RESSURSANALYSE DELRAPPOPENGENE? Disponeringsskrivet til politi- og lensmannsetaten 2013

Transkript

1 RESSURSANALYSE DELRAPPOPENGENE? Disponeringsskrivet til politi- og lensmannsetaten 2013

2 2 1. INNLEDNING SÆRLIG UTFORDRING I STRATEGIER OG HOVEDMÅL...5 HOVEDMÅL 1: Økt trygghet for borgerne gjennom redusert kriminalitet Operative funksjoner Barne- og ungdomskriminalitet Vold og seksuelle overgrep Bekjempe organisert og grenseoverskridende kriminalitet Narkotikakriminalitet Menneskehandel Gjengkriminalitet Vinning IKT- kriminalitet Økonomisk kriminalitet og internasjonal finansiell kriminalitet Miljøkriminalitet Grense- og utlendingskontroll Inndragning Trafikktjeneste Effektiv straffeforfølging, kvalitet og rettssikkerhet...8 HOVEDMÅL 2: God og effektiv konfliktløsning Styrke og utvikle konfliktløsningsordninger...9 HOVEDMÅL 3: Ivareta rettssikkerhet for individer og grupper Styrke tilbudet og rettigheter for fornærmede og etterlatte Bekjempe rasisme, etnisk diskriminering og hatkriminalitet Sikre rettssikkerhet for individer og grupper...9 HOVEDMÅL 4: En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning Den sivile rettspleie på grunnplanet Forvaltningsoppgaver Utlendingsforvaltning Miljøledelse PERSONALPOLITIKK Helse, miljø og sikkerhet Personalpolitisk handlingsplan Ledelse og medarbeiderskap Ansettelse av nyutdannede Livsfasepolitikk Fullmakter Turnussystem TTA versjon Arbeidstidsbestemmelsene ATB Mangfold Medarbeiderundersøkelsen ØKONOMI Økonomi...13

3 3 5.2 Refusjoner Risikostyring og internkontroll Elektronisk faktura Ny kontoplan Implementering av innkjøpsstrategi SÆRSKILTE FORHOLD Beredskapssystemet (PBS) Nasjonal varsling og mannskapsinnkalling Fremskutt lagring av våpen Øvelser Operasjonssentralen Stab Trening Sambandstjenesten Nødnett Analogt samband Telefoni Informasjonssikkerhet Innføring av ny IT- infrastruktur Utvidelse av PSTNETT/e fremdrift Riksrevisjonssaker og oppfølging av tilsynsrapporter Samarbeidsordninger med kommunene Eiendom, bygg og anlegg DNA-prosjektet overføres til forvaltning Fingeravtrykk-, foto- og DNA- restanser Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforsking Kommunikasjonsarbeidet Gjennomføringskostnadene for studentene i andre studieår Utvelgelse av kandidater til etter- og videreutdanningstilbud Søk etter antatt omkomne (SEAO-ordningen) Internasjonalt politisamarbeid under EØS-finansieringsordningen Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester i Vardø RAPPORTERING TIL POLITIDIREKTORATET...19

4 4 1. INNLEDNING Disponeringsskrivet angir Politidirektoratets overordnede mål og prioriteringer for 2013, administrative bestemmelser og rapporteringsrutiner. Disponeringsskrivets særskilte vedlegg angir målfastsettelser og økonomisk ramme fastsatt for det enkelte politidistrikt og særorgan. Prop 1 S ( ), Tildelingsbrevet for 2013 fra Justis- og beredskapsdepartementet, Plan- og rammeskrivet for 2013, og øvrige sentrale styringsdokumenter danner grunnlaget for de overordnede mål og prioriteringer for De sentralt fastsatte målene for straffesaksbehandlingen og riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv, videreføres i Politiet skal prioritere innenfor tildelte budsjettrammer. Dette betinger god ressursutnyttelse basert på kunnskapsbaserte beslutninger og prioriteringer. Lokale utfordringer danner grunnlaget for politiets innretning av tjenesten og må sees i sammenheng med utfordringer nasjonalt og internasjonalt. Planprosessen, analyser som beslutningsgrunnlag og bruken av PSV som planleggings- og styringsverktøy, skal videreutvikles i Politidirektoratet vil følge opp arbeidet og legge til rette for kompetanseheving etter behov. Politidirektoratet understreker ansvaret som påligger ledere på alle nivå, jf styringsinstruksen, kap. 4. Ved fastsettelse av mål og tiltak, er involvering av drifts- og tjenesteenhetene av vesentlig betydning for god resultatoppnåelse. Turnus og arbeidsplaner må utformes slik at det tas høyde for svingninger i arbeidsmengde gjennom døgn og uke, planlagte aksjoner og fravær m.v. Politidirektoratet understreker betydningen av turnuser og arbeidsplaner som ressursstyringsverktøy for ledere, og at det er et økonomisk gevinstrealiseringspotensial i god styring. Politiet gjennomfører kontinuerlig ulike organisasjonsutviklingsprosesser med betydning for oppgaveutførelsen og ressursutnyttelsen. Driftskonsept 2, Effekt- programmet, sentralisering av politiattestene og ny ATB er noen eksempler. Organisasjonsutviklingsprosesser skal gi gevinster. Politidirektoratet legger til grunn at politidistrikt og særorgan bidrar til å oppnå definerte gevinster. Dette er et viktig arbeid for å synliggjøre politiets omstillingsevne tilknyttet ulike aktiviteter etter 22/7- kommisjonens rapport, og vår evne til å ta ut effektene av nye verktøy og arbeidsmetoder. Veksten i antall politistillinger i 2013 skal oppfylles i tråd med Regjeringens forventninger, noe som vil innebære en total vekst på 350 politistillinger. 2. SÆRLIG UTFORDRING I 2013 Politiet skal bidra til trygghet i befolkningen gjennom tilstedeværelse, redusert kriminalitet og gode beredskapsordninger. En særlig utfordring i 2013 er oppfølgningen av 22/7- kommisjonens rapport (Gjørvrapporten), politiets egne evalueringer samt tiltak som vil bli definert i forbindelse med Politidirektoratets eget endringsprogram. Endringsprogrammet vil ha særlig fokus på tiltak knyttet til økt beredskapsevne samt tiltak rettet mot styring, ledelse og kultur. Dette må også vektlegges i lokalt oppfølgingsarbeid. Stortingsmeldingen etter 22/7- kommisjonens rapport og den varslede politianalysen, betinger at politidistriktene følger opp eventuelle prosesser, pålagte oppgaver og tiltak i 2013.

