Betaler dobbel kraftpris. Mobiliserer næringslivet. Tjener på samarbeid. Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen september 2008

Transkript

1 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen september 2008 Mobiliserer næringslivet SIDE Tjener på samarbeid SIDE 14 Betaler dobbel kraftpris Det hender næringslivet i Nord-Norge betaler nesten dobbelt så mye per kilowatt som sine konkurrenter i sør. Forskjellene i strømprisen har eskalert de senere år og er direkte konkurransevridende. SIDE 6-7

2 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen SEPTEMBER 2008 leder Mobiliserer næringslivet S I D E Tjener på samarbeid SIDE 14 BETALER DOBBEL KRAFTPRIS Det hender næringslivet i Nord-Norge betaler nesten dobbelt så mye per kilowatt som sine konkurrenter i sør. Forskjellene i strømprisen har eskalert de senere år og er direkte konkurransevridende. SIDE 6-7 Et magasin for næringslivet i Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Redaksjon: Krysspress as Grafisk produksjon: Krysspress as Trykk: Norbye & Konsepta AS For næringslivet faller samarbeidet på tvers av geografiske grenser helt naturlig vi erfarer at samarbeid er avgjørende for å vinne frem. Opplag: Annonsekontakt: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no Annonsepriser: 1/1 side: ,- 1/2 side: ,- 1/4 side: ,- innhold Side 6-7 KORT&KONTANT Hyggelig sommer Godt over passasjerer har reist direkte mellom Tromsø og utlandet i sommer. SIDE 4-5 AKTUELT Dyrere i nord Bedrifter i nord må betale mer for strømmen, rett og slett fordi de ligger i nord. SIDE 6-7 Grønn trend Bedriftene som tilbyr økologiske og miljøvennlige alternativer vokser raskt. SIDE 8-9 Vil ha flere på banen Kirsti Methi i Tromsø 2018 mener næringslivet må gi sterk støtte til OL-planene, som vil skape stor aktivitet i landet og landsdelen. SIDE INSPIRASJON Viktig beskyttelse Onsagers gir gode råd til Markants gründer. SIDE

3 Stayerevnen i nord I skrivende stund befinner vi oss på den store oljemessa i Stavanger. Messa åpnet for et par timer siden og vi rakk akkurat å rydde unna skrutrekker og malepensel. Nå venter vi på at Kronprinsen med følge skal toge gjennom Nord-Norges fellesstand XPLORE North. Det ligger enormt mye arbeid og ikke minst penger bak en slik storstilt promotering av hele det petroleumsrelaterte næringslivet i landsdelen. Spørsmålet mange har stilt oss er hvor mye den enkelte bedrift og region sitter igjen med målt i kroner og kontrakter. Dette er det ikke enkelt å måle på kort sikt. Denne næringen er fremfor noen basert på ekstrem langsiktig og koordinert innsats for å se resultater. I dette bildet har landsdelen akkurat startet og vi må ta høyde for mange runder med voksesmerter underveis. Rett overfor Tromsøregionens stand befinner industrien fra Nordland seg. Disse har vært i gamet lengst av alle i Nord-Norge og vi andre har mye å lære av tålmodigheten og de langsiktige strategiene disse legger for dagen. Finnmark følger hakk i hæl med flere sterke regionstands bygd rundt Kirkenes, Alta og Hammerfest. Troms stiller med to aktører: Harstad og Tromsøregionen, som for øvrig står skulder ved skulder i år. Til tross for at Tromsøregionen ikke har like mange industribedrifter som våre venner i Nordland, har vi absolutt en viktig rolle å spille innen petroleumssatsingen i nord med våre tunge kunnskapsmiljøer som i stadig økende grad spiller på lag med næringslivet. For de som besøker Nord-Norge på årets oljemesse oppfattes vi ganske sikkert som en samlet petroleumsprovins med en rekke bedrifter, sterke kunnskapsmiljøer, ivrige kommuner og mer eller mindre godt utbygde havner. Under overflaten hersker en skjør enighet om å fremstå akkurat slik: sterk, samlet og vel forlikte på vei mot en ny æra. For næringslivet faller samarbeidet på tvers av geografiske grenser helt naturlig vi erfarer at samarbeid er avgjørende for å vinne frem. En annen og avgjørende egenskap som vi i større grad må dyrke er stayerevnen. Verken innen petroleum eller andre næringer finnes «quick fix»-løsninger. Spørsmålet vi bør stille er hvorvidt vi er tålmodige og langsiktige nok i våre satsinger, det være seg både overordnet nordområdesatsing, reiselivssatsing eller konkrete nyetableringer som f.eks Fishex. Nor-fishing er et annet viktig utstillingsvindu for en viktig næring i Troms og Nord-Norge. Helt siden 1988 har en rekke aktører fra Tromsøregionen deltatt på den viktige fiskeriarenaen. Disse vil vi berømme for langsiktighet og evne til nytenking i år. Stayerevne er også noe som betegner kunnskapsbedrifter som Biotec Pharmacon og Probio, og som har vært avgjørende for deres overlevelse og suksess. Startskuddet for Nord-Norges petroleumssatsing har altså for lengst gått. Forventningene er fortsatt skyhøye og det er store forhåpninger knyttet til at den kommende forvaltningsplanen skal gi åpning for nye felt utenfor Troms og Nordland. For næringslivet er det viktigere enn noensinne at politikerne i de tre nordligste fylkene er lydhøre for innspill og kunnskap fra næringen selv. Gjennom tett dialog med næringslivet og kunnskapsmiljøene vil de forstå at alle byregioner i nord har sterke kort på hånden. Det er blitt mer tydelig at vi er avhengige av en overordnet strategi for å overbevise verden og nasjonen om at vi sitter på mange trumfkort i nord. Grete Kristoffersen Direktør Lønnsomt samarbeid Hotellene på kaikanten tjener godt på å være både venner og fiender. SIDE TEMA Friske framtidsvyer Sentrumsplanen er vedtatt. Det er tid for å la Tromsø bli ny. Arkitekter og designere vet hvordan vi kan få Tromsø på verdenskartet. SIDE NÆRING I NORD Boblende grenseby Alt lykkes for Kirkenes akkurat nå. Men voksesmertene er store. SIDE NYTT FRA NFTR Nye medlemmer Vi presenterer noen av våre nye medlemmer. SIDE Side

