Ivar Utne. OVERSIKT OVER NORSK FORNAVNSHISTORIE UTENLANDSKE NAVN I NY TID 2016 (blir fortsatt oppdatert)

Transkript

1 Ivar Utne OVERSIKT OVER NORSK FORNAVNSHISTORIE UTENLANDSKE NAVN I NY TID 2016 (blir fortsatt oppdatert) Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE), Nordisk språk, Universitetet i Bergen Sist endra kl (hjemme-pc) (h 15: kl )

2 Innhold Europeisk og amerikansk (særlig USA) navnebruk siden 1800-tallet i hjemland og i Norge... 5 E1 Kort om utelandske navn i Norge... 5 E1.1 Kristne og klassiske navn siden mellomalderen og i nåtida... 5 E1.2 Nordiske og mange ulike utelandske navnekilder, særlig fra 1800-tallet... 5 E1.3 Utenlandske navn i norske tradisjonsformer, gjenbruk på 1900-tallet... 5 E1.4 Utenlandske navn i internasjonale former, særlig fra midten av 1900-tallet... 5 E1.5 Fornavn felles med Europa og USA... 6 E1.6 Samme typer, ulikt utvalg... 6 E1.7 Plan for framstillinga om utenlandske navn siden 1800-tallet... 6 E2 Navn fra Bibelen i bibelske former rundt år E2.1 Ulike bibelske navn fra land til land på samme tid... 7 E2.1.1 Ulike bibelske former fra land til land... 7 E2.1.2 Utvalget av navn veksler mellom landa... 7 E2.1.3 Ulikhet kan komme av at trendene ikke treffer på samme tid... 7 E2.2 Henter gammel bibelsk tradisjon... 8 E2.3 Bibelske navn som føles fremmede... 8 E2.4 Bruken av bibelske navn er neppe kristen markering... 8 E2.5 Bibelske navn i navnetopper fra flere land... 8 E2.5.1 Om tabelllen... 8 E2.5.2 Bibelske jentenavn i bruk... 9 E2.5.3 Bibelske guttenavn i bruk... 9 E3 Klassiske navn i moderne tid (gamle greske og latinske) E3.1 Med kristendom og kultur gjennom tusen år E3.2 Etter E3.3 Tabeller med klassiske navn E4 Spanske navn i Spania og andre områder med spansk navnebruk E4.1 Mye brukte navn i hele befolkninga i Spania og blant nyfødte E4.2 Kirkelig navneskikk på spansk og felles for romanske språk E4.2.1 Helgener og navn E4.2.2 Egne trekk ved kirkelig navneskikk i romanske språk E4.3 Germanske (og gammeltyske) navn i Spania og Italia (felles) E5 Franske navn i Frankrike E5.1 Intro om navn i Frankrike E5.2 Uttale på fransk E5.3 Uttale på norsk E5.4 Gamle tyske navn på fransk E5.5 Vanlige navn i Frankrike nå, for hele befolkninga og for nyfødte Oppsummering av tabellen om vanlige navn i Frankrike nå: E5.6 Franske navneformer som har blitt tatt i bruk i Norge E6 Navn i og fra Italia E6.1 Vanlige navn i Italia E6.2 Italienske mannsnavn som ligner kvinnenavn i andre land Italienske navn ender på vokal Italienske mannsnavn som ender på -a Italienske mannsnavn som ender på -e E6.3 Bruk av navn fra romanske språk i Norge UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 2

3 E7 Tyske og nederlandske navn i Norge på og 1900-tallet (m. hollandsk og frisisk) 43 E7.1 Gamle tyske navn minker ut over 1800-tallet E7.2 Nye tyske navn i Norge ut over 1800-tallet E7.3 Nye tyske navn i Norge tidlig på 1900-tallet E7.4 Tradisjonelle tyske navn i Norge midt på 1900-tallet E7.5 Nye tyske navn i Norge fra 1950-åra E7.6 Tradisjonelle tyske navn i Norge fra 1970-/80-tallet E7.7 Tradisjonelle tyske navn i Norge fra rundt år E7.8 Tyske navn i norske navnetopper E8 Engelske navn (Storbritannia, USA) E8.1 Kort historisk skisse for engelsk navnebruk i Norge a) Kirkelig kontakt i mellomalderen b) Sjøfart på og 1700-tallet c) Utvandringa til USA fra midten av 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet d) Mediebruken fra etterkrigstida og inn i nytt årtusen E8.2 Navnetopper i USA E8.2.1 Kilder og presentasjon E8.2.2 Eksempler på mulig påvirkning E8.2.3 Navn som ender på -ie og -y E8.2.4 Navn som ikke ser ut til å ha påvirka norsk navnebruk E8.2.5 Tilpassa uttale i Norge E8.3 Navn brukt i USA og Norge vist med perioder og bruk hvert av landa E8.3.1 Slutten av 1800-tallet E8.3.2 På 1900-tallet fram til andre verdenskrig E8.3.3 Rundt år E8.3.4 Presentasjon av enkeltnavn E8.4 Rangeringer for engelske navn i Norge E8.5 Opphavet til navnebruken i Storbritannia, med vekt på gammelengelsk, keltisk og tysk E8.5.1 Gammelengelsk E8.5.2 Gammelnordisk, gammeltysk og gammelengelsk E8.5.3 Opphav til gammelengelske navn i tabellform E8.5.4 Engelske navn fra keltiske språk E8.5.5 Fra gammeltysk / eldre germansk språk E8.5.6 Kirkelige navn (kristne navn) på engelsk E8.5.7 Endingene -y og -ie E8.6 Tilpassing av engelske navneformer til norsk og nordiske språk E9 Navn i og fra Danmark E9.1 Nordiske navn i danske former E9.2 Kristne navn i danske former E9.3 Andre navn som er særprega for Danmark E9.4 Danske navneformer i Norge og norske i Danmark E9.5 Mulig spredning av navn fra Danmark til Norge E9.6 Danske navnetrender blant barn og hele nålevende befolkinga i Danmark Oppsummering av undersøkelsen: E10 Fornavn i og fra Sverige E10.1 Svenske navneformer E10.2 Gjennomgåing av mulig spredning av navn fra Sverige til Norge E10.3 Trender i Sverige blant barn født i 2013 og i 1920-åra, og blant alle nålevende E11 Skandinaviske navneformer (norsk, svensk, dansk) Norge (på samme måten som for Danmark og Sverige i tidligere kapittel) UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 3

