Orientering om Storvik Aqua ved dagleg leiar Svein Arve Tronsgård. Orientering om Nofima ved forskningsstasjonsleder Synnøve Helland

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: næringsutvalet Møtestad: Sunndal (oppmøte på Nofima kl ) Dato: Tid: 13:30 på rådhuset, Sunndal kommune Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf , eller epost til som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program Oppmøte Nofima (Sjølsengveien 22, 6600 Sunndalsøra) kl Orienteringar, omvising og lunsj Orientering om Storvik Aqua ved dagleg leiar Svein Arve Tronsgård Orientering om Nofima ved forskningsstasjonsleder Synnøve Helland Omvising på Nofima sitt resirksenter kl kl kl Avreise til Sunndal rådhus Orienteringar frå kommunen Møte i regional- og næringsutvalet 1

2 Saksnr Innhald RN 1/17 Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 RN 2/17 Regional delplan for klima og energi - Forslag til handlingsprogram 2017 RN 3/17 Innspel til jordbruksforhandlingane 2017 RN 4/17 Kompetanseoppbygging - NORSØK RN 5/17 Forskingsfond - Kriteriar og prosedyrar for forvalting RN 6/17 Fullmakt til fastsetting av skotpremie til kommunane i Møre og Romsdal RN 7/17 Årsrapport og plan for 2017 frå Runde Miljøsenter RN 8/17 Orientering om forslag til nasjonal strategi mot rømming frå akvakultur RN 9/17 Månadsmelding frå NAV desember 2016 og januar 2017 RN 10/17 Fordeling av midlar frå kap 551 post 60 og tiltaksfondet per 25. januar 2017 RS 1/17 Høyring - forslag til lov om opptak og bruk av informasjon om skjermverdige objekt, militære anlegg og områder, og botnforhold RS 2/17 Utvikling av mentorordning for kreative næringar - innkjøp RS 3/17 Budsjettoppfølging - RN-utvalet - Periode Godkjenning av protokoll 2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato RN 1/17 næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Framlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 Bakgrunn Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, vart vedtatt av fylkestinget 13. desember 2016 (sak T-84/16). Fylkesplanen skal følgast opp og konkretiserast gjennom handlingsprogram for kvart innsatsområde. Desse skal rullerast årleg. Handlingsprogramma skal sikre god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Det inneber at handlingsprogramma blir tett kopla med økonomiplanen og budsjett for regionalt forvalta statlege verkemidlar. Gjennomføring av planen er avhengig av eit breit samarbeid mellom mange partar. Skal planen vere eit verktøy for regional utvikling må den kople saman ulike sektorar, forvaltingsnivå, verkemiddel og aktørar. Kort om arbeidsprosessen For å kunne gi arbeidslivet i Møre og Romsdal arbeidskraft med rett kompetanse, må utdanningane i fylket tilpassast behovet i arbeidslivet. I Fylkesplan er innsatsområda Kompetanse og Verdiskaping slått saman til eitt innsatsområde med felles handlingsprogram. Dette gjer at regional- og og utdanningsavdelinga i fylkeskommunen må arbeide enda tettare saman. Dette er første handlingsprogram der ein ser desse to innsatsområda i fellesskap. Framover ønskjer fylkeskommunen at denne koplinga vert enda betre, og gjennom det medverke til at arbeidslivet i Møre og Romsdal i enda større grad får tilført kompetansen dei har bruk for. Prosessarbeid knytt til Handlingsprogrammet I samband med revideringa av fylkesplanen i 2016, og utarbeiding av handlingsprogram for 2017 har det vore arbeidd breitt i fylkeskommunen og med eksterne partar. Nokre aktiviteter som har vore gjennomført: Tverrgåande arbeid mellom utdanningsavdelinga og regional- og Gjennomført arbeidsgrupper for kvart av dei seks måla som har arbeidd fram prioriteringar og tiltak. Arbeidsgruppene har vore samansett av ressurspersonar i og utanfor fylkeskommunen 3

4 Gjennomført møte med styringsgruppa for Forsking og Innovasjonsstrategi for næringslivet Diskutert prioriteringar i Partnerskap for Verdiskaping Om Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 Innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping har seks hovudmål: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 5. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane For kvart hovudmål er det 3-4 prioriterte område med tilhøyrande tiltak. Handlingsprogrammet prioriterer dei største utviklingstiltaka for Dette synleggjer kva som er viktigast for å nå måla i fylkesplanen. Andre meir avgrensa tiltak er tatt med i fagavdelingane sine verksemdsplanar for Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 er eit omfattande dokument. Det er behov for å sjå på korleis fylkeskommunen kan kommunisere innhaldet i handlingsprogrammet best muleg. Fylkeskommunen vil fram mot endeleg godkjenning i fylkesutvalet 27. februar, arbeide med korleis vi kan kommunisere innhaldet på ein oversikteleg og lett forståeleg måte. Fylkeskommunen vil ikkje gjere noko med sjølve innhaldet i handlingsprogrammet. Rammer for utviklingsarbeidet Ifølge tildelingsbrevet frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er Møre og Romsdal tildelt 77,05 mill. kroner i regionale utviklingsmidlar i Dette er ein nedgang frå 2016 på om lag ein halv million kroner, men som likevel er langt betre for Møre og Romsdal enn ved førebels statsbudsjett der regjeringa hadde innstilt på 59 mill. kroner. KMD har gjort endringar for måla i distrikts- og regionalpolitikken for 2017, og har også lagt strengare føringar for bruken av midlane. Dei nye måla legg vekt på å gjere omstilling for bedrifter lettare på kort sikt og å byggje evne til omstilling i bedrifter, næringsmiljø og lokalsamfunn på lang sikt. 4

5 Fylkeskommunen kan ikkje omdisponere midlar mellom hovudmål ein og to, men ein kan overføre midlar mellom delmåla under same hovudmål. Overføring mellom midlar under same hovudmål krev grunngjeving til departementet. I oppdragsbrevet er KMD oppteken av fylkeskommunen sin rolle i arbeidet med å realisere måla. Fylkeskommunane har ansvaret for at forvaltninga og bruken av verkemidla skjer i tråd med forskrift og retningslinjer for postane. Fylkeskommunane skal prioritere bruken av midlane i forpliktande partnarskap med næringslivet og regionale og lokale aktørar. Departementet forventar mellom anna at fylkeskommunane tek initiativ til samarbeid med verkemiddelaktørane (SIVA, Innovasjon Norge og Forskingsrådet). Alle desse aktørane er med i Partnerskap for Verdiskaping. Fylkeskommunen vil legge fram ei sak til første møte i Partnerskap for Verdiskaping rundt organisering og arbeidsform framover. Det vil mellom anna verte drøfta om og høgskulane og NTNU bør inviterast inn i partnerskapet. Fordeling av økonomiske verkemiddel Dei regionale utviklingsmidlane for 2017 vert fordelt på tre område; Kommunale næringsfond, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Fordeling av midlane er drøfta mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunen. I fordelinga av årets ramme er det teke omsyn til ubrukte rammer som vert overført. 5

6 Fordeling regionale utviklingsmidlar 2016 og 2017 Aktører Ramme 2016 Ramme 2017 Endring i mill.kr. Endring i prosent Innovasjon Norge ,4 % ,3 % % Møre og Romsdal fylkeskommune ,1 % ,4 % % Omstilling ,4 % ,8 % % Kommunale næringsfond ,1 % ,5 % % Totalt ,0 % ,0 % % Fordeling av løyvinga til Innovasjon Norge Innovasjon Norge Ramme 2016 Ramme 2017 Etablerertilskot ,0 % ,6 % Bedrifts- og næringsutvikling ,0 % ,4 % Totalt ,0 % ,0 % Fylkeskommunen legg opp til å overføre 34,17 mill. kroner til Innovasjon Norge, i tråd med oppdragsbrevet frå KMD. Innovasjon Norge har om lag 18 mill. kroner i ubrukte midlar frå I desse ligg både ubrukte midlar, men og inndratte tilsegn på prosjekt som ikkje har vorte gjennomført. Rammene for Innovasjon Norge for 2017 er derfor høgre enn for Innovasjon Norge Møre og Romsdal har stor pågang av midlar til etablerartilskot. Etter avtale med fylkeskommunen fekk Innovasjon Norge overføre 2,5 millionar kroner ekstra frå øvrig ramme til etablerartilskot for 2016 på grunn av stor pågang. Det er grunn til å tro at etterspurnaden etter etablerartilskot vil halde fram, og Innovasjon Norge og fylkeskommunen legg opp til 12,5 mill. kroner i etablerartilskot for Fylkeskommunen legg opp til at Innovasjon Norge kan omdisponere midlar mellom etablerartilskot og andre bedrifts- og næringsutviklingstiltak i løpet av året. Ei eventuell omdisponering skal skje i samråd med regional- og. Kommunale næringsfond har ikkje vore nemnt som eit verkemiddel i tildelingsbrevet frå departementet dei siste tre åra. Fylkeskommunen innstiller på å auke tildelinga til kommunale næringsfond frå 2016 til 2017, der heile auken skal gå til kommunar som har særskilte utfordringar knytt til sitt næringsliv. Regionalog vil kome tilbake til fordeling av kommunale næringsfond i eiga sak i løpet av første kvartal Fylkeskommunen legg opp til å halde nivået på ideavklaringspengar til hoppid.nokontora på fire mill. kroner som i 2016, midlane vert fordelt på alle kommunar som har hoppid.no kontor. Dette er ubyråkratisk og effektiv hjelp til marknadsavklaring for gründerar i ein tidleg fase. Det er viktig at Innovasjon Norge framleis nyttar ressursar for å vere tilgjengeleg for nyetablerarar og styrke førstelina ute i kommunane. Vi tilrår derfor at Innovasjon Norge som hoppid.no-partnar, får høve til å bruke inntil kroner av ramma som fylkeskommunen overfører av regionale utviklingsmidlar til oppsøkande og rådgivande verksemd i samarbeid med hoppid.no kontora. Det er 6

7 ein føresetnad at Innovasjon Norge som hoppid.no-partnar nyttar hoppid.no merkevaren i all sin kommunikasjon knytt til entreprenørskap. Det er framleis store utfordringar i delar av fylket knytt til arbeidsløyse og tapte arbeidsplassar. Fylkeskommunen lyste i 2016 ut midlar til leverandørbedrifter i petroleumsrelaterte næringar. Fylkeskommunen vil i løpet av 2017 legge fram ei sak om resultat av desse midlane. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 slik det er lagt fram. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping Rapportering Handlingsprogram Verdiskaping

8 Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 Hovudmål: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er konkretiseringa av måla for innsatsområde Kompetanse og Verdiskaping i Fylkesplan for Møre og Romsdal Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 viser dei viktigaste utviklingsområda og tilgjengelege tilskotsordningar for å søke om økonomisk støtte i Prosessarbeid knytt til Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping For å kunne gi arbeidslivet i Møre og Romsdal arbeidskraft med rett kompetanse, må utdanningane i fylket tilpassast behovet i arbeidslivet. I Fylkesplan er innsatsområda Kompetanse og Verdiskaping slått saman til eitt innsatsområde med felles handlingsprogram. Dette er første handlingsprogram der ein ser desse to innsatsområda i fellesskap. På sikt ønskjer vi at denne koplinga vert enda betre, slik at vi kan medverke til at arbeidslivet i Møre og Romsdal i enda større grad får tilført kompetansen dei har bruk for. Gjennomføringa av Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Det er Partnerskap for Verdiskaping som står bak handlingsprogrammet. Partnerskapet består av Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, LO, NHO, SIVA, KS og NAV. Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017 viser dei viktigaste utviklingsområda og tilgjengelege tilskotsordningar for å søke om økonomisk støtte i I samband med utarbeiding av handlingsprogram for 2017 har det vore arbeidd breitt i fylkeskommunen og med eksterne partar. Nokre aktiviteter som har vore gjennomført: Tverrgåande arbeid mellom Utdanningsavdelinga og Gjennomført arbeidsgrupper for kvart av dei seks måla som har arbeidd fram prioriteringar og tiltak. Arbeidsgruppene har vore samansett av ressurspersonar i og utanfor fylkeskommunen Gjennomført møte med styringsgruppa for Forsking og Innovasjonsstrategi for næringslivet Diskutert prioriteringar i Partnerskap for Verdiskaping 1 8

9 Det regionale plansystemet Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er heimla i Regional planstrategi for Møre og Romsdal Regional planstrategi gir oversikt over dei største utfordringane og moglegheitene for fylket framover og prioriterte planoppgåver. Planstrategien viser også til dei nasjonale føringane som er gitt for den regionale planlegginga og korleis desse skal takast omsyn til i Møre og Romsdal. Regional planstrategi for Møre og Romsdal finn de her: I den regionale planstrategien har fylkestinget prioritert å ha ein overordna regional plan, Fylkesplan for Møre og Romsdal Fagmeldingar, strategiar og andre planar som ikkje er utarbeidd etter krava i plan- og bygningslova skal knytast til fylkesplanen gjennom handlingsprogramma. Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, vart vedtatt av fylkestinget 13. desember 2016 (sak T-84/16). Fylkesplanen har tre overordna prioriteringar, tre innsatsområde og tre gjennomgåande perspektiv. Innsatsområda er dei områda der fylkeskommunen har størst kompetanse og verkemidlar til å påverke den regionale utviklinga. Desse innsatsområda blir følgd opp av eit handlingsprogram, der Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping er eitt av tre. Handlingsprogrammet legg føringar for val av tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel som er avsett til regional utvikling i Møre og Romsdal. Overordna prioriteringar Som ein del av fylkesplanen, er det trekt inn overordna prioriteringar utviklingstrendar som i særleg grad utfordrar både samfunnet Møre og Romsdal og fylkeskommunen som tenesteleverandør og samfunnsutviklar. I komande planperiode vil Møre og Romsdal fylkeskommune ha særleg og tverrfagleg merksemd på følgjande område: Attraktive bu- og arbeidsmarknadsregionar Omstilling Integrering Gjennomgåande perspektiv Dei gjennomgåande perspektiva er nasjonalt prioriterte samfunnsomsyn som fylkeskommunen og kommunane og statsetatane skal vurdere i alle planar og tiltak. Perspektiva er vurdert for alle tiltaka i handlingsprogramma. Klima og miljø Barn og unge Likestilling og inkludering 2 9

10 Dei gjennomgåande perspektiva er symbolisert slik i Handlingsprogrammet Barn og unge Likestilling og inkludering Klima og miljø Kunnskapsgrunnlag Det er fleire viktige planar og strategiar som ligg til grunn for arbeidet med Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping Dei viktigtaste er: Forsking- og innovasjonsstrategi for næringslivet Forsking- og innovasjonsstrategi kommunal sektor Internasjonal strategi for fylkeskommunen, Regional delplan for klima og energi, Regional delplan for attraktive byar og tettstader Landbruksmelding for Møre og Romsdal Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Skolebruksplan Aktørane si rolle i næringsutviklinga og samfunnsutviklinga i fylket Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune har det leiande strategiske ansvaret for arbeid knytt til nærings- og regionalutvikling i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen har ansvar for å fremme fylket sine interesser i høve til nasjonale og internasjonale rammevilkår, og ansvar for forvalting av tilretteleggande verkemiddel for næringsutvikling og regional utvikling. Tilretteleggande verkemiddel omfattar støtte til tiltak som skal legge til rette for næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn. Meir om økonomiske verkemiddel som fylkeskommunen forvaltar: Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling, og utløyse dei ulike regionane sine næringsmessige muligheiter. Innovasjon Norge skal prioritere ressursar til mobilisering inn mot område der norsk næringsliv har konkurransefortrinn i det globale markedet. Innovasjon Norge har rolla som fylkeskommunen sin operatør for bedriftsretta verkemiddel. Meir om Innovasjon Norges lån, tilskot og garantiordningar:

11 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Det overordna målet i landbruksmeldinga er at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og synleg landbruk over heile fylket. Tiltak i landbruksmeldinga blir innarbeidd i Handlingsprogram Verdiskaping. Meir om Fylkesmannen i Møre og Romsdal Norges forskningsråd - SIVA - Selskapet for industrivekst - NHO Møre og Romsdal - LO Møre og Romsdal - KS Midt-Norge - NAV Møre og Romsdal

12 Hovudmål 1: Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 1.1. Byen som regional motor tre byar, trippel kraft! Utvikle Ålesund, Molde og Kristiansund til attraktive, urbane senter i sine regionar, som grunnlag for vekst i heile fylket. I prosjektet er det tre prioriteringar; Attraktive bysentrum, Samferdsel og kollektivsatsing, Kompetansemiljø og utdanning. Prosjektet Byen som regional motor blir gjennomført i tett dialog med byane sine byregionprogram. Eit godt kulturtilbod er viktig for å bygge attraktive byar og tettstader. I Handlingsprogram Kultur 2017 er dei viktigaste utviklingstiltaka for kultur i Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Byfondet: 25 millionar kroner frå fylkeskommunen sitt Fylkeskommunen budsjett for Utarbeide kriterier for utlysing, jobbe fram prosjekt saman med byane, saksbehandle og delta i gjennomføring av tiltak Bymøter: 3 møter mellom politisk og administrativ Fylkeskommunen leiing i fylkeskommunen og dei tre byane Ålesund, Molde og Kristiansund Felles fagsamlingar: 3 samlingar med Fylkeskommunen erfaringsutveksling og kompetansepåfyll for fagpersonar med byutvikling som arbeidsfelt i Ålesund, Molde og Kristiansund Internasjonalt prosjektarbeid: Vurdere deltaking i internasjonale program for byutvikling Fylkeskommunen 1.2. Tettstadprogrammet attraktive møteplassar i distrikta Tettstader med ei fysisk utforming som legg til rette for fleire møteplassar, fleire opplevingar, tiltak knytt til kommunesenteret si historie, sentra som legg til rette for gode bustader for ulike aldersgrupper, betre universell utforming og redusert miljøbelastning. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Tilskot: Finansiere utgreiing, planlegging og gjennomføring av prosjekt som gjer kommunesentra Fylkeskommune n meir attraktive for folk Prosjektutvikling: Initiere, Rettleie og kvalitetssikre kommunane sitt arbeid med by- og tettstadutvikling Fylkeskommune n Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk Fylkeskommune n 5 12

13 mellom kommunar som jobbar aktivt med by- og tettstadutvikling Internasjonalt prosjektarbeid: Vidareføre deltaking i internasjonale program for by- og tettstadutvikling Klima/miljø: Vidareføre Herøy si satsing på berekraftig byutvikling som spydspiss i fylket. Bustadutvikling i distrikta: Vurdere tiltak som kan stimulere til nyskapande bustadbygging der marknaden sviktar. Søke samarbeid med Husbanken og andre aktuelle aktørar Fylkeskommune n Fylkeskommune n Fylkeskommune n Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Fylkeskommunalt tiltaksfond 800 JA Fylkeskommunen sin økonomiplan (Byfond) JA Tilskotsordningar: 1. Tilskotsordning. Byfond for Ålesund, Molde og Kristiansund Finansiering: 25 millionar kroner løyvd frå fylkeskommunen sitt budsjett for 2017 Vilkår og søknadsfrist blir vedtatt av regional- og næringsutvalet i løpet av første kvartal Tilskotsordning Tettstadprogrammet: Tilskot til utviklingsprosessar, arkitektkonkurransar, stadanalyser, og fysiske investeringar i «byrom» Finansiering: 6 millionar kroner frå dei regionale utviklingsmidlane Vilkår: Tiltaket må utviklast i samsvar med rikspolitiske føringar, (berekraft, universell utforming) og Møre og Romsdal fylkeskommune sine aktuelle planverk. Tiltaket må både i prosess og i fysisk gjennomføring ha ein kvalitet som skil det frå ordinært kommunalt arbeid. Det inneber bruk av kompetanse i planlegging og prosjektering, involvering av aktørar i prosessarbeidet, kvalitet i arkitektoniske løysingar og materialval, og tilrettelegging for auka bruk av «byrommet» uavhengig av årstid og aldersgruppe. Prosessarbeid kan støttast med inntil halvparten av kostnad. Fysiske investeringar kan støttast med inntil 1/3 av kostnad, der kommune og lokalt næringsliv må bidra med resten. Målgruppe: Kommunesenter i Møre og Romsdal. Delregionsenter vil bli prioritert. Regionsentra Ålesund, Molde og Kristiansund er ikkje omfatta av denne ordninga. Søknadsfrist: Løpande gjennom året 1 13

14 Hovudmål 2: Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Forskings- og innovasjonsstrategien for næringsliv har auka innovasjonsevne som hovudmål. Nyskaping skal skje med basis i tre drivarar; Berekraft, mogleggjerande teknologiar og kommersialisering. Strategien bygger på smart spesialisering, EU sin metode for regional utvikling, der samspelet mellom næringsliv, akademia og virkemiddelapparatet er sentralt. For å lukkast i omstillings og utviklingsarbeidet vil vi ha særskilt fokus på arbeidsform, å skape gode «koplingar» og legge til rette for digitale løysingar. Figuren viser skjæringspunkt for samhandling og utviklingsaktivitet. Innovasjon skal prege samhandlinga og det skal byggast kompetanse og erfaring med basis i metodikken «open innovation» som arbeidsform. 2 14

15 2.1. Fleire og betre nyetableringar Møre og Romsdal skal ha eit godt samkøyrt system som fremmer framtidsretta entreprenørskap. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Gründarmobilisering gjennom hoppid.no Fylkeskommunen, Kompetanseheving for gründerar med vekstambisjonar innafor marknad og entreprenørskap hoppid.no-kontora (kommunane), Kompetanseheving for gründerar med vekstambisjonar innafor marknad og entreprenørskap Forskingsrådet, Innovasjon Norge, Revitalisere og vidareutvikle rådgjevingspakker felles standard, synleg og lik teneste Fylkesmannen Kunnskapsparkar, Kompetanseløft og utvikling av nettverk for rettleiarar i hoppid.no næringshagar og inkubatorar Rask kommersialisering av nye idear ved å kople kunnskap og kapital i nyskapingsprosessane Kunnskapsparkar, næringshagar og Legge til rette for betre finansiering og kapitaltilgang inkubatorar, ved utvikling av rette arenaer, kopling med gode Fylkeskommunen, forretningsinitiativ og tilrettelegging for Innovasjon Norge, tidlegfasekapital hoppid.no Entreprenørskap i utdanninga (UE) Ungt - Gi framtidige arbeidstakarar og arbeidsskaparar trening i etablering av bedrift gjennom studentbedrift i studiet. Entreprenørskap, fylkeskommunen, kommunane, NTNU Ålesund, HiMolde og HiVolda Internasjonalt prosjektarbeid - Vurdere deltaking i internasjonale prosjekt for erfaringsdeling, utveksling og læring i Innovasjon og entreprenørskap Fleire vekstkraftige gründerar: Tilføre finansiering (tilskott og lån) til gründerar med særlege vekstmuligheter. Internasjonalisering av gründerar: Mobilisere gründerar og vekstbedrifter til deltaking på internasjonale messer og kompetanseprogram, som eksempelvis TINC og Global Growth Vekst i kreative næringar - Medverke til å profesjonalisere bedrifter i kreative næringar for lønsam drift, mellom anna gjennom etablering av mentorordning for kreative næringar og utvikle arenaer for å kople mot anna næringsliv. Samordne og spisse innsatsen i innovasjonsmiljøa: - Utfordre og vidareutvikle samarbeidsform for auka effekt av innovasjonsmiljøa Fylkeskommunen hoppid.no, SIVA, Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap Innovasjon Norge Innovasjon Norge Fylkeskommunen, kulturavdelinga Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Fylkeskommunen, SIVA 3 15

16 - Gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar 4 16

17 2.2. «Kopla innovasjon» Gjennom rette koplingar, openheit og styrka delingskultur skal bransjar og fagfelt mobiliserast og gjere sin kunnskap tilgjengeleg. Slik kan nye satsingsområde oppstå både innafor nytt og eksisterande næringsliv. Samspelet mellom næringsliv, forsking/akademia og virkemiddelapparatet er vesentleg i desse satsingane, der det offentlege kan ta ei viktig rolle som initiativtakar, pådrivar og medspelar og bidra med kompetent kapital. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Styrke innovasjonskapasiteten Innovasjon Norge, Nytte arenaer som ProtoMore Innovation Lab og Blue Ocean Innovation Arena til å koble gründerar med etablert næringsliv og utvikle nye produkt/teneste/ forretningsmodellar og eventuelle spinoffs i eksisterande næringsliv. Forskingsrådet, Fylkeskommunen, i samarbeid med ProtoMore og Blue Ocean Innovation Arena Auka innovasjonskapasitet i offentleg sektor gjennom satsingane i ny FoI strategi for offentleg sektor. Kopling av offentleg og privat sektor, akademia og forsking. Mobilisere til forskings- og innovasjonsprosjekt, nasjonalt og internasjonalt: Synleggjere tilgjengelege verkemiddel Gjennomføre kompetansehevande tiltak for å utvikle FoI - prosjekt, herunder læringsarenaer og prosjektverkstad. Forsterke etablerte næringsklynger og bedriftsnettverk gjennom kopling og målretta samarbeid mellom miljøa for å hente synergiar. Fokus på generiske kunnskapsområde, fysisk og digital infrastruktur og nye forretningsmodellar i regionens klyngemiljø; Legasea NCE Tourism Fjord Norway GCE Blue Maritime Norwegian Rooms ikuben Bedriftsnettverk, som eksempelvis ON - Ocean Network Hub for marin havbruksteknologi: Arbeide for å etablere eit næringsklyngeprosjekt (hub) for marin havbruksteknologi under NCE AquaTech. Kommunane i Møre og Romsdal, Fylkesmannen Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, MobPro, Regionalt Forskingsfond, EU nettverket Horisont Nordvest Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Næringsklyngene (alle) Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Kristiansund og Nordmøre Næringsforeining og Knudtzon Bølgen Innovasjon 5 17

18 Digitalisering - drivkraft bak den moderne industri: Arbeide med digital kompetanseheving for næringslivet i samarbeid med akademia og campusane. Arbeide med tech. start-up s i regionen i samarbeid med akademia, campusane Digitaliseringskonferanse knytt til mulighetene i havrommet Kompetanseheving innafor arbeidsmetodikken «Open Innovation»: Styrke kompetanse, forståing og erfaring med god koplingsmetodikk for auka innovasjonsevne. I arbeidsformer basert på «Open Innovation» er integrert samarbeid, kombinasjon av interne og eksterne idear og vegar til marknaden viktig for å ta ut innovasjonspotensialet. Omstilling og innovasjon: Legge til rette for omstilling knytt til næringslivet sin kontinuerlege utfordring mtp nyskaping og bærekraft. Fylkeskommunen Fylkeskommunen, hoppid.no Campusane (Kunnskapsparkar/ Næringshagar, Høgskule/Universit et), Innovasjon Norge Ungt Entreprenørskap, Forskingsrådet Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Campusane 6 18

19 2.3. Unikt næringsliv Vi skal synleggjere, bevisstgjere og styrke fortrinna i regionens nærings- og arbeidsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapsinstitusjonane i fylket er viktige for å styrke Møre og Romsdal sine regionale fortrinn. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Utvikle og starte opp ei brei satsing på omdømmebygging og posisjonering av Møre og Romsdal. Fylkeskommunen, Næringsklyngene, HiVolda, NTNU Ålesund, HiMolde Campusutvikling. Campusane knytt til universitet og Høgskular er viktige nav i FoI aktivitetane og skal styrkast: - Etablere og gjennomføre prosjekt Campus Kristiansund - Arbeide for å opprette eit Technology Transfer Office (TTO kontor) på Campus Ålesund. - Legge til rette for å bygge kompetanse på mogleggjerande teknologiar på Campus Molde - Forprosjekt Volda kunnskapspark Kunnskapsbygging i tråd med FoI-strategi: For å bygge kunnskap i regionen vil fylkeskommen støtte forskingsinstitutt med hovudkontor og tilhøregheit i fylket med kunnskapsbygging på område som er viktig for regionen og i tråd med fylket sin FoI-strategi. Fylkeskommunen, NTNU Ålesund, HiVolda, HiMolde, Kunnskapsparkane, Næringshagar, Forskingsmiljøa, Forskingsrådet, Innovasjon Norge Fylkeskommunen Matregion Møre og Romsdal: Gjennomføre kartlegging og eventuelt hovudprosjekt med mål om å etablere Matregion Møre og Romsdal som ein internasjonal kulinarisk destinasjon Bærekraftige opplevingsprodukt i reiselivet: Støtte prosjekt som medverkar til å etablere fleire nye berekraftige opplevingsprodukt. Forskingsdriven innovasjon: - Arbeide for å etablere SFI innanfor Industri 4.0/muleggjerande teknologiar - Arbeide for å etablere SFI innafor biomarin næring. - Søke «kapasitetmidlar» gjennom Forskingsrådets si nye regionale satsing knytt til målet om SFI Gassbasert industri: Arbeide for ny etablering og bruk av gassbasert industri på Tjeldbergodden, LNG, hydrogen produksjon m.v. Rammetilhøva for petroleumsindustrien: Sikre rammetilhøva for vidare utnytting av petroleumsressursane frå Norsk sokkel gjennom å sikre kraftforsyning og gi innspel til forvaltningsplan Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, regionale aktørar blå og grøn sektor Innovasjon Norge Fylkeskommunen, Forskingsrådet, HiMolde, NTNU Ålesund, ikuben MobPro, Legasea Fylkeskommunen Fylkeskommunen 7 19

20 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Fylkeskommunalt tiltaksfond JA Regionale utviklingsmidlar NEI Fylkeskommunen sin økonomiplan NEI 1. Tilskotsordning gründermobilisering Formål: Mobilisere fleire gründerar i Møre og Romsdal til å etablere eigne bedrifter. Målgruppe: hoppid.no-nettverket og høgskular/universitet i Møre og Romsdal Vilkår: Blir kunngjort i utlysing i løpet av første halvår Tilskotsordning for å styrke våre vekstkraftige næringsklynger Formål: Støtte opp under strategisk viktige prosjekt for klyngene som er med i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters. Støtte forprosjekt for nye nettverks- og klyngeutviklingsprosjekt. Vilkår: Prosjekta frå eksisterande klynger må vere forankra i strategien/søknaden. Støtta skal gå til tilretteleggande tiltak, og ikkje direkte bedriftsretta tiltak. Målgruppe: Klyngene i Møre og Romsdal som er med i klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters og nye miljø som ønskjer å etablere nye klyngeinitiativ. Søknadsfrist: Løpande gjennom året 3. Tilskotsordning for inkubatorar. Formål: Næringshagane og inkubatorane har ein viktig funksjon med å hjelpe bedrifter og gründerar i sitt utviklingsarbeid. Frå 2017 blir næringshageprogrammet i heilheit finansiert frå SIVA. Fylkeskommunen opnar for å støtta dei miljøa som deltar i inkubatorprogramma til SIVA. Vilkår: Søkjarar må vere med i inkubatorprogramma til SIVA. Vi kan støtte inntil halvparten av den støtta som SIVA finansierer. Målgruppe: Miljøa som deltar i inkubatorprogramma til SIVA. Søknadsfrist: Løpande gjennom året. 8 20

