Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping 2018

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping 2018 Bakgrunn Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal, vart vedtatt av fylkestinget 13. desember 2016 (sak T-84/16). Fylkesplanen skal følgjast opp og konkretiserast gjennom handlingsprogram for kvart innsatsområde. Desse skal rullerast årleg. Handlingsprogramma skal sikre god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Det inneber at handlingsprogramma blir tett kopla med økonomiplanen og budsjett for regionalt forvalta statlege verkemidlar. Gjennomføring av planen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar. Skal planen vere eit verktøy for regional utvikling må den kople saman ulike sektorar, forvaltingsnivå, virkemiddel og aktørar. Utdanningsavdelinga og regional- og næringsavdelinga samarbeider For å kunne gi arbeidslivet i Møre og Romsdal arbeidskraft med rett kompetanse, må utdanningane i fylket tilpassast behovet i arbeidslivet. I Fylkesplan er innsatsområda Kompetanse og Verdiskaping eitt felles innsatsområde og handlingsprogram. Endringar skjer raskt både i offentleg og privat sektor. Utdanningssektoren må difor vere tett på arbeidslivet og aktørane der. Assisterande fylkesutdanningssjef er med i Partnerskap for kompetanse og verdiskaping. I 2017 har Møreforsking, på oppdrag frå fylkeskommunen, kartlagt kompetansebehov i næringslivet og sett på korleis vi betre kan legge til rette for samhandling mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonane på vgs og høgare nivå. Dette arbeidet vert følgt opp i I utviklinga av studietilbod på Fagskolen i Kristiansund har regional- og næringsavdelinga deltatt med kompetanse og finansiert fleire delprosjekt. I tett samarbeid med næringslivet i 2017 vart kjemi og prosess-studiet på Fagskolen starta opp. I 2018 skal vi greie ut nye tilbod innanfor dei to områda digital kompetanse og havromsteknologi.

2 Ungt Entreprenørskap (UE) er eit viktig verktøy for å gje elevar kunnskap om næringslivet i fylket og om korleis ein kan etablere eigne verksemder. Aktivitetane i UE er omfattande og aukande, og også her samarbeider avdelingane tett. Viktige strategiar og planer som ligg til grunn for handlingsprogrammet Det er fleire viktige strategiar og planer som ligg til grunn ved utarbeiding av Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping. Internasjonal strategi for Møre og Romsdal fylkeskommune Regional plan for vassforvaltning i vassregion Møre og Romsdal Forsking- og innovasjonsstrategi for næringslivet Forsking- og innovasjonsstrategi kommunal sektor Internasjonal strategi for fylkeskommunen, Regional delplan for klima og energi, Regional delplan for attraktive byar og tettstader Landbruksmelding for Møre og Romsdal Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Skolebruksplan Regional- og næringsavdelinga og utdanningsavdelinga har hatt prosessar med ulike avdelingar i fylkeskommunen og eksterne partar i prosessen med å prioritere tiltak for I oppfølging av Forskings- og innovasjonsstrategien for næringsliv, arrangerte fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Forskningsrådet hausten 2017 dialogmøte i Ålesund, Rauma, Volda og Kristiansund. På desse fire dialogmøta deltok om lag 110 personar frå bedrifter, kommunar, høgskulane og innovasjonsmiljø, for å diskutere utfordringane for næringslivet og oppfølging av FoI-strategien. Innspela frå desse møta er viktig grunnlag for prioriteringane i Om Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping 2018 Innsatsområde kompetanse og verdiskaping har seks hovudmål: 1. Møre og Romsdal skal ha attraktive byregionar og tettstadar 2. Møre og Romsdal skal ha eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 3. Møre og Romsdal skal ha levande lokalsamfunn med lokalt forankra næringsliv og gode bu- og oppvekstmiljø 4. Møre og Romsdal skal ha eit fleksibelt utdanningssystem som møter utfordringane i arbeidslivet og fører til verdiskaping, nytenking og inkludering 5. Møre og Romsdal skal ha betre gjennomføring i vidaregåande opplæring 6. Møre og Romsdal skal ha ein berekraftig bruk av naturressursane For kvart hovudmål er det 3-4 prioriterte område med tilhøyrande tiltak. Handlingsprogrammet prioriterer dei største utviklingstiltaka for Dette synleggjer kva som er viktigast for å nå måla i fylkesplanen. Andre, meir avgrensa tiltak er tatt med i fagavdelingane sine verksemdsplanar. Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2018 er eit omfattande dokument. Fylkeskommunen vil fram mot endeleg godkjenning i fylkesutvalet 26. februar, arbeide med korleis vi kan kommunisere innhaldet på ein oversikteleg og lett forståeleg måte. Det vert ingen endringar i sjølve innhaldet i handlingsprogrammet.

