En ny boligmodell for fellesskap, helse og aktivitet for østafrikanere i Oslo

Transkript

1 Grønlandsleiret 53 En ny boligmodell for fellesskap, helse og aktivitet for østafrikanere i Oslo Kirkens Bymisjon: Med hjertet midt i byen Kirkens Bymisjon er en diakonal stiftelse som ble grunnlagt i Kristiania i Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo (SKBO) har i dag ca fast ansatte medarbeidere i hel- og deltidsstillinger og 1350 frivillige medarbeidere på faste avtaler. Disse er knyttet til ca 40 institusjoner og tiltak. Det er stor bredde og høy kompetanse blant bymisjonens medarbeidere. Menneskene vi har kontakt med gjennom vårt arbeid og våre tjenester, spenner over alle aldersgrupper. Vi møter mennesker på ulike måter gjennom oppsøkende virksomhet i rus- og prostitusjonsmiljøene, arbeid med barnevern og ungdomspsykiatri, behandling for rusmiddelavhengige, omsorgstiltak, voksenpsykiatri, eldreomsorg - og i kirkelig virksomhet med sjelesorg, forkynnelse og menighetsarbeid. Vår visjon Kirkens Bymisjons visjon er at mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. I Verdidokumentet som legger grunnlaget for Bymisjonens arbeid holder vi fram verdiene som vi ønsker at vårt arbeid skal være preget av Verdighet Fellesskap Rettferdighet Solidaritet Barmhjertighet - Håp og tro Kirkens Bymisjons oppdrag kan samles i ordene avdekke, lindre og forandre. Vår oppgave er både å avdekke nødens årsaker, lindre smerte og arbeide for en bedre og mer rettferdig hverdag i storbysamfunnet. ByBo Boligsosialt arbeid tlf Tollbugata 3, 0152 bymisjon.no/bybo Org.nummer: NO

2 ByBo: Bymisjonens Boligsatsing ByBos målsetting er å utvikle gode boligtilbud til mennesker som trenger en bolig med støtte eller oppfølging for å kunne bo godt og trives i hjemmet sitt. Dette handler om mennesker som enten ikke har en bolig eller som bor dårlig. Vi skal være et supplement til de boligtilbud som allerede finnes i byen/bydelene, men vi driver ikke med ren boligformidling. ByBo drifter i dag seks ulike boligtilbud. De er ulike i størrelse, beboergruppe og beliggenhet men har alle ansatte medarbeidere med ulike støttefunksjoner. Noen beboere har oppfølging etter individuelle avtaler mens andre boliger har tilstedeværende personale store deler av døgnet. Vi erfarer at mange opplever disse boligene som en viktig trygghet i livet og klarer bedre enn før å skape ro og stabilitet i hverdagen sin. Kjøp av Grønlandsleiret 53 Kirkens Bymisjon kjøpte gården i november 2008 etter å ha arbeidet med planer for dette tilbudet siden Bygården er på 1140 m2 fordelt på 4 etasjer med to oppganger, i tillegg loft og kjeller. Bygget må totalrenoveres før planlagt bruk. I prosjektbeskrivelsen fra oktober 2007 står følgende å lese: Vi ønsker å utvikle og etablere et boligtilbud som gir målgruppen en trygg livssituasjon, fellesskap som forebygger isolasjon, tjenester som kan gi bedret helse og aktiviseringstilbud som kan bidra til økt selvrespekt og bedre integrering Vi er nå i en fase der rehabiliteringen av huset er planlagt og søknader sendt til Plan og Bygningsetaten. Det gjenstår flere viktige prosesser før det totale tilbudet er endelig utformet og i drift. Parallelt med rehabiliteringen av bygget, diskuterer vi nå aktuelle forhold knyttet til konsept og drift. Dette handler blant annet om følgende: Å utvikle Grønlandsleiret 53 til en ny boligmodell som integrerer bolig, fellesskap og nærmiljø Å søke allminneligjøring som motvekt til negativt fokus Å legge til rette for fleksibel bruk og fellesskap som arena for aktivitet av ulik karakter (sysselsetting, ressurssenter, informasjon, tjenester) BELIGGENHETENS BETYDNING Bygården ligger sentralt plassert på Grønland, og nært mange av østafrikanernes etablerte arenaer. Formelle treffsteder som moskeer, forsamlingslokaler og klubber befinner seg i umiddelbar nærhet. Det gjør også en rekke østafrikanske kafeer, barer og butikker. I tillegg er parkene i området kjent for å være friluftsområder østafrikanere oppsøker for sosialt samvær, ikke minst sammen med barn og ungdom. Dette gir Grønlandsleiret 53 en unik plassering i forhold til brukergruppenes samlingssteder, og vårt tilbud vil kunne utfylle og være et alternativ for de mange som definerer sin tilhørighet til nettopp dette området. Vi tror på mulighetene i Grønlandsleiret 53, en bygård i landets mest etnisk mangfoldige og transkulturelle miljø, og midt i det østafrikanere selv definerer som sitt kjerneområde. Side 2 av 6

