Hjelpekorps. Best på søk og redning fra fjord til fjell. Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 12 Nummer 1 Mars Foto: Olav A.

Transkript

1 Hjelpekorps Fagblad for Årgang 12 Nummer 1 Mars 2008 Best på søk og redning fra fjord til fjell Foto: Olav A. Saltbones

2 Innhold Vinterkurs C 4 Vinterkurs B 5 Vinterkurs A 6 Førsteinnsats ved snøskredredning 8 KORPSSTAFETTEN: Hjelpekorpsene i Hallingdal 14 Aksjoner hittil i år 18 ENDRING Korpsledersamlingen 20 ID-kortet et kvalitetsbevis 21 Korpsmusikant - meld deg! 21 Hvem svarer på hva? 22 Aksjonsoversikt Hjelpekorps Så står påska for døra og med den kommer denne nye utgaven av fagblad Hjelpekorps. Tema for dette nummeret er vintertjeneste. Vinteren er helt klart en av de viktigste tidene for hjelpekorpsene når det gjelder aksjoner. Skal du som medlem delta i vintertjeneste, er kravet minimum vinter C kurs. Med de klimaendringene vi nå ser, kommer snøen i store mengder til tider over hele landet. Vi presenterer noen stemningsrapporter fra de respektive vinterkursene. Håper vi ser deg på neste kurs :-) På slutten av bladet finner du aksjonsoversikten for 2007, samt en oversikt over de aksjonene som er meldt inn hittil i år. Salget av den nye skallbekledningen fra Norrøna går unna som varmt hvetebrød! Landsrådet søkte Landsstyret om å få forlenget sponsingen i Men dette var gaven fra LS ifm jubileet, og det var avtalt at den skulle avsluttes pr 31. desember Prisen er derfor nå steget til kr inkl armlets. Dette er fortsatt halv pris i forhold til det den koster i butikken. Kravet om å være godkjent medlem gjelder fortsatt for dette tilbudet på Norrøna uniformen. Legg også merke til meldingen på side 20. Dessverre har det blitt en endring ifm korpsledersamlingen i mai. Da er det bare å pakke sekken for de som skal avsted på påsketur. Enten du skal være hjemme, eller til fjord eller fjell, får du ha en riktig god påske. Vi ønsker oss enda flere aksjonsinnrapporteringer! Ut fra tall vi har mottatt fra HRSene ser vi at mange korps har deltatt i flere aksjoner enn det som er innrapportert. Vi har fortsatt behov for bilder! Send inn bilder fra øvelser, aksjoner eller samlinger. Helst med «riktige» vester, altså de med firkantet Røde Kors merker. Bildene ønsker vi bruke ifm illustrasjoner oa. Bildene kan sendes til lars-otto.laukvik@redcross.no Lars-Otto Laukvik Redaktør 2

3 Leder Foto: Lars-Otto Laukvik Dette nummeret er et temanummer om vintertjeneste påsken står for døren, av mange opplevd som testen av om vi utøver vår rolle tilfredsstillende. Tilbakemeldingene tilsier at det er tilfelle, men vi ser også i andre forhold at vi er utrolig sårbare, forventningene til vår organisasjon er store. Dette må vi være oss bevisste når vi samtidig benytter denne tiden på året som er en god anledning - til å markedsføre vår rolle, våre tjenester og tilstedeværelse. Benytt denne muligheten til både å informere om forebyggende tiltak i fbm fjellet/turer og beredskap, rekruttering og innsatser. Når dette skrives kommer jeg fra et møte med Justisministeren, hvor vi (FORF) overleverte rapporten «What if», som ble mottatt med lovnad om å sette seg inn i den, de utfordringer som beskrives og forslagene til tiltak. Rapporten ligger på FORFs hjemmeside ( og på Justisdepartementets hjemmeside under Justisdepartementet, både en pressemelding og rapporten). Justisdepartementet har nå sendt utkast til ny «Håndbok for redningstjenesten» på høring. Utkastet vil bli behandlet i aktuelle fora innen Røde Kors, herunder spesielt i Hjelpekorpslinjen. Vi kommer tilbake til gjennomføringen. I skrivende stund er ikke høringsutkastet lagt ut på nettet, men normalt legges slike ut på departementenes hjemmesider, se henvisning over. Etter påske er det årsmøtetid i år vil det under årsmøtene være naturlig at tema relatert til Landsmøtet settes på dagsorden - i tillegg til distriktenes egne saker. Hovedprogrammet for neste periode ( ) er en av disse sakene, og her er det viktig at alle i Hjelpekorps-linjen benytter muligheten til å gi innspill til programmet. Landsrådet har arbeidet aktivt opp i mot redaksjonskomiteen for å få en tidsriktig formulering mht Hjelpekorps og redning. Vi er ikke i mål, og i samråd med redaksjonskomiteen og Landsstyret skal høringsrunden benyttes for å få på plass en god og tydelig formulering. Hjelpekorpsenes strategi vil også bli tilbudt som tema på D-råd/fag-rådenes årsmøter, selv om dette ikke skal være noen egen Landsmøtesak. Før årsmøtene vil Landsstyret ha behandlet strategiene til alle sine råd/komiteer (omsorg, ambulanse og Hjelpekorps beredskap som «paraply» er behandlet tidligere). Hjelpekorps-strategien vil bli tema i neste Hjelpekorpsblad. Da gjenstår å ønske alle en riktig GOD PÅSKE! HJELPEKORPS

4 Vinter C Ettersøkning/Redning Vinter Fokus på enkeltmannsferdighetene Tekst og foto: Christin Konstad Fagleder Beredskap Etter mange år i hjelpekorpset og utallige netter på vinterfjellet viser det seg at det er vinter c kurset som har gitt mest utfordringer, positive opplevelser og erfaringer ut over oppsatte rammer. Den første natten i snøhule kan kun beskrives som magisk. Kurset er lagt opp som et praktisk ferdighetskurs. Hovedfokuset er å klare seg selv ute i fjellet i minimum 24 timer mens vi tar vare på en eventuell pasient. Gjennom emner som orientering i vinterfjellet, nødbivuak, søk og redning i skred, transport av pasienter med behandling av disse, samt fokus på hvordan hypotermi forverrer enhver annen skade, er dette kurset et meget allsidig og selvutviklende kurs. Kurset gir stor turglede, og det er lite som kan måle seg med adrenalinet som pumper når skredalarmen har gått og en vet at hvert minutt teller. Samholdet i laget blir ekstra forsterket når en skal trekke pasienten i pulk over løypa tilbake til ko. En får testet skiferdighetene ut over den sedvanelige søndagsturen flere er kjent med. Kurset handler om å tøye grenser under veiledning og samarbeid i lag. Det Norske folket forventer å bli reddet av røde kors på vinterfjellet. Det er derfor viktig at vi som medlemmer øker bevisstheten rundt vinterberedskap. Kurset gir deg de nødvendige ferdighetene for å bidra til å gjøre vinterfjellet tryggere. Flere korps har dette kurset som et minimum for medlemmer som deltar på vintertjeneste rundt om i Norge. De siste årene har vi ved flere anledninger fått oppleve at ekstremvær kan oppstå i uvanlige omgivelser, Sørlandet vinteren 2007 der E 18 var stengt av snøvær mellom Grimstad og Kristiansand. Dette viser at alle har nytte av å delta på vinter C hvor enn i landet man befinner seg. 4

