Oversikt. Barnepsykiater på asylmottak erfaringer og refleksjoner. Bakgrunn - forskning. Bakgrunn - forskning

Transkript

1 Oversikt Barnepsykiater på asylmottak erfaringer og refleksjoner Nordisk konferanse i Bergen Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. BUPA Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn for arbeid på mottak Forskning Klinisk erfaring, barrierer Flyktningbarnprosjektet Erfaringer vs motforestillinger Avsluttende kommentarer Bakgrunn - forskning Høy(ere) andel psykiske vansker hos flyktning-/asylbarn Psykisk helse hos flyktningbarn Montgomery flyktningbarn fra Midt-Østen: 75 % hadde psykiske vansker 2/3 av barna hadde angst 1/3 hadde søvnvansker og depresjon (sad or miserable appearance) Sympt. uavhengigav asylstatus Foreldrene ser ofte ikke problemene Psykisk helse hos barn i utviste irakiske familier Lier et al familier, 21 barn, 8 født i Danmark Symptomer hos alle barna (minus en baby), på bakgrunn av langvarig stress / gjentagende traumatiske opplevelser direktepåvirkning av utviklingen og indirekteved foreldrenes manglende hjelp i å regulere barnets uro. Bakgrunn - forskning Høy(ere) andel psykiske vansker hos flyktning-/asylbarn (Montgomery 1999, Lier 2010) Undersøkelse på BPA Stavanger: Manglende kunnskap om flyktning/asylbarn og kulturelle faktorers betydning (Vaage et al 2007) 1

2 Psykisk helse hos flyktningbarn sammenlignet med norske barn Vaage et al 2007 Flere flyktningbarn hadde PTSD Færre fl.barn (1/3 vs. ½) hadde nevropsykiatriske diagnoser, underdiagnostikk? Problemstilling: Blir alle problemer forstått som resultat av traumatisering FORDI de er flyktningbarn? Manglende informasjon om traumer, kulturelle forhold, asylstatus, bruk av tolk Bakgrunn - forskning Høy(ere) andel psykiske vansker hos flyktning-/asylbarn Undersøkelse på BPA Stavanger: Manglende kunnskap om flyktning/asylbarn og kulturelle faktorers betydning (Vaage et al 2007) Traumer i asylmottak / som asylsøker mer skadelig enn traumer påført før/under flukt (Lie 03, Laban 2010, Montgomery 2011) Lønseths kommentar Barn av traumatiserte flyktninger i risiko for psykiske helseproblemer (Vaage et al 2011) Store utfordringer mht metode (bl.a. Montgomery 1998) Pasienten Klinisk erfaring, barrierer Helsetjenesten Manglende kunnskap om Manglende kunnskap / helsetjenesten forståelse om migrasjon, Stigma, «de gale» flyktningskap Språk, redsel for ikke å bli Språk, unnlater å bruke tolk, forstått dårlig utdannede tolker Manglende tillit, skepsis og Forutinntatte «fremmedfrykt» meninger/holdninger Sykdomsforståelse, Sykdomsforståelse, «de bare kulturelle uttrykksformer for stress somatiserer» Barrierer på vei til Barrierer ved inntak, spes.helsetj. vurdering av henvisning, «manglende metoder» Ytterligere barrierer fra helsetjenestens side Rasisme som avstand; tilbaketrekking, diskvalifisering av egen kompetanse Økonomi: Inntjeningskrav, rammer Oversikt Bakgrunn for arbeid på mottak Forskning Barrierer Flyktningbarnprosjektet Erfaringer vs motforestillinger Avsluttende kommentarer Hvorfor out-reach? Barrierer, stigma, nederlagsfølelse Behov for en trygg arena Traumatiserte foreldre, ser ikke barna, nødvendig å arbeide med andre voksne rundt barna (på mottak og i skolene, helsepersonell og lærere som hjelpe-foreldre ) 2