4 Nordiske navn i de nordiske landa, kort oppsummert Sammenligning for noen vanlige navn med diagrammer E12 Islandske fornavn E12.1 Trender i islandsk navnebruk på 1900-tallet, utvalg E12.2 Navn nummer to, Island E13 Færøyske fornavn E14 Finske navn i Finland E15 Estiske navn i Estland E16 Russland og slaviske navn E16.1 Historisk skisse av fornavn i Russland E16.2 Opphavlige slaviske (og russiske) navn E16.3 Kirkelige navn på russisk E16.4 Transkripsjon fra russisk skrevet med kyrilliske bokstaver E16.5 Fornavn på fødte i Moskva E16.6 Russisk, bruk av russiske navn i Norge E17 Polske navn i Polen E18 Litauiske navn i Litauen E18.1 Navnetradisjon E Førkristne litauiske navn E Kirkelige navn i Litauen E Innlånte navn i litauiske navneformer E Utenlandsk og hjemlig E Omforming av navn E Nylaging av navn E18.2 Navn som blir brukt i Litauen i dag E19 Tsjekkiske navn E20 Samme opphav, i ulik språkdrakt E20.1. Språklig opphav E20.2 Kirkelige navn E20.3 Opphavlig nordisk navn, Ragnvald E20.4 Ophhavlig irsk og tysk navn, Brighid og Wilhelm E20.5 Navn på ulike språk, i tabell Fjernkulturelle fornavn F1 Arabiske navn F1.1 Utbredelse av arabiske navn F1.2 Innholdet i arabiske navn F1.3 Navnefellesskap mellom jødisk tradisjon i Bibelen og arabisk tradisjon i Koranen F1.4 Arabiske navn i Norge F2 Afrikanske navn F3 Tamilske navn fra Sri Lanka <slutt> UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 4

5 Europeisk og amerikansk (særlig USA) navnebruk siden 1800-tallet i hjemland og i Norge E1 Kort om utelandske navn i Norge Slik vi har sett i tidligere kapitler, blir navn som har kommet til Norge, ofte knytta til bruk i bestemte land eller språk, slik som middelhavsområdet, og tysk og engelsk. En viktig del av norsk navnebruk er navnemateriale som har ett til to tusen års tradisjon i flere land, slik det er for navn med opphav i gammelgresk, latin og Bibelen. Eksempler er varianter av Helene, Cecilie, Johannes og andre, vist i kap. 3 i den norske delen. E1.1 Kristne og klassiske navn siden mellomalderen og i nåtida Fornavna har vært knytta til kristendommen gjennom bibellesing og helgendyrking, men også gjennom spredning av lærdom fra klassisk gresk og romersk (latinsk) kultur. Mange fikk norske former, som Kari, Mari, Nils og Jon. Navn med gammelt opphav har vi fått inn i norske navnebruk litt etter litt gjennom de siste tusen åra, og nye varianter kommer fortsatt i bruk her nå rundt og etter årtusenskiftet. Eksempler på nyere innlån fra andre land nå er Elena, Shawn, Juan, Cecil, Matheo og Liam. E1.2 Nordiske og mange ulike utelandske navnekilder, særlig fra 1800-tallet Tyske navn hadde kommet i bruk fra før reformasjonen, men særlig etter. Fra slutten av 1800-tallet og fram til vår tid, som er emnet for dette kapittelet om innlån av navn fra utlandet, fortsatte innlånet sjøl om dette var i sterk konkurranse med bruk av navn som ble henta opp fra den nordisk mellomalderen fram til midten av tallet. Omfanget, variasjonen og utskiftinga økte etter midten av 1900-tallet. E1.3 Utenlandske navn i norske tradisjonsformer, gjenbruk på 1900-tallet Som vi har sett i flere tidligere kapitler (bl.a. kap. A), ble trendene med navn knytta til kristendommen og klassisk kultur (f.eks. Sofie og Martin) svekka med gjennopptaking av nordiske navn fra mellomalderen og andre navnestrømmer fra Europa og USA fra slutten av 1800-tallet. Ut over 1900-tallet ble nok mange navn med opphav fra det gamle internasjonale fellesgodset fortsatt brukt, men ofte i tradisjonelle norske former, som Marit, Kari og Lars. E1.4 Utenlandske navn i internasjonale former, særlig fra midten av 1900-tallet Fra rundt midten av 1900-tallet og enda mer mot slutten kom navn fra fellesgodset igjen i bruk, men mer like internasjonale former enn før. Det gjaldt klassiske navn som Aleksander, Marius, Camilla, Veronika og Sofie, navn med helgenbakgrunn som Helene, Katrine og Nikolai, bibelske i former slik vi kjenner dem fra Bibelen, f.eks. Thomas, Maria, Andreas, Daniel, Sara og Hanna, som også var kjent fra tidligere UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 5

6 hundreår. Fram mot tusenårsskiftet ble navn fra disse gruppene som hadde vært lite brukt før i Norge, også tatt i bruk, som Felix, Julian, Leah, Lukas og Noah. E1.5 Fornavn felles med Europa og USA Disse bølgene med navn fra felleskulturen har vi sett omtrent samtidig både i Norge Europa ellers og i USA. Siget av navn fra Europa hang sammen med at folk ut gjennom 1900-tallet fikk mer og mer impulser fra utlandet, gjennom blader, musikk, film og etter hvert tv, reiser og innvandring. E1.6 Samme typer, ulikt utvalg Akkurat de samme navna har ikke vært mye brukt i alle land, men typene navn ser ut til å være i bruk på nesten samme tid, f.eks. Lea i Frankrike noen år før den norske bruken, Aron som har vært svært populæart på Island siden tusenårsskiftet, og Joshua og James, og Chloe rundt år 2000 i England. Dette kan ha mange forklaringer. Blant annet kan det være at vi hadde mer kontakt med noen land enn andre gjennom personlig kontakt (f.eks. reiser) og gjennom medier, og at noen navn på noen språk ble oppfatta å passe bedre eller dårligere til norsk språkform. Hva som karakteriserte navn som ble brukt, og ikke minst mye brukt, er mer omtalt i kapitler om trender i Norge (i delen om navnebruk i Norge), bl.a. i kap. 11 med kortfatta skisse over ulike opphav og i kap. 12 med omtale av lydlige uttrykksmåter. I denne delen om europeisk og amerikansk navnebruk går jeg gjennom den vanlige navnebruken i mange andre land og ser det i sammenheng med bruk i Norge. E1.7 Plan for framstillinga om utenlandske navn siden 1800-tallet Først skal vi se mer på de navn i formenene slik de er i Bibelen og dernest de klassiske navna, noe vi også var innom for eldre tider i kapittel 5 i den norske delen, særlig i del Nå legger vi hovedvekt på bruken siden slutten av 1800-tallet. Etter dette går jeg gjennom navn fra mange land som vi har fått inn fornavn fra. Dels vil det dreie seg om skikkene i de enkelte landa, og dels tar jeg opp spredning av navn fra disse landa til Norge. UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 6

