SLUTTEVALUERING PROSJEKT FØRSTEGANGS- KRIMINELLE

Transkript

1 SLUTTEVALUERING AV PROSJEKT FØRSTEGANGS- KRIMINELLE Et samarbeidsprosjekt mellom barneverntjenesten og politiet i Sandnes Prosjektoppstart: Midtevaluering: Prosjektslutt:

2 Innholdsfortegnelse 1.0 PROSJEKTETS BAKGRUNN: EVALUERING: PROSJEKTETS SATSINGSOMRÅDER/MÅLGRUPPER I PROSJEKTPERIODEN: EVALUERING: MÅLGRUPPEN VIDERE: PROSJEKTPERIODENS HOVEDMÅL: EVALUERING: HOVEDMÅL VIDERE: PROSJEKTPERIODENS DELMÅL: EVALUERING: DELMÅL VIDERE: PROSJEKTPLAN I PROSJEKTPERIODEN: EVALUERING: ORGANISERING AV ARBEIDET I PROSJEKTPERIODEN: EVALUERING: ØKONOMI I PROSJEKTPERIODEN: EVALUERING: SAMARBEIDSPARTNERE I PROSJEKTPERIODEN: HOVEDSAMARBEIDSPARTNER VIDERE: ØVRIGE SAMARBEIDSPARTNERE VIDERE: STATISTIKKANALYSE: OPPSUMMERING:

3 Prosjektrapporten legges opp på følgende måte: opprinnelig prosjektplan presenteres punktvis og det foretas en evaluering etter hvert punkt på bakgrunn av erfaringer. På bakgrunn av evaluering presenteres punktvis en plan for det videre arbeidet. 1.0 Prosjektets bakgrunn: Sandnes kommune mottar årlig integreringsmidler fra IMDI til bosetting av flyktninger. Våren -06 sto det igjen ubrukte midler, disse var ønsket overført til tiltak rettet primært mot flyktninger. Barnevern og sosial foreslo våren 06 at midlene kunne knyttes opp mot et prosjekt rettet mot innvandrerungdom. Sosialkontoret ønsket at noe av midlene også ble brukt i forhold til en gruppe innvandrerungdommer over 18 år som sosialkontoret jobbet ifht. KIFI besluttet på bakgrunn av disse forslagene, å opprette et samarbeidsprosjekt mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten, med fokus på disse ungdommene. Det ble foreslått å inngå et samarbeid der også politiet var aktive bidragsytere i et prosjekt med fokus på tidlig intervenering rettet mot førstegangskriminelle. Politiet var svært positive til dette, der ressurser skulle hentes fra forebyggende avsnitt. Det ble besluttet å opprette en 100% stilling i et år til prosjektet, i regi av barneverntjenesten i Sandnes. En erfaren barnevernsarbeider ble engasjert som prosjektleder. 1.1 Evaluering: Prosjektet ble det første året drevet med kommunens integreringsmidler, via KIFI. Prosjektet evaluerer allerede i 2007 at arbeidet høster meget gode resultater. Det viser til et tett og konstruktivt samarbeid mellom barnevern og politi, som får positive ringvirkninger også på andre arenaer. Prosjektet videreføres i Fra ble prosjektet omgjort til en fast stilling i kommunen. Det ble også opprettet en ny stilling som oppsøkende ungdomsarbeider. 2.0 Prosjektets satsingsområder/målgrupper i prosjektperioden: Førstegangskriminelle, ingen begrensninger i alder nedover- men opp til 18 år. Barn og unge med innvandrerbakgrunn skulle prioriteres. Det måtte foreligge en konkret anmeldelse hos politiet i forkant, ingen begrensning i type straffbare handlinger. Ungdom i aldersgruppen 18-20/21 år, som sosialkontoret jobbet i forhold til. Dette omhandlet kun ungdom med innvandrerbakgrunn. Sosialkontoret skulle melde opp aktuelle saker. De som var anmeldt/registrert med inntil 5 saker over relativt kort tid. Dersom kapasitet tilsa det, ville det være naturlig å også jobbe i forhold til barn og unge som det ble avdekket bekymringsfulle forhold rundt uten at disse nødvendigvis ble anmeldt. Dette ville være barn og unge som ble påtruffet/oppholdt seg i miljøer/omstendigheter som klart innebar en alvorlig risiko for barnets helse eller utvikling. Dette ville også kunne omhandle norske ungdommer. Politiet skulle være primærleverandører av kandidater til prosjektet. 3

