Forskning om flyktninger Om de lengeværende barna, sett og erfart fra en barne-og ungdomspsykiaters ståsted

Transkript

1 Forskning om flyktninger Om de lengeværende barna, sett og erfart fra en barne-og ungdomspsykiaters ståsted Vikenkonferansen, Tromsø Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. BUPA Stavanger Universitetssykehus Høy(ere) andel psykiske vansker hos flyktning-/asylbarn Montgomery 1998, Fazel et al 2012 Alvorlige psykiske lidelser ubehandlet hos innvandrere/asylsøkere i Norge Mangelfull kunnskap om flyktning/asylbarn og kulturelle faktorers betydning (Vaage et al 2007) Traumer i asylmottak / som asylsøker mer skadelig enn traumer påført før/under flukt (Lie 03, Laban 2010, Montgomery 2011) Lønseths kommentar Barn av traumatiserte flyktninger i risiko for psykiske helseproblemer (Vaage et al 2011) Store utfordringer mht metode (bl.a. Montgomery 1998) Flyktning Kommune Flyktning Kommune Asylsøker Asylmottak Asylsøker Asylmottak Myte 1: Det er forskjell på flyktninger og asylsøkere Eller på verdig trengende og lykkejegere? Virkelighet 1 om barn: 75 % av alle barna har psykiske vansker ved ankomst, uavhengig av asylstatus Montgomery 1998/2011 Pasienten Klinisk erfaring, barrierer Helsetjenesten Manglende kunnskap om Manglende kunnskap / helsetjenesten forståelse om migrasjon, Stigma, «de gale» flyktningskap Språk, redsel for ikke å bli Språk, unnlater å bruke tolk, forstått dårlig utdannede tolker Manglende tillit, skepsis og Forutinntatte «fremmedfrykt» meninger/holdninger Sykdomsforståelse, Sykdomsforståelse, «de bare kulturelle uttrykksformer for stress somatiserer» Barrierer på vei til Barrierer ved inntak, spes.helsetj. vurdering av henvisning, «manglende metoder» Hvorfor out-reach? Barrierer, stigma, nederlagsfølelse Behov for en trygg arena Traumatiserte foreldre, ser ikke barna, nødvendig å arbeide med andre voksne rundt barna (på mottak og i skolene, helsepersonell og lærere som hjelpe-foreldre ) 1

2 Flyktningbarnprosjektet Dale mottakssenter ( Helse (340) Enslige Mindreårige mottak (30) Barnehagen (28) Aspervika skole (300 elever, 35 nasjoner) Johannes læringssenter (innføringsbarnehage, grunnskole) EMboStavanger (6 avda 5 plasser) Møtet med asylmottaket Sjokkerende, den korte avstand i betraktning Oppvekst på mottak Utslitte, deprimerte, engstelige familier Barn med kompliserte tilstandsbilder/store følgetilstander Dedikerte medarbeidere på mottaket Til dels skeptiske kolleger Møtet med norsk asylpolitikk, retorikk og myter Møtet med meg selv, jobbet annerledes Myte 2: Straff hjelper eller: Er livsvilkårene vanskelige nok, vil de nok reise hjem Oppvekst som asylbarn Nøkternhet Manglende forutsigbarhet og kontroll Livet på vent Omgitt av engstelige voksne Foreldre fratatt foreldrerollen Parentifisering, kontakt med samfunnet Mister tillit til foreldre, «orangemannen» Barna underrapporterer for å skåne foreldrene Marginalisert, isolert, diskriminert Fattigdom Lever med høyt stress/belastning Status: Uønsket, vår tids spedalske? Neda «Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg» Kari Gellein og Tine Poppe 2012 Neda til Aftenbladet våren 13 «Noen netter får jeg ikke sove i det hele tatt. Jeg tenker at kanskje henter politiet oss og sender oss bort et sted jeg ikke vet hvor er.» Som 11-åring vet Nedamer om nattlige politideportasjoner enn nesten noen voksne. Utallige ganger er hun blitt vekket av hjerteskjærende scener når politiet banker på en av naboenes dør, oftest i femtiden på morgenen. Hun klarer ikke å holde tårene tilbake når hun forteller om damen som ble hentet for bare et par dager siden. «-Det var så kaldt, hun gråt og skalv og det lille barnet hennes frøs. Jeg hentet dynen min og gav til dem. Politiet sa at jeg ikke måtte gjøre det, for jeg kom ikke til å få dynen min tilbake. Som om det gjør noe. Det er vel bedre det enn at den babyen skulle dø.» 2

3 Oppvekst som asylbarn På mottak er det vanlig at noen blir drept eller skadet, vi tror det er normalt, men det er det ikke. Jente 16 år Myte 2: Straff hjelper eller: Er livsvilkårene vanskelige nok, vil de nok reise hjem HVORFOR REISER DE DA IKKE HJEM? Myte 3: Foreldrene skyver barna foran seg Foreldrenes faktiske utfordringer Takle konsekvenser etter menneskerettighetsbrudd, psykiske følgetilstander Finne ut av en ny livssituasjon, ny kultur og språk, med konsentrasjonsvansker, uro relatert til PTSD Ivareta sine barn, under sykdomsskapende rammeforhold Erfare at deres omsorg som foreldre blir betvilt, at de «bruker» sine barn Psykisk helse hos asylbarn Barn som ikke tør å sove Redde hele tiden Triste, deprimerte Ukonsentrerte, urolige, klarer ikke å følge med på skolen Utviklingen stopper opp Hjerne«skader» påført ved oppvekst i angst Autismelignende symptomer, problemer med sosiale relasjoner Rømmer til skogs for at ikke oransjemannen skal ta dem Konsekvenser I tillegg til ulike psykiatriske diagnoser: Ingen tro på livet Tør ikke knytte seg til andre Passivitet eller utagering (selvskading, rus, kriminalitet) Problemer med skolegang og arbeid Samlivsproblemer som voksne Dårlig foreldrekapasitet = Invalidiserende, varige funksjonshemminger 3