4 kort & kontant Kjøpefesten er over En av fire senterledere spår at omsetningen vil gå ned det neste året, melder Dagens Næringsliv. Undersøkelsen er foretatt blant 200 senter- og kjedeledere. Butikkene som etter sigende vil merke nedgangen mest, er de som fører bygningsartikler, elektrovarer, smykker, ur, optikk og foto. Den antatte nedgangen forklares med renteøkning og urolig aksjemarked. Mystery Shopping Hvordan oppleves det å være kunde i din butikk? På oppdrag fra Næringsforeningen gjennomførte bedriften UKJENT KUNDE en markedsundersøkelse blant syv sentrumsbutikker i ulike bransjer. Nå inviterer Næringsforeningen til middag og informasjonsmøte om undersøkelsen. Per Skinmo fra UKJENT KUNDE skal fortelle om Mystery Shopping og hvilke muligheter dette kan representere for utvikling av din bedrift. Undersøkelsen ble gjennomført i mai. Servicenivået ble kartlagt, fra kunden sto på trappa på butikken til handelen var gjennomført. Resultatet var svært spennende, og det viser seg at de fleste har forbedringspotensial. Vi håper at servicebransjen kommer hit til Næringslivets Hus mandag 8. september kl , for å lære mer om dette, opplyser Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum. God sommer for direkterutene til utlandet I sommer fløy nesten dobbelt så mange utenlandsreisende fra og til Tromsø sammenliknet med forleden år. SAS og Norwegian er fornøyde med oppslutningen rundt sine direkteruter fra ishavsbyen til utlandet. Tall fra Avinor viser at i løpet av sommermånedene juni og juli kom personer til Tromsø Lufthavn fra utlandet eller reiste fra byen til en utenlandsk destinasjon. Det er nesten en dobling av fjorårets tall for tilsvarende passasjergruppe. Årsaken til den store veksten er at direktetilbudet har blitt bedre. Det har skapt veldig mye mer trafikk, sier Øystein Tvetene i Avinor. Av konkurransehensyn vil ikke SAS og Norwegian ut med sine direkteruters konkrete passasjertall, men gir kommentarer vedrørende rutenes status. Stockholmsruta har vært tilfredsstillende for oss. Det er en sommerrute og siste avgang var den 23. august. Vi antar at den kommer tilbake neste sommer, sier Knut Morten Johansen, informasjonssjef i SAS. Også Norwegian er fornøyd med sin helårs direkterute Tromsø-London, som ble lansert i desember Anne Grete Ellingsen, informasjonsdirektør i Norwegian, forteller at tallrike tromsøværinger har tatt flyturen til London, og at mange briter har vært på besøk her nord. Inviterer til Lyngendag i Tromsø Torsdag 18. september inviterer Lyngen Næringsforening og Innovasjon ytre Lyngen Tromsøs befolkning og bedrifter til Alfheim. Målet med dagen er å presentere Lyngen for tromsøværingene og byens bedrifter. For næringslivet i Lyngen er Tromsø mulighetenes marked. Vi ønsker å vise bredden i vår kommune og samtidig gi næringslivet bedre muligheter til å knytte kontakter med bedrifter i Tromsøregionen, opplyser Hilde Sjurelv, som er daglig leder i konsulentfirmaet Sjurelv og prosjektleder for Innovasjon ytre Lyngen. Frister med etablering Til nå har rundt 15 aktører fra næringslivet i Lyngen meldt seg på, og flere kommer til etter hvert. For interesserte i Tromsø er det ingen påmelding, det er bare å møte opp. Sjurelv mener næringslivet i Lyngen kan være lukrative samarbeidspartnere for bedrifter i Tromsø. Lyngen har veletablert kompetanse innen matproduksjon, bygg og anlegg, plastindustri og reiseliv, som firmaer i Tromsø kan inngå samarbeid med. For øvrig ønsker vi også å lokke firmaer i Tromsø til å etablere seg i Lyngen. Kommunen ligger i tiltakssonen, med de fordelene det innebærer. Mens besøkende fra Tromsøs næringsliv går rundt og snakker med de ulike representantene fra Lyngens næringsliv, kan de nyte lokale matspesialiteter og kaker. I tillegg blir det artige konkurranser, som inkluderer både spikerpistoler og gravemaskiner. Vi satser på stinn brakke, og ønsker alle hjertelig velkommen, sier en entusiastisk prosjektleder. Arrangementet varer fra klokka 13 til 18. Hilde Sjurelv, prosjektleder for Innovasjon ytre Lyngen ønsker både bedrifter og resten av Tromsøs befolkning velkommen til Lyngendag på Alfheim 18. september. Vi håper at bedrifter fra Lyngen skal knytte kontakter med næringslivet i Tromsø, og vice-versa. 4 markant 02/08

5 Populært oljesamarbeid Tromsø satset stort på oljemessa i stavanger i slutten av august, og ble meget godt lagt merke til. Vi hadde en stor stand som virkelig ble sett og som utvilsomt satte Tromsø på oljekartet, sier direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen for Tromsøregionen. Oljemessa i Stavanger tiltrekker seg folk fra olje- og gassnæringen over hele verden. Mange underleverandører ønsker å selge sine produkter, mens andre er ute etter å kartlegge mulige samarbeidspartnere. Kristoffersen mener at Tromsøs stand måtte og klarte å skille seg ut i mylderet. Godt besøkt Alt i alt er vi veldig fornøyd. Det var viktig å skille seg ut for å bli lagt merke til, og det klarte vi. Tromsøs stand hadde veldig godt besøk, og vi kom i snakk med mange internasjonale aktører, sier direktøren. Hun forteller at noen av Tromsø-bedriftene brukte messa som møteplass med potensielle samarbeidspartnere fra hele verden. De fikk brukt messedagene svært effektivt. Noen hadde trefire møter per dag, og da sparer man mye tid i forhold til det å reise til Alaska eller Midtøsten. Dette var planlagte møter, mens det også var muligheter for adhoc-møter, sier Kristoffersen. Nordnorsk telt I tillegg til det faglige hadde Nord- Norge også et eget telt i sentrum hvor det hver kveld var musikk og mat. Mottakelsen til ordførerne fra de fem største byene i Nord- Norge fristet mange. Alt som kunne krype og gå fra både det offentlige og næringslivet kom. Det er tydelig at de ønsket å være tilstede når Nord-Norge inviterer, sier Grete Kristoffersen. Hun mener at deltakelsen også har vært med på å styrke samarbeidet. Nord-Norge består av tre fylker, som er veldig ulike. Nordland har industri, Troms kunnskap og Finnmark er stedet hvor alt foreløpig skjer. Skal vi klare å lykkes må vi totalt sett styrke samarbeidet enda mer. Vi har alle muligheter til å få mer ut av satsinga på nordområdene, sier Kristoffersen. Hun opplevde i tillegg at en flere unge kom bort for å høre om jobbmulighetene i Tromsø. Tromsø er en magnet for unge, flyttbare relevante mennesker med noen års erfaring som har lyst å komme tilbake til Nord- Bussgarasjer skal bli kjøpesenter ICA Eiendom Norge as har planer om å erstatte bussgarasjene i Solstrandveien i Tromsdalen med et kjøpesenter på kvadratmeter. Vi jobber nå med reguleringsplanen og konsekvensanalyser, og håper at vi kan konkludere i løpet av dette året, sier administrerende direktør Rolf Hansteen i Ica Eiendom Norge as. Kjøpesenteret skal være i to etasjer, og blant annet huse en stor ICA Maxi-butikk. I kontakten med Tromsø kommune har selskapet ikke fått noen spesielle fasaderegler, til tross for at kjøpesenteret blir et blikkfang i innkjøringen til Tromsø. Norge. Hvis de flytter tilbake, så er det gjerne til Tromsø, forteller Kristoffersen. TROMS / Avventende sykmelding En blid og fornøyd gjeng på en stand som fikk satt Tromsø på oljekartet. Fra 1. september blir sykmeldingsblanketten endret. Det betyr nye muligheter for dialog mellom arbeidsplassen og legen. Blanketten får en ekstra side for kommunikasjon mellom arbeidsgiver og lege og et nytt begrep innføres: Avventende sykmelding. NAV Arbeidslivssenter Troms informerer virksomheter om ny sykmeldingsblankett i Tromsø 9. og 10. september. Hvor: Strandgt. 41, 4. etg. Tid: Kl. 9, kl. 11, kl. 13 og kl. 15 (Begge dager, hver bolk varer en time.) 5

