Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtested: Avklares via epost til medlemmene Møtedato: Tid: Avklares i eposten 1

2 Saksliste Saksnr PS 27/18 PS 28/18 PS 29/18 Tittel Underveisrapport om Kunstgressbaner og bruk av ulike typer fyllmateriale Nordre Øyeren - mulighetenes arena - framtidig utvikling og verdiskaping tuftet på kultur- og naturverdiene i og rundt Nordre Øyeren - videre arbeid og organisering Høring - Regionreformen - Ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og andre oppgaver PS 30/18 Fordeling av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene i Akershus PS 31/18 Tilskudd til festivaler og festivaltiltak 2018 PS 32/18 PS 33/18 PS 34/18 Samordning av tilskudd til kommunalt folkehelsearbeid Fritidsklubbene i Akershus som en del av den kulturelle grunnmuren for barn og unge Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) - årsmelding 2017 med refleksjoner rundt Viken fylkeskommune PS 35/18 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus PS 36/18 PS 37/18 PS 38/18 PS 39/18 Regional plan for klima og energi i Akershus Skolenes samarbeid med offentlige tjenester og elevenes tilgang til tjenestene Oppfølging av sak 46/ Digital samlokalisering av tjenestetilbudet for elever i videregående skoler. Utlån av fylkeskommunale lokaler i Akershus - videre prosess med utarbeidelse av regelverk NOT 8/18 Fordeling av statlige midler til friluftslivstiltak 2018 NOT 9/18 Fordeling av midler til oppfølging av Aktivitetsløftet 2018 NOT 10/18 Akershusfondet - Orientering om styrets fordeling av midler 2018 NOT 11/18 NOT 12/18 NOT 13/18 Orientering om bibliotektilbudet ved Ullersmo fengsel Fylkeskommunens pågående arbeid med universell utforming av kulturbygg Akershusstatistikk 3/ Tall og fakta om miljø og samferdsel 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Fylkesting Underveisrapport om Kunstgressbaner og bruk av ulike typer fyllmateriale Innstilling Underveisrapport om kunstgressbaner og bruk av ulike typer fyllmaterialevedlegg tas til orientering. Akershus fylkeskommune følger opp arbeidet i interimprosjektet «KG-21 et prosjekt om framtidens kunstgressbaner» for å fase ut bruk av SBR, EPDM og andre gummigranulattyper i kunstgress for breddefotball. Arbeidet skjer i samarbeid med SIAT/NTNU, Østfold fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, nasjonale og internasjonale fag- og kompetansemiljø. Akershus fylkeskommune vil fremme forslag om endring i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (V-0732B). Formålet er å endre bestemmelsen om tilskudd til kunstgressbaner slik at det ikke gis spillemidler til kunstgressbaner med innfyll av SBR, EPDM og andre typer gummigranulat. Endringene foreslås gjort gjeldende fra og med tildelingsåret Fylkesrådmannen legger fram en ny sak for fylkestinget 19. november 2018 om arbeid og framdrift i interimprosjekt «Kunstgress 21 et prosjekt om framtidens kunstgressbaner» Om saken: Det vises til Fylkestingets vedtak i oversendelsesforslag sak 118/2017: «Akershus fylkeskommune har som mål å fase ut bruken av granulattypene SBR og EPDM i kunstgresset i fylket. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge fram en sak om hvordan endrete kriterier for tildeling av spillemidler kan bidra til en slik utfasing. Videre bør saken beskrive hvordan slike retningslinjer kan bidra til å skape mer klima- og naturvennlige idrettsanlegg også på andre måter». 3

4 Vedtaket er blitt fulgt opp med et prosjekt i regi av Akershus fylkeskommune sammen med Østfold fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune og SIAT (Senter for idrett og anleggsteknologi)/ntnu (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Akershus fylkeskommune har vært representert med fagpersoner fra både Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse, og Avdeling for plan næring og miljø. Bruk av gummigranulat produsert av bildekk, SBR, på fotballbaner gir utfordringer som i første rekke dreier seg om helseeffekter, spredning av mikroplast og utlekking av miljøgifter til nærliggende vann, sediment og jord, samt potensiell adsorpsjon av miljøgifter i naturen og videreføring av dette til biota. Fakta og utfordringer: Hver kunstgressbane (11-er) inneholder ca. 100 tonn granulat, og baner med vinterdrift trenger påfyll av mellom 3-5 tonn granulat årlig. Baner uten vinterdrift 1-3 tonn. Gummigranulat er laget av kasserte bildekk som inneholder ulike komponenter av blant annet metaller dominert av bly, kadmium, kobber og sink. Importerte dekk kan inneholde mer PAH (polysykliske aromatiske hydrokarbon) enn dekk produsert i EU og EØS. Innholdet av ftalater er bekymringsfylt med tanke på giftighet rettet mot reproduksjon (spesielt mot fosterskader) og toksiske effekter til det akvatiske miljøet. I SBR granulat inneholder det fire som alle klassifisert som giftige for reproduksjon og akvatiske miljø. (Ftalater er estere av ftalsyre som brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast.) SBR granulat er ble i 2016 omdefinert fra en artikkel til et blandingsprodukt i henhold til Reach (EUs Miljøforskrift) av Europakommisjonen. Grenseverdier for produkter er strengere enn for blandingsprodukt. Blandingsprodukt tillater høyere verdier av blant annet PAH (100 til 1000 ganger høyere) enn produkt. Dette innebærer at det tillates ganger høyere PAH innhold i gummigranulat enn i kunstgressmattene. Til tross for at det samlet sett fremstår som ett produkt. Dette utløser bekymring med tanke på omfanget av gummigranulat pr bane. Spredningen av mikroplast grunnet bruk av SBR granulat på kunstgressbaner har en stor miljøpåvirkning. Den totale mengden mikroplast fra kunstgressbaner som havner i naturen er fortsatt usikkert, men estimat fra Mepex som er et spisskompetansemiljlø innenfor avfall og gjenvinning har på vegne av Miljødirektoratet, antydet at ca tonn granulat forsvinner fra norske kunstgressbaner hvert år (Mepex 2016). Økning av antall kunstgressbaner med SBR innfyll vil ha en negativ konsekvens. Mulige spredningsveier til miljøet rundt er snørydding ved bruk av snøfreser og skjær, kummer rundt/ved banen og spillere som tar med seg granulat vekk fra banen, hvor det spres videre i garderoben og i hjemmet. Mengden granulat i hver spredningskilde er usikkert og bør analyseres i større grad. Østfold, Akershus og Trøndelag fylkeskommune, sammen med SIAT/NTNU, har foretatt en omfattende litteraturstudie for å finne dokumentasjon som kan belyse de aktuelle problemstillingene. Litteraturstudiet omfatter rapporter fra flere europeiske land, USA og Japan. Konklusjonene i rapportene pekte på det samme: Pr nå er det ikke grunnlag for å hevde at SPR utgjør noen risiko for kreftfare, men datagrunnlaget er tynt. De fleste rapportene omkring problemstillingen henviser til og bruker en rapport fra ECHA (The European Chemicals Agency) fra 2017, som kilde. 4 2

5 Utfall av miljøgifter som; PAH og ftalater, samt tungmetaller som sink, bly, kopper og kadmium, utgjør et problem med hensyn til forurensning i jordsmonn og i bekker, elver og vassdrag. SBR som mikroplast forurensning har fått større og større fokus. Rapportene fra kunstgressbanene i Asker og Bærum dokumenterer at granulat er et betydelig forurensningsproblem som mikroplast både i jordsmonn og i vassdrag. Dette problemer er nok størst for de banene som har vinterdrift. Litteraturstudie SBR granulat bruk på kunstgressbaner: Et helse- og miljøperspektiv, følger saken som (vedlegg nr. 7.) I Akershus er det i dag ca. 150 kunstgressbaner. For spillemiddelåret 2018 søkes det om midler til 54 kunstgressprosjekt med til sammen 45 baner (7-er, 9-er og 11-er). Søknadssum for disse banene utgjør ca mill. kroner. Antall tonn granulat for disse nye banene utgjør 2600 tonn gummigranulat (SBR) for 11-er banene. Akershus fylkeskommune har i samarbeid med Østfold og Trøndelag fylkeskommuner, SIAT/ NTNU og seks kommuner/idrettslag igangsatt en utredning rundt et forsøksprosjekt for å finne fram til alternative kunstgresstyper, som bare trenger innfyll av sand, eller som klarer seg helt uten innfyll. En reduksjon eller utfasing av gummigranulat som innfyll vil være et viktig og riktig bidrag for å ta bedre vare på miljø og helse, samt å redusere utslipp av mikroplast i naturen. Avfallshåndtering og resirkulering?: En sentral utfordring er at det ikke er etablert en verdikjede som omfatter innfyll og kunstgressmatter fra nytt produkt til gjenbruk eller avfallsbehandling. Dagens verdikjede omfatter en rekke leverandører (agenter/importører, entreprenører) av nye kunstgress-systemer, mens nedstrøms-kjeden er umoden og med begrenset kapasitet. Det er følgelig heller ikke etablert rammebetingelser for oppsamling, logistikk eller behandling av denne varestrømmen. Av samme årsak er det ikke et etablert system for prissetting avhengig av sluttbruk. Dagens normdannende prisnivå er typisk deponikostnad slik den avregnes av avfallsmottak. Mulighet for gjenbruk/foredling av delproduktene er lite utviklet i Nord-Europa, med unntak av en virksomhet i Danmark. Det har tidligere ikke vært utviklet nøytral kunnskap om planlegging, produktvalg, utførelse og drift av kunstgressbaner i Norge. Denne mangelen på kunnskap har ført til at leverandører av kunstgress har styrt markedet, og spesielt miljøaspektet har vært lite vektlagt. Dette har bl.a. medført manglende utvikling av rammebetingelser for etablering, risikoanalyse og internkontroll knyttet til bygging og drift av slike anlegg. Hvordan Akershus fylkeskommune følge opp dette videre?: Det er en utfordring at det offentlige gir økonomisk støtte i form av spillemidler, til en så betydelig forurensningskilde som kunstgressbaner med gummigranulat utgjør. Om det er en ønsket politikk å endre på dette forholdet, har fylkeskommunene flere muligheter. Kulturdepartementet utgir årlig «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet». Disse bestemmelsene har forholdsvis konkrete krav for tildeling av spillemidler til ulike idrettsanlegg, også kunstgressbaner. Fylkestinget har vedtatt å fremme forslag om endring i disse bestemmelsene ved kommende års revideringer. 5 3

6 Fylkeskommune kan også vurdere å ikke tildele spillemidler til kunstgressbaner med SBR eller EPDM innfyll. I årlig sak om fordeling av spillemidler til konkrete idrettsanlegg, kan fylkestinget beslutte å ikke tildele spillemidler til søknader til nye kunstgressbaner, eller til rehabilitering av eksisterende kunstgressbaner, som skal ha SBR og EPDM som innfyll. Noen kommuner, blant annet Fredrikstad kommune, har alt fattet vedtak om ikke å bruke SBR i sine kunstgressbaner. The Ministry of Sports of Nord Rhein Westfalen i Tyskland, har nylig innført et midlertidig forbud mot bruk av SBR som innfyll i kunstgressbaner. Utfasing av SBR og EPDM som innfyll i kunstgressbaner er en omfattende og ressurskrevende oppgave. To sentrale aspekter i dette arbeidet er: 1. Utfasing av SBR og EPDM som innfyll i kunstgressbaner må kunne erstattes med gode alternativer som gi like gode forhold for spillere, samtidig som innkjøps- og vedlikeholdskostnader ikke økes vesentlig. 2. Bruk av SBR, EPDM som innfyll i kunstgressbaner representerer et betydelig miljøproblem, særlig i lokalmiljøene, men også som en faktor i den totale forurensningen som mikroplast utgjør på land, i elver, vann og vassdrag, og i det maritime miljøet. I tillegg utgjør innholdet av miljøgifter som PAH, ftalater, samt tungmetaller som bly, sink, kadmium og kobber et tilleggsproblem. Det har så langt ikke vært satt tilstrekkelig fokus på dette i den norske debatten om bruk av SBR og EPDM som innfyllsmateriale i kunstgressbaner. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at en slik utfasing vil ta tid. Det finnes i dag ikke godt utprøvde alternativer til dagens innfyllsmateriale (SBR) med unntak av noen kunstgressbaner med sandinnfyll. Disse banene er imidlertid ikke fulgt opp med forsøk, forskning og studier. Usikkerheten i fotballen er imidlertid stor, fordi man frykter et dårligere alternativ for fotballspill ved omlegging til andre innfyllstyper, eller innfyllsfrie baner. Samtidig er det uttalt en bekymring for at en slik omlegging vil påføre baneeiere store ekstrautgifter, og at banenes egenskaper vil bli dårligere med hensyn til ballsprett og ballrulle. Innføringen av kunstgressbaner har også medført at kapasiteten pr bane ift bruk har økt vesentlig og at flere barn og unge nå har muligheten til å drive med fysisk aktivitet. Miljødirektoratet har som svar på oppdrag gitt av Klima- og miljødepartementet, utredet mulighetene for å erstatte gummigranulat som innfyll i kunstgressbaner. Deres konklusjon er at det ikke finnes tilfredsstillende erstatningsmateriale for gummigranulat laget av bildekk (SBR), at det ikke er grunnlag for å foreslå forbud mot bruk av gummigranulat, men at det bør utarbeides en forskrift om opprettelse og drift av kunstgressbaner. Deres svar og medfølgende rapporter fra Rambøll og Plan Miljø Aps er vedlagt denne saken, (se vedlegg 5.) I forbindelse med interregprosjekt «Ren kystlinje» ble det satt fokus på at gummigranulat i kunstgress kunne representere en kilde til forurensning i form av mikroplast i vann og vassdrag og i kystsonene. Med i prosjektet var Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold fylkeskommuner. Fylkeskommunene besluttet å gjennomføre en kartlegging av omfanget av kunstgressbaner i de fire fylkene. Undersøkelsen ble bearbeidet av SIAT. En av konklusjonene i rapporten er at det er store variasjoner om kunnskap rundt drift og etterfylling av granulat, samt vedlikehold og håndtering av granulatet. Rapporten peker også på behovet for klarere retningslinjer og tydeligere krav til anleggseiere om drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Dette arbeidet ble videreført som et interimprosjekt av Akershus fylkeskommune sammen med 6 4

7 Østfold fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune og SIAT/NTNU, jfr. fylkestingets vedtakspunkt 3 i PS 116/2017. Videre oppfølging av interimprosjektet: Interimsprosjektet er gjennomført med de ressursene som har vært tilgjengelige i fylkeskommunene Østfold, Akershus og Trøndelag, samt SIAT/NTNU. Det er en erkjennelse at prosjektet har vokst i omfang og det må tas stilling til på hvilken måte det skal videreføres. Det har vært en løpende dialog med Kulturdepartementet og det vil bli søkt om midler til å videreføre prosjektet, som et spleiselag. Prosjektbeskrivelse er under arbeid og vil bli lagt frem for respektive fylkeskommuner til høsten. En videre oppfølging vil kreve midler utover eksisterende rammer for å understøtte pilotprosjekter i eget fylke, samt støtte til forskning og eksterne utredninger. Fylkeskommunene og SIAT/ NTNU ønsker å starte en forskningsbasert utprøving av bruk, drift og vedlikehold av alternative innfyllsfrie kunstgressbaner i samarbeid med utvalgte kommuner og idrettslag. Med i prosjektet er kommunene Bærum og Oppegård i Akershus, Fredrikstad kommune og Råde IL i Østfold, Trondheim og Steinkjer kommuner i Trøndelag fylkeskommuner. Råde IL har allerede besluttet å anskaffe et kunstgress med utelukkende sandinnfyll, på en ny bane som vil stå klar i løpet av sommeren Prosjektet har rettet en henvendelse til Kulturdepartementet knyttet til seks pilotanlegg som søkes til prosjektet. Da disse anleggene skal prøve ut nye type løsninger er dette forbundet med stor usikkerhet og risiko. For disse anleggene har departementet gitt dispensasjon fra gjeldende bestemmelser om at det ikke kan søkes om spillemidler til rehabilitering før det har gått ti år. I svarbrevet fra Kulturdepartementet heter det: «På grunn av at disse seks anleggene inngår i dette forsknings- og utviklingsprosjektet godkjenner departementet med dette at disse anleggseierne vil kunne søke om tilskudd til rehabilitering av disse kunstgressmattene allerede etter fem års bruk, dersom det er behov for rehabilitering av de enkelte anlegg for sitt formål ved utløp av femårsperioden.» Se brev fra Kulturdepartementet i (vedlegg nr.5). Hensikten med å videreføre prosjektet er å teste ut bruk, drift og vedlikehold av noen utvalgte kunstgresstyper uten innfyll, men som også kan ha sand som innfyll. Videre prøve ut nye driftsmetoder og driftsutstyr på banene i nært samarbeid med baneeiere, som utgjør et faglig nettverk. Både utøver og miljø må være i fokus, og gode løsninger for idrettsanlegg må følgelig ta hensyn til og balansere begge disse interessene. Kunnskapsfordeling i form av kurs og opplæring er et sentralt deltema i prosjektet. Prosjektet vil legge spesiell vekt på utvikling av utstyr og metodikk for drift og vedlikehold, og i særlig grad vinterdrift. For å optimalisere verdikjeden vil prosjektet studere materialbruk, levetid, vedlikehold og restverdi/gjenbruk av alle delprodukter i systemet. Prosjektet vil videre bli koblet opp mot nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer innen vannforurensning, biokjemi, toksikologi. Samtidig med å utvikle nye alternativer må det i tillegg fokuseres på gode tiltak for å hindre spredning blant eksisterende baner med granulatinnfyll. Vurderinger Akershus fylkeskommune er vannregionmyndighet etter vannforskriften i vannregion Glomma. Vannforskriftens generelle mål om «god tilstand», betyr at all påvirkning på vassdrag og sjø som er med på å redusere tilstanden, må fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå. Avrenning av granulater er i denne sammenheng til nå ikke konkretisert i forskriften. Ved rullering av 7 5

8 forvaltningsplan for vannregion Glomma bør gummigranulat inkluderes som en påvirkning på vannforekomster der det er aktuelt. Fylkesrådmannen ser det som viktig å ta tak i problemstillingen for å framskaffe kunnskap og erfaringer. Fylkesrådmannen erfarer at pilotprosjektet og de tiltakene som er initiert av Akershus fylkeskommune i Bærum og Oppegård vil kunne redusere avrenningen av granulat til naturen. Gjennom å teste ut konkrete tiltak, vil Akershus tilegne seg ny kunnskap og erfaring rundt en sentral miljøproblemstilling, knyttet til et stort antall kunstgressbaner. Problemstillingen er tverrfaglig og er godt faglig forankret både på klima/miljø- og idrettsområdet. Fylkesrådmannen er positiv til å videreføre dette arbeidet i samarbeid med SIAT/NTNU, Østfold og Trøndelag fylkeskommune og varsler en sak til høsten, som definerer prosjektet, og hvor de økonomiske og ressursmessige forholdene må avklares. Som en regional utviklingsaktør må Akershus fylkeskommune bidra med sin kompetanse på området, til å finne en bærekraftig og god løsning på de miljømessige utfordringene som er avdekket rundt bruk av gummigranulat som innfyll på kunstgressbaner. Oslo Saksbehandler: Torgeir Berg Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Rapport gummigranulat NIVA Asker-Bærum mf fl 2 NIBIO rapport Gummigranulat Asker-Bærum m fl 3 Hovedrapport Gummigranulat Bærum- Asker m fl 4 Vurdering av mulige tiltak -Brev fra Miljødirektoratet 5 Søknad om dispensasjon fra 10-års regelen om tilskudd til rehabilitering av seks kunstgressbaner 6 Litteraturstudie SBR granulat brukt på kunstgressbaner: Et helse og miljøperspektiv. 8 6

9 NOTAT 9. januar 2018 Mottakere: Utarbeidet av NIVA v/: Vannområde Indre Oslofjord vest c/o Bærum kommune Bjørnar Beylich Kopi: Journalnummer: 1615/17 Prosjektnummer: O Sak: Undersøkelse av spredning av granulat fra kunstgressbaner i Asker og Bærum Innledning Det er en pågående debatt om mulige kilder til mikroplastforurensing av vannmiljøet vårt, og spredning av granulat fra kunstgressbaner er diskutert som en mulig stor kilde. Dette gjelder både SBR-granulat (Styren butadien rubber, laget av resirkulerte bildekk), EPMD-granulat (etylene propylen diene monomer) og TPE-granulat (termoplast elastomer). Det er uklart hvor mye granulat og partikler fra granulat som forsvinner til miljøet, men anslag basert på hvor mye granulat som etterfylles pr år er på opp til 3000 kg granulat (tilsvarer 1500 kg plast) pr år pr bane (Sundt et al 2016). NIVA har på oppdrag fra Bærum kommune som representant for vannområde Indre Oslofjord Vest, analysert sediment i bekkene ved Føyka kunstgressbane i Asker, der det brukes SBR-granulat, og ved kunstgressbanene på Nadderud og Hosle i Bærum, hvor det brukes EPDM-granulat. Formålet var å se om vi kunne finne igjen granulatpartikler i bekkene og få et inntrykk av mengden granulat som spres via bekker. 1 9

10 Materialer og metoder NIVA tok sedimentprøver i forbindelse med kunstgressbanene Føyka, Nadderud og Hosle (tabell 1). Fra åtte av disse stasjonene har NIVA analysert granulatmengde i én sedimentprøve. Øvrige prøver, inkludert flere replikater fra de åtte stasjonene som inngår i denne undersøkelsen, vil inngå i et mastergradsprosjekt, og disse resultatene er planlagt publisert i august Mastergradsprosjektet omfatter også prøver i tilknytning til andre fotballbaner i Oslo/Bærum. Ved Føyka kunstgressbane ble det tatt ut sedimentprøver fra én lokalitet oppstrøms og syv lokaliteter nedstrøms banen; i Drengsrudbekken, Askerelva og i Bondivann. I følge planen skulle vi også ta prøver oppstrøms for tilførsler fra biltrafikk, men det ble ikke utført ettersom vi hadde vanskeligheter med å finne en plass oppstrøms for E18 og Drammensveien, som samtidig var nedstrøms for Drengsrudvanna der bekken begynner. Stasjonene er vist i tabell 1 og i figur 2. Nedstrøms for banene på Nadderud, som også er nedstrøms for banene på Hosle, ble det tatt prøver på syv steder; fra Blomsterkroken til utløpet av Engervannet. I tillegg ble det tatt ut prøver på fire lokaliteter i bekken mellom banene på Hosle og banene på Nadderud. Vi skulle også ta prøver oppstrøms for banene på Hosle, men ettersom begynnelsen av Hoslebekken er avrenning fra jordene i nærheten av banene, ble det isteden tatt prøver i Eiksbekken, som er en av flere bekker som renner ut ved Blomsterkroken. Oppstrøms for Eiksbekken er det ingen kunstgressbaner, men flere større bilveier. Stasjonene er vist i tabell 1 og i figur 3 og

11 Figur 1. Bilder fra prøvetakning av sedimentkjerner nedstrøms for Føyka kunstgressbane Prøver av de øverste 5 cm av sedimentet ble tatt som sedimentkjerner med 6 cm i diameter (volum = 0,14L), enten i selve bekken eller fra elveleiet ved siden av (Figur 1). Prøvene ble tatt der hvor det var en del finsediment ettersom vi antok at granulat sedimenterer på samme sted som finpartikulært materiale. Prøvene ble siktet i våt tilstand med tilførsel av filtrert vann. Det ble benyttet en serie sikter med maskevidde på 5mm, 1mm, 500µm, 250µm,100µm og 50µm. Materiale oppsamlet i 5mm, 1mm, 500µm og 250µm-siktene ble visuelt sjekket for granulat og plastlignende partikler. Partikler som kunne minne om granulat ble samlet opp og et utvalg av disse ble analysert med Fourier transform infrared spectroscopy (FTIR) for bestemmelse av polymer-type, basert på sammenligning med et referansebibliotek. Det ble også sendt prøvemateriale til Erik Joner ved NIBIO fra materialet samlet i 50 og 100µmsiktene. Resultatene fra NIBIO rapporteres ikke i dette notatet. 3 11

12 Tabell 1. Prøvetakningsstasjoner. Èn prøve fra hver av stasjonene merket i lys blå er analysert av NIVA, og resultater er beskrevet i denne rapporten. De resterende prøvene analyseres i forbindelse med en mastergrad ved NMBU og NIVA og resultatene er planlagt publisert i august Stasjonskode Fotballbane Beskrivelse av lokalitet Lat (wgs84) Long (wgs84) Antall prøver Beskrivelse av forhold ved prøvetakning F.o.1 Føyka ca. 100m oppstrøms for banen F.1 Føyka Rett ved siden av banen, der haugene av snø og granulat ligger om vinteren 59, , Mye stein, grus og sand, svak strøm. Prøver tatt i hele bekkens bredde 59, , Mye stein, grus og sand, svak strøm. Prøver tatt fra elvebredden F.2 Føyka Rett nedstrøms for banen 59, , Prøver tatt i elvebredden ved en liten kulp i et rolig område av bekken. Grovt sediment i bunn av kulpen, finere ved elvebredden F.3 Føyka ca. 100m nedstrøms for banen F.4 Føyka I Askerelva, rett nedstrøms for Drengsrudbekken utløp 59, , Svak strøm, mye sand og finere sediment. 59, , Prøver tatt ved elvebredden, tilsynelatende en bakevje, elva er ca. 7 meter bred her, og antagelig 2-3m dyp F.5 Føyka Under E18 59, , Prøvene ble tatt på ca. 0,5m dyp, fra bredden til midt ute i elva 4 12

13 Stasjonskode Fotballbane Beskrivelse av lokalitet Lat (wgs84) Long (wgs84) Antall prøver Beskrivelse av forhold ved prøvetakning F.6 Føyka Rett under togovergang, ca. 1km nedstrøms for banen F.7 Føyka Overgangen Askerelva/Bondivann, ca. 1,2 km nedstrøms for banen N1 Nadderud Blomsterkroken, i bassenget der bekken kommer ut av rør N2 Nadderud Rett elvestykke, ca. 2,1 km nedstrøms for banene 59, , Prøvene ble tatt rett ved elvebredden, relativt fint sediment 59, , Fint sediment, mye vegetasjon, og ellers et område som antagelig oversvømmes av vann ved stor vannføring. Prøvene ble tatt i vannkanten 59, , Tatt i sedimentasjonsbasseng på ca. 6x12m, 0-2m dybde. Mykt mudder i de dypeste områdene 59, , Prøvene ble tatt fra elvebredden i et område som ikke lå under vann N3 Nadderud Nedenfor gangbru, ca. 2,2km nedstrøms for banene 59, , Prøvene tatt i rolig sideområde til bekken, antagelig en bakevje ved høy vannstand. Mye sand og silt der vi tok prøvene, i tillegg var det i området veldig mye organisk materiale 5 13

14 Stasjonskode Fotballbane Beskrivelse av lokalitet Lat (wgs84) Long (wgs84) Antall prøver Beskrivelse av forhold ved prøvetakning N4 Nadderud Ca. 3 km nedstrøms for banene N5 Nadderud Ca. 3,1 km nedstrøms for banene N6 Nadderud Engervannet ved utløp av Øverlandsbekken N7 Nadderud Engervannet der den går over i sandvikselva H1 Hosle Liten gangbru der to små bekker møtes, ca. 400 m nedstrøms for banene 59, , Rolig og dypt elveparti som er rimelig homogent fra tennisbanene og ned til Engervannet, prøven ble tatt under vann ved elvebredden. Mye leire og silt 59, , Rolig og dypt elveparti som er rimelig homogent fra tennisbanene og ned til Engervannet, prøven ble tatt under vann ved elvebredden. Mye leire og silt 59, ,53914 e Prøvene ble tatt i selve Engervannet, på mudderbunn med mye organisk materiale. Dette er nok en bakevje til selv utløpet. Mudderbunn med mye organisk materiale. Prøvene ble tatt fra ca. 0,5m dyp 59, ,527 3 Prøvene ble tatt i selve Engervannet, rett før den går over i Sandvikselva. Mudderbunn med mye organisk materiale, prøvene ble tatt på 0,5 m dyp 59, , Veldig lite og smalt bekkeparti med lite vannføring. Sand, silt og noe organisk materiale. 6 14

15 Stasjonskode Fotballbane Beskrivelse av lokalitet Lat (wgs84) Long (wgs84) Antall prøver Beskrivelse av forhold ved prøvetakning H2 Hosle Rolig bekk, ca. 800 m nedstrøms for banene H3 Hosle Liten kulp rett før en liten gangbro/sti med bekken i rør under H4 Hosle ca. 50m meter før hoslebekken går i rør helt til Nadderud og blomsterkroken 59, , Veldig lite og smalt bekkeparti med lite vannføring. Sand, silt og noe organisk materiale. Noe erosjon fra elvebredden 59, , Mye sediment. Sand og silt med noe organisk materiale 59, , Sand silt og organisk materiale, mye sediment i området, svak strøm i bekken. E1 Oppstrøms Nadderud Eiksbekken, på oversiden av Eiksmarka skole, rett før den renner i et rør. 59, , Mye organisk materiale, silt og litt sand 7 15

16 Figur 2. Prøvetakningsstasjoner i forbindelse med kunstgressbanen på Føyka. Stasjoner i blått er analysert av NIVA, stasjoner i gult blir analysert senere i forbindelse med en mastergrad ved NMBU og NIVA. 8 16

17 Figur 3: Prøvetakningsstasjoner nedstrøms for kunstgressbanene på Nadderud og Hosle. Stasjoner i blått er analysert av NIVA, stasjoner i gult blir analysert senere i forbindelse med en mastergrad ved NMBU og NIVA. 9 17

18 Figur 4: Prøvetakningsstasjoner nedstrøms for kunstgressbanene på Hosle. Og referansestasjon i Eiksbekken (E1). Stasjoner i blått er analysert av NIVA, stasjoner i gult blir analysert senere i forbindelse med en mastergrad ved NMBU og NIVA

19 Resultater og diskusjon Ved hjelp av visuell sortering og vurdering basert på farge (svart), konsistens (gummiaktig) og form (fragment med ujevne bruddflater på hele partikkelen) fant vi fra 8 til 66 mulige granulatpartikler pr prøve nedstrøms for Føyka, 0 til 3 i pr prøve nedstrøms for Nadderudbanen og 2 i Eiksbekken. Prøvemengde i en sedimentkjerne med høyde 5 cm tilsvarer 0,14L. Resultater fra visuell identifisering og fra FTIR-analyser er nærmere beskrevet i tabell 2. På stasjonene F.4 og F.7 analyserte vi 10 partikler fra hver stasjon med FTIR, på de andre stasjonene ble samtlige partikler analysert. I tillegg analyserte vi SBR-granulat levert av Ragn-sells til utlegging på Føyka, og granulat hentet fra banene på Føyka og på Nadderud som en positiv kontroll og referansemateriale. Kjemisk analyse av utvalgte partikler vha FTIR viste god overensstemmelse med SBR- og EPDM-partikler, men ga også god overenstemmelse med ulike type o-ringer og neopren når FTIR-resultatene sjekkes mot eksisterende referansebibliotek for polymerer. Vi så ikke konsekvent forskjell på granulat av SBR og svart EPDM ved bruk av FTIR. En mulig årsak til dette kan være at vi har for få typer av bildekk og SBR-/EPDMmateriale å sammenligne med i referansebibliotekene våre. Generelt fikk vi svake signaler i FTIR fra både SBR og EPDM-granulatene, noe som kan skyldes at partiklene er relativt svarte også i det infrarøde spekteret; de reflekterer da lite lys som resulterer i svake signaler og mer krevende analyser. Selv om signalene i FTIR-analysen er svake og vi får treff også på andre materialer enn det granulatene er laget av, mener vi at det er god dekning for å si at de identifiserte partiklene er granulat. Dette fordi FTIR-analysene stemmer overens med både visuell vurdering av partiklene, som er karakteristiske når det gjelder form og konsistens, og at vi fant få eller ingen partikler i prøvene oppstrøms for banene, og mye rett nedstrøms for banene. Det sistnevnte er spesielt tydelig for prøvene tatt i forbindelse med banen på Føyka. For Nadderudbanene er ikke dette så tydelig når man ser på resultatene som er rapportert her, men foreløpige analyser av de andre replikatene fra stasjon N1 (Blomsterkroken) som inngår i mastergradsprosjektet, viser at vi finner mye granulat også der. Vi observerte at det var mye granulat hele veien fra området der oppmåkt snø og granulat legges og ned til bekken ved banen på Føyka. I tillegg observerte vi mye granulat i sedimentet i bekkeleiet rett nedenfor dette området, som indikerer at Drengsrudbekken tilføres mye granulat fra den oppmåkte snøen. Det er lagt inn filter i kummene over sandfangene ved Føyka, noe som tilsier at avrenningen av store partikler via dreneringen er minimal; tilførselen fra snømåkingen er derfor mest sannsynlig hovedkilden til granulat i Drengsrudbekken. Ved banene på Nadderud er bekken lagt i rør, og all tilførsel 11 19

20 til bekken må derfor gå via kummene og sandfangene i nærheten av banen, dette gjelder også oppmåkt snø. Det ble imidlertid observert en god del granulat rundt kummene ved Nadderud, og vi så mye granulat i sedimenteringsbassenget ved Blomsterkroken, som indikerer at granulat kommer forbi sandfangene. Vi fant mye mer granulat nedstrøms for Føyka enn nedstrøms for banene på Nadderud og Hosle. Dette kan skyldes store mengder granulat som renner av fra haugene med oppmåkt snø og granulat, men ulike sedimenteringsforhold i bekkene samt valg av prøvetakningslokaliteter kan også være medvirkende årsaker. Kombinasjonen av analysene vi har gjort og andre feltobservasjoner bekrefter funn i andre undersøkelser (ECHA 2017, Ottesen et al 2012), som sier at vinterdrift kan være en sterk medvirkende årsak til spredning av granulat. Mengde granulat som spres til bekker tilknyttet disse fotballbanene hvert år, eller totalmengden granulat som er spredd til bekken og vannene nedstrøms, er det ikke mulig å estimere basert på disse undersøkelsene. Vi finner imidlertid betydelige mengder granulat i bekkeleiene. For eksempel indikerer ekstrapolering av funnene ved stasjon F.4 og F.7 en granulatmengde tilsvarende 50-80g (tørrvekt) granulat pr kvadratmeter (i de øverste 5 cm av sedimentet), selv et godt stykke nedstrøms for kilden

21 Tabell 2. Antall og vekt av partikler identifisert som granulat etter sikting ved 1000µ, 500µ og 250µ og visuell identifisering. Høyre kolonne angir antall kjemiske analyserte og bekreftede partikler ved FTIR-analyse. Alle vekter er basert på tørket materiale. Stasjon antall 1000µ Vekt (g) 1000µ antall 500µ vekt (g) 500µ antall 250µ vekt (g) 250µ Totalt antall Total vekt Antall partikler analysert/ bekreftet som granulat med FTIR F.o NA F.3 8 0, , /8 F , , <0, , /10 F , , <0, , / 10 N1 3 0, , /3 N6 1 0, , /1 N ,00000 NA E1 1 0, , , /

22 Referanser Peter Sundt, Frode Syversen, Olav Skogesal, Per- Erik Schulze, Primary microplastic-pollution: Measures and reduction potentials in Norway (MEPEX report no M ) 2016 Ottesen, R.T. et al. Spredning av miljøskadelige stoffer fra kunstgressbaner, Miljø & helse. - Årg. 31, nr. 1 (2012) ECHA (European chemical agency), Annex XV report, AN EVALUATION OF THE POSSIBLE HEALTH RISKS OF RECYCLED RUBBER GRANULES USED AS INFILL IN SYNTHETIC TURF SPORTS FIELDS

23 Kartlegging av gummigranulat/mikroplast i jord nær kunstgressbaner: Hoslebanen, Nadderudbanen, og Føykabanen NIBIO RAPPORT 2017 Foto: E. Joner Coutris C., Rivier P.A., Fongen M., Treu A., Joner E.J. Divisjon Miljø og Naturressurser, Avdeling Jord og klima 23

24 24

25 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Arbeidsbeskrivelse Hosle Nadderud Føyka Beskrivelse av prøver og prøvested Hosle Jordprøve N Jordprøve N Nadderud Jordprøve N Føyka Jordprøve X Jordprøve X Beskrivelse av prøvebehandling og analyse Separasjon av sand, gummigranulat og organisk materiale Føyka Hosle og Nadderud Simultan termisk analyse med Fouriertransformasjon infrarød spektroskopi Resultater Hosle Jordprøve N Jordprøve N Nadderud Jordprøve N Føyka Jordprøve X Jordprøve X Diskusjon NIBIO RAPPORT 25 3

26 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Tekst fra Vannområdet: En kartlegging av kunstgressbaner med vinterdrift i vannområdet viser at ca halvparten av alle banene er i drift om vinteren og dermed flytter gummigranulat ut av banen gjennom snømåking. Dette omfatter 22 av 34 baner, og flesteparten bruker granulat fra gamle bildekk. Vannområdet ønsker å bekrefte utlekkingen fra banene ved å ta prøver av vannforekomster nedstrøms banene. Vannområdet har i 2016 utarbeidet rutiner for håndtering av gummigranulat på kunstgressbaner, samt gjennomført kontroll og oppfølging av banene. Alle banene har gode rutiner, men status er likevel at svært mye av granulatet vaskes bort ifm snøsmelting, selv om snøen legges på duk eller i binge utenfor og/eller langs banene. Selv om kommunene stiller krav til opprydding før økonomiske tilskudd til klubbene gis, er det flere klubber som likevel ikke klarer å rydde mer enn den største og mest synlige andelen ila sommersesongen. Flere av banene ligger inntil vassdrag og innsjøer, dvs vannforekomster i vannområdet, og det er ønskelig å dokumentere hvor mye granulat som havner i vannforekomstene. Vannforekomstene Nadderudbekken og Drengsrudbekken ligger egnet til for disse undersøkelsene. Drengsrudbekken mottar i tillegg overvann fra E18, prosjektet inkluderer derfor måling av gummigranulatmengder langs E18 vest for Asker sentrum. Det har også vist seg at ingen av vannområdets lokale avfallsmottak tar imot granulatavfallet. Nærmeste mottak er i Oslo og i Drammen. I en travel hverdag er det få klubber som har kapasitet til å lete opp mottaksanlegg og å reise langt for å levere avfallet. Alternativet er ofte at avfallet blir stående i sekker til sekken revner og innholdet vaskes bort ifm nedbør. I noen tilfeller selges granulatet videre til hesteeiere i nærområdet. Det finnes ca 10 staller i vannområdet der gummigranulat brukes som underlag på ridebanene. Flere av stallene bekrefter at de har fått eller kjøpt granulat billig av idrettslag. 1.2 Arbeidsbeskrivelse Hosle NIBIO prøvetar jord (2 stk jordprøver: N1-1 og N1-2) rundt Hoslebanen fra representative steder der gummigranulat er synlig. Arealet av prøveflaten benyttes som basis for estimat av granulatmengde i jordprøvene. Prøver til STA/FT-IR-analyse tas fra prøven N1-1 for å identifisere typen granulat Nadderud NIBIO prøvetar jord (1 stk jordprøve: N4) ved Nadderudbanen fra et representativt sted der gummigranulat er synlig. Arealet av prøveflaten benyttes som basis for estimat av granulatmengde i jordprøven. Prøver til STA/FT-IR-analyse tas fra denne prøven for å identifisere typen granulat Føyka NIBIO prøvetar jord (1 stk jordprøve: X4) mellom Føykabanen og Drensgrudbekken og benytter, på samme måte som Nadderud og Hosle, areal som basis for mengdeestimater. Prøven separeres og granulat tas ut til STA/FT-IR. Det tas også jordprøve (1 stk jordprøve: X5) nær E18 for måling av syntetiske gummipartikler fra veitrafikk som basis for sammenlikning av prøver og senere identifisering av kilder. 4 NIBIO RAPPORT 26

27 2 Beskrivelse av prøver og prøvested 2.1 Hosle Snø ryddes tydeligvis med snøfreser som kaster snø vestover over banens vestre langside. Vi gjenfinner store mengder granulat i skogen og på grasdekt område vest for banen (opptil 15 m fra gjerdet og 5 m over banens plan), men ikke på de andre sidene av anlegget. Granulatet som finnes i jord på banens vestside har ingen naturlig utvaskingsvei og vil høyst sannsynlig bli liggende der det nå ligger uten å føre til transport mot avløp eller naturlige vannveier. Noe granulat samles opp og lagres vest for banen. Avløp filtreres ikke i avløpskummer på banen Jordprøve N cm i skog ved banens vestside, nordre halvdel (Figur 1) Prøvedybde: 0-6 cm; inndelt i to sjikt: N1-1-1 (0-4 cm dyp), N1-1-2 (4-6 cm dyp) Vegetasjon: Trær og buskas, strø (visne blader og kvister) Koordinat: N , E Hellingsgrad: ca 20 % Avstand fra banen: ca 13 m (a) (b) Figur 1. Prøve N1-1 på Hosle (a), store mengder granulat i skogen ved banens vestside (b) Jordprøve N cm på grasdekt eng brukt for oppsamling og mellomlagring av brukt granulat (Figur 2) Prøvedybde: 0-8 cm, inndelt i to sjikt: N1-2-1 (0-4 cm dyp), N1-2-2 (4-8 cm dyp) Vegetasjon: Gras Koordinat: N , E Hellingsgrad: ca 0 % Avstand fra banen: ca 9 m NIBIO RAPPORT 27 5

28 Figur 2. Prøve N1-2 på Hosle, på grasdekt eng brukt for oppsamling av brukt granulat 2.2 Nadderud Snø ryddes trolig uten bruk av snøfreser som kaster snø/granulat ut av banen. Det finnes granulat utenfor banen på langsiden mot nord, men ikke noe på de andre kantene. Granulatet som finnes i jord på banens nordside har ingen naturlig utvaskingsvei og vil høyst sannsynlig bli liggende der det nå ligger uten å føre til transport mot avløp eller naturlige vannveier. Avløp filtreres ikke i avløpskummer på banen Jordprøve N cm på grasdekt plen langs banen (Figur 3) Prøvedybde: 0-6 cm, inndelt i to sjikt: N4-1 (0-3 cm dyp), N4-2 (3-6 cm dyp) Vegetasjon: Gras Koordinat: N , E Hellingsgrad: ca 5 % Avstand fra banen: 12 m Figur 3. Prøve N4 på Nadderud 6 NIBIO RAPPORT 28

29 2.3 Føyka Snø fra banen freses mot langsidene, inkludert sørsiden av banen som vender mot Drengsrudbekken. Dette har pågått i >10 år, og det er synlige mengder granulat på gangstien (Figur 4a) og i jorda helt ned til bekken. Granulat samles nå opp og avløp filtreres ved hjelp av fiberduk som er lagt inn i alle avløpskummer på banen (Figur 4b). Det er også synlige mengder granulat under jordoverflaten, helt ned til 6 cm dyp (figur 5b). Jorda mellom banen og gangveien, og jorda mellom gangveien og bekken, har til dels stor helning. Jorda er bevokst med trær, kratt og undervegetasjon som i vesentlig grad hindrer at granulat skylles videre nedover skråningen. Unntak fra dette er stier som går ned til bekken der det ikke er vegetasjon. (a) (b) Figur 4. Synlige mengder granulat på sørsiden av banen (a), fiberduk er lagt inn i alle avløpskummer på banen (b) Jordprøve X cm i vegetasjon mellom gangvei og Drengsrudbekken (Figur 5a) Prøvedybde: 0-6 cm; inndelt i tre sjikt: X4-1 (overflaten), X4-2 (0-1 cm dyp), X4-3 (1-6 cm dyp) Vegetasjon: Hestehov, gras Koordinat: N E Hellingsgrad: ca 20 % Avstand fra banen: ca 10 m Avstand fra bekken: ca 4 m NIBIO RAPPORT 29 7

30 (a) (b) Figur 5. Prøve X4 på Føyka, dekket av hestehov og gras (a), med gummigranulat og kunstgress mellom planterøtter (b) Jordprøve X cm fra veikant ved E18 (Figur 6), ca. 170 m sør for prøvepunkt X4 Prøvedybde: 0-2 cm, inndelt i sjikt: X5-1 (overflaten) og X5-2 (0-2 cm dyp) Vegetasjon: Gras Koordinat: N , E Hellingsgrad: ca 2 % Avstand fra veibanen: 30 cm Avstand fra bekken: 170 m Figur 6. Prøve X5, langs E18. 8 NIBIO RAPPORT 30

31 3 Beskrivelse av prøvebehandling og analyse 3.1 Separasjon av sand, gummigranulat og organisk materiale Føyka Prøvene X4-1 (overflaten), X4-2 (0-1 cm dyp), X4-3 (1-6 cm dyp) ble først behandlet med en mettet løsning av koksalt og sukker (1 L vann, 500 g sukker, 400 g koksalt, egenvekt 1.28 g/ml), for å skille grus og sand (fraksjon 1, synker i salt/sukkerløsning) fra resten av prøven (Figur 7). Det som fløt i salt/sukkerløsning ble grundig vasket med springvann over et 100 µm-filter og overført til et stort begerglass med springvann (egenvekt 1.0 g/ml) for å skille gummigranulat (fraksjon 2, synker i vann) fra det organiske materiale (fraksjon 3, flyter i vann). Fraksjon 3 inneholdte også små mengder kunstgress, som ikke ble kvantifisert. Fraksjon 2 (gummigranulat) ble så tørket på 80 grader og veid inn for å beregne gummigranulatmengde per m 2, for hvert sjikt. Gummigranulat og organisk materiale flytter, og blir ytterligere separert i springvann Sand og grus synker i salt/sukkerløsning Figur 7. Prøvebehandling med salt/sukkerløsning Hosle og Nadderud Prøvene fra Hosle og Nadderud ble også behandlet etter den metoden beskrevet over, men siden prøvene inneholdte gummigranulat med forskjellige tettheter (fra <1.0 g/ml til >1.28 g/ml), ble det funnet gummingranulat i alle tre fraksjoner i prøver fra Hosle og i fraksjon 1 og 2 i prøver fra Nadderud. Det ble foretatt en visuell bestemmelse av gummigranulatandel i hver fraksjon, med hjelp av figurer fra Terry og Chilingar, 1955 (Figur 8). NIBIO RAPPORT 31 9

32 Figur 8. Visuell bestemmelse av gummigranulatandel i prøver fra Nadderud (øvre bilde, fraksjon 1 av N4-1, ca 50% gummigranulat) og Hosle (nedre bilde, fraksjon 1 av N1-1-1, ca 90 % gummigranulat). 3.2 Simultan termisk analyse med Fouriertransformert infrarød spektroskopi (STA/FT-IR) Metoden er basert på at prøven varmes opp fra 20 til 500 grader uten lufttilgang, og at gassene som utvikles kontinuerlig måles med FT-IR (Fouriertransformert infrarød spektroskopi). Samtidig måler vi med STA (simultan termisk analyse) vekttapet i prøven og energien som prøven absorberer. Både STA-kurver og FT-IR-spektre sammenlignes med spektre fra kjente materiale. Prøvene som ble analysert med STA/FT-IR er: N1-1-1, fraksjon 1,2,3 N1-2-1, fraksjon 1,2,3 Ren granulat Nadderud N4-1, fraksjon 1,2 N4-2, fraksjon 1,2 Ren granulat Føyka X4-1, fraksjon 2 X4-2, fraksjon 2 (kun µm) X5 10 NIBIO RAPPORT 32

33 4 Resultater 4.1 Hosle Jordprøve N1-1 Gummigranulatmengde 0-4 cm dyp: 15,1 kg/m cm dyp: 3,7 kg/m 2 Granulatstørrelse: ca 2 mm STA/FT-IR analyse Den øverste delen (0-4 cm) ble analysert med STA/FT-IR. Selv om gummigranulat i jordprøve N1-1 kommer med forskjellige densiteter (fra <1.0 g/ml til >1.28 g/ml), FT-IR spektre i Figur 9 viser at det finnes kun én type materiale. Et søk i biblioteket ga en god match (966/1000) med styren basert termoplast elastomer (TPS). Figur 9. FT-IR spektre av prøve Hosle N1-1-1 (0-4 cm dyp) med fraksjon 1 i grønn, fraksjon 2 i rød, og fraksjon 3 i blå Jordprøve N1-2 Gummigranulatmengde 0-4 cm dyp: 7,8 kg/m cm dyp: 3,8 kg/m 2 Granulatstørrelse: ca 2 mm NIBIO RAPPORT 33 11

34 STA/FT-IR analyse Den øverste delen (0-4 cm) ble analysert med STA/FT-IR. Figur 10 viser at gummigranulat i de tre fraksjonene er forskjellige mht innhold av organiske og mineralske komponenter. Ved pyrolyse (opp til 550 grader) har gummigranulat i fraksjon 1 (egenvekt >1.28 g/ml) høyest andel aske (55%), mens gummigranulat i fraksjon 3 (egenvekt <1.0 g/ml) har lavest andel aske (13%). Gummigranulat i fraksjon 2 (egenvekt mellom 1.0 og 1.28 g/ml) ligger mellom de to med 36% aske. Figur 11 viser FT-IR spektrene av fraksjon 1-3 i prøve Hosle N1-2-1 (0-4 cm dyp). Søkene i kjemiske polymerdatabaser ga ulik grad av samsvar med referansematerialer, med beste match for styren basert termoplast elastomer (TPS, 792/1000 for fraksjon 1), etylen-propylen-diengummi (EPDM, 751/1000 for fraksjon 3), og butadiengummi (BR, 463/1000 for fraksjon 2, 358/1000 for fraksjon 3). Figur 10. STA kurver viser vekttap under pyrolyse av prøve Hosle N1-2-1 (0-4 cm dyp) med fraksjon 1 i gr ønt, fraksjon 2 i blått, og fraksjon 3 i rødt. 12 NIBIO RAPPORT 34

35 Figur 11. FT-IR spektre av fraksjon 1 (svart), fraksjon 2 (grønn), og fraksjon 3 (lilla) i prøve Hosle N1-2-1 (0-4 cm dyp). Den innsatte figuren viser FT-IR spektre av et annet stoff som ble funnet i fraksjon 2 (blå) og 3 (rød). 4.2 Nadderud Jordprøve N4 Gummigranulatmengde 0-3 cm dyp: 5,2 kg/m cm dyp: 10,1 kg/m 2 Granulatstørrelse: ca 2 mm STA/FT-IR analyse Fraksjon 1 og 2 av N4-1 (0-3 cm dyp) og N4-2 (3-6 cm dyp) ble analysert med STA/FT-IR. STA kurver viser at fraksjon 2 (densitet mellom 1.0 og 1.28 g/ml) har lavere askeinnhold enn fraksjon 1 (densitet >128 g/ml), akkurat som i prøvene fra Hosle (Figur 12). FT-IR spektre av granulatet i prøve N4-1 (0-3 cm, fraksjon 1 og 2) ligner mye på spektrum av granulatet i prøve N4-2 (3-6 cm, fraksjon 1) (Figur 13). Disse spektrene får en rimelig god match (523/1000) med styren-butadiengummi (SBR). FT-IR spektrum av N4-2 fraksjon 2 (i svart på Figur 13) viser derimot en annen type materiale. Et søk i referansedatabasen for polymerer gir kun dårlige match (181 og 136/1000) med cyclo-olefin-copolymer og butadien gummi. NIBIO RAPPORT 35 13

36 Figur 12. STA kurver viser vekttap under oppvarming av prøve Nadderud N4-1 (0-3 cm dyp) med fraksjon 1 i grønt, fraksjon 2 i rødt, og prøve Nadderud N4-2 (3-6 cm dyp) med fraksjon 1 i blått og fraksjon 2 i svart. Figur 13. FT-IR spektre av prøve Nadderud N4-1 (0-3 cm dyp) med fraksjon 1 i grønt, fraksjon 2 i rødt, og prøve Nadderud N4-2 (3-6 cm dyp) med fraksjon 1 i blått og fraksjon 2 i svart. 14 NIBIO RAPPORT 36

37 4.3 Føyka Jordprøve X4 Gummigranulatmengde Overflaten: 20 g/m cm dyp: 1,65 kg/m cm dyp: 15,05 kg/m 2 Granulatstørrelse: ca 2 mm STA/FT-IR analyse STA og FT-IR spektre av rent granulat fra Føykabanen var like spektrene av ren granulat fra Nadderudbanen (Figur 14). Likeheten mellom granulat fra Føyka og Nadderud er også synlig i Figur 15, som viser FT-IR spektra av gummigranulat fra Føyka X4-1 (overflaten) og Nadderud N4-2 (3-6 cm dyp). Sammenlikning av FT-IR spektre av granulat fra Føyka X4-1 (overflaten) med jordprøven X5 tatt langs E18 viser helt forskjellig sammensetning (Figur 16). I tillegg viser FT-IR analyse at de fine partiklene ( µm) i fraksjon 2 fra Føyka X4-2 (0-1 cm dyp) er forskjellige både fra gummigranulatene på 2 mm og fra jordprøven X5 (Figur 16). Sammenlikning av rent granulat fra Føykabanen med FT-IR referansedatabasen for polymerer ga dessverre ingen god match, men NBR Acrylonitrile-butadiene (match 961/1000) kom opp for den midtre delen av spektrum på Figur 14. Figur 14. FT-IR spektre for rene granulater fra Nadderudbanen (rød) og Føykabanen (blå). NIBIO RAPPORT 37 15

38 Figur 15. FT-IR spektra for Føyka X4-1 fraksjon 2 (rød) og Nadderud N4-2 fraksjon 2 (blå). Figur 16. FT-IR spektra for Føyka X4-1 fraksjon 2 (grønn), Føyka X4-2 fraksjon 2 (<50 µm, lilla) og Føyka langs E18 X5 (blå) Jordprøve X5 Som nevnt tidligere ( 4.3.1) ble det ikke funnet likheter mellom jordprøve X4, tatt langs Føykabanen, og jordprøve X5, tatt langs E18. Små isoporkuler var de eneste synlige polymerpartikler i prøve X5. FT-IR analyse ga ikke tegn på at det kunne vært samme gummigranulat i X4 og X5 (Figur 16). 16 NIBIO RAPPORT 38

39 5 Diskusjon Arbeidet viste at store mengder granulat opp til flere kg per m 2 finnes i nærheten av kunstgressbanene på Hosle, Nadderud og Føyka. Rundt Nadderudbanen var granulatet dekket av gress og dermed ikke direkt synlig. For Holse og Nadderud har granulatet ingen naturlig utvaskingsvei og vil høyst sannsynlig bli liggende der det nå ligger uten å føre til transport mot avløp eller naturlige vannveier. For Føyka er det sannsynlig at en del av granulatet som ligger på jordoverflaten kan vaskes videre ned i Drengsrudbekken, særlig på de bratteste og minst bevokste områdedene. Mengdene dette representerer er trolig små sammenliknet med det som tidligere har havnet i bekken. Separasjonsmetoden vi brukte viste at granulatet forekommer med forskjellige densiteter (spesifikk tetthet varierte fra <1.0 g/ml til >1.28 g/ml), og simultan termisk analyse viste at forskjeller i tetthet skyldes ulikt mineralinnhold. Den letteste fraksjonen (laveste densitet) inneholder også de mest porøse granulatpartiklene, men det er usikkert om porøsiteten/densiteten har endret seg fra granulatet var nytt og fram til i dag. Om det har skjedd en slik endring må dette skyldes biologiske/fysiske/kjemiske nedbrytningsprosesser av granulatet i jord. FT-IR analyse viste at gummigranulatet i skogen langs Hoslebanen (prøve N1-1-1) kan være styrenbasert termoplast elastomer (TPS), mens granulatet nærmere Hoslebanen (prøve N1-2-1) inneholdt både TPS, etylen-propylen-diengummi (EPDM) og kanskje også butadiengummi (BR). På Nadderudbanen (N4) var mestparten av granulatet likt styren-butadiengummi (SBR). Det var stor likehet mellom granulatet fra Føyka (X4-1, fraksjon 2) og fra Nadderud (N4-2, fraksjon 2), men disse hadde ingen god match med kjente stoffer i FT-IR databasen. Det ble det ikke funnet liketer mellom prøve X4 (langs Føykabanen) og X5 (langs E18), slik at miljøprøver der materialer fra disse to kildene (kunstgressbaner og bilgummi/veimerkingsplast i veistøv) trolig vil kunne skilles i f.eks. sedimentprøver i bekker som mottar materialer fra begge disse kildene. NIBIO RAPPORT 39 17

40 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi. Gjennom forskning og kunnskapsproduksjon skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter og et avdelingskontor i Oslo. nibio.no 40

41 Vannområde Indre Oslofjord Vest Kartlegging av gummigranulat-/mikroplastavrenning fra idrettsbaner Forfattere: Ingvild Tandberg, prosjektleder vannområde Indre Oslofjord Vest Erlend B.Raabe, Bærum kommune Dato: Oktober 2017 Ant sider inkl vedlegg: 39 Fagområde: Gummigranulat, mikroplast, overvann, overvannshåndtering, idrett, fotball Vannområde: Indre Oslofjord Vest Kommuner: Nesodden, Frogn, Hurum, Røyken, Asker, Bærum 1 41

42 Innhold 1. Sammendrag... 3 Baner med vinterdrift... 3 Baner uten vinterdrift... 3 Resultater fra prøver av vann og jord ved banene... 3 Avfallshåndtering... 3 Tiltak for å unngå utslipp... 4 Granulatfrie baner... 4 Anbefaling/konklusjon Innledning Hvorfor er gummigranulat/mikroplast fra idrettsbaner potensielt et miljøproblem? Resultater Massebalanse Informasjon om påfyll, bruk og gjenfyll fra klubbene/banene Resultater fra overvannsprøver og jordprøver rundt banene Prøvested Hosle Prøvested Nadderud Prøvested Føyka Oppsummering Anbefaling/konklusjon Referanser Vedlegg Bærum kommune Asker kommune Hurum kommune Frogn kommune Røyken kommune Nesodden kommune

43 1. Sammendrag Vannområdet har kartlagt påfyll og avrenning av gummigranulat ved 30 kunstgressbaner i kommunene Asker, Bærum, Frogn, Hurum, Nesodden og Røyken, 27 av disse er i bruk om vinteren. Resultatene viste at mellom 3 5 tonn granulat tapes/etterfylles pr år fra baner med vinterdrift, mens mellom 0,5 og 1 tonn tapes/etterfylles pr år fra baner uten vinterdrift. Prøvetaking av vannveier, skog, gressarealer og annen natur, viste at det ligger store mengder rundt banene og at dette etter hvert vaskes med overvannet til vassdrag nedstrøms banene. Baner med vinterdrift Baner som er i bruk om vinteren har et betydelig større utslipp av gummigranulat. Årsaken til dette er at det ved brøyting av banene fraktes mye granulat ut i brøytesnøen. Grad av undervarme har betydning, men i gjennomsnitt er utslippet mellom 3 og 5 tonn pr bane. Det betyr at de 27 banene med vinterdrift i vannområdet samlet slipper ut mer enn 100 tonn granulat per år. Beregninger viser at 30% av granulatet tilbakeføres til banen, 15% blir med spillerne hjem og til garderobe, resten går til avfallsbehandling eller akkumuleres i nærliggende natur. Totalt antar en at 40% av granulatet akkumuleres i naturen. Enten via overvannssystemet eller i vegetasjonen rundt banene. Baner uten vinterdrift Baner uten vinterdrift har et årlig tap av granulat på 0,5 og 1 tonn pr år. Den største andelen av dette følger med spillere ut av banen. Mellom 5 og 10% av granulatet akkumuleres i naturen, enten via overvannssystemet eller i vegetasjonen rundt banene. Resultater fra prøver av vann og jord ved banene NIVA 1 og Nibio 2 har tatt prøver fra jord, overvann og vann i tilknytning til banene Nadderud og Hosle i Bærum, samt Føyka i Asker. Alle banene var ferdig ryddet for granulat rundt banen etter vinteren. Ved Nadderuds østre bane ble det påvist inntil 10 kg granulat pr m 2 jordareal ned til 5 cm dybde rundt banen. I Nadderudbekken (som overvann fra banen dreneres til) ble det målt 3,6 g granulat pr m 2 bunnsedimentareal, mens det i østre del av Engervannet ble målt 0,7 g granulat pr m 2 bunnsedimenter. Granulatet var av typen SPR. Oppstrøms Nadderudbanene ligger Hoslebanen. Oppstrøms Hoslebanen, i Eiksbekken, ble det ikke funnet granulat, mens det langs vestre side av Hoslebanen ble målt 3,7 3,8 kg granulat pr m 2 i en jorddybde på 5 cm. Granulatet var av typen EPDM. I Eiksbekken, nedstrøms banen ble det målt 1,7 g granulat pr m 2 Mellom Føyka kunstgress og Drengdsrudbekken i Asker ble det målt 15 kg granulat pr m 2 etter vinteropprydding, og her var mengden ennå større ved 10 cm s dyp. I bekken rett nedstrøms banen ble det målt 17,5 g/m 2 bunnsedimenter. I Askerelva, et par meter nedstrøms der Drengsrudbekken renner inn i elva, ble det målt 80,3 g granulat/m 2 i bunnsedimentene, og i østre del av Bondivannet ble det målt 49,2 g granulat pr m 2 bunnsediment. Granulatet var av typen SPR. Føyka legger brøytesnø på duk for å unngå utlekking av granulat til omkringliggende natur. Langs E18 gjennom Asker ble det også tatt prøver av jord langs veibanen. Her ble det ikke funnet hverken gummigranulat eller mikroplast. Avfallshåndtering Det har vist seg at ingen av vannområdets lokale avfallsmottak tar imot granulatavfallet hvis det ikke er fritt for forurensninger (søppel, gress, jord, grus og stein). De lokale mottakene leverer videre til større 1)NIVA Norsk institutt for vannforskning, kontakt: Bjørnar Beylich 2)NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi, kontakt: Erik Joner 43 3

44 mottak i Oslo og i Drammen. Mange av klubbene melder at de ikke har kapasitet til å sikte granulatet rent for gress, jord, grus og stein og at de dermed har problemer med å få levert avfallet. Ofte avvises de av de lokale mottaksanleggene og må dermed reise langt for å levere avfallet. Alternativet er ofte at avfallet blir stående i sekker til sekken revner og innholdet vaskes bort i forbindelse med nedbør. I noen tilfeller selges granulatet videre til hesteeiere i nærområdet. Det finnes ca. 10 staller i vannområdet der gummigranulat fra fotballbaner brukes som underlag på ridebanene. Tiltak for å unngå utslipp Resultatene fra prosjektet viste at granulatutslipp fra kunstgressbaner er et stort lokalt miljøproblem. Likevel er det en rekke tiltak som kan iverksettes for å redusere tap av granulat. Asfaltlegging rundt banene med en sone på 4 meter utenfor sidelinjene og bak mållinjen som avsluttes med en kant, kan i stor grad holde granulatet innenfor banesystemet hvis det måkes med skjær og ikke fres. Dette krever god drenering på banen og god oppsamling av granulat i drenskummer. I tillegg bør det bygges rister over betongraver ved «inngangene» til banen, slik at spillere kan riste av seg granulat etter bruk av banen. En annen løsning er å bruke en mindre del av banen til snøopplag i løpet av vinteren. Baner som ikke brukes til elitespill bør pålegges dette, for da unngås ikke bare spredning utenfor banen, granulatet som samles i brøytesnøen vil i tillegg ikke grises til med gress, grus og stein. Mange baner bruker en solid fiberduk til oppsamling av brøytesnø og granulat. Dette er ingen optimal metode da det vanligvis lekker en del granulat ut fra duken ifm brøytingen og ifm snøsmelting. I tillegg medfører denne løsningen mer forurensning av søppel, gress, grus og stein. Vegetasjon under kan dessuten spire gjennom duken. Baner med vinterdrift bør harves, dyprenses og slåddes før snøfall for å redusere utslipp. I tillegg er det viktig å starte brøyting av banene så tidlig som mulig ifm snøfall. Uansett banetype må det ikke brukes fres på banen, bruk av skjær er nødvendig for å ha kontroll på brøytesnøen. Granulatfrie baner Granulatfrie baner er et alternativ men hittil er det kun Haslum i Bærum som har 3 baner med sand i stedet for granulat, samt en bane på Føyka i Asker, som har kork i stedet for granulat. Banene har ikke vært lenge i drift, men mye tyder på at de fungerer godt til breddeidrett. En ulempe er at investeringskostnadene for disse banene er høyere enn konvensjonelle kunstgressbaner. Anbefaling/konklusjon Breddeidrett og nye baner: Med bakgrunn i opplysningene denne rapporten avdekker, anbefales det at kunstgressbaner som skal rehabiliteres, samt nye kunstgressbaner, benytter andre materialer enn gummigranulat. Elitefotball og eksisterende breddeidrettsbaner: Disse må gjennomføre tiltak som sikrer at minst mulig granulat fjernes fra banen, både ved å etablere løsninger for oppsamling langs banene, ved å forbedre driftsrutinene og ved å rense fottøy etter bruk av banen. Anbefalte løsninger for oppsamling av granulat langs banene: Minst 4 meter asfalt utenfor banens sidelinjer og bak mållinjene. Asfalten avsluttes med en kant. Måking med skjær og ikke fres. Dette krever god oppsamlingløsning for granulat i drenskummer. En god start for å redusere utslipp er å pålegge klubbene å bruke skjær. Bruke en mindre del av banen til snøopplag i løpet av vinteren. Dette er den mest optimale løsningen, for da unngås ikke bare spredning utenfor banen, men granulatet som samles i brøytesnøen vil i tillegg ikke grises til med gress, grus og stein. For begge løsningene over må det være oppsamlingskurver for granulat i overvannskummene, og det må bygges rister over betonggraver ved «inngangene» til banen, slik at spillere kan riste av seg granulat etter bruk av banen. Følges disse prinsippene kan banen driftes som et lukket system og granulatutslipp unngås. 44 4

45 2. Innledning En kartlegging av kunstgressbaner med vinterdrift i vannområdet viser at 2/3 av banene er i drift om vinteren, og dermed flyttes gummigranulat ut av banen gjennom snømåking. Dette omfatter 27 av ca 40 baner, og de fleste banene bruker gummigranulat fra kasserte bildekk. Vannområdet ønsket å bekrefte utlekkingen fra banene ved å besøke banene, ta prøver langs banene og i vannforekomster nedstrøms banene, samt få tall på fra baneeierne på hvor mye granulat som etterfylles på banene pr år. Kommunene i vannområdet har utarbeidet rutiner for håndtering av gummigranulat på kunstgressbaner, samt gjennomført kontroll og oppfølging av banene. Alle klubbene mener å ha gode rutiner, men status er likevel at svært mye av granulatet vaskes bort i forbindelse med snøsmelting, også om snøen legges på duk eller i binge utenfor og/eller langs banene. Rutiner for oppsamling og tilbakeføring av granulatet til kunstgressbanene fungerer dessuten svært dårlig i praksis, for dette gjennomføres som dugnadsarbeid og annen frivillig innsats av spillere, trenere eller foreldre, når det er tid til det. Selv om kommunene stiller krav til opprydding før økonomiske tilskudd til klubbene gis, er det flere klubber som likevel ikke klarer å rydde mer enn den største og mest synlige andelen i løpet av sommersesongen. Flere av banene ligger inntil vassdrag og innsjøer, dvs vannforekomster i vannområdet, og det er ønskelig å dokumentere hvor mye granulat som havner i vannforekomstene. Vannforekomstene Nadderudbekken og Drengsrudbekken ligger egnet til for disse undersøkelsene. Drengsrudbekken mottar i tillegg overvann fra E18, prosjektet inkluderer derfor måling av gummigranulatmengder langs E18 vest for Asker sentrum. 3. Hvorfor er gummigranulat/mikroplast fra idrettsbaner potensielt et miljøproblem? Antallet kunstgressbaner har økt kraftig i Norge de siste femten årene. Tidligere har det vært stor fokus på utlekking av miljøgifter fra granulat laget av bildekk, i nyere tid har også gummigranulatets mikroplastinnhold skapt bekymring for lokal miljø- og helsepåvirkning. Granulat som spres utover kunstgressbanene i Norge har flere ulike og viktige funksjoner, som blant annet demping for spillerne mot underlaget og økt ballkontroll og ballfølelse. Samtidig viser det seg at selv en godt driftet bane sprer granulatet i det ytre miljø, spesielt baner med vinterdrift. I dag finnes det hovedsakelig tre hovedtyper av granulat som brukes på kunstgressbaner. SBR-granulat stammer fra oppmalte bildekk, og betegnes som den mest brukte. EPDM-granulat har likheter med SBR i form, men er produsert fra nyprodusert industrigummi. TPE-granulat har mange likheter med EPDMgranulat, der hovedforskjellen er at den ikke er vulkanisert. Dette gir granulatet bedre miljøegenskaper. Samtidig er TPE-granulatet et mer kostbart produkt. Med tanke på at det pr dd er etablert 1750 kunstgressbaner i Norge, hvorav 1013 omtrent 40 % av banene har vinterdrift, er det tydelig at det er store mengder med materialer som kreves til disse banene. En ny fullskala bane, såkalt 11`er, fylles med ca 100 tonn granulat. De mindre banene fylles med inntil 50 tonn granulat. Totalt utslipp av mikroplast i Norge (dvs plast- og gummipartikler < 5 mm) var på 8325 tonn i 2014 (Mepex, 2016), hvorav utslipp fra biltrafikk, dekk og gummigranulat er regnet som de største kildene, og utslippet fra kunstgressbanene blir regnet som et av de største enkeltutslippene av mikroplast i Norge. 45 5

46 4. Resultater 4.1. Massebalanse Basert på informasjon fra banedriftere i de seks kommunene, er det gjennomført en beregning av spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner med og uten vinterdrift. Beregningen viser potensielle veier som granulatet sprer seg pr år. Primært er det baner med vinterdrift som forårsaker det største utslippet, men noe spres også fra baner som ikke driftes om vinteren. Potensielle spredningsveier og spredningsvolum og mengder er beregnet ut fra tidligere studier, informasjon fra baneeiere og banedriftere, samt aktuelle aktører i avfall- og vann og avløpssektoren. Massebalansene i figur 1 og 2 viser granulatmengdene inn og ut av fotballbaner, der fargekodene på «strømmene» forteller noe om hvor informasjonen er hentet fra. Strømmene er balansert, dvs at masse inn = masse ut. Prosentene som presenteres forteller om andelen av masse inn til de ulike kildene. For eksempel, er det oppgitt at 15 % av granulatet som blir lagt på kunstgressbanen i løpet av året vil bli med hjem til spillerne per år. Av disse 15 % vil 50 % transporteres videre gjennom avløpet og til avløpsrensing. For å vurdere total granulatbruk gjennom sesongen for en vinterdreven bane er det antatt at banene driftes 40 uker i løpet av sesongen, hvorav belastningen er lik hver uke. Av mengden granulat som fylles på hvert år er det antatt at 10 gram granulat følger med hver enkelt spiller hjem hver gang spilleren tar i bruk banen. Ved at 1300 spillere bruker banen 3 ganger i uke, vil dette tilsvare 15 % av granulatet som fylles på banen hvert år. Dette er en antagelse, hentet fra Andersen (2012), som i tillegg sier at halvparten av denne granulatmengden går i avløpet og videre til renseanlegg, mens den andre halvparten går i restavfallet. For baner uten vinterdrift utgår tap ved måking av banene og en antar 25 ukers drift og bruk av banen pr år, noe som fører til at omtrent 10 % granulat som fylles på hvert år blir med spillerne hjem. Deretter vil de samme antagelsene gjelde for banene med eller uten vinterdrift, hvor 50 % av granulaten transporteres fra ulike hjem til avløpet og avløpsrensing. I tillegg er det antatt at 1 liter, som tilsvarer 1,2 kg granulat, samles opp som avfall i garderobene hver uke. Av mengden granulat som går ut av banen som følge av måking eller overvann, antas det at 50 % går videre som mikroplast til havet mens resten akkumuleres i nærliggende natur (Andersen, 2012). Granulat som går til avløpsrensing blir med stor sannsynlighet fjernet på ristene som ristgods, eller i sandfang med sand og grus i renseanlegget Magnusson (2014). Dette avfallet blir deretter fraktet til deponi. Samtidig vil sannsynligvis noe granulat følge med avløpsvannet til sedimenteringsbassengene, og til slammet, selv om dette ikke er målbart i avløpsslammet. Analyser av sjøvann i Oslofjorden og i Byfjorden utenfor Bergen i 2016, viste at de største mikroplastmengdene ble målt utenfor byhavnene og utenfor avløpsrenseanleggene(ref). Gummigranulat som avfall energigjenvinnes i sementovner, klassifisert som lett forurensete masser. I Oslo-området er det Norsk gjenvinning og Ragn Sells som tar imott granulatavfall. Lindum i Drammen mottar også granulat, men felles for all avfallsbehandling av granulat er at granulatet må være fritt for stein, jord og grus. Idrettsklubber som leverer granulat til avfallsmottak opplever derfor ofte at granulatavfallet ikke tas imot fordi det ikke er «rent» nok. 46 6

47 Figur 1: Oversikt over massebalansesystemet til gummigranulat ved vinterdrift av kunstgressbanene. 7 47

48 Figur 2: Oversikt over massebalansesystemet til gummigranulat uten vinterdrift på kunstgressbanene. 8 48

49 Informasjon om påfyll, bruk og gjenfyll fra klubbene/banene Basert på massebalansesystemet har det blitt forsøkt å lage en oversikt over granulatbruk og -tap fra de ulike klubbene. Tabellene presenteres for de respektive kommunene, og viser enkel informasjon om banene, samt granulattap til natur og hav. Sportsklubb Bane Granulat på banen [tonn] Bærum kommune Etterfylling av granulat per år [tonn] Granulat akkumulert i naturen per år [tonn] Granulat akkumulert i havet per år [tonn] Min Max Min Max Min Max Bærum SK Sandvika stadion 11-er 100 0,667 0,667 0,10 0,13 0,13 0,17 BVH IF Rud kunstgress Ca ,9 1,2 1,1 1,5 Gommerud kunstgress Ca ,9 1,2 1,1 1,5 Fossum IF Fossum kunstgress Venter på svar Høvik IF Høvik kunstgress 100 1,33 1,33 0,23 0,23 0,28 0,28 Høvik skole kunstgress 32 IL Jardar Bjørnegård kunstgress Ca ,9 0,9 1,1 1,1 Lommedalen IL Kunstgressbane 2 Ca ,05 1,05 1,3 1,3 Snarøya SK Hundsund 2 Venter på svar Stabæk FK Nadderud 1 Ca ,9 1,7 1,1 2,1 Nadderud 2 Ca ,9 1,7 1,1 2,1 ØHIL Hosle 2 70 til ,9 1,7 1,1 2,1 Jutul IL Skui kunstgressbane Ca ,9 0,9 1,1 1,1 Totalt [tonn] Sportsklubb Bane Granulat på banen [tonn] Asker kommune Etterfylling av granulat per år [tonn] Granulat akkumulert i naturen per år [tonn] Granulat akkumulert i havet per år [tonn] Min Max Min Max Min Max Vollen Arnestad kunstgress Venter på svar Asker kommune Risenga Venter på svar Heggedal IF Gjellum idrettspark ,2 1,5 1,4 1,7 Holmen IF Holmen kunstgress Venter på svar Nesøya IL Nesøya kunstgress Venter på svar Totalt [tonn] ,2 1,5 1,4 1,7 Røyken kommune Granulat akkumulert i naturen Granulat akkumulert i havet per år Etterfylling av granulat per år [tonn] Sportsklubb Bane Granulat på banen [tonn] per år [tonn] [tonn] Min Max Min Max Min Max ROS IL Spikkestad kunstgress Venter på svar Bane ,6 1,6 1,9 1,9 SIF Bane ,7 0,7 0,85 0,85 Totalt [tonn] ,3 2,3 2,75 2,75 Hurum kunstgress Granulat akkumulert i naturen Granulat akkumulert i havet per år Etterfylling av granulat per år [tonn] Sportsklubb Bane Granulat på banen [tonn] per år [tonn] [tonn] Min Max Min Max Min Max Huringen IL Huringen kunstgress 10 til ,7 0,7 0,85 0,85 Tofte Tofte kunstgress 100 til ,7 1,7 2,1 2,1 Sætre IF Sætre kunstgress Venter på svar Totalt [tonn] ,4 2,4 2,95 2,95 Frogn kommune Granulat akkumulert i naturen Granulat akkumulert i havet per år Etterfylling av granulat per år [tonn] Sportsklubb Bane Granulat på banen [tonn] per år [tonn] [tonn] Min Max Min Max Min Max Frogn kunstgress ,7 1,7 2,1 2,1 Drøbak Frogn IF Seiersted stadion ,6 1,6 1,9 1,9 Totalt [tonn] ,3 3,3 4 4 Nesodden kommune Granulat akkumulert i naturen Granulat akkumulert i havet per år Etterfylling av granulat per år [tonn] Sportsklubb Bane Granulat på banen [tonn] per år [tonn] [tonn] Min Max Min Max Min Max Nesodden IF KGB banen Ca ,1 2,1 2,6 2,6 Totalt [tonn] ,1 2,1 2,6 2,6 Totale mengder for hele området Granulat akkumulert i naturen Granulat akkumulert i havet per år Etterfylling av granulat per år [tonn] Antall kommuner Antall klubber Antall baner per år [tonn] [tonn] Min Max Min Max Min Max Tabell 1: Resultat fra spørsmål til 26 baner om bruk av granulat. 9 49

50 4.2. Resultater fra overvannsprøver og jordprøver rundt banene Stasjonsk ode fotballbane plassering lat long Observasjon antall pr kvm (5 cm dybde) gram pr m 2 (5 cm dyp) F0 Føyka Oppstrøms banen, ca 100m 59, , F2 Føyka Mellom banen og Drengsrudbekken F3 Føyka Nedstrøms ikke lenge før bekken går i rør ut til Askerelva 59, ,42808 Granulat observert 2477,0 17,5 F4 Føyka I Askerelva, rett nedstrøms for drengsrudbekkens utløp 59, ,4314 Granulat observert 35385,7 80,3 F7 Føyka Overgangen Askerelva/Bondivann 59, ,43267 Granulat observert 14154,3 49,2 N0 Oppstrøms Hoslebanen Eiksbekken 59, , N2 Nedstrøms Hoslebanen Eiksbekken 1,66 N1 Hoslebanen Vestsiden av banen 3700 N1 Hoslebanen Vestsiden av banen 3800 N3 nordøstre Nadderudbane Gress langs banen N4 Nadderud Blomsterkroken 59, ,55943 Granulat observert 1769,3 3,6 N6 Nadderud Engervannet ved utløp av øverlandsbekken 59, , ,9 0,7 N7 Nadderud Engervannet der den går over i sandvikselva 59, , Tabell 2: Tabellen viser at store mengder granulat spres rundt banene og at det etter hvert fraktes via overvann til vassdrag i nærheten. Siden granulatet vanligvis er svart, er det lite synlig

51 Figur 3: Prøvested Hosle i Bærum Figur 4: Prøvested Nadderud i Bærum Nadderudbanene N3 N4 Haslumbanene Nadderudbekken der den åpnes og går i dagen i ca 100 m før den renner inn i Øverlandselva N5 Prøvepunkt N6: Engevannet, evt Øverlandselva 11 51

52 Figur 5: Prøvested Føyka i Asker sentrum Føykabanene Askerelva og Asker sentrum Drengsrudbekken E18 F2 F3 F4 E18 F0 Prøvested Hosle 2 stk jordprøver: N1-1 og N1-2 rundt Hoslebanen fra representative steder der gummigranulat er synlig, dvs vestre langside. Jordprøve N1-1 Gummigranulatmengde: 0-4 cm dyp: 15,1 kg/m cm dyp: 3,7 kg/m 2 Granulatstørrelse: ca 2 mm Vegetasjon: Trær og buskas, strø (visne blader og kvister) Koordinat: N , E Hellingsgrad: ca 20 % Avstand fra banen: ca 13 m Jordprøve N1-2 Gummigranulatmengde: 0-4 cm dyp: 7,8 kg/m cm dyp: 3,8 kg/m 2 Granulatstørrelse: ca 2 mm Vegetasjon: Gras Koordinat: N , E Hellingsgrad: ca 0 % Avstand fra banen: ca 9 m 12 52

53 Prøvested Nadderud 1 stk jordprøve: N4, ved nordvestre Nadderudbane fra et representativt sted der gummigranulat er synlig. Jordprøve N4 Gummigranulatmengde: 0-3 cm dyp: 5,2 kg/m cm dyp: 10,1 kg/m 2 Granulatstørrelse: ca 2 mm Vegetasjon: Gras Koordinat: N , E Hellingsgrad: ca 5 % Avstand fra banen: 12 m Prøvested Føyka NIBIO prøvetar jord (1 stk jordprøve: X4) mellom Føykabanen og Drensgrudbekken. Det tas også jordprøve (1 stk jordprøve: X5) nær E18 for måling av syntetiske gummipartikler fra veitrafikk som basis for sammenlikning av prøver og senere identifisering av kilder. Jordprøve F4 Gummigranulatmengde: Overflaten: 20 g/m 2 Granulatstørrelse: ca 2 mm Vegetasjon: Hestehov, gras Koordinat: N E Hellingsgrad: ca 20 % Avstand fra banen: ca 10 m Avstand fra bekken: ca 4 m Jordprøve F0 0-1 cm dyp: 1,65 kg/m cm dyp: 15,05 kg/m 2 Gummigranulatmengde: 0 g/m cm fra veikant ved E18 (Figur 6), ca. 170 m sør for prøvepunkt X4 Vegetasjon: Gras Koordinat: N , E Hellingsgrad: ca 2 % Avstand fra veibanen: 30 cm Avstand fra bekken: 170 m 13 53

54 Figur 6. Prøve F0, langs E Oppsummering Kartlegging av gummigranulatmengder og -avrenning fra kunstgressbaner i kommunene Asker, Bærum, Frogn, Hurum, Nesodden og Røyken kommune viste store utslipp av gummigranulat fra banene, spesielt fra baner som også brukes om vinteren. Grad av undervarme har betydning, men i gjennomsnitt er utslippet mellom 3 og 5 tonn pr bane. En optimalt driftet bane med vinterdrift må etterfylles med 0,5-1 tonn gummigranulat pr år. Det betyr at de 27 banene med vinterdrift i vannområdet samlet slipper ut mer enn 100 tonn granulat per år. Beregninger viser at 30% av granulatet tilbakeføres til banen, 15% blir med spillerne hjem og til garderobe, resten går til avfallsbehandling eller akkumuleres i nærliggende natur. Totalt antar en at 40% av granulatet akkumuleres i naturen. Enten via overvannssystemet eller i vegetasjonen rundt banene. Tilsvarende tall for baner som ikke brukes om vinteren er et årlig tap av granulat på 0,5 og 1 tonn pr år og at den største andelen av dette følger med spillere ut av banen. Mellom 5 og 10% av granulatet akkumuleres i naturen, enten via overvannssystemet eller i vegetasjonen rundt banene. Dette er i samsvar med tidligere estimater fra kunstgressbaner(andersen og IVL). Flere tiltak bør iverksettes for å unngå så store granulatutslipp fra banene. Et alternativ er asfaltlegging rundt banene med en sone på 4 meter utenfor sidelinjene og bak mållinjen som avsluttes med en kant. Da må det måkes med skjær og ikke fres. Dette krever god drenering på banen og god oppsamling av granulat i drenskummer. Samtidig bør det bygges rister over betongraver ved «inngangene» til banen, slik at spillere kan riste av seg granulat etter bruk av banen. En god start for å redusere utslipp er å pålegge klubbene å bruke skjær. Et annet alternativ er å bruke en mindre del av banen til snøopplag i løpet av vinteren. Baner som ikke brukes til elitespill bør pålegges dette, for da unngås ikke bare spredning utenfor banen, men granulatet som samles i brøytesnøen vil i tillegg ikke grises til med gress, grus og stein. Mange baner bruker en solid fiberduk til oppsamling av brøytesnø og granulat. Dette er ingen optimal metode da det vanligvis lekker en del granulat ut fra duken ifm brøytingen og ifm snøsmelting. I tillegg medfører denne løsningen mer forurensning av søppel, gress, grus og stein. Vegetasjon under kan i tillegg spire gjennom duken

55 Baner med vinterdrift bør harves, dyprenses og slåddes før snøfall for å redusere utslipp. I tillegg er det viktig å starte brøyting av banene så tidlig som mulig i og etter snøfall. Uansett banetype må det ikke brukes fres på banen, bruk av skjær er nødvendig for å ha kontroll på brøytesnøen. Uansett snølagringsmetode vil alle baneeiere være avhengig av å bruke trommel for å rense granulatet som skal tilbake på banen og granulat som skal leveres som avfall. Prøvetakingen til NIVA og Nibio fra jord, overvann og vann i tilknytning til banene bekrefter at gummigranulat fra kunstgressbaner er en miljøutfordring, og de store mengdene ble målt gir grunn til å tro at granulatet har negativ påvirkning på biomangfold og økosystemer. Granulatfrie baner er et alternativ men hittil er det kun Haslum i Bærum som har 3 baner med sand i stedet for granulat, samt en bane på Føyka i Asker, som har kork i stedet for granulat. Banene har ikke vært lenge i drift, men mye tyder på at de fungerer godt til breddeidrett. En ulempe er at investeringskostnadene for disse banene er høyere enn konvensjonelle kunstgressbaner. Norges fotballforbund anbefaler fremdeles kun gummigranluat som innfyllsmateriale i kunstgressbaner. De mener at sand ikke gir banene gode nok spilleegenskaper og at korkfyll krever så god korkkvalitet at det blir for kostbart for klubbene. Levetiden til baner med kork eller sand antas dessuten å være mye kortere enn med gummigranulat, men her mangler dokumentasjon. Det har vist seg at ingen av vannområdets lokale avfallsmottak tar imot granulatavfallet hvis det ikke er fritt for forurensninger (søppel, gress, jord, grus og stein). De lokale mottakene leverer videre til mottak i Oslo og i Drammen. Mange av klubbene melder at de ikke har kapasitet til å sikte granulatet rent for gress, jord, grus og stein og at de dermed har problemer med å få levert avfallet. Ofte avvises de av de lokale mottaksanleggene og må dermed reise langt for å levere avfallet. Alternativet er ofte at avfallet blir stående i sekker til sekken revner og innholdet vaskes bort i forbindelse med nedbør. I noen tilfeller selges granulatet videre til hesteeiere i nærområdet. Det finnes ca. 10 staller i vannområdet der gummigranulat fra fotballbaner brukes som underlag på ridebanene. Anbefaling/konklusjon Breddeidrett og nye baner: Med bakgrunn i opplysningene denne rapporten avdekker, anbefales det at kunstgressbaner som skal rehabiliteres, samt nye kunstgressbaner, benytter andre materialer enn gummigranulat. Elitefotball og eksisterende breddeidrettsbaner: Disse må gjennomføre tiltak som sikrer at minst mulig granulat fjernes fra banen, både ved å etablere løsninger for oppsamling langs banene, ved å forbedre driftsrutinene og ved å rense fottøy etter bruk av banen. Anbefalte løsninger for oppsamling av granulat langs banene: Minst 4 meter asfalt utenfor banens sidelinjer og bak mållinjene. Asfalten avsluttes med en kant. Måking med skjær og ikke fres. Dette krever god oppsamlingløsning for granulat i drenskummer. Bruke en mindre del av banen til snøopplag i løpet av vinteren. Dette er den mest optimale løsningen, for da unngås ikke bare spredning utenfor banen, men granulatet som samles i brøytesnøen vil i tillegg ikke grises til med gress, grus og stein. For begge løsningene over må det være oppsamlingskurver for granulat i overvannskummene, og det må bygges rister over betonggraver ved «inngangene» til banen, slik at spillere kan riste av seg granulat etter bruk av banen. Følges disse prinsippene kan banen driftes som et lukket system og granulatutslipp unngås

56 6. Referanser o o NIVA Norsk institutt for vannforskning, v/ Bjørnar Beylich. bjornar.andre.beylich@niva.no NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi, v/ Erik Joner. Erik.Joner@nibio.no o Andersen (2012), Potensialet for og omfanget av utslipp av miljøgifter fra bruksfasen ved gjenvinningsformer som bruker gummigranulat fra kasserte bildekk, Sweco, for Klima- og Forurensningsdirektoratet o IVL 2016 = Magnusson, Eliasson, Fråne, Haikonen, Hultén, Olshammar, Stadmark, Voisin (2016), Swedish sources and pathways for microplastics to the marine environment a review of existing data, IVL, for the Swedish Environmental Protection Agency o KFUM kilde = o MEPEX (2014) = Sundt, Schulze, and Syversen (2014), Sources of microplastic pollution to the marine environment, Mepex for the Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet) o Mepex (2016) = Sundt, Syversen, Skogesal, Schulze (2016), Primary microplasticpollution: Measures and reduction potentials in Norway, Mepex, for the Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet) o Norsk Gjenvinning (2017), Personlig kommunikasjon, august o Regjeringen (2017), Tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. o Svalin (2016), En studie kring konstgräsplaner kvantifisering, identifisering samt analyse med avseende på toxicitet av utsläpta mikroplaster i dagvatten från konstgräsplaner, Göteborgs Universitet o Sweco (2016) = Wallberg, Keiter, Andersen, Nordendadler (2016), Däckmaterial i konstgräsplaner, Sweco o VEAS rapport= Magnusson, 2014, Mikroskräp i avloppsvatten från trenorska avloppsreningsverk, IVL Svenska Miljöinstitutet o World Economic Forum (2016), More Plastic than Fish in the Ocean by 2050: Reports Offers Blueprint for Change

57 7. Vedlegg Vedlegg 1 NIVA s resultater er vedlagt i en egen rapport Vedlegg 2 NiBio s resultater er vedlagt i en egen rapport 17 57

58 Vedlegg 3 Referat fra befaring på baner i kommunene Bærum, Asker, Røyken, Hurum, Nesodden og Frogn Bærum kommune Oversiktskart over Bærum kommune 18 58

59 Bærum SK 2 baner med henholdsvis 35 tonn og 100 tonn granulat. Har krav på seg om ikke å spre gummigranulat utenfor banen (badestrand og rekreasjonsområde utenfor hele baneanlegget), og klarer det. Baneanlegget til Bærums sk synes så vidt i bildet til venstre. Ved et såkalt skybrudd (>50 mm regn pr time) vil hele Kadettangen oversvømmes. Ifm med etablering av ny badestrand (Sandvika fjordpark) i nordre og østredel av området, er det lagt opp store mengder masser som kan beskytte baneanlegget mot oversvømmelser. «Fortauskant» rundt baneanlegget sikrer at granulatet blir liggende langs banekanten når snø måkes av. Ved lite snø blir granulatet liggende langs banesiden og kostes tilbake på banen med dugnadsinnsats når snøen er smeltet, som vist på bildene nedenfor. Ved mye snø kjøres den bort til bingen (se bildet nedenfor). Vinteren 2015/2016 er det måkt og fjernet snø en gang (januar). Bingen på bildet inneholder ca. 3 tonn granulat, det stammer fra den ene bortkjøringen. Det har ikke har vært behov for å etterfylle banene siden han begynte i jobben. Derimot ble det fylt på 10 tonn for 15 år siden. Likevel forteller han at det har vært uunngåelig å unngå tap av granulat fra banene. Ved å ta utgangspunkt i etterfylling på 10 tonn over 15 år, gir dette et årlig innfyllingsbehov på 667 kg granulat. Bildet til venstre viser granulat i oppsamlingsbinge. Bildet til høyre viser granulat ved siden av banen

