LYS OVER LAND. Kjære Lys over Land lesar!

Transkript

1 LYS OVER LAND LYS OVER LAND NR. 1 FEBRUAR ÅRGANG Innhaldsliste: Kjære Lys over Land lesar! side 1 India/Senegal side 2 Leiar side 3 Generalforsamling i KMM side 4 Senegal side 5 Indonesia/Israel side 6 Israel side 7 Heimearbeidet side 8 Fast gjevarteneste side 9 Kretsnytt side 10 Forbøn/økonomi side 11 Seremoniar og utdeling av rullestolar i Senegal side 12 Kjære Lys over Land lesar! «Eg frir deg ut frå folket ditt og frå heidningane, som eg sender deg til, for at du skal opna augo deira, så dei kan venda seg frå mørker til ljos og frå Satans makt og til Gud, så dei kan få forlating frå syndene og arvedel mellom dei som er helga ved trua på meg.» Ap. gj. 26,18. Ja, difor reiser vi misjonærar ut til det land Gud kallar oss, og difor ber misjonsfolket for oss utsendingar for å vitna om Jesus, Ljoset. I tida her i Sajinipara har eg erfart at muslimar har teke i mot evangeliet og desse er no brennande vitner om dette Ljoset som Jesus er. Herleg å sjå skaparkrafta i Ordet, korleis den forvandlar oss mennesker. Mennesker går over frå mørker til ljos. Mennesker går over frå døden til Livet. Mennesker vender seg frå Satans makt til Guds makt. Dette er det herlegaste som kan skje her i dette jordelivet. Kva går denne vitnetenesta ut på i kvardagen? Her kjem nokre glimt frå misjonærlivet blant eit folk som har blitt meg kjært. Lime for salg til inntekt for misjonsarbeidet. Foto: Anne Margrethe Eidesvik. Ein støkk i livet: Stadig spanande ting som skjer på Misjonsstasjonen. Ein del av dei er skremande opplevingar. Eg sat på Tazammuls kontor sist torsdag då Shikha ropte: «Sundori er bevisstlaus!» Det var ikkje lenge før Tazammul og meg sprang bort til Paviljongen der mange var samla rundt Sundori som låg kvit og livlauslignande på golvet. Sundori var den andre av muslimjentene som tok i mot Rose frå hagen vår. Foto: Anne Margrethe Eidesvik. Jesus som sin Frelsar. Ho og ni andre jenter song så vakkert i Kyrkja på morgonandakten, og det var stipendutdeling mellom dei denne dagen. Far til to av elevane våre som kom for å henta mjølka dei kjøper frå oss, sat allereie med vassbytte og mugge, slo vatn over hovudet til Sundori. Shikha var i full sving med massasje, andre stod tafatte rundt omkring. Eg bad dei bli stille og eg bad til Jesus for jenta som vi alle er så glad i som låg som livlaus på golvet. Alt blei lagt over i Guds Faderhand. Å, men så trygt og godt å få gjera dette i alt som skjer. Jentene song «In the name of Jesus we have the victory.» [I navnet Jesus har vi seier.] Eg fekk Sundori over i sideleie. Langt om lenge blei pulsen følbar og jenta byrja å bevega på augo. Så stort, så stort! Mor til jenta blei tilkalt og kom straks springandes opp brekka til staden der vi var samla. Ho gjekk straks inn i omsorgsteamet. Sundori kom seg til hektene, fekk i seg varmt vatn å drikka og gjekk heim ved hjelp av mora og Sarmin. Familien bur som næraste naboar til den delen av Misjonsstasjonen kor eg bur. Ikkje mindre enn ni born i deira familie. Mora er både streng og mild og ho er den einaste av svigerdøtrene i denne storfamilien som har fått borna sine fram på skulen. Vi har stor respekt for denne kvinna. Endå ei oppleving saman med Jesus, vår Utløysar, som løyste oss ut frå ein kjempetruande situasjon å, kor eg takkar og lovar han!!! Ved å ta vår tilflukt til Jesus Elevar som får stipend har fått jakkar og huer frå misjonsforeningskvinner på Karmøy. Foto: Anne Margrethe Eidesvik. i ting som skjer vitnar vi om han som har all makt i himmelen og på jorda. Bønesvar får vi ofte og det er like kjært og vidunderleg kvar gong å sjå tydeleg Herren gripa inn. Byggeverksemd: Med Guds hjelp har vi no fått eit framtidsretta og stilig skulehus som lyser så fint opp nede i mangohagen. Det raude pannetaket som lek som ei kipe i regntida og som tunge, byksande apekattar skada, hadde gjort si tenesta. I vårsemesteret blei eit betongtak laga med 11 betongstøtter som taket kviler på. Restaurert skulehus i Sajinipara. Foto: Anne Margrethe Eidesvik. Fortsettelse side 2

2 INDIA Muslimar som kom til Misjonsstasjonen for å læra evangeliet å kjenna. Foto: Anne Margrethe Eidesvik. Fire til fem månader tok det å få prosjektet ferdig. Då var det godt at vi hadde andre hus der undervisning av skuleborna kunne foregå. Det blei ikkje tid til maling, så dette har vi gjort etter at eg kom attende frå Norge. Ein fryd å vitja skulen med kjekke born og betre lærerar enn vi har hatt tidlegare. Samarbeidsånda mellom dei er god og lærerane gjer alle sitt beste. Alt, ei gåva frå Jesus. Eit nytt skuleår byrjar i desse dagar og den femtande nye jenta som har skrive seg inn på forskulen, kom sin fyrste dag på skulen i dag. Mørkeblå kjole, jakke, bukse og ullsjerf rundt hovudet med kvit bluse hadde ho på seg, for slik er uniformen på vår skule. Sjå henne på biletet, er ho ikkje stilig? Ni jenter og ein gut, ferdig i fjerde klasse har no byrja i femte klasse på offentleg ungdomsskule. Våre born er blant dei beste på denne skulen som har fleire tusen elevar. Kjekt! Ikkje mindre enn tre slike ungdomsskular i nærmiljøet og alle har fleire tusen elevar. Det fortel ikkje lite om dei overveldande folkemassene som bur i denne delen av India der fleire og fleire går på skule. Standarden i skulesystemet er diverre dårleg og frå fyrste klasse er privatlærerar heilt vanleg som foreldra må betala for. Nytt betongtak på Helseklinikkbygningen er i oppstartingsfasen, så det manglar ikkje på oppgåver. Her er det framdrift, her blir Guds Ord forkynt dagleg, og seinast i dag sat muslimar og hiduar og las traktatar medan dei venta på behandling ved Helseklinikken. Tenesta må ikkje stogga for det er så mange som treng å venda seg frå Satans makt og til Gud rundt denne enkle og vakre Misjonsstasjonen. Difor er det så viktig at de som misjonsfolk ber til Gud for ny misjonær for Sajinipara, sidan det er begrensa kor lenge eg kan vera her fordi eg har passert 64 år. Må Herren gi oss ein leiar etter hans eige hjarta som kan vandra på dei stigar som Otto Torvik, Idar Egeland, Gudrun Sæther og eg har vandra på. Jesus har vist oss vegen, vi har fulgt etter han og det har ikkje vore ein kjedeleg dag, men liv fyllt av engasjement og uro, men mest fred, inspirasjon og takksemd. Det nyttar å driva hjelpearbeid, det nyttar å aldri gi opp, det nyttar å ha høge mål og det nyttar å ropa på Jesus. For den