Sjømat å være stolt av

Transkript

1 T E M A : F i s k e r i o g h a v b r u k Nr 4 / 2010 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL): Sjømat å være stolt av Langs Norges langstrakte kyst har mennesker livnært seg av fiske i uminnelige tider. Fortsatt er sjømatnæringen en av de viktigste bærebjelkene i mange lokalsamfunn fra Sørlandet til lengst øst i Finnmark. De seneste tiårene har havbruksnæringen spilt en stadig viktigere rolle for bosetting og næringsutvikling i kystnære områder, og næringen spiller også en stadig viktigere rolle for å forsyne verdens stadig økende befolkning. Havbruksnæringen har bidratt sterkt til at sjømat nå er Norges nest største eksportnæring. I 2009 eksporterte norske bedrifter sjømat for 44,7 milliarder kroner. En stadig større del av eksportinntektene kommer fra havbruk. I 2009 utgjorde laks og ørret fra oppdrett 58 prosent av sjømateksporten, tilsvarende en verdi på 25,7 milliarder kroner. FNs matvareorganisasjon mener verdens økende sjømatbehov utelukkende kan dekkes gjennom oppdrett. Mat i verdensklasse Nordmenn flest er kanskje ikke klar over hvilken anerkjennelse norsk oppdrettslaks har oppnådd over hele verden. Det er ikke tilfeldig Om FHL: Vi har all grunn til å være stolte av vår fiskerihistorie og av sjømatnæringen slik den fremstår i dag, sier styreleder Ole-Eirik Lerøy i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). FHL er en medlemsstyrt organisasjon tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). FHL representerer ca 500 medlemsbedrifter med ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og marin ingrediensindustri. Geir Andreassen er administrerende direktør, Ole-Eirik Lerøy er styreleder. Japanske elever tilbereder norsk laks. at 90 prosent av laksen japanske sushikokker serverer er foret opp i norske oppdrettsanlegg. Et bedre kvalitetsstempel er det vanskelig å oppnå. Forklaringen er enkel. Skal du servere kundene dine rå fisk, må du være hundre prosent sikker på at den holder topp kvalitet og er trygg å spise. Japanske sushikokker vet at norsk oppdrettslaks er sunn og frisk og av ypperlig kvalitet, kort sagt sjømat i verdensklasse, sier styreleder Ole-Eirik Lerøy i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Norske sjømatbedrifter selger i dag sine kvalitetsprodukter til 130 land, og hver dag spises det 35 millioner måltider norsk fisk. Målt i verdi er Norge blitt verdens nest største sjømateksportør. Store ringvirkninger Men det er ikke bare eksport som bringer inntekter til norsk sjømatnæring og det norske samfunnet. I 2008 bidro fiskeri- og havbruksnæringen med 36 milliarder kroner til landets brutto nasjonalprodukt. Av dette utgjorde ringvirkninger til andre næringer rundt 17,5 milliarder. Norske sjømatbedrifter sysselsetter årsverk, hvorav ringvirkningene utgjør rundt årsverk. Sjømat skaper liv og utvikling langs hele kysten. For hver million i ny verdiskaping i sjømatbedriftene, skapes det kroner i annet næringsliv. Forskning og teknologi De færreste er nok klar over hvor mye forskning og teknologi som ligger bak disse tallene. Det er vanskelig å lage et verdensledende produkt uten også å ha tilegnet seg verdensledende kunnskap. Ekspertise om laks og lakseprodukter, fiskehelse og livet i havet finnes i rikt monn i norske havbruksbedrifter og andre norske fagmiljøer. Grunn til å være stolte Vi har all grunn til å være stolte av vår fiskerihistorie og av sjømatnæringen slik den fremstår i dag. Det er vi også i høyeste i grad i FHL, sier Lerøy. FHLs rundt 500 medlemsbedrifter, alt fra små lokale familiebedrifter til internasjonale konsern, sysselsetter mennesker innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og marin ingrediensindustri. I FHL arbeider vi for å ivareta disse medlemmenes interesser. Vi arbeider for at sjømatbedriftene skal ha rammebetingelser og utviklingsmuligheter som styrker konkurransekraft og lønnsomhet og gir gode og sikre arbeidsplasser. Vi arbeider for at produktene får tilgang til internasjonale markeder og vi arbeider for at Norge også i fremtiden skal være verdens fremste sjømatnasjon. Kort sagt gjør vi vårt ytterste for at sjømatelskere over hele verden skal kunne nyte et måltid med verdens beste produkter fra norske fjorder og havområder, sier Ole-Eirik Lerøy. // Reklamebilag til SAS Magasinet juni 2010 Alle rettigheter forbeholdes Konsulentfirmaet Henrik Meyn

