Til Universitets- og høyskolerådet. Finansiering av rekrutteringsstillinger (kostnadsfokus)

Transkript

1 Til Universitets- og høyskolerådet Finansiering av rekrutteringsstillinger (kostnadsfokus) 15.april 2009 Rekrutteringsstillinger enten de gis direkte til institusjonene over statsbudsjettet eller som del av eksternt finansierte forskningsprosjekter er utilstrekkelig finansiert. De forskningsutførende institusjonene må finansiere egenandeler, først og fremst store deler av de indirekte kostnadene, men også kostnader til veiledning og disputas. For universitets- og høyskolesektoren samlet dreier det seg om en samlet underdekning på i overkant av 1 milliard kroner for de ordinære stillingene direkte over statsbudsjettet. Dette vanskeliggjør måloppnåelse, ikke minst innenfor øvrig kjernevirksomhet. Dette notatet er utarbeidet i samarbeid mellom økonomidirektørene ved Høyskolen i Oslo (HiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) på oppdrag fra Universitets- og høyskolerådet (UHR). 1 Sekretær har vært seniorrådgiver Per Heitmann ved UiO. Finansiering av forskning generelt, og rekrutteringsstillinger spesielt, har vært et tilbakevendende tema i sektoren. Universitets- og høyskolerådet (UHR) utarbeidet i 2001 et grunnlag for en vesentlig økning av den da gjeldende stipendiatfinansieringen. Systemet med rundsummer ble innført rundsummene skulle forutsetningsvis dekke alle kostnader og var i 2008 på kroner for stipendiater og for postdoktorer. I statsbudsjettet for 2009 er disse satsene pris- og lønnsjustert til kroner / for eksisterende stillinger, mens de nye rekrutteringsstillingene opprettet med 1/3 budsjettvirkning i 2009 ble gitt med en felles rundsum på kroner både for stipendiater og postdoktorer. Men allerede i 2001 ble det framholdt at de rundsummer som da ble fastsatt ikke dekket behovet for forskningsmessig infrastruktur i eksperimentelle fag eller veilednings-/disputaskostnader. I november 2007 forelå det så et utkast fra UHR ifm. den påtenkte, nye stortingsmeldingen om rekruttering til forskning. Notatutkastet konkluderte, når det gjaldt finansieringsbehov for stipendiater, med en rundsum på kroner pr. år. Selv om man her kom fram til en gjennomsnittssats, omtalte notatet behovet for differensierte rundsummer. Stortingsmeldingen ble det imidlertid ikke noe av. Parallelt har institusjonene selv arbeidet med spørsmål omkring kostnadsdekning i eksternt finansierte prosjekter. Det nasjonale universitetsrektormøtet nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med representanter for de daværende seks universitetene med sikte på å utvikle en omforent metodikk for beregning av indirekte kostnader i forskningsprosjekter. Rapporten fra arbeidet ble ferdigstilt i mars 2007 se 1 Kunstfagenes kostnadsstruktur er ikke behandlet i notatet. For andre fagområder som f.eks. landbruksfag, har vi forutsatt at de lar seg innpasse i den foreslåtte strukturen. Finansiering av rekrutteringsstillinger (kostnadsfokus) Notat fra HiO, NTNU og UiO