3 Handlingsprogrammet har tidlegare omfatta tiltak der virkemiddelaktørar utanfor fylkeskommunen har hatt hovudansvar. For 2018 har vi inngått eigen samarbeidsavtale med Innovasjon Norge, SIVA og Forskingsrådet. Derfor har fylkeskommunen ansvar for alle tiltaka i handlingsprogrammet, med unntak av tiltak retta mot landbruksnæringa, mål 6.4, der fylkesmannen si landbruksavdeling har hovudansvaret. For dei tiltaka som blir gjennomført i tett samarbeid med andre organisasjonar, står samarbeidspartane oppført. Bakgrunn for tiltak innan vidaregåande opplæring i handlingsprogrammet Utdanningsavdelinga har lagt vekt på å samordne planverka ved utarbeiding av handlingsprogrammet for at måla og planane heng saman på ein god måte. Spesielt er det viktig å sjå handlingsprogrammet i samanheng med Kvalitetsplanen og Kvalitetsmeldinga. Alle planar for utdanningssektoren set betre gjennomføring som hovudmål. Fortsatt er den viktigaste samfunnsoppgåva å få flest mogleg gjennom med best mogleg resultat. Dette hovudmålet har vore ein raud tråd i arbeidet over fleire år, og vil bli det også i I den samanhengen er arbeidet med å etablere fleire lærlingplassar viktig. I tillegg til dei tiltaka som blei gjennomført i 2017 er det sett inn ytterlegare tiltak. Vi skal i 2018 ha ein heilskapleg gjennomgang av heile formidlingsprosessen for å gjere den så effektiv som mogleg og dermed få fleire elevar ut i lære. Tett oppfølging er eit viktig stikkord for å førebyggje fråfall. Dei ulike nivå og instansane må arbeide godt saman slik at elevane får mest mogleg «saumlause» overgangar og at tiltaka blir koordinerte på ein god måte. Yrkesopplæringsnemnda vil vere med å etablere ei lokal samfunnskontrakt for å få fleire læreplassar og lærebedrifter. I samfunnskontrakten vil det ligge ein konkret handlingsplan som forpliktar alle partar. Dette er ei nyvinning i vårt fylke. I år er også det første heile året vi har formidlingskoordinatorar i eit toårig prosjekt er yrkesfaga sitt år i Noreg, og Møre og Romsdal vil vere med å markere dette på ulike måtar. Vi ønskjer at elevane, og dei vaksne, skal ha ei eit best mogleg grunnlag når dei tek val om utdanning og yrke. Vi har fortsatt utfordringar med det vi kan kalle «jente-» og «gute-fag» i Møre og Romsdal. Det er fortsatt ein sterk samanheng mellom kjønn og val av utdanningsprogram i vidaregåande opplæring. Møre og Romsdal får gode tilbakemeldingar frå brukarane på måten vi har organisert Karriere Møre og Romsdal på, dvs karriererettleiing for dei vaksne. God trivsel og motiverande læringsmiljø er med på å halde elevane på skolen. Undersøkingar syner at elevane trivst godt på skolane våre. Dessverre hender det likevel at det førekjem tilfelle av mobbing. I 2018 vil det bli satsa på kompetanseheving av alle tilsette i skolen for å gjere dei betre rusta i kampen mot mobbing. Vi vil også, som eit forsøk, innføre innsatsteam som skal arbeide med å førebygge og treffe tiltak i samband med mobbing. Vi har dei seinaste åra skåra for dårleg på elevmedverknad. Det er viktig at elevmedverknad skal prege skolen sin praksis. Vi vil difor legge ekstra vekt på dette i 2018.