60 Stabæk FK Stabæk fotballklubb har hovedsakelig ansvar for to kunstgressbaner på Nadderud, begge i 11-er størrelse, hvorav begge banene har undervarme og driftes om vinteren. Den ene banen ble bygget i 1998, og totalrenovert i 2016 (kunstgressbane 1), mens den andre ble bygget i 2008 og rehabilitert i 2012 (kunstgressbane 2). Begge kunstgressbanene er bygget med konvensjonell granulat, av SBR typen, og en regner med at det er 100 tonn granulat på banene til enhver tid. Plassmangel resulterer i at banene er svært sensitive mot måking. Dette fører til at hvis det måkes snø ut av banen på feil sted vil det være stor sjanse for at granulaten ikke kan legges på banen igjen. Dette er merkbart for Stabæk FK, hvor det i 2015 ble tilført hele 25 tonn granulat på bane 1. Det er fortsatt usikkert hvor granulaten ender opp, men det er rimelig å anta at noe av granulaten ble skylt ut i miljøet. Gjennomsnittlig per år for begge banene, er det estimert at det etterfylles med 5-10 tonn granulat per år. Selv om dette er store mengder granulat, påpekes det fra Stabæk FK at de er svært bevisste på hvordan banene driftes gjennom året. Det er vurdert flere måter å håndtere granulatet på fra klubben, blant annet duk og asfaltlegging. Asfaltlegging 5-7 meter ut fra banen avsluttet med en liten kant, kan fungere effektivt i forhold til å hindre avrenning av granulat. Bildet til venstre viser vannveier ved skybrudd på Nadderud. Det er litt uklart hva slags granulat som er brukt på Nadderud, til tross for at vi mente det så ut som SBR viser informasjon fra banedrift og leverandører at det skal være brukt EPDM-granulat. Etter analyser viste det seg å være SBR

61 Bærums Verk og Hauger IF Bærums Verk og Hauger idrettsforening har fem kunstgressbaner av ulik størrelse; tre 11-er baner, en 7-er, og en 5-er bane. Hauger kunstgressbane ble bygget i 2017 hvor det blir brukt SBR granulat. Banen har ikke vinterdrift og tap av granulat er ubetydelig. Kunstgressbanen på Rud ble bygget i På Gommerud finnes en 5-erbane, en 7-er og en 11-er. 11-er banen måkes om vinteren. Banen på Rud skal flyttes 90 grader innen 2019, rehabiliteres og forhåpentligvis få vinterdrift med undervarme. I dag er det vinterdrift uten undervarme og måking og fresing er de mest brukte metodene for å drifte banen. I tillegg legges snøen som måkes på duk over vinteren. Det er påfyll på ca. 5-7 tonn granulat hvert år. Som vist på bildene nedenfor, ser man tydelig at granulat ligger rundt banen. I tillegg viser oversiktsbildet at en elv er i umiddelbar nærhet til banen. Under befaringen, ble det også fortalt at tidligere drift av kunstgressbanen gjennom vinteren bestod av fresing av snø over haugen sørøst for banen, forbi gjerdet som vist på bildene. Som en løsning for å redusere tap av granulat kan en mur rundt banen, spesielt på sørøstsiden, være et godt tiltak. 11-erbanen på Gommerud etterfylles med 5-7 tonn SBR granulat hvert år. Det ligger mye granulat utenfor banen og mye av det synes å stamme fra levert nytt granulat som ikke var brukt og der emballasjen var gått i oppløsning. Som vist på kartet nedenfor, er området sensitivt i forhold til 21 61

62 avrenning da dreningslinjer kan oppstå eller oppstår på begge sider av banen, og dermed er i umiddelbar nærhet til granulaten som ligger på vestsiden av banen. Venstre: Store granulatmengder på vestsiden av Gommerud kunstgressbane. Høyre: Kart med dreneringslinjer Haslum IL Haslum idrettsforening drifter fem kunstgressbaner, to 5-ere, en 7-er i en innehall, og to 11-erbaner utendørs, alle uten vinterdrift. På de to 11-erbanene og banen innendørs er gummigranulat erstattet med sand. Dette ført med en merkostnad på ca 1 million kr pr 11-erbane. Hovedforskjellen mellom sand og konvensjonelle kunstgressbaner, er at tettheten på gresset på granulatfrie baner må økes for å holde dempingen god og gresset stivt nok. I tillegg til at granulatet er fjernet, krever banen sannsynligvis veldig lite vedlikehold gjennom sesongen, men det er fortsatt en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan granulatfrie baner holder seg over tid Lommedalen IL Lommedalen IL drifter tre og snart fire kunstgressbaner. En er lokalisert på Helset, to i Lommedalen, og en som skal bygges på Øvre Toppenhaug. Det er kun banen i Lommedalen som driftes om vinteren. Den ble bygget i 2014, bruker SBR High Performance granulat, og har ikke undervarme. Tidligere ble det brøytet på banen om vinteren, men dette har man gått bort fra nå. Under befaringen i juli 2017 så man lite til granulat andre steder enn på banen, det så ut som banen var godt driftet. Det lå derimot sekker fylt med granulat på østsiden av banen som antas å være granulat som skal brukes til etterfylling på banen(e). Disse sekkene var åpnet opp/revnet, og det lå derfor mye granulat rundt sekkene. Behov for etterfylling ble anslått til 6 tonn/år

63 Den andre banen i Lommedalen ble bygget i 2005 og har ikke vinterdrift. Etterfylling av granulat er ukjent. Venstre: Oversiktsbilde over den vinterdrevne banen. Høyre: Sekkene med granulat på østsiden av banen IL Jardar IL Jardar drifter en 11 er bane med EPDM granulat som har vinterdrift med undervarme. Banen ble bygget i 2009, og etterfyllingsbehovet er angitt til 10 tonn hvert andre år. Undervarmen distribueres fra en energibrønn. Banen brøytes med en liten traktor med skjær og snøe legges på den ene siden av banen. Banen har store utfordringer i forhold til overvann fordi dreneringen fungerer svært dårlig. Venstre: Oversiktsbilde over banen. Høyre: Kart over området med overvannsveier

64 Som vist på karet ovenfor, ligger 11-erbanen på nordsiden av Bjørnegård ungdomsskole. Det ble observert store mengder granulat på nordøstsiden av banen og det kan virke som om mye av granulatet enten måkes til nordøstsiden, eller blir med vannveier. På nordøstsiden er det kort avstand til jordbruk, hvor det som skiller banen og jordbruket er gjerdet som vises på bildene nedenfor. Bilder som viser store granulatmengder i grøfta bak målet på nordøst-siden av banen. Bak gjerdet begynner et landbruksområde IL Jutul IL Jutul drifter en 11 er bane med EPDM granulat, og banen har hatt vinterdrift de siste 2 årene. I følge Natur og Idrett i Bærum kommune, ble det etterfylt 5 tonn i På befaring på Skui i juli ble det ikke observert granulat rundt banen, men det virket som det var lite på selve banen. Banen ble bygget i 2005, og den viser også tegn på slitasje. Det er planlagt rehabilitering av banen i I løpet av vinterdriften, brukes det hovedsakelig skjær og fres for å legge snøen i hauger ved enden av banen, på tilgrensede gressområde. Etter vintersesongen utføres det dugnad for oppsamling og returnering av granulat til banen, i april Øvrevoll Hosle IL Øvrevoll Hosle IL drifter fire kunstgressbaner i Bærum. Kun en av disse driftes om vinteren, og denne besøkt. Det er en 11-erbane som ble bygget i 2012, rehabilitert i 2016, med undervarme og som brøytes og freses om vinteren. Via mailkorrespondanse, ble det fortalt at det brukes SBR granulat, og at om vinteren legges snøen som brøytes oppå veiduker og trommel brukes for å rense granulaten før den legges tilbake på banen om våren. Granulat på banen antas å være mellom 70 og 100 tonn granulat. I tillegg regner ØHIL med at mellom 5 og 10 tonn granulat etterfylles på banen hvert år. På befaring gjennomført i juli 2017 ble det observert store mengder granulat utenfor gjerdet på vestsiden av banen. Granulat lå i veiduker og i store plastsekker, men alle disse sekkene og dukene var åpne eller revet opp noe som førte til at store mengder granulat lå spredd rundt

65 Venstre: Granulat i de hvite sekkene, hvorav sekkene har revnet. Høyre: Store mengder granulat på vestsiden av banen. ØHIL bruker mye tid på å samle opp og rense granulat som har ligget utenfor banen i løpet av våren Ved rensing av granulat låner ØHIL en trommel fra Bærum kommune, og dette fungerer meget bra Snarøya SK Snarøya SK drifter tre kunstgressbaner, hvorav alle tre banene bruker SBR granulat. Kun Hundsund kunstgressbane 2 driftes også om vinteren, og den ble bygget i Ved befaring i juli 2017, ble det ikke observert annet enn små mengder granulat utenfor banen. Samtidig er det svært mange vannveier granulatet kan ta fra banen og ned til ulike kummer. I tillegg ser man at ved store nedbørsmengder og eventuelle flommer, dekkes begge Hundsund-banene med vann. På Hundsund brøytes snøen ut til ytterkantene av det oppvarmede baneanlegget. Anlegget har ca. 1 m oppvarmet kunstgressbredde utenfor inntegnet bane, og dette fungerer som snølager ved små og middels store snømengder. Når snøen er smeltet skyfles granulatet ut på banen igjen. Det var ikke noe granulat å se utenfor kunstgresset. Ved mye snø måkes det mot skråningen på vestsiden av banen. Der 25 65

66 er det et sluk som drenerer overvann fra banen (se bilde nedenfor). Sluket er ikke registrert på Bærumskart, men går til Hundsund (sjø). Bildene over viser overvannslinjer, og er plassert på nordøstsiden av banen. Dette overvannssystemet fører vannet ned til kummer som ledes til Hundsundbukta. Som bildet viser, ligger det granulat igjen i overvannslinjen. Det er uklart hvor mye granulat som føres med vannet og ned til kummen. Dreneringskart. Kunstgressbanene oversvømmes ved mye nedbør

67 Høvik IF Høvik IF drifter to kunstgressbaner, hvorav den ene er på 11-er størrelse. Banen bruker EPDM granulat, og ble bygget i For første gang siden bygging, ble det lagt på 8 tonn granulat i Som vist på bildene fra befaringen, ligger det store mengder granulat oppå banen. I tillegg, viser dreneringslinjene at muligheten for at vann kan ta med seg granulat, er tilstede. Det var derimot lite granulat rundt banen Fossum IF Fossum IF drifter en kunstgressbane, og den bruker SBR granulat. Banen har også vinterdrift, og det skal i tillegg få undervarme i løpet av sommeren. Det har ikke vært mulig å oppdrive granulatmengder fra klubben. Som vist på kartet nedenfor, ligger det dreneringslinjer/flomveier, som kan starte på midten av banen og føre vann med seg over jordet som ligger på nordøstsiden av banen. Dermed er det en viss sårbarhet for at granulat kan føres ut med vannet. Under befaringen, ble det også observert noe granulat langs banen på nordøst siden, samt en større haug bak målet på sørsiden av banen

68 SP Frem 31 SP Frem 31 drifter Frem kunstgressbane, en 11-erbane med omtrent 74 tonn SBR granulat liggende på banen til enhver tid. Banen ble bygget i 2016, og det regnes med en levetid på 10 år. Banen har ikke vinterdrift og det har ikke vært behov for å etterfylle granulat enda, men det opplyses at det snart er behov for etterfylling. Selv om banen ikke har vinterdrift brøytes banen før banen brukes som skøytebane om vinteren

69 7.2. Asker kommune Oversiktskart over Asker kommune Asker SK Asker skiklubb disponerer tre kunstgressbaner: to 7-ere og en 11-er. 11 er kunstgressbanen har konvensjonelt gummigranulat og har vinterdrift og undervarme. På nordlige side av banen finnes et publikumsområde, der en betongmur under reklameskiltene er bygget for å forhindre at granulat kommer under tribunen. I tillegg, ser det ut som en fiberduk er tatt i bruk på baksiden av det ene målet, for å lagre granulat over vinteren. Denne var derimot ikke lukket på noen måte, og det var tydelig at granulat lå strødd utenfor dukene

70 11-banen med gummigranulat På sørlig side derimot, mot Drengsrudbekken, finnes ikke en slik mur, og det det påvist betydelige mengder granulat i nærheten av bekken. De svarte flekkene på bildet er granulat. Denne skråningen, er ikke langt fra vassdraget, noe som øker sannsynligheten for at overvann kan føre med seg granulat ut i vassdraget. I tillegg til 11-erbanen, har Føyka to 7 ere. Disse banene har tatt i bruk ecork som granulattype, noe som er anerkjent som et miljøvennlig produkt sammenlignet med gummigranulat. Banene ligger inntil Askerelva, og det er laget en liten kant mot vegetasjonssonen langs elva. Alle dreneringskummer hadde duk for å holde igjen granulat, men ingen av dukene var tømt ennå, dreneringskummene må tømmes jevnlig

71 Heggedal IF Heggedal Idrettsforening drifter en 11 er som ble bygget i 2008, som skal rehabiliteres i Banen driftes om vinteren ved bruk av fres og skjær, men ingen varmekilde sørger for oppvarming av banen. Banen hadde et lite deponi med gummigranulat da klubben har problemer med å få levert granulatet til avfallsbehandling. Venstre: Oversiktsbilde over banen. Høyre: Detalj fra vegetasjonen rundt banen. Heggedal IL opplyser et påfyll på inntil 8 tonn granulat hvert år. Heggedal IF bruker duk for å lagre brøytesnø med granulat over vinteren, i tillegg, er det montert duker i alle aktuelle sluk. Kummene må imidlertid tømmes oftere, da de er overfylt med granulat Nesøya IL Nesøya IL drifter to kunstgressbaner, en 11-erbane og en 7-erbane. En befaring ble gjennomført i juli 2017, viste at det var lite granulat i dukene i kummene. Ved siden av banen var det plassert flere sekker med granulat fordi banene skulle etterfylles ila høsten

72 Asker kommunes baner Asker kommune har driftsansvar for to kunstgressbaner, nemlig Borgen og Risenga kunstgress. Risenga kunstgressbane ble bygget i 1999, rehabilitert i 2009 og 2015, har undervarme, og er den eneste av de to som driftes om vinteren. Borgen kunstgressbane ble bygget i 2006, men er ikke rehabilitert ennå. I juli ble det gjennomført befaring på begge banene. Borgen Oversiktsbilde over Borgen kunstgressbane (til venstre) og Risenga kunstgressbane (til høyre) Selv om ikke Borgen kunstgressbane har vinterdrift ble det observert granulat utenfor banen, og i naturgresset rundt banen. I tillegg var det svært store mengder granulat på banen. Granulatspredning utenfor Borgen kunstgress (sommerbane)

73 Det er gjennomført en rekke tiltak på Risenga. Dette inkluderer bruk av duk på langsider om vinteren for oppsamling av snø og granulat. I tillegg brukes duk over overvannskummer for oppsamling av granulat og for å hindre at granulat haver i overvannskummene. To eksempler på hvordan dette er gjennomført, er vist på bildene nedenfor. Oversikt over hvordan duk brukes i to overvannskummer på Risenga. Et hovedinntrykk fra besøkene fra Risenga og Borgen er at det ligger en del granulat rundt begge banene. I tillegg er alle overvannskummene med duk på Risenga helt tettet igjen på grunn av granulatbruken Dikemark IF Kunstgressbanen til Dikemark IF bruker gummigranulat, men ingen har vinterdrift, og en kan dermed anta at tapet av granulat er lite. Kunstgressbanen svært ny, fra 2016, og det er i tillegg romslig rundt området. Banen synes dessuten å være godt driftet. Venstre: Oversiktsbilde over Dikemark sin kunstgressbane. Høyre: Detalj 33 73

74 7.3. Hurum kommune Oversiktskart over Hurum kommune Huringen IL Huringen IL drifter en 7-erbane som ble bygget i Banen driftes om vinteren, uten underoppvarming. Fjerning av snø foregår ved bruk av traktor med skjær og fres, hvorav snøen legges rundt banen. Det har blitt vurdert bruk av duk som oppbevaringsområde for snøen, men rundt banen er det svært liten plass, og på grunn av dette har det ikke blitt prioritert. Det er et behov for å etterfylle ca. 4 tonn granulat per år

75 Tofte Fremad IF Klubben drifter en 11-erbane med gummigranulat som innfyll i banen. Banen ble åpnet i 2013 og har vinterdrift uten undervarme. Det rapporteres at mellom 100 og 110 tonn granulat ligger på banen. Tofte IL budsjetterer med etterfyllingsbehov på ca. 10 tonn hvert år, og i 2014 var første gang med etterfyllingsbehov da de la litt mindre granulat på banen da den var såpass ny. Inneværende år etterfyller de ikke granulat da alt som måkes vekk i løpet av vinteren kan gjenbrukes. Tofte Fremad IF bruker brøyteskjær i tillegg til børsting og slådding i løpet av vintersesongen, og legger snøen som brøytes ut fra banen på duk for å sikre gjenbruk av granulat til våren. I tillegg har klubben kjøpt en trommel for å rense granulatet før den legges tilbake på banen. Det nevnes at dette tiltaket fungerer greit, men det hadde vært ønskelig med utstyr som er bedre utviklet for dette Sætre IF Sætre IF s 11-bane med gummigranulat ligger like ved Kongsdelenebekken. Snømåking fører til at mye granulat flyttes ut av banen og ned mot bekken

76 7.4 Nesodden kommune Oversiktskart over kommunen Nesodden IF Nesodden IF drifter to kunstgressbaner og bruker SBR granulat, men kun KGB-banen har vinterdrift. KGB banen ble bygget i 2007, rehabilitert i 2015 og har undervarme med pelletsfyr. Nesoddbanen ble bygget i Nesodden IF forteller om flere ulike tiltak og fokusområder i forbindelse med vinterdriften og forsøk på å redusere tap av granulat fra banene. Bla brukes skjær og kost som brøytemetode. I tillegg har klubben kjøpt granulatrenser/-trommel i 2017 som et ønske om å få samlet opp, rense og gjenbruke alt granulat som legges på banen. Derimot har ikke Nesodden IF oversikt over hvor mye granulat som ligger på banene til enhver, men i 2017 ble det samlet opp ca. 20 m 3 granulat fra nærmeste 10 meter utenfor banen. Denne granulaten ble lagt på presenning, og ca. 10 m 3 ble tilbakeført med trommel festet til en liten traktor. De resterende 10 m 3 er tenkt å bli lagt ut på baner som ikke har vinterdrift. Likevel beregnes det ca. 10 m 3 som ikke blir samlet opp fordi det er kommet ut i vegetasjonen og ligger mer enn 10 meter fra banen. I tillegg har det blitt kjøpt inn 10 m 3 granulat, to ganger, i løpet av de siste 10 årene. Iht NiBio er egenvekten til granulatet 1170 kg/m 3, og en kan beregne at 20 m 3 * 1170 kg/m 3 = 23,4 tonn granulat. Dette tilsvarer et årlig innkjøp på 2,4 tonn granulat for den ene banen. I tillegg, blir det tilbakeført omtrent 12 tonn granulat per år etter vintersesongen, mens 12 tonn granulat blir lagt ut på andre baner etter vintersesongen

77 7.5 Frogn kommune Oversiktskart over Frogn kommune Drøbak Frogn Idrett Drøbak Frogn Idrett drifter to kunstgressbaner i Frogn kommune, den ene bygget i 2010 og den andre bygget i Den eldste banen brukte opprinnelig EPDM, men har gradvis gått over til SBR, og den nyeste banen har hele tiden brukt SBR. Begge banene driftes om vinteren med undervarme installert, og ulike tiltak er iverksatt for å redusere granulattap fra banen. For den eldste banen har det blitt bestemt og ikke måke hele banen, men spare 5 meter på alle lang- og kortsider, etter anbefaling fra NFF. På den nyeste banen er det løpebaner rundt, og dette brukes om vinteren til å lagre snøen som måkes om vinteren. I tillegg legges det duk på gjerdene rundt stadion for å hindre avrenning ut til skolen som ligger i nærheten. Granulat som ikke kan gjenbrukes etter vinteren blir lagt i en container og hentes av et avfallsfirma. Ved at en container blir levert når det måtte passe for sportsklubben fremstår også som et enkelt tiltak som eventuelt kan gjøre det enklere for sportsklubbene å legge til rette for at granulat blir håndtert forsvarlig. Det er kun på en bane det har blitt hentet granulat i container, og det har bare blitt gjennomført en gang. Det ble da fjernet ca. 35 tonn granulat som tilsvarte 32 m 3. Samtidig ble det påpekt at mye av dette er sand, og at sand kan utgjøre opp mot 80 % av mengden som samles opp. I tillegg forteller Drøbak Frogn Idrett at på Frogn kunstgressbane ble det i 2015 lagt på ca. 50 tonn, mens i 2016 og 2017 ble det lagt på 0 tonn. På Seiersted stadion derimot ble det lagt på ca. 8 tonn i 2016 og ca. 10 tonn i Klubben antar at de klarer å samle opp og gjenbruke 90 % av granulat

78 7.6 Røyken kommune Oversiktskart over kommunen ROS IL Hos ROS IL ble det avlagt et besøk i juli på en kunstgressbane med gummigranulat. Som bildene nedenfor viser, ligger det en del granulat rundt banen

79 Oversiktsbilder over banen som viser tydelig at granulat ligger på utsiden av banen Slemmestad IL Slemmestad IF drifter to kunstgressbaner, en 11-erbane og en 7-erbane. Begge banene bruker SBR granulat, og begge banene er bygget i På 11-erbanen rapporteres det at det originalt ligger ca. 125 tonn granulat på banen til enhver tid, og 45 tonn på 7-erbanen. I dag regner driftsansvarlig at det ligger omtrent 110 og 40 tonn på de ulike banene. Siden banene ble bygget rapporteres det etterfylling av granulat på totalt 70 tonn på 11-erbanen, og 30 tonn på 7-erbanen. I løpet av 8 år tilsvarer dette ca. 9 og 4 tonn for henholdsvis 11-erbanen og 7-erbanen. Halldrift AS, som er eid av Slemmestad IF, har ansvaret for å drifte kunstgressbanene. Begge banene driftes om vinteren, med undervarme og bruk av kunstgresskjær. Snøen som fjernes om vinteren legges deretter på løpebanen som ligger rundt banen, på asfaltområdet, og noe på gressområdene. Granulat som ikke gjenbrukes blir levert til godkjent avfallshåndtering på Røyken miljøstasjon

80 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, Deres ref.: 17/635 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/11821 Saksbehandler: Hilde Valved Vurdering av mulige tiltak for å redusere spredning av gummigranulater fra kunstgressbaner Som svar på oppdrag gitt av Klima- og miljødepartementet har vi utredet mulighetene for å erstatte gummigranulat som innfyllsmasse til kunstgressbaner med mer miljøvennlige alternativer. Vi har også vurdert om dagens praksis for drift og vedlikehold av kunstgressbaner bør endres for å minimere uønsket spredning av innfyllingsmasser fra kunstgressbaner. Vår konklusjon er at det i dag ikke finnes gode alternativer til dagens gummigranulat. I den vurderingen har vi lagt til grunn at de fleste av kunstgressbanene er helårsbaner som møter utfordringen med at de også skal fungere under kalde forhold, samt at det er viktig å ha et underlag som ikke medfører flere helseskader. Vi vurderer også at en utvidelse av dagens produsentansvar for bildekk til å omfatte kunstgressbaner ikke er hensiktsmessig, fordi det er helt andre aktører i bransjen og at et produsentansvar normalt regulerer et produkt som avfall og ikke utslipp fra bruksfasen. Vi mener imidlertid at det i mange tilfeller vil være mye å hente ved å bedre driften og utformingen av kunstgressbanene for å hindre spredning av gummigranulater til omkringliggende natur og vassdrag. Vi har hatt en god dialog med Norges Fotballforbund som støtter dette. Mange driftsansvarlige etterlyser også tydeligere regler og krav. Vi anbefaler derfor at det utarbeides en forskrift som regulerer bruken av innfyllingsmasse på kunstgressbaner. I en slik forskrift kan det også være aktuelt å tydeliggjøre en substitusjonsplikt der miljøvennlige alternativer til gummigranulat som innfyllsmasse må vurderes i det enkelte tilfellet. Uten bruk i den kalde årstiden vil det være lettere å finne 80

81 alternativer. Det kan også være at ny teknologi de nærmeste årene vil bidra til at det kommer nye og bedre alternativer, og i så fall vil det være naturlig at innfyllsmasser som bidrar til utslipp av mikroplast på sikt fases ut. Det kan være aktuelt å vurdere om det skal stilles strengere krav til plastbaserte innfyllsmasser enn andre mer miljøvennlige alternativer. Vi viser til oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) av 8. mars 2017 om oppfølging av tiltaksvurderingene mot marin forsøpling og mikroplast. Oppdraget bestod av flere omfattende deloppdrag og besvares derfor gjennom flere svarbrev. Dette brevet omhandler hvordan vi vurderer mulige tiltak for å redusere spredningen av gummigranulat fra kunstgressbaner eller om det finnes gode og mer miljøvennlige erstatningsprodukter for gummigranulat. I tillegg vurderer vi kostnader ved dette. Vi er også bedt om å gjøre rede for konsekvenser av våre forslag, men har kun gjort det på et relativt overordnet nivå. En mer omfattende konsekvensvurdering må vi komme tilbake til etter at valg av løsning er avklart med departementet. I oppdraget er vi videre bedt om å se på muligheten og hensiktsmessigheten av å utvide dagens returordningen for bildekk til også å omfatte gummigranulat fra bildekk brukt på kunstgressbaner. Dette deloppdraget har egen frist, men vi besvarer det likevel her. Miljøvennlige erstatningsprodukter for gummigranulat Det har vært en rask utvikling i antall kunstgressanlegg i Norge de seneste årene og det estimeres at det nå finnes rundt 1600 kunstgressanlegg 1 til forskjellige bruk. Kunstgressanlegg er også etablert i våre naboland, men i vesentlig mindre omfang. Både Sverige og Danmark har omtrent 400 anlegg hver, men det er forventet at det vil etableres flere nye anlegg i nær fremtid i våre naboland. De fleste kunstgressanlegg bruker gummigranulat, og det gjelder også Sverige og Danmark. Kunstgressbaner består av en syntetisk "gressmatte" med innfyllsmasse som får gresset til å stå oppreist og hindrer at det knekker. Konstruksjonen av kunstgressbanen sammen med fyllet skal også gi passe demping og grep, blant annet for å unngå at brukerne skades og for å gi optimal ballsprett. Innfyllsmassen som de fleste kunstgressanlegg bruker i dag er styren-butadien (SBR)-gummigranulat, som i all hovedsak produseres av oppmalte bildekk som til dels består av polymerer og har en størrelse som karakteriserer de som mikroplast. Som bakgrunnsdata til våre vurderinger av alternative innfyllsmasser har vi fått det danske konsulentselskapet PlanMiljø ApS til å utarbeide en oversikt over kjente erstatningsprodukter, og også se på pågående utvikling av nye erstatningsprodukter. Der slik informasjon har vært mulig å fremskaffe, har de sett på pris (innkjøp og drift), bruksegenskaper og miljøpåvirkning av de ulike alternativene. Alle innfyllsmasser som vi har vurdert overholder kvalitetskravene for FIFA Quality Pro, som er et kvalitetsnivå for bruk i eliteanlegg. 1 Environmetally friendly substitute products for rubber granulates as infill for artificial turf fields - rapport utarbeidet av PlanMiljø ApS

82 Konsulenten har samlet informasjon om følgende kjente innfyllsmasser gjennom litteraturstudier, internettsøk og kontakt med produsenter: Polymerbaserte innfyllsmasser; alle "gummitype" materialer o Styren-butadien(SBR)-gummi (som oftest oppmalte bildekk) o SBR-gummi med polyuretan (PU) belegg o termoplastiske elastomere (TPE) består av ikke vulkanisert gummi o etylenpropylendienmonomer (EPDM) som produseres av ny industrigummi sand (kvarts/silikat) (vasket sand og sand med polymerbelegg 2 ) biologiske/plantebaserte materialer kork, trefiber, sukkerrør noen andre materialer (såler fra Nike sko, xeolit og plantefiberbasert materiale) Anlegg uten innfyllsmasse har også blitt vurdert. Dette er produkter der for eksempel plastgressfiber sitter tett i tett eller underlag bestående av mer eller mindre kompakte gummimatter. Dagens materialer for anlegg uten innfyllsmasse overholder ikke noen av FIFAs standarder. Hovedårsaken til dette er risikoen for skrubbskader. SBR-granulat er det produktet på markedet i EU som har minst variasjon i egenskaper og innhold og er også det produktet som det finnes mest informasjon om. For SBR-granulat er det etablert standarder, hvilket betyr at produsenter har krav de må overholde i forhold til blant annet kjemisk innhold, sikkerhet og bruksegenskaper. Det er gjort flere uavhengige vurderinger og undersøkelser av SBR-granulat blant annet av det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA), hovedsakelig i forhold til helsepåvirkning. SBR-granulat koster fra til kr per tonn. Billigste kvadratmeterpris på gjennomsnittlig fyllingsnivå på en bane blir da kroner. Litt om alternativer til gummigranulat Kvartssand er et alternativ som er relativt mye brukt og som egner seg for anlegg som ikke er i drift om vinteren. Sand er miljømessig uproblematisk, er lett å få tak i og rimelig i innkjøp. Sandprodukter basert på elvesand med runde sandkorn er bedre egnet da det sliter mindre på gresstråene. Prisen per tonn sand vil variere ut fra type sand, bearbeidingsgrad og transport. Lite bearbeidet sand fra nærliggende kilde koster rundt 200 kroner per tonn, hvilket gjør at materialkostnaden per kvadratmeter bane for billigste sandtype blir rundt kroner. Sand var mye brukt i Norge før man tok i bruk SBR-granulat. I dag foretrekkes SBR-granulat fordi underlaget ikke blir hardt og isete og man får da færre glideskader om vinteren. Det mykere underlaget som man får med granulatet reduserer også slitasje på materiell som sko og baller. Dersom anlegget ikke brukes om vinteren mener vi at sand ut fra et miljøperspektiv vil kunne være et alternativ til gummigranulat. Flere av de alternative materialene til gummigranulat består av, eller inneholder også plast/polymer, og disse kan på lik linje med SBR-granulatet føre til spredning av mikroplast i miljøet. Forskjellene mellom de ulike polymerene går på type polymer. Forventet innhold av miljøgifter varierer mellom produkttyper og produsenter. Så langt vi kjenner til, koster de alternative polymerene rundt dobbelt så mye eller mer per tonn enn SBR i innkjøp. Av alternative polymerbaserte innfyllsmasser anser Norges Fotballforbund (NFF) at TPE har de beste bruksegenskapene og minst problematisk i forhold til miljø. TPE koster rundt 6 ganger mer per tonn enn SBR. Dersom målet er å redusere spredning av mikroplast til miljøet, vil alternativene med polymerer ikke være gode erstatninger for SBR-granulat. 2 Flere ulike nyproduserte polymerer er brukt, blant annet akryl 82 3

83 Et organisk alternativ til SBR-granulat er kork som produseres gjennom koking av bark av korkeik uten tilsetning av kjemikalier. Av alternativene uten polymerer vurderes kork til å ha de beste bruksegenskapene, men det kan gi utfordringer ved kulde da underlaget blir glatt og hardt. Kork koster fra til kroner per tonn, avhengig av kvalitet og produsent. På grunn av lav egenvekt blir kostnaden per kvadratmeter kun litt høyere enn for SBR-granulat. Den lave egenvekten til kork gjør at partiklene kan flyte ut fra anlegget ved større regnmengder. Det er også begrensninger i tilgang på kork, noe som hindrer utstrakt bruk på kunstgressbaner. Sand belagt med polymer/akryl, gummigranulat basert på såler fra Nike sko og zeolittprodukter er også vurdert. Konklusjonen er at dette ikke er aktuelle alternativer i Norge. Det skyldes at det er begrenset tilgang på disse materialene, og belagt sand og zeolitt har egenskaper som gjør de lite egnet i fuktig klima. Det er store variasjoner i hvor mye og hvilken informasjon som finnes om alternativene til SBRgranulat. Det er også forskjeller på kvaliteten innenfor noen av produkttypene, og tilgjengeligheten varierer også. De ulike alternative innfyllsmassene har forskjellige fordeler og ulemper sammenlignet med SBR-granulat som det brukes mest av i dag. Nesten alle alternativene er dyrere, til dels betydelig dyrere når man ser på innkjøp og driftskostnader samlet og de er ofte laget av nytt og ikke materialgjenvunnet materiale. Noen av de alternative innfyllsmassene er også mindre egnet for norsk klima med mye regn og kuldegrader på vinteren. For de biologiske alternativene kan mugg og bakterievekst være et problem. Basert på dagens kunnskap mener vi derfor at gummigranulat samlet sett er bedre enn de vurderte alternativene når en tar hensyn til brukbarhet, helse- og miljøpåvirkning, etablerings - og driftskostnader. Det er stor interesse for utvikling av miljøvennlige og kosteffektive alternativer til gummigranulat som også har gode bruksegenskaper. Et mulig fremtidig alternativ kan være granulater basert på sukkerrør og trefiber, og det pågår tester i Norge på dette. Testing og utvikling av nye innfyllsmasser har imidlertid kommet for kort til å si om de kan brukes som erstatning for gummigranulat. Alternativer uten innfyllsmasse På markedet finnes det også kunstige underlag for anlegg som ikke trenger innfyllsmasse. Slike produkter ligner på tepper, der plastgress-strå står tett i tett eller der gummigranulat er limt sammen i matter. Kostnaden for slike underlag er fra 160 til 290 kroner per kvadratmeter. I Norge har noen anlegg for barnefotball valgt denne løsningen. Per i dag er det ikke mulig å bruke slike underlag i ordinær fotball da de ikke tilfredsstiller FIFAs krav til skrubbskader og rullemotstand. Underlagene har også kortere holdbarhet, og noen kan av konstruksjonsmessige årsaker ikke brukes på fullstørrelse fotballbaner. Generelt er slike underlag hardere enn baner med innfyllsmasser. Om helse- og miljøfare fra SBR-gummigranulat Folkehelseinstituttet har tidligere gjort analyser av helseeffektene av gummigranulater for Miljødirektoratet og konkludert med at risikoen er lav. Det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) har også nylig vurdert eksponering for gummigranulat ved hudkontakt, spising og innånding av støv og stoffer som fordamper fra granulatet. De har konkludert med at det er lav helserisiko for brukere av kunstgressbaner, inkludert barn, og for arbeidstakere som installerer og vedlikeholder banene. 83 4

84 Praksis for drift og vedlikehold av kunstgressbaner Vi har fått utarbeidet en rapport av Rambøll Norge AS som har gjennomført en kartlegging av dagens praksis for drift og vedlikehold, samt utforming og lokalisering av kunstgressbaner som benytter gummigranulat. Kartleggingen er bl.a. basert på en kvantitativ spørreundersøkelse blant personer som enten på heltid eller deltid har ansvar for drift og vedlikehold av kunstgressbaner som benytter gummigranulat. Det er tatt utgangspunkt i en oversikt fra NFF med kontaktinformasjon for 1151 kunstgressanlegg i Norge. Av disse kunstgressanleggene har 253 driftsansvarlige svart på undersøkelsen. Rambøll og Miljødirektoratet har hatt løpende dialog med NFF i forbindelse med dette arbeidet. Selv om de fleste anlegg har gjennomført enkelte tiltak for å hindre at gummigranulater havner utenfor kunstgressbanen, viser kartleggingen at mange anlegg har et forbedringspotensial når det gjelder tiltak for å redusere granulatflukt. Få benytter fysiske begrensninger, sandfangkummer, og avsatte plasser for snølagring. Svært få har rutiner eller utstyr (rister o.l.) for fjerning og oppsamling av granulat fra klær og sko. 1/5 av anleggene gjennomfører ingen tiltak for å redusere tap av granulat. Hele 87 prosent ønsker å forbedre sin praksis for å minimere granulatflukt. Årsakene til at det ikke gjøres mer for å hindre tap av granulat, er flere og sammensatte. Mangel på kunnskap og ressurser, tid, penger, utstyr, fravær av regler og krav og den fysiske utformingen av anleggene er årsaker som nevnes. Kulturdepartementets veileder "kunstgressboka" 3, og NFFs informasjon på området formidler god veiledning om håndtering av gummigranulater, men ingen av disse er juridisk bindende krav. Mye av granulatflukten skyldes snømåking om vinteren. Det meste av snøen som fjernes fra banen, havner i sikkerhetssonen rundt banen. Her blir det som oftest liggende til snøsmeltingen om våren. Det som fremdeles ligger igjen, blir i beste fall bli renset og lagt tilbake på banen. Det er stor variasjon i hvor ofte anleggene fyller på ny granulat. De fleste vet ikke hvor mye de etterfyller, men blant de som oppgir mengde, er gjennomsnittlig mengde som etterfylles på et anlegg 5,5 tonn per år. Tre av fire anlegg oppgir at de har overvannskummer inne på eller rett utenfor anlegget og granulater som havner der vil kunne spres videre til bekker og avløp. Nesten halvparten av anleggene ligger i nærheten av sårbare resipienter (bekk, elv, innsjø, kyst eller annet). Å ta hensyn til utfordringen med granulatflukt i planleggingen og utforming av nye baner og anlegg, vil være et viktig middel for å redusere spredningen av gummigranulater. Undersøkelsen avdekker at det sjelden tas hensyn til omgivelsenes sårbarhet når lokalisering av nye baner vurderes. Tiltak for å redusere tap av gummigranulat Tabellen på neste side oppsummerer noen tiltak som vil redusere mengden granulat som havner i terreng og avløp. Gode vedlikeholdsrutiner vil uansett ha stor betydning for spredning av fyllmaterialet fra banene til miljøet

85 Tiltak for å redusere granulatflukt Alle anlegg Fysiske barrierer rundt baneområdet som hindrer granulat å forlate banen Sandfang i drenssystemet på anlegget. Sandfanget må enkelt kunne tømmes for granulat som kan renses og tilbakeføres Utendørs helårsanlegg Sette av egnet plass for snølagring, helst med fast dekke og/eller fiberduk Ved bruk av snøfreser, vær sikker på at snøen havner på egnede plasser, og ikke i omgivelsene utenfor anlegget. Rutiner for fjerning av granulat fra klær og sko Manuell oppsamling, rensing og tilbakeføring av granulat utenfor baneområdet Bruk av rist, filtre eller andre oppsamlingsmetoder for granulat (både rundt banen og i forbindelse med overvannskummer) Utvidelse av dagens produsentansvar for bildekk Dagens returordning for kasserte dekk er et produsentansvar etablert gjennom en frivillig avtale med dekkbransjen og regulert i avfallsforskriften kap. 5 om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Produsentansvaret regulerer dekkprodusentene og importørenes ansvar for finansiering og organisering av innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Produsentansvaret regulerer derimot ikke bruken av dekk og heller ikke utslipp fra gjenvinning av dekk. Utslipp fra bruk eller gjenvinning av dekk reguleres gjennom forskrifter eller en tillatelse etter forurensningsloven til gjenvinningsanlegget. I dag brukes kasserte bildekk bl.a. til produksjon av gummigranulat som brukes i kunstgressbaner. Dekkprodusentene har gjennomført sitt produsentansvar når granulatet gjenbrukes til et nytt produkt. Produsenter av kunstgressbaner er helt andre aktører enn de som i dag er regulert av produsentansvaret for dekk. En etablering av et produsentansvar for kunstgressbaner vil dermed måtte omfatte en helt annen bransje og andre aktører enn dagens produsentansvar for dekk. Våre anbefalinger Ut ifra vår kunnskap finnes det i dag ikke tilfredsstillende erstatningsmateriale for gummigranulat laget fra bildekk (SBR), i alle fall ikke på baner som også brukes når det det kaldt. Selv om det jobbes med å utvikle erstatningsmaterialer for SBR, har ikke utviklingen kommet langt nok til å finne fullgode alternativer som er miljømessig bedre og som ivaretar de kravene som settes av NFF til kvalitet og egenskaper på baner for helårsbruk. Vi mener derfor at det ikke er aktuelt å foreslå et forbud mot bruk av gummigranulat eller andre polymerbaserte alternativer som danner mikroplast. 85 6

86 Det pågående arbeidet med utvikling og uttesting av alternativer er viktig å følge opp. Prosessen med å utvikle alternativer kan kanskje påskyndes om det kan innvilges midler til dette gjennom miljøteknologisatsingen til Innovasjon Norge. Miljøulempene fra dagens bruk av gummigranulat oppstår ikke når kunstgressbanen kasseres, men ved bruk av banen. Vi vurderer ikke at avhendingen av kunstgressbanene som avfall i seg selv er et miljøproblem, og det finnes ulike løsninger for gjenbruk av deler av materialene og disponering av det som ikke kan gjenvinnes. Vi foreslår derfor ikke å forsøke å løse miljøproblemene fra kunstgressbaner ved å utvide dagens produsentansvar for bildekk. Et eventuelt produsentansvar for kunstgressbaner vil være en helt ny ordning, med andre produsenter og andre brukergrupper. Et slikt produsentansvar vil i tilfelle skille seg svært fra dagens etablerte produsentansvar ved at det ville måtte regulere utslipp til miljøet fra bruksfasen av et produkt, og ikke ved å regulere innsamling, gjenvinning og disponering av produktet som avfall. Vi mener at tydelige og strengere krav og instrukser fra kommunen og myndighetene vil bidra til bedre praksis for håndtering av gummigranulater, både til eksisterende anlegg og ved opprettelse av nye anlegg. Veiledere og faktaark vurderes ikke som tilstrekkelig for å få til endringer som bidrar til vesentlige reduksjoner i granulatflukt fra kunstgressbaner. Vi anbefaler derfor at det utarbeides en forskrift om opprettelse og drift av kunstgressbaner. I en slik forskrift kan det i tillegg være aktuelt å tydeliggjøre en substitusjonsplikt der mer miljøvennlige alternativer til gummigranulat som innfyllsmasse må vurderes i det enkelte tilfellet og denne vurderingen må kunne fremlegges for eksempel i en søknad om tippemidler eller når myndigheter etterspør den. Uten bruk i den kalde årstiden vil det være lettere å finne alternativer. Det kan også være at ny teknologi de nærmeste årene vil bidra til at det kommer nye og bedre alternativer, og i så fall vil det være naturlig at innfyllsmasser som bidrar til utslipp av mikroplast på sikt fases ut. Forskriften bør omfatte kunstgressbaner generelt, ikke kun kunstgressbaner med gummigranulater som innfyllsmasse. Det kan være aktuelt å vurdere om det skal stilles strengere krav til å hindre spredning av innfyllsmateriale i en forskrift dersom det brukes SBR-granulat eller andre plastbaserte materialer som innfyllsmasse enn andre mer miljøvennlige alternativer. En forskrift kan bl.a. inneholde: krav til dokumentasjon om hvor mye granulat som etterfylles, og hvor mye av det som tas ut av drift, leveres til godkjent mottak eller annen håndtering. I tillegg kan det eventuelt innføres en øvre grense for hvor mye som kan etterfylles per bane per år. krav til hvordan områdene rundt utendørs helårsanlegg skal være utformet, både når det gjelder dekke og fysiske barrierer som skiller baneområdet fra terrenget rundt anlegget. særskilte krav for anlegg som planlegges i nærheten av sårbare resipienter som kyst, innsjøer, bekker og elver. Krav til bruk, lagring av fyllmaterialer og oppsamling av polymerbaserte fyllmaterialer utenfor banen. krav til å utarbeide skriftlige rutiner som beskriver hvordan granulatflukt kan unngås ved drift av banen. krav til substitusjon, om det kommer nye og mindre skadelige produkter på markedet som er egnet på de enkelte anlegg vurdere en differensiering i krav basert på hva slags innfyllsmasser brukes. tilsyn 86 7

87 Det vil også i den videre prosessen være viktig å ha en god dialog med NFF. De vil for eksempel kunne ha en rolle i skolering av driftspersonell. Miljødirektoratet har vurdert at en slik forskrift kan hjemles i forurensningsloven 9 første ledd nr. 3, muligens produktkontrolloven 4 første ledd bokstav a i tillegg. Det mest nærliggende er at en slik forskriftsregulering om opprettelse og drift av kunstgressbaner blir tatt inn i forurensingsforskriften. Vi har ikke utarbeidet en konsekvensvurdering eller vurdert samfunnsøkonomisk nytte og kostnader av dette forslaget. Det vil eventuelt bli en naturlig del av arbeidet med å utarbeide en forskrift som regulerer etablering og drift av kunstgressbaner. Siden oppmerksomheten rundt plast- og mikroplastforsøpling har vært sterkt økende, kan vi se for oss at det på sikt vil komme bedre alternative produkter på markedet enn hva som er tilfelle i dag. En bør også vurdere om en forskrift kan utformes slik at den kan bidra til og/eller ta høyde for dette, ved å stille tydelige krav til substitusjon eller også ved å signalisere strenge krav noen år fram i tid. Dette vil vi i tilfelle komme tilbake til. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent Ellen Hambro Direktør Marit Kjeldby avdelingsdirektør Vedlegg: - Rapport fra Rambøll: Kartlegging av håndtering av granulat på kunstgressbaner Rapport fra PlanMiljø ApS: Environmentally friendly substitute products for rubber granulates as infill for artificial turf fields Kopi: - Norges Fotballforbund (NFF) - Kulturdepartementet Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på

88 FYLKESADMINISTRASJONEN Til Kulturdepartementet Avdeling for sivilsamfunn og idrett Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Torgeir Berg /1176-2/50173/2018 EMNE D11 Telefon Deres dato Deres referanse Søknad om dispensasjon fra 10-års regelen om tilskudd til rehabilitering av seks kunstgressbaner i forbindelse med utviklingsprosjekt: Kunstgress 21 - et prosjekt om fremtidens kunstgressbaner. Søknad om dispensasjon fra 10 års regelen om tilskudd til rehabilitering av seks kunstgressbaner i forbindelse med utviklingsprosjekt: Kunstgress 21 et prosjekt om framtidens kunstgressbaner. Det vises til dialog og møter vedrørende utviklingsprosjektet for kunstgressbaner, som er initiert av Akershus, Østfold og Trøndelag fylkeskommune sammen med SIAT/ NTNU. Eierskap for prosjektet deles mellom respektive fylkeskommuner og SIAT/NTNU. Vedlagt ligger en prosjektbeskrivelse som redegjør for målsetninger, den forskningsbaserte utprøvingen av flere typer løsninger under ulike klimatiske forhold, og en parallell utvikling av utstyr og kunnskap for FDVU av kunstgressbaner uten innfyll av granulat. Som det fremkommer i prosjektbeskrivelsen er det interesse fra seks ulike kommuner og idrettslag til å være med som piloter i prosjektet. Det vil bli utarbeidet en intensjonsavtale med hver enkelt av disse hvor det legges til grunn en gjensidig forpliktelse til å delta i utprøving av drift og vedlikehold av ulike typer granulatfrie kunstgressbaner. Dette skjer i nært samarbeid med leverandørene, og etter fastsatte krav til drift og vedlikehold. Det er en absolutt forutsetning at deltakerne forplikter seg innenfor disse rammer. De planlagte prosjektene søker, eller vil søke, om spillemidler på ordinær måte og i tråd med de til en hver tid gjeldende «Bestemmelser for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» Pilotbanene vil være: Råde IL, ØFK Fredrikstad kommune, ØFK Bærum kommune, AFK Oppegård kommune, AFK Flatås IL, Trondheim kommune, TrFK Havstad IL, Stjørdal kommune, TrFK Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift 88 post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

89 Det er noe naturlig nok usikkerhet knyttet til de nye kunstgressbanene som introduseres, og da spesielt med tanke på kunstgressets levetid, både i forhold til ordinær bruk og drift, men også med tanke på vinterdrift. Produsentene og leverandørene av de valgte kunstgressbaner har imidlertid gitt en garanti på ti år for kunstgresset, gitt at brukerne vedlikeholder og drifter banene i henhold til vedtatt FDV for banene. Pilotkommunene uttrykker imidlertid en bekymring for at de ikke vil kunne søke om spillemidler til rehabilitering av banene dersom dette blir et behov før det er gått ti år. For de ovennevnte banene søkes det med dette, samlet i prosjektets regi, om dispensasjon fra de til enhver tid gjeldene bestemmelser om midler til rehabilitering av kunstgressbaner, p.t. punkt 2.4 Tilskudd til rehabilitering av anlegg, i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, slik at det kan søkes om spillemidler til rehabilitering selv om det skjer før ti-års grensen er nådd. Denne dispensasjonssøknaden skal kun gjelde for de seks banene som er med i ovennevnte prosjekt. På vegne av prosjektet: Med vennlig hilsen Rune Winum seksjonsleder Dokumentet er elektronisk godkjent. Torgeir Berg seniorrådgiver 2 89

90 Litteraturstudie SBR granulat brukt på kunstgressbaner: Et helse og miljøperspektiv. Bakgrunn Bruk av gummigranulat produsert av bildekk, kalt styren butadiengummi (SBR), på fotballbaner gir utfordringer som i første rekke dreier seg om helseeffekter, spredning av mikroplast og utlekking av miljøgifter til nærliggende vann, sediment og jord, samt potensiell adsorpsjon av miljøgifter i naturen og videreføring av dette til biota. Gummigranulat laget av kasserte bildekk inneholder ulike komponenter, hvor blant annet vekt% er gummi, ca. 20 vekt% carbon black, 5 6 vekt% silika, vekt% metaller, 1 vekt% svovel og 2 vekt% sinkoksid. Innholdet av metaller domineres av bly, kadmium, kobber og sink. Konsentrasjonen av metaller domineres av sink grunnet vulkanisering og tilsetting av sinkoksid. Vulkaniseringen kan også biprodukter fra reaksjonen, som forurensning (ECHA 2017). På grunn av innholdet av carbon black inneholder SBR granulat polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), som er en gruppe organiske forbindelser hvor flere er karakterisert som kreftfremkallende (Cowi 2012). I følge ECHA er carbon black klassifisert som mulig kreftfremkallende. Importerte dekk kan inneholde mer PAH enn dekk produsert i EU og EØS. Dermed er det ønskelig at industrien bare holder seg til bildekk produsert i disse landene Mennesker er først og fremst eksponert for PAH gjennom mat eller røyk. (ECHA 2017). Innholdet av ftalater er bekymringsfylt med tanke på giftighet rettet mot reproduksjon (spesielt mot fosterskader) og toksiske effekter til det akvatiske miljøet. I SBR granulat inneholder det fire ftalater (diisobutyl ftalat, dibutyl ftalat, benxyl ftalat og bis (2-etylheksyl) ftalat) som alle klassifisert som giftige for reproduksjon og akvatiske miljø (spesielt BBP og DBP). I tillegg 1 90

91 karakteriserer ECHA disse for endokrine forstyrrelser relatert til menneskehelse og alle fire er inkludert i kandidatlisten over listen med veldig høy bekymring (SVHCs) (ECHA 2017). Semi flyktige og flyktige forbindelser (VOC), som er spesielt bekymringsverdig ved fordamping, inkluderer formaldehyd, benzen, benzotiasol, benzotiasol-2-tiol (2-MBT) og metyl isobutyl keton (MIBK). Dette er forbindelser som er bekymringsfullt ved innånding og pust, og som kan forårsake ulikenegative helseeffekter, blant annet kreftdannelse og irritasjon av øyne, luftveier og hud. SBR granulat er karakterisert som et blandingsprodukt og ikke som produkt. Grenseverdier for produkter er strengere enn for blandingsprodukt. Blandingsprodukt tillater høyere verdier av blant annet PAH (100 til 1000 ganer høyere) enn produkt. I følge the Netherlands National Institute for Public Health and the Environment (RIVM) var fire av åtte PAHer over grenseverdien for produkt og leketøy i deres undersøkelser gjennomført i Dette inkluderer benzo(a)pyren, som er klassifisert som kreftfremkallende (RIVM 2017). Det Europeiske Kjemikaliebyrådet (ECHA) fant ingen slike resultater i sine undersøkelser (ECHA 2017). Spredningen av mikroplast grunnet bruk av SBR granulat på kunstgressbaner har en stor miljøpåvirkning. Den totale mengden mikroplast fra kunstgressbaner som havner i naturen er fortsatt usikkert, men estimat fra Mepex, på vegne av Miljødirektoratet, antyder at ca tonn granulat forsvinner fra norske kunstgressbaner hvert år (Mepex 2016). Mulige spredningsveier til miljøet rundt er snørydding ved bruk av snøfreser og skjær, kummer rundt/ved banen og spillere som tar med seg granulat vekk fra banen, hvor det spres videre i garderoben og i hjemmet. Mengden granulat i hver spredningskilde er usikkert og bør analyseres i større grad. Helse Helserisikoene ved bruk av kunstgressbaner med SBR granulat er blitt nøye undersøkt av ECHA og RIVM i Resultatene er tydelige på at det er en lav risiko for dannelse av kreft ved bruk av kunstgressbaner. Worst case scenarioer for barn, ungdom, profesjonelle og arbeidere er blitt utført. Ingen av scenarioene viser en klar risiko for kreft hos noen av utøverne (ECHA 2017, RIVM 2017). Ved oralt inntak av granulat vurderer ECHA og RIVM noe forskjellig. RIVM antar et inntak på 2,0g granulat ved vær aktivitet for barn, mens ECHA mener 2 91

92 inntaket ligger på 0,5g. Graden av usikkerhet er her på grunn av lite datagrunnlag og lite fokus på kombinasjonseffekter. Konsentrasjonen av ftalater og VOC er under grenseverdiene for helserisiko, ifølge ECHA. Det er likevel blitt detektert fraksjoner av VOC, som formaldehyd og andre aldehyder, MIBK og andre ketoner, benzotiasol og 2-MBT og xylener, som kan skape irritasjon i luftrør og som kan forårsake øye og hudirritasjon. Disse verdien er ofte høyere innendørs i fotballhaller enn utendørs. God ventilasjon er en viktig faktor som kan motvirke dette (ECHA 2017). RIVM oppdaget i sine undersøkelser at to ftalater (DEHP og DIBP) overgikk grenseverdiene for jordkvalitet i urbane områder, men overgikk ikke grenseverdien for leketøy. RIVM er enig med ECHA angående problematiske verdier av miljøgifter som kan forårsake irritasjon i luftveier, øyne og hud (RIVM 2017). Konsentrasjonene av metaller er ifølge ECHA og RIVM lave og giftigheten lav. Likevel er dette usikker grunnet lite datagrunnlag. Det ble også, ifølge ECHA, detektert konsentrasjoner av metaller over grenseverdien for leketøy (ECHA 2017). RIVM fant verdier av kadmium og bly som overgikk grenseverdiene for leketøy (RIVM 2017). Det viser seg at mange metaller er tungt bundet til partikkelen og ikke lett migrerer fra partikkelen og bli tilgjengelig for brukere eller arbeidere (ECHA 2017). Dette er likevel debattert og andre undersøkelser viser at % av den totale mengden bly kan løses opp og tas i kroppen (J.Zhang, Han et al. 2008). Bly lagres i skjelett, hvor halveringstid er rundt 30 år. Videre kan bly overføres til foster og kan påvirke utviklingen og hjernefunksjon hos foster (Klaasen 2013). For barn under 11 år kan, ifølge denne undersøkelsen, det maksimale inntaket av miljøgifter overstiges. RIVM beskriver sannsynligheten for kreftdannelse på grunn av SBR granulat som lav fordi de mener det er usannsynlig at barn får i seg en så stor mengde. Videre sammenligner rapporten nivåer av bly og kadmium med det som tas opp gjennom matveien og vurderer det slik at risikoen er lav sammenlignet med mengden tungmetaller vi får gjennom kost (RIVM 2017). Ut fra de undersøkelsene som er gjort konkluderer likevel ECHA og RIVM liten negativ helseeffekt som følge av metallforgiftning, samt mulig irritasjon av øyne, luftveier og hud. Begge rapportene konkluderer at dette er usikkert grunnet lite datagrunnlag og analyser (ECHA 2017, RIVM 2017). 3 92

93 Videre kommer RIVM og ECHA med anbefalinger om at åpne sår må vaskes etter kontakt med SBR granulat, hender må vaskes og granulat bør ikke svelges for å unngå en eventuelt risiko som er der (ECHA 2017, RIVM 2017). Det ble ikke gjennomført en risikoanalyse med hensyn til naturen og utlekking i vann. Kombinasjonseffekten av miljøgiftene er heller ikke kjent. Det er en vanskelig prosess å sammenfatte alle faktorene. ECHA konkluderer med at en slik analyse ville uansett ikke ha påvirket resultatet nevneverdig (ECHA 2017). I en rapport fra 2006, gjennomført av Norsk institutt for luftforskning (NILU), ble det påvist at SBR granulat brukt i fotballhaller kan ha en negativ påvirkning på inneklima i fotballhaller. Dannelse av støvpartikler og mulig innhold av organiske miljøgifter kan ha en negativ helseeffekt. Innholdet av lateks er av ekstra bekymring på grunn av fare for allergiske reaksjoner. På grunn av innholdet av lateks, bør det vurderes om SBR granulat kan brukes innendørs (Dye 2006). Støvdannelse dannet både utendørs og innendørs kunstgressbaner er blitt undersøkt for pustbart støv, PM 10 (partikler med diameter < 10) og PM 2,5 (partikler med diameter < 2,5), samt innhold av PAH, VOC og noen metaller. Undersøkelsene viser en moderat eksponering under installasjon og vedlikeholdsarbeid (ECHA 2017). Generelt har undersøkelser vist verdier for PM 10 som er sammenlignbart med verdiene for urbane områder. For både VOC og PAH har undersøkelser vist verdier lik bakgrunnsverdier, altså liten påvirkning fra SBR granulat. For metaller er dette i mindre grad blitt undersøkt. Krom, bly og sink er blitt detektert i luft ved kunstgressbaner. Konsentrasjonen har vært lav eller lik bakgrunnsverdier. Det er likevel blitt påvist enkelte forhøyede verdier av bly i luftsonen hos barn. Graden av ventilasjon vil kunne påvirke støvdanning og konsentrasjonen av PAH, VOC og metaller i luften (EPA 2016). Utlekking av tungmetaller og økotoksikologiske effekter Utlekking av tungmetaller i vann, i særlig grad sink, kan bidra til et lokalt miljøproblem. Sink, i motsetning til flere andre metaller i SBR granulat blir oppløst i vann som oppløste/frie sinkioner. Flere artikler viser til utlekking av sink som et potensielt problem og at forhøyet verdi av sink i jord og ferske og marine vann på grunn av SBR granulat overgår gitte grenseverdier 4 93

94 (Verschoor 2007, J.Zhang, Han et al. 2008, Bocca, Forte et al. 2009, Li 2010, Menichini 2011, Cheng 2014). Gummi degraderes sakte i naturen og en komplett degradering av plast til CO 2 og andre molekyler kan ta flere tiår (IVL 2016). Mekanismene bak og resultatet av degradering er ikke kjent, men faktorer som UV-stråling, varme, ozon, oksygen, vann og gjørme, og slitasje ved bruk vil over tid bryte ned partiklene. På grunn av de nevnte faktorene forandres den polymeriske strukturen til gummi, noe som fører til en gradvis dekomponering (Cheng 2014). Flere av de ovennevnte studiene viser til dette fenomenet, hvor partikkelstørrelsen til SBR - granulat blir mindre over tid og den totale overflatestørrelsen øker, hvorpå graden av utlekking av tungmetaller kan øke. Økte verdier av sink kan forekomme i dreneringsvannet fra fotballbaner hvor SBR granulat er brukt. Et stort problem er at dreneringsvannet ofte transporteres til nærliggende elv, vann eller sjø. Økotoksikologiske effekter, som påvirkning på vekst, overlevelse og reproduksjon av akvatiske planter og andre marine organismer, inkludert fisk, kan ifølge undersøkelser forekomme ved så lave konsentrasjoner som μg/l (Cheng 2014). En fotballbane kan inneholde så mye som 1,2 tonn sink. Ettersom en stor del av dette kan lekke ut til nærliggende vann og jord bør ikke denne effekten undervurderes. DHI, på vegne av Miljøstyrelsen, analyserte i 2017 vannkvaliteten i dreneringsvannet fra flere fotballbaner i Danmark. Figur 1 viser stor forskjell i konsentrasjonen av oppløst sink fra tre ulike kunstgressbaner hvor SBR granulat er blitt brukt. 5 94

95 Figur 1: Konsentrasjonen av oppløst sink fra 150 vannprøver av dreneringsvannet fra tre kunstgressbaner i Danmark. Den gule linjen beskriver grenseverdiene for oppløst sink i ferske og marine vann (7,8µg/l). Den oransje linjen beskriver grenseverdien for oppløst sink i grunnvann (100µg/l). Den røde linjen beskriver grenseverdien for oppløst sink i vann som skal til renseanlegg (3000 µg/l). Oppløst sink er den delen av den totale konsentrasjonen som ikke er partikulært bundet, men som er fritt i vann og som lett kan bli tatt opp av organismer. Totalt 150 vannprøver ble samlet, noe som gir et godt statistisk grunnlag. Resultatet viser at bare ca. 23 % av alle vannprøvene ligger under de danske grenseverdiene for oppløst sink i ferske og marine vann (7,8 µg/l). Sammenlignet med gitte norske grenseverdier for ferskvann, som er 11 µg/l (se vedlegg). Kilden til de opphøyede sink verdiene kan komme fra SBR granulat. Andre kilder, som kan påvirke verdien er, ifølge DHI, dreneringsmatter og atmosfærisk deposisjon (DHI 2017). For å kunne gi en god vurdering bør dette undersøkes videre. For andre metaller, har enkelte prøver av dreneringsvannet vist enkelte høye verdier av bly, kobber og kadmium. For andre organiske miljøgifter overgikk enkelte fenoler over den gitte grenseverdien for ferske og marine vann. De ovennevnte miljøgiftene er, ifølge DHI, med støtte av andre undersøkelser, problematiske (Nilsson 2008, DHI 2017). Ifølge undersøkelsen til DHI (2017) tyder det på at DEHP kan være problematisk for ferske vannområder med liten vannstrøm. 6 95

96 En lik undersøkelse ble gjennomført i Japan i Resultatet viser at konsentrasjonen av sink hvor ph var lavere enn 4 overskred grenseverdiene for avløpsvann (2 mg/l) satt av japanske myndigheter (Aoki 2008). Undersøkelser er blitt gjennomført på tvers av kontinenter, noe som tydeliggjør at dette er av internasjonalt fokus. En risikovurdering utført av RIVM i 2007 identifiserte en potensiell økotoksikologisk risiko for overflatevann, grunnvann og jord. Den nederlandske rapporten visere videre til at bruk av SBRgranulat på fotballbaner ikke møter kravene for naturens tålegrense av utslipp fra bygningsmaterialer og at kriteriene for utslipp av avløpsvann blir ikke møtt (Verschoor 2007). Det siste bekreftes fra undersøkelsen til DHI (2017). Ifølge Miljøstyrelsen i Danmark, kan sink fra kunstgressbaner hvor SBR-granulat er brukt som fyll, kunne påvirke vannkvaliteten i grunnvann. Den potensielle risikoen avhenger av dybden ned til grunnvannet og mobiliteten til sink. Det er ikke blitt påvist en risiko grunnet for lite forskning (Miljø og Fødevareministeriet 2017). Studier på påvirkning av SBR granulat på marine og terrestriske organismer mangler i stor grad. En studie fra 2017 viser likevel en viss påvirkning på meitemark i jord med SBR granulat. Meitemark blir brukt som en indikator for jordkvalitet og påvirkning på terrestriske organismer. Studien viser lav forekomst av kreft, men stor påvirkning på vekst hos meitemarkene i jord med SBR-granulat, hvor veksten ble redusert med 14 %. I samme undersøkelse ble det påvist at sink overgikk bakgrunnsnivåene funnet i New York, hvor undersøkelsen fant sted, samt at konsentrasjonsgrensen for sink i jord ble overskredet (Pochron, Fiorenza et al. 2017). En undersøkelse gjennomført av Nibio på vegne av Bærum Kommune i 2017 viste stor spredning av gummigranulat fra fotballbaner til nærliggende jord. En analyse på Nadderud stadion påviste 10 kg granulat/m 2 i det øverste jordsjiktet 13 m fra banen (Nibio 2017). De vannprøvene som ble tatt fra Nadderudbekken, som er dit overvannet fra denne banen dreneres til, ble målt til 6,2 g gummigranulat/m 2 bunnsediment areal. Det ble i tillegg tatt vannprøver fra Engervannet, og disse ble målt til 1,2 g granulat/m 2 bunnsediment areal (Tandberg, Raabe, 2017). Videre undersøkelser på jordkvalitet og mulig påvirkning på organismer ved kunstgressbaner anbefales. Videre bør toksikologiske undersøkelser av marine organisme, som vannlopper (Daphnia Magna) og alger, undersøkes for å få en større forståelse for påvirkningen på marine organismer. 7 96

97 Litteraturliste Aoki, T. (2008). "Leaching of heavy metals from infills on artificial turf by using acid solution." Football science 5: Bocca, B., et al. (2009). "Metals contained and leached from rubber granulates used in synthetic turf areas." Sci Total Environ 407(7): Cheng, H. (2014) Environmental and Health Impacts of Artificial Turf: A Review. Cowi (2012). "Innhold og spredning av miljøgifter fra produkter framstilt av gummigranulat." DHI (2017). Koncept for regulering af drænvand fra nye kunstgræsbaner. Miljøstyrelsen. Dye, C. (2006). Measurement of air pollution in indoor artificial turf halls Norwegian Institute for Air Research (NILU) ECHA (2017). AN EVALUATION OF THE POSSIBLE HEALTH RISKS OF RECYCLED RUBBER GRANULES USED AS INFILL IN SYNTHETIC TURF SPORTS FIELDS. EPA (2016). Federal Research Action Plan on Recycled Tire Crumb Used on Playing Fields and Playgrounds STATUS REPORT. IVL (2016). Swedish sources and pathways for microplastics to the marine environment, IVL Swedish Environmental Protection Agency. J.Zhang, et al. (2008). "Hazardous chemicals in synthetic turf materials and their bioaccessibility in digestive fluids." Journal of Exposure Science and Environmental Epidemiology 18: Klaasen, C. D. (2013). Casarett & Doull's Toxicology: The basic science of Poisons, McGrw-Hill Education. Li, X. (2010). "Characterization of substances released from crumb rubber material used on artificial turf fields." Chemosphere 80(3): Menichini, E. (2011). "Artificial-turf playing fields: contents of metals, PAHs, PCBs, PCDDs and PCDFs, inhalation exposure to PAHs and related preliminary risk assessment." Sci Total Environ 409(23): Mepex (2016). "Primary microplastic-pollution: Measure and reduction potentials in Norway." 8 97

98 Miljø og Fødevareministeriet (2017). Kunstræsbaner - Kortlægningsrapport. Cowi. Nibio (2017). Kartlegging av gummigranulat/mikroplast i jord nær kunstgressbaner: Hoslebanen, Nadderudbanen, og Føykabanen. Nibio Nilsson, N. H. (2008). Mapping, emissions and environmental and health assessment of chemical substances in artificial turf, The Danish Technological Institute. Pochron, S. T., et al. (2017). "The response of earthworms (Eisenia fetida) and soil microbes to the crumb rubber material used in artificial turf fields." Chemosphere 173: RIVM (2017). Evaluation of health risk of playing sports on synthetic turf pitches with rubber granulate. National Institute for Public Health and the Environment. Verschoor, A. J. (2007). Leaching of zinc from rubber infill on artificial turf (football pitches) RIVM. 9 98

99 Vedlegg Grenseverdier og klassifisering for prioriterte miljøgifter er et viktig grunnlag for bestemmelse av potensiell miljøpåvirkning på vannkvalitet, biota og sediment. Vannforskriften av 2015, er en oppdatert versjon, hvor grenseverdier for 45 prioriterte miljøgifter i vann, 23 prioriterte miljøgifter i biota og 28 prioriterte miljøgifter i sediment. 1.6 Miljøkvalitetsstandarder for vannregionspesifikke stoffer i vann, sediment og biota Nr Navn på CAS- Ferskvann Kystvann Sediment Biota substans nr 1 Kobber Sink Arsen Krom Årlig gjennomsnitt for ferskvann µg/l Maksimal verdi for ferskvann µg/l Årlig gjennomsnitt for kystvann µg/l Maksimal verdi for kystvann µg/l EQSsed mg/kg TS 7,8 7,8 2,6 2, , ,5 8,5 0,6 8,5 18 3,4 3,4 3,4 35,8 660 QSbiota, hh µg/kg biota 10 99

100 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Nordre Øyeren - mulighetenes arena - framtidig utvikling og verdiskaping tuftet på kultur- og naturverdiene i og rundt Nordre Øyeren - videre arbeid og organisering Forslag til vedtak 1. Prosjektet «Nordre Øyeren Mulighetenes arena» videreføres med følgende mandater: a) Mandat for delprosjekt 1 er å skape samarbeid og verdiskaping basert på å aktivere de rike natur- og kulturverdiene i området i og rundt Nordre Øyeren. b) Mandat for delprosjekt 2 er å videreutvikle museumstilbudet ved Fetsund lenser og Nordre Øyeren våtmarkssenter. I dette inngår å konkretisere planene for et mulig fløtingsmuseum og et mulig nytt våtmarkssenter, innenfor en realistisk investeringsramme, gjennom et forprosjekt/arkitektkonkurranse. c) Akershus fylkeskommune tar ansvar for delprosjekt 1, og MiA - Museene i Akershus tar ansvar for delprosjekt 2. d) Fylkesrådmannen bes om å invitere de ulike samarbeidspartene i prosjektet til å oppnevne deltagere i styringsgruppa, i henhold til fylkestingets vedtak i e) For å sikre framdrift i prosjektet gis fylkesrådmannen fullmakt til å rekruttere prosjektleder for delprosjekt Videre arbeid i delprosjekt 1: a) For å sikre videre framdrift i prosjektet gis fylkesrådmannen fullmakt til å rekruttere representanter til en prosjektgruppe for delprosjekt 1. b) Fylkesrådmannen gis fullmakt til å utlyse en tilskuddsordning som kan bidra til utvikling og verdiskaping med utgangspunkt i natur- og kulturverdiene i og rundt Nordre Øyeren. Det foreslås at 0,8 mill. kr av budsjettmidlene legges til denne ordningen, slik at det sammen med verdiskapingsmidlene på 0,5 mill. kr som er bevilget fra Riksantikvaren kan lyses ut en pott på 1,3 mill. kr. c) Fylkesrådmannen bes om å starte et arbeid for å kartlegge aktører og interessenter som kan være aktuelle i et samarbeid rundt utviklingen av området, og videre bidra til at det etableres en samarbeidsarena for disse. 100

101 Om saken Fylkestinget vedtok (sak 68/16) å gå videre med prosjektet ved at det ble delt i to delprosjekter, der fylkeskommunen fikk ansvar for delprosjekt 1 og MiA - Museene i Akershus (MiA) for delprosjekt 2. Vedtaket er gjengitt nedenfor (punkt 1 b, c og d beskriver de to delprosjektene): 1. Prosjektet «Videreutvikling av Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Mulighetenes arena» videreføres med følgende organisering: a) Det opprettes to delprosjekter under prosjektet. b) Mandat for delprosjekt 1 er å skape samarbeid om å utvikle et bredt spekter av tiltak basert på å aktivere de rike natur- og kulturverdiene i Øyeren-området, med utgangspunkt i mulighetsstudien. I dette inngår å konkretisere planene for et mulig nybygg for Nordre Øyeren våtmarkssenter, innenfor en realistisk investeringsramme, gjennom et fullstendig forprosjekt/arkitektkonkurranse. c) Mandat for delprosjekt 2 er å videreutvikle museumstilbudet ved Fetsund Lenser, med utgangspunkt i mulighetsstudiens forslag til tiltak. I dette inngår å konkretisere planene for et mulig fløtingsmuseum, innenfor en realistisk investeringsramme, gjennom et fullstendig forprosjekt/arkitektkonkurranse. d) Akershus fylkeskommune tar ansvar for delprosjekt 1, og Akershusmuseet tar ansvar for delprosjekt 2. e) Nåværende styringsgruppe erstattes av en administrativ styringsgruppe med deltagelse fra alle samarbeidspartene i prosjektet, på rådmanns-/ fylkesdirektørnivå. Styringsgruppens mandat er å fatte overordnede prinsipielle beslutninger i prosjektet og sikre koordinering av delprosjektene og framdrift i det helhetlige prosjektet. Styringsgruppen har beslutningsmyndighet innenfor de vedtatte politiske og økonomiske rammene for prosjektet. f) Styringsgruppen vedtar endelig mandat, organisering og økonomi for de to delprosjektene, innenfor de økonomiske rammene for prosjektarbeidet som er vedtatt av fylkestinget, kommunene og MiA. g) Prosjektlederen for delprosjekt 1 får ansvar for å ivareta koordineringen mellom delprosjektene, og er sekretær for styringsgruppen. 2. Forslaget til ny organisering anbefales lagt til grunn for behandling i kommunene og i Akershusmuseets styre. Den viktigste hensikten med å etablere to delprosjekter var å skille arbeidet med potensielt kostbare nybygg fra arbeidet med å utvikle de mange små og store tiltakene basert på de rike natur- og kulturverdiene i området. Nybygg kan være utfordrende å få finansiert, og det var viktig at dette ikke ble til hinder for å arbeide videre med alle de andre og mindre kostnadskrevende mulighetene i prosjektet. Det har likevel vist seg at det at fylkeskommunen fikk ansvar for å utrede mulighetene for et nytt våtmarkssenter og MiA for et eventuelt nytt museumsbygg gjorde kommunene usikre på om prosjektet fremdeles i hovedsak dreier seg om å få bygget et nytt bygg på Fetsund lenser. Det har derfor tatt tid å få alle de fire kommunene til å gi sin tilslutning til den videre organiseringen. Etter flere møter og kontakt mellom fylkeskommunen og kommunene er disse misforståelsene ryddet av veien, og alle de fire kommunene har nå vedtatt den nye organiseringen. Dette gjelder også styret i MiA. Dermed er det formelle grunnlaget for å gå videre med prosjektarbeidet på plass. I påvente av kommunenes tilslutning til den nye organiseringen har fylkeskommunen arbeidet videre med å legge grunnlag for arbeidet i delprosjekt 1. Fylkeskommunen søkte i januar

102 Riksantikvaren om verdiskapingsmidler til prosjektet, bl.a. til en tilskuddsordning som kan fungere som en katalysator for at tiltak i området igangsettes og derved bidrar til verdiskaping. Ordningen er tenkt å være åpen for både kommuner, private, lag og foreninger. En lignende tilskuddsordning knyttet til pilegrimsleden har allerede gitt gode resultater. Riksantikvaren har gitt tilbakemelding om at Akershus fylkeskommune blir tildelt 0,5 mill. kr i 2018 til en slik tilskuddsordning. Disse pengene skal være øremerket istandsetting og tilrettelegging av kulturminner, innenfor prosjektet. Midlene skal fortrinnsvis brukes innen utgangen av 2018, men kan overføres til Gjennom tidligere arbeid med prosjektet er det kartlagt flere aktører som kan være aktuelle i et samarbeid rundt aktivisering av natur- og kulturverdiene i området rundt Nordre Øyeren. Det er viktig at en oversikt over mulige aktører er på plass så fort som mulig. Dette for å bidra til at aktørene kan finne en felles samarbeidsarena, kartlegge potensielle nye aktører og få en oversikt over hvilke aktører som faktisk kan være aktuelle for tilskuddsordningen. Fylkestinget har årlig avsatt midler til prosjektet. Fra og med 2016 utgjør dette 0, 9 mill. kr pr år. I tillegg har de deltagende kommunene bidratt med mindre tilskudd, og MiA med personressurser til bl.a. prosjektledelse. En del av midlene er benyttet til mulighetsstudien og annen drift av prosjektet, men ved utgangen av 2017 gjensto om lag 3,7 mill. kr til fortsatt prosjektarbeid og gjennomføring av tiltak. Det er videre satt av 0, 9 mill. kr også i økonomiplanperioden (for 2018 er avsetningen økt til 1,2 mill. kr). Midlene må fordeles på de to delprosjektene, men fylkesrådmannen legger til grunn at det er midler til å gjennomføre begge. Vurderinger Med vedtakene i de fire kommunene og MiA kan prosjektarbeidet nå videreføres, slik fylkestingsvedtaket fra 2016 legger opp til. I henhold til dette vedtaket skal det etableres en administrativ styringsgruppe. Fylkesrådmannen vil be om fullmakt til å kontakte kommunene og MiA for å få på plass deltagerne til denne, samt til å utpeke representanter for fylkeskommunen. Styringsgruppa skal da i henhold til vedtaket fastsette endelig mandat, organisering og økonomi for de to delprosjektene, innenfor prosjektets økonomiske rammer. De deltakende kommunene har reist spørsmål om det forventes at de bidrar økonomisk til et nytt museum og våtmarkssenter ved Fetsund lenser. En slik forventning kan i så fall være til hinder for deres videre deltakelse, ettersom de ikke kan forplikte seg til større investeringer i nye bygg. For å fjerne slike mulige misforståelser foreslår fylkesrådmannen at mandatene for de to delprosjektene endres noe, slik at delprosjekt 1, som fylkeskommunen får ansvar for, rendyrkes rundt det å skape samarbeid og verdiskaping basert på å aktivere de rike natur- og kulturverdiene i området i og rundt Nordre Øyeren. Ansvaret for å konkretisere planene for et eventuelt nytt våtmarkssenter løftes ut av delprosjekt 1 og inn i delprosjekt 2, slik at MiA får ansvaret for alt som har med et eventuelt nytt bygg å gjøre herunder å kartlegge mulighetene for å finansiere det. Dette vil skape en klarere og ryddigere forståelse av roller og oppgaver, både for de deltagende partene og for potensielle aktører. Videre framdrift i delprosjekt 1 Vedtaket fra 2016 gir Akershus fylkeskommune ansvar for delprosjekt 1. For å sikre en videre framdrift av prosjektet vil fylkesrådmannen be om fullmakt til å rekruttere prosjektleder for dette delprosjektet. Det vil være en fordel om prosjektlederen kan være på plass høsten Av samme grunn vil fylkesrådmannen be om fullmakt til å sette sammen en prosjektgruppe for delprosjekt

103 Riksantikvaren har gitt tilbakemelding om at Akershus fylkeskommune blir tildelt 0,5 mill. kr i verdiskapingsmidler for Pengene skal inngå i en tilskuddsordning og være øremerket istandsetting og tilrettelegging av kulturminner innenfor området som prosjektet omhandler. I utgangspunktet forventer Riksantikvaren at midlene brukes innen utgangen av Fylkesrådmannen ser det som lite realistisk, men legger til grunn at det vil være mulig å overføre noe av dette til For å sikre framdrift i prosjektet og gjennomføre konkrete tiltak som synliggjør og aktiviserer området foreslår fylkesrådmannen at 0,8 mill. kr av det totale budsjettet settes av til denne tilskuddsordningen. Sammen med midlene som bevilges fra Riksantikvaren vil det da være mulig å lyse ut en tilskuddsordning på 1,3 mill. kr. Pengene som kommer fra Riksantikvaren er øremerket istandsetting og tilrettelegging av kulturminner, mens de resterende midlene også vil kunne brukes til tiltak hvor kulturminner ikke er direkte involvert. Dette kan for f.eks. gjelde tilrettelegging for friluftsliv og naturopplevelser, infrastruktur (som f.eks. offentlige toaletter og søppelstativ) og tilrettelegging for kulturelle opplevelser og småskala næring. Fylkesrådmannen viser her til det vedlagte foreløpige budsjettopplegget for dette, i søknaden til Riksantikvaren om verdiskapingsmidler. Det er viktig at en oversikt over mulige aktører i området er på plass så fort som mulig i prosjektet. Dette for å bidra til at aktørene kan finne en felles samarbeidsarena, kartlegge potensielle nye aktører og for å få en oversikt over hvilke aktører som faktisk kan være aktuelle for tilskuddsordningen. Fylkesrådmannen vil derfor be om fullmakt til å fortsette denne kartleggingen og bidra til at det opprettes en felles samarbeidsarena for aktørene. Saksbehandler: Hanne Libak Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Vedtak Fet kommune 2 Vedtak Skedsmo kommune 3 Vedtak Sørum kommune 4 Vedtak Rælingen kommune 5 Verdiskapingssøknad til Riksantikvaren Vedlegg som ikke følger saken 103

104 Saksprotokoll i Formannskapet Formannskapets behandling: Fast utvalg for kultur og fritids innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets enstemmige innstilling: Fet kommune tar Fylkestingets vedtak i møte den , sak 68/16, til orientering og støtter anbefalingen om at prosjektet «Framtidig utvikling av Nordre Øyeren naturinformasjonssenter og Fetsund lenser Mulighetenes arena» videreføres, basert på den omorganiseringen som er anbefalt av styringsgruppen for prosjektet, med den endring at prosjektet styres av en administrativ styringsgruppe. 104

105 Behandling i Formannskapet : Vedtak i Formannskapet : 1. Skedsmo kommune tar Akershus fylkestings vedtak i møte den til orientering. 2. Det anbefales at prosjektet «Framtidig utvikling av Nordre Øyeren naturinformasjonssenter og Fetsund lenser Mulighetenes arena» videreføres, basert på den omorganiseringen som er anbefalt av styringsgruppen. Omorganiseringen innebærer at nåværende styringsgruppe erstattes av en overordnet politisk styringsgruppe med deltagelse fra alle samarbeidspartnerne. Det opprettes videre en administrativ styringsgruppe på rådmanns- og fylkesdirektørnivå. Enstemmig vedtatt 105 1

106 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 17/06323 Arkivkode Saksbehandler Ellen Øyen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kultur-, helse- og omsorgsutvalget /18 2 Kommunestyret /18 Videreutvikling av Fetsund lenser og Nordre Øyeren naturinformasjonssenter - videre arbeid og organisering Kommunestyret har behandlet saken i møte sak 58/18 Møtebehandling Saken ble behandlet i møtet. Kultur-, helse- og omsorgsutvalget hadde følgende innstilling: Prosjektet «Videreutvikling av Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Mulighetens arena» fortsetter med følgende organisering: Prosjektet deles i to delprosjekter. Mandat for prosjektdel 1 sikter på å skape et samarbeid om å utvikle et bredt spekter av tiltak basert på å aktivere de rike natur-og kulturverdiene i Øyeren-området, med utgangspunkt i mulighetsstudien, Mulighetens arena. I dette inngår å konkretisere planene for et mulig nybygg for Nordre Øyeren våtmarkssenter innenfor en realistisk investeringsramme og gjennom en fullstendig forprosjekt/arkitektkonkurranse. Mandat for delprosjekt 2 er å videreutvikle museumstilbudet ved Fetsund Lenser med utgangspunkt i mulighetsstudiens forslag til tiltak. I dette inngår å konkretisere planene for et mulig fløtingsmuseum innenfor en realistisk investeringsramme gjennom et fullstendig forprosjekt/arkitektkonkurranse. Akershus fylkeskommune har ansvar for delprosjekt 1 og Akershusmuseet for delprosjekt 2. Nåværende styringsgruppe erstattes av en administrativ styringsgruppe med deltagelse fra alle samarbeidspartene i prosjektet på rådmanns-/fylkesdirektørnivå. Styringsgruppens mandat er å fatte overordnede prinsipielle beslutninger og å sikre koordinering av delprosjektene samt framdrift av det helhetlige prosjektet. Styringsgruppen har beslutningsmyndighet innenfor de vedtatte politiske og økonomiske rammene for prosjektet. 106

107 Styringsgruppen vedtar endelig mandat, organisering og økonomi for de to delprosjektene innenfor de økonomiske rammene for prosjektarbeidet som er vedtatt av fylkestinget, kommunene og MiA. Prosjektlederen for delprosjekt 1 får ansvar for å koordinere delprosjektene og skal fungere som sekretær for styringsgruppen. Forslaget til ny organisering anbefales på bakgrunn av behandlingen i kommunene og Akershusmuseets styre. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Prosjektet «Videreutvikling av Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Mulighetens arena» fortsetter med følgende organisering: Prosjektet deles i to delprosjekter. Mandat for prosjektdel 1 sikter på å skape et samarbeid om å utvikle et bredt spekter av tiltak basert på å aktivere de rike natur-og kulturverdiene i Øyeren-området, med utgangspunkt i mulighetsstudien, Mulighetens arena. I dette inngår å konkretisere planene for et mulig nybygg for Nordre Øyeren våtmarkssenter innenfor en realistisk investeringsramme og gjennom en fullstendig forprosjekt/arkitektkonkurranse. Mandat for delprosjekt 2 er å videreutvikle museumstilbudet ved Fetsund Lenser med utgangspunkt i mulighetsstudiens forslag til tiltak. I dette inngår å konkretisere planene for et mulig fløtingsmuseum innenfor en realistisk investeringsramme gjennom et fullstendig forprosjekt/arkitektkonkurranse. Akershus fylkeskommune har ansvar for delprosjekt 1 og Akershusmuseet for delprosjekt 2. Nåværende styringsgruppe erstattes av en administrativ styringsgruppe med deltagelse fra alle samarbeidspartene i prosjektet på rådmanns-/fylkesdirektørnivå. Styringsgruppens mandat er å fatte overordnede prinsipielle beslutninger og å sikre koordinering av delprosjektene samt framdrift av det helhetlige prosjektet. Styringsgruppen har beslutningsmyndighet innenfor de vedtatte politiske og økonomiske rammene for prosjektet. Styringsgruppen vedtar endelig mandat, organisering og økonomi for de to delprosjektene innenfor de økonomiske rammene for prosjektarbeidet som er vedtatt av fylkestinget, kommunene og MiA. Prosjektlederen for delprosjekt 1 får ansvar for å koordinere delprosjektene og skal fungere som sekretær for styringsgruppen. Forslaget til ny organisering anbefales på bakgrunn av behandlingen i kommunene og Akershusmuseets styre

108 3 108

109 Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Innstilling fra komité for kultur og nærmiljø ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Rælingen kommune tar Akershus fylkestings vedtak i møte den til orientering. 2. Det anbefales at prosjektet «Framtidig utvikling av Nordre Øyeren naturinformasjonssenter og Fetsund lenser Mulighetenes arena» videreføres, basert på den omorganiseringen som er anbefalt. Omorganiseringen innebærer at nåværende styringsgruppe erstattes av en administrativ styringsgruppe på rådmanns- og fylkesdirektørnivå med deltagelse fra alle samarbeidspartnerne. 3. Rælingen kommune deltar i delprosjekt 1 med hovedfokus på tiltak i områdene ved Nordre Øyeren. 109

110 Søknad om tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet 2018 (Kap post 77) Beskrivelse av prosjektet 1.1. Navn på prosjektet: Mulighetenes arena verdiskaping tuftet på kultur- og naturverdiene i og rundt Nordre Øyeren (arbeidstittel) 1.2. Geografisk virkeområde: Kommunene Sørum, Fet, Skedsmo og Rælingen i Akershus fylke. Samarbeid med omkringliggende kommuner der dette er aktuelt og naturlig Prosjekttype: delprosjekt 1.4. Prosjekteier: Akershus fylkeskommune Prosjektleder: Akershus fylkeskommune, ved seksjon for kulturminnevern Rapporteringsansvarlig: Hanne Libak 1.5. Kontaktopplysninger: Hanne Libak, hanne.libak@afk.no, , postmottak: post@afk.no 1.6. Vedlegg: 1) Fylkestingets vedtak om organisering av prosjektet, ) Rapport om kulturminner i kommunene, ) Rapport om friluftsliv, ) Rapport om bruken av øyene i deltaområdet, ) Rapport om reiseliv, Mål, organisering og forankring 2.1. Hovedmål for prosjektet: bred verdiskaping i området rundt Nordre Øyeren. Kulturminneverdiene tilknyttet fløtings- og sagbrukshistorien og de unike naturverdiene knyttet særlig til våtmarksområdene skal utgjøre den «røde tråden» i prosjektet. Delmål for prosjektet: 1. Samarbeidsplattform/nettverk for aktørene. 2. Felles merkevare og profil: nettside og sosiale medier, logo. 3. Konkrete tiltak i samarbeid med kommunene, frivilligheten, private og studenter ved HiOA/AHO. 4. Økt økonomisk verdiskaping med utgangspunkt i kultur- og naturressursene. 5. Overførbar kunnskap om suksesskriterier i regionalt utviklingsarbeid. 6. Grunnlag for modell for videre organisering ved prosjektets slutt Organisering: se vedlegg 1) 2.3. Forankring i lokale og regionale utviklingsplaner og strategier: Prosjektet er en videreføring og spissing av hovedprosjektet Mulighetenes arena videreutvikling av Fetsund lenser og Nordre Øyeren med hovedvekt på konkrete tiltak knyttet til områdets kultur- og naturressurser, jfr. fylkestingets vedtak av Tidligere politiske vedtak i fylkeskommunen, Museene i Akershus og hos de fire kommunene. Handlingsprogrammet til den regionale planen for kulturminner og kulturmiljøer og den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Fylkeskommunens økonomiplan Felles næringsstrategi fra 2017 for kommunene på Nedre Romerike om forening av natur, kultur og ambisiøs næringsutvikling. Verdiskapingsprosjekter med tilskudd fra Riksantikvaren rundt utvikling av Bingen Lenser og Urskog-Hølandsbanen i 2017/

111 3. Prosjektprosessen 3.1. Kort beskrivelse av prosesser, aktiviteter og tiltak med framdriftsplan: 1. Opprette samarbeidsplattform/nettverk for aktørene: høst 2018 Kartlegge interessenter/mulige aktører: kulturminner, områder aktuelle for friluftsliv, produsenter, tilbydere av lokalmat og opplevelser og andre tilbud/tjenester. Ferdigstilt høst 2018, men nye må kunne komme til etter hvert. Gjennomføre kurs/seminarer for aktørene, bl.a. om etablering og drift av småskala næring (bl.a. ved hjelp av Akershus bygningsvernsenter): må gå over flere år, men gjennomføre et felles oppstartseminar for ulike aktører innen utgangen av Utvikle felles merkevare/profil, nettside og sosiale medier, logo: må gå over lengre periode enn 2018, men gjøres parallelt med nettverksbyggingen. Skal ikke gå på tvers av de foraene som allerede er etablert, men spille på lag med disse. 3. Gjennomføre konkrete tiltak i samarbeid med kommunene, lag og foreninger, private og studenter ved HiOA/AHO Opprette samarbeid med studenter ved HiOA/AHO for å utvikle kvalitetspregede produkter for profilering av området og som leder publikum til «riktig sted». Skal vise en felles profil og være en liten attraksjon i seg selv pga. god design, f.eks. en benkemodell som kan plasseres ut på strategiske punkter eller fugletårn knyttet til Nordre Øyeren naturreservat: forslag til design og utforming bør være klart til sommeren Framdrift er avhengig av studentenes semesterstart og studieforløp. Opprette tilskuddsordning for igangsetting av tiltak. Åpen for kommuner, private, lag og foreninger. Har allerede vært suksess knyttet til pilegrimsleden. Hovedfokus har da vært tilrettelegging for å etablere/styrke småskala næringsutvikling med utgangspunkt i natur- og kulturressursene. Skal også kunne gå til infrastrukturtiltak som anleggelse av offentlige toaletter og brygger, skilting og tilrettelegging av kulturminner og turstier, tilrettelegging for servering, markedsføring/synliggjøring/profilering og annet knyttet til utvikling av næringsvirksomhet og området for øvrig: lyses ut/settes i gang høsten Her vil midlene som er omsøkt fra Riksantikvaren øremerkes til istandsetting og tilrettelegging av kulturminner. De gjenstående midlene i tilskuddspotten kan også brukes til f.eks. friluftslivstiltak knyttet til naturområder. Fylkeskommunen har allerede en egen tilskuddsordning til istandsetting av kulturminner som med fordel kan virke sammen med den nye ordningen. Videreutvikle tømmerfestivalen/lensedagene som en felles plattform for synliggjøring og merkevarebygging, i samarbeid med bl.a. Fetsund lenser, Bingen lenser, Urskog- Hølandsbanen, historielagene og lokale aktører i de ulike kommunene. Bingen lenseminneforening og Urskog-Hølandsbanen fikk verdiskapingsmidler i 2017 og har allerede gjort et arbeid som kan knyttes opp imot et slikt samarbeid. Arrangementene har tradisjonelt vært knyttet til Fet og Sørum, men kan videreutvikles til aktiviteter og opplevelser flere steder den samme helga: i 2018 arrangeres lensedagene i begynnelsen av september. Jobbe fram mot å bidra til større aktivitet allerede i 2018, men må utvikles over tid. Utrede mulighetene for etablering av «den store rundreisen» fra Oslo/Lillestrøm, via vårt område, Aurskog-Høland, Østfold og tilbake igjen (eller kortere strekninger). I samarbeid 2 111

