Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 1.1. Byen som regional motor tre byar, trippel kraft!

Transkript

1 Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 1.1. Byen som regional motor tre byar, trippel kraft! Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Byfondet: 25 millionar kroner frå fylkeskommunen sitt budsjett for Utarbeide kriterier for utlysing, jobbe fram prosjekt saman med byane, saksbehandle og delta i gjennomføring av tiltak har vore tett på byane og jobba fram konkrete prosjekt som dei ønskjer å gjennomføre i Utlysing av 25 mill. kr. vart lyst ut, og midlane vart fordelt slik: Ålesund: kr ( gang- og sykkelvegar, byromsutvikling, snarvegprosjektet, kulturhamna) Molde: kr. ( aktivitetsområde for eigenorganisert aktivitet, analyse/ kartlegging av «Det gyldne triangel», Informasjonsformidling, Sjøfronten 1 og 2. Kristiansund: kr.: ( Utvikling av Campus Devoldholmen, Kulturtiltak sentrum, Sentrum 17, sykkel i by, Vågen kulturområde) Bymøter: 3 møter mellom politisk og administrativ leiing i fylkeskommunen og dei tre byane Ålesund, Molde og Kristiansund Felles fagsamlingar: 3 samlingar med erfaringsutveksling og kompetansepåfyll for fagpersonar med byutvikling som arbeidsfelt i Ålesund, Molde og Kristiansund Internasjonalt prosjektarbeid: Vurdere deltaking i internasjonale program for byutvikling BYSMART: Vi har gjennomført 5 BYSMARTforedrag i Ålesund, Molde og Kristiansund i Det har vore stor oppslutning om arrangementa i alle tre byana. Det har vore gjennomført 2 bymøter og ein felles studietur til Odense for ordførarar, rådmenn i kommunane og fylkeskommunen, LO og NHO. Innhaldet i møta er kompetanseheving på byutvikling, gjensidig informasjon om kva som skjer i byane og prioriteringar av midlar. Målet med desse møta er å få til gjensidig samarbeid i og mellom byane, forankre butviklingsarbeidet administrativt og politisk, og styrke regionen Møre og Romsdal der byane er motorar. Byane har kvar sine lokale arbeidsgrupper som jobbar på det operative plan. Desse tre arbeidsgruppene har hatt 4 fellessamlingar i Innhaldet i møta er felles kompetanseheving, gjensidig informasjon om kva tiltak dei tre byane jobbar med. Vi diskuterer også faglege spørsmål. Målet er at byane skal lære av kvarandre, gjennomføre fellestiltak og styrke samarbeidet mellom dei tre byane. Digitalisering, bærekraftig utvikling og klimatiltak er emne som byane er opptekne av, og her jobber dei med ulike tiltak innafor temaene. Alle har ei plan om at dei enten

2 saman eller kvar for seg skal søkje om eit Climate Kic-prosjekt ( Horizon 20) i nær framtid Tettstadprogrammet attraktive møteplassar i distrikta Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Tilskot: Finansiere utgreiing, planlegging og gjennomføring av prosjekt som gjer kommunesentra meir attraktive for folk Tilsegn til prosessar og opparbeiding i 2017: Møbelpark/turveg i Sykkylven: Mellom bygningane i Volda del B: Svendsengarden i Ørsta: Kulturhusplassen, Skei i Surnadal: Tettstadprosjekt Langevåg: Arena Ulstein, uteområde, Ulsteinvik: Prosjektutvikling: Initiere, Rettleie og kvalitetssikre kommunane sitt arbeid med by- og tettstadutvikling Aktiviteten har vore høg, og 2017 var særleg var prega av mykje arbeid med nye prosjekt (sjå neste punkt). I 2017 har vi, i samarbeid med kommunane, drive fram 3 nye tettstadprosjekt som munnar ut i parallelloppdrag i Ørskog, Fræna og Tingvoll. Prosjekta sjåast i samband med andre kommunale utviklingsprosjekt, som t.d planarbeid, utbygging av skular og kommunale bustadar. Sula kommune har også kome i gang med utviklingsprosjektet for Langevåg sentrum. Det har vore fortsatt høg aktivitet i Ulstein, som fekk tilsegn på 2,99 mill til uteområdet rundt Arena Ulstein. Ørsta har også jobba godt med sitt sentrumsprosjekt, og dei fekk i underkant av ein million til å utvikle området rundt Svendsengarden. Herøy har jobba vidare med utvikling av Fosnavåg, verd å nemne er mellom anna Solparken og vidaregåande skule i sentrum. Rauma kommune jobbar vidare med sentrum, og ein større søknad til opparbeiding er venta på vårparten Volda har også jobba vidare med prosjektet «Mellom bygningane i Volda». Det har vore ein grundig prosess i Midsund ifm Antonbua og nytt kommune(del)senter/hus, med arkitektkonkurranse på bygg og utomhusområde. Kulturavdelinga har vore ein viktig bidragsytar og samarbeidspart i dette arbeidet. 1

3 Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunar som jobbar aktivt med by- og tettstadutvikling har delteke i fleire mindre prosjekt/prosjektutviklingsmøter i Surnadal, Sunndal, Vestnes og Sykkylven. Tettstadkonferansen 2017 på Åndalsnes var eit svært vellukka arrangement med over 130 påmeldte. Både kommunetilsette, politikarar og private aktørar deltok på det to dagar lange arrangementet. Arrangementet inneheld også byvandring, paneldebatt, festmiddag og avslutningstur til Rampestreken/Nesaksla. Questback i ettertid viste at deltakarane stort sett var veldig fornøgd med programmet. Ambisjonen er at dette blir ei årleg hending framover. Internasjonalt prosjektarbeid: Vidareføre deltaking i internasjonale program for by- og tettstadutvikling Klima/miljø: Vidareføre Herøy si satsing på berekraftig byutvikling som spydspiss i fylket. Vi inviterte til streaming av kurset «Verktøy i områdeplanlegging» 27.april på Molde Fjordstuer, og laga på denne måten ei ramme rundt kursdagen, med lunsj og kort oppsummering/dialog til slutt. Kurset var utarbeidd av Bylivsenteret/NAL. Vi hadde om lag 20 deltakarar, og kurset vart tatt godt imot av kommunane som deltok. Ikkje aktuelle internasjonale prosjekt i vil oppmode kommunar til å søkje om deltaking i neste runde Europan (15). Kommunen har i samarbeid med Tettstadprogrammet arbeidd vidare med ein felles visjon for kommunen, som skal tydelegjere miljø og klima i ein bærekraftig byutvikling i Fosnavåg. Bustadutvikling i distrikta: Vurdere tiltak som kan stimulere til nyskapande bustadbygging der marknaden sviktar. Søke Som ein del av dette er det sett i gong prosjekt for vurdering av flytting av Herøy vidaregåande skule i samarbeide med Utdanningsavd og ByVe. Det er satt igong prosjektet «Solplassen» der ein skal omarbeide parkeringsplassen ved rådhuset til leikeplass og møteplass. Prosjektet skal ha ei utforming som understrekar dei 6 elementa i kommuneplanen, deriblant Miljø og klima. Ikkje gjennomført på grunn av ressurssituasjonen i vil vurdere om ein skal gjennomføre tiltaket i