4 2.1 Evaluering: Det viste seg tidlig at det ble vanskelig å prioritere kun ungdom med ikke-etnisk norsk bakgrunn. Ved konkrete hendelser var det ofte involvert en blanding av etnisk norske, og ungdommer fra andre nasjoner. I prosjektperioden har vi vært i kontakt med 275 ungdommer og deres familier. 205 av disse ungdommene var etnisk norske. På grunn av interne forhold på sosialkontoret, meldte kontoret ikke opp aktuelle kandidater. I prosjektperioden var vi likevel i kontakt med flere ungdommer som hadde kontakt med sosialkontoret, og hadde et godt samarbeid med saksbehandlere i konkrete saker. Vår kontakt med sosialkontoret var imidlertid etter initiativ fra oss. Sett bort fra saker politiet meldte opp, ble ungdommer ofte henvist til oss via Oppfølgingstjenesten, videregående skoler eller foresatte selv. Pågangen med nye kandidater økte etter hvert, og det ble bestemt at arbeidet med gruppen over 18 år måtte reduseres kraftig. Det registreres i denne forbindelse at de i aldersgruppen fra 18 år og oppover til tidlig i 20 årene, ofte har stort behov for bistand fra mange instanser. Ut fra vår erfaring kunne det blitt opprettet en egen stilling kun for denne gruppen, da det ikke er oppfølgingstilbud for disse ut over det kommunale kontor yter på dagtid. Det viser seg at en stor del av vårt arbeid har omhandlet ungdom som ikke er anmeldt med straffbare forhold, men der det foreligger en bekymring rundt. Etter hvert er ikke kun politiet primærleverandører, men gjerne foresatte, ungdommen selv, skoler eller andre samarbeidspartnere. Dette ses på som naturlig etter snart tre års drift. Prosjektet har vært markedsført i media, noe som også har bidratt til generell kjennskap til oss. Det registreres også at fremmøte hos relevante samarbeidspartnere har en stor effekt, da det er lettere å ta kontakt når de vet hvem vi er. Det samme gjelder foresatte som vi har vært hjemme hos, som tilbakemelder at det er lett å ta kontakt i etterkant dersom noe oppstår Målgruppen videre: Barn og unge under 18 år som er anmeldt/registrert med inntil 5 straffbare forhold over relativt kort tid, eller som påtreffes/oppholder seg i miljøer/omstendigheter som klart innebærer en alvorlig risiko for å bli anmeldt eller registrert med straffbare forhold. Det skal ikke være begrensning i alder nedover eller i type straffbare handlinger. Det skal være rask intervensjon i forhold til de som rekrutteres til risikomiljøer. 3.0 Prosjektperiodens hovedmål: Forhindre at det skjedde nye straffbare handlinger. Forebygge kriminelle forhold. Gi hjelp til barn og unge med innvandrerbakgrunn og deres familier på et tidligst mulig stadium. 3.1 Evaluering: 4

5 Politiet melder om en nedgang i registrerte unge gjengangere. I vår kontakt med familier har det vært stort behov for generell og spesiell veiledning ut fra ulike tema. Dette kan for eksempel omhandle rollen som tenåringsforeldre, grensesettings- og kommunikasjonsproblemer, bruk av data og mobil samt tegn og symptomer på rus. Dette kommer ofte i tillegg til utgangspunktet for vår kontakt. Et gjennomgående tema på alle hjemmebesøk har vært ungdommens nettverk. Vi erfarer også at foresatte med ikke-etnisk norsk bakgrunn har et stort behov for generell veiledning. Dette omhandler blant annet tema relatert til norske samfunn, samt kommunale og lokale forhold. Det er også behov for veiledning om hva det er forventet at foreldre skal bidra med opp mot ungdommen, og hvordan en opparbeider seg status som foreldre i Norge. 