2 Rapporten bygger på den såkalte PEDAT-modellen der P og E representerer kostnadsbærerne i prosjektgjennomføringen, hhv. prosjektansatte og eksisterende (fast) ansatte. D, A og T representerer kostnadene D er direkte prosjektkostnader (lønn og driftsmidler), mens A og T er to kategorier av indirekte kostnader. A står for arbeidsplass og betegner de indirekte kostnadene som er knyttet til kontorplass og tilhørende basistjenester som IT, bibliotek, administrasjon og kontorhold. T står for teknisk infrastruktur og betegner de indirekte kostnadene knyttet til laboratorier o.l. (bygningsdrift, utstyr, driftsmidler og teknisk støttepersonale). I PEDAT-modellen vil A-delen av de indirekte kostnadene regnes som like for alle (uavhengig av fagområder), mens T-delen varierer sterkt: I mange fag er det ikke behov for teknisk infrastruktur ut over fellestjenestene. I andre fag er dette behovet svært høyt. Figur 1 PEDAT-modellen Kostnads- (dir.kostnader) typer D A T Kostnads- Direkte Personlig Teknisk bærere kostnader arbeidsplass infrastruktur Lønn + sos. Kontorareal Lab.areal P kostnader, IT + Bibl. Lab.drift Prosjekt- drift og invest. Sentral adm. Vit.utstyr ansatte Lokal adm. Tekn.støtte Kontorhold Som over Som over Som over E (fast ansatte Eksisterende (fast) ansatte bruker deler av forskn.tid på prosjekt) (indirekte kostnader) Beregningen av kostnadene er gjort på grunnlag av regnskapsdata. Vi har analysert årsregnskapene til et utvalg institutter ved Universitetet i Oslo og på det grunnlaget funnet det hensiktsmessig med en oppdeling i fem ulike fagområder, se tabell 1 nedenfor. Det vises ellers til vedlegg som detaljerer utplukket av data og beregningsmetodene. I 2008 fikk vi også et oppdatert, nasjonalt reglement for bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet som i korte trekk krever at vi budsjetterer og regnskapsfører de eksternt finansierte prosjektene slik at alle kostnader framkommer, dermed også graden av egenfinansiering. En modell for å beregne finansieringsbehovet for rekrutteringsstillinger Stipendiater og postdoktorer har individuelt fastsatte lønnsbetingelser og arbeider i svært heterogene fagmiljøer. Punktene nedenfor tar utgangspunkt i etablert praksis slik den kan observeres, og det gjøres noen skjønnsmessige vurderinger som vi redegjør for. 1. Modellen tar utgangspunkt i gjennomsnittlig 2 lønnskostnad for hhv. stipendiater (lønnstrinn 48) og postdoktorer (lønnstrinn 58). Sosiale kostnader ivaretas ved et påslag på brutto årslønn på 30 %. 2. Basert på UHRs notat fra november 2007 anslås et minimumsbehov for driftsmidler på kroner pr. år. 2 Vi presenterer i vedlegg også en oversikt med utgangspunkt i observerte lønnsforskjeller i ulike fagmiljøer. Lønnsforskjellene er imidlertid mindre enn antatt og gir ikke avgjørende ulike resultater i regnestykkene. I eget vedlegg gir vi også detaljerte data vedr. lønnsnivå fordelt på fakulteter mv. ved Universitetet i Oslo. Side 2