6 AKTUELT Konkurransevride Ulike strømpriser i de forskjellige landsdelene slår rett inn i bunnlinja hos bedrifter i nord. n Ord: Thomas Schanche n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen Hittil i år har spotprisene for elektrisk kraft i gjennomsnitt for Sør-, Midt- og Nord-Norge vært på hhv 24,10, 36,21 og 35,92 øre/ kwh. Det vil si at en bedrift i Nord- Norge har betalt 11,82 øre/kwh mer for strømmen enn en bedrift i Sør-Norge, eller ganske nøyaktig 50 prosent høyere pris. Dette er en utvikling som har eskalert i de siste årene. Dersom ikke Statnett SF, som gikk med 151 millioner i overskudd første kvartal i år, greier å bygge ut linjenettet mellom landsdelene, vil denne forskjellen vedvare. Ser forskjellene Amfi Eiendom ASA omtaler seg som Norges største senterfamilie med 50 kjøpesenter spredt over hele landet. Finans og forvaltningssjef Ove Skrøvseth i Amfi Eiendom ASA, har god oversikt over rammevilkårene til de ulike senterne. Våre kjøpesenter i Midt- og Nord-Norge har betydelig høyere utgifter på elektrisitet, sammenlignet med kjøpesenterne i Sør-Norge. Finans og forvaltningssjefen påpeker at forskjellene mellom senterne foreløpig ikke er like store som forskjellen på spot prisen. Vi har en konsernavtale på kraft som er en miks mellom Ber om like kraftpriser Styreleder i det snart fusjonerte Ishavskraft AS, Hanne Karde Kristiansen, ser ingen grunn til at næringsdrivende i Midt- og Nord-Norge skal betale uforholdsmessig mye for elektrisk kraft. I oktober skal etter planen fusjonen mellom deler av Troms Kraft Marked og Ishavskraft være godkjent av Konkurransetilsynet. I det nye Ishavskraft samler fem Eierfordeling i det nye selskapet: Troms Kraft AS...50 % Fortum Markets OY...24,5 % Alta Kraftlag AL... 10,13 % Nord-Troms Kraftlag AS...7,22 % Repvåg Kraftlag AL...4,42 % Luostejok Kraftlag AL...3,73 % Hanne Karde Kristiansen sammen med de øvrige lederne i Ishavskraft as, Bjarne Sætrum og Stig A. Hansen, og konsernsjef Oddbjørn Schei, da fusjonen ble kunngjort i juni i år. nordnorske kraftselskap sine kunde-, markeds- og salgsaktiviteter. Selskapet vil få cirka husholdningskunder, kunder innenfor næringsliv/offentlig sektor og vil være Norges største forvalter av konsesjonskraft. Den årlige omsetningen forventes å bli vel 1,5 milliard NOK og selskapets egenkapital er på 250 millioner NOK. Konsernsjef Oddbjørn Schei i Troms Kraft AS mener det er viktig å være stor i kraftbransjen på grunn av lave marginer. Det er viktig og riktig å skape et industrikonsern i Nord-Norge av nasjonal størrelse, sa Schei under kunngjøringen av fusjonen. Ishavskraft har ambisjon om vekst, noe som innebærer både nye kunder og kommende fusjoner. Troms Krafts datterselskap «Kraft og Kultur» i Sverige, er like stort som det nyfusjonerte Ishavskraft. Troms Krafts markedsposisjon er derfor sterk, og synergieffektene kan bli betydelige med én ledelse, én nettside og ét kundeservicesenter. Men for at konsumentene i nord skal få fullt økonomisk utbytte av dette, er det 6