112 med Fetsund lenser, veteranbusselskap, MS Øyeren, Bingen lenser, Tertitten, Aurskogbanen, historielagene, Regionalpark Haldenkanalen, NSB, private aktører, de aktuelle kommunene og visitselskapene: kartlegge interessenter og utrede mulighetene for en slik rundreise innen utgangen av Måle effekter (bruke fylkeskommunens egen analysestab og/eller eksterne): kartlegge dagens situasjon og se på effekter ved utgangen av 2018, men må gå over flere år. Særlig fokus på prosjektets effekt for lokalsamfunnet og regionen. 5. Utrede videre organisering: innen utgangen av Samarbeid med andre aktører og opplegg for medvirkning Museene i Akershus: Fetsund lenser, Urskog-Hølandsbanen. Fetsund lenser er allerede en del av prosjektet. Bør knyttes til bl.a. «den store rundreisen», tømmerfestivalen/lensedagene. Lokale lag og foreninger: særlig Bingen lenseminneforening, Fetsund lenseminneforening, historielagene, Aurskogbanen, næringsforeningene. Er allerede etablert dialog og vil være del av et nettverk/samarbeidsarena. Kommunene: i tillegg til at de er part i prosjektet er det viktig med samarbeid rundt forankring i kommunens egen planlegging og arealforvaltning. Landbrukskontorene: nettverk og kursing/seminarer. Private eiere/næringsaktører og lokale/regionale kulturaktører: nettverk og de ulike arrangementene Lokalbefolkningen: bør involveres gjennom jevnlige informasjons- og dialogmøter pluss informasjon på nettside/sosiale medier og i lokalpresse. NSB: dialog rundt bærekraftig og miljøvennlig transport og «den store rundreisen». Båten MS Øyeren: båten er bindeledd mellom de ulike kommunene vannveien og bringer folk ut til mange av de aktuelle stedene. Opprettes tettere dialog mellom rederiet, de ulike kommunene, fylkeskommunen og lokalt/regionalt næringsliv. Involveres i nettverk. Regionalpark Haldenkanalen: samarbeid rundt «den store rundreisen». Visitselskapene: dialog rundt synliggjøring og felles plattformer. Kan bidra med oversikt over mange av aktørene som allerede finnes der ute. Fylkeskommunens etablererveiledning: samordne innsatsen rundt veiledning til aktørene. HiOA/AHO/NMBU/Innovasjon Norge for tilrettelegging, synliggjøring, merkevarebygging Suksessfaktorer og særlige utfordringer For å oppnå suksess er det viktig å se på området som en helhet som skal virke sammen og dra i samme retning. Det er viktig med kontinuitet i prosjektet og at det på sikt går over i varig drift. Utfordringen kan bli at det tenkes langsiktighet inn i prosjektet, særlig fra politisk hold. Det kan ta en stund før man ser effekter av et slikt arbeid og det er derfor svært viktig at det offentlige (fylkeskommunen og kommunene) forplikter seg over tid til å bidra i arbeidet. For kommunene kan dette like gjerne være personressurser som reelle økonomiske bidrag

113 Resultater og effekter (forventet måloppnåelse) 3.4. Verdiskaping: Økonomiske: felles merkevarebygging og profil vil kunne gjøre området mer kjent der ute og føre til at de lokale aktørene drar i samme retning. Dette kan igjen bidra til småskala næringsutvikling og arbeidsplasser i en region hvor mange i dag er avhengig av å pendle inn til Oslo. Kan gi økonomiske effekter for allerede etablert næringsliv, samtidig som det bidrar til at flere tør å starte opp. Miljømessige: tar i bruk de ressursene som allerede ligger der. Bidrar til at innbyggerne tar i bruk nærområdet og til lokalt næringsliv og kortreist turisme. Sprer kunnskapen om bærekraftig forvaltning av viktige naturområder og kulturarv (og at bevaring av eldre bygningsmasse er bærekraftig i seg selv), også til barn og unge. Sosiale: regionale knutepunkt som Lillestrøm og prioriterte tettsteder som Sørumsand, Fetsund og Fjerdingby endres i raskt tempo og det blir derfor stadig viktigere å ha tilgang på møteplasser og muligheter til friluftsliv i nærheten. Gjennom bred involvering av lokalsamfunnet gjennom dugnadsinnsats og nettverk oppnås fokus på felles kulturarv og unike naturverdier. Dette kan igjen bygge oppunder en felles identitet og stolthet. Kulturelle: skape en større forståelse og stolthet rundt den felles kulturarven som igjen vil kunne bidra til en økende følelse av felles identitet i regionen. Fokus på arrangementer som tømmerfestival/lensedager vil kunne bidra til at flere lokale og regionale kulturaktører deltar. Istandsetting av kulturminner og tilrettelegging i naturområdene vil også kunne knytte til seg og «iverksette» kulturaktører Kulturminner: økt fokus på den felles kulturhistorien, en felles merkevarebygging rundt denne og tettere samhandling mellom lokalbefolkning, private eiere, næringsaktører og det offentlige vil kunne bidra til at flere kulturminner settes i stand og tas i bruk og at kulturlandskapet skjøttes i større grad enn i dag. Dette vil også kunne bidra til at kulturminner kan få en ny bruk og dermed bevares for ettertiden. 4. Kunnskapsutvikling og læring 4.1. Læringspotensial og læringsmål Viktigheten og betydningen av å forvalte kulturminner og naturverdier som en bærekraftig ressurs i framtidens utvikling av regionen og de enkelte lokalsamfunnene Opplegg for dokumentasjon, evaluering og formidling av prosesser og resultater, herunder kriterier og indikatorer for resultatdokumentasjon: Prosjektet vil kartlegge resultater og effekter av prosjektet. Det vil være hensiktsmessig å kartlegge situasjonen i dag og måle effekter etter det første året, men det er enda viktigere å måle effekter og resultater over flere år. Her kan det også være aktuelt å samarbeide med andre fylker som jobber med lignende prosjekter Eventuell forskningsinnsats e.l. som knyttes til prosjektet er HiOA og/eller AHO, men da mer knyttet til utarbeidelse av konkrete installasjoner. Det kan også være hensiktsmessig å innlede et samarbeid med f.eks. NMBU eller BI i forhold til merkevarebygging

114 5. Økonomi 6.1 Finansiering av prosjektet Finansiering 1000 kr Status for tilskuddet mv a) Riksantikvaren, post 77 søknadsbeløp ,- Søknad sendt b) Andre statlige tilskudd c) Fylkeskommune/Sametinget ,- Vedtatt d) Kommune e) Private midler f) Annen finansiering SUM ,- Alle beløp oppgis i 1000 kr. I kolonnen for status oppgis hvorvidt tilskuddet mv er innvilget/vedtatt eller om søknad er sendt. I finansieringsplanen oppgis alle midler som inngår i prosjektbudsjettet. Eventuell øremerking av midler forklares. 6.2 Budsjett fordelt på innsatsområder Innsatsområder 1000 kr a) Lønn til prosjektleder 50% ,- b) Prosjektadministrasjon ,- c) Kartlegge interessenter/aktører + opprette ,- samarbeidsarena/nettverk inkludert oppstartsseminar d) Utvikle felles merkevare/logo/nettside ,- e) Samarbeid HiOA/AHO om utvikling av ,- installasjoner for utplassering i området (pluss noe produksjon) f) Tilskudd til tilrettelegging, istandsetting og infrastruktur ,- ( ,- øremerket tilskudd til istandsetting/tilrettelegging kulturminner g) Videreutvikle tømmerfestivalen/lensedagene ,- h) Utrede muligheter for etablering av «den store ,- rundreisen» i) Måle effekter ,- SUM ,- Ved søknad om dekning av lønnskostnader i prosjektet oppgis type stillinger og stillingsandel. Lønnsutgifter skal fortløpende belastes prosjektregnskapet. Søker føyer på egne innsatsområder i de ledige radene. 6.3 Egen arbeidsinnsats i timer Eier, institusjon, forening, dugnad a) b) c) d) e) f) g) h) SUM Timer I tabell 6.3 oppgis hvem (institusjon, forening eller dugnad) som står for innsatsen og anslagsvis hvor mange timer som antas å medgå i løpet av året. Lønnsarbeid som inngår i prosjektbudsjettet (tabellene 6.1 og 6.2) skal ikke regnes med her. I tillegg til tabellene 6.1, 6.2 og 6.3 ser vi gjerne at søkerne redegjør for annen innsats og midler som virker sammen med prosjektet, for eksempel tilliggende prosesser og prosjekter, næringsstøtte eller antikvariske tilskudd som går direkte til tiltakshaver

115 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Høring - Regionreformen - Ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og andre oppgaver Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune støtter Klima- og miljødepartementets forslag til overføring av myndighet og oppgaver på kulturminneområdet fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. De nye oppgavene og virkemidlene vil styrke fylkeskommunens rolle som regional samfunnsutvikler, og vil bidra til å forenkle forvaltningen, desentralisere makt, tydeliggjøre politisk ansvar og styrke fylkesdemokratiet. 2. Akershus fylkeskommune vil samtidig påpeke at prinsippene for oppgaveplassering ikke er konsekvent fulgt opp. Dette gjelder oppgaver som beholdes hos Riksantikvaren eller foreslås overført trinnvis, og det gjelder viktige tilskuddsordninger. Dermed skapes risiko for ny uklarhet og nye gråsoner, og potensialet for en forsterket regional samfunnsutviklerrolle på dette området blir ikke utløst fullt ut. 3. Akershus fylkeskommune understreker at et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å håndtere de nye oppgavene er en nødvendig forutsetning for å lykkes. For nye Viken fylkeskommune er det beregnet at de nye oppgavene vil kreve minimum fem nye årsverk. Økningen av fylkeskommunens rammer må være avklart i tide til at fylkeskommunene kan bygge opp den nødvendige kapasiteten og kompetansen. Oppbyggingen må være gjennomført innen , og det vil dermed være for sent om signalene ikke kommer før i kommuneproposisjonen for Fylkesutvalget gir sin tilslutning til fylkesrådmannens forslag til høringssvar. Om saken Fylkeskommunen har siden 1990 hatt rollen som regional kulturminnemyndighet. Dette omfatter hovedsakelig følgende områder: 115

116 Rådgivende rolle overfor kommunene i plan- og byggesaksbehandlingen, med innsigelsesmyndighet og klageadgang (plan- og bygningsloven). Myndighet til å søke etter og registrere automatisk fredete kulturminner, dvs. eldre enn 1537, samt drive skjøtsel av disse (kulturminneloven). Myndighet til å fordele tilskudd til fredete bygninger i privat og kommunal eie, og til å gi dispensasjon fra fredning (kulturminneloven). Et bredt utviklings- og formidlingsarbeid på kulturminneområdet. Gjennom sin rolle som regional kulturminnemyndighet ivaretar fylkeskommunen et nasjonalt ansvar på regionalt nivå. Fylkeskommunen skal dermed både ivareta nasjonale målsettinger på området og forvalte kulturminnefeltet i et regionalt utviklingsperspektiv. Samtidig har Riksantikvaren beholdt en rekke førstelinjeoppgaver. I tillegg er visse oppgaver lagt til forvaltningsmuseene og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning). Ansvarsfordelingen på kulturminneområdet kan fremstå som uoversiktlig for eksterne aktører, og kan medføre tungrodde prosesser, gråsoner og dobbeltarbeid. Blant annet derfor har det gjennom flere år vært lagt opp til å videreføre overføringen av ansvar fra statlig til regionalt nivå. På kulturminneområdet var arbeidet med ny oppgavefordeling i gang før regionreformen, i regi av Riksantikvaren. Nå inngår overføring av myndighet og oppgaver på dette området som en viktig del av den brede oppgaveoverføringen som det legges opp til gjennom regionreformen. De samme gevinstene vektlegges for oppgaveoverføringen på kulturminneområdet som på andre områder: Styrket demokrati, desentralisering av makt, oppgaveløsning nærmest mulig brukeren, bedre og mer effektiv forvaltning av virkemidler og en tydeligere og mer helhetlig regional samfunnsutviklerrolle. I tillegg fremheves det å forenkle forvaltningen og rydde i gråsoner. Ved behandlingen av Meld. St. 22 ( ) «Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver», og Prop. 84 S ( ) «Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå» sluttet Stortinget seg til at en rekke oppgaver og funksjoner på kulturminneområdet overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen fra Dette gjelder forvaltningen av de fleste automatisk fredete kulturminnene fartøyer med status som "vernet fartøy" de fleste forskriftsfredete eiendommene i statlig eie de tekniske og industrielle kulturminnene som inngår i Riksantikvarens bevaringsprogram. Kulturminneområdet ble også omtalt av ekspertutvalget, men da på et overordnet nivå. Utvalgets anbefalinger var i samsvar med den prosessen som allerede var i gang i regi av Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet. I sin høringsuttalelse til ekspertutvalgets anbefalinger sluttet fylkestinget seg til den foreslåtte oppgaveoverføringen. Klima- og miljødepartementet har nå lagt frem et fullstendig forslag om overføring av ansvar og oppgaver, i form av høringsutkast til ny forskrift om myndighet etter kulturminneloven. Denne styrer ansvarsfordelingen på kulturminneområdet. Departementet har samtidig foreslått å overføre flere ikke forskriftsfestede oppgaver på kulturminnefeltet. Klima- og miljødepartementets forslag til ny ansvars- og oppgavefordeling Klima- og miljødepartementets utgangspunkt er at all gjenværende enkeltsaksbehandling i første linje overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen fra , og at unntak fra dette må begrunnes særskilt. Dette innebærer hovedsakelig de ansvar og oppgaver som er listet opp nedenfor. Der det er mulig, er det angitt antall objekter i de tre fylkene som vil utgjøre Viken 116

117 fylkeskommune, og hvilken årsressurs saksbehandlingen knyttet til disse vil kreve (i henhold til bemanningsmalen Riksantikvaren har utarbeidet for delegeringsprosjektet). Dispensasjonsmyndighet for automatisk fredete kulturminner dvs. frigi / tillate inngrep og sette vilkår for dette (krav om utgravning, overvåking, tildekking, byggehøyde, gravedybde mv). I dag må fylkeskommunen søke Riksantikvaren, på vegne av tiltakshaver. Kostnad for utgravninger skal fremdeles fastsettes av Riksantikvaren (om lag 50 saker, anslått til 100 % årsressurs). Forvaltningen av byanlegg, kirkegårder og kirkesteder fra middelalderen. Riksantikvaren beholder inntil videre forvaltningen av bevarte middelalderkirker og de fire «store» middelalderbyene Oslo, Bergen, Tønsberg og Trondheim (33 saker i 2016, anslått til 35 % årsressurs). Forvaltning av middelalderruinene. Riksantikvaren beholder inntil videre forvaltningen av ruiner i de fire store middelalderbyene (13, hvorav 3 store/komplekse, anslås til 15 % årsressurs). Pålegg om retting/tilbakeføring av ulovlige tiltak på automatisk fredete kulturminner. Forvaltning av profane (ikke-kirkelige) trebygninger fra middelalderen (28, anslått til 25 % årsressurs). Forvaltning av fartøyer som er ført på Riksantikvarens liste over «vernet skip». Dette kan også omfatte fartøyer registrert i Oslo, som har bedt om å bli unntatt fra dette ansvaret. Riksantikvaren beholder forvaltningen av de fredete fartøyene ( i Oslo, anslått til 100 % årsressurs, med Oslo) Forvaltning av statlig eide bygg som er fredet eller ført i verneklasse 1 og 2 i landsverneplanene. (72 anlegg med 594 enkeltminner, anslått til 100 % årsressurs). For fullstendig oversikt vises det til vedlagte høringsnotat fra Klima- og miljødepartementet. I tillegg til disse myndighetsoppgavene foreslås det å overføre følgende tilskuddsordninger: Brannsikring av tette trehusmiljøer (23 miljøer, anslått til 5 % årsressurs). Fartøyvern Bevaringsprogrammene for arkeologiske kulturminner og bergkunst Tekniske og industrielle kulturminner (blant annet 2 av 15 anlegg på RAs nasjonale liste, anslått til 50 % årsressurs). Det innføres en ny kategori kulturminner av "særlig stor nasjonal verdi", som unntas fra overføringen. Disse skal Riksantikvaren fortsatt være forvaltningsmyndighet for. De identifiseres av Riksantikvaren ut fra bestemte kriterier og kan omfatte alle kategorier kulturminner, uavhengig av fredningsstatus. Listen skal være dynamisk, slik at Riksantikvaren kan ta kulturminner ut og inn. Departementet har bedt særskilt om innspill til denne ordningen. Riksantikvaren beholder ansvaret for kirkebyggene. Dagens kirkelov blir opphevet, og i utkastet til ny lov er det foreslått at de fleste bestemmelser om kirkebygg utgår fra kirkelovgivningen, herunder de særlige vernebestemmelsene loven inneholder i dag. Det vil bli en egen høring av forskrift om myndighet etter kulturminneloven knyttet til kirkene. Departementet ønsker likevel synspunkter nå på hvor myndigheten for automatisk fredete, vedtaksfredete eller listeførte kirker bør ligge i kulturminneforvaltningen fra Kulturminnefondet, som gir tilskudd til verneverdige (ikke fredete) kulturminner i privat eie, forblir statlig. Riksantikvarens rolle Riksantikvaren skal rendyrkes som direktorat, noe som omtales som en viktig forutsetning for 117

118 vellykket gjennomføring av reformen. Riksantikvaren skal videreutvikle funksjonen som rådgivende og utøvende faginstans, og skal utarbeide retningslinjer, rutiner, digitale fagsystemer mv som skal sikre lik forvaltningspraksis i fylkeskommunene. Riksantikvaren skal føre en overordnet og helhetlig nasjonal kulturminnepolitikk, og sikres virkemidler for å kunne ivareta dette ansvaret. Riksantikvaren skal fortsatt være fredningsmyndighet, beholde egen innsigelsesmyndighet og klageadgang og være klageinstans for fylkeskommunale vedtak. Fylkeskommunenes plikt til å orientere Riksantikvaren når fylkeskommunen selv vil godta tiltak som vurderes å være i strid med nasjonale kulturminneinteresser opprettholdes, og inngår i forskriften som fylkeskommunenes underretningsplikt. Klima- og miljødepartementet skal være klageinstans for vedtak fattet av Riksantikvaren. Høringen Høringsfrist for Klima- og miljødepartementets forslag til ny ansvars- og oppgavefordeling er satt til Departementet understreker at dette er en separat høring, uavhengig av ekspertutvalgets rapport som ble lagt frem Vurderinger Kulturminneområdet skiller seg fra de fleste andre områdene i regionreformen ved at oppgaveoverføringen har vært forberedt over lengre tid. Forslaget som nå foreligger er dermed mer konkret og detaljert enn på de fleste øvrige områdene. Det formelle grunnlaget i form av forslag til ny forskrift foreligger, og Riksantikvaren har i samråd med blant annet fylkeskommunene igangsatt et bredt delegeringsprosjekt for å forberede overføringen. Det har vært omfattende administrativ dialog mellom fylkeskommunene og Riksantikvaren underveis, og det har så langt vært stor grad av enighet. Den foreslåtte ansvars- og oppgaveoverføringen gjør det enda tydeligere at fylkeskommunen har en flersidig rolle både å forvalte kulturminnefeltet i et regionalt utviklingsperspektiv, og ivareta nasjonale målsettinger på området. Fylkesrådmannen mener det er viktig at Riksantikvaren utvikler sin rolle som direktorat, ikke minst for å bygge opp under fylkeskommunenes mulighet for å utøve nasjonal kulturminnepolitikk i den regionale konteksten. Et viktig element i dette er underretningsplikten, og at Riksantikvaren beholder selvstendig rett til fremme innsigelse og klage der nasjonale kulturminneinteresser er truet. Fylkesrådmannen mener at det foreliggende forslaget i hovedsak er i samsvar med intensjonene i regionreformen. Det samsvarer i stor grad med det man har hatt dialog om underveis, og det tilfredsstiller i hovedsak de forventningene fylkeskommunene har hatt. Samtidig vil fylkesrådmannen påpeke at prinsippene for oppgaveplassering ikke er gjennomført fullt ut. Dette gjelder både enkelte oppgaver som beholdes hos Riksantikvaren, det gjelder oppgaver som foreslås overført i flere trinn og det gjelder viktige tilskuddsordninger. Her bryter departementets forslag med prinsippene som ellers er lagt til grunn for ansvarsoverføringen på kulturminneområdet, og med ekspertutvalgets generelle prinsipper. Dermed oppstår risiko for ny uklarhet og nye gråsoner, og potensialet for en forsterket regional samfunnsutviklerrolle på dette området blir ikke utløst så godt som det kunne blitt. Videre vil fylkesrådmannen understreke at et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for å håndtere de nye oppgavene vil være en helt nødvendig forutsetning for å lykkes. Dette må være avklart tidlig nok til at fylkeskommunene kan bygge opp den nødvendige kapasiteten og kompetansen til å løse de nye oppgavene, noe departementet understreker er en forutsetning for ansvars- og 118

119 oppgaveoverføringen. Fylkesrådmannen understreker at det vil være for sent om signalene først kommer i kommuneproposisjonen for 2019, slik det har vært skissert, ettersom kapasitets- og kompetanseoppbyggingen må være fullført til Fylkesrådmannen viser for øvrig til det vedlagte forslaget til høringsuttalelse, og anbefaler fylkesutvalget å slutt seg til dette. Saksbehandler: Christian Hintze Holm Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Forslag til høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune 2 Høringsbrev fra KLD 3 Høringsnotat fra KLD 4 Forslag til forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og andre oppgaver 119

120 Ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og andre oppgaver høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune Oppgaveoverføringen på kulturminneområdet har vært forberedt over lengre tid. Forslaget som nå foreligger, i form av forslag til ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og andre oppgaver er dermed mer konkret og detaljert enn på de fleste øvrige områdene i regionreformen. Akershus fylkeskommune mener at det foreliggende forslaget i hovedsak er i samsvar med intensjonene i regionreformen, og med de prinsippene som ekspertutvalget la til grunn for sitt arbeid. Det samsvarer i stor grad med det man har hatt dialog om underveis, og det tilfredsstiller i hovedsak de forventningene fylkeskommunene har hatt. Dagens kulturminneforvaltning er fragmentert, med til dels overlappende ansvar og roller mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Økt ansvar, tydeligere myndighet og flere oppgaver på kulturminnefeltet vil styrke det regionale forvaltningsnivået og gjøre samordning av sektorinteressene enklere. Akershus fylkeskommune vil samtidig påpeke at prinsippene for oppgaveplassering ikke er gjennomført fullt ut. Dette gjelder både enkelte oppgaver og kulturminner som beholdes som førstelinjeansvar hos Riksantikvaren, det gjelder oppgaver som foreslås overført etappevis og det gjelder viktige tilskuddsordninger. Her bryter departementets forslag med prinsippene som ellers er lagt til grunn for ansvarsoverføringen på kulturminneområdet, og med ekspertutvalgets generelle prinsipper. Dermed oppstår risiko for ny uklarhet og nye gråsoner, og potensialet for en forsterket regional samfunnsutviklerrolle på dette området blir ikke utløst så godt som det kunne blitt. I samsvar med dette anbefaler Akershus fylkeskommune en helhetlig og konsekvent oppgaveoverføring til fylkeskommunene framfor en delvis og trinnvis overføring. Dette er både for at fylkeskommunene skal kunne forberede egne organisasjoner for oppgavene, men også for at kulturminneforvaltningen skal bli mer oversiktlig og logisk for eksterne aktører og ha færre gråsoner. Økonomi Det går frem av høringsnotatet at overføring av oppgaver forutsetter at det bygges opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, slik at man sikrer god kvalitet i oppgaveløsingen. Akershus fylkeskommune er enig i at dette er en helt nødvendig forutsetning. Akershus fylkeskommune vil samtidig understreke at dette må bygge på et tilstrekkelig og forutsigbart økonomisk grunnlag. Det har så langt vært skissert at signalene om endringene i fylkeskommunenes rammer kommer i kommuneproposisjonen for For å være operative pr må fylkeskommunene imidlertid komme i gang med kapasitets- og kompetanseoppbyggingen før dette. Akershus fylkeskommune vil derfor understreke at det må foreligge tydelige signaler om de økonomiske forutsetningene for oppgaveoverføringen i tide til å kunne gjennomføre den nødvendige rekrutteringen og kompetanseoppbyggingen. Akershus fylkeskommune mener det er spesiell grunn til å merke seg departementets konklusjon om at det ikke er sikkert at 11 fylkeskommuner totalt sett vil kunne utføre de oppgaver som overføres med samme antall årsverk som Riksantikvaren bruker på oppgavene i dag. Riksantikvarens rolle Den foreslåtte ansvars- og oppgaveoverføringen forsterker fylkeskommunens flersidige rolle både å forvalte kulturminnefeltet i et regionalt utviklingsperspektiv, og å ivareta nasjonale målsettinger på området. Akershus fylkeskommune mener det er viktig at Riksantikvaren utvikler sin direktoratrolle, ikke minst for å bygge opp under fylkeskommunenes mulighet for å utøve nasjonal kulturminnepolitikk i den regionale konteksten. 120

121 Opprettholdelsen av Riksantikvarens selvstendige adgang til innsigelse og klage der nasjonale kulturminneinteresser er truet er viktig for muligheten til å ivareta nasjonale interesser. Ordningen vil være viktigere enn i dag, i og med at fylkeskommunene gis enda bredere ansvar også for nasjonale kulturminneinteresser. Det bør imidlertid arbeides videre med måten ordningen praktiseres på. Det vil blant annet være nødvendig å gi nærmere veiledning for hvordan «de faglige tilrådinger» i fylkeskommunen skal forstås, det vil si hvem som skal besitte det faglige skjønnet. Dette vil være viktig for utforming av hensiktsmessige delegeringsbestemmelser i fylkeskommunene. Videre støtter Akershus fylkeskommune at Riksantikvaren er klageorgan for fylkeskommunale vedtak og beholder fredningsmyndigheten. Ettersom fredninger medfører forvaltningsmessige forpliktelser for fylkeskommunene, kan det oppstå et gap mellom statlige forventninger og fylkeskommunens ressurser. Det er derfor viktig at Riksantikvaren ser sammenhengen mellom sin utøvelse av fredningsmyndigheten og fylkeskommunenes økonomi og kapasitet til å følge opp. Automatisk fredete kulturminner Akershus fylkeskommune er positivt til at myndigheten etter kulturminneloven 8. 1 ledd og 8. 4 ledd legges til fylkeskommunen. Dette er en naturlig utvidelse av den myndighet som fylkeskommunen siden 2011 har utøvd innenfor rammene av «prøveprosjektet». En slik overføring vil gjøre forvaltningen av de arkeologiske kulturminnene mer effektiv og mindre fragmentert. Akershus fylkeskommune vil imidlertid presisere at det er viktig at ansvarsforholdet mellom fylkeskommunen, Riksantikvaren og landsdelsmuseene er tydelig avklart i den nye forskriften. Fylkeskommunen kan potensielt se tilfeller hvor fylke og landsdelsmuseum er uenig om hvordan det faglige skjønnet skal tolkes, f. eks dispensasjon med eller uten vilkår om arkeologisk undersøkelse. Disse sakene vil ikke fanges opp av underretningsplikten, og det går ikke frem av forskriften om landsdelsmuseene og Riksantikvaren har mulighet til å påklage fylkeskommunens vedtak etter kulturminneloven. Akershus fylkeskommune er også av den oppfatning at det er vesentlig at myndigheten til å fastsette endelig budsjett for arkeologiske utgravninger iht. kulturminneloven 10 fortsatt ligger hos Riksantikvaren. Få eller ingen av fylkeskommunene har kompetanse på budsjettering av arkeologiske utgravninger, og det er viktig for kulturminnevernets legitimitet at kostnadene knyttet til de arkeologiske utgravningene budsjetteres på en ensartet måte over hele landet. Skipsfunn Hovedgrepet i ny ansvarsforskrift er at alle førstelinjeoppgaver flyttes til regionalt nivå. Unntakene er fagfelt hvor det kreves omfattende spesialkompetanse og hvor saksmengden er av en slik karakter at det er uhensiktsmessig for en enkelt fylkeskommune å opparbeide seg slik kompetanse. Etter Akershus fylkeskommunes oppfatning er ansvar etter kml 14 en slik oppgave hvor Riksantikvaren bør beholde dispensasjonsmyndigheten. Fagfeltet krever spesialkompetanse på skipsteknologi, og det er strenge krav til kompetanse og sertifisering for de som skal jobbe direkte med denne typen kulturminner. Saksmengden tilsier også at Riksantikvaren bør beholde myndigheten innen dette fagområdet. Fartøyvernet Akershus fylkeskommune støtter forslaget om å overføre forvaltningen av fartøy med status som vernet fartøy. Det bør vurderes nærmere om det er nødvendig å opprettholde skillet mellom de vernete og de fredete fartøyene. Fartøyvernet er et kompetansemessig smalt område, og det kan være gode argumenter for at volumet ikke bør være mindre enn nødvendig ved at enkeltobjekter fortsatt skal forvaltes av Riksantikvaren. 121

122 Akershus fylkeskommune er kjent med at Oslo kommune ikke ønsker denne oppgaven. Dersom ansvaret for Oslos fartøyer legges til nye Viken fylkeskommune, vil det gi et tilstrekkelig volum til å etablere nødvendig kompetanse i det nye fylket. Kirkene Riksantikvaren beholder ansvaret for kirkebyggene, i påvente av ny kirkelov. Det varsles at det vil bli egen høring av forskrift om myndighet etter kulturminneloven for kirkene. Departementet ønsker likevel synspunkter på hvor myndigheten for automatisk fredete, vedtaksfredete eller listeførte kirker bør ligge i kulturminneforvaltningen fra Kirkene er i mange tilfeller de viktigste kulturminnene i sine lokalsamfunn, og binder dem sammen med den nasjonale historien. De er viktige for identitet og tilhørighet, i stedsutviklingen og for reiselivet. Akershus fylkeskommune mener at ansvarsfordelingene på kirkeområdet er komplisert, uoversiktlig og skaper gråsoner og ansvarspulverisering. Det er dermed stort behov for endring, og det bør legges opp til betydelig grad av ansvarsoverføring. Ansvarsoverføring bør imidlertid baseres på langt mer omfattende fredning enn i dag. I tillegg bør det utredes videre hvordan kirker kan gis et tilstrekkelig sterkt vern gjennom plan- og bygningsloven. På dette området er det gode muligheter for oppbygging av kompetanse i fylkeskommunene, ettersom det dreier seg om ganske mange objekter med mange felles kjennetegn og utfordringer. Denne kompetansen kan i tillegg representere et viktig tilskudd til fylkeskommunenes samlede kulturminnekompetanse. Statlige bygninger Akershus fylkeskommune støtter forslaget om å overføre ansvaret for statens bygninger, med de samme generelle kommentarene som for øvrige unntaksordninger. Praksis viser at plan- og bygningsloven kan være for svak til å gi disse kulturminnene tilstrekkelig vern. Objekter i verneklasse 1 som ikke allerede er forskrifts- eller vedtaksfredet kan sikres gjennom fredning, mens objekter i verneklasse 2 forutsettes ivaretatt gjennom regulering. I dag er det ingen formell forankring av vernet for disse, ut over den statlige forpliktelsen på departementsnivå gjennom de sektorvise verneplanene. Fylkeskommunen mangler virkemidler til å hindre riving eller betydelig endring av kulturminner med nasjonal verdi, i de tilfellene der kommunene ikke ønsker eller har kapasitet til å regulere og mangler tilstrekkelige bestemmelser i kommuneplanen. Hensynet kan ivaretas gjennom regional planbestemmelse, men det vil i så fall representere en ny praksis for bruk av regional plan på dette området. Regional planlegging er ressurskrevende, og omløpshastigheten er lav. Akershus fylkeskommune mener det bør vurderes om objekter i verneklasse 2 kan forankres i forskrift som gir fylkeskommunen hjemmel til å følge opp. Unntakene fra ansvarsoverføringen Klima- og miljødepartementets utgangspunkt er at enkeltsaksbehandlingen i første linje overføres til fylkeskommunen fra , og at unntak må begrunnes særskilt. Unntakene gjelder dels en ny kategori kulturminner med "særlig stor nasjonal verdi", som Riksantikvaren ut fra bestemte kriterier skal være forvaltningsmyndighet for. Disse skal føres på liste av Riksantikvaren, og skal kunne favne alle kategorier kulturminner, uavhengig av fredningsstatus. Listen skal være dynamisk, slik at Riksantikvaren kan vurdere å ta kulturminner ut, f.eks. når fylkeskommunen har tilstrekkelig teknisk kompetanse til å overta forvaltningen. Akershus fylkeskommune ser at det kan være enkelte oppgaver eller kulturminner som av formelle eller tekniske årsaker ikke ligger til rette for fylkeskommunal forvaltning, men mener at unntakene fremstår som for mange, for uforutsigbare og for uklart begrunnet. 122

123 Departementet skriver at formålet med listen ikke primært er å gradere verdien av kulturminnene, men å forenkle forvaltningsregimet. Akershus fylkeskommune mener lister over kulturminner av «særlig stor nasjonal verdi» i så fall er feil og uheldig begrepsbruk. I dag opererer man allerede med begreper som lokal verdi, regional verdi, vesentlig regional verdi, nasjonal verdi og høy nasjonal verdi. Innføring av ytterligere et verdinivå vil gi mer forvirring om hva som ligger i de øvrige verdikategoriene, og kan skape usikkerhet omkring forvaltningen av disse. Akershus fylkeskommune anbefaler derfor at unntakene begrenses til objekter som av konstitusjonelle, sikkerhetsmessige eller tvingende tekniske årsaker ikke er egnet for fylkeskommunal forvaltning, og at de ikke begrunnes med verdivurderinger. Dette vil gjelde objekter som Det Kongelige Slott, regjeringsbygningene, Høyesterett, Stortinget og lignende. Akershus fylkeskommune foreslår at punkt a i kriteriene utgår; kulturminner som «er viktige for landets kulturhistorie og betraktes som nasjonale symboler. I forslaget til lister ligger en rekke kulturminner som etter Akershus fylkeskommunes syn ikke trenger slik særbehandling. Eksempelvis ligger tre større festningsanlegg innenfor nye Viken fylkeskommune. Samtlige foreslås forvaltet av Riksantikvaren. Disse festningsanleggene er viktige for identitet, turisme og annet regionalt utviklingsarbeid, og bør også kunne forvaltes i sammenheng med øvrige forsvarsanlegg i regionen. Til sammen vil dette gi et volum som kan forsvare god kompetanseoppbygging i fylkeskommunen. Det vil være stor offentlig oppmerksomhet omkring den typen kulturminner som tenkes ført på denne listen. Det er dermed lite sannsynlig at det oppstår «arbeidsuhell» knyttet til vedtaksmyndigheten for disse. De kan uansett ivaretas gjennom prosesskrav som sikrer samhandling og kommunikasjon, samt den alminnelige underretningsplikten som beholdes i forskriften. Videre foreslås det å unnta en del kulturminnekategorier som kan overføres etappevis etter 2020, i samsvar med oppbygging av kompetanse og kapasitet i fylkeskommunen. Dette gjelder blant annet de fire store middelalderbyene (i motsetning til de fire små, som foreslås overført), samt de fredete fartøyene (i motsetning til de vernete fartøyene). Det kan imidlertid bli vanskelig å bygge opp kompetanse med sikte på å overta visse enkelte kulturminnekategorier på et uvisst senere tidspunkt. Akershus fylkeskommune mener derfor at en ikke tidfestet etappevis oppgaveoverføring kan vanskeliggjøre fylkeskommunenes kompetanseoppbygging. Behovet bør kunne løses gjennom overføring av kompetanse fra Riksantikvaren og NIKU, overgangsordninger, samhandlings- og underretningsplikt. Der det likevel legges opp til overføring senere, bør det tidfestes tydelig slik at fylkeskommunene kan forberede oppbyggingen av nødvendig kompetanse. Tilskuddsordningene Departementet foreslår å overføre flere tilskuddsordninger fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune støtter dette. Statlige organer forvalter i dag betydelige midler til kulturminnevern gjennom egne tilskuddsordninger. Regional forvaltning av de økonomiske virkemidlene vil styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Det kan gi mer helhetlig, langsiktig og forutsigbar styring, bedre sammenheng mellom lovhjemlet myndighetsutøvelse og økonomisk virkemiddelbruk, og gjøre kulturminnevernet til et mer interessant politikkområde regionalt. Høringsforslaget omtaler Riksantikvarenes midler til fartøyvern, bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner og midler brannsikring av tette trehusmiljøer. Videre heter det at deler av eventuelle nye tilskuddsordninger til formål som i dag inngår i Riksantikvarens ti nasjonale bevaringsprogram kan overføres, etter at programperioden er avsluttet. Det vil imidlertid først i 123

124 forbindelse med budsjettprosessen for 2020 bli tatt stilling til om slike tilskuddsordninger skal videreføres etter En helhetlig regional forvaltning av de økonomiske virkemidlene er viktig for å gi fylkeskommunen en mer kraftfull regional samfunnsutviklerrolle. Dette vil være i tråd med utvalgets overordnede retningslinjer for oppgavefordelingen. Akershus fylkeskommune konstaterer imidlertid at overføringen av tilskuddsordninger er ufullstendig, og dermed ikke er fullt ut i tråd med prinsippene for oppgaveplassering. Dette gjelder blant annet verdiskapingsmidlene og Riksantikvarens tilskudd til kommuner. Mest iøynefallende er det at Kulturminnefondet ikke er omtalt, til tross for at fondets midler utelukkende går til kulturminner som fylkeskommunen og kommunene har ansvar for, der staten ikke har noen forvaltningsrolle. Fondet forvalter nå 110 mill. kr, og er dermed uten sammenligning det mest kraftfulle økonomiske virkemidlet overfor de mange eierne av ikke-fredete kulturminner. Kulturminnefondet var opprinnelig et fond, med den uavhengige rollen det kunne gi, men får nå sin årlige bevilgning i statsbudsjettet. Dermed burde det ikke være noe i veien for å overføre oppgaven til fylkeskommunene, blant annet for å koble dette virkemidlet til fylkeskommunenes øvrige økonomiske, regulatoriske og informative virkemidler. Akershus fylkeskommune ser at det kan være pragmatiske og praktiske årsaker til at Kulturminnefondet ikke overføres nå. I så fall bør det etableres mer formalisert samarbeid mellom Kulturminnefondet og fylkeskommunene. Akershus fylkeskommune anbefaler at man blant annet vurderer en ordning for «matching» av midler fra fylkeskommunen og Kulturminnefondet, slik det er innført for fartøyvernet gjennom SAVOS-ordningen. Den såkalte FRIP-ordningen skal legges til grunn for flere tilskuddsordninger (FRIP: Fredete bygninger i privat eie: Riksantikvaren gir hver fylkeskommune et samlet tilskudd basert på vurdering av den samlede søknadsmengden, fylkeskommunen viderefordeler midlene til de enkelte søkerne). Akershus fylkeskommune mener ordningen ivaretar hensynet til et nasjonalt grep om den fylkesvise fordelingen, men at den fremstår som mer tungrodd og omstendelig enn strengt nødvendig. Det bør derfor arbeides med å forenkle den. Nye virkemidler Kulturminneloven gir tydelige rammer for fylkeskommunens myndighetsutøvelse for automatisk fredete, vedtaksfredete og forskriftsfredete kulturminner, både på nye og eksisterende ansvarsområder. I dag har fylkeskommunene som regional kulturminnemyndighet imidlertid få formelle virkemidler for å sikre vern av ikke-fredete kulturminner. Det er et langt sprang fra kommunens bevaring gjennom plan- og bygningsloven til statens fredninger etter kulturminneloven. Det er naturlig at Riksantikvaren beholder fredningsmyndigheten. Fredning vil uansett være et smalt virkemiddel, og de aller fleste kulturminnene må sikres vern gjennom plan- og bygningsloven. Akershus fylkeskommune anbefaler derfor at det arbeides videre med å vurdere en tydeligere regional rolle på dette området, ikke minst fordi ansvarsoverføringene legger opp til at fylkeskommunene i enda større grad enn i dag skal ivareta nasjonale kulturminneinteresser. Plan- og bygningsloven og kommunenes forvaltningsrolle bør legges til grunn, men det kan eksempelvis vurderes om regional plan i større grad kan utnyttes til å sikre kulturminneinteresser ved at det kan gis bindende retningslinjer. I dag er regional plan i praksis ikke et tilstrekkelig kraftfullt virkemiddel for å sikre kulturminneinteresser. Akershus fylkeskommune viser til ekspertutvalgets vurdering av om regionale planer kan gis særlig rettsvirkning med hensyn til arealbruk, og om regional planbestemmelse bør utvikles til å gi retningslinjer for arealbruk for flere temaer enn i dag. Flere av ekspertutvalgets forslag og vurderinger har relevans også på kulturminneområdet. 124

125 Akershus fylkeskommune Deres ref Vår ref 18/ Dato 21. Mars 2018 Høring - regionreformen - ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og overføring av andre oppgaver Klima- og miljødepartementet sender med dette utkast til ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og overføring av andre oppgaver på høring. Dagens forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven av nr foreslås opphevet. Stortinget har sluttet seg til at oppgaver og funksjoner på kulturminneområdet overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen fra Overføring av oppgaver er omhandlet i Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner - rolle struktur og oppgaver, jf. Innst. 377 S ( ) og Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S ( ). Stortinget har sluttet seg til at forvaltningen av de fleste automatisk fredete kulturminnene, fra før år 1537, overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. Det samme gjelder forvaltningen av vernete fartøy, de fleste forskriftsfredete bygningene i statlig eie og tekniske og industrielle kulturminner. Oppgavene er konkretisert i vedlagte høringsnotat. Overføring av oppgaver til fylkeskommunen, som regional kulturminnemyndighet, skal bidra til forenkling, være tydelige og gi et mer helhetlig grep på kulturminneområdet. Sammen med oppgaver som ligger i fylkeskommunen i dag, vil oppgavene som nå foreslås overført, bidra til å tydeliggjøre og styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Det er ulik kompetanse og kapasitet i fylkeskommunene, slik at det vil være viktig med gode systemer for kunnskapsoverføring. En forutsetning for overføring av nye oppgaver er oppbygging av tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i de nye regionene. Riksantikvaren skal rendyrkes som direktorat, noe som er en viktig forutsetning for en vellykket gjennomføring av regionreformen i kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren skal Postadresse Postboks 8013 Dep 0030 Oslo postmottak@kld.dep.no Kontoradresse Kongens gate 20 Telefon* Org no Avdeling Kulturminneavdelingen Saksbehandler Ragnhild Guribye

126 videreutvikle funksjonen som rådgivende og utøvende faginstans og skal utarbeide retningslinjer, rutiner, digitale fagsystemer mv som skal sikre lik forvaltningspraksis i fylkeskommunene. Vi gjør oppmerksom på at dette er en separat høring om overføring av oppgaver på kulturminnefeltet, uavhengig av Ekspertutvalget som la frem sin rapport Rapporten har høringsfrist Høringssvar sendes inn ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no Ved tekniske problemer kan innspill, med referanse 18/364, i stedet sendes på e-post til postmottak@kld.dep.no. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber om at høringsinstansene formidler saken til eventuelle underliggende etater eller til andre som ikke er oppført på høringslisten, men som de ser burde få oversendt høringen. Alle som ønsker det kan uttale seg, selv om de ikke er oppført på listen over høringsinstanser. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no. Høringsfristen er Spørsmål kan rettes til avd.dir. Mathys Truyen, tlf , Mathys.Truyen@kld.dep.no eller seniorrådgiver Ragnhild Guribye, tlf , rgu@kld.dep.no Med hilsen Mathys Truyen (e.f.) avdelingsdirektør Ragnhild Guribye seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: Utkast til forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven Høringsnotat Side 2 126

127 Adresseliste: Akershus fylkeskommune Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Aust-Agder fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Bygg og Bevar Finansdepartementet Finnmark fylkeskommune Foreningen Fredet Forsvarsdepartementet Fortidsminneforeningen Fylkesmennene Hedmark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunesektorens organisasjon (KS) Kulturdepartementet Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Kulturminnefondet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljødirektoratet Museum Stavanger, avdeling Stavanger maritime museum Møre og Romsdal fylkeskommune Nordland fylkeskommune Norges Kulturvernforbund Norges vassdrags- og energidirektorat Norsk Forening for Fartøyvern Norsk forening for miljørett Norsk institutt for kulturminneforskning Norsk Kulturarv Norsk Maritimt Museum NTNU Vitenskapsmuseet Nærings- og fiskeridepartementet Oppland fylkeskommune Oslo kommune v/byantikvaren Regelrådet Riksantikvaren Rogaland fylkeskommune Side 3 127

128 Sametinget Samferdselsdepartementet Sjøfartsdirektoratet Sogn og Fjordane fylkeskommune Statens vegvesen Vegdirektoratet Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Sysselmannen på Svalbard Telemark fylkeskommune Troms fylkeskommune Tromsø Museum, Universitetsmuseet Trøndelag fylkeskommune Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen Vest-Agder fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune Side 4 128

129 Klima- og miljødepartementet Høringsnotat Forslag til ny "Forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven" og overføring av andre oppgaver i forbindelse med regionreformen 1. Innledning Klima- og miljødepartementet har utarbeidet forslag til ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven og om overføring av oppgaver som ikke reguleres av forskriften. Endringene gjelder i all hovedsak overføring av førstelinje-oppgaver fra Riksantikvaren til nytt folkevalgt regionalt nivå, fortsatt benevnt som fylkeskommunene, fra Bakgrunn for saken om regionreformen Stortinget har sluttet seg til at oppgaver og funksjoner på kulturminneområdet overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen fra Dette er behandlet i Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, jf Innst. 377 S ( ) og i Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf Innst. 385 S ( ). Stortinget har ved behandlingen av disse dokumentene vært enig i at forvaltningen av de fleste automatisk fredete kulturminnene fra før år 1537, overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Det samme gjelder forvaltningen av fartøyer med status som "vernet fartøy", de fleste forskriftsfredete eiendommene i statlig eie og de tekniske og industrielle kulturminnene, som inngår i bevaringsprogram under Riksantikvaren. En forutsetning for overføring av oppgaver, er at det bygges opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet slik at man sikrer god kvalitet i oppgaveløsingen. Oppgaveoverføring vil også kunne skje etappevis etter 2020 i samsvar med oppbygging av kompetanse og kapasitet i fylkeskommunen. Oppgavene som overføres skal være av et omfang som gjør det mulig å bygge robuste kompetansemiljøer. Flere av oppgavene vil, sammen med oppgaver som allerede ligger i fylkeskommunene, bidra til å tydeliggjøre og styrke det regionale nivåets rolle som samfunnsutvikler. Oppgaveoverføringen skal bidra til forenkling, være tydelige og gi et mer helthetlig grep på kulturminneområdet. Generalistprinsippet legges til grunn, noe som innebærer at fylkeskommunene skal få overført de samme oppgavene, uavhengig av størrelsen på fylkeskommunen. Det er ulik kompetanse og kapasitet i fylkeskommunene, slik at det vil være viktig med gode systemer for kunnskapsoverføring. Overføring av oppgaver til fylkeskommunen vil for enkelte kategorier kulturminner innebære færre aktører og et mer oversiktlig og helhetlig system i forvaltningen av kulturminnene. Det vil bli enklere for utbyggere, kommuner og andre aktører ved at de i en del saker kan forholde seg til færre myndigheter. Det blir større nærhet mellom fylkeskommunen som vedtaksmyndighet og de lokale kulturminnene. Riksantikvaren har ansvar for å gjennomføre en samlet nasjonal kulturminnepolitikk, lik forvaltningspraksis og for å sikre at kulturminner av nasjonal verdi ikke går tapt. Riksantikvaren skal rendyrkes som direktorat, noe som er en viktig forutsetning for en vellykket gjennomføring av regionreformen i kulturminneforvaltningen. Direktoratet skal videreutvikle funksjonen som rådgivende og utøvende faginstans og skal utarbeide 1 129

130 retningslinjer, rutiner, digitale fagsystemer mv som skal sikre lik forvaltningspraksis i fylkeskommunen. Regionreformen legger til grunn at det regionale nivået skal ha et politisk handlingsrom i oppgaveløsningen og at oppgavene har betydning for utvikling av samfunnsutviklerrollen. Dette vil bidra til å styrke lokaldemokratiet i spørsmål som gjelder vern og bruk av kulturarven. 1.2 Noen særlige spørsmål Ekspertutvalg Stortinget vedtok ved behandling av Meld. St. 22 ( ), jf. Innst. 377 S ( ) at det skulle settes ned et ekspertutvalg til å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene. Utvalget har levert rapport og foreslår at hovedmengden av førstelinjeoppgaver på kulturminnefeltet, samt relevante tilskuddsordninger overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunen. Rapporten er sendt på høring med frist Sametinget Sametinget har i dag tilsvarende myndighet som fylkeskommunen etter "forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven" for samiske kulturminner. Sametingets oppgaver er ikke en del av regionreformen, men det vil bli en egen prosess i 2018, med sikte på å klargjøre hvordan en tilsvarende overføring av myndighet og oppgaver til Sametinget bør gjennomføres Kirker Når det gjelder oppgaver knyttet til forvaltning av fredete og dagens listeførte (ikke fredete) kirker, er ikke dette en del av denne høringen. Kulturdepartementets forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn, som ble sendt på høring med frist , innebærer at dagens kirkelov blir opphevet. I utkastet til ny lov er det foreslått at de fleste bestemmelser om kirkebygg utgår fra kirkelovgivningen, herunder de særlige vernebestemmelsene som kirkeloven inneholder i dag. Klima- og miljødepartementet legger opp til en egen høring av forskrift om myndighet etter kulturminneloven når det gjelder myndighetsplassering knyttet til kirkene. Dersom høringsorganene har synspunkter på hvor myndigheten for automatisk fredete, vedtaksfredete eller listeførte kirker bør ligge i kulturminneforvaltningen fra 2020, ønsker departementet synspunkter på dette allerede i denne høringen Anbefaling fra Riksantikvaren Departementet har mottatt faglige innspill og anbefaling fra Riksantikvarens om hvilke konkrete oppgaver som bør overføres til fylkeskommunen. Riksantikvaren har redegjort for dette på møte med fylkeskommunene og fylkeskommunene har sendt inn noen foreløpige kommentarer til anbefalingen i forkant av Riksantikvarens oversendelse til departementet

131 2. Departementets forslag til ny forskrift om fordeling av myndighet etter kulturminneloven 2.1 Om forslaget til ny forskrift Ny forskrift skal erstatte dagens forskrift Departementet vil i høringsperioden fremme en kongelige resolusjon (kgl. res.) der Klima- og miljødepartementet blir delegert myndighet til å fastsette forskrift om overføring av myndighet mv etter kulturminneloven og Kulturdepartementet blir delegert myndighet til å fastsette egen forskrift om kulturgjenstander i medhold av kml. 23 flg. For Kulturdepartementet gjelder dette bl.a. forbud mot utførsel og innførsel av kulturgjenstander, tilbakelevering av kulturgjenstander, bistand til å ettersøke kulturgjenstander og rettergangsregler. De to departementene gis derved myndighet i medhold av kml. 28, og kan overføre oppgaver for sine respektive fagområder etter kulturminneloven. Kulturdepartementets ansvarsområde vil da ikke lenger være en del av forskriften denne saken gjelder. Dagens forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven vil bli opphevet ved samme kgl. res. Det vil også bli fremmet en kgl. res. der Klima- og miljødepartementet blir delegert myndighet til å fastsette forskrift med hjemmel i forvaltningsloven 28 fjerde ledd om at Riksantikvaren skal være klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen i medhold av ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven. Klima- og miljødepartementet vil i høringsperioden fremme forslag om en teknisk endring av kml. 28. Formålet er at Kongen skal fastsette hvem som er rette myndighet i medhold av kulturminneloven Lovteknisk gjennomgang av forskriften Departementet har, etter en lovteknisk gjennomgang av dagens forskrift, utarbeidet forslag til en ny forskrift. Formålet er å forenkle og få en mer oversiktlig, kortfattet forskrift som er mer i samsvar med dagens standard for utarbeiding av forskrifter. Forskriften har derfor fått et annet oppsett og henviser i svært liten grad til lovens ordlyd, slik dagens forskrift gjør Ny systematikk Gjeldende forskrift deler på hva som er "rette myndighet," jf. forskriften 1 nr. 1 og nr. 2 og "delegert myndighet" i forskriften 12 nr. 1 og nr. 2. Dette grepet blir endret. All myndighet samles i en og samme bestemmelse, slik at Riksantikvarens myndighetsområde fremgår i ny forskrift 2, og fylkeskommunens myndighet i ny forskrift 3 osv. Når det gjelder geografisk ansvarsområde, som reguleres i dagens forskrift 2, er denne bestemmelsen tatt ut av forskriften som unødvendig. Det er på det rene at Riksantikvaren og NIKU sitt ansvarsområde er hele landet. Når det gjelder forvaltningsmuseene bør 3 131

132 avklaringen av det geografiske ansvarsområdet primært løses gjennom avtaler mellom forvaltningsmuseene og fylkeskommunene. Forvaltningsmuseene og fylkeskommunene anses best egnet til å vurdere dette. Ved uenighet avgjøres ansvarsområdet av departementet, jf. utkast til forskrift 7 andre ledd. Videre er en del tekst i gjennomføringsbestemmelsene i dagens forskrift kap. 2 når det gjelder arkeologisk arbeid fjernet som unødvendig, i det teksten kun er informativ, og ikke gjelder myndighet Hovedgrep i forskriften Klima- og miljødepartementets utgangspunkt er at enkeltsaksbehandlingen i første linje overføres til fylkeskommunen fra Unntak fra dette må begrunnes særskilt. Riksantikvaren bør sikres virkemidler for å kunne ivareta ansvaret for en samlet nasjonal kulturminnepolitikk ved bl.a. fortsatt å være fredningsmyndighet og ha oppgaver som har sammenheng med denne myndigheten. Riksantikvaren skal også være klageinstans for fylkeskommunens vedtak, og Klima- og miljødepartementet skal være klageinstans for vedtak fattet av Riksantikvaren. Riksantikvaren skal rendyrke sin rolle som direktorat og skal føre en overordnet og helhetlig nasjonal kulturminnepolitikk. Departementet mener det er viktig at Riksantikvaren har nødvendige virkemidler, beføyelser og legitimitet til å kunne ivareta nasjonal kulturminnepolitikk. Det innføres en ny kategori kulturminner av "særlig stor nasjonal verdi" som det på grunnlag av bestemte kriterier foreslås at Riksantikvaren er forvaltningsmyndighet for. Med bakgrunn i den besluttende regionreformen jf. punkt 1.1, fremgår det f.eks. at forvaltningen av særlig viktige forskriftsfredete bygninger i statlig eie kan beholdes av Riksantikvaren. På denne bakgrunn har Riksantikvaren identifisert kulturminner ut fra visse kriterier og anbefalt at forvaltningen av dem bør ligge i direktoratet. Det er i tillegg identifisert kulturminner i statlig eie uten fredningsstatus. Departementet mener at kategorien kulturminner av "særlig stor nasjonal verdi" bør favne alle kategorier kulturminner, uavhengig av hvilken fredningsstatus de har. Ved at kulturminnene identifiseres og føres på en liste blir det tydelig hvilke kulturminner Riksantikvaren skal ha forvaltningsansvar for. Riksantikvaren har, for å kunne identifisere kulturminner direktoratet skal beholde forvaltningen av, utarbeidet kriterier, som er tatt inn i forslag til ny forskrift 2 sjette ledd. På grunnlag av disse kriteriene foreslås det at Riksantikvaren kan fastsette hvilke kulturminner som skal ha statlig forvaltning. Listen med kulturminner som Riksantikvaren skal ha forvaltningsansvaret for skal være dynamisk slik at Riksantikvaren kan vurdere å ta kulturminner ut av listen, f.eks. fordi fylkeskommunen har tilstrekkelig teknisk kompetanse til å overta forvaltningen av kulturminnet. Forvaltningsansvaret innebære normalt at man også har dispensasjonsmyndigheten, dvs. til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra fredning

133 Riksantikvaren kan eventuelt supplere listen med kulturminner av særlig stor nasjonal verdi som oppfyller kriteriene i sjette ledd bokstav a-d. Det å legge bestemte kulturminner til Riksantikvarens forvaltning forutsetter krav til verdi- og typevurdering og prosess. Departementet ønsker innspill på hvordan en slik prosess bør gjennomføres for å sikre at det blir et forutsigbart system. I forvaltningssammenheng skal listen brukes til å skille mellom kulturminner som hhv Riksantikvaren og fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for. Formålet med listen er derfor ikke primært å gradere verdien av kulturminner og kulturmiljøer, men å forenkle forvaltningsregimet. Se nærmere om dette i kommentarene til ny forskrift 2 sjette ledd. Når det det gjelder kulturminner av særlig stor nasjonal verdi, og som er knyttet til Konge, Storting og regjering, er Riksantikvaren rådgiver for disse. Dette er kulturminner som ikke er fredet og reguleres derfor ikke av forskriften. 2.2 Ny forskrift 1 Definisjoner Ny forskrift 1 1 Definisjoner I forskriften menes med a) universitetsmuseene: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger NTNU Vitenskapsmuseet Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum Tromsø Museum Universitetsmuseet b) sjøfartsmuseene: Bergens Sjøfartsmuseum Norsk Folkemuseum, avdeling Norsk Maritim Museum NTNU Vitenskapsmuseet Museum Stavanger, avdeling Stavanger maritime museum Tromsø Museum Universitetsmuseet c) forvaltningsmuseene: universitetsmuseene og sjøfartsmuseene d) NIKU: Norsk institutt for kulturminneforskning Gjeldende rett Dagens forskrift har ingen definisjonsparagraf, noe som bl.a. fører til oppramsinger i flere bestemmelser og en mer ordrik forskrift. Departementets forslag Av forenklingshensyn defineres universitetsmuseene, sjøfartsmuseene, forvaltningsmuseene og NIKU i

134 2.3 Ny forskrift 2 - Riksantikvarens myndighet Innledning Overføring av førstelinjeoppgaver til fylkeskommunen vil innebære at Riksantikvaren kan rendyrke sin rolle som direktorat. Riksantikvaren får anledning til å videreutvikle funksjonen som rådgivende og utøvende faginstans med ansvar for overordnete faglige prioriteringer og satsingsområder. Det er likevel oppgaver som blir liggende igjen i direktoratet hvorav noen av dem er viktige bl.a for oppfølging av en samlet og enhetlig nasjonal kulturminnepolitikk Ny forskrift 2 første ledd (1) Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven 4 til 6, 9 andre ledd fjerde punktum, 10 første ledd og 11 i saker som gjelder automatisk fredete kulturminner Erklære og avgjøre automatisk fredning, jf. kml. 4. Tinglysing, jf. kml. 5 Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven av nr. 50 (kml.) 4 tredje ledd til å erklære en bygning fra perioden som automatisk fredet og kan registrere objekt eller område som automatisk fredet etter kml. 4 femte ledd, jf. dagens forskrift 1 nr. 1. Riksantikvaren kan også i tvilstilfelle avgjøre om et kulturminne er automatisk fredet kulturminne, jf. kml. 4 sjette ledd og dagens forskrift 12 nr. 1. Riksantikvaren skal også besørge tinglysing av automatisk fredete byggverk med tilhørende sikringssone, jf. kml. 5 og dagens forskrift 1 nr. 1. Departementets forslag Riksantikvaren skal fortsatt ha myndighet etter kml. 4 tredje, femte og sjette ledd til å erklære en bygning fra perioden som automatisk fredet, til å registrere objekt eller område som automatisk fredet og til å avgjøre hva som er et automatisk fredet kulturminne. Riksantikvaren skal fortsatt være fredningsmyndighet og kunne fatte ulike typer fredningsvedtak etter kml. 15, 19 første og annet ledd og 22 a, jf. punkt Myndigheten etter kml. 4 har vesentlige likhetstrekk med det å være fredningsmyndighet. Det er derfor naturlig at Riksantikvaren fortsatt skal ha denne myndigheten. Riksantikvaren beholder også myndigheten til å besørge tinglysing etter kml Fastsettelse av sikringssone, jf. kml. 6 Gjeldende rett Fylkeskommunene og Sametinget har myndighet etter kml. 6 første ledd første punktum til å fastsette annen sikringssone enn den lovfestede sonen på fem meter rundt et automatisk fredet kulturminne, jf. dagens forskrift 1 nr. 2. Det er ikke nedfelt i dagens forskrift at Riksantikvarens også har slik myndighet

135 Departementets forslag Det vil være praktisk og forenkle saksbehandlingen dersom Riksantikvaren for eksempel kan avgrense sikringssonen rundt bygninger fra perioden som Riksantikvaren erklærer som automatisk fredet, jf. kml. 4 tredje ledd. Det bør derfor nedfelles i forskriften at Riksantikvaren har myndighet til å fastsette særskilt sikringssone med hjemmel i kml. 6. første ledd Fristforlengelse for arkeologiske undersøkelser, jf. kml. 9 andre ledd, fjerde punktum Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet til å forlenge fristen i kml. 9 andre ledd, fjerde punktum når det gjelder undersøkelsespliktige tiltak, jf. dagens forskrift 12 nr. 1. Departementets forslag Riksantikvarens myndighet etter kml. 9 andre ledd fjerde punktum til å forlenge fristen når det gjelder undersøkelsespliktige tiltak videreføres Fastsettelse av budsjett for arkeologisk utgravning, jf. kml 10 Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet til å gi tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, jf. kml. 8 første, andre eller fjerde ledd, og skipsfunn, jf. kml. 14 andre ledd andre punktum og dagens forskrift 1 nr. 1. Det kan stilles vilkår om arkeologisk utgraving, overvåking eller lignende før tiltaket gjennomføres. I 2016 ble det stilt slike vilkår i omtrent 1/3 av sakene. Kml. 10 er hjemmel til å kunne pålegge tiltakshaver kostnader for oppfyllelse av vilkår i form av utgravninger, overvåkinger eller lignende. I saker om dispensasjon etter kml. 8 er praksis at dispensasjonsvedtaket og vedtaket om kostnadsdekning etter kml. 10, utformes som ett samlet vedtak med tillatelse, vilkår og betalingskrav. I saker hvor det gis dispensasjon i medhold av kml. 8 fjerde ledd (kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner), er selve tillatelsen og kostnadsvedtaket skilt fra hverandre, ved at vilkår om f.eks. utgravninger tas inn i reguleringsbestemmelsene, mens vedtaket i medhold av kml. 10, om kostnadene ved utgravingen, fattes særskilt når det blir aktuelt å bygge ut området i henhold til planen. I forbindelse med fastsettelsen av tiltakshaverens betalingsplikt skal det vurderes om saken gjelder et mindre, privat tiltak, slik at staten helt eller delvis skal dekke utgiftene til arkeologisk gransking. Om en sak skal regnes som et mindre, privat tiltak, vurderes i henhold til Rundskriv T-2/2007. Etter kml. 10 skal det også i andre tilfeller vurderes om det foreligger særlige grunner for at staten skal dekke noe av kostnadene. De tre siste årene har Riksantikvaren vurdert ca. 40 saker årlig om at staten helt eller delvis skal dekke kostnadene til arkeologiske utgravninger. Det utgjør omlag 20 % av kostnadsvedtakene. Der staten skal dekke hele eller deler av den arkeologiske granskingen, finansieres dette over en egen fast 7 135

136 post i statsbudsjettet, og som disponeres av Riksantikvaren. Den samme posten skal også dekke andre innbyrdes uavhengige ordninger med statlig dekning, og viser seg hvert år ikke å strekke til for alle de formål den er ment å dekke. Departementets forslag Statens eventuelle dekning av hele eller deler av kostnadene til gransking, bestemmes i praksis gjennom kostnadsvedtaket med hjemmel i kml. 10. Siden saksomfanget er begrenset, og har ulik geografisk spredning fra år til år, vil en modell med at fylkeskommunene disponerer finansieringsordningen innenfor en begrenset bevilgning være lite hensiktsmessig. Med dagens finansieringsordning, bør det være én instans som disponerer statens midler. Riksantikvarens myndighet til å fatte vedtak om kostnader for arkeologisk utgravning, overvåking mv, jf. kml. 10, videreføres Registrering og utgraving av automatisk fredete kulturminner, jf. kml. 11 første ledd bokstav a og b Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet etter kml. 11 første ledd bokstav a til å søke etter, registrere, restaurere mv automatisk fredete kulturminner. Riksantikvaren har også myndighet etter kml. 11 første ledd bokstav b til å granske automatisk fredete kulturminner ved utgraving eller på annen måte. Departementets forslag Bestemmelsen er noe misvisende i sin utforming, idet Riksantikvaren i praksis ikke utfører Riksantikvaren ikke de undersøkelsene som beskrives i 11. Av hensyn til muligheten for å kunne samordne arbeidene, er det hensiktsmessig at Riksantikvaren har denne myndighet. Dette er også hjemmelen for å gi oppdrag til NIKU utenom dispensasjonssakene nevnt under omtalen av 9 og 10 nedenfor. Riksantikvarens myndighet etter kml. 11 første ledd bokstav a og b for automatisk fredete kulturminner videreføres Ny forskrift 2 andre ledd (2) Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven 8 i saker som gjelder automatisk fredete kulturminner som nevnt i sjette ledd andre punktum. Riksantikvaren har også myndighet etter 14 andre ledd i saker som gjelder skipsfunn som nevnt i sjette ledd andre punktum Kulturminner av særlig stor nasjonal verdi, dispensasjon, jf. kml. 8 første ledd, andre og fjerde ledd og 14 andre ledd 8 136

137 Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet etter kml. 8 første, andre og fjerde ledd, jf. dagens forskrift 1 nr. 1. Kml. 8 første ledd innebærer myndighet til å tillate eller nekte dispensasjon i forbindelse med søknad om tiltak som berører automatisk fredete kulturminner. Etter kml. 8 andre ledd har tiltakshaver en stanse- og meldeplikt når automatisk fredete kulturminner kommer for dagen etter at et arbeid lovlig er satt i gang. Dette gjelder de tilfellene hvor det blir avdekket automatisk fredete kulturminner som en på forhånd ikke visste om. Riksantikvaren må i slike tilfeller vurdere om det skal gis tillatelse til å fjerne kulturminnet. I 2016 var det kun åtte slike saker. Kml. 8 fjerde ledd gjelder myndighet til å tillate eller nekte inngrep i automatisk fredete kulturminner i forbindelse med akseptering av arealplaner, og til å fastsette vilkår for tillatelsen, f.eks. krav om utgravning eller overvåking. Riksantikvaren har også myndighet til å tillate eller nekte inngrep i skipsfunn, jf. kml. 14 andre ledd og dagens forskrift 1 nr. 1. Departementets forslag Det foreslås innført en ny kategori kulturminner som benevnes kulturminner av særlig stor nasjonal verdi. Kategorien skal i utgangspunktet favne alle typer kulturminner. Det fremgår av punkt og ny forskrift 2 sjette ledd at Riksantikvaren skal ha myndighet til å fastsette hvilke kulturminner som faller inn under denne kategorien. Kulturminnene skal etter nærmere kriterier føres opp på en liste slik at det er tydelig og forutsigbart hvilke kulturminner dette gjelder. Det skal utvikles regler for prosess og gjennomføring av et forutsigbart system når det gjelder oppføring av kulturminner av særlig stor verdi på en slik liste. Departementet mottar gjerne innspill på hvordan et slikt system kan fungere. Dispensasjonsmyndighet for så vidt gjelder automatisk fredete kulturminner og skipsfunn på liste legges til Riksantikvaren. Når det gjelder automatisk fredete kulturminner er det foreløpig identifisert byggverk i statlig eie som er automatisk fredet, jf. punkt 3, gruppe 4; automatisk fredete bygninger. Det bør også identifiseres automatisk fredete arkeologiske kulturminner av særlig stor nasjonal verdi, som det er aktuelt å sette på en slik liste, jf. punkt 3. Tilsvarende vil gjelde for skipsfunn av særlig stor nasjonal verdi som identifiseres og settes på liste. Riksantikvaren har myndighet til å tillate eller nekte inngrep i slike skipsfunn. Departementet mener prinsipielt at det blir et mer helhetlig system dersom kategorien særlig stor nasjonal verdi favner alle typer kulturminner Middelalderbyene Gjeldende rett Det er åtte byer i Norge med middelaldersk bygrunn Oslo, Bergen, Trondheim, Tønsberg, Hamar, Sarpsborg, Skien og Stavanger. Disse har arkeologiske kulturlag som er automatisk fredet. Middelalderbyene er de største sammenhengende automatisk fredete 9 137

138 kulturminnene og er meget viktige både som grunnlag for opplevelse og som kilde til kunnskap om livet i middelalderen. De representerer et komplisert kildemateriale som forutsetter detaljert kunnskap og forståelse og som også krever metodeutvikling og innsiktsfull forvaltning. Saksområdet krever derfor særlig spisskompetanse. Riksantikvaren har dispensasjonsmyndighet etter kml. 8 første, andre og fjerde ledd, for middelalderske byanlegg i de åtte middelalderbyene. Riksantikvaren har også myndighet for når det gjelder forvaltning av ruinene i middelalderbyene, jf. dagens forskrift 1 nr. 1. Departementets forslag Forvaltning av middelalderbyene ligner på oppgaver knyttet til overføring av øvrige automatisk fredete kulturminner til fylkeskommunene. Middelalderbyene representerer imidlertid en spesiell utfordring da det er sterke utbyggingsinteresser og konfliktnivået kan være høyt, spesielt i de fire største middelalderbyene, Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg. Dette stiller ekstra krav til forvaltningen. Det er også store økonomiske utfordringer knyttet til disse sakene da det er svært kostbart å grave ut og dokumentere middelalderske kulturlag og ruiner med faglig forsvarlig kvalitet. Dagens forvaltning krever tett samarbeid mellom Riksantikvarens fire distriktskontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg og mellom dem og NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning, som på bestilling utarbeider kunnskapsstatus, prosjektplaner og budsjett, som grunnlag for Riksantikvarens vedtak. Det er begrenset med tilgang på fagkompetanse når det gjelder forvaltning av middelalderske byanlegg. En utfordring er også at det er vanskelig tilgjengelig digitalisert arkivmateriale, og vanskelig tilgjengelig og ikke oppdaterte registre. Ma-by GIS (Geografisk InformasjonsSystemer for middelalderbyene) er ennå ikke oppdatert og samkjørt med Askeladden. Riksantikvaren har i 2017 satt i gang et eget Miljøovervåkingsprogram for kulturlag i de største middelalderbyene for å vurdere bevaringstilstand og bevaringsforhold. Resultatene vil fungere som viktige rettesnorer for forvaltning av middelaldersk bygrunn og vil også kunne ha betydning for kulturminner utenfor middelalderbyene. Departementet mener det vil være mest forsvarlig å overføre middelalderbyene i to etapper. Bakgrunnen for dette er at det kan være utfordrende for Riksantikvaren å drive full førstelinjesaksbehandling og samtidig forberede overføring av alle middelalderbyene samtidig. Det er også en utfordring at det er begrenset tilgang på fagkompetanse som kan forvaltning av middelalderske byanlegg. Ved å overføre forvaltningen etappevis vil Riksantikvaren få mer tid til å gjøre tilgjengelig og oppdatere arkiv, sikre bedre data om bevaringsforhold, utvikle faglige nettverk og bygge opp kompetanse i fylkeskommunene. Erfaringene fra forvaltningen av de fire små middelalderbyene vil være viktige referanser ved senere overføring av myndigheten for de store middelalderbyene

139 Departementet foreslår at Riksantikvaren beholder forvaltnings- og dispensasjonsmyndigheten for de fire store middelalderbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg og at de føres på liste over kulturminner av særlig stor nasjonal verdi. Se punkt 2.1.4, hvor det foreslås at for kulturminner av særlig stor nasjonal verdi, som står på liste, skal Riksantikvaren ha myndighet for etter at regionreformen har trådt i kraft i Det vil derfor ikke fremgår spesifikt av forskriften 2 andre ledd at Riksantikvaren har myndigheten for disse middelalderbyene. For å sikre en helhetlig forvaltning av middelalderen, bør også ruiner og bygninger fra middelalder, som ligger innenfor middelalderbyene, forvaltes av den respektive myndighet. På sikt bør alle middelalderbyene overføres til fylkeskommunene Ny forskrift 2 tredje ledd (3) Riksantikvaren har myndighet til å gi tillatelse etter kulturminneloven 8 første ledd til forskningsinitierte granskinger gjennomført av andre enn rette myndighet etter denne forskrift Tillatelse til forskningsinitierte granskinger av automatisk fredete kulturminner, jf. 8 første ledd Gjeldende rett Riksantikvaren har dispensasjonsmyndighet for automatisk fredete kulturminner og har myndighet til å gi tillatelse til forskningsinitierte granskinger i medhold av denne bestemmelse, jf. dagens forskrift 1 nr. 1. Dette gjelder granskinger som gjennomføres av andre enn rette myndighet. Dersom forvaltningsmusene selv skal gjennomføre slike granskinger, foreligger det kun en meldeplikt, jf. dagens forskrift 7 første ledd. Departementets forslag For å sikre en lik forskningspraksis nasjonalt bør Riksantikvaren fortsatt ha denne myndigheten. Det er svært få saker og gjelder ofte kulturminner av stor nasjonal verdi. Slike avgjørelser bør derfor være et statlig ansvar. Riksantikvarens myndighet etter 8 første ledd til å tillate forskningsinitierte granskinger som gjennomføres av andre enn rette myndighet etter forskriften videreføres Ny forskrift 2 fjerde ledd (4) Riksantikvaren har myndighet etter 12 andre ledd, 13 første og tredje ledd, 14 fjerde ledd, 15, 19 første og andre ledd og 22a første ledd. Riksantikvaren har i tillegg myndighet etter 14a, 23 og 23 c i saker som gjelder båter

140 Løse kulturminner og finnerlønn, jf. kml. 12 andre ledd, 13 første og tredje ledd og 14 fjerde ledd Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet etter kml. 12 andre ledd til i tvilstilfelle å fastsette hva som er løse kulturminner. Videre kan Riksantikvaren fastsette skjønnsmessig finnerlønn for løse kulturminner etter kml. 13 tredje ledd og for skipsfunn mv. etter kml. 14 fjerde ledd. Riksantikvaren kan også avgjøre å grave frem, granske mv løse kulturminner, jf. dagens forskrift 12 nr. 1. Departementets forslag Bestemmelsen i 12 andre ledd om at Riksantikvaren i tvilstilfelle kan fastsette hva som er løse kulturminner, har en viss sammenheng med Riksantikvarens rolle som fredningsmyndighet. Riksantikvarens myndighet bør derfor videreføres. Når det gjelder kml. 13 tredje ledd og kml. 14 fjerde ledd om utbetaling av finnerlønn, vil det være hensiktsmessig at Riksantikvaren fortsatt har denne myndigheten, da det er lite forutsigbart hvilke saker om finnerlønn som dukker opp i den enkelte fylkeskommune. Finnerlønn finansieres fra samme post i statsbudsjettet som omtalt i punkt Riksantikvarens myndighet etter kml. 12 andre ledd til i tvilstilfelle å fastsette hva som er løse kulturminner, og skjønnsmessig fastsette finnerlønn for løse kulturminner etter 13 tredje ledd og for skipsfunn mv etter 14 fjerde ledd videreføres Fredningsmyndighet, jf. kml. 15, 19 første og andre ledd og 22 a første ledd Gjeldende rett Riksantikvaren er fredningsmyndighet og kan fatte vedtak om å frede bygninger og anlegg mv fra nyere tid, jf. kml. 15. Riksantikvaren kan videre etter kml. 19 frede et område rundt et fredet kulturminne og skipsfunn som nevnt i 14, samt vedta forskrift om fredning etter kml. 22 a av byggverk og anlegg mv som nevnt i 15, og som er i statens eie, jf. dagens forskrift 12 nr. 1. Departementets forslag Riksantikvaren bør beholde porteføljen som følger av 15, 19 første og andre ledd og 22 a første ledd som gjelder statens rolle som fredningsmyndighet. Dette bl.a. for å sikre at fredningslisten gir uttrykk for god spredning, representativitet osv. når det gjelder hva som fredet i Norge. Myndigheten er viktig for en samlet og enhetlig oppfølging av nasjonal kulturminnepolitikk. Riksantikvaren myndighet til å fatte fredningsvedtak etter kml. 15, 19 første og andre ledd og 22 a første ledd videreføres

141 Fredningsmyndighet, utførsel mv av båter, jf. kml. 14 a, 23 og 23 c Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet til å frede båter etter kml. 14 a, jf. dagens forskrift 12 nr. 1. Riksantikvaren har videre myndighet etter kml. 23 når det gjelder tillatelse til å føre båter ut av landet og skal etter kml. 23 c bistå den anmodende stat med å ettersøke båter mv. Dette er et unntak fra regelen om at myndighet for kulturgjenstander etter 23 og 23c ligger i Kulturdepartementet og fremgår av dagens forskrift 1 nr. 1 og nr. 5 og 12 nr. 3. Departementets forslag Riksantikvarens rolle som fredningsmyndighet bør også innebære myndighet til å fatte vedtak om fredning av båter, jf. kml. 14 a. Riksantikvaren bør fortsatt også være myndighet etter kml. 23 til å tillate utførsel av båter og etter lovens 23 c til å bistå med å ettersøke båter bør også videreføres. Som det fremgår av punkt skal Klima- og miljødepartementet fremme en kongelig resolusjon der Kulturdepartementet gis myndighet til å fastsette egen forskrift om ansvarsfordeling for kulturgjenstander, jf. kml. 28. Kulturdepartementet kan delegere oppgaver for sine respektive bestemmelser i kulturminneloven Ny forskrift 2 femte ledd (5) Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven 14 a tredje ledd, 15 a og 16 til 18, 19 tredje ledd, 20 tredje ledd, 21, 22 nr. 4 og 22 a andre ledd når saken gjelder kulturminner som nevnt i sjette ledd andre punktum. Riksantikvaren kan gi samtykke i alle saker etter kulturminneloven 17 første ledd andre punktum, gi tilskudd etter 17 andre ledd og forlenge fristen etter 18 første ledd tredje punktum Fredete båter og byggverk av særlig stor nasjonal verdi. Dispensasjon, pålegg og midlertidig fredning. Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet til i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredning, jf. kml. 15 a, når det gjelder fredning av båter, jf. kml. 14 a tredje ledd, automatisk fredete erklærte byggverk, jf. kml. 4 tredje ledd og forskriftsfredete bygninger i statlig eie, jf. 22 a andre ledd. Det vises til dagens forskrift 12 nr. 1. Riksantikvaren har videre myndighet etter kml. 16 til å gi pålegg om å gjennomføre tvangsmessig tilbakeføring til tidligere stand etter skade på fredete byggverk og fredete båter. Myndigheten etter kml. 17 første ledd gjelder også det å gi pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold av fredet byggverk i statens eie og fredete båter. Endelig har Riksantikvaren myndighet etter kml. 18 til å motta melding og avgjøre om kulturminnet skal istandsettes eller gjenreises etter større skade. Myndigheten etter 16 til 18 fremgår av dagens forskrift 1 nr. 1 og 12 nr

142 Etter kml. 21 kan Riksantikvaren gjennomføre skjøtsel i områder fredet etter kml. 19 og 20 og kan fatte vedtak om midlertidig fredning for alle typer kulturminner, jf. kml. 22 nr. 4. Departementets forslag Myndighet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra fredning etter kml. 15 a for bygninger erklært som automatisk fredet, jf. kml. 4 tredje ledd, for fredete bygninger og anlegg, jf. 15, for fredete båter, jf. 14 a og forskriftsfredete bygninger i statlig eller privat eie, jf. 22 a, overføres til Riksantikvaren, når kulturminnene er identifisert til å ha særlig stor nasjonal verdi og er ført på liste, jf. punkt Riksantikvarens myndighet i medhold av kml. 16 til 18, videreføres, men begrenset til kulturminner av særlig stor nasjonal verdi når de er identifisert og ført på liste, jf. forskriften 2 sjette ledd andre punktum. Riksantikvaren skal likevel beholde myndigheten til å gi samtykke i alle saker der fylkeskommunen vil gi pålegg til eier eller bruker om å gjennomføre tiltak for å motvirke at en bygning forfaller og kunne gi eier eller bruker tilskudd til vedlikehold etter 17 annet ledd. Riksantikvarens myndighet til å forlenge fristen i 18 første ledd videreføres også. Riksantikvarens myndighet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra fredning utvides til å gjelde områdefredning etter kml. 19 tredje ledd og kulturmiljøfredning etter 20 tredje ledd. Myndigheten begrenses til å gjelde kulturminner og kulturmiljøer av særlig stor nasjonal verdi når de er identifisert og satt på liste. På samme måte, foreslås det at Riksantikvarens myndighet etter kml. 22 nr. 4 til å fatte vedtak om midlertidig fredning, begrenses til å gjelde kulturminner av særlig stor nasjonal verdi når de er identifisert og satt på liste Ny forskrift 2 sjette ledd (6) Riksantikvaren har myndighet til å definere hvilke kulturminner og kulturmiljøer som er av særlig stor nasjonal verdi. Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for disse når a) de er viktige for landets kulturhistorie og betraktes som nasjonale symboler. b) de er knyttet til statsmakten og til utøvelse av statlige funksjoner som er sentrale for landet c) det gjelder kulturminner og kulturmiljøer som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare, eller d) det kreves særlig teknisk ekspertise

143 Myndighet til å fastsette hvilke kulturminner som er av særlig stor nasjonal verdi Gjeldende rett Det er ingen kategori kulturminner i dages forskrift som benevnes som kulturminner av særlig stor nasjonal verdi. Departementets forslag Det fremgår av punkt ovenfor at det innføres en ny kategori kulturminner og kulturmiljøer som definerer hva som er kulturminner av særlig stor nasjonal verdi. Kategorien bør i utgangspunktet gjelde for alle fredete kulturminner og skipsfunn uavhengig av hvilken fredningsstatus de har. Riksantikvaren foreslås overført myndighet til å fastsette hvilke kulturminner og kulturmiljøer som er av særlig stor nasjonal verdi i henhold til kriteriene i 2 sjette ledd. Kulturminnene føres på en liste når de oppfyller kriterier som er beskrevet i bokstav a-d, og etter en nærmere angitt prosedyre som må utarbeides. Riksantikvaren foreslås å ha dispensasjonsmyndigheten for disse kulturminnene. Departementet foreslår videre at kulturminner av særlig stor nasjonal verdi grupperes på følgende måte: Gruppe 1 - Bygninger som ikke er fredet. Riksantikvaren skal ha en rådgiverrolle. Gruppe 2 - Fredete bygninger mv. Riksantikvaren skal ha førstelinjeansvaret og dispensasjonsmyndigheten. Gruppe 3 Forskriftsfredete bygninger. Riksantikvaren skal ha førstelinjeansvaret og dispensasjonsmyndigheten. Gruppe 4 Automatisk fredete bygninger. Riksantikvaren skal ha førstelinjeansvaret og dispensasjonsmyndigheten. Gruppe 5 Automatisk fredete, arkeologiske kulturminner. Riksantikvaren skal ha førstelinjeansvaret og dispensasjonsmyndigheten. Gruppe 6 - Skipsfunn. Riksantikvaren skal ha førstelinjeansvaret og dispensasjonsmyndigheten. Gruppe 7 Fredete båter. Riksantikvaren skal ha førstelinjeansvaret og dispensasjonsmyndigheten

144 2.4 Ny forskrift 3 - Fylkeskommunens myndighet Innledning Stortinget har sluttet seg til at oppgaver knyttet til forvaltningen av de fleste automatisk fredete kulturminnene, vernete fartøy, tekniske og industrielle kulturminner og de fleste forskriftsfredete eiendommer i statlige og privat eie skal overføres til fylkeskommunene, jf. Meld. St. 22 ( ) og Prop. 84 S ( ) Ny forskrift 3 første ledd - Fortsatt drift, jf. kml. 3 andre ledd (1) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 3. Gjeldende rett Fylkeskommunen har myndighet etter kml. 3 andre ledd til å avgjøre om marken over et automatisk fredet kulturminne fortsatt kan nyttes til beite eller innmark, jf. kml. 3 annet ledd første punktum og til å avgjøre om pløying mv kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jf. 3 andre ledd andre punktum. Myndigheten fremgår av dagens forskrift 1 nr. 2. Departementets forslag Fylkeskommunens myndighet etter kml. 3 andre ledd videreføres Ny forskrift 3 andre ledd (2) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 6 og 8, 9 andre ledd første og tredje punktum og 11 i saker som gjelder automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen har myndighet for skipsfunn etter 14 andre og tredje ledd. Myndigheten etter første og andre punktum gjelder ikke i saker som nevnt i 2 sjette ledd andre punktum Fastsettelse av sikringssone, jf. kml. 6 første ledd Gjeldende rett Fylkeskommunen har myndighet til å fastsette særskilt sikringssone rundt automatisk fredete kulturminner, jf. kml. 6 første ledd og dagens forskrift 1 nr. 2. Departementets forslag Fylkeskommunens myndighet etter kml. 6 første ledd til å fastsette særskilt sikringssone rundt automatisk fredete kulturminner videreføres Dispensasjon fra automatisk fredning, jf. kml. 8 første, andre og fjerde ledd Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet etter kml. 8 første, andre og fjerde ledd. 8 første ledd innebærer myndighet til å tillate eller nekte inngrep i automatisk fredete kulturminner. Etter

145 8 andre ledd har tiltakshaver en stanse- og meldeplikt når automatisk fredete kulturminner kommer for dagen etter at et arbeid er lovlig satt i gang. Dette gjelder de tilfellene hvor det blir avdekket automatisk fredete kulturminner som en på forhånd ikke visste om, også i de tilfellene der området er undersøkt ved stikkprøver uten funn. Dette er hastesaker som må avgjøres snarest mulig og senest innen tre uker. Riksantikvaren må i slike tilfeller vurdere om det skal gis tillatelse til å fjerne kulturminnet. I 2016 var det kun åtte slike saker. Kml. 8 fjerde ledd gjelder myndighet til å tillate eller nekte inngrep i automatisk fredete kulturminner i forbindelse med arealplaner, og til å fastsette vilkår for tillatelsen, for eksempel krav om utgravning eller overvåking. Departementets forslag Stortinget har sluttet seg til at dispensasjonsmyndigheten overføres til fylkeskommunen for de fleste automatisk fredete kulturminnene. Antall dispensasjonssaker fra fylkeskommunene varierer fra år til år og mellom de enkelte fylkeskommunene. I 2016 fattet Riksantikvaren 458 vedtak i enkeltsøknader, jf. kml. 8 første ledd og det ble gitt tilrådinger om dispensasjon i 126 arealplansaker, jf. kml. 8 fjerde ledd. Saksmengden har vært økende siden Riksantikvaren overtok myndigheten i Dette vil være en sentral oppgave for fylkeskommunen som kulturminnemyndighet. Fylkeskommunen overføres myndighet etter kml. 8 første, andre og fjerde ledd til å tillate eller nekte til inngrep i automatisk fredete kulturminner, jf. dagens forskrift 1 nr. 1. Dette gjelder ikke myndighet for automatisk fredete kulturminner av særlig stor nasjonal verdi som ligger til Riksantikvaren, jf. forskrift 2 sjette ledd. Se også punkt , og hvor dette er omtalt Dispensasjon fra automatisk fredning i middelalderske byanlegg, jf. kml. 8 første, andre og fjerde ledd Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet etter kml. 8 første, andre og fjerde ledd, til å tillate eller nekte inngrep i middelalderske byanlegg i de åtte middelalderbyene, jf. dagens forskrift 1 nr. 1. Dette følger av at Riksantikvaren i dag har dispensasjonsmyndigheten for alle automatisk fredete kulturminner. Departementets forslag Departementet mener det vil være mest hensiktsmessig å overføre middelalderbyene i to etapper. Forvaltningen av de fire små middelalderbyene - Hamar, Sarpsborg, Skien og Stavanger - overføres til fylkeskommunene i I de fire små middelderbyene hvor fylkeskommunene er lokalisert i Hamar, Sarpsborg, Skien og Stavanger, vil det bli større nærhet enn i dag mellom kulturminneforvaltningen og kulturminnene. To av byene ligger også delvis inne på museumsområder

146 Riksantikvaren beholder myndigheten for de fire store middelalderbyene - Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg utover 2020 og inntil videre. På sikt bør alle middelalderbyene overføres til fylkeskommunene. Forskriftsteknisk gjøres dette ved at de fire store middelalderbyene settes på listen over kulturminner av særlig stor nasjonal verdi, som oppfyller kriterier innenfor 2 sjette ledd bokstav a-d. Når forvaltningen på et senere tidspunkt overføres til fylkeskommunen, tas de ut av listen uten at det er nødvendig å endre forskriften. Som nevnt under punkt vil Riksantikvaren ved etappevis overføring få tid til å tilgjengeliggjøre og oppdatere arkiv, sikre bedre data om bevaringsforhold, utvikle faglige nettverk og bygge opp kompetanse i fylkeskommunene. Erfaringene fra forvaltningen av de fire små middelalderbyene Hamar, Sarpsborg, Skien og Stavanger vil være viktige referanser ved overføring av myndighet for de store byene senere. Som nevnt under punkt har Riksantikvaren i 2017 satt i gang et eget miljøovervåkingsprogram for kulturlag i de største middelalderbyene for å vurdere bevaringstilstand og bevaringsforhold. Resultatene vil kunne fungere som viktige rettesnorer for forvaltningen. Resultatene vil også kunne ha betydning for kulturminner utenfor middelalderbyene. For å sikre en helhetlig forvaltning, bør også ruiner og andre automatisk fredete kulturminner innenfor middelalderbyene, forvaltes av respektive myndighet for middelalderbyen. Fylkeskommunen overføres forvaltningen og dispensasjonsmyndigheten for de fire små middelalderbyene Hamar, Sarpsborg, Skien og Stavanger Middelalderske kirkesteder/ kirkegårder Dispensasjon, jf. kml. 8 første, andre og fjerde ledd Gjeldende rett Fylkeskommunen er i dag adressat for alle henvendelser som gjelder automatisk fredete arkeologiske kulturminner, inkludert middelalderske kirkesteder og kirkegårder. Fylkeskommunen er også kulturminnemyndighet i arealplansaker etter plan- og bygningsloven. I plansaker skal fylkeskommunen oversende planen til Riksantikvaren dersom den berører middelalderske kirkesteder eller kirkegårder. Riksantikvaren skal avgi uttalelse som fylkeskommunen skal innarbeide i sin uttalelse til planen. Fordi disse sakene skal via Riksantikvaren, krever saksfeltet mye koordinering internt i kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren har brukt mye ressurser de siste årene på en kildegjennomgang, kartlegging og registrering av middelalderske kirkesteder. Det gjelder i hovedsak de som er i bruk, men også noen som er nedlagte. Dette er gjort som en nødvendig forberedelse til overføringen av

147 oppgaver og for å skape en mer effektiv og samordnet forvaltning. Informasjon om disse kirkestedene ligger bl.a. tilgjengelig i fylkesvise rapporter i Riksantikvarens Vitenarkiv og i Askeladden. I 2016 behandlet Riksantikvaren 126 saker som gjaldt middelalderske kirkesteder og kirkegårder. Departementets forslag Overføring av myndighet til fylkeskommunen når det gjelder dispensasjon fra automatisk fredning knyttet til middelalderske kirkesteder/kirkegårder vil gi en enklere og mer effektiv saksgang. Det er tilgjengelige arkiv/data og det vil bli en samordnet saksbehandling i saker som berører kirkers omgivelser. Dette vil føre til en mer effektiv forvaltning regionalt. Myndigheten vil ikke gjelde innenfor grensene til middelalderbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg, hvor Riksantikvarens myndighet foreslås videreført. Forvaltningsansvaret for middelalderske kirkesteder/kirkegårder, både i plan- og enkeltsaker, overføres til fylkeskommunen, jf. kml. 8 første, andre og fjerde ledd Middelalderruiner - dispensasjon, jf. kml. 8 første, andre og fjerde ledd Gjeldende rett Riksantikvaren har myndigheten til å tillate eller nekte inngrep i middelalderruiner, jf. kml. 8 første, andre og fjerde ledd. Middelalderruiner er automatisk fredet og rester etter bygninger og anlegg bygget av stein, tegl og kalkmørtel. Flertallet av ruinene er kirke- og klosterruiner. I Norge er det 120 enkeltminner som står oppført som ruiner i kulturminnebasen Askeladden. Middelalderruinene er ofte integrert i et sammenhengende kulturmiljø med både synlige kulturminner og arkeologiske kulturlag. I mange tilfeller er ruinene og området rundt helt eller delvis arkeologisk undersøkt. Ved konservering og tilrettelegging er det ofte behov for inngrep i grunnen under og rundt ruinene. Departementets forslag Forvaltningsansvaret og myndighet til å tillate eller nekte inngrep i middelalderruinene foreslås overført til fylkeskommunen, jf. kml. 8 første, andre og fjerde ledd. Forvaltning av ruinene vil innebære skjøtsel, både av murverk og vegetasjon, noe som fylkeskommunene har kompetanse på da de i dag har ansvaret for skjøtsel av automatisk fredete arkeologiske kulturminner. I fylkeskommuner med få ruiner kan det være en løsning å inngå partnerskap med andre fylkeskommuner for å sikre kompetanse og kapasitet på konservering og skjøtsel av ruinene. Mange av ruinene brukes i formidlingen ved historiske spill og fylkeskommunen kan i større grad enn Riksantikvaren være en aktiv medspiller i bærekraftig bruk av ruinene. Fylkeskommunen overføres forvaltningsansvaret og myndighet til å tillate eller nekte inngrep i middelalderruiner etter kml. 8 første, andre og fjerde