5 Vinter B Ettersøkningsledelse Vinter Fokus på å lede et lag i felt vinterstid Tekst og foto: Morten Hagen, Vestfold Røde Kors i Region Øst holdt i år sine vinterkurs på Dagalifjell, ikke langt fra Geilo. Basen for gjennomføringen var Vasstulan Høyfjellseter i Nore og Uvdal kommune. I år var det til sammen 57 deltakere fra Telemark, Vestfold, Buskerud,, Akershus og Aust-Agder. For at skal kunne opprettholde en skikkelig og troverdig beredskap, og da kunne hjelpe personer i vinterfjellet under alle slags forhold må jevnlig skolere sine frivillige mannskaper. Dette gjelder spesielt for nye medlemmer i Røde Kors, men de litt mer erfarne mannskapene trenger også påfyll og repetisjon. Kursene som ble kjørt denne gangen var friluftskurs vinter c, dette er et grunnleggende kurs i vinterferdigheter. Her får deltakerne en innføring og opplæring i momenter som kart og kompass, førstehjelp, ski, lagarbeid, oppsett av telt og andre grunnleggende ferdigheter for å ta vare på seg selv i vinterfjellet under alle slags værforhold. Deltakerne overnatter i lavvo fra torsdag til søndag. Ettersøkning ledelse vinter b er et videregående kurs i vintertjeneste. Dette kurset går dypere på feltferdigheter. Her overnatter deltakerne både i snøhule og telt. Deltakerne på dette kurset trenes spesielt i å lede mannskaper ute på redningsaksjoner. Her er momenter som friluftferdigheter og ledelse viktig. Det å ta vare på andre i tillegg til seg selv under kanskje ekstreme forhold er et krevende og et viktig moment. Grunnleggende kurs snøskuter skal gi deltakerne en innføring i kjøring av snøskuter. Her lærer og trener deltakerne på kjøring i forskjellig type terreng. Her er mengdetrening et stikkord. Kjøring under krevende forhold er også et viktig moment. Kart og kompass med orientering både i dagslys og på natten er krevende, men også meget reelt for mannskapene ute på redningsaksjoner. Vedlikehold og enkle reparasjoner av snøskuter må også læres og drilles. (Det er mange hensyn å ta når det avholdes snøskuterkurs, kjøring med snøskuter i utmark skal gjøres så lite og skånsomt som mulig. Samtidig er Røde Kors avhengig å trene og øve seg i samme type terreng og områder som man må ut i når det er redningsaksjoner. Her er det viktig for Røde Kors hjelpekorps å ha et godt samarbeid og dialog med både naturoppsyn og politiet. ) Det er ofte under ekstreme forhold folk går seg bort eller blir skadet i fjellet. Det er da som del av redningstjenesten må rykke ut i all slags terreng under alle slags forhold. HJELPEKORPS

6 Vinter A Røde Kors kurser Det er et enormt apparat som settes i sving, når søk etter savnede i vinterfjellet skal gjennomføres. Hvert år gir Røde Kors redningstjenesten kunnskapen de trenger for å lede en redningsaksjon. Lederkurs i fjellredning under særlig vanskelige forhold arrangeres mars 2008 på Finse, og er av de mest avanserte i Norge. Tekst og foto: Vibeke Linn Blich / Hordaland Røde Kors Røde Kors spisser kompetansen til letemannskapene, slik at fremtidige redningsaksjoner skal gå knirkefritt, og vi skal være parat når krisen inntreffer. På Finse utdanner Røde Kors omkring 30 personer hvert år til leteaksjoner, i tilfelle ulykker som snøskred eller savnede i fjellet. Disse lederkursene i fjellredning er av de mest avanserte i Norge. Kurset, Operativ ledelse vinter, holdes i utgangspunktet for Røde Kors-ere, men også andre blir invitert til å delta. Deltagerne kommer fra ulike hjelpekorpsavdelinger, Politiet, Hovedredningssentralen, Brannvesenet, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren, Norske Redningshunder og Islandske Redningstjenesten. Kurset i ettersøkingsledelse går parallelt og holdes primært for i Hordaland. Kursene gir deltagerne mer enn kunnskap om redningsaksjonsledelse. I løpet kursuken lærer deltakerne også mye om seg selv og egne grenser. Dette kan være nyttig i flere sammenhenger enn ved fjellredning. Det er et veldig lærerikt og utfordrende kurs. Her lærer en å bli gode lagledere, sier fagleder for kurset i ettersøkingsledelse, Agnete Gilbakken fra Vossestrand Røde Kors hjelpekorps. Å være med på kurset er moro, sosialt, og lærerikt med tanke på hjelpekorpsdisipliner. Du må gi av deg selv som leder. De andre kursdeltakerne evaluerer deg og kommer med tilbakemeldinger. Dermed er det på mange måter også et ganske personlig kurs, sier Gilbakken. Overnatter i snøhule Begge kursene har en teoretisk og en praktisk del. I starten blir deltagerne terpet på forskjellige søketeknikker, med søkestang, GPS og Reccosystem. Deltagerne må sove ute i snøhule i to netter. De må opp tidlig for på skift å lede lag i fiktive søkeaksjoner rundt Finsevannet. Det hele bygger seg opp til en felles, og svært reell skredøvelse som involverer begge kursene. Operativ ledelse vinter-deltakerne leder leteaksjonen, mens ettersøkingsledelse vinter-deltakerne blir med som søkere og ledes av Operativ ledelse vinter-deltakerne. «Hei. Hva heter du? Har du det bra?«sier ivrige kursdeltakere i Røde Kors vester, mens de klapper på markørene for å sjekke tilstanden og finne ut hvem som må flyttes først. «Sjekk at brystet hans går opp og ned på begge sider! Er du kvalm? Kan du reise deg opp?» Markørene løftes opp på bårer og pakkes i Djervposer slik at de holder seg varme. Samarbeidet og kjemien man opplever som gruppe på Finse, vil betale seg også når deltakerne kommer ut i reelle leteaksjoner, sier kursleder og hjelpekorpsmann Arild Himle. 6