7 E2 Navn fra Bibelen i bibelske former rundt år 2000 En trend fra slutten av 1900-tallet i Norge og flere europeiske land er bruken av navn fra Bibelen i former som står i Bibelen, eller som er vanlig i religiøs bruk. Eksempler er Andreas, Mattias/Mathias, Johannes, Markus, Lukas, Filip, Anna, Maria og Lea. Dette skiller seg fra former av navna som har vært påvirka av talemålet i de enkelte landa, og som særlig har vært brukt tidligere på 1900-tallet, som Anders, Mats, Jon, Jan, Hans, Petter, Per, Pål, Anne, Mary og Marie. E2.1 Ulike bibelske navn fra land til land på samme tid Det er ikke de samme bibelske navna vi ser i hvert land. Det kan være fordi formene er ulike, som omtalt ovafor. Dessuten har navn ulik tradisjon i hvert land og samme navn kan treffe til ulike tider, f.eks. et par år senere i noen land. Mer om dette nedafor. E2.1.1 Ulike bibelske former fra land til land Den trenden vi ser med bruk av navneformer fra Bibelen, fører til ulike varianter av samme navn. Det er ulike former i Bibelen fra språk til språk, f.eks. Isabelle på fransk og Elisabet på norsk, Mary og John på engelsk og Maria og Johannes på norsk. Navneformer fra ett språk blir dessuten brukt i flere land utafor det samme språkområdet, f.eks. engelske former i mange land (Sarah, Rebecca, Marcus o.a) og svenske i Norge (Rebecka, Malin og Mats). Det kan ellers være eldre former (Jonas, som er Jona i norske bibler fra 1985, Mathias for dagens Mattias), og vanlig brukte biblenære varianter (Noa for bibelens Noah). E2.1.2 Utvalget av navn veksler mellom landa Valg av hvilke navn som blir brukt, kan også veksle fra land til land. Aron og Rakel har vært mye brukt på Island de siste åra, men lite i Norge. Raphael har vært og blir mye brukt i Frankrike, og Nathan de siden slutten av 1900-tallet. Kvinnenavnet Chloe har de siste år blitt mye brukt bl.a. i Frankrike, England og USA, men ikke i Norge. Slike forskjeller kan være følge av kristen tradisjon i landa og muligens av hvordan navna blir oppfatta å passe til språket. E2.1.3 Ulikhet kan komme av at trendene ikke treffer på samme tid Forskjeller i navneutvalg fra år til år i nåtida følger neppe bare av ulike forhold knytta til språk og kristen tradisjon. Mange av navna som ikke er blant de 20 vanligste, som er med i tabellene E bibelsk 1 og E bibelsk 2, kan være like under denne grensa, eller de har vært mer brukt i flere av landa for ett eller få år siden. For å få et klarere bilde av det må en studere navnebruk over flere år. Se omtalen av dette for svensk i del E2.5.3#. UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 7

8 I alle fall viser tabellene de viktigste av de bibelske navna som nå er mye brukt i flere land. E2.2 Henter gammel bibelsk tradisjon Blant bibelske former som kom i bruk rundt tusenårsskiftet, er både navn som er mye brukt i Norge fram til rundt overgangen 1800/1900-tallet og mange som har vært lite brukt i Norge. Blant kjente tradisjonsnavn i bibelske former som kommer tilbake er Markus, Gabriel, Elias, Isak, Sara, Hanna og Rakel. Som nenvt viser den nye bibelske trenden også omfattende bruk av navn med tidligere lav tradisjon i Norge, slik som Lea, Noah og Lucas/Lukas. Her kan det være en kombinasjon av omfattende utenlandsk bruk og former som ellers er godt kjente i Norge gjennom bl.a. skoleverket (bibelhistoria). Det fins også navn som ikke er blant de mye brukte foreløpig, men på vei opp, som Levi. Nathan er lite brukt, derimot er det liknende og mer kjente fra norsk skole, Nathaniel, i økning. Moter fra kort tid tilbake ser ikke ut til å komme igjen foreløpig i Norge, Europa eller USA, slik som Marta, Paul(us) og Peter. E2.3 Bibelske navn som føles fremmede Bibelske navn som ser ut til å slå lite an i Norge nå, er bl.a. Abigail, Chloe, Ethan, Jack, James, Matthew, Raphael/Rafael, Nathan og Joel. Noen av disse har vært litt brukt i Norge før, bl.a. noen få Abigail. Det er rimelig å tenke seg at foreldre oppfatter navneformene som fremmede for norsk språktone. Dessuten er de ukjente. E2.4 Bruken av bibelske navn er neppe kristen markering De lite kjente navna ovafor føles kanskje for noen foreldre også for sterkt ladde med kristendom. Når det gjelder de mer brukte bibelske navna hører vi sjelden hører at foreldre velger dem fordi de vil markere seg som truende kristne. De velger heller navna fordi de blir oppfatta å passe inn i tida. Dette deler de bibelske navna med andre navn fra eldre vestlig kultur, bl.a. fra klassisk gresk og latin, som Aleksander, Sofie, Julie og Julian. Klassiske navn blir omtalt i et eget delkapittel, E3#. E2.5 Bibelske navn i navnetopper fra flere land E2.5.1 Om tabelllen Tabellene nedafor, tabellene E bibelsk 1 og E bibelsk 2, viser plasseringer av bibelske former på 20 på topp-listene for flere land i 2013, eller så nytt som det kan skaffes slike opplysninger. Dette gjelder første fornavn. Nederst i tabellen er det oppsummert hvor mange navn det er på de 10 og de 20 første plassene. UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 8

9 E2.5.2 Bibelske jentenavn i bruk For jenter ser vi at slik bruk er mest vanlig på Island, og at det er lite brukt i Sverige og England (For England er det bare 10 på topp-liste.) Sverige hadde til sammenligning 1 blant de 10 vanligste og i alt 4 blant de 20 i 1998, slik at det kan se ut til at bruken er på vei ned der. E2.5.3 Bibelske guttenavn i bruk For gutter er det mest bruk i Norge, Frankrike og USA, med Tyskland og England (10 på topp-lister) muligens på samme nivå. Også for gutter ser vi at det er minst brukt i Sverige i dette utvalget. Sverige hadde i 1998 i alt 5 blant de 10 vanligste og 8 blant de 20, som da var blant land med mest bruk. Som blant annet de svenske talla for 1998 og 2013 viser, skjuler denne oversikten bruk i omfang skifter fra år til år i hvert land. Som nevnt ovafor, skifter naturlig nok også utvalget av navn blant de 20 vanligste fra år til år for hvert land. Norge 2013 Sverige 2013 Danmark 2013 Island 2012 Finland 2013 Tyskland 2013, 1. fn., 10 på topp Frankrike 2011 England & Wales 2012, 10 USA 2013 Abigail 8 Anna Chloe 3 14 Elisabeth (í, t/th) 10 (z) Eva Hanna 15 3 (a,ah) Leah (a,ah) 2 (Lea) Maria 6-8 (í) 1 Rakel 6-8 Sara* (h) Tabell E bibelsk 1. Jentenavn blant 20 på topp i utvalgte land i 2013 eller nylig UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 9

10 Norge 2013 Sverige 2013 Danmark 2013 Island 2012 Finland 2013 Tyskland 2013, 1. fn., 10 på topp Frankrike 2011 England & Wales 2012, 10 USA 2013 Adam 17 Aron 1 Benjamin 14 Daniel David 18 Elias (Elijah) Ethan 11 6 Filip* 1 11 Gabriel 5 Isak* Jack 3 Jakob* 5 12 (c,k) 5 (c) 3 (c) James Joel 15 Jonas 17 12, Joona? 7 Joseph 20 (ph) Levi 10 (ee) Lukas* 3 1 (-c-) 2 (-c-) 9?(k,c) 1 (c) Markus* 11 Matheo 20 Mathias* , (t) Matthew 15 Mikael 13 14* 17 7 (ch) Nathan 2 Noah Paul 2 Raphael 8 Thomas Tabell E bibelsk 2. Guttenavn blant 20 på topp i utvalgte land i 2013 eller nylig UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 10