3.2 Hovedmål videre: Forhindre at det skjer nye straffbare handlinger. Forebygge kriminelle forhold. Gi hjelp til barn/unge og deres familier på et tidligst mulig stadium i forhold til risikofaktorer som dårlig nettverk, atferd og miljø. 4.0 Prosjektperiodens delmål: Rask intervensjon- hjemmebesøk senest en uke etter at et straffbart forhold har funnet sted. I hjemmebesøket deltok både representanter fra politi og barnevern. Politi møtte i sivilt. Fremmøtetolk skulle kunne nyttes. På hjemmebesøk ble det tilstrebet at begge foreldre/foresatte deltok, også eldre og yngre søsken. Både ungdom og familie skulle ansvarliggjøres. Oppfølging ble gjennomført sammen med representanter fra relevante samarbeidspartnere, eller via prosjektet alene. Gi informasjon til foreldre/foresatte om det norske samfunnet, lover og regler, verdier og forventninger. Gi råd og veiledning til barn og unge med innvandrerbakgrunn og til deres familier. Kartlegge evt. videre hjelpebehov og oppfølging, og bistå med evt. henvisning til andre i hjelpeapparatet. Barneverntjenesten har gjennomført registrering, journalføring og statistikk av familier vi har vært i kontakt med. Saker har ikke blitt meldt videre til barneverntjenesten med unntak av saker der meldeplikten har vært utløst, eller der det har blitt vurdert behov for bistand fra barneverntjenesten. Prosjektet mottok kopi fra politiet på alle saker på ungdom under 18 år. Hver onsdag ble disse gjennomgått sammen med prosjektets representant fra politiet og en representant fra Konfliktrådet. Sakene ble prioritert etter punkter nevnt under satsingsområder. Representant fra politiet gjennomgikk også aktuelle saker i politiets operasjonslogg. Før hjemmebesøk fant sted i anmeldte saker, måtte saken være ferdig etterforsket fra politiets side. Det måtte følgelig være avdekket om noe kriminelt hadde skjedd, skyldspørsmålet måtte være avklart, og anmeldte måtte være å anse som mistenkt i saken. I saker som allerede var aktive i barneverntjenesten, ble det tatt kontakt med saksbehandler/fagkoordinator for å samkjøre kontakten. Primært skulle det også i disse sakene tas kontakt med familien via prosjektet. 5

6 4.1 Evaluering: Det har ikke lykkes å kontakte foresatte innen ukesfristen. Dette skyldes ulike forhold. Ved straffbare handlinger går det gjerne flere uker før forholdet politianmeldes. Dette gjelder spesielt for naskerisaker, og det har blitt avhold møter med senterledere/butikkeiere for å få fortgang i dette. Noen ganger trenger politiet tid før avhør, og vi har dermed måttet avvente kontakt med hjemmet. Dette kan dreie seg om at flere vitner må innkalles, eller at kapasitetsproblemer hos politiet forsinker saksgang. På grunn av stort arbeidspress, har ikke politiets representant alltid kunnet delta på hjemmebesøk. Det har vært stor vilje fra andre seksjoner hos politiet til å delta, og både representanter fra etterretning og orden har deltatt. Det har vært utelukkende positive tilbakemeldinger fra politiet på dette, da de sier dette er en nyttig form for erfaring å få være med på. Det har vært likevel tilfeller der politiet pga. akutt arbeid ikke har bistått. I de fleste familier har det vært gjennomført et eller flere hjemmebesøk. Noen familier har bedt om at situasjonen avventes en periode, og at vi tar kontakt igjen etter en viss tid. I noen familier har det vært gjennomført