4 samarbeid med Husbanken og andre aktuelle aktørar 3

5 Hovudmål 2: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Tiltak 2017 Gründarmobilisering gjennom hoppid.no Kompetanseheving for gründerar med vekstambisjonar innafor marknad og entreprenørskap Kompetanseheving for gründerar med vekstambisjonar innafor marknad og entreprenørskap Revitalisere og vidareutvikle rådgjevingspakker felles standard, synleg og lik teneste Kompetanseløft og utvikling av nettverk for rettleiarar i hoppid.no Ansvar, hoppid.nokontora (kommunane), Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Fylkesmannen Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar Rapportering Det har vore stor etterspørsel etter etablerarkurs i Deltakarantallet på same ninå som tidlegare, 600 til 700 deltakarar. Det har vore gitt støtte til 11 gründermobiseringsprosjekt i 2017, og gjennom avslutta prosjekt frå same utlysing i fjor har vi hatt gründertiltak i om lag 30 kommunar. Innhaldet i etablerarkursa er vidareutvikla, meir fokus på marknad og vekst. Ny kurspakke er justert, og utlyst. Det er utvikla og testa ut eit nytt kurs for innvandraretablerarar med 17 deltakarar frå heile fylket. Arbeidet vert fulgt opp i hoppid.no kontora har starta opplæring for betre retteleiing i møte med innvandrergründerar. Innvoasjon Norge har gjennomført 10 «Fra Ide til Marknad»-arrangement med anslagsvis totalt 135 deltakere. hoppid.no kontora i kommunane mobiliserar og legg til rette for kursa. Rask kommersialisering av nye idear ved å kople kunnskap og kapital i nyskapingsprosessane Legge til rette for betre finansiering og Kunnskapsparkar, næringshagar og inkubatorar,, Innovasjon Norge, hoppid.no Gründerveg under utvikling Ein egen Gründerveg for hoppid.no er under utvikling. Fokus er ei meir tilgjengeleg og lik teneste for gründer ved hjelp av digitale løysingar. Gründervegen skal utviklast med fokus på hovudmålgruppa for tenesta, gründerane og rådgjevarane i tenesta. Det har vært gjennomført to arbeidsverkstader i arbeidet, ein med heile hoppid.no tenesta samt utvalde gründerar, og ein med utvalde rådgjevarar. I 2018 skal nytt digitalt tilbod utviklast som betaversjon, testas ut og utviklast vidare, før endeleg tilbod lanserast. Tema er løftet inn på møteplasser og kurs gjennom prosjektstøtta aktiviteter til hoppid.no kontora og inkubatorane. Innovasjon Norge har støtta Føniks Næringshage med et prosjekt for å legge til 4

6 kapitaltilgang ved utvikling av rette arenaer, kopling med gode forretningsinitiativ og tilrettelegging for tidlegfasekapital Entreprenørskap i utdanninga (UE) - Gi framtidige arbeidstakarar og arbeidsskaparar trening i etablering av bedrift gjennom studentbedrift i studiet. Internasjonalt prosjektarbeid - Vurdere deltaking i internasjonale prosjekt for erfaringsdeling, utveksling og læring i Innovasjon og entreprenørskap Ungt Entreprenørskap, fylkeskommunen, kommunane, NTNU Ålesund, HiMolde og HiVolda hoppid.no, SIVA, Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap rette for kopling av forretningsinitiativ og kapital. gav støtte til MiT REAP Summer School i Ålesund 6-8 august, og oppretting av alumninettverk i regi av MIT og NTNU. Om lag 200 deltakarar deltok, med deltakarar frå Agder til Trøndelag. Prosjektet har som mål å skape fleire vekstbedrifter ved kompetanseheving og nye modellar for samarbeid. Det var 11 Studentbedrifter på NTNU i Ålesund. UE har informert spesielt om studentbedrifter (SB) til Fagskolen i Kristiansund og Ålesund kunstfagskole. Fleire høgskular og fagskular gjennomførte innovasjonscamp (IC): Ålesund Kunstfagskole med tema sjømatnæring Høgskulen i Molde med tema velferdsteknologi med helsefagstudentane Fagskolen i Kristiansund med framtidas tarefartøy som tema. Høgskulen i Volda: IC modell grunnskole er gjennomført for GLU 5-10 (Grunnskolelærerutdanning). har søkt om støtte til eit prosjekt med tema entreprenørskap med erfaringsdeling og læring frå tilsvarande gründerhjelp system i Europa. Prosjektet skal bidra til endring av poltikkinstrument hos partane. I Møre og Romsdal skal det bidra til ei betre gründerhjelp og fleire gode gründarer i Møre og Romsdal. Fleire vekstkraftige gründerar: Tilføre finansiering (tilskott og Innovasjon Norge har og melde si interesse for å delta på «kollega vurdering» av forskings- og innovasjonsstrategiane i desember. EU har etablert ei eiga plattform knytt til strategiarbeid og ved å delta i arbeidsverkstadar saman med andre EU regionar får dele våre erfaringar og få gode innspel til implementering av strategiane. Det er i 2017 gitt vel 31 mill. kr. i tilskudd og lån til gründere i Møre og Romsdal fra Innovasjon Norge. 5

7 lån) til gründerar med særlege vekstmuligheter. Internasjonalisering av gründerar: Mobilisere gründerar og vekstbedrifter til deltaking på internasjonale messer og kompetanseprogram, som eksempelvis TINC og Global Growth Vekst i kreative næringar - Medverke til å profesjonalisere bedrifter i kreative næringar for lønsam drift, mellom anna gjennom etablering av mentorordning for kreative næringar og utvikle arenaer for å kople mot anna næringsliv. Samordne og spisse innsatsen i innovasjonsmiljøa: - Utfordre og vidareutvikle samarbeidsform for auka effekt av innovasjonsmiljøa - Gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar Innovasjon Norge, kulturavdelinga Innovasjon Norge, Forskningsrådet,, SIVA Møre og Romsdal har ingen gründere med i 2017 i Innovasjon Norges internasjonale programmer. Mentorprogram for kreativ næring er tilbydd gjennom hoppid.no. Første kull 1 har starta opp, og 9 gründerbedrifter er med i programmet. Det er skrive kontraktar mellom gründerar og mentorarar. Kull 2 vil starte opp hausten 2018, og programmet vil vere ferdig ved utgangen av Det blir arbeidd med forankring i hoppid.no og utvikling av modellar for vidare drift. arrangerte nettverkssamling for alle kunnskapsparkar, inkubatorar og næringshagar. Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA deltok på samlinga med innlegg. Dette er eit årleg samling der formålet mellom anna er å bygge netterk på tvers av innovasjonsmiljø i fylket. Innovasjonsmiljøa er vikrige samarbeidspartar i arbeidet med gründarar og etablert næringsliv i fylket. har støtta Tjeldbergodden utvikling AS for vidareutvikling av Bioparken. Det er spesielt vert lagt vekt på utvikling av ein Marin FoU-arena som skal bidra til meir berekraftig utvikling. Bioparken er eit av få anlegg i Noreg som har storskala bruk av kjølevatn. Det vert arbeidd med å få tilgang til meir kjølevatn, som vil opne for meir aktivitet i Bioparken. Prosjektet legg bl.a. dette til grunn når dei vil utarbeide ein verksemdsplan for marin FoU-arena og utgreiing av kimplante- og mikroalgeproduksjon. 6