3 3. Spesielt for stipendiater gjelder kostnader til (a) undervisning og (b) veiledning og disputas: a. Det normale omfanget av undervisning for en stipendiat tilsvarer 30 studiepoeng. Siden dette er stipendiater, gis det ingen uttelling i undervisningskomponenten i finansieringsmodellen. Vi har derfor lagt til grunn 100 % av kostnadene for studieplasser på masternivå innenfor hhv. humaniora/samfunnsfag og realfag. I 2009 tilsvarer dette pr. stipendiat kroner innenfor HumSam og kroner innenfor MedNat. Kostnadene fordeles så over tre år. b. Veiledningskostnader har vi anslått ut fra en vurdering der en professor (gjennomsnittlig lønnskostnad, ½ årsverk, basert på lønnstrinn 73) har oppfylt hele sine undervisningsplikt 3 ved å veilede 7 stipendiater. Disputaskostnadene anslås i UHRs 2007-notat til kroner eller kroner pr. år gitt en normert tid til doktorgradsarbeidet på 3 år Behovet for forskningsmessig infrastruktur varierer fra bokfag med behov for kontor, IT, bibliotek og administrasjon til eksperimentelle fag med tilleggsbehov for laboratorier, teknisk støttepersonell og utstyr. I henhold til PEDAT-modellen opererer vi med 5 kostnadskategorier og kostnader pr. år pr. stilling varierende fra kroner til kroner basert på regnskapsdata (2009-nivå) Kostnadstallene er framskrevet til 2010-nivå basert på en årlig lønnsutvikling på 5,5 % og en årlig prisvekst på 3 %. Tabell 1 PEDAT-satser for kostnader til stipendiater og postdoktorer Stip. Postdok. Teorifag Teorifag m/noe IT It-baserte fag Eksperimentelle fag Intensivt, eksperimentelle fag Beløp i 1000 kroner Styrken og svakheten ved disse satsene er at de bygger på karakteristika ved konkrete fagmiljøer, mens tildeling av rekrutteringsstillinger over statsbudsjettet skjer til organisatoriske enheter (fakulteter/institutter). Vi antar at det av tildelingsmessige grunner er behov for å beregne stipendiat- og postdoktorsatser ut fra organisasjonsstruktur. 3 Det kan antakelig diskuteres om veiledning av stipendiater er forskning eller undervisning. Det er imidlertid liikegyldig for selve regnestykket. 4 Noen har ment at dette anslaget er høyt, men i mangel av mer presise data legger vi det til grunn. 5 Det kan reises kritikk mot PEDAT-modellen (a) for at den ikke systematisk skiller mellom forskning og utdanning når det gjelder indirekte kostnader og (b) for at den ikke tar med alle kostnader i organisasjonen som kan regnes som indirekte. Dette arbeides det for tida med i ei arbeidsgruppe som fasiliteres av Norges Forskningsråd og som har EUs 7. rammeprogram som premiss for arbeidet. Arbeidet er ikke ferdigstilt. Side 3

4 Fra fagområder til organisatoriske enheter NIFU STEP har nettopp publisert en oversikt over Doktorgrader i tall ( Oversikten inneholder tall for antall doktorgrader fordelt på seks ulike fagområder. Tabell 2 NIFU STEPs oversikt over fagområder Fagområde Andel doktorgrader Humaniora 0,11 Samfunnsvitenskap 0,19 Matematikk/naturvitenskap 0,25 Teknologi 0,15 Medisin og helsefag 0,24 Landbruksfag/veterinærmedisin 0,07 En gjengs inndeling av fagområder iht. organisasjonsstruktur er følgende todeling: (i) Humaniora og samfunnsfag på den ene sida og (ii) real- og helsefag på den andre. Samtidig følger det av PEDAT-satsene (tabell 1) at det er relativt stor forskjell på de indirekte kostnadene i tradisjonelle eksperimentelle fag og de som er benevnt intensivt, eksperimentelle fag. Denne siste kategorien gjenspeiler kostnadene innenfor fagmiljøer som basalmedisin. Sett i sammenheng med NIFU STEPs oversikt vil vi derfor foreslå en tredeling: 1. HumSam, dvs. humaniora og samfunnsvitenskap, inkludert psykologi. Vi antar at store høyskolefag som bl.a. lærer-, sykepleier- og økonomisk/administrativ utdanning også hører hjemme her. 2. Realfag/teknologi, dvs. matematikk, naturvitenskap og teknologi. Ingeniørutdanningen på høyskolene inngår her. 3. Helsefag, dvs. medisin, helsefag, landbruksfag og veterinærmedisin. Denne tredelingen antar vi vil kunne gjenspeile den aktuelle organisasjonsstrukturen ved de aller fleste universiteter og høyskoler. Ved mange fakulteter kan det være innslag av ulike typer prosjektmiljøer iht. PEDAT-modellen. Vi må derfor gjøre noen forutsetninger om fordelingen av miljøene internt på de ulike fakultetene. 6 Brorparten av prosjektene innenfor Hum- Sam faller innenfor kategorien teorifag uten særlige krav til forskningsmessig infrastruktur ut over kontor, IT, bibliotek og administrasjon. I enkelte fag (medier/kommunikasjon, musikk/teater, psykologi, etc.) er det imidlertid tilleggsbehov. Innenfor realfag/teknologi vil de fleste prosjektene karakteriseres som IT-baserte prosjekter eller eksperimentelle. I helsefagene er innslaget av intensivt, eksperimentelle prosjekter stort. 7 På denne måten tar vi høyde for at det innenfor hvert av fagområdene HumSam, realfag og helsefag er forskjellige fagmiljøer med ulik kostnadsstruktur. Måten dette skjer på er basert på skjønn, men skjønnet er som nevnt dokumentert i vedlegg. 6 Vi viser til vedlegg for en nærmere detaljering. 7 Et problem her som ikke er løst, dreier seg om at mange av forskningsprosjektene ved de medisinske fakultetene skjer innenfor universitetssykehusenes arealer. Mange av de indirekte kostnadene gjelder derfor sykehusene og ikke universitetene. Side 4