2 Skretting: Et lokomotiv i norsk oppdrett Da fôrprodusenten Skretting tente på idéen fiskefôr for snart 50 år siden, var fiskeoppdrett så nytt og ukjent at selgerne ble med ut til de få kundene og kurset dem i oppdrett og fôring. I dag leverer Skretting 1,3 millioner tonn fra tre fabrikker i Norge og 16 til spredd over hele verden. Skretting er et begrep i norsk oppdrett på grunn av fôret de produserer, på grunn av viljen til innovasjon og en lang først-med-liste. Og også fordi bedriften med hovedkontor i Stavanger har lang tradisjon for å ta ansvar og trå til i langt større grad enn rollen som fôrleverandør skulle tilsi. Utfordringene i oppdrettsnæringen har variert, fra lakseberg og overproduksjon til dagens lusesituasjon og langsiktig bærekraft. Lakseberget var det i sin tid vi som fikk solgt. Hvert andre år Om Skretting: I år setter Skretting ny standard for bærekraftig råvarebruk i fôret, forteller administrerende direktør Viggo Halseth. (Foto: Jan Inge Haga) Skretting er verdens ledende produsent av fôr til oppdrettsfisk. Hovedkontor: Stavanger Fabrikker i 12 land 3 fabrikker i Norge: Stavanger, Averøy, Stokmarknes Ansatte: (verdensbasis) 243 (Norge) Omsetning 2009: MEUR (Skretting totalt), MNOK (Skretting Norge) Produksjon 2009: ca 1,3 millioner tonn (Skretting totalt), tonn (Skretting Norge) Skretting er verdens ledende fiskefôrprodusent med virksomhet i fem verdensdeler. I 2009 omsatte de tre fabrikkene i Norge fôr til laks, ørret og marine arter for 4,3 milliarder kroner. (Foto: Jan Inge Haga) fra 1996 har vi samlet en hel oppdrettsverden til AquaVision-konferansen. I fjor lanserte vi forebyggende lusefôr basert på biologiske metoder, og i år setter vi ny standard for bærekraftig råvarebruk i fôret, forteller administrerende direktør Viggo Halseth. Bærekraft eneste vei I fullskalaforsøk har Skrettingfôr allerede produsert fisk som har gitt mer fiskeprotein enn det som er brukt til råvarer i fôret. Netto fiskeproteinproduksjon fra oppdrett er en viktig milepæl. Det gir nye muligheter til bærekraftig vekst. På rimelig kort sikt tror vi det er mulig å bruke enda mindre fisk i fôret enn det vi gjør i dag. Vi forsker intenst på dette og gjør stadige framskritt. I fjor avdekket vi nye hemmeligheter i laksens ernæringssystem, og etter det gjennombruddet har fiskefôret rekordlavt innhold av marine råvarer, sier Halseth. De marine råvarene i fiskefôr er fiskemel, -olje og -avskjær. Fiskemel og -olje blir fremstilt av fiskearter som i hovedsak ikke er egnet til eller etterspurt som menneskemat, og av avskjær og overskuddsfangst som ikke går til konsum. Skretting bruker bare olje og mel som stammer fra regulerte fiskerier. Innovasjon i ryggraden Skretting har sin egen forskningsavdeling, Skretting Aquaculture Research Centre. Den er et av de ledende internasjonale miljøene for havbruksforskning med 60 ansatte og årlig FoUbudsjett på over 70 millioner kroner. Skretting er innovasjonsdrevet. Det er derfor vi har kunnet være med i toppen så lenge, slår Halseth fast. Utviklingen av fiskefôr er enorm. Skulle vi holdt oss til fôroppskriftene fra 1990-tallet, ville den samlede fôrregningen til norske oppdrettere i 2009 blitt 2,5 milliarder kroner høyere enn den er. Skrettings forskning og kunnskapsutvikling tilfører oppdrettsnæringen flere hundre millioner kroner i året når vi ser det på denne måten. Fra Jæren til Jorden 2000-tallet er Skrettings tredje hundreår. Bedriften med navn etter en gård på Jæren, startet i 1899 og har vært i sammenhengende drift siden, hele tiden som innsatsleverandør til matproduksjon. Det begynte med fôr og utstyr til landbruket. Det første fiskefôret kom på markedet i I 1990 ble landbruksdivisjonen solgt, og fiskefôr ble hovedsatsingen. På 1980-tallet ble Skretting en del av et internasjonalt selskap, først med BP som eneaksjonær, senere med Nutreco som eiere. Dagens eiere, nederlandske Nutreco, har gjort Skretting til merkenavn på all sin fiskefôrproduksjon gårdsnavnet fra Jæren er nå synonymt med markedsledende fiskefôr i alle de store oppdrettslandene og i hele underskogen av små. 2