3 Målgruppens sammensetning Grønlandsleiret 53 er planlagt og utviklet for å kunne nå gruppen av østafrikanere (somaliere, eritreere og etiopiere) som er i en vanskelig livssituasjon. Dette dreier seg i all hovedsak seg om vanskeligheter knyttet til bolig, rusbruk eller psykisk helse, og handler om de som har behov for en bolig med et tilpasset tjenestetilbud. Pr er det registrert personer med bakgrunn fra Somalia i Norge, av disse var i underkant av i Oslo. I tillegg til kommer mellom fra øvrige land i Øst-Afrika. De fleste av somalierne har bakgrunn som krigsflyktninger og over 40 % av dem har kortere botid enn 4 år i Norge. Østafrikanere generelt, og somaliere spesielt, er en stigmatisert gruppe i Norge. Omtalen i pressen fokuserer for det meste på kriminalitet, khat- misbruk, omskjæring av kvinner, omfattende arbeidsledighet og sosial nød. Et økende antall er ekskludert fra det norske samfunnet i tillegg til å være utstøtt fra eget miljø, ofte på grunn av rusmisbruk eller psykisk ustabil helse. Det er grunnlag for å konkludere med at denne gruppen har fått dårlig og lite tilpasset hjelp fra det norske samfunnet, i tillegg til å være stigmatisert som verstingene blant innvandrerne. Østafrikaprosjektet/Prosjekt for traumatiserte flyktninger (ØAP), Lovisenberg Diakonale sykehus og Tøyen DPS, har pr. mai 2009 hatt behandlingsansvar for i overkant av 60 pasienter. Gruppen er kjennetegnet av at de ikke nyttiggjør seg det ordinære hjelpeapparat, ikke har fast bopel og har en livssituasjon preget av eksklusjon og forkommenhet. ByBo har gjennom samarbeid med ØAP sett at dette er en gruppe som har store behov og som nå bør innlemmes i vårt arbeid med å tilrettelegge for gode boligtilbud for vanskeligstilte. Mer enn bare bolig Planleggingen av Grønlandsleiret 53 som en helhetlig boligmodell er i tråd med erfaringene fra Østafrikaprosjektet. De påpeker at dette er en gruppe som har behov for et sammensatte og tilgjengelige tilbud, der behandling av psykisk helse kun er en faktor i en større sammenheng. Behovet for en stabil livssituasjon er vesentlig for å kunne mestre livet og danne et varig nettverk. I ØAPs sluttrapport (mai 2009) konkluderes det med følgende: Det er viktig med et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig og som kan inkorporere et forebyggingsperspektiv. Og at lokalene er tilgjengelige i Oslo sentrum og helst i tilknytning til et servicesenter som betjener praktiske og sosiale saker ( ) Ideelt sett bør også et slikt senter være tilgjengelig på kveldstid ( ) Senteret bør med andre ord drive med aktiviteter som ikke vanligvis faller inn under oppgavene til spesialisthelsetjenestene i dag. Tjenestetilbudet ByBo er ikke som Østafrikaprosjektet spesialisthelsetjeneste. Vår erfaring er knyttet til drift av boligtilbud, ulike støttefunksjoner og oppfølging av enkeltpersoner i ordinær bolig. En god del av beboerne har oppfølging 20 timer i måneden. I denne type oppfølging er innhold i kontakten og samarbeidet individuelt tilpasset. I andre hus er det lagt opp til at personalet er langt mer tilstede, og tilgjengelige både dag, kveld og helg. I Grønlandsleiret legges det opp til å bosette mennesker med ulik grad av støttebehov. Vi vil tilby boliger med oppfølging for de som trenger det en periode for å kunne komme seg videre i det ordinære boligmarkedet. Det vil også være boliger til de som trenger tettere oppfølging og tilgjengelig personale over lang tid. Det siste retter seg særlig inn mot den Side 3 av 6