21 4. Tilskotsordning tilretteleggande næringsutviklingstiltak. Formål: Støtte samarbeid mellom kommunar, næringshagar, kunnskapsparkar, inkubatorar, næringsforeiningar for utvikling og utprøving av nye verktøy i innovasjonsarbeidet. Vilkår: Samarbeid mellom aktørar som arbeider med næringsutvikling over kommunegrenser vert særskilt prioritert. Målgruppe: Kommunar, næringshagar, kunnskapsparker, inkubatorar, næringsforeiningar. Søknadsfrist: Løpande gjennom året 5. Tilskotsordning reiseliv Formål: Støtte gode prosjekt/utviklingstiltak som byggjer opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr 1» i landet Vilkår: Midlane skal gå til tilretteleggande tiltak for reiselivsnæringa. Prosjekta som skal få støtte må bygge opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke». Målgruppe: Alle relevante aktørar i reiselivsnæringa Søknadsfrist: Løpande gjennom året. 6. Tilskotsordning Bygdemobilisering Målgruppe: Lokale lag og organisasjonar Vilkår: Vert lyst ut med søknadsfrist 1. april Andre støtteordningar Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har ulike verkemiddel som kan vere med å finansiere bedriftsretta utviklingsprosjekt, for meir informasjon om dei ulike ordningane: MobPro. MobPro Møre og Romsdal bidrar til kunnskapsbasert utvikling i næringslivet og offentleg sektor gjennom mellom anna å knytte kontakt mellom bedrift og forskarar, skape gode arenaer for læring og samarbeid og støtte forskingsprosjekt. For meir om verkemidlane sjå: RFF. Regionalt-forskningsfond Midt-Norge. Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til auka FoU-innsats. Aktuelle utlysingar finn de her: FHovedsidemal&cid=

22 Hovudmål 3: Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 3.1. Integrering gje innvandrarar høve til å nytte sine ressursar i arbeid og fritid Vi skal arbeide for meir effektiv integrering i kommunane gjennom å utvikle nye former for språk- og fagopplæring og auke innvandrarar si deltaking i arbeidslivet. Integrering er ei av tre overordna prioriteringar i Fylkesplan for Møre og Romsdal Tiltak for kvardagsintegrering i frivillig sektor er skildra i handlingsprogram for kultur. Tiltak som gjeld utdanning er å finne under hovudmål 4 og 5. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Kompetanseheving: Arrangere møteplassar for kompetansepåfyll, erfaringsutveksling og nettverk mellom kommunane og andre aktørar på integreringsfeltet Fylkeskommunen, i samarbeid med arbeidsgruppe for integrering og Entreprenørskapsopplæring: Utvikle tilpassa etablererhjelp innanfor hoppid.no for innvandrarar som ønsker å etablere bedrift. Bustadseminar: Sette fokus på bustad for svake grupper/innvandrarar i lag med Husbanken og ev IMDi. Entreprenørskap og lokalkunnskap: Utvikle undervisningsmateriell frå UE til bruk i introduksjonsprogram Utnytte nasjonale satsingar: Vurdere muligheiter for nasjonal finansiering av pilotprosjekt i Møre og Romsdal Etablere partnerskap mellom regionale aktørar: Ta initiativ til samarbeid mellom fylkeskommunen, NAV, fylkesmannen, IMDI og andre relevante regionale aktørar. fylkesmannen Fylkeskommunen, hoppid.no Fylkeskommunen Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen, arbeidsgruppe for integrering Fylkeskommunen, arbeidsgruppe for integrering 10 22

23 3.2. Ungt Entreprenørskap inspirere unge til å tenke nytt og skape verdiar Ungt Entreprenørskap skal, i samspel med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktørar arbeide for å utvikle born og unge sin kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv. Ungt Entreprenørskap viser fram muligheitene som finst i lokalt arbeidsliv, og let born og unge trene på entreprenørskap gjennom heile skuleløpet. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Entreprenørskapsløype: Inngå avtale i 2 4 nye kommunar pr år i Ungt Entreprenørskap Entreprenørskap i utdanning: Utvikle kurs for lærarar Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, Entreprenørskap og karriererettleiing: Gjennomføre innovasjonscamper i vidaregåande skule og høgare utdanning Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, Entreprenørskapstrening for ungdom: Gi tidlig erfaring i å drive bedrift gjennom ungdoms- og studentbedrifter fylkesmannen Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, 3.3. Attraktive arbeidsplassar er grunnlag for busetjing i distrikta Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Kommunale næringsfond: Vurdere retningslinene Fylkeskommunen med mål om betre effekt av kommunale næringsfond. Foreslå fordeling, og yte rettleiing til kommunane Lokal omstilling: Delta i Vekst i Stordal og løpande Fylkeskommunen vurdere behovet for omstillingstiltak i andre kommunar Næringsvenlege kommunar: Teste ut konsept som skal kartlegge og styrke kommunane si evne til å drive Fylkeskommunen, utvalde kommunar utviklingsarbeid Breiband: Spreie informasjon, drive Fylkeskommunen mobiliseringsarbeid og tilby rådgjeving som gjer kommunane best mogleg kvalifisert til å søke støtte frå den nasjonale ordninga for tilskot til breibandsutbygging Statlege arbeidsplassar: Arbeide strategisk saman med kommunane for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal Fylkeskommunen 11 23

24 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA 1. Tilskotsordning nyskapande integreringsarbeid Formål: Få prøvd ut nye arbeidsmetodar, verktøy og samarbeidsmodellar som kan bidra til betre integrering av innvandrarar i arbeidsliv og lokalsamfunn. Ordninga vil særleg prioritere tiltak som skal: Utvikle nye former for språk- og fagopplæring Auke innvandrarar si deltaking i arbeidslivet Målgruppe: Kommunar og andre offentlege aktørar. Prosjekt som inneber samarbeid mellom fleire aktørar vil bli prioritert. Vilkår: Blir kunngjort i utlysing i løpet av første halvår Tilskot til lokal samfunnsutvikling i kommunane Formål: Styrke kommunane sin kapasitet og kompetanse til å planlegge og gjennomføre lokalt utviklingsarbeid. Vilkår: Prosjektet må ta utgangspunkt i lokale og regionale problemstillingar, men fylkeskommunen vil særleg prioritere følgjande tema: Kompetanseheving og utvikling av kunnskapsgrunnlag som gir betre kommunal og regional planlegging Attraktivitet: Tilrettelegging for rekruttering av kompetent arbeidskraft Utvikling av nye arbeidsplassar med utgangspunkt i lokale fortrinn Styrking av regionalt samarbeid om samfunns- og næringsutvikling Utviklingsprosjekt gjennomført i samarbeid mellom kommune, frivillig sektor og næringsliv blir prioritert. Målgruppe: Alle kommunar i Møre og Romsdal. Distriktskommunane vil bli prioritert. Søknadsfrist: Løpande gjennom året 12 24

25 3. Tilskotsordning omstilling av lokalt næringsliv Formål: Lokalsamfunn som i løpet av kort tid mister mange arbeidsplassar vil kunne få støtte til omstilling, der målet er å skape nye, varige arbeidsplassar lokalt. Vilkår: Tiltaket må utviklast saman med fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Eit omstillingsprosjekt skal forsterke, ikkje erstatte, ordinært utviklingsarbeid og virkemiddel. Prosjektet skal vere på tvers av bransjar, og potensiale for ny vekst må vere til stades. Tiltaket må vere forankra i det lokale næringslivet. Målgruppe: Kommunen og det lokale næringslivet Søknadsfrist: Løpande gjennom året 13 25

26 Hovudmål 4: Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 4.1. Tilpassa utdanningssystem naviger stødig inn i framtida sine mulegheiter Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Forankre studiet kjemi- prosessteknikk og gjennomføre strategi for å auke rekrutteringa til studiet. Greie ut havromsteknologi og digital kompetanse som to nye tilbod ved Fagskolen i Kristiansund. Fylkeskommunen, Fagskolen i Kristiansund, Regional kompetansekartlegging: For å få til eit betre tilpassa utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal fylkeskommunen kartlegge kompetansebehov i regionen gjennom prosjektet «Regional kompetansekartlegging» Samspel vidaregåande opplæring og næringsliv: Arbeidsverksted om korleis skape innovasjon og endring i vidaregåande opplæring i samspel med næringslivet Vurdere behov for Råd for samarbeid med arbeidslivet: Vurdere behovet for eit Råd for samarbeid med arbeidslivet som inkluderer NTNU og høgskulane i Volda og Molde. Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen, høgskulane, NTNU 14 26

27 4.2 Inkluderande mangfald realisere dei unike og ulike potensiala Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Integrering i vaksenopplæringa: Gjennomføre prosjekt for integrering gjennom vaksenopplæringa, som også er støtta av EU-programmet Erasmus+ Fylkeskommunen Utdanning i utlandet: Iversette tiltak for å gi fleire elevar i vidaregåande opplæring mulegheit til å ta deler av utdanninga si i utlandet. Inkluderande opplæring: Bidra til at unge og vaksne som har fysiske eller psykiske utfordringar skal få innpass i arbeidslivet Fylkeskommunen Fylkeskommunen Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Regionale utviklingsmidlar 400 NEI Fylkeskommunen sin økonomiplan NEI 15 27

28 Hovudmål 5: Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 5.1. Fleire relevante læreplassar - motiverande læring ved å praktisere Det skal saman med lokalt og regionalt arbeidsliv, arbeidast for å skape fleire lære- og opplæringsplassar. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Fleire læreplassar offentleg sektor: Fylkeskommunen, Arbeide for at KS si anbefaling om 2 lærlingar per 1000 innbyggarar i kommunane blir innfridd. KS, kommunane Auke talet på lærlingar i Fylkeskommunen og statlege etatar. Finn Lærebedrift: Bruke fagnettverka aktivt i bruken av verktøyet «Finn Lærebedrift» (nettverk av bedrifter og offentlig verksemd) Lærekandidatordninga: Tilby lærekandidatordninga og tilbod innan praksisbrevordninga Fylkeskommunen, Opplæringskontora, næringane Fylkeskommunen Aksjon Lærebedrift: Vidareføring av Aksjon Lærebedrift Fylkeskommunen, Opplæringskontora, næringane, partane i arbeidslivet og KS

29 5.2. Oversikteleg vegvalg - tilgjengeleg profesjonell og balansert rettleiing Det skal arbeidast med å utvikle rådgivingstenesta slik at elevane får eit godt grunnlag for å gjere val om utdanning og yrke. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Balansere samfunnets og ungdoms interesser: Tilby profesjonell karriererettleiing som balanserer samfunnets behov for arbeidskraft og ungdommens interesser og anlegg. Fylkeskommunen Etablere ei arbeidsgruppe der KS, partane i arbeidslivet, Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og fylkeskommunen saman ser på korleis ein kan arbeide for å bevisstgjere i høve til kjønnsperspektivet. Inkluderande karriererettleiing: Bidra til karriererettleiing og informasjon om lokale og regionale karrieremoglegheiter til minoritetsspråklege unge og vaksne slik at ein kan skreddarsy kompetansen som kan gi dei innpass i arbeidslivet. Fylkeskommunen, KS, partane i arbeidslivet, elevorganisasjonen. Fylkeskommunen Forbetre Karriere Møre og Romsdal: Karriere Møre og Romsdal skal bidra til at unge vaksne og vaksne som har behov for karriererettleiing for å endre kurs i karriera si, skal ha eit kvalitativt godt tilbod. Fylkeskommunen 17 29

30 5.3. Førebygge fråfall - gode og sikre overgangar til nye mulegheiter Det skal arbeidast med å gi gode opplæringstilbod til elevar og lærlingar som treng særskilt oppfølging. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Gode overgangar: Etablere gode rutinar for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande skole, og overgangen frå vidaregåande skole til opplæring i bedrift eller høgare utdanning. Fylkeskommunen, her PPT og skole, skal vere pådrivarar i arbeidet med kommunar, næringsliv og bedrifter for å sikre at elevane og lærlingane får best mogleg tilpassa opplæring og oppfølging under utdanninga. Fylkeskommunen, kommunane, PPT Samarbeid PPT og skulane: Arbeide for at handlingsplanane mellom skolane og PPT sikrar at PPT blir ein naturlig samarbeidspartner for skolane og bedriftene i arbeidet med tilpassa opplæring, særskilt opplæring, kompetanseheving og utviklingsarbeid. Betre elevtenesta: Arbeide for å kvalitetsforbetre elevtenesta i skolen. Elevane skal oppleve ei nær og god teneste som kan hjelpe på ein god måte når eleven har behov for det. Skole, PPT, helsesøster og andre gode hjelparar i skolen skal ha gode rutinar for samarbeid på tvers av sektorar og fagfelt. Obligatoriske klasselærarråd: Mange elevar i den vidaregåande opplæringa slit med psykiske vanskar. Skolane skal utvikle eit system slik at alle nyttar obligatoriske klasselærarråd med tydelege rammer for arbeidet. Klasselærarrådet er ein viktig arena for refleksjon over eigen og andre sin praksis, og skal sikre felles forståing kring tiltak retta mot elevar med psykiske vanskar. Tett oppfølging: Skolane skal i samarbeid med OT (Oppfølgingstenesta) og NAV sikre at ungdom som treng det får tilbod om alternativ opplæring så snart som råd. Fylkeskommunen, kommunane, PPT Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen, NAV 18 30

31 5.4. Motiverande læringsmiljø - ein open og inkluderande mestringsarena Det skal arbeidast systematisk med utvikling av tilpassa opplæring, læringsmiljøet, den formative vurderinga og grunnleggande ferdigheitar i skolane. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Verktøy: Arbeide for at fleire skoler skal ta i bruk verktøya VIP og VIP-makkerskap som grunnlag for godt læringsmiljø og auka kunnskap om psykisk helse. Fylkeskommunen Betre kvalitet i vurderingsarbeidet: God kvalitet i vurderingsarbeidet fremjar elevane sitt læringsutbytte. Skolane skal betre kvaliteten i dette arbeidet. Fylkeskommunen Tilby kompetanseheving i relasjonskompetanse: Sikre at skolane gjennom nødvendig kompetanseheving har eit personale med relasjonskompetanse til å ivareta alle elevane sosialt og emosjonelt. Fylkeskommunen Førebygge mobbing: PPT sin kompetanse skal nyttast i arbeidet med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing. Fylkeskommunen, PPT Delingsarena: Skape ein arena for deling av tiltak som kan auke dei grunnleggande ferdigheitene og den tilpassa opplæringa. Fylkeskommunen 19 31

32 Hovudmål 6: Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane 6.1. Godt kunnskapsgrunnlag for berekraftig marin verdiskaping Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Meir heilheitleg sjøarealplanlegging Fylkeskommunen Stimulere kommunane til heilheitleg planlegging i sjø. Motivere til fleire interkommunale planprosessar. Gi råd og informere kommunane om tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag. Stimulere kommunane til å avsette havbruksareal som er eigna for ei berekraftig havbruksverksemd. Betre kunnskapsgrunnlag: Arbeide for betre kunnskapsgrunnlag for planlegging, forvaltning og Fylkeskommunen, Fylkesmannen verdiskaping: Delta i arbeidet med å lage ein nasjonal kunnskapsbase for akvakulturforvaltning via FAKS (Fylkeskommunalt Akvakultursamarbeid) Fylkeskommunen skal arbeide for at kart- og geodata frå statlege etatar og forskingsmiljø blir digitalisert og gjort tilgjengeleg, m.a. gjennom kartportalen GisLink. Koordinere kommunane for at fleire skal får marine grunnkart, og legge til rette for at det vert starta opp ein pilot for marin naturtypekartlegging Legge til rette for marin nyskaping: Fylkeskommunen Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke kunnskapen om nye artar. Arbeide for at det blir etablert anlegg for dyrking av makro- og mikroalger Forprosjekt biopark på Nyhamna og bruk av spillvarme Andre marine artar og marint restråstoff: Innovasjon Norge Stimulere til tiltak/prosjekt som skal fremje berekraftig marin verdiskaping

33 6.2. Fornybar energi - auka produksjon og bruk Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Tilrettelegging for nullutsleppstransport: Arbeide for tilrettelegging av nullutsleppstransport både på land og til sjøs gjennom støtte til utgreiingar, politisk mobilisering og synleggjering av støtteordningar Fylkeskommunen Energieffektivisering i bedrifter: Stimulere bedrifter i landbasert industri til energieffektivisering gjennom støtte til energianalyser Hydrogen-satsing: Fylkeskommunen) Fylkeskommunen) Utvikle et pilotprosjekt for produksjon og bruk av hydrogen Arrangere seminar for å spreie kunnskap om hydrogen Arbeide for infrastrukturutvikling for bruk av hydrogen Auka produksjon og bruk av fornybar energi: Stimulere til meir produksjon og bruk av solenergi, vindenergi, bioenergi, vasskraft og havenergi i fylket Fylkeskommunen, Fylkesmannen 21 33

34 6.3. Betre klima, miljø og vatn Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåand e perspektiv Internasjonale kunnskapskoplingar: Auke kunnskapen om klima, miljø og vatn gjennom deltaking i internasjonale prosjekt. Fylkeskommunen) Faggruppe biogass: Etablere og drifte faggruppe Biogass og stimulere til etablering av nye biogassanlegg i fylket Auka bruk av gardsvarme: I samarbeid med NORSØK gjennomføre prosjektet «Auka bruk av gardsvarme» for å auke kompetansen om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde Ungt Entreprenørskap og fornybar energi: Kople fornybar-sentra mot vidaregåande opplæring gjennom Ungt Entreprenørskap sine program Klimanettverk for kommunane: Fylkeskommunen skal saman med kommunane etablere eit nettverk for oppfølging av klima- og energiplanane. Miljøleiing i kommunane: Stimulere til innføring av miljøleiing i kommunane Vassforvaltning: Legge til rette for oppstart og oppfølging av tiltak i tiltaksanalysane frå kommunar og sektormyndigheiter Auka bruk av skog: Stimulere til aktiv bruk av skog som klimaregulator gjennom aktuelle verkemiddel Fylkeskommunen, Fylkesmannen Fy2lkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeskommunen, Sentra for fornybar energi, Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkesmannen, Tredrivarnettverke t 22 34

35 6.4. Vekstkraftig landbruk - basert på lokale ressursar og kompetanse Landbruket i Møre og Romsdal skal ha auka verdiskaping basert på lokale ressursar og kompetanse. Tiltak 2017 Ansvar Gjennomgåande perspektiv Auke bærproduksjonen: Halde fram med mobiliseringsprosjekt for å auke bærproduksjonen i fylket Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruk Nordvest, kommunane, Valldal grønt), Innovasjon Norge Halde oppe jordbruksarealet: Halde oppe jordbruksarealet i Møre og Romsdal og medverke til auka kjøttproduksjon i Møre og Romsdal, med særleg fokus på beitebruk. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Nortura, Innovasjon Norge Økologisk landbruksproduksjon: Bidra til auka interesse for økologisk landbruksproduksjon i fylket Auke kompetanse for bruk av tre: Gjennom prosjektet Tredrivaren auke kompetansen ved bruk av tre, legge til rette for ny treforbrukande industri og arbeid for auka kompetanse om varmeanlegg med bioenergi som energikjelde (FM, FK, Allskog) Rekruttering skogbruket: Auke kompetansen hos nye skogeigarar gjennom å etablere miljø for å sikre skogkompetansen i kommunane og etablere pådrivarprosjekt for rekruttering til skogbruket (FM, kommunane, Allskog) Kystskogsbruk: Delta i samarbeidet Kystskogbruket og gjennomføre Kystskogmeldinga Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oikos, Norsøk, Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeskommunen, Allskog, Innovasjon Norge Fylkesmannen i Møre og Romsdal, kommunane, Allskog Fylkeskommunen, Fylkesmannen 23 35

36 Økonomiske verkemiddel for å støtte arbeidet Tilskot frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar - det kan i 2017 søkjast støtte til utviklingsprosjekt gjennom desse ordningane: Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Regionale utviklingsmidlar JA Fylkeskommunalt tiltaksfond JA Regionale utviklingsmidlar NEI Fylkeskommunalt tiltaksfond NEI Fylkeskommunen sin økonomiplan NEI 1. Tilskotsordning marin nyskaping Formål: Sjømatfylket Møre og Romsdal vil legge til rette for nyskaping knytt til fiskeri og havbruksnæringa. Næringa må saman med forsking og forvalting løyse felles utfordringar for å sikre framtidige marknader og utvikle gode produkt. Vilkår: I 2017 kan fylkeskommunen støtte tilretteleggande tiltak for marin næring innan: Merkevarebygging av sjømat frå Møre og Romsdal Sjømatkvalitet Produktutvikling Auka grad av lokal vidareforedling og utnytting av restråstoff Bygge kompetanse knytt til miljøutfordringar i marin næring Målgruppe: Open, men kan ikkje støtte enkeltbedrifter Søknadsfrist: Løpande gjennom året 2. Tilskotsordning Marint miljø- og verdiskapingsfond Formål: Fondet skal nyttast til å finansiere tiltak/prosjekt som skal fremje berekraftig lakseoppdrett og fremje villaksinteressene i Møre og Romsdal. Dette kan det søkast støtte til i 2017: Kompetanse og FoU-basert nyskaping i havbruksnæringa basert på Regjeringa sine fem berekraftselement ( rømming/genetisk påverknad, forureining/utslepp, sjukdom/parasittar, areal og fôrressursar). Prosjekt som bidreg til å utvikle lukka sjøbaserte oppdrettsmerder i fylket. Utgreiing og kartlegging i samband med oppdatering av kystsoneplanar i kommunane i fylket. Tiltak for å hjelpe villaksen og for å skape god sameksistens mellom villaks og havbruk i Møre og Romsdal. Tiltak og prosjekt som blir støtta skal vere forankra i Møre og Romsdal. Målgruppe: Kommunar, bedrifter, villakseinteresser, næringsorganisasjonar for villakseinteresser og for havbruksindustrien, FoU institusjonar og jeger og fiskelag kan søke

37 Søknadsfrist: Eiga utlysing annonsert i første halvår, søknadsfrist 1.september Tilskotsordning for etablering av ladestasjonar Formål: Vidareføre av Møre og Romsdal fylke sin hurtigladestrategi. Stimulere til at det blir bygd ut normalladarar ved offentlege bygg og kollektivknutepunkt. Vilkår: Vilkår blir annonsert i utlysinga. Målgruppe: Både private og offentlege aktørar kan søke Søknadsfrist: Eiga utlysing i andre halvår Tilskotsordning for innføring av miljøleiing i kommunane Formål: Styrke kommunane sin kompetanse på miljøleiing, og stimulere til å ta i bruk miljøsertifisering av offentlege verksemder som ein systematisk metode for å drive mest mogleg miljøvennlig. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte inntil fem kommunar for innføring av miljøleiing i kommunane. Vilkår: Miljøleiingssystemet må vere politisk forankra i kommunen Dersom ein kommune vel miljøleiingssystemet Miljøfyrtårn, må dei velje hovudkontormodellen der rådhus og ei underliggande eining blir sertifisert Kommunen må ha miljøansvarleg(e) som skal halde miljøarbeidet i hevd, og vere verksemda sin ressursperson på miljø Ytterlegare vilkår kan bli gitt i samband med utlysinga Målgruppe: Kommunar i Møre og Romsdal Tilskotsramme: Inntil per kommune Søknadsfrist: Eiga utlysing i første halvår Tilskotsordning for Regional delplan for klima og energi Formål: Samfunnsaktørar i fylket innan offentlege verksemder, næringsliv og frivillig sektor skal saman bidra til overgangen til eit lågutsleppssamfunn. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte tiltak som er med på å nå måla i Regional delplan for klima og energi. Vilkår: Tiltaket må ta utgangspunkt i lokale og regionale problemstillingar i samsvar med Regional delplan klima og energi , eller tilhøyrande Handlingsprogram for klima og energi 2017 Ytterlegare vilkår blir gitt i samband med utlysinga 25 37

38 Tiltak som inneber samarbeid mellom kommunar eller fleire av samfunnsaktørane i målgruppa blir prioriterte. Målgruppe: Kommunar, næringsliv og frivillig sektor i Møre og Romsdal. Søknadsfrist: Eiga utlysing i første halvår Tilskotsordning for vassmiljøtiltak i Møre og Romsdal vassregion Formål: Fylkeskommunens tilskotsordning til vassmiljøtiltak skal bidra til å følgje opp Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal vassregion Tilskotsordninga skal bidra til tiltak for å betre og/eller auke kunnskapen om miljøtilstanden i vassforekomstar og til overvaking for å følge med på effekten av tiltak. Formidlingsprosjekt for å auke kunnskapen og forståinga om vassmiljø kan også bli tildelt støtte. Prioriterte vassforekomster, tiltak i tiltaksprogram og tiltak som bidreg til at miljømål etter vassforskrifta blir oppnådd vil bli prioritert. Ytterlegare vilkår blir gitt ved utlysing. Målgruppe: Vassområdeutval, kommunar, organisasjonar og private tiltakshavarar Søknadsfrist: Eiga utlysing første halvår

39 Resultatmål 1: «Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande.» Aktivitetar i regi av partnerskapet Innsatsområde 1: Byen som regional motor: Styrke byane Ålesund, Molde og Kristiansund som pådrivarar for vekst og utvikling i regionane. Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Gi støtte til prioriterte tiltak som er forankra i Forstudien for strategival: «Tre byar trippel kraft» og i kommuneplanane. Fylkeskommunen, Kommunane Alle prosjekt som har fått støtte i 2016 har vore forankra i «Tre byar trippel kraft» og kommuneplanane. Oppretthalde og styrke felles læringsarenaer for dei tre byane for å skape synergieffektar og for å inspirere og lære av kvarandre Stimulere til aktivitetar som skaper byliv og synleggjer ny bruk av byromma, samt ha fokus på leik og opplevingar for barn Arrangere møter om temaet: «Handel og byliv i sentrum» i kvar by i samarbeid med bykommunane og sentrumsforeiningane i byane Samarbeide med andre byutviklingstiltak som Byregionprogrammet og bypakkearbeidet for å utvikle bærekraftige byar Fylkeskommunen Fylkeskommunen, kommunane, lokale interessentar i byutvikling Fylkeskommunen Fylkeskommunen, kommunane Vi har hatt 2 fellessamlingar saman med PwC og Gehl Architects, den 2.februar i Molde og den 2. og 3.juni i Kristiansund. I tillegg hadde vi eit fellesmøte hos Trondheim kommune den 8. og 9.september. Alle seier at dei opplever desse møta som nyttige. Styringsgruppa, ein lokal opposisjonspolitikar frå kvar by og leiarane av dei lokale arbeidsgruppene deltok saman med politisk og administrativ leiing i Møre og Romsdal fylkeskommune på studietur til Bilbao, 2. 4.mai Ikkje gjennomført i Det har ikkje vore møte i kvar by initiert av fylkeskommunen om handel og byliv i byane, men det har vore kontakt med sentrumsforeiningane lokalt om å få til meir samarbeid. Dette må det arbeidast meir med i ÅLESUND: Region Ålesund er det nye namnet det overordna prosjektet som driv utvikllingsarbeid i Ålesund og Ålesundsregionen. Alle tiltaka har ei felles 39

40 Støtte arbeidet med utvikling av kollektivknutepunkt i byane Organisere fire aktivitetar pr. år i kvar by i prosjektet «Byliv og bibliotek» saman med bybiblioteka Fylkeskommunen Fylkeskommunen, biblioteka i Ålesund, Molde og Kristiansund styringsgruppe med ordførarar og rådmenn frå Ålesund, Skodje, Giske, Sula, Haram, Ørskog, Sandøy. Både Byregionprogrammet og Byen som regional motor samarbeider innafor Region Ålesund. Bypakkearbeidet er og ein del av arbeidet i Region Ålesund. MOLDE: Molde har same leiar for styringsgruppene i Byregionprogrammet og Byen som regional motor, og det er godt samarbeid mellom dei to prosjekta. Arbeider med å utvikle eit system for sårbarheitsmålingar i kommunane i samarbeid med Plan- og analyseavdelinga. KRISTIANSUND: Her er det lite formelt samarbeid mellom dei to prosjekta. Byregionprogrammet arbeider med å få til meir samarbeid mellom fagmiljøa i byen og omlandskommunane for å styrke tenestetilbodet totalt i regionen. Byen som regional motor jobbar med sentrumsutvikling i Kristiansund, og omlandskommunane deltek ikkje i dette arbeidet. Alle tre byane er opptekne av utvikling av ein attraktiv kollektivtrafikk med gode knutepunkt. Region Ålesund har prioritert dette temaet høgt, og har eit formalisert samarbeid med Statens Vegvesen og samferdselsavdelinga i fylkeskommunen om dette. Molde har ikkje initiert noko formelt prosjekt på dette enno, medan Kristiansund diskuterer gode løysingar på dette området når dei jobbar med heilheitleg sentrumsutvikling. Vi har gjennomført 4 foredragsrekker på biblioteka i Ålesund, Molde og Kristiansund i 2016 som planlagd. Prosjektet heiter BYSMART. Det har vore svært god oppslutning på 3 av dei 4 arrangementa. Vi har fått støtte til prosjektet frå Nasjonalbiblioteket, 1 40

41 Fylkesbiblioteket, Kulturavdelinga og i fylkeskommunen. Tema i 2016: 1. «Er Ålesund, Molde og Kristiansund attraktive nok?» v/peter Butenschøn og Margrethe Aas. ( ) 2. «Menneske på flukt-har vi eit ansvar?» v/ Ingunn Notøy, Flyktningehjelpen ( ) 3. «Kjærleikens bakgater» v/ Frode Thuen ( ) 4. «To søstre» v/ Åsne Seierstad ( ) Innsatsområde 2: Styrke lokal og regional samfunnsutvikling Tiltak Ansvar Rapportering Vidareutvikle kommunane sin kompetanse innan lokal samfunnsplanlegging og utvikling, gjennom fora som Plannettverk. Fylkeskommunen Plannettverket har gått som planlagt, i regi av Plan og analyse. RN har ikkje teke initiativ for å utvikle dette vidare. Ivareta området samfunnsutvikling i kommunereformarbeidet gjennom dialog og deltaking i regionråda. Arrangere seminar for aktørar som vil søkje tilskotsmidlar til lokal samfunnsutvikling. Informasjon om ulike virkemiddel Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkesmannen PoA har følgt kommunereformarbeidet tett og bidratt med faktagrunnlag. RN har deltatt på dei viktigaste møteplassane i regi av regionråd etc. RN delfinansierte utgreiingar i regi av ROR. Tilskotseminar arrangert i starten på mars 2016, med om lag 100 deltakarar frå kommunar og frivillege organisasjonar. initierte 2 41

42 Tilby integreringsseminar til kommunar som arbeider med integreringsprosjekt og andre kommunar som er opptatt av mangfald og inkludering i sine lokalsamfunn. og samarbeidde med kultur, PoA, og fylkesmannen om gjennomføring. Fylkeskommunen Integreringsseminar gjennomført i februar 2016 med 120 deltakarar. Tema var ulike erfaringar med arbeidspraksis, planlegging, språkopplæring etc. Tema dekte både flyktningar og arbeidsinnvandrarar. Deltakarane melde tilbake at det er behov for fleire slike møteplassar. Utgreie ei satsing retta mot kommunar med sterk nedgang i folketalet, jf. vedtak i Fylkesutvalet Fylkeskommunen Lyste ut midlar til ei tilskotsordning for integreringstiltak. Det vart delt ut 2 mill. kroner til prosjekt som 1) skulle prøve ut å kombinere norsk fagbrev i bedrift med språkopplæring, 2) Utvikle eit intensivkurs i norsk, 3) Tilpasse Ungt Entreprenørskap sine verktøy til integreringsarbeid, og 4) prøve ut arbeidsmetodikkar som skal kombinere språkopplæring, opplæring i entreprenørskap og arbeidspraksis Det er ikkje laga ein eigen strategi for dette, men tema blir tatt med inn i arbeidet med handlingsprogram for kompetanse og verdiskaping