4 Klinisk kompleksitet Hva er vanlige bup-tilstander? Hva er kultur? forventninger til utvikling Hva er migrasjon? Hva er traumer? Hva er foreldrerelatert (tilknytning, generasjonsoverført traumatisering) Hva er utviklings-forsinkelser/forstyrrelser (Abdul) Hva er fysiske skader/sykdommer? Hva er deprivasjon? Apatiske asylbarn opprører Sverige Olga Stokke, Rolf Øhman Publisert: 28.okt :50, Aftenposten 424 apatiske asylbarn har skapt debatt i Sverige. Hverken Norge eller andre land i Europa har opplevd maken. Nå skal norske forskere finne ut hvordan barn på asylmottak egentlig har det. «De apatiska» Om makt, myter og manipulasjon Forfatter Gellert Tamas, 2009 Det apatiske barn, depressiv devitalisering eller oppgitthetssyndromet. Barna mister over tid ferdigheter og isolerer seg sosialt. Mest alvorlig: Slutter å spise, tonusløse, mister kontroll over vannlatning Ble innlagt barneavdelinger, forsøkte å behandle De apatiske (forts) Sommeren 2003, tvangsutsending av familier Politikere: Foreldre har forgiftet barna for å få oppholdstillatelse, dvs. manipulering fra foreldre, evt. simulering Migrasjonsminister: Det er ikke asylpolitikken som gjør barn syke, ville være en humanitær katastrofe å gi de opphold Erkebiskop K.G.Hammar 2004 Vad händermed oss, om vi låter barn fara illa?... Vad skermed digochmig om vi tvingas läraoss blunda förbarns behov föratt orka gå vidare? Vad händermed vårt Sverige? Kollapsar det inte utan medkänsla? Ryktenbakom rapport om apatiska barn, SVT:s Uppdrag Granskning: Regeringens statliga utredning, som låg till grund förhurapatiskaflyktingbarnhanteras, byggdepå rykten, lögnerochrenafaktafel. Erkebiskop K.G. Hammar og «Påskeoppropet» 2005 fikk politisk effekt. 4

5 Refleksjon hvordan ett av verdens mest moderne samfunn har klart å gå seg så vill i fordommenes, stereotypienes og de fremmed-fiendtlige mytenes landskap» Gellert Tamas, i De apatiska. Om makt, myter och manipulation Trippel traumatisering av asylbarn Direkte eller indirekte traumatisering i hjemland og under flukt Montgomery 1998, Fazel et al 2012 Traumatiserte, stressede foreldre Vaage et al 2011 Livsvilkår som asylsøker mer traumatiserende enn traumer påført i krig Lie 2003, Laban 2010, Montgomery Myte 4: Streng og rettferdig asylpolitikk (UNE har alltid rett) Statsministeren: Streng og rettferdig asylpolitikk Spesialistvurdering vs. UNE Spesialisterklæring sendt UNE: Summen av alle diagnosene tilsvarer en alvorlig psykiatrisk lidelse han fungerer ikke på noe nivå/arena UNE svarer: Det er vi ikke enige i, «det tror vi ikke på» Brødrene Ibrahim: Aina Basilier Tilfeldig Vaage og urettferdig 5

6 Myte 5: Barnas beste er viktig Innvandringsregulerende hensyn Det foreligger sterke menneskelige hensyn, og vilkår for å gi tillatelse er oppfylt. MEN Mot hensynet til barna står de innvandringsregulerende hensyn: Mulige konsekvenser for omfanget av søknader på lignende grunnlag De samfunnsmessige konsekvensene Hensynet til kontroll Hensynet til respekten for lovens øvrige regler Barnekonvensjonen Artikkel 2: Forbud mot diskriminering Artikkel 3: Barnas beste Artikkel 6: Rett til liv og utvikling Artikkel 12: Retten til å uttale seg og bli hørt, Artikkel 22: Særlig hjelp og beskyttelse for flyktningbarn Artikkel 24: Rett på den beste helsehjelp landet kan gi, uavhengig av asylstatus Artikkel 27: Rett til en tilstrekkelig levestandard Artikkel 39: Rett til rehabilitering etter umenneskelig eller nedverdigende behandling n Er det virkelig nødvendig Å straffe løgn hardere enn drap? Å straffe barn for foreldrenes misgjerninger? Å signalisere til oppvoksende slekt at hevn og straff viktigere enn humanisme? Foto Tine Poppe Fra Norge etter 9 10 år Til hvilken pris er vi villige til å ofre barn? Hva slags samfunn vil vi ha? Til Jordan, Irbid, grensen til Syria og krigen Foto Tine Poppe 6

7 Asylbarna spør: Hvordan kan Norge gjøre dette mot oss??? Hva svarer vi? Konklusjon Asylbarnas situasjon avspeiler de paradokser og spenningsfelt som nasjonal/internasjonal asylpolitikk rommer Vi mangler ikke kunnskap, kanskje heller ikke regelverk, men vilje til å ta barn og barns beste på alvor. Alle barn er våre barn Barn må være hellige (Jfr. Rune Berglund Steen) 7