3 Marine Harvest: Hele verden spiser norsk laks Norske Marine Harvest representerer selve grunnsteinen i norsk oppdrettsnæring. Norsk laks finner i dag veien til middagsbord over hele kloden, takket være norsk pionérvirksomhet. Norske Marine Harvest kan trekke sin historie helt tilbake til Selskapet har vært en pionér innen utviklingen av norsk oppdrettsnæring og er i dag etter flere fusjoner og oppkjøp blitt et av verdens ledende sjømatselskap. Selskapet har 1100 ansatte, fra Flekkefjord i sør til Bodø i nord. Laks og sjømat er kanskje noe av de sunneste matvarene vi kan spise, og omtrent i alle verdenshjørner kan en i dag få kjøpt fersk, norsk laks. Sjansen er stor for at laksen stammer fra nettopp et av Marine Harvest sine 144 anlegg i Norge. Selskapet omsetter for mellom 6 og 8 milliarder kroner årlig og produserer tonn laks. Store tall kan være vanskelige å få grep om, men mengden tilsvarer omtrent én milliard måltider. Vår matvareproduksjon tilsvarer omtrent de mengdene Nortura, altså Gilde og Prior, til sammen produserer. Det aller meste eksporterer vi, det er bare rundt 2 prosent av vår totale produksjon som konsumeres i Norge, forteller administrerende direktør i Marine Harvest Norge, Marit Solberg. Berggylte og annen leppefisk er en naturlig metode for avlusing av laks. Sunt, godt og delikat. Videreforedling av norsk laks skaper grunnlag for ny verdiskaping langs Norges kyst. Naturgitte forutsetninger Det snakkes ofte om at Norge er i en særstilling når det gjelder tilgangen på naturressurser. Dette gjelder i høy grad også for oppdrettsnæringen, der norske farvann byr på nær perfekte forhold for matfiskproduksjon. Vi er opptatt av å ha en bærekraftig vekststrategi som også inkluderer mulighetene for ny verdiskapning for landet vårt, gjennom videreforedling av sjømaten. Vi har økt filetproduksjonen i Norge dramatisk de senere årene, noe som er svært viktig for verdiskaping, sysselsetting og samfunnsbyggingen langs kysten vår, sier Solberg. For lakseeksportørene er god og effektiv transport særdeles viktig. Innen 48 timer etter at laksen er tatt opp av sjøen befinner den seg på bordet hos fiske-elskende amerikanere, australiere, italienere eller japanere. En ny terminal på Gardermoen har gitt enda bedre forutsetninger for å kunne forsyne nær sagt alle verdenshjørner med fersk, norsk laks. All fisk i våre anlegg vil få selskap av leppefisk. Vi regner med at 80 prosent av våre anlegg vil være utrustet med leppefisk i løpet av 2010, sier Solberg. For å ikke belaste den naturlige bestanden av leppefisk har Marine Harvest besluttet å starte med oppdrett av berggylte, en av de mest egnede leppefisk-artene til avlusning. Selskapet investerte 8 millioner kroner i leppefiskprosjektet i 2009, og har en investeringsramme for prosjektet på 10 millioner kroner årlig de neste tre årene. Vi har fantastiske forutsetninger for å lykkes med en bærekraftig og godt tilpasset oppdrettsnæring i Norge, med all den verdiskapningen vi kan gi tilbake til samfunnet. Marine Harvest ønsker å ha en åpen dialog med samfunnet for å sammen kunne videreutvikle bransjen til en av de mest fremtidsrettede og sentrale næringene i Norge i dette århundret, sier Solberg. Administrerende direktør i Marine Harvest Norge, Marit Solberg. Foto: Bergens Tidende. Leppefisk + laks = sant Marine Harvest investerer mye tid og ressurser i forskning og videreutvikling av oppdrettsmetoder. I mange år har selskapet arbeidet med å finne naturlige metoder for å avluse laksen, og satsingen på leppefisk har vist seg å være særdeles effektivt. De siste årene har leppefisk vært introdusert på enkelte anlegg i Agder og i Hardangerfjorden, med gode resultater. Leppefisken spiser lusene og reduserer dermed behovet for medikamentell avlusing av fisken og samtidig faren for utvikling av resistent lus. Marine Harvest Norway AS Telefon: Epost: norway@marineharvest.com 3

