Delrapport fra forskerprosjektet i VRI Nordland WORKSHOP FOR VRI-AKTIVE FORSKERE

Transkript

1 N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1011/2009 ISSN-nr.: Antall sider: 11 Prosjekt nr: 1132 Prosjekt tittel: VRI-Nordland Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune og Norges forskningsråd Pris: kr. 50,- Delrapport fra forskerprosjektet i VRI Nordland WORKSHOP FOR VRI-AKTIVE FORSKERE av Nils Finstad Einar Lier Madsen Bjarne Lindeløv Elisabet Ljunggren Jarle Løvland Åge Mariussen utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

2 Innhold 1. Innledning Om programmet Samhandling bedrift forskere. Et hovedspor på Work shopen... 5 Vedlegg: Deltakerliste.. 11 Tabeller Tabell 1 FoU-oppgaver... 5 Tabell 2 Hindringer for samarbeid bedrift forskere... 7 Tabell 3 Muligheter for FoU samarbeid i bedrifter

3 1. Innledning Forskningsprogrammet ved hadde som et tiltak å arrangere Work shop mellom forskere tilknyttet forskerprosjektet og forskere tilknyttet klyngeprosjektene og prosjektledere. Hovedformålet med disse samlingene er erfaringsutveksling om hvordan en som forsker arbeider i forhold til og sammen med bedrifter. Målet er å få til gode lære- og samhandlingsprosesser mellom forskningsaktørene. I tillegg er det et mål å bedre og videreutvikle kontakten og samarbeidet mellom forskere i Nordland, noe som vil styrke det regionale innovasjonssystemet. Det er også en målsetting gjennom denne aktiviteten å etablere et nettverk for næringsrettet forskning i Nordland som kan bestå også etter prosjektets avslutning. Til sammen deltok 16 personer på workshopen. Deltakerlisten er vedlagt. Bedriftene var ikke direkte invitert som bedrifter hvis de ikke var del av prosjektledelsen. Bedriftene hadde sine dialogfora innen de enkelte klyngene. En ønsket med Work shop en å få fram utfordringer for utviklingen av FoU sporet. Slik som hovedprosjektet var organisert ble forskere lett en ressurs som ble koblet til enkeltoppgaver og med liten mulighet til en diskusjon på tvers av prosjektene. Hensikten med Work shop var å skape en diskusjon om regionalt FoU arbeid. Utgangspunktet for Work Shop en var resultater fra Forskningsprosjektet og FoU arbeid i klyngene. Oppsummeringen er gjort av. 2

4 2. Om programmet Mandag 23. Mars 2009 Kl Velkomst, presentasjon av deltakerne, Gry Alsos Kl Status, fremdrift, resultat og flaskehalser i VRI Nordland, v. Karin Kristensen, prosjektleder Kl VRI-forskerprosjekt: noen inntrykk så langt v. Åge Mariussen Kl FoU erfaringer. Innlegg fra; Grete Lysfjord, Høgskolen i Bodø og Kl Erfaringer fra Klyngene - presentasjon av klyngene (Ordstyrer Åge og Einar) Gode resultat og problemer - hva kan klyngene lære av hverandre? Hva kan spørreskjemaene til bedriftene fortelle? Jarle Kl Havbruk. Presentasjon av klyngen. Våre gode resultat og problemer: Leder for VRI havbruk. Forskernes vurdering av VRI havbruk etter intervjuing i bedriftene (Jarle Løvland) Diskusjon og kommentarer: Hva kan reiseliv og kaldt klima lære av havbruk? Hvilke forskerutfordringer er det Hvilke kompetanseutfordringer er det (høgskolene). Kl Reiseliv: Presentasjon av klyngen. Våre gode resultat og problemer: Leder for reiseliv Forskernes vurdering av reiselivssatsingen (Bjarne Lindeløv) Diskusjon og kommentarer: Hva kan Kaldt klima og havbruk lære av reiseliv? Hvilke forskerutfordringer er det? Hvilke kompetanseutfordringer er det (høgskolene)? 3