7 redningstjenesten Realistiske skredøvelser 7 personer er savnet i Finse-området. De savnede er fjellvante og har utstyr for overnatting ute. Lensmannen i Ulvik er varslet. Dette er situasjonen som meldes inn til det laget fra Operativ ledelse vinter, som befinner seg i KO. Herfra skal de lede patruljene ute i riktig retning ved hjelp av sambandsutstyr, GPS, og annen info underveis. En tråkkemaskin, samt frivillig stab har vært oppe fra fem om morgenen, for å lage skredet der hvor skredøvelsen skal finne sted. Oppgavene lages så realistiske som mulig. De 7 savnede er frivillige som er gravd ned, såkalte markører, og dukker. Påkjenningene hjelpemannskapene kan møte i felten, blir satt ut i livet i form av rollespill. I stabs-ko foregår rollespill fra tidlig morgen til sein kveld. Staben, med Tor Eivind Moss fra Redningssentralen i spissen, spiller hele rollegalleriet som folkene i deltaker KO skal ha tak i eller kan bli kontaktet av, fra presse og pårørende, til politi og Airlift. Staben bruker mye ressurser på sikkerhet og tilrettelegging. Kursuken på Finse har vært preget av snøføyk, dårlig sikt, ikke for mange minusgrader, og mye vind. Å få prøve seg i vær og vind er viktig. Sikkerhet er i høysetet. Litt av poenget med kurset er at deltagerne kan få testet seg selv i sikre omgivelse, med et kontrollapparat rundt seg, sier Himle. Treffsted for samarbeidspartnere Ragnar Lyssan som var med som observatør fra Hordaland Politidistrikt på kurset i 2007, synes det var lærerikt og nyttig å få se og oppleve hvordan redningsaksjoner foregår på bakkenivå, ute i felten. Dette er et treffsted for ulike ressurser og samarbeidspartnere, forklarer veileder på kurset Operativ ledelse vinter, Endre Grønlund. Til vanlig er han sykepleier og aktiv i Fana, men en uke i året veileder han kursdeltakere på Finse. Sammen med resten av staben gir han deltakerne lederopplæring til aksjoner i fjellet. Alle burde få kjenne på den følelsen frivillig arbeid gir. Gleden du kjenner når folk blir funnet, sier kursveieleder Kari Varberg fra Eidfjord. Som aktiv medlem i hjelpekorpset føler hun at hun har en svært meningsfull fritidshobby. Les mer om kursene på HJELPEKORPS

8 Førsteinnsats ved Av Albert Lunde, Ressursgruppe skred, Norges 8 Innledning og generelle tiltak Det er liten tvil om at tidsmomentet er avgjørende for utfallet av en snøskredulykke. Med dette som utgangspunkt kan det være nyttig å dele inn redningsinnsatsen i faser, for lettere å kunne se hvor man kan spare tid: VARSLING MOBILISERING UTRYKNING INNSATS De vanskeligste fasene er utrykning og innsats, fordi både utrykningsvei, vær- og føre-forhold, transportmidler og forholdene på ulykkesstedet varierer fra gang til gang. Det stilles store krav til den enkelte i alt fra orientering, fysisk form til faglige kunnskaper og ferdigheter. Førsteinnsatsgruppen må være samtrente og veltrente. Dette er et moment som taler for forhåndsutvelgelse av personell som skal nyttes til førsteinnsats ved ulike typer ulykker. Samtidig vet vi at redningsmannskaper (heldigvis) sjelden blir kalt til innsats ved snøskredulykker, slik at man på det grunnlag ikke kan forvente at det opparbeides erfaring i måter å gjøre ting på som vil kunne forenkle arbeidet i skredet. I denne erkjennelsen er det viktig å ØVE INN RUTINER, slik at man ikke trenger å improvisere så mye med hensyn til HVA som skal gjøres, men heller med hensyn til HVORDAN de enkelte tiltak skal settes ut i livet. Skredgruppene og enkelte hjelpekorps i Norges Røde Kors Hjelpekorps har over tid innarbeidet rutiner for organisert innsats i snøskred. Rutinene er innarbeidet gjennom hyppige øvelser både på person- og avdelingsnivå. Gjennom flere år har disse rutinene blitt systematisert i den grad at det har blitt utviklet TILTAKSKORT for de ulike innsatsfasene i forbindelse med snøskredredning. På denne måten sikrer man at hjelpekorpsmedlemmene er faglig på høyde, samtidig som man har en norm for både øvelser og evaluering av redningsinnsats. Tiltakskortene revideres stadig på bakgrunn av de erfaringer som medlemmene gjør seg i ulike sammenhenger, og på bakgrunn av gjeldende normer for snøskredredning i Norges. Kortene revideres og godkjennes av ressursgruppe skred i NRKH. Tiltakskortene, og dermed redningsprosedyrene, som er utarbeidet av NRKH har også blitt adoptert og tilpasset av de ulike profesjonelle aktørene i redningstjenesten, som for eksempel luftambulanse-, redningshelikopter- og politihelikoptertjenesten. Videre har norske lavinehundeekvipasjer utviklet et godt samarbeid med disse tjenestene. Dette gir et godt utgangspunkt for samordnet innsats ved skredulykker. Organisert førsteinnsats ved skredulykker har to hovedformål, nemlig å komme hurtig og sikkert i gang med søk etter skredtatte (livreddende innsats), dernest å forberede innsats fra store mannskapsstyrker. Det følgende er en nærmere redegjørelse for de vurderinger og tiltak som inngår i den første fasen av redningsinnsats ved snøskredulykker. Sikkerhet Den første sikkerhetsvurderingen må knyttes til selve vegvalget frem til skredområdet. Det må legges en plan for hvordan utrykningen skal foregå, og denne planen må gis til KO inne, slik at de er orientert om vegvalg og transportmiddel. Dette gir redningsledelsen en pekepinn på hvor lang tid det tar før førsteinnsatsgruppen er fremme på ulykkesstedet. Vegvalget må være trygt, sett på bakgrunn av topografi og værforhold. Det faktiske vegvalget må stadig kontrolleres opp mot det planlagte vegvalget, og tegnes inn på kartet. Så snart som mulig må det nøyaktige vegvalget beskrives for KO, med nærmere redegjørelse for særlig skredfarlige/usikre områder. Om nødvendig, merkes ruten inn mot ulykkesstedet med merkebånd, lysstaver e.l. Hovedstyrken velger ofte samme utrykningsvei som førsteinnsatsgruppen, så det bør også tas hensyn til at kanskje flere titalls personer med tungt utstyr eller fullastede kjøretøyer skal ta seg fram. Når gruppen er undervegs bør de også merke seg tidligere skredaktivitet i området, og mulige utløp for selvutløste skred i nærheten av den valgte vegen. Steilheten av leheng i nærheten av den valgte vegen må danne grunnlag for justering av planlagt rute. Når førsteinnsatsgruppen ankommer ulykkesstedet, må de finne fram til sikre/usikre områder i skredet, og hvorvidt det er fare for etterskred. Av betydning her er sikt til aktuelle løsne-områder og vær-, snø- og terrengforhold. Videre må kartreferanse for skredområdet verifiseres og størrelse og form/type på skredet må vurderes. Spesielle terrengformasjoner, kraftlinjer, bygninger må registreres og meldes til KO med tanke på helikoptertrafikk.