4 Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr våre elevar og lærlingar ei rekke tilbod innan internasjonalisering, kfr rapporten som blei lagt fram i I 2018 vil det bli endå fleire av våre elevar og lærlingar som får delta i ulike prosjekt og program. Ei nyvinning er at vi no utformer ein rammesøknad i utdanningsavdelinga, det gjer at den enkelte skole sparer mykje tid i søknadsprosessen. Vi ser at vi no får med skolar som det er lenge sida har hatt internasjonale tiltak. Fylkeskommunen er også skoleeigar for fagskolane. Det er eit ønske å vidareutvikla fagtilbodet ved fagskolane, slik at dei framleis framstår attraktive for studentane og at dei er relevante for arbeidslivet i Møre og Romsdal. I 2018 går søknad til NOKUT for å få starte opp eit fagtilbod innan Havromsteknologi ved Fagskolen i Kristiansund. Vi vil også starte arbeidet med eit fagtilbod innan digital kompetanse ved same institusjon. Vi vil auke innsatsen på å rekruttere fleire studentar. Det er tett samarbeid mellom utdanningsavdelinga og regional- og næringsavdelinga i dette arbeidet. Vi vil også gjennomføre ein OU-prosess for fagskolesektoren i Møre og Romsdal i Folkehelse er ein integrert del av handlingsprogrammet. Det har dei seinaste åra blitt arbeidt godt med ein rusførebyggande plan for dei vidaregåande skolane. Vi er no i avslutningsfasen i implementeringa av den. Det har også blitt arbeidt godt med innhaldet i skolekantinene, og vi hadde i 2017 fleire møteplassar med temaet sunn kantinemat. Arbeidet vil fortsette i Utdanning er ein arena for integrering både av unge og vaksne innvandrarar. Vi må ha målretta tiltak for denne gruppa, og skape moglegheiter for at den einskilde lukkast med å byggje sin kompetanse. Særskilte prioriteringar for regional- og næringsutvikling Denne delen av saksframlegget omhandlar arbeid og virkemidlar som Regional- og næringsavdelinga har ansvaret for. Ny samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA Fylkeskommunen er pålagt leiaransvaret for utvikling, samordning og oppfølging av regionale mål og strategiar for næringsutvikling i godt samarbeid med virkemiddelaktørane. Fylkeskommunane, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA har på nasjonalt nivå gått saman om ein samarbeidsmodell. Avtalen gir rammer for dialogen mellom dei fire aktørane, på nasjonalt og regionalt nivå. Målet er å forsterke arbeidet for ei positiv samfunnsutvikling gjennom sektorovergripande og heilskaplege løysingar der virkemidlane blir sett i samanheng. Samarbeidsmodellen legg opp til at det vert underteikna forpliktande samarbeidsavtalar på regionalt nivå. Formålet er ein sterkare styringsdialog og retning for samfunnsutviklingsarbeidet, basert på regionale forutsetningar og prioriteringar. Samarbeidsavtalen tar utgangspunkt i Fylkesplan og FoI-strategiane for næringslivet og kommunal sektor. I samarbeidsavtalen ligg dei felles strategiske prioriteringane for fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. I tillegg dei særskilte forventningane til dei fire ulike partane. Avtalen er lagt ved saka.

5 Økonomiske rammer for utviklingsarbeidet Regional- og næringsavdelinga disponerer fleire økonomiske rammer for å støtte opp om utviklingsprosjekt i Møre og Romsdal: Fylkeskommunalt tiltaksfond. Ramme 59 fylkeskommunen sin økonomiplan. Ramme 60 og 61 i økonomiplanen. Fordelt av fylkestinget til formål som byutviklingsfond, støtte til FoU-miljø og reiseliv. Regionale utviklingsmidlar. Tildelt årleg frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, over Statsbudsjettet. Til disposisjon er også overføringar frå tidlegare år som inkluderer renter, inndratte midlar og ubrukte rammer. I dette saksframlegget fordeler fylkeskommunen dei regionale utviklingsmidlane frå Statsbudsjettet. Handlingsprogrammet for kompetanse og verdiskaping 2018 skildrar fylkeskommunen sin totale bruk av virkemidlar. Stor etterspørsel og stor tildeling av støtte til utviklingsprosjekt i 2017 Behov for, og vilje til omstilling i Møre og Romsdal gir stor etterspurnad etter våre virkemiddel. Fylkeskommunen fordelte i 2017 nær 108,6 mill. kroner, fordelt på 77 mill. kroner frå KMD, 11 mill. kroner frå fylkeskommunalt tiltaksfond og overføringar frå tidlegare år. Vesentleg lågare rammer tildelt i 2018 Fylkeskommunalt tiltaksfond er på 11,1 mill. kroner i 2018, om lag same nivå som i Derimot er tildelinga av regionale utviklingsmidlar over Statsbudsjettet kraftig redusert for 2018, som denne tabellen viser: Hovudmål Delmål Post Nemning Omstillingsdyktig næringsliv i lokalsamfunn og distrikta. 