opp til 30 hjemmebesøk. I noen få saker har første samtalen vært gjennomført på politistasjonen eller ved barneverntjenestens lokaler. Noen foresatte ønsker å skjerme eldre eller yngre søsken i hjemmebesøk, da de mener det er en ekstra belastning å involvere dem. Dette har vi alltid tatt hensyn til, såfremt vi ikke selv har en bekymring knyttet til søsken i familien. Oppfølging har stort sett vært gjennomført av prosjektleder, gjerne sammen med student. Oppfølgingen har vart over kortere eller lengre periode, alt etter hver enkelt families behov. Det har vært sendt 25 bekymringsmeldinger til barneverntjenesten ifbm. vår kontakt med familier. Det viser seg at familien oftest selv samtykker til dette, da de innser behov for hyppigere og mer omfattende hjelp enn det prosjektet kunne tilby. I disse sakene har barneverntjenesten innhentet informasjon fra prosjektet, som i noen saker har gjort en grundig kartlegging av familieforhold. Foresatte samtykker til innhenting av informasjon. Mye av fokuset i meldinger omhandler uhensiktsmessig atferd, kriminalitet, bekymringsfullt nettverk og mistanke om rus. Det viste seg etter en periode at det var lite hensiktsmessig å motta kopi av ungdomssaker hos politiet. Disse ble i stedet gjennomgått i ukentlig møte på stasjonen. Da kunne en lettere legge videre planer, både for politiet og opp mot prosjektet. Det har vært en utfordring å motta oppdaterte lister over ungdomssakene, og dette arbeides det med videre. Det vil derfor være mørketall som ikke har blitt fanget umiddelbart opp når det gjelder ungdommers kontakt med politiet. Dette omhandler spesielt politiets operasjonslogg. Straffbare handlinger har vært lettere å holde seg oppdatert på. Det har også blitt meldt opp flere saker der barneverntjenesten allerede er aktivt i kontakt med familien. Det har da vært en avklaring med saksbehandler fra barneverntjenesten ifht. om prosjektet skal tilby hjemmebesøk. Det har vært ulike utfall av dette, alt etter familiens ønske, allerede iverksatte tiltak, samt den utslagsgivende situasjon Delmål videre: 6

7 Rask intervensjon- hjemmebesøk snarest etter at politiavhør er blitt foretatt. I hjemmebesøket deltar både representanter fra politi og barnevern. Ekstra råd og veiledning til utsatte familier og familier som ikke er integrert i det norske samfunnet. Kartlegge evt. videre hjelpebehov og oppfølging, og bistå med evt. henvisning til andre i hjelpeapparatet. Oppfølging utover hjemmebesøk: Det legges alltid igjen telefonnummer slik at familiene selv kan ta kontakt. Noen familier som trenger ekstra hjelp blir kontaktet for å sjekke om det går greit. Ungdommer som ønsker det, kan gis hjelp på de arenaer hvor de sliter. Ungdommene gis også mulighet til å ta kontakt og drøfte forskjellige problemområder. Disse samtalene blir knyttet opp mot det videre arbeidet, og foreldrene informeres om hva som gjøres. Barneverntjenesten gjennomfører registrering, journalføring og statistikk av de vi er i kontakt med. Saker skal ikke meldes videre til barneverntjenesten med unntak av saker der meldeplikten utløses, eller der det vurderes behov for bistand fra barneverntjenesten. Ukentlig gjennomgås saker som omhandler ungdom under 18 år. Disse gjennomgås sammen med politiet og representant fra Konfliktrådet. I saker som allerede er aktive i barneverntjenesten vil det tas kontakt med saksbehandler/fagkoordinator for å samkjøre kontakten. Primært skal det også i disse sakene tas kontakt med familien. 