7 nde kraft spotpris og fastpris. Fastprisen ble fastsatt når prisforskjellen var lavere, mens spotprisen er forskjellig i de ulike landsdelene, forklarer Skrøvseth. Men dersom disse forskjellene vedvarer, så vil også fastprisen i Nord- og Midt- Norge øke. Dette er ikke noe vi som kjede kan gjøre noe med, kommenterer Skrøvseth. Dette må ordnes politisk, eller gjennom utbygging av kraftlinjer mellom landsdelene. Mange hull... Senterleder Marit Stokmo på Amfi Pyramiden i Tromsdalen, blir presentert for en strømregning på et par millioner kroner årlig. Selv om kjøpesentre ikke er blant de mest kraftkrevende virksomhetene i regionen, er merkostnadene i forhold til kjøpesenter i sør betydelige. Dersom vi hadde like vilkår på kraft som senterne i sør, ser jeg mange hull vi kunne ha puttet pengene i, humrer senterlederen. I tillegg har vi jo også ekstra utgifter på snøbrøyting. Det er irriterende med såpass ulike konkurransevilkår, spesielt når senternes resultat blir sammenlignet internt i kjeden. Per i dag er det ingen økonomisk fordel å drive forretning i nord, konkluderer senterleder Stokmo. Dersom vi hadde like vilkår på kraft som senterne i sør, ser jeg mange hull vi kunne ha puttet pengene i, sier senterleder Marit Stokmo på Amfi Pyramiden i Tromsdalen. ikke nok med et strømlinjeformet kraftselskap. Tre priser Kraftprisene avhenger av vær og vind, nedbør og temperatur. Likevel vil man som oftest komme ugunstig ut i Midt- og Nord-Norge. Prisen per kwh kan komme opp i nesten det dobbelte sammenlignet med Sør-Norge i perioder med høy vannføring. Det enkleste er å sammenligne Nordpool, som er den felles nordiske kraftbørsen, med Norges Bank, forklarer administrerende direktør i Troms Kraft Marked, Hanne Karde Kristiansen. Norges Bank har én utlånsrente som de tilbyr bankene. Nordpool opererer med tre priser i Norge! Én for Sør-, én for Midt- og én for Nord-Norge. Det er den dårlige kapasiteten på strømnettet som er bakgrunnen for at kraftbørsen ikke fungerer som en rettferdig markedsplass. Kraftlinjene er bedre utbygd ut av Sør-Norge til kontinentet og Sverige og Finland, enn de er nordover, forklarer Karde Kristiansen. Da er det mer praktisk og økonomisk å eksportere kraften ut av landet, fra for eksempel Rogaland. I år har prisforskjellen mellom nord og sør vært ekstra stor. Dette som følge av høy kraftproduksjon i Sør-Norge kombinert med brudd på kraftoverføringslinjene i Oslofjorden til Sverige og Danmark. Kraftlinjene vil være reparert i løpet av høsten og det forventes da at prisen på strøm vil stige til nivå med resten av landet og Norden for øvrig. Én pris Hanne Karde Kristiansen mener det er feil å kun debattere de ulike satsene på nettleie. Statnett kan bestemme at det skal være én lik pris for elektrisk kraft i hele Norge, slik er det blitt gjort i Sverige og Finland. Det fordrer selvfølgelig at Statnett og Staten bygger ut linjenettet tilstrekkelig over hele landet. Den regningen må de ta, kommenterer direktøren som påpeker at det er konkurransevridende at bedrifter i ulike deler av landet betaler så vidt ulik pris for samme produkt. Karde Kristiansen har merket seg at i Midt-Norge har LO, NHO og politikerne gått sammen for billigere og sikrere tilgang til elektrisk kraft. Troms Fylkesting har gått i bresjen for en tilsvarende kampanje, men jeg føler det må sterkere krefter til for å få noen tellende resultater KPMG AS, a Norwegian member firm of KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. Tromsø, oktober 2008 Innsikt i IFRS Innsikt i IFRS er praktisk rettet og fokuserer bl.a. på forhold hvor IFRS avviker fra norsk god regnskapsskikk og praksis. Kurset gir deg - i løpet av tre dager - en grunnleggende forståelse for innholdet i de standarder som alle må ha et forhold til. Kurset passer for personer involvert i finansiell rapportering etter IFRS og de som ønsker å bygge en grunnleggende IFRS kompetanse. Påmelding og mer informasjon på: 7

8 AKTUELT Tromsøs to helsevennlige frisørsalonger får stadig mer hår mellom fingrene. Kundene strømmer til og staben utvides. n Ord: Camilla Solheim n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Dagligvarebutikker øker utvalget av økologiske varer, flere helsekostbutikker starter opp og kles butikker tar inn klær laget av økologisk materiale. I Tromsø er det det siste året åpnet to frisørsalonger som tilbyr et sunnere alternativ når kundene skal farge håret. Her kan du få hårfarger og produkter uten ammoniakk og parabener, med økologisk dyrkede ingredienser og minst mulig farlig kjemi. I fjor ansatte jeg to andre frisører i tillegg til meg selv, men etterspørselen er stor og i løpet av høsten vil vi totalt være seks her, sier Linn Veronica Hansen som driver Høst frisør as. Linn Veronica Hansen som driver Høst frisør h «Grønt» hår i vin Ingen plager Innehaver Marit Sjøthun ved den økologiske salongen Stili tror ikke den grønne bølgen er et blaff. Jeg startet alene i mai 2007, og ett år etter er vi tre frisører. Det er ikke for å skryte, men vi har godt belegg og stappfullt over tid. Jeg har kunder som ikke hadde vært hos frisør på fem-seks år på grunn av allergi, noen av dem tålte ikke engang lukta. Nå går de ut herfra uten plager, sier Sjøthun. Stadig flere bekymrer seg over hva hårfargen egentlig inneholder, den kan gi mulig kreftfare, forplantningsproblemer og kraftige allergiske reaksjoner. Marit Sjøthun åpnet i fjor salongen etter flere års pause på grunn av egne allergiske plager. Jeg hadde egen salong i Tromsdalen, men måtte slutte i 1996 på grunn av allergi. Fingrene mine tålte ikke hårfarge lenger. Men for to år siden leste jeg om en økologisk frisør i Danmark, og etter at jeg hadde vært på besøk, så fant jeg ledige lokaler og startet opp igjen, sier Sjøthun. I dag merker hun ingen allergiske plager. Den samme erfaringen har Linn Marit Sjøthun ved den økologiske salongen Stili tror ikke den grønne bølgen er et blaff, men opplever at flere allergikere nå kommer tilbake til frisøren. 8