1.1 Eit verdiskapande næringsliv i område med spreidd busetjing og store avstandar Bedriftsretta låneog tilskotsordningar i distrikta 34,17 32,66 2.Omstillingsdyktige regionar. 1.2 Inkluderande og vekstkraftige lokalsamfunn i område med særlege distriktsutfordringar 2.1 Velfungerande næringsmiljø og tilgang til relevant kompetanse 2.3 Nye arbeidsplassar som er ramma av vesentleg reduksjon i sysselsetjinga Inkluderande og vekstkraftige lokalsamfunn Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljø og tilgang til kompetanse Omstillingsprogram ved akutte endringar i arbeidsmarknaden 26,88 10,07 7,0 7,0 9,0 9,0 Sum 77,05 58,73

6 Virkemiddel under hovudmål 1 skal brukast i distriktskommunar, medan virkemiddel under hovudmål 2 kan gå til tiltak i heile fylket. Fylkeskommunen kan ikkje omdisponere midlar mellom hovudmål ein og to, men ein kan overføre midlar mellom delmåla under same hovudmål. Det er pengar til distriktsutvikling som blir redusert i statsbudsjettet Kuttet i overføringane for 2018 er gjort på hovudmål 1 (sjå tabell), som skal gå til å oppnå omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distrikta. Post som skal gå til bedriftsretta tiltak er redusert med om lag 2 mill. kroner, medan post som skal gå til inkluderande og vekstkraftige lokalsamfunn i distrikta er redusert med heile 16,8 mill. kroner (60 prosent). Det får verknader, mellom anna for påfyll til kommunale næringsfond, som tidlegare har vore henta frå denne posten. Prioriteringar av regionale utviklingsmidlar for 2018 Fylkeskommunen ønskjer å stimulere til fleire prosjekt i distrikta, både fleire gründerbedrifter, nyskaping i etablerte bedrifter, tilretteleggande tiltak for næringslivet og stedsutviklingsprosjekt. Den store reduksjonen på post gjer dette krevjande, og gjer at vi må prioritere for å få mest mulig effekt av midlane til utvikling i distrikta. Høg aktivitet i Innovasjon Norge, men for få prosjekt frå distrikta Innovasjon Norge har aldri løyvd meir lån og tilskot til prosjekt i bedriftene i Møre og Romsdal enn i Innovasjon Norge Møre og Romsdal har vore dyktige å utnytte landsdekkande rammer for å støtte bedrifter i Møre og Romsdal. Når det gjeld bruken av dei regionale utviklingsmidlane er tilbakemeldinga at etterspørselen burde vore høgare frå bedrifter og nyetablerarar i distriktskommunane i Møre og Romsdal. Difor har Innovasjon Norge overføringar av ubrukte midlar på 15,9 mill. kroner av dei regionale utviklingsmidlane frå 2017 til Det viser at det er behov for å få opp enda fleire utviklingsprosjekt frå bedrifter i distriktsområde. Kutt i overføringane hindrar tildeling av kommunale næringsfond Fylkeskommunen foreslår at det ikkje blir tildelt rammer frå dei regionale utviklingsmidlane til kommunale næringsfond i Den utløysande årsaka er den reduserte overføringa til nærings- og samfunnsutvikling i distrikta, post , som gjer at det ikkje pengar til det. Med i vurderinga høyrer også andre problemstillingar rundt kommunale næringsfond: -Reduserte rammer gir lite forsvarleg forvaltning Fram til tidleg på 2010-talet vart det tildelt øyremerka midlar til kommunale næringsfond. I dei seinare åra har det vore opp til fylkeskommunen å bestemme om ein del av overføringane skal brukast til dette. I fjor tildelte fylkeskommunen totalt 15 mill. kroner til kommunale næringsfond. For at kommunale næringsfond skal vere eit relevant verkty, må ramma for den enkelte kommune vere stor nok til at det blir verdt kostnaden å drifte det som eigne tilskotsordningar med forsvarleg saksbehandling: Tildelinga for 2017 heldt til saker per år i kvar kommune. Det bør ikkje bli færre saker enn det, om kommunale næringsfond skal ha nytteverdi, og kommunane skal ha god nok kvalitet på saksbehandlinga.