5 Kl Kaldt klima: Presentasjon av klyngen. Våre gode resultat og problemer, leder for kaldt klima Forskernes vurdering av kaldt klima (Elisabet Ljunggren) Diskusjon og kommentarer: Hva kan reiseliv og havbruk lære av kaldt klima? Hvilke forskerutfordringer er det? Hvilke kompetanseutfordringer er det (høgskolene)? Kl Hvordan kan VRI støtte utviklingen i Klyngene, Innledning Nils Finstad (Diskusjon i grupper) Tirsdag 24. Mars Kl Samspill Innen VRI prosjektet. Synergi mellom forskning, næringsvirksomhet og virkemiddel: i) Erfaringer så langt. Samspill mellom innsatsfaktorene i VRI. Innledning Åge Mariussen, ii) Diskusjon: VRI som komplementær satsing i forhold til andre regionale virkemidler. Teori, praksis, spilleregler, resultat og forbedringsmuligheter. Kl Læringsmuligheter mellom forskningsmiljøene i Nordland. Innspill fra prosjektlederne. Diskusjon - Einar Lier Madsen (1) Er det koblingsmuligheter mellom klyngeprosjektene? (2) Kunnskapssenter utvikling? (3) Høgskolenes oppgaver? Kl Veien videre: oppsummering ved Eivind Sommerseth. Panel: Ledelsen VRI prosjektet Nordland og Prosjektlederne I forsker work shopen var det en enighet om nødvendigheten av å gjøre FoU tilnærmingen i VRI mer eksplisitt i klyngene. Hvis FoU arbeid skal være et potensial for utviklingen i bedriften og klyngene, må et slikt arbeid synliggjøres. 4

6 3. Samhandling bedrift forskere. Et hovedspor på Work shopen FoU rettet næringsutvikling i de tre klyngene har forankringen enten i forskningsmiljø eller i bedriftenes definering av behov. Å kombinere disse to utgangspunktene som en dialogbasert læringsprosess synes vanskelig. Bedriftsrettet forskning vil gjerne være å tematisere utfordringer som er lite avklart eller definert som samhandling mellom forskere og bedrift. Det er en prosess som forutsetter tillit og at det opparbeides fortrolighet mellom partene. I klyngeprosjektene er partenes kontakt styrt gjennom måten klyngene er organisert. I Kaldt klima er Høgskolen og forskningsmiljøet der utviklingsagenten og prosjektleder. I Havbruk er bedriftsutviklingsperspektivet styrende med Kunnskapsparken i Bodø som prosjektleder. I Opplevelsesklyngen er prosjektledelsen delt mellom NFK og reiselivsbedriftene med Nordland reiseliv i føresetet. Forskningsmiljøet er her koblet til som støttefunksjon med som kontaktmiljø. Sammenheng mellom organisering/kompetanse og FoU aktiviteter er illustrert i fig 1. Høgskolene med sine FoU miljøer, representerer fagene og en teoretisk kunnskap som i møte med praksis kan utvikle brukerorientert forskning. Det vil være forskning som har en deduktiv innretning ved at teoretiske modeller anvendes i praktiske sammenhenger. Utviklingen av kaldt klima teknologi, er et eksempel her. Narvik som teknologimiljø har vært i førersetet ved utviklingen av denne klyngen. Potensialet for generering av FoU i bedriftene i klyngen, har i liten grad blitt mobilisert. Tabell 1 FoU-oppgaver Generering av FoU oppgaver Fag/forsker styrt Bedriftsspesifikke oppgaver Utviklingsoppgaver Spor 1. Brukerorientert forskningstemaer Oppdragsforskning. (deduktiv) Spor 2. Bedriftsforskning. Induktive forskningstemaer. Samhandling FoU Formidling Prosjektdialog Bedrifts - forskere Utfordringer Å utvikle brukerrettet forskning som prioriterte forskningssenter Utvikle et brukergrensesnitt mellom forskning og bedrifter i Klyngen Spor 3. Bedriftsutvikling Strategier, framtidsperspektiver Utviklingsdialog Bedriftsrepresentanter - utviklingsagenter Koble strategi mot forskning. 5

