøntområde, boliger, skole og barnehage Tillater ikke bygninger eller infrastruktur som er i konflikt med eksisterende friluftsområder Samarbeider tettere med Friluftsrådet eller lignende organisasjoner, for å heve kvaliteten på eksisterende og nye friluftsområder Utarbeider planer for trase og opparbeidelse av kyststi Utvider offentlig parkering i området ved Sjøsanden feriesenter og bygger innregulert parkeringsareal ved Buviksveien Vi er glade i strendene våre! Kafé i Mandalshallen Ungdomsklubben InClub øker åpningstiden og har mange gode aktivitetstilbud Gatelys på mørke steder Fokusområde 12: Skape og opprettholde arbeidsplasser og arealer for næringsformål Industrivirksomhet Mye av den tradisjonelle industrivirksomheten i Mandal er borte eller flyttet fra sentrum. I dag er det noe industri igjen på Nedre Malmø, ellers er de fleste industrivirksomhetene etablert på Gismerøya og Jåbekk. Det er tilrettelagt for ny industri nært de innregulerte havneområdene i Strømsvika- Sodevika. Kommuneplanen åpner også for nye næringsområder ved framtidig E39. Det er viktig for Mandal kommune å bidra til at det skapes innovasjon og næringsutvikling i kommunen og region. Samarbeid med Lindesnesregionens næringshage er derfor viktig. Havn Utvikling av næringslivet i Mandal og regionen forutsetter velfungerende infrastruktur. En ny havn med tilhørende sjønære næringsarealer i Strømsvika skal være en motor for næringslivet i regionen. Mandal Havn drives som et kommunalt foretak. Foretaket skal sikre og bedre konkurransekraften til eksisterende og nye brukere, og legge til rette for næringsutvikling og etablering. Havnevirksomheten foregår nå i hovedsak på Gismerøya. I tillegg fungerer Kleven som avlastning. Reguleringen for området Strømsvika- Sodevika legger også til rette for havnevirksomhet konsentrert til havnebassenget mellom Kleven, Gismerøya og Homsvika. Det arbeides konkret med utvikling av havn i Strømsvika. Kleven vil kun være aktuell med tanke på eventuelt anløp av cruiseskip. Kystsonen og sjørettet næring I kystsonen er interessene og aktivitetene mange, fra fiskeoppdrett og industri, til turisme og båtliv. Det er et stort press på arealene, og ulike interesser konkurrerer ofte om de samme områdene. Samtidig finnes det store biologiske og landskapsmessige kvaliteter i kystsonen som det er viktig å ta vare på. Gjennom planlegging må det derfor finnes en god balanse mellom bruk og vern. Mandal kommune vil ta ansvar for at det til enhver tid er nok næringsarealer nær sjøen. Sjønære arealer som åpnes for industri, reserveres for virksomhet som er helt avhengig av slike arealer, og som representerer stor verdiskaping i forhold til arealbruken. Nærliggende områder må ikke åpnes for virksomhet som vil plages av støy fra industriaktivitet. Handel Det er åpnet for detaljhandel i store deler av sentrum. Dette gjelder både Øvrebyen, området Gågata Bryggegata - Torjusheigata, Sanden og Nedre Malmø. I tillegg er det også lagt til rette for storhandel på Skinsnes. Handelsanalysen viser at handelen bør konsentreres til sentrum langs aksen gågata - Øvrebyen. Det er ikke ønskelig å spre detaljhandelen ytterligere. For å skape et voksende og konsentrert sentrum som innbyr til trivsel og ferdsel til fots må biltrafikken reduseres. Parkering i fjellanlegg prioriteres. Arbeidsmarked og utdanningstilbud Arbeidsledigheten i Mandal er lav, men mange står utenfor arbeidslivet av helsemessige eller sosiale årsaker. Det er derfor viktig at kommunen bidrar til å stimulere næringslivet så det skapes varige og tilrettelagte arbeidsplasser. Arbeidsoppgaver som den enkelte kan mestre er spesielt viktig for å hindre flere i å bli uføre i ung alder. Mange unge flytter etter endt videregående skole for å studere videre eller finne jobb. Det må tilrettelegges slik at de unge som ønsker det, blir boende eller vender tilbake etter endt utdanning. En måte å gjøre det på er å arbeide for utdanningstilbud på høyskole/universitetsnivå i regionen

20 Kommunen støtter initiativet fra Lindesnesregionens Næringshage å utvikle en folkehøyskole som fremmer kreativitet og nytenkning hos unge mennesker. Det skal være en tett kopling mellom skolen, næringslivet og lokalsamfunnet. Mandal er kjent som den lille byen med de store kunstnerne. Det er ønskelig å utvikle Mandal som en godt synlig arena for kunst og kultur med kreativt næringsmiljø. For at kreative næringer skal etableres må det legges til rette for disse. Landbruk Et bærekraftig landbruk er nødvendig for kommunen. I tillegg til at det gir grunnlag for næring og arbeidsplasser, er landbruket viktig for bosetting og levedyktige bygder i kommunen. Det er en målsetting å bevare landbruksarealene av hensyn til et aktivt landbruk, og for å kunne opprettholde kulturlandskapet. Kommunen skal være positiv til prosjekter som har til hensikt å hindre gjengroing, gjerne med hjelp fra andre instanser og myndigheter. For å sikre effektiv drift er