8 2.2. «Kopla innovasjon» Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Styrke innovasjonskapasiteten Innovasjon Norge, Nytte arenaer som ProtoMore Innovation Lab og Blue Ocean Innovation Arena til å koble gründerar med etablert næringsliv og utvikle nye produkt/teneste/ forretningsmodellar og eventuelle spinoffs i eksisterande næringsliv. Forskingsrådet,, i samarbeid med ProtoMore og Blue Ocean Innovation Arena Kommunane i Møre og Romsdal, Fylkesmannen Auka innovasjonskapasitet i offentleg sektor gjennom satsingane i ny FoI strategi for offentleg sektor. Kopling av offentleg og privat sektor, akademia og forsking. Mobilisere til forskings- og innovasjonsprosjekt, nasjonalt og internasjonalt: Synleggjere tilgjengelege verkemiddel Gjennomføre kompetansehevande tiltak for å utvikle FoI - prosjekt, herunder læringsarenaer og prosjektverkstad., Innovasjon Norge, Forskningsrådet, MobPro, Regionalt Forskingsfond, EU nettverket Horisont Nordvest støtta etableringa av Blue Ocean Innovation Arena på Campus Ålesund med 2 millionar kr. Arenaen har skapt stor merksemd med over 4000 besøkande dei første 4 månadane. har støtta fleire utviklingsprosjekt der bruk av Protomore og Blue Innovation Arena er blant aktivitetane. Møre og Romsdal er det første fylket som har utarbeidd eigen forskings- og innovasjonsstrategi for kommunal sektor. Det blei arrangert Kick-off for strategien i starten av oktober for å forankre strategien i kommunane og forskingsmiljøa. Det er mål om å sette i gang konkrete forskings- og innovasjonsprosjekt i kommunane og fylkeskommunen. Hausten 2017 vart det planlagt ideutviklingsverkstader som vert gjennomført januar MobPro er en del av forskningsrådets mobiliseringsprosjekt. Et nytt team av kompetansemeglere som bistår bedrifter og kommuner med prosjektutvikling, er på plass. Kompetansemeglerne er tilknyttet kunnskapsparkene, og FoUmiljøene. Kompetansemeglerne kobler prosjekter til alle regionalt tilgjengelige virkemidler. I samarbeid mellom fylkeskommunen, forskningsrådet, Innovasjon Norge og innovasjons- og kunnskapsparkene, har det vært gjennomført flere prosjektverksted med informasjon om aktuelle virkemidler over hele fylket. Det gjelder både for næringsliv og kommunal sektor. I alt 14 FoU-prosjektet innenfor MobPro ordningen ble iverksatt i RFF har innvilget 27 prosjekter til virksomheter i Møre og Romsdal hvorav 20 er finansiert med de ekstraordinære 7

9 Forsterke etablerte næringsklynger og bedriftsnettverk gjennom kopling og målretta samarbeid mellom miljøa for å hente synergiar. Fokus på generiske kunnskapsområde, fysisk og digital infrastruktur og nye forretningsmodellar i regionens klyngemiljø; Legasea NCE Tourism Fjord Norway GCE Blue Maritime Norwegian Rooms ikuben Bedriftsnettverk, som eksempelvis ON - Ocean Network Hub for marin havbruksteknologi: Arbeide for å etablere eit næringsklyngeprosjekt (hub) for marin havbruksteknologi under NCE AquaTech. Digitalisering - drivkraft bak den moderne industri:, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Næringsklyngene (alle), Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Kristiansund og Nordmøre Næringsforeining og Knudtzon Bølgen Innovasjon omstillingsmidlene som er tilgjengelig for bedrifter Møre og Romsdal. I tillegg er det generert prosjekter som har fått økonomisk støtte frå Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I horizont nordvest har det vert arrangert kurs og samlingar om tilgjenglege utlysingar innanfor Horizont2020. støttar alle klyngeprosjekta i Møre og Romsdal økonomisk. nyttar relevante høve for å kople saman initiativ frå desse miljø for å hente synergiar mellom aktørane. Det er gjeve tilsegn om midlar til Bedriftsnettverket ON Ocean Network for å utvikle en havromsarena «Ut mot hav». Prosjektet skal gi regionen styrka posisjon som havromsarena gjennom kompetanseutvikling, samarbeid, koordinert utviklingsinnsats og offensiv profilering. Norwegian Rooms fekk støtte til Scenarioprosjektet «Future talks» som er eit sentralt arbeid i klyngeprosjektet for å utvikle relevante satsingar i klynga. bidrar til gjennomføring av Petropolen, det gjennomføres ca 9 samlinger pr år. Petropolen er en møteplass for alle med interesse for petroleumsbransjen og arrangeres av Kristiansund kommune, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum, NPF avd. Møre og Romsdal samt Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er gitt tilskot til prosjektet «Service på merdkanten». Det overordna målet med prosjektet er å danne eit bedriftsnettverk med utspring frå Nordmøre som skal betre fiskevelferd i havbruk ved utvikling av kostnadseffektive og heilskaplege logistikkoperasjonar. Prosjektet hadde Kick-off i Kristiansund har vore samarbeidspartnar for å etablere eit 8

10 Arbeide med digital kompetanseheving for næringslivet i samarbeid med akademia og campusane. Arbeide med tech. start-up s i regionen i samarbeid med akademia, campusane Digitaliseringskonferans e knytt til mulighetene i havrommet Kompetanseheving innafor arbeidsmetodikken «Open Innovation»: Styrke kompetanse, forståing og erfaring med god koplingsmetodikk for auka innovasjonsevne. I arbeidsformer basert på «Open Innovation» er integrert samarbeid, kombinasjon av interne og eksterne idear og vegar til marknaden viktig for å ta ut innovasjonspotensialet. Omstilling og innovasjon: Legge til rette for omstilling knytt til næringslivet sin kontinuerlege utfordring mtp nyskaping og bærekraft., hoppid.no Campusane (Kunnskapsparkar/ Næringshagar, Høgskule/Universit et), Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap, Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Campusane etterutdanningsprogram på master nivå innan industrielt internett hos Høgskolen i Molde/Protomore. medverka i gjennomføringa av ikubenkonferansen 2017 «Digitalisering i industriell praksis» har i integreringskonferansen og nasjonal plankonferanse testa ut digital dialog som verktøy. Vi har gitt prosjektstøtte til digital kulturminneformidling på Smøla i samarbeid med kulturavdelinga i fylkeskommunen. Kompetansemeglere i MobPro har deltatt i arbeidsseminar der prosjektmetodikk og prosjekt-canvasen til forskningsrådet har blitt brukt. Metodikken brukes i forbindelse med prosjektmøter med bedrifter og kommuner, enten enkeltvis eller i grupper. vart i 2016 medlem av Leverandørutviklingsprogrammet. Programmet gir rettleiing til innovative innkjøp. Hausten 2017 starta vi planlegginga saman med programmet for sette i gang workshop med starthjelp til kommunane. Målet er å få til eit samarbeid med næringslivet om å løyse offentleg sektor sine utfordringar. Innovative innkjøp kan slik bidra til næringsutvikling lokalt. 9