5 Tabell 3 Stipendiat- og postdoktorsatser basert på PEDAT-modellens kostnadsstruktur og NIFU STEPs oversikt over fordelingen av doktorgrader på ulike fagområder Beløp i 1000 kroner Stip. Postdok. HumSam Realfag Helsefag Satsene kan også spesifiseres videre iht. noen hovedkategorier av kostnader. Tabell 4 Detaljering av kostnadssatsene for stipendiater og postdoktorer STIPENDIATER POSTDOKTORER HumSam Realfag/Tekn. Helsefag HumSam Realfag/Tekn. Helsefag Lønnskostnad Driftsmidler (minimum) Arbeidsplass og fellestj Infrastruktur til forskning Undervisning Veiledning og disputas Sum Beløp i 1000 kroner Om man skulle velge nasjonale gjennomsnittssatser én for stipendiater og én for postdoktorer basert på kostnadstall iht. PEDAT-modellen og fagområdeinndeling iht. NIFU STEP, ville det sett slik ut: Stipendiat kroner Postdoktor kroner Samme sats for stipendiater og postdoktorer? Vi ser at kostnadssatsene for stipendiater og postdoktorer ikke er så ulike. Høyere lønn for postdoktorer motsvares av kostnader vedr. stipendiater når det gjelder undervisning, veiledning og disputas. Det er faktisk slik at stipendiatsatsene ligger noe høyere enn postdoktorsatsene. Det kan argumenteres for at også postdoktorstillinger er en type utdanningsstilling hvor det kreves innsats fra fast personale i form av veiledning. Dette varierer nok en del fra fagmiljø til fagmiljø, og fra person til person. Vi har derfor ikke funnet grunn til å ta denne kostnaden med i regnestykkene ovenfor. Men synspunktet kan begrunne etableringen av like satser for stipendiater og postdoktorer. Noe avrundet kan rundsummene da se slik ut: Tabell 5 Differensierte rundsummer (3) for stipendiat/postdoktor avhengig av fagområde Fagområde Sats HumSam Realfag/teknologi Helsefag Side 5