det også nødvendig å hindre videre oppdeling av viktig jordbruksareal i landbruket. Det er også viktig for å kunne bevare beitedrift og et åpent kulturlandskap. Høyproduktive jordbruksarealer skal ikke brukes til utbyggingsformål. Utbyggingsarealer rundt byen og de mindre tettstedene bør i hovedsak legges på skogsmark. På store sammenhengende jordbruksarealer skal det praktiseres et strengt jordvern. Eventuell bygging på slike arealer må begrunnes med svært sterke samfunnsinteresser. Utvikling av tilleggsnæring, nisjeprodukter og lokal videreforedling av produkter eller annen alternativ landbruksdrift er positivt slik at landbruksnæringen bli mer robust. I landbruksområdene kan det oppstå konflikt mellom landbruksdrift og boligområder. Dette har ofte sin årsak i lukt eller gjødselspredning. Så lenge anlegg og drift er i henhold til gjeldende regelverk, må slik sjenanse aksepteres. Jordmasser fra nye veier eller byggområder bør tilbys de som driver landbruk i nærheten. Det vil gi reduserte transportkostnader og ny jord kan raskt komme i bruk. Tiltak som påvirker naturmiljø, biologisk mangfold og verneverdier spesielt, skal behandles etter Naturmangfoldloven. Turisme Reiselivsnæringen er en av de viktigste bidragsyterne til flere bransjer i Mandal og regionen. Tilreisende betyr mye for handels- og servicenæringen og for utviklingen av kommunen. Det er viktig å se på reiselivsnæringen i en bred sammenheng. Gode opplevelser skal være fokus. For å få dette til, må det utvikles et godt samarbeid der Mandal er en del av det regionale reiselivsnettverket, blant annet Visit Sørlandet. Det er viktig å legge til rette for et bærekraftig reiseliv. Vekst i reiselivstrafikken er avhengig av nye produkter, gode opplevelser, sesongforlengelse og utvidet kapasitet. Synergieffektene av en velfungerende reiselivsnæring er store. Det gir et bedre handels- og servicetilbud til lokalbefolkningen, sysselsetting og verdiskaping. Mandalselva er en av Norges beste lakseelver og en viktig ressurs for turismen.det ligger et stort potensial i elva som livsåre i Mandal og regionen, og Mandal kommune bør samarbeide med elveeierlaget og andre aktører for å videreutvikle elva i et turistperspektiv. Fritidsbebyggelse Hyttebygging er positivt for Mandal. Vi ser at hytter brukes mer enn før. Særlig vår og høst er viktige perioder for å utvide turistsesongen. Hytteeierne kjøper lokale varer og tjenester, også innen kultur og underholdning, og bidrar til å opprettholde et godt helårstilbud. Utfordringen for kommunen er at hyttene ikke må beslaglegge arealer som har verdi for fellesskapet, særlig med tanke på friluftsliv og naturvern. Hyttebygging på fastlandet med biladkomst bør prioriteres. Slik vil vi ha det: Økt næringsvirksomhet En nærbutikk i alle større bydeler Kostnadseffektiv, trygg og lite forurensende drift av landbruksområdene Turistkontor med god og tilgjengelig informasjon for tilreisende og egne innbyggere Stort antall fritidsbebyggelse i områder hvor allmennhetens interesser ikke berøres Økt andel båtturister Fokusområde 13: God infrastruktur Vei og kollektivtrafikk Hovedveien til og fra Mandal (E39), tilfredsstiller ikke innbyggernes ønsker og krav til standard når det gjelder trafikksikkerhet, fremkommelighet og reisetid. Sentrum preges av biltrafikk siden Bryggegata er hovedferdselsåren gjennom byen. Det er et mål at Bryggegata skal bli bilfri. Slik gjør vi det: Utarbeider en næringsplan Økt samarbeid med de ulike lokale næringsorganisasjonene. Transport- og industrihavn utvikles i Stømsvika og/eller Sodevika Lager direkte forbindelse mellom tilførselsvei til E39 og industriområdene på Jåbekk og Strømsvika-Sodevika Søker å få etablert regionale eller nasjonale virksomheter i Mandal Regulerer arealer for forretning på Sånum, Ime og i området Sandnes Vik/Støa Utarbeider en oversikt over kjerneområde landbruk Lager en plan for nydyrkingsarealer Sikrer effektiv infrastruktur i alle kjerneområder for landbruk Fortsetter det gode samarbeidet med Turistkontoret for Lindesnesregionen Utarbeider en kommunikasjons- og markedsstrategi i fellesskap med næringen Legger til rette for hyttebygging med god infrastruktur utenfor 100-metersbeltet og sikrer arealer som er viktige for lokalbefolkning og allmennhet Tillater forsiktig fortetting i allerede etablerte hytteområder Tilrettelegger for og oppfordrer til turistanlegg og hytteutleie Videreutvikler gjestehavnen i sentrum Kollektivknutepunkt er regulert til området ved Amfi-senteret. Det bør også legges til rette for et kollektivknutepunkt ved E39, spesielt for regionale ruter og langdistanseruter. Knutepunktet må være en trygg og innbydende møteplass, lagt til rette slik at det er mulig å komme videre med taxi eller lokalbuss. Det må også være enkelt å hente og bringe passasjerer. Et slikt knutepunkt bør også inneholde pendlerparkering. Det er ønskelig å tilrettelegge for direkte veiforbindelse mellom Skjebstad og Sånum