9 Retro er god butikk I fjor vant Bess Retro prisen for årets norske motebutikk under Oslo Fashion Awards. Det merkes på salget. Designer Lise Johnsen åpnet butikken og redesignmerket i en bakgård i Tromsø for fem år siden. Siden da har hun fått mye landsdekkende PR, har kledd opp kjendiser og blitt anbefalt på nettsteder for turister. Festivalgjester fra hele landet og turister fra hele verden stikker innom i løpet av sommeren, sier Lise Johnsen. Bess Retro holder til i bakgården til Krane, hvor husleien er liten nok til at hun får det til å gå rundt. Jeg hadde svært liten egenkapital da jeg startet, og så har jeg bygd meg opp, litt etter litt, sier Johnsen. Kjolene er butikkens ryggrad. Johnsen reiser minst fire ganger i året til storbyer i Europa for å finne det beste tøyet, deretter tilpasses kjolen til kunden. I november og desember tror jeg ingen selger så mange kjoler som meg. Kundene ønsker en kjole som ingen andre har, og jeg har bare én av hver, smiler Johnsen. Samtidig understreker hun at det aldri hadde gått om hun hadde drevet en ren bruktbutikk. Man må tilby mer enn det. Hadde jeg ikke sydd om i tillegg, så hadde jeg lagt ned med en gang. ar måttet doble staben to ganger siden i fjor. den Veronica Hansen de siste årene i «vanlig» frisørsalong slet hun med astma. Jeg har ikke bevis, men jeg tror jeg fikk astma og luftveisplager av de sterke kjemikaliene. Jeg ønsket å fortsette som frisør, og var ikke motivert for omskolering. Dermed startet jeg Høst, sier Hansen. Gründer Begge opplever trofaste kunder, selv om de økologiske hårfargene ikke dekker grått hår like godt som den kjemiske fargen. Hansen bruker dermed hårfarge med redusert innhold av farlige kjemikalier, mens Sjøthun mener at kundene godtar en mer «naturlig» farge. For Hansen har det også vært et spennende og lærerikt år. I begynnelsen var jeg livredd for å vokse. Jeg hadde lyst å starte opp for meg sjøl, og det var et stort steg å få ansatte, sier Linn Veronica Hansen. Lise Johnsen har kledd opp både kjendiser og turister. Her beundrer hun en kjole sammen med Inger Lise Ebeltoft. Bruktbutikk utvider Snart får Dag Morten Olsen og de andre ansatte ved Tromsprodukts bruktbutikk nye lokaler i Tromsø miljøpark. I løpet av høsten flytter Tromsprodukts bruktbutikk inn i nye 300 kvadratmeter store lokaler. I dag driver de bruktbutikken på gjenvinningsmottaket i Tromsdalen i samarbeid med Tromsø kommune og Remiks. Troms produkt mener at lite kjennskap og dårlige lokaler har ført til dårlig omsetning. Vi går ikke i pluss. Bruktbutikk er ingen gullgruve, men det er heller ikke målet. Det er mye som kastes som er bra, sier avdelingsleder Tore Tungodden i Tromsprodukt. På senhøsten håper han at omsetningen øker. Den nye butikken er i Tromsø miljøpark. Det vil gi mye bedre fasiliteter både for kundene og for dem som jobber der. Siden vi startet har vi sett en økende interesse for gjenbruk, nå håper vi på mye større økning når vi får ny butikk, og at vi blir mer kjent, sier Tungodden. Det er i år ti år siden Fretex flyttet fra sentrum til en utvidet butikk i den gamle flyhangaren på Skattøra. Siden den gang har omsetningen økt jevnt og trutt. 9

10 AKTUELT Trenger tydelige s For Tromsø 2018s nytilsatte prosjektleder for næring og miljø, Kirsti Methi, handler alt nå om å få på plass en statsgaranti. For å oppnå det, trengs det tydelige stemmer fra norsk næringsliv. n Ord: Sverre Bottenvann n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Nå er fokuset vårt rettet mot å få på plass en statsgaranti. Kommer ikke den, er det «game over», sier Methi. Med et slikt utvetydig budskap, er det ikke til å undres over at Tromsø 2018 har ansatt en prosjektleder med bakgrunn både fra diplomatiet, NHO og maktens irrganger i Brussel. For skal statsgarantien landes, er det maktpåliggende at det megles med norsk næringsliv. Jo flere aktører som offentlig uttrykker støtte til OL i 2018, jo bedre. Uttalelser, aktivitet og positiv interesse for og rundt OL-prosjektet er det vi først og fremst er ute etter fra næringslivet nå, understreker Methi. Nasjonalt fokus Methi vektlegger vinterlekene først og fremst som et nasjonalt anliggende. Tromsø 2018 er et nasjonalt prosjekt. Av den grunn forholder vi oss mest til nasjonale næringsorganisasjoner, som representerer fellesinteressene til ulike sektorer. På dette stadiet kan vi ikke privilegere enkeltbedrifter eller områder. De nasjonale aktørene har politisk påvirkningskraft, og når vårt fokus nå er næringspolitikk, er det naturlig å vektlegge disse. Ikke dermed sagt at det lokale og regionale næringsliv ikke bør komme på banen. Kirsti Methi er prosjektleder for næring og miljø i Tromsø

11 temmer Fantastisk utstillingsvindu Det er noen som ikke er begeistret for et OL her i Tromsø, og det er et tankekors at åpenbare støttespillere i idretten og næringslivet ikke uttrykker større entusiasme for prosjektet. Men det er liten tvil om at et OL er et fantastisk utstillingsvindu, og det er viktig at så mange som mulig er inneforstått med omfanget av disse mulighetene. Mye av jobben min nå består av møtevirksomhet for å spre informasjon og kunnskap om disse mulighetene, både til idrettsorganisasjoner, næringsliv og politiske beslutningstakere, sier Methi. Strenge miljømål Methi har også fått jobben med å sømløst integrere en miljøbevissthet i næringslivssatsningene. Vinterlekene er et fantastisk virkemiddel for å oppnå strenge miljømål. Det er nødvendig at næringslivet kan utvikle miljøteknologi som er forenelig med de standarder vi setter oss, samtidig som nasjonale myndigheter må legge til rette for en reell miljøsatsning slik at Norge kan bli et foregangsland innen miljøteknologi. Hvis ikke nasjonale leverandører kan levere produkter i henhold til våre miljømål når den tid kommer, må vi ut av landet for å finne leverandører som kan det. Selv om mye arbeid er lagt ned allerede, og tvilere skal overbevises, er prosjektlederen klar på at Tromsø 2018 ikke skal framstå som mer enn det er, foreløpig. Per nå er vi kun et søkerselskap. Når statsgarantien er på plass får vi en ny rolle. Hvilke avtaler vi skal inngå etterpå gjenstår å utarbeide, understreker Methi, som oppfordrer flere aktører til å støtte arbeidet med å få OL til Tromsø. BANNERE BILDEKOR VINDUSDEKOR REKLAMESKILT OG PROFILERING FASADESKILT LYSSKILT OG MER - TLF: SKIPPERGATA 28, TROMSØ De beste trucksjåførene får jobb hos oss! Personalutleie Vi leier ut og formidler kompetent personal raskt, sikkert og kostnadseffektivt. Dette gir deg optimal handlingsfrihet, fleksibilitet og mulighet til raske omstillinger. Dette forsterker vi ytterligere ved å spesialisere oss innen våre forretningsområder. Derfor har vi blant annet spesialisert oss på industri og logistikk. Vi har også spesialister innen: Økonomi, regnskap, IT, kontor, kundeservice, bygg og anlegg Vi fokuserer på arbeidskraft innen industri, lager og logistikk. Vi skaffer til veie de rette menneskene til de rette jobbene! Enten du er arbeidsgiver eller arbeidstaker, bør du kontakte oss for å hjelpe deg med arbeidsbehovet. Kristin er personalkonsulent og Jon er salgskonsulent innen industri og logistikk. Jon N. Fosse når du direkte på eller jon.fosse@proffice.no. Kristin Prestø eller kristin.presto@proffice.no Proffice Nord-Norge AS Sjøgata 2, 4. etasje Boks 962 N TROMSØ 11