som trur på han, skal ikkje verta til skammar. Rom. 9,33. HALLELUJA! Takksemd Eg er fyllt av takksemd til alle som står med oss i bønetenesta for dette folket som må vinnnast for Gud. Gode ting er på gong for fleire har overgitt seg til Jesus, noko vi takkar for heile tida. Biswajit kjem frå Kolkata i morgon for å ha samtale med søkjande muslimar. Desse samlingane vi har kvar månad er svært fruktbare, og frå 12 til 24 brukar å koma. Evangelisten, Morsalim, gjer eit flott arbeid for å motivera folk til å delta på samlingane. Så takk, kjære misjonsvener for givarteneste, omsorg vist på mange vis og for bønetenesta. Takk, kjære Frelsar for di omsorg for utsendinga din, den overgår all forstand. Du er mitt alt, og utan deg kan eg inkje gjera. Verkeleg, livet saman med deg er ei festreis!! Dette var nokre glimt frå tenesta i Sajinipara, og vi oppfordrar kvarandre til å gå inn i kampen for å vinna sjeler for Gud. Saman i tenesta Anne Margrethe Eidesvik SENEGAL Dyktige lærere i alfabetiseringsarbeidet i Nioro i Senegal Her er 4 av våre dyktige lærere i alfabetiseringsprosjektet ved KY i Nioro. De gjør en kjempejobb for at senegalesiske kvinner skal lære å lese, skrive og regne. De bor i landsbyen der de jobber i ukedagene, de har en klasse i 3 timer om formiddagen og en klasse i 3 timer om ettermiddagen. I hver klasse er det 30 kvinner. For noen uker siden kom en hel delegasjon fra Dakar til Nioro. Det var representanter fra Undervisningsdepartementet, fra avdeling førskole, grunnskole og ungdomsskole, og fra avdelingen for nasjonale språk. De skulle finne et representativt utvalg av de 600 kvinnene i alfabetiseringsklassene for å teste dem og bedømme i hvilken grad kvinnene behersket kunnskapen formidlet av disse 10 flinke lærerne «våre». De valgte ut 80 kvinner som måtte gjennom eksamen. Den spontane og muntlige tilbakemeldingen fra eksaminatorene var veldig oppmuntrende. De uttrykte stor tilfreds- 2 het med det de så og hørte! KY venter nå på en skriftlig rapport fra denne delegasjonens besøk i Nioro. Gjett om vi er stolte! Til bildet: Kvinnen fremst på bildet er lærer i alfabetiseringsprogrammet. Hun er også veldig flink til å brodere og hekle. Det som ligger på fanget hennes har hun gjort selv. Produktene er så populære at hun hele tiden har bestillinger fra folk som vil kjøpe produktene hennes. Det som gjorde størst inntrykk på meg da jeg møtte henne i Senegal i oktober, det var å se hvordan hun klarte seg i hverdagen. Hun er nemlig lam i føttene og krøp på golvet for å komme seg fram. Ute stod rullestolen parkert. Tenk for et eksempel hun er i hverdagen! Handikappet, men ikke oppgitt! En aktiv kvinne og et godt eksempel på at selv med et handikapp kan en leve et meningsfullt og fullverdig liv! Herdis Heimdal, sekretær i nemnda for Senegal Foto: Tore Arnegard.

3 Kristen Muslimmisjon Kristen Muslimmisjon Postboks Ål Tlf: Bankgiro: Redaktør for Lys over Land Generalsekretær: Tore Arnegard Internett: Forkynner- og informasjonssekretær Eivind Flå Hegglia 10B 4622 Kristiansand S Mobiltelefon: eoflaa@online.no Formann: Rasmus Pollestad Høyland Nærbø Tlf: Mobiltelefon: rapolles@online.no KRETSENE Agder og Stavanger krets Sekretær: Knut Pedersen Kvitefjellveien 9, 4625 Flekkerøy knut.s.pedersen@gmail.com Mobiltelefon: Bankgiro: Bergen krets Sekretær: Cecilie Dyrkolbotn Alfred Offerdalsvei 1, 5165 Laksevåg dcecilie@hotmail.com Mobiltelefon: Bankgiro: Møre og Romsdal krets Dagfinn Røsvik Røssvikgarden 87, 6040 Vigra d-roesvi@online.no Tlf: Mobiltelefon: Bankgiro: Østlandet krets Formann: Charles Stålerød Hallenstvedt, 3240 Andebu Tlf: Trøndelag krets Kontakt: Andres Kyte Tlf: MISJONSMARKENE Senegal Mission Evangélique Norvégienne B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL Telefon/fax: ELS: Abdou Thiam (President) Tlf: , Mobil: , elsfk@sentoo.sn Anette Nordhelle B.P 30, Nioro du Rip, Senegal Vi gir finansiell støtte til: Jorunn og Hillebrand Dijkstra SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL India Anne Margrethe Eidesvik Sajinipara Mission P.O. Aurungabad Dist. Murshidabad West Bengal, INDIA Tlf: Indonesia Israel Misjonsblad for KMM som kjem ut med 4 nummer i Annonser Kontakt redaksjonen Opplag: 2530 Frist for å levere inn stoff til neste nummer: Innan 5. mai LEDER Ein fridom som bind med band som gjer fri! Kjære støttespelar i KMM! Helsar dykk i dag med Joh. 8, 31-36: «Så sa Jesus til dei jødane som var komne til tru på han:»blir de verande i mitt ord, er de verkeleg mine læresveinar. Då skal de få kjenna sanninga, og sanninga skal gjera dykk frie. Vi er Abrahams ætt, la dei imot, og har aldri vore slavar for nokon. Korleis kan du då seia at me skal bli frie? Jesus svara: Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Kvar den som gjer synd er slave under synda. Ein slave blir ikkje verande i huset i all framtid, men ein son blir verande der for alltid. Får sonen gjort dykk frie, blir de verkeleg frie.» Vår tekst i dag er eit lite stykke frigjeringsteologi. Den handlar om ein fridom som Jesus Kristus gjev. Det er ein fridom som er annleis enn våre forestillingar om fridom. Det er ein fridom som bind med band som gjer fri. Dei jødane Jesus tala med vart utfordra på sitt ømmaste punkt. Jesus rører ved deira nasjonalstoltheit. Han stiller spørsmålsteikn ved deira tradisjonar. Han anklagar dei for å vera bunden med å vera sjølvoppteken medan dei reknar seg for å vera Guds utvalde folk. Jesus og jødane talar ut frå heilt forskjellige føresetnadar. For jødane er det ei æressak at dei er frie borgarar av det jødiske samfunn. Dei er etterkommarane etter Abraham og har dermed rett til Guds velsigning. For Jesus er deira krav på fridom eit vitnesbyrd om at dei er bunden. Dei er bunden til seg sjølv og si eigen historie. Dei er bunden av tradisjonar og forestillingar som hindrar dei frå å tre inn i eit fritt, personleg forhold til Jesus som sin Frelsar og det Han forkynner. Så vart diskusjonen fyrst eit spørsmål om den rette forståinga av fridom. Og problemstillinga er den same som me møter i dag. Fridom vert av mange forstått som retten til å bestemme sjølv. Den vert tolka individuelt som mogelegheita til sjølvutfalding. Å vera fri er å kunne gjera det ein har lyst til. Å vera utan hemningar er å vera fri. Det er å realisere sine planar etter eige forgodtbefinnande. Det er eg-et som står i sentrum. Fridom er til for meg! Mot dette står Jesu tankar. Han knyttar