11 2.3. Unikt næringsliv Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Utvikle og starte opp ei brei satsing på omdømmebygging og posisjonering av Møre og Romsdal., Næringsklyngene, HiVolda, NTNU Ålesund, HiMolde Det er gjeve tilsegn om midlar til «U37 Sunnmøre - Etablering av nettverk for unge talent.» U37-nettverket skal gjere regionen meir attraktiv ved å inspirere, engasjere og motivere talent i privat og offentleg verksemd til vidare karriere, leiarskap og styreverv i regionen. Det vart arrangert to nettverkstreff i Campusutvikling. Campusane knytt til universitet og Høgskular er viktige nav i FoI aktivitetane og skal styrkast: - Etablere og gjennomføre prosjekt Campus Kristiansund - Arbeide for å opprette eit Technology Transfer Office (TTO kontor) på Campus Ålesund. - Legge til rette for å bygge kompetanse på mogleggjerande teknologiar på Campus Molde - Forprosjekt Volda kunnskapspark Kunnskapsbygging i tråd med FoI-strategi: For å bygge kunnskap i regionen vil fylkeskommen støtte forskingsinstitutt med hovudkontor og tilhøregheit i fylket med kunnskapsbygging på område som er viktig for regionen og i tråd med fylket sin FoI-strategi., NTNU Ålesund, HiVolda, HiMolde, Kunnskapsparkan e, Næringshagar, Forskingsmiljøa, Forskingsrådet, Innovasjon Norge har deltatt og medverka med delfinansiering av Offshore Europe Aberdeen 2017 for å posisjonere av leverandørindustrien i havrommet Campus Kristiansund:, både ved plan- og analyse og regional- og næringsavdelinga deltar i ulike prosjekt for å utvikle campus i Kristiansund. Har mellom anna gitt støtte til å utvikle fagleg innhald på campus. Campus Ålesund: har støtta Legasea i arbeidet med å utforme søknader til Kapasitetsløft i Forregion-programmet. Det har ikkje vore arbeidd med TTO-kontor på NTNU Ålesund. Campus Molde: har ikuben i arbeidet med å utforme søknader til Kapasitetsløft i Forregion-programmet Campus Volda: deltar i styringsgruppa for Volda kunnskapspark, og deltok mellom anna på studietur i prosjketet for å sjå på liknande initiativ i andre regioner i Europa. finansier 3 stipendiatstillingar ved Høgskulen i Molde, NTNU og Høgskulen i Volda. NTNU og Høgskulen i Volda har i 2017 tilsett stipendiatar innan sjukepleie og helse- og sosialfag. Høgskulen i Molde har tilsett ein stipendiat innan digitalisering. Det blei i 2017 oppretta eit forskingsfond for dei regionale forskingsinstitutta. Norsøk skal bygge opp kompetanse knytt til restråstoff frå havet som gjødsel i økologisk landbruk, 10

12 Matregion Møre og Romsdal: Gjennomføre kartlegging og eventuelt hovudprosjekt med mål om å etablere Matregion Møre og Romsdal som ein internasjonal kulinarisk destinasjon Bærekraftige opplevingsprodukt i reiselivet: Støtte prosjekt som medverkar til å etablere fleire nye berekraftige opplevingsprodukt. Forskingsdriven innovasjon: - Arbeide for å etablere SFI innanfor Industri 4.0/muleggjerande teknologiar, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, regionale aktørar blå og grøn sektor Innovasjon Norge, Forskingsrådet, HiMolde, NTNU Ålesund, ikuben MobPro, Møreforsking Molde skal bygge opp kompetanse knytt til digitalisering og sirkulærøkonomi, medan Møreforsking Ålesund skal bygge kompetane knytt forbrukaradferd knytt til marine ingrediensar i kosttilskot og funksjonellmat. Fondsmidlane vil bidra til campusutvikling gjennom at dei byggjer kompetanse på områder som næringslivet og offentleg sektor har etterspør. Samla ramme for dei to ordningane er 20 mill. kroner over 3 år. Forprosjektet er avslutta og prosjektet «Reiseliv, mat og kultur» er over i ein 3-årig hovudprosjektsfase med oppstart januar har sett av 3 millionar årleg over 3 år til prosjektet. Kultur har blitt ein naturleg og viktig del av prosjektet. Styringsgruppa er utvida og rigga for ein gjennomføringsfase og delprosjektgruppene er under oppbemanning. Kick-off for prosjektet er 13. februar har og delfinansiert det fylkesovergripande formidlingsprosjektet om matkultur i Møre og Romsdal «Frå fjord og jord til bord». Prosjektet starta i august 2015, og fylkeskommunen har vore inne med støtte i tre år. Prosjektet har fokus på å formidle matkultur frå Møre og Romsdal til barn og unge. Samtidig er det ønskje om å legge til rette for auka samarbeid mellom næringsliv og skule i høve rekruttering til mat-, landbruk- og fiskerinæringa. Det langsiktige målet er at fagkunnskapen om mat og matproduksjon i fylket aukar, som igjen kan skape gode fagmiljø og vere med å løfte Møre og Romsdal som matfylke. Rapportering manglar. Rapportering vert lagt inn til møtet i Regional- og næringsutvalet 6.februar. har støtta prosjektet Marine for Health (M4H), som har som mål å bygge lokal kompetanse innan helse og ernæring i regionen. Prosjektet er forankra i behov i den biomarine næringa i fylket, og 11