4 gruppen som trenger å mestre et liv utenfor institusjon og for å forebygge en vandring mellom institusjoner og gateliv. De ansatte vil både jobbe med individuell oppfølging i boligene og felleskapsaktiviteter i 1. etasje. Vi ser for oss en bemanning på 4 8 personer, alt avhengig av beboergruppen. Til sammen skal de ansatte kunne yte følgende tjenester: Gi støtte og oppfølging slik at den enkelte kan mestre dagliglivet sitt i boligen på en best mulig måte Koordinere og bistå dersom de trenger annen hjelp eller behandling Legge til rette for et godt fellesskap for beboere og gjester i 1. etasje Bidra med relevant informasjon for en utvidet målgruppe Lage mat og bidra til måltidsfellesskap Samhandle og samarbeide med lokalmiljø og interesseorganisasjoner Vi trenger ulik kompetanse til et slikt arbeid: Kulturkompetanse Kompetanse om rettigheter og det norske velferdssystem Kompetanse om psykisk helse Samarbeids - og samhandlingskompetanse Konkrete planer for gården BOLIGENE I boligdelen, etasje, er det vektlagt stor fleksibilitet i utformingen. Det er til sammen 5 stk. 1-roms leiligheter, 1 stk. 2-roms leilighet, 1 stk. 3 roms leilighet og fire store leiligheter som kan brukes av store familier eller som bofellesskap. Dette gir rom for fleksibilitet både når det gjelder målgruppe og tjenestetilbud. En stor leilighet kan være aktuelt for et bofellesskap av ungdom, en stor familie eller et bofellesskap med tilstedeværende bemanning. En slik fleksibilitet er viktig både for å få etablert en god sammensetning av beboere i gården, men også for å kunne tåle endrede behov og brukergrupper over tid. FELLESAREALER Det er lagt opp til fellesarealer i noen av boligene og i 1. etasje. Denne etasjen er i dag næringslokaler og er godt egnet som et mer åpent tilbud med flere funksjoner: FELLESSKAP OG SAMVÆR Mat er kjernen i det sosiale fellesskap, og det er planlagt et funksjonelt og fullt utstyrt kjøkken. Her er det muligheter for å tilberede og servere mat. Dette har en viktig intern funksjon i huset. Beboere kan treffes for måltidsfellesskap og det skapes også naturlige treffpunkter mellom de som bor i huset og de som jobber der. Kjøkken og mat er også en godt egnet arena for deltakelse, sysselsetting, frivillighet og nettverk. Side 4 av 6