9 snøskredredning Såfremt det er fare for etterskred må det utplasseres en skredvarsler som har i oppgave å varsle personell i skredområdet dersom nye skred kommer. Han plasseres ut et sted der han har fri sikt til løsneområdene. Han skal varsle omgående med egnet varslingsutstyr (signalpistol, fløyte, rop), og ellers melde ifra dersom været eller mørket gjør at han ikke lenger ser det aktuelle området. Skredvarsleren bør byttes ut ofte, spesielt i dårlig vær. Hvis det umiddelbart er mange personer i innsats, skal det opprettes en telleport i skredets ytterkant hvor telleposten fører kontroll med hvem som befinner seg i skredet. Han skal også informere mannskapene om avtalt fluktvei i tilfelle etterskred. Vi ser straks at sikkerhetsrelaterte gjøremål vil kunne gå på bekostning av effektiviteten i søket. Det beste tiltaket for å redusere risiko og oppnå effektivitet kan være å redusere antall innsatspersonell, eller i det minste, midlertidig, å trekke ut personer som ikke direkte inngår i den organiserte innsatsstyrken. Før innsats i skredet skal innsatspersonellet være iført hensiktsmessig bekledning (for å forebygge generell nedkjøling). Det er også et tema hvorvidt mannskapene skal være utstyrt med S/M-utstyr og/eller RECCO-brikker for sin egen sikkerhets skyld. Her er det viktig å først og fremst sørge for sikkerheten ved grundig risikovurdering og håndtering, og eventuelt avvente innsats til det er trygt å ferdes i området. Redningsmannskaper skal aldri sendes inn i et usikkert område, verken med eller uten elektroniske søkemidler. HJELPEKORPS

10 Organisering/ledelse Førsteinnsatsgruppen setter fra seg overflødig utstyr på samleplass utstyr/ depot, som velges ut med tanke på vindretning (Obs! hund) og sikkerhet. Dette må gjøres riktig med en gang, for etterfølgende mannskaper og kjøretøyer tar oppstilling der hvor utstyr allerede er plassert. NB! Diriger eventuelt helikopteret ved landing. Dette behøver ikke å ta lang tid, men vil utvilsomt spare den totale redningstid. Gruppen bør være merket med etatsvester, og må på forhånd ha avtalt hvem som skal påta seg lederjobben i selve redningsarbeidet. Førsteinnsatsgruppen bør skaffe seg en oversikt over personellsituasjonen i området, og frivillige mannskaper skal registreres med navn og tilhørighet før de sendes inn i området (eventuelt via telleposten). Her må behovet for rask igangsetting av søk veies mot behovet for oversikt og sikkerhet. Leder tegner skisse av skredet etter gjennomført hurtigsøk og overflatesøk, som en del av arbeidet med å peke ut en primær søketeig. Skissen vil også bidra til tydeligere kommunikasjon med stadig nye mannskaper som kommer til skadestedet. Ikke sløs bort unødig tid på «overorganisering». Sett flest mulig inn i aktivt søk så tidlig som mulig. Når mannskapssituasjonen tillater det, start forberedelser til en større organisert redningsaksjon. Den store utfordringen er samhandling i innsats på skadestedet, med et mål for øye, nemlig raske funn. Dette betyr at det beste og mest anvendelige søkemiddelet for den organiserte redningstjenesten, hundeekvipasjen, må få både prioritet og nødvendig støtte på skadestedet. Førsteinnsatsen må koordineres slik at hundeekvipasjene får optimale søksforhold. Dette kan bety at mannskaper som skal utføre overflatesøk må avvente utgruppering til hundesøket har startet, eventuelt starte overflatesøket i bakkant av hundeekvipasjen. Det kan også være nødvendig, midlertidig, å trekke ut personer som allerede er i innsats. Disse tiltakene må avtales direkte med hundeførerne (evt leder for hundetjenesten). De fleste hunder er trent for å kunne søke med forstyrrelser i søksområdet. Det må imidlertid alltid være et mål å organisere innsatsen slik at forstyrrelsene minimaliseres. Dette er et ansvar som påligger alt innsatspersonell! Mange helikopter i luftambulanse- og redningstjenesten er utstyrt med særskilt antenne for søk etter sender-mottaker-utstyr og/eller RECCO søkeutstyr. Slike søk må også koordineres i forhold til søk med hund. Erfaring fra utlandet tilsier at slike søk kan foregå parallelt, så lenge ikke helikoptersøk og hundesøk foregår i samme område til samme tid. Søk med elektroniske søkemidler har høy prioritet i førsteinnsatsfasen. Dette innebærer at fjellredningskorps som ennå ikke har slikt utstyr i beredskap, snarest mulig må ta en tur til butikken! Det kreves også trening i bruken av utstyret. 10

11 Fase 1 HURTIGSØK let etter godt synlige deler Hurtig søk Hurtig søk over skredområdet søk etter godt synlige deler Hurtigsøket gjennomføres som et raskt overflatesøk over hele skredområdet med alt tilgjengelig mannskap. Søk, rop, lytt. Gjenstander kontrolleres og merkes, men flyttes ikke. Det hele må gjennomføres raskt og konsentrert. Leder bør delta i overflatesøket, og følge skredets strømningslinjer ned igjen. Gå/løp gjerne over området flere ganger. Denne del av søket kan ikke avsluttes før en er sikker på at det ikke finnes godt synlige kroppsdeler eller gjenstander i skredområdet. Ski/staver/snøbrett/truger må ikke dras direkte ut av snøen, men graves forsiktig fram for å sjekke om de fortsatt henger fast på armer eller bein. De kan deretter settes opp i snøen, og merkes med blå flagg/merkestikker. Utstyr Ta av ski - ta med sekk og staver Det anbefales å ta med sekk og skistaver, slik at en unngår å måtte returnere for å hente utstyr som en kan få bruk for tidlig i søket (søkestang, spade, førstehjelpsutstyr). Dersom en finner den savnede under hurtigsøket, for eksempel ved at en fot stikker ut av snøen, er det uakseptabelt å måtte løpe lange avstander for å finne en spade. Rask framgraving kan være det som redder livet til den som er savnet. Det samme gjelder for søkestang. Dersom du lokaliserer den savnede ved hjelp av SM-utstyr, skal det være unødvendig først å hente søkestang og spade. Skistavene bidrar til at du kan bevege deg raskt og effektivt i skredområdet. De kan også brukes som søkestang og merkeutstyr. SM-søk Alle med SM på mottak Uklare rutiner i startfasen av et søk med sender-mottakerutstyr kan føre til betydelig forvirring og forsinkelse og redusert mulighet for overlevelse for den skredtatte. Alt innsatspersonell, også hundeekvipasjer, må derfor slå sin enhet over på mottak. Dersom det er tilstrekkelig antall mannskaper til å gjennomføre et effektivt SM-søk, kan andre mannskaper slå sin sender helt av. Det er fullt mulig å gjennomføre et SM-søk samtidig med hurtigsøket. Den som først fanger opp et signal, må varsle alle andre søkemannskaper (rop / samband) og straks fullføre søket. Punktsøk Punktsøk med søkestang gjennomføres i et lite område rundt funn av gjenstander, markering av hund, eller andre spor etter den savnede. Punktsøket kan gjennomføres som «vilkårlig» søking med søkestang eller helst som et raskt 3-punkt grovsøk. Merking Merk funn av gjenstander/spor etter savnede, skispor inn, forsvinningspunkt («sist sett») og markering av hund med blå farge (flagg, merkestikker etc.). Helt sikre observasjoner, som skispor inn og forsvinningspunkt, merkes med merkeflagg/stikker i kryss. Vind og vær vil gjerne avgjøre behovet for merking av ytterkantene. Hvis mulig, merk bruddkanten og skredets ytterkanter, uten at det går på bekostning av effektiviteten i søket. Det må gjerne utsettes til overgangsfasen mellom overflatesøk og grovsøk med søkestang. Bruddkant og ytterkanter merkes med gul (evt. gul/svart) farge. På steder hvor det er gjennomført systematisk grovsøk/ punktsøk (rundt funn av gjenstander, markering av hund mv.), merkes det avsøkte område med røde flagg/ merkestikker. Slik merking (blått flagg med røde flagg i omkrets) vil føre til at andre hjelpemannskaper (for eksempel hundeførere) straks ser at området er kontrollert. HJELPEKORPS