11 E3 Klassiske navn i moderne tid (gamle greske og latinske) Det som blir kalt klassiske navn, omfatter både gamle greske og latinske navn, dvs. navn med opphav i gresk i det gamle Hellas og latin i Romerriket. E3.1 Med kristendom og kultur gjennom tusen år Mange klassiske navn fulgte tidlig med kristendommen til Norge gjennom navn på helgener, slik det er omtalt i kap. 3 om kirkelige navn. Klassiske navn har også blitt tatt i bruk fordi de tilhører klassisk kultur som også ble spredt uavhengig av kristendommen, noen som gjorde seg mest synlig på 1800-tallet, omtalt i kap. 5. Fra slutten av 1900-tallet har klassiske navn igjen blitt mye brukt i Norge og ellers i Europa. E3.2 Etter 1990 Blant de ti vanligste navna for jenter og gutter i Norge fra og på 2000-tallet har det vært 1 2 klassiske navn hvert år, og mange flere fins nedover i listene. De fleste av de klassiske navna som foreldre gjerne har valgt de siste åra, var også i bruk både i Norge og andre land for vel hundre år siden, men sjelden på topp. Det er en bølge av gammel internasjonal tradisjon som har slått til både med klassiske og bibelske navn (bibelsk navnebruk rundt år 2000 omtalt i egen tekst). Flere klassiske navn kom mye i bruk før 1990, særlig Camilla blant ti på topp fra Blant de tidlige jentenavna i denne siste klassiske trenden etter Camilla var Julie og Sofie. Helene har kommet etter. Magnus og Adrian har vært blant de ti vanligste guttenavna noen år. Lenger nede på listene fins nå jentenavna Amalie (latinsk form av tyske navn), Aurora og Nathalie, og guttenavna Sebastian, Nikolai, Theodor, Julian og Leon. Aurora er sannsynlgivs påvirka av Anne Cath. Vestlys barnebøker og barnetimer med bl.a. Aurora som jentefigur fra og 1970-åra. Ellers i Europa har Aurora blitt tatt i bruk senere enn i Norge. Der er det vel helst som del av den klassiske bølga, og neppe på grunn av norske barnebøker. E3.3 Tabeller med klassiske navn Bruken av klassiske navn er vist for de mest brukte enkeltnavna i tabell E klassisk 1 med opphavlig greske navn, og i tabell E klassisk 2 med opphavlig latinske navn. Tabellene omfatter klasiske navn brukt i Norge gjennom flere hundre år, men vekt på navn brukt på 1900-tallet og senere. Kolonnene i tabellene omfatter navneformer, både klassiske og former brukt i Norge; kjønn, om navna har vært knytta til kirkelig tradisjon i Norge; opphav og kommentarer; og når navna har vært brukt i Norge. Forkortelsen "kr" betyr 'kirkelig' (ev. kristent), og 'hlg' betyr helgen. Navn brukt på helgener lenger sør i Europa, men UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 11

12 som neppe har vært kjent som helgener i Norge, er markert med "(hlg"), dvs. med parentes. Navn K, Krkl Opphav, kommentarer I Norge M Kristian m Se latinske navn Kristoffer m 'Kristus-bæreren' Eldre bruk. Og mye sist på 1900-t. og på 2000-t. Helene (Helena) k hlg 'strålende, skinnende' (usikker betydn.) 1800-t. og tidl t. Vekst fra 1960, særl / pl Sofie (Sofia) k 'visdom' Klassisk trad. eller gj. engelsk. Blant ti på topp , og på nytt 2008 (2013) Theodor m (hlg) 'gud' + 'gave' 2. halvd. av 1800-t. Ny bruk fra omkr Særl (2013). Ca. 7/10 med th. Nikolai (Nikolaus), Nils Erasmus, Rasmus m hlg 'seier' + 'folk' Eldre trad, særl. som Nils. Nikolai: Slutten av 1800-t. og tidl t. Ny bruk fra omkr Særl (2013). Flere skrivemåter. m kr, (biskop) 'verd å elske', gresk Erasmios og latinsk Erasmus. Til Bergen og ble utbredt på Vestlandet fra 1500-t., særl. i Nordfjord fra 1600-t. (NPL3), helst som Rasmus. UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 12

13 Agnes (jf. Agnete u. latinske navn) Veronica, Veronika Terese, Therese Aleksander, Alexander k (hlg) 'rein, kysk'. Forma Agnése er i bruk i Italia der Ibsen skrev "Brand". Forma Inés er mer vanlig både i Italia og Spania. Mye i Tyskland på 1800-t., etter litterære forbilder. k (hlg) Latin med bakgrunn i gresk; 'den som gir seier' k 'kvinne fra øya Thera/Therasia', opph. i betydn. 'jeger'. Thera er gl. navn på Santorini, og Therasia er naboøy. (Ev. keltisk Duden 2013.) m (hlg) 'hjelpe' + 'mann'; helst tradisjon fra keiser Aleksander den store; klassisk lærdom; også bruk i NT og for helgener Aurora k Tatt i bruk på nytt i Norge før andre land, muligens pga. Anne- Cath. Vestlys bøker Lydia k 'kvinne fra Lydia (i innlandet vest i Asia-delen av Tyrkia)' Sebastian m (hlg) 'mann fra byen Sebaste (flere romerske byer)', fra gresk sebastos ('from') Til norsk fra tysk og muligens også pga. Ibsens Agnes i Brand. Særl , fram til Mest omkr. 1900, rundt 1,5 %. Ny bruk fra rundt 1993/94. Særl. e. 2005, med svak vekst (2013). Fra rundt Særl. 1967/ /99. Ca. 3/10 med k t. Og fra omkr Særl Ca. 9/10 med Th-. Blant 10 på topp , 2004 (2013), i to bølger. I bruk fra omkr Ubetydelig på 1800-t. Fra omkr. 1985, særlig 2000 (2013) 1700-t. til e Fram e pl Fra omkr. 1970, særl (2013). Leander m (hlg) 'løve'+'mann' Fra rundt 1995, særl (2013), sterk stign. Tabell E klassisk 1. Greske navn. UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 13

14 Navn Kristian, Kristen Laurentius, Lars Martinus, Martin, Morten Antonius, Anton (ty. form) Benediktus, Benedikt, Bent; Benedikte, Bente Monica, Monika m kr Opphav i det greske christos, dvs. Kristus. Brukt om de første kristne, muligens helst på latin (jf. HDV). I Norge Bruk i flere hundre år. Mye Kristen t.o.m t. Kristian mye brukt sent på 1900-t. og inn på 2000-t. Tradisjon, særl. Lars m kr 'mann fra Laurentum (ved Roma)', av 'laurbær' m kr gudenavnet Mars Trad., særl. Martin og Morten; Martin, og -us og -ius rundt år 1900; Morten omkr /85, Martin omkr t. Martin: ti på topp 1880, 1883, 1885, 1887; m kr latinsk slektsnavn, ukj. opph. Særl. Anton i flere hundre år til tidl t. Svakt opp e m kr 'velsigna' (kristent); grl. Flere hundre år i flere munkeorden korte former k av Benediktus Benedikte fra omkr. 1960, særl Ca. 7/10 med c. Bente omkr (se danske navn i kap. C) k Romersk bruk, punisk/fønikisk (Kartago) Clara, Klara k kr 'klar, skinnende', 'berømt'; grl. munkeorden Renate, k kr 'gjenfødt', tatt i bruk av de Renathe tidlige kristne, jf. det franske René. Fra omkr. 1955, særl Ca. 3/10 med k. Trad., særl. rundt år 1900 Særl , mest Ca. 1/15 med - th- Beate, Beathe k 'lykkelig' Særlig , noe fra rundt Ca. 1/10 med th. Camilla, Kamilla k opphav i romersk slektsnavn; klassisk tradisjon gjennom bl.a. litteratur 1. plass i 1989, blant ti på topp Ca. 1/7 med k. Julian m keiser-navn Fra 1980, særl. e. 2000, foreløpig høyeste 2006/07 UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 14