7 Med utgangspunkt i bedriftene kan vi tenke oss en mer induktiv rettet FoU tilnærming hvor en tar utgangspunkt i forutsetningene i bedriftene og generer både forskningsoppgaver og utviklingstiltak. Havbruksklyngen hvor Kunnskapsparken har vært i førersetet, kan være et eksempel på bedriftsutvikling med utgangspunkt i faglige utviklingstemaer valgt av bedriftslederne og hvor foresight har blitt brukt for å gi framtidsperspektiver. I reiselivsklyngen hvor VRI er koblet til et Arena prosjekt med en egen prosjektledelse, har aktiviteten blitt todelt. Arenadelen er blitt kjørt som et bedriftsutviklingstiltak hvor klyngen har vært den viktige samhandlingsplass. Gjennom foresight har en forsøkt å legge en langsiktig strategi for næringen i området. Forskning har blitt koblet til som en egen aktivitet med innkjøpt støtte fra uten at forskningen har blitt forsøkt integrert som en del av klyngeutviklingen. Kapasitet hos og en uklar rolle har medført avklaring av noen forskerdrevete prosjekter. Prosjekter med utgangspunkt i behovene i den enkelte bedrift har i liten grad blitt utviklet. Det er slik et eksempel på todeling, hvor forskningen har blitt forskerdrevet ut fra faglige teoretiske perspektiv og en bedriftsutviklingsdel som er mer frikoblet forskning. Forskningen fra klyngene er sendt til forskningsmiljøene som bestillinger og som så kan gi brukerrettede prosjekter, men forskerne har vært lite involvert i utvikling av prosjekter i samarbeid med bedriftene. Det kan slik synes ut fra de tre eksemplene på ulik organisering av VRI og Arena/NCE i Nordland at organiseringen har betydning på vektlegging av henholdsvis forskerdrevet FoU og bedriftsutviklingstiltak, men når det gjelder forskning ut fra bedriftenes premisser skjer det lite i all de tre klyngene. En forutsetning i VRI og andre utviklingsprogram er at kobling mellom forskning og bedrift er en viktig utviklingsfaktor. Det er slik et spørsmål om samspill mellom de tre kolonnene i fig 1 som utgjør FoU til nærmingen. Koblingsleddet i den andre kolonnen som utgjør den bedriftsinitiert forskningen og hvordan få den til, blir da det viktige spørsmål som i liten grad blir stilt. Vi kan slik tenke oss en sammenheng mellom organisering/kompetanse og aktiviteter. Høgskolene representerer fagene og en teoretisk kunnskap som i møte med praksis kan utvikle brukerorientert forskning. Det vil være forskning som har en deduktiv innretning ved at teoretiske modeller anvendes i praktiske sammenhenger (fig 1). Utviklingen av kaldt klima 6