43 Innsatsområde 3: Utvikle attraktive tettstader Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Bidra til å sikre attraktive kommunesentra i fylket Fylkeskommunen gjennom I) kunnskapsformidling og II) støtte til fysiske tiltak og prosessar. Fylkeskommunen skal vere initiativtakar og ein aktiv medspelar i prosessar og utviklingsarbeid. III) For å motta tilsegn om støtte til prosessar og /eller fysiske tiltak må prosjektet vere i tråd med nasjonale føringar, fylkesplan og regional delplan for attraktive byar og tettstader. 17 kommunar i fylket har prosjekt innanfor stadutvikling i samarbeid med fylkeskommunen. Det er krevjande å følgje opp alle med tilstrekkeleg tyngde. I år har det vore aktivitet (av ulikt omgang) som har kravd deltaking og rådgjeving i følgjande kommunar: Aure, Halsa, Sande, Smøla, Sunndal, Surnadal, Rauma, Vestnes, Fræna, Midsund, Sykkylven, Ørskog, Sula, Ørsta, Volda, Herøy, Ulstein Følgjande kommunar har motteke økonomisk støtte i 2016: Ørsta, Volda, Rauma, Herøy og Ulstein, med tilsaman 9,8 mill.kr. der fysisk opparbeiding av etappe 2 på Åndalsnes utgjer den desidert største posten. Ulstein kommune/saunesparken blei kåra til Noregs beste uterom i Tettstadarbeidet har også delteke med rådgjeving i folkehelseprosjektet «God Helse», der stadutvikling er ein viktig del av temaet. Det bør også nemnast at rådgjevarane gjennom året har oppdatert seg fagleg gjennom diverse kurs og seminar for å halde seg oppdatert i eit fagfelt som er i endring. Til dømes frå nasjonale aktørar som DogA, NAL, KS og andre relevante aktørar. Det har vore godt tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen; både plan- og analyseavdelinga, 4 43

44 Erfaringskonferanse om by- og stadutvikling i Møre og Romsdal. Målgruppe: kommunar som driv med stadutvikling, politikarar, utbyggarar og entreprenørar. Fagdag om korleis planlegge for attraktive, berekraftige og kompakte tettstader og byar. Målgruppa er politikarar, kommunar og andre interesserte. Aktuelle foredragshaldarar frå DogA, TØI, NIBR m.fl. Følgje opp samarbeidet med pilotkommunane i fylket, Ørsta (Europan 13 the adaptable city 2) og Herøy (Framtidas bygder) for kvalitetssikring, framdrift og vidareformidling. Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen i samarbeid med kommunane. kulturavdelinga og bygg- og vedlikehaldsseksjonen har hatt godt samarbeid med oss i tettstadarbeidet i året som gjekk. Slik kan vi tilby kommunane breiare og meir omfattande bistand i stadutviklinga. Dette blir det eit enno større trykk på framover for vi ser tydeleg kor viktig det er at alle krefter speler på lag for å oppnå god stadutvikling og samfunnsutvikling Erfaringsseminar gjennomført 7.-8.juni i Ulsteinvik (sjå eiget program) med 40 deltakarar. Tema var erfaringar frå Ulsteinvik, Fosnavåg og Ørsta, samt innlegg og workshop med DogA (Marte Marstrand) og Eriksen Skajaa Arkitekter (Arild Eriksen). Arrangementet må reknast som vellukka, og ein planlegg å vidareføre denne erfaringsutvekslinga også neste år. Sjå punkt over. I staden for ein konferanse og ein fagdag, vart det i staden planlagt og gjennomført eit erfaringsseminar som gjekk over 2 dagar. Denne gongen prioriterte vi DogA og Ellen Hellsten (Ghilardi Hellsten arkitekter) som faglege innspel til temaet sosial og miljømessig berekraft. Både Ørsta og Herøy kommunar har lagt ned mykje arbeid i vidareføring av pilotkommunearbeidet. Ørsta har fått laga eigen utviklingsplan frå vinnaren i Europan, vidare detaljering av konkrete prosjekt i Ørsta: Svendsengarden, Vikeparken og strategi for skulebygging. Fleire folkemøter/verkstader er haldne. Herøy kommune har gjennomført endringar i parkering i sentrum, opparbeiding av sentral leikeplass/park og vidareføring av visjonsbygging berekraft. Alt arbeid er gjort i tett samarbeid med Tettstadprogrammet. 5 44

45 Innsatsområde 4: Fremje deltaking i EU/EØS- prosjekt Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Motivere og medverke til deltaking i EU-prosjekt gjennom å hente inn og formidle relevant informasjon om aktuelle EU- program til fagavdelingane i fylkeskommunen. Vere aktive medspelarar i prosjektutvikling overfor alle fagavdelingar i fylkeskommunen, bidra med kopling mellom faglege utfordringar og program, samt med oppfølging og rådgjeving undervegs i prosjektarbeidet. Fylkeskommunen Vore støttespelar for arbeid med utvikling av nye prosjekt. Jamleg formidla informasjon til fagavdelingane om politikkutvikling og prosjektmoglegheiter på deira fagområde. Tett dialog med kontaktpersonar for å sikre forankring av satsingsområda for ny internasjonal strategi. Delteke på informasjonsmøter, internasjonalt fylkesnettverk og andre nettverksarenaer for å auke kunnskapen om moglegheiter i dei forskjellige programma og knytte nyttige kontaktar. Informere om kurs- og prosjektmoglegheiter for ikkjeformell læring gjennom EU-programmet Erasmus+ Aktiv Ungdom overfor ungdomsarbeidarar i kommunane og unge som er interessert i deltaking. Rettleiing og støtterolle ved gjennomføring av prosjekt i regi av Ungdomsråda i kommunane. Informere og ha dialog med kommunar som er interesserte i styrking av EU/EØS-kompetansen eller i deltaking i EU/EØSprosjekt. Fylkeskommunen Fylkeskommunen Jamleg sendt ut informasjon til ungdom og ungdomsråd i samarbeid med UNG-koordinator. Rådgjeving gjennom året til kommunar, organisasjonar og enkeltpersonar. Rettleiing til interesserte kommunar om moglegheitene for internasjonalt arbeid. 6 45

46 Innsatsområde 5: Styrke kommunen som næringsutviklar, og legge til rette for utvikling av nye arbeidsplassar Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Tildele næringsfond til kommunane. Gje råd til kommunane om bruk av næringsfond, tilby fagsamlingar og kontrollere bruken av midlane. Fylkeskommunen 12,5 mill. kroner vart fordelt i kommunale næringsfond. Vurdert etter behov, kommunar med ubrukte midlar fekk avkorting. Rapportering 2015 kontrollert. RN driv løpande rådgjeving overfor kommunane på retningsliner og saksbehandling. Tilby utvalde kommunar å teste ut program som kan styrke kommunen som nærings- og samfunnsutviklar (jf. konseptet Næringsvennlige kommuner, utvikla av Innovasjon Norge til bruk i omstillingskommunar) Følgje opp omstillingsprosjektet Vekst i Stordal. Vurdere behovet for omstillingsprosjekt i andre kommunar Spreie informasjon, drive mobiliseringsarbeid og tilby rådgjeving som gjer kommunane best mogleg kvalifisert til å søke støtte frå den nasjonale ordninga for tilskot til breibandsutbygging Etablere nettverk for nærings- og samfunnsutviklarar i Møre og Romsdal. Tilby møteplass for kunnskapsbygging, erfaringsutveksling og utvikling av næringsliv i tett samarbeid med lokalsamfunna. Arbeide strategisk saman med kommunane for å få lokalisert fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal Fylkeskommunen Fylkeskommunen, Innovasjon Norge Fylkeskommunen (Avtale med apoint) Fylkeskommunen Fylkeskommunen Konseptet er utvikla, men pga lite kapasitet, er det ikkje lagt ut på anbud enno. Blir overført til RN deltek som observatør i styringsgruppa. Prosjektet har god måloppnåing. Det vart i desember tildelt 1,5 mill. kroner i ekstraløyving for siste prosjektår Det er gjennomført informasjonsmøte i mars 2016, der 40 personar frå kommunar og breibandsutbyggarar møtte. Fylkeskommunen tilbyr rådgjeving via avtale med apoint, som dermed kan gi kommunar inntil 5 timar gratis rådgjeving. Ikkje gjennomført på grunn av manglande kapasitet. RN og PoA bidrog i arbeidet med lokalisering av politiet sitt løn og rekneskapskontor i Kristiansund. Det lukkast! Det er i fylkeskommunen sin økonomiplan sett av 1 mill. kroner per år i perioden til eit prosjekt med mål om å lokalisere fleire statlege arbeidsplassar i Møre og Romsdal. 7 46

47 Resultatmål 2: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Innsatsområde 1: Nettverksamarbeid og mobilisering Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Gjennom Forskningsforum Møre bidra til å forsterke det regionale forskingssamarbeidet og prosjektkonsortier som kvalifiserer til støtte frå nasjonale forskingsprogram og EUs forskingsprogram Horisont Som eit ledd i dette arbeidet etablere eit regionalt nettverk mellom forskarar som skal motivere til og arbeide med konkrete prosjektforslag til Horisont Nettverket skal søke om midlar frå Forskningsrådet og vere forankra i Forskningsforum Møre. Forskningsrå det, Fylkeskomm unen Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar. Mobilisere fleire bedrifter til forskingsbasert innovasjon gjennom: VRI Møre og Romsdal Regionalt forskingsfond Midt-Norge Nasjonale innovasjonsprogram i Forskningsrådet SkatteFUNN IFU/OFU og Miljøteknologiordninga. Innovasjonslån Horisont 2020 Prosjektutviklingsverkstader Auka synlegheit og informasjon om verkemidlar for FoI-prosjekt. Virkemiddelapparatet lager felles arenaer for FoI-mobilisering. Det skal lagast årsjul som gir oversikt over virkemiddelaktøranes felles arragement for FoI-mobilisering. Bruk av kunnskapsparkar og næringshagar som virkemiddelrettleiarar innan forsking og innovasjon, og bindeledd mot FoIverkemiddelapparatet Fremme bærekraftige bedriftsprosjekt (økonomiske, sosialt og miljø) gjennom forpliktande og målretta samarbeid mellom to eller fleire partar innan næringslivet eller mellom næringslivet og det offentlige, samt pilotog demonstrasjonsprosjekt. Fylkeskomm unen, Forskningsrå det, Innovasjon Norge Innovasjon Norge 27 bedrifter er mobilisert til forprosjekter i VRI. I tillegg er det startet opp 5 forprosjekter i kommunal sektor. 9 bedrifter kom med i RFF prosjekter som søker eller samarbeidspartner, i tillegg fleire kommuner. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar. 8 47

48 Innsatsområde 2: Bygge langsiktig kompetanse Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Bidra til å bygge langsiktig kompetanse i høgskolane og forskingsmiljøa på dei områda vi har fortrinn, herunder mobilisere til fleire større institusjonsbyggande forskningsprosjekt og kompetanseprosjekt med støtte frå Forskningsrådet Fylkeskommunen Universitets- og høgskulane har fått tilsagn om støtte til tre doktorgradsstipend for å bygge opp kompetanse ved institusjonane. Høgskulane i Volda har fått tilsagn om støtte til ein doktorgrad innan helse og sosialfag, NTNU i Ålesund har fått tilsagn om støtte innan klinisk sjukepleie og Høgskulen i Molde har fått tilsagn om støtte innan industrielt internett. NTNU i Ålesund har i tillegg fått støtte til forskingsinfrastruktur innan helsesimulering Norsøk har fått støtte til kompenseoppbygging både på doktorgradsnivå og professorkompetanse. Vidareutvikle metodikken i VRI offentlig sektor og sikre forankring hos dei offentlege aktørane (kommunar, helseforetaket, fylkesmannen), samt utvikle aktører/arenaer som fasiliterer innovasjon i offentlig sektor. Ferdigstille arbeidet med ny forskings- og innovasjonsstrategi, og legge til rette for oppfølging av handlingsplanen som blir utarbeidd Støtte opp om prosjekt som rettar seg mot oppbygging av kunnskap om havrommet Fylkeskommunen, VRI Forskningsrådet KS Fylkeskommunen Fylkeskommunen FoI-stratregi for offentleg sektor er utvikla i samspel med kommunar og akademia. Kompetansemegling i kommunesektoren er brukt aktivt og i samarbeid med kompetansemeglere for næringsliv Forskings- og innovasjonsstrategien blei vedtatt i fylkestinget i juni. Styringsgruppa for strategien og høgskulane i Volda og Molde og NTNU i Ålesund har bidrege med innspel til tiltak og resultatmål i handlingsprogrammet for kompetanse og verdiskaping for Gjennomført prosjektet Tareal med kartlegging av potensialet for storskala dyrking av makroalgar i Møre og Romsdal. Oppfølging med dialogseminar i Kristiansund. 9 48

49 Høgskolefondet. Mobilisere høgskulane til å sikre næringslivsforankring og medfinansiering frå næringslivet. Fremme ei sak om ekstra satsing på FoI-institusjonane på Nordmøre. Fylkeskommunen Fylkeskommunen Initiert og gjennomført forprosjekt om vidareutvikling av fagskole-utdanning, kjemi og prosess til marin bio-prosessering. Knytte arbeidet med Campus Kristiansund til biomarin satsing innan høgskule og fagskuleutdanning Initiert utgreiing av FOU stasjon i tilknyting til Tjeldbergodden anlegget gjennom TBU, inkludert bruk av CO2 til mikroalge-produksjon. Høgskulefondet er retta mot både næringslivet og offentleg sektor. Høgskulen i Molde skal bygge opp kompetanse innan industrielt internett. ikuben delfinansierer denne doktorgradsstipendiaten. I Forsking og innovasjon og innovasjonsstrategien er det vedtatt ei satsing på campusutvikling. I økonomiplanen 2017 er det sett av ressursar til Campusutvikling i Kristiansund, og dette vil bli følgd opp i eit større prosjekt i

50 Innsatsområde 3: Synliggjere kunnskapsfylket Møre og Romsdal Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Påverke nasjonale rammevilkår for FoU og høgare utdanning gjennom nasjonale fora for VRI, Regionale forskningsfond, klyngeprogrammet, andre nasjonale nettverk og høyringar. Fylkeskommunen Det er synleggjort utfordringane som regionen har med nedgangen i petroleumsbasert næringsliv. Det medførte bl.a. at forskningsrådet lyste ut ekstraordinære midlar gjennom BIA-X og at det over statsbudsjettet ble bevilget kr 12,5 mill i ekstraordinære midler til RFF Midt, øremerka forskingsbasert innovasjon i bedrifer i M&R Gjennom VRI bidra til å vidareutvikle kunnskapsmiljøa gjennom studentog forskarmobilitet for å gjere utdanningane og forskinga meir næringsrelevant og praksisnær. Utvikle ny ordning for mobilisering til forsking frå 2017, etter at VRI er avslutta. Fylkeskommunen, VRI, Forskningsrådet Fylkeskommunen, VRI, Forskningsrådet Med bruk av verkemiddelet personmobilitet i VRI, har en fått til utveksling av kunnskap mellom praksisfeltet og FoU-miljø. I 2016 mange studentar frå høgskulane arbeidet med studentoppåver ute i eller i samarbeid med ei bedrift. Det er utforma et konsept for mobiliseringsprosjektet i M&R i programmet FORREGION. Søknaden er godkjent i Forskningsrådet og mobiliseringsprosjektet startar opp tidleg i

51 Resultatmål 3: Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Aktivitetar i regi av partnerskapet 2016 Innsatsområde 1: Påverke nasjonale og internasjonale rammetilhøve som er viktige for næringsliv og kommunar i fylket. Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Fremje regionen sine interesser gjennom nasjonale Fylkeskommunen Deltaking på Nordsjøkonferansen i juni og CPMR i november og internasjonale nettverk og samarbeidsfora, og myndighetskontakt. Følgje opp NSCs strategi North Sea Region 2020 for å sikre at regionale og næringspolitiske utfordringar vert ivareteke i handlingsplanar i NSC. Aktiv deltaking i Konferansen av perifere maritime regionar (CPMR) og Nordsjøkommisjonen (NSC). Aktiv deltaking i Nordsjøkommisjonen sine arbeidsgrupper for Marine Ressursar og Transport. Fylkeskommunen Gjennom arbeidsgruppene for Marine Ressursar og Transport har vi gitt innspel til North Sea Region 2020 og midtvegsrevisjonen av strategien (ferdig juni 2016). Deltaking på Nordsjøkonferansen i juni og CPMR i november Følgd opp politisk folkevalde representantar før og etter møta. Politisk og administrativ deltaking i dei tre møta gjennom året i arbeidsgruppene for høvesvis Marine Ressursar og Transport. Hente inn informasjon om og spele inn viktige saker for regionen i EU-samanheng til Europapolitisk Forum og gjennom Vest-Norsk Brüsselkontor til UDs Tidleg varsling- gruppe. Fylkeskommunen Følgd opp deltakinga på møta i Europapolitisk forum. Gjennom VNB har vi helde oss orientert om viktige saker for fylket som kjem opp i Tidleg varsling-gruppa

52 Innsatsområde 2:Videreutvikling og omstilling av petroleumsklynge i Møre og Romsdal Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Vedlikehalde og videreutvikle Petropolen nettverket Fylkeskommunen Vi har gitt tilsagn for tre år Undervannsteknologistudiet i Kristiansund Bidra til å sikre finansiering og rekruttering av studentar Videreutvikle studiet mot nye næringar i havrommet Fylkeskommunen Studiet i første kull løper. Det vart ikkje satt i gang nytt kull frå hausten 2017 pga generell nedgang i interesse for petroleumsstudiar i Noreg. Deltaking i ressursgruppe for omstilling. Sikra rammetilhøva for vidare utvikling og omstilling av petroleumsklynga mot nye næringar i havrommet, nyskaping og bærekraft Fylkeskommunen Sett i verk OMSA Omstillingsarena Kristiansund prosjektet løper ut Tilskott kr ,- frå fylkeskommunen

53 Innsatsområde 3: Styrke våre vekstkraftige næringsmiljø Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Støtte opp under Norwegian Innovation Clusters prosjekta LegaSea, ikuben, Norwegian Rooms og GCE Blue Maritime gjennom å bidra til kopling til relevante FoU-miljø, mellom anna ved bruk av VRI personmobilitetsmidlar, og støtte til FoI-prosjekt på viktige område for klyngene. Fremme norsk teknologi og kompetanse internasjonalt gjennom messer og delegasjonar. Delfinansiere utviklingsprosjekt som handlar om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale marknads- og konkurranseforhold. Initiere strategisk posisjonering og omdømmebyggingsprosjekt i bedriftene og bedriftsnettverk Mobilisere bedrifter til å delta i internasjonale fellesprosjekt, og gjennomføre fellesprosjekt i samarbeid med Utenriksdepartementet, Norsk Industri, Norske Maritime Eksportører, Maritimt Forum, Arena-, GCE- og NCE-prosjekt og bedriftsnettverk Mobilisere etablerte bedrifter til å ta steget ut i verda *Sjå og resultatmål 2 Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskingsforum Møre, Forskningsrådet Innovasjon Norge Innovasjon Norge Innovasjon Norge Innovasjon Norge Innovasjon Norge Innovasjon Norge Legasea og Norwegian Rooms fekk i 2016 forlenga Arena-status i klyngeprogrammet, og begge fekk innvilga støtte frå fylkeskommunen til prosjektperioden. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar

54 Resultatmål 4: Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Aktivitetar i regi av partnerskapet 2016 Innsatsområde 1: Entreprenørskap i utdanning UE Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Entreprenørskapsløype i 2-4 kommunar pr år i Støtte opp om 6 nye temabaserte innovasjonscamper i vg skule i Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, kommunane og fylkesmannen Sunndal og Giske er nye kommunar. Nesset, Molde og Aukra sine avtaler er fornya. Ålesund, Ulstein, Borgund, Volda, Surnadal og Sunndal vgs er nye skoler samanlikna med Noen skoler har hatt tidligare år. Temabaserte innovasjonscampar retta mot elevar i vidaregåande skule for å styre informasjon om utdanning og jobbmoglegheit i regionen etter avslutta utdanning. Fleire og betre innovasjonscampar (IC) og studentbedrifter (SB) ved høgskulane våre. Auka innsats og synlegheit mot høgskulane. Ungt Entreprenørskap, Fylkeskommunen Fylkeskommunen, Ungt Entreprenørskap, høgskulane Innovasjon Norge Gjennomført to innovasjonscampar (Gjermundnes vidaregåande skule og Fræna vidaregåande skole/akademiet) med tema tradisjonsmat og skogbruk som tema. Det er gjennomført atten Innovasjonscamper. I tillegg er det gjennomført fire med annen finansiering. Kunstfagskolen i Ålesund: IC for første gang. Høgskulen i Molde: IC med helsefag og for første gang med logistikkstudentane. Høgskulen I Volda: IC modell grunnskole er gjennomført for GLU Studentbedrifter er tilbudt til studentane på Høgskolen i Volda, Kunstfagskolen i Ålesund og NTNU i Ålesund. 12 SB på NTNU i Ålesund. Dialog med alle skulane om IC og SB. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar

55 Innsatsområde 2: Betre finansiering og - kapitaltilgang for gründerar Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Gi fleire gründerar med vekstambisjonar Fylkeskommunen, Det har vore gjennomført ei mindre kartlegging av investormiljø: hjelp til å starte og utvikle eiga bedrift. Innovasjon Norge - Møte med Investormiljø og Kunnskapsparkar Betre synleggjere kva finansiering og kapitaltilgang som er tilgjengeleg Tiltak : - Deltatt på internasjonale investorsamling i regi Start UpExtreme i Bergen - Kartlegge investorar og - Tema på hoppid.no nettverksamling og Siva samling i forretningsenglar i regionen for å - Tema på Innovasjonsfestivalen i Rauma med lokale investorar. legge til rette for betre kopling gründer investor - Henta kunnskapsgrunnlag frå forsking, og eigne erfaringar frå Møre Romsdal såkorn fond. - Etablere møteplassar mellom gründer og investor - Har eit grunnlag for nye tiltak i Marknadsføre Innovasjon Norges nye presåkornordning Innsatsområde 3: Kompetanse og nettverkstiltak som tilfører gründerane kompetanse og bidrar til raskare avklaring og vekst Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Utvikle og tilby kurs og rettleiing for etablerarar 0-5 år, over heile fylket. Tilbod om kurs i sal, presentasjonsteknikk, marknadsavklaring og økonomi gjennom hoppid.no Fylkeskommunen, hoppid.nokontora(kommunane), Kunnskapsparkar, næringshagar, inkubatorar. Det har vore gjennomført 9 kurs i samarbeid med Skatt Midt. Det har vore gjennomført 26 ulike etablerarkurs; Skal Skal ikkje, forretningsutvikling, styrekompetanse, salskurs, Bygg Bedrift. Mellom deltakarar har vore gjennom kurs for etablerarar. Fleire gode gründerar, dvs. gründerar som skaper verdier og evnar å vekse. Innovasjon Norge Det har vore arrangert 15 gründerseminar frå «Ide til marknad» 16 55

56 Gjennomføre etablerarkurs og gründerseminarserien «Frå idé til marknad» Utvikle møteplassar, nettverk, kompetanse som koplar etablerarar og etablert næringsliv, for å styrke verdiskaping og samarbeid mellom aktørane. Tilby matfagleg kompetanse til matgründerar gjennom til dømes MRmat for å sikre produktkvalitet og lønsam produksjon Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, hoppid.no kontora, fylkesmannen, kunnskapsparkar, næringshagar, inkubatorar Fylkesmannen, Matnavet på Mære Eit gründerseminar «Fleirkulturelle gründerar» Ein Innovasjon Norge dag Eit Designkurs for småskala matprodusentar Det er gitt tilsegn til 9 gründermobiliseringsprosjekt til aktivitetar i hoppid.no-kommunane Samarbeid om aktivitetar for 30 kommunar møterseriar, gründerfrokostar, nyskapingsdagar, innovasjonsfestival, og temadagar frå Smøla, Rindal til Ørsta og Fosnavåg i sør. Fylkesmannen medarrangør for Møtebørsen under Matfestivalen i Ålesund. Bidrege til å utvikle møteplassar på tema som for eksempel andelslandbruk, lokal mat, økologisk landbruk og landbruket som integreringsarena. Gjennomført MRmat i Rauma med 80 deltakarar. Samarbeid mellom Matnavet på Mære, Nordveggen og fylkesmannen. Matnavet har gjennomført 10 besøk hos lokalmatbedrifter. Innsatsområde 4: Auke internasjonalisering og fleire nyskapande vekstbedrifter Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Vurdere utviklingsprogram i Europa innan entreprenørskap og Innovasjon med formål erfaringsdeling, utveksling og utvikling av nye verktøy, og nye tenester i hoppid.no Fylkeskommunen Har deltatt på partnersøk, og har etablert eit nettverk av potensielle samarbeidspartar for posisjonering til tredje søknadsrunde interreg Europa. Søknadsperiode mars juni Delta aktivt ved utvikling og gjennomføring av kompetanseprogramma FRAM Marknad og Business Bootcamp Mobilisere gründerar og vekstbedrifter til deltakelse på internasjonale kompetanseprogram - Global Entrepreneurship Training program Innovasjon Norge Innovasjon Norge Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar

57 Utvikle og gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar Legge til rette for at våre innovasjonsmiljø skal bli betre kjend med Innovasjon Norge sine internasjonale tenester Fylkeskommunen, Innovasjon Norge Innovasjon Norge Hausten gjennomførte vi ei nettverkssamling for alle kunnskapsparkar, inkubatorar og næringshagar. Tema var kapitaltilgang for gründarar. Slike nettverkssamlingar er også viktig tiltak for å bygge saman miljøa. Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar. Innsatsområde 5: Legge til rette for møtestadar og nettverk som bidreg til fleire nye kulturnæringsarbeidsplassar og auka overlevings- og innovasjonsgrad i eksisterande verksemder. Tiltak Ansvar Rapportering Tilby kurs i forretningsplanlegging for kreative næringar/ Bygg bedrift-forretningsutvikling for kulturbedrifter (IN). Tilby kurs i salgs- og presentasjonsteknikk gjennom hoppid.no Auke talet på ungdoms- og studentbedrifter innan utdanningsløp i kreative fag. Etablerartilskot øyremerka kreative næringar, forvalta av Innovasjon Norge Fylkeskommunen Innovasjon Norge, næringshagane og inkubatorane Fylkeskommunen Ungt Entreprenørskap Fylkeskommunen Fylkeskommunen Innovasjon Norge Det har vore gjennomført 26 ulike etablerarkurs; Skal Skal ikkje, forretningsutvikling, styrekompetanse, salskurs, Bygg Bedrift. I tillegg har det vore gjennomført 9 kurs i samarbeid med Skatt Midt. Mellom deltakarar har vore gjennom kurs for etablerarar. Tilbod gjennom hoppid.no, sjå over. I tillegg vart det gjeve tilbod om eige kurs, sals- og presentasjonsteknikk, for kreative nærignar knytt til Innovasjonsfestivalen for kreative næringar i Ålesund 15.nov. 24 Ungdomsbedrifter i Tilskot vart tildelt, men trekt tilbake då IN ikkje kunne gå med på vilkår for våre tildelingar. Midlar omprioritert til utlysinga «Arbeidsfellesskap profesjonelle kunstnarar», auke med kroner til 1,5 mill.kroner, og kroner til «Artist in residence». Alle prosjekt er toårige

58 Avklaringsmidlar hoppid.no øyremerka kreative næringar Location MR nye rammevilkår, nye marknadar 1 Fylkeskommunen Fylkeskommunen Vestnorsk Filmsenter Western Norway Film Commission Etter evaluering av tal frå 2015, var det ikkje behov for meir midlar. Midlane er omprioritert til utlysinga «Artist in residence» (ikkje i HP i utgangspunktet). Tildelt kroner til 5 prosjekt, alle toårige. Sjå sak RS- Det er gjeve tilsegn om kroner til eit treårig prosjekt i regi av Vestnorsk Filmkommisjon/Vestnorsk filmsenter. Prosjektet skal fremje Møre og Romsdal som lokasjon for internasjonale film- og tv-produksjonar. Sjå sak RS-15/16. Innovasjonsfestival for kreative næringar 2 Fylkeskommunen Gjennomført i Ålesund 15.november med 100 deltakarar. Suksess. Skal evaluerast om evt. Vidareføring til årleg arrangement. Utvikle mentorordning for kreative næringar Fylkeskommunen Utvikling av ordninga var ute på anbod hausten 2016 og det kom inn tre tilbod. Det er underskrive avtale med Lean Business International AS som skal utvikle ordninga. Pilotprosjektet er toårig, og vil gje eit tilbod som ikkje eksisterer per i dag. Budsjett 1 mill.kroner. Startstipend til kreative talent Fylkeskommunen Tildelt stipend til fire talent, a kr. I tillegg vart det etablert samarbeid med Sunnmørsposten som gav 1 års gratis kontorplass til ein av mottakarane. Tildelt stipend til Tendai Makurumbandi, Stine Rudi Standal, Klaudia Krol og Aninaut Studios AS, som også fikk 1 års gratis kontorplass. Lyse ut midlar til arbeidsfellesskap for profesjonelle kunstnarar Fylkeskommunen Midlar utlyst våren 2016 og tildelt 5 prosjekt, totalt kroner. Alle prosjekt er toårig. Sjå sak RS-22/16. Prosjektmidlar - søknadsbasert Fylkeskommunen Prosjektmidlar tildelt prosjektet «Pixelparken 2.0 vidareutvikling av samlokalisering og nettverket kreative Romsdal». Ansvarleg er Pixelparken AS. Midlar er også nytta til Innovasjonsfestival for kreative næringar. Arbeide for å innlemme tradisjonelle handverksbedrifter i nettverket Economusee Fylkeskommunen Prosess knytt til Volda Elektriske Mylne er godt i gang og tilskot på kroner er utbetalt. Det er starta opp arbeid med å innlemme Romsdalsmuseet si bunadsavdeling i nettverket. I tillegg er to andre moglege bedrifter under utgreiing, og vidare arbeid vil skje i

59 Resultatmål 5: Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. Aktivitetar i regi av partnerskapet 2016 Innsatsområde 1: Sikre rammetilhøva og ringverknadar for petroleumssektoren Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Fremme fylkets interesser og påverke rammevilkår gjennom: Fylkeskommunen Påverknad gjennom deltaking i Kraftsystemutvalet i Møre og Romsdal. Dialog gjennomført med sentrale styresmakter OED, Statnett mv. Deltaking i Norskehavsrådet og Norsk Gassforum Myndighetskontakt, departement og direktorat Gi høyringsinnspel i aktuelle saker Arbeide for auka kraftforsyningstryggleik til Møre og Romsdal, og innafor fylkesgrensene Legge til rette for utnytting av spillvarme på Nyhamna gjennom utgreiingar og nettverkssamlingar Analysere marknaden for petroleumssektoren. Ringverknadsanalyser mv. Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen Utført teknisk analyse av anlegg på Nyhamna. Arrangert Biogass seminar. Var tema på Rundebordskonferansen vinklet mot nye næringer i/fra/til havrommet. Initiering av prosjekt marin biopark Nyhamna Det er gitt innspel til program for konsekvensutgreiing for VNG sitt Pil og Bue felt. Det er utført ein Ringvirkningsanalyse via Norskehavsrådet. Det er gitt tilsegn til, og gjennomført analyse av, utvikling av petroleumssektoren i Romsdalsregionen. Kristiansund kommune takket nei til deltaking