fridom til noko fast og varig noko som er utanfor menneske sjølv. Fridom er å vera bunden til verdiar. Det er å ha eit orienteringspunkt. Fridom er å forhalde seg til noko absolutt: Dersom de held dykk i sanninga, er De fri. Dersom de vert i «mine ord», er de fri! Dersom De er «mine disiplar då er de fri! Den rette fridom er å vera forankra i Guds Ord. I sanninga, ja i siste instans å vera knytta til Jesus sjølv. Fridomen springer ut av ein overbevisningstryggleik. Den som vil leie andre må sjølv ha ein innebygd kompassnål som rettar seg mot verdiar som sanning, rett og omsorg. Det gjeld å få kompassnåla justert etter Guds Ord! Difor er teksten sin fyrste lærdom dette: Det er ikkje den som gjer alt han har lyst til som er det mest frigjorte menneske. Men den som veit at han har fridom til å gjera noko og så alikevel vel noko anna fordi det er til gagn for andre han er fri i sitt indre. Den som spør kva sanning og rett krev har det orienteringspunktet som den ekte fridom treng. Det er nok hemmelegheita ved evangeliet sin kraft at det løyser menneske frå løgna og sjølvopptekenheit. Alle dei ytre band som bind. Me vert ført inn i ein ny fridomsdimensjon ved å ta imot Jesus! Martin Luther skreiv i 1520 eit lite skrift til paven som han kalla «Et kristenmenneskets frihet». Der seier han følgjande: «Et kristenmenneske er en fri herre over alle ting og ingen undergitt. Et kristenmenneske er en tjener i alle ting og enhver undergitt.» Denne dobbelte og tilsynelatande motstridande avgjerda av kristenlivet forklarar Luther slik: «Den kristne er ved troen fri fra alle ting. Han er fri fra syndens skyld og lovens krav. Han er fri fra trangen til å skulle prestere en egen fromhet for Gud og fortjene seg himmelriket. Bare ved evangeliets gave og troen på Jesus er han et frelst menneske for Gud.» Difor høyrer det til den kristne fridoms rette kjenneteikn at den bind oss til Jesus til Hans Ord. Då Luther stod fri og modig framfor keisaren i Worms, sa han: «Jeg er bundet av min samvittighet, og min samvittighet er bundet av Guds Ord». Det var ikkje ein fridom for alle personlege oppfatningar, men det var å ha eit samvit som stod forankra i Guds Ord, og difor kjente seg fri. Slik er sanninga sin fridom ein fridom til å ta imot Guds gåver, Guds under! Luther sin andre setning peikar på at den kristne skal vera alle sin tenar. Han er til for andre. I kjærleiken sin dimensjon er han bunden til alle. I forhold til vår neste gjeld alle Guds krav. Det er ikkje mogeleg å gå gjennom livet utan å verta minna om at me er utfordra til å tene andre menneske i kjærleik. Verda sin naud held oss fast. Gud har krav på oss gjennom vår fattige bror og syster. Det er dei band som bind oss til Gud i trua og til menneska i kjærleiken som gjer oss til verkeleg frie menneske. Dette er fridomen som bind med band som gjer fri! Denne fridomen finn me berre når me ser at den også rommar ei forplikting: Det einaste som gjeld er dette: At me gjev vårt frie «ja» til Han som friviljug valde døden for oss alle. Han seier: «Bli i mitt ord, så er de verkeleg mine disiplar. Får Sonen frigjort dykk, då er De verkeleg fri.» Slik kan me få oppleve at hjå Jesus finst det ein fridom som bind med band som gjer fri! I Kristus Tore Arnegard 3

4 GENERALFORSAMLING I KMM Kristen Muslimmisjon sin generalforsamling på Ognatun i Agder og Stavanger krets august 2013 PROGRAM: Fredag 9. august: 18.00: Kveldsmat : Kveldsmøte. Velkommen til GF v/formann Rasmus Pollestad. Tale v/eivind Flå. Song v/magne Ekanger. Misjonsorientering om arbeidet i India v/anne Margrethe Eidesvik. Etter møtet vert det servering av te/kaffe med kake. Laurdag 10. august: : Frukost : Ord for dagen v/bjarne Alme (i samband med frukosten) : Andakt v/tollak Jakobsen + fellesbøn : Bibeltime v/eivind Flå 11.15: Konstituering av GF. Strategiforedrag v/generalsekretær Tore Arnegard med etterfølgjande samtale. Barnepass/opplegg etter behov v/misjonær Anette Nordhelle : Lunsj 14.00: Samtale om arbeidet/forhandlingar. Orientering om prosjektet i Senegal og samarbeidet med Digni v/herdis Heimdal : Te/kaffe 16.00: Orientering om misjonsarbeidet blant farsitalande v/evangelist Hamideh Valand. Høve til spørsmål/samtale : Misjonsfest Opningsord v/evangelist Hamideh Valand. Tale v/jakob Trodahl: «Endetiden, misjon og Jesu gjenkomst» (1). Song v/kretssekretær i Bergen krets, Cecilie Dyrkolbotn. Helsing og orientering v/senegal-misjonær Anette Nordhelle : Servering med kake/frukt. Sundag 11. august: : Frukost 10.30: Formiddagsmøte på Ognatun: Opningsord v/dagfinn Røsvik Tale v/jakob Trodahl: «Endetiden, misjon og Jesu gjenkomst» (2) Song v/anne Margrethe og Ole Andreas Meling Bønn/vitnesbyrd. Oppsummering og helsing v/formann Rasmus Pollestad : Middag 13.30: Avreise Alle er hjarteleg velkomne til samlingane! 4 Påmelding til Kristen Muslimmisjon sitt hovedkontor, postboks 212, 3571 Ål. E-post: tore@kmmisjon.no eller mobtlf: eller til fungerande kretssekretær i Agder og Stavanger krets, Gudleik Himle. Hans e-postadresse er: gudleik_h@c2i.net eller mobtlf: Om du har bestemt deg for å koma er det fint om du melder deg på i god tid før generalforsamlinga. Påmeldingsfristen er sett til 5. juli Overnatting og mat: Her kan ein få anten enkelt eller dobbeltrom. Prisane er som følgjer, og er inkludert mat (3 måltid pr. dag) og der alle betalar følgjande prisar: Vaksne kr. 605,- pr. døgn Barn/ungdom (8-19 år) kr. 405,- pr. døgn Barn i klasse kr. 320,- pr. døgn Barn under 4 år gratis Familiepris kr ,- (eit rom på 4 senger. Her kan ein i tillegg leggja inn madrass på golvet). Tillegg for enkeltrom kr. 160,- (tilsaman for heile helga). Dersom ein ynskjer å leige leiligheit/hytte kjem det eit tillegg på kr ,- pr. bygg i tillegg til ovannemnte prisar. Tillegg for servering av kaffi kr. 45,- pr. døgn. Ynskjer ein å få oppreid seng kostar dette kr. 120,-. Dersom ein ynskjer å leige seg sengetøy og reie opp sjølv kostar det kr. 80,-. Det er heller ingenting i vegen for å ta med seg privat sengetøy. Generalforsamlinga til KMM foregår i tidsrommet august 2013 på Ognatun i Rogaland. Ognatun ligg fint til mellom knauser og fjell, like ved Helgåvannet og kun 800 meter frå RV44 (Nordsjøvegen) mellom Ogna og Brusand. Ognatun ligg i eit hav av opplevingar. Jæren med «det åpne landskap» og Dalane med sin mangfaldige og storslåtte natur finn ein like utanfor stugudøra. (Foto: Ognatun, Indremisjonsforbundet).