13 - Arbeide for å etablere SFI innafor biomarin næring. - Søke «kapasitetmidlar» gjennom Forskingsrådets si nye regionale satsing knytt til målet om SFI Gassbasert industri: Arbeide for ny etablering og bruk av gassbasert industri på Tjeldbergodden, LNG, hydrogen produksjon m.v. Rammetilhøva for petroleumsindustrien: Sikre rammetilhøva for vidare utnytting av petroleumsressursane frå Norsk sokkel gjennom å sikre kraftforsyning og gi innspel til forvaltningsplan Legasea satsinga er ei første steg i målet om å få ein SFI marin til regionen i løpet av fem år. hjalp Legasea og ikuben i arbeidet med å utforme søknader til Kapasitetsløft i Forregion-programmet. Ingen av søknadene fekk støtte., med tett dialog med Forskingsrådet, er i dialog med aktørane med tanke på korleis vi skal følgje opp arbeidet med å realisere SFIar. Det er gjennomført mulighetsstudie for å avklare muligheter for tidligproduksjon av hydrogen på Tjeldbergodden i samarbeid med kommersielle aktører. Det er etablert dialogforum med Statoil leiing for Tjeldbergoddanlegget samt New Energy solutions i Statoil. Det er gitt innspel og arbeida gjennom Norskehavsrådet opp mot sentrale styresmakter. Nok, og sikker, kraftforsyning er viktig for utvikling av industrien i fylket. Det er lagt ned et betydelig arbeid gjennom over 10 år i dialog med sentrale styresmakter, politiske fremlegg i fylkeskommunen samt arbeid i ulike utvalg og prosjekt, nasjonalt og regionalt, for å sikre bedre kraftforsyning til Møre og Romsdal gjennom å etablere en ny kraftlinje fra Sogndal til Ørskog var det første hele driftsåret med lina Ørskog Sogndal som sikrer nok kraft i overskuelig fremtid for regionen. 12

14 Hovudmål 3: Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 3.1. Integrering gje innvandrarar høve til å nytte sine ressursar i arbeid og fritid Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og, i samarbeid med arbeidsgruppe «Integreringskonferansen 2017» vart arrangert i Molde oktober Konferansen var eit samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, med bidrag frå Nav og Imdi. Dei nettverk mellom for integrering og 200 deltakarane kom frå alle kommunane i Møre kommunane og andre fylkesmannen og Romsdal, frå Nav og frå frivillege organisasjonar. Tema for konferansen var status for aktørar på innvandring, modellar for samarbeid om integreringsfeltet integrering, vidaregåande opplæring og korleis få fleire innvandrarar ut i arbeidslivet. Slike møteplassar er ikkje etablert tidlegare, og Entreprenørskapsopplærin g: Utvikle tilpassa etablererhjelp innanfor hoppid.no for innvandrarar som ønsker å etablere bedrift. Bustadseminar: Sette fokus på bustad for svake grupper/innvandrarar i lag med Husbanken og ev IMDi. Entreprenørskap og lokalkunnskap: Utvikle undervisningsmateriell frå UE til bruk i introduksjonsprogram Utnytte nasjonale satsingar: Vurdere muligheiter for nasjonal finansiering av pilotprosjekt i Møre og Romsdal, hoppid.no arrangementet fekk gode tilbakemeldingar. Det vart søkt og innvilga støtte frå Imdi til å utvikle og teste ut kurspakka «Starte bedrift i Norge». Dette er løfta fram som eit godt døme av Distriktssenteret, les meir her: p-til-innvandrere/. Dette vart ikkje gjennomført i 2017., Ungt Entreprenørskap, arbeidsgruppe for integrering UE Møre og Romsdal fekk støtte frå fylkeskommunen til å gjere denne jobben. Materiell er utvikla, i dialog med utvalde kommunar, og det er interesse frå kommunar og hoppid.no-kontor for å ta det i bruk. Marknadsføring og implementering av materiellet var ikkje ein del av prosjektet, men vil bli arbeidd med framover. Det er utvikla og testa ut eit nytt kurs for innvandraretablerarar. 17 deltakarar frå heile fylket. Ny pilot i hoppid.no kontora har starta opplæring for betre retteleiing i møte med innvandrergründerar. Etablere partnerskap mellom regionale aktørar: Ta initiativ til samarbeid mellom fylkeskommunen, NAV, fylkesmannen, IMDI, arbeidsgruppe for integrering Det har vore mykje kontakt mellom desse aktørane i løpet av har etablert ei intern arbeidsgruppe for integrering, med medlemmar frå heile organisasjonen. Det er ikkje etablert eit formelt partnerskap mellom regionale aktørar, men den ambisjonen blir med vidare over i

15 og andre relevante regionale aktørar Ungt Entreprenørskap inspirere unge til å tenke nytt og skape verdiar Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Entreprenørskapsløype: Inngå avtale i 2 4 nye kommunar pr år i Ungt Entreprenørskap Tingvoll, Aure og Kristiansund er nye kommunar. Ørsta, Aukra, Averøy og Rindal sine avtaler er fornya. Fræna har vedtatt, men ikkje signert avtale. Entreprenørskap i utdanning: Utvikle kurs for lærarar Entreprenørskap og karriererettleiing: Gjennomføre innovasjonscamper i vidaregåande skule og høgare utdanning Entreprenørskapstrening for ungdom: Gi tidlig erfaring i å drive bedrift gjennom ungdoms- og studentbedrifter, Ungt Entreprenørskap,, Ungt Entreprenørskap, fylkesmannen, Ungt Entreprenørskap, har arbeidd med dette gjennom 2017 mellom anna med å hente informasjon om tilbodet i andre fylker. Gjennomført 15 innovasjonscampar (IC) for 13 ulike vgs. Fire har anna finansiering enn fylkeskommunen. To skoler har deltatt på nasjonale finaler- Enova og Ringer av vann/sett sjøbein. Ålesund Kunstfagskole: IC med sjømatnæringa som tema. Høgskulen i Molde: IC med helsefagstudentene, velferdsteknologi som tema. Fagskolen i Kristiansund med framtidas tarefartøy som tema. Høgskulen i Volda: IC modell grunnskole er gjennomført for GLU 5-10 (Grunnskolelærerutdanning). Hausten 2017 har 15 av fylkeskommunene sine vidaregåande skolar ungdomsbedrifter og ein av dei private skolane. Totalt er det 81 registrerte bedrifter. UE har informert spesielt om studentbedrifter (SB) til Fagskolen i Kristiansund og Ålesund kunstfagskole. 11 Studentbedrifter på NTNU i Ålesund. Dialog med alle skolane om IC og SB Attraktive arbeidsplassar er grunnlag for busetjing i distrikta Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Kommunale næringsfond: Vurdere retningslinene med mål om betre effekt av kommunale næringsfond. Foreslå fordeling, og yte rettleiing til kommunane Retningslinene for kommunale næringsfond vart endra framfor tildelinga i Det vart presisert at støtte frå kommunale næringsfond skal gå til bedrifter og nyetablerarar som bidrar til vekst ved å skape nye arbeidsplasser. Unge, kvinner og innvandrarar skal prioriterast. Det vart også bestemt at kommunale næringsfond berre skal tildelast distrikt og kommunar med omstillingsbehov. Det vart fordelt 15 mill. kroner i kommunale næringsfond for Kommunane har frist for rapportering 01. februar. 14