60 Innsatsområde 2: Legge til rette for auka bruk av gass til industri og transport Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Legge til rette for bruk av naturgass til industri og i transportsektoren Fylkeskommunen Tilrettelegging for avtak av hydrogen og CO 2 frå framtidig hydrogenproduksjon på Tjeldbergodden. Dialog med Reinertsen om avtak, dialog med Statoil om tilgang til syntesegass. Dialog med Samferdselsavd. om avtak til fergetrafikk. Arbeide for ny etablering av gassbasert industri på Tjeldbergodden, LNG produksjon mv. Fylkeskommunen Satsing på bruk av hydrogen hentet frå naturgass til i første omgang jernbanetransport og fergetrafikk. Vurdering av muligheter for CO 2 knutepunkt Tjeldbergodden Fylkeskommunen Ingen aktivitet 2016 Utgreie logistikk, produksjons- og forretningsmuligheiter for bruk av hydrogen Fylkeskommunen Det er utført analyse av DNV GL sammen med Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommune. Innsatsområde 3: Profilering, markedsføring og opplysning Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Arrangere JazzGass 2016 samt temadager/energiseminar Fylkeskommunen JazzGass ble arrangert, har gjennomført biogass og hydrogen og kollektivseminar Aktiv deltaking ved Offshore Northern seas - ONS, og Offshore Europe Aberdeen, OEA, for å støtte opp om leverandørindustrien Fylkeskommunen Sponsar og profilerer fylkeskommunen på ONS 21 60

61 Resultatmål 6: Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet. Aktivitetar i regi av partnerskapet 2016 Innsatsområde 1: Støtte opp under visjonen om Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylket Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Prosjektet «Mat og reiseliv i Møre og Romsdal grøn og blå sektor» skal etablerast i samarbeid med reiselivsnæringa og aktørar/produsentar innan lokalmat frå grøn og blå sektor. Innspelskonferansar vil vere med på å designe innretting av satsinga. Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fylkesmannen Satsinga er under etablering. Det er leigd inn ekstern. 3 innspelskonferansar er gjennomført samt eit større kartleggingsarbeide. Satsingsdokument skal behandlast i Styringsgruppa for prosjektet 21. desember samt første utgåve av prosjektplanen. Vidare rigging av prosjektet føreset finansiering av partnarskapet. På oppdrag frå Vestlandsrådet skal det i samarbeid med landbasert reiselivsnæring og cruisenæringa utarbeidast ein felles overordna cruisestrategi for Vestlandet. Fylkeskommunen Fylkeskommunane på Vestlandet Fylkesmannen bidreg inn i prosjektet med deltakarar i styringsgruppe og prosjektgruppe. Satsinga vert lagt til grunn for fylkesmannen sitt arbeid med mat og reiseliv. Felles overordna cruisestrategi for Vestlandet vart vedtatt i Vestlandsrådet i november Denne skal no innarbeidast i den allereie vedtekne Reiselivsstrategien for Vestlandet. Det skal utarbeidast ein Handlingsplan til Cruisestrategien

62 Innsatsområde 2: Støtte opp under klyngesatsinga NCE Tourism Fjord Norway og delta i prosessen for omorganisering av reiselivsnæringa Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Arbeide for å ivareta fylket sine interesser i prosessane med å etablere ny struktur for reisemålselskapa. Fylkeskommunen Strukturen er nå etablert med 3 destinasjonsselskap : Visit Nordmøre & Romsdal AS som omfattar heile Nordmøre og Romsdal, Destinasjon Ålesund & Sunnmøre som omfattar alle kommunane på Sunnmøre utan Volda som pr i dag ikkje er med i noko destinasjonsselskap samt Destinasjon Geirangerfjord AS som hovudsakleg omfattar bygda Geiranger og spreidde medlemmer i nokre andre bygder langs Geirangerfjorden. Alle 3 selskapa har fått tilskot til forskjellige prosjekt i denne fasen og no vidare i implementeringsfasen. Vere med i NCE Tourism og inspirere/motivere næringsaktørane i fylket til å vere aktivt med, og utnytte kompetanse- og forretningsmuligheitene. Fylkeskommunen, Innovasjon Norge Informerer om NCE Tourism Fjord Norway der dette er naturleg. NCE heldt også innlegg på «Reiselivskonferansen i Møre og Romsdal 2016». Det er eit uttalt ønske at NCE har ein større aktivitet i Møre og Romsdal. Dette blir formidla til NCE i dialogmøta mellom NCE og fylkeskommunen. Innsatsområde 3: Berekraftig reiseliv Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Arbeide for at reiselivsnæringa blir meir berekraftig og rette merksemda mot dei bedriftene og destinasjonane som satsar på berekraftig reiseliv, mat og opplevingar. Innovasjon Norge, fylkeskommune n, fylkesmannen Fylkesmannen har støtta utviklingsprosjekt i Hanen. Følgjer opp serveringsbedrifter som serverer økologisk mat. Rapportering vert komplettert på møte i næringsutvalet 7.februar

63 Resultatmål 7: Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Aktivitetar i regi av partnerskapet 2016 Innsatsområde 1: Sikre god økologisk tilstand og berekraftig bruk av vassressursane i Møre og Romsdal Vatn er vår viktigaste naturressurs, og er grunnlag for både næringsutvikling, rekreasjon og naturopplevingar. Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Gjennomføre handlingsprogram 2016 for Møre og Romsdal vassregion Sikre oppstart og oppfølging av tiltak i tiltaksanalysane frå kommunar og sektormyndigheiter Fylkeskommunen Fylkeskommunen Gjennomført. Nokon tiltak er utsatt på grunn av at Klima- og miljødepartementets godkjenning av vassforvaltningsplanen blei forsinka. Starta, men litt forsinka på grunn av at Klima- og miljødepartementets godkjenning av vassforvaltningsplanen kom seint. Innsatsområde 2: Sikre ei berekraftig havbruksverksemd For havbruksnæringa er tilgang på gode lokalitetar viktig for ein økonomisk og miljømessig berekraftig produksjon. Her er kommunane sine planar for sjøareala sentralt Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Stimulere kommunane til å avsette nok og gode havbruksareal for ei berekraftig havbruksverksemd. Nytte motsegn om nødvendig. Fylkeskommunen Fylkeskommunen har gitt høyringssvar på kommunale arealplanar med tanke på havbruk; Aukra, Giske, Hareid, Skodje. Har deltatt på planforum og dialogmøte; - Giske - Giske og Haram - Herøy, Sande, Hareid, Ulstein og Vanylven

64 Hjalp til i prossessen med interkommunal kystsoneplan Nordmøre med å gi tilgang til SINMOD strømmodellering. Iverksette ekstra satsing for å utvikle lukka sjøbaserte oppdrettsmerdar. Fylkeskommunen Dette var ein del av utlysinga av Marint miljø- og verdiskapingsfond, ingen søknadar innanfor dette temaet fekk støtte. Følgande prosjekt fekk støtte: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kroner i støtte til Tingvoll kommune for Sjøområdeplan Nordmøre 1/2 års utvidelse: Aug Feb Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kroner i støtte til NTNU i Ålesund til prosjektet Effekt av lusemidlar på eggstrengar. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kroner i støtte til Nofima AS til prosjektet Flyt av næringsstoff i landbasert akvakultur. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kroner i støtte til NTNU i Ålesund til prosjektet Landbasert oppdrett. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kroner i støtte til Herøy kommune til prosjektet Kystsoneplan for Søre Sunnmøre. Innsatsområde 3: Verne om miljøverdiar og produksjonsgrunnlaget i landbruket Natur- og kulturlandskapet er viktig for både bulyst og reiselivsnæringa, og det er viktig å hindre tap av artar, samt nedbygging og gjengroing av viktige landskap. Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Arbeide for å redusere avgangen av dyrkajord Fylkesmannen I høve til andre fylke omdisponerer Møre og Romsdal mykje dyrka jord gjennom dispensasjonar frå vedtekne planar. Dette gjev grunnlag for å ha fokus på kommunale dispensasjonssaker, og å påklage vedtak når det er nødvendig. Mykje dyrka jord går også tapt gjennom vedtekne planar. Fylkesmannen har ansvar for å bidra til at det i planprosessane også blir tatt omsyn til dyrkajorda. Vurderingar av alternativ til nedbygging av viktige jordressursar er ein del av planprosessen. Fylkesmannen fremjer motsegn når kommunale planar ikkje tar nødvendige omsyn til dyrkajorda. Dette gjer Fylkesmannen med heimel i plan- og bygningslova

65 Auke landbruket sitt bidrag til eit betre klima, til dømes satsing på miljøvennleg gjødselspreiing og grøfting Arbeide for å ta vare på viktige leveområde til plantar og dyr og verdifulle landskap. Område som er viktige i næringsutvikling og for lokal bulyst og stadkjensle Fylkesmannen Fylkeskommunen, Fylkesmannen, kommunane Gjennom Regionalt miljøprogram vert det gitt tilskott til spreiing av husdyrgjødsel tidleg i vekstsesongen, og eit ekstra tilskott til dei som brukar tilførselsslangar. Vidare blir det gitt tilskot til oppattgrøfting av jordbruksjord. Dette reduserer potensialet for tap av nitrogen som lystgass. Fleire naturtypar og mange artar i kulturlandskapet er truga av mellom anna attgroing og store endringar i jordbruket dei siste åra. I 2016 er det særlig arbeid med oppfølging av handlingsplanar for dei truga naturtypane slåttemark og kystlynghei. Om lag 150 slåttemarker og 20 kystlyngheier blir følgd opp med målretta tilskott til skjøtsel. Det var få søknader om tilskot til ivaretaking av andre naturtypar og truga artar i kulturlandskapet i Det er gitt tilskot til skjøtsel i nasjonalt verdifulle kulturlandskap i fylket, og tildelt ekstramidlar til Utvalde kulturlandskap i Øvre Sunndal og verdsarvområdet Geiranger- Herdalen. Det er viktig å tilpasse og stimulere til bruk av tilskotsordningane Spesielle miljøtiltak i jordbruket, Regionalt miljøprogram og Tilskot til trua naturtypar og artar. Registreringar, informasjon og samarbeid er viktig for å nå målet. Innsatsområde 4: Klimagassutslippa i Møre og Romsdal skal reduserast. Møre og Romsdal fylkeskommune skal stimulere til utviklingsarbeid for redusert klimapåverknad og energibruk. Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Gjennomføre handlingsprogram for klima og energi Fylkeskommunen, Fylkesmannen Handlingsprogrammet gjennomført, rapportering tilgjengeleg på: Utlyse midlar for etablering av inntil 4 nye ladestasjonar for elbil Fylkeskommunen Lyste ut midlar, og seks nye ladestasjonar fekk støtte; Vanlyven, Smøla, Haram, Ørskog, Gjemnes og Nesset

66 Resultatmål 8: Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast. Aktivitetar i regi av partnerskapet 2016 Innsatsområde 1: Støtte opp under og vidareutvikle prosjekt knytt til marin nyskaping. Tiltak 2015 Ansvar Rapportering Merkevarebygging av sjømat frå Møre og Romsdal. Fylkeskommunen Innovasjon Norge Det har ikkje vore jobba spesifikt med merkevarebygging av sjømat frå fylket, men vi har vore med å bidrege til aktivitet i prosjektet «Frå fjord og jord til bord», som kan seiast vil merkevarebygge fylket med tanke på matkultur, der sjømat er ein del av bilete. Støtte opp under prosjekt knytt til sjømatkvalitet, produktutvikling, auka grad av lokal vidareforedling og utnytting av restråstoff. Støtte opp under prosjekt som kan vere med å bygge kompetanse og utvikle teknologi knytt til miljøutfordringar i dei marine næringane. Vere med å bistå og løfte marine bedrifter ut i ein internasjonal marknad. Fylkeskommunen Innovasjon Norge Innovasjon Norge Fylkeskommunen Innovasjon Norge Prosjektet sesongmessig variasjon i kvalitet hos raudpølse ønskjer å utvikle ein lønsam kommersiell fangst og omsetting av raudpølse i Møre og Romsdal. Prosjektet passer i satsinga vår både i tanke om lokal vidareforedling, produktutvikling og sjømatkvalitet. Det er også gitt støtte til vidare drift av Blue Legasea, som bl.a. har fokus på utnytting av marint restråstoff. Rapportering vert komplettert på møte i næringsutvalet 7.februar. Det har vore gitt støtte til utvikling av havbruksklynga i Midt-Norge i samband med at det vart søkt om NCE-status. Det skal bl.a. gjennomførast innovasjonsseminar i fylket. Klynga har fokus på havbruksteknologi, og medlemmer frå Kristiansundsmiljøet jobbar no med å samle utstyrs- og serviceleverandører til fiskeri- og havbruksnæringa for å lage ein «hub» innan servicetenester (Service på merdkanten - leverandørnettverk). Det har samtidig vore gitt støtte til eit prosjekt som ønskjer å bygge næringsnær kompetanse innan marine ingrediensindustri, på kvalitet og eventuelle framandstoff i marine oljer. Kunnskapshenting og formidling av tang og tare oppdrett. RV Rapportering vert lagt fram på møte i næringsutvalet 7.februar

67 Vidareutvikle og støtte opp under Marin samhandlingsarena i Møre og Romsdal. Synleggjere sjømatfylket Møre og Romsdal bl.a. ved deltaking på viktige møteplassar og fagmesser. I 2016 vil fylkeskommunen få utarbeida ei verdiskapingsanalyse for den marine næringa i fylket. Fylkeskommunen Innovasjon Norge Forskningsrådet Fylkeskommunen Innovasjon Norge Det er gjennomført utlysing på prosjektleiing vår Det kom inn tre tilbod, der Møreforsking Ålesund fekk oppdraget. Utlysinga var på 0,5 år, med opsjon i 2 år. Anbodet inkluderte to samlingar første halvår, så 4 samlingar per år dei neste to åra. Det er gjennomført ei samling på Sunnmøre, og det er planlagt ei samling rett over nyttår på Nordmøre. Møre og Romsdal fylkeskommune hadde delteke på Nor-Fishing i år, og er i gang med planlegging av ein Vestlandsstand på Aqua Nor neste år. Vi har samtidig vore aktiv inne i planlegginga av Midt-Norsk Fiskerikonferanse og vore med å bidrege til fiskerikonferansen Havblikk i Midsund. På siste møte i RN-utvalet vart det løyvd 1 mill. til gjennomføring av ei verdiskapingsanalyse for marin næring. Arbeidet med denne vil lysast ut over nyttår. Fylkeskommunen deltok på OceanNor. Knytta kontaktar nasjonalt og internasjonalt innan havbruk av tang og tare. Innsatsområde 2: Auke innslaget og verdiskapinga frå fornybare energikjelder i fylket. Bidra til effektiv energibruk, samt god infrastruktur for tilførsel av energi Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Arbeide for tilrettelegging av nullutslippstransport både på land og til sjøs gjennom støtte til utgreiingar. Fylkeskommunen Stimulere næringslivet til energieffektivisering, og overgang til meir berekraftige energiformer. Stimulere til meir utnytting av solenergi, vindenergi, bioenergi, vasskraft og havenergi i fylket. Fylkeskommunen Fylkeskommunen, Fylkesmannen Søkt og fått midlar frå Enova og KLD til null og lavutslippsløsninger og utredninger på ferjesamband. Deltaking i Pilot E prosjekt saman med Sintef, NEL, Hexagon, DNV Gl, Sjøfartsdirektoratet og DSB, samt Fiskarstrand verft om hydrogen og batteriteknologi for Innovative drivlinjer i skip. Gjennomført intern evaluering av energinettverksordninga med støtte til energianalyser i bedrifter. Vedtak om vidareføring i 2017 og Støtte til prosjekt og aktivitet ved dei tre sentra for fornybar energi på Smøla, Runde og Tingvoll. Saman med utdanningsavdelinga, fornybarsentra og vidaregåande skoler, etablert fellesprosjekt for å nå mål i «Handlingsplan for 28 67

68 klima og energi». Testbøye for bølgjekraft etablert av Waves 4Power, har gitt oppdrag for havenergisenteret på Runde. Konsesjonstildeling, minikraftverk, høyringar og utnytting av overskotskraft Utgreie logistikk, produksjons- og forretningsmuligheiter for bruk av hydrogen, og utvikle eit pilotprosjekt for hydrogen. Legge til rette for bruk av biogass til industri og i transportsektoren Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg i fylket. Gjennomføre arrangement innan biogass og hydrogen. Utgreiie, initiere og delta i prosjekt innan bioøkonomi i havrommet Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fylkeskommunen fylkesmannen Fylkeskommunen Støtte til etablering av testlokalitet for små vindmøller ved vindenergisenteret på Smøla. Støtte gitt til prosjekt for auka bruk av bioenergi og solenergi i landbruket. Fylkesmannen er samarbeidspart i prosjektet «Auka bruk av gardsvarme i Møre og Romsdal». Prosjektet skal gi råd til dei som ønskjer å byggje gardsvarmeanlegg, i hovudsak anlegg som vert basert på ved, flis og/eller biogass. NORSØK er prosjekteigar. Hydrogenproduksjon basert på overskotskraft på Hellesylt, Norddal. Fylkeskommunen prosjektdeltakar i søknad (Klimasats) frå Norddal kommune om hydrogen til drift av ferje/båt, eller til landstraum. Det er utført ei analyse av DNV GL saman med Sogn og Fjordane og Hordaland. Er med i utvikling av et Interreg prosjekt i «rural areas» der Smøla er med som et case- el/hydrogen busser og muligheten for hydrogenproduksjon og drift av ferje/buss/fiskebåter på øya. I dialog med Jernbaneverket, Alstom, om mulig pilot på Raumabanen. Kjøpt utgreiing om biogassanlegg (økonomi og teknologi) inklusiv oppgradering til biometan for kjøretøy. Hydrogenseminar gjennomført. Ressursgruppe i aktivitet innan biogass for å auke kompetansen i regionen, og vurdere potensialet for mulige etableringar. Biogassseminar gjennomført. Fylkesmannen har støtta prosjekt for biogass basert på husdyrgjødsel. Gjennomført prosjektet Tareal med kartlegging av potensialet for storskala dyrking av makroalgar i Møre og Romsdal. Oppfølging med dialogseminar i Kristiansund. Initiert og gjennomført forprosjekt om vidareutvikling av fagskole-utdanning, kjemi og prosess til marin bio-prosessering

69 Aktiv deltaking i EU-Prosjektet BEAST og utvikling av nye EU prosjekt Arbeide for ein meir velfungerande marknad for skogsflis i regionen som grunnlag for oppretting av fleire flisfyringsanlegg Fylkeskommunen Fylkesmannen Knytte arbeidet med Campus Kristiansund til biomarin satsing innan høgskule og fagskuleutdanning Initiert utgreiing av FOU stasjon i tilknyting til Tjeldbergodden anlegget gjennom TBU, inkludert bruk av CO2 til mikroalge-produksjon. BEAST skal fullføres våren Søker EU-midlar (Horison 2020) saman med noen av BEAST - partner om transportprosjekt i «rural areas» men Ålesund som case. Meir bruk av skogsflis har vore tema i nettverket Innovasjonstre. Innsatsområde 3: Auke verdiskapinga i landbruk og landbruksbaserte næringar Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Etablere program for rekruttering og kompetanseutvikling i landbruket i Møre og Romsdal Fylkeskommunen, Fylkesmannen, næringsorganisasjonane i landbruket Det er ikkje etablert eige program, men virkemiddelbruken er samordna mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. Bidra til gjennomføring av tiltak i Melding om Kystskogbruket Støtte prosjekt som arbeider med rekruttering til landbruksnæringa. Fylkeskommunen, fylkesmannen, organisasjonane i skogbruket Fylkesmannen, fylkeskommunen Delfinansiering av prosjekt Kystskogbruket er vedtatt for RN ved adm deltek i fylkeskommunalt oppfølgingsprogram. Det er gitt støtte frå landbruksdepartementet til utbygging av tømmerkai på Ørstaterminalen. Hovudplan for skogsvegar i alle kommunar er digitalisert. Kommunane skal deretter behandle dette politisk. Tildelte midlar frå Landbruks- og matdepartementet, 1,48 mill kroner, har gått uavkorta til prosjekt med mål om å fremme rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Det er gjennomført to utlysingar, og søknader er behandla av regional- og næringsutvalet. Fylkesmannen har støtta skuleskogdagar 30 69

70 Bidra til ei meir effektiv rådgjevingsteneste og auka produksjon i landbruket gjennom å støtte utviklingsprosjekt i samvirkeorganisasjonane. Legge til rette for effektive transportruter for tømmer og skogprodukt. Medverke til oppbygging av profesjonelle aktørar i den skogbaserte verdikjeda. Starte opp prosjekt for å auke aktiviteten i skogen. Vidareføre prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal for å auke bruk av tre som byggemateriale og bidra til å vidareutvikle regional treindustri. Auke bærproduksjonen i Møre og Romsdal gjennom blant anna å utvikle og utvide produsentmiljøet i Valldal. Utvikle andelslandbruk i Møre og Romsdal som nisjenæring i samarbeid med pilotbruk Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunane, aktørane i skogbruket Fylkesmannen, Innovasjon Norge Fylkesmannen, Innovasjon Norge, kommunane Fylkesmannen, organisasjonane i landbruket økologiske skulehagar rekruttering til Inn på tunet Møre og Romsdal rekruttering av lokalmatprodusentar (Bonde- og småbrukarlaget) prosjektet «Fortsatt drift på livskraftige gardsbruk» Fylkesmannen har delteke på utdanningsmesse i Ålesund og delteke i prosjektet «Velg skog». Fylkesmannen har støtta ulike prosjekt, mellom anna mjølkeprosjekt i Rauma, Molde, Ørsta, Volda og Sunnmøre elles (Tine) auka kjøttproduksjon (Nortura) auka og betre fôrproduksjon (Landbruk Nordvest) betre beiting (Bondelaget m. fl.) Arbeidet med å kartlegge flaskehalsar på kommunevegnettet er starta opp. Fylkesmannen har arbeidd for å etablere tømmerkai i Ørsta. Fylkesmannen er med i styringsgruppa for Lensa-prosjektet (Prosjekt for auka aktivitet og kompetanse i skogbruket). Fire kommunar frå Nordmøre er med. Fylkesmannen har gjennomført kurs og fagdag i markberedning. Prosjektet vert vidareført med prosjektperiode som starta Tredrivaren har som mål å auke bruken av tre, mellom anna i offentlege bygningar. Rapportering vert komplettert på møte i næringsutvalet 7.februar. Det er gjennomført møte med bærmiljøet i Valldal med tanke på å starte med økologisk drift. Rapportering vert komplettert på møte i næringsutvalet 7.februar. Det er gjennomført nettverkssamling for andelslandbruk og det er støtta prosjekt i regi av Landbruk Nordvest

71 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Arne Håkon Sandnes Saksnr Utval Møtedato RN 2/17 næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Regional delplan for klima og energi - Forslag til handlingsprogram 2017 Bakgrunn Handlingsprogram Klima og energi 2017 er utarbeidd med bakgrunn i Regional delplan for klima og energi , sak T-24/15. Det skal vere årlege rulleringar, og dette er det andre handlingsprogrammet til delplanen. Hovudmåla for Møre og Romsdal i den regionale delplanen for klima og energi er; Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal, i forhold til utsleppa i 2009, reduserast med meir enn 10 prosent innan 2020 Summen av fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging skal tilsvare 2 TWh elektrisitet Innan 2020 skal det vere gjennomført minst fem (5) konkrete tiltak i kvar kommune i fylket for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp (Ungdommens fylkesting 2014) Klima og energiplanen er delt inn i resultatområde med eigne resultatmål. Handlingsprogrammet følgjer i stor grad same sektorvise inndeling som klima og energiplanen. har leia arbeidet med utarbeidinga av handlingsprogrammet. Ei arbeidsgruppe med representantar frå dei aktuelle avdelingane i fylkeskommunen, samt fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling har spelt inn tiltak for sine ansvarsområde. Vurdering I handlingsprogrammet er det definert tiltak som skal bidra til at måla i planen blir nådd. For dei resultatområda der det er sett opp tilhøyrande resultatmål, er tiltak retta direkte mot desse. Energiproduksjon er sektorovergripande og er såleis trekt ut som eit eige resultatområde. 71

72 For dei fire største sektorane for klimagassutslepp i fylket; samferdsel, industri, landbruk og stasjonær energibruk er det sett opp delmål for korleis ein skal nå fastsett utsleppsreduksjon. For resultatområda folkehelse, kompetanse, og kultur og reiseliv er det i den regionale delplanen ikkje definert eigne resultatmål. I handlingsprogrammet har vi difor sett opp tiltak innan kvart resultatområde som skal bidra til at hovudmåla i planen blir nådd. I handlingsprogrammet for 2017 er det prioritert tiltak som vidarefører eksisterande aktivitet, utgreiings- og kompetansehevingstiltak, samt ein del samarbeids- og utviklingstiltak i form av konkrete regionale og internasjonale prosjekt. For å gjennomføre tiltaka i handlingsprogrammet, og ikkje minst nå måla i den regionale delplanen, er det behov for samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, andre statlege etatar som Innovasjon Norge og Enova, næringslivsaktørar og kommunar, institusjonar og organisasjonar. Ansvar for gjennomføring av tiltak er fordelt på avdelingar i fylkeskommunen og/eller hos fylkesmannen. Etablering av samarbeid og partnarskap med andre aktørar i fylket, nasjonalt og internasjonalt vil vere ein føresetnad for å løfte klimaog energiarbeidet vidare i planperioden, og dette er difor i seg sjølv ei prioritert oppgåve. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet vedtek Handlingsprogram for Klima og energi 2017 slik det er lagt fram. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef 72

73

74 RAPPORTERING 1 74

75 Innhald 1. Energiproduksjon...5 Resultatmål: «Elektrisitetsproduksjonen frå fornybare kjelder skal aukast med 0,7 TWh»...5 Innsatsområde 1: Auke elektrisitetsproduksjon frå fornybare energikjelder...5 Innsatsområde 2: Auke produksjon og bruk av fornybar energi...5 Resultatmål: «Varmeproduksjonen frå varmepumper og bioenergi skal aukast med 0,2 TWh»...6 Innsatsområde 1: Varmeproduksjon frå fornybare energikjelder Stasjonær energibruk...8 Resultatmål: «Dei stasjonære klimagassutsleppa i byggsektoren skal reduserast med 10 %» «Det stasjonære elektrisitetsforbruket skal reduserast med 0,4TWh»...8 Innsatsområde 1: Energieffektivisering...8 Innsatsområde 2: Bruk av fornybar energi Landbruk...10 Resultatmål: «Binding av CO 2 i trevirke og skog skal aukast»...10 Innsatsområde 1: Skogkultur...10 Innsatsområde 2: Auka bruk av tre som bygningsmaterial...10 Resultatmål: «Lystgassutsleppa (N 2 O) skal reduserast med 10 %»...11 Innsatsområde 1: Betre agronomi...11 Resultatmål: «Metanutsleppa (CH 4 ) skal reduserast med 10 %»...11 Innsatsområde 1: Jordbruk...11 Resultatmål: «Bruken av fossilt brensel i landbruket skal reduserast med 10 %»...12 Innsatsområde 1: Biovarme

76 4. Marin og maritim industri...13 Resultatmål: «Klimagassutsleppa i marin sektor skal reduserast med 10 % / produksjonseining»..13 Innsatsområde 1: Transport...13 Innsatsområde 2: «Biogass og alternativ produksjon i havrommet»...13 Resultatmål: «Energiforbruket i marin sektor skal reduserast med 10 prosent / produksjonseining 14 Innsatsområde 1: Energieffektivisering Petroleumsindustri...15 Resultatmål: «Det skal nyttiggjerast 0,2 TWh meir spillvarme»...15 Innsatsområde 1: Utnytting av spelvarme...15 Resultatmål: «Klimagassutsleppa i petroleumsindustrien skal reduserast med 10 %»...15 Innsatsområde 1: Reduksjon av klimagassutslepp Anna landbasert industri...16 Resultatmål: «Klimagassutsleppa frå den landbaserte industrien skal reduserast med 10 prosent» «Energiforbruket i den landbaserte industrien skal reduserast med 0,5 TWh*»...16 * Korrigert for produksjonseiningar...16 Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Samferdsel*...17 Resultatmål: «Klimagassutsleppa frå transportsektoren skal reduserast med 10%»...17 Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Folkehelse...19 Innsatsområde 1: Kommunal planlegging Kultur og reiseliv

77 Innsatsområde 1: Gjenbruk og istandsetting av eldre bygningsmasse...20 Innsatsområde 2: Eit meir berekraftig reiseliv...20 Innsatsområde 3: Partnarskap i Grøn Fjord Kompetanse...21 Innsatsområde 1: Vidaregåande opplæring...21 Innsatsområde 2: Kompetanseutvikling og nettverksbygging Andre tiltak i fylkeskommunal og kommunal verksemd...23 Innsatsområde 1: Vidareutvikle elektroniske konkurranse-, kontrakts- og bestillingsprosessar i fylkeskommunen si verksemd...23 Innsatsområde 2: Reiser og transport i fylkeskommunen si verksemd...23 Innsatsområde 3: Kommunikasjonsteknologi i fylkeskommunen si verksemd...24 Innsatsområde 4: Nettverk og samarbeid om klimaarbeid i kommunane...24 Innsatsområde 5: Klimatilpassing

78 1. Energiproduksjon Resultatmål: «Elektrisitetsproduksjonen frå fornybare kjelder skal aukast med 0,7 TWh» Innsatsområde 1: Auke elektrisitetsproduksjon frå fornybare energikjelder Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Stimulere til meir utnytting av solenergi, vindenergi, bioenergi, vasskraft og havenergi Gitt støtte til prosjekt og aktivitet ved dei tre sentra for fornybar energi på Smøla, Runde og Tingvoll. Saman med utdanningsavdelinga, fornybarsentra og vidaregåande skoler, er det etablert fellesprosjekt for å nå mål i «Handlingsplan for klima og energi». Testbøye for bølgjekraft etablert av Waves 4Power, har gitt oppdrag for havenergisenteret på Runde. Støtte er gitt til etablering av testlokalitet for små vindmøller ved vindenergisenteret på Smøla. Støtte er gitt til prosjekt for auka bruk av bioenergi og solenergi i landbruket. Innsatsområde 2: Auke produksjon og bruk av fornybar energi Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Gjennomføre biogass og hydrogenseminar/arrangement Hydrogenseminar er gjennomført. Ressursgruppe i aktivitet innan biogass for å auke kompetansen i regionen, og vurdere potensialet for mulige etableringar. Biogass-seminar gjennomført. Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg Det er kjøpt inn utgreiing om biogassanlegg (økonomi og teknologi) inklusiv oppgradering til biometan for kjøretøy. Utgreie, initiere og delta i prosjekt innan bioøkonomi i havrommet Gjennomført prosjektet Tareal med kartlegging av potensialet for storskala dyrking av makroalgar i Møre og Romsdal. Følgd opp med dialogseminar i Kristiansund. Initiert og gjennomført forprosjekt om vidareutvikling av fagskoleutdanning, kjemi og prosess til marin bio-prosessering. 5 78