5 SENEGAL Nytt fra Anette i Senegal Livet i Senegal går sin gang og tida går fort. I november flyttet jeg fra Fatick til Nioro du Rip, hvor jeg har bosatt meg på prosjekteiendommen til Kër Yaakaar (KY). Det var her nordmennene startet sitt arbeid på 80-tallet, så nå kan vi nesten si at vi er tilbake på norsk grunn. Mange kjenner omrdet her som «La Norvège» og det hender ikke så sjelden at folk spør meg hvordan det står til i Norge. Da tenker de på Kër Yaakaar. Kër Yaakaar mitt nye bosted i Senegal Kër Yaakaar ligger i utkanten av Nioro, i et relativt fredelig område. Både jeg og bikkjene mine har funnet oss godt til rette. Vi har installert oss med et par høns, samt fire kaniner. Molly som tar vaktjobben sin svært seriøst, har funnet seg en vinduspost. Hun hopper opp på skjenken og holder vakt i vinduet. Når noen nærmer seg, er ingen i tvil om at det er hunder i huset. Det er kjekt med hunder. Jeg koser meg med dem. De passer godt på meg og gir meg mye glede. Arbeidet mitt har endret seg noe. Jeg har sluttet med helsearbeid og har nå fått flere oppgaver i menigheten. Det dreier seg hovedsakling om kvinnesamlinger, evangelisering og diverse besøk og deltakelser, både i barne- og ungdomsarbeidet samt delta i Gudstjenestene. Menigheten i vekst? Det er ikke så mange som kommer på Gudstjenestene, men det betyr ikke at det ikke av og til er fullt. Vi har nemlig bare åtte benker og det betyr at dersom alle kommer, har vi ikke nok sitteplasser. Vi er nødt til å gå til innkjøp av nye benker når vi får råd til dette. Folk her er ikke så vant til å gå på møter og derfor er det ikke alltid at menigheten er førsteprioritet. Dette merkes både på Gudstjenestene, kvinnesamlingene og andre i andre aktiviteter som kirken arrangerer. De møter gjerne opp de første gangene og virker positive og kommer med mange forslag, men så dabber det av. Vi håper og ber om at dette må endres, fordi vi ser viktigheten av at de kristne kan møtes og være til støtte og hjelp for hverandre, samt få undervisning og kjenne at de tilhører et kristent fellesskap. Men vi får ta et steg av gangen og se hvordan det utvikler seg. Hjemme i Norge har vi gjerne vært flasket opp på møteliv og menighetsarbeid gjennom generasjoner, men slik er det ikke her. Derfor må vi ta tiden til hjelp og be og oppmuntre våre kristne søsken. Kvinnearbeidet Kvinnearbeidet er veldig givende og interessant. Vi samles hver mandag til Bibelundervisning og hver onsdag til andakt og undervisning i håndarbeid og andre praktiske ting. Vi har til nå lært å lage såpestykker og såpepulver, men listen over ting man ønsker å lære, er lang. Batikk, sying, brodering, tekstiltrykk og smykkelaging, er bare noen av tingene vi vil gjøre. Jeg har også fått forespørsel om å holde tilsvarende kurs i to forskjellige landsbyer og har klar å realisere en dag i Ndoffane. Barne- og ungdomsarbeidet Jeg har også engasjert meg litt i ungdomsarbeidet og selv om vi ikke har så mange ungdommer med enda, er det kjekt å være med dem. De har nå kommet i gang med et kor og ønsker å lære seg noen sanger fra Frankrike som jeg har på datamaskinen. Ungdommene møtes to ganger i uka og jeg regner med at jeg deltar med Bibelundervisning i ny og ne. Evangeliseringsteamet har også startet sine kampanjer og vi satser på to kampanjer i måneden. Barnearbeidet står også på programmet og jeg håper jeg får tid å ha barna på besøk innimellom og kanskje delta på noen av søndagsskolesamlingene. En av jentene i Ndoffane har lenge spurt om hun kunne få være med hjem og overnatte hos meg i Nioro. Endelig en fredag passet det, og da var det ikke lenger bare en jente som ville være med. Vi tok med fire jenter fra Ndoffane og hentet ytterligere to fra pastorfamilien i Nioro. Fredagskvelden kjøpte vi mat hos Fann Ndiaye ei kvinne som lager utsøkte senegalesiske retter. Vi koste oss masse og barna ranglet så det holdt. Jeg gikk og la meg i 22-tiden, men hørte at det begynte å roe seg litt over midnatt. De lo og koste seg, lekte og tøyset. Jeg var litt engstelig for hva vi skulle finne på av aktiviteter, men fant ut at den bekymringen kunne jeg spart meg for. Lørdagen laget de middag til oss og det smakte fantastisk. Da vi reiste til kirken i Ndoffane om søndagen, var all søpla mi spredt rundt og det var tydelig at de hadde funnet nok å leke med. Et noe spontant julegaveprosjekt Dialla Touré lederen for KY har lenge snakket om at han ønsket å få tak i brukte klær, som han kunne dele ut til folk som trengte de. Helt spontant startet vi derfor opp en innsamling via Facebook og pengene strømmet på. Derfor kunne vi dele ut klær til flere hundre mennesker denne julen. Desember er en kjølig måned, så det både gledet og varmet mange mennesker. KY og utdeling av rullestoler KY fikk i 2012 tilsendt 164 rullestoler fra en amerikansk organisasjon i Texas, som heter PET (Personal Emergency Transportation) International. Rullestolene er av den typen man sykler med hendene og de ble delt ut i ulike landsbyer og byer i Nioro-området. Som representant for norsk misjon, fikk jeg den æren av å overvære overrekningsseremoniene arrangert av myndighetene i Kaffrine og Kaymor. I Kaffrine ble det delt ut 65 rullestoler og i Kaymor var det seks handikappede som fikk hver sin rullestol. Det var gripende å se hvordan enkelte kom krypende på knærne eller gående på alle fire. Noen kom i gamle utslitte rullestoler og noen ble båret. Så kom de seg i rullestolen og forflyttet seg selv og livet var forandret. Jeg snakket med noen av de unge guttene, som forklarte at handikappede ikke ble regnet som likeverdige med andre mennesker. Så nå var de så glade fordi kom KY og viste dem både oppmerksomhet og verdighet. Dessuten fikk de nå muligheten til å bevege seg mye friere rundt, med muligheten til å leve nesten tilnærmet likt de funksjonsfriske. Ja, jeg må også innrømme at det var litt festlig å se hvordan en god del av dem manøvrerte stolen både hit og dit. Til tider minnet det litt om radiobilene jeg kjørte på tivoli for mange år tilbake, der styringen var dårlig og kontrollen lik null. Men med litt trening får nok alle det til. Misjonsarbeid anno 2013 Ja det er i sannhet både et rikt, utfordrende og spennende arbeid jeg får være med på. Dagene går i ett, men heldigvis kan jeg slappe av i ny og ne. Men når vi for eksempel bruker flere dager på å få sendt avgårde rapporter med bilder, fordi nettet stopper