12 inspirasjon n Markant» gjør en aktiv innsats for å få fart på gründervirksomheten i regionen med vårt antatt innovative produkt «baldnose». I en serie artikler vil vi gå veien fra god idé til mulig produksjon av nytt produkt. Vi presenterer hvilken hjelp som finnes og ikke minst hva slags problemer som må løses undervegs. Del II n Dette har hendt: Vårt eminente produktidé har vært vist frem til høflige og entusiastiske personer i familie og nærmeste vennekrets. Seniorrådgiver Terje Berntsen ved Innovasjon Norge har bedt oss kontakte veiledningskontoret for oppfinnere, som er en del av Innovasjon Norge i Oslo. Veiledningskontoret ba oss fylle ut en omfattende søknad for å danne seg et bilde av vårt konsept og om vi er verdt å satse på. I mellomtiden har vi fått sivilingeniør Endre Woldstad fra tromsøkontoret til Onsagers AS, til å vurdere baldnose. Nese for besk Mange bedrifter har mye å hente innen beskyttelse av produkter og tjenester, understreker Endre Woldstad i Onsagers som har vurdert Markants gründeridé. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Endre Woldstad er eneste European Patent Attorney i Nord- Norge, og en naturlig rådgiver å kontakte når vi har et produkt å lansere. Woldstad har sett vår første artikkel og berømmer oss for ikke å trykke produktbeskrivelser og tegninger av «baldnose». Det har faktisk skjedd at ivrige gründere har gått ut i media med geniale ideer før patentering har vært på plass, med det resultat at oppfinnelsen mangler nyhet ved en senere innlevering av patentsøknad. Selv om vi følte oss ganske smarte og kreative når vi kom opp med navnet «baldnose» er ikke sivilingeniøren veldig imponert. Honda Fitta og Tiss Navnet er unikt og fungerer i engelsktalende land, men kan franskmenn og kinesere uttale ordet? Allerede i Tyskland vil vi støte på problemer, fastslår Woldstad. På tysk betyr «bald» «snart», og ikke «hårløs». Vi har også hørt rykter om at det på nederlandsk blir det noe sånt som «ballspilt nese». Som den omsorgsfulle personen Woldstad er, ser han at vi blir tause og tankefulle på andre siden av bordet. Han trøster oss med at en bransjekollega fikk forespørsel fra Honda om å registrere «Honda Fitta» som varemerke. Et annet japansk selskap prøvde å lansere «Tiss» som parfymemerke i Norge. Coca Colasalget i Thailand stupte etter at de transkriberte merkenavnet med thailandske bokstaver, som lød: Drikk froskekongehoder! Registrere varemerke Jeg synes det er litt vel mye fokus på nese i merkenavnet og produktbeskrivelsene, bemerker sivilingeniøren. Produktet er sikkert egnet til å fjerne hår på andre kroppsdeler, som ørene. Hvorfor ha ordet nese i produktnavnet hvis kundene er ute etter en ørehårfjerner? Woldstad får ikke noe godt svar. Det er viktig at navnet ikke hindrer andre anvendelser eller nye produkter. Sekelgulv i Sverige skiftet navn til Baseco, trolig fordi de begynte å produsere andre produkter enn gulv, hinter Woldstad. Sivilingeniøren påpeker Sivilingeniør Endre Woldstad fra Tromsøkontoret til Onsagers AS, har opptil flere råd, tips og innvendinger til vårt prosjekt. 12

13 yttelse at et merkenavn ikke kan være for suggestivt eller beskrivende for å få det registrert som varemerke. Man kan med andre ord ikke ha noe håp om å registrere «grovbrød» som sitt eget merkenavn for bakerivarer, for å ekskludere andre fra å bruke ordet «grovbrød» i markedsføringen. Woldstad trekker frem en kopi av en avgjørelse fra Patentstyret, der Stjørdalen Eiendomsutvikling AS mener at konkurrenten Stjørdal Eiendomsutvikling AS må finne et mer originalt navn siden de var først ute med å registrere seg i Brønnøysundregistrene. I beslutningen blir det slått fast at foretaksnavnet er så beskrivende at man ikke kan forvente noe vern mot at konkurrenter velger nærmest identisk foretaksnavn. Bedriftene ligger i Stjørdal, de driver med eiendomsutvikling og er begge aksjeselskap. Noe å tenke på for bedrifter som heter Tromsø eller Troms «etellerannet» AS, legger Woldstad til. Nytt merkenavn Tenk ut et merkenavn på produktet deres uten å bruke ordene nese, hår, Tromsø eller fjerner. Ordet må være lett å uttale på alle språk, og ikke bety noe obskønt eller forvirrende. Ordet må selvfølgelig ikke allerede være registrert som varemerke av andre. I tillegg må.com domenet være ledig siden dette er et produkt som skal lanseres internasjonalt såpass ambisiøse må dere vel være at navnet blir en anerkjent merkevare i hele verden? Etter mange dårlige forslag og mye om og men, kom vi foreløpig frem til «Balder». «Balder» kan enkelt uttales på alle språk vi kjenner til; så vidt vi vet uten å utfordre folks bluferdighet på andre språk. Dessuten høres det enda stiligere ut på engelsk! Undertekst Dersom domenenavnet og varemerket er ledig, høres «Balder» lovende ut. Lett å huske, fastslår Woldstad. Navnet kan markedsføres i samme logo over hele verden. Dersom man ønsker å forklare produktets egenskaper, kan man bruke undertekst. Dette er en metode flere bedrifter burde vurdere. Man kan for eksempel skrive: Balder med Hårfjerner som undertekst. Når man ønsker å markedsføre «Balder» i Kina, endrer man bare underteksten som er beskrivende nok; til kinesisk. Man kan også illustrere produktet med bilder, selv om man bør være litt forsiktig med altfor mange hårete detaljer i dette tilfellet, smiler Woldstad. Kanskje kan man anvende et slagord som undertekst også? Bare starten Woldstad mener ellers at vi har litt å gå på i forhold til lekkert design på produktet. Han vil også se på La oss hjelpe deg med hytteplanleggingen! de tekniske egenskapene, som er avgjørende for om vi kan få patent. En god design kan ha enorm betydning for salget av et produkt. Husk at design også kan beskyttes juridisk. Kanskje burde dere tenke på en egen kvinnemodell, foreslår Woldstad før han går i gang med å sjekke de tekniske egenskapene og mulighetene for patentbeskyttelse av produktet som altså nå heter «Balder». TRE BESKYTTELSER n Konsulentfirmaet Onsagers har 50 ansatte som driver med konsulentvirksomhet i forbindelse med beskyttelse av norske bedrifters nye produkter og tjenester. Slik Belysning er en viktig del av møbleringen! beskyttelse kan oppnås gjennom et patent for tekniske løsninger, gjennom designregistrering for et produkts utseende og gjennom en varemerkeregistrering for et navn eller en logo produktet selges/markedsføres under. Lyst på et tryggere, smartere og mer miljøvennlig hus? TRYGGERE Planlegg renovering eller Trykk på én knapp og alt er nybygg sammen med avslått - tom kaffetrakteren! våre erfarne og dyktige Varsling på epost/sms dersom noe er galt -strømbrudd, frost, medarbeidere. vann-/gasslekkasje, innbrudd. Få løsningen tilpasset ditt behov: SMARTERE Varm hytte når du kommer - fjernstyring av opp varming og belysning Trykk på bryteren for Gå på jobb og få alle lys og elektriske apparater Økt sikkerhet på hytta - varsling koblet fra og varmen redusert. hjem dersom noe går galt: spenningsbortfall, frost, luftfuktighet, innbrudd Unngå ledninger - få trådløse løsninger til varme og belysning Planlegg belysningen - få rett belysning på rett sted JM Hansen gir deg totalpakken du trenger for ditt hjem, hytte eller fritidsbolig! Vi har kompetanse og erfaring fra planlegging til installasjon alt på ett sted! Kom innom oss i dag og be om råd, JM eller HANSEN kontakt Jan gir Magne deg totalpakken på epost: du trenger for nybygg eller renovering. jan.magne.guttormsen@jmhansen.no Vi har KOMPETANSE og ERFARING - fra planlegging til installasjon! Storgata 56, tlf , jan.magne.guttormsen@jmhansen.no Trykk på bryteren for God morgen og få lys, radio og kaffetrakter påsatt. Trykk på bryteren for Koselys og få ønsket demping av lys, spesialmusikk påslått og mor i armkroken... MILJØVENNLIG Reduser energibruken - styr romtemperaturen etter behov. Reduser lyskildeforbruket - øk varigheten på hver lyskilde. 13