148 Profane middelalderbygninger - dispensasjon, jf. kml. 8 første ledd Gjeldende rett Riksantikvaren har dispensasjonsmyndigheten tillate eller nekte inngrep - når det gjelder profane (ikke kirkelige) middelalderbygninger. Middelalderens profane bygninger er i hovedsak trearkitektur og det finnes kun to kjente profane middelalderbygninger i stein. I dag er det registrert 254 slike trebygninger fra denne perioden. De eldste trebygningene i Norge er datert til slutten av 1100-tallet. Sammen med stavkirkene er disse et enestående bidrag til den europeiske bygningsarven fra middelalderen. Den norske trearkitekturen fra middelalderen har internasjonal betydning, fordi middelalderens trearkitektur i Europa, i stor grad er tapt. Departementets forslag Middelalderbygningene er en meget stabil gruppe kulturminner og det er få dispensasjonssaker etter kml. 8 første ledd. Fylkeskommunen antas å ha bedre forutsetninger enn Riksantikvaren for å kjenne lokal byggeskikk og tradisjon, ettersom den også har ansvar for vedtaksfredete bygninger i regionen. Prinsipper og praksis for istandsetting av laftehus fra middelalderen er i stor grad den samme som for vedtaksfredete tømmerhus. Det vil bli en mer samlet forvaltning av tømmerbygninger. For eiere av fredete hus blir det en instans mindre å forholde seg til når det gjelder eiendommer som både har middelalderhus og vedtaksfredete bygninger. Forvaltningen og dispensasjonsmyndigheten - til å tillate eller nekte inngrep - i profane (ikke kirkelige) middelalderbygninger foreslås overført fylkeskommunene, jf. kml. 8 første ledd Ulovlig oppførte byggverk, anlegg Tilbakeføring/retting jf. kml. 8 tredje ledd Gjeldende rett Kml. 8 tredje ledd gjelder tiltak i strid med krav om tillatelse til det som påvirker automatisk fredete kulturminner, og hjemler krav om retting/tilbakeføring. Saksfeltet har sammenheng med kulturminnekriminalitet og henger sammen med anmeldelser som normalt initieres av fylkeskommunene, ettersom det er disse som først blir oppmerksom på regelbruddet. Departementets forslag Siden anmeldelsene og registreringene av de ulovlige tiltakene skjer lokalt og tettere på fylkeskommunene enn Riksantikvaren, mener departementet det vil være fornuftig å overføre denne myndigheten. Riksantikvaren bør imidlertid holdes løpende orientert om saker som gjelder anmeldelser og såkalte rette-vedtak, for å sikre en nasjonal oversikt over saksfeltet. Frem mot 2020 vil Riksantikvaren utarbeide retningslinjer og veiledere for dette saksfeltet

149 Myndigheten til å fatte vedtak om fjerning eller retting av ulovlige tiltak, jf. kml. 8 tredje ledd, overføres fylkeskommunen Undersøkelsesplikt og registrering av automatisk fredete kulturminner, jf. kml. 9 andre ledd, første og tredje punktum og 11 første ledd bokstav a Gjeldende rett Fylkeskommunen har myndighet til å motta planer og avgi uttalelse til tiltak som kommer inn under reglene om undersøkelsesplikt, jf. kml. 9 andre ledd første punktum og dagens forskrift 1 nr. 2, samt rett til å kreve ytterligere frist på inntil én måned, jf. kml. 9 andre ledd tredje punktum og dagens forskrift 1 nr. 2. Fylkeskommunen har også myndighet etter kml. 11 første ledd bokstav a når det gjelder å søke, registrere mv automatisk fredete kulturminner. Departementets forslag Fylkeskommunens myndighet for 9 andre ledd, første og tredje punktum og 11 første ledd bokstav a videreføres Tillatelse til inngrep i skipsfunn, jf. 14 andre og tredje ledd, første punktum Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet til å grave frem mv og gi tillatelse til inngrep i skipsfunn mv, jf. kml. 14 andre ledd første og andre punktum. Dette er et felt der det er få saker. Myndigheten etter kml. 14 andre ledd første punktum har sammenheng med myndigheten etter kml. 11 første ledd bokstav b til å gjennomføre arkeologiske utgravninger på land. Det er ikke Riksantikvaren selv som utfører disse oppgavene, men sjøfartsmuseene. Myndigheten etter kml. 14 andre ledd andre punktum har sammenheng med den tilsvarende myndigheten etter kml. 8 første ledd, på land. Etter kml. 14 tredje ledd første punktum skal rette myndighet motta melding om funn. Denne myndigheten ligger i dag kun til sjøfartsmuseene, jf dagens forskrift 1 nr. 4. Myndigheten er en parallell til kml. 13 andre ledd som i dagens forskrift 1 nr. 2 er lagt til fylkeskommunen. Departementets forslag Det foreslås at fylkeskommunen får myndighet etter kml. 14 andre ledd første punktum til å avgjøre om det skal grave frem mv mer enn 100 år gamle båter mv., samt etter kml. 14 andre ledd andre punktum til å gi tillatelse til inngrep i skipsfunn mv, jf. dagens forskrift 1 nr. 1. Dette må ses i sammenheng med at også dispensasjonsmyndigheten for automatisk fredete (arkeologiske) kulturminner på land og under vann, både i plan- og enkeltsaker, overføres til fylkeskommunene fra Begrunnelsen for endringen er å forenkle aktørbildet ved at all dispensasjonsmyndighet i hovedsak flyttes og samles ett sted. Ved å overføre dispensasjonsmyndigheten til regionalt nivå blir saksfeltet samlet på ett

150 forvaltningsnivå noe som vil gjøre feltet enklere og mer oversiktlig. Det gjøres unntak for skipsfunn av særlig stor nasjonal verdi. Når det gjelder myndigheten etter kml. 14 tredje ledd første punktum er det naturlig å se myndigheten til å motta melding og myndigheten til å fatte vedtak om dispensasjon, i sammenheng. Myndighet til å motta melding etter kml. 14 tredje ledd første punktum foreslås derfor lagt til fylkeskommunen Ny forskrift 3 tredje ledd (3) Fylkeskommunen har myndighet til å gjennomføre begrensete granskinger etter kulturminneloven 11. Departementet kan gi forskrift om hvilke tilfeller som omfattes av første punktum Enkle saker prøveprosjektet med overføring av myndighet til fylkeskommunen Gjeldende rett I et prøveprosjekt som har pågått siden 2011, har dispensasjon i visse saker vært overført fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Ordningen innebærer at fylkeskommunene har fått myndighet både til å gjennomføre dokumentasjon av automatisk fredete kulturminner, for visse kulturminnetyper, i sammenheng med den arkeologiske registreringen etter 9, i henhold til kml. 8 første, andre og fjerde ledd, jf. kml 10. Dokumentasjonen skjer innenfor rammene av det aksepterte budsjettet for gjennomføringen av den arkeologiske registreringen i henhold til kml. 11 a. Det fattes i ettertid vedtak av fylkeskommunen i medhold av kml. 8 om dispensasjon uten ytterligere vilkår. Alle fylkeskommunene og Oslo kommune/byantikvaren deltar i prøveprosjektet. Det behandles mellom saker i året innenfor rammene av denne ordningen. Ordningen har vært evaluert og blitt vurdert som god, og har blitt videreført inntil videre i påvente av regionreformen. Departementets forslag Ved overføring av dispensasjonsmyndigheten til fylkeskommunene vil prøveprosjektet bortfalle og tilsvarende myndighet inngå i den generelle myndighetsoverføringen Ny forskrift 3 fjerde ledd Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 13 andre ledd Motta melding om funn av løse kulturminner, jf kml. 13 andre ledd Gjeldende rett Etter kml. 13 andre ledd skal fylkeskommunen motta melding om funn av løse kulturminner, jf. dagens forskrift 1 nr. 2. Dette kan ses i sammenheng med den myndigheten fylkeskommunen har etter kml. 9, jf. 11 første ledd bokstav a

151 Departementets forslag Fylkeskommunens myndighet til å motta melding mv. etter kml. 13 videreføres Ny forskrift 3 femte ledd (5) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 14 a tredje ledd, 15a og 16 til 18, 19 tredje ledd, 20 tredje ledd, 21, 22 nr. 4 og 22 a andre ledd. Dette omfatter ikke saker som gjelder kulturminner som nevnt i 2 sjette ledd andre punktum Dispensasjon fra fredning, jf. kml. 15a Gjeldende rett Fylkeskommunen har myndighet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra fredning som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. Myndigheten gjelder med unntak av fredete kirker fra perioden , fredete byggverk i statens eie og fredete båter, jf. kml. 15 a og dagens forskrift 12 nr. 2. Departementets forslag Fylkeskommunens myndighet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra fredning etter kml. 15a videreføres og myndigheten utvides til å omfatte forskriftsfredete byggverk i statlig og privat eie, jf. kml. 22 a andre ledd. Myndigheten utvides også til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra vedtak om fredning av båter, jf. kml. 14 a tredje ledd. Myndigheten i forskriften 3 femte ledd omfatter ikke saker av særlig stor nasjonal verdi som nevnt i 2 sjette ledd andre punktum Pålegg om utbedring, vedlikehold av fredet byggverk, skade ved brann, jf kml. 16 til 18 Gjeldende rett Riksantikvaren har myndighet til å gi pålegg om istandsetting av fredet byggverk og fredete båter etter skade, jf. kml. 16. Riksantikvaren kan videre gi pålegg om istandsetting ved forsømt vedlikehold, jf. kml. 17, og skal avgjøre om fredete byggverk eller båter skal settes i stand etter brann eller lignende, jf. kml 18. Riksantikvarens myndighet etter 17 og 18 er forbeholdt fredete kirker fra perioden , fredete byggverk i statens eie og fredete båter. Riksantikvaren kan også gi tilskudd til godkjent vedlikehold og endring. Fylkeskommunen har også myndighet etter 17 og 18 for de fredete kulturminnene som Riksantikvaren ikke har myndighet for. Departementets forslag Departementet ser myndigheten til å gi pålegg i sammenheng med den generelle myndigheten til å gjøre unntak fra fredning, jf. kml. 15 a. Denne myndigheten ligger til fylkeskommunen, med unntak av fredete kirker fra perioden og fredete

152 byggverk i statens eie og fredete båter. I likhet med departementets øvrige hovedgrep, foreslås det også her at myndigheten etter kml 16 til 18 overføres til fylkeskommunen, unntatt for kulturminnene som dekkes av 2 sjette ledd, som Riksantikvaren beholder Dispensasjon fra fredning av område, jf. kml. 19 tredje ledd og fra fredning av kulturmiljø, jf. kml. 20 tredje ledd. Gjeldende rett Fylkeskommunen har myndighet til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra vedtak om fredning som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete området, jf. kml. 19 tredje ledd og 20 tredje ledd og dagens forskrift 12 nr. 2. Departementets forslag Fylkeskommunens myndighet til i særlige tilfeller gjøre unntak fra vedtak om fredning videreføres, med unntak av kulturminner som dekkes av forskrift 2 sjette ledd Gjennomføring av skjøtsel i området fredet etter kml. 19 og 20, jf kml. 21 Gjeldende rett Fylkeskommunen har myndighet til å gjennomføre skjøtsel i områder fredet etter kml. 19 og 20, jf. dagens forskrift 1 nr. 1 og 2. Departementets forslag Fylkeskommunens myndighet til å gjennomføre skjøtsel i områder fredet etter kml. 19 og 20 videreføres, med unntak av kulturminner som dekkes av ny forskrift 2 sjette ledd Midlertidig fredning, jf. kml. 22 nr. 4 Gjeldende rett Fylkeskommunen har myndighet til å treffe vedtak om midlertidig fredning for alle typer kulturminner, jf. kml. 22 nr. 4. Departementets forslag Fylkeskommunens myndigheten til å fatte vedtak om midlertidig fredning etter kml. 22 nr. 4 videreføres, med unntak av kulturminner som dekkes av forskrift 2 sjette ledd Ny forskrift 3 sjette ledd (6) Melding etter kulturminneloven 25 skal sendes fylkeskommunen. Gjeldende rett Fylkeskommunen mottar melding om tiltak som omfattes av loven i henhold til kml. 25 første og andre ledd, jf. dagens forskrift 1 nr

153 Departementets forslag Fylkeskommunens myndighet til å motta melding mv. etter kml. 25 videreføres Ny forskrift 4 Sametingets myndighet (Sametingets myndighet for samiske kulturminner vil bli tilføyd senere ved endring av forskriften.) Teksten i punkt er ikke forskriftstekst og er derfor satt i klamme og i annen skriftform. Det vises til punkt hvor det fremgår at Sametingets oppgaver ikke er en del av regionreformen, og at det vil bli en egen prosess i 2018, med sikte på å klargjøre hvordan en tilsvarende overføring av myndighet og oppgaver bør gjennomføres til Sametinget Ny forskrift 5 Universitetsmuseenes myndighet (1) Universitetsmuseene har myndighet etter kulturminneloven 11 og 13 første ledd i saker som gjelder kulturminner som befinner seg på land. Dette gjelder ikke for middelaldersk bygrunn, kirker, kirketufter, forsvarsverk fra middelalderen og rester av alle slike kulturminner Registrere mv og granske mv automatisk fredete og løse kulturminner Gjeldende rett Universitetsmuseene har myndighet til å søke etter mv automatisk fredete kulturminner og granske mv slike kulturminner. Dette gjelder med unntak av automatisk fredete kulturminner fra middelalder for så vidt gjelder kirker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, byanlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag, jf. kml. 11 første ledd bokstav a og b og dagens forskrift 1 nr. 3. Museene har tilsvarende myndighet til å granske mv løse kulturminner, jf. kml. 13 første ledd andre punktum, og til å avgjøre om løse kulturminner kan overlates til finner eller grunneier, jf. kml. 13 fjerde ledd. Universitetsmuseene har myndighet til å granske mv skipsfunn på land fra oldtid og middelalder, jf. kml. 14 andre ledd første punktum og å avgjøre om funn kan overlates til finner eller eier, jf. kml. 14 tredje ledd, når det gjelder skipsfunn på land fra oldtid og middelalder. Departementets forslag Myndigheten som universitetsmuseene har i dag for hhv kml. 11 første ledd bokstav a og b samt 13 første ledd på land, med unntak av middelaldersk bygrunn, kirker, kirketufter og forsvarsverk fra middelalder og rester av dem videreføres Grave frem og ta opp skipsfunn og overlate funn til finner eller grunneier (2) Universitetsmuseene har myndighet etter kulturminneloven 14 andre og tredje ledd for skipsfunn på land

154 Gjeldende rett Universitetsmuseene har myndighet etter 14 andre og tredje ledd til å avgjøre om det skal grave frem, granske og ta opp båter, skipsfunn på land fra oldtid og middelalder og avgjøre om funn kan overlates til finner eller grunneier, jf. dagens forskrift 1 nr. 3. Som det fremgår i punkt kan sjøfartsmuseene i henhold til dagens forskrift grave frem mer enn 100 år gamle båter på land, jf. dagens forskrift 1 nr. 4. Departementets forslag Det gjøres nå et skille i ny forskrift for kulturminner som befinner seg på land og under vann. Universitetsmuseene (eller NIKU for de åtte middelalderbyene) skal etter dette grave ut skipsfunn på land, mens sjøfartsmuseene skal grave ut skipsfunn under vann. Når det gjelder kulturminner "på land" og "under vann" er dette en innarbeidet begrepsbruk for kulturminneforvaltningen og er ikke knyttet til spesielle kulturminnetyper som befinner seg hhv på land og under vann. Departementet mener dette er en hensiktsmessig måte å fordele myndigheten på. Dersom det ved skipsfunn på land blir nødvendig med sjøfartsmuseets spesialkompetanse, kan dette løses ved samarbeidsavtale mellom museene. Universitetsmuseenes myndighet etter 14 andre og tredje ledd utvides til å grave ut mer enn 100 år gamle skipsfunn på land Ny forskrift 6 Sjøfartsmuseenes myndighet Sjøfartsmuseene har myndighet etter kulturminneloven 11, 13 første ledd og 14 andre ledd første punktum, i saker som gjelder a) automatisk fredete kulturminner som befinner seg under vann b) løse kulturminner som befinner seg under vann c) skipsfunn som befinner seg under vann. (1) Registrere mv og grave frem skipsfunn samt overlate funn til finner eller grunneier Gjeldende rett Sjøfartsmuseene har myndighet til å søke etter, registrere mv automatisk fredete kulturminner under vann, jf. kml. 11 første ledd bokstav a og grave frem mer enn 100 år gamle båter mv, jf. kml. 14 andre ledd første punktum. Myndigheten gjelder også å motta melding om funn og avgjøre om funnet kan overlates til finner eller grunneier, jf. kml. 14 tredje ledd første og andre punktum, jf. dagens forskrift 1 nr. 4. Departementets forslag Sjøfartsmuseenes myndighet etter kml. 11, 13 første ledd og 14 andre ledd første punktum under vann videreføres. Det foreslås imidlertid at de ikke lenger skal ha myndighet

155 til å grave ut skipsfunn på land. Departementer mener dette er enn hensiktsmessig måte å fordele myndigheten på. Departementet foreslår at ny forskrift 6 justeres, slik at den også omfatter kml. 11 første ledd bokstav b. Denne bestemmelse er hjemmelen til å gjennomføre arkeologiske utgravninger av automatisk fredete kulturminner, også under vann. Departementet legger til grunn at det er praksis i dag at dette gjennomføres av sjøfartsmuseene, og at dette hele tiden har vært hensikten. Departementet foreslår at sjøfartsmuseenes myndighet justeres til også å omfatte kml. 13 første ledd, til å grave frem mv løse kulturminner under vann og å sette i gang tiltak for å verne eller ta hånd om dem, se også forskriften Ny forskrift Underretningsplikt (1) Riksantikvaren, fylkeskommunene, forvaltningsmuseene har underretningsplikt overfor hverandre i saker som er av gjensidig interesse. (2) Er det tvil om hvem som har myndighet i en sak og det ikke oppnås enighet om det, avgjør departementet spørsmålet. (3) Dersom fylkeskommunen i saker som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning vil fatte et vedtak som er i strid med de faglige tilrådinger i saken, skal Riksantikvaren underrettes. Riksantikvaren kan beslutte å overta slike saker, uavhengig av om det er gitt underretning. Gjeldende rett I dagens forskrift 3 Samarbeidsplikt mv. gjelder det gjensidig underretnings- og samarbeidsplikt mellom de organer som kan ha myndighet etter forskriften. Det er også gitt regel om hvordan man kan opprette samarbeidet, og at departementet kan gi regler. Bestemmelsen handler videre i andre ledd, om Riksantikvarens rett til å tre inn i saker der det egentlig er fylkeskommunen som er rette myndighet, dersom "nasjonale verneverdier berøres". Denne adgangen har vært kritisert ved flere anledninger, både fordi den er egnet til å diskreditere fylkeskommunens myndighet og fordi den fører til uforutsigbar saksbehandling for kommuner og tiltakshavere. Departementets forslag Bestemmelsen heter nå "underretningsplikt", ettersom det er dette som ligger til grunn for kontakt og samarbeid mellom kulturminneforvaltningens enkelte organer. Bestemmelsen er på dette punkt kortet ned, da det synes unødvendig å detaljregulere et samarbeid forvaltningen forutsetningsvis er interessert i selv. NIKU er ikke nevnt i første ledd, da

156 instituttets oppgave i denne sammenhengen er å utføre oppdrag på bestilling fra Riksantikvaren. Som før, er det nå i andre ledd departementet som skal avgjøre hvem om er rett myndighet, der det blir reist spørsmål om dette. Dette skjer svært sjelden. Tredje ledd viderefører direktoratets rett til underretning om, og adgang til å tre inn i og overta behandlingen av saker hvor nasjonale verdier kan bli skadelidende. Dette er fast praksis siden omorganisering av kulturminneforvaltningen i 1989 da fylkeskommunen for første gang ble overført myndighet etter kulturminneloven, jf. rundskriv T-6/89. Av hensyn til å kunne føre en overordnet og samordnet nasjonal kulturminnepolitikk ble det derfor fastsatt visse saksbehandlingsrutiner som skulle sikre at nasjonale verneverdier ikke ble skadelidende. Dette ble gjort ved at det i forskriften ble etablert rutiner som skulle sikre at visse konflikter som berørte nasjonale kulturminneinteresser, f.eks. fredete kulturminner, skulle forelegges Riksantikvaren. Dette ble nedfelt i dagens forskrift 3. Riksantikvaren skal i rendyrkingen av sin rolle som direktorat føre en overordnet og helhetlig nasjonal kulturminnepolitikk, og må ha de nødvendige virkemidler til denne oppgave. Der fylkeskommunen vil akseptere et tiltak eller en plan som kan sette til side nasjonale interesser, innebærer dette en konflikt mellom lokale/regionale og nasjonale interesser, som forutsettes løst på statlig nivå. Riksantikvaren skal derfor varsles og har adgang til å tre inn i saken. Departementet foreslår at denne retten videreføres. Departementets rundskriv T-2/16 om nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet klargjør innholdet i kulturminneverdiene og deres gjennomslagskraft i innsigelsessaker. Den vurderingen som er beskrevet i rundskrivet, forventes også gjort i saker som Riksantikvaren kan overta fra fylkeskommunene. I likhet med hva som er gjeldende praksis, slås det i forskriften fast at Riksantikvaren også kan beslutte å overta en sak, selv om det ikke er gitt egen underretning om den planlagte behandlingen av den. Departementet er oppmerksom på at Riksantikvarens rett til å "overta" saker er kritisert, og ønsker synspunkter på denne bestemmelsen Ny forskrift Prosjektplan og budsjett (1) Før behandling av en søknad om tillatelse etter kulturminneloven 8 første, andre eller fjerde ledd eller 14 andre ledd, skal forvaltningsmuseene og NIKU snarest gi sin tilråding i saken og på anmodning utarbeide en prosjektplan og et forslag til budsjett. Ved tillatelse etter kulturminneloven 8 fjerde ledd, kan prosjektplan og forslag til budsjett utstå til gjennomføring av planen

157 Gjeldende rett Dagens forskrift 9 har bestemmelse om at forvaltningsmuseene i dispensasjonssaker for automatisk fredete kulturminner skal uttale seg om deres kilde- og dokumentasjonsverdi, og gi en tilråding. Departementets forslag Bestemmelsen blir videreført, med tilføyelse om at prosjektplan og forslag til budsjett også er blant de dokumenter forvaltningsmuseene og NIKU skal utarbeide. Det er disse dokumentene som ligger til grunn for behandlingen av dispensasjonssøknaden. Der dispensasjonen blir gitt på vilkår av særskilt gransking, er det prosjektplanen for granskingen og kostnadsberegningen av denne i budsjettet, som danner grunnlag for Riksantikvarens beslutning om omfanget av granskingen, og tiltakshavers betaling for den, jf. kml. 10. Etter den nye forskriften 3 andre ledd er det fylkeskommunen som skal avgjøre dispensasjon fra automatisk fredning i nærmere bestemte saker, og i så fall; eventuelle vilkår for denne. Deretter er det fortsatt Riksantikvaren som fatter vedtak om tiltakshavers kostnadsdekning i medhold av kml. 10 første ledd. Det blir derfor fortsatt Riksantikvaren som vurderer forvaltningsmuseenes/nikus forslag til omfang av hva som skal granskes, og som vedtar hvor mye tiltakshaver må betale. I dette ligger også muligheten for at staten dekker deler av kostnadene, dersom man kommer til at det er "særlige grunner" for det, jf. kml. 10 første ledd annet punktum. Det er prinsipielt uheldig at saksbehandlingen splittes opp på to forvaltningsnivåer på denne måten. Med dagens innretning av den statlige finansieringen av disse tilfellene, jf foran, lar det seg imidlertid ikke gjøre å gi fylkeskommunene belastningsfullmakt i slike saker. Andre punktum gjelder plansaker. Praksis er at gransking ikke skjer før planen skal gjennomføres. Da det kan gå flere år fra planvedtak til gjennomføring, er det presisert at utarbeidelse av prosjektplan og budsjett også kan utsettes til granskingen blir aktuell. Det vil være Riksantikvaren som bestemmer når disse vurderingene må utarbeides Ny forskrift Gjennomføring av arkeologiske utgravninger mv. (1) Blir det gitt tillatelse etter kulturminneloven 8 første eller andre ledd, eller akseptert arealplan etter plan- og bygningsloven, jf. kulturminneloven 8 fjerde ledd eller gitt tillatelse etter 14 andre ledd, skal a) universitetsmuseene gjennomføre utgravinger mv. på land av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn, med unntak av kulturminner i middelaldersk bygrunn b) sjøfartsmuseene gjennomføre utgravinger mv. under vann av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn eldre enn 100 år

158 c) NIKU gjennomføre utgravinger mv. i middelaldersk bygrunn, kirker, kirketufter, forsvarsverk fra middelalder og rester av alle slike kulturminner. Gjeldende rett I gjeldende forskrift 4 og 5 ligger hjemmelen for hvem som skal gjennomføre gransking av automatisk fredete arkeologiske kulturminner og skipsfunn, når det er gitt tillatelse på vilkår om dette etter kml. 8 eller 14. Departementets forslag Departementet har funnet det hensiktsmessig å slå sammen to bestemmelser til én, uten at det er ment gjøre endringer i arbeidsfordelingen mellom de ulike forvaltningsmuseene og NIKU. Nå er det imidlertid klarlagt at sjøfartsmuseenes ansvarsområde kun gjelder under vann, jf også forskriftens 6. Departementet gjør oppmerksom på at NIKUs saklige kompetanse nå er skrevet om til "middelaldersk bygrunn, kirker, kirketufter, forsvarsverk fra middelalder og rester av alle slike kulturminner". Dette er begreper som samsvarer bedre med ordlyden i kml. 4 hvor det fremgår hvilke kulturminner som er automatisk fredet. Der NIKU har utgraving i middelaldersk bygrunn, skal eventuelle skipsfunn underveis inngå i det NIKU skal grave ut. Der det er behov for annen kompetanse for å undersøke et slikt funn, forutsetter departementet at de respektive fagmiljøene samarbeider om dokumentasjonen Ny forskrift Gjennomføring av registreringer mv. Riksantikvaren kan alltid beslutte at forvaltningsmuseene eller NIKU skal utføre oppgaver etter kulturminneloven 11 første ledd bokstav a, for bestemte saker eller innenfor et bestemt tidsrom. (1) Gjeldende rett Dagens forskrift 6 forklarer dels innholdet av den rett til undersøkelser og andre tiltak, som museene har etter 11. Den bestemmer videre at slik myndighet kan gis til NIKU. Endelig gis Riksantikvaren myndighet til etter behov å omdisponere de oppgavene museene og NIKU har. Departementets forslag Den delen av bestemmelsen som forklarer myndighet eller oppdrag som følger av andre bestemmelser, vurderes som overflødig. Når det gjelder de oppdrag som kan overlates til NIKU, er det reist spørsmål om adgangen til å gi oppdrag etter 11 bokstav a direkte til NIKU. Stiftelsen har ingen selvstendig forvaltningsmyndighet. Bakgrunnen for opprettelsen av NIKU var å skille forskningsvirksomheten t fra Riksantikvaren og rendyrke direktoratet

159 som forvaltningsmyndighet. I KOFA-sak 2017/18 (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) er forholdet mellom de to vurdert, og det er her tale om et samarbeid som tar sikte på å løse en felles offentlig oppgave. Det er bare siste ledd i gjeldende forskrift som videreføres i ny 10. Dette gjelder adgangen til å "bytte mellom" de institusjoner som kan gjennomføre registreringer etter 11 første ledd bokstav a. I høringen ønsker departementet vurdering av om bestemmelsen har praktisk betydning, eller om tildeling av særskilte oppdrag kan løses innenfor alminnelig avtaleverk Ny forskrift Meldeplikt for forskningsinititerte utgravinger og sikringstiltak (1) Forvaltningsmuseene skal underrette Riksantikvaren om sine forskningsinitierte utgravinger etter kulturminneloven 11 eller 14 senest tre måneder før utgravingen starter. Riksantikvaren kan i særlige tilfeller fastsette en annen frist. (2) Når forvaltningsmuseene gjennomfører sikringstiltak etter kulturminneloven 11 eller 14 skal de underrette Riksantikvaren snarest mulig og senest tre uker etter at tiltaket er gjennomført. (3) I saker som gjelder middelaldersk bygrunn, kirker, kirketufter, forsvarsverk fra middelalderen og rester av alle slike kulturminner, kan Riksantikvaren beslutte at NIKU skal gjennomføre forskningsinitierte utgravinger eller sikringstiltak etter kulturminneloven 11 første ledd bokstav b og 13 første ledd andre punktum. NIKU skal underrette Riksantikvaren senest tre uker etter at tiltaket er gjennomført. Gjeldende rett Gjeldende 7 beskriver forvaltningsmuseenes rett til forskningsutgravinger og sikringstiltak, i tilfeller utenom dispensasjonssakene, og at slike arbeider skal meldes til Riksantikvaren. Det er også gitt adgang til å gi slike oppdrag til NIKU. Departementets forslag Bestemmelsen videreføres, for så vidt gjelder forvaltningsmuseene, men kortes ned til å gjelde selve meldeplikten. Når det gjelder oppdrag til NIKU, er dette videreført i tredje ledd. Det vises her til merknadene til 10 foran Ny forskrift 12 Universitetsmuseene skal ivareta statens eiendomsrett til løse kulturminner, jf. kulturminneloven 12 første ledd. Museene kan etter kulturminneloven 13 fjerde ledd og (1)

160 14 tredje ledd andre punktum overlate funnet helt eller delvis til finner eller grunneier. (2) Sjøfartsmuseene skal ivareta statens eiendomsrett til skipsfunn, jf. kulturminneloven 14 første ledd. Museene kan etter kulturminneloven 14 tredje ledd andre punktum overlate funnet helt eller delvis til finner eller grunneier Statens eiendomsrett til løse kulturminner og skipsfunn Gjeldende rett I dagens forskrift 10 og 11 har forvaltningsmuseene rett og plikt til å oppbevare det som er tatt opp av løse kulturminner og skipsfunn. Hvilken instans som har adgang til å overlate slike funn til finner eller grunneier er regulert i dagens forskrift 1 nr. 3 og 1 nr. 4. Departementets forslag Bestemmelsene i dagens forskrift 10 og 11 om at forvaltningsmuseene skal ivareta statens eiendomsrett til løse kulturminner, jf. kulturminneloven 12 første ledd, slås sammen og videreføres. Hvilken myndighet som har adgang til å overlate eiendomsretten til funnene til finner eller grunneier flyttes fra dagens forskrift 1 nr. 3 og nr. 4 og tas inn i ny forskrift Ny forskrift 13 (1) Riksantikvaren er klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen i medhold av denne forskriften. Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Riksantikvaren i medhold av denne forskriften Ny forskrift 13 Klage på fylkeskommunens vedtak Gjeldende rett Riksantikvaren er klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen i medhold av dagens forskrift. Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Riksantikvaren i medhold av dagens forskrift. Departementets forslag Det nedfelles i forskriften at Riksantikvaren er klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen i medhold av denne forskrift og at Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Riksantikvaren i medhold av samme forskrift. Hjemmel for 13 første punktum er forvaltningsloven 28 fjerde ledd og forskrift til forvaltningsloven nr andre ledd

161 Ny forskrift Ikrafttredelse Departementet legger opp til at forskriften skal vedtas av departementet etter en kongelig resolusjon. Ikrafttredelse settes til 1. januar 2020, da den nye regionreformen skal tre i kraft. Fra samme dato oppheves gjeldende forskrift ved kongelig resolusjon Ny forskrift om myndighet etter kulturminneloven av dato XXXX Departementet foreslår at "Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av nr. 8785" oppheves og at det vedtas en ny forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven. Det vil bli utarbeidet veiledning til forskriften. 3. Kulturminner av særlig stor nasjonal verdi Gruppe 1; Bygninger som ikke er fredet Eiendom Det kongelige slott med tilhørende bygninger og anlegg Bygdøy kongsgård Oscarshall Stiftsgården Gamlehaugen Stortingsbygningen Stortingets tilhørende bygninger Statsministerboligen Regjeringsbygningene 1 Riksantikvaren er rådgivende kulturminnemyndighet Det kgl. hoff disponerer. Det kgl. Hoff og Statsbygg forvalter. Det kgl. hoff disponerer. Statsbygg forvalter. Det kgl. hoff disponerer. Statsbygg forvalter. Det kgl. Hoff disponerer. Statsbygg forvalter. Det kgl. hoff. Statsbygg forvalter. Statsbygg forvalter. Stortinget disponerer og forvalter Stortinget disponerer og forvalter Regjeringen disponerer. Statsbygg forvalter Regjeringen disponerer. Statsbygg forvalter. 1 Merknad: Det må klargjøres hvilke regjeringsbygninger det er snakk om

162 Gruppe 2; Fredete bygninger mv. Riksantikvaren har dispensasjonsmyndighet, jf. Eiendom kml 15a Høyesterettsbygningen Ledaal Høyesterett disponerer. Statsbygg forvalter. Det kgl. hoff disponerer. Bygget eies og forvaltes av Stavanger kommune. Gruppe 3; Forskriftsfredete bygninger Eiendom Fredriksten festing, Halden Fredrikstad festning Kristiansten festning, Trondheim Krigsskolen, Oslo Fredriksvern verft, Stavern Bergseminaret, Kongsberg Eidsvollsbygningen Norges bank, Oslo (Arkitekturmuseet) Universitetet i Oslo (sentrum, Blindern, Tøyen og Observatoriet) Oscarsborg festning, Frogn og Hurum Kongsvinger festning Akershus festning Nasjonalgalleriet, Oslo Nationaltheatret, Oslo Riksantikvaren har dispensasjonsmyndighet jf. kml 15 a Nasjonal festning. Nasjonal festning. Nasjonal festning. Vesentlig rolle i stats- og nasjonsdannelsen frem mot 1814 og frem mot nasjonen militærhistorie Nasjonal festning. Den mest sentrale og eneste høyere utdannelse sammen med krigsskolen i Norge frem til Stor betydning for utvikling av ingeniør og næringsliv i Norge. Grunnloven og starten på Norge som selvstendig nasjon Første Norges bank i Christiania Nasjonal stats- og utdanningsinstitusjon. Linstows akse. Tøyen ble etablert før sentrumsbyggene. Naturhistoriske biten er viktig. Nasjonal festning. Viktigste strategiske forsvarsanlegg Nasjonal festning Nasjonal festning Kunstens og kulturens betydning for nasjonsbygging og statsbygging på 1800-tallet. Kunstens og kulturens betydning for nasjonsbygging og stasbygging på 1800-tallet. Kulturinstitusjoner viktig for nasjonal selvtillit

163 Historisk museum i Oslo Den Norske opera og ballett, Oslo Austrått, Ørland Munkholmen, Trondheim Utløst av de store utgravingene og et nasjonalt satsingsområde. Knyttes til nasjonsbygging mot Knyttes til Universitetet i Oslo. Ett av de største og viktigste offentlige kulturhus reist i Norge med internasjonal arkitektonisk verdi. Herregården har siden 1000-tallet vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie. Herregården har en viktig plassering i Midt-Norge. Herregårdens relasjon til Austrått fort. Et av de viktigste parklandskap i Norge Klosterøy, festningsanlegg i flere perioder og statsfengsel fra Gruppe 4; automatisk fredete bygninger Eiendom Vardøhus, Vardø Akershus slott, Oslo Erkebispegården, Trondheim Håkonshallen, Bergen Rosenkrantztårnet Bergenhus, Bergen Riksantikvaren har dispensasjonsmyndighet jf. kml 8 første ledd Nasjonal festning. Verdens nordligste festning. Bygget da Norge lå i konflikt med den russiske republikken Novgorod. Viktig territorial markering mot Russland. Nasjonal festning. Middelalder. Krigs og nasjonshistorie Middelalder. Sentralt i norsk stats- og kirkehistorie. Må sees i sammenheng med Nidarosdomen og domkirkegården. Kongehushistorie, tilknytning til den første statsdannelse i Kroning. Som del av Bergenhus og sentralt anlegg i norsk middelalderhistorie. Som del av Bergenhus og sentralt anlegg i norsk middelalderhistorie Nasjonal festning. Middelalder

164 Gruppe 5; Automatisk fredete arkeologiske kulturminner Eiendom Oslo, middelalderby Bergen, middelalderby Trondheim, middelalderby Tønsberg, middelalderby Domkirkeruinen med vernebygg på Hamar 2 Riksantikvaren har dispensasjonsmyndighet jf. kml 8 første ledd Automatisk fredete kulturminner i og på middelalderske kulturlag Automatisk fredete kulturminner i og på middelalderske kulturlag Automatisk fredete kulturminner i og på middelalderske kulturlag Automatisk fredete kulturminner i og på middelalderske kulturlag Automatisk fredet ruin og vernebygg på middelaldersk kulturlag Gruppe 6 - Skipsfunn Gruppe 7 Fredete båter 4. Overføring av oppgaver som ikke reguleres av dagens forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven av nr Forvaltningen av fartøy som har status som vernete fartøy Stortinget har vært enig i at oppgaver knyttet til forvaltningen av vernete, ikke fredete fartøyer overføres til fylkeskommunene, jf. Meld. St. 22 ( ). Dagens forvaltning Formell status som "vernet fartøy" etableres på grunnlag av en frivillig avtale mellom Riksantikvaren og eier av fartøyet. Pr. april 2017 var det 263 fartøy på Riksantikvarens verneliste, hvorav 242 har formell status som vernet fartøy. 14 fartøy er fredet i medhold av kml. 14 a. Fartøyene på Riksantikvarens verneliste er fordelt på syv ulike kategorier: fiske/fangst, lastefartøy, ferge, marinefartøy, lystfartøy, passasjerfartøy, spesialfartøy (losog redningsfartøy, slepebåter). Fartøyvern handler således om bevaring av alle typer flytende fartøyer, jf. Nasjonal verneplan for fartøy Status som «vernet skip», og tilhørende regelverk, er opprettet i samarbeid mellom Riksantikvaren og Sjøfartsdirektoratet. I følge regelverket kan bare Riksantikvaren tildele status som "verna 2 Innspill fra Riksantikvaren. Departementet ser at forslaget avviker fra prinsippet om at den respektive myndighet for middelalderbyene skal ha et samlet ansvar innenfor avgrensingen og ber om synspunkter på forslaget

165 skip", mens Sjøfartsdirektoratet forvalter regelverket. Riksantikvaren har ansvar for å revidere vernelisten. Det viktigste verktøyet for Riksantikvarens bevaringsprogram for fartøy er tilskuddsforvaltning. Riksantikvaren utfører saksbehandling innenfor tilskuddsforvaltning, oppfølging av istandsetting og vedlikehold, samt bistand ved tilrettelegging for (ny) bruk. I Nasjonal verneplan for fartøy, foreslås det at fylkeskommunene overtar forvaltningsansvaret for de vernete fartøyene, mens Riksantikvaren beholder ansvaret og forvaltningen for de fredete fartøyene og en liste med tentative fredningskandidater. Departementets forslag Forvaltningen av fartøy reguleres heller ikke i forslag til ny forskrift. Det foreslås imidlertid at forvaltningsansvaret for fartøy med status som "verna skip" overføres til fylkeskommunene. Oppgavene vil i hovedsak bestå i rådgivning og tilskuddsforvaltning. Ved overføring til fylkeskommunene vil det bli et utvidet fagmiljø og tettere bånd mellom fartøyvernet og den øvrige kulturminneforvaltningen lokalt og regionalt. Fartøyvern har stor politisk interesse og et sterkt lokalt og frivillig engasjement. 4.2 Tekniske og industrielle kulturminner Stortinget har sluttet seg til at forvaltningen av tekniske og industrielle kulturminner overføres fra Riksantikvaren til fylkeskommunene. Dagens forvaltning Riksantikvarens bevaringsprogramm for tekniske og industrielle kulturminner omfatter 15 prioriterte anlegg: Odda smelteverk, Tyssedal kraftverk, Sjølingstad Uldvarefabrik, Salhus Tricotagefabrik, Bredalsholmen Dokk, Kistefos Træsliberi, Spillum Dampsag og Høvleri, Atlungstad Brenneri, Neptun Sildoljefabrikk, Rjukanbanen, Haldenkanalen, Næs jernverksmuseum, Folldal gruver, Klevfos Cellulose- og Papirfabrik og Fetsund Lenser. Pr. juni 2017 er fem av 15 anlegg fredet, men Riksantikvaren tar sikte på å frede de resterende ti anleggene innen overføring til fylkeskommunen i Formålet er å sikre kulturminneverdiene ved anleggene og investeringene som er gjort gjennom betydelige tilskuddsmidler. I 2020 vil det være brukt om lag 750 millioner på anleggene. Det er de tekniske og industrielle kulturminnene som er fredet som reguleres av dagens forskrift, jf. 1 nr. 1 og 12 nr. 1 og 2. Departementets forslag Det foreslås at forvaltningen og dispensasjonsmyndighet for de 15 tekniske og industrielle kulturminnene overføres til fylkeskommunen i 2020 etter at anleggene er fredet. 4.4 Brannsikring av tette trehusmiljø Dagens forvaltning

166 Det er rundt 180 områder som er listeført som verneverdige tette trehusmiljøer og områdene befinner seg i alle landets fylker. De fleste trehusmiljøene på listen har ikke noe formelt vern etter kulturminneloven, men mange av områdene er oppført i Riksantikvarens NB!-register. Dette definerer utvalgte historiske byområder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med forvaltning og utvikling. Registeret kan brukes som en positiv ressurs i forbindelse med endring og utbygging. Mange av områdene er også regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven. Ansvaret for brannsikkerhet i slike områder ligger dels hos hver enkelt eier, og dels i kommunen, som har ansvar for et operativt brannvesen. Riksantikvaren har siden brannen i Lærdal i 2014 arbeidet med å bistå kommunene i deres sikringsarbeid gjennom veiledninger og tilskuddsordning. Kommunene kan i dag søke Riksantikvaren om tilskudd fra en tilskuddsordning på 10 mill. kr. pr. år til brannsikringsplaner, områdedeteksjon og enkle slukketiltak. Departementets forslag Det foreslås at forvaltningen når det gjelder brannsikring av tette trehusmiljøer overføres til fylkeskommunen som har større muligheter og kapasitet for å øve påtrykk til de aktuelle kommuner. Dette vil kunne skape større engasjement, sterkere konkurranse om tilskuddsmidlene, større egeninnsats i kommunene og bedre brannsikkerhet. Tilskuddsforvaltningen overføres til fylkeskommunene, ved at kommunene kan søke om tilskudd til brannsikringstiltak. Fylkeskommunene kan få overført tilskudd fra Riksantikvaren etter en nøkkel basert på søknader, antall trehusområder og status for brannsikkerheten i fylkeskommunen. Det legges opp til at forvaltningen av tilskudd til brannsikring av tette trehusmiljøer overføres til fylkeskommunen, forutsatt at det blir bevilget penger til formålet. 4.5 Overføring av oppgaver i tilknytning til tilskuddsforvaltning Store deler Riksantikvarens tilskuddsmidler er i dag knyttet til de ti nasjonale bevaringsprogrammene. Etter at programperioden er avsluttet kan deler av eventuelle nye tilskuddsordninger til formål som i dag inngår i de bevaringsprogrammene overføres etter modell av bevaringsprogrammet for fredete bygninger i privat eie. Dette innebærer at rammetilskuddene overføres fylkeskommunene. Det vil imidlertid først i forbindelse med budsjettprosessen for 2020 bli tatt stilling til hvorvidt slike tilskuddsordninger under Riksantikvaren skal videreføres etter Økonomiske og administrative konsekvenser Overføring av myndighet fra Riksantikvaren til fylkeskommunene og de andre endringene som foreslås, vil ha økonomiske og administrative konsekvenser på kort og lang sikt. I kapittel 13 i Prop. 84 S ( ) er det beskrevet ulike økonomiske og administrative konsekvenser ved overføring av myndighet fra statlige organer til fylkeskommunene på generelt grunnlag. I pkt heter det:

167 "Fram mot tidspunktet for kvar einskild oppgåveoverføring vil dei aktuelle departementa sjå nærare på økonomiske konsekvensar, finansieringsform og korleis midlane på best måte kan bli fordelt". Dette vil også gjelde på kulturminneområdet. Riksantikvaren arbeider med å beregne kompetanse- og bemanningsbehov i kulturminneforvaltningen etter overføring av myndighet. Her er det en rekke variabler. Antallet saker innenfor de ulike sakskategoriene som overføres varierer mellom fylkene og i ulike år. Det er f. eks. ikke nødvendigvis sammenfall mellom antall saker og antall innbyggere i hvert fylke. På enkelte saksområder er saksantallet begrenset og antallet saker per år i det enkelte fylke vil kunne være lavt. Man kan dermed miste noe effektivitet som ligger i spesialisering. På den annen side kan kortere reisevei i noen tilfelle føre til mindre ressursbruk. Alt i alt er det imidlertid ikke sikkert at 11 fylkeskommuner totalt sett vil kunne utføre de oppgaver som overføres med samme antall årsverk som Riksantikvaren bruker på oppgavene i dag

168 <Forskrift om myndighet mv etter kulturminneloven <dato[nr]> Fastsatt dato xx og nr. xx av Klima- og miljødepartementet med hjemmel i kulturminneloven 28 og forvaltningsloven 28 fjerde ledd, jf. kgl. res. dato xx Definisjoner I forskriften menes med a) universitetsmuseene: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger NTNU Vitenskapsmuseet Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum Tromsø Museum Universitetsmuseet b) sjøfartsmuseene: Bergens Sjøfartsmuseum Norsk Folkemuseum, avdeling Norsk Maritim Museum NTNU Vitenskapsmuseet Museum Stavanger, avdeling Stavanger maritime museum Tromsø Museum Universitetsmuseet c) forvaltningsmuseene: universitetsmuseene og sjøfartsmuseene d) NIKU: Norsk institutt for kulturminneforskning 2 Riksantikvarens myndighet (1) Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven 4 til 6, 9 andre ledd fjerde punktum, 10 første ledd og 11 i saker som gjelder automatisk fredete kulturminner. (2) Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven 8 i saker som gjelder automatisk fredete kulturminner som nevnt i sjette ledd andre punktum. Riksantikvaren har også myndighet etter 14 andre ledd i saker som gjelder skipsfunn som nevnt i sjette ledd andre punktum. (3) Riksantikvaren har myndighet til å gi tillatelse etter kulturminneloven 8 første ledd til forskningsinitierte granskinger gjennomført av andre enn rette myndighet etter denne forskrift. (4) Riksantikvaren har myndighet etter 12 andre ledd, 13 første og tredje ledd, 14 fjerde ledd, 15, 19 første og andre ledd og 22a første ledd. Riksantikvaren har i tillegg myndighet etter 14a, 23 første ledd og 23 c i saker som gjelder båter. (5) Riksantikvaren har myndighet etter kulturminneloven 14a tredje ledd, 15a og 16 til 18, 19 tredje ledd, 20 tredje ledd, 21, 22 nr. 4 og 22 a andre ledd når saken gjelder kulturminner som nevnt i sjette ledd andre punktum. Riksantikvaren kan gi samtykke i alle 1 168

169 saker etter kulturminneloven 17 første ledd andre punktum, gi tilskudd etter 17 andre ledd og forlenge fristen etter 18 første ledd tredje punktum. (6) Riksantikvaren har myndighet til å definere hvilke kulturminner og kulturmiljøer som er av særlig stor nasjonal verdi. Riksantikvaren har forvaltningsansvaret for disse når a) de er viktige for landets kulturhistorie og betraktes som nasjonale symboler b) de er knyttet til statsmakten og til utøvelse av statlige funksjoner som er sentrale for landet c) det gjelder kulturminner og kulturmiljøer som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare, eller d) det kreves særlig teknisk ekspertise 3 Fylkeskommunens myndighet (1) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 3. (2) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 6 og 8, 9 andre ledd første og tredje punktum og 11 i saker som gjelder automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen har myndighet for skipsfunn etter 14 andre og tredje ledd. Myndigheten etter første og andre punktum gjelder ikke i saker som nevnt i 2 sjette ledd andre punktum. (3) Fylkeskommunen har myndighet til å gjennomføre begrensete granskinger etter kulturminneloven 11. Departementet kan gi forskrift om hvilke tilfeller som omfattes av første punktum. (4) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 13 andre ledd. (5) Fylkeskommunen har myndighet etter kulturminneloven 14a tredje ledd, 15 a og 16 til 18, 19 tredje ledd, 20 tredje ledd, 21, 22 nr. 4 og 22 a andre ledd. Dette omfatter ikke saker som gjelder kulturminner som nevnt i 2 sjette ledd andre punktum. (6) Melding etter kulturminneloven 25 skal sendes fylkeskommunen. 4 Sametingets myndighet (Sametingets myndighet for samiske kulturminner tilføyes senere ved endring av denne forskriften.) 5 Universitetsmuseenes myndighet (1) Universitetsmuseene har myndighet etter kulturminneloven 11 og 13 første ledd i saker som gjelder kulturminner som befinner seg på land. Dette gjelder ikke for middelaldersk bygrunn, kirker, kirketufter, forsvarsverk fra middelalderen og rester av alle slike kulturminner

170 (2) Universitetsmuseene har myndighet etter kulturminneloven 14 andre og tredje ledd for skipsfunn som befinner seg på land. 6 Sjøfartsmuseenes myndighet Sjøfartsmuseene har myndighet etter kulturminneloven 11, 13 første ledd og 14 andre ledd første punktum i saker som gjelder a) automatisk fredete kulturminner som befinner seg under vann b) løse kulturminner som befinner seg under vann c) skipsfunn som befinner seg under vann 7 Underretningsplikt (1) Riksantikvaren, fylkeskommunene og forvaltningsmuseene har underretningsplikt overfor hverandre i saker som er av gjensidig interesse. (2) Er det tvil om hvem som har myndighet i en sak og det ikke oppnås enighet om det, avgjør departementet spørsmålet. (3) Dersom fylkeskommunen i saker som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning vil fatte et vedtak som er i strid med de faglige tilrådinger i saken, skal Riksantikvaren underrettes. Riksantikvaren kan beslutte å overta slike saker, uavhengig av om det er gitt underretning. 8 Prosjektplan og budsjett Før behandling av en søknad om tillatelse etter kulturminneloven 8 første, andre eller fjerde ledd eller 14 andre ledd, skal forvaltningsmuseene og NIKU snarest gi sin tilråding i saken og på anmodning utarbeide en prosjektplan og et forslag til budsjett. Ved tillatelse etter kulturminneloven 8 fjerde ledd kan prosjektplan og forslag til budsjett utstå til gjennomføring av planen. 9 Gjennomføring av arkeologiske utgravinger mv. Blir det gitt tillatelse etter kulturminneloven 8 første eller andre ledd, eller akseptert arealplan etter plan- og bygningsloven, jf. kulturminneloven 8 fjerde ledd eller gitt tillatelse etter 14 andre ledd, skal a) universitetsmuseene gjennomføre utgravinger mv. på land av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn, med unntak av kulturminner i middelaldersk bygrunn b) sjøfartsmuseene gjennomføre utgravinger mv. under vann av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn eldre enn 100 år c) NIKU gjennomføre utgravinger mv. av middelaldersk bygrunn, kirker, kirketufter, forsvarsverk fra middelalder og rester av alle slike kulturminner

171 10 Gjennomføring av arkeologiske registreringer mv. (1) Riksantikvaren kan alltid beslutte at forvaltningsmuseene eller NIKU skal utføre oppgaver etter kulturminneloven 11 første ledd bokstav a for bestemte saker eller innenfor et bestemt tidsrom. 11 Meldeplikt for forskningsinititerte utgravinger og sikringstiltak (1) Forvaltningsmuseene skal underrette Riksantikvaren om sine forskningsinitierte utgravinger etter kulturminneloven 11 eller 14 senest tre måneder før utgravingen starter. Riksantikvaren kan i særlige tilfeller fastsette en annen frist. (2) Når forvaltningsmuseene gjennomfører sikringstiltak etter kulturminneloven 11 eller 14 skal de underrette Riksantikvaren snarest mulig og senest tre uker etter at tiltaket er gjennomført. (3) I saker som gjelder middelaldersk bygrunn, kirker, kirketufter, forsvarsverk fra middelalderen og rester av alle slike kulturminner, kan Riksantikvaren beslutte at NIKU skal gjennomføre forskningsinitierte utgravinger eller sikringstiltak etter kulturminneloven 11 første ledd bokstav b og 13 første ledd andre punktum. NIKU skal underrette Riksantikvaren senest tre uker etter at tiltaket er gjennomført. 12 Statens eiendomsrett til løse kulturminner og skipsfunn (1) Universitetsmuseene skal ivareta statens eiendomsrett til løse kulturminner, jf. kulturminneloven 12 første ledd. Museene kan etter kulturminneloven 13 fjerde ledd og 14 tredje ledd andre punktum overlate funnet helt eller delvis til finner eller grunneier. (2) Sjøfartsmuseene skal ivareta statens eiendomsrett til skipsfunn, jf. kulturminneloven 14 første ledd. Museene kan etter kulturminneloven 14 tredje ledd andre punktum overlate funnet helt eller delvis til finner eller grunneier. 13 Klage Riksantikvaren er klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen i medhold av denne forskriften. Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Riksantikvaren i medhold av denne forskriften. 14 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft Samtidig oppheves forskrift nr 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven

172 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 30/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fordeling av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene i Akershus Forslag til vedtak Akershus fylkeskommes andel av spillemidlenes overskudd for 2016, totalt kr, fordeles i henhold til følgende tabeller: Ordinære anlegg kr til 65 anlegg Anleggsnr Kommune og anleggsnavn Kommunal prioritet Søker Søknadstype Tilsk.ber. kostnader Forslag tildeling Asker Holmen svømmehall - Hovedbasseng Dikemark kunstgressbane 3 DIKEMARK IDRETTSFORENING Vollen idrettspark - Kunstgress 7'er - Bane A 1 ASKER KOMMUNE Fornyet Fornyet VOLLEN UNGDOMSLAG Fornyet Aurskog-Høland Søndre Høland Idrettsanlegg - Søndrehallen Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Idrettshall Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Aktivitetsrom I Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Aktivitetsrom II 1 S. HØLAND IDRETTS- OG UNGDOMSLAG (SHIUL) 2 AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 3 AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 4 AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Setskog idrettsanlegg - klubbhus 5 SETSKOG IDRETTSFORENING Setskog idrettsanlegg - Lager for vedlikeholdsmateriell 6 SETSKOG IDRETTSFORENING Gjentatt Fornyet Fornyet Fornyet Fornyet Fornyet

173 Bærum Fossum idrettsanlegg - Fossum klubbhus 1 FOSSUM IDRETTSFORENING Ny Kirkerudbakken - Parkanlegg 2 BÆRUMS SKIKLUB Fornyet Kirkerudbakken - Parkanlegg 3 BÆRUMS SKIKLUB Fornyet Kirkerudbakken - Barnebakke 4 BÆRUMS SKIKLUB Fornyet Kirkerudbakken - Parkanlegg 5 BÆRUMS SKIKLUB Fornyet Bærum idrettspark - Fotballhall 6 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Bærum idrettspark - Friidrettshall 7 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Strand Kajakkanlegg- Koksabukta kajakkanlegg Sandvika Fjordpark kyststi 37 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Fornyet Fornyet STRAND KAJAKK-KLUBB Fornyet Ny Kirkerudbakken - Barnebakke 38 BÆRUMS SKIKLUB Gjentatt Sandvika Fjordpark Stupetårn 39 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Sandvika Fjordpark Sanitæranlegg 40 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Sandvika Fjordpark Hc rampe 41 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Ny Ny Ny Eidsvoll Langset skole - Minnesundhallen 1 EIDSVOLL KOMMUNE Gjentatt Myhrer stadion - Kunstgress 2 EIDSVOLD TURNFORENING FOTBALL Fornyet Enebakk Enebakkhallen 1 ENEBAKK KOMMUNE Gjentatt Fet Fet Arena - Dobbel flerbrukshall 1 FET ARENA AS Gjentatt Frogn Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Idrettsbasseng Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Opplæringsbasseng 1 FROGN KOMMUNE Gjentatt FROGN KOMMUNE Gjentatt Gjerdrum 173

174 67973 Gjerdrum idrettspark - kunstgress 1 Gjerdrum idrettspark SA Fornyet Lørenskog Kjenn skole - turnhall 1 LØRENSKOG KOMMUNE Luhr skole - minibane 3 LØRENSKOG KOMMUNE Fornyet Fornyet Nannestad Åsen idrettsplass - 2,3 km Lysløype Åsen idrettsplass - Maskingarasje og lager Bjerke stadion - kunstgressbane og lysanlegg 1 ÅSEN IDRETTSLAG Fornyet ÅSEN IDRETTSLAG Fornyet BJERKE IDRETTSLAG FOTBALL Fornyet Nes 5747 Runnirinken - ishall 1 NES ISHOCKEYKLUBB AIL Neskollen Idrettspark - Kunstgress 7er Nes svømmehall - Svømmebasseng Gjentatt HVAM IDRETTSLAG Fornyet NES KOMMUNE Fornyet Nesodden Myklerud kunstgress 1 NESODDEN KOMMUNE Gjentatt Nittedal Li Idrettsanlegg - Hovedbane kunstgress 1 GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Gjentatt Varingkollen Skiarena /lysløype 2 HAKADAL IDRETTSLAG Fornyet Lihallen - flerbrukshall 3 NITTEDAL KOMMUNE Fornyet Nittedal sentralidrettsanlegg - lagerbygg med takterasse 6 NITTEDAL IDRETTSLAG Ny Oppegård Østre Greverud idrettspark - Snøproduksjonsanlegg, søndre del 1 FORENINGEN TIL SKI- IDRETTENS FREMME Fornyet Rælingen Marikollen idrettspark - Langrennsarena med skibro Marikollen idrettspark - Langrennsarena med skibro 908 Sanbekken Kunstgressbane 11- er m/ lys 1 RÆLINGEN KOMMUNE Fornyet RÆLINGEN KOMMUNE Fornyet RÆLINGEN KOMMUNE Ny

175 Skedsmo Volla, Skedsmo VGS - Vollahallen 1 SKEDSMO KOMMUNE Gjentatt Tærudtjernsløypa - lysløype 5 SKEDSMO KOMMUNE Ny Tæruddalen - Tæruddalen Skicrossbane 8 SKEDSMO KOMMUNE Ny Ski Ski idrettspark - kunstgress 11er 1 SKI KOMMUNE Fornyet Kråkstad idrettspark - delanlegg for friidrett 4 KRÅKSTAD IDRETTSLAG Ny Sørum Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Klatrevegg Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall - Buldrevegg 1 FROGNER IDRETTSLAG Gjentatt FROGNER IDRETTSLAG Fornyet FROGNER IDRETTSLAG Fornyet Ullensaker Ullensaker idrettspark - Jessheim is- og flerbrukshall - Flerbrukshall 1 ULLENSAKER KOMMUNE Gjentatt Mogreina bueskytterbane 2 ULLENSAKER BUESKYTTERKLUBB Ny Borgen IL, klubbhus 3 BORGEN I L Ny Ullensaker idrettspark, UKI Arena klubbhus 4 UKI EIENDOM AS Ny Borgen IL klubbhus til fotball 6 BORGEN I L Ny Vestby Vestby Arena - idrettshall minihall Vestby Arena - rekrutteringsanlegg friidrett 1 VESTBY KOMMUNE Gjentatt VESTBY KOMMUNE Fornyet Vestby Arena - kunstgressbane 3 VESTBY KOMMUNE Fornyet Baderampe Krokstrand 6 VESTBY KOMMUNE Ny Ås Rustad skole flerbrukshall 1 ÅS KOMMUNE Ny Ås kommune turkart 2 ÅS IDRETTSLAG Ny

176 Nærmiljøanlegg til 40 anlegg Anleggsnr Kommune og anleggsnavn Kommunal prioritet Søker Tilsk.ber. kostnader Forslag tildeling Asker Vollen Frisbeegolf 1 VOLLEN UNGDOMSLAG Landøya skole klatrepark 2 ASKER KOMMUNE Landøya ungdomsskole ballbinge 3 ASKER KOMMUNE Aurskog-Høland Høland idrettsanlegg - utfordrende lekeområde 1 HØLAND IDRETTSLAG Bærum Haslum skole asfaltbane 1 BÆRUM KOMMUNE Helset Aktivitetsanlegg Klatreanlegg 2 Helset Aktivitetsanlegg Styrketrening 3 Helset Aktivitetsanlegg tursti/joggeløype 4 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Sandvika Fjordpark Balløkke 5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Eidsvoll Feiring Idrettsanlegg - pumptracksbane 1 FEIRING IDRETTSLAG Råholtbråtan flerbruksdekke innebandy med stor isflate 2 EIDSVOLL KOMMUNE Enebakk Ytre Enebakk skole- ballbane nord Ytre Enebakk skole- ballbane sør 2 ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK AVDELING ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK AVDELING Fet Garderåsen terrasse - Flerbruksflate 1 FET KOMMUNE Lørenskog Vallerud aktivitetspark 1 VALLERUDÅSEN BORETTSLAG Sørlighavna Sykkelpark - lysanlegg pumptrack/terrengsykkelbane 3 LØRENSKOG KOMMUNE

177 54748 Nannestad Eltonåsen skole- Klatrenettpyramide Nærkart Åsgreina turorientering Nærkart Maura 3 Nes Årnes stadion, kunstgress 5er 1 Nittedal Ørfiske nærmiljøkart HUS - Guritjernkollen 2 NANNESTAD KOMMUNE GJERDRUM ORIENTERINGSLAG GJERDRUM ORIENTERINGSLAG RAUMNES & ÅRNES IDRETTSLAG NITTEDAL ORIENTERINGSLAG NITTEDAL ORIENTERINGSLAG Oppegård Hellerasten ballbane 1 OPPEGÅRD KOMMUNE Kolbotn Generasjonspark, tuftepark 2 OPPEGÅRD KOMMUNE Rælingen Hektneråsen - isflate 1 RÆLINGEN KOMMUNE Discgolfpark Myrdammen 2 RÆLINGEN KOMMUNE Marikollen Idrettspark - sandvolleyballbane 3 RÆLINGEN KOMMUNE Marikollen idrettspark - basketballbane/isflate 4 RÆLINGEN KOMMUNE Skedsmo Sørjordet ballbinge 1 SØRJORDET SAMEIE Leirsund Skateanlegg 2 Ski LEIRSUND VELFORENING Ski idrettspark - Kunstisflate 1 SKI KOMMUNE Sørum Frogner skole, aktivitetsflate del 4 1 SØRUM KOMMUNE Frogner skole, hinderløype del 1 2 SØRUM KOMMUNE Ullensaker Borgen skole - Sykkelbane pump track 1 BORGEN I L Jessheim skole og ressurssenter - utendørs innebandybane 2 ULLENSAKER KOMMUNE

178 Vestby Hølen skateanlegg 1 HØLEN IDRETTSKLUBB Grevlingen sandhåndballbane 2 VESTBY KOMMUNE Ås Brønnerud skole bevegelsesanlegg 1 ÅS KOMMUNE Skateboardpark 2 ÅS KOMMUNE Multifunksjonell bane 3 ÅS KOMMUNE Om saken Akershus fylkeskommune har i 2018 mottatt totalt 278 søknader om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Samlet godkjent søknadssum fra Akershus er kr. Spillemidlenes overskudd for 2017 ble fordelt av Kongen i Statsråd Akershus fylkeskommune ble tildelt kr i spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Dette innebærer en tildelingsprosent på ca 29%. Fylkesrådmannen foreslår en tildeling på kr til 64 ordinære anlegg og kr til 40 nærmiljøanlegg. Melding til Storting 26, «Den norske idrettsmodellen» og «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016» definerer at hovedmålgruppa for den statlige tilskuddsordningen er barn og ungdom fra 6 til 19 år. Den største delen av spillemidlene skal derfor gå til denne gruppen. Det er i fylkesrådmannens forslag til tildeling av midler forsøkt å balansere mellom tilskudd til nærmiljøanlegg, som fortrinnsvis skal være for egenorganisert aktivitet, og ordinære anlegg. Det er i denne sammenhengen viktig å være klar over at en stor andel av de ordinære anleggene som mottar tildeling også er åpne for egenorganisert aktivitet i deler av døgnet. Eksempler på dette er svømmehaller, skianlegg og til dels idrettshaller og fotballbaner. Samtlige friluftslivsanlegg som foreslås tildeling sorterer under ordinære anlegg. Vurderinger De 278 søknadene fordeler seg på 210 for ordinære anlegg og 68 for nærmiljøanlegg. Dette er en nedgang på 22 søknader fra Selv om det er en liten nedgang i antall søknader er omfanget av tiltak større enn i Dette skyldes et nytt søknadssystem for spillemidlene hvor tiltak som tidligere var flere søknader nå kan slås sammen til en søknad. Totalt godkjent søknadssum er kr ( kr i 2017). Godkjent søknadssum fordeler seg på kr for ordinære anlegg og kr for nærmiljøanlegg. 13 av årets søknader er ikke godkjent, 10 søknader på ordinære anlegg og 3 på nærmiljøanlegg. Oversikt og begrunnelse over de søknadene som ikke er godkjent finnes i vedlegg 5. Liste over samtlige søknader fordelt på ordinære anlegg og nærmiljøanlegg følger som vedlegg 1 og

179 Kulturdepartementets fylkesramme til Akershus Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Mindre kostnadskrevende 0 Ordningen utgår anlegg Sum * * * * * *Fra og med 2014 er tildeling fra kulturdepartementet gitt i en sum og fylkeskommunene foretar selv fordeling mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Årets tildeling til Akershus viser en økning på i underkant av 7 mill kr fra Økningen av spillemidler til Akershus skyldes hovedsakelig en høyere godkjent søknadssum fra fylket og en høyere ramme for tildeling på grunn av et økt overskudd fra Norsk tipping. Årsakene til den økte søknadssummen fra Akershus er mange søknader til store og kostnadskrevende anlegg. Samtidig er kvaliteten på de innkomne søknadene så gode at det aldri har vært færre avslåtte søknader enn i år. Dette betyr at arbeidet som gjøres i kommunene og blant lag og foreninger, jevnt over er meget bra. Fylkesrådmannens forslag til fordeling av midlene er basert på statlige føringer og følgende regionale kriterier som er vedtatt gjennom «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Anlegg og områder med regional betydning kan prioriteres med inntil 15 % av den årlige spillemiddelrammen (fra 2018) Tildeling av spillemidler følger som en hovedregel kommunenes vedtatte prioritering. Kommunenes samlede godkjente søknadssum vektlegges ved tildeling. Kommunene innvilges som en hovedregel hele eller deler av søknadssummen for ett av de høyest prioriterte anleggene (ordinært og / eller nærmiljøanlegg). Nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg tildeles årlig inntil 15 % samlet av fylkets tildelte ramme. Kommunene innvilges årlig minst ett omsøkt friluftslivsanlegg. Forslaget innebærer derfor i første rekke en oppfølging av de politisk vedtatte kommunale prioriteringene. Samtidig er det tilstrebet en så forholdsmessig lik fordeling som mulig basert på kommunenes godkjente søknadssum. For at dette skal være en tildelingsmodell som oppleves som god og rettferdig, er det avgjørende at det er gode lokale prosesser ved kommunenes årlige prioritering av søknader. Fordi fylkets årlige ramme er så liten i forhold til den godkjente søknadssummen er det viktig at det er de anleggene det er størst behov for som får tilskudd først. Fylkeskommunen er av den oppfatning at det er i lokalsamfunnene denne vurderingen gjøres best, og det er derfor ønskelig å følge opp lokale vedtak. De lokale prosessene og kvaliteten på disse er imidlertid svært ulike fra kommune til kommune. Som et ledd i oppfølging av «Aktivitetsløftet» vil det fra fylkeskommunen gjennom kommunebesøk, kurs og nettverkssamlinger arbeides for at lokale prioriteringer skal være basert på reelle behov. 179

180 Selv om nye kriterier er lagt til grunn er handlingsrommet for årets tildelinger noe begrenset fordi det i 2017 ble gitt relativt mange deltilsagn til ulike anlegg. I henhold til kulturdepartementets bestemmelser skal slike søknader ha nytt deltilsagn, eventuelt sluttilsagn ved påfølgende tildeling. Fra og med tildelingen i 2018 kan anlegg og områder med regional betydning kunne prioriteres med inntil 15 % av den årlige spillemiddelrammen. Eventuelle tildelinger innenfor denne rammen er avhengig av søknader på relevante anlegg som innstilles av Regionalt råd om anlegg og fysisk aktivitet. For 2018 er det ikke mottatt søknader som det regionale rådet anbefaler tildeling innenfor denne rammen. Store kostnadskrevende anlegg og spesielle saker Fordi det er mange anlegg som søker om store summer av spillemidlene må det hvert år gjøres en vurdering om disse skal få full tildeling av søknadssummen, eller om fordelingen skal skje over flere år. Store tildelinger til anleggene betyr at det totalt sett tildeles midler til færre anlegg. Fylkesrådmannen har i sitt forslag forsøkt å balansere dette. Likevel vil kr være bundet til ordinære anlegg som skal ha 2. eller 3. gangs tilsagn av spillemidler ved hovedfordelingen i Dette er en direkte konsekvens av den store økningen i kostnadskrevende anlegg. Det er for de kommende årene forventet en ytterligere økning i søknadsmasse fra Akershus. Dette er først og fremst fordi flere anlegg som kan søke om store summer i spillemidler er under planlegging. Eksempler på dette er ny svømmehall i Bærum, Oppegård / Ski, og Ullensaker, samt en sykkelvelodrom i Asker. Anlegg som får deler av tilsagnet over flere år er merket med «deltilsagn». Anlegg som i tabellen er merket med «gjentatt» har tidligere fått et deltilsagn. Nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv I henhold til «Aktivitetsløftet» skal søknader om anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg årlig tildeles inntil 15 % av den totale potten spillemidler. I 2018 er det mottatt 10 søknader om støtte til friluftslivsanlegg. 2 av disse er ikke godkjent. Godkjent søknadssum for friluftslivsanlegg er på totalt kr. Hele denne summen foreslås tildelt til samtlige 8 godkjente søknader. For nærmiljøanlegg foreslås en tildeling på totalt kr. Dette utgjør 61% av godkjent søknadssum i denne kategorien. Selv om det i prioriteringskriteriene er en mulighet for ikke å gi spillemidler til alle kommuner, anbefaler fylkesrådmannen at alle kommuner som søker om nærmiljøanlegg minimum får tilsagn om ett anlegg ved årets tildeling. Dette først og fremst for å legge til rette for anlegg som primært er for egenorganisert aktivitet i hele fylket. Samlet utgjør fylkesrådmannens foreslåtte tildeling til nærmiljøanlegg og friluftsliv ca 13 % av den tilgjengelige potten. Dette innebærer en gjennomsnittlig ventetid på i underkant av 2 år for nærmiljøanlegg, og ingen ventetid for friluftslivsanlegg. For ordinære anlegg er det en gjennomsnittlig ventetid på opp mot 4 år. 180

181 Uttalelse fra regionale paraplyorganisasjoner I henhold til «Aktivitetsløftet», kan de to regionale paraplyorganisasjonene for idrett og friluftsliv, Akershus idrettskrets og FNF Akershus, gis mulighet for en uttalelse til hovedutvalgets behandling av sak om fordeling av spillemidler. Det er gjennomført møte med Akershus idrettskrets. Fordi samtlige godkjente spillemiddelsøknader om friluftsliv er godkjent er det ikke gjennomført noe møte med FNF Akershus. Det skal legges til at det ble avholdt et kort møte i det regionale rådet om anlegg og fysisk aktivitet den , der det sitter representanter fra disse to organisasjonene. Der ble det gitt en orientering om fylkeskommunens generelle betraktninger og vurderinger rundt prioritering av årets spillemiddelsøknader. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jørn Haakensveen Vedlegg 1 Alle søknader ordinære anlegg 2 Alle søknader nærmiljøanlegg 3 Godkjente søknader ordinære anlegg med avslag grunnet manglende midler 4 Godkjente søknader nærmiljøanlegg med avslag grunnet manglende midler 5 Ikke godkjente søknader med avslagsgrunn 181

182 Vedlegg 1 - Ordinære anlegg - alle søknader Anleggsnr Anleggsnavn Søker Kommunal prioritet Tilsk.ber. kostnader Søknadsbeløp Asker Holmen svømmehall - Hovedbasseng ASKER KOMMUNE Holmen svømmehall - Opplæringsbasseng ASKER KOMMUNE Dikemark kunstgressbane DIKEMARK IDRETTSFORENING Vollen idrettspark - Kunstgress 7'er - Bane A Vollen idrettspark - Kunstgress 7'er - Bane B VOLLEN UNGDOMSLAG VOLLEN UNGDOMSLAG Askerhallen ishall ASKER KOMMUNE Holmen ishall ASKER KOMMUNE Landøya Ungdomsskole - Idrettshall ASKER KOMMUNE Føyka - 7'er kunstgressbaner ASKER SKIKLUBB Asker tennishall ASKER TENNISKLUBB Blakstadtangen følgebåtbrygge ASKER SEILFORENING Askerhallen idrettshall ASKER KOMMUNE Askerhallen basishall ASKER KOMMUNE Asker golfbane klubbhus ASKER GOLFKLUBB Bjerkås inlinebane ASKER SKØYTEKLUBB Nesøya tennishus NESØYA IDRETTSLAG Olledalen viltmålbane ASKER SKYTTERLAG Billingstad 7'er kunstgressbane BILLINGSTAD IDRETTSFORENING Hvalstad skole, 7'er bane HVALSTAD IDRETTSLAG Aurskog-Høland Søndre Høland Idrettsanlegg - Søndrehallen S. HØLAND IDRETTS- OG UNGDOMSLAG (SHIUL) Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Idrettshall AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Bjørkelangen skole 1-10 trinn - AURSKOG-HØLAND Aktivitetsrom I KOMMUNE Bjørkelangen skole 1-10 trinn - Aktivitetsrom II AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Setskog idrettsanlegg - klubbhus SETSKOG IDRETTSFORENING Setskog idrettsanlegg - Lager for vedlikeholdsmateriell SETSKOG IDRETTSFORENING Setskog idrettsanlegg - klubbhus SETSKOG IDRETTSFORENING Setskog idrettsanlegg - klubbhus SETSKOG IDRETTSFORENING Hølandshallen - lokaler for vedlikeholdsmateriell Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet 25x15,5m Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet 12,5x8,5m HØLAND IDRETTSLAG AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

183 73099 Bjørkelangen sportshall - klubbhus BJØRKELANGEN SPORTSFORENING Hølandshallen HØLAND IDRETTSLAG Bærum Fossum idrettsanlegg - Fossum klubbhus FOSSUM IDRETTSFORENING Kirkerudbakken - Parkanlegg BÆRUMS SKIKLUB Kirkerudbakken - Parkanlegg BÆRUMS SKIKLUB Kirkerudbakken - Barnebakke BÆRUMS SKIKLUB Kirkerudbakken - Parkanlegg BÆRUMS SKIKLUB Bærum idrettspark - Fotballhall BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Bærum idrettspark - Friidrettshall BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Bærum idrettspark - Flerbrukshall BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Bjørnegård idrettsanlegg - Klubbhus IDRETTSLAGET JARDAR Eiksmarka tennisanlegg baner EIKSMARKA TENNISKLUBB Strand Kajakkanlegg- Koksabukta kajakkanlegg STRAND KAJAKK-KLUBB Gjønnes idrettsanlegg - fotballhall HASLUM IDRETTSLAG Haslum idrettsanlegg - Kunstgressbane I HASLUM IDRETTSLAG Østernvann O-kart FOSSUM IDRETTSFORENING Bryn idrettspark - Klubbhus BÆRUM OG OMEGN CYKLEKLUBB Bærum idrettspark - Rulleskianlegg BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Lommedalshallen BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Nadderud VGS - Treningsfelt - Kunstgress BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Vestmarka ski- og skiskytteranlegg - Garasje/driftsbygg BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Bærum Idrettspark baseball/cricket BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Sandvika stadion - 7er bane BÆRUM SPORTSKLUBB Bærum ishall AS BÆRUM ISHALL Sandvika stadion - Kunstgressbane BÆRUM SPORTSKLUBB Fossum idrettsanlegg - kunstgressbane m/ lys FOSSUM IDRETTSFORENING Kirkerudbakken garasje/driftsbygg BÆRUMS SKIKLUB Jarmyra idrettspark - kunstgressbane m/ lys ØVREVOLL HOSLE IL Skui idrettspark - kunstgress m/ lys IDRETTSLAGET JUTUL Skui idrettspark - Kunstgress 9er IDRETTSLAGET JUTUL

184 29291 Lommedalen skisenter - Krydsbybakken Alpin LOMMEDALENS IDRETTSLAG Driving range utvidelse GRINI GOLFKLUBB Snarøya tennisanlegg tennisbaner del II SNARØYA TENNISKLUBB Snarøya tennisanlegg tennisbaner SNARØYA TENNISKLUBB Snarøya tennisanlegg tennisbaner del II SNARØYA TENNISKLUBB Vestre Bærum tennisanlegg tennishall VESTRE BÆRUM TENNISKLUBB 6191 Vestre Bærum tennisanlegg baner VESTRE BÆRUM TENNISKLUBB 9257 Frem Idrettsanlegg kunstgressbane BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Sandvika Fjordpark kyststi BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Kirkerudbakken - Barnebakke BÆRUMS SKIKLUB Sandvika Fjordpark Stupetårn BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Sandvika Fjordpark Sanitæranlegg BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Sandvika Fjordpark Hc rampe BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Kirkerudbakken klubbhus BÆRUMS SKIKLUB Eidsvoll Langset skole - Minnesundhallen EIDSVOLL KOMMUNE Myhrer stadion - Kunstgress EIDSVOLD TURNFORENING FOTBALL Myhrer stadion - Kunstgress EIDSVOLD TURNFORENING FOTBALL Dal idrettspark - kunstgressbane DAL IDRETTSLAG Eidsvollhallen kunstgressbane - 11-er bane m/lys AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Langset skole - Minnesundhallen EIDSVOLL KOMMUNE Dal idrettspark - kunstgressbane 7-er DAL IDRETTSLAG Minnesund Idrettspark - Driftsbygning NORDRE EIDSVOLL IDRETTSLAG Enebakk Enebakkhallen ENEBAKK KOMMUNE Ignarbakke forsamlingshus - Innendørs ENEBAKK SKYTTERLAG skytebane Ytre Enebakk skole- mini-flerbrukshall ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK AVDELING Fet Fet Arena - Dobbel flerbrukshall FET ARENA AS

185 54107 Fet Arena - Klatrehall FET ARENA AS Fet Arena - Klubbhus FET ARENA AS Fet Arena - Buldrevegg FET ARENA AS Dalen idrettsanlegg - Kunstgress 11er DALEN IDRETTSLAG Fedrelandet Kunstgressbane 11-er FET KOMMUNE Dalen skole - svømmebasseng FET KOMMUNE Østersund skole - svømmebasseng FET KOMMUNE Frogn Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Idrettsbasseng FROGN KOMMUNE Seiersten Idretttspark - Frognhallen FROGN KOMMUNE Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Opplæringsbasseng FROGN KOMMUNE Seiersten Idrettspark - Lager m/tribunetak FROGN KOMMUNE Seiersten Idrettspark - Friidrettsbane FROGN KOMMUNE Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Opplæringsbasseng FROGN KOMMUNE Seiersten Idrettspark - Kunstgress 11er FROGN KOMMUNE DFI's lysløype FROGN KOMMUNE Gjerdrum Gjerdrum idrettspark - kunstgress GJERDRUM IDRETTSPARK SA Lørenskog Kjenn skole - turnhall LØRENSKOG KOMMUNE Kjenn skole - Kjennhallen - liten flerbrukshall LØRENSKOG KOMMUNE Luhr skole - minibane LØRENSKOG KOMMUNE Fjellhamar stadion - Kunstgress 11er LØRENSKOG KOMMUNE Kurlandsparken kunstgress 11er LØRENSKOG KOMMUNE Rolvsrud stadion - Hovedbane LØRENSKOG KOMMUNE Nannestad Åsen idrettsplass - 2,3 km Lysløype ÅSEN IDRETTSLAG Åsen idrettsplass - Maskingarasje og lager ÅSEN IDRETTSLAG Bjerke stadion - kunstgressbane og lysanlegg BJERKE IDRETTSLAG FOTBALL Åsen idrettsplass - 2,3 km Lysløype ÅSEN IDRETTSLAG Holter stadion - Kunstgress 11er HOLTER IDRETTSFORENING

186 Nes 5747 Runnirinken - ishall NES ISHOCKEYKLUBB AIL Neskollen Idrettspark - Kunstgress 7er HVAM IDRETTSLAG Nes svømmehall - Svømmebasseng NES KOMMUNE Nes svømmehall - Opplæringsbasseng NES KOMMUNE Nes svømmehall - Svømmebasseng NES KOMMUNE Nes svømmehall - Svømmebasseng NES KOMMUNE Skøimosan skytebane, innendørsbane 15 NES/HOVIND SKYTTERLAG m Årnes stadion 2 - kunstgress RAUMNES & ÅRNES IDRETTSLAG Nesodden Myklerud kunstgress NESODDEN KOMMUNE Nesoddbanen kunstgress NESODDEN KOMMUNE Nittedal Li Idrettsanlegg - Hovedbane kunstgress GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Varingkollen Skiarena /lysløype HAKADAL IDRETTSLAG Lihallen - flerbrukshall NITTEDAL KOMMUNE Li idrettsanlegg - klubbhus GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Varingskollen VARINGSKOLLEN ALPINSENTER AS Nittedal sentralidrettsanlegg - Lagerbygg NITTEDAL IDRETTSLAG med takterrasse Varingskollen alpinsenter - Trollparken VARINGSKOLLEN ALPINSENTER AS Sørli Skihytte NITTEDAL IDRETTSLAG Varingkollen Skiarena /lysløype HAKADAL IDRETTSLAG Sørlitangen lysløype NITTEDAL IDRETTSLAG Varmestue/sanitæranlegg, Skvirre familiepark VARINGSKOLLEN ALPINSENTER AS Slattum skole - kunstgress 11er GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Oppegård Østre Greverud idrettspark - Snøproduksjonsanlegg, søndre del Kolbotn Sentrum - Pyramiden Aktivitetsanlegg - Skateanlegg/Bowlanlegg FORENINGEN TIL SKI- IDRETTENS FREMME OPPEGÅRD KOMMUNE Hellerasten kunstgress 7er KOLBOTN IDRETTSLAG Østre Greverud idrettspark - Kunstgress 11er OPPEGÅRD KOMMUNE

187 Rælingen Marikollen idrettspark - Langrennsarena med skibro Marikollen idrettspark - Langrennsarena med skibro RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE Smestad skole idrettshall RÆLINGEN KOMMUNE Sanbekken Kunstgressbane 11-er m/ lys RÆLINGEN KOMMUNE Marikollen idrettspark - kunstgress 11-er. RÆLINGEN KOMMUNE Sandbekken 7-er, kunstgress RÆLINGEN KOMMUNE Marikollen idrettspark - 7-er bane m/ kunstgress RÆLINGEN KOMMUNE Marikollen idrettspark - Alpinbakke 1 RÆLINGEN SKIKLUBB Heishus MK1 RÆLINGEN SKIKLUBB Marikollen idrettspark terrenghoppbakke K19,5 RÆLINGEN SKIKLUBB Skatepark RÆLINGEN KOMMUNE Skedsmo Volla, Skedsmo VGS - Vollahallen SKEDSMO KOMMUNE Lillestrøm Idrettspark - Vignes SKEDSMO KOMMUNE treningsbane 1 - naturgress m/undervarme Lillestrøm Idrettspark - Vignes treningsbane 2 - naturgress SKEDSMO KOMMUNE Slora - Slorahallen SKEDSMO KOMMUNE Tærudtjernsløypa - lysløype SKEDSMO KOMMUNE Strømmen Stadion - Strømmen kunstgress 9er SKEDSMO KOMMUNE Tæruddalen - Skedsmo skistadion klubbhus SKEDSMO SKIKLUBB Tæruddalen - Tæruddalen Skicrossbane SKEDSMO KOMMUNE Skedsmo Stadion 7-erbane kunstgress SKEDSMO KOMMUNE Lillestrøm Idrettspark - Sandhåndballbane Lillestrøm Idrettspark - Sandhåndballbane 2 SKEDSMO KOMMUNE SKEDSMO KOMMUNE Ski Ski idrettspark - kunstgress 11er SKI KOMMUNE Kråkstad idrettspark - tennisbane KRÅKSTAD IDRETTSLAG Kråkstad idrettspark - kunstgress 11'er KRÅKSTAD IDRETTSLAG Kråkstad idrettspark - delanlegg for friidrett Granerud klubbhus og innendørs skytebane KRÅKSTAD IDRETTSLAG SKI SKYTTERLAG Ski ishall SKI KOMMUNE Bukkesti II O-kart KOLBOTN IDRETTSLAG Grønlimyrene v/ski - E6 v/åsland OPPEGÅRD KOMMUNE

188 Sørum Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall FROGNER IDRETTSLAG Melvold skole - Basseng SØRUM KOMMUNE Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Klatrevegg Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall - Buldrevegg Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Ekstra garderobesett 1 FROGNER IDRETTSLAG FROGNER IDRETTSLAG FROGNER IDRETTSLAG Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Ekstra garderobesett 2 FROGNER IDRETTSLAG Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall FROGNER IDRETTSLAG Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall FROGNER IDRETTSLAG Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall FROGNER IDRETTSLAG Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Klubbhus Sørumsand idrettspark - Kunstgressbane 2-11er med undervarme FROGNER IDRETTSLAG SØRUMSAND IDRETTSFORENING Varden skytebane 100m BLAKER SKYTTERLAG Ullensaker Ullensaker idrettspark - Jessheim is- og ULLENSAKER KOMMUNE flerbrukshall - Flerbrukshall Mogreina bueskytterbane ULLENSAKER BUESKYTTERKLUBB Borgen IL, klubbhus BORGEN I L Ullensaker idrettspark, UKI Arena klubbhus UKI EIENDOM AS Olaløkka 7'er med lys SAND IDRETTSLAG Borgen IL klubbhus til fotball BORGEN I L Olaløkka 2 SAND IDRETTSLAG Ullensaker idrettspark - Jessheim is - og flerbrukshall - Ishall Ullensaker idrettspark- Jessheim is og flerbrukshall- kampsportlokale ULLENSAKER KOMMUNE ULLENSAKER KOMMUNE Bakkedalen kunstgressbane ULLENSAKER KOMMUNE Bakkedalen kunstgressbane ULLENSAKER KOMMUNE Jessheimhallen ULLENSAKER KOMMUNE Hilton lysløype ULLENSAKER KOMMUNE Skogmo skole, fotballbane ULLENSAKER KOMMUNE Alfhallen - Flerbrukshall ULLENSAKER KOMMUNE Jessheim idrettspark Kunstgress 5'er ULLENSAKER KOMMUNE Jessheim idrettspark, kunstgress 7'er ULLENSAKER KOMMUNE

189 Vestby Vestby Arena - idrettshall minihall VESTBY KOMMUNE Vestby Arena - rekrutteringsanlegg friidrett VESTBY KOMMUNE Vestby Arena - kunstgressbane VESTBY KOMMUNE Hølen skole - flerbrukshall/gymsal VESTBY KOMMUNE Brevik skole - gymsal VESTBY KOMMUNE Baderampe Krokstrand VESTBY KOMMUNE Ås Rustad skole flerbrukshall ÅS KOMMUNE Ås kommune turkart ÅS IDRETTSLAG Aktivitetssal 1 STUDENTSAMSKIPNADEN I ÅS Aktivitetssal 2 STUDENTSAMSKIPNADEN I ÅS Flerbrukshall STUDENTSAMSKIPNADEN I ÅS Klatrehall STUDENTSAMSKIPNADEN I ÅS

190 Vedlegg 2 - nærmiljøanlegg - alle søknader Anleggsnr Anleggsnavn Søker Kommunal prioritet Tilsk.ber. kostnader Søknadsbeløp Asker Vollen Frisbeegolf VOLLEN UNGDOMSLAG Landøya skole klatrepark ASKER KOMMUNE Landøya ungdomsskole ny ballbinge ASKER KOMMUNE Merraneset treningspark KONGLUNGENS VEL Merraneset sandvolleyballbane KONGLUNGENS VEL Aurskog-Høland Høland idrettsanlegg - utfordrende lekeområde HØLAND IDRETTSLAG Høland idrettsanlegg - klatrestein/nett HØLAND IDRETTSLAG Bærum Haslum skole asfaltbane BÆRUM KOMMUNE Helset Aktivitetsanlegg Klatreanlegg BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Helset Aktivitetsanlegg Styrketrening BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Helset Aktivitetsanlegg tursti/joggeløype BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Sandvika Fjordpark Balløkke BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Grav skole basketballbane ute BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Fossum idrettsanlegg - Aktivitetsanlegg FOSSUM IDRETTSFORENING Sandvika Fjordpark Sandvolleyball BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Hosle idrettsanlegg - balløkke ØVREVOLL HOSLE IL Eidsvoll Feiring Idrettsanlegg - pumptracksbane FEIRING IDRETTSLAG Råholtbråtan flerbruksdekke innebandy med stor isflate Råholtbråtan - flerbruksflate basketball med liten isflate EIDSVOLL KOMMUNE EIDSVOLL KOMMUNE Enebakk Ytre Enebakk skole- ballbane nord ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK AVDELING Ytre Enebakk skole- ballbane sør ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK AVDELING Ytre Enebakk Skole- hinderløype del 1 ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK AVDELING Fet Garderåsen terasse - Flerbruksflate FET KOMMUNE

191 Lørenskog Vallerud aktivitetspark VALLERUDÅSEN BORETTSLAG Vallerud aktivitetspark Multiballbinge VALLERUD AKTIVITETSPARK Sørlighavna Sykkelpark - lysanlegg LØRENSKOG KOMMUNE pumptrack/terrengsykkelbane Fjellhamar skole - Ballbinge LØRENSKOG KOMMUNE Nannestad Eltonåsen skole- Klatrenettpyramide NANNESTAD KOMMUNE Nærkart Åsgreina turorientering GJERDRUM ORIENTERINGSLAG Nærkart Maura GJERDRUM ORIENTERINGSLAG Kringler-Slattum skole - Balløkke NANNESTAD KOMMUNE Kart for stolpejakten i Eltonåsen og Åsgreina GJERDRUM ORIENTERINGSLAG Nes Årnes stadion, kunstgress 5er RAUMNES & ÅRNES IDRETTSLAG Nittedal Ørfiske nærmiljøkart NITTEDAL ORIENTERINGSLAG HUS - Guritjernkollen NITTEDAL ORIENTERINGSLAG Friidrettsbane - Slattum skole GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Slattum skole - Klatrestein GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Oppregård Hellerasten ballbane OPPEGÅRD KOMMUNE Kolbotn Generasjonspark, tuftepark OPPEGÅRD KOMMUNE Sofiemyr treningspark OPPEGÅRD KOMMUNE Rælingen Hektneråsen - isflate RÆLINGEN KOMMUNE Discgolfpark Myrdammen RÆLINGEN KOMMUNE Marikollen Idrettspark - sandvolleyballb RÆLINGEN KOMMUNE Basketballbane/isflate RÆLINGEN KOMMUNE Utendørs treningspark RÆLINGEN KOMMUNE Parkouranlegg RÆLINGEN KOMMUNE Skedsmo Sørjordet ballbinge SØRJORDET SAMEIE Leirsund Skateanlegg LEIRSUND VELFORENING Ski Ski idrettspark - Kunstisflate SKI KOMMUNE Siggerud skatepark SKI KOMMUNE Sørum Frogner skole, aktivitetsflate del 4 SØRUM KOMMUNE