3 Flyktningbarnprosjektet Dale mottakssenter ( Helse (340) Enslige Mindreårige mottak (30) Barnehagen (28) Aspervika skole (300 elever, 35 nasjoner) Johannes læringssenter (innføringsbarnehage, grunnskole) EMboStavanger (6 avda 5 plasser) Ressurser Personalressurs Overlege 50 % stilling Sekretær (og mye mer!) i 50 % stilling Klinisk pedagog 4 t/mnd(dale barnehage + Aspervika Arbeidsoppgaver Konsultasjon på saker i arbeid, henviste og nn-saker Terapi / samtaler med foreldre/barn (pasienter) Samarbeid mellom mottak og skole, barnevern, PPT Mer uventede oppgaver (jfr. erfaringer) Kompleksitet - administrasjon Planlegging: Pasienter, mottaksansatte, tolk, lokaler Mange deltakere i møtene, behov for «deling» av møter DIPS avtaler, journalnotat, oppmøte Statistikk over prosjektaktiviteter Planlegge forskning kartlegge tilbud i Norge, BUP-er etc forskningsprosjekt om mental helse asylsøkerbarn/ungdom? Oversikt Bakgrunn for arbeid på mottak Forskning Barrierer Flyktningbarnprosjektet Erfaringer vs motforestillinger Avsluttende kommentarer Kasuistikk 8 år gammel gutt 1. Problemstillinger, symptomer Søvnvansker (kun 1,5 t av gangen, mareritt) Angst, tør ikke forlate foreldrene Skoleproblemer, ADHD? autisme? tilknytning? Utvikling/lek sluttet etter krigsopplevelser Lever i krigen, livredd politi Knivepisode Vil dra med far til Tsjetsjenia og hevne seg 3

4 8 år gammel gutt (2) 2. Familiens versjon Flyktet for livet, men turte ikke fortelle sannheten i første intervju Far psykisk syk, forvirret, ekstrem angst Avslag 6. gang forsvant sammen med sønnen for å redde livet, mor og to småsøstre igjen. Sønnen ekstremt traumatisert, store problemer, utredet/behandling BUPA. Mor svært stresset, likeså to søstre, redd politi, bekymret for sønnen 8 år gammel gutt (3) 3. Utlendingsmyndighetenes Ikke tilstrekkelig asylbehov Ikke troverdig, forvirret, ny historie etter 4 år i Norge Alle barn i Tsjetsjenia traumatisert, behandlingstilbud i Russland Venter på Lagmannsretten, men kan tv.returneres Flykter med sønnen = skyve barnet foran seg 8 år gammel gutt (4) To virkelighetsforståelser: Far «kjeltring», ikke troverdig eller syk? Returnekt et spill for å få bli eller reell angst for forfølgelse? «Bruker sønnen» -ønsker å redde sønnen? Er sønnen virkelig syk «ekstrem menneskelig belastning» - eller? UNE vs. Helsingforskommiteen mht behandlingstilbud Møtet med asylmottaket Sjokkerende, den korte avstand i betraktning Oppvekst på mottak Utslitte, deprimerte, engstelige familier Barn med kompliserte tilstandsbilder/store følgetilstander Dedikerte medarbeidere på mottaket Til dels skeptiske kolleger Møtet med norsk asylpolitikk (jfr. refleksjoner) Møtet med meg selv, jobbet annerledes Uventede arbeidsoppgaver - utfordringer Kontakt med advokater, helseerklæringer til UNE Vitne i rettssaker, sakkyndig vitne (Nathan-saken) Møte med politikere Forelesningsvirksomhet Kontroversielle oppgaver F.eks. melde hele EM til barnevernet Forholdet til media TV (Lørdagsrevyen, Debatten nrk mars 12) Aviser (kronikker/debattinnlegg, synliggjøre barn, Nathan og Neda-saken etc) Radio Motforestillinger - erfaringer Motforestilling: Dette kan vel 1.linjen gjøre? Erfaring: De gjør det ikke kan det ikke?? Stor kompleksitet, krever spisskompetanse Diagnose nødvendig for annen hjelp 4