8 teknologi, er et eksempel her. Narvik som teknologimiljø har vært i førersetet ved utviklingen av denne klyngen. Potensialet for generering av FoU i bedriftene i klyngen, har i liten grad blitt mobilisert.. Ulike krav til brukergrensesnittet mellom forskning og bedrift kan sees som et eget forskningsspørsmål som varierer med klarheten i situasjonen. Møtet mellom forsker og bedrift avhenger av tydelighet om hva som forventes og hva som kan utrettes. I fig 2 er det forsøkt å vise aktuelle møteplasser og samhandlingsalternativer avhengig av hvor klart FoU innholdet er for henholdsvis bedriftene og forskerne. Figuren er et resultat av gruppearbeid og plenumsdiskusjon på workshop om relasjonen forsker bedrift I VRI Nordland. Tabell 2 Hindringer for samarbeid bedrift forskere Vet Bedriftene Vet at vi ikke vet Vet ikke at vi ikke vet Forskerne Vet Vet at vi ikke vet Vet ikke at vi ikke vet Bedriftene ønsker ikke å lære Bedriftene gjør det selv opp forskerne bruker heller eller går til andre. konsulenter Vanskelig for FoU-miljøene å selge seg inn. Forskerne slipper ikke til i bedriftene Bedriftene sier What s in it for us? Meritteringssystemer i UoH sektoren At bedriftene ikke kjenner til at forskerne vet Mangel på kjøpekraft At bedriftene må koordinere seg for å kunne bestille og at de ikke er koordinert. Bedriften er ikke i stand til å formulere problemet. Den som kjenner problemet i bedriften blir ikke koblet mot forsker. Bedriftene erkjenner ikke FoU-behovet Bedriftene tror at de vet selv om de egentlig ikke vet og vil ikke høre på forskerne stoler ikke på forskerne. Bedriftene opplever løsningen som forskerne kommer med som risikabel hvis den er i strid med egen magefølelse Manglende arenaer for problem/mulighetsavklaring. Forskerne har en problemstilling de mener er interessant for næringsutvikling, men som bedriftene ikke erkjenner er interessant. Mangler arena for strategiutvikling som: foresight, bench marking osv. Forskningsmiljøene bestiller fra miljøer de tror kan levere Mangel på relevant fagkunnskap i FoUmiljøene for at bedriftene skal kunne bestille Mangel på relevant infrastruktur for at bedriftene skal kunne bestille Mangel på erkjennelse i forskningsmiljøene på at man ikke vet bruker gammel kunnskap 7

9 Tabellen nedenfor kan oppsummeres til et spørsmål om å utvikle et bedre brukergrensesnitt mellom forskere og bedriftene om FoU. Det er et spørsmål som må reises og er et spørsmål om å få forskerne med som ansvarlige partnere i klyngeprosjektene. At bedriftene vil være fri til å velge de beste forskere berører bar de mest avanserte bedriftene som har egen oversikt og vet hva de vil ha (bestillerkompetanse). Tabell 3 Muligheter for FoU samarbeid i bedrifter Vet Bedriftene Vet at vi ikke vet Vet ikke at vi ikke vet Operasjonalisering av prosjekt Forskerne Vet Vet at vi ikke vet Vet ikke at vi ikke vet Kan lage arenaer for læring for å bli kjent med hverandre Arenaer Markedsføring av forskningsmiljøenes kompetanse EVU er viktig for å formidle kompetansen til FoU-miljøene Studenter, undervisning Bestillingsforskning Innsalg til bedriftene Arenaer Kan lage kunstig interesse med belønning finansiert forprosjekt for å lete. Utvikle kunnskap sammen Senter ved Høgskole/forskermiljø Forskerstyrt prosjekt Finner en bedrift som kan være med fordi det er hyggelig Utvikle senter ved Høgskole/universitet for å heve forskerkompetanse. Arena for: Foresight Benchmarketing I kontakten mellom forskere og bedriften må det også være en mulighet for at forskerne kan vise til andre spissmiljøer hvis det er et behov. De forskerne som møter bedriften må slik ha en brei kompetanse for å presisere problemstillinger som kan fases videre hvis det er et behov. I de fleste tilfeller vil problemstillingen kan møtes enklest i kontakt mellom forskerne og bedriftene. Gjennom intervjuene har vi fått følgende forklaringer på at lite er oppnådd her: 1. Bedriftene har for liten bestillerkompetanse. Det må være en læreprosess i bedriften som utvikler bestillerkompetanse og det tar tid. 2. Forskerne er teoretiske og vrir problemstillinger i sin interesse (meditering) slik at det blir lite igjen til bedriftene. 3. Bedriftene går med sine problemstillinger til de sterkeste forskningsmiljøene og ikke nødvendigvis regionale partnere. 4. Forskningsspørsmål siles før de kommer fram til forskere som bestillinger. Det peker på at forskeren må være part i utviklingen av problemstillinger. Silingen skjer i to faser: 8