5 5 3. STRATEGIER OG HOVEDMÅL Visjonen og hovedmålene videreføres i Nivå 1 Visjon: Trygghet, lov og orden Nivå 2 Hovedmål: Økt God og Ivareta En åpen og Helhetlig og trygghet for effektiv rettssikkerhet kvalitetsbevisst konsekvent borgerne konfliktløsning for individer justisforvaltning innvandringsgjennom og grupper og redusert flyktningpolitikk kriminalitet HOVEDMÅL 1: Økt trygghet for borgerne gjennom redusert kriminalitet Operative funksjoner Politidistriktene må sørge for nødvendige beredskapsordninger, tilfredsstillende responstid og tilgjengelighet slik at publikum kan få hjelp ved behov. Dette er et sentralt element for å skape trygghet hos befolkningen. Beredskapsordningene skal forankres i en dokumentert analyse. Politidistriktene må sikre en god oppgaveløsning innen viktige operative tjenesteområder. Ordens- og beredskapstjenesten må målrettes, effektiviseres og sees i sammenheng med den totale kriminalitetsbekjempelsen Barne- og ungdomskriminalitet For at politiets og lokalsamfunnets kriminalitetsforebyggende innsats mot barn og unge skal ha ønsket effekt, er det viktig med tverretatlig kartlegging og analyse. Analysene bør utarbeides slik at de er egnet som arbeidsgrunnlag i samarbeidet med lokalsamfunnet, fortrinnsvis gjennom samarbeidsmodeller som SLT og politiråd. Innsatsen skal bygge på prinsippene om tidlig intervensjon, jf. Politidirektoratets veileder om bekymringssamtalen. Alternative straffereaksjoner skal vurderes ved gjentatt og alvorlig kriminalitet Vold og seksuelle overgrep Arbeidet mot vold og seksuelle overgrep må styrkes. Politiet må videreføre samarbeidet med kommuner, lokale næringsinteresser og andre relevante aktører ved bruk av ansvarlig alkoholhåndtering (STAD) som metode for å redusere rusrelatert vold og ordensforstyrrelser. Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot voldtekt og seksuelle overgrep mot barn, vold i nære relasjoner, æresrelatert og annen alvorlig vold. Alle politidistrikt må sørge for at de har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å gjennomføre dommeravhør innen fastsatte tidsfrister. Politidirektoratet minner om at samtlige politidistrikt skal ha familievoldskoordinator i 100 % stilling, jf Politidirektoratets retningslinjer av 10. mars 2008.

6 6 Risikoverktøyet SARA (Spousal Assult Risk Assessment) har i 2011/2012 vært utprøvd ved Oslo politidistrikt (Stovner politistasjon) og Vestfold politidistrikt (Horten politistasjon) med gode resultater. Verktøyet skal gradvis implementeres ved alle politidistrikt i Norge. Det forventes en videreføring i politidistriktene Oslo og Vestfold, samt oppstart i politidistriktene Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms. En teknisk- og administrativ løsning for elektronisk kontroll ved kontaktforbud/omvendt voldsalarm (OVA) er ferdig utviklet, og endring i straffelovens 33 og straffeprosesslovens 181 kontaktforbud med elektronisk merking, jf. Ot. prp. 25 ( ), trådte i kraft 1.februar Politidirektoratet vil i samarbeid med PDMT komme tilbake med nærmere informasjon. Beslutningsmyndigheten for iverksetting av sperret adresse ble overført fra Skattedirektoratet til politiet fra 1. november Informasjon finnes på KO:DE Bekjempe organisert og grenseoverskridende kriminalitet Bekjempelse av distriktsovergripende, organisert kriminalitet må fortsatt utvikles og samordnes. Innsatsen må særlig rettes mot alvorlig narkotikakriminalitet, menneskehandel og mobile vinningskriminelle. Det vises til Politidirektoratets rapporter om politiets bekjempelse av MC- kriminalitet, narkotikakriminalitet og gjengkriminalitet for perioden 2011 til Politidirektoratet vil også i 2013 videreføre satsingen mot organisert grenseoverskridende kriminalitet gjennom Samordningsorganet. Politidistriktene skal samarbeide om å bekjempe organisert kriminalitet og benytte etablerte nasjonale og internasjonale samarbeidsordninger. Politidirektoratet minner om at politidistriktene må følge etablerte rutiner, og at kontakt må skje via Kripos som nasjonalt kontaktpunkt med utenlandske myndigheter Narkotikakriminalitet Bekjempelse av narkotikakriminalitet skal prioriteres i samarbeid med andre kontrollorganer, helse- og sosialmyndighetene, barnevernet og skolemyndighetene. Politiet skal styrke innsatsen for å redusere tilgjengeligheten til narkotika og legge vekt på forebyggende tiltak for å hindre utprøving av narkotika og redusere rekruttering til rusmiljøer. Innsatsen mot grov narkotikakriminalitet (strl. 162, 3. ledd) skal styrkes Menneskehandel Innsatsen mot menneskehandel videreføres, jf. Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ( ). Innsatsen mot tvangsarbeid skal styrkes gjennom tettere samarbeid med andre relevante kontrolletater. Politiet skal avdekke flere overtredelser av brudd på straffeloven 224. Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) i Politidirektoratet vil kunne bistå politiet Gjengkriminalitet Politiet skal etablere et forpliktende samarbeid med andre offentlige og frivillige aktører i bekjempelsen av gjengkriminalitet. Politidirektoratet minner om Kripos sin sentrale rolle i bekjempelsen av denne type kriminalitet.