7 -Effekten av kommunale næringsfond er usikker Det er usikkert kva effekt kommunale næringsfond har for sysselsetjing og verdiskaping i det lokale næringslivet. Fylkeskommunen skjerpa retningslinene i 2017, då næringsfondstøtte vart avgrensa til å berre kunne tildelast bedrifter med mål om å behalde eller skape nye arbeidsplassar. Kommunane har rapporteringsfrist 1. februar, så fylkeskommunen har i skrivande stund ikkje oversikt over bruk og måloppnåing for næringsfond Bruken av kommunale næringsfond har variert mykje mellom kommunar. Vi manglar fakta om resultat og effektar i Møre og Romsdal. Kontrollutvalet har vedtatt å gjennomføre eit forvaltningsrevisjonsprosjekt på regionale utviklingsmidlar i løpet av 2018, og vi vil foreslå at kommunale næringsfond blir omfatta av dette. -Fare for at kommunale næringsfond kan hindre bruk av andre virkemiddel Støtte frå kommunale næringsfond skal ikkje konkurrere med støtte frå Innovasjon Norge, men ideelt sett vere eit trinn på stigen som kvalifiserer bedrifter til hjelp frå Innovasjon Norge eller private kapitalkjelder. Det er forhold som kan tyde på at støtte frå kommunale næringsfond erstattar at ein søker etablerartilskot eller anna støtte frå Innovasjon Norge. Vi trur at bedriftene taper på det. Støtte frå Innovasjon Norge er ikkje berre pengar, men prosjektet kan bli betre ved at det blir stilt krav, at ein får tilgang på kompetanse og at ein kan bli kopla med andre bedrifter eller etablerarar. Ressursar kommunane i dag brukar på forvaltning av næringsfond kan nyttast på å rettleie etablerarar og bedrifter inn mot Innovasjon Norge og andre støtteordningar. Dei lokale hoppid.no-kontora bør ha den oppgåva. Virkemiddel for meir næringsaktivitet i distriktskommunane Vi er opptekne av å styrke næringslivet i distrikta i Dette blir ein felles innsats frå fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Handlingsprogram for kompetanse og verdiskaping 2018 inneheld mange tiltak som skal bidra til næringsvekst og nyskaping i kommunane. Vi tilrår følgjande grep som inneber omfordeling av pengar: 4 mill. kroner til hoppid.no styrking av førstelinjetenesta i distrikta hoppid.no si rettleiing kombinert med avklaringsmidlar har vist seg å vere eit effektivt virkemiddel for mobilisering og som tidleg starthjelp for nyetablerarar. For 2018 foreslår vi å overføre 4 mill. kroner frå post , som vanlegvis går uavkorta til Innovasjon Norge, til fylkeskommunen post , som fordeler desse midlane til hoppid.no-kontora i distriktsområde. Det vil gje distriktskommunane auka rammer i denne ordninga og mulighet til også å mobilisere utviklingsprosjekt i etablerte bedrifter. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge vil styrke førstelinja på utviklingsmetodikk og virkemiddelkompetanse. Fylkeskommunen vil til neste møte i regional- og næringsutvalet legge fram sak om fordeling og innretning av hoppid.no-avklaringsmidlar for 2018, og herunder vurdere evt ei mindre ramme også til kommunar utanfor distriktsområde, frå post

8 2 mill. kroner til kommunale næringsutviklingsprosjekt i distriktskommunane Fylkeskommunen meiner det er viktig å ha handlingsrom til å støtte viktige næringsutviklingsprosjekt frå kommunar og innovasjonsmiljø i distriktsområde, som kan vere med å utløyse nye utviklingsinitiativ. Vi foreslår derfor å auke ramma til slike tiltak på post , ved overføring av 2 mill. kroner frå post Behov for ekstra innsats på Nordmøre 2,4 mill. kroner til stilling i Innovasjon Norge Nordmøre har ein struktur med mindre lokalt eigarskap, nyetableringar og bruk av verkemiddelapparatet. Det er derfor viktig at verkemiddelapparatet er særleg aktive medspelarar i utviklingsarbeidet på Nordmøre. Dette gjeld både i distriktsområde