5.0 Prosjektplan i prosjektperioden: For å koordinere prosjektet ble det opprettet en styringsgruppe, som møtte annenhver måned. Evaluering ble gjort sammen med politi og sosialkontor. Prosjektet ble evaluert fortløpende, men med en fast evaluering midtveis i perioden. Prosjektet var først tenkt gjennomført over en ett års periode om gangen, med start September måned ble brukt til å planlegge, informere og utprøve. Prosjektet ble gjennomført med fortløpende evalueringer og justeringer/tilpassinger. 5.1 Evaluering: De to første månedene etter oppstart ble brukt til aktiv markedsføring hos mange aktuelle samarbeidspartnere, både i egen og andre kommuner. Dette omhandlet både instanser i 1. og 2. linje tjenesten. Det har blitt avholdt møter i styringsgruppen etter planen. Sosialkontoret har vært fraværende på flere av disse, men det ble opprettet en kontaktperson hos sosialkontoret som skulle ha kontakt opp mot prosjektet. På grunn av redusering av arbeidet med deres målgruppe, har det vært lite kontakt med sosialkontoret det siste halve året. Evaluering har vært gjennomført kontinuerlig under faste veiledninger, der en har endret/tilpasset arbeidet underveis. 7

8 6.0 Organisering av arbeidet i prosjektperioden: Stillingen ble lagt til Seksjon mottak og ungdom, seksjonsleder var leder og hadde veiledningsansvar. Til prosjektet ble lagt deltakelse i seksjonsmøter, meldingsgjennomgang og ellers deltakelse på relevante møter i seksjonen. Som ledd i at prosjektleder gikk inn i stillingen, ble kontaktpersonsordningen opp mot Dale mottak opprettholdt, deltakelse i psykososialt team, SLT samt barnevernsvakten. Det skulle ikke jobbes helg, men med mulighet for å jobbe ettermiddag/kveld et par dager i uken. Det ble heller ikke jobbet oppsøkende, eller med gjengproblematikk. All aktivitet ble journalført. Under hjemmebesøk hadde barneverntjeneste og politi avklarte og tydelige oppgaver. Politi informerte om type handling, hvor denne var gjort og med hvem, strafferettslige konsekvenser ble avklart, samt kartlegging av evt. bakenforliggende årsaker til handlingen. Barneverntjenesten gav generell og spesiell informasjon/veiledning ut fra det som var relevant i den enkelte sak, hjelpebehov ble kartlagt samt avtale om evt. oppfølging. Både familien og den unge ble ansvarliggjort, og det ble avklart hvilke konsekvenser handlingen fikk innad i familien. 6.1 Evaluering: Prosjektleder har deltatt på seksjonsmøter, men pga. prioritering av arbeidet ble deltakelse i meldingsgjennomgang frafalt. Det arbeides nå opp til tre kvelder i uken, da flere familier og ungdommer ønsker hjemmebesøkene gjennomført på kveldstid. Dette har det blitt tatt hensyn til. Det har innebåret at det i noen tilfeller har vært flere ukers ventetid før hjemmebesøkene blir gjennomført. I saker der familien ønsker umiddelbar bistand, har vi derfor stilt som krav at det må gjennomføres på dagtid. Det jobbes ikke oppsøkende eller med gjengproblematikk. I et par tilfeller har vi hatt møter med flere impliserte parter samlet. Dersom det har utkrystallisert seg en type gjeng har vi hatt kontakt med den enkelte hver for seg. Vi ser klart effekten av å kunne la flere impliserte parter møtes sammen med foresatte, og ønsker videre i større grad å kunne gjennomføre dette. Aktiviteten dokumenteres skriftlig, men det legges opp til registrering, og ikke utfyllende journalnotat. Ellers er det ingen endringer ut fra organiseringen. 