Videreutdanning i barnesykepleie Vidareutdanning i barnesjukepleie Post-bachelor program in pediatric nursing

Transkript

1 Videreutdanning i barnesykepleie 2015 Vidareutdanning i barnesjukepleie Post-bachelor program in pediatric nursing Fagplan - 90 studiepoeng

2 1 INNLEDNING Bakgrunnen for videreutdanningen er samfunnets og helsevesenets økende behov for spesialutdannet personell. Den medisinsk tekniske utviklingen åpner for nye behandlingsmuligheter og -metoder. Bedre behandlingsmuligheter fører paradoksalt nok til at antallet alvorlig og kronisk syke øker. Sammen med miljøproblemer, endrede livsmønstre, psykososiale forhold og samfunnets vilje og evne til å bruke penger på helsetiltak, medfører dette økende og endrede krav til administrasjon og effektiv utføring av pleietjenesten. Videreutdanningen i barnesykepleie innebærer en videreføring og fordypning i et avgrenset område i sykepleie i forhold til målgruppe og arbeidsområde. Videreutdanningen er etablert for målgrupper som har behov for spesielt kvalifisert sykepleie. Fagplanen tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i barnesykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet OPPTAKSKRAV Krav til opptak er autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter fullført grunnutdanning. 1.2 SPRÅK Undervisnings- og eksamensspråk er norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 1.3 FELLES INNHOLDSDEL Fire av videreutdanningene i sykepleie: anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie har et felles innhold på 15 studiepoeng (Hovedemne 1). Hensikten med felles innhold i rammeplanene er at det skal bidra til at studentene får en felles referanseramme som spesialsykepleier. Emner som er felles for disse fire, er merket med en stjerne (*) i oversikten over hoved- og delemner. I tillegg har vi en lokal tilpasning i forhold til kreftsykepleie, viser til punkt Videreutdanning i anestesi-, barne- og intensivsykepleie har i tillegg delemner felles i Hovedemne 2, merket med 2 stjerner (**) Praksisdelen av emnene (H1og H2) knyttes til erfaringer og kompetanse fra egen spesialavdeling. 1.4 HISTORIKK Utdanningen av barnesykepleiere begynte som en opplæring i avdelingene over ca. 1 år, og har gradvis gått over til å bli formelle utdanninger drevet i sykehusenes regi. Videreutdanning i barnesykepleie ble formelt etablert i 1978 på grunn av det økende behov for mer kunnskap for å ivareta barn på sykehus. Utdanningen ble knyttet organisatorisk til videreutdanningene i anestesi, intensiv og operasjonssykepleie. Utdanningstiden har variert fra 18 måneder til i dag å vare 60 uker. Undervisningsplanene for de bedriftsinterne videreutdanningene har hittil vært utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra Norsk Sykepleierforbund. Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningen var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse- Nord til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud

3 1.5 YRKESKOMPETANSE Barnesykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og behandling i akutte og komplekse situasjoner. Barn/ungdom sin begrensede evne og rett til selvbestemmelse stiller høye krav til moralsk standard og refleksjon i barnesykepleien. Barnesykepleier skal ha god etisk vurderingsevne og handlingskompetanse i å møte kulturelle utfordringer og familiers ulike mestringsstrategier som skaper etiske dilemmaer. Barnesykepleier skal ha handlingskompetanse i forhold til å fremme mestring. Umodne hjerne- og organfunksjoner gjør for tidlig fødte barn spesielt sårbare for fysiske komplikasjoner og uheldig innvirkning på den psykososiale utviklingen. Umodenhet og akutt og/eller kritisk sykdom hos barn er tilstandene ofte komplekse og kan svinge raskt. Dette krever høy faglig kompetanse i akuttsituasjoner og evne til å foreta individuelle og helhetlige vurderinger, og barnesykepleieren skal være i forkant av eventuelle komplikasjoner, evaluere og gi individuelt tilpasset pleie. Barnesykepleieren skal utvikle klinisk blikk og et godt og sikkert håndlag i behandling og lindring. Det kreves spesielle kunnskaper og praksiserfaringer for å kunne observere, vurdere og dokumentere barnets tilstand, endringer i tilstanden og komplekse fenomener som f.eks. stress, smerte og kvalme. 1.6 YRKESFUNKSJON Barnesykepleieren skal ivareta familien individuelt og som helhet ved også å fokusere søsken sine opplevelser, reaksjoner og behov. Evne til å kommunisere og samhandle med mennesker i krise er sentralt. Barnesykepleieren skal behandle, forebygge komplikasjoner, lindre lidelse, smerter og ubehag. Barnesykepleieren må kontinuerlig observere og vurdere forandringer i pasientens tilstand, iverksette tiltak i prioritert rekkefølge, være i forkant av eventuelle komplikasjoner og kontinuerlig tilpasse sykepleien i et familiesentrert perspektiv. Han/hun må utføre og overvåke avansert medisinsk behandling ordinert av lege. Barnesykepleieren må utvikle et klinisk blikk og et godt og sikkert håndlag i sykepleien og fremme samspill og tilknytning mellom foreldre og barn. I akutte situasjoner skal barnesykepleieren kunne sette i gang livreddende behandling og må derfor være i stand til selvstendig å vurdere akutte og kritiske situasjoner. Det setter krav til medisinsk kunnskap. Hun/han har også ansvar for kvalitetssikring og intern kontroll. Barnesykepleieren må også kunne argumentere for og sette ord på sine handlinger og sin funksjon. Barnesykepleieren må ha kunnskap, holdninger og ferdigheter i å tolke opplevelse/reaksjoner av hvordan det er å leve med sin kroniske sykdom/funksjonshemming. Hun/han har veiledningsansvar overfor pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter. Barnesykepleieren skal systematisk forberede, undervise og veilede barn og ungdom på alle alderstrinn og individuelt tilpasset til barn/ungdommens og omsorgspersonenes resurser. Barnesykepleieren arbeider i et flerfaglig miljø med klart definerte ansvarsforhold og gjensidig respekt for andres faglige kompetanse og integritet. Palliativ omsorg i et familiesentrert perspektiv er et viktig kompetanseområde for å bidra til verdig livskvalitet både i og utenfor institusjon i et samhandlings perspektiv. 3