7 7 Politidistriktene skal gjennom lokal kunnskap og analyser bidra med informasjon som Kripos kan benytte i nasjonale analyser Vinning Omfanget av vinningsforbrytelser utgjør den største delen av det samlede antall anmeldte lovbrudd. Politidistriktene skal ha en planmessig innsats mot gjengangere. Innsatsen mot organiserte nettverk og mobile kriminelle skal videreføres samt styrkes. Samarbeidet mellom politidistriktene og den koordinerte innsatsen med Kripos må videreutvikles, slik at det legges til rette for kompetanse- og erfaringsoverføring. Samarbeidet med næringslivet er et viktig forebyggende tiltak, som må videreutvikles. Oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse om politiets arbeid med vinningskriminalitet fortsetter i Politidirektoratet vil i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og riksadvokaten arrangere et nasjonalt seminar om vinningskriminalitet høsten IKT- kriminalitet Bekjempelse av IKT- kriminalitet må bygge på forebyggende strategier og en effektiv etterforskning. Enkelte saker krever spesialistkompetanse og spesielle verktøy. Datakrimenheten ved Kripos er styrket for å forebygge og bekjempe internettrelatert kriminalitet og kan bistå politidistriktene. Politidistriktets kompetanseplan må ivareta IKTområdet. Politidirektoratet har utredet fremtidige behov i bekjempelse av IKT- kriminalitet. Politidirektoratet vil i 2013 vurdere aktuelle tiltak Økonomisk kriminalitet og internasjonal finansiell kriminalitet Politiets etterforskning av økonomiske straffesaker og samarbeidet med andre forvaltningsog kontrollorgan må videreutvikles. Politidirektoratet understreker betydningen av å opprettholde stabile og kompetente fagmiljø med gode samarbeidsrelasjoner med aktuelle aktører i offentlig og privat sektor. Økoteamene i politidistriktene må kunne etterforske større og kompliserte straffesaker. Det vises til Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Politidirektoratet vil vurdere de foreslåtte tiltakene fra arbeidsgruppen som utredet økoteamenes organisering og kompetansebehov, og komme tilbake til eventuelle tiltak Miljøkriminalitet Politidirektoratet viser til Økokrim sin nye nasjonale trusselvurdering ( ). Lokale utfordringer må utredes og beskrives. Samarbeidet med andre kontrollorganer må videreutvikles. Fylkesmiljøforum er en viktig arena i denne sammenheng. Vi viser til Politidirektoratets rundskriv 2008/008. Kontroller skal fra 1. januar 2013 føres i MiljøInfo Grense- og utlendingskontroll Schengen-evalueringene i 2011 avdekket behov for styrket grensekontrollaktivitet og grenseovervåking. Grensekontrollaktivitet må samordnes med utlendingskontroll på territoriet og øvrig politivirksomhet.

8 8 Politidirektoratet har innført integrert grenseforvaltning. Eksisterende ansvars- og arbeidsoppgaver opprettholdes med et mål om økt samarbeid og samhandling. En videreutvikling av arbeidet med grensekontroll og implementering av EUROSUR og nasjonalt koordineringssenter (NKS) ved Kripos, med tilknytning til nasjonale overvåkingsog rapporteringssystemer, vil gi effektiv tilgang til informasjon og bedret ressursutnyttelse. Utrulling av skips- og rapporteringssystemet SafeSeaNet i 2013, for automatisk formidling og kontroll av mannskaps- og passasjerlister på sjøgrensen, vil sammen med utnyttelse av COSS (Coastal Operation and Surveillance System), lette kontrollarbeidet for sjøtrafikk. Politidirektoratet vil komme tilbake med ytterligere informasjon Inndragning Politiet skal foreta inndragningsetterforsking i alle saker med profittmotivert kriminalitet. Antall inndragningskrav og beløp som gjelder økonomisk utbytte av straffbare handlinger skal øke. Fra 1. januar 2013 implementerte Politidirektoratet en ordning som gir politidistrikt og særorgan anledning til å kreve fradrag for utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag i forbindelse med inndragning. De frigjorte midlene skal benyttes til økt etterforskning og iretteføring av flere og mer omfangsrike inndragningssaker Trafikktjeneste Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet er å redusere antall trafikkulykker med drepte og hardt skadde, jf Strategiplan for politiets trafikktjeneste For å øke den opplevde og faktiske oppdagelsesrisikoen, skal politiet som et minimum kontrollere førerrett og om fører er ruspåvirket. Kontrollaktiviteten skal være kunnskapsbasert og generell kriminalitetsbekjempelse skal være integrert i politiets trafikkontrollvirksomhet. Automatisk trafikkontroll (ATK) er et viktig virkemiddel for politidistriktene i trafikksikkerhetsarbeidet. Kontrollvolumet i 2013 skal på landsbasis videreføres på minst samme nivå som i Effektiv straffeforfølging, kvalitet og rettssikkerhet En kvalitetsmessig og effektiv straffeforfølgning er avgjørende for politiets generelle tillit og har betydning for hovedmålene. Følgende mål er fastsatt for straffesaksbehandlingen: Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet og ivareta rettssikkerhet og menneskerettigheter. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser i politi- og lensmannsetaten skal, der det ikke er fastsatt særskilte frister, ikke overstige 120 dager. I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven 228 annet ledd og 229 første ledd), skal saksbehandlingstiden ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det.