15 Julius m opphav i romersk slektsnavn Slutten av 1800-t. Rundt 1998 Julie k kvinneform av Julius Eldre bruk. Ny bruk: blant 10 på topp , 2010; 1. pl Cato, Kato m 'klok' m.m. Omkr , særl Også før. Katrine k helg helgennavn kjent som Katarina og Kari Omkr , særl /96. Marius m fra romersk slektsnavn; klassisk lærdom; ev. mannlig variant av f.eks. Maria eller av annet navn. Det italienske Mario kan ha de samme opphava. Agnete, Agnethe Maximilian, Maximillian 1800-t til tidl t. På nytt i Norge på 1900-t. før andre land, kanskje pga. Marius-genseren (OL 1952, VM 1954). Ti på topp , 1999; i bruk fra 1970-åra k av Agnes (se gresk) Eldre trad. Brukt litt bl.a. i siste halvdel av 1900-t. Litt u. 1/2 med - thm av maximus, 'størst' Økt fra 2000, jamt fra omkr. 2015, forelpig ca pr. år (2015) Emil m romersk slektsnavn, 'kappes, rivalisere'; gjennom fransk og svensk, svensk barnebok og tv Eldre bruk. Ti på topp Emilie/-a k av Emil Eldre bruk. Emilie blant 10 på topp 1998 (2015) Adrian m av Hadrianus, 'mann fra byen Hadria (sør i Venezia)' (HDV) Eldre bruk. 7. pl Fra ca. 1970, særl (2015) Leo m pave 'løve', av gresk leon, latin leo Fra 1996/97, særlig 2003 (2015), bratt stigende (se Leon) Leon m av Leo og sammensetninger, fransk bruk Tabell E klassisk 2. Latinske (romerske) navn Fra 1998, særl (2013), bratt stigende. Dobbelt så mange som Leo e. år 2000 UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 15

16 E4 Spanske navn i Spania og andre områder med spansk navnebruk Omtalen av spanske navn faller i tre hovedeler 1) mye brukte navn i hele befolkninga i Spania og blant nyfødte 2) kirkelig navnebruk (også for øvrig romansk bruk) 3) navn fra germansk (og gammeltysk) i Spania og Italia Som nevnt ovafor blir også trekk for ett eller flere andre romanske språk omtalt her sammen med spanske skkker. Det dreier seg om fellestrekk. Bruk av spanske navn i Norge er omtalt sammen med italienske navn lenger ute. E4.1 Mye brukte navn i hele befolkninga i Spania og blant nyfødte Navna i topplister for totalbefolkninga for for fødte i 2013 er klassifisert etter flere trekk i tabell E spansk 1 nedafor. Listene har med 20 på topp for hvert kjønn, som er vist i flere tabeller etter det. Navna er klassifisert slik i oppsummeringstabellen tabell E spansk 1: ulike typer kirkelige navn, der Maria-navn vil si navnebruk knytta til dyrkinga av jomfru Maria (omtalt nedafor),hellige begrep (omtalt nedafor), bibelske navn som er delt i bibelske former (som i Bibelen på spansk) og avleda former (spanske tradisjonsformer og kvinnenavn avleda av bibelske mannsnavn) opphavsspråk om navna hører til trender i Europa, markert med "eur." Det viktigste funnet er at kirkelige navn er svært godt representert, med alle 20 på topp for hvert kjønn i totalbefolkninga, og med 18 og 19 for nyfødte jenter og gutter. Dette har å gjøre med at mange navn står på kirkens kalenderdager og at tradisjonen for bruk av disse kalenderne er sterk. Mer detaljert om funna: Bruken av Maria-navn (jf U4.2.2.b) har falt sterkt den siste generasjonen. Det 7 av 20 blant voksne kvinner og 2 av 20 blant nyfødte jenter. For menn/gutter har Maria falt fra 1 til 0. I tabell E spansk 4 ser vi dessuten at 26,6 % (over fjerdeparten; 266 av 1000) av alle spanske kvinner har Maria som ett av sine fornavn. José, som tilsvarer Josef, har hatt en sterk mannlig tradisjon, og i tillegg blitt brukt som andre fornavn for kvinner. 12,4 % av alle menn heter dette, mens det er ute av 20 på topp for nyfødte gutter. Blant alle kvinner ser vi det på 19. plass i María José. UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 16

17 Jesus, som har vært mye brukt i spansk navneskikk, er på 11. plasss blant alle menn. Se også pkt. 4 nedafor. For bibelske navn i bibelske former har det blitt halvert blant de 20 vanligste for menn, og på samme nivå for voksne kvinner og nyfødte jenter. Blant de 10 vanligste navna er det 2 for jenter og 3 for gutter i Nivået er omtrent det samme eller litt lavere for mange land i Europa (se egen tekst). Bruken av helgennavn er på omtrent samme nivå, med rundt halvparten av de 20 vanligste navna. Talla viser svak økning, som ikke holder statistiske mål for avvik. Like motenavn i Eurpa er 4 kvinnenavn og 5 motenavn blant topp 20, noe som er lavere enn for mange landre land. Baskiske navn er i bruk (område for baskisk språk). Når det er 1 eller 2 med i topp 20 (for Spania samla), vil det si at de er i bruk også utafor det baskiske kjerneområdet. Det samme viser topplister for landsdeler, også med andre baskiske navn enn dem som er mer her. Navn fra den gamle tyske tradisjonen i Spania er representert både blant voksne og nyfødte. To av tabellene (E spansk 6 og E spansk 7) er ikke oppsummert her, men er aktuelle for omtalen av kirkelige navn lenger nede. Kvinner, alle fornavn Menn, alle fornavn Jenter, født 2013, alle fornavn Gutter, født 2013, alle fornavn Maria-navn 7 1* 2 0 andre hellige uttr bibelsk form 4 9* 5 5 bibelske, avl helgener, hellige andre SUM Blant navna ovafor: felleseur., mote baskisk tysk Tabell E spansk 1. Oppsummert om navnetyper i spansk navneskikk i dag. * = samme navn i to klasser (Maria) Jenter, f. 2013, Spania Rang Navn Antall Trad. bruk Opphav Kommentar Trend 1 Lucia hellig tysk, sp. f. av Ludvig, tysk 2 Maria bibelsk form hebraisk eur. 3 Paula bibelsk, avl. latin av Paulus, bibelsk UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 17

18 4 Daniela bibelsk, avl. hebraisk av Daniel, bibelsk 5 Martina hellig latin av Martin, helgen 6 Carla hellig tysk av Carlos, hellig 7 Sara bibelsk form hebraisk eur. 8 Sofia hellig gresk 9 Valeria hellig latin 10 Julia hellig latin eur. 11 Alba neppe hellig latin 12 Claudia hellig latin 13 Noa bibelsk form hebraisk kvinne i Det (kv.) gamle testamentet 14 Marta bibelsk form hebraisk 15 Irene hellig gresk 16 Emma hellig tysk eur. 17 Carmen Maria-navn hebraisk* Karmelberget 18 Laura helgen latin 19 Ana bibelsk form hebraisk 20 Ainhoa Maria-navn baskisk Totalt f Tabell E spansk 2. Kilde for barn født i 2013 er offisiell spansk navnestatistikk fra: INE, fødte 2013 Gutter, f. 2013, Spania Rang Navn Antall Trad. bruk Opphav Kommentar Trend 1 Hugo hellig tysk eur. 2 Daniel bibelsk form hebraisk eur. 3 Pablo bibelsk form latin Paul(us) 4 Alejandro helgen gresk Aleksander 5 Alvaro hellig tysk se annen komm. 6 Adrian helgen latin 7 David bibelsk form hebraisk eur. 8 Mario hellig latin Marius 9 Diego bibelsk, avl. spansk spansk, og av (hebr.) Sankt Jacob 10 Javier hellig baskisk 11 Lucas bibelsk form hebraisk eur. 12 Nicolas helgen gresk 13 Manuel bibelsk, avl. hebraisk Emmanuel 14 Marcos bibelsk form latin Markus 15 Iker neppe hellig baskisk 16 Sergio helgen latin 17 Izan neppe hellig arabisk? hinduisk? 'beskytte', 'Gud Herren' UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 18

19 18 Jorge helgen gresk Georg(ios) 19 Carlos hellig tysk Karl 20 Martin helgen latin eur. Totalt f Tabell E spansk 3. Kilde: Se tabell E spansk 2. Spania. Kvinner, levende, enkeltnavn, i alle posisjoner, Rang Navn Pr Trad. bruk Opphav Kommentarer 1 Maria 266,0 bibelsk form hebraisk 2 Carmen 52,6 Maria-navn hebraisk* Karmelberget 3 Ana 34,3 bibelsk form hebraisk 4 Isabel 28,7 bibelsk form hebraisk, sp. form 5 Dolores 22,0 Maria-navn latin 'sorger' 6 Pilar Maria-navn latin 'søyle', et sted Maria 20,3 ble åpenbara/vist 7 Josefa 18,3 bibelsk, avl hebraisk 8 Teresa 18,3 helgen gresk 9 Rosa 17,4 helgen latin 10 Cristina 14,0 hellig gresk (latin) 11 Angeles 13,7 Maria-navn gresk 'engler' 12 Antonia 13,7 hellig latin av Antonio, helgen 13 Laura 12,3 helgen latin 'laurbær' 14 Francisca 11,9 hellig latin av Fracisco, helgen 15 Elena 11,7 helgen gresk Helena 16 Mercedes Maria-navn latin 'den barmhjertige', av 10,7 'lønn, betaling' 17 Luisa 10,7 hellig tysk, Ludvig av Luis, helgener 18 Marta 10,5 bibelsk form hebraisk 19 Concepcion 10,4 Maria-navn latin 'unnfangelse' 20 Rosario 10,1 Maria-navn latin av latin, 'rosehage' Tabell E spansk 4. Kilde for navn alle levende i Spania: INE, levende Spania. Menn, levende, enkeltnavn, i alle posisjoner, Rang Navn Pr Trad. bruk Opphav Kommentarer 1 Jose 123,6 bibelsk form hebraisk 2 Antonio 65,2 helgen latin 3 Juan 59,1 bibelsk form hebraisk 4 Manuel 57,9 bibelsk, avl. hebraisk Emmanuel 5 Francisco 52,3 helgen latin (italiensk) 6 Luis 36,6 helgener tysk Ludvig 7 Javier 32,0 helgen baskisk 8 Miguel 30,9 bibelsk form hebraisk 9 Angel 28,2 hellig gresk engel 10 Carlos 27,6 hellig tysk 11 Jesus 25,0 bibelsk form hebraisk UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 19

20 12 David 19,7 bibelsk form hebraisk 13 Pedro 18,1 bibelsk form gresk 14 Daniel 15,7 bibelsk form hebraisk 15 Maria 14,4 Maria-navn hebraisk* OBS! kvinnenavn 16 Alejandro 13,5 hellig gresk Aleksander 17 Rafael 13,3 bibelsk form hebraisk 18 Fernando 13,1 hellig tysk Ferdinand 19 Alberto 12,8 hellig tysk 20 Ramon 11,8 hellig Tabell E spansk 5. Kilde: Se E spansk 4. tysk, katalansk form Raimundo, Raimund, Reimund/ Raymon Spania. Kvinner, levende, alle navn for hver person, Rang Navn Pr Trad. bruk 1 Maria Carmen 28,2 Maria-navn 2 Maria 27,2 3 Carmen 18,0 Maria-navn 4 Josefa 13,0 5 Isabel 12,0 6 Ana Maria 11,7 7 Maria Pilar 11,3 Maria-navn 8 Maria Dolores 11,3 Maria-navn 9 Maria Teresa 10,9 Maria-navn 10 Ana 10,8 11 Laura 10,5 12 Francisca 9,9 13 Maria Angeles 9,7 Maria-navn 14 Antonia 9,6 15 Cristina 9,6 16 Dolores 9,4 Maria-navn 17 Marta 9,1 18 Maria Isabel 8,6 19 Maria Jose 8,6 20 Lucia 7,6 Tabell E spansk 6. Kilde: Se E spansk 4. Spania. Menn, levende, alle navn for hver person, Rang Navn Pr Antonio 31,9 2 Jose 29,0 3 Manuel 27,5 4 Francisco 23,7 5 Juan 16,4 UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 20

21 6 David 15,4 7 Jose Antonio 13,8 8 Jose Luis 13,2 9 Javier 13,0 10 Jesus 12,5 11 Francisco Javier 12,5 12 Daniel 12,1 13 Carlos 12,1 14 Miguel 11,2 15 Rafael 10,7 16 Jose Manuel 10,7 17 Alejandro 10,6 18 Pedro 10,5 19 Angel 10,0 20 Miguel Angel 9,9 Tabell E spansk 7. Kilde: Se E spansk 4. E4.2 Kirkelig navneskikk på spansk og felles for romanske språk E4.2.1 Helgener og navn Helgenkalendere I både romersk katolske og ortodokse kirker (bl.a. greske og russiske) har navnebruken gjennom mange hundreår vært styrt av hvilke navn som står i helgenkalendere, ev. også med andre kirkelige personer. Det er kalendere med navnedager for dyrking av helgener eller andre personer, eller begrep knytta til kirka. For helgener vil det oftest si dødsdagene (Attwater 1995, s. 14 og 20). For dem som får navna, har tradisjonen vært at de får navnet etter kalenderdagen for den dagen de blir født. Skikken med helgenkalendere fins i Russland, andre øst-europeiske land og Hellas, som i hovedsak er knytta til en av disse kirkelige retningene. Det blir omtalt konkret for disse landa. I middelhavslanda fra Italia i øst til Portugal i vest, inkludert Frankrike, og i katolske deler av Tyskland og Sveits, og dessuten i Østerrike som i hovedsak er katolsk, er det på samme måten. Det samme gjelder også andre områder med spansk og portugisisk navneskikk, bl.a. Sør-Amerika. Dette omfatter i praksis romansk- og tyskspråklige områder. Ulikt utvalg av kirkelige navn i romansk og nordisk tradisjon Utvalget av kirkelige navn i andre land, også i romersk-katolske, skiller seg ut fra bruken i Norden. Grunnen er at andre helgener har vært aktuelle siden Norge brøt med den katolske kirka, f.eks. romersk-katolske helgener som Francisco, Sergio, Rosa og Laura. Dels er det fordi annet fra Bibelen kan ha fått fokus i de landa, nok også som følge av katolsk lære, slik at i sør-europeiske land står bl.a. Rafael og Manuel (av UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 21

22 Emmanuel) sterkt. Det er mange geografiske variasjoner for bibelske og andre kirkelige navn både i katolske og protestaniske områder, og også innen de ortodokse kirkene. Før øvrig har også både gamle helgennavn som fins i Norden og bibelske navn, i mange tilfeller andre former i romanske språk, som de spanske Elena (Helene), Antonio, Isabella (Elisabeth), Miguel (Mikael), Juan (Johannes), Pablo (Paulus), Marcos (Markus) og Mateo (Matteus). E4.2.2 Egne trekk ved kirkelig navneskikk i romanske språk I de nevnte middelhavslanda og i Sør-Amerika er det fire andre trekk ved navnskikken som skiller seg ut: 1) samme sentrale bibelske fornavn for begge kjønn (særlig José og María), 2) tilnavn for jomfru Maria (Jesu mor), 3) kristne begrep som navn, 4) Jesus som fornavn. Sterkest står dette i de spanskspråklige områda i Spania og Sør- og Mellom-Amerika. a) Samme sentrale bibelske fornavn for begge kjønn Noen fornavn som står sentralt i den kristne læra, blir brukt for begge kjønn. I praksis er det slik at personene har et første fornavn som normalt blir brukt for eget kjønn. De navna som oftest blir brukt for begge kjønn, er spanske María og José (= Josef). Det er tilsvarende for navn i andre former på andre romanske språk. For kvinner er det særlig samansetjinga Maria-José som var navnet på 0,86 av alle bosatte kvinner i Spania , som vist i tabell E spansk 6. Disse og andre doble fornavn på spansk skal etter gjeldende spanske navnelov skrives med bindestrek for å skille dem for etternavn som skal brukes uten (Ley del Registro Civil, art. 192). Praksis veksler. Bruk av bindestrek gjelder ikke for ekstra tillegg med prefiks (preposisjon foran). For menn er det vanligste doble navnet med motsatt kjønn José- Maria. Dette er ikke med i tabellene med fulle navn ovafor, men vi ser at Maria er på 15. plass blant levende menn i tabellen for enkeltnavn, E tabell 5. Skikken med Maria som andre navn for menn, kan spores tilbake til andre halvdel av 1300-tallet (Hafner 2004, s. 23), og tilnavn for kvinner er i alle fall påvist fra tallet. Dette kan knyttes til Maria-dyrkinga som er omtalt under pkt. 2 nedafor (s.st.). Bruken av andrenavn fra motsatt kjønn er en flere hundre år gammel skikk for flere navn som er henta fra Bibelen, helgener og annet. Mange av det fulle navna i tabellene E spansk 6 og E spansk 7 viser doble navn som i hovedsak er navn som er sentrale i spansk kirkelig tradsjon. Vi ser at det blant 20 på topp i hovedsak er navn på samme kjønn som bærerne, med unntaka som er nevnt ovafor. Her er noen eksempler på navn med sentrale kristne fornavn med blanding for begge kjønn fra andre romersk-katolske land med romanske språk. Portugal: Maria João, Maria José, UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 22

23 José Maria (Belo 1997, utvalg). Frankrike: Marie-José, Marie-Joseph, Marie-Pierre, Marie-Pier (i Quebec i Canada), Jean-Marie, Guy-Marie, Louis-Marie, Paul-Marie. Andre kvinnenavn med Marie foran et mannsnavn blir sett på som forelda bruk nå, som Marie-Antoine, Marie-François, Marie-Jean, Marie-Joseph, Marie-Louis, Marie- René (Tanet & Hordé 2000, s. 302, utvalg; Besnard 2007, utvalg). Italia: Marìa Josè, Maria Iosé, Giovanni Maria, Giovann Maria, Giovannmaria, Giovammaria, Gio Maria, Giomaria, Giommaria; og dobbelt kvinnelig i Gioseppa Maria (De Felice 1992, utvalg). b) Maria-navn, tilnavn for jomfru Maria Maria-navn, som er navn knytta til "jomfru" Maria med bakgrunn i dyrking av henne. Eksempler er: Anunciación ('budskap', om Kristi fødsel), Carmen (av Karmelberget), Guadalupe (åpenbaringssted i Mexico), Mercedes ('barmhjertighet, medfølelse'), Pilar (etter åpenbaring på en søyle (pillar)) og Trinidad ('treenighet'). Dette kan dreie seg om steder eller tider da hun har åpenbart seg (advokasjonsnavn), uttrykk for påkalling av henne (invokasjonsnavn) eller andre navn som kan knyttes til henne ut fra religiøse motiv. Skikken med Maria-dyrking har opphav i tidligere dyrking av en morguddom på den iberiske halvøya (Spania og Portugal), og den igjen var inspirert av dyrkinga den romerske gudinna Diana (Hafner 2004, s. 22). Bruken av ulike tilnavn for jomfru Maria er kjent fra 1500-tallet og økte på under motreformasjonen på 1600-tallet (s.v., s. 23). Maria-navna blir mest brukt for kvinner og etter navnet Maria, f.eks. Maria del Carmen. Fordi navna kan bli brukt for begge kjønn, krevde spansk navnelovgiving tidligere at det skal være et klart kjønnsbestemt navn først. Kravet er tatt ut av loven fra år 2000 (Nüssler 1986, s. XXXVII, Ley del Registro Civil, art. 192). Mange tilnavn som er knytta til dyrkinga av jomfru Maria (Maria-navn), har prefiks framfor, bl.a. de, del, de la o.a. Eksempler på navn er María del Carmen, María del Pilar, María del Rosario, María de la Trinidad (Arana de Love 1983, s , Hafner 2004, s. 27). Mannsnavn både med og uten prefiks er f.eks.: José de la Luz, José de la Paz, Juan Encarnación og Juan Concepción (Woods 1984, s. xvi). Noen av disse tillegga overtok Maria-dyrkinga fra tilnavn til omtalte romerske Diana, som Sol ('stjerne', 'gud'), Luz av Lux ('lys, dagslys'), Paz av Pax ('fred'), og Salud av Salus ('frelse') (Hafner 2004, s. 22; oversettelser er henta fra spanske ordbøker og oppslagsverk). UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 23

24 c) Kristne begrep som navn Kristne begrep blir brukt for begge kjønn, men det er vanligst at også slike navn blir brukt for kvinner. Noen navn blir brukt for bare ett kjønn; andre for begge; og noen for begge, i ulik form. Navn brukt for begge kjønn er bl.a. Santos ('helgener') i forma dos Santos, som Juan dos Santos og Anna dos Santos. Navn brukt for ett kjønn, der endinga -o viser menn og -a kvinner, er f.eks. Desiderio ('lengsel'), Evangelina (etter evangelia og evangelistene), og Fortunata/-o ('skjebne') for begge kjønn, men i ulik form. (Arana de Love 1983, s ; Hafner 2004: 21 29; Woods 1984: xvi xvii; Tibón 2003; Hanks, Hardcastle and Hodges 2006: ) Mer kjente begrep er Renata og Natalia, som på spansk også blir brukt for menn i formene Renato og Natalio (Tibón 2003). Italienske former er Renata, Renato, Natalia og Natale (De Felice 1992). På fransk fins tilsvarende navn som mannsnavnet René, kvinnenavnet Renée og kvinnenavnet Natalie (Tanet & Horde 2007). På tysk blir kvinnenavna Renate og Natalie brukt (Duden 2013). d) Jesus som fornavn Jesus er i vanlig bruk som fornavn for menn i de romanskspråklige områda. I tabellene E spansk 5 og E tabell 7 ser vi at Jesus ligger på 10. og 11. plass blant busatte i Spania nå. Dessuten lå det mellom 11. og 18. plass blant født i mange spanske provinser i perioden (i samme kilde som for de øvrige spanske tabellene for levende). På italiensk og fransk er de tilsvarende Gesù (italiensk), Jesus og avledninger lite i bruk. Kvinnenavnet Jesusa, og det italienske Gesuìna er også litt i bruk, på hvert sitt språk. Jesus var på 62. plass blant fødte i Chile i 2005, og ikke blant de 50 vanligste etter det (opplysninger t.o.m. 2010), og heller ikke blant de 50 vanligeste blant levende (Registro Civil). E4.3 Germanske (og gammeltyske) navn i Spania og Italia (felles) Noen spanske navn har opphav i eldre germansk språk (eller eldre tysk). Det vil si varianter av navn vi ellers kjenner fra tysk, eller som tidligere var brukt i tysk, og før det i germansk. Den viktigste grunnen til dette er at folkeslaget visigoterne (vestgoterne) kom til den iberiske halvøya (der Spania og Portugal ligger) rundt år 500. Også i Italia fins det varianter av tyske navn som har opphav etter gammel kontakt med tyske områder, mye av det rundt år Varianter av tyske navn har også kommet i bruk i de samme landa senere av flere grunner, slik det også er ellers i Europa. Tabell E spansk 8 nedafor inneholder noen navn fra den eldre importen av germanske og gammeltyske navn til Spania og Italia. Mange av disse navna er lite i UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 24

25 bruk i dag, men mer kjent som etternavn med endinga -ez på spansk. Også spanske etternavneksempler er med i tabellen. Spansk Italiensk Kommentarer Spanske etternavn Alfonso Alfònso Ikke i bruk på tysk nå, usikkert opphav. Alvaro, Alvaro Fra Alwar som ikke i bruk på tysk nå, Álvarez Álvaro usikkert opphav. Carlos Carlo/-a tysk Karl (Carlota) Enrique Enrico Heinrich (Henrik) Enríquez Federico Federico Friedrich (Fredrik) Fernando, Hernando, Hernan Ferdinando Ferdinand Fernández, Hernández Gonzalo Consalvo Ikke i bruk på tysk nå, usikkert opphav. González Guillermo Gugliémo Wilhelm Gutierre Walter Walter Gutiérrez Luis, -a Ramon, -a, Raimondo Ramiro Luìgi, -ia, Luìsa Raimóndo, -a Ramiro (lite brukt) Ludwig; Luis, -a er nyere avledning av Luis, med opphav i tysk Ludwig. Raimund, Reimund; Ramon, -a er katalansk form (Spania) Ramirez Ricardo Riccardo Richard Reinaldo, Reginaldo Rinaldo fra Raginwald. Raginwald er språklig i slekt med det nordiske Ragnvald Roberto Robèrto Robert Rodrigo Rodrigo (lite brukt) Roderich, hrout ('berømt')+ rich ('rik') Rodríguez Tabell E spansk 8. Germanske (eller gammeltyske) navn på spansk og italiensk UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 25

26 E5 Franske navn i Frankrike Dette kapittelet i franske navn har disse delene: 1 Intro om franske navn i Frankrike 2 Uttale på fransk 3 Uttale på norsk 4 Gamle tyske navn på fransk 5 Vanlige navn i Frankrike nå, for hele befolkninga og for nyfødte 6 Franske navneformer som har blitt tatt i bruk i Norge E5.1 Intro om navn i Frankrike Franske navneformer har for det meste opphav i kristen tradsjon og er avleda av bibelske navn og helgennavn fra den romesk-katolske kirka. Oftest har disse navna gresk og latinsk opphav. Den franske kristne tradisjon er uttrykt i kirkelige kalendere med festdager (navnedager) for helgener, som nevnt tidligere i del E4.2. Den franske katolske helgentradisjonen går helt fram til vår tid, og noen helgennavn har dessuten lokal tradisjon i Frankrike eller i noen få land. På den måten vil det også dreie seg om navn som ikke er varianter av navn som ikke er vanlig kjent i Norge. Eksempel på et navn fra den franske katolske tradisjonen er mannsnavnet René og kvinnenavnet Renée. Det er fransk form av de latinske Renatus og Renata, med opphav hos de tidlige kristne. Navna betyr 'gjenfødt'. Forma Renata er i bruk på italiensk og engelsk, og Renate på tysk, og dessuten bl.a. på norsk. Noen navn har tysk eller keltisk opphav, helst fordi det fins helgener med slike navn. Keltisk opphav vil bl.a. si bretonsk i Nord-Frankrike, som mannsnavnet Mael og kvinnenavnet Maelys, det første navn på en helgen og det siste er avleda av Mael og blant dei vanlige navna blant fødte i 2011 (se tabell E fransk 3). Også russiske navn kan ha spredd seg gjennom Frankrike til Europa rundt år 1900, uavhengig av katolsk tradisjon, slik som Vera og Katinka (HHH 2006). Se omtale under russisk her i kap. C. E5.2 Uttale på fransk På fransk blir noen bokstaver stumme i visse posisjoner, bl.a. e og h; og dessuten fins det aksent-tegn som på ulike måter bestemmer uttale. Dessuten har fransk skarre-r. Her er omtale av noen slike trekk. På fransk er -e til slutt i ord stum når den ikke har aksent. Slik er det med navn, f.eks. Anne, Marie, Jeanette (/ an'et/), Henriette, Annette, Charlotte (/ ar'lɔt/), Yvonne, Hélène (/el'ɛn/), Thérèse, Madeleine, Isabelle og Eugénie /evʒe'ni/. (/R/ står for fransk skarre-r. Lydskrifta er i hovedsak med IPA-tegn i denne framstillinga, dvs. intnernasjonal lydskrift.) UFERDIG Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie,utenlansk (aug. 2016) utskr.: :22 s. 26