12 Fase 2 GRUNDIG OVERFLATESØK let etter nesten usynlige deler Manngard Organisér manngard fingerspiss mot fingerspiss og søk grundig etter nesten skjulte spor. Gå først over området i fallretningen opp og ned, deretter sidevegs att og fram. Snu på snøblokker om nødvendig. Lytt, rop, søk. SM-søk SM-søket fortsetter dersom området ikke ble tilstrekkelig dekket under hurtigsøket. Merking Merking av funn, ytterkanter, skispor inn, avsøkte områder m.v. fortsetter i nødvendig grad under gjennomføringen av søket. Punktsøk Punktsøk fortsetter ved funn, markeringer av hund, bakevjer, over hindringer o.s.v. 12

13 Fase 3 ORGANISERT SØK punktsøk og grovsøk i primærteig Primær søketeig Funn, skispor, terrengformasjoner, strømningslinjer m.v. tegnes inn på skissen som et grunnlag for sannsynlighetsberegning. Søk opplysninger fra vitner. Velg ut en primær søketeig, og merk teigen med grønne flagg/ merkestikker. Den primære søketeigen gjelder for alle søkemidler, og justeres kun av fagleder skred. Hundesøket fortsetter i primærteigen. Hundeekvipasjen må stadig følges opp tett, slik at hundefører kan frigjøres fra alle andre gjøremål enn hundeføring. 3-punkt grovsøk med søkestenger Det skal benyttes 3 punkt grovsøk med søkestang. Husk å grovsøke området flere ganger før evt finsøk. I spesielle tilfeller (svært lite og avgrenset område med store mannskapsstyrker) kan finsøk gjennomføres direkte uten forutgående grovsøk). Det skjer imidlertid meget sjeldent. Ved 3-punkt grovsøk kan søkelinjene med fordel begrenses til 5 personer per søkelinje. Søkelinjeleder deltar i søket med egen søkestang. Dette gir bedre kommunikasjon og høyere effektivitet. De ulike søkelinjene kan plasseres ut på ulike steder i primærteigen, eventuelt bakenfor og litt forskjøvet i forhold til andre søkelinjer. På denne måten vil vi oppnå både fleksibilitet og grundighet. Punktsøk Punktsøk fortsetter i søkk, bakevjer/ev. små primærområder og ved markeringer av hund. Husk merking (røde flagg/merkestikker) av avsøkte områder. Mannskap fra skredgruppa i Hallingdal i innsats under en øvelse. Foto: Odd Inge Blakkestad Organisering Søksarbeidet fortsetter i denne form inntil mannskapstilstrømmingen nødvendiggjør ekspansjon og omorganisering. I denne fasen kan fagleder skred i større grad trekke seg tilbake og forberede mottak av store mannskapsstyrker. Dette innebærer utpeking av samleplasser, depot, helikopterlandingsplass, opprettelse av tellepost, rekvirering av utstyr og mannskap, o.s.v. Disse gjøremålene må imidlertid ikke gå på bekostning av søkseffektivitet. HUSK: «Det gjelder å finne de savnede før alle de andre kommer med kaoset». Politihunden Mozart. Foto: Odd Inge Blakkestad HJELPEKORPS

14 korpsstafetten Vi gjør litt om på korpsstafetten denne gang. Som følge av at det er påske og at dette bladet har fokus på snøskred, vier vi korpsstafetten til hjelpekorpsene i Hallingdal og deres Skredgruppe. Alltid to fagledere skred i beredskap Tekst og foto: Yngve Tørrestad I Hallingdal /Øvre Buskerud er det alltid to fagledere skred i beredskap. Det er én i øvre og én i nedre Hallingdal. DET er kravet Skredgruppa i Hallingdal har satt til seg selv og gjort kjent for myndighetene. Gruppa er et resultat av mange års erfaring med snøskred i denne delen av landet. Etter at skredgruppa på Nes (Nesbyen) ble liggende i «dvale» for en del år siden, ble det hele vekket til liv i 2005, forteller områdeleder for hjelpekorpsene i Øvre Buskerud, Tom Rune Blakkestad. Gruppa har i alt 11 utdannede fagledere. Dette er hjelpekorpsmannskap som deler på beredskapen som fagleder, i tillegg til at de alle står på alarmplanen dersom det går et stred. Gruppa er organisert slik at fagleder rykker ut umiddelbart for å foreta nødvendige undersøkelser og organisere søk sammen med politiet og Hovedredningssentralen. Når utkalte mannskaper møter på stedet, skal fagleder kunne ha en grei oversikt over hvordan søket skal organiseres i forhold til skredets omfang. Et eksempel på en slik organisering er for eksempel å sette andre medlemmer med skredlederutdanning til nødvendige lederoppgaver i skredet. Effektiv innsats Dette er avgjørende for en rask og effektiv innsats, sier Blakkestad. Denne organiseringen er helt avgjørende for et effektivt søk i skred. Andre frivillige samarbeidspartnere er for eksempel Norske Redningshunder. Flere hjelpekorpsmedlemmer i Hallingdal har hund og er også med i Norske Redningshunder. Andre samarbeidspartnere er selvsagt politiets egne redningshunder, 330 skvadronen med Sea King redningshelikopter og de øvrige nødetatene. Mannskap fra skredgruppa i Hallingdal i innsats under en øvelse. 14