9 9 I saker mot personer som var under 18 år på gjerningstidspunktet, skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen 6 uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør dette nødvendig, jf. straffeprosessloven 249 annet ledd. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for alle kriminalitetstyper skal være minst 38 %. HOVEDMÅL 2: God og effektiv konfliktløsning Styrke og utvikle konfliktløsningsordninger Politiet skal delta i oppfølgingsteam i konfliktrådets regi for den foreslåtte ungdomsstraffen for lovbrytere mellom 15 og 18 år. Politiet skal i samarbeid med konfliktrådene i økende grad tilby megling i alle straffesaker som er egnet for det. Dette gjelder også i saker der gjerningspersonen er under 15 år. HOVEDMÅL 3: Ivareta rettssikkerhet for individer og grupper Styrke tilbudet og rettigheter for fornærmede og etterlatte Fornærmedes og etterlattes rettigheter til informasjon og deltakelse i straffesaksbehandlingen skal sikres. Fornærmede og pårørende skal ha tilgang til en kontaktperson gjennom alle stadier i straffesaken Bekjempe rasisme, etnisk diskriminering og hatkriminalitet Vold og overgrep som er motivert av hat rettet mot tro, seksuell orientering og etnisitet skal vies særlig oppmerksomhet. Hatkriminalitet skal registreres i henhold til gitte retningslinjer Sikre rettssikkerhet for individer og grupper Politiregisterloven innebærer en gjennomgripende regulering av politiets behandling av opplysninger i politiets kriminalitetsbekjempende og operative virksomhet. Loven tydeliggjør rammene for politiets informasjonsbehandling og styrker forutberegnligheten for den enkelte. Når loven trer i kraft vil Kripos få en tydeligere rolle og myndighet overfor distriktene knyttet til ivaretakelsen av behandlingsansvaret. Det er fortsatt usikkerhet om når politiregisterloven og forskriften vil tre i kraft. Forskriften forventes tidligst vedtatt sommeren Lov og forskrift forventes å tre i kraft tidligst ultimo Implementering av loven vil kreve bevisstgjøring og utvikling av politiorganisasjonen. Politidistriktene må ha nødvendig oppmerksomhet mot aktiviteter som initieres, samt bidra til å oppfylle lovens krav. Arbeidet med å implementere et styringssystem for informasjonssikkerhet sees i sammenheng med politiregisterloven, og vil være et viktig tiltak for å forberede lovens ikrafttredelse. HOVEDMÅL 4: En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning Den sivile rettspleie på grunnplanet Måltallene videreføres i Det skal settes kompetansekrav for namsmenn og saksbehandlere. Politihøgskolens undervisningstilbud bør benyttes.

10 10 Politidirektoratet minner om at alle politidistrikt skal innføre rutiner for kvalitetssikring av saksbehandlingen innen den sivile rettspleien. Rutiner og skjemaer som kan benyttes til dette arbeidet er tilgjengelig på KO:DE Forvaltningsoppgaver Politidistriktene må sørge for en hensiktsmessig organisering av forvaltningsgjøremålene for å sikre effektiv ressursutnyttelse og kvalitet i saksbehandlingen. Organisasjonsutviklingen knyttet til Førstelinjeprosjektet har vist et potensial for effektivisering med overføringsverdi til øvrige forvaltningsoppgaver. Politidistriktene må nyttiggjøre seg de muligheter forvaltningsområdene gir for å bekjempe kriminalitet og bidra til trygghet i samfunnet. Politidistriktene skal ha rutiner som sikrer at relevant informasjon fra politiets straffesaker og ordenstjeneste tilflyter politiets forvaltningstjeneste. Dette med tanke på om våpentillatelser, førerrett, kjøresedler og tillatelser etter vaktvirksomhetsloven skal tilbakekalles, eventuelt melding gis, jf. vaktvirksomhetsloven 8 tredje ledd. Politidistriktene må fortsatt ha tilstrekkelig oppmerksomhet når det gjelder oppfølging av våpen i dødsbo. Rutiner skal nedfelles i egen instruks. Politidistriktene vil i 2013 måtte gjennomføre etterregistrering av lovlig ervervet uregistrerte hagler, jf. direktoratets brev datert 4. oktober Samarbeid med helsevesenet er et viktig virkemiddel for at politiet får kjennskap til personer som av helsemessige grunner ikke er skikket til å inneha våpen og førerkort. Det vises til felles rundskriv mellom Politidirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet, PODs rundskriv 2012/ Utlendingsforvaltning Politidistriktene skal sikre en effektiv saksbehandling gjennom en hensiktsmessig organisering av oppgaveløsningen og god utnyttelse av de nye tekniske løsningene i Effektprogrammet. Effektprogrammets nye løsninger vil gi en gevinst for politiet. Politidistriktene skal rapportere i henhold til gevinstrealiseringsplanen. Restansene, saksbehandlingstiden for arbeidssaker og familiesaker skal reduseres i Justisdepartementet tar fortsatt sikte på å overføre politiets oppgaver i utlendingsforvaltningens førstelinje til Utlendingsdirektoratet. En eventuell gjennomføring av reformen vil tidligst påbegynnes i God samhandling mellom straffesaks- og forvaltningssporet, med utvisning og påfølgende retur av utledninger som har begått kriminalitet, er et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak. Arbeidet med utlendingskontroller skal målrettes for å bidra til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Det skal opprettes flere bort- og utvisningssaker på landsbasis i Gjennom økt oppmerksomhet på id- fastsettelse av utlendinger og gjennom å signalere utlendinger, skal antall personer som oppholder seg i landet med uavklart identitet reduseres.