16 Lokal omstilling: Delta i Vekst i Stordal og løpande vurdere behovet for omstillingstiltak i andre kommunar Næringsvenlege kommunar: Teste ut konsept som skal kartlegge og styrke kommunane si evne til å drive utviklingsarbeid Breiband: Spreie informasjon, drive mobiliseringsarbeid og tilby rådgjeving som gjer kommunane best mogleg kvalifisert til å søke støtte frå den nasjonale ordninga for tilskot til breibandsutbygging Statlege arbeidsplassar: Arbeide strategisk saman med, utvalde kommunar har delteke som observatør i styret for Vekst i Stordal. Prosjektet rapporterer så langt om eit resultat på 54 nye arbeidsplassar, og jobbar intenst med å få realisert fleire store investeringar. Prosjektet fekk tildelt 2 mill. kroner frå dei regionale utviklingsmidlane i 2017, og har med det finansiert aktiviteten ut har rettleia Hareid kommune i arbeid med eit mogleg omstillingsprosjekt. Dialogen førte fram til eit vedtak om kroner i støtte frå dei regionale utviklingsmidlane, til eit forprosjekt for å kartlegge potensiale for nyskaping og nye arbeidsplassar i Hareid og å planlegge vidare arbeid. Dette vil bli fulgt opp av fylkeskommunen i Prosjektet «Sunndal & Surnadal samarbeid om næringsutvikling» også kalla «SuSu-programmet avslutta ei fireårig prosjektperiode. Møre og Romsdal fylkeskommune har følgt arbeidet som observatør i styringsgruppa. Prosjektet rapporterer at innsatsen har bidratt til 130 nye arbeidsplassar i dei to kommunane. Samla sett har dei to kommunane opplevd auka sysselsetjing dei siste åra. Regional- og næringsutvalet vedtok i desember 2017 å støtte SuSuprogrammet i ei ny fireårs-periode. Konseptet er ikkje testa ut i 2017, men prosjektet Sunndal & Surnadal samarbeid om næringsutvikling vil gjennomføre programmet i har formidla informasjonsmøte og arrangert prosjektverksted for kommunar som ville søke støtte frå den nasjonale breibandsordninga. Konsulentfirma Apoint er hyra inn for å hjelpe kommunane med søknadskriving. Det var 11 kommunar som søkte om til saman 40 mill. kroner i støtte. Behandlinga i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom) enda med innvilga tilskot til kommunane Halsa ( kroner), Tingvoll (2,5 mill. kroner) og Vanylven (1 mill. kroner). Desse prosjekta vil gje nærare 300 husstandar eit kraftig forbetra breibandstilbod. Prosjektet «Fleire statlege arbeidsplassar» er finansiert over økonomiplanen, og er etablert med eigen prosjektleiar. I prosjektet er det jobba fram ein strategi, som vart vedteken av fylkestinget i desember. 15

17 kommunane for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal Det er etablert ei arbeidsgruppe der fylkesmannen og regionråda deltek saman med fylkeskommunen, og det har vore tett dialog med Mørebenken, gjennom to fellesmøte. Utover i 2018 vert det arbeidd med heilt konkrete muligheiter, gjennom aktuelle kommunar og regionråd. 16

18 Hovudmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 4.1. Tilpassa utdanningssystem naviger stødig inn i framtida sine mulegheiter Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Forankre studiet kjemiprosessteknikk og gjennomføre strategi for å auke rekrutteringa til studiet. Greie ut havromsteknologi og digital kompetanse som to nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund., Fagskolen i Kristiansund, Regional- og næringsavdelinga og utdanningsavdelinga har hatt eit tett samarbeid rundt nye tilbod på Fagskolen i Kristiansund. Det er sikra gjenåpning av studie i Kjemi og prosess som var vedtatt lagt ned pga for lav rekruttering. Det blei gjennomført ei omfattande kampanje på sosiale medier, terminalar og på kino for både nye og eksisterande fagskoletilbod. Saka fekk også mykje merksemd i media. Studiet er dreia mot marin bioprosessering med bakgrunn i tett dialog med næringslivet. Fylkeskomunen sitt arbeid med utgreiing om potensiale for tang og taredyrking i Møre og Romsdal har vore viktig i dette arbeidet. Det blir levert søknad i mars 2018 til NOKUT om oppstart av Havromsteknologi ved Fagskolen i Kristiansund. Faskolestyret vedtok oppstart av forstudie innanfor digital kompetanse i 2017, oppstart der blir januar Regional kompetansekartlegging: For å få til eit betre tilpassa utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal fylkeskommunen kartlegge kompetansebehov i søkte og fekk 3,9 mill kr frå Kunnskapsdepartementet hvorav 3,029mill til oppgradering av maritime simulatorer og 0,87mill til tilpassing biomarint næringsliv. Kunnskapsdepartementet har invitert alle fylkeskommunane til å delta eit regionalt utviklingsprosjekt «Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse i regionale arbeidsmarkeder». I Møre 17

19 regionen gjennom prosjektet «Regional kompetansekartlegging» Samspel vidaregåande opplæring og næringsliv: Arbeidsverksted om korleis skape innovasjon og endring i vidaregåande opplæring i samspel med næringslivet Vurdere behov for Råd for samarbeid med arbeidslivet: Vurdere behovet for eit Råd for samarbeid med arbeidslivet som inkluderer NTNU og høgskulane i Volda og Molde. Vaksenretten i vidaregåande opplæring: Arbeide for at staten skal, høgskulane, NTNU og Romsdal har vi hatt hovudfokus på å vidareutvikle vår samhandlingsmodell med regionale partnarskapet og utvikle ein metodikk for avdekke kompetansebehova i næringslivet og offentleg sektor. Deler av oppdraget blei sett ut til Møreforskning AS, som leverte sine tilrådingar og forslag til modell desember har i tillegg gjennomført ei intern kartlegging av våre eksterne partnarar. Oppfølging og implementering av arbeidet vil halde fram i Tiltaket er gjennomført via tiltaket «Regional kompetansekartlegging», sjå punktet over. Råd for samarbeid med arbeidslivet er ein arena som departementet har pålagt universiteta og høgskulane å fasilitere. Etter at Høgskulen i Ålesund blei fusjonert med NTNU har universitet og høgskulane ikkje lenger ein felles arena. NTNU har etablert eit eige råd og gjennomført møte i dette, medan dei to andre høgskulane ikkje har hatt møter i rådet i ser behov for ein arena der alle utdanningsinstitusjonane frå vidaregåande til høgare utdanning samla vurderer kompetansebehova i regionen. bad difor om at Møreforsking i sitt oppdrag knytt til prosjektet «Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse i regionale arbeidsmarkeder» vurderer at vi behov for ein felles arena med utdanningsinstitusjoane og arbeidslivet. Samarbeidsmodellen vil bli testa ut i Det blei lagt fram eiga sak for Utdanningsutvalet, sak 36/17. 18

20 sidestille dei med vaksenrett med ungdomsrett ved dimensjonering og finansiering av linjetilbodet ved dei vidaregåande skulane. 19