79 Knyta arbeidet med Campus Kristiansund til biomarin satsing innan høgskule og fagskuleutdanning. Initiert utgreiing av FOU stasjon i tilknyting til Tjeldbergodden anlegget gjennom TBU, inkludert bruk av CO2 til mikroalgeproduksjon. Resultatmål: «Varmeproduksjonen frå varmepumper og bioenergi skal aukast med 0,2 TWh» Innsatsområde 1: Varmeproduksjon frå fornybare energikjelder Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Etablere prosjekt for gardsvarmeanlegg/ flisfyringsanlegg Fylkesmannen Norsøk Innovasjon Norge 3-årig prosjekt er oppretta «Auka bruk av gardsvarme». NORSØK er prosjekteigar, medan Fylkesmannen er prosjektmedarbeidar. Felles finansiering mellom Innovasjon Norge, fylkeskommunen, Fylkesmannen og NORSØK. Legge til rette for varmeproduksjon og distribusjon frå varmepumper, fjernvarmeanlegg basert fornybare energikjelder Legge til rette for auka utnytting av geotermisk energi Fylkeskommunale bygg, som t.d. dei vidaregåande skulane i Ørsta og Tingvoll skal koplast til nærvarmeanlegga som leverer bioenergi Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Det er gjort politisk vedtak om at fylkeskommunale bygg, som t.d. dei vidaregåande skulane i Ørsta og Tingvoll, skal koplast til nærvarmeanlegga som leverer bioenergi. Det er laga brønnpark med 35 brønnar for oppvarming av nye Romsdal vidaregåande skule. Ørsta vgs blir varma opp med panelomnar. Dei fleste bygga er gamle og slitt, og rehablitering eller nybygg vurderast. Å legge inn vassbåren varme i bygg som har ein dårleg tilstandsgrad er ikkje å anbefale. Kostnadane med å bygge ein fyrsentral + distrubusjonsanlegg for vassbåren varme er kostbart, og er ikkje lønsamt slik skulen er i dag. Energitiltak som kan gjennomførast på kort sikt, er luft til luft varmepumper på nokon areal, samt utskifting av vindauge i verkstadareala. Omlegging til vassbåren varme gjerast ved ei rehabilitering. Om anlegget då skal koplast mot ein fjernvarmesentral eller om vi 6 79

80 bygger vår eigen med varmepumpeløysing, bli tema når vi kjem så langt. For Tingvoll vgs planleggast det eit nytt skulebygg. Det nye bygget blir betydelig mindre, og i denne fasen planleggast det massivtrehus med +hus standard. Energiløysingar blir då varmepumpe, solfangar, solceller både vertikalt og horisontalt. Det som kan vere meir interessant er kva som skjer med det gamle bygget, kven har behov for dette bygget, og kva med energiløysingane der, «lagar vi eit nytt problem»? 7 80

81 2. Stasjonær energibruk Resultatmål: 1. «Dei stasjonære klimagassutsleppa i byggsektoren skal reduserast med 10 %» 2. «Det stasjonære elektrisitetsforbruket skal reduserast med 0,4TWh» Innsatsområde 1: Energieffektivisering Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Stimulere næringslivet og offentlig sektor til energieffektivisering, og overgang til meir berekraftige energiformer gjennom støtte til energianalyser/ energinettverk. Gjennomført intern evaluering av energinettverksordninga med støtte til energianalyser i bedrifter. Vedtak om vidareføring i 2017 og Vidareføre eksisterande strategi med rehabilitering av fasadar og vinduer innan den eldre fylkeskommunale bygningsmassen Redusere elforbruket i den fylkeskommunale bygningsmassen gjennom betre og meir effektiv styring av forbruket. Vektlegge kompetanseheving og val av organisering for arbeidet med styring av forbruket Miljøfyrtårnsertifisering av alle fylkeskommunale einingar Proaktiv innsats for miljøsertifisering av minimum fem kommunale einingar/ rådhus Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Utdanningsavdelinga Tannhelsetenesta Utført fasaderehabilitering på bygg med slitte fasadar og dårlege u- verdiar på yttervegg og tak. Bytte av vindauge høyrer også med til fasaderehabilitering. SD og EOS system vil bli prioritert i framtida. Gjennom energiforvaltar er det no tilgang på Cebyc si plattform for EOS. BYVE legg opp til ein ny eigedomsstrategi, der mykje av ansvaret for vedlikehald som i dag ligg på skulane blir overteke av BYVE. Dette vil også føre til at energioppfølginga vert lagt til BYVE og ikkje til skulane aleine. 18/23 vidaregåande skular og 4 av 4 tannhelsekompetanse regioner er sertifiserte miljøfyrtårn. Nye bygg skal være klar for sertifisering. Gamle bygg planleggast sertifisert i høve til dei rehabiliteringar som må utførast. Hatt dialog med interesserte kommunar. Utarbeida forslag til tilskotsordning for innføring av miljøleiing i kommunane for

82 Innsatsområde 2: Bruk av fornybar energi Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Vurdere solenergi og andre fornybare energikjelder som energibærer for varmebehov ved framtidige nybygg Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Nye energikjelder står på programmet for BYVE. Nye energiløysingar som solfangar og solcelle er noko som skal vurderast i nye bygg. Vi har i dag to bygg som dette blir vurdert på: Tingvoll vgs og Fagerlia vgs. Her blir det vurdert solceller både horisontalt og vertikalt for å ta alle årstidene for solfangst. Nye bygg vurderast som +-hus, så da blir energivala litt spesielle i høve til lite behov for varme. 3. Landbruk 9 82

83 Resultatmål: «Binding av CO 2 i trevirke og skog skal aukast» Innsatsområde 1: Skogkultur Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Auke CO₂-binding i skog: Stimulere til meir bruk av støtteordninga til tett planting og gjødsling av skog. Fylkesmannen Kommunane Tilskotsordninga til Tettare planting har vore i aktiv bruk i Ordninga har vore marknadsført for kommunane, og totalt støttebeløp er på NOK Innsatsområde 2: Auka bruk av tre som bygningsmaterial Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Auke bruk av tre i driftsbygningar gjennom å etablere tilskottsordning Fylkesmannen Innovasjon Norge Tilskottsordning med ei maks ramme på NOK er innført. Tilskottet kjem i tillegg til ordinær støtte. Bedriftsretta verkemiddel for landbruket som blir forvalta gjennom Innovasjon Norge. Vidareføre og synleggjere tilbod om kompetansebygging for meir bruk av tre i offentlege og private bygningar, samt kartlegge kommande byggeprosjekt i kommunane i samarbeid med Tredrivaren Fylkesmannen Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Kompetanseprogram for auka bruk av tre i kommunale bygg er utarbeidd og blir oppretta for perioden Fylkeskommunen har gjeve tilskott på NOK til kompetanseprogrammet. Det som kan bli neste bygg er Tingvoll vgs. Her diskuterast det å lage eit trebygg (massivtre). Energiklassen blir mest sannsynleg +- hus, med utstrakt bruk av solceller. Resultatmål: «Lystgassutsleppa (N 2 O) skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Betre agronomi Tiltak 2016 Ansvar Rapportering 10 83

84 Stimulere til tidleg spreiing av husdyrgjødsel i vekstsesongen Bidra til auka bruk av tilførselsslangar for spreiing av husdyrgjødsel Bidra til større bruk av tilskott til grøfting og omgraving av myr Fylkesmannen Bøndene Kommunane Fylkesmannen Bøndene Kommunane Fylkesmannen Bøndene Kommunane Nesten 700 bønder nytta seg av tilskottet til tidleg spreiing gjennom ordninga Regionalt miljøprogram (spreiing innan 10. august). Dette utgjer dekar ( dekar meir enn i 2015). Søknadar til kommunen om dispensasjon frå husdyrgjødselforskrifta er sterkt reduserte (spreiing etter siste tillatne spreiedato). Ca. 90 bønder nytta seg av tilskottet til bruka av tilførselsslangar i staden for tankvogn. Arealet utgjer dekar i 2016 (3500 dekar meir enn året før). Bruk av tilførselsslangar reduserer marktrykket og køyreskadar og kan bidra til reduserte lystgassutslepp. Det er innvilga støtte til grøfting av ca dekar. Resultatmål: «Metanutsleppa (CH 4 ) skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Jordbruk Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Legge til rette for etablering av biogassanlegg gjennom; Kjøpt utgreiing om biogassanlegg (økonomi og teknologi) inklusiv - Gjennomføring av prosjekt med samhandsaming av gjødsel og fiskeslam Fylkesmannen oppgradering til biometan for kjøretøy. - Drift og utvikling av pilotar på biogass både på gardsnivå på Tingvoll og for settefisknæringa på Smøla - Utgreiing av fleire biogassanlegg i fylket, blant anna moglege anlegg knytt til Volda og Ørsta reinhaldsverk og Nyhamna Gjennomføre arrangement retta mot auka bruk av biogass og hydrogen Redusere avgang av dyrkajord Fylkesmannen Kommunane Fylkesmannen Hydrogenseminar er gjennomført. Ressursgruppe i aktivitet innan biogass for å auke kompetansen i regionen, og vurdere potensialet for mulige etableringar. Biogass-seminar gjennomført. Fylkesmannen har støtta to jordvernkonferansar og har hatt opplæring av kommunar i jordvernspørsmål

85 Unngå nydyrking av myr der det finst andre areal tilgjengeleg Kommunane Fylkesmannen Der det er andre areal tilgjengeleg, vert det sjeldan dyrka opp myr. Resultatmål: «Bruken av fossilt brensel i landbruket skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Biovarme Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Etablere prosjekt for gardsvarmeanlegg/ flisfyringsanlegg Fylkesmannen Norsøk Innovasjon Norge Utført, sjå rapportering kap Marin og maritim industri 12 85

86 Resultatmål: «Klimagassutsleppa i marin sektor skal reduserast med 10 % / produksjonseining» Innsatsområde 1: Transport Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Legge til rette for meir miljøvenleg drivstoff innan maritim sektor i form av infrastruktur for bruk av gass til transport på sjø Søkt og fått midlar frå Enova og KLD til null og lågutsleppsløysingar og utgreiingar på ferjesamband. Synleggjere støtteordningar retta mot utvikling av meir energieffektive framdriftskjelder og klimavennlege løysingar til skip Utarbeide ei oversikt over status i arbeidet med å etablere båtruter for transport av sjømat frå Midt-Norge og andre deler av landet Arbeide for at ein større del av transporten av sjømat produsert i Møre og Romsdal blir flytta frå bil til båt og bane Regional og Samferdselsavdelinga Delteke i Pilot E-prosjekt saman med Sintef, NEL, Hexagon, DNV Gl, Sjøfartsdirektoratet og DSB, samt Fiskarstrand verft, om hydrogen og batteriteknologi for innovative drivlinjer i skip. Ikkje utført i 2016 grunna ressurssituasjonen. Ikkje utført i 2016 grunna ressurssituasjonen. Ikkje utført i 2016 grunna ressurssituasjonen. Innsatsområde 2: «Biogass og alternativ produksjon i havrommet» Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Stimulere til forsking som vil bidra til at ein auka del av mengda slam frå oppdrettsindustrien kan nyttast til biogassproduksjon Biogassproduksjon av fiskeslam på Smøla klekkeri- og settefiskanlegg har inngått som ein del av EU-prosjektet BEAST Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke vitskapen om dyrking av algar til fôrproduksjon Regionalt forskingsfond Midt-Norge Gjennomført prosjektet Tareal med kartlegging av potensialet for storskala dyrking av makroalgar i Møre og Romsdal. Følgd opp med dialogseminar i Kristiansund med aktørar frå fôr og råstoffprodusentar. Initiert og gjennomført forprosjekt om vidareutvikling av fagskoleutdanning, kjemi og prosess til marin bio-prosessering. Knytt arbeidet med Campus Kristiansund til biomarin satsing innan høgskule og fagskuleutdanning 13 86

87 Arbeide for at det blir etablert anlegg for dyrking av mikroalgar i Møre og Romsdal Initiert utgreiing av FOU-stasjon i tilknyting til Tjeldbergoddenanlegget gjennom TBU, inkludert bruk av CO2 til mikroalgeproduksjon. Resultatmål: «Energiforbruket i marin sektor skal reduserast med 10 prosent / produksjonseining Innsatsområde 1: Energieffektivisering Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Synleggjere støtteordningar og vise til gode døme som kan bidra til utvikling av nye kjølemedium og meir energieffektive og klimavennlege løysingar for kjøling av vatn i skip Ikkje utført i 2016 grunna ressurssituasjonen. Synleggjere støtteordningar og vise til gode døme som kan bidra til utvikling av meir energieffektive løysingar i prosessindustri og fôrproduksjon Ikkje utført i 2016 grunna ressurssituasjonen. 5. Petroleumsindustri 14 87

88 Resultatmål: «Det skal nyttiggjerast 0,2 TWh meir spillvarme» Innsatsområde 1: Utnytting av spelvarme Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Legge til rette for utnytting av spelvarme på Nyhamna Utført teknisk analyse av anlegg på Nyhamna. Arrangert Biogass seminar. Tiltaket var tema på Rundebordskonferansen -vinkla mot nye næringar i/frå/til havrommet. Initiert prosjektet marin biopark Nyhamna. Resultatmål: «Klimagassutsleppa i petroleumsindustrien skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Reduksjon av klimagassutslepp Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Arbeide for at meir naturgass skal prosesserast på Nyhamna Er utført kontinuerleg gjennom året, mest gjennom politikarnettverket Norskehavsrådet. Følge opp moglegheita for boring frå land Ingen aktivitet i Anna landbasert industri 15 88

89 Resultatmål: 1. «Klimagassutsleppa frå den landbaserte industrien skal reduserast med 10 prosent» 2. «Energiforbruket i den landbaserte industrien skal reduserast med 0,5 TWh*» * Korrigert for produksjonseiningar Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg Kjøpt utgreiing om biogassanlegg (økonomi og teknologi) inklusiv oppgradering til biometan for køyretøy. Ressursgruppe i aktivitet innan biogass for å auke kompetansen i regionen, og vurdere potensialet for mulige etableringar. Biogass-seminar gjennomført. Stimulere bedrifter i landbasert industri til overgang til meir berekraftige energiformer Stimulere bedrifter i landbasert industri til energieffektivisering gjennom mellom anna støtte til energianalysar Gjennomført intern evaluering av energinettverksordninga med støtte til energianalyser i bedrifter. Vedtatt vidareføring i 2017 og Gjennomført intern evaluering av energinettverksordninga med støtte til energianalyser i bedrifter. Vedtatt vidareføring i 2017 og Samferdsel* 16 89

90 Resultatmål: «Klimagassutsleppa frå transportsektoren skal reduserast med 10%» Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Arbeide for tilrettelegging av nullutsleppstransport både på land og til sjøs gjennom støtte til utgreiingar Søkt om og fått midlar frå Enova og KLD til null- og lågutsleppsløysingar og utgreiingar på ferjesamband. Utgreie logistikk, produksjons- og forretningsmoglegheiter for bruk av hydrogen, og utvikle eit pilotprosjekt for hydrogen Det er utført ei analyse av DNV GL saman med Sogn og Fjordane og Hordaland. Vi er med i utvikling av eit Interreg-prosjekt i «rural areas» der Smøla er med som et case- el/hydrogen busser og moglegheita for hydrogenproduksjon og drift av ferje/buss/fiskebåtar på øya. Hatt dialog med Jernbaneverket, Alstom, om mulig pilot på Raumabanen. Deltatt i Pilot E prosjekt saman med Sintef, NEL, Hexagon, DNV Gl, Sjøfartsdirektoratet og DSB, samt Fiskarstrand verft om hydrogen og batteriteknologi for Innovative drivlinjer i skip. Arbeida med løysingar for å etablere hydrogenproduksjon basert på overskotskraft på Hellesylt. Fylkeskommunen prosjektdeltakar i søknad (Klimasats) frå Norddal kommune om hydrogen til drift av ferje/båt, eller til landstraum. Utarbeide standard for miljøkravsspesifikasjon under utarbeiding av del 2 av ny ferjestrategi. Samferdselsavdelinga Det har vore arbeidd med dette og standard for miljøkravsspesifikasjon er framleis under utvikling. Utgreie potensialet for låg- og nullutsleppsteknologi i rutepakke 1, Ålesund, Sula og Giske Samferdselsavdelinga Dette arbeidet er starta opp i 2016 og held fram i Utgreie behov for lade- og/eller fylle- infrastruktur i rutepakke 1, Ålesund, Sula og Giske Gjennomføre test av hydrogenkøyretøy i FRAM FLEX område Gjennomføre test av nullutsleppskøyretøy i ruteområde som er i drift i bruttoanbod Samferdselsavdelinga Regional og Regional og Samferdselsavdelinga Regional og Dette arbeidet er starta opp i 2016 og held fram i Det er utgreia moglegheiter for å få opp ein hydrogenbuss i samband med seminaret Nullutsleppsløysingar for buss og ferjedrift i Kristiansund, men det viste seg å vere kostbart og lite miljøvennleg med ein slik test. Det er utgreia moglegheiter for å få opp ein hydrogenbuss i samband med seminaret Nullutsleppsløysingar for buss og 17 90

91 Avklare potensial og kostnader for innføring av lav- og nullutslippsferger på samband i Møre og Romsdal. Vere ein pådrivar for å få utløyst statleg støtte til meir miljøvennleg fergemateriell Utgreie potensialet for etablering av landstraum for skip ved havnene i Ålesund, Molde og Kristiansund, herunder kapasitet i eksisterande straumnett og kostnader ved utbygging Samferdselsavdelinga Samferdselsavdelinga Samferdselsavdelinga ferjedrift i Kristiansund, men det viste seg å være kostbart og lite miljøvennleg med ein slik test. Det er søkt om og mottatt midlar frå Enova og KLD til null- og lågutsleppsløysingar og utgreiingar på ferjesamband. Fylkeskommunen har vore ein pådrivar og fått utløyst statleg støtte til meir miljøvennleg ferjemateriell (Enova-støtte ). Dette arbeidet vil halde fram i Dette har det ikkje vore arbeidd med frå samferdselsavdelinga si side. Stimulere til at frakt av gods vert flytta frå veg til sjø og bane Samferdselsavdelinga Samferdselsavdelinga har vore representert i Jernbaneforum for Dovre- og Raumabanen. * For anna tiltak knytt til samferdselssektoren vises det til dei aktuelle innsatsområda i «Handlingsprogram for Samferdsel 2016» for Møre og Romsdal fylkeskommune. 8. Folkehelse 18 91

92 For resultatområdet folkehelse er det i den regionale delplana for klima og energi ikkje definert eigne resultatmål. I handlingsprogrammet er det difor sett opp tiltak som skal bidra til å nå hovudmåla i plana. Innsatsområde 1: Kommunal planlegging Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Styrke kompetansen hos planleggarar i kommunane gjennom å vektlegge klima- og energi i plannettverka, samt i den fortløpande sakshandsaminga i plansaker Plan- og analyseavdelinga Klimavennleg planlegging, m.a. gjennom god bustadfortetting og samordna bustad-, areal- og transportplanlegging, har vore tema i regionale plannettverk. Tema også på regional plankonferanse i oktober Stille krav i kommune- og reguleringsplaner om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar, samt turvegar/ snarvegar Plan- og analyseavdelinga Kommunane Samferdselsavdelinga Tiltaket er følgt opp gjennom rådgiving og formell uttale til kommunale arealplanar, der det er lagt vekt på utgreiing og regulering av gode samband for gåande og syklande. Statens vegvesen, med særskilt merksemd på trafikktrygging, har vore ein viktig samarbeidspartnar i desse sakene. 9. Kultur og reiseliv 19 92

93 For resultatområdet kultur og reiseliv er det i den regionale delplana for klima og energi ikkje definert eigne resultatmål. I handlingsprogrammet er det difor sett opp tiltak som skal bidra til å nå hovudmåla i plana. Innsatsområde 1: Gjenbruk og istandsetting av eldre bygningsmasse Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Kartlegge tilstand og sårbarheit på kulturminner og kulturmiljø av Kulturavdelinga 5-10% av arbeidet er gjort. Kritisk faktor er økonomi. nasjonal og regional verdi Tilskot til istandsetting og vedlikehald av verneverdige bygg Kulturavdelinga Det er gitt tilskot på 1.mill for dette formålet. Innsatsområde 2: Eit meir berekraftig reiseliv Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Arbeide for at reiselivsnæringa blir meir berekraftig og gje støtte bedrifter og destinasjonar som satsar på berekraftig reiseliv, mat og opplevingar Fylkeskommunen Fylkesmannen Innovasjon Norge Gjennomført Grøn Fjord- konferansen 2016 i samarbeid med Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv der fokuset var berekraftig cruiseturisme og fjordforvaltning, berekraftig reisemålsutvikling og lokalsamfunn, samt hydrogen -framtidas drivstoff? Innsatsområde 3: Partnarskap i Grøn Fjord 2020 Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Bidra til eit nytt steg mot sporlaus ferdsel, og gjennomføring av eit konkret tiltak innan miljø- og klimavenleg aktivitet Måla for fylket sin hurtigladestrategi i fylket er oppnådd. Ingen innbyggjarar i Møre og Romsdal bur no meir enn fem mil frå ein hurtigladar. Bidra til erfaringsdeling gjennom partnarskapet 10. Kompetanse Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom si erfaring i miljøleiing miljøfyrtårnsertifisert over 20 Grøn Fjord-partnarar. Gjennomført Grøn Fjord- konferansen 2016 i samarbeid med Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv der fokuset var berekraftig cruiseturisme og fjordforvaltning, berekraftig reisemålsutvikling og lokalsamfunn, samt hydrogen -framtidas drivstoff? 20 93

94 I den regionale delplana for klima og energi er det ikkje knytt særskilte mål til resultatområdet kompetanse. Utdanning er sentralt innan feltet kompetanse, og dei fleste tiltaka i handlingsprogrammet for 2016 er retta mot den vidaregåande skulen. Behovet for kompetanseheving innan klima- og energiområdet gjeld også innanfor andre sektorer, og det er difor definert eit eige innsatsområde for kompetanseutvikling og nettverksbygging. Innsatsområde 1: Vidaregåande opplæring Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Fortsette sertifiseringa og resertifiseringa av dei vidaregåande skulane etter ordninga Miljøfyrtårn Undersøke behovet for samlingar for skulane i samband med krava til sertifiseringa til Miljøfyrtårn Arrangere gründer-campar for vidaregåande skular med tema havrommet Utdanningsavdelinga Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Utdanningsavdelinga Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Ungt Entreprenørskap Vi arbeider for å imøtekomme krava, og det gjerast prioriteringar i høve til miljøsertifiseringa. 18/23 vidaregåande skular er sertifiserte som miljøfyrtårn. Det blir nok litt endringar i høve til ny eigedomsstrategi i løpet av 2017/18. Det har blitt gjennomført innovasjonscamp med tema havrommet ved Spjelkavik vgs, Fræna vgs, Ulstein vgs og Kristiansund vgs. Vurdere om mandatet til fagnettverka også skal inkludere tema knytt til Miljøfyrtårn Utdanningsavdelinga Mandata til fagnettverka blir revidert vinteren Arrangere kurs og samlingar for skulane om bruk av digital teknologi og smart læring Vurdere behovet for kurs på kompetansesentra for alternativ energi for dei vidaregåande skulane Utdanningsavdelinga Utdanningsavdelinga Dette var tema på toppleiarmøtet for utdanningssektoren hausten Der møtes alle leiarar i den vidaregåande skolen, om lag 160 personar. Vidare har vi IKT forum og temaet står og i mandata til fagnettverka. Utdanningsavdelinga sender vidare og utfordrar skolane og fagnetterk i realfag kvar gong det kjem tilbod om kurs. Fagnettverka har sitt mandat og arbeide etter, medan skolane er eigne verksemder som sjølv delvis bestemmer kompetansehevingstiltak innan kvalitetsplana og eventuelt andre tema skolen har som fokusområde

95 Lage relevante oppdrag for innovasjonscampar med bakgrunn i klimaplanen Utdanningsavdeling Andre avdelingar Det har blitt gjennomført innovasjonscampar med bakgrunn i klimaplanen ved Surnadal vgs, Kristiansund vgs og Atlanten vgs. Sistnevnte skole hadde eit samarbeid med ENOVA på sin camp. Innsatsområde 2: Kompetanseutvikling og nettverksbygging Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Kartlegge behovet og definere tiltak for kompetanseheving og nettverksbygging Alle avdelingar Det er gjennomført ei spørjeundersøking for alle kommunane, og gjennom denne kartlagt behov for samarbeid og nettverksbygging i kommunane i høve til klima og energiarbeidet, og oppfølging av dei lokale klimaplanane. 11. Andre tiltak i fylkeskommunal og kommunal verksemd Dei sektorvise tiltaka i kap over omfattar tiltak som til dels er retta mot kommunane og fylkeskommunen si eiga verksemd og bygningsmasse. I tillegg til dette er det i dette kapittelet definert fleire tiltak for fylkeskommunal verksemd, og for organisering av kommunalt arbeid med klima og energi

96 Det er også sett opp eit innsatsområde for klimatilpassing med tiltak for å få oversikt over nettverks- og kompetansebehovet i fylket, samt førebu moglege konkrete prosjekt frå Innsatsområde 1: Vidareutvikle elektroniske konkurranse-, kontrakts- og bestillingsprosessar i fylkeskommunen si verksemd Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Auke bruken av elektroniske kontraktar Den enkelte rådgivar Det er i 2016 laga vesentleg færre fysiske kontraktar enn i Elektronisk overføring av kontraktar frå Mercell til ephorte Innkjøpsseksjonen Integrasjonen har i løpet av 2016 kome på plass for Innkjøpsseksjonen. Det er jobba med Samferdselsavdelinga si integrasjon mellom Mercell og ephorte. Innføre elektronisk signering av kontraktar i Mercell Auke bruken av videokonferanse ved avtaleoppfølging Auke bruken av elektroniske faktura Sentraladministrasjonen Innkjøpsseksjonen Den enkelte rådgivar Økonomiseksjonen Andre avdelingar I påvente av avklaringar knytt til innføring av verksemdsertifikat, har kontraktane i størst mulig grad blitt signert «halv-elektronisk» med eigen sporbar prosess i Mercell. Det er i 2016 gjennomført fleire videokonferansemøter, både i forbindelse med kontraktsmøter og avtaleoppfølging. E-faktura i 2016 ( ): 59,58% E-faktura i 2015: 45,17% Innsatsområde 2: Reiser og transport i fylkeskommunen si verksemd Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Utarbeide oversikt over fylkeskommunale tenestebilar og utgreie moglegheit for og kostnader ved innkjøp/ bruk av miljøvenlege tenestebilar Sentraladministrasjonen Tiltaket er ikkje blitt prioritert i 2016 grunna kapasitet. Innsatsområde 3: Kommunikasjonsteknologi i fylkeskommunen si verksemd Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Auke bruken av videokonferanse ved all møteverksemd IT-seksjonen Informasjonsseksjonen Alle fagavdelingar Tala for bruk av videokonferanse kjem i samband med miljørapporteringa for

97 Cisco Jabber er innført som kommunikasjonsmetode for heile sentraladministrasjonen. Innsatsområde 4: Nettverk og samarbeid om klimaarbeid i kommunane Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Kartlegge kva som er status for klima- og energiplanar i kommunane, og rettleie dei til gode løysingar bl.a. gjennom å auke kompetansen, vise til gode døme og synleggjere finansieringsmoglegheiter Kartlegge kva som finst av nettverk for klimaarbeid i kommunane, samt initiere/ stimulere og eventuelt drive nettverk for klimaarbeid i kommunar der det er behov for dette Arrangere seminar/fagsamlingar for kompetanseheving i kommunane Deltaking og gjennomføring av EU-prosjektet BEAST som går på gjennomføring/erfaringsutveksling av klimaplaner Plan- og analyseavdelinga Fylkesmannen Plan- og analyseavdelinga Fylkesmannen Fylkesmannen Plan- og analyseavdelinga Det er utført ein analyse av status for lokale klima- og energiplanar i fylket. Det er gjennomført ei spørjeundersøking for alle kommunane. Undersøkinga hadde god respons og har gitt oss ei grei oversikt over tilstand og utfordringar i klimaarbeidet i kommunane. Det er gjennomført seminar om klimatiltak i kommunane og aktuelle søknadsordningar. Det er gjennomført ei spørjeundersøking for alle kommunane og gjennom denne er det kartlagt eksisterande nettverk. Undersøkinga viser at det er behov for faglege nettverk. Dette vil verte følgd opp i handlingsprogrammet for Det er gjennomført seminar om klimatiltak i kommunane og aktuelle søknadsordningar. Deltok i partnarskapsmøte i Sverige og Skotland. Alle prosjektmåla er oppnådd, og BEAST skal fullførast våren Vi søker EU-midlar (Horisont 2020), saman med nokon av BEAST partnarane, til eit transportprosjekt i «rural areas», med Ålesund som case

98 Innsatsområde 5: Klimatilpassing Tiltak 2016 Ansvar Rapportering Kartlegge status, samt kompetanse- og nettverksbehovet angåande klimatilpassing i kommunar og fylkeskommunen. Utgreie moglegheita for etablering av eit eller fleire prosjekt på klimatilpassing frå 2017 Fylkesmannen Plan- og analyseavdelinga Det er ikkje arbeidd med kartlegging og prosjekt innan klimatilpassing i 2016 grunna ressurssituasjonen

99 99

100 Innhald Innleiing...3 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?...3 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke ( )...3 Gjennomføring i partnarskap...4 Tilskotsordningar for klima og miljøtiltak...5 Fylkeskommunale tilskotsordningar Andre aktuelle tilskotsordningar Energiproduksjon...7 Resultatmål: «Elektrisitetsproduksjonen frå fornybare kjelder skal aukast med 0,7 TWh»...7 Innsatsområde 1: Auke elektrisitetsproduksjon frå fornybare energikjelder...7 Innsatsområde 2: Auke produksjon og bruk av fornybar energi...7 Resultatmål: «Varmeproduksjonen frå varmepumper og bioenergi skal aukast med 0,2 TWh»...7 Innsatsområde 1: Varmeproduksjon frå fornybare energikjelder Stasjonær energibruk...8 Resultatmål: «Dei stasjonære klimagassutsleppa i byggsektoren skal reduserast med 10 %» «Det stasjonære elektrisitetsforbruket skal reduserast med 0,4TWh»...8 Innsatsområde 1: Energieffektivisering...8 Innsatsområde 2: Bruk av fornybar energi Landbruk...9 Resultatmål: «Binding av CO 2 i trevirke og skog skal aukast»...9 Innsatsområde 1: Skogkultur...9 Innsatsområde 2: Auka bruk av tre som bygningsmaterial...9 Resultatmål: «Lystgassutsleppa (N 2 O) skal reduserast med 10 %»...9 Innsatsområde 1: Betre agronomi...9 Resultatmål: «Metanutsleppa (CH 4 ) skal reduserast med 10 %»...10 Innsatsområde 1: Jordbruk...10 Resultatmål: «Bruken av fossilt brensel i landbruket skal reduserast med 10 %»...10 Innsatsområde 1: Biovarme Marin og maritim industri...11 Resultatmål: «Klimagassutsleppa i marin sektor skal reduserast med 10 % / produksjonseining»..11 Innsatsområde 1: Transport...11 Innsatsområde 2: «Biogass og alternativ produksjon i havrommet»...11 Resultatmål: «Energiforbruket i marin sektor skal reduserast med 10 prosent / produksjonseining»