11 11 Det er et mål at personer uten lovlig opphold blir returnert så raskt som mulig. Minst personer som ikke har lovlig opphold skal uttransporteres i Retur av utviste straffedømte utlendinger skal prioriteres Miljøledelse Politidirektoratet har vedtatt et felles miljøkrav om å redusere energibehovet med 20 % innen PDMT er gitt fullmakt til å iverksette aktuelle tiltak overfor politidistriktene og særorganene. Oppfølging av lokale energiplaner vil være et viktig tiltak. 4 PERSONALPOLITIKK 4.1 Helse, miljø og sikkerhet Alle virksomheter skal gjennomføre internkontroll. For å kunne oppfylle krav om et godt arbeidsmiljø, er det avgjørende å ha rutiner som sikrer vurdering av forholdene i virksomhetene. Politidirektoratet viser til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid samt instruks. 4.2 Personalpolitisk handlingsplan Overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten skal være førende for utøvelse av ledelse og personalpolitiske tiltak. 4.3 Ledelse og medarbeiderskap Leder- og medarbeiderplattformen skal bidra til å utvikle lederrollen og medarbeiderskap i etaten. Plattformen beskriver forventninger til hvordan god ledelse og medarbeiderskap skal utøves i etaten. Politidistrikt og særorgan skal gjennomføre vedtatte aktiviteter i forbindelse med innføring av plattformen. Arbeidet vil bli knyttet opp mot fastsatte møter i politisjefgruppen. Innføringsarbeidet skal skje i linjen. Statusrapport med beskrivelse av mål og tiltak for 2014 skal oversendes Politidirektoratet innen 1. januar Politidirektoratet vil kunne bistå med verktøy og metoder i implementeringsarbeidet. 4.4 Ansettelse av nyutdannede Politidistrikt som i 2013 får tildelt midler til nye politistillinger skal lyse disse ut som politibetjent 1. Det er ikke adgang til å ansette studenter fra Politihøgskolen i fast stilling som politibetjent1 før disse har bestått eksamen. Politidistriktene skal rapportere status pr. 1. august og pr. 1. oktober. 4.5 Livsfasepolitikk Veileder i seniorpolitikk fra 2010 inneholder forslag til tiltak som kan bidra til at ansatte står i arbeid utover den nedre del av aldersgrensen. Politidistriktene og særorganene skal arbeide mer langsiktig for å beholde ønsket kompetanse. Karriere- og kompetanseplanlegging skal skje i god tid før mulig avgang. Politidirektoratet vil gjennomføre en kartlegging av seniorpolitiske tiltak i etaten i løpet av høsten Politidirektoratet presiserer at det ikke er noen hjemmel for å gi politiansatte med særaldersgrense under 60 år tjenestefri med lønn i henhold til HTA pkt

12 Fullmakter Hovedtariffavtalen gjelder til 30. april Politi- og lensmannsetaten har fullmakt til å føre lokale lønnsforhandlinger, jf HTA pkt vedlegg 2. Politidirektoratet viser til brev av 2. juli.2012 fra FAD til forhandlingsstedene om øvrige rammer for forhandlingsfullmakten med hjemmel i hovedtariffavtalen. Politidirektoratet har fått fullmakt fra FAD til å forhandle fire særavtaler: instruksjonsgodtgjørelse, godtgjørelse til praksisveiledere, godtgjørelse for deltakelse i utrykningsenheten (UEH) og godtgjørelse m.v. til hundeførere. Dette innebærer at det ikke er anledning til å inngå eller reforhandle lokale særavtaler på nevnte fire områder. Det skal ikke inngås særavtale dersom det aktuelle forhandlingstema anses som en del av den ordinære arbeidsplikten eller stillingens grunnpreg. Eventuelle forhandlingsresultater skal innrapporteres til FAD, jf brev fra FAD av 2. juli Kopi av innrapporteringsskjema sendes Politidirektoratet. 4.7 Turnussystem TTA versjon 8.0 Evalueringen av ATB høsten 2011 avdekket behov for ulike tiltak. Politidirektoratet satte første halvår 2012 i gang lokale prosjekt i alle politidistrikt og særorgan. Disse prosjektene skal videreføres i Politidirektoratet vil komme tilbake til ytterligere informasjon om oppfølgingen av prosjektene. Politidirektoratet understreker at det er et lederansvar å etablere systemer og rutiner, slik at TTA kan danne grunnlag for styring av tjenesten. Ny TTA- instruks forutsetter at alle beordringer og endringer skal foregå i sanntid, også utenfor normal arbeidstid. Det må sikres rutiner for at alle unntak rapporteres og dokumenteres i sanntid. Tilsvarende gjelder for innvilget arbeidsfri periode og kompenserende hvile. 4.8 Arbeidstidsbestemmelsene ATB Ny ATB får virkning fra 1. april Det skal tas hensyn til variasjon i arbeidsmengde, planlagte aksjoner, ulike typer fravær m.v., i forbindelse med utarbeidelse av turnus og arbeidsplaner. Politidirektoratets veileder til bruk i risikovurdering av arbeidsplaner skal benyttes. Fra og med oktober 2011 ble TTA endret, slik at bruk av unntak kan dokumenteres og vurderes direkte i TTA. Det skal hentes ut rapporter som skal legges frem for AMU. Godkjente referat fra AMU med oversikt over fordeling av overtid, unntak, arbeidsfri periode og kompenserende hvile skal sendes Politidirektoratet fortløpende.

13 Mangfold Politiet skal videreføre arbeidet med å øke andelen kvinner i lederstillinger. Minst 40 % av alle nyansatte i lederstillinger skal være kvinner. Hovedavtalen 21 nr. 4 om moderat kjønnskvotering skal følges ved ansettelser. Politiet skal arbeide for å øke rekrutteringen av personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Politidistrikt og særorgan skal rapportere på gjennomførte og planlagte tiltak i årsrapporten i henhold til aktivitets- og rapporteringsplikten. Politidirektoratet vil sende ut eget brev om rapportering på dette i desember Politidirektoratet vil i samarbeid med organisasjonene invitere politidistrikt og særorgan til mangfoldskonferanse, planlagt gjennomført i juni Konferansen vil være et viktig ledd i utarbeidelsen av den nye mangfoldsplanen for politi- og lensmannsetaten gjeldende fra Politiets kontakt med representanter for innvandrerbefolkningen skal videreføres gjennom lokale dialogfora Medarbeiderundersøkelsen Hovedresultatene av medarbeiderundersøkelsen vil bli publisert på politisjefmøtet i mars Oppfølgingen av undersøkelsen starter etter påske med utrulling av alle enhetsrapportene. Resultatene skal følges opp sammen med ansatte. Oppfølgingstiltak skal registreres i Action Monitor i HR- portalen til undersøkelsen. Fremdrift på iverksettelse og oppfølging av forbedringstiltak fra undersøkelsen vil bli rapporteringsområde i PSV. 5 ØKONOMI 5.1 Økonomi Justis- og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2013 stilt følgende budsjettrammer til disposisjon for Politidirektoratet. Stortinget vedtok en bevilgning på kap. 440 post 01 på ,7 mill. kr, hvorav Justis- og beredskapsdepartementet har tildelt 9 829,0 mill. kr til Politidirektoratet. Det er tilbakeholdt 543,7 mill. kr til Politiets sikkerhetstjeneste og øvrige tiltak finansiert av departementet. Det er fastsatt et inntektskrav på 378,9 mill. kr, under kap post 02 Refusjoner, post 03 salgsinntekter og post 04 vaktselskaper. For at politidistriktene og særorganene skal kunne overskride kap. 440 post 01 for samtlige inntekter, har Politidirektoratet holdt tilbake et tilsvarende beløp for å dekke det pålagte inntektskravet. Det gjenstår etter dette et beløp på 9 450,0 mill.kr til fordeling til distrikt og særorgan. Det er omdisponert midler fra kap. 441 for å dekke Oslo politidistrikts andel av etatens utgifter til nødnett og til IKT- satsningen. Den samlede disponible rammen til fordeling er etter dette 9 607,5 mill. kr. Etter drøftinger med organisasjonene har Politidirektoratet fastsatt følgende budsjettrammer på kap 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01 driftsutgifter: Politidirektoratet 160,3 mill. kr Felles drift og etatsprosjekter 416,6 mill. kr Politidistrikt 7 113,9 mill. kr Særorganene 1 691,7 mill. kr