15 Over: Politihunden Mozart og Rune Isaksen i innsats. Til høyre Bjarne Pålrud fra. (Foto: Odd Inge Blakkestad) Til venstre: Justisminister Knut Storberget besøkte Golsfjellet i påsken 2007 og fikk demonstrert innsats av skredgruppa i Hallingdal. Her i samtale med områdeleder Tom Rune Blakkestad. Skredledere med eget utstyr Skredlederne er oppsatt med egne fagledersekker med utstyr. I disse sekkene er det utstyr som skredlederen har bruk for i arbeidet. Hele skredgruppen er støttet økonomisk av «Jan Robert og Ole Steinars minnefond», som er et fond som ble opprettet etter at to hjelpekorpsmedlemmer omkom i et snøskred i Hovet i Gruppa har også fått økonomisk støtte fra «Humanitært fond» i Røde Kors. Skredgruppa i Hallingdal er sammensatt av medlemmer fra hjelpekorpsene i Geilo, Hovet/Hol, Gol og Hemsedal og Nes. I tillegg rekrutteres nå medlemmer fra hjelpekorpsene i Vats, Ål og Nore og Uvdal. Alle disse korpsene er det aktuelt å kalle ut i forbindelse med skred i Øvre Buskerud og omkringliggende distrikter. Mange medlemmer i disse korpsene har etter hvert fått god kompetanse og trening i søk i skred, sier Tom Rune Blakkestad. Skredgruppen i Hallingdal ledes av Marias Stefansson fra Geilo. HJELPEKORPS

16 Aksjonsoversikt Rapporten bygger på innrapportering fra distriktene Av nestleder Lars-Otto Laukvik Aksjonsrapporten for i 2007 viser at personer fikk bistand i forbindelse med søk eller redningsaksjoner. Totalt deltok mannskaper i timer i forbindelse med disse aksjonene. 261 aksjoner etter savnede personer 196 henteoppdrag utenfor vei 10 skredaksjoner 10 drukningsulykker 96 båter fikk assistanse på sjøen 9 leteaksjoner etter savnet båt 3 branner 2 alpin-/bre-/klippe ulykker og 20 andre aksjoner Antall mannskap og timeverk Periode Mannskap Timer Januar Mars April August September Desember Sum Oppdrag pr distrikt 300 tilsammen 608 aksjoner Men dette er ikke hele sannheten. Dessverre mangler vi noen innrapporteringer, så vi vet at antall aksjoner nok er rundt 700 i 2007, sier nestleder i, Lars-Otto Laukvik Vestfold har flest aksjoner med 144, de aller fleste på sjøen via båttjenesten til Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps. Hedmark hadde 71 aksjoner som en god nummer to. De hadde forøvrig første aksjon om morgenen 1. januar og den siste aksjonen i innrapportering vår, 31. desember Den mest originale aksjonen i 2007 skjedde nok i Telemark, der Tokke RKH måtte sende ut 4 mannskap for å lete etter 51 griser. Som de skriver i rapporten: «Grisene skulle til slakteriet denne dagen og skjønte kanskje at enden var nær og ville ta seg en siste tur før de havnet på vår middagstallerken.» Årets største aksjon skjedde i februar på Sørlandet, der over 1000 personer fikk bistand av Aust-Agder og Vest- Agder på E18 ifm snøkaoset. I tillegg var mange medlemmer rundt om for å hjelpe husstander med snømåking og transport til lege oa Øst Mjøs Syd Østfold Hedmark Akershus Oppland Aust-Agder Buskerud* Vest-Agder Vestfold Rogaland Telemark Vest Hordaland Midt Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord Nordland Troms Finnmark *Buskerud mangler innrapportering fra april og ut året. 16

17 Hjelpekorps 2007 Aksjonstyper Brann: 3 Skred: 10 Søk etter savnet: 261 Assistanse person/ henteoppdrag: 196 Søk etter fritidsbåt: 9 Alpinulykke/ Fjell/Bre/Grotte: 2 Annet: 20 Drukning: 10 Assistanse fartøy: 96 Antall assistert Periode Antall savnet Funnet Funnet Fortsatt /assistert i live omkommet savnet Januar Mars *1.156* *1.144* 8 5 April August September Desember Sum *1000 assistert ifm snøfallet på E18 i Agder Antall aksjoner Oppdragsgiver 1. kvartal Apr Aug Sep Des Sum HRS-Sør HRS-Nord Politi AMK Kystradio Brannvesenet Andre Sum HJELPEKORPS

18 Aksjoner hittil i år Skred / Ras 18 Aksjonstype Distrikt 18. Nordland 18. Nordland 02. Akershus 12. Hordaland 05. Oppland 09. Aust-Agder 16. Sør-Trøndelag 18. Nordland 12. Hordaland 01. Østfold 18. Nordland 16. Sør-Trøndelag 07. Vestfold 07. Vestfold 12. Hordaland 16. Sør-Trøndelag 04. Hedmark 01. Østfold 12. Hordaland 02. Akershus 04. Hedmark 04. Hedmark 04. Hedmark 15. Møre og Romsdal 04. Hedmark 12. Hordaland 12. Hordaland 04. Hedmark 12. Hordaland 12. Hordaland 12. Hordaland 02. Akershus 05. Oppland 05. Oppland 05. Oppland 05. Oppland 04. Hedmark 05. Oppland 05. Oppland 05. Oppland 12. Hordaland 04. Hedmark 09. Aust-Agder 04. Hedmark 10. Vest-Agder 20. Finnmark 05. Oppland 12. Hordaland 10. Vest-Agder 12. Hordaland HRS HRSnr Annen oppdragsgiver Aksjonsstart Mannskap Politi (uten HRS nr) Politi (uten HRS nr) S AMK S S S AMK Politi (uten HRS nr) S Politi (uten HRS nr) Politi (uten HRS nr) AMK AMK AMK S AMK S AMK AMK S AMK S S AMK S AMK AMK AMK AMK AMK S Politi (uten HRS nr) AMK AMK AMK S AMK S S AMK AMK S AMK AMK S AMK AMK AMK S AMK S AMK S AMK S AMK Politi (uten HRS nr) S Politi (uten HRS nr) AMK Politi (uten HRS nr) AMK S S S AMK Timer Savnet/ Assistert Funnet i live