101 Innsatsområde 1: Energieffektivisering Petroleumsindustri...13 Resultatmål: «Det skal nyttiggjerast 0,2 TWh meir spillvarme»...13 Innsatsområde 1: Utnytting av spillvarme...13 Resultatmål: «Klimagassutsleppa i petroleumsindustrien skal reduserast med 10 %»...13 Innsatsområde 1: Reduksjon av klimagassutslepp Anna landbasert industri...13 Resultatmål: «Klimagassutsleppa frå den landbaserte industrien skal reduserast med 10 prosent» «Energiforbruket i den landbaserte industrien skal reduserast med 0,5 TWh*»...13 * Korrigert for produksjonseiningar...13 Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Samferdsel*...14 Resultatmål: «Klimagassutsleppa frå transportsektoren skal reduserast med 10%»...14 Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Folkehelse...15 Innsatsområde 1: Kommunal planlegging Kultur og reiseliv...15 Innsatsområde 1: Gjenbruk og istandsetting av eldre bygningsmasse...15 Innsatsområde 2: Eit meir berekraftig reiseliv...15 Innsatsområde 3: Partnarskap i Grøn Fjord Kompetanse...17 Innsatsområde 1: Opplæring og kompetanseheving...17 Innsatsområde 2: Kompetanseutvikling og nettverksbygging Andre tiltak i fylkeskommunal og kommunal verksemd...18 Innsatsområde 1: Vidareutvikle elektroniske konkurranse-, kontrakts- og bestillingsprosessar i fylkeskommunen si verksemd...18 Innsatsområde 2: Reiser og transport i fylkeskommunen si verksemd...18 Innsatsområde 3: Kommunikasjonsteknologi i fylkeskommunen si verksemd...18 Innsatsområde 4: Nettverk og samarbeid om klimaarbeid i kommunane...19 Innsatsområde 5: Klimatilpassing

102 Innleiing Kva er Handlingsprogram for klima og energi? Regional delplan for klima og energi vart vedteken i fylkestinget 15. juni 2015, sak T- 24/15. Planen er utarbeidd etter Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane, der det under Nasjonale mål heiter m.a.: «Kommunane, herunder fylkeskommunane, skal gjennom planlegging og anna myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging.» Vedtaket av den regionale delplanen føreset at det blir utarbeidd handlingsprogram for gjennomføring av planen, at dette blir vedtatt av fylkesutvalet og rullert årleg. Handlingsprogrammet er utarbeidd av ei arbeidsgruppe med deltaking frå alle avdelingar i fylkeskommunen og frå landbruksavdelinga og miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke ( ) Hovudmåla for reduksjon av klimagassutslepp og for energiproduksjon og energibruk i Møre og Romsdal tar utgangspunkt i nivåa for 2009, då den første «Fylkesdelplan for energi og klima» vart vedtatt. Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal, i forhold til utsleppa i 2009, reduserast med meir enn 10% innan Summen av ny fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging skal tilsvare 2 TWh elektrisitet. «Ungdommens miljøkrav» er også nedfelt i klima- og energiplanen: Innan 2020 skal det vere gjennomført minst fem -5- konkrete tiltak i kvar kommune i fylket for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp. Alle kommunane i Møre og Romsdal har utarbeidd klima- og energiplanar med tiltak for eigen organisasjon og kommunesamfunnet. Gjennomføring av kommunale planar vil gi viktige bidrag til å oppnå hovudmåla og resultatmåla for Møre og Romsdal. Oppfølginga av planane er eit kommunalt ansvar, medan fylkeskommunen og fylkesmannen mfl. har ei rettleiingsrolle. Regionale tilskotsordningar vil også kunne bidra til gjennomføring av tiltak i kommunane

103 Ungdomspanelet har fått eit særskilt ansvar for å vere pådrivarar ovanfor kommunane. I 2016 var oppdraget å få oversikt over gjennomførte tiltak, og status for ungdommens miljøkrav var oppe som sak ved Ungdommens fylkesting i november I 2017 skal miljøkravet følges opp vidare, og det vil være aktuelt å komme med forslag til tiltak, slik at ein kan bidra ytterlegare til at kommunane gjennomfører gode tiltak. Gjennomføring i partnarskap For å gjennomføre tiltaka i handlingsprogrammet er det i stor grad behov for samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, andre statlege etatar som Innovasjon Norge og Enova, næringslivsaktørar og kommunar, samt institusjonar og organisasjonar. Ansvar for gjennomføring av tiltak er fordelt på avdelingar i fylkeskommunen og/eller hos fylkesmannen. Etablering av samarbeid og partnarskap med andre aktørar i fylket vil vere ein føresetnad for å løfte klima- og energiarbeidet vidare i planperioden, og dette er difor i seg sjølv ei prioritert oppgåve i

104 Tilskotsordningar for klima og miljøtiltak Fylkeskommunale tilskotsordningar 2017 Budsjett for 2017 (1000 kr) Søkbare Fylkeskommunalt tiltaksfond 1000 JA Fylkeskommunen sin økonomiplan 500 JA 1. Tilskotsordning for etablering av ladestasjonar Formål: Vidareføring av Møre og Romsdal fylke sin hurtigladestrategi. Stimulere til at det blir bygd ut normalladarar ved offentlege bygg og kollektivknutepunkt. Vilkår: Vilkår blir annonsert i utlysinga. Målgruppe: Både private og offentlege aktørar kan søke Søknadsfrist: Eiga utlysing i andre halvår Tilskotsordning for innføring av miljøleiing i kommunane Formål: Styrke kommunane si kompetanse på miljøleiing, og stimulere til å ta i bruk miljøsertifisering av offentlege verksemder som ein systematisk metode for å drive mest mogleg miljøvennlig. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte inntil fem kommunar for innføring av miljøleiing i kommunane. Vilkår: Miljøleiingssystemet må være politisk forankra i kommunen Dersom ein kommune vel miljøleiingssystemet Miljøfyrtårn, må dei velje hovudkontormodellen der rådhus og ei underliggande eining blir sertifisert Kommunen må ha miljøansvarleg(e) som skal halde miljøarbeidet i hevd, og være verksemdas ressursperson på miljø Ytterlegare vilkår kan bli gitt i samband med utlysinga Målgruppe: Kommunar i Møre og Romsdal Tilskotsramme: Inntil per kommune Søknadsfrist: Eiga utlysing i første halvår

105 3. Tilskotsordning for Regional delplan for klima og energi Formål: Samfunnsaktørar i fylket innan offentlege verksemder, næringsliv og frivillig sektor skal saman bidra til overgangen til eit lågutsleppssamfunn. Møre og Romsdal fylkeskommune kan støtte tiltak som er med på å nå måla i Regional delplan for klima og energi. Vilkår: Tiltaket må ta utgangspunkt i lokale og regionale problemstillingar i samsvar med Regional delplan klima og energi , eller tilhøyrande Handlingsprogram for klima og energi 2017 Ytterlegare vilkår blir gitt i samband med utlysinga Tiltak som inneber samarbeid mellom kommunar eller fleire av samfunnsaktørane i målgruppa blir prioriterte. Målgruppe: Kommunar, næringsliv og frivillig sektor i Møre og Romsdal Søknadsfrist: Eiga utlysing i første halvår 2017 Andre aktuelle tilskotsordningar Fylkesmannen sine tilskotsordningar: Miljødirektoratet sitt søknadssenter for klima og miljøtiltak: Enova: Innovasjon Norge: Regionalt forskingsfond Midt-Norge: Tilskotsordningar frå Klima- og miljødepartementet: Tilskotsordning for auka sykling: TRANSPORT er Forskningsrådet si nye satsing på forsking og innovasjon innan transportområdet:

106 1. Energiproduksjon Resultatmål: «Elektrisitetsproduksjonen frå fornybare kjelder skal aukast med 0,7 TWh» Innsatsområde 1: Auke elektrisitetsproduksjon frå fornybare energikjelder Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Stimulere til meir produksjon og utnytting av solenergi, vindenergi, bioenergi, vasskraft og havenergi 2020 Innsatsområde 2: Auke produksjon og bruk av fornybar energi Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Gjennomføre hydrogenseminar/arrangement 2017 Etablere og drifte fagnettverk Biogass 2017 Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg 2020 Utgreie, initiere og delta i prosjekt innan bioøkonomi i havrommet 2017 Gardbrukarane får auka kompetanse, praktisk rettleiing i planlegging og dimensjonering av eige anlegg. Gjennomføre prosjekt «Auka bruk av gardsvarme». Mål om minimum 10 nye gardsvarmeanlegg Fylkesmannen i Møre og Romsdal Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Innovasjon Norge 2019 Resultatmål: «Varmeproduksjonen frå varmepumper og bioenergi skal aukast med 0,2 TWh» Innsatsområde 1: Varmeproduksjon frå fornybare energikjelder Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Fylkesmannen MR Følgje opp prosjekt for gardsvarmeanlegg/ flisfyringsanlegg Norsøk 2020 Innovasjon Norge Legge til rette for varmeproduksjon og distribusjon frå varmepumper, fjernvarmeanlegg basert fornybare energikjelder 2020 Legge til rette for auka utnytting av geotermisk energi

107 2. Stasjonær energibruk Resultatmål: 1. «Dei stasjonære klimagassutsleppa i byggsektoren skal reduserast med 10 %» 2. «Det stasjonære elektrisitetsforbruket skal reduserast med 0,4TWh» Innsatsområde 1: Energieffektivisering Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År)) Stimulere næringslivet og offentlig sektor til energieffektivisering, og overgang til meir berekraftige energiformer gjennom støtte til energianalyser/ energinettverk Vidareføre eksisterande strategi med rehabilitering av fasadar og vinduer innan den eldre fylkeskommunale bygningsmassen Redusere elforbruket i den fylkeskommunale bygningsmassen gjennom betre og meir effektiv styring av forbruket. Vektlegge kompetanseheving og val av organisering for arbeidet med styring av forbruket Miljøfyrtårnsertifisering av alle fylkeskommunale einingar Stimulere til at kommunane innfører miljøleiing og gjennomfører miljøsertifisering av kommunale einingar/ rådhus Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Utdanningsavdelinga Tannhelsetenesta 2020 Årleg Årleg Årleg 2017 Innsatsområde 2: Bruk av fornybar energi Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Vurdere solenergi og annen fornybar energi til oppvarming i Byggje- og rehabilitering og nybygg i fylkeskommunale bygg vedlikehaldsseksjonen 2020 Kompetanseheving og informasjon til næringsliv om konvertering til fornybar energi i samband med prosjekt for energieffektivisering. Seminar om produksjon av solenergi på landbruksbygningar. Samarbeid med Solenergiforeininga Regional og

108 3. Landbruk Resultatmål: «Binding av CO 2 i trevirke og skog skal aukast» Innsatsområde 1: Skogkultur Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Auke CO₂-binding i skog: Stimulere til meir bruk av støtteordninga til tett planting og gjødsling av skog Fylkesmannen MR Kommunane Årleg Innsatsområde 2: Auka bruk av tre som bygningsmaterial Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Vidareføre tilskottsordninga for auka bruk av tre i driftsbygningar Fylkesmannen MR Innovasjon Norge Årleg Gjennomføre kompetanseprogram for kommunane med mål om auka bruk av tre Gjennomføre prosjektet Tredrivaren Prosjektmål; auke kompetansen om bruk av tre blant rådgjevarar, byggherrar og entreprenørar bidra til oppretting av førebileteprosjekt bidra til å vidareutvikle eksisterande og oppretting av ny treindustri Fylkesmannen MR Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Fylkesmannen MR Byggje- og vedlikehaldsseksjonen NORSØK Innovasjon Norge Arkitektforeininga Trefokus Møre og Romsdal Skognæringsforum Resultatmål: «Lystgassutsleppa (N 2 O) skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Betre agronomi Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Stimulere til tidleg spreiing av husdyrgjødsel i vekstsesongen Fylkesmannen MR Kommunane Årleg Bidra til auka bruk av tilførselsslangar i staden for tankvogn for spreiing av husdyrgjødsel Stimulere til auka bruk av tilskottsmidlane til grøfting Fylkesmannen MR Bøndene Kommunane Fylkesmannen MR Bøndene Kommunane Årleg Årleg 9 108

109 Resultatmål: «Metanutsleppa (CH 4 ) skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Jordbruk Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År)) Legge til rette for etablering av biogassanlegg gjennom å følgje opp prosjekt med gjødsel og fiskeslam Drift og utvikling av pilotar på biogass både på gardsnivå på Tingvoll og for settefisknæringa på Smøla Gå aktivt inn i prosjektgrupper og delta i utvikling av konkrete prosjekt for etablering av biogassanlegg Tilskottsordning til leveranse av gjødsel til biogassanlegg Unngå nydyrking av myr der det finst andre areal tilgjengeleg Restaurere til myr der myr har vorte grøfta til oppdyrking eller skogplanting, og der arealet ikkje lenger er i bruk til jordbruk-, skogbruk- eller annan samfunnsgagnleg hensikt Støtte forsking på omgraving av dyrka myrjord, dvs. grave ned den organiske delen og legge mineraljorda på overflata Fylkesmannen MR Fylkesmannen MR Fylkesmannen MR Fylkesmannen MR Kommunane Fylkesmannen MR Fylkesmannen MR Fylkesmannen MR Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Årleg Årleg Årleg Årleg 2020 Resultatmål: «Bruken av fossilt brensel i landbruket skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Biovarme Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Følgje opp gardsvarmeanlegg/ flisfyringsanlegg Fylkesmannen MR NORSØK 2020 Innovasjon Norge Arbeide for betre logistikkløysingar for transport av gjødsel og fôr Fylkesmannen MR 2020 Støtte prosjektet «Arealfragmentering i jordbruket» Fylkesmannen MR

110 4. Marin og maritim industri Resultatmål: «Klimagassutsleppa i marin sektor skal reduserast med 10 % / produksjonseining» Innsatsområde 1: Transport Tiltak Ansvar Sluttføres (År) Legge til rette for meir miljøvenleg drivstoff innan maritim sektor 2020 Synleggjere støtteordningar retta mot utvikling av meir energieffektive framdriftskjelder og klimavennlege løysingar for fartøy Arrangere regionale seminar retta mot næringslivet for å synleggjere tilskotsordningar og kompetansetilbod retta mot utvikling av miljøteknologi og energieffektvisering. Tilby speed-dating for bedrifter knytt til konkrete prosjekt. Arrangere regionale seminar retta mot offentleg sektor for å synleggjere tilskotsordningar og kompetansetilbod retta klima- og miljøtiltak. Tilby speed-dating for kommunar og andre aktørar for konkrete prosjekt. Utarbeide ei oversikt over status i arbeidet med å etablere båtruter for transport av sjømat frå Midt-Norge og andre deler av landet Arbeide for at ein større del av transporten av sjømat produsert i Møre og Romsdal blir flytta frå bil til båt og bane Regional og Samferdselsavdelinga Årleg Innsatsområde 2: «Biogass og alternativ produksjon i havrommet» Tiltak Ansvar Sluttføres (År)) Stimulere til forsking og utvikling som vil bidra til at ein auka del av mengda slam frå oppdrettsindustrien kan nyttast til biogassproduksjon Stimulere til prosjekt og forsking som vil auke vitskapen om dyrking av algar til fôrproduksjon Arbeide for at det blir etablert anlegg for dyrking av mikroalgar i Møre og Romsdal Regionalt forskingsfond Midt-Norge

111 Resultatmål: «Energiforbruket i marin sektor skal reduserast med 10 prosent / produksjonseining» Innsatsområde 1: Energieffektivisering Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Synleggjere støtteordningar og vise til gode døme som kan bidra til utvikling av nye kjølemedium og meir energieffektive og klimavennlege løysingar for kjøling av vatn i skip Synleggjere støtteordningar og vise til gode døme som kan bidra til utvikling av meir energieffektive løysingar i prosessindustri og fôrproduksjon Årleg Årleg

112 5. Petroleumsindustri Resultatmål: «Det skal nyttiggjerast 0,2 TWh meir spillvarme» Innsatsområde 1: Utnytting av spillvarme Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Legge til rette for utnytting av spillvarme på Nyhamna 2020 Resultatmål: «Klimagassutsleppa i petroleumsindustrien skal reduserast med 10 %» Innsatsområde 1: Reduksjon av klimagassutslepp Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År)) Arbeide for at meir naturgass skal prosesserast på Nyhamna 2020 Legge til rette for hydrogenproduksjon på Tjeldbergodden Anna landbasert industri Resultatmål: 1. «Klimagassutsleppa frå den landbaserte industrien skal reduserast med 10 prosent» 2. «Energiforbruket i den landbaserte industrien skal reduserast med 0,5 TWh*» * Korrigert for produksjonseiningar Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg 2020 Stimulere bedrifter i landbasert industri til overgang til meir berekraftige energiformer 2020 Stimulere bedrifter i landbasert industri til energieffektivisering gjennom mellom anna støtte til energianalysar

113 7. Samferdsel* Resultatmål: «Klimagassutsleppa frå transportsektoren skal reduserast med 10%» Innsatsområde 1: Meir bruk av fornybar energi Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År)) Arbeide for tilrettelegging av nullutsleppstransport både på land og til sjøs gjennom støtte til utgreiingar Årleg Utvikle eit pilotprosjekt for produksjon/ bruk av hydrogen 2018 Utarbeide prosedyre for utgreiing av miljøkrav i del 1 av ny ferjestrategi Samferdselsavdelinga 2017 Utarbeide prosedyre for utgreiing av miljøkrav i samband med utlysing av nye bussanbod Samferdselsavdelinga 2017 Utgreie potensialet for låg- og nullutsleppsteknologi i Ålesund som eit forskingsprosjekt Avklare potensial og kostnader for innføring av låg- og nullutsleppsferjer på ferjesamband i Møre og Romsdal. Vere ein pådrivar for å få utløyst statleg støtte til meir miljøvennleg ferjemateriell Utgreie potensialet for etablering av landstraum for skip ved hamnene i Ålesund, Molde og Kristiansund, under dette kapasitet i eksisterande straumnett og kostnader ved utbygging Arbeide for tilrettelegging av normalladar for elbil ved offentlige bygg og kollektivknutepunkt Bidra til omlegging til bruk av fornybar energi og låg- og nullutslepps transportløysingar gjennom deltaking i og utvikling av nye EUprosjekt Bidra til grøn transport i distrikta gjennom å delta på ulike nettverksarenaer og arbeide for deltaking i EU/EØS- prosjekt Samferdselsavdelinga Regional og Samferdselsavdelinga Samferdselsavdelinga Regional og Samferdselsavdelinga Samferdselsavdelinga, 2017 Årleg Ei rekke andre tiltak som verkar inn på klimagassutsleppa frå transportsektoren er å finne under ulike innsatsområde i «Handlingsprogram for Samferdsel 2017» for Møre og Romsdal fylkeskommune. Desse dreier seg hovudsakleg om auka bruk av kollektivtilboda og auka tilrettelegging for gåande og syklande. Innsatsområda dekker blant anna: Innsats for auka kollektivandelen i persontrafikken i fylket generelt og i Kristiansund, Molde og Ålesund spesielt Styrke og vidareutvikle ekspressbussruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund Rask og enkel billettering, og god og tilgjengeleg informasjon om kollektivtilboda Arbeid med kollektivterminalar og haldeplassar Betre kollektivtilbodet lokalt gjennom å utvikle drosjetilbodet og bestillingsruter Vidareføre arbeidet med utbygging av samanhengande gang- og sykkelvegnett * For fleire tiltak knytt til samferdselssektoren vises det til dei aktuelle innsatsområda i «Handlingsprogram for Samferdsel 2017» for Møre og Romsdal fylkeskommune

114 8. Folkehelse For resultatområdet folkehelse er det i den regionale delplana for klima og energi ikkje definert eigne resultatmål. I handlingsprogrammet er det difor sett opp tiltak som skal bidra til å nå hovudmåla i plana. Innsatsområde 1: Kommunal planlegging Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Styrke kompetansen hos planleggarar i kommunane gjennom å vektlegge klima- og energi i plannettverka, samt i den fortløpande sakshandsaminga i plansaker Stille krav i kommune- og reguleringsplaner om utgreiing og etablering av gang- og sykkelvegar, samt turvegar/ snarvegar Plan- og analyseavdelinga Plan- og analyseavdelinga Kommunane Samferdselsavdelinga Årleg Årleg 9. Kultur og reiseliv For resultatområdet kultur og reiseliv er det i den regionale delplana for klima og energi ikkje definert eigne resultatmål. I handlingsprogrammet er det difor sett opp tiltak som skal bidra til å nå hovudmåla i plana. Innsatsområde 1: Gjenbruk og istandsetting av eldre bygningsmasse Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År)) Kartlegge tilstand og sårbarheit på kulturminner og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi Kulturavdelinga 2020 Tilskot til istandsetting og vedlikehald av verneverdige bygg Kulturavdelinga Årleg Innsatsområde 2: Eit meir berekraftig reiseliv Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År)) Arbeide for at reiselivsnæringa blir meir berekraftig og gi støtte til bedrifter og destinasjonar som satsar på berekraftig reiseliv, mat og opplevingar Fylkeskommunen Fylkesmannen Innovasjon Norge

115 Innsatsområde 3: Partnarskap i Grøn Fjord 2020 Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Bidra til eit nytt steg mot sporlaus ferdsel, og gjennomføring av eit konkret tiltak innan miljø- og klimavenleg aktivitet Bidra til erfaringsdeling gjennom partnarskapet Bidra med kompetanse innan tiltak som går på mobilisering av miljøfyrtårn gjennom samlingar for partnarar i Grøn Fjord 2020 Arbeide med Stiftelsen Miljøfyrtårn for å opprette Miljøfyrtårns hovudkontormodell i Grøn fjord 2020-prosjektet Stimulere til EU/EØS-prosjekt relatert til Grøn fjord 2020 sine satsingsområde, Partnarar i Grøn fjord 2020 Grøn fjord partnarar 2017 Årleg

116 10. Kompetanse I den regionale delplana for klima og energi er det ikkje knytt særskilte mål til resultatområdet kompetanse. Utdanning er sentralt innan feltet kompetanse, og dei fleste tiltaka i handlingsprogrammet for 2017 er retta mot den vidaregåande skulen. Behovet for kompetanseheving innan klima- og energiområdet gjeld også innanfor andre sektorer, og det er difor definert eit eige innsatsområde for kompetanseutvikling og nettverksbygging. Innsatsområde 1: Opplæring og kompetanseheving Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Fortsette sertifiseringa og resertifiseringa av dei vidaregåande skulane og fagskulane etter ordninga Miljøfyrtårn Utdanningsavdelinga Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Årleg Undersøke behovet for samlingar for skulane i samband med krava til sertifiseringa til Miljøfyrtårn Arrangere innovasjonscampar for vidaregåande skular med tema havrommet Arrangere kurs og samlingar for skulane om bruk av digital teknologi og smart læring Vurdere behovet for kurs på kompetansesentra for alternativ energi for dei vidaregåande skulane Lage relevante oppdrag for innovasjonscampar med bakgrunn i klimaplanen Vidareutvikle nye studie for næringar i havrommet Utdanningsavdelinga Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Ungt Entreprenørskap Utdanningsavdelinga Utdanningsavdelinga Utdanningsavdeling Andre avdelingar Utdanningsavdelinga Årleg Årleg Årleg 2017 Årleg 2018 Innsatsområde 2: Kompetanseutvikling og nettverksbygging Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Kartlegge behovet og definere tiltak for kompetanseheving og nettverksbygging Alle avdelingar 2017 Basert på resultatet av kartlegginga skal det utgreiast etablering av aktuelle regionale og internasjonale prosjekt som vil heve kompetansen innan klima og miljø Utdanningsavdelinga

117 11. Andre tiltak i fylkeskommunal og kommunal verksemd Dei sektorvise tiltaka i kap over omfattar tiltak som til dels er retta mot kommunane og fylkeskommunen si eiga verksemd og bygningsmasse. I tillegg til dette er det i dette kapittelet definert fleire tiltak for fylkeskommunal verksemd, og for organisering av kommunalt arbeid med klima og energi. Det er også sett opp eit innsatsområde for klimatilpassing med tiltak for å få oversikt over nettverksog kompetansebehovet i fylket, samt førebu moglege konkrete prosjekt frå Innsatsområde 1: Vidareutvikle elektroniske konkurranse-, kontrakts- og bestillingsprosessar i fylkeskommunen si verksemd Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Auke bruken av elektroniske kontraktar Den enkelte rådgivar Årleg Elektronisk overføring av kontraktar frå Mercell til ephorte Innkjøpsseksjonen 2017 Innføre elektronisk signering av kontraktar i Mercell Sentraladministrasjonen Innkjøpsseksjonen 2020 Auke bruken av videokonferanse ved avtaleoppfølging Den enkelte rådgivar Årleg Auke bruken av elektroniske faktura Økonomiseksjonen Andre avdelingar Årleg Innsatsområde 2: Reiser og transport i fylkeskommunen si verksemd Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Utarbeide oversikt over fylkeskommunale tenestebilar og utgreie moglegheit for og kostnader ved innkjøp/ bruk av miljøvenlege tenestebilar 2017 Innsatsområde 3: Kommunikasjonsteknologi i fylkeskommunen si verksemd Tiltak 2017 Ansvar Sluttføres (År) Auke bruken av videokonferanse ved all møteverksemd IT-seksjonen Administrasjonsavdelinga 2020 Alle fagavdelingar Legge til rette for enklare bruk av videokommunikasjon og tettare integrasjon med eksterne videoløysingar i dei vidaregåande skulane IT-seksjonen

118 Innsatsområde 4: Nettverk og samarbeid om klimaarbeid i kommunane Tiltak Ansvar Sluttføres (År) Rettleie kommunane til gode løysingar blant anna gjennom å auke kompetansen, vise til gode døme og synleggjere finansieringsmoglegheiter Initiere og lede eit pilotprosjekt; Klima Møre og Romsdal -nettverk og samarbeid innan klimaarbeid i kommunane Arrangere seminar/fagsamlingar for kompetanseheving i kommunane gjennom Klima Møre og Romsdal» Deltaking i EU-prosjektet BEAST innan gjennomføring og erfaringsutveksling av klimaplaner Delta på ulike nettverksarenaer og arbeide for deltaking i EU/EØSprosjekt for erfaringsutveksling og gjennomføring av klima- og energiplaner Plan- og analyseavdelinga Fylkesmannen MR Årleg Plan- og analyseavdelinga Fylkesmannen MR 2017 Fylkesmannen MR 2017 Plan- og analyseavdelinga 2017 næringsavdeling Kommunar i Klima Møre og Romsdal 2020 Innsatsområde 5: Klimatilpassing Tiltak Ansvar Sluttføres (År) Kartlegge status, samt kompetanse og behov angåande klimatilpassing i kommunar og fylkeskommunen På bakgrunn av kartlegginga skal det utgreiast etablering av aktuelle prosjekt innan klimatilpassing Fylkesmannen MR Plan- og analyseavdelinga Fylkesmannen MR Plan- og analyseavdelinga

119 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 3/17 næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Innspel til jordbruksforhandlingane 2017 Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet inviterer fylkeskommunane til å kome med innspel til jordbruksforhandlingane for Kva er jordbruksforhandlingane? Jordbruksforhandlingane leier fram til jordbruksoppgjeret, som er ein avtale mellom Staten og jordbruket om pris på jordbruksvarer og andre vilkår for næringa. Forhandlingane føregår mellom Bondelaget, Småbrukarlaget og eit forhandlingsutval oppnemnd av regjeringa. Vurdering Stadig større einingar, men jord går ut av bruk Strukturendringar, frå mange små, til færre og større gardsbruk, er ikkje noko nytt. Jordbruket er rask til å ta i bruk ny teknologi, og har hatt ei effektivitetsutvikling fullt på høgde med andre bransjar. Mjølkeproduksjonen er den viktigaste jordbruksnæringa i Møre og Romsdal. Dei siste ti åra har innføring av mjølkeroboten vore eit vegskilje, som har gjort at mjølkeprodusentane har auka flokken frå 17 til 27 kyr i snitt, samtidig som 670 bruk er lagt ned i Møre og Romsdal. Å effektivisere inne i fjøsen er enkelt, så lenge ein kan betale for det. Ein stor og luftig fjøs, der dyra går laust, let seg mjølke og kan ete når dei vil, er arbeidseffektiv og kan gje god dyrevelferd. Men så skal kyr ha mat. Store mengder mat. Fleire tonn om dagen. Her startar problemet. Jordbrukslandskapet på Vestlandet er eit lappeteppe av små teigar, fordelt utover ei smal stripe mellom fjord og fjell. Landskapet er skapt i eit tid då bygda hadde 10 fjøsar med 6 kyr kvar, og fôret kunne hentast rett utanfor fjøsdøra. Kva skjer så når ein rasjonaliserer, og dei 60 kyrne blir samla i ein fjøs? Jo, fjøsdrifta er effektiv, men fôret må framleis hentast frå alle dei små jordlappane, og gjødsla må spreiast på den same jorda. 119

120 Timane bonden sparer i fjøsen må i staden nyttast på traktoren. Bonden kompenserer for dette ved å kjøpe større og meir effektivt utstyr. Det fungerer på den lettdrivne jorda, men er ueigna på dei minste og brattaste areala. Dermed går jorda ut av bruk. For å spare tid og kostnader kan grovfôr frå småteigane erstattast med kraftfôr. Og det skjer, vi ser at det vert brukt stadig meir kraftfôr i mjølkeproduksjonen. Ei viktig råvare i kraftfôr til mjølkeku er soyaprotein frå Brasil. Lokale, stadeigne fôrressursar blir altså erstatta med importerte råvarer. Dyrkajord går ut av bruk. «Endring og utvikling en fremtidsrettet jordbruksproduksjon» Regjeringa har levert ei ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. Der står det at «regjeringa vil legge til rette for at norsk jordbruk kan produsere mer av det vi har forutsetninger for å produsere innenfor bærekraftige økonomiske og miljømessige rammer». For å få til dette er ein i meldinga opptatt av å forenkle og fjerne reguleringar, og la enkeltbruk utnytte ressursane maksimalt. Bondelaget og småbrukarlaget i Møre og Romsdal har vore kritiske til den nye meldinga. Dei meiner at den forenklinga det vert lagt opp til vil slå beina under store deler av norsk jordbruk, og at det vil føre til ei sterk sentralisering av norsk matproduksjon. Dei meiner meldinga legg for stor vekt på marknadsideologi og økonomisk effektivitet, og for lite vekt på økologi, agronomi, berekraft og målet om eit levande landbruk med verdiskaping over heile landet. Ein agronomisk effektiv jordbruksproduksjon Den norske kanaliseringspolitikken går ut på å utnytte dei klimatiske og topografiske vilkåra for jordbruksproduksjon best mogleg. I Møre og Romsdal er 96 prosent av jordbruksarealet nytta til grasproduksjon. Graset blir foredla til kjøt og mjølk gjennom husdyr. For landbruket i Møre og Romsdal er det derfor viktig med lønsemd i mjølkeproduksjonen, og kjøtproduksjonen av storfe og sau. Samstundes må det leggast til rette for korndyrking der areal og klima er egna for kornproduksjon. Dette er viktig ut i frå eit nasjonalt sjølvforsyningsperspektiv, det gjer og at desse areala ikkje konkurrerer med husdyrproduksjon i distrikt der areala har få andre bruksområde enn grasproduksjon. Behov for kompetanseheving i jordbruket Å leie ei jordbruksbedrift vert stadig meir krevjande. Mange som tek over gardsbruk kan ha god grunnutdanning, men manglar landbruksutdanning. For desse vil tilbod om vaksenagronomutdanning gi nyttig kompetanse om landbruket. Det bør difor prioriterast å utvikle eit godt vaksenagronom tilbod i heile landet. For personar som skal inn i landbruket, og som kjem frå eit anna yrke vil ei mentorordning kunne gje ein god start på karrieren som gardbrukar. Det bør derfor arbeidast for å etablere ei mentorordning for den som er ny i landbruksnæringa. 120