4 Europharma AS: Lakseoppdrett er miljøarbeid i praksis Som Norges ledende leverandør av fiskehelseprodukter har vi i Europharma AS fått være med på et norsk næringslivseventyr av de sjeldne. Vi er stolte av å være en del av ei næring som både forsyner verdens befolkning med sunn og trygg mat, skaper arbeidsplasser og skaffer landet eksportinntekter. Vi tror det er gode muligheter for videre vekst i denne næringa og samtidig ta vare på både havmiljøet og villaksen. Villaksen er opphavet og den skal vi ta vare på. Den er nemlig utrolig viktig for oppdrettslaksens profil og popularitet. I tillegg er den viktig som levende genbank for framtidig utvikling av laksenæringa. Derfor har næringa sammen med lokale elveeierlag og interesseorganisasjoner engasjert seg i flere praktiske tiltak som styrker den norske villaksstammen. Næringa har også jobbet hardt sammen med forskere og utstyrsprodusenter for å få bukt med rømmingene. Det har gitt gode resultater og rømningstallene er redusert til en tredjedel av det de var for noen år tilbake. Oppdrettsnæringa har stor kompetanse på laks. Denne kunnskapen vil vi at også villaksen skal nyte godt av. Vi vet at oppdrettsnæringa er interessert i dialog med andre parter som også synes det er viktig å ta være på villaksen. I lakseoppdrett forvandler vi lavverdiproteiner til høyverdiproteiner. Bruk av fiskeavfall til å produsere fiskefôr er en bærekraftig måte å produsere laks på. Norsk fiskeoppdrett gjør dermed dette avfallet til en verdifull ressurs. I tillegg brukes produkter fra fisk det ikke finnes et marked for som menneskemat. Dette er ingredienser som også brukes som kraftfôr i husdyrproduksjon, men som utnyttes aller best hos laksen. Fiskeolje har et høyt innhold av flerumettede omega 3-fettsyrer som er godt for helsa hos oss mennesker. Feite fiskearter som laks lagrer disse fettsyrene i kjøttet. På den måten går de videre til den som spiser fisken. Godt miljø er god forretning. I et klimaperspektiv er fiskeoppdrett den beste metoden for matproduksjon. Oppdrett er en svært miljøvennlig næring det er få former for matproduksjon som gir så lave utslipp av CO 2. Foto: Anne Lise Norheim / Eksportutvalget for fisk Oppdrettslaksen er Norges mest energieffektive produksjonsdyr. Mens 100 kilo fôr gir 13 kilo svinefilet, eller 20 kilo kyllingfilet, gir det hele 65 kilo laksefilet. Norsk oppdrettsfisk er produsert med strenge miljøkrav fra myndighetene. Utviklinga av gode vaksiner har redusert bruken av antibiotika i norsk oppdrettsnæring, slik at den i dag er nesten lik null, og er et godt eksempel på at næringa har løst noen av de tidligere miljøproblemene. Oppdrettsnæringa har sammen med dyktige forskere jobbet hardt for å få ned nivået på lakselus. Om våren når laksesmolten vandrer ut i havet er temperaturen så lav at lusa ikke gjør skade på fisken. Så snedig er naturen innrettet. Parasitten, som finnes naturlig i villaksbestanden, kan derimot gi dyrehelsemessige utfordringer i enkelt oppdrettsanlegg. Parasitten er derfor et større problem for oppdrettslaksen enn villaksen. Lusetallene er nemlig høyest på sommeren og senhøstes når det er varmt i havet. Lusa tåler ikke ferskvann. Når villaksen går opp i elvene for å gyte dør lusa og faller av. Vi i Europharma synes det er flott at oppdrettsnæringa bidrar til en bærekraftig produksjon av sunn mat til verdens voksende befolkning. Det er også viktig for oss at næringa gir arbeidsplasser og sikrer bosettingen på mange mindre steder langs norskekysten. Vi er selv et eksempel på en suksessbedrift i distriktsnorge og takker næringa for tillitten. Miljøregnskapet viser at ett kilo norsk laksefilet som blir omsatt i Paris, gir et utslipp på cirka 2,5 kilo CO 2 -ekvivalenter. Av dette står selve frakten for rundt 0,25 kilo. Sammenlikner vi med svin, er det tilsvarende tallet cirka 6 kilo, og for storfe cirka 30 kilo. 4