192 51389 Frogner skole, hinderløype del 1 SØRUM KOMMUNE Frogner skole, hinderløype del 2 SØRUM KOMMUNE Ullensaker Sykkelbane pump track BORGEN I L Jessheim skole og ressurssenter - utendørs ULLENSAKER KOMMUNE innebandybane Nordbytjernet friluftsområde - ULLENSAKER KOMMUNE treningspark Nordbyhagen BMX bane ULLENSAKER KOMMUNE Vestby Hølen skateanlegg HØLEN IDRETTSKLUBB Grevlingen sandhåndballbane VESTBY KOMMUNE Grevlingen sandvolleyballbane VESTBY KOMMUNE Ås Brønnerud skole bevegelsesanlegg ÅS KOMMUNE Skateboardpark ÅS KOMMUNE Multifunksjonell bane ÅS KOMMUNE Ballplass/skøytebane ÅS KOMMUNE Trimområde ÅS KOMMUNE

193 Vedlegg 3 - Godkjente søknader ordinære anlegg med avslag grunnet manglende midler Anleggsnr Anleggsnavn Søker Kommunal prioritet Tilsk.ber. kostnader Søknadsbeløp Asker Holmen svømmehall - Opplæringsbasseng ASKER KOMMUNE Vollen idrettspark - Kunstgress 7'er - Bane B VOLLEN UNGDOMSLAG Askerhallen ishall ASKER KOMMUNE Holmen ishall ASKER KOMMUNE Landøya Ungdomsskole - Idrettshall ASKER KOMMUNE Føyka - 7'er kunstgressbaner ASKER SKIKLUBB Asker tennishall ASKER TENNISKLUBB Blakstadtangen følgebåtbrygge ASKER SEILFORENING Askerhallen idrettshall ASKER KOMMUNE Askerhallen basishall ASKER KOMMUNE Asker golfbane klubbhus ASKER GOLFKLUBB Bjerkås inlinebane ASKER SKØYTEKLUBB Nesøya tennishus NESØYA IDRETTSLAG Olledalen viltmålbane ASKER SKYTTERLAG Billingstad 7'er kunstgressbane BILLINGSTAD IDRETTSFORENING Hvalstad skole, 7'er bane HVALSTAD IDRETTSLAG Aurskog-Høland Setskog idrettsanlegg - klubbhus SETSKOG IDRETTSFORENING Setskog idrettsanlegg - klubbhus SETSKOG IDRETTSFORENING Hølandshallen - lokaler for vedlikeholdsmateriell Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet 25x15,5m Aurskog-Høland Rådhusplass - Bjørkebadet 12,5x8,5m HØLAND IDRETTSLAG AURSKOG-HØLAND KOMMUNE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Bjørkelangen sportshall - klubbhus BJØRKELANGEN SPORTSFORENING Hølandshallen HØLAND IDRETTSLAG Bærum Bærum idrettspark - Flerbrukshall BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Bjørnegård idrettsanlegg - Klubbhus IDRETTSLAGET JARDAR Eiksmarka tennisanlegg baner EIKSMARKA TENNISKLUBB Gjønnes idrettsanlegg - fotballhall HASLUM IDRETTSLAG Haslum idrettsanlegg - Kunstgressbane I HASLUM IDRETTSLAG

194 35877 Østernvann O-kart FOSSUM IDRETTSFORENING Bryn idrettspark - Klubbhus BÆRUM OG OMEGN CYKLEKLUBB Bærum idrettspark - Rulleskianlegg BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Lommedalshallen BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Nadderud VGS - Treningsfelt - Kunstgress BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Vestmarka ski- og skiskytteranlegg - Garasje/driftsbygg BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Bærum Idrettspark baseball/cricket BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Sandvika stadion - 7er bane BÆRUM SPORTSKLUBB Bærum ishall AS BÆRUM ISHALL Sandvika stadion - Kunstgressbane BÆRUM SPORTSKLUBB Fossum idrettsanlegg - kunstgressbane m/ lys FOSSUM IDRETTSFORENING Kirkerudbakken garasje/driftsbygg BÆRUMS SKIKLUB Jarmyra idrettspark - kunstgressbane m/ lys ØVREVOLL HOSLE IL Skui idrettspark - kunstgress m/ lys IDRETTSLAGET JUTUL Skui idrettspark - Kunstgress 9er IDRETTSLAGET JUTUL Lommedalen skisenter - Krydsbybakken Alpin LOMMEDALENS IDRETTSLAG Driving range utvidelse GRINI GOLFKLUBB Snarøya tennisanlegg tennisbaner del II SNARØYA TENNISKLUBB Snarøya tennisanlegg tennisbaner SNARØYA TENNISKLUBB Snarøya tennisanlegg tennisbaner del II SNARØYA TENNISKLUBB Vestre Bærum tennisanlegg tennishall VESTRE BÆRUM TENNISKLUBB 6191 Vestre Bærum tennisanlegg baner VESTRE BÆRUM TENNISKLUBB 9257 Frem Idrettsanlegg kunstgressbane BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Kirkerudbakken klubbhus BÆRUMS SKIKLUB Eidsvoll Myhrer stadion - Kunstgress EIDSVOLD TURNFORENING FOTBALL Dal idrettspark - kunstgressbane DAL IDRETTSLAG Eidsvollhallen kunstgressbane - 11-er bane m/lys AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Langset skole - Minnesundhallen EIDSVOLL KOMMUNE Dal idrettspark - kunstgressbane 7-er DAL IDRETTSLAG Minnesund Idrettspark - Driftsbygning NORDRE EIDSVOLL IDRETTSLAG

195 Enebakk Ytre Enebakk skole- mini-flerbrukshall ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK AVDELING Fet Fet Arena - Klatrehall FET ARENA AS Fet Arena - Klubbhus FET ARENA AS Fet Arena - Buldrevegg FET ARENA AS Dalen idrettsanlegg - Kunstgress 11er DALEN IDRETTSLAG Fedrelandet Kunstgressbane 11-er FET KOMMUNE Dalen skole - svømmebasseng FET KOMMUNE Østersund skole - svømmebasseng FET KOMMUNE Frogn Seiersten Idretttspark - Frognhallen FROGN KOMMUNE Seiersten Idrettspark - Lager m/tribunetak FROGN KOMMUNE Seiersten Idrettspark - Friidrettsbane FROGN KOMMUNE Seiersten Idrettspark - Drøbaksbadet - Opplæringsbasseng FROGN KOMMUNE Seiersten Idrettspark - Kunstgress 11er FROGN KOMMUNE Lørenskog Kjenn skole - Kjennhallen - liten flerbrukshall LØRENSKOG KOMMUNE Fjellhamar stadion - Kunstgress 11er LØRENSKOG KOMMUNE Kurlandsparken kunstgress 11er LØRENSKOG KOMMUNE Rolvsrud stadion - Hovedbane LØRENSKOG KOMMUNE Nannestad Åsen idrettsplass - 2,3 km Lysløype ÅSEN IDRETTSLAG Holter stadion - Kunstgress 11er HOLTER IDRETTSFORENING Nes Nes svømmehall - Opplæringsbasseng NES KOMMUNE Nes svømmehall - Svømmebasseng NES KOMMUNE Nes svømmehall - Svømmebasseng NES KOMMUNE Skøimosan skytebane, innendørsbane 15 m NES/HOVIND SKYTTERLAG

196 37261 Årnes stadion 2 - kunstgress RAUMNES & ÅRNES IDRETTSLAG Nesodden Nesoddbanen kunstgress NESODDEN KOMMUNE Nittedal 6867 Li idrettsanlegg - klubbhus GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Varingskollen VARINGSKOLLEN ALPINSENTER AS Varingskollen alpinsenter - Trollparken VARINGSKOLLEN ALPINSENTER AS Sørli Skihytte NITTEDAL IDRETTSLAG Varingkollen Skiarena /lysløype HAKADAL IDRETTSLAG Sørlitangen lysløype NITTEDAL IDRETTSLAG Varmestue/sanitæranlegg, Skvirre familiepark VARINGSKOLLEN ALPINSENTER AS Slattum skole - kunstgress 11er GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Oppegård Kolbotn Sentrum - Pyramiden Aktivitetsanlegg - Skateanlegg/Bowlanlegg OPPEGÅRD KOMMUNE Hellerasten kunstgress 7er KOLBOTN IDRETTSLAG Østre Greverud idrettspark - Kunstgress 11er OPPEGÅRD KOMMUNE Rælingen Marikollen idrettspark - kunstgress 11-er. RÆLINGEN KOMMUNE Sandbekken 7-er, kunstgress RÆLINGEN KOMMUNE Marikollen idrettspark - 7-er bane m/ kunstgress RÆLINGEN KOMMUNE Marikollen idrettspark - Alpinbakke 1 RÆLINGEN SKIKLUBB Heishus MK1 RÆLINGEN SKIKLUBB Marikollen idrettspark terrenghoppbakke K19,5 RÆLINGEN SKIKLUBB Skedsmo Slora - Slorahallen SKEDSMO KOMMUNE Strømmen Stadion - Strømmen kunstgress 9er SKEDSMO KOMMUNE Tæruddalen - Skedsmo skistadion klubbhus SKEDSMO SKIKLUBB Skedsmo Stadion 7-erbane kunstgress SKEDSMO KOMMUNE

197 72737 Lillestrøm Idrettspark - Sandhåndballbane Lillestrøm Idrettspark - Sandhåndballbane 2 SKEDSMO KOMMUNE SKEDSMO KOMMUNE Ski Kråkstad idrettspark - kunstgress 11'er KRÅKSTAD IDRETTSLAG Granerud klubbhus og innendørs skytebane SKI SKYTTERLAG Ski ishall SKI KOMMUNE Bukkesti II O-kart KOLBOTN IDRETTSLAG Sørum Melvold skole - Basseng SØRUM KOMMUNE Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Ekstra garderobesett 1 FROGNER IDRETTSLAG Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Ekstra garderobesett 2 FROGNER IDRETTSLAG Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall FROGNER IDRETTSLAG Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall FROGNER IDRETTSLAG Frogner idrettspark - Trippel flerbrukshall FROGNER IDRETTSLAG Frogner Idrettspark - Trippel Flerbrukshall - Klubbhus Sørumsand idrettspark - Kunstgressbane 2-11er med undervarme FROGNER IDRETTSLAG SØRUMSAND IDRETTSFORENING Ullensaker Olaløkka 2 SAND IDRETTSLAG Ullensaker idrettspark - Jessheim is - og flerbrukshall - Ishall Ullensaker idrettspark- Jessheim is og flerbrukshall- kampsportlokale ULLENSAKER KOMMUNE ULLENSAKER KOMMUNE Bakkedalen kunstgressbane ULLENSAKER KOMMUNE Bakkedalen kunstgressbane ULLENSAKER KOMMUNE Jessheimhallen ULLENSAKER KOMMUNE Skogmo skole, fotballbane ULLENSAKER KOMMUNE Alfhallen - Flerbrukshall ULLENSAKER KOMMUNE Jessheim idrettspark Kunstgress 5'er ULLENSAKER KOMMUNE Jessheim idrettspark, kunstgress 7'er ULLENSAKER KOMMUNE Vestby Hølen skole - flerbrukshall/gymsal VESTBY KOMMUNE

198 32545 Brevik skole - gymsal VESTBY KOMMUNE Ås Aktivitetssal 1 STUDENTSAMSKIPNADEN I ÅS Aktivitetssal 2 STUDENTSAMSKIPNADEN I ÅS Flerbrukshall STUDENTSAMSKIPNADEN I ÅS Klatrehall STUDENTSAMSKIPNADEN I ÅS

199 Vedlegg 4 - Godkjente søknader nærmiljøanlegg med avslag grunnet manglende midler Anleggsnr Anleggsnavn Søker Kommunal prioritet Tilsk.ber. kostnader Søknadsbeløp Asker Merraneset treningspark KONGLUNGENS VEL Merraneset sandvolleyballbane KONGLUNGENS VEL Aurskog-Høland Høland idrettsanlegg - klatrestein/nett HØLAND IDRETTSLAG Bærum Grav skole basketballbane ute BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Fossum idrettsanlegg - Aktivitetsanlegg FOSSUM IDRETTSFORENING Sandvika Fjordpark Sandvolleyball BÆRUM KOMMUNE KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER Hosle idrettsanlegg - balløkke ØVREVOLL HOSLE IL Eidsvoll Råholtbråtan - flerbruksflate basketball med liten isflate EIDSVOLL KOMMUNE Enebakk Ytre Enebakk Skole- hinderløype del 1 ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK AVDELING Lørenskog Vallerud aktivitetspark Multiballbinge VALLERUD AKTIVITETSPARK Fjellhamar skole - Ballbinge LØRENSKOG KOMMUNE Nannestad Kringler-Slattum skole - Balløkke NANNESTAD KOMMUNE Kart for stolpejakten i Eltonåsen og GJERDRUM Åsgreina ORIENTERINGSLAG Nittedal Friidrettsbane - Slattum skole GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Slattum skole - Klatrestein GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING Oppegård Sofiemyr treningspark OPPEGÅRD KOMMUNE Rælingen Utendørs treningspark RÆLINGEN KOMMUNE Parkouranlegg RÆLINGEN KOMMUNE

200 Ski Siggerud skatepark SKI KOMMUNE Sørum Frogner skole, hinderløype del 2 SØRUM KOMMUNE Ullensaker Nordbytjernet friluftsområde - ULLENSAKER KOMMUNE treningspark Nordbyhagen BMX bane ULLENSAKER KOMMUNE Vestby Grevlingen sandvolleyballbane VESTBY KOMMUNE Ås Ballplass/skøytebane ÅS KOMMUNE Trimområde ÅS KOMMUNE

201 Vedlegg 5 - ikke godkjente søknader Ordinære anlegg Anleggsnr Anleggsnavn Søker Avslagsgrunn Enebakk Ignarbakke forsamlingshus - Innendørs skytebane ENEBAKK SKYTTERLAG I henhold til "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet " punkt "Obligatoriske vedlegg og krav til de enkelte vedlegg" mangler søknaden bekreftelse på: Vedlegg C: Dokumentasjon av de ulike deler av finansieringsplanen- Det er gjort vedtak om kommunal lånegaranti. Denne garantien må godkjennes av fylkesmann. En slik godkjenning er gitt, men det er ingen øvrig dokumentasjon på finansiering gjennom låneopptak. Dette må dokumenteres gjennom inngått låneavtale. Dugnad kan ikke godkjennes i henhold til punkt Vedlegg B. Frogn DFI's lysløype FROGN KOMMUNE Søknaden mangler avtale om rett til bruk av grunn jf. "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet pkt Krav om eiendomsrett eller feste-/leierett til grunn. Rælingen Marikollen idrettspark - skatepark RÆLINGEN KOMMUNE I henhold til "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet " punkt idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og krav til denne godkjenningen mangler anlegget følgende: - Detaljerte tegninger av anlegget som blant annet viser størrelser som lenge, bredde og total størrelse på flaten. Dette er avgjørende for å kunne beregne tilskuddets størrelse - Beskrivelse og utforming av lysanlegg - Øvrig informasjon om valgte elementer for skating og informasjon om valgt dekke Skedsmo Lillestrøm Idrettspark - Vignes treningsbane 1 - naturgress m/undervarme Lillestrøm Idrettspark - Vignes treningsbane 2 - naturgress SKEDSMO KOMMUNE SKEDSMO KOMMUNE Søknaden mangler avtale om rett til bruk av grunn jf. "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet pkt Krav om eiendomsrett eller feste-/leierett til grunn. Søknaden mangler avtale om rett til bruk av grunn jf. "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet pkt Krav om eiendomsrett eller feste-/leierett til grunn. 201

202 Ski Kråkstad idrettspark - tennisbane KRÅKSTAD IDRETTSLAG I henhold til "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet " punkt idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og krav til denne godkjenningen mangler anlegget følgende: - Detaljerte tegninger av anlegget som blant annet viser snitt og oppbygging av tennisbanen, og anleggets plassering i forhold til øvrige anlegg på idrettsparken. Først og fremst bør det fremkomme sikkerhetssoner i forhold til de øvrige anleggene - Øvrig informasjon om valgt dekke Punkt Krav til de enkelte vedlegg - Punkt 5 C: - Finansiering av anleggets samlede kostnader skal dokumenteres. For kun en tennisbane er maksimal tilskudd satt til kr. Anlegget er derfor underfinansiert, og manglende finansiering må dokumenteres. Søknaden bør i så stor grad som mulig skilles fra de øvrige på Kråkstad idrettspark og rettes mot det enkelte anlegget Grønlimyrene v/ski - E6 v/åsland OPPEGÅRD KOMMUNE Jmf "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet "punkt er det et vilkår for å kunne søke om spillemidler at anlegget er del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Anlegget er ikke en del av Ski kommunes plan for Sørum Varden skytebane 100m BLAKER SKYTTERLAG I henhold til "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet " punkt 2.5 mangler søknaden idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Søknaden er også mangelfull på de fleste andre punkter jmf bestemmelsenes punkt Krav til de enkelte vedlegg. Det gjøres spesielt oppmerksom på at en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må være gitt før byggestart. Søker bes kontakte Sørum kommune for å få denne på plass før arbeidet med anlegget starter. For at en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning kan gis, og en spillemiddelsøknad kan godkjennes må det være klart hva som skal gjøres med anlegget. Slik Akershus fylkeskommune tolker søknaden for 2018 så er det fortsatt uklart hva søker ender opp med, dette er blant annet avhengig av utvikling i teknologien for elektroniske skiver. Dette, samt eventuelle andre tiltak. må fremkomme av søknaden. Det gjøres også oppmerksom på at det i søknaden er lagt ved en gave fra Megalink. Slik dette er dokumentert er dette å regne som en rabatt, og kan ikke tas med i et kostnadsoversag for en spillemiddelsøknad. En eventuell gave må bekreftes gjennom et gavebrev hvor giver bekrefter at et pengebeløp overføres søker og at dette da er en del av finansieringen av anlegget. Ullensaker Olaløkka 7'er med lys SAND IDRETTSLAG I henhold til "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet " punkt idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og krav til denne godkjenningen mangler anlegget følgende: - Detaljert tegning/baneplan som viser nøyaktig plassering av spilleflaten, merking og avgrensning til øvrig areal inkl sikkerhetssoner, banegjerde og plassering av lysanlegg - Lysberegning med opplysninger om lyspunkthøyde, luxverdi og jevnhet Hilton lysløype ULLENSAKER KOMMUNE Søknaden mangler avtale om rett til bruk av grunn jf. "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet pkt Krav om eiendomsrett eller feste-/leierett til grunn. 202

203 Nærmiljøanlegg Nittedal Nittedal sentralidrettsanlegg - kunstgress 5er NITTEDAL IDRETTSLAG Søknaden mangler avtale om rett til bruk av grunn jf. "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet pkt Krav om eiendomsrett eller feste-/leierett til grunn. Det må også dokumenteres at banen skal brukes til egenorganisert aktivitet, og ikke til organiserte kamper og/eller treninger. Dersom banen er tenkt brukt til organisert aktivitet må søknaden fremmes som et ordinært anlegg. Ski Kråkstad idrettspark - kunstgress 5'er Kråkstad idrettspark - basketballbane KRÅKSTAD IDRETTSLAG KRÅKSTAD IDRETTSLAG Jmf krav i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet "punkt har søknaden følgende mangler: - Detaljert kostnadsoverslag er ikke vedlagt - Plan for drift er ikke vedlagt - Finansieringsplanen er ikke godkjent siden mva er oppført som finansiering og kommunalt tilskudd ikke er dokumentert. Anlegget har ikke egen forhåndsgodkjenning men inngår i èn felles godkjenning for svært mange anlegg. Uklarheter rundt eierskap og drift jfr kontrakt mellom kommune og idrettslaget. Jfr pkt i bestemmelsene mangler søknaden også detaljert baneplan. Jmf krav i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet "punkt har søknaden følgende mangler: - Detaljert kostnadsoverslag er ikke vedlagt - Plan for drift er ikke vedlagt - Finansieringsplanen er ikke godkjent siden mva er oppført som finansiering og kommunalt tilskudd ikke er dokumentert. Anlegget har ikke egen forhåndsgodkjenning men inngår i èn felles godkjenning for svært mange anlegg. Uklarheter rundt eierskap og drift jfr kontrakt mellom kommune og idrettslaget. Jfr pkt i bestemmelsene mangler søknaden også detaljert baneplan. 203

204 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 31/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Tilskudd til festivaler og festivaltiltak 2018 Innstilling - Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse tar saken om tilskudd til festivaler og festivaltiltak til orientering. Om saken Ved årets søknadsfrist 15. februar hadde det kommet inn 37 søknader til tilskuddordningen for festivaler og festivaltiltak i Akershus. I tildelingen av tilskudd til festivaler og festivaltiltak er Akershus fylkeskommune opptatt av kunstnerisk kvalitet, tverrestetiske satsinger, innovative tiltak, regionale samarbeid og publikumsutvikling. Øvrige kriterier er at, 1. festivalene skal være tilgjengelig for alle, 2. det forutsettes at vertskommunen støtter opp om og prioriterer festivaler, og 3. festivaler som mottar fylkeskommunal støtte må ha en tydelig regional profil og må kunne sies å ha attraktivitet utenfor sitt eget nærområde. Det ble søkt om tilskudd for over seks millioner kroner der det er en million til fordeling. Etter en nøye vurdering der de tildelte festivalene representerer et sjangermessig mangfold og har en god geografisk spredning, fikk følgende festivaler tilskudd for 2018: Festival Tilskudd Tidspunkt Sted Sånafest , juni Hølen i Vestby Revoltfestivalen , august Lørenskog Tellfortell-festivalen , august Aurskog/Høland Kadetten ,- 4.og 5. juli Sandvika Sted søker kunst , september Ski Bollywood-festivalen , september Lørenskog og Lillestrøm Circus Xanti ,- 20. til 26 august Sandvika Drøbakfestivalen * , juni Drøbak Vurderinger 204

205 Sånafest Sånafest fikk tilskudd også i 2017 og denne festivalen er en profesjonell nisjefestival for stedsspesifikke og tverrkunstneriske uttrykk. Festivalens kunstneriske ambisjonen er å skape nye verk og utfordre de vanlige visningsstedene for musikk, dans, teater og visuell kunst. Sånafest er en frivillig organisasjon og verkene/forestillingene som vises har en høy grad av publikumsinvolvering. Det legges også vekt på at Sånafest arbeider aktivt med publikumsutvikling. Revoltfestivalen Revoltfestivalen får tilskudd for første gang i år. Festivalen tilfredsstiller kriteriene ved å være en musikkfestival med bred deltagelse innen ungdomskultur og legger vekt på å være en showcase-festival for norsk musikk. Her får også unge talenter i populærmusikkfeltet en mulighet for å vise seg for et større publikum. Festivalen legger vekt på ungdomsmedvirkning der aktivitetshuset Volt - som har en egen festivalskole, har en sentral rolle i forhold til programmering, planlegging og gjennomføring. Dette vil gi ungdom kompetanse og kunnskap om festivalutvikling, de arbeider aktivt med å rekruttere ungdom med minoritetsbakgrunn i dette arbeidet. Tellfortell Tellfortell-festivalen fikk også tilskudd i 2017 og har som formål å presentere norske og utenlandske poeter, forfattere og musikere. Det vektlegges muligheten av å oppleve disse i mindre formater der nærhet mellom publikum og artister er et viktig poeng. Festivalen har som mål å gi scene og mikrofon til unge talenter innen nevnte sjangere og uttrykk og samtidig arbeide målbevisst med å rekruttere et yngre publikum. Kadetten Kadetten tilfredsstiller kriteriene for tilskudd til festivaler ved å ha særlig fokus på et ungt publikum med opplevelser knyttet til musikk og felleskap der sjangere som pop, hip hop, elektronika, R&B og soul er i sentrum. Det legges også vekt på at Kadetten som en ny festival har Bærum kommune som en sentral samarbeidspart gjennom resurser knyttet til bruk av arena og samarbeid med artister og management med tilhold i aktivitetshuset Tanken i Sandvika. Gjennom de artistene Kadetten har engasjert til festivalen 2018, gis det et tydelig signal om at de vil lage en festival preget av kulturelt mangfold, inkludering og som retter seg mot ungdom. Sted søker kunst Sted søker kunst legger vekt på at festivalen har temautstillinger som Utopia byøkologi og urbanisme og Kunstmagneten. Sistnevnte skal utvikles i et møte mellom elever ved Ås videregående skole og studenter ved KHIO og skal innlemmes i selve festivalen. Støtten til Sted søker kunst forutsetter at Kunstmagneten gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og at flere av de nevnte kunstnere til utstillingen Utopia deltar. Sted søker kunst er en kunstfestival der innholdet avspeiler gode kunstprosjekter både i utstillingssammenheng, stedsspesifikke kunstprosjekter og performance. Tilskuddet gis også med tanke på at Sted søker kunst må ses i et utviklingsperspektiv for magasinleiren i Ski, der målet er å skape en ny arena for kunst og kultur og samtidig styrke det visuelle kunstfeltet i regionen. Bollywoodfestivalen Bollywoodfestivalen tildeles tilskudd i 2018 på bakgrunn av at festivalen presenterer film, dans og musikk fra Asia. Gjennom presentasjon av sentrale Bollywood filmer og skuespillere, arrangerer festivalen konserter og danseforestillinger der kunstneriske uttrykk krysses og 2 205

206 utvikles. Festivalen har et stort nedslagsfelt og det legges vekt på at festivalen har mange samarbeidspartnere og at både Lørenskog og Skedsmo kommuner støtter tiltaket. Det legges også vekt på at Bollywoodfestivalen arbeider aktivt med publikumsutvikling og inkludering. Denne kunnskapen vil være av stor verdi for Akershus fylkeskommune i videre arbeid med festivalutvikling og inkludering. Bollywoodfestivalen deltar aktivt i nettverket for festivaler i Akershus og er en viktig festivalarrangør i regionen. Cirkus Xanti Sirkuslandsbyen i Sandvika 2018 tildeles tilskudd på bakgrunn av at festivalen presenterer og utvikler nysirkus som scenekunst med en inkluderende profil rettet mot barnefamilier. Det legges vekt på at Cirkus Xanti produserer egne forestillinger og samarbeider med andre sirkusaktører i regionen, men også internasjonale aktører og nettverk og arrangerer åpen trening for profesjonelle utøvere. Cirkus Xanti er en etablert og viktig aktør for nysirkus i Akershus. Drøbakfestivalen Drøbakfestivalen har mottatt støtte fra Akershus fylkeskommune siden 2016 og har i løpet av de tre siste årene blitt en stor og betydningsfull festival innen populærmusikkfeltet i Akershus. Det legges vekt på at bookingstrategien medfører at unge talenter får spille på samme scene som mer kjente artister og band. Videre legges det vekt på at festivalen har store synergieffekter i forhold til bymiljøet i Drøbak gjennom økt omsetning, mange besøkende og trivsel. Dette er betinget av et nært samarbeid med frivillige lag og foreninger og lokalt næringsliv. *Drøbakfestivalen får ikke støtte fra midlene avsatt til festivaler og festivaltiltak, men får et tilskudd over posten regionale utviklingsmidler. Begrunnelsen for dette ligger i at Drøbakfestivalen i det videre arbeidet skal arbeide aktivt med å styrke kultur- og kreativ næring i Drøbak og Follo. Akershus fylkeskommune vil følge opp dette arbeidet ved at det forutsettes at Drøbakfestivalen arbeider med næringsutvikling, publikumsutvikling og sist men ikke minst å utvikle samarbeid med andre lokale kulturarrangører. Festivalnettverk i Akershus Det ble etablert nettverk for festivalarrangører i Akershus 22. januar Til det første møtet kom det 22 festivalarrangører og alle de største festivalene var representert. Her var også noen nye festivaler som har en relativt kort, men spennende historie. På programmet hadde Drøbakfestivalen og Sånafest en dybdepresentasjon av sine festivaler og det ble informert om Akershus fylkeskommunes samarbeide med Norsk publikumsutvikling og Opinion til det nylig etablererte ungdomspanelet. Mange fikk god ideer og det ble utvekslet kunnskap og erfaringer, noe vi så igjen i årets søknader. Et sentralt spørsmål har vært om de midlene fylkeskommune disponerer er best anvendt med mye støtte til få eller lite til mange. Det er enighet i dette nettverket om at det er bedre å gi mye til få enn lite til mange. Skal festivalene kunne få støtte fra Kulturrådet, er det en forventning om bidrag fra fylkeskommunen. Til årets festivaltildeling kom det opptil tre søknader fra festivaler som ligger i samme kommune. Det vil bli tatt initiativ ovenfor disse kommunene for å finne en løsning på hvordan en kan få mer ut av de fylkeskommunal tilskuddene gjennom mer lokalt samarbeid. I alle tilskuddsbrevene legges det vekt på at festivalen skal arbeide aktivt med publikumsutvikling og at Akershus fylkeskommune vil bruke denne kunnskapen i videre arbeid 3 206

207 med festivalutvikling. Det forventes at festivalene deltar aktivt i nettverket for festivaler i Akershus og er villig til å dele kunnskap og erfaring med andre festivalarrangør i regionen. Fylkeskommunen har sendt ut en påminning om at regnskap og rapport for festivalene som ble arrangert i 2017 må sendes Akershus fylkeskommune innen frist Her vil det ligge mye nyttig erfaring som vil bli brukt i det videre arbeidet med festivaler og festivaltiltak i Akershus. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal 4 207

208 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Samordning av tilskudd til kommunalt folkehelsearbeid Forslag til vedtak Gjeldende avtale mellom fylkeskommunen og kommunene i Akershus om tilskudd til styrking av skolehelsetjenesten sies opp i sin nåværende form. Tjenesten vil imidlertid ivaretas gjennom en samordning av tilskudd til kommunalt folkehelsearbeid jf. ØP Tilskuddet til skolehelsetjenesten vil inngå i en gjensidig forpliktende partnerskapsavtale på folkehelseområdet. Dette vil medføre en betydelig effektivisering av forvaltningen både i fylkeskommunen og kommunene. Det forventes fremdeles at helsesøsterordningen på videregående skoler opprettholdes på samme nivå som i dag. Om saken I fylkestinget sak 96/07 Økonomiplan ble følgende vedtak fattet: «Fylkeskommunen må samarbeide med kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. Det tilføres inntil 10 mill kr pr år for å gjennomføre dette». I fylkesutvalget ble forslag til avtaler med kommunene vedtatt, samt fordelingsnøkkel av midlene. Avtalene gjaldt i en tidsavgrenset periode på fire år. I fylkestinget ble det vedtatt at «Fylkeskommunal støtte til skolehelsetjenesten ved de videregående skolene gjøres permanent» f.o.m. skoleåret 2012/2013. Den tidsavgrensede avtalen med kommunene ble i forbindelse med dette revidert, og kommunene signerte den nye avtalen vinteren Denne avtalen er fortsatt gjeldende og har en oppsigelsestid på seks måneder. I ØP (s. 115) ble det vedtatt at: «Det foreslås å avsette 16,5 mill.kr. til folkehelsearbeid i kommunene. For å redusere forvaltning i både fylkeskommunen og i kommunene ønskes det å samordne de tidligere tilskuddene; utviklingsmidler til folkehelse, partnerskapsmidler til folkehelse, og 208

209 helsesøsterordningen på videregående skoler til ett kommunalt tilskudd. Dette vil gi kommunene mer fleksibilitet til å styrke områdene med størst behov i hver enkelt kommune. Kommunene driver et godt oversiktsarbeid som vil gi velfundamenterte grunnlag for egne prioriteringer. Det må allikevel forventes at helsesøsterordningen på videregående skoler opprettholdes på samme nivå som i dag.» Denne saken legges fram for å følge opp samordningen av tilskudd til kommunalt folkehelsearbeid. Vurderinger Forvaltningen av tilskuddet til skolehelsetjenesten har vært svært tidkrevende, med årlig utbetaling av midler, oppfølging av manglende rapportering fra de videregående skolene og løpende henvendelser. Å motta rapportering på skolenivå har medført årlig oppfølging av totalt 33 avtaler. Som et ledd i fylkeskommunens effektivisering av tilskuddsforvaltning, krav til kommunene om ulike rapporteringer, samt oppfølging av økonomiplanen , ønsker vi å styrke kommunens rolle i eget folkehelsearbeid. For å oppnå dette foreslår vi at kommunene får ansvaret for én samlet, årlig rapportering på folkehelse, herunder styrking av skolehelsetjenesten. Antallet rapporter vil dermed gå ned fra ca. 90 til 22 per år. For å følge opp avsnittet i ØP om samordning av tilskudd til kommunalt folkehelsearbeid ønsker vi derfor å si opp gjeldende avtale om styrking av skolehelsetjenesten. Da vi allerede har et partnerskap med kommunene på folkehelseområdet, ser vi det formålstjenlig å inkludere tilskuddet til skolehelsetjenesten inn i denne gjensidig forpliktende avtalen. Partnerskapet følger av folkehelselovens 20 og formaliserer samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene i folkehelsearbeidet. Det er viktig å presisere at de avsatte 16,5 millioner kronene i ØP fortsatt vil gå til lokalt folkehelsearbeid i kommunene, samtidig som fylkeskommunen fortsatt vil kunne stille krav til at vi forventer at helsesøsterordningen på videregående skoler opprettholdes på samme nivå som i dag. Akershus fylkeskommune har fått innvilget 36 millioner kroner over 6 år fra Helsedirektoratet under «Program for folkehelsearbeid i kommunene». Disse midlene skal i sin helhet gå til kommunenes arbeid for å styrke det systematiske folkehelsearbeidet, med særlig innsats rettet mot barn og unge, psykisk helse og rus. Denne nasjonale satsingen vil kreve store deler av fylkeskommunens og kommunenes ressurser på folkehelse. Ved å effektivisere forvaltningen av fylkeskommunale tilskudd på folkehelseområdet vil nødvendige ressurser frigjøres til å kunne følge opp programarbeidet, som vi er forpliktet til. Saksbehandler: Mari Kristin Martinsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 209

210 Saksframlegg Dato: Arkivref: /849-1 Saksnr Utvalg Møtedato 33/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fritidsklubbene i Akershus som en del av den kulturelle grunnmuren for barn og unge Forslag til vedtak Fritidsklubbene i Akershus kartlegges for å styrke forståelsen og omfanget av et lavterskeltilbud for barn og unge. Om saken I Kulturutredningen 2014 definerte utvalget at folkebibliotekene, kulturskolene og fritidsklubbene er den kulturelle grunnmuren for alle barn og unge. I tillegg er det verdt å nevne at retten til et selvstendig kulturliv for barn og unge også er definert gjennom FNs barnekonvensjon artikkel 31: «Rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv». Norge har også fått Fritidserklæringen signert av statsministeren 7. juni 2016 som også bygger på artikkel 31. I økonomiplanen i Akershus fylkeskommune er ett av de fire målene for kultur, frivillighet og folkehelse å stimulere til et mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse. Fritidsklubbene med barn og unge hører hjemme i denne målformuleringen. Kort historikk Fritidsklubbene har siden 1950-tallet vært arenaer hvor ungdom har fått rom til å teste ut egenskaper, ferdigheter og talent på et sted drevet etter deres egne premisser, men med en trygg voksenperson som man alltid kan spørre om råd. Med over 60 års fartstid på ungdomsfeltet har klubbene utviklet seg i alle mulige retninger. Det finnes ikke lenger én oppskrift for hvordan klubbene er. De er alt fra store kulturhus til loft og kjellere, bomberom og skatearenaer. Fritidsklubber er åpne møteplasser for ungdom, basert på prinsippet om medvirkning og demokrati. De er også tilpasset de lokale forholdene der de befinner seg. For å oppnå en lokal tilpasning, kreves et solid fundament for klubbene å stå på. Fritidsarenaene er et kommunalt ansvar og fritidsklubbene er ikke en lovpålagt rettighet unge har. Til tross for dette omtales de i mange sammenhenger som viktige arenaer både nasjonalt og lokalt. De seneste årene har mange klubber blitt nedlagt og tapt i mange kamper om budsjettmidlene i kommunene. Dette kan det være mange gode grunner til, men det kan også være at bevisstheten rundt denne arenaen har vært mindre fokusert. 210

211 Ungdom og Fritid landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus (UOF) er interesseorganisasjonen nasjonalt, regionalt og lokalt. Organisasjonen har mange underliggende kretsledd med over 600 kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende åpne møteplasser for ungdom. (vedlegg1) Hvilken regional rolle har fylkeskommunen overfor denne delen av ungdomspolitikken og hvordan kan fylkeskommunen samhandle med fritidsklubbene? En metode er å legge til rette for at organisasjonen Ungdom og Fritid på regionsnivå er en samlende faktor i ungdomsarbeidet. Dette kan løses gjennom flere virkemidler, bl.a. nye samarbeidsavtaler, økonomiske virkemidler og kompetansehevende tiltak. Som et eksempel på samhandling kan nevnes at organisasjonene Ungdom og Fritid og Ung Kultur Møtes (UKM) nå går sammen for å løfte ungdomskulturen. De har inngått en nasjonal samarbeidsavtale. (vedlegg 2) Gjennom UKM får ungdommer som deltar oppleve nye kulturmøter, stifte nye bekjentskaper og få inspirasjon fra andre unge. Gjennom dette partnerskapet synliggjøres at UKM også er avhengig av fritidsklubbene: Fritidsklubbenene er ifølge den nest største fritidsarenaen for barn og unge og kulturarenaen med lavest terskel for å delta. 80% av fritidsklubbene i Norge har tilbud innenfor musikk, sang eller teater. 50% arrangerer lokale UKM arrangementer hvert år og 70% samarbeider med UKM. De fleste klubber og ungdomshus jobber med unge arrangører hele året. De innehar kompetanse innenfor prosjektplanlegging, lys, lyd, rigg, studioproduksjon, film, dans, musikk mm. Dette er ungdommenes arnested hvor de har gratis tilgang til utstyr, veiledning og ressurser. Kunst og kultur er en viktig kraft i utviklingen av verdier som; rettferdighet, likhet og mangfold som igjen gir god folkehelse og livsmestring. Dette igjen bidrar til å fremme demokrati og aktiv medvirkning i samfunnet for barn og unge, verdier som det er bred enighet om i et demokratisk samfunn. Alle ungdommer har krav på gode, rusfrie arenaer med mulighet for meningsfylt fritid Ungdom og Fritid har gjennom flere tiår vært driftet gjennom to politiske akser; den sosialpolitiske og den kulturpolitiske. De siste dagers hendelser med ungdomsvold og utagerende atferd i mange bydeler i Oslo ikke langt fra enkelte kommuner i Akershus, har aktualisert den sosialpolitiske vinklingen. Når dette er nevnt, så er det en klar sammenheng mellom disse perspektivene. En meningsfylt fritid med gode voksenmodeller i fritidsklubbene er med på å veilede og gi mening for mange unge i en kritisk fase i livet. Hva gjelder økonomiske virkemidler, forvaltes den statlige ordningen for barn og unge av Ungdom og Fritid nasjonalt. I tillegg finnes en fylkeskommunal tilskuddsordning i Akershus som politikerne øremerket ungdom som ikke finner seg til rette i de andre ordinære tilbudene. Disse «Prøv selv» - midlene går til egenorganisert aktivitet. Intensjonen med midlene er at ungdom som ikke får stimuleringsmidler gjennom andre midler gis en mulighet for aktivitet. Ungdom og Fritid tilbyr kurs og konferanser og veiledning i hvordan drifte og legge til rette for ungdoms deltagelse og engasjement. De har nylig gitt ut en medvirkningshåndbok for ungdomsarbeidere: Med ungdom som ressurs. Politikere i Akershus har også i en årrekke hatt et aktivt forhold til denne delen av ungdoms fritid ved å ha noen økonomiske ressurser for å 211

212 arrangere konferanser på ulike temaer. Oppdatert kunnskap innenfor rus, vold, mobbing, diskriminering, medvirkning mm. er noen av temaene som ledere og ansatte i fritidsklubber og ungdomshus blir invitert til. Nettverksbygging og kompetanseheving er nøkkelord her. Mange ansatte i fritidsklubbene i Akershus har et behov for å treffes for faglig påfyll av både akademisk og metodisk karakter. Dette har Barne- og ungdomsfaglig Forum (BUFF) Oslo og Akershus tatt initiativ til gjennom mange år. Disse konferansene samler over 150 deltagere to ganger i året og har vist seg å være en av de viktigste møteplassene for å få faglig oppdatert kunnskap på ulike områder. Vurderinger I regionstenkningens tid med sammenslåing av både fylker og kommuner kan det være hensiktsmessig å samle kreftene på fritidsklubbområdet og kartlegge hvor mange fritidsklubber som finnes i dag i Akershus. Denne kartleggingen kan være en enkel øvelse som lar seg gjennomføre innenfor egne budsjettrammer. Med bedre kunnskap om dette tilbudet for ungdom vil alle aktører være styrket i de faglige diskusjonene og kan være nyttig rundt prosessene med Viken fylkeskommune. Ungdomspolitikken må også ivareta rusfrie lavterskelarenaer hvor det ikke kreves spesielle ferdigheter eller god økonomi for å delta. Man må sikre at disse arenaene kan fortsette å holde dørene åpne for alle ungdommer og fortsette å være gratis for alle som ønsker å delta. Et framtidig scenario kan være å lovfeste tilbudet for å styrke fritidsklubbene på linje med kulturskolene og bibliotekene. Dersom man ønsker å ivareta dette tilbudet, må fritidsklubbene også prioriteres i Akershus og senere i Viken fylkeskommune. Ved å huske dem i kulturdebattene fremover, kan vi være med på å tette hullene i den kulturelle grunnmuren. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Janne Lundgren Vedlegg 1 Politisk plattform - Ungdom og Fritid 2 Samarbeidsavtale mellom Ungdom og Fritid og UKM 3 Fritidserklæringen 212

213 213

214 214

215 215

216 216

217 217

218 218

219 219

220 220

221 221

222 222

223 223

224 224

225 225

226 226

227 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 34/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) - årsmelding 2017 med refleksjoner rundt Viken fylkeskommune Forslag til vedtak Saken tas til orientering Om saken Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR) er et fylkesregionalt samarbeidsorgan for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Akershus og andre ikke-kommersielle organiserte ungdomsgrupper på fylkesplan. ABUR deltar i samarbeidet med Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner (LNU) og de andre fylkesvise barne- og ungdomsrådene, BURene. En annen viktig funksjon er at de ivaretar organisasjonenes interesser for bevilgnings- og tilskuddsordninger. De er også et kontakt- og høringsorgan for myndighetene i ulike saker. Barn og ungdom er en av samfunnets viktigste ressurser og er de som skal bygge landet i framtiden. Derfor er det viktig å kunne tilby organiserte fritidsarenaer hvor de unge kan utvikle seg til samfunnsengasjerte og aktive mennesker. I organisasjonene får de tro på eget talent, rettigheter og plikter gjennom demokratiske prosesser. Det finnes en rekke ulike organisasjoner. Det frivillige nettverket er et nesten usynlig nettverk mange steder, men utgjør allikevel et fundament som utløser store ressurser og dugnadsånd. Infrastruktur og knutepunkter er viktig, hvor ABUR som en regional paraply, har stor betydning. Viken fylkeskommune har vært og er et diskusjonstema for alle organisasjonene. Se side 9/10 i vedlegget. De håper våre fylkespolitikere har frivilligheten på dagsorden i prosessene mot sammenslåing slik at politikerne i både Østfold og Buskerud vurderer rammebetingelsene og økonomien på samme måte som i Akershus. Det vil innbyggerne i alle tre fylkene tjene på. Oslo, Saksbehandler: Janne Lundgren Vedlegg 1 ABUR - årsmelding 2017 Tron Bamrud fylkesrådmann 227

228 228

229 229

230 230

231 231

232 232

233 233

234 234

235 235

236 236

237 237

238 238

239 239

240 240

241 241

242 242

243 243

244 244

245 245

246 246

247 247

248 248

249 249

250 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 35/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesting Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Forslag til vedtak Fylkestinget slutter seg til organiseringen av arbeidet og prioritering av temaer og strategier i forbindelse med Regional plan for kulturminner i Akershus Om saken Fylkestinget vedtok i 2007 fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus I henhold til regional planstrategi for Akershus skulle det i 2017 settes i gang nytt planarbeid. Av kapasitetsmessige årsaker kom arbeidet ikke i gang for fullt før i Planstrategien legger opp til at den eksisterende planen videreføres med nødvendige oppdateringer og endringer, og at det prioriteres å arbeide med strategier og nytt handlingsprogram. Fylkestinget fattet følgende vedtak i januar og februar 2018: På bakgrunn av etableringen av Viken fylkeskommune fra videreføres regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, «Spor for framtiden», (jf. alternativ C i saksfremlegget). Basert på et oppdatert utfordringsbilde utarbeides forslag til nye strategier, retningslinjer og handlingsprogram for samme periode, gjennom en medvirknings- og høringsprosess med aktuelle parter. Vedtaket innebærer en forenklet planprosess, hvor eksisterende plan fra 2007 Spor for framtiden, videreføres med hovedmål og delmål. Arbeidet skal konsentreres om å utarbeide nye strategier, retningslinjer og nytt handlingsprogram. Oppslagsdelen, del b i eksisterende plan, vurderes i hovedsak lagt digitalt. Temaer og strategier Det ble arrangert oppstartseminar 16. februar 2018, hvor kommunene i Akershus, regionale og nasjonale myndigheter, museer og frivillige organisasjoner deltok. Her kom det innspill knyttet til erfaringene med eksisterende plan, utfordrings- og mulighetsbildet i Akershus, hva vi må rette fokus mot nå, og hvordan vi bør legge opp medvirkningen og prosessen i planarbeidet. 250

251 2 Etter oppstartseminaret er det arbeidet med å få på plass prosjektorganiseringen. Videre er det ut fra innspillene fra oppstartseminaret samt interne innspill utarbeidet forslag til kulturminnetemaer og strategier som det er behov for å rette et ekstra fokus på nå. Ut fra dette vil fylkesrådmannen foreslå noen utvalgte kulturminnetemaer som det er spesielt behov for å jobbe med: Kulturminnetemaer vi bør fokusere på nå: 1. Tettsteder med kvalitet, utfordringer og kobling mot regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus 2. Landbrukets kulturminner og kulturlandskap 3. Etterreformatorisk arkeologi (arkeologiske og stående kulturminner som ikke er automatiske fredet, dvs. yngre enn 1537) tallets kulturminner: - modernisme - mellomkrigstid - etterkrigstida - krigstid og kald krig - fellesskapets bygninger - industriminner 5. Nye oppgaver til fylkeskommunen (fra Riksantikvaren) Dette er temaområder der det er behov for særlig innsats de kommende årene. Samtidig må den løpende og brede saksbehandlingen overfor kommuner og eiere knyttet til arkeologi, nyere tids kulturminner og landskap videreføres. Videre foreslår fylkesrådmannen å legge hovedvekt på å finne fram til strategier for å jobbe med disse utvalgte temaene: Strategier: 1. Kulturminner som ressurs. Samfunnsutvikling. Utvikling og verdiskapning, reiseliv 2. God offentlig forvaltning. Samarbeide med kommunene. Retningslinjer. 3. Frivillighetens og eiernes betydning 4. Formidling, synliggjøring, tilgjengelighet, samarbeid med museene (MiA), universell utforming, inkludering. Under disse overskriftene skal det utarbeides forslag til et handlingsprogram med konkrete tiltak, samt retningslinjer. Til grunn for alle strategiene ligger et prinsipp om tverrfaglig samarbeid. Tabellen under illustrerer hvordan arbeidet er tenkt lagt opp: 251

252 3 Prosjektorganisering Arbeidet er prosjektorganisert med et prosjektstyre, prosjektleder og prosjektgruppe. En kjernegruppe i seksjon for kulturminnevern driver det daglige arbeidet framover. Strategiansvarlige og strategigrupper er ansvarlige for utarbeidelse av tiltak og arbeidsmåter, og å bidra til å arrangere strategisamlingene høsten Prosjektgruppen består av representanter fra kommunene, Akershus kulturvernråd, Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus og MiA. Internt deltar kjernegruppa, strategiansvarlige fra kulturminnevernseksjonen, representanter fra seksjonene for idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse, kultur, plan og næring. Det planlegges fire prosjektgruppemøter. Medvirkning Foruten medvirkning i selve prosjektorganiseringen legges det vekt på dialog og medvirkning fra en bredere gruppe samfunnsaktører, som næringsliv, utbyggere, arkitekter, landbruksorganisasjoner og andre. Dette for å øke bevisstheten om mulighetene som kulturminnene innebærer, og få innspill til gode verktøy og tiltak. Det planlegges strategi/temasamlinger høsten 2018, hvor vi inviterer aktører vi har behov for å komme i nærmere dialog med. Medvirkningsplan: Arrangement Tidspunkt År Deltagere Politisk bestilling januar HU, FU, FT februar Oppstartseminar 16. februar 2018 Kommunene, regional og nasjonale myndigheter, museene og frivillige organisasjoner Prosjektgruppemøte 3. mai 6. september 2018/ 2019 Representanter for kommunene, MiA, Akershus kulturvernråd, 252

253 4 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Strategisamlinger Offentlig høring av plandokument 28. februar 5. september Fortidsminneforeningen, avdelinger i fylkeskommunen 5. juni Workshop i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 12. september 2018 Kommunene, regionale myndigheter, 29. oktober museene, frivillige organisasjoner, reiseliv, 21. november handelsforeninger, arkitekter, utbyggere, 7. desember landbruket, friluftsliv m.fl. mai august 2019 Kommunene, statlige myndigheter, MiA, frivillige organisasjoner, reiseliv, landbruket, m.fl. Vurderinger Bakgrunnen for at man velger å gå i gang med dette arbeidet når vi skal inn i Viken fra 2020, er at det kan ta tid å få på plass en felles regional plan for den nye fylkeskommunen. Det vil bety en lang periode uten oppdaterte politisk vedtatte strategier, retningslinjer og prioriterte tiltak på kulturminnefeltet. Som følge av den raske utbyggingstakten er viktige kulturminneverdier i vårt fylke under sterkt press. Det haster derfor med å finne fram til gode verktøy for å integrere kulturminnene i utviklingen. Medvirkningsprosessen så langt har bidratt til å bringe fram viktige temaer som bør stå i fokus i dette planarbeidet, samt på hvilke områder det bør utvikles nye tiltak og arbeidsmåter. Fylkesrådmannen anbefaler at dette legges til grunn for det videre arbeidet. Fylkesrådmannen vil understreke at en planprosess med bred medvirkning er viktig i seg selv for å øke oppmerksomheten om temaet og få gode innspill til retningen videre. Saksbehandler: Ingeborg Hvidsten Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 253

254 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for samferdsel /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 32/18 Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesutvalg /18 Fylkesting Regional plan for klima og energi i Akershus Forslag til vedtak 1. Regional plan for klima og energi i Akershus med handlingsprogram for perioden vedtas. 2. Hydrogenstrategien med tilhørende handlingsprogram avløses og integreres i regional plan for klima og energi og i gjennomføring av handlingsprogrammet. Det legges frem en sak høsten 2018 om oppfølging av handlingsprogrammet til den regionale planen som skal inneholde gjennomføring av prosjekter, konkretisering av tiltak og disponering av Klima- og miljøfondet. Om saken Regional plan for klima og energi i Akershus skal erstatte temaplan for klima og energi i Akershus (vedtatt i 2010). Den er utarbeidet i tråd med plan- og bygningslovens (Pbl) kapittel 8. Planen ble sendt ut på høring 6. april 2018 med høringsfrist 6. april Oslo og Akershus er en av de regionene som vokser raskest i Europa, og står overfor store utfordringer når det gjelder samfunn, miljø og klima. Klimaloven (1. januar 2018) skal bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn ved at «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». Klimamålet skal være forenlig med Norges fastsatte bidrag i Parisavtalen. Den statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging gir kommunene og fylkeskommunene en sentral rolle, og det forventes at de går foran i dette arbeidet. Akershus fylkeskommune har jobbet aktivt med klima og energi siden 1990-tallet, og fylkestinget har som ambisjon at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. Regional plan for klima og energi i Akershus består av en plan med handlingsprogram. For å redusere fylkets største utslippskilder er det valgt ut fire satsingsområder for reduksjon av direkte klimagassutslipp (transport, stasjonær forbrenning, avfall og avløp, landbruk) og ett 254

255 satsingsområde for reduksjon av indirekte klimagassutslipp. «Indirekte utslipp» er utslipp fra produksjon og transport av varer og tjenester utenfor det geografiske området der varen eller tjenesten brukes. For å redusere disse utslippene, er det i planen satt mål for nullutslippsbygg, materialgjenvinning, redusert mastvinn og kjøttforbruk, redusert behov for flyreiser og økt deling, gjenbruk og redesign av produkter. Den regionale planen setter mål for direkte og indirekte utslipp av klimagasser. Hovedmålet er at direkte klimagassutslipp fra Akershus skal reduseres med 55 % innen 2030 og med % innen 2050 sammenlignet med utslippsnivået i 1991, i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser. Dette betyr at klimagassutslippene i Akershus må reduseres fra 1,8 millioner tonn i dag til tonn i Handlingsprogrammet følger opp den regionale planen. Det skal være dynamisk, og behov for rullering vurderes årlig. Handlingsprogrammet konkretiserer tiltak som må gjennomføres i forvaltningen på alle nivå (kommune, fylkeskommune og stat) for at målene skal nås. Plan på høring Det kom inn 38 høringsuttalelser hvorav 20 kommuner (17 kommuner i Akershus). 13 kommuner (inkl. Oslo kommune og Follorådet) fikk utsatt høringsfrist i perioden 9. april til 10. mai. Høringsuttalelsene er oppsummert og kommentert i vedlegg 3. Høringsinstansene uttaler seg i hovedtrekk positivt til planen, og mener at den kan fungere godt som et grunnlag for kommunenes arbeid med klima og energi. Næringslivet og organisasjoner stiller seg positive til å samarbeide om å gjennomføre tiltak og måloppnåelse. De fleste kommentarene er relatert til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP) og tiltak for å nå nullvekstmålet, transport generelt, landbruk og indirekte utslipp med vekt på bygg og kjøttforbruk. Hovedtrekkene i ønskede endringer i planen er: Planen er omfattende og et sammendrag eller kortversjon bør utarbeides. Målene bør være mer ambisiøse og konkrete, og noen mål bør endres (satsingsområdene transport og avfall og avløp). Koblingen til RP-ATP må være tydeligere, med vekt på betydningen av arealforvaltning og jernbane Klimatilpasning bør inn som tema i planen. Karbonbinding og målkonflikt med matproduksjon må synliggjøres mer. Kobling til næringsliv og innovasjon må gjøres tydeligere. Kjøttforbruk og klimafotavtrykk må synliggjøres mer. Miljøfondet bør økes. Kapittel om torv og tiltak for å redusere bruk av torvprodukter bør endres og nyanseres. Justeringer etter høring Alle mål er opprettholdt med unntak av følgende to mål: o T 6: Er endret fra «Bygg- og anleggsplasser er fossilfrie innen 2030» til «Bygg- og anleggsplasser er utslippsfrie, eventuelt fossilfrie innen 2030». o AA3: Er endret fra «All biorest fra biogassproduksjon og kompostering er utnyttet til vekstmedium og gjødsel» til «All biorest fra biogassproduksjon er utnyttet til gjødsel.» Tekst i kapittel 3 og 4 er endret i tråd med dette. Det er lagt inn et nytt tiltak i handlingsprogrammet. Aktuelle strategier i RP-ATP er lagt inn i kapittel «Regional plan for areal og transport». Her er det lagt til tekst som synliggjør betydningen arealforvaltning og jernbane har for 255

256 klimagassreduksjon, og som ivaretas gjennom RP-ATP. Tekst om betydningen av effektivisering av transport er også lagt til. Arealforvaltning og kobling mot RP-ATP er også tydeliggjort i kapittel «Rammebetingelser og føringer» og kapittel 1.1 «Bakgrunn for målsettingene». Klimatilpasning tas ikke inn i planen, i tråd med tidligere vedtak om å ta inn klimatilpasning ved rullering av RP-ATP (FU 182/2017). Men kapittelet er flyttet opp til kapittel for å synliggjøre sammenheng mellom klimaendringer og klimatilpasning bedre, samt betydningen av arbeidet med klimatilpasning. Det er gjort endringer i kapittel «Rammebetingelser og føringer» for å tydeliggjøre næringslivets betydning og vise sammenhengen mellom utvikling av grønne næringer og regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus. Karbonbinding og målkonflikt med matproduksjon er synliggjort i innledningen og i kapittel 4.1 «Landbruk» Arealbruksendringer og karbonbinding er nevnt i kapittel «Regional plan for areal og transport». Kapittel «Jordbruk» er endret til «Jordbruk og matproduksjon». Kapittel «Torv» er endret til «Torvuttak, nydyrking av myr og redusert bruk av torvprodukter». Teksten er endret noe for å skille på torvuttak og nydyrking av myr. Alternativer til torv som vekstmedium er nyansert. Tekst i tabell 2 er rettet opp fra renseanlegg til avfallsselskap. Tekst i kapittel «Avløps- og avfallshåndtering og biogassproduksjon» er endret i tråd med dette. I kapittel «Redusere behov for flyreiser» er det lagt inn tekst om betydningen av å utvikle klimavennlige drivstoff for fly. Det er lagt til tekst i kapittel 5.1. «Bakgrunn for målsettingen» og «Redusere matsvinn og øke konsum av klimavennlig mat». Forbrukerfokuset i målet om å redusere forbruk av kjøtt er tydeligere. Det gjelder også forskjeller på klimafotavtrykk avhengig av hvordan kjøttet er produsert og hvor langt det er transportert. Tekst i Vedlegg 1: «Rammebetingelser og virkemidler» er endret i tråd med uttalelser om satsingsområdet landbruk. I handlingsprogrammet er det er lagt til et tiltak for satsingsområdet landbruk: Øke kompetanse og redusere forbruk av torvprodukter. Øvrige innspill til handlingsprogrammet som har vært relevante å ta inn, er lagt til under eksisterende tiltak. Vurderinger Det er gjort mindre språklige endringer og presiseringer samt lagt til noe informasjon i planen og i handlingsprogrammet der det er relevant. Mer ambisiøse og konkrete mål, og endret mål for avfall og avløp og transport Flere av Follokommunene mener at målet om nullvekst bør endres til reduksjon av personbiltrafikk. Oslo kommune viser til Oslopakke 3 der det i tillegg til nullvekstmålet i personbiltrafikken, er en målsetting om 15 % reduksjon i biltrafikken (lette og tunge kjøretøy) gjennom bomsnittene. Oslo kommune legger til grunn at forutsetningen om 15 % trafikkreduksjon også følges opp av Akershus fylkeskommune. Det er sannsynligvis nødvendig med en overoppfyllelse av nullvektsmålet i bybåndet for at nullvekstmålet skal nåes for Akershus samlet. Målsettingen om 15% reduksjon i personbiltrafikken over bomsnittene i Oslopakke 3 henger dermed godt sammen med nullvekstmålet. Akershus Natur og Ungdom, Vestby, Ski, Frogn og Oslo ønsker mer ambisiøse mål for satsingsområde transport. Det gir grunnlag for et mer ambisiøst hovedmål. Målene for direkte klimagassutslipp er basert på faglige anbefalinger i Civitas tiltaksanalyse. Tiltaksanalysen har vurdert potensiale for utslippskutt fra de fire største utslippskildene i Akershus, og de mest ambisiøse tiltaksbanene er valgt med unntak av Landbruk. Transportmålet er vurdert som «mer krevende» på gjennomførbarhet (Vedlegg 9 Vurdering av mål), altså den mest krevende kategorien. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at hovedmålet og målet for satsingsområdet transport i høringsforslaget opprettholdes. 256

257 Flere etterlyser at flere mål konkretiseres. Det gjelder blant annet målene om redusert kjøttforbruk (ID4) og redusert behov for flyreiser (ID5). Mål som ikke er kvantifisert, skyldes manglende datagrunnlag, indikatorer eller faglig vurdering. Mål som ikke er kvantifisert følges opp i handlingsprogrammets tiltak Fylkesrådmannen anbefaler at målene som ikke er kvantifisert opprettholdes, men at det etter vedtatt plan arbeides videre med å kvantifisere målene. Fylkesmannen påpeker at biorest ikke kan erstatte torv som vekstmedium, men at det forskes på dette feltet. Fylkesrådmannen mener at målet bør endres til kun å omfatte gjødsel. Dette er også i tråd med Fylkesmannen og Eidsvoll presisering om at bioresten bør gå tilbake til jordbruksarealer for å ivareta sirkulasjon av næringsstoffene. Fylkesrådmannen støtter også Oslos innspill om at mål T6 endres fra «Bygg- og anleggsplasser er fossilfrie innen 2030» til «Bygg- og anleggsplasser er utslippsfrie, eventuelt fossilfrie innen 2030». Dette er i tråd med tilhørende tekst i kapittel «Fossilfrie og utslippsfrie bygg- og anleggsplasser» Kobling til RP-ATP, med vekt på arealforvaltning og jernbane Kommunene i Follo, Sørum, Eidsvoll, Oslo og Rælingen samt Follorådet savner en tydeligere kobling til RP-ATP. Arealforvaltning blir nevnt som viktig for å nå klimamål fra blant annet Fylkesmannen, Ullensaker, Oslo og Statens vegvesen, og at satsingsområdet Transport bør endres i tråd med dette. Flere høringsinstanser mener at også jernbane må bli omtalt i planen som en viktig strategi for å nå nullvekstmålet og overgang fra vei til bane. Strategier for arealforvaltning, arealbruk, overgang fra gods på vei til bane har også konsekvenser for klimagassutslipp, og er viktige forutsetninger for overgangen til et lavutslippssamfunn. Dette er det imidlertid ikke beregnet klimaeffekt av i tiltaksanalysen, og er heller ikke tatt med som delmål under satsingsområdet transport. Fylkesrådmannens vurdering er at det er viktig at betydningen av RP-ATP kommer klarere frem i planen. I kapittel «Regional plan for areal og transport» er det derfor lagt inn tekst som viser betydningen av arealforvaltning og jernbane for å nå målet om et lavutslippssamfunn. For å unngå usikkerhet om hva som følges opp hvor, er fylkesrådmannen tydelig på at arbeidet med å nå målet om nullvekst i persontransport følges opp med strategier og tiltak i RP-ATP. RP-KE følger opp mål relatert til overgang til fossilfrie og utslippsfrie kjøretøy. Tittelen på satsingsområdene opprettholdes fordi de er basert på de største utslippskildene av klimagasser i Akershus. De gjenspeiler hvor det må gjøres en innsats for å nå målene i den regionale planen. Klimatilpasning i planen Fylkesmannen mener at planen er i tråd med statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene. Statens vegvesen forstår begrunnelsen til fylkeskommunen av å ivareta klimatilpasning ved rullering av RP-ATP, og at dette arbeidet krever egne strategier og tiltak. Likevel mener både Fylkesmannen, Statens vegvesen, Telemark fylkeskommune, Bærum, Ås og Rælingen at klimatilpasning bør inngå i regional plan for klima og energi. Fylkesrådmannen mener at klimatilpasning vil bli godt ivaretatt gjennom rullering av RP-ATP. Dette er i tråd med tidligere vedtak (FU, 182/2017). I den prosessen skal det utarbeides strategier og retningslinjer for å få en samordnet og effektiv tilnærming til klimatilpasning, og hvor fylkeskommunen kan ta en koordinerende rolle ovenfor kommunene. Kobling til næringsliv og innovasjon Akershus NU, Røyken og Asker peker på at næringsutvikling og utvikling av grønne næringer må fremheves i planen. Dette er beskrevet i innledningen og under de ulike satsingsområdene, 257

258 som for eksempel biogassproduksjon, landbruk og delingsøkonomi. For å tydeliggjøre dette er det lagt inn tekst i kapittel «Rammebetingelser og føringer». Fylkesrådmannen mener disse endringene synliggjør næringslivet bedre, og understreker at regional plan for innovasjon og nyskaping (RP-IN) ivaretar næringsutvikling i Akershus, og er viktig for utvikling av fornybar energi og grønn næringsutvikling. Karbonbinding og målkonflikt med matproduksjon Skogeierforeningene og Fylkesmannen mener at karbonbinding bør komme tydeligere frem, og at nedbygging av arealer reduserer karbonlageret i jorda. Dette støttes også av Akershus bondelag. Videre mener Fylkesmannen at målet for matproduksjon må nevnes i forbindelse med mål om lavutslippssamfunnet. Fylkesrådmannen mener at dette er tema som det er viktig å nyansere bedre, og tekst i innledningen og i kapittel 4.1 «Landbruk Bakgrunn for målsettingene» er derfor endret i tråd med uttalelsen. Kjøttforbruk og klimafotavtrykk Akershus Bondelag, Akershus Natur og ungdom, Fylkesmannen og Vestby ønsker at klimafotavtrykket til kjøtt blir tydeligere beskrevet. De ønsker også at klimagassutslipp fra norsk produsert kjøtt blir mer nyansert i kapittel 5 «Indirekte klimagassutslipp» i tråd med det som står i kapittel 4.1 «Landbruk Bakgrunn for målsettingene». I kapittel 4.1. beskrives usikkerheten ved klimagassutslipp fra produksjon av kjøtt i Norge. I kapittel 5 «Indirekte klimagassutslipp» er det det globale klimafotavtrykket og forbruket av kjøtt det fokuseres på, ikke produksjon av kjøtt i Norge. Dette bygger på tiltaksanalysen (Civitas 2017), rapporten Grønn konkurransekraft og Nibios rapport om klimatiltak. Tekst er endret i kapittel 5.1 «Indirekte klimagassutslipp Bakgrunn for målsettingene» og «Redusere matsvinn og øke konsum av klimavennlig mat» for å framheve forbrukerfokuset og forskjeller i klimafotavtrykk. Torvuttak og torvprodukter Fylkesmannen har presisert at det ikke finnes noe fullverdig alternativ til torv som vekstmedium. Et forbud mot torvprodukter eller torvuttak kan føre til at det blir importert torvprodukter. Samtidig er det noen kommuner som ønsker et mål på dette, og at bruk av torvprodukter bør reduseres/forbys. Fylkesrådmannen forstår det slik at det ikke er fullverdige alternativer til kommersiell bruk av torvprodukter, og at det er andre behov for torvprodukter i hagejord til privat bruk. Det argumenteres med at kompost er et like godt produkt. Det er satt i gang en et arbeide nasjonalt for å lage en plan for utfasing av torvprodukter for det private markedet. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det ikke blir formulert et mål om torvuttak/torvprodukter i påvente av nasjonale avklaringer og økt kunnskap på dette feltet. Det legges imidlertid inn et tiltak i handlingsprogrammet om å øke kompetanse og redusere bruk av torvprodukter i offentlige og private anlegg og eiendommer. Videre samarbeid med kommunene er viktig De fleste kommunene ønsker at fylkeskommunen skal ha en koordinerende rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og imøtekommer tiltak som skaper samarbeid og nettverk mellom kommunene. Innkjøp, kompetanseheving, veiledning og styringssystemer (indikator, klimabudsjett, klimastatistikk) blir fremhevet. Næringslivet ønsker også å samarbeide. Fylkesrådmannen vurderer det som viktig at disse tiltakene blir gjennomført. Oppfølging av handlingsprogrammet Flere kommuner har understreket betydningen av at Klima- og miljøfondet støtter gjennomføring av klimatiltak i kommunene. Follo-kommunene, Follorådet, Ullensaker, Nes og Eidsvoll påpeker at det er mangel på ressurser som gjør det utfordrende å gjennomføre alle tiltakene, og foreslår derfor at Klima- og miljøfondet bør økes. Klima- og miljøfondet er foreslått som virkemiddel for å gi finansiell støtte til flere tiltak kommunene er ansvarlige for. 258

259 Klima- og miljøfondet skal sammen med statlige støtteordninger (eks. Klimasats, Enova og Innovasjon Norge) og kommunale midler bidra til at klimatiltak blir gjennomført. Fylkeskommunen legger opp til dialog og samarbeid med kommunene om dette. Kriterier og rammen for Klima- og miljøfondet blir vurdert og spilt inn til fylkeskommunens økonomiplan. Fylkesrådmannen skal høsten 2018 i forbindelse med økonomiplanen, legge frem en sak om Klima- og miljøfondet og oppfølging av handlingsprogrammet til regional plan for klima og energi i Akershus. Fylkesrådmannen tar til orientering at flere kommuner understreker betydningen av finansiell støtte fra Miljøfondet til gjennomføring av klimatiltak i kommunene. De fleste av høringsinstansene har uttalt endringer i tiltak og/eller forslag til nye tiltak. Innspill til handlingsprogrammet som har vært relevante å ta inn, er lagt til under eksisterende tiltak. Det er kun lagt til ett nytt tiltak i kapittel Landbruk: øke kompetanse og redusere bruk av torv i offentlige og private anlegg og eiendommer. NHO har uttalt at tiltak om lavutslippssoner i kommunene og evaluering av trafikantbetalingssystemet bør fjernes. Fylkesrådmannen mener at tiltak om lavutslippssoner og trafikantbetalingssystemet bør beholdes som viktige tiltak for å nå det regionale målet. Endrede rammebetingelser, mer kunnskap og ny klimastatistikk Flere høringsinstanser har meldt inn kunnskap og rammebetingelser som de mener bør innarbeides i planen. Klimapolitikk og kunnskap om klima er i konstant endring, og å ta dette inn i denne fasen av planprosessen vil kunne endre grunnlag for vurderinger og framdrift. Kunnskapsgrunnlag og rammebetingelser som er brukt som grunnlag for høringsdokumentet og endelig plan vurderes av fylkesrådmannen til å være godt nok. For å kunne vedta den regional planen for klima og energi i tråd med vedtatt framdriftsplan, mener fylkesrådmannen at ny kunnskap og endrede rammebetingelser tas inn i rullering av regional plan for klima og energi. I mars 2018 kom det ny kommunefordelt klimastatistikk fra Miljødirektoratet der flytrafikk og sjøfart er inkludert. Tiltaksanalysen som målene for direkte klimagassreduksjoner bygger på inkluderer ikke denne statistikken. Hvis denne statistikken skal inngå som del av de direkte klimagassutslippene i Akershus, må det utarbeides en ny tiltaksanalyse. Dette vil endre grunnlaget for og vurderingen av alle målene for de direkte klimagassutslippene og dermed forlenge planprosessen. Det presiseres også at dette er statistikk offentliggjort av Miljødirektoratet og er ikke en del av SBBs offisielle klimastatistikk på fylkesnivå. Fylkesrådmannen vurderer at fremdriften for planprosessen opprettholdes, og at klimastatistikk om flytrafikk og sjøfart følges opp som del av handlingsprogrammets tiltak under «Felles strategier» der mål som ikke er kvantifisert, videreutvikles. Drivstoffstrategi og integrering av hydrogenstrategien Satsingsområdet transport supplert av vedlegg 3 «Drivstoffpyramiden» er grunnlaget for en drivstoffstrategi i Akershus. Prioritering av drivstoff på ulike kjøretøygrupper blir begrunnet og foreslått, og det blir gjort rede for utfordringer og muligheter i transportsektoren samt foreslått overordnede tiltak for å nå delmålene. El, hydrogen og biogass er prioriterte drivstoff og det er foreslått tiltak for å fremme alle disse drivstoffene. Planens omtale av hydrogen samt tiltakene om hydrogen som drivstoff, er i tråd med og følger opp hydrogenstrategien og strategiens handlingsprogram, vedtatt av fylkestinget i sak 44/2017. Hydrogenstrategien har et mål om hydrogenbiler innen 2025, og fyllestasjoner for hydrogen i Oslo og Akershus i samme periode. Dette blir indikatorer for mål T3 og T5, samt for gjennomføring av tiltak (Min biler) og (Min. 10 fyllestasjoner) i handlingsprogrammet for regional plan. Dette er synliggjort med tekst under tiltakene. 259

260 Hydrogenstrategien ble rullert høsten 2015 for en treårsperiode ( ) med tanke på ny rullering for Strategien er nå integrert i regional plan for klima og energi. Her vil samtidig handlingsprogrammet til hydrogenstrategien bli rullert slik at strategiens mål og tiltak fullt ut blir ivaretatt. Det vil følgelig ikke være behov for en egen sak om rullering av hydrogenstrategien fram til Handlingsprogrammet til den regionale planen er lagt på et overordnet nivå. Det vil være behov for ytterligere detaljering av tiltak og prosjekter når handlingsprogrammet skal settes i verk. Hydrogenstrategiens handlingsprogram er for detaljert til at det kan å legges inn i handlingsprogrammet til klima og energi som helhet. Det vil bli lagt frem en sak høst 2018 om oppfølging av handlingsprogrammet til den regionale planen som vil inneholde gjennomføring av prosjekter, konkretisering av tiltak og disponering av Klima- og miljøfondet. Der vil også prosjekter og tiltak i hydrogenstrategiens handlingsprogram inngå. Saksbehandler: Gerd Jacobsen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: 1 Høringsinnspill Utrykte vedlegg: Regional plan for klima og energi i Akershus: g+energi+i+akershus+-+plandokument+per+mai+2018.pdf Handlingsprogram : og+energi+i+akershus+-+handlingsprogram per+mai+2018.pdf 260

261 RAPPORT Oppsummering av høringsuttalelser Regional plan for klima og energi i Akershus PR. 9.MAI

262 Oppsummering av høringsuttalelser Om dokumentet: Tittel: Oppsummering av høringsuttalelser, RP Klima og energi Type dokument: Rapport Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Solveig Viste, Gerd Jacobsen Første gang opprettet: 17.april 2018 Sist oppdatert/versjoner: dato Vedtatt av: f.eks. Fylkestinget eller TLG Dato vedtatt: dato Saksnummer: Sett inn saksnummer ISBN nr: Sett inn ISBN-nummer Fotograf: Sett inn navn på fotograf(er) Se flere dokumenter på 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 262

263 Oppsummering av høringsuttalelser Innhold Om høringsuttalelsene...5 Planen som helhet...5 Innledning Hvordan kommer vi oss dit? Mål for indirekte klimagassutslipp Overordnede strategier Offentlige innkjøp Miljøledelse Kunnskap og holdninger Konsekvenser og målkonflikter Klimatilpasning En regional plan for klima og energi Et verktøy for kommunene...16 Satsingsområdene Transport Muligheter og prioriterte områder ATP og redusert transport Tungtransport Infrastruktur Anleggsplasser Stasjonær forbrenning Bakgrunnen for målsettingene Status stasjonær forbrenning Lokal fornybar energiproduksjon Muligheter og prioriterte områder Økt bruk av lokal, fornybar energi Avfall og avløp Status avløp og avfall Landbruk Status - landbruk Jordbruk Skogbruk Torv Muligheter og prioriterte området Husdyrgjødsel Mot et fossilfritt landbruk AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 263

264 Oppsummering av høringsuttalelser Karbonbinding i skog og jord Indirekte klimagassutslipp Bakgrunnen for målsettingene Status bygg Muligheter og prioriterte områder En bygningsmasse med lave klimagassutslipp Materialgjenvinning Gjenbruk og deling Redusere matsvinn og øke klimavennlig mat Flyreiser...37 Vedlegg...38 Vedlegg 1 Rammer og virkemidler...38 Vedlegg 5 Deponier i Akershus...38 Sluttnoter...38 Handlingsprogram Tiltak, felles strategier Tiltak, indirekte utslipp Tiltak, transport Tiltak stasjonær forbrenning Tiltak, avfall og avløp Tiltak, landbruk AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 264

265 Oppsummering av høringsuttalelser Om høringsuttalelsene Fylkesutvalget vedtok 5.februar 2018 å legge regional plan for klima og energi i Akershus ut på høring. Innen fristen 6.april 2018 kom det inn 27 uttalelser. Mange kommuner ville behandle høringsuttalelsen politisk og ba derfor om utsatt høringsfrist. Det gjaldt 11 kommuner. Totalt kom det inn 38 uttalelser. De fordelte seg på følgende instanser: Kommuner: Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Eidsvoll, Enebakk, Frogn, Hurdal, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Ski, Sørum, Ullensaker, Vestby, Ås, Oppegård, Røyken, Oslo, Telemark fylkeskommune. (20) Regionråd: Follorådet (1) Landbrukskontor: Follo landbrukskontor (1) Regional stat: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Bane NOR, Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen. (4) Andre: Akershus bondelag, Kunnskapsbyen Lillestrøm/Solenergiklyngen, MEF Region Øst, Natur og Ungdom, Akershus, Norges lastebileierforbund, Norsk elbilforening, Norsk hydrogenbilforening, Norsk hydrogenforum, NHO Oslo og Akershus, Solenergiforeningen, Trebruk AS, Viken skog, Skogeierandelslaget Glommen skog og Mjøsen skog. (12) Leseveiledning: Høringsuttalelsene er lagt inn i kapitlene i høringsdokumentet med denne skrifttypen. Kommentarene følger rett etter den enkelte høringsuttalelse i kursiv. Kapitlene som det ikke er gitt høringsuttalelser til, er tatt ut. Der det vises til kapitler i planen og tiltak i handlingsprogrammet, er det kapitler og tiltak i høringsdokumentene det vises til. Planen som helhet Planen er i tråd med statlig planretningslinjer og oppfattes som et omfattende, ambisiøst og godt dokument. God involvering i planprosessen blir også fremhevet. (Flere høringsinstanser) Alle kommunene slutter seg til hovedtrekkene i forslaget med tilhørende handlingsprogram. Planen oppfattes som et viktig verktøy for å redusere klimagassutslipp. Den vil fungere godt som grunnlag for kommunenes arbeid med klima og energi. Næringsliv og bransjeorganisasjoner er opptatt av å bidra til å redusere klimagassutslipp og ønsker samarbeid i det videre arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Oslo kommune ønsker et styrket samarbeid på å gjennomføre felles klimaarbeid og ser positivt på inkludering av indirekte utslipp i planen (Oslo kommune) Kommentar: Tas til orientering. Planen er for omfattende og det bør lages en kortversjon (Fylkesmannen og Telemark fylkeskommune). 5 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 265

266 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: Det skal utarbeides en kortversjon i etterkant av politisk vedtak Det savnes et sammendrag i plandokumentet, og det anbefales at oversikt over målene tas inn her. Tabellen på side 19 i handlingsprogrammet som sammenstiller hovedmål og delmål er god. Hovedmålet ligger nå innbakt i tekst, og bør gjøres mer synlig i planen. Innholdsfortegnelsen bør tydelig angi hvor man finner målene. En kort leseveiledning vil være nyttig innledningsvis i planen (Vestby). Planen kan med fordel gjøres kortere og mindre detaljert. Planen burde hatt et oppsummerende kapittel. (Ullensaker). Kommentar: Det skal utarbeides en kortversjon av planen. Hovedmålet er nå synliggjort i tabell1, samlet oversikt over mål og strategier tas inn tidlig i planen. Fylkeskommunen bør satse på å synliggjøre planen slik at det skapes folkelig engasjement. Det bør fokuseres mer på grønn utvikling og livskvalitet fremfor økonomisk vinnings som vil skade miljøet (Akershus NU). Kommentar: Det skal lages en kortversjon av planen. Det følges også opp i handlingsprogrammets tiltak og Planen bør ha en virkningsperioden i tittelen (Telemark fylkeskommune) Kommentar: Planen skal vurderes rullert ved utarbeidelse av neste regionale planstrategi. Det kan derfor ikke stå virkningsperiode i tittelen. Det vil stå når planen er vedtatt. Handlingsprogrammet har imidlertid en virkningsperiode på 4 år, og det skal vurderes rullert hvert år. Det savnes en drøfting av hva en ny fylkesinndeling vil bety for arbeidet med klima- og energiplanen. (Fylkesmannen) Kommentar: Den nye fylkesinndelingen tas opp i forordet. Planen bør inneholde en oversikt over eksisterende hjelpemidler og verktøy som kommunen kan bruke ved utarbeidelse av klima- og energiplaner og i arbeidet med klimagassreduksjon (Fylkesmannen) Kommentar: Viktige virkemidler og rammebetingelser finnes i vedlegg 1. Veiledning for klima og energiarbeid i kommunene dekkes av handlingsprogrammets tiltak og Status for utslipp og lagring bør oppgis i målbare enheter slik at det er mulig å sammenligne utslippene for ulike tema (CO2ekv) (Fylkesmannen) Kommentar: Tall i CO2ekv finnes i vedlegget Tiltaksanalysen (Civitas 2017). Prosent er valgt for å gjøre teksten lettere å lese. Det pekes på at næringsmuligheter må fremheves og at vekst og utvikling i klimavennlige virksomheter og næringer bør belønnes og fremmes av fylkeskommunen. (Akershus NU og Røyken og Asker). 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 266

267 Oppsummering av høringsuttalelser Fylkeskommunen må stille seg negativ til og prøve å hindre vekst i klimafiendtlige virksomheter. Dette inkluderer flytrafikk i forbindelse med utviklingen av Oslo Lufthavn Gardermoen (Akershus NU). Kommentar: Kapittel Alle har et ansvar er endret noe for å tydeliggjøre sammenhengen mellom utvikling av grønne næringer og regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus. Beregning av klimaeffekt av regionale planer er lagt inn som del av tiltak i handlingsprogrammet. Det hadde vært svært positivt med et vedlegg til planen som gir en idébank med gode eksempler på ulike typer prosjekter (Vestby). Kommentar: Handlingsprogrammet tiltak kan fungere som en slik idebank, der tiltak som kommunene kan gjennomføre er vist. Dette kan også utvikles som del av tiltak Planen bør også tydeliggjøre hvem som er målgruppen for planen (Vestby). Kommentar: Dette beskrives i kapittel Alle har et ansvar. Planen skal ligge til grunn for statlig, fylkeskommunal og kommunal planlegging. Derfor er også tiltak rettet mot disse i handlingsplanen. Skal målene i planen nås, må alle ta et ansvar. Planen burde i større grad vise til andre regionale planer, og sammenhengen mellom disse (Ullensaker). Kommentar: Dette er beskrevet i kapittel Rammebetingelser og føringer. Det er synligjort i planen der det er relevant. Den regionale planen er lite ambisiøs når det gjelder plast-forurensing og dette er generelt lite omtalt. Tiltak for å redusere bruk av unødig plast, opprydding av plastavfall, tilrettelegging for produksjon av plast som ikke er oljebasert osv., er aktuelle tiltak som bør vurderes. (Ullensaker) Kommentar: Dette er beskrevet i kapittel 5.1 Indirekte klimagassutslipp/bakgrunn for målsettingene. Målet om materialgjenvinning ID 2 og ombruk ID 6 vil ivareta redusert bruk av plast. Handlingsprogrammets tiltak 2.2.2, 2.2.3, og bidrar til utsortering av plast. Redusert bruk av plast kan ivaretas gjennom , 2.1.1, og Innledning Planen bør vise koblingene mellom FNs klimakonvensjon, FNs bærekraftsmål, Parisavtalen, nasjonale mål og føringer, den regionale planen og kommunenes planer. Parisavtalens mål i art. 2 bør gjengis i sin helhet (Fylkesmannen). Kommentar: Kobling mellom Parisavtalen, klimaloven og regionale og kommunale klimaog energiplaner er beskrevet i kapittel 01 Fram mot et lavutslippssamfunn. 7 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 267

268 Oppsummering av høringsuttalelser innledningskapittelet. I kapittel «Rammebetingelser og føringer» blir FNs bærekraftmål beskrevet. Nye føringer fra Stortingets behandling av Klimastrategi for 2030 og andre relevante nasjonale føringer bør innarbeides raskt (Fylkesmannen). Kommentar: I arbeidet med å redusere klimagassutslippene vil politikken, rammebetingelser og kunnskap stadig være i endring. Oppdateringer vil skje ved rullering av planen. Forskjellen på kvotepliktig utslipp og ikke-kvotepliktig utslipp bør forklares i tillegg til direkte og indirekte utslipp (Fylkesmannen). Kommentar: Dette er lagt til i ordlisten. Akershus har kun utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor. Det savnes en bedre forankring av arbeidet med karbonbinding og omstilling til lavutslippssamfunnet. Flere steder i innledende kapitler omtales bare utslipp. (Fylkesmannen). Målene i Parisavtalen skal nås på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare. Avtalen anerkjenner betydningen av å bevare lagrene av karbon og styrke disse (Fylkesmannen). Kommentar: Det er lagt til tekst om dette i kapittel Mål for direkte klimagassutslipp. Det bør brukes figurer for å forklare sammenhengen mellom klimagassutslipp og klimaendringer(fylkesmannen). Kommentar: Det er forklart i de innledende kapitlene,og delvis i kapittel Klimatilpasning. Teksten i innledningen virker noe tilfeldig, og fokus på 2050 er for langt fram til å engasjere. Forordet og planen bør vise om det er mulig å oppnå vesentlige utslippsreduksjoner når vi starter så tidlig som mulig i perioden Forskere har pekt på hva som skal til for at bedrifter og befolkning ikke gir opp, men blir motiverte til å bidra. Planen bør også ha som mål å vise befolkning og bedrifter at det nytter. (Fylkesmannen) Kommentar: Dette er beskrevet i kapittel 03 Hvordan kommer vi oss dit? Akershus skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 som er i tråd med internasjonale og nasjonale mål. Det overordnede målet er at det direkte klimagassutslippet i Akershus er redusert med 55% innen 2030, og med 85-90% innen 2050 sammenlignet med utslippsnivået i Målet for 2030 viser hvor stort kuttet må være på veg mot lavutslippssamfunnet i Alle delmålene er satt for 2030 for å tydeliggjøre dette. Handlingsprogrammets tiltak 2.1.4, og er rettet mot holdningsendring og for å skape engasjement for å nå klimamålene. Det vil også bli laget en kortversjon av planen for å gjøre planen mer tilgjengelig. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 268

269 Oppsummering av høringsuttalelser 0.3 Hvordan kommer vi oss dit? På side 3, andre avsnitt, står det: «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden fra 80 til 95 % fra utslippsnivået i referanseåret 1990.». Klimaloven tar utgangspunkt i referanseåret 1990, mens denne planen bruker 1991 som referanseår hvorfor er det tilfellet? (Ullensaker) Kommentar: Klimastatistikk på fylkesnivå var først tilgjengelig i 1991, og tiltaksanalysen bygger på dette. Delmålene bør i større grad være konkrete. Der det er mulig bør ønske om reduksjon eller økning være tallfestet. (Vestby og Frogn). Kommentar: Flere av målene er ikke tallfestet. Det er fordi det mangler data, indikatorer eller faglige anbefalinger/utredninger. Dette følges opp i handlingsprogrammets tiltak Figur 6 i planforslaget er sentral for å beskrive og vurdere mulighet for måloppnåelse. Figuren kan gjerne vies mer plass. Y-aksen bør målsettes (Vestby). Kommentar: Alle figurene er nå bearbeidet. Hovedmålet i planen støttes av de fleste av høringsinstansene. Noen av høringsinstansene ønsker mer ambisiøse mål på noen områder. Et forslag er å kutte utslipp med 60% innen 2030 og 100 % innen 2040 sammenlignet med 1991-nivå. (Akershus NU) RP-KE bør ha mer ambisiøse mål for utslippsreduksjoner for de enkelte satsningsområdene. Det bør vurderes å gjøre hovedmålet tilsvarende mer ambisiøst (Vestby og Frogn). Follo-kommunene har signert en erklæring som at de skal bidra til en fossilfri transportsektor i Follo innen Det betyr at kommunens egne kjøretøy, maskiner og kjøpte transporttjenester skal være helt fossilfrie, nyregistrerte kjøretøy med adresse i Follo skal være tilnærmet fossilfrie og drivstoff som selges i regionen skal være tilnærmet 100% fossilfritt. Oslo kommune har et mål om redusere klimagassutslippene med 95% innen Mål for den regionale lanen burde ligget på samme nivå. Ski kommune kommer til å bruke den regionale planen, men vil sette høyere mål. Oslo oppfordrer Akershus til å etablere et ambisjonsnivå som ligger over nasjonale mål og regjeringens mål. Dette gjelder bl.a. målet om at klimagassutslippene fra transportsektoren skal reduseres med minst 50 % innen 2030 fra 1991-nivå. Likeledes er målet om at alle nye lette kjøretøy skal være nullutslippsbiler i 2025 allerede en nasjonal målsetning. Oslo kommune oppfordrer derfor Akershus til å vurdere om det er mulig å fremskynde dette målet lokalt (Oslo kommune). Det bør gjøres nye beregninger for mulige utslippsreduksjoner fra transport, og se på muligheten for å skjerpe hovedmålet for trafikk, hvor beregning av effekt av økt biodrivstoffandel, utslippsreduksjon som effekt av selvkjørende kjøretøy og innskjerpede nullvekstmål legges til grunn (Vestby og Frogn). 9 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 269

270 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: Tiltaksanalysen (Civitas 2017) legges til grunn for forslaget til hovedmål med de mest ambisiøse tiltaksbanene (med unntak av landbruk). Mye vil avhenge av transportmålet som allerede er vurdert som «mer krevende» å nå i Vedlegg «Vurdering av mål». Fylkeskommunen har ikke faglig grunnlag for å foreslå et mer ambisiøst hovedmål eller mål for transportsektoren. Det er heller ikke mulig å redusere med 100 % på grunn av prosessutslippene fra landbruket. Se også dokumentet «Vurdering av mål». Oslo har andre forutsetninger for å klare et mer ambisiøst mål enn Akershus ift. til geografi, og bebyggelsesmønster og myndighetsområde. T1: Veksten i persontransport tas med kollektiv, sykkel og gange. I tillegg bør eksiterende persontrafikk i 2017 være redusert med minst 10 % innen 2025 og 20 % innen 2030.(Vestby og Frogn) Kommentar: Dette er mål som er vedtatt i regional plan for areal og transport. En evt. endring av dette må gjøres ved en rullering av planen. T3: Alle nye, lette fylkeskommunal (og kommunale) kjøretøy er nullutslippsbiler innen 2020 (Vestby og Frogn) Kommentar: Dette følges opp i handlingsprogrammet tiltak T6: Bygg og anleggsplasser er fossilfrie innen Fylkeskommunale (og kommunale) anleggsplasser er fossilfrie innen (Vestby og Frogn) Kommentar: Målet er supplert med utslippsfrie bygg- og anleggsplasser. Følges opp i handlingsprogrammets i tiltak Transport av avløpsslam skal reduseres med 30% innen 2030 (Vestby, Frogn). Kommentar: Effektivisering av transport følges opp av regional plan for areal og transport. Det er lagt inn tekst om dette i kapittel Regional plan for areal og transport for å tydeliggjøres det. Generelt og spesielt under mål T2, T4 og T6 er det viktig at næringslivet må sikres forutsigbarhet i anbud, tid til omstilling, hindre konkurransevridning, at det må utarbeides gode insentiver for bedriftene og at det inngås samarbeid med bransjen før tiltakene iverksettes (NHO og MEF). Kommentar: Næring er tatt inn som samarbeidspartner i relevante tiltak i handlingsprogrammet, jfr. tiltak Styrket insentiver for overgang til fossilfrie kjøretøy følges opp i handlingsprogrammets tiltak, bl.a. tiltak Dialog med næringslivet er understreket i kapittel Offentlige innkjøp. Det er gjort endringer i kapittel Alle har et ansvar under «næringslivets rolle» for å tydeliggjøre dette. T6: Oslo deler oppfatningen om at bygg- og anleggsplassene på sikt ikke bare skal bli fossilfrie, men helt utslippsfrie. Det ville vært positivt om denne oppfatningen speiles i 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 270