121 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel til forhandlingane om ein jordbruksavtale : Norsk matproduksjon må i størst mogleg grad vere basert på bruk av lokale og berekraftige ressursar. Politikken må difor gjere det lønsamt å utnytte ressursane i lokalt dyrka grovfôr og beite, framfor importerte fôrråvarer. Politikken må ta målet om ein verdiskapande og berekraftig matproduksjon i heile landet på alvor. Det betyr at vi må halde fast ved differensierte verkemiddel som kompenserer for ulemper i klima og topografi, og sikrar at dei lokale ressursane vert utnytta på ein effektiv og berekraftig måte. Ei einsidig satsing på større og færre driftseiningar vil flytte matproduksjon frå Møre og Romsdal til meir lettdrivne jordbruksområde, som austlandet, Jæren og Trøndelag. Store ressursar langs vestlandet vil då bli ståande ubrukt, og eit endra kulturlandskap vil ramme reiselivsnæringa. For å motverke dette må politikken leggje til rette for verdiskaping også på dei små og mellomstore bruka. Landbruket er i ferd med å bli ei kompetanseintensiv næring. Det må difor leggast til rette for kompetanseheving gjennom satsing på etter- og vidareutdanning for bønder og utvikling av mentorteneste. Den teknologiske utviklinga går fort, og det er eit etterslep på modernisering av fjøs og anna driftsapparat i jordbruket. Samstundes er landbruket ei kapitalfattig næring. Det bør difor prioriterast å auke Innovasjon Norge sine rammer til investeringstilskot i landbruket, og innrette desse slik at også små og mellomstore bruk får nytte av det. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef 121

122 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato RN 4/17 næringsutvalet Kompetanseoppbygging - NORSØK Bakgrunn næringsutvalet gjorde i sak RN28/15 vedtak om gi 1 mill. kroner til forsterking av forskarkompetansen ved Bioforsk, med intensjon om ei tilsvarande løyving i Bakgrunnen for løyvinga var å støtte opp om forskingsmiljøet på Tingvoll gjennom prosessen med omorganisering av Bioforsk frå 1. januar 2015 og samanslåing med NIBIO frå 15. juli Det blei stilt krav om følgande resultatmål for ei samla løyving på 2 mill. kroner: 2 nye doktorgrader (PhD) 1 forskar kvalifiserer seg til professorkompetanse Utvikling av to nye prosjekt relatert til utfordringar som næringa har i regionen. Status for bruk av midlane Bioforsk valte å vente med bruken av midlane til omorganisering og arbeidsplassplassering var avklart og det blei difor ikkje brukt av midlane i I 2016 er det utbetalt i underkant av kroner. Resultat hit til To stipendiatar frå NIBIO har hatt rettleiing frå NORSØK. Den eine stipendiaten disputerte våren 2016 og har no fått fast tilsetting ved NIBIO på Tingvoll. Den andre stipendiaten har fått avhandlinga godkjent og skal disputere i løpet av februar NORSØK har fått innvilga to av tre prosjektsøknader, jf. kulepunkt 3 ovanfor. Den eine av desse er eit kvalifiseringsprosjekt som har fått støtte frå Regionalt forskingsfond. Det andre er eit fireårig prosjekt som har fått støtte frå BIONÆRprogrammet i Norges forskingsråd. I tillegg er det arbeidd med vitskapleg publisering og konferansebidrag som ledd i arbeidet med å oppnå professorkompetanse for ein av forskarane ved NORSØK. 122

123 Budsjett for ny søknad og rekneskap for 2016 Vurdering Møre og Romsdal har det einaste større forskingsmiljøet i landet som arbeider med økologisk produksjon. Etter samanslåinga mellom Bioforsk og NIBIO har NORSØK auka talet på tilsette frå 12 til 17. NORSØK ønskjer å styrke posisjonen til Tingvollmiljøet gjennom kompetanseoppbygging og bygge opp ei solid prosjektportefølje. Dette vil auke attraktiviteten til miljøet som forskingspartnar. NORSØK ser etter moglegheiter for tverrfagleg samarbeid med dei andre fagmiljøa i fylket og peikar særleg på at det er store moglegheiter for å sjå produksjon frå sjø og land i samanheng. Slam frå fôrrestar frå fiskeoppdrett kan bli råstoff til biogassanlegg og gjødsel i landbruket og landbruket kan levere for til fiskeoppdrett. Dette gir seg utslag i samarbeid mellom NORSØK, NIBIO, NOFIMA Sunndalsøra og Møreforsking der dei søker å finne problemstillingar som kan løysast i felles prosjekt til nytte i marin sektor og landbruksnæringa. Dette bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget knytt til etablering av næringsaktivitet i skjeringsfeltet mellom hav, matproduksjon og fornybar energi. I den nye søknaden er det sett opp to mål for bruken av midlane 1 Ein forskar med professorkompetanse ved NORSØK 2 Eitt forskingsprosjekt innan utgangen av 2017 NORSØK har sett opp følgjande budsjett for bruken av restmidlane og nytt tilsegn: 123

124 Når det gjeld kompetanseutvikling knytt til målet om å oppnå professorkompetanse blir det oppgitt at forskaren samarbeider med fleire nasjonale og internasjonale universitet og forkskingsinstitutt i tillegg til lokale aktørar innan landbruk. Aktuelle samarbeidspartnarar i nye prosjekt er lokale/regionale forskingsmiljø, nasjonale og internasjonale forskingsmiljø, der ein bygger vidare på allereie etablert samarbeid og prosjektidear.». Vitskapleg meritering er viktig vurderingskriterium i forskingsverda og for kva posisjon Tingvollmiljøet kan få i samarbeidsprosjekt med nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. NORSØK har vist at dei når resultata som er sett for tilsegna. Professorkompetanse er viktig for ytterlegare å styrke posisjonen til Tingvollmiljøet. I økonomiplanen for er det sett av 10 mill. kroner som skal gå til å bygge opp forskingsmiljøa i fylket på område som samfunns- og næringsliv har behov for. Desse midlane skal lysast ut, jf sak RN 5/17, og NORSØK er målgruppe for desse midlane. Med grunnlag i vedtaket i sak RN 29/15 fremmer vi likevel denne saka som ei eiga sak med anna finansiering, utfrå intensjonsvedtaket om støtte i to år til dette prosjektet. Vi tilrår at midlane blir løyvd over økonomiplanen ramme 60 der utvalet har ein post som heiter «Til fordeling gjennom året». Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver NORSØK inntil 1 mill. kroner frå ramme 60 «Forsking og utvikling» frå posten «Til fordeling gjennom året». 2. Det er ein føresetnad for sluttutbetaling at NORSØK har fått innvilga minst ein prosjektsøknad og at fylkeskommunen har motteke dokumentasjon på oppnådd professorkompetanse for den omtalte forskaren. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef 124

125 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato RN 5/17 næringsutvalet Forskingsfond - Kriteria og prosedyrar for forvalting Bakgrunn I Økonomiplanen for er det løyvd 10 mill. kroner på ramme 60 til eit forskingsfond. Løyvinga gjeld for åra 2017 til 2019 og skal bidra til å styrke kvalitet og internasjonale nettverk i forskingsmiljøa i fylket. I økonomiplanen er det sagt at «Kriterier og prosedyrer for forvaltning av fondet vil leggast fram for regional- og næringsutvalet for vedtak.» Målgruppene er avgrensa til forskingsinstitusjonar med hovudkontor og tilhøyrsle i fylket, kfr Økonomiplanen side 95. Bruken av midlane skal nyttast til langsiktig fagleg kunnskapsbygging PhD-stipendiatar vitskapleg publisering Midlane skal rettast mot forskingsområde som er viktige for regionen og vere i tråd med FoI-strategien for Møre og Romsdal. Målet for bruk av midlane er at dei skal bidra til å utvikle forskingsmiljø av høg kvalitet og konkurransekraft i Møre og Romsdal. Det er lagt vekt på å stimulere til samarbeid mellom forskingsmiljø i fylket og med nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljø. Forslag til kriteria som blir tillagt vekt ved tildeling av midlane Forslag til kriteria er forma slik at dei skal bygge opp om formålet med ordninga og samtidig byggje vidare på og forsterke samarbeid mellom forskarar og samfunnsog næringsliv. Kriteria skal og bidra til meir tverrfagleg forskingssamarbeid mellom forskingsinstitusjonane i fylket. Krav til prosjekt som skal få støtte: 1. Forskingsinstitusjonen har hovudkontor og tilhøyrsle i Møre og Romsdal. 2. Forskings- og innovasjonsprosjekta forsterkar praksisnær forsking og bygger nasjonale og internasjonale nettverk. 3. Forskingstema er forankra i institusjonane sine fagstrategiske planar og bidrar til å bygge ein unik kunnskapsbase i næringslivet. I tillegg vil det bli tillagt vekt at 4. forskingsprosjekta er innan tema som bidrar til tverrfagleg samarbeid på tvers av institusjonar i Møre og Romsdal. 125

126 Forslag til prosedyrar ved tildeling Forslag til prosedyrar er utforma med sikte på å få midlane raskt i omløp i 2017 og enkle prosedyrar i etterfylgjande år. Punkt 6 er teke med for å legge til rette for at stipendiatane blir verande ved institusjonen etter oppnådd doktorgrad. 1. Forskingsinstitusjonane leverer skisser og får svar på desse innan 3 veker etter utlysing. 2. Endeleg prosjektsøknad har frist 4 veker etter svar på skisse. 3. Tildeling av midlar blir gjort av regional- og næringsutvalet. 4. Tildelingane blir gitt som tilsagn med 3 års virketid 5. Søknader om støtte må innehalde kostnads- og framdriftsplan. Utbetaling av midlane skjer i tråd med gjeldande praksis, der det er stilt krav om framdrifts- og rekneskapsrapport ved delutbetalingar og sluttutbetaling. 6. Ved søknader som inkluderer PhD-stipendiatar blir det stilt krav om at PhDstipendiaten skal vere tilsett ved forskingsinstitusjonen og ha hovudtilhald ved denne. Forslag til vedtak: næringsutvalet godkjenner forslag til prosedyrar og kriteria for tildeling av midlane. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef 126

127 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Håkon Slutaas Saksnr Utval Møtedato RN 6/17 næringsutvalet Fullmakt til fastsetting av skotpremie til kommunane i Møre og Romsdal Bakgrunn Myndigheit til å fastsette skotpremie blei flytta frå fylkesmannen til fylkeskommunen med verknad frå 1. januar 2010, i tråd med ei endring i 51 i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltlova). Etter lovendringa kan fylkeskommunen, etter samråd med Miljødirektoratet, gi kommunane fullmakt til å fastsette skotpremie. Miljødirektoratet ga fylkeskommunen løyve til å gi slik fullmakt til kommunane i brev 13. januar Fylkeskommunen har per i dag ikkje gitt slik fullmakt. Fleire kommunar har kontakta fylkeskommunen fordi det i kommunen er interesse for å etablere skotpremieordningar. Fylkeskommunen bør derfor vurdere å gi kommunane fullmakt til fastsetting av skotpremie. Vurdering Det er kommunane som er ansvarleg for ein stor del av landbruksforvaltninga lokalt. Kommunane sit derfor på mykje kunnskap om omfanget av skadane ein art gjer på lokale landbruksinteresser og kva art som er årsak til skadane. I tillegg er viltforvaltninga i stor grad lagt til kommunane. Kunnskapen om den lokale situasjonen for bestandane og jaktutøving er derfor større i kommunane enn i fylkeskommunen. Kommunane har slik eit større fagleg grunnlag for å vurdere søknader om skotpremieordningar. Ei fullmakt til kommunane vil kunne føre til ei meir effektiv og rask forvaltning, der vedtaket blir tatt der den lokale kunnskapen er størst. Fleire andre fylkeskommunar har gitt kommunane slik fullmakt. Ifølgje viltlova 51 må to vilkår vere oppfylt for å kunne fastsette skotpremie. Det første vilkåret er at det må vere jakttid på arten etter gjeldande jakttidforskrift. Dette inneber at det ikkje er høve til å gi skotpremie på freda arter som det er gitt fellingsløyve på, som til dømes rovdyr som ulv og bjørn. Det andre vilkåret er at arten må gjere skade. Først og fremst er det då tenkt på skade på næringsinteresser, som til dømes skade på lam frå raudrev. Erfaring viser at raudrev kan ha eit stort skadepotensiale på lam. Det er ein vesentleg del lam som blir drepne av raudrev kvart år i Møre og Romsdal, og det er grunn for å tru at mørketala er store. Miljødirektoratet presiserer i brevet 13. januar 2014 at med omgrepet skade har lovgivar i første omgang tenkt på økonomisk skade på næringsinteresser. I mange kommunar er derimot interessen for skotpremie knytt til smårovvilt som jaktar på bestandar av populære viltartar som til dømes rype og orrfugl. Med bakgrunn av forsking gjort dei siste åra på samanhengen mellom bestandar av rype og orrfugl og små predatorar som raudrev og mår, ser Miljødirektoratet det som kurant å gi skotpremie på smårovvilt på grunnlag av predasjon. Det er vidare grunn til å tru at vi har ein historisk høg tettleik av raudrev. Menneskelig arealbruk, reduksjon og 127

128 fjerning av større rovdyr som ulv og gaupe og mindre jaktpress er noko av forklaringa på dette. I tillegg kan den svartelista arten mink også gjere stor skade på bestandar av sjøfugl, og ein har hatt god erfaring med uttak av mink i verneområder. Fylkeskommunen vurderer derfor at det er grunnlag for at kommunane kan gi skotpremie på smårovvilt med jakttid på bakgrunn av predasjon. Skotpremieordningar kan vere kontroversielle og kan bli oppfatta som gammaldags. Dei aktuelle artane er likevel ikkje freda og er slik vurdert til å tåle eit jakttrykk. I tillegg vil kvar kommune vurdere eit slikt vedtak etter naturmangfaldlova, der omsyn til korleis vedtaket vil påverke naturmangfaldet blir tatt. For nokre kommunar har ein opplevd ei dalande jaktinteresse for enkelte artar. Til dømes raudrev, som mest sannsynlig har auka bestandane grunna menneskeleg aktivitet og mindre jakt. Ei skotpremieordning vil kunne stimulere til meir uttak av ein art med høg tettleik som har eit dokumentert skadepotensial. Eit vedtak om fullmakt til fastsetting av skotpremie til kommunane må vurderast i samsvar med prinsippa i naturmangfaldlova 8-12 jf. 7. Det er berre høve til å fastsette skotpremie for artar det er jakttid etter jakttidsforskrifta. Ein art har jakttid fordi bestandssituasjonen tilseier at den aktuelle arten toler eit jaktuttak. I og med at dei aktuelle artane har jakttid, vurderer vi faren for skade på naturmangfaldet som lavt. Kravet i 8 om at saka skal basere seg på eksisterande og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfaldet i liten grad blir påverka, legg vi til grunn at det ikkje er relevant å foreta vurderingar etter dei andre miljøprinsippa i naturmangfaldloven Sjølv om kommunane har kunnskap lokalt, vil det vere føremålstenleg å ha ei regional oversikt over artar det er sett skotpremie på, og tal som blir skotne i året. Dette vil gjere det muleg å sjå om jakttrykket aukar som følgje av ei slik ordning og effekten av ordningane. Det bør i ei delegering til kommunane derfor bli sett vilkår om at kopi av vedtak om fastsetting av skotpremie og ein årleg rapport med tal på skotne dyr må sendast fylkeskommunen. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune gir kommunane i Møre og Romsdal fullmakt til å fastsette skotpremie på artar med jakttid i jakttidsforskrifta etter 51 i viltlova. Vilkår: 1. Kopi av vedtak om fastsetting av skotpremie skal sendast Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Kommunen skal ved slutten av jaktåret sende rapport til fylkeskommunen over utbetaling av skotpremie fordelt på art og tal skotne dyr Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef 128

129 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 7/17 næringsutvalet Årsrapport og plan for 2017 frå Runde Miljøsenter Bakgrunn Fylkestinget har vedteke ei løyving på 1,5 mill. kroner til Runde Miljøsenter i perioden Det er sagt i økonomiplanen at «Runde miljøsenter må årleg sende oppdatert plan for aktiviteten som er planlagt, og utarbeide ein årsrapport om aktiviteten som er utført ved senteret. Utbetaling av støtte i 2016 og 2017 vil bli gjort etter at rapportering er motteke. Årsrapport blir lagt fram for regional- og næringsutvalet som orienteringssak.» Dei overordna måla til Runde Miljøsenter (RMS) er: a) Utvikle senteret til å bli ein av de viktigaste marine feltstasjonane i Noreg b) Bygge opp eit sterkt forskingsmiljø innan kystøkologi og kystmiljø c) Bli nasjonalt informasjonssenter for sjøfugl og fuglefjell d) Bli eit sentralt formidlingssenter for Norskehavet og Norskekysten Delmål: 1. Arbeide for at Møre og Romsdal skal bli eit pilotfylke innan marin kartlegging 2. Bygge opp spisskompetanse på dei sentrale felta: Sjøfugl, marin økologi, marine ressursar, biologisk mangfald, klima, miljøteknologi og energi frå havet 3. Bidra med infrastruktur og støtte for internasjonal forsking og undervisning på miljø og klima 4. Vere ein katalysator overfor næringslivet for utvikling av miljøteknologi 5. Medverke til utvikling av og formidling om fornybar energi frå havet 6. Gjere det unike miljøet på og ved Runde internasjonalt kjent 7. Skape kompetansearbeidsplassar 8. Vere ein arena for koplingar mellom næringsliv og forsking Desse måla står fast for Oppsummering Overordna mål: a) Dei siste åra har RMS gradvis auka attraktiviteten sin som feltstasjon. Arbeid med marine grunnkart har vore positivt for senteret, det same har uttesting av bølgjeteknologi. Dei to einaste testområder for bølgjekraft er lokalisert i regionen. 129

130 b) Havforskningsinstituttet ønskjer å setje i gang eit forskingsprosjekt på sil (tobis) i området, som er ei viktig matkjelde for fuglebestanden på Runde. I tillegg er det ønskje om å setje i gang eit prosjekt på tare. I arbeid med fornying av forvaltingsplan for tare i 2014 vart eit område ved Runde sett av som referanseområde, dvs. at det ikkje kan drivast taretråling i området. Området vart valt ut med omsyn til at det er eit godt område å drive forsking i samband med fuglefjellet og RAMSAR status. c) Runde var i 2013 utnemnd som RAMSAR område. RAMSAR status vert gitt våtmarker av internasjonal betyding, særleg som fuglehabitat. I samband med dette har det vore arbeidd med å få statlege midlar til å etablere eit RAMSARsenter. Dette har ikkje vore mogleg å få til, men det er likevel laga tekstar og samla inn grunnlagsinformasjon for ei utstilling. Det vert samtidig arbeidd med at Herøy, Sande, Vanylven, Ulstein og Hareid skal på UNESCO Man and Biosphere område. Dette vil gje dei fem kommunane større moglegheiter for næringsutvikling innanfor naturbasert reiseliv og miljøteknologi. d) I 2016 tok RMS eit initiativ mot MAREANO-prosjektet, NGU og Kystverket for å formidle kunnskap om Norskehavet i samband med at forvaltingsplanen for Norskehavet er under revidering. Delmål: 1. Prosjekt Marine Grunnkart i dei 5 kommunane Herøy, Sande, Vanylven, Ulstein og Hareid på Søre Sunnmøre er i avsluttingsfasen, og det vert jobba vidare med å starte opp liknande kartlegging fleire plassar i fylket. Kartverket arbeider no i området med eit prosjekt for saumlause kart mellom land og sjø ved bruk av grøn laser. 2. Det er tilsett tre nye forskarar hausten Desse stillingane skal dekke fagområda energi frå havet og marin biologi. Det er i tillegg tilsett ein informasjonsmedarbeidar. Den totale staben for vitskapeleg personell er dermed på 13 personar, der 10 er fast tilsett ved senteret, og tre vert engasjert ved behov. 3. Senteret har god infrastruktur med gode kontor, laboratorium, auditorium og overnattingsfasilitetar. RMS disponerer fartøy ROV og diverse utstyr for prøvetaking. 4. Innan bølgjekraft har RMS posisjonert seg slik at nye anlegg vert testa i regonene. I dag er det samarbeid med Waves 4 Power, Svenska Provingsantalten og det portugisiske utviklingselskapet WaveEC. Samtidig vert det arbeidd saman med Havyard MMC Tendos med å utvikle miljøteknologi innan reinsing av ballastvatn. 5. RMS underviser og orienterer om energi frå havet til skuleungdom og til besøkande i regi av statusen som fornybarsenter. 6. Formidling og forsking gjer at RMS og spesielt fuglefjellet vert kjent. RMS har eiga avdeling for informasjon og formidling, og senteret har totalt ca personar innom per år. Informasjon til turistar i sommarhalvåret er ei av dei viktigaste satsingane. Skuleungdommar er også ei viktig målgruppe, og det er planar om å utvikle eit Newton Rom. Det er i tillegg arrangert 12 søndagsforedrag med ulike tema. Desse arrangementa er opne for alle. 130

131 7. Det er totalt tilsett 15 personar på RMS, der 11 personar har høgare utdanning. I 2016 utførde desse 6,5 forskarårsverk (sjå for øvrig vedlegg). I 2016 hadde forskingsavdelinga ein omsetnad på ca. 4,8 mill. kroner, og var medforfattar i ei bok, to artiklar og ein rapport. RMS har i tillegg hatt to medieoppslag i SMP og NRK. 8. Det vert arbeidd systematisk med å kople FoU-institusjonar med næringsliv og offentleg verksemd. Dette vert ytterlegare styrka i arbeidet med interkommunal næringsplan i dei fem kommunane på Søre Sunnmøre. Plan for 2017 Planlegge og gjennomføre søndagsforedrag vår og haust. Vår 2017 er det planlagt 12 foredrag. Førebuing av søknad til UNESCO om status som UNESCO Man and Biosphere for Ytre Søre Sunnmøre. Gjennomføre sjøfuglseminar i samarbeid med NTNU med tema havmiljø og korleis klimaendring kan påverke tilgangen til mat for sjøfuglane. Seminaret vert arrangert 28. februar og 1. mars. I juni 2017 skal RMS saman med NTNU og Rolls-Royce gjennomføre eit tidagars forskingstokt med tanke på: o Sjøkartlegging o Med utgangspunkt i fuglegjellet bidra med kunnskap om kva som skjer med fuglebestanden i Nord-Atlanteren o Dokumentere og finne samspelet mellom havbotn-miljøforhold-fiskplankton og sjøfugl. På tokta vil det vere med fleire forskerar og studentar. Forskingsprosjekt, sjå side 9 i vedlegg. Forslag til vedtak: næringsutvalet tek årsrapport og plan for 2017 frå Runde Miljøsenter til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Rapport frå Runde Miljøsenter AS for 2016 vers

132 Rapport om arbeid som har blitt gjennomført ved Runde Miljøsenter AS (RMS) i 2016 og plan for Orientering i samband med utbetaling av grunnløyving frå Møre og Romsdal Fylkeskommune. Bakgrunn I Økonomiplan , ( sak T-73/13) er det avsett årlege grunnløyvingar på 1,5 mill. kroner frå Møre og Romsdal Fylkeskommune til Runde Miljøsenter AS (RMS). På oppmoding frå Fylkeskommunen vart det utarbeidd prosjektplan for 2015 og skisse over bruk av midlane i 2016 og Denne vart send til Fylkeskommunen 25. august Planane som vart skissert i søknaden ligg fast. Dette notatet rapporterer om status for dei planane som vart skissert og summerer opp dei ulike aktivitetane som har blitt gjennomført innan forsking og formidling ved senteret i 2015 og Notatet skisserer også vidare planar for Overordna mål for RMS: Utvikle senteret til å bli ein av de viktigaste marine feltstasjonane i Noreg Bygge opp eit sterkt forskingsmiljø innan kystøkologi og kystmiljø Bli nasjonalt informasjonssenter for sjøfugl og fuglefjell. Bli eit sentralt formidlingssenter for Norskehavet og Norskekysten Delmål: Arbeide for at Møre og Romsdal skal bli eit pilotfylke innan marin kartlegging Bygge opp spisskompetanse på dei sentrale felta: Sjøfugl, marin økologi, marine ressursar, biologisk mangfald, klima, miljøteknologi og energi frå havet Bidra med infrastruktur og støtte for internasjonal forsking og undervisning på miljø og klima Vere ein katalysator overfor næringslivet for utvikling av miljøteknologi Medverke til utvikling av og formidling om fornybar energi frå havet Gjere det unike miljøet på og ved Runde internasjonalt kjent Skape kompetansearbeidsplassar Vere ein arena for koplingar mellom næringsliv og forsking Desse måla står fast for Status overordna mål for RMS Halde fram med å utvikle senteret til å bli ein av dei viktigaste marine feltstasjonane i Noreg Senteret har gradvis auka sin attraktivitet som feltstasjon. Særleg har dei høgoppløyselege karta ført til auka interesse for å drive forsking ved senteret. Større fokus på fornybar energi har auka interessa for å satse på bølgjekraft. RMS har etablert to testområde som er godtkjende av NVE og Kystverket som dei einaste testlokalitetane i Noreg. Bygge opp eit internasjonalt forskingsmiljø innanfor kystøkologi og kystmiljø Den store nedgangen i sjøfuglbestandane kombinert med manglande kunnskap om fleire av fødeartane til fuglane gjer at fleire FOU institusjonar finn det interessant å starte prosjekt i området ved Runde. Som døme kan nemnast Havforskingsinstituttet som vil setje i gang eit forskingsprosjekt på sil og eit på tare

133 Bli nasjonalt sjøfugl og våtmarkssenter (RAMSAR senter) Runde vart i 2013 utnemnd som RAMSAR område. Dette gir øya høg status som internasjonalt viktig område for sjøfugl. Denne statusen skal utnyttast til å auke interessa for fuglefjellet på Runde. Arbeidet med å etablere Ramsar-senter går framover og det er laga tekster og samla inn grunnlagsinformasjon for utstillingar i senteret. Det har vist seg at det er stor konkuranse om midlar til våtmarks sentera. Ramsar statusen er godt kjend mellom «fuglefolk» men ikkje av dei «vanlege» innbyggerane i Møre og Romsdal og landet elles. På vegne av dei fem kommunane på ytre Søre Sunnmøre arbeider Runde Miljøsenter med å legge grunnlag for at desse kommunane kan få staus som UNESCO Man and Biosphere område (MAB). Dette vil gi langt høgre status og gi mykjes større muligheiter for næringsutvikling innafor naturbasert reiseliv og miljøteknologi. Bli eit sentralt formidlingssenter for Norskehavet og Norskekysten Det blir arbeidd med å fornye og utvikle senteret. Mørekysten spelar ei svært viktig rolle i økosystemet i Norskehavet. Senteret har fått spele ei viktig rolle med å få fokus på gyteområda og livet i havet i Møre og Romsdal. Det vart i 2016 bli tatt initiativ overfor Mareano prosjektet, NGU og Kartverket om å samarbeide om å formidle kunnskap om Norskehavet og særleg eggjakanten utanfor Møre og Romsdal (Storegga). Forvaltningsplan for Norskehavet er under revidering og RMS arbeider for at kunnskapen om Norskehavet skal formidlast på ein god måte. Status delmål Arbeide for at Møre og Romsdal blir eit pilotfylke innan marin kartlegging I regi av prosjektet Marine Grunnkart har målet om å bli pilotområde blitt realisert. RMS vil arbeide for at Møre og Romsdal blir å rekne som pilotfylke for det omfattande kartleggingsarbeidet som vil måtte bli sett i gang langs norskekysten. Arbeidet med laserkartlegging og saumlause kart på Søre Sunnmøre i regi av kartverket vil gi eit nytt verktøy for forvaltning, forsking og næringsutvikling. Bygge opp kompetanse på dei sentrale felta: Sjøfugl, marin økologi, marine ressursar, biologisk mangfald, klima, miljøteknologi og energi frå havet. Det er bygd opp ein stab på 13 personar med kompetanse innan fagfelta. Av desse er 10 tilsette i senteret medan 3 personar er engasjert etter behov. Vi har tilsett 3 nye forskarar hausten Desse stillingane skal dekke fagområda, energi frå havet og marin biologi. I tillegg har vi tilsett ein informasjonsmedarbeidar slik at vi kan få formidle kunnskapen vi har, og halde dei som er interesserte i havmiljø og tilstanden i fuglefjellet oppdaterte om kva vi held på med kva vi finn ut. Tabell 1. Vitskapleg personell ved Runde Miljøsenter Namn Stilling Grad Fagfelt Arb givar Nils-Roar Hareide Forskingsleiar Fiskerikandidat Fiskeri, biologi RMS Roger Kvalsund Forskar Cand. real Marin Biologi/Fiskeoppdrett RMS Lars Gunder Golmen Forskar Magister grad Havenergi og oseanografi RMS/NIVA Greta Garnes Prosjektmedarbeider Cand. Mag. real Fiskeri og botanikk/økologi RMS Karsten Kvalsund Forskar Cand. Scient Astrofysikk/Oseanografi RMS Michael Hundeide Forskar/formidlar Phd. Ornitologi/Sosialantropologi RMS/timebasis Jenny Ullgren Forskar Phd. Oseanografi/Fysikk RMS Michael Hundeide Forskar/formidlar Phd. Ornitologi/Sosialantropologi RMS Mona Gilstad Forskar Cand sc. m/ 1. komp Marin Biologi/botanikk RMS Laila Alendal Forskar Fiskerikandidat Fiskeri,biologi Innolipid/innleigd Olav Runde Prosjektmedarbeider Cand. real Ornitologi Sjølvstendig Ingar Støyle Bringsvor Prosjektmedarbeider Vidaregåande skule Ornitologi Sjølvstendig Claudia Erber Prosjektmedarbeider Master Marin Biologi/sjøpattedyr RMS 2 133

134 Bidra med infrastruktur og støtte for internasjonal forsking og undervisning på miljø og klima. Senteret har god infrastruktur med gode kontor, lab, auditorium og overnattingsfasilitetar. Vi disponerer fartøy, ROV og diverse utstyr for å ta prøver. I juni 2017 skal RMS saman med NTNU og Rolls Royce gjennomføre eit ti dagars forskingstokt i sjøområda rundt Runde. På toktet skal det vere med fleire forskerar og studentar. Fokus skal på vere på: Sjøkartlegging Bidra med kunnskap om kva som skjer med sjøfuglbestandane i Nord-Atlanteren med fokus på fuglefjellet Runde. Dokumentere og finne ut mest mulig om sampelet mellom havbotn-miljøforhold-fisk-plankton og sjøfugl. Toktet vil resultere i fleire vitskaplege artiklar og minst to hovudfagsoppgåver. Som ein lekk i førebuing og formidling av prosjektet blir det gjennomført eit to dagars seminar på Runde Miljøsenter 28. februar 1. mars. Vere ein katalysator for utvikling av miljøteknologi Energi frå havet og særleg bølgjekraft er eit område der senteret har ordna ut slik at nye anlegg blir testa ut i vår region. Senteret er med på utvikling av miljøteknologi innan ballastvatn reinsing i Havyard MMC Tendos og bølgjekraft i samarbeid med Waves 4 Power, Svenska Provningsanstalten og det Portugisiske utviklingselskapet WaveEc. Medverke til utvikling av og formidling om fornybar energi frå havet Senteret underviser og orienterer om energi frå havet til skuleungdom og til andre besøkande ved senteret. Gjere det unike miljøet på og ved Runde internasjonalt kjent Både gjennom formidling i senteret og ved å drive med forsking blir livet i havet og i fuglefjellet betre kjent og verdsatt. Målsetninga blir dermed gradvis oppfylt. Eit viktig tiltak i 2017 blir å førebu søknad til UNESCO om at dei fem kommunane på Ytre Søre Sunnmøre skal få status som UNESCO Man and Biosphere område (MAB) Skape kompetansearbeidsplassar Ved senteret er det no tilsett 11 personar med høgare utdanning. Vere ein arena for koplingar mellom næringsliv, forsking og forvaltning Senteret har arbeidd systematisk med å kople FOU institusjonar saman med næringslivet og offentlege verksemder. Desse koplingane har blitt styrka gjennom arbeidet med interkommunal marin næringsplan. Økonomi RMS hadde totalomsetnad på 9,4 mill. kroner i Driftsresultatet var på kroner. Rekneskap for 2016 vil bli ferdig i februar 2017 og vil bli sendt over til Møre og Romsdal Fylkeskommune til orientering