5 MMC AS: Setter ny standard for fiskehåndtering Gjennom egenutviklet teknologi er driftige sunnmøringer nå i ferd med å sette en ny standard for fiskehåndtering; fra fisken fanges i sjøen til den fryses på land. I stedet for å bruke tradisjonelle fiskepumper, som løfter fisken opp på dekk, brukes lufttrykk nærmere bestemt kombinasjonen av overtrykk og undertrykk. I samarbeid med Innovasjon Norge, SkatteFUNN, Kings Bay, Sintef og Chr. Michelsen Research har det tatt sunnmørsbedriften MMC tre år og flere titalls millioner kroner å utvikle det innovative laste-, kjøle- og lossesystemet. Våre markeder er ekstremt kvalitetsfokuserte, og kvalitet må gjennomsyre alle ledd. For logistikken mellom fangst til ferdig produkt, har vi utviklet et lukket system hvor fisken hele tiden befinner seg i vann med en konstant temperatur på 1,5 minusgrader. Stabil lav temperatur optimaliserer kvaliteten på fisken og bidrar til høyere pris, sier Leif Gjelseth i MMC. Miljø og sikkerhet Utover kvalitet og høyere pris skjermer fiskebehandlingsteknologien også bedre miljøet, samt bidrar til å øke sikkerheten til mannskapet ombord. Teknologien gjør at båteieren slipper faren for oljesøl fra hydrauliske pumper. Sikrere blir det også for mannskapet å oppholde seg ombord fordi de store fiskepumpene, som ofte henger i en kran høyt over dekk, er fjernet. Gjelseth er derfor overbevisst om at båteiere verden over vil vise interesse for teknologien, og allerede har MMC en kontrakt på løsningen. Det gjelder Rederiet Ervik & Sævik som Om MMC-gruppen: MMC Gruppen består av flere selskaper: MMC TENDOS HOLDING MMC (morselskap) MMC TENDOS MMC KULDE MMC SKOGLAND MMC TENDOS CHILE MMC PERU Markedet er den internasjonale fiskeri- og oppdrettenæringen, og MMC tilbyr komplette teknologipakker innen fiskehåndtering, kuldeteknikk og automasjon for fiskebåter, brønnbåter og fiskemottak. Vi forventer å laste 1000 tonn pr time med den nye teknologien, forteller Leif Gjelseth (foran). Her sammen med (f.v.)arnfinn Hide, Petter Kåre Grytten (bak) og Steinar Torvik.. har kontrahert et nybygg fra Karstensens Skipsverft i Danmark, med levering i april Selv om teknologien vår er overlegen andre løsninger på markedet, er ikke løsningen vesentlig dyrere enn de tradisjonelle pumpeløsningene, opplyser han. Undertrykk versus overtrykk optimal kjøling Essensen i løsningen er å bruke undertrykk ved lasting og overtrykk ved lossing, samt hele tiden holde konstant lav temperatur forklarer Gjelseth. Det helautomatiske kjøleanlegget omfatter egne buffertanker som man suger vannet fra, og trykker dette gjennom kjøleanlegget og inn i bunnen av fisketankene. Det skaper overløp i tankene slik at vannet renner tilbake i buffertanken. Temperaturen ut av fisketankene styrer vannmengden som pumpes inn, noe som gir optimal kjøling til fisketankene. Lossingen foregår ved at man suger fra buffer for kaldt vann og trykker det inn i fisketanken. For å opprettholde kvaliteten er det også kjøling på den fisketanken man losser. Fleksibel automasjon Hele systemet er svært fleksibelt og gir alle muligheter for valg av lasting, lossing og kjøling samtidig. Antallet ventiler er heller ikke større enn på en tradisjonell løsning. En annen viktig faktor, som også bidrar til å øke sikkerheten om bord, er at rengjøringen av fisketankene skjer ved hjelp av automatiske vaskedyser, forteller Gjelseth. MMC leverer også komplette fiskehandteringsanlegg til brønnbåter. Dette inkluderer også vannbehandling og kjøling, skyveskott i lasterommene, samt systemer for avlusing av fisken. Alt sammen fjernstyrt av et avansert automasjonssystem. På 90-tallet klarte vi 30 tonn pr time ofte med hjertet i halsen. I dag laster brønnbåtene 400 tonn med levende fisk pr time uten å skade en eneste fisk. Kvalitet i hele verdikjeden MMC leverer også utstyr til mottaksanleggene på land, alt fra innveiing, sortering, kjøling og frysing. Selskapet har mange spennende nyvinninger på gang innen denne sektoren. MMC har stor tro på at dersom fisken har tilstrekkelig god kvalitet når den blir fryst, så vil fisken fremstå som tilnærmet fersk når den blir tinet. Dette er den mest miljøvennlige og billigste måten å få verdens beste råstoff ut i et marked som kan betale den prisen det er verdt. Gode medarbeidere og krevende kunder bringer hele tiden MMC fremover. I MMC sin strategi inngår at all nyutvikling skal være forankret i vitenskapen. Her er det gode samarbeidet med Innovasjon Norge og forskningsinstitusjonene av stor betydning, sier Gjelseth. 5