opp, kan det være fryktelig frustrerende. Presidenten i KY Dialla Touré skal sende inn et brev til Sonatel (nettverksoperatøren) og be om å få oppgradert og økt hastigheten (det skal visstnok ikke koste noe ekstra). Selv satser jeg også etterhvert på å få meg et mobilt nettverk, så jeg også kan jobbe mer fra kontoret mitt i kirken. Ellers ønsker jeg også etterhvert å kunne bruke mer tid sammen med menneskene her. Det blir litt for mye tid foran datamaskinen, men når jeg er ferdig med rapporter, artikler, regnskap og så videre, kan jeg forhåpentligvis begynne å gå ut og treffe folk mye mer enn nå. Faktisk ble jeg i skrivende stunder tatt med til en muslimsk kvinne, som er svært syk. Vi pratet med henne om Jesus som gikk rundt og gjorde vel, og som ikke bare kom for at folk skulle ha helse. Så fikk vi be for henne og sponse henne med litt penger til undersøkelsene hun må gjøre i Kaolack. Jeg skjønner at jeg må lære meg å wolof-språket. Det hadde vært så kjekt å prate med folk uten å måtte bruke tolk. Når det gjelder språkopplæringen, tenker jeg å fortsette å lære språket, men planlegger å sette av 2-3 måneder til språkopplæring etter sommerferien. Det er nesten umulig for meg å lære språk, når jeg må forberede undervisninger og holde på med så mange andre aktiviteter hver dag. Hodet klarer ikke å konsentrere seg om gloser og grammatikk. Må Herren velsigne vårt liv og virke for Ham, og vi ber om at mennesker rundt oss merke Hans kjærlighet gjennom våre ord og gjerninger. Dersom du ønsker å få tilsendt nyhetsbrev på , kan du skrive til misjonsnytt@gmail. com (som er kun meg som har tilgang på). Dersom du ikke har tilgang på , kan du sende meg et brev så svarer jeg via brev. Adressen er: Anette Nordhelle, BP. 30, Nioro du Rip, SENEGAL. Husk å skrive fullt navn og adresse, så jeg kan svare dere. Bloggadressen er Husk også å følge med på facebook. Navnet på siden der er Mission Senegal. Dersom du søker om å bli lagt til på den lista, får du et innblikk i mye forskjellig av informasjon og behov, samt masse bilder. 5

6 INDONESIA 6 menneske frelst gjennom Smyrna Mission Fellowship i 2012 medarbeidarar til å halda fram det viktige arbeidet med å formidle den glade bodskapen om Jesus Kristus som verda sin Frelsar! Fanggidae ber oss om å hugse på dei nye som er vunnen for Jesus i forbøn: Pasih (frå buddhistisk bakgrunn), samt Samini, Sukati, Pari, Kartini og Juni Megawati. Alle desse med muslimsk bakgrunn. Desse er alle med i kyrkjelydane til SMF i Indonesia. Bilete syner bibelstudium for unge kyrkjemedlemer på Java leia av pastor Ramihadi (heilt til høgre på bilete). (Foto: Oli Fanggidae). Sjølv om det ikkje gjennom Smyrna Mission Fellowship (SMF) i Indonesia sitt arbeid har vore dei store vekkjingane i fjor, så har 6 menneske vorte frelst i 2012 gjennom det arbeidet som Kristen Muslimmisjon støttar opp om. Vår bror i Anden, evangelist og leiar i SMF, Oli Fanggidae helsar til misjonsvenene her heime i Norge og seier at arbeidet går framover sjølv om det ifølgje Oli også kan sjåast på som stongfiske. Eit arbeid som ikkje berre har framgang eller er like enkelt å drive i eit sterkt muslimsk land som Indonesia. I Jawa har ein god del av dei som vart vunnen for Jesus gjennom SMF for nokre år sidan dessverre forlete den kristne trua grunna stor motstand frå muslimsk hald i området. Nokre av dei har gått attende til islam medan nokre av dei no korkje tilhøyrer kristentrua eller islam. Be om kraft og styrke for SMF, Oli og hans Han ber også om forbøn for sine evangelistar: Pastor Adrianus Selly (Jawa), pastor Ramihadi (Jawa), evangelist Olifin Selly (Aust-Jawa), Jedit Jakob Tamelan (Aust Amanuban Timur) og evangelist Melki Otu (Aust Amanuban Timur). Yuni Megawati er frelst og trur på Jesus (frå muslimsk bakgrunn). Ho er ny medlem i kyrkjelyden som pastor Adrianus leier. Foto: Oli Fanggidae Oli Fanggidae som no også har kjøpt seg datamaskin og har byrja å senda oss e-postmeldingar (i tillegg til brevsendingar) skriv at han takkar for den økonomiske støtta som vert gjeven til arbeidet i Han skriv tilslutt i helsinga følgjande: «La oss halda fram vårt gode samarbeid slik at me kan vinna dei fortapte for Jesus Kristus.» Tore Arnegard ISRAEL Israel vil bygge 3000 nye huseiningar Dette i område E1. Den 2. desember 2012 godkjente statsminister Netanyahu utbygging av 3000 huseiningar for jødar rett bak Oljeberget. Dette melder Israels Røst. Utbygginga vart planlagt for fleire års sidan, og er enno berre under planlegging. Område vert kalla E1 og ligg mellom Jerusalem og byen Ma`ale Adumim, som har rundt innbyggjarar. Regjeringa har no gjeve grønt lys for denne utbygginga. Område er aude og tomt, og enno ikkje under bygging. Avgjerda kom som ein rask reaksjon på Palestina-araberane sin «vellukka» oppfinning med å oppgradere deira status i FNs generalforsamling til ein ikkje medlemsstat med observasjonsstatus. Det manglar ikkje på verda si fordømming over at Israel vågar å byggje ut i sin 6 hovudstad. Abbases-palestinarar påstår at dette vil verta ei hindring for ein «2 statsløysing» fordi det vil dele «Palestina» i to. Men dette er ein feil påstand. For araberane vil ha eit 15 km breitt belte mellom sør og nord. Like langt som Israel har frå Natania til Tulkarm på den såkalla «Vestbreidda». Dette frå vest til aust. Vannstanden i Gennesaret aukar Regnet har fossa ned over Israel både før og etter jul. Israel har fått føle storm, regn og vind frå nord til sør. Ifølgje Israels Røst syner det seg at desember-regnet er det beste Israel har opplevd på dei siste 20 åra. Også på Hermon har det snøga, ja det har vore reine snøstormen. Vannstanden i Gennesaret har auka til 212,02 meter under havet. Det representerer 23 cm stigning berre på ei helg. Det tyder at det no berre er 3,22 meter før det er fyllt til sin kapasitet. Frå den 29. oktober 2012, då det byrja å regne, har vatnet auka med 38 centimeter. I løpet av dei siste 70 åra er det berre to eller tre gonger at vatnet har kome i slike mengder så tidleg i sesongen. Israelarane gledar seg og dreg rundt for å sjå på alle ville alpeviolene og annemoner, som alt dekkjer markene i sin flottaste skrud! Tempelplassen stengt på Hanukka Fredag, midt i Hanukka-veka, har det vore sterke advarslar om opptøyer på Tempelplassen. Det har leia til at Israel sitt politi har sett seg nødt til å forby jødar å gå opp på sin heilagste plass, Tempel-plassen. Her stod både Salomo sitt fyrste tempel og det andre tempelet (på Jesu tid). Ifølgje Israels Røst vart staden kjøpt og betalt av Kong David. Kjøpekontrakta har me i 1. Krøn