21 4.2 Inkluderande mangfald realisere dei unike og ulike potensiala Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Integrering i vaksenopplæringa: Gjennomføre prosjekt for integrering gjennom vaksenopplæringa, som også er støtta av EU-programmet Erasmus+ Byrja i 2016 og vidareført i Blir avslutta i Eit lokalt prosjekt blei initiert saman med IMDI og NAV i desember 2017 som blir vårt resultat. Utdanning i utlandet: Iversette tiltak for å gi fleire elevar i vidaregåande opplæring mulegheit til å ta deler av utdanninga si i utlandet. Inkluderande opplæring: Bidra til at unge og vaksne som har fysiske eller psykiske utfordringar skal få innpass i arbeidslivet Det blei lagt fram en rapport til Utdanningsutvalet i sak 4/17 med oversikt over internasjonale tiltak vi har i gang i fylket. Ut frå denne rapporten blei følgande tiltak vedtatt, og er gjennomført i 2017: - Det er sett ned ei gruppe samansett frå Utdanningsavdelinga, skolane og Regional- og Næringsavdelinga som skal arbeide for å utvikle internasjonaliseringa i vidaregåande opplæring. - Det blei gjennomført ein godt besøkt erfaringsdelingskonferanse hausten Utdanningsavdelinga har utarbeida og sendt en rammesøknad på midlar for Dette gjer det mindre ressurskrevande for den enkelte skole / opplæringskontor å sende søknad. Fannefjord VGS har saman med Spesialistbedriften utvikla STAS, ei veileiing for personar med Asperger syndrom. 20

22 Hovudmål 5: Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 5.1. Fleire relevante læreplassar - motiverande læring ved å praktisere Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Fleire læreplassar offentleg, sektor: KS, kommunane Arbeide for at KS si anbefaling om 2 lærlingar per 1000 innbyggarar i kommunane blir innfridd. Auke talet på lærlingar i og statlege etatar. Det blei tilsett 4 regionale formidlingskoordinatorar hausten 2017 i eit toårig prosjekt. Desse har mellom anna fokus på å få opp fleire læreplassar. tar opp temaet våre samarbeidspartar der det er naturleg. Finn Lærebedrift: Bruke fagnettverka aktivt i bruken av verktøyet «Finn Lærebedrift» (nettverk av bedrifter og offentlig verksemd) Lærekandidatordninga: Tilby lærekandidatordninga og tilbod innan praksisbrevordninga Aksjon Lærebedrift: Vidareføring av Aksjon Lærebedrift, Opplæringskontor a, næringane, Opplæringskontor a, næringane, partane i arbeidslivet og KS. har i 2017 gjennomført kurs på skolane i programmet «Finn Lærebedrift» og planlegg oppfølging i 2018 for å sikra kvaliteten. tilbyr desse ordningane. Aksjon Lærebedrift har blitt gjennomført i 2016 og Det har blitt trykt opp ei brosjyre som på ein enkel måte syner korleis ein blir lærebedrift. Ein har kjørt kampanjar på bussar og terminalar. Kampanja blir omtalt «over alt» der ein møter potensielle arbeidsgjevarar. Vi ser at i perioden aksjonane har blitt gjennomført har vi dobla talet på nye lærebedrifter. 21

23 5.2. Oversikteleg vegvalg - tilgjengeleg profesjonell og balansert rettleiing Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Balansere samfunnets og ungdoms interesser: Tilby profesjonell karriererettleiing som balanserer samfunnets behov for arbeidskraft og ungdommens interesser og anlegg. Gjennomført fire nettverkssamlingar og en todagarskonferanse med karriere som tema. Etablere ei arbeidsgruppe der KS, partane i arbeidslivet, Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og fylkeskommunen saman ser på korleis ein kan arbeide for å bevisstgjere i høve til kjønnsperspektivet. Inkluderande karriererettleiing: Bidra til karriererettleiing og informasjon om lokale og regionale karrieremoglegheiter til minoritetsspråklege unge og vaksne slik at ein kan skreddarsy kompetansen som kan gi dei innpass i arbeidslivet. Forbetre Karriere Møre og Romsdal: Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at unge vaksne og vaksne som har behov for karriererettleiing for å endre kurs i karriera si, skal ha eit kvalitativt godt tilbod., KS, partane i arbeidslivet, elevorganisasjone n. Er gjennomført. Det blei lagt fram sak om rådgivning i skolen i Utdanningsutvalget 26. oktober, sak 37/17. Karriere Møre og Romsdal deltek i eit Erasmus+ prosjekt som handlar om karriererettleiing og opplæring av minoritetsspråklege. Kompetanse Norge har gjennomført tilsyn på drifta av Karriere Møre og Romsdal 2017, med særs gode tilbakemeldingar. Det blir gjennomført to fagdagar per år og månadlege arbeidsmøter, for å utvikle og sikre kvaliteten i tenesta 5.3. Førebygge fråfall - gode og sikre overgangar til nye mulegheiter Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Gode overgangar: Etablere gode rutinar for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande skole, og overgangen frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift eller høgare utdanning., her PPT og skole, skal vere pådrivarar i arbeidet med kommunar, næringsliv og bedrifter for å sikre at elevane og lærlingane får best mogleg tilpassa opplæring og oppfølging under utdanninga., kommunane, PPT 18 av 23 skolar er med i tiltaket. I skoleåret 2017/18 blir tiltaket her i Møre og Romsdal forska på av NTNU. Samarbeid PPT og skulane: Arbeide for at handlingsplanane mellom skolane og, kommunane, PPT Skolane har arbeid med å utvikle kvaliteten innafor vurdering med 22

24 PPT sikrar at PPT blir ein naturlig samarbeidspartner for skolane og bedriftene i arbeidet med tilpassa opplæring, særskilt opplæring, kompetanseheving og utviklingsarbeid. vektlegging på det som fremjar læring, som tydeleg og god struktur i undervisninga, der elevane er kjent med mål, kriterier og kjenneteikn for læringa. Elevane skal ha tydeleg tilbakemelding på kvaliteten på arbeid og prestasjon, i tillegg til framovermelding med råd om korleis dei kan forbetre seg. Det skal vere klare forventningar til elevane si læring og ein positiv og støttande relasjonar mellom elev og lærar. Elevane skal vere involvert i eiget læringsarbeid ved m.a. å vurdere eiget arbeid og utvikling. Betre elevtenesta: Arbeide for å kvalitetsforbetre elevtenesta i skolen. Elevane skal oppleve ei nær og god teneste som kan hjelpe på ein god måte når eleven har behov for det. Skole, PPT, helsesøster og andre gode hjelparar i skolen skal ha gode rutinar for samarbeid på tvers av sektorar og fagfelt. Obligatoriske klasselærarråd: Mange elevar i den vidaregåande opplæringa slit med psykiske vanskar. Skolane skal utvikle eit system slik at alle nyttar obligatoriske klasselærarråd med tydelege rammer for arbeidet. Klasselærarrådet er ein viktig arena for refleksjon over eigen og andre sin praksis, og skal sikre felles forståing kring tiltak retta mot elevar med psykiske vanskar. Skolane har eigne kompetansehevingsmildar der dei skal sette i verk tiltak der dei ser at skolen har behov for kurs og anna etterutdanning. Nokre av skolane har gjennomført kurs innan relasjonskompetanse i løpet av Det blir arbeidt med å etablere innsatsteam mot mobbing, der PPT er ein samarbeidspart. Fylkesutdanningssjefen har utarbeid ei handbok som skal vere ei rettesnor for korleis dei vidaregåande skolane skal følge opp dei krava og standardane som er gitt i lov- og forskriftsgrunnlaget. Handboka ivaretek både det systematiske førebyggande arbeidet og det individretta arbeidet med skolemiljø. 23