7.1 Økonomi i prosjektperioden: Integreringsmidler dekket en full stilling første året. Kostnadsrammen på videreføring ut 2008 var på totalt kr Det ble søkt om fullfinansiering via storbymidler, men det ble kun bevilget kr Barnevernet søkte på bakgrunn av dette tilleggsbevilgning. Rådmannen tilrådde at kr finansieres fra nytt disposisjonsfond, og dette muliggjør videreføringen av prosjektet. Prosjektet har hatt utgifter knyttet opp mot drift og administrasjon. Diss utgiftene har vært telefonbruk, kontorrekvisita, kopiering, administrasjon. Videre er det stipulert utgifter som IT, ledelse, veiledning og kursvirksomhet/kompetanseheving. 8

9 Tolkeutgifter har ikke vært en stor utgiftspost, da det har vist seg at et mindretall har villet nytte dette i kontakten. I de straffesaker som politiet brukte tolk for å kunne gjennomføre etterforskning i saken førtes utgiftene som vanlig på aktuell sak hos politiet. 7.2 Evaluering: Tolk har vært nyttet i liten grad. Erfaringen tilsier at det i de fleste familier er godt mulig å kommunisere på norsk eller engelsk. Mange familier opplever det skamfullt å bruke tolk, da de føler den konkrete hendelsen ligger innenfor familiens sfære. Dette har blitt tatt hensyn til. Vi har likevel vært klar på vårt behov for tolk i saker der vi selv har problemer med å forstå foreldre. Vi har i svært liten grad tillatt eldre søsken som tolk, men vi har opplevd at foresatte ønsker dette. I prosjektperioden har utgifter ikke overskredet de økonomiske rammene vi hadde til rådighet. Møtevirksomhet: I prosjektperioden ble det avholdt 78 ukentlige møter med politi og Konfliktråd for gjennomgang av saker på ungdom under 18 år. Det har vært noen avlyste møter, pga. kurs, ferier eller sykemeldinger. Styringsmøter samt veiledning har blitt gjennomført etter planen. 8.0 Samarbeidspartnere i prosjektperioden: I tillegg til samarbeid med politi, har vi mye kontakt med ulike instanser ut fra hver enkelt families behov. De vi har vært i tettest kontakt med er: -Konfliktrådet -Oppfølgingstjenesten -Ungdomsskoler i Sandnes, til dels også barneskoler -Videregående skoler, spesielt Gand videregående skole -Dale mottak, samt avdeling for enslige mindreårige -Mottakskontoret for flyktninger -Securitas, både i sentrum og i butikksentre -Fritidsklubber 8.1 Hovedsamarbeidspartner videre: Politiet og Konfliktrådet. Det avholdes to faste møter i året, hvor det møter leder for seksjon ungdom, politiavdelingssjef for kriminalavdelingen pluss representant for politiet og representant for kriminalitetsforebyggende ungdomsarbeider. I disse møtene avtales fortløpende endringer og justeringer i måten arbeidet utføres på. 8.2 Øvrige samarbeidspartnere videre: Oppfølgingstjenesten for videregående skoler, videregående skoler, Securitas, helsestasjon for ungdom, fritidsklubbene, Dale mottakssenter, ungdomsskoler, mottakskontoret for flyktninger og andre relevante samarbeidspartnere. 9

10 9.0 Statistikkanalyse: Per hadde prosjektet vært i kontakt med 275 ungdommer. Av disse var 200 gutter og 75 jenter. En takket nei til å være med i prosjektet, og 27 har bedt om at vi avventer situasjonen. Det er verdt å merke seg at tallet på saker til prosjektet har vært jevnt stigende. Dette innebærer at det er et stadig behov for familier som trenger oppfølging, og familier ser på dette som et positivt tiltak. Det er svært få som har takket nei til hjemmebesøk. Gjennomsnittsalder for ungdom i prosjektet har gått ned med et halvt år, fra 15,5 år til 15 år. Dette er et positivt signal, da vårt fokus er på