14 14 Teknisk reserve Tilbakehold - frigjorte ATB-midler Sivile rettspleien på grunnplanet * og NID *Gjelder Namsfogden i Oslo 40,0 mill. kr 60,0 mill. kr 104,8 mill. kr Den disponible rammen til fordeling på kap. 440 post 01 er økt med 529,1 mill. kr sammenlignet med fordelingen i disponeringsskrivet for Økningen er fordelt i samsvar med de føringer som er gitt i Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev. Det er lagt inn budsjettmidler til nyutdannede politibetjenter fra Politihøgskolen høsten Politidirektoratet har de siste årene avsatt midler for å finansiere nye og bedre IKTløsninger. Satsingen videreføres i I tillegg er følgende bevilgninger stilt til disposisjon under de øvrige budsjettpostene på kap. 440: Post 21 Spesielle driftsutgifter 205,2 mill. kr Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag 7,6 mill. kr Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål 74,5 mill. kr Post 70 Tilskudd 4,0 mill. kr Post 21 dekker ugifter knyttet til asylsaker og budsjettet er i sin helhet fordelt til Politiets utlendingsenhet. Post 22 dekker utgifter ved søk etter omkomne. Midlene fordeles i hovedsak til Rogaland politidistrikt og Salten politidistrikt. Politidirektoratet har tilbakeholdt en mindre reserve. På øvrige kapitler og poster har Justis- og beredskapsdepartementet tildelt: Kap 441 Oslo politidistrikt, post 01 * Kap 442 Politihøgskolen, post 01 * Kap 448 Grensekommissæren, post 01 * Tildelingen nedjusteres for bidrag til felles IKT- løsninger og nødnettet 2 055,7 mill. kr 545,7 mill. kr 6,3 mill. kr Dersom det oppstår uventede utgifter i løpet av driftsåret, må politidistriktene og særorganene dekke disse ved å omdisponere innenfor tildelte rammer. 5.2 Refusjoner Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) lanserte i 2012 en ny tjenesteløsning for oppfølging av refusjoner fra NAV. Politidirektoratet samarbeider med DFØ om en utrullingsplan for hele politi- og lensmannsetaten. Sykepengerefusjonsordningen skal benyttes av alle politidistrikt og særorgan. Alt fravær skal registreres i SAP. Sykefravær overføres fra TTA til SAP. 5.3 Risikostyring og internkontroll Bestemmelser om økonomistyring i staten, pkt. 2.4, stiller krav til alle virksomheter om å gjennomføre risikovurdering og iverksette korrigerende tiltak for å sikre god måloppnåelse. Svakheter i etatens risikostyring er tidligere påpekt av Riksrevisjonen og fremkommer også i 22/7-komiteens konklusjoner.

15 15 Det er en lederoppgave å sørge for at risiko i måloppnåelsen blir identifisert og følges opp i virksomhetens styringsmodell. Ledelse på alle nivå må sørge for at risiko og mulige tiltak beskrives, og at det i styringen er rutiner som sikrer at disse tiltakene gjennomføres. God håndtering av risiko er nødvendig for å sikre gjennomføringskraft i etaten. Ledelsen i alle virksomheter har ansvar for å påse at den interne kontrollen er tilpasset risiko og vesentlighet, og at den fungerer tilfredsstillende og kan dokumenteres. 5.4 Elektronisk faktura Staten har satt som mål å effektivisere fakturaflyten og ressursbruken knyttet til behandling av fakturaer. Politidirektoratet har i et samarbeid med SI etablert en felles løsning for elektronisk mottak av fakturaer til etaten. Den valgte løsningen baserer seg på samme tekniske plattform som i dag benyttes til fakturabehandling Contempus Invoice (CI). Alle avtaler som blir inngått av virksomhetene skal inneholde krav om levering av elektronisk faktura. Statens innkrevingssentral (SI) vil kunne hjelpe med oppsett og aktivering av leverandører. 5.5 Ny kontoplan Finansdepartementet fastsatte 25. november 2010 en standard kontoplan for statlige virksomheter, jf rundskriv R-102. Kontoplanen ble innført som en frivillig ordning fra 01. januar 2011, med obligatorisk innføring i Politidirektoratet har etablert et prosjekt som arbeider med å få frem en ny kontoplan for etaten. Den nye kontoplanen baserer seg på statens standard og vil bli sendt ut til høring til politidistrikt og særorgan første kvartal I forbindelse med overgang til ny kontoplan er det nødvendig å tilpasse/endre eksisterende systemer som forholder seg til kontoplanen, slik at systemene og prosessene fungerer som forutsatt med ny kontoplan fra 1. januar Virksomheter som har lokale systemer som forholder seg til kontoplanen, må tilpasse disse slik at systemene fungerer som forutsatt etter overgang til ny kontoplan. Opplæring vil bli gjennomført høsten Implementering av innkjøpsstrategi Politidirektoratet vil videreføre arbeidet med å implementere innkjøpsstrategien i politi- og lensmannsetaten. Det er besluttet ny innkjøpsorganisasjon. Politidistrikt og særorgan vil få ansvaret for å implementere denne, herunder funksjonen innkjøpskoordinator. Innkjøpskoordinator skal være etablert innen 31. mai 2013 i politidistrikt og særorgan. Implementeringsprosjektet vil anskaffe elektroniske støtteverktøy for ivaretakelse av hele innkjøpsprosessen. Implementeringsprosjektet vil bistå med veiledning og opplæring.