5 ARENA FOR KULTUR OG INFORMASJON Et godt kjøkken og gode samlingslokaler gir også gode muligheter for ekstern kontakt. Det kan legges til rette for aktiviteter i nærmiljøet, informasjonsmøter, utlån til naboer, temakvelder og aktiviteter drevet av andre foreninger som er engasjert i målgruppen eller nærmiljøet. Vi har gjennomført idédugnad med representanter for aktuelle brukergrupper i området, og har fått tydelige tilbakemeldinger om behovet for et tilgjengelig og fleksibelt møtested. I mange store byer er service- og informasjonssentre for ulike grupper viktige arenaer for inkludering og selvhjelp. Dette er steder der du kan treffe folk som er i samme situasjon, som snakker ditt språk og som har vært gjennom noe av det samme som du selv står i. Vi vet at for mange innvandrere oppleves det norske velferdssystemet som både fragmentert og byråkratisk. Et slikt treffsted kan ha stor forebyggende effekt og kan på relativt enkle måter bistå mennesker med hjelp til hverdagslivet. Det kan dreie seg om jusstudenter som bor billig mot å være tilstede for råd og veiledning noen timer i uka. Eller det kan handle om frivillige medarbeidere som på en slik arena kan bistå med enkel informasjon og veiledning, støtte og samvær BOLIG IKKE INSTITUSJON Grønlandsleiret 53 planlegges som et boligtilbud. Dette betyr at den enkelte beboer inngår en ordinær husleiekontrakt og betaler en vanlig husleie. Det legges opp til den samme modell som ByBo har i sine andre boligtiltak. Den enkelte beboer betaler husleie og det inngås en avtale med den aktuelle bydelen om finansiering av oppfølgingstjenester. Det er allerede flere som har kontaktet oss angående dette tilbudet og som uttrykker at det er store behov. Gamle Oslo er en bydel som vi samarbeider godt med i mange enkeltsaker og særlig i forbindelse med Schandorffsgate 4. Dette er et boligtilbud som vi drifter for bydelen St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo. Selv om Schandorffsgate 4 er en annen modell for samarbeid, håper vi å få til et tilsvarende godt samarbeid her. Fordi tilbudet planlegges med flere funksjoner i tillegg til selve boligene, åpner det også opp for flere typer samarbeid. Dette gjelder ikke minst i forhold til informasjonsmøter og i møte med ulike lokale organisasjoner og nærmiljøtiltak. Utfordringer framover Arbeidet med Grønlandsleiret 53 går nå inn i en spennende fase. Etter lang tids planlegging håper vi at rehabiliteringsarbeidet snart kan starte. Kanskje bor det folk i gården om et år? Naturlig nok er det mange som lurer på hva som planlegges. Naboer er opptatt av nærmiljøet sitt, bydelspolitikerne er opptatt av bydelen. Som samfunn, som nærmiljø og som naboer utfordres vi når boligtilbud som dette skal etableres. Det blir brytninger når man søker enkle svar på utfordringer som oppstår i møter mellom kulturer og religioner. Og det blir fort diskusjon når det skal etableres boliger for vanskeligstilte. Det kan oppstå reelle interessekonflikter eller usikkerhet knyttet til det som skal komme. Godt naboskap er viktig, for de som skal bo og for Kirkens Bymisjon som eiere av gården. Vår erfaring fra andre boliger er at dette oppleves som lite problematisk for naboer og vi har ingen pågående konflikter. Den uro som evt. har vært ved etablering har forsvunnet når boligene er etablert. Når byggearbeidene er i gang vil vi jobbe videre med planlegging av selve innholdet i tilbudet og se nærmere på potensialet for samarbeid og flerbruk. Side 5 av 6

6 Hvilke muligheter for samarbeid /sambruk finnes i nærmiljø og bydel? Hvordan utvikle potensialet for felles engasjement og samarbeid? Hvordan sette sammen beboergruppen på en klok måte slik at sikrer mangfold og unngår forsterket stigma? Hvordan utvikle og etablere samarbeid med aktuelle interesseorganisasjoner? Har du spørsmål, innspill eller kommentarer, ta gjerne kontakt. Vennlig hilsen ByBo Marit Nybø Daglig leder Marit.nybo@skbo.no Knut Isachsen Boligutvikler Knut.Isachsen@skbo.no ByBo Boligsosialt arbeid tlf Tollbugata 3, 0152 bymisjon.no/bybo Org.nummer: NO Side 6 av 6