271 Oppsummering av høringsuttalelser målformuleringen på dette området, for eksempel: «Bygg- og anleggsplasser er utslippsfrie, eventuelt fossilfrie, innen 2030» (Oslo kommune). Kommentar: Mål er endret i tråd med uttalelse. S2: Det er et ønske om å tallfestet målsetting på S2 samt at solenergi fremgår av målet (Solenergiklyngen og Solenergiforeningen). Kommentar: Solenergi er inkludert i lokal fornybar energi. Solenergi har ikke fått et tallfestet mål på grunn av manglende registrering av private solenergianlegg i Akershus. Dette følges opp i handlingsprogrammets tiltak I det videre arbeidet med den regionale planen skal det jobbes med å konkretisere målene som ikke har gode nok data eller indikatorer som grunnlag for å gjøre dette, jfr. handlingsprogrammets tiltak Se også dokumentet «Vurdering av mål». S1: Målet om utfasing av forbrenning av fossil olje og gass bør deles opp eller nyanseres (Vestby og, Frogn). Kommentar: Det ble gjort et valg i planprosessen om å begrense antall delmål. Mål S1 er derfor ikke delt opp eller nyansert. S2: Målet om andelen fornybar energi til bygg bør tallfestet (Vestby og Frogn). S2: Savner tydeligere ambisjoner i denne delen. Eks. antall bygg, regional strategi for solenergi. (Solenergiklyngen) Kommentar: Dette er begrunnet i vedlegg 9. Det er pr. i dag ikke godt nok datagrunnlag for å foreslå et tallfestet mål. Ivaretas i handlingsprogrammets tiltak S: Elforbruk fra distribusjonsnettet til bygg er redusert med 10% innen Elforbruk fra distribusjonsnettet til offentlige bygg er redusert med 20 % innen 2025 (Frogn.) Kommentar: Elektrisitetsforbruk skal ikke økes er med i hovedmålet, men gjelder all elektrisitetsforbruk. Det er lagt inn et tiltak for at dette målet kan konkretiseres og deles opp på bygg og transportsektoren. Se handlingsprogrammets tiltak samt Tiltak og fokuserer på å redusere elektrisitetsforbruk i offentlige og private bygninger. L: Uttak og bruk av torv skal reduseres. Reduksjon bør tallfestes (Vestby og Frogn). Kommentar: Tekst i kapittel Torv er endret. Det vil ikke bli utarbeidet et mål i påvente av nasjonale føringer. Det er lagt til et tiltak under Landbruk som ivaretar uttalelsen. L: Flere av målene for Regional plan for klima og energi i Akershus vil på mange måter komme i målkonflikt med målet om økt matproduksjon som er satt i Meld. St. 11 ( ) Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon (Ullensaker). Kommentar: Dette er redegjort for i kapittel Konsekvenser og målkonflikter og i kapittel 4.1 Bakgrunn og målsettingen, landbruk. 11 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 271

272 Oppsummering av høringsuttalelser Mål for indirekte klimagassutslipp Forbruksundersøkelsen til SSB 2012 kan brukes som grunnlag for å estimere klimafotavtrykk til husholdninger (Telemark fylkeskommune) Kommentar: Forbrukerundersøkelsen har ikke tall for Akershus, og kan dermed ikke legge grunnlaget for konkrete mål på indirekte utslipp for Akershus. Men undersøkelsen kan være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med regional plan. Det skal bl.a. jobbes med å konkretisere målene som ikke har gode nok data, jfr. handlingsprogrammets tiltak ID: Planen bør ha mål om å redusere den totale mengden forbruk og i større grad forbruke miljøvennlige og etiske produkter. (Akershus NU) Kommentar: Dette er nevnt i de innledende kapitlene, og i kapittel Deling og gjenbruk. Det er også et eget mål om dette:id6 Deling, gjenbruk og redesign av ulike produkter har økt innen Strategien Offentlige innkjøp i kapittel tar for seg forbruk av miljøvennlige og etiske produkter. ID1: Alle nye offentlige bygninger er nullutslippsbygg innen 2025 (Vestby, Frogn) For dette delmålet bør det omtales at lokalisering av offentlige bygg er svært viktig for å bidra til utslippsreduksjoner. (Vestby) ID1: Det er et ønske at mål ID1 heves fra nullutslippshus til plusshus. (Solenergiforeningen og solenergiklyngen). ID1: Målet om at alle nye, offentlige bygninger skal være nullutslippsbygg innen 2030 kunne vært skjerpet noe (Eidsvoll). Kommentar: Nullutslippshus er et ambisiøst mål og er fremdeles i «startgropen». Kompetanse og kunnskap på slike bygg må bygges opp for at dette kan kunne bli nådd innen Handlingsprogrammets tiltak 2.1.1, 2.2.6, 2.2.7, 2.2.8, og skal bidra til at denne utviklingen kan skje. Nullenergihus er ikke det samme som nullutslippshus. Et nullutslippsbygg er et plusshus med klimagassregnskap. Det vil si at et nullutslippshus er et plusshus som produserer nok fornybar energi til å kompensere for bygningens klimagassutslipp i byggets levetid. Det er viktig at klimagassutslippet er fokus og ikke kun energiregnskapet. Lokalisering av bygg i form av «transport i drift» innarbeides i den strengeste av kategoriene til nullutslippshus. Transportløsninger og lokalisering av bygg er også omtalt i kapittel Klimagassregnskap, nullutslippsbygg og nullutslippsområder. Det er lagt til en setning om dette. ID1: Kommunene har ikke direkte ansvar for håndtering av næringsavfall, slik de har for husholdningsavfallet. Planen bør likevel ha en målsetting om materialgjenvinning av næringsavfall, ikke bare husholdningsavfall. (Vestby, Frogn). ID1: Et tiltak kan være sortering av næringsavfall (Ullensaker). ID1: Minst 65 % av næringsavfallet går til materialgjenvinning innen 2030, (Frogn) Kommentar: Det er ikke faglig grunnlag eller datagrunnlag for å foreslå et konkret mål på dette. Næringsavfall er imidlertid ivaretatt i handlingsprogrammets tiltak 2.1.7, 2.2.9, og og kan inngå i samarbeid med næringslivet i tiltak AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 272

273 Oppsummering av høringsuttalelser Delmål ID6 må konsekvensutredes nærmere for å få de belyste mulige negative effekter for verdiskapingen (Frogn) Kommentar: Næring er tatt inn som samarbeidspartner i relevante tiltak i handlingsprogrammet, jfr. tiltak Under kapittel Konsekvenser og målkonflikter presiseres det at man bør gjøre løpende evaluering av tiltakene for å unngå at eventuelle målkonflikter eskalerer i oppfølging av planen Overordnede strategier Det er positivt at fylkeskommunen understreker viktigheten av de tre strategiene. (Aurskog-Høland og Nittedal) Kommentar: Tas til orientering Offentlige innkjøp Mange høringsinstanser peker på hvor viktig bruk av offentlige innkjøp er. Kommentar: Tas til orientering For små og mellomstore bedrifter vil det være svært risikabelt å investere i ny og uprøvd teknologi som f.eks. elektriske gravemaskiner. Det offentlige må derfor stille realistiske miljøkrav i sine anbudskonkurranser. (MEF) Kommentar: Dette er dekket av flere av tiltakene i handlingsprogrammet spesielt kapittel 2.1Tiltak, felles strategier og kapittel 2.3 Tiltak, transport, der næring er lagt inn som samarbeidspartner Miljøledelse Krav til tiltak som kan øke klimagassutslipp må tydeliggjøres. Planer om bebyggelser og utvidelser i offentlig sektor må kunne dokumenteres med en nøytral helst positiv klimaeffekt for å kunne gjennomføres. Når det gjelder private bebyggelser bør fylkeskommunen stille seg svært kritisk dersom disse vil føre til økte utslipp og bruke den påvirkning og makt de har for å hindre tiltaket (Akershus NU). Kommentar: Dette følges opp av handlingsprogrammets tiltak 2.1.2, , , og Tiltak inkluderer å beregne klimaeffekt av regionale planer som kan danne grunnlag for vurdering av effekt på klimagassutslipp i politiske saker Metodikken for beregning av kostnadseffektivitet fra Miljødirektoratet vil være nyttig for kommunen i vurdering og rangering av egne tiltak. Det er derfor ønskelig at fylkeskommunen tar en rolle i å veilede kommunene (Røyken og Asker). Kommentar: Det er i tråd med handlingsprogrammets tiltak og Videreutvikling av styringssystem som inkluderer klimabudsjett og klimaregnskap er et viktig bidrag for kommunene. (Bærum) Kommentar: Tas til orientering Det forslås at fylkeskommunen vurderer klimabudsjett. (Ski) 13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 273

274 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: Dette er i tråd med handlingsprogrammets tiltak Flere ulike sertifiseringsordninger nevnes i planen. Planen bør tydeliggjøre hvilke ordninger det er hensiktsmessig å benytte for ulike private og offentlige virksomheter (Vestby). Miljøsertifisering av alle offentlige virksomheter antas å bli svært ressurskrevende med en usikker klima- og miljøgevinst. Det er viktig at kommunen selv får avgjøre om de skal innføre miljøsertifisering. Fylkeskommunen kan gå foran som eksempel ved å miljøsertifisere sine egne bygg / virksomheter (Ullensaker) Kommentar: Det er opp til de ulike virksomhetene hvilke sertifiseringssystemer som passer deres behov og ressurser. Erfaringer kan deles på evt. arena i tråd med handlingsprogrammets tiltak Miljøledelse og miljøsertifiseringer er måter å ivareta miljø og klimahensyn i styringssystemet. Effekten av dette vil avhenge av hvordan man bruker det Kunnskap og holdninger Det er viktig å øke fokuset på utdanning. Det presiseres at fylkeskommunen skal ta initiativ til å skape engasjement og utslippskutt gjennom prosjekter i grunnskolen og videregående. Fremme prosjekter som både engasjerer og kan gjøre en forskjell. (Akershus NU). Kommentar: Dette er i tråd med kapittel Kunnskap og holdninger, og med handlingsprogrammets tiltak 2.1.5, 2.1.7, , Det bør satses på holdningskampanjer rettet mot privatpersoner og privat husholdning samt rettet mot bedrifter. (Akershus NU). Kommentar: Dette er i tråd med handlingsprogrammets tiltak 2.1.3, 2.1.4, og Det vil være positivt hvis den regionale planen kunne tilpasses og presenteres for elever på ungdomsskolen og videregående skole (Hurdal). Kommentar: Tas til orientering Konsekvenser og målkonflikter På side 14, under Konsekvenser og målkonflikter, står det «Tilrettelegging for vind- og solenergi kan føre til nedbygging av arealer med verdier for friluftsliv og kulturminnevern.» Her burde det stå «( ) verdier for biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminnevern.» (Ullensaker) Kommentar: Endret i tråd med innspill Klimatilpasning Klimatilpasning bør tas inn i regional plan for klima og energi som et eget tema. Klimatilpasning og utslippsreduksjon av klimagasser er det som til sammen utgjør 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 274

275 Oppsummering av høringsuttalelser klimaomstilling og bør sees i sammenheng. Konsekvenser av klimaendringer bør løftes frem for å tydeliggjøre ansvaret for å forhindre og forebygge skader og negative virkninger av klimaendringene. Fylkeskommunen bør ta en tydeligere rolle med klimatilpasning for å koordinere arbeidet slik at det spesielt integreres i planarbeid (Statens vegvesen, FM, Bærum, Ås, Telemark fylkeskommune og Rælingen) Kommentar: Å tilpasse seg klimaendringene krever sektor-overgripende planlegging, og det er hensiktsmessig å innarbeide klimatilpasning i overordnede planer blant annet for areal og transport. For å tydeliggjøre dette vil det gjennom rulleringen av RP-ATP, foreslås å utarbeide strategier og retningslinjer for å få en samordnet og effektiv tilnærming til klimatilpasning. Det vil bidra til at klimatilpasning blir en del av kommunenes planlegging og at fylkeskommunen kan ta en tydeligere rolle i koordinering av klimatilpasningsarbeid i kommunene. Klimatilpasning er flyttet frem til i planen for å synliggjøre temaet bedre. Innholdet i kapittel Rammer og føringer er tatt med i planprogrammet og trengs ikke gjentas. (Telemark fylkeskommune). Kommentar: Sammenhengen mellom regional plan for klima og energi og øvrige regionale planer er viktig å synliggjøre i planen. Kapittelet opprettholdes derfor Kunnskapsgrunnlag Ved framskriving av utslipp fra veitrafikk i Akershus burde Perspektivmeldingen /St.meld.nr. 29 ( ) vært lagt til grunn som den primære referansebanen. (Statens vegvesen) Kommentar: Faglige anbefalinger og kunnskap fra Miljødirektoratet og Landbruks- og matdepartementet har sammen med Nasjonal transportplan vært grunnlaget for tiltaksanalysen (Civitas) og øvrige vurderinger i planen. Klimapolitikk og rammebetingelser og kunnskap om klima endres og utvikles raskt. Det er krevende å ta inn dette på slutten av planprosessen uten at det påvirker innholdet i planen En regional plan for klima og energi Fylkeskommunen bør belønne måloppnåelse som kan bidra til engasjement og motivasjon. De bør også vurdere en form for sanksjon dersom målet ikke nås. Planen må gjøres mer forpliktende så langt det er mulig. Planen må presisere at den må ligge til grunn for alle vedtak på alle felt fylkeskommunen arbeider med, alt fra utdanning til arealplanlegging (Akershus NU). Kommentar: Planen skal legges til grunn for all statlig, fylkeskommunal og kommunal planlegging. Men planen er ikke juridisk bindende. Miljøfondet vil kunne motivere særlig kommuner til å gjennomføre klimatiltak Rapportering Planen bør ha større fokus på å utvikle gode indikatorer og være tydeligere på hvilke indikatorer det anbefales at kommunene rapporterer på (Follorådet, Frogn, Oppegård, Ås og Enebakk og Vestby). 15 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 275

276 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: Indikatorer og utvikling av indikatorer beskrives i kapittel Rapportering, og er vist til i vedlegg 2, samt kapittel Et verktøy for kommunene. Det følges opp i handlingsprogrammets tiltak Tiltak kan være en arena for deling av erfaring der bruk av indikatorer og utvikling av nye sammen med kommunene kan være tema Et verktøy for kommunene Det er positivt at fylkeskommunen legger opp til at Akershus fylkeskommunes miljøfond skal være et viktig virkemiddel for gjennomføring av klimatiltak i kommunene. (Aurskog-Høland og Nittedal) Det er positivt og viktig at det legges opp til at den regionale planen skal fungere som viktig støtte for kommunenes klimaplaner. Det pekes på at det er nyttig at det utvikles et faglig nettverk for energi og klima og at kunnskapsgrunnlaget styrkes, både for store og små kommuner. (Aurskog-Høland, Nittedal, Bærum, Sørum) Kommentar: Tas til orientering. Planen bør være tydeligere på hvor i fylket utslippene generes, hvordan man kan bruke planen som grunnlag for lokale klima- og energiplaner, og hvordan kommunene kan bidra til at fylket som helhet skal nå målene planen setter (Follorådet, Ås, Oppegård, Frogn, Enebakk og Vestby). Kommentar: Hvor utslippene genereres, er beskrevet i kapittel Klimagassutslipp i Akershus og det synliggjøres i figur 3. Hvordan planen kan brukes av kommunene er beskrevet i kapittel Et verktøy for kommunene. Hvordan kommunene kan bidra til at fylket som helhet skal nå målene beskrives i kapittel Alle har et ansvar. Dette følges opp i handlingsprogrammet der kommunens ansvar er synliggjort. Det er også viktig at kommunene tilpasser tiltak og konkretiserer dem i tråd med kommunens ulike utfordringer og ressurstilgang. Tiltak kan være en arena for deling av erfaring der oppfølging av planen i kommunene kan være tema. Satsingsområdene Fokus på transport, livsløpsperspektivet, indirekte utslipp, fornybar energi, kunnskap og engasjement fremheves som viktige områder av flere høringsinstanser. Det er positivt at fylkeskommunen understreker viktigheten av bl.a. økt bruk av byggemateriale, økt bruk av elkjøretøy (både på byggeplasser samt til person og varetransport), økt bruk av lokal fornybar energi, redusere matsvinn samt at landbruket er en del av løsningen selv om man også har en del av klimagassutslippene herfra. (Aurskog-Høland) Viktigheten av planens fokus på følgende tema understrekes: reduksjon av utslipp fra transportsektoren, vekst i persontransport skal skje ved sykkel og gange, økt bruk av elkjøretøy (både på byggeplasser samt til person og varetransport), utfase fyring med mineralolje i egne bygg, redusere utslipp fra avløps- og avfallssektoren, økt bruk av fornybar energi i landbruket og fornybare biologiske ressursen og redusert matsvinn. (Nittedal) Kommentar: Tas til orientering 16 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 276

277 Oppsummering av høringsuttalelser Bygg bør inn som eget satsingsområde med flere konkrete mål. Omtale av næringsbygg savnes. (Glomma, Viken, Mjøsen) Kommentar: Det er satt mål for Bygg både under stasjonær forbrenning (S, S1 og S2) og under indirekte klimagassutslipp (ID1).Det er gjort for å skille mellom direkte og indirekte klimagassutslipp. Det er beskrevet i kapittel 2 Stasjonær forbrenning og kapittel 5 Indirekte klimagassutslipp. Målene er satt for offentlig bygg fordi handlingsrommet er størst der, og det finnes data for å måle dette. Næringsbygg vil bli ivaretatt blant annet i handlingsprogrammets tiltak 2.1.3, 2.2.4, og Kapittel 5.2.Muligheter og prioriterte områder er også relevant for næringsbygg selv om målet ID 1 gjelder offentlige bygg. Aktiv bruk av planverket og offentlig innkjøp bør vurderes som egne satsingsområder (Glomma Viken Mjøsen) Kommentar: Aktiv bruk av planverket er bl.a. beskrevet i kapittel En bygningsmasse med lave klimagassutslipp, og følges opp i handlingsprogrammets tiltak Offentlige innkjøp er en av tre strategier, se kapittel Transport Klimagevinsten når mer av tømmertransporten kan kjøre med 60 tonn totalvekt på tømmervogn bør synliggjøres. (Glomma Viken Mjøsen) Kommentar: Planen har ikke fokus på effektivisering av nyttetransport og redusert transportbehov. Det dekkes av regional plan for areal og transport. Det er lagt til tekst i kapittel Regional plan for areal og transport som synliggjør dette. Fylkeskommunen oppfordres til å samarbeide med kommunene og styrke satsingen på kompetanse rettet mot grunnskole, vgs. og biltekniske fagskolene og stimulere økt samarbeid med bilbransjen (NHF). Kommentar: Dette er i tråd strategi om kunnskap og holdninger i kapittel og følges opp i handlingsprogrammets tiltak Her er fossilfrie kjøretøy lagt til i tillegg til anleggsmaskiner. Formuleringer om bompenger og parkering bør inn i plandokumentet (Elbilforeningen) Kommentar: Dette er beskrevet i kapittel Regional plan for areal og transport (om parkering) og kapittel Trafikantbetalingssystemet (om bompenger). Det er viktig at Ruter viderefører arbeidet med å legge om både buss- og båttransporten til å bli fossilfri, samt at det legges til rette for en omlegging av kjøretøyparken for næringstransporten, både lett og tyngre kjøretøy slik at denne i større grad driftes med el, hydrogen og biogass (BANE NOR) Det er viktig at bussen i Bærum raskt kommer over til nullutslippsteknologi. (Bærum) Kommentar: Dette dekkes i kapittel Kollektivtrafikk og fossilfritt drivstoff, kapittel Lette kjøretøy mot nullutslipp og kapittel Tunge kjøretøy kan bli fossilfrie. 17 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 277

278 Oppsummering av høringsuttalelser Dette følges opp i handlingsprogrammets tiltak 2.3.7, , , , , samt tiltak som er rettet mot infrastruktur. Det fremstår noe paradoksalt at hovedflyplassen knapt nevnes i forbindelse med transport selv om flytrafikken reguleres nasjonalt samtidig som mindre emner som å spise mindre kjøtt gis plass (Eidsvoll og Ullensaker). Kommentar: Da planen ble utarbeidet var klimastatistikk fra flytrafikk ikke fordelt på kommuner og fylkeskommuner. Det var derfor ikke en del av direkte utslipp i transportsektoren og er ikke omtalt der. Målet som omhandler flyreiser, ID5 er del av satsingsområdet indirekte utslipp.. Flytrafikk og Oslo Lufthavn er omtalt i kapittel Status flyreiser og kapittel Redusere behov for flyreiser. 1.3 Muligheter og prioriterte områder Fylkeskommunens innsats på hydrogen er viktig og må fortsette (Bærum, Norsk hydrogenforum og Norsk hydrogenbilforening) Det pekes på at fylkeskommunens innsats på hydrogen som drivstoff er positivt. Det er viktig at fylkeskommunen opprettholder sin innsats fram til et mer kommersielt marked for hydrogenbiler er etablert. Hydrogendrevne kjøretøy spiller en rolle dersom man skal nå de ambisiøse nasjonale og regionale målene. (Norsk hydrogenbilforening). Fylkeskommunen bør opprettholde og videreutvikle sin strategi for innfasing av hydrogen-drivstoff (Norsk hydrogenforum). Akershus fylkeskommune må arbeide aktivt inn mot nabofylkene for at det legges til rette for bruk av hydrogenbiler også der. Fylkeskommunens nasjonale og internasjonale engasjement bør også opprettholdes (Norsk hydrogenbilforening og Norsk hydrogenforum. Kommentar: Tas til orientering Fylkeskommunen bør også være en pådriver og støttespiller for bruk av hydrogen til nyttetransport (Norsk hydrogenforum). Kommentar: Handlingsprogrammets tiltak er endret til også å omfatte nyttetransport. Kapittel Lette kjøretøy mot nullutslipp omhandler både el og hydrogen generelt. Handlingsprogrammets tiltak og støtter utvikling av hydrogen til nyttetransport i tillegg til tiltak for infrastruktur. Den regionale planen omtaler gjennomgående hydrogen som noe annet enn en elbil/motor. Det er viktig at det ikke bygges opp under en myte om at batteribiler og hydrogenbiler står i motsetning til hverandre. Dette bør derfor gjennomgående omtales som elektriske kjøretøy hvor energien lagres forskjellig (Ullensaker) Kommentar: Elektrisitet og hydrogen står ikke i motsetning til hverandre og er likestilt i prioritering av drivstoff for lette kjøretøy. Se kapittel 1.3 Muligheter og prioriterte områder, kapittel Lette kjøretøy mot nullutslipp, og Vedlegg 3 Drivstoffpyramiden. 18 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 278

279 Oppsummering av høringsuttalelser ATP og redusert transport Det må presiseres at det totale reiseforbruket i Akershus må ned. (Akershus NU) Mål om å få flere til å sykle til skole, jobb og aktiviteter må med. (Akershus NU) Betydningen av at fylket prioriterer ressurser til et forsterket kollektivtilbud i kommunen framheves. (Bærum) Det er positivt at det er lagt inn et mål om at veksten i persontransport skal tas med kollektiv, sykkel og gange (Rælingen). Økt gjennomgangstrafikk på fv. 120 krever oppgradering av vei, bygging av gang- og sykkelvei og støyskjerming. Økt trafikk forsterker behovet for satsing på fossilfritt drivstoff for å nå målene om utslipp i planen (Eidsvoll). Regionalt nivå bør tilrettelegge for økt kollektivandel ved å kreve at andre parter samarbeider om gode løsninger for pendlerparkering. Det er et problem med uklare ansvarsforhold, særlig når det gjelder buss. Etter hvert som pendlerparkeringene fylles opp, kommer også stadig flere negative begrensende tiltak. Kapasitet og tilbud til pendlerparkering bør ikke oppleves som et problem for folk som reiser kollektivt til jobb. Dersom flere går eller sykler til kollektivknutepunktene, kan ev. tilbudet på bilparkering reduseres dersom det blir vedvarende overkapasitet. Dette må komme i riktig rekkefølge (Ullensaker). En fortetting rundt kollektivknutepunkter i de regionale byene, forutsetter et tilpasset tilbud med god kapasitet og frekvens. Regionalt nivå bør derfor arbeide aktivt for at de knutepunktene som i dag har problemer med å ta unna veksten, får økt sitt tilbud f.eks. togpendlere fra Jessheim stasjon (Ullensaker). Det savnes at planen ikke foreslår konkrete virkemidler for kommunen for å kunne løse oppgavene med areal- og transportplanlegging på en god måte. Eks. metode for å fastsette grønn strek i kommunen, et system for hvordan og hvilke vurderinger som skal gjøres med tanke på klimahensyn når man vurderer nye utbyggingsområder. Dette bør være tema for en av de årlige klimasamlingene som fylkeskommunen skal ha for å bedre kompetansens på klima i kommunene. (Rælingen) Planen bør konkretisere tiltak for å forbedre kollektivtilbudet der ikke bare buss, men også tog og el-ferjer er involvert, samt å få flere til å bruke kollektivtransport (Akershus NU) Kommentar: Redusert transportbehov og bilbruk dekkes primært ved oppfølging av regional plan for areal og transport, og er beskrevet i kapittel Kollektiv, sykkel og gange skal ta vekst i persontransport. Virkemidler, strategier og tiltak for areal- og transportplanlegging følges opp i regional plan for areal og transport. Mål om nullvekst i personbiltransport (T1) er inkludert i den regionale planen for klima og energi. Det er gjort for å synliggjøres sammenhengen med og viktigheten av dette for å nå klimamålene. Kapittel Kollektivtrafikk og fossilfritt drivstoff omtaler Ruters mål om å øke kapasitet i kollektivtrafikken. Klimahensyn i områdeutvikling ivaretas i handlingsprogrammets tiltak Det er viktig å prioritere innsatsen for bedre sykkelveier innenfor både fylkets og kommunenes ansvarsområde. (Bærum) 19 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 279

280 Oppsummering av høringsuttalelser Både planen og handlingsplanen bør ha et langt sterkere fokus på utbygging av gangog sykkelveier langs fylkesveinettet for å kunne ta både økningen i trafikkveksten og deler av dagens transport med kollektivtransport, sykkel og gange (Enebakk). Målet om nullvekst i personbil transport og målet om en sykkelandel på 8 % er svært ambisiøst og støttes. Elsykler er en viktig del av denne løsningen. Det må inn en forpliktende formulering om en vesentlig opptrapping i bygging av en god sammenhengende infrastruktur for sykkel samt bygging av tilstrekkelig mange og gode sykkelparkeringsplasser (Elbilforeningen). Kommentar: Tiltak og strategier for økt bruk av sykkel blir ivaretatt gjennom regional plan for areal og transport. Det er lagt til tekst om el-sykler i kapittel Regional plan for areal og transport. Det savnes en beskrivelse eller framgangsmåte av hvordan den regionale planen for klima og energi skal kobles til og forstås mot regional plan for areal og transport og regional plan for handel, service og infrastruktur. Planen bør være mer ambisiøs når det gjelder å finne virkemidler for å redusere utslipp fra transport med vekt på kollektivdekning i fylket. (Follokommuner, Rælingen, Sørum). Arealplanlegging og arealforvaltning er lite omtalt i planen. Mye kan gjøres for klima og energi gjennom arealplanlegging og arealforvaltning. En kobling til regional plan for areal og transport kunne vært fordelaktig (Ullensaker). Det foreslås at satsingsområde Transport (kapittel 1) endres til Areal og transport. Arealforvaltning er viktig område for å nå klimamål, og er et sentralt virkemiddel for å styre transportbruk. Politikken i regional plan for areal og transport bør være førende for denne planen. (Fylkesmannen). Det foreslås et nytt satsingsområde for arealbruk og arealbruksendringer der skog og arealbruksendringer innarbeides. Tekst om nydyrking av myr, skog og karbonopptak bør legges hit og torvuttak kan vurderes lagt til indirekte utslipp og eller arealbruksendringer. (Fylkesmannen). Arealforvaltning er av stor betydning for å oppnå klimamål. Det bør være førende for regional plan for klima og energi at fortetting og utvikling av byer og tettsteder skal skje langs banenettet og kollektivknutepunkter for å sikre bærekraftige transportformer. Det foreslår at arealplanlegging, transport og ATP vektlegges mer slik at koplingen planene imellom styrkes (Statens vegvesen). RP-KE bør ha en tydeligere avgrensning mot Regional plan for areal og transport. Tema i RP-ATP som er viktige for å få ned utslipp fra transportsektoren bør også omtales med mål i RP-KE og gjenspeiles i handlingsprogrammet. RP-KE bør være et grunnlag for neste rullering av RPATP for tema som er viktige for å nå utslippsreduksjonsmålene. (Follorådet, Ås, Frogn, Oppegård, Enebakk og Vestby). Det savnes en drøfting av alternativ transport og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, blant annet økt kollektiv dekning med buss og bruk av togstrekninger (Eidsvoll) Planutkastet underkommuniserer viktigheten av arealpolitikk og byutvikling som en forutsetning for å bremse trafikkvekst på lang sikt. Arealaspektet ved regional plan for klima og energi i Akershus bør derfor styrkes, med tydelige henvisninger til behovet og virkemidler for en mer effektiv og kompakt arealbruk, basert på de prioriterte 20 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 280

281 Oppsummering av høringsuttalelser vekstområdene og retningslinjene i regional plan for areal og transport (Oslo kommune). Ett av hovedmålene innenfor landbruk bør være at nedbygging av matjord reduseres. Fulldyrka jord og dyrkbar jord binder mye CO2, og ved en nedbygging av disse arealene vil denne effekten bli borte. o Det er generelt lite fokus på å redusere nedbygging av fulldyrka- og dyrkbar jord i planen. Dette bør komme med i planen som viktige tiltak for klima og energi (Ullensaker). Kommentar: Den regionale planen for areal og transport er førende for den regionale planen for klima og energi når det gjelder areal- og transportplanlegging. Arealforvaltning og transportplanlegging er grunnleggende forutsetninger for omstilling til lavutslippssamfunnet og reduksjon av utslipp fra transportsektoren. Det beskrives i kapittel 1.1 Bakgrunn og målsettinger. For å tydeliggjøre dette, er det lagt til noe tekst om dette i kapittel Rammebetingelser og føringer, kapittel 1.1 Bakgrunn og målsettinger (Transport) og kapittel Regional plan for areal og transport. Dette følges også opp i handlingsprogrammets tiltak og I tiltaksanalysen er betydningen av målet om nullvekst i personbiltrafikk vurdert. Betydning av arealforvaltning og overgang av gods til vei og bane er synliggjort i tekst, men det er ikke gjort beregninger i tiltaksanalysen av dette. Tiltak skal blant annet beregne klimaeffekt av alle regionale planer. Navn på satsingsområdene er basert på hvor de største utslippskildene i fylket er, og beholdes derfor slik de er foreslått. Jernbanens betydning som en miljøvennlig transportform inngår ikke i forslaget til klima og energiplan. Jernbanens miljøbetydning for transport i Akershus både i dag og i tiden fremover, bør vurderes og omtales i en klima- og energiplan for regionene. Det vil styrke planen om forbedring av tilbud og infrastruktur som påvirker Akershus i perioden planen gjelder omtales. KVU Oslo-navet innebærer at utviklingen av jernbanen vil få en viktigere rolle i persontransporten i Akershus. (BANE NOR og Jernbanedirektoratet). Tog bør nevnes for å få flere til å bruke kollektivtransport (Akershus NU) Kommentar: Arbeidet med å styrke satsing på jernbane, følges opp som del av regional plan for areal og transport. Tekst om jernbanens betydning er lagt til i kapittel Regional plan for areal og transport. Oslo er kritisk til den planlagte utbyggingen av El8-Vestkorridoren, bl.a. på grunn av mulig økt trafikkvolum til Oslo. I forbindelse med at Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente områderegulering for EIS-korridoren Lysaker- Ramstadsletta den , uttalte departementet at det forutsettes at Bærum kommune, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen gjennomfører tiltak for å oppfylle Klimaforlikets målsetting om nullvekst i personbiltrafikken og Oslopakke 3-avtalens mål om 15% reduksjon i biltrafikken. Oslo kommune legger til grunn at også forutsetningen om 15 % trafikkreduksjon følges opp av Akershus fylkeskommune. Dette vil være viktig for å nå målsetningene både Oslo 21 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 281

282 Oppsummering av høringsuttalelser og Akershus har på klimaområdet og kan med fordel klargjøres i den regionale planen (Oslo kommune). Kommentar: Tekst endret i kapittel Trafikkantbetalingssystemet. Det er sannsynligvis nødvendig med en overoppfyllelse i bybåndet for at nullvekstmålet skal nåes for Akershus samlet. Målsettingen om 15% reduksjon i personbiltrafikken over bomsnittene i Oslopakke 3 henger dermed godt sammen med nullvekstmålet Tungtransport Høringsinstansen stiller seg bak alle økonomiske bærekraftige og konkurransedyktige tiltak for å bedre miljøet. Utfordringen ved bruk av biodrivstoff og HVO er at det er et knapphetsgode og kan komme i konflikt med matproduksjon m.m. Man må derfor gå varsomt frem. (NLF) Kommentar: Dette er i tråd med kapittel Tyngre kjøretøy fossilfrie og kapittel Tunge kjøretøy kan bli fossilfrie der ulik klimaeffekt av biodrivstoff beskrives. Bruk av biodrivstoff er ikke bærekraftig og må ut av planen. Man må satse på hydrogen, da dette er bærekraftig på både kort og lang sikt (Enebakk). EUs fornybardirektiv, bærekraftskriterier samt indirekte arealbruksendringer bør omtales under transportkapittelet. Forskjell mellom 1. og 2. generasjons biodrivstoff bør også omtales og målene bør spesifisere at det er 2. generasjons biodrivstoff som skal vektlegges. Hvordan bærekraftskriterier skal ivaretas, og hvilke mål man har nasjonalt på feltet, samt om det skal legges føringer i Akershus for dette, bør også komme fram (Vestby). Gjennomgående i planen trekkes biodiesel frem som et virkemiddel for å redusere klimagassene. Enn så lenge er det store målkonflikter med det å bruke biodiesel. Det burde vært mer fokus på dette (Ullensaker). Kommentar: Anbefalingen baserer seg på tiltaksanalysen utført av Civitas som igjen har basert seg på analyser i nasjonal transportplan (NTP) hvor biodrivstoff er nødvendig for å redusere utslipp fra transport på kort sikt. Hydrogen er enda ikke teknologisk modent på tyngre kjøretøy. Biogass foretrekkes, men det vil fortsatt være behov for flytende biodrivstoff. Ulik klimaeffekt av ulike biodrivstoff er omtalt i planen i kapittel Tyngre kjøretøy fossilfrie. Å fremme bærekraftige biodrivstoff ivaretas i handlingsprogrammets tiltak samt og Infrastruktur Kapittel Ladeinfrastruktur, side 34 Ullensaker mener regional plan kunne vært klarere på hvem som har ansvar for å legge til rette for ladeinfrastruktur? Kommentar: Mulighetsrom er beskrevet i Vedlegg 1 Rammer og virkemidler: transport; både statlig, fylkeskommunalt og kommunalt. Se også ansvar i handlingsprogrammets tiltak 2.3.4, 2.3.5, 2.3.6, 2.3.7, og Siden infrastrukturen for hydrogenfyllesatsjoner er lite utbygd, er ikke tilskuddet kommunene får for investeringen i kjøretøy tilstrekkelig. Ordningen bør endres til 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 282

283 Oppsummering av høringsuttalelser kompensasjon for hele merkostnaden i investeringen (og heller fordeles etter kvote). Videre bør den utvides til å gjelde nullutslipp hybridkjøretøyer dvs. elkjøretøy med både batterier og rekkeviddeforlenger på hydrogen. Jf. Skedsmo kommunes prøveprosjekt på dette (Ullensaker). Kommentar: Tas til orientering ved gjennomføring av handlingsprogrammets tiltak Planen bør ha en målsetting og konkret plan for minst 1 fyllepunkt for hydrogen i hver kommune (Enebakk). Kommentar: God infrastruktur for hydrogen er ivaretatt i mål T5 og handlingsprogrammets tiltak Hydrogenfyllestasjoner vil i første fase bygges ut langs trafikkerte strekninger og hvor det finnes hydrogenbiler. Dette målet må tilpasses antall kjøretøy. Elbilforeningen mener at lading hjemme er en stor hemsko. En målrettet satsing slik at det er mulig å lade en elbil uavhengig av boform bør være et viktig mål og en mer forpliktende formulering må inn i tiltaksplanen (Elbilforeningen) Kommentar: Lading i borettslag og sameie er en utfordring for å nå mål T5. Det er tatt opp i kapittel Ladeinfrastruktur. Dette følges opp i handlingsprogrammets tiltak og det inngår i tiltak Det er behov for flere hurtigladerstasjoner i mindre urbane strøk, og forslaget i planen er positivt. Det er også behov for infrastruktur for nyttekjøretøy (Elbilforeningen). Kommentar: I handlingsprogrammets tiltak er nyttekjøretøy lagt til i tillegg til taxier. I kapittel Ladeinfrastruktur, er varebiler endret til nyttekjøretøy. Det savnes flere tiltak om masseforvaltning. Som beskrevet i regional plan for masseforvaltning i Akershus, bør det etableres ulike mottak av masser i fylket. I dag transporteres masser langt. Dette skaper unødig transport og utslipp av klimagasser. Det offentlige bør være mer bevisst på dette når de behandler søknader om etablering av mottak av masser. (MEF) Under avfall og avløp kunne man kanskje ha tatt inn noen mål fra regional plan om masseforvaltning. Dette med gjenbruk av masser på byggeområdet lokalt, bedre sortering av masser, m.m., antas å være viktige klima- og miljøtiltak. Akershus tar imot mye masser fra Oslo, dette bør reduseres som et tiltak for klima og energi.(ullensaker). Kommentar: Tiltak for å redusere behovet for transport av overskuddsmasser, følges opp i handlingsprogrammet til regional plan for masseforvaltning i Akershus. Denne planen er i tråd med den regionale planen for areal og transport for Oslo og Akershus Anleggsplasser Fylkeskommunen bør være en pådriver for utslippsfrie bygg og anleggsplasser, bl.a. med støtte til prosjektutvikling for hydrogenanleggsmaskiner (NHF). 23 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 283

284 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: Dette er ivaretatt i kapittel Fossilfrie og utslippsfrie bygg- og anleggsplasser. Det følges opp også av handlingsprogrammets tiltak Stasjonær forbrenning Det savnes en tydeligere forankring av Solenergiklyngen, jfr. Energi 21-strategi (Solenergiklyngen) Kommentar: Det er lagt til tekst om Solenergiklyngen i kapittel Økt bruk av lokal fornybar energi. Det savnes omtale av bioenergi og biokull i kapittelet om stasjonær energi (Glomma Viken Mjøsen) Det pekes på at flis produsert av hele trestammer er grunnlag for en vesentlig del av biovarmeproduksjonen i Akershus fjernvarmeanlegg, nærvarmeanlegg og mindre anlegg (Fylkesmannen). Kommentar: Det er lagt til en setning om at biovarmeproduksjon kan brukes i nærvarmeanlegg og i mindre anlegg i kapittel Økt bruk av lokal fornybar energi. Mål om lokal, fornybar energi (S2) dekker bioenergi, solenergi og geotermisk energi. Bioenergi er også en del av mål L3.1 og er omtalt i kapittel Økt skogproduksjon til bruk av tre som byggmateriale og bioenergi. Biokull er beskrevet i kapittel Karbonbinding i skog og jord, og følges opp av handlingsprogrammets tiltak Biodrivstoff fra trevirke er beskrevet i kapittel Tekst om bruk av hele trestammen og ikke kun restprodukter er lagt til i kapittel Det forutsettes at det ikke kan brukes til mer høyverdige produkter. 2.1 Bakgrunnen for målsettingene Oversikt over oppdatert informasjon om solenergi i Solenergiklyngens markedsrapport (Solenergiklyngen) Kommentar: Tas til orientering. Siste avsnitt side 36, siste setning: Endre sol til solenergi eller solstrøm og solvarme. (Solenergiklyngen) Kommentar: Endret i tråd med uttalelsen. 2.2 Status stasjonær forbrenning Lokal fornybar energiproduksjon Tall som omhandlet solenergi kan oppdateres, jfr. Markedsrapport (Solenergiklyngen) Kommentar: Tas til orientering. Markedsrapporten inneholder ikke data kun for Akershus. Den regionale planen bygger på data fra Energibalansen for Akershus utarbeidet av CO2 fokus, jfr. kapittel Energibalanse. 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 284

285 Oppsummering av høringsuttalelser Det omtales i teksten at barrierer for å installere solceller i husholdninger er høye investeringskostnader og manglende kompetanse. Det bør fremheves at investeringskostnadene ofte kan spares inn over kort tid. Rammevilkår for husholdningers levering av elektrisitet til nett bør omtales, og om det er forventet endringer i rammevilkårene. Det bør legges inn noe informasjon om hvordan dette er løst i andre land (f.eks.tyskland), og hvor viktig husholdningers egen strømproduksjon er (Vestby). Kommentar: Økt lokal fornybar energi er et eget mål S 2 og understreker hvor viktig det er at man produserer egen strøm gjennom for eksempel solenergi. I kapittel Økt bruk av lokal fornybar energi står det at barrierene, deriblant høye investeringskostnader, er i ferd med å endre seg. Dette er nå presisert. 2.3 Muligheter og prioriterte områder Økt bruk av lokal, fornybar energi Det bør legges mer vekt på digitalisering og lagring av energi (Solenergiklyngen) Kommentar: Lagring av energi og mikroenergisystemer er beskrevet i kapittel Økt bruk av lokal fornybar energi, og følges opp i handlingsprogrammets tiltak Tiltak er supplert for å ivareta dette. 3 Avfall og avløp 3.2 Status avløp og avfall I teksten til tabell 2 står det oversikt over renseanlegg. Det skal stå oversikt over avfallsanlegg (Telemark fylkeskommune). Kommentar: Tekst er endret i tråd med uttalelsen. Det forutsettes at bioresten skal tilbakeføres til jordbruksareal som gjødsel og jordforbedring. Det må også framgå av kapittel 3 Avfall og avløp og i handlingsprogrammet. (Fylkesmannen) Biorest er å anse som organiske gjødsel/naturgjødsel. Selv om den også har jordforbedrende effekt, har den ikke slike egenskaper at den kan/bør erstatte torv som rent vekstmedium. Bioresten er en ressurs som først og fremst bør tilbakeføres jordbruksareal for matproduksjon. Det er utarbeidet rapporter om vekstmedier som kan erstatte ulike bruk av torv for eksempel kompostprodukter fra kommunale mottak for hageavfall. Det er vanskelig å finne egnete og klimavennlige produkter som kan erstatte bruk av torv i kommersiell grønt- og veksthusproduksjon. (Fylkesmannen). Kommentar: Tekst til tabell 2 er tydeligere på biorest til biogjødsel, og refererer til kapittel Økt bruk av husdyrgjødsel til biogass og biorest som gjødsel. Biorest som erstatning for torv som vekstmedium er tatt bort i målformulering AA3, men er beskrevet som en mulighet det forskes på i kapittel Avløpshåndtering og gassproduksjon og i kapittel Mot et fossilfritt landbruk. 25 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 285

286 Oppsummering av høringsuttalelser I dette kapittelet bør fylkeskommunens og kommunenes rolle komme tydelig frem, blant annet som anleggseiere og ansvarlige for håndtering av avfall, både husholdningsavfall og eget avfall. Når det gjelder fylkeskommunens og kommunenes håndtering av eget avfall er dette omtalt under kapitlet om indirekte utslipp. Avfallsreduksjon er det viktigste for å redusere klimagassutslipp fra avfall. Avfallsreduksjon kan kun oppnås med mindre forbruk. Dette henger sammen med kapitlet indirekte utslipp, men betydningen av redusert forbruk for å oppnå målet bør omtales også her (Vestby). Kommentar: Avfallsreduksjon tas opp i kapittel 3.1 Bakgrunn og målsettinger, og i figur 16 Avfallshierarkiet. Det er lagt inn noe mer tekst om avfallshåndtering i kapittel Status materialgjenvinning og ombruk. I vedlegg 1 Rammebetingelser og virkemidler er fylkeskommunenes og kommunenes handlingsrom også beskrevet. 4. Landbruk Forslagene innenfor landbruk er overordnet, langsiktige, lite presise og til dels ambisiøse. Det er antakelig riktig nivå for en regional plan der mye av ansvar og virkemidler ligger utenfor fylkeskommunens ansvarsområde (Follo landbrukskontor og Vestby) Kommentar: Tas til orientering Klimagassutslipp og aktuelle tiltak er godt beskrevet og synliggjort. Det er bra at landbrukets positive bidrag kommer frem. Klimatilpasning kan bli omtalt mer. (Follo landbrukskontor) Kommentar. Klimatilpasning er et viktig hensyn å ta i gjennomføring av klimatiltak generelt og spesielt i landbruket. Dette temaet er imidlertid ikke inkludert i regional plan, se kapittel Målene i Parisavtalen skal nås på en måte som ikke setter matproduksjonen i fare. Avtalen anerkjenner betydningen av å bevare lagrene av karbon og styrke disse. Landbruket er sentralt i denne omstillingen og bør komme tydeligere frem. Fotosyntesen som er grunnlaget for alt opptak og lagring bør derfor løftes tydeligere frem i planen også i landbrukskapittelet. Nesten halvparten av Norges årlige rapporterte utslipp tas opp igjen i norske skoger gjennom fotosyntesen. (Fylkesmannen). Kommentar: Endringer i tråd med uttalelsen er gjort i kapittel 0. 1 Fram mot et lavutslippssamfunn, kapittel Direkte klimagassutslipp og i kapittel 4.1 Landbruk/Bakgrunn for målsettingene. Skogen binder 0,5 mill. tonn CO2ekv pr år i Akershus og Oslo og økt byggevirksomhet i Akershus. Bruk av skogressurser bidrar derfor positivt til å møte klimautfordringene (Glomma Viken Mjøsen) 26 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 286

287 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: 50 millioner tonn er endret til 0,5 millioner tonn i kapittel Skogbruk Skogens positive bidrag er beskrevet i kapittel 4.1 Bakgrunn og målsettinger, Skogbruk og Økt produksjon til bruk av tre som byggemateriale og bioenergi. Begrepsbruken bør gjennomgås. Landbruk inkluderer jordbruk og skogbruk. Flere steder omtales kun jordbruk selv om landbruk benyttes (se fig 19 og 20). (Glomma Viken Mjøsen) Kommentar: Det er endret der det er relevant. Det er presisert flere steder i planen at landbruk omfatter både skogbruk og jordbruk. Omtalen av skogbruk i får frem viktige momenter. Alle scenarier fra FNs klimapanel forutsetter økt hogst og bruk av biomasse for å nå togradersmålet. Mål og tiltak for å bidra til dette bør også gjenspeiles i klima og energiplanen (Mjøsen, Glomma og Viken skogeierforbund) Kommentar: Dette ivaretas i mål L3, L3.1 og S 2 og følges opp i handlingsprogrammets tiltak og I kapittel Økt skogproduksjon (..) og i kapittel Karbonbinding i skog og jord, henvises det til at det er viktig at tiltak i Skogbruksstrategien og prosjektet BioEconomy Region blir fulgt opp for å nå mål L 3.1 og L 3.2 Til kapittel: 4.3.3: Er fornøyd med oppfølging av skogbruksstrategien. Det bør imidlertid presiseres at det offentlige må stille krav til føringer i reguleringsplanene (ref. bygg). Kommentar: Dette følges opp i handlingsprogrammet tiltak og Det bør komme klarere frem at landbruket er en næring som styres sterkt av virkemidler i landbrukspolitikken (Follo landbrukskontor og Vestby) Kommentar: Det er lagt til tekst om dette i kapittel 4.3 Muligheter og prioriterte områder. Det står også i vedlegg 1 Rammebetingelser og virkemidler. Til tekst i kapittel 4.1, side 46. Teksten er faglig diskutert og mulig feil. Intensivt storfehold med høyt kraftforbruk gir antakelig mindre klimagassutslipp enn ekstensiv produksjon med høyere grasandel regnet pr. kg kjøtt (Follo landbrukskontor). Kommentar: Tekst er endret i tråd med uttalelse, og det presiseres at det er store usikkerheter og faglig uenigheter om dette. S 47. tabell. Figur 20: Utslippsandeler fra ulike kilder i landbruket. Denne figuren bør kvalitetssikres. Andel utslipp fra dyrket myr er antakeligvis altfor høy. Overføring av nasjonale andeler til Akershus er neppe riktig siden det antakelig er langt mindre dyrket myr i Akershus enn på landsbasis. Usikkerheten rundt dette er også påpekt i tiltaksanalysen (Follo landbrukskontor og Vestby) Kommentar: Det er lagt tekst om usikkerhet knyttet til denne fordelingen i kapittel 4.1 Status landbruk. 27 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 287

288 Oppsummering av høringsuttalelser Regional plan kan ikke legge opp til andre mål, tiltak og virkemidler enn det som ligger til grunn for nasjonal landbrukspolitikk. Men betydningen av matproduksjon og matberedskap bør bli tydeligere i planen. Reduksjon av storfehold til kjøtt og melk i Akershus fører ikke til reduserte utslipp dersom produksjonen øker i andre fylker. En viss andel husdyrhold med grasareal og tilgang på husdyrgjødsel muliggjør dessuten vekstskifte og er bra for jordas fruktbarhet. (Fylkesmannen) Kommentar: Tekst er noe endret i kapittel 4.1 Bakgrunn for målsettingene. Avsnittet om Landbruk inneholder flere feil og må oppdateres. Se eget word-dokument (Fylkesmannen) Kommentar: Tekst er endret i tråd med uttalelsen. 4.2 Status - landbruk Jordbruk Enig i mål L1 Biologisk utslipp. Teksten i kapitlet om jordbruk reflekterer likevel ikke godt nok at målene i Parisavtalen skal nås på en måte som ikke setter matproduksjon i fare. Formålet med økt matproduksjon er økt selvforsyning, beredskap og god mattrygghet. Tilstrekkelig og sikker matforsyning ligger til grunn for å kunne oppfylle flere av FNs bærekraftmål. Selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter er redusert i Norge og ligger på om lag 40%. Matproduksjon bør derfor tas inn i overskriften. (Fylkesmannen). Kommentar: Målet L1 B har bærekraftig matproduksjon i målformulering. Tekst er endret noe i kapittel 4.1 Bakgrunn for målsettingene, i tråd med uttalelsen. Tittelen til kapittelet er endret til Jordbruk og matproduksjon. Generelt er det stort behov for mer kunnskap om klimatiltak knyttet til matproduksjon. Klimasmart landbruk forventes å bidra godt her. (Fylkesmannen). Kommentar: Tas til orientering. Klimasmart landbruk er beskrevet i kapittel 4.3 Muligheter og prioriterte områder, og følges opp av handlingsprogrammets tiltak Drøftingen av jordbruk i vedlegget til høringsdokumentet «Vurdering av mål og tiltak» underbygger foreslåtte mål, og at deler av denne teksten med fordel kan innarbeides i selve planen (FM). Kommentar: Dette er beskrevet i kapittel 4.1Bakgrunn for målsettingen, og teksten er endret noe i tråd med uttalelsen. Siden åkervekster med kornproduksjon er så dominerende, og husdyrproduksjon og grasdyrking tilsvarende lav i Akershus, bør tiltak for å fremme god agronomi løftes fram i planen som de viktigste jordbrukstiltakene. Gode figurer i dette avsnittet bør brukes til å illustrere utslipp og binding i jord og aktuelle tiltak. (Fylkesmannen). 28 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 288

289 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: God agronomi er fremhevet som viktige tiltak i kapittel 4.3 Muligheter og prioriterte områder. Teksten er endret noe i tråd med uttalelsen. Målet L1B ivaretar behovet for god agronomi, og følges opp i handlingsprogrammet tiltak og Planteforedling og økt bruk av ny teknologi innen presisjonsjordbruk forventes også å bidra til avlingsøkning og reduserte utslipp, og bør derfor tas med (Fylkesmannen) Kommentar: Presisjonslandbruk er tatt med i kapittel 4.3 Muligheter og prioriterte områder. Følges opp i handlingsprogrammets tiltak Det bør brukes ferskere tall, % grasandel bør inn (Follo landbrukskontor) Klimatiltak i jordbruket er nylig gjennomgått i en rapport fra en partssammensatt arbeidsgruppe knyttet til jordbruksforhandlingene. Rapporten bør legges til grunn for drøfting av mål, tiltak og virkemidler. (Fylkesmannen) Kommentar: Rapporten tas til orientering. Klimapolitikk og rammebetingelser og kunnskap om klima endres og utvikles raskt. Det er krevende å ta inn dette på slutten av planprosessen uten at det påvirker innholdet i planen. Dette dilemmaet tas opp i forordet. Nye data brukes ved rullering av planen. Planen mangler betraktninger rundt bruken av beitedyr som en ressurs. Import av soya til kraftforproduksjon bør problematiseres (Ullensaker). Kommentar: I kapittel 4.1 Bakgrunn for målsetting er det redegjort for usikkerheter om faktisk effekt på klimagassutslipp fra norsk storfekjøttproduksjon. Bruk av beitedyr og soya til kraftproduksjon er ikke drøftet i planen, men med mer kunnskap kan dette tas inn ved rullering. Økt kunnskap om biologiske prosesser og klimagassutslipp ivaretas i handlingsprogrammets tiltak Skogbruk Det savnes en beskrivelse av hvordan tre som bygningmateriale bidrar til reduserte klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv (Fylkesmannen). Kommentar: Se kapittel Klimavennlige byggematerialer. Det er lagt til tekst i tråd med uttalelsen. I planutkastet er det antatt at den innenlandske etterspørselen etter trevirke vil kunne bli større enn norsk skog er i stand til å levere. Er det dekning for denne antakelsen? (Fylkesmannen). Kommentar: Teksten er endret og påstanden er fjernet Torv Det er betydelig usikkerhet om omfang, effekt og konsekvenser av tiltakene som restaurering og forbud mot nydyrking av myr. Man bør avvente resultatene fra pågående forskning på dyrkingsteknikker som påvirker utslippene før man konkluderer. Enhver arealbruksendring av myr kan ha samme konsekvens for utslipp, f.eks. utbygging av infrastruktur (Akershus bondelag). 29 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 289

290 Oppsummering av høringsuttalelser Under kapittel Torv, burde ett av tiltakene for å redusere utslipp være å ikke bygge ned myr til veger, boliger og næring (Ullensaker). Kommentar: Effekt på klimagassutslipp på grunn av arealbruksendring og nedbygging av myr er lagt til i kapittel Regional plan for areal og transport. Restaurering av myr er allerede et tiltak som gjennomføres av Fylkesmannen og forbud mot nydyrking av myr er et forslag fremmet av nasjonale myndigheter. Det er ikke foreslått nye tiltak i handlingsprogrammet. Det er utarbeidet rapporter om vekstmedier som kan erstatte bruk av torv for eksempel kompostprodukter fra kommunale mottak for hageavfall. Det er vanskelig å finne egnete og klimavennlige produkter som kan erstatte bruk av torv i kommersiell grøntog veksthusproduksjon (Fylkesmannen). Kommentar: Tekst i kapittel Torv er endret i tråd med uttalelsen Vi stiller spørsmål ved bakgrunnen for det siste utsagnet i kapittel om torv: «Det finnes ikke noen innsatsfaktorer som kan erstatte torv fullt og helt i jordprodukter». Det finnes ingen plantefysiologiske grunner til å bruke torv. Kompostjord og kompostblandet jord er mye bedre alternativer. Den inneholder dessuten liv, som bakterier og andre mikroorganismer, som gir bedre og sunnere vekst for det som plantes (Vestby og Frogn). Et annet tiltak kunne vært å ha restriksjoner mot bruk av torv når dette benyttes til for eksempel plenjord. Kapittelet om torv bør justeres da det går noe langt i å beskrive saksbehandling av eventuelle søknader/tiltak knyttet til myr (Ullensaker). Kommentar: Tekst er endret i kapittel Torv. Økt import er allerede redegjort for i kapitelet. Det er lagt til et tiltak i handlingsprogrammet som ivaretar innspillet. På side 48 bør det nevnes at nedbygging av myr fortsatt er tiltatt og vanskelig å stoppe på grunn av mangel på virkemidler. Myrer som har blitt grøftet, benyttet til torvuttak e.l. kan restaureres, mens myrer som blir bygget ned er ødelagt permanent. Det foreslås også å skille på torvuttak (arealbruksendring og redusert bruk av torv (indirekte utslipp). (Fylkesmannen). Kommentar: Kapittel Torv er endret til Torvuttak, nydyrking av myr og redusert bruk av torvprodukter. Tekst er endret i tråd med uttalelsen. Avsnitt 2 s.49 endres til «Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomfører restaurering av myr innenfor verneområder, og det vurderes utvidet til også å gjelde private aktører.» Fylkesmannen bevilger ikke midler til kommunene, men gjennomfører restaureringen selv på oppdrag fra Miljødirektoratet. (Fylkesmannen). Kommentar: Teksten er endret i tråd med uttalelsen. 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 290

291 Oppsummering av høringsuttalelser 4.3 Muligheter og prioriterte området Husdyrgjødsel Det forutsettes at bioresten skal tilbakeføres til jordbruksareal som gjødsel og jordforbedring. Dette må også framgå av kapittel 3 Avfall og avløp og i handlingsprogrammet. (Fylkesmannen og Eidsvoll) Kommentar: Det er lagt til tekst om dette i kapittel 3, Avløp og avfall. Det er ivaretatt i kapittel Økt bruk av husdyrgjødsel til biogass og biorest som gjødsel. Det er ikke så mange husdyrbruk i Follo, men mange gårder og småbruk med hest. Det er lite hensiktsmessig å bygge små biogassanlegg på alle disse. Løsningen må være sentrale anlegg både for husdyrgjødsel, matavfall, avløpsslam og ev. andre biologiske avfallsfraksjoner, med god beliggenhet med tanke på transport inn og ut fra anlegget. (Vestby) Kommentar: I kapittel «Økt bruk av husdyrgjødsel til biogass og biorest som gjødsel» teksten står det at små biogassanlegg som lager rågass og som videre kan foredles i sentrale anlegg kan være en løsning. Dette er ikke en løsning som vil passe for alle. Det er viktig å finne kostnadseffektive produksjonsmåter. De følges opp i handlingsprogrammets tiltak Mot et fossilfritt landbruk I dag brukes det mye fossil olje til korntørking, og dette forbruket bør reduseres. Dette bør også kommuniseres i planen (Ullensaker). Kommentar: Det er ivaretatt i kapittel 4.3.2? og handlingsprogrammet tiltak Karbonbinding i skog og jord Klimavennlige tiltak i skog kan imidlertid ha negative konsekvenser for biologisk mangfold. Dette bør omtales nærmere i planen (Vestby) Kommentar: Dette står i kapittel Skogbruk og kapittel Konsekvenser og målkonflikter. Ny tekst foreslås i avsnittet om karbonbinding: «Skogen binder karbon både i voksende trær og i skogbunnen og det er et mål om å øke karbonlageret i skog, jordbunn og trevirke. Balansen mellom uttak og tilvekst i et langsiktig perspektiv ivaretas blant annet gjennom skogbruksplanlegging for større skogområder. Planlegging skjer i samarbeid mellom skogeiere og myndigheter. Økt skogproduksjon». Det anbefales at regional plan ser hen til Skogstrategien for Akershus og Stortingsmeldingen om Klimastrategi 2030 (FM). 31 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 291

292 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: Skogbruksstrategien er omtalt i kapittel Karbonbinding i skog og jord. Tekst endret i tråd med uttalelse. Utbygging av arealer er det som reduserer karbonlager i natur/jord/skog mest. Det bør lages et eget avsnitt om arealbruksendringer som også omfatter tap av karbonlager som følge av samfunnets arealbehov til bygge og anleggsformål. Mål for karbonlager i myr kan tas med her (Fylkesmannen). Kommentar: Det er skrevet inn tekstt i kapittel Regional plan for areal og transport om klimagassutslipp og nedbygging av myrområder ved bygge og anleggsformål. Målet om økt karbonlager i jordbruksarealene støttes. Andre tiltak enn biokull bør i større grad drøftes som f.eks. biorest og god agronomi. Vi er enige i at det er behov for mer kunnskap før målet for økt karbonlager tallfestes (Fylkesmannen). Kommentar: Tekst endret i tråd med uttalelse. Utprøving av biokull for karbonlagring i landbruket er foreslått som et tiltak. Det er bra, men funksjon og effekt av biokull kan gjerne omtales kort i planen (Vestby). Kommentar: Det er lagt tekst om dette i kapittel Karbonbinding i jord og skog. 5 Indirekte klimagassutslipp Planen tar opp utslipp fra forbruk og livsstil. Det er positivt at det særlig ses på matsvinn, kjøttforbruk og tilrettelegging for deling. (Bærum) Kommentar: Tas til orientering Foreslår å endre satsingsområdet til «kunnskap og forbruk» (Fylkesmannen). Kommentar: Planen skiller på direkte og indirekte klimagassutslipp. Det er synliggjort og beskrevet i kapittel Mål for direkte klimagassutslipp og kapittel Indirekte klimagassutslipp. Kunnskap dekkes av en av tre overordnede strategier: Kunnskap og holdninger. Fylkeskommunen og kommunene bidrar med kunnskapsdeling og viktig holdningsskapende arbeid gjennom skoler og barnehager og andre institusjoner. Det er flere tema som systematisk bør innarbeides, slik som reparasjon av husholdningsartikler, matlaging med vegetarmat og restemat, kunnskap om matvarers holdbarhet. Videre er fokus på delingskultur viktig (Vestby). Kommentar: Dette dekkes av strategi kunnskap og holdninger, og følges opp i handlingsprogrammets tiltak og. Tiltaket et endret til å inkludere skoler og institusjoner. 32 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 292

293 Oppsummering av høringsuttalelser Det bør også nevnes at figur 7 ikke er komplett, ettersom utslipp fra det offentlige, offentlige bygg etc., ikke blir fordelt på privatpersoner i denne figuren (Vestby) Kommentar: Figur7 viser klimafotavtrykk til husholdninger. Det er ikke data for samlet klimafotavtrykk for Akershussamfunnet. Dette er redegjort for i kapittel Mål for indirekte klimagassutslipp. Hvilke klimamessige utfordringer import av varer medfører er lite kommunisert i planen (Ullensaker). Kommentar: Det er beskrevet i kapittel Indirekte klimagassutslipp 5.1 Bakgrunnen for målsettingene Status bygg Selv om dette er status bygg, så er det her snakk om TEK17. En ambisjon bør inn et sted om at man legger seg over gjeldende TEK. (Solenergiklyngen) Kommentar: Det er lagt inn tekst om dette i kapittel Klimagassregnskap, nullutslippsbygg og nullutslippsområder. Planen bør også oppdateres med kunnskap om TEK17 og hvilke krav som stilles til nye bygg i dag (kap 5.1.1) (Vestby). Kommentar: TEK 17 er beskrevet i Vedlegg 1 Rammebetingelser og virkemidler. 5.2 Muligheter og prioriterte områder En bygningsmasse med lave klimagassutslipp Klimagassregnskap, nullutslippsbygg og nullutslippsområder Det er en god ide å bruke klimagassregnskap som beslutningsgrunnlag for alle nye offentlige byggeprosjekter. Det vil bidra til å bedre kunnskapsgrunnlaget og gi kommunen bedre forutsetning for å kunne drive miljøledelse på de områdene som er store utslippskilder i kommunen. Skal dette bli et effektivt verktøy, må det utarbeides en mal for dette. Den bør utarbeides av staten og bør gjelder for alle offentlige byggeprosjekt. (Rælingen) Kommentar: Stat er lagt inn som samarbeidspartner i handlingsprogrammets tiltak Kommunen savner følgende tiltak: Nye offentlige bygg skal bygges som passiv hus. Strengere energikrav som f.eks. plussenergihus bør etterstrebes. (Ski) Kommentar: Dette ivaretas i mål ID1 Alle nye offentlige bygg skal være nullutslippsbygg i Et nullutslippsbygg er et plusshus med klimagassregnskap. Det er et plusshus som produserer nok fornybar energi til å kompensere for bygningens klimagassutslipp i byggets levetid. I den regionale planen er klimagassutslippet det sentrale, ikke bare 33 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 293

294 Oppsummering av høringsuttalelser energiregnskapet. Det følges opp av handlingsprogrammets tiltak 2.2.6, , , og Avsnitt om Forbildeprosjekter: Man bør ha en mer aktiv rolle enn det som det står i avsnittet: «For å utvikle nullutslippsområder kreves det at energiforsyningsløsninger, bygningsutforming og transportløsninger vurderes tidlig i planprosessen.» (Kunnskapsbyen Lillestrøm/Solenergiklyngen) Områdenivåfokus er positivt og det vil være viktig for fylkeskommunen å ta på seg en pådriverrolle for å sikre at statlige rammevilkår ikke legger begrensinger for denne typen utvikling (Norsk solenergiforening) Det bør utarbeides en framgangsmåte for hvordan kommunen skal stille krav til utbygger som ivaretar klimahensyn i reguleringsplanprosesser. Det er et ønske at fylkeskommunen bistår med kompetanse til kommunene om hvordan dette best kan gjøres. (Rælingen) Kommentar: Dette følges opp i handlingsprogrammets tiltak Å skifte bærekonstruksjonen fra stål/betong til tre viser i de fleste prosjekter å redusere CO2 belastningen med ca. 50 % uten å skape kostnader. I tillegg kommer reduserte behov for energi til tørking, redusert transportbelastning til byggeplass, korte byggetider og karbonbinding (Trebruk) Kommentar: Tekst er endret noe i kapittel Klimavennlige byggematerialer. Det er viktig å trekke inn kompetanse i trekonstruksjon tidligfase i prosjektering. Det bør stilles krav om trekompetanse til arkitekter og rådgivere og i anbudsfase (Trebruk). Kommentar: Tekst i kapittel Klimavennlige byggematerialer er noe endret. LCA analyser er kompliserte på bygg (Trebruk) Kommentar: Tas til orientering. Følges opp i handlingsprogrammets tiltak Å satse på bygg i tre vil skape grunnlag for næringsutvikling lokalt. Produsenter i Norden kommer ikke i posisjon dersom ikke byggherre velger å bygge med tre. Uansett hvor produktene produseres gir bygg i tre store klimaeffekter (Trebruk) Kommentar: Næringsutvikling og BioEconomy Region er beskrevet i kapittel Klimagassregnskap, nullutslippsbygg og nullutslippsområder. Økt bruk av massiv-tre som byggemateriale bør etterstrebes (Ullensaker) Kommentar: Dette dekkes av satsingsområde indirekte utslipp og mål ID1. Bruk av tre som byggemateriale er omtalt under kapittel Klimavennlige byggematerialer. Tiltak som er relevante for dette er 2.4.8, 2.1.1, og CO2-fotavtrykk for byggeprosess og bruk må både være livsløpsbasert og inkludere produksjon av byggematerialene og generert transport. Omtalen av tre gir viktig grunnlag for føringer. Ved reguleringsplaner og ved egne byggeprosjekt må det legges vekt på lavest mulig livløpsbaserte klimafotavtrykk. Skogbruksstrategien setter klare 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 294

295 Oppsummering av høringsuttalelser mål for økt bruk av tre i offentlig bygg som bør inkluderes i planen (Glomma Viken Mjøsen) Kommentar: Dette er ivaretatt i kapittel Klimagassutslipp, nullutslippsbygg og nullutslippsområder, og følges opp i handlingsprogrammets tiltak Skogbruksstrategien er tatt opp i kapittel Klimavennlige byggematerialer Materialgjenvinning Hvordan tilrettelegges det konkret for at offentlige innkjøp tar hensyn til LCA? (Solenergiklyngen) Kommentar: Dette følges opp som del av handlingsprogrammets tiltak Gjenbruk og deling Planen bør presisere at det totale forbruket vårt må ned. Gjenbruk kan fremmes gjennom kurs og arrangementer og flere reparasjonsverksteder gir også arbeidssteder (Akershus NU). Planen har lite fokus på privat forbruk, og dette bør løftes (Vestby) Kommentar: Redusert forbruk (el redusert bruk av ressurser) er fremhevet i kapittel 0.1 Fram mot et lavutslippssamfunn. Deling og gjenbruk er et eget mål, ID 6. Dette følges opp i handlingsprogrammets tiltak 2.1.5, 2.1.6, 2.2.4, , Redusere matsvinn og øke klimavennlig mat Bransjeavtalen fra 2017 om matsvinn definerer at matsvinn først oppstår når avlingen er høstet og dyr slaktet. Bonden har derfor liten grad påvirkningskraft for å redusere denne typen matsvinn. Det er også få produksjonsregulerende tiltak eller verktøy som kan motvirke overproduksjon av enkelte landbruksvarer. (Akershus Bondelag). Kommentar. Tas til orientering. Planene vektlegger forbruk av mat, dvs. husholdninger og matvarebransjen. Det er ikke foreslått tiltak for å redusere matsvinn i landbruket. Definisjon av matsvinn ihht. bransjeavtalen er lagt inn i kapittel 5.1 Bakgrunn og målsettinger. Flere høringsinstanser mener det er viktig å skille på klimaeffekt av norsk produsert kjøtt og importert når det gjelder målet om å redusere kjøttforbruk. Det er for lettvint å fremheve forbruk av kjøtt og omlegging til planteproduksjon ensidig som et klimatiltak med stor effekt uten å se det i større sammenheng. I planens kapittel om direkte utslipp fra landbruk diskuteres denne sammenhengen på en god måte og forbruk av kjøtt er derfor tatt ut som direkte mål for landbruket. Kjøttforbruk blir så trukket inn i kap.5 som et klimatiltak med stor effekt. Det er i uheldig at man i en del av rapporten anerkjenner at effekten er uklar, for deretter å fremheve tiltaket i en annen del av planen på et tynt faktagrunnlag. Det blir også argumentert for at mindre husdyrhold frigjør jordbruksareal til dyrking av menneskemat. Det er viktig at selvforsyningsgraden i Norge opprettholdes. Å redusere husdyrhold vil legge beitearealet brakk og kun til planteproduksjon. Hvis forbruket ikke reduseres i samme grad som produksjon vil det importeres mer. Vi mener at tiltaket om redusert kjøttforbruk bør fjernes som mål for indirekte utslipp (Akershus Bondelag). Forbruk av kjøtt med høyt klimafotavtrykk er halvert innen 2030 (Vestby og Frogn) 35 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 295

296 Oppsummering av høringsuttalelser Det er ingen konkrete mål for reduksjon av kjøttforbruket. Det bør settes et mål for hvor stor andel av matforbruket til innbyggerne som bør være kjøtt. Dessuten er det viktig å ta i betraktning ulike typer produkter har ulik klimaeffekt. Norske kjøttprodukter fra beitende dyr er langt mer klimavennlig enn importert kjøtt. (Akershus NU). Under indirekte utslipp er betydningen av økt andel plantekost i maten fremhevet som et viktig klimatiltak. Det er imidlertid opp til den enkelte bonde på det enkelte landbruksforetaket som må vurdere om rammevilkårene er gode nok til å satse på produksjon av slike vekster (Fylkesmannen) Produksjon av kjøtt krever vann og arealer, og medfører store klimagassutslipp. Det er imidlertid stor forskjell på klimagassutslippene ved produksjon av ulike typer kjøtt, og om utslippene er direkte (skjer i regionen, i landet) eller indirekte. Dette er nevnt i kap i planen, men kan gjerne utdypes, og harmoniseres med tekst i kap 4.1 (Vestby) Det ville vært nyttig om planen gav en bedre oversikt over hva forbrukere bør velge for å føre et klimavennlig kosthold (Vestby). Det anbefales at klimafotavtrykk tas inn som parameter i mål for redusert kjøttforbruk (Vestby). Kommentar: Kjøttforbruk er tatt ut av kapittel 4 Landbruk (direkte klimagassutslipp).. Det er fordi det usikkerhet om de faktiske klimaeffektene av redusert husdyrhold i regionen. I kapittel 5 Indirekte klimagassutslipp er det lagt vekt på forbrukeren og den globale effekten av å redusere kjøttforbruk. Dette bygger på Tiltaksanalysen (Civitas 2017), rapporten Grønn konkurransekraft og Nibios rapport om klimatiltak. Det understrekes at det er det globale klimafotavtrykket og forbruket som er viktig i dette kapittelet, ikke produksjon av kjøtt i Norge. Tekst er endret i kapittel 5.1 Bakgrunn og målsetting og i kapittel Status mat for å understreke forbrukerfokuset og at hvor kjøttet er produsert og hvor langt det er transportert er viktig å vurdere i denne sammenheng. Det er ikke data som kan brukes til å konkretisere målet om redusert kjøttforbruk. Det vil også være vanskelig å måle redusert forbruk av kjøtt med høyt klimafotavtrykk så lenge ikke kjøttet er merket med klimaeffekt Flyreiser Flyreiser: Å redusere helgeturer med fly til storbyer rundt om i verden er helt et viktig og virkningsfullt tiltak for å redusere både klimautslipp og bedre miljøtilstanden (Ullensaker). Kommentar: Ivaretatt i kapittel Redusere behov for flyreiser og handlingsprogrammets tiltak Mål om å redusere mengden flyreiser innbyggerne i Akershus tar, både privat og i jobbsammenheng samt fremme tog som et miljøvennlig alternativ må konkretiseres. (Akershus NU og Asker) Målet om flyreiser bør tallfestes. Ordet «behov» kan fjernes fra mål om flyreiser. Det er faktisk reduksjon i flyreiser som gir reduserte klimagassutslipp, ikke reduksjon av behovet. (Vestby, Frogn) Kommentar: Mål om flyreiser er ikke kvantifisert hverken for Oslo lufthavn, Gardermoen, eller for innbyggerne i Akershus. Flyplassen er et nasjonalt anliggende og reduserte 36 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 296

297 Oppsummering av høringsuttalelser flyreiser vil komme i konflikt med dagens næringsutvikling. Det er derfor behov for et tilstrekkelig faglig grunnlag før et slikt mål konkretiseres. I dag er det ikke data tilgjengelig som kan måle oppnåelse av et eventuelt mål som omhandler antall flyreiser blant innbyggerne. Etter at planen er vedtatt arbeides det videre med å konkretisere alle mål som ikke er tallfestet, jfr. handlingsprogrammets tiltak Ønsker mer ambisiøse tiltak knyttet til målet om redusert behov for flyreiser. Staten kan med fordel utfordres til å regulere flytrafikk eller stimulere til økt forskning og utvikling av fossilfri og miljøvennlig flytransport (Røyken og Asker) Det bør vurderes tiltak for å redusere klimagassutslipp fra flytrafikken (Oppegård) Kommentar: Staten støtter allerede forskning og utvikling av klimavennlig flytrafikk. Tekst er endret i kapittel Redusere behov for flyreiser. Handlingsprogrammets tiltak og skal bidra til å redusere behovet for flyreiser (Mål ID5). Se også kommentar over. Avinor v/ Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) bør inviteres inn i handlingsprogrammet som en sentral regional aktør, og OSL bør kunne organisere og involvere lokale teknologibedrifter med nye løsninger og gjerne innenfor EU/EØS forskningsprogrammer som Clean Sky 2. (Ullensaker) Kommentar: OSL har vært invitert inn i temagruppene i planprosessen. Samarbeid med næring ivaretas gjennom handlingsprogrammets tiltak Næring vil også bli invitert inn som samarbeidspartner i relevante tiltak. Tilrettelegging og markedsføring av lokalt kulturliv, opplevelser, tilbud for idrett og annen fysisk aktivitet, friluftsliv mv, og markedsføring av lokale reisemål kan bidra til at innbyggernes «behov» for flyreiser i langhelger og ferier reduseres. Her vil det være hensiktsmessig å tydeliggjøre kobling til regionale planer for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, handel, service og senterstruktur og fylkeskommunens reiselivsstrategi (Vestby). Kommentar: Det er lagt til tekst om den regionale planen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og fylkeskommunens reiselivsstrategi i kapittel Redusert behov for flyreiser. Det følges opp i handlingsprogrammets tiltak Vedlegg Vedlegg 1 Rammer og virkemidler Savner informasjon om prosjektet «Tresatsingen i Innovasjon Norge». Støtter prosesser for bedrifter som ønsker å utvikle seg innenfor bygg i tre og tilgang til kompetanse (Trebruk) Kommentar: Det er lagt til i vedlegg 1 Rammebetingelser og virkemidler. 37 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 297

298 Oppsummering av høringsuttalelser Det er en feil i referansen til NTP i vedlegg 1 under Nasjonale rammer og virkemidler. Det antas at det siktes til «Grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan ». Målene som foreslås er i kap.4 Klimastrategi. Forskjellen mellom Stortingsmelding 33 NTP og transportetatenes grunnlagsdokument forut for meldingen kan med fordel utdypes i ordlisten, særlig siden den regionale planen referer til begge dokumentene (Jernbanedirektoratet). Kommenter: Feil i referanse er rettet opp i tråd med uttalelsen. l. Under rammer og virkemidler landbruk er produksjonstilskudd i jordbruket nevnt under kommunene. I følge kommunens landbrukskontor, har ikke kommunen noen påvirkning på fordelingen av produksjonstilskudd (Eidsvoll). Kommentar: Dette er slettet i tråd med uttalelsen. Vedlegg 5 Deponier i Akershus Dette vedlegget inkluderer ikke alle deponiene i Akershus, jfr. henvisningen i punkt Det er flere enn 24 deponier dersom man inkluderer alle deponikategoriene. Vi mener derfor at setning 2 på side 42 bør endres. (Fylkesmannen) Kommentar: Tekst endret i vedlegg 5 og kapittel Avfallsdeponi Sluttnoter Legg til markedsrapporten fra Solenergiklyngen, mars (Solenergiklyngen) Kommentar: Markedsrapporten er ikke brukt som grunnlag i planen. Den tas derfor ikke med i referanselista, men den tas til orientering. 38 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 298

299 Oppsummering av høringsuttalelser Handlingsprogram Planen inneholder flere tiltak som vi tror kan adopteres og være til hjelp og inspirasjon for kommunene. Det er også bra at handlingsprogrammet (HP) inkluderer områder og virkemidler som går utover FK og kommunenes handlingsrom (Fylkesmannen) Røyken og Asker kommune synes HP er omfattende og ambisiøst og gir mange gode og konkrete tiltak. HP vil kunne fungere godt som en plukkliste over gode tiltak. (Røyken, Asker, Sørum) Det er viktig at den regionale klimaplanen gir de overordnede rammene for hvordan miljøfondet skal brukes. Det er også viktig å utvikle et felles sett med indikatorer slik at kommunene og fylkeskommunen kan måle effekt og gjennomføring på lik måte (Sørum) Gjennomføring av planen forutsetter samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen. Det forutsettes derfor at fylkeskommunen setter av nødvendige ressurser for gjennomføring (Oppegård). Kommentar: Tas til orientering Handlingsprogrammet bør følge innholdsfortegnelsen til regional plan for klima og energi. I sistnevnte står indirekte utslipp som kapittel 5, mens i handlingsprogrammet står indirekte utslipp i kapittel 2.2. (nr. 2 i rekken). Restene av tiltakene følger rekkefølgen til oppsettet i den regionale planen (Ullensaker) Kommentar: Endret i tråd med uttalelse. Ressursmangel kan gjøre det utfordrende for kommunen å gjennomføre alle tiltakene de er satt ansvarlige for (Ullensaker). HP kan benyttes som et grunnlag for kommunens arbeid med lokal tiltaksplan. Det vil kreve ressurser å gjennomføre, og det er et spørsmål om det følger med slike midler i HP. Ressursmangel kan gjøre det utfordrende for kommunen å gjennomføre alle tiltakene de er satt ansvarlige for (peker spesielt på målet om fossilfritt landbruk). I arbeidet med kommunens tiltaksplan må prioritering av tiltak vurderes opp mot kommunens økonomiske og administrative ressurser. (Nes kommune) Miljøfond Akershus bør økes for å muliggjøre gjennomføring av foreslåtte tiltak og for å nå målene (Follorådet, Ås, Frogn og Enebakk og Eidsvoll og Vestby). Kommunene i fylket er pålagt ansvar for flere tiltak som krever ressurser å gjennomføre uten at det medfølger midler for gjennomføring. Mangel på ressurser kan gjøre det vanskelig for kommunene å gjennomføre alle tiltakene de er gitt et ansvar for (Eidsvoll). Kommentar: Miljøfondet er foreslått som virkemiddel for å gi finansiell støtte til flere tiltak kommunene er ansvarlige for. Miljøfondet kan suppleres med andre midler som f.eks. Klimasats. Fylkeskommunen legger opp til dialog og samarbeid med kommunene om dette. Kriterier og rammen for miljøfondet blir vurdert og spilt inn til fylkeskommunens økonomiplan. Ved rullering av HP legges det opp til at kommunene melder inn hvor det er behov for finansiell støtte. Omfanget av Miljøfondet er ikke vedtatt og vil komme opp i egen sak etter sommeren AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 299

300 Oppsummering av høringsuttalelser Kommunene bør oppfordres til å opprette egne lokale klimafond for gjennomføring av lokale tiltak og som grunnlag for å utløse midler fra det fylkeskommunale miljøfondet (Vestby). Kommentar: Kommunen må selv velge på hvilken måte de ønsker å finansiere klimatiltak og ta i bruk støtte til klimatiltak fra Miljøfondet i fylkeskommunen. Aktørene «næring», «private» og «organisasjoner» bør spesifiseres nærmere til landbruksforetak/-næring, næringsorganisasjoner, miljøorganisasjoner (Fylkesmannen). Det bør bli tydeligere hva som menes med «Stat» ved å skille mellom Fylkesmannen og nasjonale myndigheter (Fylkesmannen). Kommentar: For å unngå at det nevnes for mange aktører er det delt opp i hovedkategorier. Forvaltningsnivåene er stat, fylkeskommune og kommune. Siden Fylkesmannen er en del av statlig forvaltning kommer de under kategorien stat. Ved gjennomføring av tiltak vil aktuelle aktører under de ulike kategoriene bli konkretisert Det bør vises til indikatorer for måling av effekt (vedlegg 2) Det anbefales at indikatorer bør inkluderes i tiltakstabellene (Telemark fylkeskommune). Kommentar: Det er per i dag kun utviklet indikatorer på målene og ikke tiltakene. Ved rapportering om måloppnåelse, er det indikatorene i vedlegg 2 som vil bli brukt. Indikatorutvikling er en viktig i oppfølging av planen, jfr. tiltak Tiltakene er ikke rangert etter hvilket mål de skal bidra til å nå. Dette er forvirrende og komplisert for leser. Målforkortelsene i plandokumentet i tabell og måltabell er heller ikke alltid like og leser må tolke seg frem til målet. Det foreslås at tiltakene inndeles etter mål i stedet for rollebeskrivelse og at rollebeskrivelse er i egen kolonne. Måloversikt bør flyttes frem i dokumentet (Telemark fylkeskommune). Kommentarer: Flere tiltak er relevante for flere mål og valget falt derfor på kategorisering ift roller. Måloversikten er flyttet fram i HP og er tatt inn i planen. Det kunne vært mer fokus på innovasjon og det bør tas med flere nye innovative tiltak og mulighetene for å bidra til utvikling og markedsintroduksjon. Her vil den enkelte kommune ha begrenset kapasitet og kompetanse til å søke om midler. Fylkeskommunen kan ha en koordinerende rolle her. (Røyken, Asker) Kommentar: Det er beskrevet i kapittel Muligheter og prioriterte områder. Regional plan for nyskaping og innovasjon er beskrevet i planen hvor det er relevant. Det følges opp i handlingsprogrammets tiltak 2.1.1, 2.1.4, Tiltak som kan dokumenteres å ha størst effekt bør prioriteres (Ullensaker). Kommentar: Tiltak som er forventet å ha stor effekt, er prioritert i handlingsprogrammet. Det er basert på tiltaksanalyse og innspill i temagruppemøter. 40 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 300

301 Oppsummering av høringsuttalelser 2.1 Tiltak, felles strategier Det er positivt at planen skal knyttes til regional plan for innovasjon og nyskaping gjennom «nettverk for grønn verdiskaping og reduserte klimagassutslipp i Akershus». Her kan også klimatilpasning tas inn. Vi oppfordrer til å inkludere økt kunnskap om CO2 fangst, utnyttelse og lagring i arbeidet for å nå de nasjonale målene for klimagassreduksjon (Telemark fylkeskommune). Kommentar: CCS er ikke valgt ut som et prioritert område i regional plan i denne omgang. Det er ikke avfallsforbrenning i Akershus. I Interreg Eco Inside-prosjektet lages det veileder/sjekkliste for kjøp av tre og solenergi for offentlige bygg og jobber med økt bestillerkompetanse. (Solenergiklyngen) Kommentar: Tas til orientering. Det følges opp i handlingsprogrammets tiltak Fylkeskommunen må stille miljøkrav til produkter de eller bedrifter distribuerer (Akershus NU) Kommentar: Det følges opp i handlingsprogrammets tiltak 2.1.1, 2.1.7, , og Tiltak, indirekte utslipp Ta i bruk livsløpskostnadsanalyser for å avgjøre om eventuelle økte investeringskostnader for valg av klimavennlige materialer og energiløsninger vil kunne gi en lavere totalkostnad i hele livsløpet (Ski). Kommentar: Dette dekkes i kapittel 5, Indirekte utslipp, og følges opp i handlingsprogrammet kapt. 2.2, tiltak , og tiltak LCC analyser er lagt til i tiltakene. Til punkt 4 Utvikle materialbank og punkt 5, Etablere gjenbruksstasjon for byggematerialer: Til info er det sendt inne en søknad om et forprosjekt fra Interreg Eco INSIDE til Innovasjon Norge om resirkulering av byggematerialer. Kommentar: Tas til orientering. NHO tar gjerne kontakt med medlemsbedrifter som berøres av tiltakene(nho) Kommentar: Tas til orientering Punkt : Ny rapport om metoder og system for karlegging av matsvinn i landbruket (Fylkesmannen) Kommentar: Tas til orientering. Mål om matsvinn inkluderer ikke matsvinn fra landbruket. Tiltak 11: Bruke klimagassregnskap og livssykluskostnader (Vestby og Frogn) Kommentar: Endret i tråd med uttalelsen. 41 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 301

302 Oppsummering av høringsuttalelser Tiltak 12 og 13: Det bør stilles mer konkrete krav (Vestby og Frogn). Kommentar: Det er ikke oversikt over hvor mange byggeprosjekter som skal settes i gang. Tiltak er å miljøklassifisere offentlige byggeprosjekter. Tiltak nytt: Det bør etterstrebes at bygg er plussenergihus (Vestby og Frogn). Kommentar: Mål ID1 er at det skal være nullutslippshus altså plusshus med klimaregnskap. Øke kompetansen om miljøkrav i offentlige anskaffelser. AFK må legge til rette for faglig bistand for å få innarbeidet miljøkrav i kommunens innkjøpsstrategier (Vestby og Frogn) Kommentar: Ivaretatt i tiltak Fylkeskommunens og kommunenes avtaler om avfallhåndtering fra egne virksomheter skal sikre kildesortering av avfall (Vestby og Frogn) Kommentar: Ivaretatt i tiltak og Akershus fylkeskommune bør styrke sin rolle for økt kompetanse i kommunene blant annet gjennom gjennomføring av fagdager og kurs (Vestby og Frogn) Kommentar: Se blant annet tiltak 2.1.1, 2.1.2, og Det bør tas inn tiltak for utslippsreduksjoner fra offentlige reiser for å følge opp målet, som kan være å innarbeide reisepolicy for kommunens og fylkeskommunens arbeidsreiser (Vestby). Kommentar: Det følges opp i handlingsprogrammets tiltak Alle kommuner og fylkeskommunen skal utarbeide en reisepolicy for ansatte på tjenestereiser (Vestby og Frogn) Kommentar: Det er ivaretatt i tiltak Tiltak, transport Tiltak 2: støttes, FOU og demonstrasjonsprosjekter er viktige og vil gjerne bidra med MOZEES og Scania Tiltak 13 og 14 støttes, men viktig at AFK og Oslo støtter opp under Ruters satsing (NHF). 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 302

303 Oppsummering av høringsuttalelser Fylkeskommunen bør videreføre tilskuddsordninger innen drift av hydrogenstasjoner, kommunale kjøretøy og hydrogendrosjer (Norsk hydrogenbilforening). Støtte til drift av hydrogenstasjoner må opprettholdes. (NHF). Oppfordrer til å fortsatt være en pådriver for hydrogen ovenfor Ruter (NHF). Støtter plan om å etablere et nettverk med kommunene på transportområdet og tilrettelegging for satsing på hydrogendrevne nyttekjøretøy som anleggsmaskiner, busser og lastebiler. (Norsk hydrogenbilforening) Tiltak 2: Utprøving av tyngre kjøretøy: fokusere på hvordan tiltaket løser et problem eller behov for næringen (NHO) Akershus oppfordres til å vurdere om noen av tiltakene kan fremskyndes, slik som det interessante prosjektet med utprøving av tyngre kjøretøy på hydrogen (tiltak 2). Videre deles oppfatningen om at det er hensiktsmessig å evaluere trafikantbetalingssystemet for å se nærmere på rammebetingelsene for kjøretøy på biogass gjennom bompengeringen (tiltak 1 1). Det er hensiktsmessig å vurdere prisdifferensiering i favør av biogass framfor fossile alternativer. Nr. 20, om å styrke regelverket rundt bærekraftig biodrivstoff, er et veldig viktig punkt.(ullensaker). Kommentar: Tas til orientering Tiltak 1, 2, 4, 7, 15, 16 støttes. Tiltak 3 støttes også men ønsker utvidet ramme (ikke kun kommunale tjenestebiler og taxier). NHF bidrar gjerne i gjennomføring av tiltakene (NHF) Kommentar: Tekst endret i tiltak 3: Vurdere å utvide støtteprogrammet til andre grupper kjøretøy. Det foreslås å etablere gode sykkelparkeringsløsninger ved kollektivknutepunkt og ved offentlige bygg (Elbilforeningen) Kommentar: Dette er tiltak som det jobbes med som del av oppfølging av regional plan for areal og transport. Det følges delvis opp i handlingsprogrammets tiltak Videreføre lokale og regionale insentiver som sikrer overgangen fra fossile kjøretøy til utslippsfrie kjøretøy (Elbilforeningen) Kommentar: Tas til orientering Etablere en egen tiltakspakke for lading i borettslag og sameier (elbilforeningen) Kommentar: Følges opp i handlingsprogrammets tiltak Etablere ladeinfrastruktur som muliggjør overgang til elektriske nyttekjøretøy (ikke bare taxier) (elbilforeningen) Kommentar: Nyttekjøretøy lagt til i tiltak AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 303

304 Oppsummering av høringsuttalelser Tiltak 11: Trafikantbetalingssystemet. NHO stiller seg undrende til dette tiltaket og mener det hører hjemme i Oslopakke 3 systemet. (NHO) Tiltak 17: Ser ikke at lavutslippssoner er fylkeskommunens oppgave, og lurer på hvordan lavutslippssoner bidrar til reduserte klimagassutslipp. Foreslår tiltaket strykes (NHO) Kommentar: Miljødifferensierte bompenger er et viktig virkemiddel for Akershus fylkeskommune til å oppnå fylkets klimamål og fremme klimavennlig transport. Handlingsprogrammet peker på tiltak som bør utføres av alle forvaltningsnivå for å nå fylkets klimamål inkludert Oslopakke 3 og tiltak der kommunene har et ansvar. Tiltak 12: Utforming av dette må skje i tett samarbeid med bedriftene (NHO) Kommentar: Næring er lagt til som samarbeidspartner. Fylkeskommunen bør vurdere tilskuddsordning til anskaffelse av kjøretøy utover de to nevnte. Tilskudd til bildelingsordninger, samarbeid mellom bedrifter som vil dele firmabilflåte etc. (Norsk hydrogenbilforening). Videreutvikle tilskuddsordning for hydrogenkjøretøy til å stimulere andre offentlige etater og næringsliv. (NHF) Kommentar: Tekst i tiltak endret. Lagt til «Vurdere å utvide støtteordning for andre grupper kjøretøy». Bildelingsordning er ivaretatt i tiltak Oppfordrer til krav om utslippsfrie drosjer (NHF). Kommentar: Det følges opp av handlingsprogrammets tiltak Må baseres på utredning som er i gang. Leveranse av varer bør fortrinnsvis skje med bruk av utslippsfrie løsninger og øke andel hydrogenkjøretøy ved hjelp av innovative anskaffelser (NHF). Kommentar: Ivaretatt av tiltak Tiltak 15, 19 og 25. Støttes men viktig at man er konkret i hvordan man stiller krav til bygg og anleggsplassene NHF bidrar gjerne (NHF) Tiltak 24: Støttes og kan ta i bruk innovative anskaffelser for hydrogenkjøretøy. NHF bidrar gjerne. (NHF) Kommentar: Tas til orientering. Næring er tatt inn som samarbeidspartner. Forslag til nytt punkt: I samarbeid med kommunene fremme bruk av opplæringsmateriell for bruk av hydrogen og bærekraftig transport i grunnskole og på allmennfaglige og yrkesfaglige studier i den videregående skole (NHF) Kommentar: Tiltak er endret i tråd med uttalelse. Forslag til nytt punkt: Videreutvikle det internasjonale samarbeidet for å styrke muligheten for å benytte utslippsfrie eller fossilfrie drivstoff til transport (NHF) 44 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 304