25 Tett oppfølging: Skolane skal i samarbeid med OT (Oppfølgingstenesta) og NAV sikre at ungdom som treng det får tilbod om alternativ opplæring så snart som råd. Alternativ vidaregåande opplæring: Oppfordre utdanningsutvalet til å sjå på alternativ til den ordinære vidaregåande opplæringa, for eksempel etter modell frå Arbeidsinstituttet i Buskerud., NAV Skoleeigar har gjennom styringsdokumenta lagar rammer og legg premissane for det arbeidet som skal gå føre seg i dei faglege nettverka. Grunnlaget for arbeidet ligg i kvalitetsplana, og ved endringar i lovverk og forskrift. Fagnettverka er eit rådgjevande organ for skoleeigar i faglege og fagdidaktiske spørsmål i arbeidet med etterutdanning, og sikring og utvikling i kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal. Fagnettverka har mellom anna arbeidd med tilpassa opplæring som grunnlag for meistring, systematisk arbeid med grunnleggjande ferdigheiter, Vurdering for læring, variasjon og relevans i undervisningsformer, å bruke tenester og verktøy i undervisninga med vekt på samhandling, deling og vurdering, fokusert på digitale ferdigheiter. Lagt fram i eiga sak. I UNG tiltaket har element av Buskerud modellen i seg, dette vil bli styrka ytterlegare i tida framover Motiverande læringsmiljø - ein open og inkluderande mestringsarena Ansvar Rapportering Tiltak

26 Verktøy: Arbeide for at fleire skoler skal ta i bruk verktøya VIP og VIPmakkerskap som grunnlag for godt læringsmiljø og auka kunnskap om psykisk helse. Betre kvalitet i vurderingsarbeidet: God kvalitet i vurderingsarbeidet fremjar elevane sitt læringsutbytte. Skolane skal betre kvaliteten i dette arbeidet. Tilby kompetanseheving i relasjonskompetanse: Sikre at skolane gjennom nødvendig kompetanseheving har eit personale med relasjonskompetanse til å ivareta alle elevane sosialt og emosjonelt. Førebygge mobbing: PPT sin kompetanse skal nyttast i arbeidet med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing. Delingsarena: Skape ein arena for deling av tiltak som kan auke dei grunnleggande ferdigheitene og den tilpassa opplæringa., PPT Ein samarbeidsavtale med Molde kommune blei utforma og underteikna i Dette blir rekna som ein pilot. Avtalen blir revidert årleg. gjennomfører regionale møter med det kommunale nivået og PPT kvar haust. Det har blitt utarbeida ein ny og forbetra kravspesifikasjon som gjaldt frå hausten Blir fylgt opp gjennom leiardialogen med skolane. Det ligg føringar for dette arbeidet i UD sak 28/16, «Psykisk helse og fråfall i vidaregåande opplæring vidare arbeid». Kontaktlærar er ansvarleg for å gjennomføre klasselærarråd, og det føreligg eit årshjul for det arbeidet. Prøveprosjekt med NAV i skole med gode resultat. Byrja ved Borgund vgs, nå også ved Romsdal vgs og Kristiansund vgs. Hovudmål 6: Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane 6.1. Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping Tiltak 2017 Ansvar Rapportering Meir heilheitleg sjøarealplanlegging Har gjennom Marint miljø- og verdiskapingsfond ytt støtte til Stimulere kommunane til interkommunale sjøarealplanlegging til 11 kommunar på Nordmøre, 5 kommunar I heilheitleg Romsdal og 5 kommunar på Søre Sunnmøre. planlegging i sjø. Den interkommunale planen for Romsdal er vedtatt av kommunane. 25

27 Motivere til fleire interkommunale planprosessar. Gi råd og informere kommunane om tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag. Stimulere kommunane til å avsette havbruksareal som er eigna for ei berekraftig havbruksverksemd. Betre kunnskapsgrunnlag: Arbeide for betre kunnskapsgrunnlag for planlegging, forvaltning og verdiskaping: Delta i arbeidet med å lage ein nasjonal kunnskapsbase for akvakulturforvaltnin g via FAKS (Fylkeskommunalt Akvakultursamarbei d) skal arbeide for at kart- og geodata frå statlege etatar og forskingsmiljø blir digitalisert og gjort tilgjengeleg, m.a. gjennom kartportalen GisLink. Koordinere kommunane for at fleire skal får marine grunnkart, og legge til rette for at det vert starta opp ein pilot for marin naturtypekartlegging, Fylkesmannen Regional- og næringsavdelinga arbeider tett med Plan og analyse for å gi innspel i samband med kommunale planprosessar for å sikre eigna og nok areal til havbruksnæringa. Nytter motsegn om nødvendig. har deltatt og halde informasjonsmøte om akvakultur i Hareid og Rauma kommune. Saman med Fylkesmannen arrangerte vi ein nasjonal konferanse om planlegging i sjø med vekt på interkommunale arealplanar. Det var 200 deltakarar frå heile landet, med deltakarar frå næringslivet, kommunar og fylkeskommunar og sentrale myndigheiter. Nasjonal kunnskapsbase. har lagt til dokumenter, skrive artiklar og oppmoda og hjelpa andre til å bruke basen. Det er gjeve tilsegn om midlar til opprettinga av North Atlantic Institute for Sustainable Fishing (NAIS). Prosjektet har mål om å bidra til betre bestandsforvaltning av marine ressursar. Saman med Fylkesmannen MR og andre instansar er det etablert og gjeve støtte til ein Pilot for marin naturtypekartlegging på Søre Sunnmøre. Piloten utviklar ny metodikk for naturtypekartlegging i sjø, og vil gje unike kart over naturtypane på Søre Sunnmøre. Arbeidet skal sluttførast i har deltatt i prosjektgruppe og gitt støtte til etablering av marine grunnkart og naturtypekartlegging for Nordre Sunnmøre(Pre-MAGIN). Dersom prosjektet blir støtta frå sentrale myndigheiter vil dette bli ein pilot for Marin kartlegging av heile kysten i Norge (MAGIN). Piloten er leia av Kartverket og blir ei vidareføring av kartleggingsarbeidet som er gjort på Søre Sunnmøre. Relevante kartdata for planlegging og forvaltning i sjø er tilgjengeleggjort i GisLink. 26