14 inspirasjon Ved å samarbeide kan Radisson SAS og Rica Ishavshotel påta seg oppdrag som de hver for seg ikke har nok ressurser til å gjennomføre. Direktørene Dag Høybakk (Radisson SAS) og Ulf Johansen (Rica Ishavshotel) har en god samarbeidsrelasjon. Tjener på å dele Radisson SAS og Rica Ishavshotel er nære naboer, konkurrenter og lagspillere. n Ord: Astri Edvardsen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Helt siden Rica etablerte seg på kaikanten har Radisson SAS og Rica Ishavshotel hatt et godt samarbeid. Etter at Radisson SAS renoverte og bygget ut, er samarbeidet ytterligere utvidet. Nå fronter hotellene byen utad, og sammen påtar hotellene seg store oppdrag som de ikke kunne klart hver for seg. Radisson SAS er en fantastisk samarbeidspartner. Vi er på en måte ett hotell når det gjelder store arrangementer, sier Ulf Johansen, direktør ved Rica Ishavshotel, men presiserer at de samtidig er konkurrenter når det gjelder små oppdrag. Naturlig samarbeid Dag Høybakk, direktør ved Radisson SAS, synes det er helt naturlig at de to hotellene samarbeider de ligger tross alt bare 20 meter fra hverandre. Med så kort gangavstand kan gjester lett forflytte seg fra det ene hotellet til det andre. Er konferansen hos oss, kan utstillingen være på Rica, eksemplifiserer han. Høybakk sier seg svært fornøyd med Rica som kompanjong ved de store arrangementene. For å være helt ærlig så tror jeg vi hadde gått glipp av romdøgn i året, hvis vi ikke hadde samarbeidet med Rica, sier han. Men hvordan oppnår man et godt samarbeid når man samtidig er konkurrenter? Man må se det store perspektivet. Vi ønsker stor trafikk til Tromsø og da må vi samarbeide. Hvis vi får OL i 2018 må vi bare begynne å øve oss og bli bedre og bedre på samarbeid, sier Johansen. En annen ting som også er viktig i en slik samarbeidsrelasjon er at man kan stole på hverandre. Det at direktørene har jobbet sammen i flere år og kjenner hverandre godt, styrker tilliten hotellene i mellom. Uskrevne regler Samarbeid krever gjerne at det foreligger klare kjøreregler. Radisson SAS er en fantastisk samarbeidspartner. Vi er på en måte ett hotell når det gjelder store arrangementer, sier Ulf Johansen 14

15 Høybakk forteller at de to hotellene forholder seg til avtaleverket, men også til uskrevne regler. Én er at begge parter skal få sin rettmessige del av samarbeidsarrangementer, og en annen er at det ene hotellet ikke alene skal påta seg æren for noe som har vært arrangert i fellesskap rett skal være rett. Videre nevner han at noen arrangementer er så omfattende at alle sentrumshotellene må gå sammen for å dra det hele i havn. Han tror at det er litt unikt i Tromsø at de evner å gå sammen om store oppgaver. Dette samsvarer med Rica-direktørens oppfatning om at hotellmiljøet i byen er svært godt. Vi kjenner hverandre veldig godt og har et bra klima oss i mellom, sier Johansen. Vennskapelige konkurranser Men hvem vinner når hotellene konkurrerer mot hverandre på sykkelrittet Vollan-Tromsø? Direktørene smiler. Jeg tror ikke det er så viktig hvem som vinner selv om det er artig å slå naboen, sier Høybakk, og mener at det er mer fokus på det sosiale fellesskapet enn på konkurransen. Jeg tenker at det blir veldig sosialt. De snakker litt om å stoppe og grille på turen, ler Johansen. Så kommer direktørene på at de pleier å ha direktørtreff og juleavslutninger hvor det avholdes mange konkurranser. Da betyr det mye å vinne, sier Johansen lattermildt. For å være helt ærlig så tror jeg vi hadde gått glipp av romdøgn i året, hvis vi ikke hadde samarbeidet med Rica, sier Høybakk. Høsttilbud fra 20% rabatt på profiler og websider - gjelder avtaler som signeres i september Se eller ring for mer informasjon 15

16 annonser HENNING MORTENSEN KRAN & TRANSPORT AS er med sin lange erfaring, en tungvekter i vårt distrikt. Ingen oppdrag er for store ingen er for små. Vi dekker ditt transportbehov og tar de tunge løftene. FOR TIDEN jobber vi med store prosjekter i Målselv og Tromsø. I en tid med økt bruk av prefabrikerte byggesystemer er våre tjenester etterspurte, og våre 22 ansatte får ta del i mange spennende oppdrag. I LØPET AV 23 år i Tromsø har vi skaffet oss en ny og moderne utstyrspark, ved siden av gode allianser og referanser. Vi er opptatt av miljøet rundt oss og bruker miljøvennlige euro 3 og 4-motorer. Nå løfter vi også blikket og ser nye muligheter i Nordområdene. HER ER VÅRE TJENESTER: Ingen oppdrag er for store og ingen er for små Nå med miljøvennlige euro 3 og 4-motorer Mobilkran Kranoppdrag/ 16 Tlf Fax Kontor E-post:.kranogtransport.no