5 Klinisk kompleksitet Hva er vanlige bup-tilstander? Hva er kultur? forventninger til utvikling Hva er migrasjon? Hva er traumer? Hva er foreldrerelatert (tilknytning, generasjonsoverført traumatisering) Hva er utviklings-forsinkelser/forstyrrelser Hva er fysiske skader/sykdommer? Hva er deprivasjon? Motforestillinger - erfaringer Motforestillinger: Vi har ikke nok behandlere pr. i dag Erfaringer: Vi må fordele behandlere til de mest trengende Barna/ungdommen/familiene er så psykisk lidende at det kommer høyest mht prioritetskriteriene Skal vi lukke øynene for at de ikke kjenner vårt tilbud? stigma og barrierer? Motforestillinger - erfaringer Motforestillinger: Vi har ikke metodene, evidenskrav Erfaringer: Manglende kulturell-evidens uansett et problem Behov for metodeutvikling, vi lærer ikke av å ikke involvere oss! Oversikt Bakgrunn for arbeid på mottak Forskning Barrierer Flyktningbarnprosjektet Erfaringer vs motforestillinger Avsluttende kommentarer Retorikk og myter Retorikk og myter Papirløse, id-løse, istedenfor torturerte, krigstraumatiserte mennesker Forskjell på verdig trengende flyktninger og lykkejegere (asylsøkere) Straff hjelper Foreldre skyver barna foran seg Streng og rettferdig asylpolitikk 5

6 Statsministeren: Streng og rettferdig asylpolitikk Brødrene Ibrahim: Aina Basilier Tilfeldig Vaage og urettferdig Retorikk og myter Oppvekst på mottak, lang tid som asylsøker, Inhuman, skader to generasjoner Oppvekst på mottak konsekvenser Ekstrem utrygghet, angst Barn omgitt av ulykkelige, avmektige, hissige voksne, hvorav mange er syke Mister tillit til foreldrene, dårlige muligheter til å hjelpe barna med tilpasningen Voksne: Asylavslag, men ekte frykt for retur Barna: Uskyldige ofre for foreldrenes beslutninger Ventetid, livet settes på stand by Asylforeldrenes situasjon Emosjonelt «fraværende», traumatiserte, ekstremt engstelige Fratatt foreldrerollen, forsørgelse, opplæring, ivaretakelse av barna Deres omsorg for barna (returnekt) forklares som «kriminell» Retorikk og myter Oppvekst på mottak, lang tid som asylsøker, Inhuman, skader to generasjoner Brudd på internasjonale konvensjoner (Asylbarn ikke egne rettssubjekt; UDI, UNE) 6

7 Barnekonvensjonen Artikkel 2: Forbud mot diskriminering Artikkel 3: Barnas beste Artikkel 6: Rett til liv og utvikling Artikkel 12: Retten til å uttale seg og bli hørt, Artikkel 22: Særlig hjelp og beskyttelse for flyktningbarn Artikkel 24: Rett på den beste helsehjelp landet kan gi, uavhengig av asylstatus Artikkel 27: Rett til en tilstrekkelig levestandard Artikkel 39: Rett til rehabilitering etter umenneskelig eller nedverdigende behandling FN-s torturkonvensjon, artikkel 1 «Tortur» bety enhver handling hvorved alvorlig smerte eller lidelse, enten fysisk eller psykisk, bevisst blir tilføyet en person i den hensikt å oppnå fra vedkommende eller en tredje person opplysninger eller en tilståelse (om asylgrunnlag eller identitet?) FN-s torturkonvensjon, artikkel 1 straffevedkommende for en handling som denne person har begått eller mistenkes for å ha begått (gjøre livet så vanskelig at de skal tvinges til retur?) FN-s torturkonvensjon, artikkel 1 eller true eller tvinge vedkommende basert på diskriminering av noen art (diskriminering av asylbarn?) FN-s torturkonvensjon, artikkel 1 når slik smerte eller lidelse påføres av eller på tilskyndelse av eller med samtykke eller aksept fra en offentlig tjenestemann eller annen person som opptrer i embetsmedfør (Justisdepartementet). Trippel traumatisering av asylbarn 7

8 Trippel påvirkning av barn Egen traumatisering i hjemland og under flukt Traumatiserte, stressede foreldre Marginale livsvilkår som asylsøker avgjørende for psykisk helse og livskvalitet >/= 2 år som asylsøker mer skadelig enn krigen Laban 2010 Trippel traumatisering av asylbarn Helsevesenets utfordringer Helsevesenets utfordringer Ta pasientgruppen på alvor Arena, reisetid, tolker, inntjening, samarbeid Kulturelle perspektiver Sykdomspanorama Komplekse traumer («trippelt traumatisert») Tilknytningsproblematikk Hjerneorganiske problemstillinger = «Developmental trauma disorder» Nordanger div. Utfordring: Beskrivelse i legeerklæringer slik at UNE kan forstå hva Aina det Basilier handler Vaage om Trippel traumatisering av asylbarn Helsevesenets utfordring Medias rolle, samarbeid Media Hvem kan hjelpe oss å få virkeligheten ut? Hvem stiller, til hvilken pris? Skjenn av UNE Profesjonelt å tie stille? 8