6 Sjøtroll Havbruk AS: Sjøørret tar over for laksen Sjøørret som tilbragte sine første leveår i ti tusen år gammelt smeltevann fra Folgefonna, for så å settes ut i salt, frisk vestlandsfjord det er hva det internasjonale markedet vil ha nå. Sjøtroll Havbruk AS er Norges største ørretprodusent, og klarer ikke å møte etterspørselen. Vi satser stort på sjøørret nå, og tror den vil ta mer og mer over for den mer kjente laksen. Det er særlig det store russiske og østeuropeiske markedet som har fått øynene opp for kvaliteten til ørreten vår. Det er ingen andre som kan skilte med tilsvarende oppdrettforhold som oss. Til resten av Europa eksporterer vi fremdeles mer laks, og selger rubb og rake av også den så snart fisken er klar, forteller Hans Runshaug, administrerende direktør i Sjøtroll Havbruk AS. Selv om Sjøtroll vil satse mest på ørretproduksjonen sin fremover, er konsernet også en av landets større lakseeksportører. Til sammen sto de bak millioner måltider i fjor. Det inkluderer både ren ørret og laks og bearbeidede produkter. Ikke ett gram antibiotika Sjøtroll har drevet med fiskeoppdrett i en mannsalder. I 15 år har de levert råvarer og bearbeidet ørret og laks til et kresent marked, i konkurranse med de beste i verden. Fra hovedkontoret i Austevoll kommune, og produksjon i ti kystkommuner i Hordaland, leveres en smak av ren natur. Vi setter vår ære i å levere kvalitet fra ende til annen. «Setting the standard for fish farming» det er vårt motto, sier Runshaug. Norges vestlandskyst byr på noen av verdens beste oppvekstvilkår for laks og sjøørret. Når fisken skal settes ut i fjorden, vurderes dessuten bunn- og strømforhold og vanntemperatur nøye. Fisken følger et bestemt matprogram slik at den vokser riktig og i rett tempo. Sjøtroll leverte tonn laks og ørret i 2009, og har ikke brukt ett gram antibiotika på ti år. Istedet vaksinerer de hver fisk mens de er små, så de unngår å bli syke. Vi tok et strategisk valg på dette for ti år siden, og vi kan bare fastslå at tallene våre viser at det var det riktige å gjøre. Det er renhet og kvalitet markedet vil ha, kommenterer bedriftslederen. Konsernet bidrar gjennom flere ulike selskaper til hele verdikjeden fra produksjon av stamfisk og rogn, via fór og helt frem til fisken eventuelt blir bearbeidet. Det gir full kontroll som borger for virkelig kvalitetsgaranti. Sunt for mennesket og miljøet Sjøtroll er stolt av å bringe så ren og sunn mat til verden. Men også fra et miljø-/og klimaperspektiv har de god samvittighet. Sintef har statistikk som viser at CO 2 -utslipp per kilo spiselig fiskedel av laks nesten er nede på nivå med tomatproduksjon, og under det halve av hva som kreves for torskeproduksjon. Sammenlignet med storfeproduksjon, slipper laks fem ganger så lite CO 2 ut i atmosfæren ved produksjon. Fiskeoppdrett krever svært lite energi, sier Runshaug. Foringsautomatene våre trenger litt strøm. Ellers er det naturressursene vi benytter oksygenet i sjøen og fjorden som er fiskens naturlige habitat. Kundeinnspill Råvarene til Sjøtroll er anerkjent som internasjonal, sunn delikatessemat. Men Sjøtroll vil mer. De vil finne ut av hvordan de kan foredle råvarene sine til nye, utsøkte fiskeprodukter som ikke finnes på markedet fra før. Vi er opptatt av å utvikle produkter som forbrukeren vil ha. Til å hjelpe oss med å finne ut av dette, har vi satt igang en stor prosjektgruppe med fagfolk fra ulike relevante felter. Om det er et ørret- eller lakseprodukt du savner, så kontakt oss gjerne! er administrerende direktørs avsluttende appell. Råvaren til Sjøtroll Havbruk er blant den mest ettertraktede på det internasjonale markedet det er sunn mat og delikatessemat i ett. 6