7 ISRAEL Statsminister Netanyahu har godkjent utbygging av 3000 huseiningar i Israel (Foto: Arkiv). 21, Staden har aldri etter dette vore til sals. Kun erobra av framande. Men for jødane har det sidan Kong David, for 3000 år sidan, vore deira heilagste stad. Tempelrenselses-festen feira Jesus (Joh. 10,22). Då minnast jødane at tempelet vart reinsa frå grekarane sine ureinheiter av dei modige makkabearane. Då fann dei berre olje nok til ein dag. Men Gud let det under skje at olja vara i 8 dagar. Difor tenner dei no Hanukka-lysestaken som er 8-arma. Eit lys vert tent for kvar dag. Borna har skulefri, gledar seg og deltek på mange tilstellingar for borna rundt omkring i landet. Golan si historie Av Reuven Ben-Shalom (tidlegare pilot i Israels Flyvåpen og grunnleggar av Cross-Cultural Strategies Ltd) Sist veke kom 3 syriske (byrjinga av januar 2013) tanks gjennom den demilitariserte sona på Golan-høydene, og enkelte skot, kuler og morter-granatar skyt inn på den israelske sida nesten dagleg. Men desse små hendingane kan ha strategiske implikasjonar og tyder på at mogelegheita av at den syriske borgarkrigen kan koma inn på Israel sitt territorium. Israels Røst skriv at det enno herskar ein krigstilstand mellom Syria og Israel, men ein FN-overvaka våpentilstand frå 1974 etter Yom Kippurkrigen, har no gjort den til vår rolegaste grense og det i nesten 40 år. Fredsforhandlingar med Syria ser for augneblinken ut til å vera fjern, men vil kanskje bli teke opp att når det kjem eit «moderat» regime i Syria. Gjennom alle tidlegare direkte og indirekte forhandlingar krevde Syria «land for fred»-prinsippet som ein uunnverleg betingelse og dei fleste israelske statsministrar var alikevel beredt til å forhandle med Syria. Noko dei byrja med allereie straks etter seks dagarskrigen med det israelske tilbod om å gje Golan attende i bytte for fred (eit tilbod som vart avslått av Syria). Golan vert enno betrakta som «besatt område» av det internasjonale samfunnet, og markert på dei fleste kart. Dette sjølv om det vart lagt under Israel si lov, og i 1981 vart dei annektert av Israel. Ein ynskjer det ikkje, men ein tenkjer enno på at me kanskje ein dag må «gje attende» dette område om me vil ha fred. Men det er no på tide å bryte gjennom denne forestillinga og anerkjenne at historia har teke sin gang og at Golan har vorte ein integrert del av staten Israel. Eg trur at dette ikkje vil opphete konflikten, men gjera perioda av desillusjonering mindre (før ein får ei normalisering). Kvifor bør me ikkje gje opp Golan? For det fyrste grunna balansa og likevekta av makt mellom Israel og Syria, så er det syriske krav på land i bytte for fred noko heilt absurd. Me bør tilby fred i bytte med fred. Det dårlegaste scenarium vil vera ei forlenging av status quo. Sjølv om erobring av land gjennom krig er ein vanleg historisk hending vert det i vår tid tilbakevist. Men sjølv om anneksjonar ofte vert fordømt, vert det sjeldan trudd og etterkome. Og Golan-høydene er ikkje dei einaste territorier i verda som er omstridt. For det andre: Det gjeld det historiske perspektiv. Kvifor seier me eigentleg «gje attende» når me talar om Golan? Kven tilhøyrer dette eigentleg? Dette landområdet er erobra og beherska. Det har vorte fordelt av forskjellige nasjonar og forhandla om gjennom tallrike avtaler. Skulle etterkomarane til amorittane frå Basan få det? Kanskje burde det tilfalle Tyrkia fordi det ein gong tilfalt det Ottomanske rike? Gløym heller ikkje tyskarane, som under den fyrste verdskrigen beherska luftrommet over Det Heilage Land. Kanskje om ein ser rettsleg på det, skulle ein returnere det til Frankrike som fekk område i 1916 ved Sykes-Picot-avtala? Men i San Remos Fredskonferanse i 1920 vart Golan gjeve til det britiske mandat, og litt seinare (1923) vilkårleg gjort til fransk mandat-område. Då det i 1947 oppstod ein uavhengig stat Syria vart Golan ein del av det. Syria hadde den vulkanske høyde i sin hand i 20 år, men mista den i 6-dagars krigen i Dette etter mange års aggresjon mot Israel. Det vil fyrst seie med angrep frå høydene på Israel sin sivilbefolkning i Jordan-dalen rett under. Men også me har våre røter der. For det vart erobra under Josva, og den halve Manasse-stamme slo seg ned der. Det var ein del av David og Salomo sitt kongerike, og i mange tidsaldrar har det budd jødar der. I nyare tid har jødiske pionerar alt i det 19. århundre slått seg ned på Golan. For 30 år sidan deltok eg i utgravingar i den jødiske byen Gamla på Golan-høydene som falt Regnet har fossa ned over Israel både før og etter jul. Israel har fått føle storm, regn og vind frå nord til sør (Foto: Arkiv). i år 67 f. Kr. under det store opprør mot romarane (den kjente arkeolog Shmarya Gutmann las for oss frå skriftene til Josefus Flavius, som kom til liv då me fann potteskår-restar frå dette slaget). Med ein jødisk tilstadeverelse på Golan som byrja for 2000 år sidan, og etter at det dei siste 45 år har vore under israelsk herredømme, så trur eg at eit land som har helde det i 20 år, men mista det rett og slett på grunn av sine aggresive handlingar, absolutt ikkje har noko krav på område. Den tredje grunn er våre djupe kjenslemessige forbindelsar til Golan, som skuldast dei mange offer me har gjeve der ved å beskytte det (1973) og dei fantastiske frukter me ser i utviklinga. Men det er ingen framherskande faktor. Den fjerde og viktigaste betraktning er nasjonal sikkerheit. Å gje bort Golan vil vera eit geopolitisk sjølvmord. Marerittet å bu under Syria-kontrollerte høyder, slaga me kjempa då me erobra dei i 1967 og så forsvarte dei i 1973, og 40 år med samling av etterretningsopplysningar, alt har lært oss at me ikkje kan gå attende til vannlinjene ved den Galileiske sjø. Den elementære natur når det gjeld krigføring har ikkje endra seg, og strategisk djupde er enno livsviktig. Den eigenarta geografi som Golan har, tvingar oss til å behalde denne kam i våre hender. Dertil kjem at ingen utviding av teknologiske mogelegheiter nokon gong kan liknast ut med tapet av nyheitsmateriale gjennom eit direkte innblikk i Syria. Og demilitariserte soner kan alltid verta skada eller overtrådt, særleg når dei er så smale. Til og med destillinasjon av vatn frå Middelhavet hjelper ikkje. Vatnet frå Gennesaret vil alltid forbli ein livsviktig aktivpost for Israel. Å gje opp vasskjeldene som leiar ned til sjøen ville vore katastrofalt for Israel. Om våre naboar synast aldri så venlege og moderate, så har me lært at den einaste stabile sak i Midt-Austen er ustabilitet. Historia har teke att seg sjølv. Golan er no ein integrert del av Israel. 7