ungdommer der det tidlig avdekkes bekymringsfulle forhold. Antall ungdommer over 18 år vil ikke være relevant fremover, da innsatsen nå rettes mot de under denne alder. Når det gjelder etnisitet, er det interessant at land som Pakistan, Tyrkia, Afghanistan Tetsjenia, Jugoslovakia og Bosnia utmerker seg. Dette er land som har vært preget av krig over lengre perioder, og der ungdommene/familiene vi har vært i kontakt med sterkt bærer preg av dette. Mange sliter med ubearbeidede traumer og voldsproblematikk. Det er gledelig at svært mange av de unge i prosjektet har deltatt i Konfliktrådsbehandling, og at den anmeldte saken dermed henlegges. Dette er en positiv måte å ordne opp i saker, der konkrete avtaler blir gjort og saken får ingen rettslige følger. Mange av ungdommene i prosjektet har heller ikke en anmeldt sak på seg, eller at saken henlegges pga. barnets unge alder. Det var 62 av 275 ungdommer som hadde straffbare forhold registrert på seg ved opptak i prosjektet. Målet er at dette tallet arbeides ned, da det er viktig å komme i kontakt med familien ved eller før første straffbare forhold. Av disse 62 hadde 17 ungdommer tilbakefall, og av de 17 var det 9 som hadde flere enn et tilbakefall. Disse forholdene omhandler i stor grad naskeri, rus og voldsrelaterte hendelser. Dette er forhold som betegnes som alvorlige, og der det er sendt bekymringsmeldinger til barneverntjenesten. Det er også verdt å merke seg at de som er registrert med flere forhold, oftest har startet med butikknaskeri. Av de 213 ungdommene som ikke hadde straffbare forhold på seg ved opptak i prosjektet, ble kun 20 ungdommer registrerte med nye straffbare forhold i prosjektperioden. 193 av de 275 ungdommene vi har vært i kontakt med, var kun registrert med svært få forhold hos politiet. Det var disse forholdene som utløste vår kontakt med dem. Det er arbeidet ifht. 41 søsken fordelt på 13 familier. Det påpekes i denne sammenheng at i de fleste hjemmebesøkene er søskenflokken samlet, men i forhold disse 41 har det vært en bekymring rundt som vi har satt fokus på. Vi mener klart at det har et forebyggende aspekt å samle hele familien i samtaler, og at det er noe vi vil tilstrebe videre. Det viser seg også at 141 ungdommer i prosjektet er kjent fra før hos politi og/eller barneverntjenesten. Dette kan være et signal på at systemet rundt ungdommene har belastninger på flere områder, og at det straffbare forholdet/bekymringen kan være et symptom på en uheldig utvikling innen flere områder. 10

11 10.0 Oppsummering: Det mottas stadig gode tilbakemeldinger fra foreldre, skoler og andre samarbeidspartnere. Det fokuserer på viktigheten av rask intervensjon, fleksibilitet i arbeidstid og lav terskel for kontakt. Stor grad av tilgjengelighet og kontinuitet tilbakemeldes som viktig og positivt. Det er gledelig å merke seg at barneverntjenesten har blitt tilført ressurser til oppsøkende ungdomsarbeid, da dette etterspørres fra flere etater. 4 studenter har hatt sin praksisperiode i prosjektet, og skrevet praksisoppgave relatert til arbeidet i prosjektet. Prosjektleder har vært veileder for studentene. Tilbakemeldingen fra studentene er at dette har vært svært nyttig læring, der en får innblikk i det forebyggende arbeidet på en annen måte enn ordinært barnevernsarbeid. Barneverntjenesten har stor tro på at dette arbeidet nytter og at det er et viktig område å sette fokus på. Det er gledelig at politiet også ser effekten av dette arbeidet, og vil videreføre det. 11