7 SINTEF Fiskeri og havbruk: År 2050: 9,5 mrd. mennesker og fisk til alle I løpet av de neste fire tiår vil jordas befolkning, og matbehovet, fordobles. SINTEF Fiskeri og havbruk i Trondheim forsker på hvordan norsk oppdrettsproduksjon skal skaffe deg, dine barn og barnebarn nok å spise. Dagens matproduksjon må økes med 50% prosent allerede de neste 20 årene, og fordobles innen 2050, for å kunne brødfø jordens voksende befolkning. Skal vi holde tritt med befolkningsveksten må en massiv omlegging av matproduksjonen til, sier Karl Andreas Almås, administrerende direktør i SINTEF Fiskeri og havbruk. I dag dekkes vårt matbehov hovedsakelig fra landjorda, men ytterligere jordbruksproduksjon er en stor utfordring fordi verdens totale kornareal er betraktelig redusert de siste 30 år, og fordi ferskvann er en mangelvare. Havet og fiskeoppdrett vil bli en svært viktig matkilde de neste årene. Hva skal fisken spise? Regner vi befolkningens konsum i kalorier, dekkes i dag kun 2% av vårt energibehov fra marin produksjon. Regner vi i proteiner, er tallet nesten 10%. Det er flere måter å utnytte havets ressurser på uten å ødelegge for kommende generasjoner. SINTEF Fiskeri og havbruk arbeider for å finne løsninger på utfordringer knyttet til den marine verdikjeden fra biologisk grunnlag for marin produksjon, via oppdrett og fangst til foredling og distribusjon. Potensialet for å øke bidraget fra sjøen er enormt, og norsk satsning på oppdrettsfisk er et hett tema. Men hva oppdrettsfisken skal spise, sies det mindre om, fastslår Almås. Her i Trondheim forsker vi på integrert multitrofisk kulturoppdrettsproduksjon og fangst av rødåte for å øke det tilkommende fôrbehovet ved økt oppdrettsproduksjon. Om SINTEF Fiskeri og havbruk AS: Ca. 120 ansatte Omsetning på 136 MNOK. Ca. 460 prosjekter Forskningsavdelinger innen: Fiskeriteknologi Havbruksteknologi Foredlingsteknologi Marin ressursteknologi Internasjonale prosjekter og rådgivning Rødåte oppdrettsnæringens redning Veksten i norsk fiskeoppdrett har skutt fôrbehovet rett til værs. Og rødåte er planktonet som kan bli redningen for en hardt presset oppdrettsnæring. Å øke produksjonen av fiskefôr slik det lages i dag er ikke forsvarlig, forteller Svein Helge Gjøsund, forskningsleder ved avdeling for fiskeriteknologi ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Det er derfor vi forsker på rødåte et plankton det finnes mye av på et lavere nivå i næringskjeden. Det er beregnet at mengde rødåte i det nordlige Atlanterhavet er ca. 150 millioner tonn. Klarer vi å høste 1-2% av dette, vil det være et viktig bidrag til det økte behovet for fiskefôr. Avfall som fôrressurs I dag går store deler av fiskefôret til spille fordi det vaskes ut i havet i form av ufordøyd fiskeavføring og ekskresjon av næringsstoffer som følge av stoffskifte. Dette er ressurser som kan gjenbrukes og gi grunnlag for dyrkning av nye arter og økt produksjon av tare og planteplankton, forteller Kjell Inge Reitan. Han er forskningsleder for integrert havbruk og oppdrettsproduksjon ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Det er viktig at Norge øker fiskeoppdrettproduksjon i takt med verdens matbehov, og at vi tar vår del av ansvaret for fremtiden, sier Karl Andreas Almås, administrerende direktør i SINTEF Fiskeri og havbruk. Integrert multitrofisk akvakultur inkluderer kultur av oppdrettsarter fra ulike trofiske nivåer innenfor samme system. Bærestammen er oppdrett av fisk (laks) som fores med høyverdig fôr, forklarer Reitan. Innen integrert havbruk er avfallsprodukter fra en type oppdrett ressurs for oppdrett av andre arter. Næringssaltene fører til at planteplakton vokser. Planteplankton er føde for dyreplankton som igjen er føde for fisk, sier Reitan. Integrert havbruk innebærer at ressursene som tilføres, for eksempel fôr i fiskeoppdrett, blir helhetlig utnyttet til verdiskapning i hele lokaliteten. Norge en liten aktør Norge produserer nesten utelukkende laks og ørret. Sammenligner vi oss med resten av verden står Norge for mindre enn 2% av den globale fiskeoppdrettsproduksjon, forteller Almås. Det er viktig at også Norge øker sin produksjon av oppdrettsfisk i takt med verdensbehovet, og at vi således tar vår del av ansvaret for fremtiden. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Hovedkontor på SINTEF SeaLab, Brattørkaia 17c, Trondheim Telefon:

8 MøreNot-gruppen: Kvalitet gjennom nærhet MøreNot-gruppen består av en rekke selskaper i inn- og utland som har ledende posisjoner i det internasjonale markedet. Selskapet har markert seg som en betydelig produsent og leverandør til kunder innen fiskeri, havbruk og seismikk. Året har så langt hatt en svært positiv start, og MøreNot-gruppen forventer en omsetning på 600 millioner kroner i MøreNots nyere historie skriver seg tilbake til 1948 og de har i dag 350 ansatte. For kundene representerer firmaets lange levetid trygghet og stabilitet. Likevel er konsernet hele tiden opptatt av at produktinnovasjon, kvalitet og leveringsdyktighet skal forenkle hverdagen for kundene. MøreNots kvalitet gjenspeiler seg i de tekniske løsningene som ligger i produktene våre, samtidig er vi opptatt av kundetilpasning og presis levering, sier salgs- og markedssjef Bente Lund Jacobsen. Om MøreNot-gruppen: MøreNot er stolte av sitt innovative miljø samtidig som de tar vare på tradisjoner og gammelt håndverk langs hele norskekysten, sier salgs- og markedssjef Bente Lund Jacobsen i MøreNot. Anerkjent leverandør innen garn, not, line, oppdrett, trål og offshore Etablert i ansatte i MøreNot og datterbedrifter Forventet omsetning i 2010: 600 millioner Gruppen har selskaper i Søvik, Ålesund, Fosnavåg, Båtsfjord, Hammerfest, Skjervøy, Hellnessund, Øksningan, Rørvik, Vevang, Radøy, Austevoll, Karmsund og Egersund Internasjonal tilstedeværelse i Canada, Skottland, Shetland, Irland, Island, Tyrkia, Spania og Kina Unikt servicenettverk MøreNot er stolte av å ha et servicenettverk som dekker behov for servicetjenester langs hele norskekysten. Innenfor oppdrett har de i tillegg servicestasjoner i en rekke andre land. Alltid tilgjengelig, alltid hjelpsom og med lang erfaring det er våre folk i et nøtteskall, samme hvor langs kysten du treffer dem. Kvalitet og tilgjengelighet i godt fiskende redskap med lang levetid, levert når du trenger det. Dette er tilbakemeldinger vi hører fra flere av våre kunder. Vi tar ansvar og det gir trygghet for våre kunder, forteller Lund Jacobsen. Innovasjon og produktutvikling MøreNot-gruppen arbeider kontinuerlig med produktutvikling og effektivisering av produksjonen. Produktutviklingen hos MøreNot styres av to ting: Kundenes ønsker om optimalisering av det utstyret som skal brukes, og selskapets egne ideer. Det finnes alltid noe som er uprøvd og alt kan forbedres! Å forstå kundens behov er det første steget i retning av det ferdige produktet. I tett samarbeid mellom kundene og MøreNot utformes nye tråler, nøter og annet utstyr innen de enkelte avdelinger, opplyser salgs- og markedssjefen. Modeller testes i prøvetank for å optimalisere nytteverdien. Vårt mål er å forbedre kundens dag til dag operasjoner innen alle våre fagfelt. Våre ansatte skal være en ressurs for kundene, og har et våkent øye for utvikling av nye produkter. Vi er stolte av det vi gjør for våre kunder, sier Bente Lund Jacobsen. Et internasjonalt marked MøreNot-gruppen tilbyr sine kunder det beste fra to verdener. Selskapet har bygd opp en effektiv produksjon av kundetilpassede nøter på utvalgte fabrikker i land utenfor Norge. Sluttmontering utføres på et av mange anlegg langs norskekysten. Dette gjør at vi leverer nøter av høy kvalitet, i rett tid og til en gunstig pris. Vi produserer og monterer oppdrettsnøter og tau til forskjellige bruksområder på våre anlegg i Norge. Vi er opptatt av helheten og å kunne levere det beste fra flere markeder tilpasset den enkelte kunde, forteller Lund Jacobsen. Selskapene innen MøreNot-gruppen er etablert i flere land og har tilknyttede selskaper i flere markeder. De er representert i Canada, Skottland, Shetland, Irland, Tyrkia, Spania og Kina i tillegg til selskapene i Norge. Dette gjør at vi blir lokalkjent i et globalt marked. Dette gir mulighet til å markedsføre våre produkter med høy kvalitet og fleksibilitet i det internasjonale markedet. Vårt naturlige hjemmemarked ligger i et av verdens barskeste klima og dette gjør at våre produkter er skapt for å tåle de tøffeste forhold, avslutter Bente Lund Jacobsen. 8