305 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: Det internasjonale samarbeidet vil fortsette. Tiltak som handler om videreføring er ikke tatt med i handlingsprogrammet. Nr.4: Etablere tilstrekkelig antall fyllestasjoner for hydrogen. Hva er tilstrekkelig? (Vestby, Frogn og Ski) Nr.5: Etablere flere LBG fyllestasjon for tungtransport. Bør defineres hvor mange som trengs (Vestby, Frogn og Ski) Kommentar: Tilstrekkelig fyllestasjoner vil være dynamisk og avhengig av antall biler, det er lagt til tekst om 10 fyllestasjoner innen 2025 under tiltak Indikatorer på dette må utvikles. Antall LBG stasjoner må utredes i tråd med tiltak o Nr.12: Øke andel batterielektriske busser og ferjer i kollektivtrafikken. Bør defineres hvor mange som trengs. Tiltaket må også kompletteres med personbiler, varebiler, arbeidsmaskiner og andre teknologier enn batterielektrisk (f.eks. fossilfri og hydrogen) for å gjøre det mer brukbart for kommunene (Vestby, Frogn og Ski). Kommentar: Tiltaket gjelder mål T2 om kollektivtrafikk og skal baseres på utredningen som ble gjennomført i Målene T3 og T4 vil gjelde kommunene og inkluderer alle teknologier. Nr.14: Bidra til å utvikle markedet for bærekraftige drivstoff ved å stille strenge miljøkrav og fremme drivstoff med lavest mulig klimagassutslipp i anbudsprosesser for kollektivtrafikk. Dette burde ikke bare gjelde kollektivtrafikk uten alle anbud som gjørs der transport utgjør en del av anskaffelsen (Ski, Frogn og Vestby). Kommentar: Ansvar endret til Ruter og alle. Tekst lagt til:.. og andre transportinnkjøp. Nr.20: Styrke regelverket som sikrer import av bærekraftig biodrivstoff og at omsetningskravet økes gradvis til 40 % i Her savnes en kort analyse om hva som er i dag med innblanding av biodrivstoff. Ifølge Drivkraft Norge var omsetningen av biodrivstoff 21 % av totalt omsatt drivstoffvolum de ni første månedene i Målet bør da være mer ambisiøst (Vestby, Frogn og Ski). Kommentar: Målet er basert på faglig vurdering i tiltaksanalysen (Civitas 2017). Oslo kommune: «Vurdere prisdifferensiering i trafikantbetalingssystemet som belønner bruk av biogass framfor fossile alternativer. Målet i Oslopakke 3 om I5 prosent reduksjon i biltrafikken gjennom bomsnittene skal legges til grunn». Kommenter: Endret i tråd med uttalelsen. Oslo bruker kommunale anskaffelser aktivt til å fremme overgangen til lav- og nullutslippskjøretøy. De setter pris på at Akershus legger opp til å gjøre dette i anskaffelser av kollektivtransport (tiltak 14), men oppfordrer til at dette også gjøres for øvrige anskaffelser av persontransport, varer og tjenester. Kommentar: Ivaretas i tiltak AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 305

306 Oppsummering av høringsuttalelser Tiltak nytt: Sørge for bedre statistisk grunnlag for kommunene i den Nasjonale Reisevaneundersøkelsen og jevnlig oppdatert tallgrunnlag på reisemiddelfordelingen på kommunenivå (Vestby og Frogn). Kommentar: Dette er knyttet til arbeid i RP-ATP vil ikke være en del av denne planen. Det er et tiltak på statistikk generelt tiltak Tiltak stasjonær forbrenning I innholdsfortegnelsen heter kapittelet «Tiltak, stasjonær energi», mens på side 14 heter overskriften «Tiltak, stasjonær forbrenning» (Ullensaker). Kommentar: Kapitteloverskriften skal være Tiltak, stasjonær forbrenning. Nr. 6: Hva betyr dette for driftsbygninger i landbruket? Hva med bruk av fossil brensel til korntørking? (Ullensaker) Kommentar: Det betyr at driftsbygningene må bruke fornybare kilder for oppvarming av sine bygg. Korntørking er ikke en del av dette tiltaket, men inngår i mål L 2. Nr. 8: Det burde vært er mer ambisiøst tiltak for bruk av tre som byggemateriale, da vi har holdt på med dette i mange år nå. Ambisjonene på bruk av tre (massivtre) i offentlige bygg bør økes. Alle offentlige bygg burde ha en minste andel av trevirke i bygget. Merverdien/effektene av massivtre må gjøres rede for (Ullensaker) Kommentar: Dette dekkes av satsingsområde indirekte utslipp og mål ID1. Bruk av tre som byggemateriale er omtalt under kapittel Klimavennlige byggematerialer. Tiltak som er relevante for dette er 2.4.8, 2.1.1, og Tiltak, avfall og avløp Positivt at tiltak knyttes opp mot prosjektet Biogass Oslofjord. Regional samordning er viktig. (Telemark fylkeskommune) Kommentar: Tas til orientering Punkt Deponiene med gassoppsamlingsanlegg rapporterer årlige gassuttak til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan sammenstille denne informasjonene og evt. be om mer informasjon. Det finnes ikke tall på diffuse utslipp. Fylkesmannen mener at man også bør inkludere de aktive deponiene. Derfor bør teksten i kapittel redigeres noe slik at den inkluderer utslipp fra aktive deponier (Fylkesmannen) Kommentar: Endret i tekst kapittel 3.2.1Avfallsdeponi og kapittel Deponigass, og i handlingsprogrammets tiltak Alle kommuner skal stille krav om vurdering av bruk av biogass i renovasjonsbilene i 46 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 306

307 Oppsummering av høringsuttalelser nye anbud, med vilkår om at biogass skal velges der dette er tilgjengelig og klimariktig drivstoff (Vestby og Frogn) Kommentar: Ivaretas i tiltak Holdningskampanjer som stimulerer til avfallsreduksjon gjennom mindre forbruk og mer gjenbruk (Vestby og Frogn) Kommentar: Ivaretas i tiltak Inkludere praktisk kunnskap om avfallsreduksjon gjennom vedlikehold, reparasjon og redesign i undervisning gjennom skoleløpet, inkl. vgs (Vestby og Frogn) Kommentar: Ivaretas av tiltak Utbygging og oppgradering av vannforsyning og avløpsnett bør gjøres med mest mulig grad av selvfall. Nødvendige pumper bør drives av solceller. (Vestby og Frogn) Kommentar: Tiltaket er for detaljert og mer en retningslinje enn et generelt tiltak. Kan ivaretas i tiltak Tiltak, landbruk Siden kommunene og fylkeskommunen har få direkte virkemidler overfor landbruket er foreslåtte tiltak lite presise og ikke veldig konkrete. De er likevel fornuftige og riktige. Ansvar og aktuelle samarbeidspartnere er godt synliggjort. Effekter av tiltak, gjennomførbarhet og kostnader bør imidlertid kvalitetssikres. Eks fossilfrie anleggsmaskiner har nok ikke høy effekt på klimagassutslipp. (Follo landbrukskontor) Kommentar: Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av effekt av tiltaket ift delmålet tiltaket skal bidra til å oppnå. Forslag til tiltak: Kommunens forvaltning av virkemidlene for miljø og klimatiltak i landbruket. Kommunene kan være aktive pådrivere for gjennomføring av slike tiltak ved informasjonsarbeid og mobilisering. For eksempel ved aktiv registrering av behov for tiltak og rådgivning til landbruksforetakene (Follo landbrukskontor) Kommentar: Ivaretatt i tiltak Punkt 2.6 Flere av tiltakene forutsetter samarbeid med landbruksnæringen/foretakene, næringsorganisasjoner i landbruket, næringsmiddelbedrift, skogsindustri m.fl. (FM) Kommentar: Næring er lagt inn som samarbeidspartner der det er relevant. Punkt Ansvar bør endres til nasjonale myndigheter, «klimasmart landbruk» og landbruksnæringa Nr. 5: Her bør stat og også andre aktører være ansvarlige sammen med kommunene. Forskningsinstitusjoner må også være med (Ullensaker). 47 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 307

308 Oppsummering av høringsuttalelser Kommentar: Klimasmart landbruk er lagt til under ansvar. Kommunene kan også være aktive for gjennomføring av klimatiltak og gi råd til landbruksforetakene. FoU og stat lagt til som samarbeidspartner Punkt Endre til «Fylkesmannen gjennomfører restaurering av myr i verneområder». Fjerne støtteordning under virkemidler (FM) Kommentar: Endret i tråd med uttalelse. Tiltak knyttet til skogbruk og skogens evne til karbonbinding, samt bruk av trevirke, bør innarbeides i handlingsplanen (Eidsvoll). Kommentar: I kapittel og blir det vist til at det er viktig at Skogbruksstrategien og prosjektet Bioeconomy region blir fulgt opp for å ivareta mål innen skogbruk og karbonbinding. Aktuelle tiltak er 2.6.5, og Bruk av tre som byggemateriale er omtalt i kapittel Klimavennlige byggematerialer. Tiltak som er relevante for dette er 2.4.8, 2.1.1, og Informasjonskampanje om at torv ikke bør brukes i hager, med fokus både på utslipp og tap av biologisk mangfold (Vestby og Frogn) Man bør oppfordre til å redusere bruk av torv til plen, hage, med mer. Oppfordre til mer kompostbasert jord (Ullensaker). Kommentar: Det er lagt til et nytt tiltak om økt kompetanse og redusert forbruk av torv. Ved revisjon av regionale og lokale tiltaksstrategier for ulike miljøstilskudd til landbruket bør klimatiltak og tiltak som fremmer bedre agronomi gis økt prioritering (Vestby og Frogn) Kommentar: Tas til orientering. Redusere nedbygging av matjord antas å være et viktig klima- og miljøtiltak (Ullensaker). Redusere nedbygging av myr antas også å være et viktig klima- og miljøtiltak. (Ullensaker). Kanalisering av myr for å dyrke skog bør problematiseres. Kanalisering bør reverseres. (Ullensaker). Kommentar: Se kapittel Regional plan for areal og transport. Forbud mot bruk av torv på offentlige anlegg og eiendommer innarbeides i kommunenes innkjøpsstrategi (Vestby og Frogn) Kommentar: Det er lagt til et tiltak under Landbruk som ivaretar uttalelsen. 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 308

309 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Skolenes samarbeid med offentlige tjenester og elevenes tilgang til tjenestene Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Rapport om skolepsykolog og psykisk helse team på øvre Romerike vil foreligge i Om saken I denne saken orienteres det om tiltak som til sammen bidrar til å etablere ordninger som ivaretar elevenes behov for å være i kontakt med div. offentlige tjenester i skoletiden, på skolen. Fordi noen politiske bestillinger allerede er initiert i samarbeid med kommunen, mens andre bestillinger fortsatt er under utredning, fremmes det to saksfremlegg som omtaler noen av de samme bestillingene. Denne saken må derfor sees i sammenheng med saksfremlegget: Oppfølging av sak 46/2017 Digital samlokalisering av tjenestetilbudet for elever i videregående skoler. Bakgrunn Følgende saker sees i sammenheng og arbeides med som en del av helheten innenfor det forebyggende arbeid knyttet til skolenes lovpålagte ansvar for å fremme elevenes helse, trivsel og opplæring jf. opplæringsloven kap. 9 A. I verbalforslag fremmet i fylkestinget bes det om at: «Akershus fylkeskommune tar initiativ til en ordning som innebærer at elever i videregående skoler som trenger å være i kontakt med eksempelvis NAV, barnevern, helsestasjon, familietjenesten og andre offentlige tjenester kan møte disse i skoletiden, 309

310 slik at de slipper å forlate skolen for å oppsøke disse kontorene. Samtidig utredes om ordningen med NAV-veiledere kan utvides til å gjelde flere videregående skoler 1». I fylkestingets behandling av sak 119/17, Årsbudsjett og økonomiplan ble følgende verbalforslag fremmet: «Akershus fylkesting ser med bekymring på at flere og flere unge sliter med psykisk helse. Det bes om en sak som orienterer om fremgangen i etableringen av psykisk helse team for ungdom på Romerike. Saken må ta med seg foreløpige tilbakemeldinger fra elevene og mulighet for at en oppskalering kan bidra til at flere elever i Akershus får et lavterskeltilbud innen psykiske problemer og rus. Saken må vise hvordan tjenesten skal organiseres slik at flere områder i Akershus får psykisk helseteam. Opptrappingen sees i lys av ekstrabevilgninger på 3 millioner kroner over 4 år.» I fylkesting ble følgende ble vedtatt: Akershus vil utrede om man i samarbeid med offentlige tjenesteleverandører kan implementere nye digitale løsninger, som koordinerer tjenestetilbudet for ungdom, samt gjøre de offentlige tjenestene mer tilgjengelig for ungdommene, i skoletiden. Digital samlokalisering av elevers tjenestetilbud i vgs. må ivareta elever med nedsatt funksjonsevnes behov. Ny sak om kostnader til bemanning, ressursbruk, og økonomi knyttet til implementering og drift av et slikt prosjekt, fremmes for fylkestinget høsten 2017 Saksopplysninger Skolepsykolog og psykisk helseteam Akershus fylkeskommune tok våren 2017 initiativ til et utvidet samarbeid med Ullensaker kommune for kjøp av psykologtjeneste til bruk i videregående skoler på øvre Romerike. Gjennom en avtale om et treårig prøveprosjekt vil Akershus fylkeskommune styrke skolehelsetjenesten ved å gi et tilskudd som kommunen skal benytte til stillingsressurs for psykologer. Tildeling av tilskuddet forutsetter at 120 prosent stillingsressurs (2 x 60 prosent stillingsressurs, fordelt på 2 personer) gir faglig oppfølging og veiledning til skolehelsetjenesten i den videregående skole. Det skal videre etableres et psykisk helseteam for ungdom på øvre Romerike. Kommunen vil selv disponere 80 prosent stillingsressurs. Skolepsykologenes oppfølging av den lokale skolehelsetjenesten vil være tverrkommunal, og fordeles mellom skolene på øvre Romerike. De fem skolene er: Eidsvoll vgs, Nannestad vgs, Hvam vgs, Nes vgs og Jessheim vgs. Den utvidede avtalen mellom AFK og Ullensaker kommune skal bidra til: Å styrke den faglige ressurssituasjonen i skolehelsetjenesten ved de videregående skolene på øvre Romerike. Å prioritere utfordringene i forhold til forebyggende, helsefremmende, psykisk og psykososialt arbeid, jf nasjonale og regionale retningslinjer og veiledere. 1 Egen sak om NAV-veileder ble fremmet for fylkestinget , saks nr: 6/

311 Å videreutvikle rutiner for et systematisk samarbeid mellom skolehelsetjenesten deres lovpålagte samarbeidspartnere innenfor det offentlige tjenestetilbudet for ungdom. Å etablere et psykisk helseteam for ungdom på øvre Romerike. Bidra til å skape og opprettholde gode rutiner for oppfølging av elever med høyt fravær eller risiko for bortfall. Å bidra til kompetanseheving i skolehelsetjenesten innen forebygging av psykisk uhelse blant elever i den videregående skole. Skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre kommunale tjenester, tannhelsetjenesten, fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten jf forskrift om helsestasjons og skolehelsetjenesten 2 1 tredje ledd. Helsestasjons og skolehelsetjenestens oppgaver og tilbud til barn og ungdom 0 20 framgår av forskriften 2 3. Skolene stiller kontorplass, møterom og annet nødvendig utstyr tilgjengelig for skolehelsetjenesten/skolepsykologen. I samarbeid med skolehelsetjenesten/skolepsykologen vil således elevenes møter med offentlige tjenester kunne gjennomføres på skolen i skoletiden. «Elevtjenesten» I tillegg utredes muligheten for å implementere digitale løsninger for ungdom der de kan komme i kontakt med det offentlige tjenestetilbud via en applikasjon med chattefunksjon. «Elevtjenesten», er en app med chat utviklet av Buskerud fylkeskommunes. Denne appen har i prinsippet ingen begrensninger i forhold til hvilke offentlige tjenester man måtte velge å tilføye. Begrensningene ligger ev. i hvordan man lykkes med å etablere et tverrfaglig og interkommunalt samarbeid. Det anbefales derfor at «hjelperne» i appen er ressurspersoner som skolene finner hensiktsmessig å legge til. Det er ikke behov for at en «hjelper» i en app befinner seg fysisk på skolens område. Hjelperne i Elevtjenesten kan bl.a. bestå av rådgivertjenesten ved skolen, minoritetsspråklig rådgiver, NAV, skolehelsetjenesten/psykolog, oppfølgingstjenesten (OT) og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Appen er et lavterskeltilbud for alle ungdommer, uavhengig av bostedskommune, elev eller lærling status, funksjonshemninger e.l. Appen inneholder en chat der man kan se hvem som er pålogget og når. Ungdommene kan lett orientere seg for å finne riktig person å henvende seg til for hjelp og veiledning. På skjermen kan eleven se alle fagpersonene og om de er ledige. Slik kan ungdommene unngår å møte lukkede dører og høye terskler. Det kan være et godt verktøy for de som arbeider i tjenestene fordi de kan nå ut til flere ungdommer. Tjenestene kan raskt kvittere ut mindre alvorlige saker. Appen er ikke en erstatning for konsultasjoner i mer alvorlige saker. «Elevtjenesten» er en løsning som legger til rette for at alle ungdommer kan ta kontakt med tjenestene. En slik løsning bør markedsføres strategisk og regelmessig av skolen slik at flest mulig laster ned appen og beholder den på sin smarttelefon under hele opplæringsperioden. Samlet sett vil disse tiltakene kunne ivaretar intensjonen om å etablere en ordning der ungdom som har behov enkelt kan ta kontakt med offentlige tjenester. Skolen kan i samarbeid med skolehelsetjenesten, bidra med å legge til rette for møter på skolen, slik at elevene slipper å forlate skolen for å oppsøke tjenestene. 311

312 Administrasjonen vil jobbe videre med en redegjørelse om progresjon i etableringen med skolepsykolog og psykisk helse team. Saken vil sees i sammenheng med den fylkeskommunale satsingen på skolehelsetjenesten i videregående opplæring. En slik rapporten vil foreligge i Saksbehandler: Christin Løbach Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 312

313 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesutvalg Fylkesting Oppfølging av sak 46/ Digital samlokalisering av tjenestetilbudet for elever i videregående skoler. Forslag til vedtak Alternativ 1. AVO søker om midler gjennom «Program for folkehelse i Akershus» til å gjennomføre et prøveprosjektet med applikasjonen «Elevtjenesten» utviklet av Buskerud fylkeskommune. Løsningen implementeres ved 3 videregående skoler i Akershus. Prosjektet evalueres etter 3 år. Dersom omsøkte midler ikke tildeles må det legges inn i ØP for Om saken Saksfremlegget er en oppfølging av politisk sak 46/2017 Digital samlokalisering av elevenes tjenestetilbud i videregående skole. Saksfremlegget tar også for seg status på skolehelsetjenestens oppfølging av lærlinger. Saken vil i hovedtrekk presentere applikasjonen «Elevtjenesten». En app med chattefunksjon utviklet av Buskerud fylkeskommune. «Elevtjenesten» er først og fremst er en effektivisering av tjenestene. På appen kan eleven finne informasjon om alle hjelperne, hva de gjør, hvilke åpningstider de har og hva de kan hjelpe med. Elevtjenesten inneholder også ofte stilte spørsmål sortert i ulike temaer. Hjelperne i «Elevtjenesten» kan bl.a. bestå av rådgivertjenesten ved skolen, skoleledelsen, NAV, skolehelsetjenesten/psykolog og oppfølgingstjenesten (OT). «Elevtjenesten» er et godt verktøy for de som arbeider i tjenesten. Det er ingen indikasjoner på at arbeidsmengden for de ansatte går opp, derimot kan tjenesten bidra til at ungdommens 313

314 problemstillinger spisses, slik at tjenestene blir mer effektive. Fagfolkene kan også, ved ungdommens samtykke, henvise eleven videre til annen pålogget fagperson dersom det viser seg at eleven burde henvendt seg til en annen. Bakgrunn I fylkesting ble følgende vedtatt: Akershus vil utrede om man i samarbeid med offentlige tjenesteleverandører kan implementere nye digitale løsninger, som koordinerer tjenestetilbudet for ungdom, samt gjøre de offentlige tjenestene mer tilgjengelig for ungdommene, i skoletiden. Digital samlokalisering av elevers tjenestetilbud i vgs. må ivareta elever med nedsatt funksjonsevnes behov. Ny sak om kostnader til bemanning, ressursbruk, og økonomi knyttet til implementering og drift av et slikt prosjekt, fremmes for fylkestinget høsten 2017 I fylkestingsak 119/17, Årsbudsjett og ØP: «16 Skolehelsetjenesten og lærlingen» ble følgende verbalforslag fremmet: Fylkeskommunen har styrket tiltak som skal i vareta lærlinger i Akershus. Fylkestinget ber om en status på skolehelsetjenestens oppfølging av lærlinger. Problemstillinger og alternativer. Det er mange fordeler med å implementere en app som «Elevtjenesten». Først og fremst fordi løsningen er et lavterskeltilbud for alle ungdommer, uavhengig av bostedskommune, elev eller lærling status, funksjonshemninger e.l. På skjermen kan eleven se alle fagpersonene som er ledige. Slik kan ungdommene unngå å møte lukkede dører og høye terskler. I tillegg vil en slik app gjøre det lettere for ungdommene å finne riktig person å henvende seg til for hjelp og veiledning. Appen inneholder en chat der man kan se hvem som er pålogget og når. Dette gjør det enklere for elevene å få kontakt med de lokale ressurspersonene i elevtjenesten ved skolen, samtidig som ungdommene kan velge å være anonym. Tilbakemeldingene fra Buskerud fylkeskommune er at appen er et godt arbeidsverktøy for tjenesteyterne. En slik app vil ikke være en erstatning for konsultasjoner i mer alvorlige saker Det er ingen ting som tyder på at arbeidsmengden for hjelperne har gått opp, men heller at henvendelsene blir mere konkret. Mye kan tyde på at mange finner svar på sine problemstillinger ved å gå inn på ofte stilte spørsmål. Statistikk presentert av produktutvikler Whispr, viser at hver bruker i snitt er inne i 3 minutter pr gang de besøker tjenesten. Det er en indikasjon på at innholdet oppleves som relevant for ungdommene. Bruk av tjenestene i «Elevtjenesten» forutsetter kun at ungdommene laster ned appen på sin smarttelefon. Løsningen vil også kunne brukes av lærlinger. Lærlinger er ellers å betrakte som arbeidstakere med de samme rettighetene som et ordinært ansettelsesforhold medfører. Lærlinger er således henvist til å oppsøke bedriftshelsetjenesten, fastlege og/eller helsestasjon for ungdom, da det i utgangspunktet ikke lagt opp til at lærlinger skal oppsøke skolehelsetjenesten ved den videregående skolen de tilhørte før de fikk lærekontrakt. 314

315 Hvem som helst kan laste ned appen på sin smarttelefon, også utenforstående vil i prinsippet kunne gå inn og henvende seg til ressurspersonene i «Elevtjenesten». I følge Buskerud har det ikke vært et problem at folk utenfor skolen har henvendt seg til lokale ressurspersoner. Produktutvikler Whispr Appen «Elevtjenesten» er et konsept utviklet av Whispr på bestilling fra Buskerud fylkeskommune. «Elevtjenesten» eies av produktutvikler Whispr. Det er flere fordeler knyttet til å gå inn i en avtale med Wisper om kjøp av lisens til et prøveprosjekt ved 3 videregående skoler. 1. Whisprs løsningen er basert på medvirkning fra ungdom og ressurspersonene i «Elevtjenesten» 2. Løsningen er utviklet, justert og videreutviklet på bakgrunn av brukernes tilbakemeldinger. 3. Lavere kostnader ved at konseptet er ferdig utviklet Anskaffelse av lisenser + driftskostnader fra Whispr til 3 videregående skoler for en 3 års periode vil koste ca kr ,-. Program for folkehelse Akershus har nylig fått status som «Programfylke» - Program for folkehelse. Dette åpner for at AVO kan søke om tilskudd til prosjektgjennomføring. Et prøveprosjekt med «Elevtjenesten» kan passe godt inn i de fastsatte kriteriene for å få tildelt midler. AVO vil i så tilfelle søke om midler og arbeide for å etablere et utvidet samarbeid med en eller flere kommuner. Et prøveprosjekt med «Elevtjenesten» gir Akershus fylkeskommune mulighet til å prøve ut en digital løsning som treffer ungdommen på den arenaen ungdommen selv foretrekker. Det er særlig interessant å søke om prosjektmidler fra «program for folkehelse» da det pr. i dag ikke finnes midler i AVOs budsjett til å gjennomføre et slikt prøveprosjekt. Dersom omsøkte midler ikke tildeles, må prosjektmidlene legges inn i ØP for Buskerud fylkeskommune vil i løpet av høsten 2018 implementere «Elevtjenesten ved alle sine videregående skoler. Hittil har også Oppland fylkeskommune kjøpt lisenser for å implementere et prøveprosjekt med «Elevtjenesten» ved tre av sine videregående skoler. Ved å gjennomføre et prøveprosjekt vil Akershus kunne påvirke en videre utvikling av «Elevtjenesten», basert på de erfaringene vi gjør oss ved våre skoler. «Elevtjenesten» er fremtidsrettet og progressiv i sin utforming. Det er sannsynlig at appen på sikt vil kunne erstatte noe av den fylkeskommunale satsingen på skolehelsetjeneste i videregående opplæring, da det må være et mål at tjenestene blir mere tilgjengelige og mere effektive for hele ungdomsgruppa. Saksutredning I arbeidet med å utrede denne saken har AVO hatt møter med Buskerud fylkeskommune og produktutvikler Whispr I tillegg har skolehelsetjenesten og fylkeselevrådet blitt hørt. Til sammen har helsesøstre ved 26 av 34 videregående skoler rapportert til fylkeskommunen for skoleåret 2016/17. På spørsmål knyttet til teknologi, sosiale medier og chat, er tilbakemeldingene som følger 6 av 26 svarer at de er tilgjengelige på sosiale medier. 15 av 26 er positive til å benytte chat som et verktøy for å nå ungdom. 9 svarer «vet ikke». Resten er negative. 315

316 14 svarer at det er en fordel å kunne møte ungdommer på chat i tillegg til i ordinære konsultasjoner. 9 svarer «vet ikke». Resten er negative. 9 svarer at chat vil kunne fungere på deres skole. 12 svarer «vet ikke». Resten er negative. 21 er positive til å prøve ny teknologi i det forebyggende arbeidet, 3 svarer «vet ikke». Resten er negative. Kostnadene ved å implementere «Elevtjenesten» ved samtlige skoler i Akershus vil kunne estimeres på følgende måte basert på avtalen Whispr har med Buskerud pr i dag. Etableringsgebyr for 34 skoler: ca kr ,- Driftskostnader for 34 skoler: ca kr ,- pr. år. Lisensavtalen forutsetter en avtale på minimum 3 år. Totalkostnad for en 3-årig avtale ved 34 skoler blir ca kr ,- Fylkesrådmannens anbefaling Ressursene som i dag benyttes til å styrke skolehelsetjenesten i den videregående skole vil kunne disponeres mer effektivt ved at man tenker nytt rundt samhandling og digitalisering i deler av tjenestene. «Elevtjenesten» er ikke et alternativ til konsultasjoner i mere alvorlige tilfeller, men appen vil kunne være et verktøy for å nå ut til flere ungdommer og kartlegge problemstillingene i forkant av konsultasjoner. Det vil være en fordel for Akershus fylkeskommune å ha gjennomført et prøveprosjekt med «Elevtjenesten» i forkant av fylkessammenslåingen. Et prøveprosjekt vil kunne gi Akershus mulighet til å påvirke og ev bidra inn i videreutviklingen av konseptet basert på våre egne erfaringer. På bakgrunn av dette anbefaler fylkesrådmannen at Akershus fylkeskommune gjennomfører en Intensjonskunngjøring på Doffin og at AVO søker om midler til å gjennomføre et prøveprosjekt med applikasjonen «Elevtjenesten» ved 3 videregående skoler. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Christin Løbach 316

317 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utlån av fylkeskommunale lokaler i Akershus videre prosess med utarbeidelse av reglement Forslag til vedtak 1 Videre arbeid med reglement for utlån av fylkeskommunale lokaler ivaretas av prosjekt Viken. 2 Midlertidig ordning for utlån av fylkeskommunale lokaler i Akershus videreføres inntil felles retningslinjer for utlån av lokaler i Viken fylkeskommune foreligger. 3 Kostnader til utlån med overnatting og utlån i helger og ferier dekkes over sentral post. Det tilføres midler i årsbudsjett 2019 og økonomiplan Om saken Fylkestinget i Akershus behandlet sak 12/18 Utlån av fylkeskommunale lokaler i Akershus forslag til midlertidig løsning og videre prosess. I saken ble det gjort rede for nødvendige administrative tiltak for å sikre en forsvarlig utlånspraksis inntil revidert forskrift var på plass. Det ble vedtatt å legge frem ny sak våren 2018 med forslag til videre prosess med utlånsreglementet. Reglementet skal tilpasses slik at utlån kan foregå også i helger og ferier, og at overnatting kan tillates, jf. vedtak i fylkesutvalget i sak 208/17 Utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus evaluering og forslag til forskriftsendringer. Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til videre prosess med reglement for utlån av lokaler. Saken gjør også kort rede for status midlertidig løsning. Til slutt gis det en kort orientering om status og videre oppfølging av planer, vedtak og forslag. Vurderinger Fylkesrådmannen anbefaler å videreføre den midlertidige løsningen for utlån av lokaler inntil et felles reglement for Viken fylkeskommune er på plass. Revidering av forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler er et omfattende arbeid og det vil ikke være mulig å iverksette en revidert forskrift før i Arbeidet vil kreve 317

318 utredning og involvering av interne og eksterne parter, etter som forskriften skal regulere utlån i helger og ferier, samt overnatting. Fylkesrådmannen ser det ikke som hensiktsmessig å bruke store ressurser på å revidere den lokale forskriften for Akershus kort tid før fylkessammenslåingen. Det er ulik praksis for utlån av lokaler i de tre fylkeskommunene og det må nødvendigvis utarbeides ett felles regelverk for Viken fylkeskommune. Det anbefales at arbeidet legges til prosjekt Viken og ivaretas av arbeidsgruppe kompetanse A5.6.5 Byggherreansvar og byggforvaltning. Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus vil gjelde frem til nytt reglement er fastsatt av fylkestinget i Viken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt frist til å fastsette nye vedtekter og forskrifter til 1. januar Det betyr at frivilligheten er sikret en rett til å låne fylkeskommunale lokaler etter forskriften også i en overgangsperiode. Politiske målsettinger om at lokaler skal kunne disponeres av andre i helger og ferier, og at overnatting skal være mulig, oppfylles på en forsvarlig måte gjennom den midlertidige ordningen for utlån av lokaler. Midlertidig løsning - status Administrasjonen iverksatte den midlertidige løsningen for utlån av lokaler etter vedtak i fylkestinget Samtlige søknader om utlån med overnatting og utlån i helger og ferier, vurderes helhetlig av administrasjonen med bistand fra AFK eiendom FKF. Etter at alle vesentlige forhold er belyst, fatter rektor vedtak om utlån. Videre er det gjort tiltak for at utlånsordningen skal være lettere å forvalte for skolene, som standardisering av vedtaksmaler etter forvaltningslovens bestemmelser. Søknadsskjema og informasjon på skolenes nettsider og på er oppdatert og gjort lettere å finne for allmennheten. Per har administrasjonen mottatt søknader, eller fått melding om søknader som ventes, for seks utlån med overnatting (en har trukket søknaden) og tre andre helgearrangementer. Totalt utgjør søknader om overnatting ca overnattinger. Ingen søknader er avslått. Økonomi - finansiering av utlån i 2019 og 2020 Skatteetatens praktisering av regelverket for merverdiavgiftskompensasjon har en økonomisk konsekvens for Akershus fylkeskommunens utleieordning som er basert på at leietaker skal betale kostnader for påkrevd tilsyn ved arrangementet. Fylkesutvalget vedtok derfor i sak 208/17 å tilføre midler til tilsyn ved utlån av lokaler i økonomiplanen fra Kostnader for utlån på hverdager frem til kl fordeles som følger: Skolene: administrasjon, vedlikehold av overflater AFK eiendom FKF: drift (strøm, ventilasjon, vedlikehold) Låntaker: renhold AFK sentralt: tilsyn, samt også renhold for voksenopplæring Utlån av lokaler med overnatting, i helger og ferier er særlig kostnadsdrivende for skolene og AFK eiendom FKF. Fylkesrådmannen anbefaler at alle kostnader forbundet med slike utlån dekkes over sentral post. Unntak er renhold som faktureres låntaker. Det anbefales å tilføre midler i årsbudsjett 2019 og økonomiplan I 2018 dekkes ekstrakostnadene av reservefondsmidler med inntil 2 mill. kroner, jf. vedtak i FT-sak 12/

319 Det foreligger ikke et tilstrekkelig grunnlag for å budsjettere midler til utlån per mai Hovedtyngden av søknader om utlån er trolig mottatt tidlig høsten 2018, og vil kunne gi et godt grunnlag for årsbudsjett 2019 og økonomiplan Oppfølging av planer, forslag og vedtak Det må tas stilling til hvordan regionale planer og sektorplaner, samt politiske vedtak og oversendelsesforslag som berører utlånsreglementet skal ivaretas i Viken fylkeskommune. Det listes her opp områdene som må følges opp i det videre arbeidet: Forhold til regionale planer og sektorplaner Det har vært en forutsetning at videregående skoler skal være en ressurs for lokalsamfunnene. Utlånsreglementet skulle ses i sammenheng med planene «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv», «Ny kulturplan for Akershus» og «Fremtidig skolestruktur frem mot 2030». Status: Forskriften gir handlingsrom for å stille lokaler til disposisjon for frivilligheten som forutsatt i planene. Ved bygging av nye skoleanlegg, planlegges det for utlån og det vurderes samarbeid med kommuner. Forskriften berører ikke samarbeidsavtaler, men kun det utlån skolene er ansvarlige for. Hvordan avhengigheten til planene skal behandles videre, må vurderes. Oversendelsesforslag om tilsynsvakter Forslag vedtatt oversendt administrasjonen i FT-sak 119/ Årsbudsjett 2018 og økonomiplan : Fylkestinget utreder mulighet for å etablere en tilsynsvaktordning som bidrar til at fylkeskommunens bygningsmasse kan benyttes av frivillige organisasjoner på ettermiddag og kveld. Tilsynsvaktordningen kan organiseres av AFK Eiendom. Status: Per i dag har skolene ansvar for tilsyn, og forskriften gir frivillige organisasjoner rett til å benytte bygningsmassen på ettermiddag og kveld. Om tilsynsvaktordningen kan organiseres av AFK eiendom FKF i stedet for skolene, gjenstår å vurdere. Oversendelsesforslag om utvidet utleiemodell Forslag vedtatt oversendt administrasjonen i FT-sak 36/16 Ny kulturplan for Akershus høringsutkast: Videregående skoler som kulturbygg! Fylkestinget ber rådmannen utarbeide en sak som ser på en utvidet utleiemodell av videregående skoler og våre flerbrukshaller. Det er viktig at fylkeskommunens allerede eksisterende bygningsmasse kan benyttes av idretten, frivillige og kulturaktiviteter utenom kjernetiden. At skolene kan brukes til flere kulturformål vil kunne bli til glede for lokalmiljøene gjennom en utvidet utlånsordning. Gode standardiserte kontrakter må bli gjenstand for utleie, slik at alle leietakere og skoler forholder seg til det samme regelverket. Vi ber fylkesrådmannen videre se på flerbrukshallene og støynivået (nye HMS krav). Hallene kan med fordel legge opp til akustikk i tråd med den nye norske standarden NS Det vil også kunne åpne opp for brukervennlighet for korps og orkester. Samtidig må man se på totaliteten i tilbudet og ha leiepris som ikke utkonkurrerer andre tilbud som f.eks. samfunnshus etc. Det må foretas en konsekvensanalyse av hva en ev. utvidet og tilpasset utlånsordning vil innebære. Status: Det er brakt på det rene at utleie ikke er lovlig i lokaler som fylkeskommunen mottar merverdiavgiftskompensasjon for. Forskriften gir frivillige organisasjoner rett til vederlagsfritt lån på hverdager og mulighet til søke om å låne til enhver tid utover dette. Skolene fatter vedtak om utlån på standard vedtaksmal. For idrettshaller har fylkeskommunen inngått samarbeidsavtaler med 319

320 kommuner. Avtalene gir kommunene bruksrett utover skolenes kjernetid. Det gjenstår å vurdere om det skal stilles høyere krav til akustikk i flerbrukshaller. Verbalforslag om lavterskel møteplass for ungdom Verbalforslag vedtatt i FT-sak 92/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan : Fylkestinget ønsker å evaluere den fylkeskommunale låne-/utleieordningen av våre bygninger. Fylkestinget ser samtidig behovet for at lavterskel møteplasser for uorganisert ungdom og for mennesker med utfordringer knyttet til psykisk helse som har aktiviteter, bør få benytte våre lokaler og områder. Status: Det er med dagens ordning krav om at utlån formaliseres, og det er sett som helt nødvendig at en person står som ansvarlig søker. Ordningen i seg selv er å betrakte som lavterskel da det ikke stilles formelle krav til frivillig lag. Skolen som utlåner har god anledning til å bruke skjønn når de låner ut lokaler, men kan kreve at laget viser til medlemslister eller vedtekter for å legitimere rett til å låne. Om reglementet kan tilpasses slik at det gir en enda lavere terskel for å bruke fylkeskommunale lokaler, kan vurderes på nytt. Saksbehandler: Birgit Dreyer Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann 320

321 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 8/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fordeling av statlige midler til friluftslivstiltak 2018 Notatet gjelder Fylkeskommunen forvalter tilskudd til friluftslivstiltak på vegne av staten, som er delegert fra Miljødirektoratet. Midlene forvaltes etter regelverk og tildelingskriterier gitt av staten. I år har fylkeskommunen fått kroner i statlige midler til fordeling. Av disse midlene er kroner tilskudd til friluftsaktivitet og kroner midler til tilrettelegging i statlig sikrede friluftslivsområder. Fylkeskommunen fordeler også fylkeskommunale midler til friluftsliv gjennom tilskudd til oppfølging av Aktivitetsløftet og spillemidler til friluftslivsformål, men disse midlene omfattes ikke av denne saken. Under gis en oversikt over innvilgede og avslåtte søknader for statlige tilskudd til friluftslivstiltak i Statlige tilskudd til friluftsaktivitet I tildelingskriteriene til denne ordningen er det presisert at tilskudd skal gå til direkte friluftsaktivitet, som for eksempel turer, leire, praktiske kurs og annen opplæring i friluftslivsaktivitet. Mindre deler av tilskuddet kan nyttes til innkjøp av enkelt utstyr og materiell, når dette er nødvendig for gjennomføring av friluftsaktivitetene. Tilskuddsordningen prioriterer: a) aktiviteter som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige for ulike brukergrupper. b) tiltak som gjennomføres i nærmiljøet med særlig vekt på byer og tettsteder. c) tiltak som bidrar til økt deltakelse over tid. d) personer som er lite fysisk aktive. e) barn, unge og barnefamilier. f) personer med nedsatt funksjonsevne. Målgruppa for ordningen er frivillige organisasjonar som er registrert i Enhetsregisteret og interkommunale friluftsråd som arbeider med aktivitetsfremmende tiltak for friluftsliv. Fylkeskommunen fikk i 2018 inn søknader for til sammen kroner og kroner til fordeling. Tabellen under viser en oversikt over tildeling fra denne tilskuddsordningen. 321

322 Nr Søker Tittel på tiltak Sum Kostnad Søknadssum Tildeling 1 Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus Villmakscamp for ungdom Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus 3 Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus 4 Miljøagentene i Akershus Friluftsliv for spesielle grupper Barnas Friluftsdager * Miljøagentenes friluftsaktiviteter i Akershus Oslofjordens Friluftsråd Fiskeaktivitet i Akershus Oslofjordens Friluftsråd Friluftsskole i Akershus Oslofjordens Friluftsråd Kartlegging av UUfiskeplasser * 8 Tjukkasgjengen Lavterskel folkehelse Fylkestreff 9 Bærum Røde Kors Til topps Bærum Akershus Røde Kors Distriktstur og Til Topps * Blekkulfklubben Blekkulfs Natursti Monark- Miljøvern og Bevaring av Naturmangfold 13 Det Kongelige Selskap for Norges Vel Eventyr i opplevelsesrik skog for barn Energi- og miljøsti på Øverland gård 14 Lommedalens Idrettslag Barnas friluftsskole Turkameratene Nittedal Friluftsaktiviteter i Turlag Nittedal kommune 16 Oslofjordens Friluftsråd Oslofjorden * Akershus 17 Oslo Dragebåtklubb Økt friluftsaktivitet på fjorden 18 Natur og Ungdom Blomster og bier Follo Sykkelklubb Rekruttering av barn og * unge 20 Bærum Natur- og Bærum naturfestival Friluftsråd Opplev Bærums vassdrag 21 Turkameratene Nittedal Tilrettelegging for flere * Turlag barnefamilier ut på tur 22 DNT Oslo og Omegn, Den store turdagen Bærum Turlag 23 DNT Oslo og Omegn, Bærum Turlag OPPTUR

323 24 DNT Oslo og Omegn, Turlederkurs Bærum Turlag 25 DNT Oslo og Omegn, 7-toppers tur i Bærum Turlag Vestmarka 26 DNT Oslo og Omegn, Ferskingkurs i friluftsliv Bærum Turlag 27 DNT Oslo og Omegn, Bærum Turlag Kulturvandringer DNT Oslo og Omegn, Bærum Turlag Turlederkurs for ungdom DNT Oslo og Omegn, Førstehjelpskurs Bærum Turlag 30 DNT Oslo og Omegn, Barnas Turlag Bærum Turlag 31 DNT Oslo og Omegn, Friluftsliv på Borgen Asker Turlag Ski speidergruppe Sommerleir - 1. Ski speidergruppe 33 Lommedalen KFUK- Patruljeutstyr til turer og KFUM-speidere leirer 34 Oslo og Omland Friluftsskole Asker Friluftsråd 35 Oslo og Omland Læring i friluft Friluftsråd Inspirasjonskurs 36 Oslofjordens Friluftsråd Læring i friluft Akershus * 37 DNT ung Oslo OPPTUR * 38 Bærum Natur- og Naturkart for Kolsås Friluftsråd 39 Adhd Norge, Akershus Aketerapi med ADHD Fylkeslag vri! 40 Adhd Norge, Akershus Friluftshelg med Fylkeslag overnatting 41 IL Jardar Informasjonstavle Vestmarka 42 Oslo og Omland Ferieleir for Friluftsråd flyktningfamilier i Bærum kommune 43 Oslo og Omland Flerkulturell Friluftsfest * Friluftsråd Østmarkas Venner Friluftslivsarrangementer i Østmarka 45 Eidsvoll Frivilligsentral Turstisamarbeid i Eidsvoll 46 Aurskog-Høland Gapehuk på toppen Alpinklubb 47 Frognmarkas Venner Nærturer i Frognmarka og turbok Frognmarkas Venner Turskilt i Frognmarka * 323

324 49 Lørenskog Elveforum Restfinansiering til anleggelse av fiskekulp Skedsmo kommune Hytte- og fisketur for * kvinner 51 DNT Oslo og Omegn DNTs jubileumsfeiring på Losby 52 Pakistansk Skedsmo Kulturforening Skedsmo friluftsaktiviteter Nannestad Vær så god forsyn deg! frivilligsentral 54 Adhd Norge, Akershus Fylkeslag 55 Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus "Kanotur med Adhd vri" Ornitologiske båtturer Asker Seilforening Seiling for alle Romerike sopp og nyttevekstforening Turer kurs og natursti for barn Brønnerud 4H Ut i naturen Kolbotn & Skimt Orienteringslag 60 Adhd Norge, Akershus Fylkeslag 61 Skogselskapet i Oslo og akershus Skautraver'n Kanoterapi skoleskogdager for 6 klasse for alle barneskoler i Ås turlag Turhefte med turforslag 63 Frognmarkas Venner Frogn på Langs Frognmarkas Venner Fra Kyst til Kyst i Frogn kommune Bjørkelangen JFF Villmarks camp Norges STORE OG SMÅ - UT Turmarsjforbund FOR Å GÅ 67 Norges VANDRINGER FOR Turmarsjforbund ALLE 68 Besøkssenter våtmark Aktivitetsdager Oslo Lilløyplassen for barnefamilier Sum *Søknadene nr. 3, 7, 10, 16, 36, 37 og 43 er på grunn av sin regionale karakter overført til tilskudd for oppfølging av Aktivitetsløftet. Se egen sak. Søknad nr. 21 og 48 får fylkeskommunal støtte for å avslutte turskiltprosjektet, søknad nr. 19 har fått støtte fra 324

325 midler til oppfølging av fylkeskommunens sykkelstrategi og nr. 50 har fått støtte fra fylkeskommunale midler til folkehelsetiltak. Statlig tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftsområder Målet for ordninga er å medvirke til å fremme friluftsaktivitet i statlig sikra friluftslivsområder og i områder vernet som friluftslivsområde etter Markaloven. Gjennom naturvennlig tilrettelegging og skjøtsel skal områdene gjøres lett tilgjengelige og attraktive for allmenhetens friluftsliv. Bare kommuner og interkommunale friluftsråd kan søke om midler på denne tilskuddsposten. Aktuell forvaltningsmyndighet kan søke om tilskudd til friluftslivsområde vernet etter Markaloven. Det er en forutsetning at det foreligger godkjent forvaltningsplan for det statlige sikrede området, for å kunne søke disse midlene. Fylkeskommunen fikk i 2018 inn søknader for til sammen kroner og kroner til fordeling. Av denne summen er det spesifisert at kroner skal brukes til tiltak for funksjonshemmede. Nr Søker Statlig sikret friluftsområde 1 Oslofjordens Hallangsodden Friluftsråd Tiltak Kostnad Søknad Tildeling Skjøtsel og forvaltning Bærum kommune, Natur og idrett Rolfstangen Toalett - informasjon - tilgjengelighet skjøtsel 3 Ski kommune Solstua Oppgradering i tråd med forvaltningsplan 4 Rælingen Torva Park- og kommune aktivitetsområde/ forskjønning 2 Adkomst fra P-plass til vei og hvileplasser Utbedring av Familieløypa 5 Nittedal kommune Løvstad skog 6 Nittedal Løvstad skog kommune 7 Fet kommune Fetsund Lenser trekkferje til Blikomøya 8 Fet kommune Søndre Bjanes Flytebrygge ved Jushaugsand 9 Eidsvoll kommune Rødvika/Preststrand Årnesstranda Mjøstråkk Ørbekkstranda/Støjordet Steilene Tilrettelegging av fire friluftsområder i tråd med forvaltningsplaner Universell utforming Nesodden kommune Nesodden Steilene Permanente kommune Gapahuker Nesodden Steilene Reparasjon/oppgrade kommune ring av brygger Sum

326 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ingvild Marie Kavli 326

327 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 09/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fordeling av midler til oppfølging av Aktivitetsløftet 2018 Notatet gjelder Orientering om fylkeskommunens tildeling av tilskudd i 2018 til oppfølging av Aktivitetsløftet - den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Tilskuddsordningen har i år en ramme på kroner, og kan tildeles tiltak med varighet på inntil 4 år. Fylkeskommunen fikk i 2018 inn søknader for til sammen kr. I tabellen under følger en oversikt over tildelinger av tilskudd fra denne ordningen innenfor rammen. Redegjørelse Tilskuddsordningens formål er oppfølging av planens visjon «Aktiv i Akershus hele livet» og å iverksette målene i Aktivitetsløftet. Tilskudd skal bidra til å fremme utvikling og samarbeid for å gjennomføre tiltakene i planens handlingsprogram. Det vil si tiltak som bidrar til å oppnå større mangfold av regionale aktiviteter, og flere regionale områder og anlegg. Tiltakene skal komme befolkningen i Akershus til gode, og for øvrig være i tråd med tilskuddsordningens kriterier. Følgende kan søke på tilskuddsordningen: Kommuner og interkommunale samarbeid i Akershus Organisasjoner, nettverk og ideelle stiftelser med regional tilknytning i Akershus Spillemiddelberettigede i Akershus i henhold til Kulturdepartementets krav til spillemiddelbestemmelsene Forskningsmiljøer og kunnskapsformidlere med fokus på Akershus I tillegg til 31søknader om fylkeskommunale Aktivitetsløft-midler er det også gitt tilskudd til 7 tiltak mottatt som søknader om statlige tilskudd til friluftsaktivitet i Disse 7 tiltakene bidrar til å følge opp strategier og regionale tiltak i handlingsprogrammet , og er derfor vurdert i henhold til tilskuddsordningens kriterier og overført denne fylkeskommunale tilskuddsordningen. 327

328 Nr Søker Tilsagn gjelder Total kostnad Søknadssum Tildeling 1 Asker kommune Trimtrapp Holmen i Asker Asker idrettsråd 3 Asker idrettsråd 4 NaKuHel Asker 5 NaKuHel Asker Treningsbane / pitch for cricket i Asker Asker idrettsråd som samfunnsutvikler Vennegruppa - et tilrettelagt aktivitetsfellesskap Aktiv på Sem - livskvalitet og helse gjennom varierte aktiviteter og kunnskapsbasert formidling knyttet til verneområdene DNT Oslo og Omegn, Bærum Turlag DNT Oslo og Omegn, Bærum Turlag DNT Oslo og Omegn, Bærum Turlag Aktive og inkluderende fra / Bærum Turlag Kulturminner i Vestmarka (bok/hefte) Sætern Gård. Fra seter til friluftssenter DNT Oslo og Omegn, Bærum Turlag Kultur- og turprogram DNT Oslo og Omegn, Bærum Turlag Lommedalen Idrettslag VM Maratonpadling 2020 Arbeidstittel: 25 turer i Bærum. Turtips i Bærum Lommedalen Breddeidrettssenter Padling som friluftslivsaktivitet i Asker og Bærum VM Maratonpadling Ski kommune Kompetanseutvikling hos frivillige Aktivitetsløftet i Trafikksikkerhet og fritidsreiser blant barn og unge DNT Oslo og Omegn Breivoll Fase Friskis og Svettis 16 Vestby Stiftelsen Camp Norway, sammen med FNF Vestby og 17 Follo, DNT Moss mfl Rekruttering av treningsledere Tilrettelegging for fysisk aktivitet i naturen Vestby og Ås Røde Kors (Flyktningguide Ressursgruppe) Røde Kors Flyktningguide program Til Topps Nannestad kommune ved Kulturvirksomheten Romerikes Råeste

329 20 Nittedal kommune Utfartsparkering Sagerud MiA - Museene i Akershus avd. 21 Fetsund lenser Undervisningsturer i deltaet Nordre Øyern Bli Med! "Bli Med" Stolpejakt Gjerdrum / Sprek i Gjerdrum søker på vegne av Stolpejaktarrangørene på Romerike 24 Vestre Fenstad Vel 25 Akershus Idrettskrets 26 DNT Oslo og Omegn Stoplejakt på Romerike (Gjerdrum, Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Lørenskog) Tilrettelegging av turstier og skiløyper Et aktivitetsløft for ungdom - Enklere for ungdom å fortsette å være fysisk aktiv hele livet! Turstier i Akershus (vedlagt prosjektbeskrivelse) DNT Oslo og Omegn Turlagssatsing i Akershus Norges Golfforbund Golf - Grønn Glede (GGG)x Naturvernforbundet 30 Syklistenes Landsforening 31 NTNU / SIAT 3 7 Prosjektet sykle så klart - minske barrierer for sykkel i Oslo og Akershus Sykkelvennlig destinasjon Akershus - nærkontakt med fylket Vurdering av mulige tiltak for å redusere spredning av gummigranulater fra kunstgressbaner Overført fra statlige tilskudd til friluftsaktivitet Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus Barnas Friluftsdager Oslofjordens Friluftsråd 10 Akershus Røde Kors 16 Kartlegging av UUfiskeplasser Distriktstur og Til Topps Oslofjordens Friluftsråd Oslofjorden 4201 Akershus Oslofjordens 36 Friluftsråd Læring i friluft Akershus DNT ung Oslo OPPTUR Oslo og Omland Friluftsråd Flerkulturell Friluftsfest Sum Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Karin O'Sullivan og Ingvild Marie Kavli 329

330 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 10/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Akershusfondet - Orientering om styrets fordeling av midler 2018 Notatet gjelder Akershusfondet lyses ut hvert år. Midlene skal gå til frivillige organisasjoner som gjennomfører tiltak for utviklingshemmede i Akershus. I tråd med FT sak 2017/13941 ble den årlige rammen til fordeling fra Akershusfondet satt til inntil kr 1,2 mill. Det er styret i Akershusfondet som har myndighet til å gjennomføre den årlige fordelingen av midlene. Den 8. mai behandlet styret i Akershusfondet årets fordeling. Dette notatet er en orientering om denne fordelingen. Redegjørelse Midlene i Akershusfondet skal gå til frivillige organisasjoner i Akershus som gjennomfører fritidstiltak for utviklingshemmede. Ved årets utlysning kom det inn i alt 21 søknader. Den samlede søknadssummen var på kroner ,-. Total kostnadsramme for alle tiltakene var på kroner ,-. Styret har vurdert søknadene i forhold til ordningens retningslinjer vedtatt i FT sak 2017/ I tråd med FT vedtak 2017/13941 ble rammen for årlig tildeling fra Akershusfondet satt til inntil kr. 1,2 mill.kr. Ut fra ordningens retningslinjer bidrar 17 av søknadene til Akershusfondets formål om å skape aktivitet for målgruppen. På bakgrunn av at tildelingsrammen er økt til inntil kr. 1,2 mill. kr får alle søkere som er berettiget midler sine søknader helt eller delvis innvilget. I alt er det etter årets fordeling 16 frivillige organisasjoner som får midler til å arrangere og utvikle tilbud til utviklingshemmede. Det er både tiltak som har vart lenge, og nye tiltak. Det er tatt hensyn til at deler av fondet skal tilfalle utviklingshemmede barn. I alt ble det fordelt kroner ,-. Styret i Akershusfondet vedtok følgende fordeling i styremøte den 8. mai 2018: 330

331 Organisasjon Tiltak Tildeling Den Norske Turistforening (DNT) Oslo og Turkompis Omegn, TNT Nittedal kr 8 000,00 Haug Musikkorps Korpsturer til korpsfestivaler kr ,00 Asker Golfklubb Golf for utviklingshemmede kr ,00 Hølen Son og Vestby (HSV) Fotball Follo's Drømmelag kr ,00 Norsk Forbund for Utviklingshemmede Vi vil også ha opplevelser (NFU) Enebakk lokallag kr ,00 Hauger Golfklubb Golf for utviklingshemmede kr ,00 Oppegård Jeger og Fiskerforening Fiskedag for utviklingshemmede kr 1 000,00 Norsk Forbund for Utviklingshemmede Opplevelser,-noe å glede seg til (NFU) Akershus kr ,00 Den Norske Turistforening (DNT) Oslo og Friluftsliv tilrettelagt for Omegn utviklingshemmede kr ,00 Akershus idrettskrets Idrettsleir for utviklingshemmede kr ,00 Friskis og Svettis Bærum Mye og variert bevegelsesglede i regi av Friskis&Svettis Bærum kr ,00 Ullensaker gym og turn Aktivitet i turn og dans for funksjonsnedsatt på øvre Romerike kr ,00 Øvre Romerike Handicaplag Familietur for medlemmer kr ,00 Akershus idrettskrets Paraskoleidrettsdager kr ,00 Nesodden Judo Parasamling Nesodden 2018 kr ,00 Driv IL Aktivitetsdag i Oslo klatrepark kr 7 944,00 LSK Unified LSK Unified kr ,00 Sum kr ,00 Fire søknader falt utenfor ordningens virkeområde og disse søknadene fikk av den grunn avslag. Dette er organisasjoner som enten ikke har tiltak rettet mot utviklingshemmede, eller har aktiviteter som ikke gjelder organisasjoner i Akershus. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Kristina Dignes 331

332 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 11/18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Orientering om bibliotektilbudet ved Ullersmo fengsel Notatet gjelder Orientering om bibliotektjenesten på Ullersmo fengsel. Redegjørelse Fylkesbiblioteket i Akershus har ansvar for bibliotektjenesten på Ullersmo fengsel på vegne av staten. I 2017 fikk biblioteket nye, flotte lokaler i det nye kultursenteret i fengselet. Dette gjør det mulig for biblioteket å tilby en bibliotektjeneste som medvirker til at de innsatte kan få en meningsfylt fritid og studievirksomhet. Fengselsbibliotekene er en del av det nasjonale biblioteknettverket, som en del av folkebiblioteksektoren. De skal etterstrebe å gi det samme tilbudet til sine brukere som folkebibliotekene utenfor murene. Driften av fengselsbibliotek er hjemlet i folkebibliotekloven, og er et statlig ansvar, jf Ansvaret er delt mellom Justisdepartementet ved kriminalomsorgen, og Kultur- og kirkedepartementet ved Nasjonalbiblioteket. Fengslene holder lokaler, utstyr og inventar, mens Nasjonalbiblioteket dekker utgifter til lønn, medier og aktiviteter i fengselsbiblioteket. Tjenestene leveres av lokale folke- eller fylkesbibliotek. Bakgrunn I 1924 var det fire fengselsbibliotek i Norge, men Botsfengselet fangebibliotek ble faktisk startet så tidlig som i Til å begynne med var nok ikke tanken bak fengselsbibliotekene å tilby en meningsfylt fritid og tilrettelegging av studier, men snarere bot og bedring. I så måte besto biblioteksamlingene den gangen av mye religiøs litteratur. Innhold og ulikhetene i fengselsbibliotekene ble kartlagt i 1976, og 1979/80 ble det startet prøvedrift i fire fengsler. Stortinget vedtok at fengselsbibliotekordningen skulle bli permanent fra I dag er det fengselsbibliotektjenester i 42 fengsler. Fengslene dekker lokaler, utstyr og inventar, mens Nasjonalbiblioteket via Statsbudsjettet dekker lønn, medier og aktiviteter. I 2015 fikk fengselsbibliotektjenestene til sammen 24,5 millioner. 332

333 Driften av biblioteket på Ullersmo fengsel Driften av biblioteket ved fengselet baserer seg på en samarbeidsavtale fra 1985 mellom Fylkesbiblioteket i Akershus og Ullersmo fengsel. Det var en stor jobb å utvikle et profesjonelt drevet bibliotek og det ble lagt ned et betydelig arbeid som la grunnen for et godt bibliotektilbud til både innsatte og ansatte. Tjenesten driftes innenfor rammen av den årlige statlige bevilgningen til formålet, og det søkes hvert år om tilskudd for kommende år. For 2017 søkte fylkesbiblioteket om et tilskudd på kroner, mens det endelige tilskuddet utgjorde kroner. Innenfor denne rammen utgjør lønn og sosiale utgifter for bibliotekaren 84 prosent. I 2017 fikk biblioteket nye lokaler, totalt 96 kvadratmeter, i et nytt aktivitetsbygg med skole, musikkrom, aktivitetsrom med mer. Biblioteket har dermed blitt en integrert del av et kultursenter der biblioteket og fritidsavdelingen samarbeider for å gi de innsatte en meningsfull fritid. Jessheim videregående skoles avdeling ved fengselet benytter biblioteket som ledd i undervisningen, og samarbeidet fungerer meget bra. Innhold og aktiviteter Et moderne og tidsriktig bibliotek som en integrert del av et kultursenter, gjør det mulig å tilby en enda bedre og innholdsrik bibliotektjeneste til alle, både innsatte og ansatte. Det viktigste er å formidle og stille til rådighet aktuell litteratur, musikk, filmer, lydbøker, aviser og tidsskrifter utfra behov og ønsker hos de innsatte. Biblioteket kan ikke minst være det normale rommet i fengselet, som det heter i en rapport om fengselsbibliotek (2003) fra daværende ABM-utvikling. Den største forskjellen mellom et folkebibliotek og et fengselsbibliotek er likevel at de innsatte ikke har tilgang til internett i bibliotekets lokaler. De nye lokalene er med på å øke utlånet og bruken av biblioteket som møteplass. I 2017 har det blant annet blitt gjennomført flere arrangementer for de innsatte i form av poesikvelder og juleverksteder, for å nevne noe. I 2017 hadde biblioteket totalt utlån, og den totale tilveksten (alle medier) var på 2365 enheter. Samlingen har for øvrig blitt revurdert og opprustet som følge av flytting til nye lokaler. Det er 254 innsatte og 314 faste ansatte på Ullersmo fengsel. Biblioteket er en viktig støttespiller på alle nivåer for alle innsatte som er under opplæring og/eller tar en videreutdanning. Prosjektarbeid ved skolen og det at mange innsatte studerer på høgskole- og universitetsnivå, gjør at biblioteket bestiller betydelige mengder med litteratur fra høgskole- og universitetsbibliotek. De innsatte har samme adgang som kommunens innbyggere til å disponere bibliotekets totale ressurser. De innsatte på Ullersmo utgjør en sammensatt og til dels krevende brukergruppe. I møtet med de innsatte kreves det en tydelig, bestemt og profesjonell linje som sørger for lik behandling av samtlige. En stor andel er fremmedspråklige og over 30 språkgrupper er representert i fengselet. Bibliotekaren arbeider for å gi fremmedspråklige innsatte et godt tilbud, ved kjøp av aviser og tidsskrifter på ulike språk, og ved lån av depoter fra Det flerspråklige bibliotek ved Nasjonalbiblioteket. Biblioteket tilbyr til enhver tid litteratur på 20 til 30 språk avhengig av de innsattes språklige bakgrunn. I de senere årene har biblioteket hatt tre bibliotekassistenter. Biblioteket er en attraktiv arbeidsplass i fengselet og de innsatte som arbeider her, bidrar til å gjøre biblioteket mer 333

334 tilgjengelig for de innsatte, blant annet ved at flere kan dele på kveldsvakter. Av ulike årsaker er en del av de som jobber som assistenter der i en relativt kort periode. Dette krever kontinuerlig opplæring av nye assistenter for bibliotekaren. Oppsummering Fylkesrådmannen mener det er viktig at biblioteket er en del av et kulturtilbud som kan bidra til helse, aktivitet og motivasjon for de innsatte og ansatte ved Ullersmo fengsel. Videre vurderer fylkesrådmannen at samarbeidet med fengselet ved fylkesbiblioteket og Nasjonalbiblioteket fungerer godt, og er med på å gi innsatte og ansatte et godt bibliotektilbud. I arbeidet med regionreformen blir det likevel naturlig å vurdere om drift av et fengselsbibliotek skal inngå i fylkeskommunens samlede tjenesteproduksjon. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Undhjem 334

335 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Fylkesting Fylkeskommunens pågående arbeid med universell utforming av kulturbygg Notatet gjelder Dette notatet er en oppfølging av FT- sak 105/17 «Oppfølging av oversendelsesforslag i FT-sak 92/15 pkt. 6. Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg». I saken ble det fattet følgende vedtak: Arbeidet med å sikre at Akershus fylkeskommunes kulturbygg og idrettsanlegg er godt universelt tilrettelagt anses ivaretatt gjennom det løpende arbeidet med eksisterende bygningsmasse, forutsatt at arbeidet med nye bygg utformes i henhold til krav i «TEK 17». Det utarbeides derfor ingen egen plan for utbedring av universell tilrettelegging i fylkeskommunale kulturbygg og idrettsanlegg. Fylkestinget ber om en statusrapport om det løpende arbeidet med universell utforming av kulturbygg og idrettsanlegg våren FT- sak 105/17 var en oppfølging av oversendelsesforslag i FT-sak 92/15 «Årsbudsjett 2016 og økonomiplan pkt. 6. Universelt utformede kulturbygg og idrettsanlegg» hvor det ble fattet følgende vedtak: «Det utarbeides en oversikt, samt en plan, for hvorvidt Akershus fylkeskommunes eksisterende bygg og anlegg er godt nok universelt utformet, med forslag til forbedringer dersom dette er nødvendig.» Saken ga en redegjørelse rundt følgende hovedpunkter: 1. Omfang av fylkeskommunens kulturbygg og idrettsanlegg og antatt status på disse. 2. Sentrale føringer for universell tilrettelegging ved kulturbygg idrettsanlegg. 3. Omfang og prinsipper for kommende kulturbygg og idrettsanlegg i regi av 335

336 «Skolestruktur fram mot 2030.» 4. Antatt behov for å innhente mer informasjon / kompetanse. Redegjørelse Som redegjort for i FT- sak 105/17 disponeres de fleste idrettsarealer som er knyttet til de videregående skolene gjennom leieavtaler med kommunene og lokale idrettslag. Antall idrettsanlegg med fylkeskommunalt eierskap er begrenset til anslagsvis 10 anlegg. Videre har fylkeskommunen ingen rene kulturbygg men kulturarealer på videregående skoler som benyttes til undervisning innen kunst, dans og drama, sambruk av biblioteklokaler, samt ulike aulaer tilrettelagt for scenisk bruk. Dette notatet tar derfor utgangspunkt i de skolebygg og idrettshaller med fylkeskommunalt eierskap i Akershus. Det eksister i dag ingen komplett oversikt over arbeidet med universell utforming i alle pågående prosjekter. Å sammenstille en helhetlig statusrapport på alle prosjekter vil være en omfattende og mulig kostbar øvelse som vil kreve midler utenfor rammen. Prosjektene følger det samme rammeverket hva gjelder sentrale føringer og regelverk for universell utforming og antatt status på den aktuelle bygningsmassen ble grundig gjort rede for i FT-sak 105/17. Fylkesrådmannen vurder det derfor som formålstjenlig å redegjøre for fylkeskommunens pågående arbeid med universell utforming i kulturbygg og idrettsanlegg ved å beskrive arbeidet i to representative prosjekter som fremstiller arbeid med universell utforming i byggeprosjekt i ulike prosjektfaser. Prosjektene som trekkes frem er nye Jessheim videregående skole og Eikeli videregående skole. Eksemplene gir innblikk i henholdsvis planleggingsfasen av påbygg inkludert endring i eksisterende bygg-masse og sluttresultatet av et ferdigstilt nybygg, og representerer sentrale pågående prosjekter fylkeskommunen er involvert i. Eikeli videregående skole - utbygging og ombygging av skole Det er vedtatt utbygging og ombygging av skolen, samt bygging av ny flerbrukshall i samarbeid med Bærum kommune. I tillegg til ombygging og utbygging for nye elevplasser, gjennomføres bygningsmessige tiltak for universell utforming og det etableres utvidelse og samlokalisering av kantine og auditorium. Universell utforming i prosjektets oppstartsfase Rammebetingelser: Prosjektet skal følge TEK 17 når det søkes om rammetillatelse. Kommunen forutsetter ved behandling av rammesøknaden at ansvarlig foretak oppfyller kravene i TEK 17 og gjeldende planbestemmelser. Det er videre foretatt en vurdering av nødvendige og mulige tiltak for å oppfylle krav til universell utforming av LMR Arkitektur AS basert på foreliggende veiledning NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids og publikumsbygninger samt byggetekniske forskrifter (TEK 10). Vurderingen ligger som vedlegg til konkurransegrunnlaget. Krav til universell utforming er også omtalt i byggeprogrammets rammebetingelser. 336

337 Byggeprogram: Bærum kommune har deltatt i utarbeidelsen av byggeprogrammet, samt bidratt til kvalitetssikring av universell utforming for idrettshallen. Idrettssjefen i kommunen har videre takket ja til å delta i gruppen som skal evaluere løsningsforslagene i konkurransen. I tillegg til generelle krav til universell utforming i gjeldende lover og forskrifter er det i byggeprogrammet stilt krav til universell utforming i form av konkrete tiltak i eksisterende bygg, idrettshall og utomhus: Det skal etableres nye heiser i eksisterende bygg, fløy A og C, for å knytte nivåforskjellene sammen og det skal etableres 3 nye universelt utformede toaletter i fløy A. Idrettshallen skal være tilgjengelig for alle, med direkte tilknytning til heis og adkomst både fra øvre og nedre plan. Kjøreadkomst videreføres fra Bispeveien og Nadderudveien, med parkeringsmulighet på øvre og nedre plan. Hele øverste plan, rundt skolebygningene skal være tilgjengelige for alle, inklusiv riktig belysning og naturlige ledelinjer der det er mulig, iht. TEK 17. Det skal sikres trygg, universelt utformet gangadkomst fra fortauet i Bispeveien og fra p- plassen til idrettshall og skolens innganger. Lags eksisterende skolebygg og den nye idrettshallen, på nedre nivå, skal det opparbeides universelt utformede gang- og sittemuligheter. Reguleringsplan: Reguleringsplan med bestemmelser ble vedtatt av Bærum kommune i oktober Der er det stilt krav om at utomhusplan skal utarbeides samlet for feltene, og godkjennes i rammetillatelsen. Utomhusplanen skal blant annet vise utforming og bruk av uteareal og møteplasser, parkering, avkjørsler og interne veier med snumuligheter, vegetasjon, sikkerhetsgjerder etc. Utearealene skal være offentlig tilgjengelige for opphold utenom skolens åpningstid og det er stilt særskilte krav til antall parkeringsplasser innenfor planområdet. Konkurranse om totalentreprise med løsningsforslag er påbegynt med tilbudsfrist 30.mai. Nye Jessheim videregående skole interiørmessige løsninger Nytt skolebygg. Skolebygget er ferdigstilt og tatt i bruk. Offisiell åpning av skolen var 10. oktober Nye Jessheim videregående skole er det første offentlig-privat samarbeidsprosjektet (OPS) til Akershus fylkeskommune og det største OPS-byggeprosjektet i landet. Med et totalt areal på m² er skolen den tredje største i landet. Universell utforming i prosjektets sluttfase I arbeidet med universell utforming i prosjektet ble det stilte følgende krav til byggherre: Hele bygningsanlegget og utomhusanlegget skal planlegges og utformes iht. prinsippene for universell utforming, dvs. at det skal velges løsninger som skal kunne brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. NS :2009 Universell utforming av byggverk, Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger eller senere relevant standard skal legges til grunn, samt evt. spesielle krav fra Akershus fylkeskommune. 337

338 Nye Jessheim videregående skole er tilrettelagt for alle funksjonsnedsettelser som er beskrevet i Norsk Standard NS :2009; Bevegelse og forflytning Nedsatt synsevne Hørsel og lydforhold Kognitive evner å forstå Miljø overfølsomhet for materialer Interiør og romlige løsninger i bygget: I dette store bygget, på ca m2, er det benyttet flere virkemidler som gjør at det skal være enkelt å orientere seg og benytte byggets fasiliteter. Sammenheng mellom og kombinasjon av ulike virkemidler er vektlagt for å skape funksjonelle og estetiske løsninger. I rapporten om universell utforming av interiør og romlige løsninger på nye Jessheim videregående skole utarbeidet av interiørarkitekt Kapsel Design AS skisseres virkemiddelbruk i skolens planløsning, merking av glassfelt, dører og andre hindringer, ledelinjer, skranker, kjøkken og generelt inventar i større detalj med eksempelfoto og plantegninger. Det er blant annet tatt i bruk glass og farger for at skolen skal oppleves transparent, åpen og enklere å orientere seg i og inventaret i trafikksonene er fastmontert eller så tungt at det ikke kan flyttes på slik at møbleringen holdes ryddig og ikke blir stående i veien ved en eventuell evakueringssituasjon. Videre er alt inventar i bygget nøye gjennomgått med brukere og vurdert opp mot funksjon. Det er lagt vekt på at ingen rom er overmøblerte, noe som gjør det mulig for rullestoler å snu i alle rom, foran dører og mellom skap og reoler. Det er vektlagt løsninger som gjør at universell utforming er naturlig integrert i bygg og inventar. Eksempelvis er alle arbeidsplassene for lærere utformet slik at det passer til alle ved at all oppbevaring er i en lav høyde slik at den er tilgjengelig for alle, arbeidsbord har høyderegulering og kontorstoler har justeringsmuligheter. Farger på inventaret har gode kontraster til gulv og vegger slik at inventaret er godt synlig for alle. Aktiv bruk av farger i inventaret gjør at skolen virker innbydende og vennlig og de ulike områdene gjenkjennbare. Tilbakemeldinger: I løpet av byggeprosjektet er det avholdt samarbeidsmøter mellom de involverte partene: Skolen, Akershus fylkeskommune og Skuledrift AS. I det første driftsåret har disse møtene vært månedlige. De vil avta i hyppighet men fortsette å holdes med jevne mellomrom i den videre leieperioden. Møtene er en naturlig plattform for tilbakemeldinger når det gjelder behov, avvik o.l., inkludert universell utforming og kvaliteten på virkemiddelbruken knyttet til dette. Etter innflytting i bygget er det ikke registrert avvik på universell utforming i disse møtene. Det er vært behov for noe tilrettelegning for enkelt elever, og de nødvendige justeringer er gjennomført. Dette skyldes ikke mangelfull etterlevelse av krav, men faller innenfor lovens rammeverk og prinsippene for universell utforming: «kunne brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming». 338

339 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Benedikte Vivaas Kise Vedlegg 1 UNIVERSELL UTFORMING PÅ NYE JESSHEIM VIDEREGÅENDE SKOLE - INTERIØR Vedlegg som ikke følger notatet Byggeprosjekt under planlegging og utførelse: 339

340 UNIVERSELL UTFORMING PÅ NYE JESSHEIM VIDEREGÅENDE SKOLE INTERIØR Interiørarkitekt Kapsel Design AS Overordnede krav til universell utforming i prosjektet Krav fra byggherre i byggeprogram: Hele bygningsanlegget og utomhusanlegget skal planlegges og utformes iht. prinsippene for Universell utforming, dvs. at det skal velges løsninger som skal kunne brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. NS :2009 Universell utforming av byggverk, Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger eller senere relevant standard skal legges til grunn, samt evt. spesielle krav fra Akershus fylkeskommune. Norsk Standard NS :2009: Universell utforming er forklart som: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, og uten behov for tilpasning eller en spesiell utforming (NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet). Ulike funksjonsnedsettelser: Det er tilrettelagt for alle funksjonsnedsettelser som er beskrevet i standarden; Bevegelse og forflytning Nedsatt synsevne Hørsel og lydforhold Kognitive evner å forstå Miljø overfølsomhet for materialer Universell Utforming - løsninger i bygget Planløsning: I dette store bygget, på ca m2, er det benyttet flere virkemidler som gjør at det skal være enkelt å orientere seg. Kantinen ligger i midten av bygget og det store rommet som strekker seg over fire etasjer. Det er store glassflater mot tilstøtende lokaler og korridorer, noe som gir god oversikt. Elevkantine, skolens senter og hjerte. Åpent over fire etasjer. Foto: Stine Østby 1 340

341 Fellesareal for elever med elevskap og sittemøbel, elevskap i korridorsone. Begge foto i 4. et med utsikt ned til kantine. Foto: Stine Østby Bruk av glass gjør at skolen oppleves transparent og åpen. Innvendige transportveier og kommunikasjonsarealer er brede og oversiktlige, med god plass til passasje og snumulighet for rullestolbrukere. Inventar i fellesområder som ligger inntil trafikksonene er holdt i en lav høyde, dette gir oversikt og gjør at man unngår uoversiktlige og mørke soner. I disse områdene er inventaret fastmontert eller er så tungt at det ikke kan flyttes på, det gjør at møbleringen holdes ryddig og ikke blir stående i veien ved en eventuell evakueringssituasjon. Et annet viktig grep for å gjøre det enklere å orientere seg i det store bygget er bruk av farger. Hver fløy har sin hovedfarge, som er benyttet som effektfarge i bygning og inventar. Det er sterke, gjenkjennbare farger. Plantegning 3. etasje som viser hovedfarge i de ulike fløyene. Kantinen midt i bygget er skolens hjerte. Illustrasjon: Kapsel Design 2 341

342 Fotoeksempler fra grønn fløy: Øverst fra høyre: utsnitt korridor i elevområder, fellesområder for elever: elevskap og sittemøbel, fellesareal for elever i glassoverbygd atrium, lærerarbeidsrom og trapperom (alle foto fra plan 3). Foto: Stine Østby Merking av glassfelt, dører og andre hindringer Profilene rundt dører og glassfelt er mørke slik at det blir en klar avgresning til gulv og vegger. Søyler og glassfelt er tydelig merket med mønster i to høyder. Mønster i glassmarkører på dører er forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt. Glassvegger er merket med hvite sirkler, mens merkingen i glassdørene er ovalformet. Søyler mer merket med hvite sirkler. Merking av glassfelt i to høyder. Ulik merking på dører og vegger. Foto: Kapsel Design 3 342

343 Ledelinjer Hovedårene i bygget er merket med ledelinjer i gulvet. Ledelinjene hjelper svaksynte og blinde til veifinning. De er godt synlige, med god kontrast og kan føles og/eller høres ved bruk av stokk. Som eksempel er det lett å orientere seg fra hovedinngangen, via kantine til resepsjonsskranke/ forkontor. I tillegg til bruk av ledelinje er farger og kontraster benyttet for å understreke retningen man skal gå, veiledningsskranken i elevkantinen er innbydende og godt synlig i en klar oransje farge. Utsnitt plantegning 3. etasje, ledelinjer fra hovedinngang til resepsjonsskranke/ forkontor. Illustrasjon: Kapsel Design Ledelinje fra hovedinngang, mot veiledningsskranke i elevkantine og videre til resepsjon/ forkontor. Foto: Kapsel Design 4 343

344 Skranker Alle skrankene i bygget er tilpasset universell utforming, både for besøkende og ansatte. I tillegg til ledelinje til resepsjonsskranken er alle skrankene er lett synlige for svaksynte, med gode kontraster til gulv og vegger. Det er også benyttet kontraster i farger mellom lav og høy del, dette gjør de lettere lesbare for svaksynte. Alle skrankene kan benyttes av rullestolbrukere, på begge sider av skranken. Lav del er tilpasset sittende stilling for skriving og betjening, med åpen del under slik at en rullestolbruker kan sitte inntil. Høy del av skranker er tilpasset stående samtidig som den skjermer arbeidsplassen for ansatte. Dybden på skrankene er tilrettelagt for god kommunikasjon mellom besøkende og ansatte. Alle skranker har manøvreringsområde for rullestoler på hver side, med god plass til å snu. Skranker med permanente arbeidsplasser har elektrisk høyderegulerbar bordplate, samt avlastningsbord med fast høyde. Bibliotekskranke, sett ovenfra og fra siden. Fast arbeidsplass til to personer, samt lav del med fast høyde i midten, med åpen del under. Foto: Kapsel Design Tilrettelagt kjøkken På tilrettelagte kjøkken er alle hovedseksjoner, benker og overskap elektrisk høydejusterbare. Overskap kan heves og senkes diagonalt i høyden og frem. Alle bevegelige deler har klemsikring. Komfyrtopp er varmeisolert mot undersiden og vaskekum er grunn og varmeisolert. På disse kjøkkenene er det egne mobile underskap med hjul. Generelt om inventar Alt inventar i bygget er nøye gjennomgått med brukere og vurdert opp mot funksjon. Det er lagt vekt på at ingen rom er overmøblerte, det gjør at det er plass for rullestoler til å kunne snu i alle rom, foran dører og mellom skap og reoler. Hvert møbel og materiale som har kommet inn i bygget er vurdert og gjennomgått slik at det passer til den harde bruken det er på en skole over lang tid. Alt inventar er beskrevet og levert med svært slitesterke materialer, slik at det tåler hard bruk og renhold over tid. Grep på dører og skuffer 5 344

345 inneholder ikke krom eller nikkel. Det er i liten grad benyttet tekstiler i elevområder, unntakene er venterom for elevtjenester, enkelte grupperom hvor det er ønsket mykere møbler og i biblioteket. I biblioteket gir bruk av polstrede møbler på større flater bedre akustiske forhold. Gjennomarbeidede løsninger bidrar også til et godt inneklima og innemiljø. Det er vektlagt løsninger som gjør at universell utforming er naturlig integrert i bygg og inventar. Eksempelvis er alle arbeidsplassene for lærere utformet slik at det passer til alle ved at all oppbevaring er i en lav høyde slik at den er tilgjengelig for alle, arbeidsbord har høyderegulering og kontorstoler har justeringsmuligheter. Farger på inventaret har gode kontraster til gulv og vegger slik at inventaret er godt synlig for alle. Aktiv bruk av farger i inventaret gjør at skolen virker innbydende og vennlig og de ulike områdene gjenkjennbare. Eksempelfoto viser tydelige kontraster mellom inventar, gulv og vegger. Øverst fra venstre: elevkantine, lærerarbeidsrom, klasserom, grupperom for elever, bibliotek og venterom til rådgiveravdeling. Foto: Stine Østby / Kapsel Design 6 345

346 Orienteringsnotat Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesting Fylkesutvalg /18 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø Akershusstatistikk 3/ Tall og fakta om miljø og samferdsel Notatet gjelder Akershusstatistikkheftet 3/2018, Tall og fakta om miljø og samferdsel presenterer statistikk innenfor følgende tema: Klimagassutslipp Energiforbruk Vegtrafikk Kollektivtrafikk Pendling Lokal luft- og støyforurensning Vann, avløp og avfall Heftet omtaler ikke forhold som angår arealbruk. Årsaken er at vi senere vil vurdere å gi ut et annet hefte som inneholder relevante problemstillinger om arealbruk. Redegjørelse Statistikken presenterer både fylkesfordelte klimagassutslipp for Akershus fra Statistisk sentralbyrå og kommunefordelte klimagassutslipp fra Miljødirektoratet Det er til dels ulike kilder i disse to statistikkene. Fylkestallene viser en utslippsøkning på 0,5 prosent fra 2015 til Økningen kommer på grunn av økte utslipp fra tunge kjøretøy, dieseldrevne motorredskaper og husdyr/husdyrgjødsel. Utslippene fra lette kjøretøy og oppvarming har gått ned. Kommuner har fått tildelt utslipp fra den lokale luftfarten og sjøfarten. Utslippene fra disse har økt med 15,3 prosent fra 2009 til De kommunale utslippene for luftfart beregnes fra rutefly og helikoptre mens de befinner seg i kommunens geografiske område 3000 fot (914,4 m) i luften. Dette er både landingsfasen og take-off-fasen. 346

347 Fra og med 2020 blir det forbudt å bruke fyringsolje og parafin til oppvarming av boliger og bygninger. Fra 2010 har husholdningene og offentlig sektor iverksatt en massiv omstilling, og er nå nærmest i mål. I tjenesteytende næringer har omstillingen gått litt tregere, men i riktig retning. Akershus fylkeskommune har nå en fossilfri energibruk i sin eiendomsmasse, og har i perioden redusert sin energibruk med 21 prosent pr. kvm. Antallet personbiler har økt årlig, og økningen gjelder også antallet biler pr innbygger. Det er blitt noen færre bensinbiler og dieselbiler, mens antallet elbiler og hybridbiler har økt. Veitrafikken har økt det siste året, og dette vises både i veitrafikkindeksen, og som økt trafikk på alle tre hovedkorridorer fra Oslo til Akershus. Registreringene på bomringene i Oslo og Bærum viser derimot en liten nedgang de siste to årene. Antall reiser med regionbussene i Akershus har økt med om lag 9 prosent fra 2016 til 2017 og nærmer seg 60 millioner enkeltreiser. Markedsandelen for kollektivreiser av alle motoriserte framkomstmidler har endret seg lite de siste årene. Nøkkeltall fra Ruter viser en positiv trend for perioden Sykkeltellinger har vist at det er flest sykkelpasseringer ved Kjeller. Om lag 41 prosent av de sysselsatte som bor i Akershus (over personer) pendlet ut av fylket i Ingen andre fylker er i nærheten av å ha en så stor andel og antall utpendlere. Denne andelen har også økt siden I samme periode har innpendling til Akershus spesielt fra Oslo økt mye mer. Bare fire kommuner - Bærum, Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker - har en positiv nettopendling. Det betyr at det er flere som pendler inn enn ut. For 14 kommuner i Akershus er Oslo den aller viktigste pendlingsdestinasjonen I 2017 var luftforurensningen fra de 4 målestasjonene i Akershus tidvis over de anbefalte luftkvalitetskriteriene, men under grenseverdiene for tiltak. Statistisk sentralbyrå beregnet i 2011 at 23 prosent av befolkningen i Akershus er utsatt for helseskadelig støy (over 55dbA) utenfor sin bolig. Strategiske støykart over fylket viser at et svært stort areal på Øvre Romerike (pga. Gardermoen lufthavn) er innenfor gul sone, som betyr at det kreves støyisolerende tiltak. De aller fleste husstander i Akershus (91 prosent) er tilknyttet enten private eller kommunale vannverk som er rapporteringspliktige, og som har god vannkvalitet. Utfordringen innen drikkevannsforsyningen er i hovedsak å redusere lekkasjen. I noen kommuner forsvinner nesten halvparten av vannet i ledningsnettet på vei fra produksjon til forbruker. Store nedbørsmengder på kort tid og flom skaper store utfordringer i håndtering av urenset kloakk og store mengder overvann i avløpsnettet. På avfallsområdet er det mange nasjonale mål og krav fra EU som Norge ennå ikke har klart å oppfylle. For husholdningsavfall er kravet at minst 50 prosent av avfallet innen 2020 skal materialgjenvinnes. I Akershus er andelen i dag 39 prosent (tilnærmet likt med hele landet). Vurderinger Fylkesrådmannen legger statistikkheftet fram til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Irja Outi Maaria Torvine 1 Akershusstatistikk 3/ Tall og fakta om miljø og samferdsel 347

348 n 1 Akershusstatistikk 3/ Tall og fakta om miljø og samferdsel n 1 Akershusstatistikk 3/ Tall og fakta om miljø og samferdsel n Vedlegg: Akershusstatistikk 3/2018 Tall og fakta om miljø og samferdsel 348

349 AKERSHUSSTATISTIKK NR TALL OG FAKTA OM MILJØ OG SAMFERDSEL 349

350 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold 350

351 Forord Akershusstatistikk 3/2018 «Tall og fakta om miljø og samferdsel»» er et hefte i serien Akershusstatistikk. Heftet gis ut annethvert år og presenterer tall og fakta om klima, miljø og samferdselsektoren. Det konkrete innholdet varierer litt mellom utgavene. Det varierer også hvor grundig vi går inn i de ulike problemstillingene. I denne utgaven av «Tall og fakta om miljø og samferdsel» ser vi på statistikk om klimagassutslipp, energiforbruk, vegtrafikk, kollektivtrafikk, pending, lokal luft- og støyforurensning og vann, avløp og avfall. Heftet omtaler ikke forhold som angår arealbruk. Årsaken er at vi senere vil vurdere å gi ut et annet hefte som inneholder relevante problemstillinger om arealbruk. Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Norgeshelsa og Geodata. Vi har også fått tilgang til flere nøkkeltall fra Ruter og Fjellinjen AS. Vi tar gjerne imot spørsmål, tilbakemeldinger, forslag til forbedringer og ønsker om nye temahefter i framtiden. Innspill kan sendes til analysestab@afk.no. Heftet er tilgjengelig for nedlasting på Alle tall bl.a. om kommunefordelte klimagassutslipp, kjøretøy, nøkkeltall om kollektivtrafikk og veitrafikk i ulike korridorer og bomringer finnes i statistikkbanken for Akershus fylkeskommune, Den elektroniske versjonen av dette heftet inneholder lenker direkte til flere tabeller i statistikkbanken. Oslo, 5. mai 2018 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 351

352 352

353 Innholdsfortegnelse 1. Klimagassutslipp Innledning Fylkesfordelte klimagassutslipp Fylkesfordelte klimagassutslipp 9 2. Produksjon og forbruk av energi Energibalansen for Norge Energibalansen for Akershus Omstilling i stasjonær energibruk Energibruk i kommunale- og fylkeskommunale bygg Veitrafikk og trafikkulykker Antall kjøretøy Biler pr innbygger Elbiler Veitrafikkindeks for Akershus Biltrafikken mellom Oslo og Akershus har vært stabil de siste to årene Bomringer Biltrafikk over fylkesgrensene Fremkommelighet Veitrafikkulykker Kollektivtrafikk Flere passasjerer i kollektivtrafikken Markeds- og trafikkutvikling Utvalgte nøkkeltall om bussreiser Framkommelighet for busser Over halvparten av alle togreiser i Norge foretas i Oslo og Akershus En økning i togreiser per dag Innfartsparkering Flere drosjer går over til hybridbiler Sykkeltellinger Pendling Høy andel sysselsatte pendler ut av Akershus Pendling til/fra Akershus over tid Inn- og utpendling i kommuner Lokal luft- og støyforurensning Krav til luftkvalitet Lokal luftforurensning i Akershus Kildefordeling av luftforurensingen Vedfyring Støyforurensning Vann, avløp og avfall Drikkevannskvalitet og vannforsyning Kommunalt avløp Avfall 59 Tabelliste Figurliste Kildeliste

354 354

355 1. Klimagassutslipp 1.1. Innledning Dette temakapitlet bør sees i sammenheng med Regional plan for klima og energi i Akershus. Mange kommuner også Akershus fylkeskommune - har satt seg klimamål med utgangspunkt i utslippsnivået i En gjennomgang av tilgjengelige datakilder har vist at det ikke vil være mulig å produsere en statistikk som beskriver reell utvikling i utslippene på kommunenivå så langt tilbake i tid (Miljødirektoratet, 2018). Den kommunefordelte statistikken går derfor kun tilbake til Begrepsavklaringer Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som bidrar til å øke drivhuseffekten i atmosfæren som omgir jorden. Klimagassene holder igjen varmestråler som kommer fra sola og medfører at de ikke reflekteres tilbake til verdensrommet fra atmosfæren. Den viktigste årsaken til menneskeskapte klimagassutslipp er forbrenning av fossile, ikke-fornybare energikilder som kull, olje og gass. CO 2 utgjorde 80 prosent (44,1 mill. tonn) av de samlede klimagassutslippene i 2016 i Norge. I Akershus utgjorde utslipp av CO 2 i overkant av 85 prosent av alle klimautslipp samme år. De ulike gassene har forskjellig klimapåvirkning pr. vektenhet gass. Karbondioksid (CO 2) har for eksempel mindre klimapåvirkning enn metan (CH4), men har til gjengjeld lenger levetid i atmosfæren. For å sammenligne de ulike gassenes effekt på global oppvarming brukes et sett vektingsfaktorer «Global Arming Potensial» (GWP), for å omregne alle gassenes effekt til CO2-ekvivalenter. En «CO2 ekvivalent» tilsvarer den effekt en gitt mengde klimagasser (som regel ett tonn) vil ha på den globale oppvarmingen i løpet av 100 år (SSB). SSB benytter vektingsfaktor som er hentet fra «IPCCs fourth Assessment Report» fra Nedenfor er det listet opp noen av de mest sentrale klimagasser eller komponenter med tilhørende GWP-verdi: Karbondioksid (CO 2): 1 Metan (CH 4): 25 Lystgass (N 2O): 298 Hydrofluorkarboner (HFK): 124 (HFK-152a) (HFK-23). Nasjonale utslipp norsk territorium Nasjonale klimagassutslipp i Norge beregnes totalt av 77 kilder, åtte energiprodukter og seks komponenter 2. De innenlandske klimagassutslippene i 2016 var på 53,3 millioner tonn CO 2- ekvivalenter. Det er 3,1 prosent mer enn i Veitrafikken sto for 18,6 prosent av klimagassutslippene, mens olje- og gassutvinning representerte 27,8 prosent. 1 Det første året i SSBs tidligere statistikk over klimagassutslipp for kommunene. 2 CO2 karbondioksid, CH4 metan, N2O lystgass, HFK hydrofluorkarboner, PFK perfluor-karboner, SF6 svovel-heksafluorid 355