6 To satser i stedet for tre? Det kan være ønskelig med færre satser enn tre, f.eks. i tråd med den tradisjonelle todelingen mellom humaniora/samfunnsfag på den ene sida og real-/helsefag på den andre. Realfag/teknologi-området er noe større enn medisin/helse/landbruk/veterinærmedisin, jf. NIFU STEPs oversikt. Det blir likevel ikke veldig galt om man skulle velge å legge en felles sats midt mellom dem: Tabell 6 Differensierte rundsummer (2) for stipendiat/postdoktor avhengig av fagområde Fagområde Sats HumSam Real-/helsefag Behov for ekstra bevilgninger Eksisterende rekrutteringsstillinger er i statsbudsjettet for 2009 tildelt med rundsum på kroner og postdoktorer med rundsum (det er bare de nye stillingene som har en felles rundsum på kroner ). Totalt i sektoren er det i den ordinære statsbevilgningen tildelt stipendiatstillinger og 218 postdoktorer (nye stillinger i 2009 ikke inkludert). Vi forutsetter at disse stillingene fordeler seg mellom fagområder i tråd med doktorgradsoversikten fra NIFU STEP. Når rundsummene fra 2009 framskrives til 2010-nivå og sammenliknes med gjennomsnittssatsene i tabell 5 ovenfor, får vi en samlet underdekning i sektoren på vel 1 mrd. kroner (1,087 mrd. kroner mer detaljert). 8 Veksten i forskningsbevilgninger til institusjonene de siste åra er i stor grad knyttet til øremerkede rekrutteringsstillinger. Samtidig vokser de eksterne prosjektbevilgningene mer enn de ordinære statsmidlene, og disse midlene inneholder svært ofte et betydelig antall rekrutteringsstillinger. Vi ser at rekrutteringsstillingene krever betydelige egenandeler av institusjonene. Institusjonene står derfor overfor det paradoks at nødvendige, økte bevilgninger til forskning samtidig fratar institusjonene muligheter til å gjøre egne prioriteringer og at måloppnåelse innenfor annen kjernevirksomhet, f.eks. utdanning, blir vanskeligere. Mer enn en økning i antall underfinansierte rekrutteringsstillinger er det derfor behov for en bedre finansiering av de vi allerede har. Generelt gjelder synspunktet for all eksternt finansiert forskning: Prosjektene bør i større grad fullfinansieres. Noen avsluttende momenter Vi innser at de foreslåtte satsene, selv om de er differensierte, fortsatt gjelder innenfor fagområder med relativt store forskjeller i kostnadsnivå. Satsene som brukes ved bevilgninger på institusjonsnivå bør derfor differensieres ytterligere i den interne fordelingen innenfor hver enkelt institusjon. Vi trekker ikke inn den belønningen for ferdige doktorgrader som ligger i eksisterende finansieringsmodell. Det skyldes primært at insentivene ikke er friske midler, men en omgjøring av tidligere basismidler. De har derfor aldri økt bevilgningsnivået i sektoren. Dertil kommer at økende antall doktorgrader systematisk senker størrelsen på insentivet fordi insentivmodellen på forskningssida ikke gis med åpen ramme (slik det gjøres på studiesida). 8 Vi beskriver i eget vedlegg de data og den regnemåten som ligger til grunn for regnestykket. Side 6

7 Konklusjon Institusjonene i universitets- og høyskolesektoren bidrar gjerne til å oppfylle politiske mål om mer forskningsinnsats generelt og bedre gjennomstrømming i doktorgradsprogrammene spesielt. Da er det nødvendig med en bedre finansiering av de rekrutteringsstillingene vi allerede har, og at nye rekrutteringsstillinger gis med rundsummer som fullfinansierer kostnadene. Bedre finansiering av eksisterende stillinger beløper seg til 1 mrd. kroner for hele sektoren. Nye rundsummer bør differensieres for å ivareta kostnadsforskjeller mellom fagområder. Vi tror at en todeling med følgende satser framskrevet til 2010-nivå representerer den beste tilnærmingen mellom behovet for kostnadsdekkende satser og institusjonell frihet i disponeringen av stillingene: Fagområde Sats HumSam Real-/helsefag Siden satsene er like for stipendiater og postdoktorer, vil det også være naturlig å gi institusjonene en viss fleksibilitet mht. omdisponering mellom de to stillingskategoriene. Det er behov for ulike virkemidler i forskjellige fagmiljøer når det gjelder å løse de aktuelle rekrutteringsproblemene. Vi forutsetter at nye satser også gjøres gjeldende for tildeling av rekrutteringsstillinger fra Norges forskningsråd. Side 7