16 16 6 SÆRSKILTE FORHOLD 6.1 Beredskapssystemet (PBS) Politidistriktene skal planlegge ihht retningslinjer og pålegg gitt i Politiets beredskapssystem (PBS) del I og II. Nødvendig revisjon og oppdatering av planverket skal skje fortløpende. Objektplaner skal være oppdatert i henhold til direktoratets rundskriv 2010/12 av 12. januar Status på arbeidet skal innrapporteres innen Nasjonal varsling og mannskapsinnkalling Nytt konsept for Nasjonal varsling innføres fra 3.april Systemet benevnes Politiets alarm- og varslingssystem (PAV). Eget rundskriv fra direktoratet som beskriver formål og virkeområde vil foreligge innen angitt dato. Eksisterende system for nasjonal varsling skal opprettholdes inntil videre. Politidistriktene vil i løpet av første kvartal motta et felles system for mannskapsinnkalling (CIM). Anskaffelses- og driftskostnader vil bli finansiert. Politidistriktene må legge til rette for nødvendig opplæring og bruk av systemene. 6.3 Fremskutt lagring av våpen Politidirektoratet vil innføre standardiserte retningslinjer for fremskutt lagring av politiets skytevåpen. Nærmere retningslinjer vil komme etter at Justis- og beredskapsdepartementet har ferdigbehandlet delutredningen knyttet til revisjon av politiets våpeninstruks. 6.4 Øvelser Øvelse Gemini gjennomføres i uke 22 i Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Øvelse Barents Rescue gjennomføres i uke 38 i Troms politidistrikt. Politiets årlige samvirkeøvelse Tyr gjennomføres i uke 44 i Sogn og Fjordane politidistrikt. 6.5 Operasjonssentralen Politidirektoratet understreker betydningen av robuste operasjonssentraler. Erfaringer og funn etter hendelsene 22/7, tilsier at en gjennomgående minimumsbemanning ved politidistriktenes operasjonssentraler skal være 2 ansatte. Politidistriktene bør vurdere behov for ytterligere tilgang til kvalifiserte ressurser ved en akutt ekstraordinær hendelse. Politidistriktenes prioritering av årets tildeling av økte ressurser skal understøtte dette behovet. Politidistriktene skal beskrive operasjonssentralens drift, kapasitet og kompetanse samt ytterligere planlagte tiltak for bedret funksjon i årsrapporteringen. 6.6 Stab Politidistriktene skal øve stabene og stabsfunksjonene regelmessig, jf politidistriktenes målfastsettelse for Terror og sabotasjeplanverket skal gjennomgås årlig. Gjennomføringen skal rapporteres i PSV. Ved årets slutt skal det oppsummeres tid og sted for øvelsen, beskrivelse av scenariet, deltakere i staben og de viktigste læringspunktene og hvordan læringspunktene håndteres. 6.7 Trening Politidirektoratets sårbarhetsvurdering har avdekket at flere politidistrikt trener mindre enn forutsatt for IP kategoriene IP3 - IP5. Politidirektoratet understreker at treningen skal regnes som netto timer. Politidistriktene bes forberede seg på at det i løpet av året kan komme et krav om økt treningsmengden av de ulike kategoriene.

17 Sambandstjenesten Nødnett Nødnett (SAMPOL) er tatt i bruk i seks politidistrikt. Politidistrikt og særorgan som har tatt i bruk ny radio- og telefoniløsning (ICCS), og eventuelt nytt digitalt nødnett, er blitt belastet for brukerbetaling og terminaler på tildelt budsjettramme for Øvrige politidistrikt som tar i bruk løsningene i løpet av 2013 vil bli belastet fortløpende. Politidistriktene må i samarbeid med PDMT forberede mottak av ny radio- og telefoniløsning på operasjonssentralene, som første leveranse i nødnettleveransen. Plan og gjennomføring avklares i dialog med det enkelte lokale innføringsprosjekt, og vil være avhenging av fremdriften i det nasjonale nødnettprosjektet ledet av Direktoratet for nødkommunikasjon Analogt samband Med utrullingen av Nødnett (SAMPOL) i politidistriktene vil det analoge sambandssystemet bli overflødig. Politidistriktene må gjennomføre en analyse i forbindelse med radiokommunikasjon med nabodistrikt som ikke har gått over til Nødnett. Behovet for midlertidig opprettholdelse av analoge basestasjoner må vurderes i en overgangsfase sett i sammenheng med Nabohjelp- konseptet. Politidistriktene må i samarbeid med PDMT gjøre en dekningsmessig vurdering. Politidistriktene må utarbeide en instruks for samhandling Telefoni I forbindelse med varslet utfasing av dagens telefonisystemer må politidistrikt i samarbeid med PDMT gjennomføre en oppgradering. Dette er en del av politidistriktenes eget drifts- og forvaltningsansvar for telefoniløsninger og må dekkes innenfor rammen av tildelte budsjettmidler. 6.9 Informasjonssikkerhet Forum for informasjonssikkerhet i politiet vil være arena for innspill til Politidirektoratet og et faglig høringsorgan. Politidistrikt og særorgan skal definere og bemanne sikkerhetsroller knyttet til behandling av personopplysninger og sensitiv og gradert informasjon. Personer i politiet som innehar slike roller vil være naturlige deltakere til forumet. Politidirektoratet kan bistå med rådgivning. Politidistrikt og særorgan skal i 2013 klassifisere og verdivurdere minimum fem av de antatt viktigste aktiva (informasjonsverdiene) i distriktet/særorganet. Politidirektoratet vil tidlig i 2013 sende ut veiledning om klassifisering og verdivurdering samt behov for rapporteringspunkter Innføring av ny IT- infrastruktur Innføring av Driftskonsept 2- løsningen (D#2) avsluttes i PDMT overtar arbeidsoppgaver som har vært utført av lokalt IKT- personell. Politidirektoratet forutsetter at dette frigjør kapasitet som kan omdisponeres. Kartlegging vil gjennomføres etter modell beskrevet i Politidirektoratets brev av 23. august 2010.