8 BIBEL- OG MISJONSGLIMT Ofte på reiser... I 2 Kor 11,23-28 kan vi lese om de mange utfordringer og trengsler Hedningenes apostel måtte gjennomgå for Jesu navns skyld. Han ble fengslet og pisket. Han var i dødsfare blant røvere, ble steinet og led skipbrudd. Han var i fare i ørkenen og på havet. Han visste hva sult og tørst var, og han var godt kjent med å fryse. Alt gjorde han for evangeliets skyld. Forfulgte kristne i de land der troen koster mest, kan kjenne seg igjen i mange av disse punktene. For min del kan jeg nok ikke liste opp samme forhold som Paulus. Det er vel kun ett punkt jeg har god erfaring med, og det er hvor det tatt litt ute av sin sammenheng står i vers 26: Ofte har jeg vært på reiser I snart 25 år har jeg stadig vært på reise fra by til by, bygd til bygd og øy til øy. Det har også blitt anledning til å besøke flere misjonsmarker. Reisevirksomheten har til tider vært slitsom og krevende, men aller mest har den vært meningsfull. Det har vært så utrolig givende å treffe misjonsvenner og misjonærer, og bli kjent med nye mennesker. Å forkynne evangeliet for stadig nye forsamlinger kjenner jeg som et stort ansvar og en stor velsignelse. Kjære misjonsvenner i Kristen Muslimmisjon: Ikke glem å be for misjonen og dens medarbeidere! Andrew Murray sier det så tankevekkende: Jesus lærte oss å be. Han lærte oss aldri å preke. Det er viktigere å vite hvordan man snakker med Gud enn hvordan man snakker med mennesker. Jeg har nå kommet vel i gang med møtevirksomheten i Kristen Muslimmisjon etter at jeg begynte ved nyttår. Mange forberedelser ble gjort i høst, og det er gledelig at det, i nært samarbeid med kretsene, har lyktes å planlegge mange møter for både vår og høst. Mitt første møte hadde jeg allerede 14. desember i Vågsbygd hos min far. Han innbød venner og kjente til husmøte med auksjon og utlodning, noe som innbrakte hele kr ,- til misjonsarbeidet i India. På nyåret har det blitt tid til møter i Kristiansandsområdet, i Aust-Agder og på Fitjar, Stord og Bømlo. andre utsendinger for Kristen Muslimmisjon. Til høsten blir det gjensyn med Bømlo og den tradisjonsrike basaren på Gilje bedehus til inntekt for Kristen Muslimmisjon. Det er blitt noen år siden jeg hadde andakt på denne basaren sist gang. Jeg gleder meg til å komme tilbake. I 1990 hadde jeg et av mine første møter som reisesekretær i Blå Kors på Fitjar. Omkring ei uke etterpå ble vår eldste datter født. Det har blitt mange turer til Fitjar siden den tid med både enkeltmøter og møteuker. Det oppleves givende å bo hos misjonsvenner jeg har besøkt tidligere. Blant disse er Anne Berit og Kristoffer Vik (se bilde). I dette gjestfrie hjemmet har det gjennom årene blitt mang en god drøs om misjonsarbeidet og Guds Ord. Jeg har allerede avtalt å ta inn her igjen til høsten. Da blir det flere møter på Fitjar bedehus. Kristen Muslimmisjon er en liten misjonsorganisasjon, men med et virkelig stort oppdrag: Å bringe evangeliet til verdens omkring 1,5 milliarder muslimer. Det er lett å bli mismodig og synes arbeidet både går trådt og virker smått. Men slik er det likevel ikke. Jes 55,11 står fast: slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha fremgang med alt som jeg sender det til. Det er ikke forgjeves å være med i misjonsarbeid, om Guds Ord får lyde klart og rent. Misjonen er de brennende hjerters sak og Guds rikssak. I 1 Kor 15,58 blir vi oppmuntret av disse ord: Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren. Kristoffer og Anne Berit Vik Vår kjære Indiamisjonær, Anne Margrethe Eidesvik, kommer fra Bømlo. På denne øya er det tett mellom bedehusene. Selv har jeg besøkt 7-8 av disse tidligere. På besøket mitt nå i januar ble det tid for møter på Meling, Håvik og et ungdomsmøte på Gilje. Jeg gleder meg over misjonsengasjementet og omsorgen for både Anne Margrethe og våre Vi ser mange mørke skyer i horisonten i den muslimske verden. Kristne i muslimske land betaler en høyere og høyere pris for sitt vitnesbyrd om Jesus. Men Ordet bærer også frukt. En gryende vekkelse gjør seg gjeldende. Anne Margrethe Eidesviks visjon for sitt arbeid i Sajinipara er i ferd med å gå i oppfyllelse i mange muslimske områder, hvor ordet om korset har vært helt ukjent: For mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede (1 Joh 2,8). Med ønske om Herrens rike velsignelse! Eivind Flå Forkynner og informasjonssekretær Alle foto: Eivind Flå. 8

9 Fast Givertjeneste med Avtale Giro - enklere blir det ikke Avtalegiro gir deg følgende fordeler Din konto blir automatisk belastet ved forfall - da slipper du å betale giroen i banken/nettbanken Du får kvittering med forklarende tekst på kontoutskriften - da får du god oversikt Slik kommer du i gang 1) Fyll ut denne siden. 2) Send den til: Kristen Muslimmisjon, Søre Bildøy, 5353 Straume. Du får beskjed fra banken din når AvtaleGiro trer i kraft. Avtalen kan endres/stoppes når som helst ved henvendelse til din bankforbindelse. Med vennelig hilsen Kristen Muslimmisjon Ja, jeg ønsker å bli Fast Giver med AvtaleGiro (er kjent med og aksepterer vilkårene for AvtaleGiro). Jeg ønsker å bli Fast Giver og få tilsendt giroblanketter. Jeg ønsker å gi kroner pr. gang. Betalingshyppighet (fylles ut av alle): Månedlig Kvartalsvis Halvårlig Årlig, eller de månedene jeg har krysset av for: Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Ja, jeg ønsker 28% skattefradrag på mine gaver. Kristen Muslimmisjon har tillatelse fra Datatilsynet for oppbevaring Mitt personnr. er: av fødselsnummer og garanterer konfidensiell behandling av opplysningene i henhold til Personvernloven. Maksimalt fradragsbeløp er kroner. Gaver utover dette betraktes som en ekstragave til misjonen. I januar får du tilsendt årsoppgave til selvangivelsen. Minstebeløp for skattefradrag er 500 kr/år. Navn:... (Bruk store bokstaver) Adresse:... Postnr./-sted:... Tlf.:...E-post:... I følge bankenes sikkerhetskrav, er vi pålagt å be deg fylle ut en øvre beløpsgrense pr. trekkmåned. Vi anbefaler at du setter den maksimale beløpsgrensen til kr ,- pr. mnd., for å ta høyde for eventuelle fremtidige gaveendringer. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn det faktiske gavebeløpet. Hvis feltet under ikke fylles ut, vil beløpsgrensen bli satt til kr 1.000,- pr. mnd. Mottaker Kristen Muslimmisjon Mottakers konto Beløpsgrense pr. trekkmåned: kr. Belast mitt konto nr. Trekkdato (fra 15. til 25.): (Kid-nummer fylles ut av KMM) Sted/dato: Underskrift: Sendes til: Kristen Muslimmisjon, Søre Bildøy, 5353 Straume 9