8 Side 8

9 VEDLEGG Indirekte kostnader for en personlig arbeidsplass (kontor) med tilhørende basistjenester Kostnadselement Beregningsmetode Sats (2008) Kontorareal Totalt kontorareal ved en institusjon divideres på totalt antall årsverk og multipliseres med aktuell husleiesats for kontorarealer. 33 IT/telefoni Ordinære midler til IT divideres på totalt antall årsverk og studenter (60-studiepoengenheter) slik at 10 studenter teller som 1 ansatt. Midler til telefoni divideres på totalt antall årsverk. 15 Bibliotek Ordinære midler til biblioteket divideres på totalt antall årsverk og studenter (60-studiepoengenheter) slik at 4 studenter teller som 1 ansatt. 23 Sentral admistrasjon og porto Årsverkkostnader i den sentrale administrasjonen (fratrukket årsverk i studieadministrasjonen) samt porto divideres på totalt antall årsverk. 42 Fakultets- og Årsverkkostnader (fratrukket 40% som regnes som studentorien- instituttadm. Kontorhold tert) divideres på antall årsverk ved fakultet/institutt. 51 Regnskapsdata for utvalgte regnskapsarter dividert på antall årsverk. 27 Sum 191 Beløp i 1000 kroner / Regnskapstall 2008 Kostnadselement Laboratorieareal Indirekte kostnader (2008) for teknisk infrastruktur (eksperimentell virksomhet) ITbasertmentell Eksperi- Teorifag m/it prosjekter sats Intensivt, eksperimentelt Beregningsmetode Totalt lab.areal ved en enhet divideres på antall vitenskapelige årsverk og multipliseres med aktuell husleiesats for arealene. Laboratoriedrift Regnskapsdata for utvalgte regnskapsarter divideres på antall vitenskapelige årsverk Vitenskapelig Regnskapsdata for utvalgte utstyr regnskapsarter divideres på antall vitenskapelige årsverk Teknisk støttepersonelnisk Årsverkkostnader for tekres støttepersonell divide på antall vitenskapelige årsverk. Sum Beløp i 1000 kroner / Regnskapstall 2008 Beregningene vedr. teknisk infrastruktur gjort for et utvalg institutter, og på skjønnsmessig grunnlag er så de fem ulike kategoriene definert (0-kategorien opptrer ikke i denne tabellen). Side 9

10 Indirekte kostnader (2008) ved 10 ulike institutter ved Universitetet i Oslo (dvs. kostnader til arbeidsplass/fellestjenester som regnes som like uavhengig av fagmiljø samt kostnader til teknisk infrastruktur vedr. forskning som varierer mye mellom fagmiljøene) Teknisk Institutt Arbeidsplass infrastruktur Sum Basalmedisin Psykiatri Biologi Fysikk Informatikk Kulturstudier/Orientalske språk Medier&Kommunikasjon Sosialantropologi Statsvitenskap Pedagogikk Beløp i 1000 kroner / Regnskapstall 2008 Data fra disse 10 instituttene har gitt opphav til fem-delingen gjengitt i tabell 1 i notatet. Når vi så går fra en fem-deling på tvers av organisatoriske nivåer til en tredeling iht. organisasjonsstruktur, jf. tabellene 3 og 4 i notatet, har vi forutsatt følgende fordeling av fagmiljøer: HumSam Realfag Helse Teorifag 0,60 0,05 0,05 Teorifag m/noe IT 0,25 0,05 0,05 It-baserte fag 0,08 0,25 0,10 Eksperimentelle fag 0,07 0,55 0,25 Intensivt, eksperiment. fag 0,10 0,55 1,00 1,00 1,00 Detaljering av stipendiat- og postdoktorsatser (inkl. lønnsforskjeller) STIPENDIATER POSTDOKTORER HumSam Realfag/Tekn. Helsefag HumSam Realfag/Tekn. Helsefag Lønnskostnad Driftsmidler (minimum) Arbeidsplass og fellestj Infrastruktur til forskning Undervisning Veiledning og disputas Sum Her er kostnadstallene framskrevet til 2010-nivå. Side 10