10 4.1. I klyngeutviklingen er det ledelsen som representerer bedriftene og hvor FoU tiltak genereres. Mange problemstillinger vil best kunne bli utløst i kontakt mellom forskere og det operasjonelle nivået i bedriftene blir det hevdet Hvis koblingen mellom bedrift og forskere skjer gjennom prosjektledelsen som bestilling, vil prosjektledelsen representere en silingsinstans som passiviserer forskerne i en prosjekt dialog. 5. De strategiske elementene i utviklingsprosjektene er i liten grad formulert mot forskningsoppgaver. For eksempel; forlengelse av foresight mot FoU oppgaver i bedriftene. Det kan være i forhold til enkeltbedrifter eller i forhold til lokalt samarbeid eller faglige temaer. I kontakten mellom forskere og bedriften må det også være en mulighet for at forskerne kan vise til andre spissmiljøer hvis det er et behov. De forskerne som møter bedriften må slik ha en brei kompetanse for å presisere problemstillinger som kan fases videre hvis det er et behov. I de fleste tilfeller vil problemstillingene utvikles enklest i kontakt mellom forskerne og bedriftene. Fra forskningens side vil det reise et spørsmål om kapasitet og forskere med erfaring på å jobbe sammen med bedrifter. Det vil kreve en prioritering både ressursmessig og organisatorisk ved Høgskolene. Det reiser også et spørsmål om å få forskerne med som ansvarlige partnere i klyngeprosjektene. I alle de tre klyngene er det et ønske om en tyngre forskningsprioritering gjennom etablering av forskningssenter knyttet til et av høgskolemiljøene. Det er senter for Kaldt Klima Teknologi. Det er Senter for Opplevelses forskning. Det er Senter for Havbruksforskning. Sentrene kan slik bidra til brobygging mellom Høgskolene og bedrifter i en felles FoU strategi og gi en læringsprosess i forhold til FoU arbeid for begge parter De tre klyngene representerer ulike ståsteder i samhandling mellom forskere og bedrifter. I kaldt klima er det forskerne som vet. I havbruksklyngen er det bedriftene som vet. I opplevelsesklyngen er det mer uklart både hva bedriftene vet og forskerne vet. Et FoU prosjekt om å utvikle et bedre brukergrensesnitt i de tre klyngene som en samhandlingsmodell som blir gjort eksplisitt og med en innledende diskusjon om muligheter vil være interessant særlig siden disse tre klyngene er forskjellig. 9

11 I kaldt klima vil spørsmålet om å utvikle klyngen og finne bedrifter som kan inngå i en slik strategi være det første skrittet. I havbruksklyngen og reiselivsklyngen vil en dialog i partnerskapet om FoU utfordringene kunne være et startpunkt. 10

12 Vedlegg Deltakere til forsker workshop VRI Nordland Sted: Radisson SAS Hotel, Bodø Tid: Mars 2009 Navn Hugo Remlo Eivind Sommerseth Gry A. Alsos Einar Lier Madsen Roar Samuelsen Nils Finstad Bjarne Lindeløv Åge Mariussen Elisabet Ljunggren Karin Kristensen Ann Heidi Hansen Britt Hansen Robert Eliassen Grete Lysfjord Tomas Norvoll Jarle Løvland Svein Ove Hareide Firma Norut Narvik Norges forskningsråd Nordland fylkeskommune Nordland Reiseliv Nordland fylkeskommune Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Kunnskapsparken i Bodø Høgskolen i Narvik, (forfall) 11