Fornavnstrender i Norge fra midten av 1800-tallet til i dag, med vekt på skriftlig og muntlig form

Transkript

1 Fornavnstrender i Norge fra midten av 18-tallet til i dag, med vekt på skriftlig og muntlig form Norna 45, Skagen, okt. 214 Ivar Utne ivar.utne@uib.no (versjon kl.9+, hjemme-pc) 1

2 Mellomalderen Mellomalderen Dansketida Dansketida t. 19-t. 19-t. 19-t. Ulike opphav over tid (også diagram) Nordiske Kirkelige (kristne) Nordiske og kirkelige i norske og danske tradisjonsformer Tyske Latiniserte(-ine, -a; o.a.) og klassiske Nordiske i litterære former Engelske Tradisjonsformer Særlig fra sent 19-t. Innlån fra andre land, klassiske, bibelske o.a. 2

3 Nordiske, kvinner, nord., litt. nord.,avl. nord. sml (SSB)

4 Nordiske navn, menn, nord., litt. nord.,avl. nord. sml

5 Kilder Norge : Statistisk sentralbyrå, Norge; Norge 13-, 16-tallet, og 185: Kruken og Stemshaug: Norsk personnamnleksikon Sverige: Statistiska centralbyrån, "Namnstatistik"; Danmark: Dansk statistik, "Navne"; Tyskland: Gesellschaft für deutsche Sprache, "Beliebteste Vornamen" og "Modifizierte Listen der Erst-und Zweitnamen (213); USA: Social Security Administration, "Top 1 Baby Names for 213" med videre søk; 5

6 Fremmede bokstaver, av 1 på topp _99 193_34 196_64 198_ gutter jenter 6

7 Jenter, _99 193_34 196_64 198_ SUM c cc ch ck h ph th w x z 7

8 Gutter, _99 193_34 196_64 198_ SUM c cc ch ck h ph th w x z 8

9 * tallet fornavn, former, noen typer Former -a, -ah: Emma, Sara Thea, Nora, Hanna, Maria, Anna, Frida, Andrea, Tuva, Victoria, Mia, Linnea, Hedda Ma-: Markus, Mathias, Martin, Magnus, Marius -lin-: Linda, Linn, Line, Eline, Malin, Karoline, Linnea -je/-ja: Tonje, Anja, Vanja, Tanja, Sonja, Ronja, (Mynja) -ine: Karoline, Eline, Oline, Celine, Nicoline (-k-), Andrine, Bertine, Hermine, Josefine, Martine, Tomine, Kine, Ine, (Kristine) -e: Anne, Else, Grethe, Wenche, Bente, Åse, Tove, Tone, Hilde, Hanne, Hege; Ole, Sverre, Arne, Kåre, Terje, Rune, Frode, Tore -ika, -ike: Monica, Veronica, Annika, Marika/-en; Jannicke, Vivike(- eke) 9

10 Jenter, vok./kons., slutt 1 på topp, uttale jenter vok. jenter kons. 1

11 Gutter, vok./kons., slutt 1 på topp, uttale gutter vok. gutter kons. 11

12 *Gutter og jenter, slutt (samla) 1 på topp, uttale jenter vok. gutter vok. _ jenter kons. gutter kons. 12

13 Jenter, slutt % av alle konsonantlyder, 1 på topp a/e _a _e _i _n _s 13

14 SSB 211, t.o.m. 21; -a/-ah (og bibelske navn), % av bærere 14

15 Gutter, slutt 1 på topp _a _e _i _n _s 15

16 Jenter, stavinger, uttale 1 på topp 3 2,5 2 1,5 1 stavinger kons. pr. stv,

17 Gutter, stavinger, uttale 1 på topp 3 2,5 2 1,5 1 stavinger kons. pr. stv,

18 2,5 Norge, kons. pr. staving, begge kjønn 1 på topp 2 1,5 1 Gutter Jenter,

19 Svensk, kons. pr. staving, 1 på topp 1,6 1,4 1,2 1,8,6 gutter jenter,4,2 198_89 199_

20 Dansk, kons. pr. staving, 1 på topp 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4, gutter jenter 2

21 Jenter, trykk, enstava flerstv., 1 flerstv.,

22 Gutter, trykk, enstava flerstv., 1 flerstv.,

23 Doble vokaler, hiatus + hiatus, vokalsammenstøt, to stavinger, «nabovokaler», f.eks.: Emilie, Mia, Leah, Elias, Daniel, Noah, Matheo Ikke: - diftonger, to vokaler i ei staving, f.eks.: Heidi, Svein, Øyvind 23

24 Konsonanter, ytterligheter + sonoranter (mest klangfulle konsonantlyder): l, m, n, ng [ŋ], r (skarre, rulle); Malin, Emil, Ingrid, Sara, Marius; Emma Tallulah Ikke: - halvvokaler: j, v; Bjørg, Silje, Eva - frikativer(suselyder): f, s, kj[ç], h; Sofie, Kjell, Hege, Silje, Oliver + plosiver (stopplyder): stemte: b, d, g; Bjørg, Sander, Hege ustemte: p, t, k; Per, Espen, Kristine 24

25 Lange (doble) / korte og stumme doble konsonanter er én lyd: Emma, Kristoffer stumme konsonanter er ikke med: Ingrid, Øyvind, Thea, Leah 1 på topp-lister fra «gamle dager» til

26 Jenter, 1, hiatus og kons.-gr.,8,7,6,5,4,3,2 hiatus stopp lmnr,1 26

27 Gutter, 1, hiatus og kons.-grupper,6,5,4,3,2,1 hiatus stopp lmnr 27

28 Norge, jenter, 1, lmnr (sonoranter),8,7,6,5,4,3,2,1 l m n r sum son., 28

29 Norge, gutter, 1, lmnr (sonoranter),6,5,4,3,2,1 l m n r sum son. 29

30 Norge, jenter, 1, stopp,45,4,35,3,25,2,15,1,5, bdg ptk sum stopp 3

31 Norge, gutter, 1, stopp,35,3,25,2,15,1 bdg ptk sum stopp,5 31

32 Hiatus, jenter, 1 og 1 (nivå) _

33 Hiatus, gutter, 1, 1 (nivå) _

34 Norge, jenter, 1, 198 (samla),8,7,6,5,4,3,2, hiatus _ l m n r bdg ptk sum son. 34

35 Norge, gutter, 1, 198 (samla),6,5,4,3,2, hiatus _ l m n r bdg ptk sum son. 35

36 Dansk, jenter, hiatus _ l m n r bdg ptk sum son. 36

37 Dansk, gutter, hiatus _ l m n r bdg ptk sum son. 37

38 Svensk, jenter _69 197_79 198_89 199_ hiatus _ l m n r bdg ptk sum son. 38

39 Svensk, gutter _69 197_79 198_89 199_ hiatus _ l m n r bdg ptk sum son. 39

40 USA, jenter hiatus _ l m n r bdg ptk 4

41 USA, gutter hiatus _ l m n r bdg ptk 41

42 Tyskland, jenter, 1 på topp, alle/1. navn, ny , alle 213, alle 213, 1. navn hiatus _ l m n r bdg ptk sum son. 42

43 Tyskland, gutter, 1 på topp, alle/1. navn , alle 213, alle 213, 1. navn hiatus _ l m n r bdg ptk sum son. 43

44 Foreløpig slutt... 44

45 Jenter, diftonger _99 193_34 196_64 198_ jenter gutter 45

46 SSB, 21, t.o.m. 2 46

47 SSB, 21, t.o.m. 2 47

48 SSB, 21, t.o.m. 2 48

49 SSB, 21, t.o.m. 2 49

50 Oppsummert om vellyd Vanligere med to vokaler inntil hverandre de siste tre tiåra, først for gutter, nå mest for jenter Klangfulle konsonanter (l, m, n) blir vanligere, og stopplyder blir mer uvanlig 5

51 Hvorfor mer vellyd? Opphavlig norskenavn har mer motstand: Bjørg, Hege, Knut, Tor Flere navn fra andre land har forholdsvis mer vellyd, Bibelske: Maria, Leah, Andreas, Mathias, Daniel Greske: Sofie, Sofia Romerske: Julie, Emil, Emilie, Marius, Camilla Andre: Emma(tysk), Malin(svensk form), Norsk: Stian William(engelsk), Linnea(svensk), Thea 51

52 Hvordan har motene endra seg over tid? Hvorfra? Nordiske, kristentradisjon i no. former, nordiske litterære former, bibelnavn i USA og Europa, klassiske (greske og latinske) navn, felleseuropeiske navneformer Såut (skrift)? Hørtes ut (uttale)? Fremmede/intl. konsonanter(c..); stumme norske kons.(-d, -g); norske vok. (ø, å) Trykkpå 1. og senere stavinger, og klangbilde (l, m, n, nabovok., stopplyder). Følger norske og utenl. former; Endinger for kvinnnerfra kons. til vok. Mye -a ut 18-tallet og fra rundt år 2. Kons. mer norsk, vok. mer utenlandsk. For mennfra kons. til vok. (-e) og til kons. Vok. mest nordisk, kons. norsk og utenlandsk. 52

53 Hvorfor har motene endra seg? Mye navnespredning med generell kontakt, innvandring og medier; spredningssenter i Norge (helst rundt Oslo) Henter navn fra tradisjonen, folkelig og boklig; forskjell fra land til land. Visse historiske lag, f.eks. mellomalderen, 18-tallet, tidlig 19-tall osv. Formtrender som trekker navn fram i lyset: Visse lyder og mønster, f.eks. -ine, -a (18-t., rundt 2), -e, Ma-, -e, l/m/n, nabovokaler Lengde, stavinger trekker navn med seg Noen idoler, figurer i filmer og sanger kan ha virka. Blant slike navn er også navn fra barnebøker og filmatisering av bøkene. Dette er påvirkning som mest sannsynlig virker sammen med flere faktorer.det er navn som passer i tida, men populariteten kan forsterkes av idoler, filmer, sanger o.a. 53

54 Hvilke kilder kan vi bruke for å finne ut av dette? (1) Statistisk sentralbyrå, navnestatistikk, Årlige namnetopper Ti på topp hvert år siden 188, hos SSB Ca. 5 vanligste fornavnene for hvert kjønn de siste ti årene; kan sorteres på bestemte år med Excel-program Vanligste for- og etternavn i befolkninga Navnekurver for enkeltnavn over en viss bruk, fra 188 til i dag 1-årslister med 5 på topp frå 187-åra 1 på topp i 5-årslister , , og ; Utne, data fra SSB) Topplister for 13-, 16-tallet, og 185. Kruken og Stemshaug: Norsk personnamnleksikon Bak i boka. Menighetsblader, (ikke for alle kirker): dåp, konfirmasjon, giftemål, død (uten alder) 54

55 Hvilke kilder kan vi bruke for å finne ut av dette? (2) Digitalarkivet (hos Arkivverket), Folketellinger fram t.o.m. 191, mulig å lage oversikter fram t.o.m. 19 (topper, lokal bruk). Bruk bl.a. valget «Analyse». OBS! Statistikkfunksjonen blir tatt bort Kirkebøker på nett, handskrift, dels transkribert og søkbart; f.eks. for lister over døpte lokalt i bestemte år På bibliotek: Slektsbøker, dvs. oversikter over slektninger Bygdebøker, dvs. gård og slekt Annet, for opplysninger om tradsjoner og andre forklaringer: Slektsregister på nett, navnelister Historielag, publikasjoner, bibliotek, kildesamlinger, ressurspersoner Slektsforskere, lokalhistorikere (invitere dem på skolen) Spørre foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tanter, onkler o.a. 55

56 Å lese Gulbrand Alhaug: Namnemotar i Noreg frå 17-talet til i dag, i Språknytt nr. 2, 28, på nett: 28/Spraknytt-228/Namnemotar-i-Noreg/ Torp og Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie, Fornamn (s i 23-utg.) Særheim, Inge. «Personnamn». I: Johnsen (red.): Vårt eget språk, bind 2, s Oslo (Ikke i 22-utg.) [Personnavnhist., vekt på fornavn.] Stemshaug, Ola, Kristoffer Kruken og Terje Aarset. «Namngjeving og namnebruk». I: Stemshaug (red.): Norsk personnamnleksikon, s Oslo [Fyldige artikler om norsk fornavnshist. Ikke i senere utgaver.] Jørgen Ouren: Den store norske navneboka. 29. (Lang innledning om nyere navnetrender. Mannen bak SSB s navnestatistikker.) Ivar Utne: Oversikt over norsk fornavnshistorie. 26 (skaffes fra IU, ny utvida utg. planlagt sommeren/høsten 214) Ivar Utne: Hva er et navn? Tradisjoner Navnemoter Valg av fornavn og etternavn (På alle off. bibliotek.) [Om nordiske og bibelske navn, lite om avleda navn på 18- og 19-tallet.] 56

57 Navneleksika Kruken, Kristoffer og Ola Stemshaug: Norsk personnamnleksikon. 3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 213. (Ca navn.) Alhaug, Gulbrand: 1 1 navn. Norsk fornavnleksikon. Oslo: Cappelen Damm, 21. (Dekker navnebruken i Norge siden 19 svært godt.) Ouren, Jørgen: Den store norske navneboka. (Over 3 fornavn. For foreldre. Kort om betydninger. Statistikk. Innledning om navnemoter.) Oslo: Kagge Forlag 27. Sivertsen, Birger: Fornavn. Norsk navneleksikon. Oslo 23. (Ca. 55 navn inkl. varianter. Oversiktlig oppsett. Mindre detaljert om opphav, betydning og bruk enn Kruken m.fl. 1995, men har med nye frekvenstall.) 57

58 SLUTT Ønsker for faglig-pedagogisk dag neste år? - ivar.utne@uib.no Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, HF-fak., UiB 58

59 RESTER.. 59

60 Jenter Anne Anne Anne Ida Ida Nora Inger Hege Camilla Karoline Emilie Emma Marit Hilde Katrine Marte Julie Sofie Torill Monica Marianne Silje Thea Linnea Liv Anita Linda Camilla Sara Sara Kari Nina Elisabeth Kristine Ingrid Emilie Berit Heidi Lene Stine Malin Ingrid Grethe Marianne Kristin Katrine Maria Thea Bjørg Tone Monica Maria Marte Leah Randi Kristin Silje Christina Nora Sofia 6

61 Gutter Jan Jan Kristian Kristian Markus Lucas Per Geir Thomas Thomas Kristian Emil Bjørn Rune Lars Kristoffer Martin Mathias Svein Bjørn Stian Andreas Sander Jonas Kjell Lars Jan Alexander Kristoffer Alexander Arne Per Anders Stian Mathias William Tor Morten Morten Daniel Andreas Oskar Knut Trond Ole Martin Jonas Magnus Terje Terje Øyvind Marius Henrik Markus Odd Tor Tor Anders Daniel Oliver 61