135 For 2015 og 2016 vart det frå Møre og Romsdal Fylkeskommune løyvd kr 1,5 mill. kroner i grunnløyving til senteret og kroner i løyving til Kompetansesenter for Energi frå havet. Til saman 1,833 mill. kroner pr. år. Til RMS vart det over Statsbudsjettet løyvd kr 2,0 mill. kroner for 2015 og for 2016 er det løyvd kr 2,08 mill. kroner. For 2017 er det foreslått 2,17 mill. kroner. Midlane skal brukast til formidling og forsking. Fuglefjell og samspel med havet skal vere hovudtema. Dette er i tråd med våre planar som er skissert i søknad til Møre og Romsdal Fylkeskommune. Tilsette. Senteret har ved årsskiftet 15 tilsette. Til saman vart det utført 11,9 årsverk i I 2016 har ein auka bemanninga med totalt tre og ei halv stilling. I 2015 vart det gjennomført 4 forskarårsverk. I 2016 er det utførd 6,5 forskarårsverk og planen for 2017 er å kome opp i 8 forskarårsverk. Av dei 15 tilsette i 2016 var det 10 kvinner (67%) og fem menn. Av desse var det 4 personar med innvandrarbakgrunn (utanfor Europa) og 1 person frå Norden. Formidling RMS har eiga avdeling for informasjon og formidling. Særleg i sommarsesongen er det mange besøkande ved senteret. Totalt har senteret eit besøk på ca personar pr. år. Under formidling er der i søknaden lista opp fylgjande tiltak: Søke Miljøverndepartementet om godkjenning som autorisert naturinformasjonssenter og driftsmidlar Marknadsføre den nye fugleutstillinga internasjonalt. Arrangere årlege konferansar om samspelet mellom fuglen og havet ved Runde. Arrangere søndagsforedrag, vår og haust. Søknad Miljøverndepartementet Status: Søknad vart send inn i juni Det var lyst ut midlar berre til eit senter og det var Lista Våtmarkssenter som fekk midlane i I 2016 vart det ikkje lyst ut nokon midlar til våtmark senter. Vi har i 2016 gjennomført møte med Miljødirektoratet om å kome med i prosessen med å opprette UNESCO MAB områder i Norge. Søknad om midlar frå Miljødirektoratet og UNESCO er under utarbeiding. Tiltaket er eit prioritert tiltak i den interkommunale marine næringsplanen. Marknadsføre den nye fugleutstillinga internasjonalt Status: Ein person har besøkt utstillingar og messer i utlandet. Etablert kontakt med forskingsmiljø og interesseorganisasjonar. Runde vart utpeikt til Ramsar område i Dette gir internasjonal stadfesting av Runde som eit av dei viktigaste områda for sjøfugl i verda. RMS arbeider med å bli Ramsarsenter og dra nytte av Ramsar statusen slik som Geiranger har gjort med verdsarvstatusen. I tillegg arbeider RMS med å få UNESCO status (sjå tidligare avsnitt) Årlege konferansar om samspelet mellom fuglen og havet ved Runde. Status: Seminar vart gjennomført april Nordatlantisk sjøfuglseminar 20. og 21. april

136 Seminaret vart halde på Thon Hotel Fosnavåg. Leiande forskarar på sjøfugl i Nord- Atlanteren var inviterte, og dei presenterte resultat frå forskinga i sine land. Mange artar av sjøfugl har gått sterkt attende på Runde, og det viser seg at dette også er tilfelle ved Island, Shetland, Skottland og Færøyane. Årsaka til dette er samansett, men dei fleste av føredragshaldarane var einige om at dette skuldast mangel på energirik mat (feittrik fisk i rett storleik, t.d. sil) i hekkesesongen. Dette meiner ein kjem av at gjennomsnittstemperaturen i havet har auka, noko som igjen gjer at planktonsamfunna endrar seg. Dette påverkar fiskebestandane som sjøfuglane lever av. Her trengs det meir forsking for å finne ut om dette stemmer for sjøområda ved Runde. Ein meiner også at predasjon frå makrell, mink, sjøpattedyr og havørn har meir å bety enn ein før har trudd. Dei fleste av desse artane har hatt ein bestandsauke dei seinare åra. Rapport frå seminaret i 2015 ligg ved. Alle foredrag er filma og lagt inn på RMS si heimeside. Seminaret har gitt ei betydeleg kunnskapsplattform å bygge vidare på i arbeidet med å kartlegge årsaker til endringane i sjøfuglbestandane. Seminaret støtta sterkt opp under den strategi som RMS har lagt med omsyn på forsking på årsakene til nedgangen i sjøfuglbestandane. Nytt seminar skal gjennomførast våren Tema vil vere havmiljø og korleis klimaendringar kan påverke tilgangen til mat for sjøfuglane. Dette vil det bli fokus på under sjøfuglseminaret 28/2 1/ Seminaret blir gjennomført i samarbeid med NTNU. Skuleungdom Skulane er ei viktig målgruppe for senteret. Vi har ca skuleelevar innom på undervising kvart år. Senteret arbeider med planar om å utvikle eit Newton Rom. RMS gjennomført to vekers kurs i oseanografi pilotering av gliderar for studentar ved Universitetet på Svalbard i Tilreisande turistar Senteret har om lag 6000 besøkande som kjem innom for å få informasjon, først og fremst om korleis dei skal kome seg opp til fuglefjellet. Vi samarbeider med mellom andre Destinasjon Ålesund og Sunnmøre, Thon Hotel Fosnavåg og fleire andre aktørar om å gi informasjon til reisande. Svært mange av dei tilreisande har ynskje om å sjå lundefugl, og informasjon om kvar og kva tid på dag det er best å sjå denne arten, er viktig og nyttig for dei mange som har kome til Runde med mål om å sjå denne fuglen. Vi fortel også om dei andre typiske sjøfuglartane på øya, som til dømes havsule, storjo og havørn og kvar ein kan oppleve dei. Senteret har tilsett eige personell til å ta seg av informasjon til turistar. I regi av interkommunal marin næringsplan blir det arbeidd å utvikle ny satsing på naturbasert reiseliv. RMS har koordineringsansvar for dette arbeidet

137 Arrangere søndagsforedrag, vår og haust. Status: Gjennomført vår og haust 2016 og driv med planlegging for Dato Søndagsforedrag mar. Familieoppleving med Maria Parr 13. mar. Plastboset vårt truar havet med Janne Bareksten 3. apr. Runde i eit historisk tilbakeblikk med Marie Runde 10. apr. Rasa i Storfjorden under vasskorpa med Oddvar Longva 17. apr. Guida tur for familiar til Lundeura og fuglefjellet med Nils-Roar 25. sept. Praktisk innføring og foredrag, marine grunnkart, Roger og Nils-Roar 2. okt. Plastavfall i matfatet vårt med Janne Bareksten 9. okt. Sjøfuglar på Runde med Ingar Støyle Bringsvor 16. okt. Korleis offshore fartøya bidrar til å auke kunnskapen om djuphavet. Claudia Erbert 6. nov. Glidarar fjernstyrte undervassfarty i havet. Karsten Kvalsund 13. nov Næringspotensiale for algar i havet med Annelise Chapman 20. nov. Proprietærene Rønnebergs saga med Ole M. Ellefsen Planlegging og førebels søndagsforedrag våren Søndagforedrag våren 2017 skal knytast meir til tematikk etter kva senteret held på med. Vi opnar ei plastutstilling i januar. Temaet skal vere plastforureining den månaden. Februar skal handle om havet og havrommet. I mars er det sjøfuglseminar, så den månaden går til tema sjøfugl. I slutten av mars/byrjinga av april, skal temaet vere hav og forsking. Dato Søndagsforedrag 2017 Opning av plastutstilling og foredrag av Geir Wing Gabrielsen. 15. jan Polarinstituttet 22.jan Plast i torsken David Eidsvoll NIVA 29.jan Plastsøppel i havet kunstprosjekt for born med Gry Hansen 05. feb. Mineralar i djuphavet Rolf Birger Pedersen 12. feb. Nyopning av utstilling 19. feb. Store pattedyr i havet - lydar og utsjånad opning av barneromet 26. feb. Havenergi av Lars Golmen 05. mars Premiere Ramsarfilm 12. mars Vi startar ringmerkingsklubb med Kjell Mork Soot og Olav Runde 19. mars Guida tur i terrenget, kvar finn vi fuglane. Ingar S. Bringsvor 26. mars ledig 02. apr. Havets helse korleis studerer vi det? Anders Goksøyr (UiB) 6 137

138 Vitskapleg publisering Bøker Dhanju, A. and L. Golmen 2016: UN World Ocean assessment report, Chapter 22, Ocean energies, p P. Terrenius and L. Golmen (Editors) 2015: OTECMatters Proceedings from the OTECAfrica conference, October 2013, University of Borås, 180 p. Konferansar Johansen T., Westgaard J-I, Seliussen B., Nedreaas K, Dahle G., Kvalsund R.,Aglen A Regulation of coastal fisheries in a protected fjord based on genetic monitoring; a success story? ICES CM 2015/I:06 Golmen, L., J. Yu and W. Chen 2015: OTEC IN THE TROPOS MULTIPURPOSE PLATFORM CONCEPT. Proceedings, OTECAfrica conference, Borås (Eds. Terrenius and Golmen) 2013, The Norwegian Atlantic Current Observatory (NACO), ICES CM 2013/L:04, Kjell Arild Orvik1), Peter M. Haugan, Karsten Kvalsund, Idar Hessevik1,Erik Magnus Bruvik1 "ICES-Iceland L04.pdf" Presentation abstract. Artiklar Boehrer, B., R. Fukuyama, L. Golmen, J. Løvik, K. Rahn, D. Klaveness and K. Chikita 2016: Thermobaric stratification and circulation in very deep freshwater lakes. Paper, International Symposium on Stratified Flows, Mintenbeck. K., E. Delory, J Cândido, M E. Clares, L Golmen, S-Y Luf, I Machado, E M Arjona, E Quevedo, E R Amorós, D Sierra, T Simas, J Yu, and José H Brito 2016: The impact of floating multi-use offshore platforms on the environment site and concept specific evaluation and required monitoring. Submitted to: Journal of Environmental Management. K. Helle. Pennington M. Hareide N-R, Fossen I. Selecting a subset of the commercial catch data for estimating catch per unit effort series for ling (Molva molva L.)Article in Fisheries Research 165 May 2015 with 20 Reads Impact Factor: 1.90 DOI: /j.fisheries Forsøk med drone til miljøovervaking i innsjø, "Vann" , s501, Lars G. Golmen, Karsten Kvalsund og Erik M. Bruvik *glider-hornindal-2013-artikkel.pdf* Rapportar North Atlantic Seabird Seminar, Fosnavåg, Norway April Michael Hundeide (ed.) Runde Environmental Centre in cooperation with: Birdlife Norway (NOF) and Norwegian Biologist Association (BiO). Copping A, et al. 2016: Environmental Effects of Marine Energy Development Around the World IEA-OES Annex IV (Phase 2) Final Report, 251 p. (L.Golmen, panelist, contributor)

139 Medieoppslag Det har vore mange medieoppslag om RMS i Dei to viktigaste var i SMP og i NRK. SMP Bygger dødsfeller av plast ece?rs3 NRK P1 Glider i Trollfeltet Det har vore mange medieoppslag om RMS i Dei to viktigaste var i Aftenposten og i NRK. Marine Grunnkart på NRK lokal og i «Norge i dag på riksdekkande TV) Eit hav av Muligheiter. Aftenposten 27. september Utstillingar besøkssenter For 2017 er desse utstillingane planlagt: 1. Plastforsøpling i havet (opning i januar). 2. Ny utstilling (Opning i februar) 3. Nytt barnerom forskaren i fokus (med skiftande tema) (opning i februar) 4. Ramsar kva inneber det. Utstilling av Ramsarområde i Møre og Romsdal. Kva er unikt med dei? (opning i månadsskifte mai/juni) 8 139

140 Forsking. I forskingsavdelinga vart det gjennomført 6,5 årsverk i 2016, og avdelinga hadde ein omsetnad på om lag 4,8 mill. kroner. I søknaden for var det lista opp ei rekkje prosjekt. Desse er vist i tabell nedanfor og vi har lagt inn status for dei ulike prosjekta. Alle prosjekt som er nemnde i søknaden er i gang eller under planlegging. I 2016 har vi arbeidd vidare med å gjennomføre eller få i gang desse prosjekta. Samarbeidet med fem kommunar på Søre Sunnmøre om utrabeiding av marine grunnkart har vore svært nyttig for kommunene. Dette prosjektet gir grunnlag for fleire nye prosjekt, samarbeid med nasjonale institusjonar og ny næringsutvikling. RMS har fått oppdraget med å lage ein interkommunal marin næringsplan i lag med dei fem kommunane. Dette arbeidet starta i Prosjekt Marine grunnkart Søre Sunnmøre Sensorutvikling (EU prosjektet NEXOS) Ressursundersøkingar Raudåte Utvikling av sjøobservatorium (planlegging og søknader) Økologi sjøfugl Status Prosjektet vart ferdigstilt 8. juni Etter det har ein starta opp med å utarbeide marin næringsplan for dei fem kommunane. Prosjektet har utvikla fire nye sensorsystem. Desse går no gjennom testing og valideringsprosedyrer. Sensorsystema skal demonstrerast i RMS er ansvarlig for denne fasen av prosjektet og fleire sensorar vil bli installert på ulike plattformer og skip i regi av RMS. Prosjektet skal avsluttast i Partnerane i NEXOS konsortiet arbeider med nye søknader til Horisont Innsamling av materiale er starta opp. Arbeider med finansiering av hovudprosjekt er i gang. Prosjektet blir delfinansiert av midlar frå Miljødepartementet. Samarbeider med Norsk Institutt for Vannforsking om finansiering av utstyr. Dette er ein gradvis prosess der vi bygger opp observatoriet over tid. Sensorar som skal demonstrerast i NEXOS prosjektet skal utsetjast i Det er oppretta kontakt med Vegvesenet om å ta i bruk data frå det omfattande måleprogrammet som er sett i gong i Sulafjorden og Vartdalsfjorden i samband med Hafast utbygginga Samarbeid med Seapop programmet er oppretta. Forskingsskipet FF Gunnerus frå NTNU i Trondheim kjem til Runde i slutten av juni og skal kartlegge beiteområda for sil og andre artar som er viktige for sjøfuglane. Toktet vil fokusere på situasjonen i fuglefjellet på Runde: Kva er årsakene til den dramatiske nedgangen i fleire av sjøfuglbestandane og kva kan vi gjere for å følgje med på utviklinga og korleis vi kan nytte oss av moderne teknologisk utstyr til å overvake sjøfuglane og mattilgangen i havet. Kva tiltak kan setjast i verk for å betre situasjonen? 9 140

141 Kompetansesenter energi frå havet Gliderprosjekt (NACO) Miljøovervaking langsiktig (Økokyst) Forprosjekt Subsea Miljøteknologi Koordinering og nettverksbygging (FOU) Prosjektet er støtta av Møre og Romsdal Fylkeskommune. Viktig milepæl var utsetjing av W4P sitt bølgjekraftanlegg i februar RMS har fått oppdrag på miljøovervaking og rutineinspeksjonar av anlegget. Prosjektet ser ut til å gi ringverknader for næringslivet på Søre Sunnmøre, då det blir arbeidd med å starte produksjon av W4P anlegg i Vanylven. Prosjektet har gått i tre år, og det kan vise til svært vellukka resultat. Gliderane er brukt til oseanografiske kartleggingar i Norskehavet og ved Svalbard. Det er no tre gliderar ute mellom Island Jan Mayen og Aust Grønland. Prosjektet blir gjennomført i samarbeid med Universitetet i Bergen og Havforskingsinstituttet. Glidarane skal brukast i mange nye prosjekt i regi av ulike FOU institusjonar i Norge. Arbeidet med piloteringa av glidarane er fordelt mellom tre pilotar der ein av dei er tilsett i RMS. Sensorar frå NEXOS prosjektet skal integrerast i gliderane og skal demonstrerast i Prosjektet er inne i sitt fjerde år. RMS er underleverandør for NIVA som har fått oppdraget frå Miljødirektoratet. RMS tar diverse prøver av havmiljøet på ein fast stasjon i Ulstein Kommune. Sensor for detektering av giftige algar utvikla av NEXOS prosjektet er vurdert å bli demonstrert på denne lokaliteten. NIVA har lagt inn anbod om å ta på seg oppdraget med fire nye år. Då blir og Geiranger med som ny lokalitet. Prosjektet er eit samarbeid mellom RMS, SINTEF og Olympic Shipping. Det er gitt finansiering frå Regionalt Forskingsfond. Prosjektet vart avslutta i juni 2016, og det vil bli utarbeidd søknader om vidareføring i form av eit hovudprosjekt i regi av RMS og SINTEF. Det blir og arbeidd med å å etablere likannde prosjekt i Brasil. Det er planlagt seminar i Riod De Janeiro 1. og 2. februar i regi av RMS. RMS har vore aktiv med å etablere samarbeid med fem kommunar på Søre Sunnmøre. Samtidig har vi bygd opp gode samarbeidsrelasjonar med fleire nasjonale institutt i samband med arbeidet med Marine Grunnkart. Samarbeidsavtalar med Universitetet i Honolulu og Tokyo er nært føreståande

142 Seminar og Workshops Kompetansebygging I 2014 og 2015 er det gjennomført nasjonale og internasjonale seminar om sjøfugl. I mars 2017 blir det arrangert seminar om dette temaet på Runde. RMS tar del i diverse seminar og i 2016 holdt ein innlegg på konferansar om «havrommet» på konferansar i Fosnavåg, Stryn, Vanylven og Las Palmas. På Fiskerimessa i august 2016 presenterte RMS og NGU arbei med marine grunnkart. I mars 2016 deltar to personar på messa «Oceanology International» i London som er samlingspunkt for produsentar og brukerar av alle typar undervatnsteknologi. Sjå websida: Eksterne FOU oppdrag RMS har fått oppdrag med straummålingar i Rovdefjord sambandet. Diverse oppdrag for MMC Tendos innan vassreinsing. Sidan 2012 har vi hatt oppdrag for Havforskingsinstituttet med å kartlegge torskegytinga i Borgundfjorden Svenske Provningsanstalten (SP) har engasjert RMS i uttesting av ny type antigroings maling Miljøkartlegging Tresfjordbrua Kart og botndata til Hafastsambandet DSM Engineering Plastics B.V. Holland har engasjert RMS I diverse mindre oppdrag for å analysere effect av plaststoff som skal hindre algevekst på oppdrettsanlegg. Interkommunal næringsplan Søre Sunnmøre (FOU og næringsutvikling) FOU utstyr I 2016 har vi investert i ein forbrenningsomn i FOU. Det er behov for å investere i bølgemålingsutstyr, straummålarar, diverse undervass kamera og ROV. Det blir arbeidd med å finne samarbeidspartar og lage ein finansieringsplan. Interkommunal Marin Næringsplan Recycling Aquaculture Waste (RAW) Arbeidet med interkommunal næringsplan for kommunane Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven er godt i gang (1. årsverk). Arbeidet er fullfinansiert av kommunane. Forskningsrådet har løyvd midler til gjennomføring av FoU-prosjektet Recycling Aquaculture Waste (RAW), Dette er eit samarbeidsprosjekt med UNI research ved Uiniversitetet i Bergen. Prosjektet skal undersøke muligheiter ogf effekt av å gjødsle sjøområde med avfall frå oppdrettsnæringa for å auke primærproduksjonen

143 Interkommunal kystsoneplan Plastforureining i havet Kommunane Ulstein, Herøy og Vanylven arbeider med å starte opp felles kystsoneplan som naturleg fortsetjing av næringsplanen. Det er vil bli sett av kommunale midlar til planarbeidet. Fylkeskommunen har løyvd midlar til dette, og arbeidet skal lysast ut på anbod. RMS har fått støtte frå Miljødirektoratet til å lage ei utstilling om plastforureining. Utstillinga skal opnast 15. januar Utfyllande Informasjon om dei mest grunnleggande FOU prosjekta i RMS Energi frå havet. I tillegg til arbeidet med kompetansesenter er det underteikna kontrakt om testing av bølgjekraft anlegget W4P ved Runde. Prosjektet starta 1 februar 2015 og utsetting av anlegget vart gjennomført den 12. februar Prøveperioden vil vare i tre år. Figur 1. Bølgekraftverket Waves4Power før utsetting ved Runde. Arbeid med kompetansesenter for Energi frå havet blir rapportert som eige prosjektet til Fylkeskommunen årleg

144 Marine Grunnkart Høgoppløyselege marine grunnkart er framtidas verktøy for kystsoneplanlegging. Slike kart vil vere grunnleggande for effektiv utnytting og vern av sjøområda våre og vil vere til stor nytte for offentlege etatar, forsking, nærings- og friluftsliv. Tradisjonelle sjøkart i Norge har svært låg oppløysing og er basert på oppmålingar som er gjorde for mange tiår sidan med ein teknologi som var mykje mindre nøyaktig enn dei metodane som er tilgjengelige i dag. Kartverket har dei seinare åra gjennomført omfattande oppmåling og kartlegging av sjøområda i Norge med moderne teknologi. Norges Geologiske institutt (NGU) har gjennomført fleire kartleggingsprosjekt der data frå Kartverket er kombinert med NGU sine eigne geologiske data. Eit godt døme på dette er det omfattande prosjektet i Astafjorden i Sør- Troms. På grunnlag av informasjon frå NGU og Kartverket vart det tatt eit initiativ overfor Møre og Romsdal Fylkeskommune og forskingsmiljøa i Møre og Romsdal som peikte ut ei arbeidsgruppe med deltakarar frå Runde Miljøsenter (RMS), Møreforsking (MFÅ), Bioforsk Økologisk (BFØ) og Høgskulen i Ålesund (HIÅ) som skulle ha som oppgåve å arbeide for å etablere eit pilotområde i Møre og Romsdal. Gruppa peikte ut Søre Sunnmøre som det området der tilhøva ligg best til rette for dette fordi dette området er godt dekt med nye djupnedata frå Kartverket. Dessutan har området det einaste fuglefjellet i Sør-Norge og nokon av Norges viktigaste gyte og fiskefelt ligg utanfor kysten her. I tillegg til dette fann ein at dei fem kommunane Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven som strekkjer seg frå Ålesund til Stadt var sterkt motiverte for å få gode kart og auka kunnskap om sjøområda sine

145 Figur 2. Kart over dei fem kommunane og sjøområda deira. I dei områda som er farga var der høgoppløyselege data tilgjengeleg frå Kartverket. Det vart i mai 2014 inngått avtale mellom dei fem kommunane og NGU. Det vart etablert eit prosjekt som baserte seg på eksisterande djupnedata frå kartverket kombinert med NGU sine eigne oppmålingar og prøvetaking. Prosjektet har gått etter planen og grunnkart og sedimentkart blir ferdigstilt frå NGU i juni Karta har 1*1 meter oppløysing, noko som gir svært stor detaljrikdom. Søre Sunnmøre er det einaste området i landet der Forsvaret har gitt løyve til å bruke så høg oppløysing. Desse karta blir tilgjengelige og kan lastast ned av både kommunar og privatpersonar frå juni Figur 3. Døme på høgoppløyselege marine grunnkart frå Søre Sunnmøre. Kartet viser innløpet til Fosnavåg hamn og viser mellom anna eit vrak som ligg like utfor innløpet til hamna. (Kjelde Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Statens Kartverk) Sedimentkart

146 I samband med utarbeiding av grunnkarta utarbeider NGU detaljkart over botnforholda i sjøområda på Søre Sunnmøre. I tillegg til djupnedata samla dei inn data om botnforhold ved hjelp av videofilmar og grabbeprøver. Figur 4 viser oversikt over stasjonar som desse prøvene er henta frå. Eksempel på ferdig sediment kart er vist i Figur 5 frå området ved Måganeset på Runde. Prøvene frå grabb vart tatt vare på og er analysert med omsyn på kornstorleik av Runde Miljøsenter. Desse dataa vil vere svært nyttige med omsyn på både sediment- og habitatkart. Figur 4 Kart over videotransekt (raudt) og grabbeprøver (gult) frå NGU tokt i Figur 5. Kart over fordeling av sediment og botntype ved Runde (Kjelde NGU og Statens Kartverk)

147 Habitatkart (Naturtypekart) Runde Miljøsenter har sett i gong arbeidet med vidare opparbeiding av filmmateriale og grabbeprøver frå NGU sine tokt i 2014 og Prosjektet skal legge grunnlag for detaljerte kart over naturtypane i sjøområda på Søre Sunnmøre. Prosjektet er delfinansiert av Møre og Romsdal Fylkeskommune. I dette arbeidet har også Universitetet i Bergen tatt del med to studentar. Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA) v/ Trine Bekkby har starta opp eit forprosjekt for habitatmodellering ved Runde i samarbeid med RMS. Havforskingsinstituttet skal starte eit treårig prosjekt som skal ha som mål å kartlegge utbreiing og produksjon i tareskogen. Prosjektet er lagt til Søre Sunnmøre på grunn av dei gode karta ein held på å få laga i dette området. Kartverket sine prosjektsatsingar på Søre Sunnmøre Å lage gode kart for gruntvassområda er tidkrevjande og vanskelig å gjennomføre i praksis. Derfor manglar ein ofte detaljkunnskap om botnforholda i desse områda. For å få til effektiv kartlegging har Kartverket i samarbeid med kommunane sett i gang eit prosjekt der ein skal kartlegge fjøre og gruntvassområda i regionen med LIDAR laser frå fly. Prosjektet er starta opp og flymålingane startar i løpet av våren Når dette arbeidet er ferdig vil kartverket lage saumlause kart for sjø og land areala. Ein vil med andre ord kunne presentere høgoppløyselege topografi og habitat-kart for sjø, land og fjøresona i same kartet. Dette vil gi unik muligheit for å utvikle planverk og til å studere både fuglane sine leveområde på land og naturtypane der dei hentar maten sin. Kartverket køyrer tre ulike prosjekt på Søre Sunnmøre som skal bidra til å forenkle planlegging og forvalting av kystsona. Dette er pilotprosjekt som skal danne grunnlaget for vidareføring til andre delar av kysten. Søre Sunnmøre er valt som startområde sidan regionen gjennom Marine Grunnkart Søre Sunnmøre har fått frigjeve detaljerte djupnedata Felles referanseramme for sjø,- og landkart Kvifor: Samanhengen mellom høgder på land og djup i sjø er i dag ikkje godt nok definert Korleis: Kontakt: Innsamling av middelvassdata og utarbeiding av datamodellar Per Chr. Bratheim (prosjektleiar) Per.christian.bratheim@kartverket.no Grøn Laser Søre Sunnmøre (GLaSS) Kvifor: Det manglar i dag detaljerte data i grunne område Korleis: Kontakt: Datainnsamling med grøn laser av kystsona Hilde Sande Borck (prosjektleiar) hilde.sande.borck@kartveket.no Visualiseringa av havnivå Kvifor: Det er behov for eit betre grunnlag for forvaltning og planlegging i kystområda Korleis: Kontakt: Samle data og modellar for kystsona i eit felles planverkty Oddgeir Kristiansen (fram til prosjektleiar er klar) Oddgeir.kristiansen@kartverket.no

148 Figur 5. Prinsipp for kartlegging med grøn laser. Kartleggingsprosjekt for Sil (tobis) (Ammodytidae spp) Sil er ein av dei viktigaste fødeartane for dei fleste sjøfuglane og for mange av fiskeartane i Norge. Trass i dette er bestandane og biologien til sil langs Norskekysten ikkje kartlagt. Silen grev seg ned i sand om vinteren og på dagtid i sommarsesongen. Silen treng sand av ein heilt spesiell konsistens. For å kartlegge leveområda for sil har det blitt samla inn og opparbeidd 80 grabbeprøver fordelt utover heile Søre Sunnmøre. Analyser av 165 videoar frå sjøbotnen er gjort for å lage detaljerte habitatkart. For å få oversikt over utbreiing og mengde av sil har RMS i lag med Havforskingsinstituttet starta opp med kartlegging av denne arten ved Runde. Data og materiale frå Marine grunnkart prosjektet vil vere svært viktige for kartlegging av silen si utbreiing. RMS og Havforskingsinstituttet (HI) samlar inn informasjon om utbreiing og mengde av sil frå fiskarane. Det er og samla inn fiskeri-biologiske prøver som omfattar artsbestemming, lengde, vekt, alder etc. I 2016 vil HI i samarbeid med RMS gjennomføre akustiske (ekkolodd) undersøkingar av sil med fjernstyrt kajakk (drone). HI skal arbeide med sil langs heile kysten og har valt ut Runde som eit pilotområde. Leiar for prosjektet er Espen Johnsen frå HI. Runde Miljøsenter har peikt på den manglande kunnskapen om sil overfor Naturvernmyndigheitene sidan (sjå link nedanfor) Norskehavet-RMStobis1309.pdf

149 Figur 6. Kart over sjøområda som skal kartleggast med grøn laser. Miljødirektoratet fekk utarbeidd rapport med samanfallande konklusjon i Sjå link nedanfor: Ved at RMS no har kome i gang med forsking på sil har senteret tatt fatt på ei forskingsoppgåve som er viktig for heile Norskekysten. Kartlegging av gytefelt Havforskingsinstituttet gjennomførte tokt som hadde som mål å kartlegge dei viktigaste gyteområda for fisk i kystområda på Søre Sunnmøre. Toktet gikk frå til i Det starta i sør ved Stadt og jobba seg nordover. Det vart avslutta i Borgundfjorden. Sigurd Heiberg Espeland var ansvarlig for prosjektet og Jan Henrik Simonsen var med og artsbestemte alle egg som blei funne fortløpande. Alle egg vart fotografert og lagt på sprit for genetiske undersøkingar. Det vart tatt salt- og temperaturprofil på alle stasjonar. RMS arbeider med å samle inn informasjon om gytefelt frå fiskarane i området. Dessutan gjennomfører RMS på oppdrag frå HI tilsvarande gyteundersøkingar i Borgundfjorden frå februar til mai. Ressurskartlegging tare Havforskingsinstituttet ved Torjan Bodvin skal gjennomføre eit treårig prosjekt for å lage ein forvaltningsmodell for tare. Søre Sunnmøre blir pilotområde. Prosjektet startar i januar 2016 og er finansiert av Forskingsrådet og av FMC Biopolymer. Prosjektet blir lagt til Søre Sunnmøre på grunn av det unike kartgrunnlaget som er under utarbeiding Prosjekt namn og médar Runde Miljøsenter samlar inn informasjon om lokale namn på fiskeplassar, grunner holmar og skjer. Dette skjer ved hjelp av intervju og innsamling av gammalt skriftleg materiale