356 Om metoden og endret beregningsgrunnlag på fylkes- og kommunenivå I 2010 besluttet SSB i samråd med Miljødirektoratet å legge om beregningsmodellen for klimagassutslipp på fylkes- og kommunenivå. Årsaken var at usikkerheten i fordelingsnøklene og datagrunnlaget ble vurdert til å være for stor. Ny metode ble utviklet, og tallseriene startet fra år Ytterligere en ny metode ble utviklet høsten 2017/vinteren 2018 og nye tall for fylker for 2016 og justerte tall for 2009, 2011, 2013 og 2015 ble publisert i april I den kommunale fordelingen av klimagassutslipp, er det en del usikkerhet knyttet til utslippstallene, og statistikken er ikke en del av den offisielle utslippsstatstikken til Statistisk sentralbyrå. Statistikken blir publisert av Miljødirektoratet på miljostatus.no Kommuneregnskapet benytter seg delvis av andre datakilder enn det nasjonale regnskapet (Miljødirektoratet 2018). Det er til sammen 38 utslippskilder for klimastatistikken i kommuneregnskapet. Miljødirektoratet sier videre at forskjellen i usikkerhet mellom nasjonalt nivå, fylkesnivå og kommunenivå først og fremst er avhengig av hvor god informasjon man har om hvor utslippene finner sted. Mer informasjon om dette er tilgjengelig på Miljødirektoratets nettsider. Det er SSB som utarbeider fylkesfordelt statistikk. Utslippstallene for fylker tar for de fleste kilder utgangspunkt i de nasjonale utslippstallene. Summen av utslipp i fylkene for en kilde vil alltid tilsvare det nasjonale utslippstallet for samme kilde. Det er beregnet utslipp for klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Fluorgassene (HFK, PFK og SF6) er ikke inkludert. Klimagassutslippene som beregnes på fylkesnivå og kommunenivå omfatter ikke alle utslippskildene som beregnes på nasjonal nivå. Den kommunefordelte statistikken inkluderer ikke off-shore-virksomhet, sjøfart utenfor kommunegrensene og indirekte utslipp (forbruk og innkjøp). Fra 2018 er de «lokale» klimagassutslippene fra innenriks og utenriks luftfart i det lokale luftrommet i Ullensaker (Gardermoen) er med i kommuneregnskapet men ikke i fylkesregnskapet. Kommunene har i tillegg fått utslippstall for innenriks sjøfart, snøscooter og oppvarming i kommunale bygninger som egen underkategori. I påfølgende kapitler vil vi klargjøre om tallene for luftfart og sjøfart er med i kommunefordelte tabeller og diagrammer, eller ikke. I fylkestabeller er luftfart og sjøfart aldri med. Den nye kommunale klimagassutslippsstatistikken bruker nye hovedkategorier for utslipp. Tabell 1.1. sammenligner kilder hos Miljødirektoratet med SSBs tradisjonelle kilder. Totalt 76 prosent av nasjonale utslipp er fordelt på kommuner. 356

357 Tabell 1.1: Sammenheng mellom utslippskilder i statistikken i MD 2018 og SSBs statistikkilder Utslippskilde i SSB nasjonalt, fylkesnivå og i tidligere kommunestatistikk Kommunefordelt statistikk, MD, Hovedkategori Olje- og gassutvinning, industri, bergverk Industri, olje og gass: og energiforsyning Olje- og gassutvinning, industri, bergverk Energiforsyning: og energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy inkludert moped/motorsykkel Veitrafikk - tunge kjøretøy Oppvarming: Veitrafikk: Kommunefordelt utslippskilde MD 2018: Olje- og gassutvinning, industri, bergverk Avfallsforbrenning Fjernvarme unntatt avfallsforbrenning Elektrisitetsproduksjon og annen energiforsyning Kommunale bygg (KOSTRA) Oppvarming unntatt KOSTRA-tall Vedfyring Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Nytt i 2018 Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Avfallsdeponigass Sjøfart: Luftfart: Annen mobil forbrenning: Jordbruk: Avfall og avløp: Bulkskip, fiskevartøy, gasstankere osv Passasjerer Ro Ro last Stykkgodsskip Innenriks luftfart Utenriks luftfart Andre dieseldrevne motorredskaper Snøscooter Fordøyelsesprosesser husdyr Gjødselhåndtering Jordbrukesarealer Avfassdeponigass x x x x x x x Avfall og avløp unntatt deponi Kilde: Miljødirektoratet Bologisk behandling av avfall Avløp 1.2. Fylkesfordelte klimagassutslipp I absolutte tall er klimagassutslipp i Akershus i 2016 beregnet til å være på tusen tonn CO 2 ekvivalenter, se tabell 1.2. Nedgangen fra 2009 er på 2,3 prosent, mens økning fra 2015 til 2016 er på 0,5 prosent. Utslippene fra oppvarming er blitt halvert i perioden Utslippene fra veitrafikk lette kjøretøy er gått ned med 2,2 prosent, mens utslippene fra tunge kjøretøy har økt med 15,4 prosent siden Utslippene fra annen mobil forbrenning har økt med 39,4 prosent. Utslippene fra avfallsdeponigass har gått ned med om lag 7,9 prosent. 357

358 Tabell 1.2: Utvikling av klimagassutslipp fordelt på hovedkilder, tusen tonn CO2-ekv Endring i %, Endring i % Industri og bergverk - stasjonær forbrenning ,0 33,3 Industri og bergverk - prosessutslipp ,0 33,3 Energiforsyning ,7 0,0 Oppvarming i andre næringer og husholdninger ,2 27,3 Veitrafikk - lette kjøretøy ,2-3,0 Veitrafikk - tunge kjøretøy ,4-4,3 Dieseldrevne motorredskaper ,4 30,3 Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel ,0 4,8 Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk ,7-5,9 Avfallsdeponigass ,9-5,4 Avløp og avløpsrensing ,1 0,0 Alle kilder ,3 0,5 Kilde: SSB, statistikkbanktabell Utslippene målt i CO 2 ekvivalenter fra lette og tunge kjøretøy representerer henholdsvis 51 og 21 prosent, se figur 1.1. Dette utgjør til sammen 72 prosent og tilsvarer totalt tonn CO 2. Jordbruk er den tredje største utslippssektoren med 8 prosent, eller tonn CO 2. Figur 1.1: Fordeling av fylkesfordelte utslipp etter kilder, 2016 Oppvarming 5 % Industri, energiforsyning 4 % Avfall og avløp 5 % Jordbruk 8 % Dieseldrevne motorredskaper 6 % Veitrafikk - lette kjøretøy 51 % Veitrafikk - tunge kjøretøy 21 % Kilde: SSB, statistikkbanktabell

359 Akershus sammenlignet med nabofylker Figur 1.2 viser en sammenligning av klimagassutslipp mellom Akershus og nabofylker. Figuren viser at transportsektoren er en stor utslippskilde i Akershus dette gjelder spesielt lette kjøretøy. Gitt en relativt stor jordbrukssektor i Akershus har fylket imidlertid lave utslipp sammenlignet med andre fylker med mye jordbruk. Akershus har lite husdyrhold og mye kornproduksjon sammenlignet med Østfold og Buskerud. Figur 1.2: Sammenligning av klimagassutslipp mellom nabofylker 2016, utslipp i tusen tonn CO2-ekv. uten luftfart og sjøfart Østfold Buskerud Akershus Oslo Avfallsdeponigass, avløp og avløpsrensing Energiforsyning Industri og bergverk Oppvarming i andre næringer og husholdninger Jordbruk Dieseldrevne motorredskaper Veitrafikk - tunge kjøretøy Veitrafikk - lette kjøretøy Kilde: SSB, statistikkbanktabell Kommunefordelte klimagassutslipp Generelt kan vi si at de kommunene som har mest utslipp har viktige regionale sentra i fylket (eks: Lillestrøm i Skedsmo og Sandvika i Bærum) eller er viktige transportårer til flyplass eller arbeidsplasser (eks: Ullensaker og Eidsvoll - Gardermoen/E6, Ås og Vestby - E6). Alle detaljer finnes i denne tabellen i vår statistikkbank. Figur 1.3 viser hvilke kilder klimagassene kommer fra i de ulike kommunene i Utslipp fra lette og tunge kjøretøy er de dominerende utslippskildene i kommunene. Størrelsen på utslippene fra denne sektoren varierer mye fra kommune til kommune. Bærum ( tonn), Ullensaker ( tonn) og Skedsmo ( tonn) ligger høyest på totalutslipp fra disse to kildene, se figur 1.3. De årlige endringene (prosentvis vekst) i kommunefordelte utslipp vises i denne tabellen vår statistikkbank. 359

360 Figur 1.3: Fordeling av klimagassutslipp i kommuner fra bestemte sektorer og kilder, tusen tonn CO2, 2016, tall for sjøfart og luftfart er ikke med Bærum Ullensaker Skedsmo Asker Eidsvoll Ås Ski Vestby Sørum Lørenskog Nes Nittedal Frogn Aurskog-Høland Oppegård Fet Rælingen Nannestad Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Oppvarming Annen mobil forbrenning Avfall og avløp Jordbruk Industri, olje og gass Energiforsyning Nesodden Enebakk Gjerdum Hurdal tusen tonn CO2-ekvivalenter Kilde: Miljødirektoratet, Miljøstatus, 2018 Klimagassutslipp fra luftfart og sjøfart Utslipp fra luftfart og sjøfart i akershuskommunene tilsvarer tonn CO 2-ekvivalenter, se tabell 1.3. Utslippene har økt med 15,3 prosent fra 2009 til Miljødirektoratet (2018) forklarer at kommunale utslipp fra luftfart beregnes fra rutefly og helikoptre mens de befinner seg i kommunens geografiske område 3000 fot (914,4 m) i luften. Det gjelder både for landingsfasen og take-off-fasen. Cruisefasen av både nasjonal og internasjonal luftfart er ikke med. 360

361 Tabell 1.3: Utvikling av kommunenes samlede klimagassutslipp fra luftfart og sjøfart , tusen tonn CO2-ekv. Prosentvis endring Kilde, 1000 tonn CO 2 - ekv Innenriks luftfart ,1 Utenriks luftfart ,0 Sjøfart ,9 Sum ,3 Kilde: Miljødirektoratet 2018 De kommunale utslippene fra utenriks- og innenrikssjøfart, samt gjennomgangstrafikk, inkluderer utslipp fra fiske, kysttrafikk (passasjertrafikk og lasteskip), oljerelatert supply og andre fartøy. Passasjerferjer står for det høyeste forbruket av drivstoff (Miljødirektoratet 2018). Kystverket står for de praktiske og metodiske beregninger av drivstofforbruk og utslipp. Figur 1.4: Fordeling av utslipp fra sjøfart og luftfart, 2016, tusen tonn CO2-ekv. Ullensaker Skedsmo Lørenskog Nesodden Frogn Bærum Vestby Sjøfart Luftfart Asker Oppegård Ås Kilde: Miljødirektoratet Informasjonen fra kommunefordelte utslipp i tabell 1.3, figur 1.3 og figur 1.4 tilsier at de lokale utslippene fra luftfart i Ullensaker kommune (Gardermoen), Skedsmo (småflyplass) og Lørenskog (helikopter) representerer om lag 12 prosent av alle kommunefordelte utslipp i Akershus. Disse utslippene er ikke med i grunnlagsmaterialet og tiltaksanalysen i den Regionale planen for klima og energi i Akershus. Klimagassutslipp fra veitrafikken i fylket og kommuner kort om metoden resultater fordelt pr. innbygger Miljødirektoratet og SSB beregner klimagassutslipp fra vegtrafikken på alle veistrekninger. Trafikkmengder og utslipp fordeles til fylker på grunnlag av to kilder: a) Vegdirektoratets trafikktellinger på fylkesveier og riksveier (vegtrafikkindeks) b) Trafikktellinger på utvalgte kommunale veier. Disse suppleres med SSBs beregningsmodell som tar utgangspunkt i veinettet, bosetting, arbeidsplasser og 361

362 trafikk på tilstøtende veier. I små kommuner kan det vært stor usikkerhet om dette utvalget. I statistikken på fylkesnivå er det en rekke faktorer SSB ikke klarer å fange opp som har betydning for det faktiske klimagassutslippet fra veitrafikken. Utslipp pr. kjøretøykilometer tar ikke hensyn til hastighet, kjøremønster, stigning, biltyper, mv. Videre tar ikke SSB hensyn til lokale variasjoner som f.eks. køkjøring, bilenes alder, fylkesandeler av fossil frie kjøretøy (bio, hydrogen, elbiler). Effekten av lokale tiltak i Akershus fylke for å øke andelen fossilfrie kjøretøy vil derfor pr. i dag ikke fanges opp av utslippsstatistikk. Ved kommunefordeling av tall for CO 2 utslipp fra veitrafikken benyttes beregnet trafikkarbeid 3 i SSBs trafikkmodell for kommunale veier. Dette trafikkarbeidet legges til trafikkarbeid på fylkes-, riks-, og europaveier hentet fra Vegdatabanken (NVDB) som driftes av Statens vegvesen/vegdirektoratet. Faktiske trafikktellinger fra enkelte kommuner (NorTraf) blir brukt til å verifisere modellen. Det beregnede trafikkarbeidet på veiene innenfor en kommune danner grunnlaget for å fordele det nasjonale klimagassutslippet til kommunene. Det nasjonale klimagassutslippet på sin side beregnes på bakgrunn av salgstall for bensin og autodiesel (Miljødirektoratet 2018). Tabeller i statistikkbanken i Akershus fylkeskommune viser endringen i utslippenes størrelse i perioden som prosentvis endring fordelt på lette kjøretøy, tunge kjøretøy og sjøfart (med alle underkategorier). I figur 1.5 inkluderer utslipp for sjøfart bare utslipp fra passasjertrafikken på fergesambandene. Vestby og Ås har størst utslipp fra veitrafikken og sjøfart pr. innbygger. Vi har tatt med informasjon om sjøfart for å vise betydningen for Nesodden. Uten dette hadde Nesodden hatt minst utslipp pr. innbygger i denne oversikten. Figur 1.5: Fordeling av utslipp fra veitrafikken og sjøfart pr. innbygger, tusen tonn CO2-ekv., 2016 Kilde: Miljødirektoratet Med trafikkarbeid menes summen av reiselengde (antall kjøretøykilometer) for alle kjøretøy. En bil som kjører 8 km har utført et trafikkarbeid på 8 kjøretøykilometer, uansett antall personer i bilen. 362

363 Utslipp fra oppvarming, annen mobil forbrenning, avfallsdeponi og jordbruk Flere utslippskilder inngår i oppvarming. Sektoren har halvert sine utslipp fra 2009 til hvorav størsteparten skyldes nedgang i bruk av fossile energikilder til oppvarming av bygninger. Kommunetallene viser at flere kommuner har fått redusert utslippene sine med over 80 prosent (for eksempel Frogn, Ås og Nannestad). De største utslippene fra oppvarming kommer fra Skedsmo og Ullensaker, hvor det er mer næringsvirksomhet enn i andre kommuner i Akershus. Motorredskaper og traktorer i bygg og anleggsbransjen, landbruk, mv. står for det meste av forbruket av avgiftsfri diesel. Det er fra 2009 brukt fylkesfordelte salgstall av avgiftsfri diesel som fordelingsnøkkel. På fylkesnivå har utslippene fra dieseldrevne motorredskaper økt med nesten 52 prosent sammenlignet med Enkelte kommuner har hatt stor prosentvis økning i utslipp fra dieseldrevne motorredskaper som Ski, Aurskog-Høland og Ullensaker. Nannestad, Vestby, Nesodden og Enebakk er kommuner hvor nedgangen har vært størst. Utslippene fra avfallsdeponigass har gått ned. Det er ikke lenger tillatt å deponere våtorganisk avfall, men nedlagte deponier slipper fremdeles ut metan. Metanutslippene fordeles på fylker og kommuner ut fra mengde avfall deponert. Metan som fakles eller energi som utnyttes ved deponiene rapporteres til Miljødirektoratet, og trekkes fra utslippsberegningen for deponiene. Tallene for avfallsdeponigass og utvikling i årene finnes her. Det er mest utslipp fra anlegg i Nes og Skedsmo. Jordbrukssektoren inkluderer både utslipp fra husdyr (42 prosent), gjødsels håndtering (8 prosent) og jordbruksarealer (50 prosent). Sektoren viste i tidsrommet en svak oppgang. Utslipp fra jordbruk er størst i Nes som er landets største kornkommune med om lag 800 gårdsbruk. Andre store jordbrukskommuner i Akershus er Eidsvoll, Aurskog-Høland, Sørum, Ullensaker og Nannestad. 363

364 364

365 2. Produksjon og forbruk av energi 2.1. Energibalansen for Norge Norge er en stor produsent av olje og naturgass, og det aller meste av dette blir eksportert. I energibalansen (forholdet mellom tilgang/produksjon og forbruk av energi) står likevel olje og ulike oljeprodukter for en stor del av det innenlandske forbruket. Tabell 2.1 viser at fossile energikilder som ulike oljeprodukter, naturgass og kull samlet står for 44 prosent av netto innenlands forbruk av energi 1. Av dette ble nesten all naturgass og kull i 2016 brukt innen bergverksdrift og til utvinning av naturgass, og av ulike oljeprodukter ble 66 prosent brukt innen industrien og 19 prosent til transportformål (SSB, statistikkbank tabell 11558). Tabell 2.1: Energibalansen for Norge (i GWh), år 2016 (foreløpige tall) Kilde: SSB, statistikktabell Kull og kullprodukter Naturgass Olje og oljeprodukter Biobrensler (ekskl. bio) Avfall Elektrisitet I 2016 økte netto innenlands energiforbruk med 1,5 prosent totalt. For de ulike forbruksgruppene var veksten størst for offentlig og privat tjenesteyting med 7 prosent. Husholdningenes energiforbruk økte med 1,2 prosent, mens energibruken i industri og til transportformål var tilnærmet uendret fra året før (SSB, energi og industri ) Energibalansen for Akershus Tabell 2.2 viser energibalansen for Akershus pr Tabellen viser at totalforbruket av elektrisitet i 2015 var 7 855,2 GWh 2. I 2015 ble kun 853 GWh av den elektriske kraften produsert i Akershus, mens resterende elektrisitet ble importert. Det som ble produsert av sol- og biogass, samt fjernvarme ble forbrukt i Akershus 3. Fjernvarme Produksjon av primære energiprodukter i GWh Import i GWh Eksport i GWh Eget forbruk i energiproduserende sektor i GWh Svinn i GWh Netto innenlands forbruk inkl. råstoff i GWh Netto innenlands forbruk inkl. råstoff i % For alle energikilder samlet var forbruket i 2015 på ,9 GWh, hvorav forbruket av elektrisitet tilsvarte 47,3 prosent og petroleumsprodukter 46,6 prosent av dette. Årsaken til det høye forbruket av petroleumsprodukter i Akershus, er at for husholdningene inngår forbruket av bensin og diesel til private kjøretøy (totalt GWh) 4, og for tjenesteytende 1 Noe av det høye innenlandske forbruket av fossile energiressurser kan også forklares ved at råstoff og kraft fra land som brukes på sokkelen (utenfor fastlands-norge), og energi og oljeprodukter til sjøfart (siden drivstoffet omsettes på land) inngår i begrepet innenlands forbruk (Meld. St. 25 ( )). 2 Etter SSBs statistikkbanktabell 10314, vet vi at totalforbruket i Akershus året etter steg til 8155 GWh. 3 Produksjon og forbruk av elektrisitet fra solenergianlegg som ikke er konsesjonsbelagt inngår ikke i energibalansen. 4 Med husholdningenes forbruk av fyringsolje/parafin og anleggsdiesel er sum forbruk petroleumsprodukter for husholdningene 4150,5 GWh, jf. tabell

366 sektor inngår omsetning av jetparafin (2266,2 GWh) ved Oslo lufthavn Gardermoen i forbruket. Tabell 2.2: Energibalansen for Akershus i GWh etter næring og energibærere, 2015 Netto forbruk Sol- og Fjernvarmenergi produkter forbruk Forbruk i Bio- Petroleum- Sum elektrisitet biokraft % Industri 704, , ,9 6,5 Tjenesteytende 2 756,1 1,1 138,5 283, , ,7 38,4 Primærnæringer 85,0 0,1.. 23,3 108,4 0,7 Husholdninger 4 253, , , ,5 54,1 Fritidsboliger 56, ,4 0,3 Sum forbruk 7 855,2 1,2 138,5 863, , ,9 100,0 Forbruk i % 47,3 0,0 0,8 5,2 46,6 100,0 Kilde: CO2fokus. Husholdningens beregnede forbruk av ved og pellets mv inngår i tallene for bioenergi. Det ble i 2015 produsert fjernvarme i Akershus ved 14 anlegg ( Råstoffet for fjernvarmen fordelte seg med 47 prosent fra bioenergi, 41 prosent fra omgivelsesvarme 5, 9 prosent fra fleksibel elektrisitet 6, og 3 prosent fra olje/naturgass. Ingen av fjernvarmeanleggene i Akershus benytter avfall som energiressurs, som ellers i landet er mest vanlig 7. Til sammen leverte fjernvarmeanleggene 490 GWh i Til sammen ble det dermed produsert elektrisk kraft og fjernvarme i Akershus tilsvarende 1343 GWh i Det dekket om lag 8 prosent av det totale energibehovet i fylket. Tabell 2.3 viser nettoforbruket av elektrisk kraft i akershuskommunene. Innen de enkelte forbruksgrupper er el-forbruket størst innen gruppen «bergverksdrift og industri» i Skedsmo, innen gruppen «tjenesteyting» i Bærum, innen gruppen «primærnæringer» i Asker, og innen gruppen «hytter og fritidshus» i Frogn. Pr. innbygger blir det store forskjeller i energiforbruket når forbruket totalt for alle forbrukergrupper deles på antall innbyggere i kommunen. Ullensaker som flyplasskommune får et dobbelt så høyt energiforbruk pr. innbygger pr. år (20,63 MWh) som nabokommunen Nannestad (10,10 MWh). 5 Akershus har tre anlegg som bruker omgivelsesvarme til produksjon av fjernvarme. Oslofjord Varme bruker både varme fra Oslofjorden og fra avløpsvann. Akershus Energis anlegg på Lillestrøm henter varmen direkte fra sola. 6 Her brukt av Norsk fjernvarme som et begrep for bruk av elektrisitet i fjernvarmeproduksjonen ettersom det er overskudd eller knapphet av elektrisitet i energisystemet. Når det er overskudd øker bruken av elektrisitet i fjernvarmeproduksjonen, og når det er knapphet og høye kraftpriser reduseres bruken. 7 På landsbasis står avfall som energiressurs for nær halvparten av nettoproduksjonen (SSB, statistikktabell 09469). 366

367 Tabell 2.3: Nettoforbruk av elektrisk kraft (GWh) for ulike forbruksgrupper, og pr. innb. i MWh, år 2016 Alle forbruksgrupper Bergverksdrift og industri mv. Tjenesteyting mv. Primærnæringer Husholdningene Hytter og fritidshus Nettoforbruk av el per innbygger i MWh Vestby 238,2 8,7 92,0 1,3 125,7 10,5 14,24 Ski 421,2 42,1 167,3 2,2 208,7 0,9 13,92 Ås 269,1 12,3 114,8 3,0 135,7 3,3 14,17 Frogn 200,5 1,3 53,8 3,4 125,1 16,9 12,77 Nesodden 206,9 0,9 47,1 13,5 140,7 4,7 11,11 Oppegård 295,9 5,3 98,8 0,1 191,3 0,4 11,04 Enebakk 115,3 3,4 25,9 1,2 82,1 2,8 10,61 Bærum 1626,8 124,1 591,2 2,3 906,8 2,5 13,30 Asker 884,3 79,1 290,2 30,2 482,3 2,4 14,71 Aurskog-Høland 205,3 27,3 43,1 6,0 124,5 4,4 12,90 Sørum 194,4 13,9 49,2 2,7 128,3 0,3 11,14 Fet 125,8 12,0 29,2 1,1 82,5 1,0 11,06 Rælingen 175,5 31,6 26,0 0,4 117,0 0,4 10,07 Lørenskog 477,6 61,9 175,2 0,3 240,2 0,0 13,13 Skedsmo 903,7 158,0 381,3 4,0 360,2 0,2 17,21 Nittedal 336,8 88,4 74,3 1,7 171,2 1,1 14,74 Gjerdrum 68,0 4,7 12,8 0,5 49,9 0,1 10,75 Ullensaker 705,3 36,0 417,0 2,6 249,1 0,5 20,63 Nes 238,4 14,6 57,2 6,0 158,7 2,0 11,47 Eidsvoll 291,5 32,1 73,6 1,6 182,1 2,1 12,24 Nannestad 123,9 3,2 24,3 2,0 93,6 0,8 10,10 Hurdal 50,6 1,1 18,0 0,5 27,6 3,4 17,84 Sum og gj. snitt per innb. 8155,0 762,0 2862,3 86,6 4383,3 60,7 13,7 Kilde: SSB, statistikktabell Omstilling i stasjonær energibruk Fra og med 2020 blir det forbudt å bruke fyringsolje og parafin til oppvarming av boliger og bygninger ( 8. Figur 2.1 viser et bilde på utfasingen av fyringsolje og parafin som stasjonær energi i boliger og bygninger. Fra et toppår i 2010 har salget av lett fyringsolje og fyringsparafin falt betydelig. Størst har fallet vært for private forbrukere med tilnærmet 100 prosent, og for offentlig administrasjon mv. med 97 prosent. For tjenesteytende næringer/overnatting mv. har det vært en reduksjon på 71 prosent. 8 Det er i tillegg lagt fram et forslag (den 15. juni 2017) om å forby bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger som anleggsbrakker og liknende. Dette følges nå videre opp av regjeringen ( 367

368 Figur 2.1: Salg av lett fyringsolje og fyringsparafin i 1000 liter i Akershus, år Salg i 1000 liter Overnatting og servering, tenesteytende næringer ellers unntatt off. adm. Offentlig administrasjon, forsvar, undervisning, helse- og sosialtjenester Private forbrukere Kilde: SSB, statistikkbanktabell Med hensyn til forsyningssikkerheten i kraftnettet og økende innfasing av el-biler i transportsektoren, er det viktig at det blir en omstilling til oppvarmingsløsninger som i liten eller ingen grad belaster kraftnettet utover dagens situasjon. Figur 2.2 viser at forbruket av elektrisitet i Akershus var på topp i 2010, men har holdt seg relativt stabilt med en liten økning siste år, på tross av befolkningsøkningen i perioden. Figur 2.2: Total produksjon og forbruk i alt av elektrisitet i Akershus, år Kilde: SSB, statistikkbanktabell og Forklaringen på hvorfor bruken av elektrisitet ikke har økt mer de siste år for å kompensere utfasingen av fyringsolje og fyringsparafin - kan ha mange årsaker. Det kan være varmere vintre, ulike ENØK-tiltak i eldre bygningsmasse 9, anskaffelse og bruk av ulik 9 Vi har ikke kjennskap til statistikk på gjennomførte ENØK-tiltak i eksisterende bygg, men det kan antas at mange huseiere har utført ulike energiøkonomiske tiltak som kan ha effekt på det totale energiforbruket. 368

369 varmepumpeteknologi, fjernvarmetilkobling, strengere krav til varmeisolering i nye byggeforskrifter 10 osv. Utfasingen av fyringsolje og fyringsparafin har ikke medført at ved har fått økt betydning for oppvarmingen av boliger. Figur 2.3 viser at ved som energikilde i Akershus har fått mindre betydning fra og med Figur 2.3: Vedforbruk i boliger i Akershus - omregnet til nyttiggjort (faktisk) energi for alle Nyttigjort energi i GWh Kilde: SSB, statistikkbanktabell Svingningene i energiforbruk mellom enkelt år kan best forklares ved forskjeller i årsmiddeltemperaturer. Et eksempel kan være det store salgsvolumet av petroleumsprodukter og det høye forbruket av elektrisitet i 2010, som sammenfaller helt med et ekstremt kaldt år, hvor temperaturaviket fra årsnormalen var på -1 grad 11. Gjennomsnittlig har årsmiddeltemperaturen i Norge ligget om lag 1 C over det som ville vært et normalavik i perioden , og trenden går mot høyere årsmiddeltemperaturer 12. En vesentlig forskjell i energibærere mellom fylkene, er husholdningenes bruk og tilgang til ved/pellets mm og fjernvarme. I Oslo er husholdningenes bruk av ved og pellets liten, men bruken av fjernvarme betydelig større. I andre fylker som Hedmark og Oppland står ved og pellets for en betydelig del av oppvarmingen, mens fjernvarme utgjør en ubetydelig del. Det er også store forskjeller mellom fylkene i husholdningenes investeringer i varmepumper. I 2009 hadde 18 prosent av husholdningene i landet installert varmepumpe, men alt i 2012 var andelen på 27 prosent (SSB, ) 13. Oslo hadde i 2012 den laveste andelen i landet med 5 prosent. Akershus den nest laveste med 20 prosent, mens Hedmark og Oppland toppet med en andel av husholdningene på 40 prosent med varmepumpe. I dag 10 Effekten på energiforbruket av strengere byggeforskrifter tar imidlertid tid. Pr er om lag 9 prosent av boligene i Akershus bygget etter strengere krav til isolering jf. TEK10 (SSB, tabell og 06266). 11 Vi må helt tilbake til 1985 for å finne et år med tilsvarende avvik fra årsnormalen ( 12 For hele verden er perioden den varmeste femårsperioden som Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) noensinne har registrert (forskning.no). 13 SSB har her dessverre ikke nyere tall. 369

370 kan det antas at andelen for alle fylker er betydelig høyere. Husholdninger med varmepumper har et mindre energibruk totalt enn gjennomsnittet for tilsvarende husholdninger. Innsparingen har imidlertid ikke blitt tatt ut ved et lavere strømforbruk (det er tilnærmet likt), men ved et lavere forbruk av ved eller fyringsolje til oppvarming (SSB, samme sted) Energibruk i kommunale- og fylkeskommunale bygg Tabell 2.4 viser energibruk pr. kvm for kommunal eiendomsmasse, og bruk av ulike energikilder. Tallene kan vise hvordan kommunene ligger an for å nå målet om fossilfri oppvarming innen Tabell 2.4: Samlet energibruk i kwh pr. kvm for kommunal eiendomsmasse, andel energikostnader fra fornybare energikilder, og andel energikostnader brukt på ulike energikilder (konsern), 2016 Energibruk Fossil per kvm i Fornybare Fjernvarme olje/parafin kwh** energikilder* Strøm og gasser Bioenergi Vestby Ski Ås Frogn** Nesodden Oppegård Enebakk Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes* Eidsvoll* Nannestad* Hurdal Kilde: SSB, statistikktabell * Årsaken til at Nes, Eidsvoll og Nannestad i tabellen har en andel på under 100 prosent fornybar energi, skyldes at SSB har tatt hensyn til energimiksen i fjernvarmeanleggene når de har beregnet andelen fornybar energi. Statkraft har et fjernvarmeanlegg i Nannestad hvor 6 prosent av energikildene er fossil olje, og et på Gardermoen hvor 9,9 prosent av energikildene var fossil olje i For kommuner som har rapportert fjernvarmeforbruk, men som ikke har anlegg, har de brukt et landsgjennomsnitt. ** Frogn har her et så lavt energibruk pr. kvm at det trolig er feil i rapporteringen eller i databehandlingen. Ni av 22 kommuner hadde pr fossilfri oppvarming, og syv kommuner hadde kun en marginal andel på 1-2 prosent av sine energikostnader fra fossile energikilder. 370

371 Noen kommuner har en betydelig andel av sine energikostnader fra alternative energikilder. Det gjelder Nannestad, Skedsmo, Eidsvoll og Nes, som alle har en andel på over 30 prosent av sine energikostnader fra fjernvarme. Aurskog-Høland har tilsvarende 33 prosent fra bioenergi. Strøm til oppvarming er likevel den dominerende energikilden for alle kommuner. For flere av kommunene er strøm også den eneste energikilden. Pr lå Gjerdrum dårligst an i fylket for å nå målet om å bli fossilfri innen Tabellen viser også store forskjeller i samlet energibruk (i kwh) pr. kvm, mellom de enkelte kommunene. Forklaringen kan være forskjeller i bygningsmasse, byggets alder, utforming av bygg, lokalt klima, og ulike tiltak for å effektivisere energibruken. Tabell 2.5 viser tilsvarende statistikk for fylkeskommunale bygg. Tabellen viser at Oslo og Østfold fortsatt får en relativt stor andel av sin energi fra fossile energikilder Tabell 2.5: Samlet energibruk i kwh pr. kvm for fk. eiendomsmasse, andel energikostnader fra fornybare energikilder, og andel energikostnader brukt på ulike energikilder (konsern), 2016 Energibruk i kwh per kvm Fornybare energikilder Strøm Fossil olje/parafin/ gasser Fjernvarme Bioenergi Landet Østfold fylkeskommune Akershus fylkeskommune* Oslo Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Kilde: SSB, statistikktabell * Den ene prosenten av energikostnadene fra fyringsolje i fylkeskommunale bygg i Akershus, ble faset ut i løpet av 2017 (Kilde: Akershus fylkeskommune, 2017). NB! Årsaken til at fylkeskommuner som får varme fra fjernvarmeanlegg har en andel energi fra fornybare energikilder som er lavere enn fratrekket for fossile energikilder, skyldes at SSB har tatt hensyn til energimiksen i fjernvarmeanleggene. Det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere energibruken i de fylkeskommunalt eide skolebyggene i Akershus. Korrigert for årstemperatur ble energibruken redusert med 20,8 prosent pr. kvm i perioden (Akershus fylkeskommune, 2017). 371

372 372

373 3. Veitrafikk og trafikkulykker 3.1. Antall kjøretøy Det var pr over personbiler i Akershus, og det er om lag flere biler enn i SSB har fra 2016 gitt ut mer detaljert statistikk om personbiler, og derfor er dette bruddet markert i tabell 3.1. Antallet personbiler økte med over fra 2016 til 2017, noe som tilsvarer en økning på 3,4 prosent. Både antallet bensinbiler og dieselbiler har sunket fra 2016 til Antall elektrisk drevne personbiler har hatt en kraftig vekst de siste år, med 49 prosent. Antallet hybridbiler 1 både bensin og diesel - har økt mye de siste to årene, se tabell 3.1. Tabell 3.1: Antall registrerte personbiler i Akershus til egentransport etter drivstofftype og prosentvis vekst Endring i % Bensin (og hybrid til 2015) ,1 Diesel ,5 El ,0 Hydrogen ,3 Bensin hybrid, ladbar ,9 Bensin hybrid, ikke ladbar ,5 Diesel hybrid, ladbar ,8 Diesel hybrid, ikke ladbar ,9 Annen drivstoff ,0 Sum alle drivstofftyper ,4 Kilde: SSB, statistikkbanktabell og Biler pr innbygger På Østlandet er det flest biler pr innbygger i Hedmark, Oppland og Buskerud, foran Akershus. Veksten i antall biler pr innbyggere har i perioden vært lavest i Akershus, med 4,7 prosent. Tabellen inneholder både personbiler og varebiler. Tabell 3.2: Biler pr innbygger på Østlandet , samt prosentvis vekst Kilde: SSB statistikkbanktabell Endring i %, Østfold ,9 Akershus ,7 Oslo ,0 Hedmark ,5 Oppland ,9 Buskerud ,4 Vestfold ,8 Telemark ,3 1 Hybridbiler og noen få hydrogenbiler var tidligere med i kategorien «annet drivstoff» men fikk egen kategori i

374 3.3. Elbiler Elbilandelen blant personbiler var 8,4 prosent i Tabell 3.3 viser at høyeste andel elbiler finnes i Asker og Bærum, med hhv. 12,5 og 11,5 prosent. I Bærum er andelen bensinhybridbiler på hele 11,0 prosent, noe som gjør at elbiler og bensinhybridbiler til sammen utgjør 22,5 prosent av bilparken i kommunen. Tabell 3.3: Andel personbiler med ulike drivstofftyper i kommuner, Bensin Diesel Bensin Diesel El. hybrid hybrid Annet Antall biler totalt Asker 42,9 38,8 12,5 5,7 0,1 0, Bærum 40,7 36,5 11,5 11,0 0,2 0, Frogn 44,7 40,2 9,5 5,3 0,2 0, Nittedal 45,5 40,5 8,9 4,9 0,2 0, Lørenskog 44,6 40,7 8,7 5,8 0,1 0, Oppegård 45,8 40,5 8,1 5,5 0,1 0, Ås 44,7 42,9 7,8 4,4 0,2 0, Gjerdrum 39,7 47,6 7,6 5,0 0,2 0, Vestby 43,0 44,4 7,5 5,0 0,2 0, Ski 45,7 42,3 7,1 4,8 0,1 0, Skedsmo 45,5 42,1 6,8 5,4 0,1 0, Rælingen 45,7 42,6 6,8 4,9 0,1 0, Enebakk 45,7 43,7 6,7 3,8 0,1 0, Sørum 43,2 47,2 6,0 3,5 0,1 0, Fet 43,3 46,4 5,9 4,2 0,2 0, Nesodden 46,5 43,1 5,8 4,4 0,2 0, Ullensaker 41,7 48,4 5,3 4,6 0,1 0, Nannestad 39,7 51,6 5,0 3,7 0,1 0, Nes 42,5 49,3 4,8 3,4 0,0 0, Eidsvoll 42,2 50,8 3,6 3,3 0,1 0, Aurskog-Høland 42,1 52,2 3,2 2,4 0,1 0, Hurdal 42,4 52,6 2,4 2,5 0,1 0, Akershus 43,0 42,0 8,4 6,4 0,2 0, Kilde: SSB, statistikkbanktabell Veitrafikkindeks for Akershus Statens vegvesen utarbeider Vegtrafikkindeksen som viser samlet utvikling i veitrafikken fra måned til måned, og fra år til år. Indikatoren er basert på en vektet sammenstilling av trafikkutviklingen på kontinuerlige maskinelle tellepunkter på riks- og fylkesveinettet. Akershus har 24 telle- eller indekspunkter. I hele landet var det en vekst i trafikken på 1,1 prosent fra 2016 til I Akershus vokste trafikken med 1,4 prosent til 2017, se figur

375 Figur 3.1: Trafikkutvikling i Akershus og landet (1992 = 100) Kilde: SVV Figur 3.2 viser veitrafikkindeksen for alle fylker. Trafikken i Oslo økte med 0,6 prosent fra 2016 til 2017, mens trafikken i Akershus økte med 1,4 prosent i samme periode. Fem av 19 fylker hadde en høyere trafikkvekst enn Akershus. Figur 3.2: Veitrafikkindeks 2017 for alle fylker i Norge. Prosentvis vekst i vegtrafikken sammenlignet med ,5 3,0 2,5 2,0 % 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 Kilde: Statens vegvesen, Tellepunkter og trafikkdata er offentlig tilgjengelig på Vegkartet til Statens vegvesen. Kartportalen til Akershus fylkeskommune viser lokalisering av trafikktellepunkter for ÅDT (årsdøgntrafikk) i Akershus. ÅDT viser gjennomsnittlig trafikkmengde pr. døgn. ÅDT er summen av antall kjøretøy (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, delt på antall dager i året. 375

376 3.5. Biltrafikken mellom Oslo og Akershus har vært stabil de siste to årene Oslo og Akershus har en sentral rolle i det nasjonale person- og godstransportsystemet og som hovedinnfallsport til landet. Stamveiene E6 og E18 gjennom Akershus er firefelts motorveier med store trafikkmengder. I 2016 var det i alt 21 veier som krysset bygrensa fra Akershus til Oslo. Det er tre hovedkorridorer for veitrafikken mellom Oslo og Akershus. Figur 3.3 viser et sammendrag over utviklingen av årsdøgntrafikken (ÅDT) i de siste seks årene for hver transportkorridor. Til sammen var trafikken i korridorene på kjøretøy/døgn. Den mest trafikkerte korridoren er nordøst-korridoren med om lag kjøretøy pr. døgn. Det tilsvarer ca. 46 prosent av all biltrafikk over bygrensen Oslo-Akershus. Her har trafikken variert årlig, med både noe nedgang og oppgang. Siste året var oppgangen på 2,1 prosent. Trafikken på vestkorridoren ligger på om lag ÅDT, og har økt noe de siste to årene. Trafikken i sørkorridoren ligger på om lag ÅDT, og her har trafikken økt siden 2012 med om lag 8 prosentpoeng totalt i denne perioden. Grunnen til dette har vært ferdigstillelsen av E6 Europavei. Figur 3.3: Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk over bygrensen fra Oslo til Akershus, ÅDT, kjøretøy pr. døgn Gjennomsnittllig ÅDT Vestkorridoren (* Nordøstkorridoren Sørkorrioden Kilde: SVV september 2017 samt en epost ; AFK statistikk- og tabellbank *) På vestkorridoren endret man de faste tellepunktene i 2016 slik at serien ikke er helt sammenlignbar. Tabellen i statistikkbanken i Akershus fylkeskommune gir oss en detaljert oversikt over registreringene på alle underliggende tellepunktene på bygrensen mellom Oslo og Akershus. Den mest trafikkerte veien var E18 Drammensveien. 376

377 3.6. Bomringer Trafikken gjennom bomringene registreres kun i en retning inn mot Oslo sentrum. Bomringen i Oslo ble etablert i februar 1990, og består av 22 bompengestasjoner langs de tre veikorridorene (vest, nordøst og sør). Tabellen under viser at trafikken har holdt seg stabil over de siste årene, men er blitt redusert med en prosent fra 2016 til Tabell 3.4: Trafikkutvikling i Bomringen i Oslo Kilde: Fjellinjen AS, Akershus fylkeskommune, tabellbank med alle enkelte bomstasjoner Endring i % Endring i % Delsum Sydkorridor ,5-0,9 Delsum Nordøstkorridor ,7-0,6 Delsum Vestkorridor #DIV/0! -3,7 #DIV/0! -1,4 Sum totalt ,0-1,0 Bomringen i Bærum ble etablert i 2008 for å finansiere deler av Oslopakke 3, og består av 9 stasjoner plassert nær/ved bygrensa mellom Oslo og Bærum. Tabell 3.5 viser at det både i 2016 og 2017 ble registrert en liten nedgang i biltrafikken. Tabell 3.5: Trafikkutvikling i Bomringen Bærum Endring i % Endring i % Sum tellepunkter ,6-0,5 Kilde: Fjellinjen AS, Akershus fylkeskommune, tabellbank med alle enkelte bomstasjoner Elbiler utgjør en stadig økende andel av bompasseringene i bomringen. Figur 3.4 viser at elbilandelen har økt fra under en prosent i 2012 til ti prosent i I disse tallene ligger både stor og liten bil. Figur 3.4: Andel elbiler som passerer bomringen i Oslo/Akershus Andel elbiler Kilde: Fjellinjen/AFK 2 Tallene for 2017 er beregnet av AFK med utgangspunkt i tallmaterialet fra Fjellinjen. Tallene inkluderer kun data for januar til og med september. Registreringene i bomringen fra og med oktober 2017 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere tall på grunn av ny registreringsmåte. 377

378 3.7. Biltrafikk over fylkesgrensene Det er også trafikktellinger på hovedveinettet på fylkesgrensene mellom Akershus og de omkringliggende fylkene Østfold, Hedmark, Oppland og Buskerud. Tellingene omfatter kun europaveiene og noen utvalgte riks- og fylkesveier, hvor det er etablert tellepunkter og hvor årsdøgnstrafikken normalt er større enn passeringer daglig. Statens vegvesen har ikke publisert tall for trafikken mellom Akershus og Buskerud i 2016 og Oslo kommune har ikke gitt ut tall for bygrensen Akershus Oslo for Tabell 3.6 presenterer tall for fylkesgrenser. Tabell 3.6: Trafikkutvikling over fylkesgrensen i Akershus Sum Akershus - Oslo Sum Akershus - Østfold ,4 Sum Akershus - Hedmark ,2 Sum Akershus - Oppland ,7 Sum Akershus - Buskerud Kilde: Statens vegvesen 2017 og epost AFK statistikk- og tabellbank viser alle enkelte veistrekninger unntatt Buskerud Fremkommelighet Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 redegjør grundig for framkommelighet i veg- og kollektivtrafikken på hovedvegnettet i Oslo og Akershus. I dette arbeid brukes et overvåkingssystem som heter Figur 3.5 viser et bilde av trafikkutviklingen i Oslo-regionen på et tilfeldig valgt tidspunkt. Grønn strekning betyr normal trafikkavvikling, gul strekning betyr noe forsinkelse, og rød strekning betyr stor forsinkelse (mer enn 50 % lengre reisetid enn normalt). Kryptert data til dette formålet innhentes ved hjelp av AutoPassbrikker. Figur 3.5: Kartutsnitt av trafikkavviklingen på prioriterte veistrekninger i Oslo-regionen, den , kl Endring i % Kilde: 378

379 Årsresultatet av disse målingene for 2016 (siste tilgjengelig) viste bl.a. at: Vektet 3 gjennomsnittshastighet for morgen- og ettermiddagsrush var 47,1 km/t i september 2016, og dette var noe saktere enn i Gjennomsnittshastigheten var 42,5 km/t i ettermiddagsrush kl i september 2016, og dette var noe lavere enn i Rushtidsvarigheten gikk opp med over en time fra 2015 til 2016 og var på 3 timer 40 min i september Veitrafikkulykker Tabell 3.7 viser en oversikt over alle veitrafikkulykker for alle typer kjøretøy, syklende og gående og antall personer som ble drept eller skadd i disse ulykkene. Statistikken omfatter kun ulykker som er meldt til politiet. Tabell 3.7: Antall veitrafikkulykker, skadegrad, antall personer skadd og drept i Akershus Drepte Hardt skadde Lettere skadde Uoppgitt skadegrad Kilde: SSB, statistikkbanktabell 09006, neste oppdatering kommer i 29.mai Det er registrert totalt 12 ulykkestyper. Årsakene til ulykker er ofte knyttet til påkjøring bakfra, utforkjøringer og ulike møteulykker. Det er også dødsfall knyttet til at fotgjengere krysser kjørebanen, se tabell 3.8. Tabell 3.8: Antall drepte og hardt skadde i ulike type ulykker 2016 i Akershus Ulykkestype Drepte Hardt skadde A. Påkjøring bakfra B. Andre ulykker med samme kjøreretning 1 10 C. Møting ved forbikjøring 0 0 D. Andre møteulykker 1 8 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging 0 1 F. Kryssende kjøreretning 0 6 G. Fotgjenger krysset kjørebanen 1 3 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen 1 1 I. Akende o.l. 1 0 J. Enslig kjøretøy utfor veien 3 9 K. Enslig kjøretøy veltet, påkjøring av dyr, parkerte biler mv. 1 2 L. Andre ulykker 3 4 Sum alle ulykkestyper Kilde: SSB, statistikkbanktabell Informasjon om ulykker i kommuner finner du i Akershus fylkeskommunes statistikkbank. 3 Vektet for lengde og trafikkmengde. 379

380 380

381 4. Kollektivtrafikk 4.1. Flere passasjerer i kollektivtrafikken Ruter har ansvaret for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus på vegne av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I dette hefte tar vi for oss tallene for Akershus. Tabell 4.1 viser at 63,2 prosent av alle kollektive reiser i fylket ble foretatt med regionbuss, 32,8 prosent var togreiser, mens 4,0 prosent var reiser med båt eller ferge. Tabell 4.1: Antall påstigende passasjerer i kollektivtrafikk i Akershus i 2017 (reiser i mill.), samt prosentfordeling Reisemiddel Mill. reiser Fordeling i % Regionbuss 58,7 63,2 Tog 30,5 32,8 Båt/ferge 3,7 4,0 SUM (i mill.) 92,9 100,0 Kilde: Ruter AS, epost-henvendelse april 2018 Regionbusser, tog og ferger/båt i Akershus hadde til sammen om lag 93 millioner påstigende passasjerer i 2017, målt som enkeltreiser, se tabell 4.2. Dette er en økning på 5,3 prosent fra året før, og 20,1 prosent fra Økningen kan sees i sammenheng med styrking av busstilbudet i regionen ved ruteendringer. Tabell 4.2: Antall passasjerer i kollektivtrafikk i Akershus (millioner enkeltreiser) Reisemiddel Endring i % Endring i % Regionbuss ,9 9,3 Tog* ,4-0,7 Båt/ferge 3,4 3,5 3,7 3,8 3,7 8,8-2,6 SUM, mill. avrundet ,1 5,3 Kilde: Ruter AS, Årsrapport *) NSB endret tellemetoden for passasjerer i 2017, og dette førte til nedgang på enkelte linjer. På de aller fleste enkeltlinjene var det vekst i antall passasjerer. Trikken fra Oslo til Jar i Bærum ble åpnet i desember 2010 og T-banen ble forlenget til Kolsås i Bærum i oktober Tallene for passasjerer til/fra Akershus på disse linjene er registrert under Oslo, og er derfor ikke med i denne oversikten. Det ble solgt 6,6 millioner reiser med Flytoget til og fra Gardermoen i 2017, men disse reisene er heller ikke med i statistikken her (flytoget.no) Markeds- og trafikkutvikling Ruter og Statens vegvesen samarbeider om presentasjon av en indeks for markeds- og trafikkutvikling. I figur 4.1 er år 2007 satt lik 100 for alle indikatorer, noe som gjør det enkelt å sammenligne utviklingen over tid. Indeksen for antall passasjerer i kollektivtransporten i Akershus viser en økning med om lag 77 prosent i perioden Befolkningen økte med 19 prosent og biltrafikken økte med 12 prosent i samme periode. Med "vognkilometer" (vogn km) menes summen av antall kilometer kjørt i rute (ekskl. tomkjøring og 381

382 posisjonskjøring). Biltrafikk er basert på tall fra Statens vegvesens registreringer ved 24 telleeller indekspunkter i Akershus, og disse tallene inneholder også næringstrafikk. Figur 4.1: Markeds- og trafikkutvikling i Akershus År 2007 = 100. Indeks Kilde: Ruter og Statens vegvesen. Merknad: I 2012 endret NSB beregningsmetoden for trafikktall/antall passasjerer. Passasjerindeksen er på grunn av endringene ikke direkte sammenlignbar med tidligere år, noe som også gir en liten «feilkilde» i indeksen. Den mye beregningsmetoden gir systematisk noe høyere tall for togpassasjerer. En viktig driver for veksten i «passasjerer kollektivtransport» (figur 4.1) er befolkningsveksten i Akershus, men også flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og andre forhold. Vi må være oppmerksomme på at her inkluderes også påstigninger for reisende som hverken bor eller arbeider i Akershus, men som pendler gjennom fylket for eksempel med tog til Østfold eller Buskerud, eller som er på besøk i Akershus. Tabell 4.3 viser hvor stor andel av befolkningen i Akershus/Oslo som bruker kollektive transportmidler fremfor private motoriserte fremkomstmidler 1 (markedsandel). Tallene kommer fra en årlig intervjuundersøkelse som gjennomføres av Ruter blant beboere i Oslo og Akershus. Markedsandelen for kollektivreiser i Akershus, det vil si andelen som bruker kollektive motoriserte transportmidler fremfor privatbil, har økt med om lag 64 prosent siden 2007 (en økning fra 14 til 23 prosent). Markedsandelen i både delregionene og Akershus totalt varierer med noen prosentpoeng fra år til år, og det er vanskelig å finne noen tydelige utviklingstrekk for de fire siste årene. Markedsandelen har generelt sett vært høyest i Asker, Bærum og i Follo, og lavest på Øvre Romerike. 1 Med motoriserte fremkomstmidler menes ferdsel med buss, båt, tog, T-bane eller privatbil osv. 382

383 Tabell 4.3: Markedsandeler for kollektivreiser i prosent av all motorisert ferdsel, og vekst fra 2007 for Akershus, delregioner i Akershus og Oslo Prosentvis vekst Markedsandel Asker og Bærum ,3 Markedsandel Follo ,4 Markedsandel Nedre Romerike ,0 Markedsandel Øvre Romerike ,6 Markedsandel Akershus ,3 Markedsandel Oslo ,1 Kilde: Ruter, Markedsinformasjonssystem MIS, hverdagsreiser blant personer over 14 år Utvalgte nøkkeltall om bussreiser Bussrutenes traselengde er totalt km i Akershus. Ruter har flere måltall om bussreiser i Akershus og tabell 4.4 viser et utvalg av disse. Alle måltall viser en positiv trend i perioden Flere reisende, flere avganger, økte trafikkinntekter og reduserte kostnader pr. reise. Regionbussene hadde totalt 59 millioner reisende i Det tilsvarer en økning på 9,3 prosent. Antall avganger økte også - med 13,3 prosent i Økonomiske måltall er justert etter konsumprisindeksen, slik at prisstigning mellom år ikke skal påvirke tallene. Flere måltall er presentert i statistikk- og tabellbanken for Akershus fylkeskommune. Tabell 4.4: Utvalgte måltall om reiser med regionbuss i Akershus Endring i % Måltall Reiser (mill.) ,3 Personkilometer (mill.) ,2 Vognkilometer (mill.) 31,8 33,2 34,7 37,0 40,0 8,1 Plasskilometer (mill.) ,5 Beleggsprosent (plass); % Avganger (i 1000) ,3 Busstimer (i 1000) ,7 Kostnad/avgang, kr ,9 Trafikkinntekt/reise, kr 11,7 12,11 12,36 11,3 13,0 15,0 Kostnad/reise, kr 25,4 25,9 26,4 24,7 24,0-2,8 Kilder: Ruter - eposthenvendelse Personkilometer er et mål på summen av reiselengde ganger antall personer som er transportert. - Antall vognkilometer måler summen av antall kilometer kjørt i bussrute for alle busser. - Plasskilometer er summen av antall vognkilometer ganget med antall sitteplasser og ståplasser per buss Framkommelighet for busser Reisehastighet for regionbusser har holdt seg stabilt i årene Tabell 4.5 gir informasjon om hastigheten eller framkommeligheten for regionbusser og reisehastigheten er målt uten oppholdstid. Det er relativt små endringer i hastighet på de fleste linjer fra 2016 til

384 Tabell 4.5: Framkommelighet for regionbuss i Akershus, uten oppholdstid Akershus Vest - regionbuss 29,5 29,3 29,0 29,1 30,8 Follo - regionbuss 40,4 41,1 40,3 41,4 40,4 Romerike - regionbuss 34,3 34,3 33,3 33,1 33,0 Alle linjer (gjennomsnitt) 33,0 33,1 32,4 32,6 33,3 Kilde: Ruter, og AFK statistikk- og tabellbank Bakgrunnsinformasjon for denne tabellen er reisetidsmålinger fra alle regionbusser i Akershus begge retninger. Tidspunktet for målinger er morgenen mellom og ettermiddagen mellom Noen vestgående busslinjer har fått økt reisehastighet fordi endestoppen er blitt flyttet bort fra bussterminalen på Skøyen Over halvparten av alle togreiser i Norge foretas i Oslo og Akershus Innenfor Ruters trafikk- og ansvarsområde i Oslo og Akershus var det i 2017 totalt 39 millioner påstigninger på tog i Dette tilsvarer mer enn 50 prosent av alle togreiser i Norge. SSB utgir årlig passasjertall for jernbanetransport i Norge. Statistikken dokumenterer antall påstigninger. Ved overgang mellom transportmidler telles hver påstigning for seg på 17 strekninger i Norge. De nyeste tallene er fra 2016, da ble det registrert over 74 millioner påstigninger på tog og flytog, se tabell 4.5. Dette var en økning på 0,6 prosent sammenlignet med året før. Tabell 4.6: Antall påstigende passasjerer på jernbanen i Norge, og fordelingen av passasjertallet mellom ulike togstrekninger, 2016 Passasjerer (i mill.) Kilde: SSB, tabell 10484, neste publisering kommer i juni *Østlandet Andel av totalen Togstrekning Lokaltog Oslo-området* 43,4 58,5 Flytoget 6,4 8,6 Gjøvikbanen 1,4 1,9 Lokaltog Stavanger 3,7 5,0 Lokaltog Bergen 1,7 2,3 Lokaltog Trondheim 1,3 1,8 InterCity - Oslo-Halden 2,3 3,1 InterCity - Oslo-Lillehammer 3,3 4,4 InterCity - Oslo-Skien 4,9 6,6 Sørlandsbanen 1,0 1,3 Bergensbanen 1,2 1,6 Dovre, Nordland, Røros, Flåms, andre 3,6 4,9 Alle strekninger, SUM 74,2 100,0 Tabell 4.6 viser trafikken på 11 strekninger separat, og samlet for seks mindre strekninger (Dovre, Nordland, Røros osv). Antallet passasjerer på lokaltogene i Oslo-området 384

385 (Østlandet) var i 2016 ca. 43 millioner. Dette representerte 58,5 prosent av alle togreiser i Norge. Lokaltog Oslo/Oslo-område (Østlandet) inneholder linjene L1 Spikkestad - Lillestrøm, L2 Skøyen - Ski, L12 Kongsberg - Eidsvoll, L13 Drammen - Dal, L14 Asker - Kongsvinger, L21 Skøyen - Moss, L2 Skøyen - Mysen. Av 43,4 millioner påstigninger i Oslo-området/Østlandet i 2016 var det 9,2 millioner i påstigninger i Oslo, og 30,7 i Akershus/ grensekryssende til Akershus (Ruter 2017) En økning i togreiser per dag Det gjennomføres en felles telling av passasjerer på alle tog over bygrensen Oslo-Akershus annet hvert år. Tellingen gjøres på alle tog, og tellingen strekker seg over et og samme døgn. Resultatene fra bygrensetellingen 2014 er de sist tilgjengelige. Tabell 4.7 gir informasjon om trafikken i 2014 på alle fire banestrekninger i Akershus, samt Flytoget. Det ble foretatt reiser med tog det aktuelle døgnet. Dette er 21,5 prosent mer enn to år før ( ). Drammenbanen hadde flest togpassasjerer i Akershus (42 744), og dette tilsvarte 30,7 prosent av alle passasjerer. Tabell 4.7: Antall togpassasjerer på fem baner, 2014 Til Oslo Fra Oslo Sum begge Prosentfordeling retninger Drammenbanen ,7 Gjøvikbanen ,8 Hovedbanen ,2 Østfoldbanen ,1 Flytog ,1 Sum baner og flytog ,0 Kilde: Prosam Figur 4.2 viser at økningen i antall passasjerer har vært størst på Hovedbanen (om lag 61 prosent) og på Drammenbanen (om lag 40 prosent) siden Figur 4.2: Utvikling av det totale antallet togpassasjerer i Akershus, 2010, 2012 og 2014 Antall passasjerer Kilde: Prosam

386 4.7. Innfartsparkering I Akershus finnes det innfartsparkering ved en rekke kollektivknutepunkter. Dette er ett av flere virkemidler for økt kollektivbruk. Nesten P-plasser (for bil) er jevnt fordelt i alle transportkorridorene. De fleste, større innfartsparkeringsplassene ligger langs jernbanen i Akershus inn mot Oslo. I tillegg er det plasser langs T-banen i Bærum, samt ved busslinjer mot Oslo og ved matebusser til båtene på Nesodden. En felles strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo ble vedtatt av fylkestinget i 2014 og de samarbeidende partene er Akershus fylkeskommune, Jernbaneverket, Ruter, Sporveien, Oslo kommune og Statens vegvesen. I årene 2014 og 2015 finansierte Akershus fylkeskommune alene utbyggingen av 177 bilparkeringsplasser og 91 sykkelparkeringsplasser. Siden 2016 har partene samarbeidet både om utbygging av innfartsparkeringstilbudet ble det ferdigstilt 301 bilparkeringsplasser og 783 sykkelparkeringsplasser. I 2017 ble det ferdigstilt 26 biloppstillingsplasser og 630 plasser for sykkel. Våren 2017 ble det også ferdigstilt to sykkelhotell i henholdsvis Sandvika og Lillestrøm. Akershus fylkeskommune har det overordnede koordineringsansvaret for utbygging. Mange steder er også kommunene involvert i arbeidet Flere drosjer går over til hybridbiler Det er registrert en nedgang i antallet drosjer som bruker bare diesel som drivstoff, se tabell 4.8. Samtidig skjer det en økning i antall hybridbiler. Tabell 4.8: Antallet drosjer i Akershus med ulike drivstofftyper, 2016 og Bensin Diesel EL 4 9 Hydrogen - 4 Hybrid - ikke ladbar Hybrid - ladbar - 1 Sum Kilde: SSB spesialbestilling, april Sykkeltellinger På sykkelveinettet i Akershus er det i dag 8 tellepunkter hvor vi har data fra , med noen unntak. I løpet av 2016 ble det etablert 11 nye tellepunkter, slik at vi på sikt kan få informasjon om utviklingen i bruk av sykkel fra 19 tellepunkter spredt over hele fylket (Statens vegvesen, 2017). Fra 2012 er det tellepunktet ved Kjeller (RV22) som har hatt flest sykkelpasseringer med et gjennomsnitt på 306 pr. årsdøgn (ÅDT). Tellepunktet ved Kjeller har også hatt en relativ stabil årsdøgntrafikk, i motsetning til mange av de andre tellepunktene (se figur 4.3). 386

387 Figur 4.3: ÅDT (årsdøgntrafikk) på åtte tellepunkter i Akershus, FV 178 Jessheim (Ullensaker) KV 203 Kongskogen (Asker) FV 165 Slemmestad (Hval i Asker) KV 131 Granholtet (Sofiemyr, Oppegård) FV 152 Kolbotn (Oppegård) KV 381 Nitelva (Strømmen, Skedsmo) RV 22 Isakbekken (Lillestrøm, Skedsmo) RV 22 Kjeller (Lillestrøm, Skedsmo) ÅDT Kilde: Statens vegvesen Det er stor forskjell i sykkelbruken gjennom året. Sykkelbruken er generelt høyest ved tellepunktene i juni, for så å falle i juli, og deretter øke litt i august (men likevel ikke til samme nivå som i juni). Sykkelbruken faller jevnt utover høsten og mot vinteren, og er lavest i januar (hvor svært få sykler), for deretter å øke jevnt fram til april hvor den øker markant og fortsetter å øke til ut juni måned. 387

388 388

389 5. Pendling Statistikk over pendling bygger på tall for sysselsatte etter arbeidssted og bosted. Fra og med 2015 bruker denne statistikken en ny datakilde, noe som gjør at statistikk for 2015 og framover i tid ikke er sammenlignbare med tidligere årganger. I dette kapittelet omtaler vi derfor i hovedsak kun årgangene 2015 og For ytterligere informasjon om pendling, og da særlig pendlingsmønster mellom Oslo og Akershus, viser vi til Akershusstatistikk 2/2018 Tall og fakta om næringslivet i Akershus Høy andel sysselsatte pendler ut av Akershus 40,9 prosent av sysselsatte bosatt i Akershus pendlet ut av fylket i Ingen andre fylker er i nærheten av å ha en så stor andel utpendlere blant sysselsatte i befolkningen. Fylket med nest høyest andel var Buskerud (24,2 prosent), mens Østfold kommer på tredjeplass med 18,1 prosent. Andelen bosatte sysselsatte i Oslo som pendlet ut til andre fylker var også relativt høy (17,6 prosent). Tabell 5.1: Andel som pendler ut/jobber i egen region og dekningsgrad, fylker Andel som Andel som jobber i Andel som Dekningsgrad jobber i Andel som Dekningsgrad egen region pendler ut egen region pendler ut Østfold 82,1 17,9 87,7 81,9 18,1 87,5 Akershus 59,5 40,5 88,3 59,1 40,9 88,1 Oslo 82,4 17,6 130,2 82,4 17,6 130,2 Hedmark 86,0 14,0 92,8 85,6 14,4 92,6 Oppland 85,0 15,0 92,6 85,2 14,8 93,3 Buskerud 76,1 23,9 90,1 75,8 24,2 90,5 Vestfold 83,4 16,6 90,2 83,1 16,9 90,1 Telemark 86,9 13,1 91,7 86,9 13,1 92,2 Aust-Agder 82,1 17,9 89,4 82,3 17,7 89,9 Vest-Agder 89,9 10,1 99,6 89,9 10,1 99,3 Rogaland 93,2 6,8 99,3 93,3 6,7 99,2 Hordaland 92,3 7,7 97,7 92,5 7,5 97,7 Sogn og Fjordane 91,2 8,8 95,9 91,8 8,2 96,7 Møre og Romsdal 93,2 6,8 96,4 93,3 6,7 96,7 Sør-Trøndelag 92,1 7,9 101,3 92,2 7,8 101,4 Nord-Trøndelag 87,0 13,0 93,5 86,8 13,2 93,6 Nordland 94,1 5,9 97,4 94,4 5,6 97,9 Troms 93,9 6,1 98,6 94,1 5,9 99,3 Finnmark 94,6 5,4 98,1 94,8 5,2 98,2 Kilde: SSB, statistikkbanktabell 11617, samt egne beregninger av andeler og dekningsgrad Dekningsgraden er forholdstallet mellom antall arbeidsplasser i fylket og antall sysselsatte som er bosatt der. En dekningsgrad som er under 100 innebærer at regionen har flere bosatte sysselsatte enn det finnes jobber, og at en andel av sysselsatte som bor der er avhengig av å pendle ut. En dekningsgrad som ligger over 100 forteller på den andre siden at det er flere jobber enn bosatte sysselsatte i regionen. Regionen blir da avhengig av pendling inn fra andre regioner for å dekke opp arbeidsplassene. Akershus har en dekningsgrad på 88,1 prosent. Det forteller at en betydelig andel sysselsatte, som bor i 389

390 Akershus, må pendle ut av fylket. Det er kun Østfold som har lavere dekningsgrad enn Akershus blant fylkene i Norge. Oslo hadde en dekningsgrad på hele 130,2 prosent i I tillegg til Oslo var det kun Sør-Trøndelag som hadde en dekningsgrad på over 100 prosent (101,4) Pendling til/fra Akershus over tid Figur 5.1 viser utviklingen i all pendling ut fra/inn til Akershus fra 2000 til Utpendlingen fra Akershus har økt fra om lag til personer i perioden. Dette utgjør en vekst på 13,6 prosent. I samme periode økte innpendlingen til Akershus med nesten personer, fra til personer. Dette tilsvarer en vekst på hele 46,7 prosent. Figur 5.1: Utvikling i pendling ut fra/inn til Akershus, Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 5.2 viser pendlingen mellom Oslo og Akershus i 2000, 2008 og I 2016 pendlet personer fra Akershus til Oslo, en økning på 8371 personer fra Dette utgjør en vekst på 8,5 prosent personer pendlet fra Akershus til Oslo i 2016, noe som var flere personer i år Innpendlingen fra Oslo til Akershus økte dermed med hele 76,5 prosent fra 2000 til

391 Figur 5.2: Utvikling i pendling mellom Akershus og Oslo, 2000, 2008 og 2016 Kilde: SSB statistikkbanktabell Figur 5.3 viser pendling mellom Akershus og utvalgte fylker i Når man ser bort fra Oslo er den største pendlingsstrømmen til/fra Akershus knyttet til Buskerud og Østfold. Figur 5.3: Pendling mellom Akershus til utvalgte fylker, 2016 Kilde: SSB/PANDA 391

392 5.3. Inn- og utpendling i kommuner Tabell 5.2. viser pendling, målt som antall personer i kommunene i Akershus personer pendlet ut av Akershus i 2016, mens pendlet inn. Dette gir en negativ nettopendling på personer i Nettopendlingen var mer negativ i 2016 enn i 2015 for Akershus. Blant kommunene i Akershus var det kun fire som hadde en positiv nettopendling i 2016, nemlig Bærum (8 803 personer), Lørenskog (1 181 personer), Skedsmo (2 516 personer) og Ullensaker (7 727 personer). Seks kommuner hadde en vekst i nettopendlingen fra 2016 til 2015; Ullensaker (960), Ås (407), Vestby (384), Frogn (97), Oppegård (56) og Enebakk (54). Størst nedgang i nettopendling hadde Bærum (-1 178), Lørenskog (-393), Eidsvoll (-261) og Nittedal (-231). Tabell 5.2: Innpendling, utpendling og nettopendling, 2016, samt endring nettopendling Kilde: SSB statistikkbanktabell Antall personer som pendlet inn i 2016 Antall som pendlet ut i 2016 Nettopendling i 2016 Endring i nettopendling Asker Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Akershus Oslo Østfold Buskerud

393 Figur 5.4 viser inn- og utpendling fra kommunene i Akershus, sortert etter innpendling i Bærum er fylkets mest folkerike kommune, og har i tillegg mange arbeidsplasser. Dette gir både høy innpendling og høy utpendling fra kommunen. Etter Bærum er det Skedsmo som har høyest innpendling, fulgt av Ullensaker og Asker. Nest høyest utpendling i fylket har Asker kommune, fulgt av Skedsmo og Lørenskog. Figur 5.4: Innpendling og utpendling til kommunene i Akershus 2016 Kilde: SSB statistikkbanktabell

394 Oslo er viktig arbeidssted for sysselsatte i de fleste kommuner i Akershus Tabell 5.2 viser de tre vanligste pendlingsdestinasjonene for sysselsatte bosatt i Akershus i For 14 kommuner i Akershus er Oslo den aller viktigste pendlingsdestinasjonen og det er kun i Gjerdrum og Hurdal at Oslo ikke kommer med blant de tre vanligste destinasjonene. For åtte kommuner i Akershus (i tillegg til Oslo) er Skedsmo blant de tre vanligste pendlingsdestinasjonene. Ullensaker er blant de vanligste pendlingsdestinasjonene for 4 kommuner, mens Ski, Ås, Eidsvoll og Nannestad er viktig for fire kommuner. For bosatte i Oslo er Bærum, Skedsmo og Asker viktigste pendlingsdestinasjon. Tabell 5.3: Viktigste pendlingsdestinasjoner (kommuner), kommunene i Akershus, 2016 Antall ganger Pendlingsdestinasjodestinasjodestinasjon Pendlings- Pendlings- blant topp 3 pendlings- nummer 1 nummer 2 nummer 3 destinasjon Bærum Oslo Asker Skedsmo 3 Asker Oslo Bærum Skedsmo 2 Vestby Oslo Ås Ski 1 Ski Oslo Ås Oppegård 4 Ås Oslo Ski Vestby 4 Frogn Oslo Ås Nesodden 1 Nesodden Oslo Frogn Bærum 1 Oppegård Oslo Ski Ås 1 Enebakk Oslo Rælingen Ski 0 Aurskog-Høland Oslo Sørum Fet 1 Sørum Nes Oslo Skedsmo 2 Fet Aurskog-Høland Oslo Skedsmo 1 Rælingen Skedsmo Oslo Lørenskog 3 Lørenskog Oslo Skedsmo Rælingen 3 Skedsmo Oslo Lørenskog Rælingen 9 Nittedal Oslo Skedsmo Lørenskog 0 Gjerdrum Nannestad Ullensaker Skedsmo 0 Ullensaker Oslo Eidsvoll Nannestad 5 Nes Ullensaker Oslo Sørum/Eidsvoll 0 Eidsvoll Ullensaker Nannestad Oslo 4 Nannestad Ullensaker Eidsvoll Oslo 4 Hurdal Eidsvoll Nannestad Ullensaker 0 Oslo Bærum Skedsmo Asker 20 Kilde: SSB statistikkbanktabell

395 6. Lokal luft- og støyforurensning Krav til luftkvalitet Svevestøv (PM 10, PM 2,5), nitrogendioksid (NO 2) og ozon (O 3) er de luftforurensende komponentene som i størst grad bidrar til helseplager og sykdom i Norge og andre industrialiserte land (FHI, 2017). Det gjelder i hovedsak forurensning fra veitrafikk (eksos og asfaltstøv) og vedfyring. Slitasje fra vei, dekk og bremser, strøsand og vedfyring er de kildene som står for det største bidragene av svevestøv. Bakkenært ozon, stammer blant annet fra menneskelig aktivitet, og dannes gjennom kjemiske reaksjoner mellom nitrogenoksider (NO x) og flyktige organiske forbindelser (VOC). NO x og VOC er gasser som bl.a. slippes ut fra bileksos, utvinning av olje og gass, industri og smelteverk (nilu.no). Eksosutslipp er største kilde for utslipp av NO 2 (luftkvalitet.info). De som er mest sårbar for luftforurensning er barn, eldre og personer med ulike luftveissykdommer som astma og KOLS, samt de med hjerte- og karlidelser. Bare i Oslo er det anslått at 185 personer dør for tidlig hvert år, på grunn av svevestøv (Aasvang mfl, 2016). For hele landet har Verdens helseorganisasjon (WHO) beregnet at luftforurensningen er årsak til 636 dødsfall årlig 1 (WHO, 2016). For å sikre akseptabel luftkvalitet er det fastsatt grenseverdier for ulike forurensningskomponenter 2, se tabell 6.1. Tabellen viser grenseverdier for svevestøv (PM 10, PM 2,5), karbonmonoksid (CO) og nitrogendioksid (NO 2) som måles i Akershus. Det er også krav om overvåkning av og informasjon om bakkenær ozon (O 3). Tabell 6.1: Luftkvalitetskriterier og grenseverdier for de forurensningskomponentene som måles ved målestasjonene i Akershus Forurensningskomponent Luftkvalitetskriterier Grenseverdi for tiltak PM10 årsmiddel 20 g/m 3 25g/m 3 Antall tillatte overskridelser av grenseverdien 30 g/m 3 50 g/m 3 overskrides mer enn 30 Grenseverdien må ikke PM10 døgnmiddel ganger pr. kalenderår PM 2,5 årsmiddel 8 g/m 3 15 g/m 3 PM 2,5 døgnmiddel 15 g/m g/m g/m 3 overskrides mer enn 18 Grenseverdien må ikke NO2 timesverdi ganger pr. kalenderår NO2 årsmiddel 40 g/m 3 40 g/m 3 Kilde: Forurensningsforskriften 7-6. Grenseverdier for tiltak og FHI-rapport 2013:9. Merknad: Et mikrogram (g) er 1 milliondel av ett gram (0, g) (kilde: 1 Sykdomsbyrde analyse, beregnet på bakgrunn av tall for I forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet. 395

396 Det er også fastsatt nasjonale mål for luftkvaliteten 3, som er strengere enn forskriftens grenseverdier. På bakgrunn av ny forskning om helsefare, selv ved lave konsentrasjoner av svevestøv, ble grenseverdiene for tiltak mot svevestøv skjerpet fra 1. januar De nasjonale målene legges til grunn for blant annet planbehandling og arealbruk etter plan- og bygningsloven 4. Lokal luftforurensning i Akershus Fylkeskommunen har som eier av fylkesveiene ansvar 5 for å gjennomføre tiltak for at luftforurensningen er innenfor grenseverdiene og for dekking av kostnader ved eventuelle tiltak. Kommunen har ansvar for å etablere målestasjoner, gjennomføre målinger, og utarbeide tiltaksutredninger i samråd med ansvarlige. Fylkeskommunens ansvar utøves av Statens vegvesen etter avtale. Fem kommuner i Akershus (Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Oppegård og Ski) inngår i forurensningsforskriftens sone 1 (for byområde), sammen med Oslo, Lier og Drammen. Dette er et område hvor det tidvis kan skje overskridelser av grenseverdiene fra veitrafikken. Det gjelder særlig i morgen- og ettermiddagsrushet, spesielt vinterstid på kalde dager. Det har i 2017 vært fire målestasjoner for luftkvalitet i Akershus. To stasjoner har vært plassert i Bærum, en ved biblioteket på Bekkestua og en annen ved E-18 (Eilif Dues vei). På Nedre Romerike har det vært en ved RV22 ved Vigernes i nærheten av Lillestrøm i Skedsmo, en annen ved RV159 ved Solheim i Lørenskog. I tillegg er det en målestasjon i Hurdal og i Lommedalen i Bærum som måler bakkenær ozon 6. I Oslo er det 13 målestasjoner, og i Drammen/Lier tre. På nettstedet vises til enhver tid oppdaterte data fra målestasjonene i Oslo og Akershus med flere. Svevestøv - måleresultater for 2017 I 2017 har årsmiddel for PM 10 ved E-18 i Bærum ligget på 19 g/m 3, ved Bekkestua var årsmiddel 13 g/m 3, og ved Vigernes 9 g/m 3. Stasjonen ved Solheim startet først opp høsten 2017, slik at årsmiddel her ikke blir relevant. For alle målinger var verdiene for årsmiddel innenfor akseptabel luftkvalitet. For døgnmiddel PM 10 (se figur 6.1), har det imidlertid i løpet av 2017 vært målt overskridelser av både kriteriene for luftkvalitet og grenseverdiene for tiltak. Overskridelsene var høye på vårparten ved E-18 i Bærum, men i løpet av kalenderåret ble grenseverdien (50 g/m3) for døgnmiddel PM 10 overskredet kun 12 ganger. Overskridelser mer enn 30 ganger i løpet av kalenderåret ville ha utløst krav om tiltak. 3 Basert på luftkvalitetskriterier utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. 4 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) 5 Etter forurensningsforskriften, kapittel 7. Lokal luftkvalitet. Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen inngår hvert år en leveranseavtale om blant annet oppfølging av kravene i forurensningsforskriften. 6 Målestasjonen i Hurdal eies av NILU (Norsk institutt for luftforskning), og er en del av et europeisk overvåkningsprogram EMEP. 396

397 Figur 6.1: Døgnmiddel PM10 for de 4 målestasjonene i Akershus gjennom året mikrogram/m Bekkestua Eilif Dues vei Vigernes Solheim Kilde: Merknad: Rød strek indikerer grenseverdien for tiltak, mens blå strek indikerer luftkvalitetskriteriet. Årsmiddel PM 2,5 har i Bærum for Eilif Dues vei og Bekkestua vært over verdien for anbefalt luftkvalitet (henholdsvis 10,11 g/m 3 og 8,36 g/m 3 ), men under grenseverdien for tiltak som er 15 g/m 3. Av helsemessige årsaker er det i tillegg fastsatt et luftkvalitetskriterie for døgnmiddel PM 2,5 på 15 g/m 3, men det er ikke fastsatt noen tiltaksgrense. Figur 7.2 viser at døgnmiddel vår og høst 2017 stort sett har ligget over dette nivået på de fleste målestasjonene, med en topp 3. februar på over 50 mg/m3 i døgnmiddel ved begge målestasjonene i Bærum og over 30 mg/m3 ved Vigernes. Figur 6.2: Døgnmiddel PM2,5 for de 4 målestasjonene i Akershus gjennom året Mikrogram/m Solheim Vigernes Bekkestua Eilif Dues vei Kilde: Merknad: Blå strek viser luftkvalitetskriteriet. 397

398 Nitrogendioksid (NO 2) måleresultater for 2017 Figur 6.3 viser timesmiddel NO 2 ved 4 målestasjoner gjennom året Målingen ved Solheim i Lørenskog ble først startet opp , og hadde for flere dager i november og desember timesverdier over anbefalt nivå. For to timer den var timesverdiene for ved NO 2 Solheim over 200 g/m 3, som er grenseverdien for tiltak. Når dette nivået overskrides 18 ganger eller mer i løpet av kalenderåret skal tiltak for å redusere luftforurensningen iverksettes. Årsmiddel NO 2 var høyest ved Eilif Dues vei med 31,82 g/m 3. Både luftkvalitetskriteriet og grenseverdien for tiltak ligger på et årsmiddel på 40 g/m 3. Figur 6.3: Timesmiddel NO 2 for 4 målestasjoner i Akershus Mikrogram/m Bekkestua Eilif Dues vei Vigernes Solheim Kilde: Merknad: Rød strek indikerer grenseverdien for tiltak, mens blå strek indikerer luftkvalitetskriteriet Kildefordeling av luftforurensningen Kildene til de luftforurensningskomponentene (svevestøv og NO 2) som bidrar mest til helseplager og sykdommer i Norge er, med unntak for bakgrunnsforurensningen 7, vedfyring og veitrafikk. Figur 6.4 viser at for de minste svevestøvpartiklene PM 2,5 står vedfyring for 30 prosent av den totale forurensningen, mens forurensning fra trafikken kun står for 12 prosent. For større svevestøvpartikler PM 10 er det motsatt. Der står trafikken for 37 prosent, mens vedfyring står for 18 prosent. 7 Bakgrunnsforurensningen er den forurensningen som ikke er skapt av den aktiviteten eller det som måles. Det kan være langtransportert luftforurensning eller generell bakgrunnsforurensning (skip, anleggsmaskiner, industri mv). 398

399 Figur 6.4: Kildefordeling av svevestøv PM2,5 og PM10 i Oslo og Bærum (2013) PM2,5 PM10 Vedfyring 30 % Vedfyring 18 % Andre 1 % Bakgrunn 56 % Bakgrunn 44 % Trafikk 12 % Andre 2 % Trafikk 37 % Kilde: Høiskar B. et al. (2014). Figur 6.5 viser sammensetningen av biler og kjøretøy på veiene i Stor-Oslo, og hvor stor andel NO 2-utslipp de står for. Dieselbiler sto i 2011 for 31 prosent av alle kjøretøy, og for 27 prosent av NO 2-utslippene 8. Bensinbiler sto for 34 prosent av alle kjøretøy, men står kun for 3 prosent av NO 2-utslippene. Dette illustrerer hvorfor tiltak for å bedre luftkvaliteten i byer og tettsteder, i størst grad er rettet mot dieselbiler. Figur 6.5: Fordeling av transportarbeid og NO2-utslipp i Stor-Oslo (2011) Fordeling av transportarbeid Varebiler (diesel) 22 % Tungtransport 10 % Buss 3 % Fordeling av NO2-utslipp Varebiler (diesel) 27 % Tungtransport 31 % Dieselbiler 31 % Bensinbiler 34 % Dieselbiler 27 % Buss 12 % Kilde: TØI rapport 1168/2011. NB! Stor-Oslo er her de kommunene som inngår i forurensningsforskriftens sone 1. Bensinbiler 3 % 6.4. Vedfyring Av det samlede utslippet av svevestøv i 2016, sto vedfyring for 44 prosent av utslippene. Akershus fylke har landets største forbruk av ved i tonn. I 2016 utgjorde det tonn, dvs. 9 prosent av det totale vedforbruket i landet (Aasestad, 2018). Det er særlig i tettbygde villa og småhusområder hvor tilgangen til vedfyring er stor, slik som i Akershus, at utslippet 8 De nyeste dieselpersonbilene slipper ut 61 prosent mindre NOx enn den gjennomsnittlige dieselpersonbilen i den norske bilbestanden (SSB, Hva påvirker utslipp til luft fra veitrafikk?, artikkel ). 399

400 lokalt av svevestøv fra vedfyring kan bli høy. Totalt utgjorde ved, pellets mm. 12 prosent av det totale energiforbruket i Akershus per (SSB, statistikkbank tabell 10577). Fra 2005 har SSB statistikk for ved brent i vedovner med ny rentbrennende teknologi 10. Slike ovner har større energiutnyttelse av veden enn gamle ovner og åpne peiser, og avgir mindre svevestøv. Figur 6.6 viser vedforbruk i 1000 tonn for Akershus etter fyringsteknologi. Forbruket var i perioden høyest i Vedforbruket fra har for alle år vært lavere enn i perioden før Når en regner på andel ved brent i rentbrennende ovner av vedforbruket totalt, så er trenden er klar. Det har vært en utskifting av gamle ovner og åpne peiser til rentbrennende moderne vedovner, fra 34 til 58 prosent i perioden Figur 6.6: Vedforbruk i tonn for Akershus, etter fyringsteknologi, ,0 120,0 Ved i 1000 tonn 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 55,0 54,3 52,1 49,1 48,3 31,8 40,0 32,4 33,3 47,5 51,8 48,0 52,4 57,9 59,0 49,2 32,6 44,9 25,4 29,0 48,9 42,9 43,1 45,4 0, Lukket ovn gammel teknologi (produsert før 1998) Lukket ovn ny teknologi (produsert etter 1998) Åpen peis Kilde. SSB, statistikkbank tabell Støyforurensning Både lokal luftforurensning og støy er sentrale problemstillinger som må håndteres ved økt fortetting i knutepunkter. For å unngå alvorlige helseplager av støy har Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefalt at støynivået for utendørskilder ikke må overstige 55 dba 11 i gjennomsnittlig støynivå på dag og kveld, og om natten bør gjennomsnittlig støynivå ikke overstige 45 dba og maksimalt 60 dba (FHI 2018). Anbefalingene er forskriftsfestet i forurensningsforskriften, tilsvarende for hele EØS og EU. Støy er definert om uønsket lyd og kan forårsake søvnforstyrrelser, redusert livskvalitet og redusert helse. Langvarig eksponering for støy øker risikoen for hjerte- og karsykdommer (FHI 2018). 9 Siste tilgjengelige tall fra SSB. 10 Tallene er hentet fra SSBs vedfyringsundersøkelse Desibel (db) er en måleenhet for lydnivå, eller lydreduksjon. Det finnes ulike internasjonale standarder for å måle effekten av lydsignaler med utgangspunkt i hva mennesker hører best. Mest brukt er A-kurven, eller A-veiet støynivå. Når A-kurven brukes, betegnes dette ved en A etter db, dvs. dba. Der det ikke står en A etter db, er det gjerne underforstått at det menes dba. A-kurven er kritisert for i liten grad å fange opp lavfrekvente lyder (basstoner). Ved måling av flystøy, og støy fra tekniske installasjoner i bygninger og fra musikkanlegg brukes derfor C-kurven, og betegnelse dbc, som bedre fanger opp lavfrekvente lyder. «L» står for lydnivå, eller lydtrykk. (Kilder: wikipedia.org og Store norske leksikon (snl.no). 400

401 I 2011 anslo SSB 12 at 28 prosent av befolkningen i Norge (tilsvarende 1,34 millioner) var utsatt for et gjennomsnittlig støynivå utenfor sin bolig på 55 dba eller mer. I 2014 ble det gjort nye beregninger, hvor anslaget ble estimert til om lag 2 millioner (FHI 2018). SSB anslo at i Akershus ville om lag 23 prosent av innbyggerne (tilsvarende personer) være utsatt for støy over anbefalt grense på 55 dba utenfor sin bolig, særlig fra veitrafikken (se tabell 6.2) (norgeshelsa.no). I SSBs beregning er alle boliger i hele landet tatt med 13. I beregningene er det tatt hensyn til støyreduserende tiltak som for eksempel støyskjermer (Engelien og Steinnes 2011). Tabell 6.2: Antall og andel personer som er utsatt for støy fra vei, jernbane og luftfart over 55 dba utenfor sin bolig, 2011 Veitrafikk Jernbane Luftfart Sum Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Hele landet Kilde: Norgeshelsa statistikkbank, norgeshelsa.no SSBs nasjonale støymodell baserer seg på data fra støymålinger og kartfesting av boliger, og er således en objektiv metode. I levekårsundersøkelsen blir et utvalg spurt om selv å vurdere i hvilken grad de er plaget av støy mm. I den siste undersøkelsen fra 2015 oppga 18 prosent til sammen i Oslo og Akershus å være å være plaget av støy utenfor boligen. Det tilsvarer over personer i Oslo og Akershus. Ni prosent oppga å være plaget av støy utenfra når de opphold seg i boligen, og fire prosent (tilsvarende personer) oppga at de hadde søvnproblemer på grunn av støy. Tabell 6.3: Andel som har søvnproblemer eller er plaget av støy i bolig og utenfor, år 2012 og 2015 Plaget av støy i Har søvnproblemer Plaget av støy boligen, som på grunn av støy utenfor boligen kommer utenfra År Hele landet Oslo og Akershus Østlandet ellers Kilde: SSB statistikkbanktabell I levekårsundersøkelsen er bosatte i både Oslo og Akershus slått sammen i ett utvalg. I SSBs støyberegning (tabell 6.2) var det 13 prosentpoeng i forskjell mellom Akershus og Oslo. Vi kunne således forvente at andelen som oppgir å være plaget av støy i levekårs- 12 SSB har i samarbeid med Klif, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Forsvarsbygg, etablert en nasjonal støymodell. Modellen utnytter eksisterende kartlegginger av støy og har bare gjort tilleggsberegninger der hvor støyberegninger ikke tidligere er gjort. Modellen beregner tall for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer) og støyplage (målt som støyplageindeks - SPI), se: Modellen kan kritiseres for i liten grad å ha fanget opp støyutsatte i Akershus fra hovedflyplassen på Gardermoen, jf. dokumentasjon av dette i kart, se figur Der Statens vegvesen ikke har hatt data for støy fra veitrafikken har det vært utført en forenklet beregning med beregningsmodellen VSTØY (Engelien og Steinnes 2011). 401

402 undersøkelsen (tabell 6.3) ville være høyere (enn prosent) og tilnærmet et gjennomsnitt av resultatene fra SSBs støymodell. Noe av forklaringen kan være at dette var en utvalgsundersøkelse med relativt få respondenter 14, og at støyplager ikke er jevnt fordelt mellom bosteder og i befolkningen. De som i levekårsundersøkelsen i størst grad oppga å være plaget av støy var personer bosatt i større byer og tettsteder, ungdom og unge mellom år, studenter og arbeidsledige og aleneboende under 45 år (Vrålstad 2017). Krav om kartlegging og tiltak I forurensningsforskriftens kapittel 5 er det krav om kartlegging, handlingsplaner og tiltak for å forebygge og redusere skadelige virkninger av støy. Forskriften avgrenser dette til støy fra vei, jernbane, flyplass, industri, havner og terminaler. Fylkeskommunen har som eier av fylkesveiene en plikt til både å kartlegge støy fra fylkesveiene og iverksette støyreduserende tiltak 15. Forurensningsforskriften setter krav om utarbeiding av strategiske støykart. Kartleggingsplikten utløses for veier, jernbaner og flyplasser med stor trafikk, og for byområder med mer enn innbyggere 16. I Akershus berører kartleggingsplikten kommunene Asker, Bærum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen og Oppegård, som alle ligger innenfor tettstedet «Oslo» 17. De strategiske støykartene brukes til å vurdere om og hvor tiltak er nødvendig. Det gjelder både for miljøet innendørs og utendørs. Når det gjennomsnittlige støynivået innendørs over døgnet overskrider 42 dba i helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner skal tiltak iverksettes. Det tilsvarer et utendørs støynivå på omtrent 70 dba (vegvesen.no). Ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven legges «Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2016) til grunn. Etter denne retningslinjen kan kommunen bestemme om det skal det skal utarbeides et støyvarselkart. Ansvar for å utarbeide et slikt støyvarselkart har anleggseier. I Akershus har Statens vegvesen utarbeidet dette for alle riks- og fylkesveier i kommunene, samt Avinor for Oslo lufthavn Gardermoen og Forsvaret for sine øvings- og skytefelt. Figur 6.7 viser et slikt støyvarselkart for hele Akershus 18. Kartet angir en prognosesituasjon år framover, og skal være retningsgivende for arealplanlegging og framtidig utbygging. Rød sone, angir et område hvor etablering av ny bebyggelse med et støyfølsomt bruksformål skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold (T-1442/2016). Kartet viser at et svært stort areal på Øvre Romerike (rundt Gardermoen lufthavn), vil være innenfor gul sone som vil kreve støyisolerende tiltak. 14 I 2015 svarte for hele landet personer, for Oslo og Akershus 1530 personer og for Østlandet ellers Antall personer som besvarte undersøkelsen i 2012 var tilnærmet det samme som i Akershus fylkeskommune har en leveranseavtale med Statens vegvesen om oppfølging av denne oppgaven. 16 Det er i forurensningsloven krav om støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn flybevegelser i året, og for byområder med mer enn innbyggere. 17 SSBs definisjon på et område hvor det bor minst 200 personer og hvor avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter. 18 Støyvarselkartet viser en prognosesituasjon år framover, basert på blant annet forventet trafikkvolum og ÅDT langs riks- og fylkesveier (geodata.no). I følge kartet vil om lag bo innen gul sone langs vei, og om lag 6000 innen gul støysone fra Oslo lufthavn- Gardermoen, og 1200 innen gul sone til Forsvarets skyte- og øvingsfelt. 402

403 Figur 6.7: Støyvarselkart etter (T-1442) for vegtrafikken, Oslo lufthavn - Gardermoen, og Forsvarets skyte- og øvingsfelt, utført årsskiftet 2016/2017 for en prognosesituasjon år framover Kilde: Geodata, utskrift Akershus fylkeskommune. Pr. april 2018 er ikke beregningene av støykonsekvenser for den planlagte tredje rullebanen på Gardermoen ferdigstilt. 403

404 404