19 pr 29. februar Basert på innmeldinger fra distriktene Funnet omkommet Fortsatt savnet Funnet av Deltagende avdeling Dykker Beiarn Bodø Fauske Glomfjord Saltdal Sortland Fortsatt savnet Gresvik Moss Asker Oppegård Ski Vestby og Ås Bergen Fana Nordhordland Poiliti Brummunddal Brandbu Gjøvik Lillehammer Lunner Nordre Land Redalen Østre Toten Pårørende Kommet til rette på egenhånd Grimstad Trondheim 1 Fortsatt savnet Beiarn Bodø Fauske Glomfjord Saltdal Sulitjelma Kommet til rette på egenhånd Arna og Åsane Bergen Fana Laksevåg Poiliti Moss Mysen 1 Fortsatt savnet Beiarn Bodø Saltdal Rennebu Tønsberg Tønsberg 1 Arna og Åsane Bergen Fana Laksevåg Helikopter Brannvesen Melhus Trondheim Tynset 1 Fortsatt savnet Fredrikstad Gresvik Halden Moss Mysen Sarpsborg Helikopter Bergen Fana Ambulanse Norske Redningshunder Bærum Nesodden Nittedal Oppegård Skedsmo Ski Ullensaker Vestby og Ãs Brøttum Ambulanse Andre Brøttum Ambulanse Brummunddal Poiliti Molde Ambulanse Ambulanse Brøttum Poiliti Nordheimsund Øystese Ambulanse Poiliti Kvinherad 1 Fortsatt savnet Brummunddal Elverum Hamar Løten Nes Trysil Øystese Finse Ulvik Voss Vossestrand Kommet til rette på egenhånd Asker Bærum Ski Andre Fåvang Etnedal Helikopter Venabygd 1 Otta Vågå Elverum Nes Lillehammer Øyer/Tretten Helikopter Lom/Bøverdalen Vågå Helikopter Nord-Aurdal Eidfjord Andre Nes Kommet til rette på egenhånd Kristiansand Publikum Pårørende Brøttum Søgne Andre Kautokeino Øystre Slidre Poiliti Kommet til rette på egenhånd Kvinherad Kommet til rette på egenhånd Kristiansand Songdalen Søgne Vennesla Arna og Åsane Bergen Fana HJELPEKORPS

20 Foto: Olav A. Saltbones ENDRING Korpsledersamlingen Landsrådet for Hjelpekorpsene behandlet i dag flere forhold i tilknytning til det pågående strategiarbeidet, herunder gjennomføring av korpsledersamling. I tidligere informasjoner har vi orientert om planene om en utvidet korpsledersamling, hvor intensjonen var å invitere alle korpsledere til en samling med vekt på implementering av strategien. Etter en meget grundig vurdering har Landsrådet kommet til den konklusjon at denne store samlingen må utsettes, og at det gjennomføres en ordinær korpsledersamling for nyvalgte korpsledere i år; mai. Landsrådets planer er videre å gjennomføre ledersamlingen (for D-råds-ledelsen) som planlagt til høsten ( sept.), med hovedtema strategi D-rådesledelsen vil være viktige ressurspersoner for innarbeiding av strategien lokalt. Videre vil Landsrådet anbefale at det gjennomføres en korpsledersamling for alle korpsledere tidligst mulig i Dette vil innarbeides i forslag til handlingsprogram og budsjett for Landsrådet gjorde dette vedtaket med tungt hjerte dette var en ubehagelig og beklagelig beslutning, som bygger på erkjennelse av at med tilgjengelig kapasitet ville vi ikke kunne planlegge og gjennomføre en god samling i mai. Vi beklager også dette da vi vet at flere av dere korpsledere allerede har planlagt deltakelse, bl.a. i fht jobb og andre aktiviteter. Invitasjon til den ordinære korpsledersamlingen sendes ut i nærmeste fremtid. 2. mars 2008 for Norges Ole Gladsø Landsrådsleder

21 ID-kortet et kvalitetsbevis I 2007 var det registert ca betalende medlemmer som har oppgitt sin tilknytning til Hjelpekorps. Når media spør pleier vi å si at ca av disse står i 24 timers beredskap 7 dager i uka. Dette tallet er basert på innmeldinger fra årsrapportene på godkjente medlemmer. Med de nye ID-kortene vil vi få et mye bedre verktøy til å måle dette. I regelverket vårt står det følgende om det å være godkjent: 2.4 Minstekrav til aktive medlemmer i RKH a) Være fylt 17 år for å delta i tjeneste. b) Ha gjennomført RKHs grunnopplæring (førstehjelp, samband, hjelpekorps- og Røde Kors-kunnskap) eller tilsvarende, og bestått «Hjelpekorpsprøven». c) Underskrive og overholde taushetsløftet d) Ha betalt medlemskontingenten e) Gjennomføre og bestå «Hjelpekorpsprøven» hvert 3. år. Når disse krav er oppfylt, skal Hjelpekorpsets styre sørge for at det blir utstedt gyldig ID-kort med en varighet på tre år. (Se punkt 7.5 ID-kort og hjelpekorpsmerker). EKSEMPEL Distriktet godkjenner nå alle ID-Kort ut fra innsendte hjelpekorpsprøver. ID kortet er altså et bevis på at du er medlem av et hjelpekorps, samtidig som det viser at du tilfredsstiller kravet til kvalifisert nivå i førstehjelp. Samt at du er beskyttet i henhold til Genève konvensjonene. EKSEMPEL Pr 1. mars var det medlemmer som hadde bestilt nytt ID-kort. Det er over som er meldt inn som godkjente ifm de nye uniformene. Det er langt igjen til ID-Kortet utstedes gratis og det produseres to ganger hver måned. Kortet kommer rett hjem i postkassen din. Vår oppfordring er: Bær ID-kortet med stolthet, det viser at du har tatt Hjelpekorpsprøven og er en ekte hjelpekorpser! Har du ikke gyldig ID-Kort, så bestill dette i dag. Korpsmusikant meld deg!! Dersom du spiller, eller har spilt, i et musikkorps ønsker vi kontakt med deg. I forbindelse med høstens landsmøte i Røde Kors i Tønsberg, planlegger vi et «stunt» helt utenom det vanlige i. Det er en fordel om du bor sentralt sør-øst i landet, men ingen betingelse. Ta kontakt med undertegnede på e-post innen utgangen av mars d.å. så får du tilsendt mer informasjon. Har du ikke e-post kan du sende brev. På vegne av planleggerne Yngve Tørrestad Distr.styremedlem, Vestfold RK For kontakt: E-post: yngve.t@online.no Adresse: Gjetergata 22, 3015 Drammen Telefon HJELPEKORPS