17 BEDRIFTSKONTO Med bedriftskonto får du faktura i posten slik at du slipper å bruke kontanter eller betalingskort når du handler på vegne av bedriften. Spør betjeningen etter søknadsskjema neste gang du er innom. ENKELT OG GREIT Biltema er en multifaghandel med et varesortiment på over artikler. Enten du trenger kontorrekvisita, husholdningsartikler eller verktøy, vil du finne et rikt utvalg i vårt varehus i Tromsø. Vi har svært mange kunder fra både næringslivet og offentlige virksomheter, og med en bedriftskonto blir handelen enda enklere. Virksomheten vil få tildelt ett eller flere kundekort, alt etter behov, og dette fremvises i kassen når man handler. Varene blir registrert på bedriftens handlekonto og faktura sendes i posten. Da slipper man å håndtere utlegg av kontanter eller bruk av betalingskort. Dessuten får man en skikkelig faktura som kan settes rett inn i regnskapet. Enkelt og greit! Søknadsskjema for å bli kontokunde får du ved henvendelse til betjeningen i varehuset. Velkommen! HER FINNER DU OSS Biltemas varehus i Tromsø finner du like i nærheten av flyplassen på Tromsøya. BILTEMA TROMSØ Ørnevegen Langnes 9015 Tromsø Telefon Åpningstider: Mandag - fredag 9-20 Lørdag 9-16 Vi har nesten alt du mangler -mye mer enn bare bil 17

18 TEMA For 100 år siden skapte Kongsbakken og Rødbanken en ny æra i Tromsø. I dag står arkitekter og designere klare til å ta Tromsø inn i fremtiden med spektakulære signalbygg og attraksjoner. Ny sentrumsplan er endelig vedtatt på tide å sette en ny standard for Tromsø? Sommerferien 2008 Utsikt frå den berømmelige Tromsøbrua. Den kvite klossen i hjørna e hotellet der me budde. Grei by, kaldt berre 12 g, men me hadde iallfall pittelitt sol. Herfrå tok me tog(!!) rundt i sentrum. Sjølvsagt på gummihjul. Og kjøpte reke. Statuen e på jakt itte kvalkjøt. Da va me òg.

19 tromsø-weekend 2020 Mitt fysta dykk! På Tromsø sitt utrulige Aquasenter fekk me dykka i akvariet samen med kongekrabba, breiflabb og andre fiskar. Brukte to daga her. Mykje å oppleva. Ungane fekk kjøra undervassbåt. Midnattssolo gøymte seg, men skyene ga oss eit desto bedre inntrykk av Tromsø sin verdenskjente konsertsal. Billettane var utselde dei dagane me var i byn. Neste gong skal me vera betre forberedt, for: Kjære Tromsø, med kjeme tebake! Var i kafeen, men me vil oppleva den særeigne akustikken i ditta bygget. 19

20 TEMA n Ord: Camilla Solheim, Astri Edvardsen, Thomas Schanche og Oddny J. Johnsen n Bilder: Rune Stoltz Bertinussen, Stig Brøndbo og Fremtidsfabrikken Flotte signal bygg som Ishavs katedralen og Fokusbygget drukner i dårlige løsninger og «brun ostbygg». Fremtidsfabrikken De unge designerne i Fremtidsfabrikken gir friske innspill på fremtids-tromsø med nye øyne og fersk kompetanse. Det inkluderer et nytt signalbygg under Tromsøbrua. De åtte designerne/designerstudentene i Fremtidsfabrikken vil gjerne etablere seg i Mackkvartalet i Tromsø, som de ser for seg som et fremtidig kreativt kraftsenter i nord. Foreløpig har de fått mest oppdrag lengre sør i fylket, der de blant annet deltar i utformingen av den nye havna i Harstad. De har likevel dannet seg et inntrykk av hvilke utfordringer Tromsø har designmessig, og er opptatt av at utfordringene skal takles på en økonomisk forsvarlig måte og i minst like stor grad håndteres på en forsvarlig, gjennomtenkt miljømessig og estetisk måte. Levende Skansen Byen har flotte signalbygg som Ishavskatedralen og Fokusbygget, uttaler Kyrre Midtbø Kalseth. Men de drukner i dårlige løsninger og «brunostbygg», supplerer kollega Bård Eivind Dahl. Fra sitt ståsted, opplever de at der man i andre byer stiller strenge krav til at utbyggerne holder visse standarder og stiler, så er man i Tromsø mest opptatt av høyden på bygningene. I Norge har blant annet Fredrikstad og Risør satset på byfornyelse. De fremstår som forholdsvis stilrene og trivelige, fastslår Kalseth som viser til at man har prioritert offentlige rom, benker og parker der folk kan hygge seg i sentrum. Området rundt Skansen kan bli en liten perle i et bilfritt sentrum, med små nisjebutikker og kafeer, istemmer Dahl. Signalbygg Signalbygg som operaene i Sidney og Oslo er egnet til å profilere byene utad, tiltrekke tilreisende, samt skape stolthet blant befolkningen. Vår idé til signalbygg er et gjennomsiktig bygg under Tromsøbrua, forklarer Kalseth. De ser for seg et bygg som svever to-tre meter over høyvannet, slyngende som et nordlys utover pilarene i mørketia. Hva bygget skal inneholde tar de ikke stilling til foreløpig. Dette trenger ikke bli spesielt kostbart siden det ikke er noen tomtepris å snakke om, samt at pilarene til brua kan fungere som fundament, tror Kalseth. Guttene tror bruas synlige og strategiske beliggenhet vil føre til at man får mye igjen for å legge et signalbygg her. De ser det også i geografisk sammenheng med en totalfornyelse av verftstomta, der de ser for seg diker med amfiscene på vannet, samt en utbygging av moloen ved småbåthavna der man kan etablere kafeer og andre offentlige rom. Alt dette kan i følge de unge designerne knyttes sammen med en strandpromenade fra Breivika til Hålogaland Teater. Private initiativ De innser at Tromsø kommune ikke har midler til å fullfinansiere en moderne, miljøvennlig og innovativ by. Det må private initiativ til for å få ballen til å rulle, fastslår de. Samtidig mener de det vil være økonomisk lønnsomt for bedrifter å satse på design og arkitektur. Og staten må inn i slike prosjekt, også utenfor Oslo. De andre nordiske landene bevilget om lag 70 millioner kroner i statlige midler i løpet av designåret i I Norge bevilget man fire millioner kroner, som var nok til noe småtteri som ble stilt ut på Gardermoen. Skal Norge 20