9 Nathan, bergenser, snart 8 år Neda «Jeg liker Norge, men Norge liker Ikke meg» 2012 Kari Gellein og Tine Poppe Neda til Aftenbladet Noen netter får jeg ikke sove i det hele tatt. Jeg tenker at kanskje henter politiet oss og sender oss bort et sted jeg ikke vet hvor er. Som 11-åring vet Nedamer om nattlige politideportasjoner enn nesten noen voksne. Utallige ganger er hun blitt vekket av hjerteskjærende scener når politiet banker på en av naboenes dør, oftest i femtiden på morgenen. Hun klarer ikke å holde tårene tilbake når hun forteller om damen som ble hentet for bare et par dager siden. -Det var så kaldt, hun gråt og skalv og det lille barnet hennes frøs. Jeg hentet dynen min og gav til dem. Politiet sa at jeg ikke måtte gjøre det, for jeg kom ikke til å få dynen min tilbake. Som om det gjør noe. Det er vel bedre det enn at den babyen skulle dø. Støttegruppe for Neda er på plass! Facebook torsdag , Aftenbladet i dag, Nedasitter på Dale Mottak på 10-ende året. Hun blir 12 år i mai. Hun bor sammen med tre andre søsken og mor og far. De har fått avslag på oppholdstillatelsen, og står nå i fare for å bli sendt ut av landet. Familien har engasjert advokat, og anket saken. Nedable kjent gjennom media med uttalelsen -Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg. Vi som har etablert... støtteruppenfor Nedamener Nedaog familien hører til her hos oss. Vi har derfor bestemt oss for å samle inn penger for å dekke advokatutgiftene til familien til Neda. Vårt mål er at Nedaog familien skal få bli i landet. Nedas dikt til Tine Poppe «Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg. Jeg liker Norge som jeg liker moren min. Norge har lært meg opp. Jeg gikk på barnehage her og etter det på skole. Der har jeg lært, tegnet og lekt med mine venner. Jeg er et tre som har blitt plantet her, jeg har pustet inn Norges luft og drukket av Norges vann. Nå lever jeg i skrekk og politiet kan komme i hvert eneste minutt og rive meg fra røttene mine. Kaste meg ut til et annet land jeg ikke hvetnoe om. Hilsen Neda». Trippel traumatisering av asylbarn Helsevesenets utfordring Medias rolle, samarbeid Meg selv, profesjonelle grenser, sårbarhet 9

10 Gretty Mirdal et al, 2011 In cases where patients have experienced humiliation and evil, and now live in exile, the establishment of a relation of trust in fellow human beings is the first aim of the treatment. Strong personal commitment is seldom mentioned by therapists for fear of its being considered unprofessional or unethical GrettyMirdalet al, 2011 (2) The results of this studysuggest that deep compassion on the part of the professionals is widespread in the treatment of traumatized patients, and that it is considered as a healing factor by most patients, interpreters, and therapists. Oversikt Bakgrunn for arbeid på mottak Forskning Barrierer Flyktningbarnprosjektet Erfaringer vs motforestillinger Avsluttende kommentarer To samtidige perspektiv Kortsiktig:Planlegg hver time som om det var den siste. Hva kan pasienten ta med seg og bruke senere av det som skjer denne timen? Langsiktig: Bygge tillit, slik at en behandlingsallianse kan etableres Nomfundo Walaza 2001 Hva kan vi gjøre? Være en god helsearbeider Medmenneske først, helsearbeider så «Human being», ikke «human doing»: Relasjonens betydning Se, speile, bekrefte mennesker i nød «Nest etter Allah er det deg vi kan takke» Hva betyr det egentlig? Arbeide i team, unngå blinde flekker, hjelpe hverandre å stå i arbeide 10