22 Hvem svarer på hva? LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL Landsrådsleder (AU rep) Ole Gladsø Lundamo (P): ole.g@online.no - (A): ole.gladso@dsb.no F Nestleder (AU rep) Lars-Otto Laukvik - Rosev 2, 3408 Tranby (P): lars-otto.laukvik@redcross.no - (A): lars-otto.laukvik@ergogroup.no F Medlem/regionleder Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane) (AU Rep) Jahn Petter Berentsen - Høgafjellsveien 45, 5345 Knarrevik (P): berentsen@sitt.net Vara/region Vest (Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane) Hilde Hallerud - Aasen, 6800 Førde (P): hilde.hallerud@enivest.net Medlem/regionleder Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) Nils Henrik Jenssen - Nesmarka 14, 4400 Flekkefjord (P): nhjenss@online.no - (A): nils.henrik.jenssen@ae.no F Vara/region Syd (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) Janne Pettersen - Naveråsen 8, 4580 Lyngdal (P): jannep@online.no Medlem/regionleder Øst (Østfold, Vestfold,, Akershus, Buskerud, Telemark) Karin L. Christiansen - Hanekleiva 159, 3090 Hof (P): karinch@online.no F Vara/region Øst (Østfold, Vestfold,, Akershus, Buskerud, Telemark) Einar Gabrielsen - Villaveien 20, 3660 Rjukan (P): aag-ga@online.no F Medlem/regionleder Mjøs (Oppland, Hedmark) Unni Sletvold - Skulhusvegen 48, 2836 Biri (P): unni.sletvold@online.no - (A): unni.sletvold@sykehuset-innlandet.no F Vara/region Mjøs (Oppland, Hedmark) Magnus Kvaal - Ringsakervegen 950, 2380 Brumunddal (P): mag-kvaa@online.no Medlem/regionleder Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag) Karl Johan Gjævenes - Utgård, 6224 Hundeidvik (P): kjg@online.no F Vara/region Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag) Wenche Litschi Fausa - Lerheimveien 7, 6030 Langevåg (P): wfausa@online.no F Medlem/regionleder Nord (Nordland, Troms, Finnmark) Arnstein Brochs - Blålyngveien 19, 8200 Fauske (P): arnstein.brochs@sbnett.no - (A): ffvs@online.no Vara/region Nord (Nordland, Troms, Finnmark) Knut J. Nilsen - Lamhaganvn. 20, Postboks 140, 9476 Borkenes (P): knutjn@online.no F

23 D-RÅD HJELPEKORPS TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL Østfold RKH Vesterheimvn. 2, 1712 Grålum Morten Johansen - Morten_johansen@bluezone.no Akershus RKH Skåreråsen 12, 1473 Skårer Geir Solvang - geir_arild.solvang@chello.no RKH Solberglivn 95, 0683 Karina Spilde - Karina.spilde@telenor.com Hedmark RKH Tiurv. 26b, 2323 Ingeberg Trond Kristensen - tro-kris@online.no Oppland RKH 2910 Nord Aurdal Asle Hovdet, Kongsvegen 51, 2920 Leira - oplrkh@online.no Buskerud RKH Åsgardane, 3550 Gol Tor Haugstad - torhau@online.no Vestfold RKH Fossekallveien 5A, 3212 Sandefjord Tom Ivar Samland - post@vestfoldrkh.no Telemark RKH Gravaasen 57, 3940 Porsgrunn Thor Øye - thor.oye@eramet-mn-no.com Aust-Agder RKH Siw Kwam (Fungerende) - siwja@c2i.net Vest-Agder RKH Kolekniben 9B, 4647 Brennåsen Hilde Lunde (Fungerende) - leder@varkh.no Rogaland RKH Lyngholen 41, 4340 Bryne Svein Arne Corneliussen - svein.arne.corneliussen@lyse.net Hordaland RKH Ytre Eidsnes, 5913 Eikangervåg Jarle Ro - leder@hrkh.no Sogn og Fjordane RKH Pb 320, 6901 Florø Stian Antonsen - sti.ant@frisurf.no Møre og Romsdal RKH Einagt. 30, 6320 Isfjorden Bård Tokle - btokle@online.no Sør-Trøndelag RKH Nardoveien 4 b, 7032 Trondheim Stein Indergård - Stein.indergard@c2i.net Nord-Trøndelag RKH Prestmovn. 7, 7500 Stjørdal Lars Sagmo - lars.sagmo@yahoo.no Nordland RKH Prestmarvn 40b, 8800 Sandnessjøen Trond W. Svendsen - trwals@online.no Troms RKH Haraldvollen, 9325 Bardufoss Ove Holand - ovholan@online.no Finnmark RKH 9840 Varangerbotn Oddvar Betten LEDERE I RESSURSGRUPPENE TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL Ettersøking Opplæring Gunn Schultz - Beringstredet 27, 9010 Tromsø Gunn.schultz@vegvesen.no Førstehjelp Nina Edvardsen - Navestadvn. 83, 1738 Borgenhaugen Nina.edvardsen@frisurf.no - nina@medicus-plesner.no Krevende lende Endre Grønlund - Våkleivbrotet 23, 5155 Bønes endre@fana.rkh.org - endrgr@frisurf.no Samband Roar Elde - Vikatoppen 16, 5337 Rong relde@online.no Skred Albert Lunde - Vetlehaugen, 2686 Lom albelund@online.no Vannredning (strømmende vann) Gunnar Todal Vannredning (sjø) Gunnar Todal - Steinbergveien 17, 6512 Kristiansund N Informasjon Sven Bruun - Kristiansandsgate 12c, sven.bruun@gmail.com HJELPEKORPSSEKRETARIATET TELEFON (A) Generelle henvendelser Morten Grøtvedt - morten.grotvedt@redcross.no Kurs og Opplæring Heidi Vigrust - heidi.vigrust@redcross.no Strategi, DISKO, Informasjon Camilla Haugsten - camilla.haugsten@redcross.no Ambulanse Peter Meyer - peter.meyer@redcross.no Vannrespons Kjersti Margrethe Madsen - kjersti.madsen@redcross.no E-POSTLISTER FOR HJELPEKORPS E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene. Det er rundt 1000 medlemmer som får epost ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert om hva skjer på hjelpekorps-fronten. Påmelding skjer på: Nylig er det også opprettet en liste kalt [RKH] som har distriktsvise underlister med alle landets hjelpekorps som medlemmer. Her er korpslederne og evt. andre i ledelsen av hvert enkelt korps deltager. Denne listen sender ut viktig informasjon fra Landsrådet, rundt driften av hjelpekorpsene. Påmelding skjer til: rkh-owner@hjelpekorps.org HJELPEKORPS

24 B RETURADRESSE: Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 OSLO God påske! Hjelpekorps Fagblad for Utgiver Norges Postboks 1 Grønland, 0103 Telefon E-post: hjelpekorps@redcross.no Ansvarlig redaktør Landsrådsleder Ole Gladsø E-post: ole.g@online.no Mobil Redaktør Nestleder Landsråd Lars-Otto Laukvik e-post: lars-otto.laukvik@redcross.no Mobil Ressursgruppe Informasjon består av Ann Helen Bakkelund, Arvid Ryen, Camilla Dalaker, Camilla Haugsten, Geir Larsen, Lars-Otto Laukvik, Sven Bruun og Yngve Tørrestad Grafisk formgivning Talk2me, Opplag Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges.