Politiforum. homofil politimann for første gang. Her står Åsmund fram som. Nydesign løssalg kr 55,- nr 9

Transkript

1 Nydesign Politiforum løssalg kr 55,- nr 9 Her står Åsmund fram som homofil politimann for første gang

2 15% 10% 25% 15% 20% 10% 25% 15% Vi har et godt strømtilbud du bør etterforske! Politiets Fellesforbund har forhandlet fram en spesielt god strømavtale til deg fra Hafslund Strøm. NYHET! Les mer og bestill på pf.no/minside 10% 25% 15% 30% 15% 25% 10% 20% I tillegg til en god strømavtale får du Hafslundbonus med gavekort, rabatter og bonus hos våre samarbeidspartnere. Koster ingenting gir deg mye! 15% 10% 25% 15% 20% 10% 25% 15% 10% 25% 15% 30% 15% 25% 10% 20%

3

4 4 Leder Politiforum «Hvis du synes beredskap er dyrt, prøv en katastrofe». Når hvert minutt teller A vtroppende regjering fastholdt at den hadde gjort mye for å bedre samfunnsberedskapen etter 22. juli. Men svært lite av det som har vært gjort til nå, bringer en lokal politistyrke raskere til et åsted for pågående dødeen situasjon hvor lig vold enn før. en gjerningsdet har vært for stort fokus på mann forsøker å politihelikopteret, og det har vært drepe så mange fokusert sterkt på at det er lagt til som mulig, rette for hjelp fra Forsvaret. Men når uavhengig av hvert minutt teller, er det kun politiet våpentype, på og nødetatene som har en beredskap kortest mulig tid. som kan hjelpe i de livsviktige første minuttene. Det vet politifolk. Stabssjef Johan Fredriksen skal ha anerkjennelse for at han i denne utgaven av Politiforum avklarer dette. Forsvarssjef Harald Sunde hevder at Forsvaret kan bistå politiet i en situasjon med pågående dødelig vold. Dette en sannhet med behov for modifikasjoner. Når minuttene teller og skuddene går, koker det ned til et spørsmål om hvor langt unna den lokale politistyrken er. Forsvarets styrker vil uansett være for langt unna i en Ole Martin Mortvedt Redaktør Nå Før Politiforum nr løssalg kr løssalg kr 55,- Ny design for politiforum nr 9 55,- Her står Åsmund frem som i 27 år har politiførstebetjent per Henrik bykvist jobbet forebyggende med barn og ungdom i levanger. Nå ser han resultatene av sitt lange virke som nærpoliti. Skal det bli Slutt på dette? side PF0213_000_001_cover.indd 1 slik situasjon. Mange av landets politifolk har nylig svart i en større anlagt spørreundersøkelse at beredskapen ikke har blitt bedre. Det er det viktig å lytte til. Den rødgrønne regjeringen skal ha anerkjennelse for å åpne for mer trening av ordinære politifolk, og legge til rette for flere UEH-mannskaper. Men antallet politifolk som kan foreta utrykning med våpen i hånd, har ikke blitt flere. Den nye regjeringen, med Høyre i spissen, har skapt en forventning om bedre politidekning. Nå handler det om å ta politisk ansvar for å gi samfunnet en trygghet for at politiet kommer i løpet av minutter. Befolkningen tåler ikke en ny krise med et politi som ikke kommer raskt nok. Uten en økt politibemanning med et lokalt politi, vil kritikken mot regjeringen ramme svært hardt ved neste kritiske hendelse. For å låne et uttrykk fra oljebransjen: «Hvis du synes beredskap er dyrt, prøv en katastrofe». 06/02/13 14:54 homofil politimann for første gang Magasinet du nå holder i hånden er fornyet. Våre designere har tatt i bruk moderne grafiske grep for at du som leser lettere skal finne tak i det du har lyst til å lese av politirelevant stoff. Vi håper at du liker jobben vi har gjort. Enten du liker eller ikke liker designen, si i fra på epost til redaktor@pf.no, på vår eller på Facebook.com/Politiforum.

5 5 Innhold nr UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax Politiforum Facebook.com/Politiforum 104. årgang REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil UT AV SKAPET Politistudent Åsmund Ebbestad (28) mener det er viktig at homofile politimenn er synlige. Derfor gikk han i homoparaden i sommer. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no 6 20 MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no NY REGJERING - HVA NÅ? PF-leder Sigve Bolstad stiller krav LØFTER FOR MEDALJER Jan Roytvand deltar i veteran-vm i styrkeløft. LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto Erik Inderhaug FRISTER Innlevering av stoff til nr. 10, 2013 sendes på mail til redaksjonen innen KAMPEN OM TERROR Hva kan Forsvaret gjøre for politiet i en krise? BYTTER PISTOL MED PENN Jørn Lier Horst har pakket ned uniformen. ADRESSE- FORANDRINGER adresse@pf.no TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: FASTE SIDER Respons 50 Vi gratulerer 52 Sigve sier 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «Jeg tror det er viktig å informere en del kvinnelige kolleger om at dette er en uniformskjorte og ikke en lyseblå bluse. Med det mener jeg at det kun er den øverste knappen som skal være oppkneppet.» Jan Aage Bakke om uniformsreglementet, side 47 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 REGJERINGSSKIFTET Sigves krav ti Kortversjonen 1 Regjeringen må sikre at alle nyutdannede politifolk får jobb i politiet. 2 Regjeringen må ta politianalysen seriøst, og gi organisasjonene medbestemmelse. 3 Regjeringen må gjøre det mer attraktivt å jobbe som politi, gjennom lønnsheving. Dagen etter at valgresultatet var klart, var PF-leder Sigve Bolstad raskt ute med å gratulere de borgerlige partiene med valgseieren. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Politiforum Men han var like kjapt ute med å også takke den avtroppende regjeringen for bidraget de har gjort i kriminalpolitikken de siste åtte årene. De har tross alt fått til en del, sier Bolstad, og trekker frem et rekordhøyt antall uteksaminerte politihøgskolestudenter, og det at regjeringen fikk levert en politianalyse som grunnlag for videre utvikling av politiet. Bolstad gir avtroppende regjering honnør for at de styrte landet gjennom finanskrisen på en god måte. Og han sier regjeringen var en god ambassadør for landet både nasjonalt og internasjonalt etter 22. juli-terroren. Det står respekt av måten regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg har opptrådd på etter 22. juli, sier Bolstad. Han ser frem til å fortsette samarbeide med det han karakteriserer som dyktige Vi forventer at regjeringen sikrer at alle nyutdannede får jobb i politiet, slik at vi kan få et mer robust lokalt politi. rødgrønne politikere, nå som en del av opposisjonen. FORVENTER JOBB TIL STUDENTENE Bolstad har studert de borgerlige partiprogrammene, og ut fra det han har lest, forventer han et langt større fokus på kriminalpolitiske utfordringer i kommende stortingsperiode. Vi forventer at den nye regjeringen tar politianalysen seriøst, og sørger for at organisasjonene blir hørt gjennom en høy grad av medbestemmelse i prosessen videre, sier Bolstad. Alle de fire partiene som nå gjennomfører regjeringssonderinger, har sagt at de vil vektlegge økt bemanning i politiet. Det gjør at vi forventer at regjeringen sikrer at alle nyutdannede politifolk får jobb i politiet, slik at vi kan få et mer robust lokalt politi. For oss er det viktig at man ser den store verdien av å ha et politi som favner helhetlig. Det handler om kvalitet på sivile gjøremål, etterforskning, ordenstjeneste, beredskap, forebygging, politikultur og ledelse. Jeg har sett at Høyre har vært positiv til å opprette en stilling som nasjonal sikkerhetsrådgiver ved Statsministerens kontor. Nå regner vi med at dette kommer på plass, sier Bolstad. De fire borgerlige partiene har et noe ulikt syn på bevæpning av politiet, og de har frontet ulike satsingsområder på kriminalpolitikken. Fremskrittspartiet ønsker å innføre muligheten for å ta en kortere og mer begrenset politiutdanning. Vi har et landsmøtevedtak som ber oss som organisasjon jobbe for generell bevæpning av politiet. Partiene har vært tydelige på at de tar Politiets Fellesforbund på alvor. Da vet de hva de har å gjøre i den saken, sier Bolstad. Når det gjelder Frps ønske om å jobbe for KRAV OG FORVENTNINGER: Sigve Bolstad ser fram til å sama en kortere politiutdanning, kommenterer PF-lederen dette slik: Jobben som politi har med mennesker å gjøre. Utdanningen og kompetansen som politifolkene får, må aldri bli oppfattet som B-preget. Det må være en god og solid utdannelse for å bli politi, og vi vil arbeide for at kompetansenivået forblir høyt. Gjerne enda høyere, slik at befolkningen er trygg på at de møter godt kompetente politiansatte når politiet skal hjelpe dem i livets vanskelige situasjoner. TO PER 1000 Bolstad forventer at regjeringen sørger for at det blir mer attraktivt å jobbe i politiet ved å høyne gjennomsnittslønnen, slik at politiet oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver for unge mennesker.

7 7 l politikerne rbeide med en ny regjering. For oss er det viktig at man ser den store verdien av å ha et politi som favner helhetlig, sier han. Politiyrket stiller store krav til enkeltindivider, og trenger et bredt tilfang av kandidater for å kunne velge de rette personene, sier han. PF-lederen forventer også at den nye regjeringen tar på alvor den tidligere enigheten om å få to politi per 1000 innbyggere. Politidekningen kan ikke lenger fortsette å synke. Skal politikerne nå målet innen 2020, må de store kullene som fra nå av uteksamineres få jobb. Alle som en. Vi kan ikke lenger akseptere at dyktige nyutdannede politifolk bruker politikompetansen til å selge melk og brød i stedet for å fange tyver, sier Bolstad. Les om den borgerlige regjeringens kriminalpolitikk på Politiforum.no Hvem blir justisminister? Det spekuleres nå i om noen av disse tre personene kan bli landets nye justisminister. Monica Mæland (45), Høyre Populær byrådsleder for Høyre i Bergen siden Har juristutdannelse, og har vært i et flertallsbyråd i samarbeid med KrF og Frp. Har deltatt i debattpanel under PF Hordalands kriminalpolitiske seminar. Michael Tetzschner (59), Høyre Stortingsrepresentant siden Har juristutdannelse og er tidligere leder av Oslo Høyre og byrådsleder. Deltok nylig under PF-studentenes kriminalpolitiske debatt. Gift med tidligere stortingsrepresentant Kristin Clemet (H). Per Sandberg (53), Fremskrittspartiet Leder av Justiskomitéen siden 2009, og Frps kriminalpolitiske talsmann. Første nestleder i Frp siden Yrkesbakgrunn som prosessoperatør. Ønsker å redusere antall politidistrikter, redusere lengden på politiutdanningen og høyne politifolks pensjonsalder.

8 8 KORTNYTT Sprek ledelse: Førstebetjent Gøran Stenseth, politimester Ellen Katrine Hætta og politiinspektør Lars Blix Olsen har alle gjennomført den fysiske testen i regi av Østfinnmark politidistrikt. I bresjen for årlig fysisk testing Politimester Ellen Katrine Hætta i Østfinnmark PD har gjennomført fysiske tester for sine mannskaper. Det vil hun gjøre rutine av. Tekst: Jorunn Gunnes Foto: Hallgeir Henriksen, Sør-Varanger avis Jeg gikk på Forsvarets høgskole i fjor og fikk vite om de fysiske kravene de har til sine mannskaper. Jeg ble litt forbauset over hvorfor vi ikke har sånne krav i politiet. Også tenkte jeg at dette er en god ide, sier Hætta til Politiforum.no. Østfinnmark politidistrikt gjennomførte dermed testingen frivillig for alle som ønsket det. Både IP-mannskaper, ledere, administrativt ansatte og operative politibetjenter på alle plan har deltatt. Øvelsene har vært løping og sykling. Det har gått kjempebra! Samtlige IPmannskaper har tatt testen i forbindelse med årets trening, og mange andre, også på lederplan har deltatt. Hvordan har dette blitt mottatt? Jeg tenkte først at forslaget ville bli møtt med krav til mer trening i arbeidstiden og liknende, at det ikke ville være udelt positivt, men det stemte ikke. Alle ville være med og det har skapt mye positivitet, med masse iver og fokus på helse. Testen har også slått positivt ut sosialt. Østfinnmark politidistrikt er et stort distrikt hvor ikke alle treffer hverandre så ofte. At IP-uka nå starter med en fysisk test hvor Dette handler om å skjerpe seg operativt, og det handler om beredskapsevnen. mange deltar, har skapt stort engasjement. Folk har vært veldig positive til dette, og det har vært en snakkis hele det siste halvåret. Dette er noe jeg absolutt vil anbefale til andre politidistrikter, sier Hætta. Mener du at det er nødvendig med fysisk testing også blant operativt politi? Ja. Dette er jo ikke noe krav, men jeg synes gjerne det kunne vært det. Vi diskuterer om vi skal prøve å få dette inn og kanskje innføre større belastning eller andre øvelser. Alle andre nødetater, for eksempel brannmannskaper, har jo fysiske krav. Dette handler om å skjerpe seg operativt og det handler om beredskapsevnen. Skal fornye helikoptertjenesten Politidirektoratet har bestemt at et utvalg skal utrede en robust helikoptertjeneste i Oslo-regionen. Tekst: Ole Martin Mortvedt Utvalget skal ledes av konsulentfirmaet Metier, og skal settes sammen av en gruppe bestående av piloter og brukere av politihelikoptertjenester både i og nært Oslo politidistrikt. Innen 15. desember skal de levere sitt råd til politidirektøren, som skal bruke dette som grunnlag for tilrådninger opp mot Justisdepartementet for hva slags helikoptertjeneste politiet skal ha i Oslo-regionen. Politimester Torodd Veiding, som leder Politidirektoratets endringsprogram, opplyser at konseptvalgutredningen skal ta utgangspunkt i hva som trengs for å få en robust politihelikoptertjeneste i og rundt Oslo 24/7. Men de skal ikke vurdere helikopteret som ildstøtteplattform, og det skal heller ikke planlegges brukt til taktisk utsetting av mannskap. Det vi ønsker, er å få frem behov knyttet til helikopteret som observasjonsplattform og til transport av mannskap. I dialogen vi blant annet har hatt med Oslo politidistrikt, fremkommer det at det vil kreve for mye å bygge inn en ildstøtteplattform i politihelikopteret av både piloter og helikopter. Helikopter som ildstøtte er over i konseptet som forsvarets helikopter kan tilby, sier Veiding. Han sier utredningen ikke inkluderer hverken en utarbeidelse av en kravspesifikasjon eller valg av helikoptertype.

9 9 Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. Rune H., politimann i Oslo PD: 28. august «Flere anmeldelser via politi.no. Snart er det mulig å spore gods der også. På tide, selvsagt, men likevel bra.» TI BARNEHUS PÅ PLASS I begynnelsen av september deltok de avtroppende ministerne Grete Faremo (Ap) og Inga Marte Thorkildsen (SV) på en markering av åpningen av Statens barnehus nummer ti. Dette skjedde i Sandefjord, melder Politi.no. Barnehusene skal være tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller har vært vitne til, vold og seksuelle overgrep. De brukes blant annet til dommeravhør, og medisinske undersøkelser. De andre barnehusene ligger i Bergen, Hamar, Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Ålesund og Bodø. Ståle Årdal, leder av politiets kriminalforebyggende forum: 7. september «de 2 siste års ramaskrik om syndebukker etter 22/7 er uinteressant for politikerne. Hvor ble det av justispolitikken i valget» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 8. september «politianalysen består av ca ord. Nærpoliti er ikke ett av disse.» 16. august «71 søkere på et vikariat som politi ved Hammerfest politistasjon. Flott for oss, men sier også noe om nåløyet nyutdannet politi må gjennom.» «INTERNKAMP» PÅ TV Politiet og fengselsvesenet braker sammen når neste sesong av «71 grader nord» begynner. To av deltakerne er nemlig politibetjent Marita Nakken og fengselsbetjent Erica Solberg, begge i jobb i Bergen. Det er veldig morsomt at vi allerede har møttes, sier Nakken til Politiforum.no. Utover høsten blir de to konkurrenter i konkurransen som politikvinne og PF-tillitsvalgt Mette Varem nesten vant i fjor. Hun ble nummer to, så gjenstår det å se om Nakken eller Solberg når helt til topps. VÅPEN I ALLE BILER Fra 1. oktober blir det innført obligatorisk lagring av skytevåpen og ammunisjon i alle politiets patruljebiler, melder Dagbladet. Det varslet avtroppende justisminister Grete Faremo (Ap) noen dager før valget. Vi ønsker å styrke beredskapen, og innfører derfor et generelt krav om skytevåpen i politiets patruljebiler. I dag er det store forskjeller distriktene imellom, derfor vil vi gjøre denne ordningen med framskutt lagring i bilene landsdekkende, sa Faremo til avisen. Anders Strømsæther, politimann i Østfold PD: 4. september 2013 «Det diskuteres skolemat og fårikål, mens beredskap, trygghet og hverdagskriminalitet visstnok er av mindre interesse...» Geir Gudmundsen, politimester i Hordaland PD: 7. september «Obligatorisk fremskutt lagring for politet i motoriserte patruljer. Etterlengtet beredskapstiltak som POD skal ha ros for!» Runar Kvernen, kommunikasjonsrådgiver PHS: 9. september «Vanskelige forhold for PSTs folk rundt Erna Solberg i kveld. Langdryg gåtur med 300 journalister og folk to meter tett på...» GJØR SOM OVER 4600 ANDRE - FØLG POLITIFORUM PÅ Fra politiforum.no Månedens spørsmål Hvilket parti har den beste kriminalpolitikken? 40% 4% 30% 3% 16% 1% 5% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Bør det stilles fysiske krav til operative politifolk?

10 10 Mangfold xx Det synes ikke så godt på meg at jeg er homo. Ingen ser det ved første øyekast. Ut av skapet Det var ingen selvfølge for Åsmund Ebbestad (28) å gå i homoparaden i full politiuniform. Men erfaringen ville han ikke vært foruten. Tekst og foto: Erik Inderhaug Politistudent Åsmund Ebbestad er på vei mot Oslo sentrum, det er lørdag 29. juni, og regn i lufta. Sammen med en håndfull andre politifolk, både menn og kvinner, studenter og arbeidende, skal 28-åringen delta under årets homoparade. I byen har et rekordstort antall mennesker trosset det dårlige været for å delta. Ebbestad har akkurat fullført sitt første år på Politihøgskolen (PHS), og har aldri vært med i paraden tidligere. Han har ikke en gang vært til stede for å se på. Nå stiller han opp, fullt uniformert, veldig synlig og ganske nervøs. Er du spent? Ja. Politistudenten er ordknapp og preget av anledningen. I det den uniformerte gjengen finner sin plass i toget, blant regnbueflagg og outrerte kostymer, og med dundrende technomusikk som hjaller mellom husveggene, åpner himmelens sluser seg for fullt. Frykt for reaksjoner Politiforum kom i kontakt med 28-åringen noen måneder tidligere, gjennom en etterlysning på Politihøgskolen (PHS) i Oslo. Blant familie, venner og tidligere arbeidsgivere har Ebbestad vært åpent homofil siden 2004, men da Politiforum først snakket med ham, var politistudenten fortsatt tilbakeholden med å fortelle medstudenter på PHS om sin legning. I en e-post til Politiforum, beskrev Ebbestad årsaken slik: «Det skjer noe hver gang jeg går inn og ut av porten til skolen. Utenfor lever jeg åpent om hvem og hva jeg er på innsiden er jeg den folk tror jeg er.» 28-åringen, nå ute i praksis, snakket mye med to av lærerne på PHS om hvorfor han holdt legningen skjult på skolen. Lærerne utfordret meg på hvorfor det var annerledes på PHS enn ellers. Jeg hadde ikke noe godt svar på hvorfor, men mye handlet nok om en frykt for reaksjoner som mest sannsynlig ikke vil være der, sier Ebbestad. De samme kvalene følte Frederik C. Bærland (25) på. Studenten fra PHS i Stavern hadde lenge visst at han var homofil, men det var først da han under praksisåret i fjor bodde sammen med en lesbisk studievenninne, at han ble overtalt til å være åpen om legningen sin. Jeg tenkte at politiet var et typisk heterofilt mannsyrke, der det fortsatt også eksisterer mange fordommer rettet mot kvinner i uniform. Homofile ville kreve hakket mer toleranse, tenkte jeg. I en periode gikk det i mange verstefallsteorier, og jeg spurte meg selv, «blir dette et helvete?», forteller Bærland. 25-åringen var i praksis på et lensmannskontor i en liten bygd, da han i fjor tok steget og kom ut av skapet. Det opplevde han som en stor lettelse. Jeg fant jo ut at det ikke var som jeg fryktet. Det ga meg også en mye større trygghet i politirollen, fordi jeg kunne være åpen om hvem jeg var privat, og slapp å spille en rolle der også. Det var også helt uproblematisk da jeg kom tilbake til PHS i høst, forteller Bærland. Også Ebbestad valgte i løpet av våren i år å være åpen om sin legning på skolen. Rundt påsketider fortalte han flere medstudenter at han var homofil. Etter at jeg fortalte om legningen min, så spredte det seg. Og det var helt uproblematisk. Du ønsker jo at folk ser deg for den

11 NERVøs og spent: Åsmund Ebbestad ser spent ut av vinduet en snau time før homoparaden skal starte.

12 12 Mangfold SKOEN TRYKKER: Paradefrokosten er over, og Åsmund Ebbestad gjør seg klar til avreise. Det er en halvtime til homoparaden begynner. PARAPLYBEGREP: Stasjonssjef Janne Størmer ved Manglerud politistasjon fant fram mangfoldsparaplyen sin til homoparaden. BLÅKLEDDE LINSELUS: De uniformerte politifolkene var populære fotoobjekter både før og under homoparaden. PHONE HOME: Det er fem minutter igjen til paraden starter, og Åsmund Ebbestad forsøker å få tak i faren Dag Ingvald, som han vet er på vei. Homofile i Norge Mellom 3-5 prosent av Norges befolkning antas å være lesbiske, homofile eller bifile. Det betyr at opptil 750 politifolk, hvorav 60 prosent er menn, havner i denne kategorien. Homofili var forbudt ved lov fram til Da ble straffelovens 213 fjernet: «Finder utuktig Omgjengelse Sted mellom Personer av handkjøn, straffes de, der heri gjør seg skyldige eller som medvirker dertil med Fængsel indtil ett Aar. Med samme Straf ansees den, som har utuktig Omgjengelse med Dyr eller som medvirker dertil. Paatale finder sted naar det paakræves av almene Hensyn.» du er. Jeg er meg sjøl, og det synes ikke så godt på meg at jeg er homo. Ingen ser det ved første øyekast, noe som også kan være en belastning, fordi jeg må komme ut av skapet igjen og igjen, sier Ebbestad. Selv kjenner han ikke til andre gutter på sitt kull som er homofile. De finnes sikkert, men så er det dette med synlighet da. Det er litt derfor jeg stiller opp i Politiforum, ikke fordi jeg har noe behov for å offentliggjøre min legning, men fordi jeg har en tanke om at det finnes andre der ute som synes det er vanskelig å være åpne, og ikke helt vet hvordan de skal stå fram. Både på skolen, og sikkert i etaten ellers også, tror han. Der får han støtte av Bærland. Jeg kjenner ikke til noen andre homofile gutter på trinnet mitt. Det faktum at dette fortsatt er et tema, viser jo at politiet fortsatt ligger et stykke bak resten av samfunnet, selv om det har blitt bedre de siste årene. Et ikke-tema Statistisk sett regnes det i dag at mellom tre og fem prosent av befolkningen er homofile, lesbiske eller bifile. På landsbasis utgjør det oppimot en kvart million mennesker. I politietaten, med sine snaut ansatte, betyr det at nærmere 750 personer sannsynligvis faller inn under denne kategorien. Om lag 60 prosent av alle politiansatte er menn, noe som skulle indikere at det kan finnes rundt 450 homofile politimenn i Norge. En stor andel av dem er sannsynligvis fortsatt i skapet. At det finnes flere som ikke tør å stå fram, tror også Bård Stensli. Stensli er 49 år, politioverbetjent i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), og åpen homofil. I flere år har han fungert som en uoffisiell talsmann for homofile politifolk. Jeg er kjent med at det er mellom åpent homofile politifolk i Oslo, og svært få på andre steder. Det er veldig få. I Oslo er det garantert flere, sier Stensli til Politiforum. Selv sto han fram på jobben da han ble konfrontert av en full kollega på danskebåten i Kollegaen min spurte rett ut: «Er du homo?». Da svarte jeg ja. Men hvorfor var jeg i skapet? Det handler om frykt for fordommer, trakassering, karriere, utesten-

13 13 IT'S RAINING MEN: Det høljer ned, homoparaden har ennå ikke startet, og Åsmund Ebbestad er gjennomvåt. Men det gjør ingenting. Det var en helt fantastisk opplevelse, og veldig sterkt å gå i paraden, sier han. gelse fra sosialt liv på jobben, og det å føle seg mindreverdig, sier Stensli, og fortsetter: Dette handler om å leve et helt liv, om identitet, og det å slappe av med den du er. Hvis du skal sitte i åtte timer i en patruljebil og bare prate om jobb, så blir du lei. Du kan ikke unngå å komme inn på det private. Det er slitsomt å skulle holde noe så vesentlig som seksuell orientering skjult, derfor er det viktig med åpenhet. Og hvis vi ikke får til et ålreit miljø hos oss, hvordan skal vi få til profesjonalitet utad? Budskapet har han delt med politistudenter under etikkdagene på PHS siden Stensli er glad for at også spørsmålet om legning - eller seksuell orientering, som er uttrykket han bruker - slik blir tatt inn under mangfold-fanen til PHS, sammen med etnisitet og kjønn. Jeg synes det er flott at også seksuell orientering begynner å bli tatt opp som tema. Tidligere har ikke det vært snakket om når PHS har brukt begrepet mangfold. Hvis vi snakker om et reelt mangfold, så må vi ta med alle, både når det gjelder kjønn, etnisitet og seksuell orientering. Dette handler om at politiet skal speile samfunnet, og her har vi fortsatt mye å Dette er jo et problem som er usynlig, derfor må det løftes fram så det blir et tema. hente, sier politioverbetjenten. Stensli legger stor vekt på viktigheten av synlighet, at homofile politifolk - både menn og kvinner - viser at de finnes. Dette er jo et problem som er usynlig, derfor må det løftes fram så det blir et tema. En kan ikke se viktigheten av det hvis det ikke er synlig. Det er derfor politiet går i homoparaden, for å løfte fram at det finnes homofile politifolk, sier Stensli. Han var selv med på å dra i gang politiets første uniformerte deltakelse i paraden, i Selv om den kun varer i to timer i én dag hvert år, har den en varig betydning, understreker Stensli. En sterk opplevelse For politistudent Ebbestad var det en lang prosess å bestemme seg for å gå i paraden. Det første han gjorde, var å møte PHS-rektor Håkon Skulstad for å få tillatelse. Han var utelukkende positiv til det. For min del var det avgjørende for å gå at han var veldig positiv og ga meg full ryggdekning. Jeg synes det var veldig fint å oppleve at rektor har et bevisst forhold til at mangfold handler om mer enn kjønn og etnisitet, forteller Ebbestad. Da dagen for homoparaden kom, og Ebbestad møtte opp til paradefrokost hjemme hos Stensli, var politistudenten veldig usikker på hvordan opplevelsen kom til å bli. Jeg var selvfølgelig veldig spent. I paraden blir man veldig synlig, og det er noe som er uvant. Jeg hadde aldri vært synlig i den settingen før, noe som gjorde det ekstra spennende. Å gå i politiuniform, ga deltakelsen en egen dimensjon, forteller han. Ebbestad var skeptisk da han først oppdaget de mest flamboyante deltakerne i toget, og vurderte om han virkelig skulle være med på dette. Men skepsisen forsvant. Og selv om værgudene overhodet ikke var på paradedeltakernes side, ble også regnværet snart ubetydelig. All spenningen forsvant da den allerede gjennomvåte politidelegasjonen begynte å gå.

14 14 Mangfold ÅPEN FOR SPØRSMÅL: Politioverbetjent Bård Stensli har vært åpen homofil på jobb siden 1992, og har i mange år fungert som en uoffisiell talsmann for homofile politifolk. Her snakker han med førsteårsstudentene på Politihøgskolen i Bodø under årets etikkdager. Det var en helt fantastisk opplevelse, og veldig sterkt. Vi fikk spontanapplaus og jubel langs hele løypa. Jeg hadde ikke forventet en sånn respons som vi fikk, den var helt overveldende. For meg var det en bekreftelse på hvorfor det er viktig at politiet deltar i paraden. Min tanke var å bidra til å vise at vi finnes, men også å være med på å sende et signal om at politiet skal være tilstede for alle mennesker i samfunnet. Jeg var jo usikker på om jeg skulle gå, og da var det godt å få den bekreftelsen. Da han gikk i toget, reflekterte Ebbestad over de mange godt voksne som applauderte dem langs paraderuten. Den gangen de var unge, var de kanskje i en vanskelig prosess med å komme ut av skapet selv, i en tid hvor det faktisk var ulovlig å være homofil. Å gå fra det, hvor politiet står for straffeforfølgelsen, til at politiet selv deltar i paraden, er veldig beskrivende for utviklingen, sier 28-åringen. Også Bærland ser stor symbolverdi i å ha politiet i paraden. Å se vanlige menn og kvinner i uniform gå i paraden, betyr veldig mye. Jeg irriterer meg over media som til stadighet framstiller paraden som en gjeng med «skruller», for dette er folk som kjemper for Om lag 60 prosent av alle politiansatte er menn, noe som skulle indikere at det kan finnes rundt 450 homofile politimenn i Norge. en sak. At politiet der framstår som helt vanlige mennesker, er veldig viktig. Noen medstudenter har sagt til meg at de som går i paraden ikke bør bruke uniformen. Det er jeg helt uenig i. For meg er det viktig å se dem i uniform. Det gjør meg stolt, sier han, og legger til: Neste år skal jeg være med! Det skal også Ebbestad, som håper å få med enda flere politifolk. Selv om jeg har gått i paraden, og ønsker flere med, særlig de operative, så har jeg all mulig respekt for de som ikke ønsker det. Der er vi forskjellige. Det viktigste er å skape et miljø som gjør det helt naturlig å snakke om legning, som det er naturlig å snakke om alt annet, sier Ebbestad. Er en privatsak En som ikke skal være med på paraden, er politibetjent Anders Ween (29). Det, sier politibetjenten, skyldes ikke motvilje, men handler om at også homofile er ulike. Ween, som ikke ønsker å være en som «fronter» homosaken, har vært åpen om sin legning under hele studietiden, og under sitt første arbeidsår på Sentrum politistasjon i Oslo. Det har vært helt greit. Jeg tenkte at etaten kanskje var litt gammeldags på det området da jeg skulle begynne å jobbe der i fjor, men det viste seg å være helt feil. Ingen av mine kolleger har uttrykt at de har noe problem med legningen min. Den frykten som noen kanskje har, tror jeg er ubegrunnet. Jeg opplever etaten som tolerant, sier han. Politibetjenten gjør ikke selv noe nummer av at han er homofil, men svarer åpent hvis noen spør. Jeg lar meg ikke definere av legningen, den er en liten del av hvem jeg er, understreker Ween, som selv ikke kjenner til mange andre homofile politifolk i etaten. Hvorfor tror du det er så få som er åpne? Kanskje det handler om at det er få som spør? På PHS skal studentene etablere

15 15 IN THE NAVY: Åsmund Ebbestad får tilbake mobiltelefonen fra en festpyntet paradedeltaker, som nettopp har tatt bilde av politidelegasjonen. I paraden blir man veldig synlig, og det er noe som er uvant. Jeg hadde aldri vært synlig i den settingen før, noe som gjorde det ekstra spennende, sier han. En måte de eldre på lensmannskontoret taklet dette på, var å kødde med meg. Det er helt greit. Litt humor må man tåle. et miljø sammen, mens på jobb er miljøet allerede etablert. Da er det kanskje ikke like naturlig å spørre. Og spør du ikke, så får du ikke svar. Sånn skal det også være, synes jeg. Det er jo ingen opplysningsplikt om dette. Både Ween og de tre andre Politiforum har snakket med, tror i større eller mindre grad at terskelen for å komme ut av skapet i politiet, kan være høyere for menn enn kvinner - både i etaten og på PHS. Ja, men uten at jeg vet sikkert hvorfor. Jeg tror generelt det er større aksept for jenter å stå fram som lesbiske, enn for gutter å stå fram som homofile i politiet, sier Ween. Det er sånn på skolen, at de fleste vet om en del lesbiske jenter, det har vært litt mer vanlig. Jeg mistenker at det lettere for jenter å være åpne, mener Ebbestad. Stensli tror det kan ha noe med machokulturen i etaten å gjøre. Det skaper igjen grobunn for en frykt blant homofile politimenn om hvordan det vil være å komme ut av skapet. Macholinja skaper lett en ukultur som gjør at mange blir i skapet lenge. Samtidig varierer kulturen fra arbeidssted til arbeidssted. Manglerud politistasjon i Oslo har for eksempel blitt veldig flinke, sier han. Stensli merker også at det er flere politifolk som er åpne om legningen sin i dag enn da han kom ut. Det gjelder spesielt jenter, men fortsatt skorter det på guttene. Det er litt av det samme som vi ser i idretten, mener politioverbetjenten. Ny generasjon Kanskje skyldes en økt åpenhet et generasjonsskifte mellom eldre polititjenestemenn som gikk ut av politiskolen for år siden, og dagens nyutdannete. Både de to politistudentene og politibetjent Ween tror det kan være noe i det, selv om ingen av dem har noen negative opplevelser knyttet til eldre polititjenestemenn. Rosa kompetanse Er et undervisningsopplegg utviklet av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), som blant annet finansieres av Justisdepartementet. Har som mål å bidra til økt kunnskap om det å være lesbisk homofil, bifil eller transperson i dagens Norge. Undergruppen Rosa kompetanse justis, arbeider for å skolere rettsvesenet og kriminalomsorgen, for å gjøre den enkelte yrkesutøveren tryggere i møtet med homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. En målsetting er også å bidra til et mer tolerant arbeidsmiljø. I prosjektets første fase er fokus rettet mot politietaten.

16 16 Mangfold Vi fikk spontanapplaus og jubel langs hele løypa. Jeg hadde ikke forventet en sånn respons som vi fikk. Jeg tror kanskje at de eldre «lærer» litt av de unge. Det er i hvert fall mitt inntrykk etter ett år i etaten, sier Ween. Politistudenten Bærland opplevde at de eldre kollegene på lensmannskontoret endret litt adferd etter at han kom ut av skapet i praksisåret. Før jeg var åpen om at jeg er homofil, fikk jeg stadig spørsmål om jeg «hadde funnet noen». Ingen spurte om det etter at jeg kom ut av skapet. Han sier det på et vis er forståelig. Hvis man ikke er vant til homofile, så tenker man kanskje at man ikke vet hva man skal si eller gjøre. Det er nok helt klart snakk om en generasjonskløft. En måte de eldre på lensmannskontoret taklet dette på, var å kødde med meg om det. Det er helt greit. Litt humor må man tåle, og man må uansett være litt hardhudet i politiet. Den røffe tonen var aldri ondsinnet. Bærland var i praksis på et lite lensmannskontor, og sier til Politiforum at han tror det er forskjell på bygd og by om hvordan det er å være åpen homofil. Det handler nok litt om hva man er vant til. På bygda er miljøet mindre, og det er færre som er åpent homofile eller lesbiske. Jeg tror også det kan være vanskeligere å være homofil politimann på bygda enn i byen. Man kan lett føle seg litt alene. Samtidig er det jo sånn at når man får folk tettere på seg, så blir det mer naturlig. Da ser man at det er en vanlig person det dreier seg om, og da er det plutselig ingen stor greie. Derfor er det viktig å ha homofile i politiet, sier han. Også Ebbestad har nå tatt fatt på sitt praksisår, og som Bærland skal han tilbringe tiden på lensmannskontoret i en liten bygd. JUBELBRUS: De uniformerte politifolkene utgjorde et svært populært innslag under homoparaden. Politiets tilstede Jeg tror det kommer til å gå greit, sier han til Politiforum. Jeg møtte veilederen min der i forkant, og snakket med henne om at jeg er homofil. Å være så skjult under praksisåret som jeg var den første tiden på PHS, er uansett helt uaktuelt. Det er viktig å være åpen om dette fra starten av. Når vi skal jobbe tett sammen i et helt år, handler det om tilliten mellom oss, fortsetter Ebbestad. For 28-åringen har det å også komme ut av skapet som politistudent, vært en bevisstgjøringsprosess. Erfaringene han har gjort seg, har vært utelukkende positive, men samtidig ser han at det fortsatt finnes negative holdninger til homofile i samfunnet. Da paraden gikk forbi Oslo Spektrum, la jeg merke til en person som ble intervjuet av NRK på den andre siden av gata. Mens uniformert politi går forbi, står mannen der og sier «jeg liker ikke homofile». Jeg synes reaksjonene var tannløse. Hvorfor er det sånn? Hadde en person sagt på Dagsrevyen at «jeg liker ikke utlendinger», hadde vedkommende blitt sablet ned. Det er synd

17 17 værelse ble tydelig satt pris på. at det fortsatt finnes slike holdninger, sier Ebbestad. Dette gjør at han fortsatt kommer til å være en forkjemper for at homofile politifolk må være synlige i samfunnet. Hva situasjonen på arbeidsplassen angår, har han kommet til en enkel konklusjon: Jeg tror det dette handler mest om, er at man er en ålreit fyr, og gjør den jobben man er satt til å gjøre. Da har ikke legningen noe å si. Mangfold i politiet Politiets Fellesforbund (PF) har et likestillings- og mangfoldsutvalg, som jobber for inkludering og mangfold i politi- og lensmannsetaten. Politihøgskolen (PHS) arrangerer egne etikkdager for førsteårsstudentene, med foredragsholdere innenfor temaer som etnisitet, kjønn, psykiatri og legning. 27. november arrangeres det en Mangfoldskonferanse hvor både politidirektør Odd Reidar Humlegård og PF-leder Sigve Bolstad bidrar. Tema for konferansen er blant annet likestilling og arbeid mot diskriminering.

18 18 Mangfold Stolt far: Dag Ingvald Ebbestad støttet sønnen Åsmund ved å gå sammen med ham i homoparaden. Faren om sønnen: Utgangspunktet mitt er at jeg har en rolle både som politileder og som far. Jeg synes det er innmari tøft av Åsmund, som en ung mann på vei inn i politiyrket, å være så åpen og modig som står fram. Ordenssjef ved Drammen politistasjon, Dag Ingvald Ebbestad (59), deltok i homoparaden sammen med sønnen Åsmund. Tekst og foto: Erik Inderhaug Når Åsmund først fortalte meg at han hadde tenkt å delta i paraden, så slo det meg når jeg hadde tenkt litt på det at «det skal jammen jeg også». Det ble en opplevelse jeg ikke ville vært foruten, forteller Ebbestad senior til Politiforum. Ordenssjefen, med nærmere 40 år i politiet bak seg, hadde en todelt motivasjon for å delta. Utgangspunktet mitt er at jeg har en rolle både som politileder og som far. For det første synes jeg det er innmari tøft av Åsmund, som en ung mann på vei inn i politiyrket, å være så åpen og modig som står fram. Jeg tenkte at det ville jeg jammen støtte ham i. Så er det politirollen. Dette er en mulighet for meg som politimann og politileder å markere et standpunkt, og en fin måte å vise solidaritet på. 59-åringen medgir at han var spent før han skulle gå i paraden. Han var usikker på hvordan han selv kom til å reagere på å gå i uniform i en gruppe av homofile og lesbiske, og dermed utenfra bli betraktet som en av dem. Men det var kun i forkant. Da jeg møtte de flotte menneskene jeg skulle gå sammen

19 19 Stolt sønn: Åsmund Ebbestad lyste opp da faren Dag Ingvald møtte opp for å gå i paraden sammen med ham. Sønnen om faren: Jeg ble helt satt ut da han sa han skulle være med. Det betydde utrolig masse for meg, både fordi han er faren min, men også fordi han gjorde det som politileder. med, kollegene mine, og da toget begynte å gå jeg har aldri i mitt liv opplevd så mange positive tilbakemeldinger til politiet, og jeg har gått i 17. mai-tog i Drammen i mange år. Det var varme blikk og masse applaus. Sønnen Åsmund var overveldet av gesten fra faren. Jeg var utrolig stolt av ham, for at han gjorde det. Han tok initiativet selv, og ringte et par dager før paraden. Jeg ble helt satt ut da han sa han skulle være med. Det betydde utrolig masse for meg, både fordi han er faren min, men også fordi han gjorde det som politileder, sier han. Ebbestad senior håper og tror at det at han stilte opp som politileder, kan bidra til økt inkludering og solidaritet i etaten. Jeg ser at mange av mine kolleger som er homofile og lesbiske, er nokså tilbakeholdne med å være åpne om det. Da tenker jeg at det å være leder, og gi åpen støtte, kan ha en verdi i så måte. Jeg har tro på viktigheten av å være åpen, og tenker at vi må jobbe for at flest mulig er åpne om ting som er viktige for dem. Da er det viktig å være tydelig på holdninger, sier han. Ordenssjefen har fått mange positive tilbakemeldinger etter at han deltok i paraden, og håper det kan bidra til økt bevisstgjøring blant andre politiledere. Se flere bilder på Politiforum.no

20 20 TRENING Løfter for medaljer Tunge løft: For å få medalje i styrkeløft-vm kreves 600 kilo totalt i de tre øvelsene. I markløft regner Jan Roytvand med å klare kilo. Han tok sølv i styrkeløft-vm i fjor, og satser på medalje også i år. Det blir tunge løft for OPILs eneste VM-deltaker, Jan Roytvand (50). TEKST OG FOTO: Stig Kolstad For fengselsbetjenten med medlemskap i Oslopolitiets idrettslag (OPIL) blir VM i Oregon, USA, hans femte mesterskap. Styrkeløfteren satser på enkeltmedaljer i øvelsene, men ser helst at han oppnår medalje for totalresultatet. For å få en slik medalje, må jeg klare 600 kilo totalt, i henholdsvis knebøy, benkpress og markløft, sier Roytvand til Politiforum. TUNGE LØFT Styrkeløfteren hadde ikke noe styrkeløftmiljø å trene med da han begynte som fengselsbetjent i Oslo. Men vegg i vegg med fengselet ligger hovedkvarteret til Oslo politidistrikt, og dit ble veien kort. Med medlemskap i politiets idrettslag, representerer han neste måned OPIL også i årets VM. OPIL dekker et par tusen kroner for meg, resten må jeg betale selv. Reise og opphold kommer på kroner, så det er slett ikke billig, sier styrkeløfteren under trening på Politihuset. Roytvand regner med å klare 250 kilo i knebøy, 140 i benk og kilo i markløft. I en eller flere av disse øvelsene regner han altså med medalje. Det kommer jo an på formen, om jeg holder meg skadefri og hvordan dagsformen er, sier han.