10 KRETSNYTT Glimt fra Agder og Stavanger Krets AV FUNGERANDE KRETSSEKRETÆR GUDLEIK HIMLE Trufast. Herren er trufast, men me kjenner på at truskapen vår mang ein gong er svikande. Usynlege er mange av dei trufaste, dei som ligg inntil Herrens øyra og talar ut med Han om si truløyse. Talar ut med Han om det kall dei fekk. Nemner på namn personar som dei ikkje kan koma forbi. Her vert nemnt arbeidarar som ber fram Guds Ord her heime, slike som dei har høyrd og møtt, og andre. Misjonærane vert nemnt, og arbeidet dei får stå i. Trufast gjev dei si gåve også, slik at bilettane kan betalast, underhald betalt. I kretsen vår har me tidlegare kretssekretær, David Svendsen som er pensjonert, men er framleis ute og forkynner og tek på seg andre oppgåver. Noverande kretssekretær, Knut Pedersen som trufast er ute med såkorga. Tek til å verta kjent, han blir kjent med folket og folket med han. Inngangen mellom folk er god. Mykje nytt og ein del ukjent blir det for den som er ny. Nokre stader spør dei etter gjesting, andre stader må ein spørja om dei vil ha gjesting. Mangt og mykje skal ordnast. Diverre er Knut sjukemeldt for tida. Kristoffer Ueland fer trufast rundt og ber fram Guds Ord. Såkalla frivillige, altså ulønna arbeiderar er også ute med Guds Ord. Ordet er spirekraftigt, verksamt. Nei her er ikkje arbeidsledigheit. Hausten har ikkje blitt mindre, den er framleis stor! Han, Jesus bad oss om å be Han driva ar beidarar ut. Så lenge der er folk som ikkje er frelst er ikkje Herren tilfreds, heller ikkje me som har fått møtt Han. Kretsstyret vil takka alle for trufast teneste, for omsut og forbøn. Av kretssekretær Cecilie Dyrkolbotn Et riktig godt nyttår til alle! Vi er fremdeles i starten på et nytt og spennende år, og vi kan få se fremover med tro, håp og glede om at det skal bli et godt og fruktbar år! Vi vet ikke hva morgendagen bringer, men vi vet at Gud er allerede der! Klar til å ta oss i mot uansett hva omstendighetene sier og hva som møter oss. Han er vårt håp og han er vår glede i en hverdag som kan være tøff og utfordrende for en hver av oss. Men han er trofast, gir oss sin fred og fyller oss med sin ånd hvor vi enn går! La oss gå med denne troen inn i det nye året. Eivind Flå som er kommet tilbake i tjeneste hos KMM, er allerede i gang med Glimt fra Bergen Krets møter. Vi ser frem til å få besøk av han i kretsen. Eivind har allerede vært her i kretsen i uke 4. Han har besøkt Sunnhordaland. Steder han har besøkt er Fitjar, Øvrebygda, Leirvik, Meling, ungdomskveld på Gilje og møte på Håvik. 12. februar er det ungdomsmøte på Konsmo. I uke 8 reiser Eivind til Sotra. Her vil han ha møte på Eide, Morland, Ulveseth, Solsvik, og Turøy bedehus. Videre reiser han tilbake for møter i Konsmo mars før han drar til Møre og Romsdal. I uke 17 er han tilbake i Bergen Krets. Da på Haugland bedehus, i Kyrkjekrinsen, Steinsdalen og Tørvikbygd før han drar til Bergen Krets sitt årsmøte som skal være i Sætervika april. Her vil Eivind tale på søndagen. I uke 18 vil han ha møteuke i Sogn og Fjordane, før han tar ferie. I uke 22 i mai blir det møteuke i Hardanger og Kvinnherad. I mars vil vi få besøk av Hamideh Vatland i Bergen Krets. Hun vil være her fra mars. Ikke alle møtene er helt på plass her enda. Men hun hun skal blant annet besøke Danielsen Ungdomskole i Bergen hvor hun skal snakke for tre klasser med 10. klassinger. Dette ser vi frem til med spenning og forventning! Til slutt vil jeg hilse med et velsignet år for dere, og la oss ta i mot det Gud ønsker å vise oss med forventning om «Ingenting er umulig for Gud». Av kretssekretær Dagfinn Røsvik Godt nytt år! Vi står nå foran et nytt arbeidsår i Guds rike, der vi kvar på vår plass får være med. La oss stå sammen i bønn om at KMM får være et nyttig redskap for å vinne mennesker for Jesus både ute på misjonsfelta og her heime. Kretslotteriet hadde trekning Vi hadde lagt opp til et bruttosalg på kr ,-, og en netto på ca kr ,-. Sluttresultatet ble brutto på kr ,-, og en netto på kr ,-. Vi vil takke alle våre loddselgere/kjøpere og de som har gitt gevinster for hjelpen til å få det gode resultatet. Trekningen gav følgende resultat: 1.gev.: Emma, Iver Aurora Sævik, 6094 Leinøy 2. gev.: Ole Inge Gjøen, 6040 Vigra 3. gev.: Edith Rise, 6060 Hareid 4. gev.: Liv Reitan, 6444 Farstad 10 Glimt fra Møre og Romsdal Krets 5. gev.: Marit og Arne Tjugen, 6444 Farstad 6. gev.: Ragnhild Kjærstad, 6292 Kjerstad 7. gev.: Sigrun Krugen, 6224 Hundeidvik Kretårsmøtet for KMM 2012 blir på Frænabu Misjonssenter lørdag Forkynnar- og informasjonssekretær i KMM, Eivind Flå, blir med som taler. Sang av Astrid og Gunnar Holth på bibeltimen og misjonstimen. Randveig Gammelsæther og Ruth Solbakk vil synge på kveldsmøtet. Velkommen til kretsårsmøtet. Sommerstevne på Bjorliheimen Hotell blir i perioden Det blir Kåre Flottorp og Willy Jess som blir hovedtalere. På de uformelle samlingene, i hotellets salong etter kveldsmøtene, vil vi ha mye sang og musikk, og her blir det anledning for alle deltakerne å delta med personlige vitnesbyrd. Ønsker du flere opplysninger om samlingen kan du ta kontakt med kretssekretæren. Du kan melde deg på til Liv Lehre: eller Dagfinn Røsvik: Fra gikk Møre og Romsdal krets over til å nytte hovedkontorets bankkontonr.: Selv om nå alle inntektene til KMM i kretsen skal inntektsføres direkte på hovedkontorets bankkontonummer, vil vi beholde kretsregnskapet som tidligere. Du som er kontaktperson oppfordres til å ta kontakt med kretskontoret for å avtale møte/møter. Ring Ring selv om du føler at det er få som går på møter på din hjemplass. Til slutt vil jeg minne om hva Jesu sier i Joh. 10, 10.vers: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Lever vi i et rikt samfunnsliv med Jesus, får det nye livet i oss gode vekstvilkår. Ja, da blir det ikke bare så vidt liv, det blir overflod.