og i Kristiansund. Fylkeskommunen overfører derfor 2,4 mill. kroner til ei to-årig prosjektstilling i Innovasjon Norge som vert lokalisert i Kristiansund, med ansvar for Nordmøre. Vi viser til prioritering i Økonomiplanen som fylkestinget vedtok i desember. Ressursen vert lokalisert saman med fylkeskommunen sitt apparat i Kristiansund, for å bygge eit sterkare miljø for utvikling på Nordmøre. Midlane blir finansiert over fylkeskommunen si overførte ramme på regionale utviklingsmidlar. Oppsummering: Fordeling av regionale utviklingsmidlar for 2018 Aktører Post Ramme 2017 Ramme 2018 Disponibel Overføringar ramme Innovasjon Norge ,3 % ,4 % Møre og Romsdal fylkeskommu ,4 % ,6 % Hoppid.no avklaringsmidlar ,8 % Kommunale næringsfond ,5 % Næringsmiljø og kompetanse ,1 % ,9 % Omstilling ,7 % ,3 % Totalt ,0 % ,0 % På grunn av Innovasjon Norge sine store overføringar foreslår fylkeskommunen ei ramme på post på 26,66 mill. kroner til Innovasjon Norge, 6 mill. kroner lågare enn det som ligg på post i tildelingsbrevet frå KMD. Desse midlane er i staden foreslått brukt til hoppid.no-avklaringsmidlar (4 mill. kroner) og til tiltak for å styrke kommunale næringsutviklingsprosjekt (2 mill. kroner). Begge ordningane vil gjelde distriktskommunane.

9 Fylkeskommunen overfører 2,4 mill. kroner til Innovasjon Norge, øyremerka ei stilling på Nordmøre for å styrke kapasiteten i det distriktsretta arbeidet. Reell reduksjon for Innovasjon Noreg blir då 3,6 mill. kroner. Med desse endringane legg vi til grunn at vi vil få opp fleire gode prosjekt i distriktsområdet, og at den totale ramma Innovasjon Norge disponerer på post vil vere stor nok til å dekkje etterspurnaden i Fordeling av løyvinga til Innovasjon Norge Innovasjon Norge Ramme 2017 Ramme 2018 Etablerertilskot ,6 % ,5 % Bedrifts- og næringsutvikling ,4 % ,5 % Regionale utviklingsmidlar ,0 % ,0 % Stillingsressurs Nordmøre Totalt Det er frå 2017 ikkje muleg for Innovasjon Norge å bruke distriktsmidlar til etablerartilskot utanfor distriktsområdet. Dette har medført at Innovasjon Norge har nytta knapt 7 mill. kroner til etablerartilskot i Regional- og næringsutvalet godkjente i sak RN-73/17 ei overføring av 3 mill. kroner mellom rammene til Innovasjon Norge. Midlane vart flytta frå etablerartilskot til innovasjonsprosjekt i etablerte bedrifter. Med dei tiltaka som er foreslått i saka, forventar vi å auke tal etableringar i distriktsområde. I samråd med Innovasjon Norge foreslår vi at ramma for etablerartilskot for 2018 vert 10 mill. kroner. Det er viktig at Innovasjon Norge framleis nyttar ressursar for å vere tilgjengeleg for nyetablerarar og styrke førstelinja ute i kommunane. Vi tilrår derfor at Innovasjon Norge som hoppid.no-partnar, får høve til å bruke inntil kroner av den overførte ramma til oppsøkande og rådgivande verksemd i samarbeid med hoppid.no kontora. Det er ein føresetnad at Innovasjon Norge som hoppid.nopartnar nyttar hoppid.no merkevaren i all sin kommunikasjon knytt til entreprenørskap. Fylkeskommunen legg opp til at Innovasjon Norge kan omdisponere midlar mellom etablerartilskot og andre bedrifts- og næringsutviklingstiltak i løpet av året. Ei eventuell omdisponering skal skje i samråd med regional- og næringsavdelinga. Etter første halvår 2018 skal fylkeskommunen og Innovasjon Norge gjere opp status på bruk av midlar, og vurdere eventuelt behov for endring i rammefordeling mellom post og post Ei eventuell omdisponering av rammer mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunen, vert lagt fram for regional- og næringsutvalet.

10 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2018 slik det er lagt fram. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping Rapportering Regional samarbeidsavtale