18 Utvidelse av PSTNETT/e fremdrift De politidistrikt som ikke har ferdigstilt nødvendig dokumentasjon og forberedelser for tilgang til nettet skal foreta gjennomføring i løpet av første halvår Politidirektoratet dekker kostnader ved innkjøp av nødvendig krypteringsutstyr og terminaler. Politidistriktene dekker selv kostnader til eventuelle sikkerhetstiltak knyttet til lokaler mv Riksrevisjonssaker og oppfølging av tilsynsrapporter Politidistrikt og særorgan må rette opp gjennomgående svakheter og mangler som Riksrevisjonen har avdekket og aktivt følge opp de anmerkninger og forbedringsområder som påpekes i Politidirektoratets tilsynsrapporter Samarbeidsordninger med kommunene Politiet må fortsatt arbeide for å etablere politiråd i samtlige kommuner. I samarbeidet med kommunene skal det utveksles strategisk informasjon og etableres felles problemforståelse for å sikre at prioriteringer og beslutninger foretas innenfor den enkelte sektor Eiendom, bygg og anlegg Politidirektoratet vil minne om at inngåelse av husleieavtaler med en årlig kostnad, husleie og andre faste driftsutgifter, på 1 mill. kr eller mer skal godkjennes før prosjektet iverksettes. Leieavtaler med en verdi på 5 mill. kr eller mer fremlegges Justis- og beredskapsdepartementet for godkjennelse. Det er en målsetting å redusere energiutgiftene med 20 % innen I søknad om godkjennelse til å inngå ny leieavtale skal det redegjøres for hvilke tiltak som planlegges gjennomført for å nå målsettingen. Vi viser for øvrig til Tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2013, pkt DNA-prosjektet overføres til forvaltning Tildelingen av DNA-midler er videreført i 2013 og ligger i budsjettrammen. Sentralfinansieringen av analyser og materiell videreføres. Politidistriktene skal øke antall DNA-personregistreringer og biologiske sporprøver i Rapport fra evalueringen av DNA-reformen vil foreligge inneværende år Fingeravtrykk-, foto- og DNA- restanser Politidistriktene har fortsatt betydelige restanser når det gjelder fingeravtrykk og foto. Det er også betydelige restanser knyttet til DNA. Politidirektoratet forventer at restansene reduseres betraktelig i Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforsking Kvalitetsstandarden setter krav til politidistriktene om utøvelse av kriminalteknisk etterforskning. Politidistriktene skal følge opp kvalitetsstandarden i sine virksomhets-, kompetanse- og investeringsplaner. Lokale handlingsplaner for fagområdet skal være utarbeidet innen 7. juni 2013, jf brev av 4. januar 2013 fra Politidirektoratet.

19 Kommunikasjonsarbeidet God kommunikasjon er et virkemiddel for å nå politiets mål, og er avgjørende både for måloppnåelse og for å opprettholde høy tillit og omdømme i politiet. Dette gjelder både i det daglige arbeidet og i krisesituasjoner. Politidistrikt og særorgan skal forholde seg til Politidirektoratets kommunikasjonsstrategi Gjennomføringskostnadene for studentene i andre studieår Det er store variasjoner mellom opplæringsenhetene når det gjelder kostnadene for gjennomføring av 2. studieår. Gjennomføring av 2. studieår bør så langt det er mulig gjennomføres innenfor den ordinære driften. Politihøgskolen må så langt det er mulig unngå å bli belastet for overtid Utvelgelse av kandidater til etter- og videreutdanningstilbud Utvelgelsen av kandidater til Politihøgskolens etter- og videreutdanningstilbud skal være forankret i lokale kompetanseplaner Søk etter antatt omkomne (SEAO-ordningen) Rundskriv 2008/13 beskriver de praktiske retningslinjene for SEAO- ordningen. Politidirektoratet understreker det ansvar politidistriktene har for å sette seg inn i retningslinjene. Politidirektoratet vil foreta en faglig vurdering av ordningen og innen utgangen av 2013 vurdere en eventuell revisjon av rundskrivet Internasjonalt politisamarbeid under EØS-finansieringsordningen Regjeringen viderefører satsningen på internasjonalt politisamarbeid under EØSfinansieringsordningen Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester i Vardø Politidirektoratet viser til vårt brev av 29. august 2012 om sentralisering av arbeidet med politiattester i Sentraliseringen skjer delvis ved omdisponering av midler. De politidistrikt som har overført eller kommer til å overføre søknadsbehandlingen til Vardø i løpet av 2013, er trukket i budsjettrammene. 7 RAPPORTERING TIL POLITIDIREKTORATET Politidistriktene og aktuelle særorgan skal beskrive planprosess og rapportere på måloppnåelse og økonomi i PSV. Tidligere halvårsrapportering bortfaller. Det skal fra og med 2013 kommenteres på måloppnåelse pr.: 30. april rapportering innen 15. mai 30. august rapportering innen 15. september 30. desember rapportering innen 15. januar 2014 Politidirektoratet vil sende ut nærmere beskrivelse av øvrige rapporteringsrutiner. PDMT og Politihøgskolen er ikke tilknyttet PSV, og skal oversende rapporter til postmottak POD.

20 20 Vi minner om at kopi av årsrapporten fra politidistriktene og særorganene skal sendes til Riksrevisjonen. Med hilsen Odd R. Humlegaard Vidar Refvik Vedlegg: Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Politidirektorat for 2013 Rammefordeling til politidistrikt/særorgan og namsfogd for 2013 Fordeling av nye årsverk 2013, kap. 440 Kopi Justis- og beredskapsdepartementet Riksadvokaten Statsadvokatembetene Riksrevisjonen