4 Videreutdanningen skal kvalifisere til forsvarlig sykepleie til barn i aldersgruppen 0-15(18) som: fødes for tidlig fødes med sykdom eller utviklingsanomalier er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom utredes for, eller har fått en forverring av langvarig eller kronisk sykdom har en funksjonshemming lever under forhold som gir psykiske, fysiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser eller skader utsettes for ulykker Pasientmålgruppen betraktes som en enhet som inkluderer omsorgspersoner og øvrig familie. Barnesykepleieren har sitt arbeid i neonatal-, barne- og intensivavdelinger, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og barne- og ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidsområder. 1.7 ENDRINGER AV FAGPLANEN For å ivareta en kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten, kan det bli gjort justeringer i fag- studieplanen fra år til år. Det vil kunne bli gjort justeringer i undervisnings-, lærings- og arbeidsformer, arbeidskrav og eksamensform uten at planen defineres som ny. Disse endringene vil ikke medføre innskrenkinger av rettigheter for studentene. Gjeldene fagplan er den som ved starten av nytt studieår, ligger på nettsiden. 4

5 2 MÅL FOR STUDIET Hensikten med videreutdanningen er å utdanne kompetente yrkesutøvere som kan utøve barnesykepleie til pasienter og bistå deres omsorgspersoner i et høyteknologisk miljø. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap anses som vesentlig i denne type utdanning hvor det er viktig med grundig kunnskap til medisinsk behandling. Gjennom diagnostisering leter en i hovedsak etter objektive kriterier på sykdom og sykdomsutvikling. Denne type kunnskap er ikke alltid tilstrekkelig for å forstå pasientens situasjon. For å kunne se helheter og sammenhenger er den humanistiske kunnskapstradisjon også vektlagt i studiet. Studenten skal etter endt utdanning: Utøve barnesykepleie i samsvar med respekt for pasienters og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være syk og gjennomgå behandling. Ivareta barnets spesielle behov, forebygge komplikasjoner og utviklingsskader, fremme modning, vekst og utviklingsmuligheter ved sykdom og sykehusopphold Bedømme akutte situasjoner selvstendig og iverksette tiltak som bidrar til å opprettholde/gjenopprette livsviktige funksjoner Mestre samhandling med pasienten og utføre barnesykepleie med godt håndlag Hjelpe barn og omsorgspersoner til å mestre opplevelser og reaksjoner som følge av sykdom, lidelse og død Ivareta familieperspektivet og benytte foreldrenes kompetanse i barnesykepleien Anvende kunnskap om patofysiologiske prosesser og medisinske tilstander i overvåkning og gjennomføring av forordnet medisinsk behandling Støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer Mestre bruk og kontroll av medisinskteknisk utstyr(mtu) og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig Ha kunnskap om, og bruke, andre faggruppers kompetanse og ha evne til å samarbeide på tvers av faggrupper og nivåer Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling Videreutvikle den faglige og personlige kompetansen som barnesykepleie (Nasjonal Rammeplan og forskrift, 2005) 5

6 3 ORGANISERING OG STRUKTUR 3.1 VARIGHET OG STUDIESTRUKTUR Utdanningen er organisert som et heltidsstudium over 1,5 år og gir totalt 90 studiepoeng. 3.2 FAGINNDELING OG FORDELING AV STUDIEPOENG Videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie har et felles innhold på 15 studiepoeng. Hensikten med felles innhold i rammeplanene er at det skal bidra til at studentene får en felles referanseramme som spesialsykepleiere, noe som kan bidra til å videreutvikle evne og vilje til samarbeid. Emner som er felles for disse fire, er merket med én stjerne (*) i oversikten over hoved- og delemner. Anestesi-, intensiv- og barnesykepleie har i tillegg delemner felles i hovedemne 2: "Medisinske og naturvitenskapelige fag". Disse er i oversikten merket med to stjerner (**). Rammeplanen definerer studiets oppbygning på følgende måte: Hovedemne 1 Sykepleierfaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner* 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom* 1B Kompetanse- og fagutvikling* 1C Etikk* 1D Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø* Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner 2A Fysiologi og patofysiologi** 2B Farmakologi** 2C Mikrobiologi** 2D Medisinske utstyr** 2E Sykdomslære og medisinsk behandling Hovedemne 3 Barnesykepleie fag og yrkesutøvelse 3A Barns utvikling og særegne behov 3B Barnesykepleie ansvar og kompetanse 3C Barnesykepleie til spesielle pasientgrupper 15 studiepoeng 30 studiepoeng 45 studiepoeng Studiet er inndelt på 3 studieenheter som hver utgjør 30 studiepoeng. Alle 3 hovedemner inngår i hver studieenhet og representerer de ulike grunnlagene barnesykepleien bygger på. Prosentfordelingen mellom teoretiske og praktiske studier er 45/55. Studiet vil veksle mellom teoretiske og praktiske studier. Størstedelen av de teoretiske studiene er plassert i 1. og 2. studieenhet mens 3. studieenhet i hovedsak omfatter praktiske studier i tillegg til fordypningsoppgaven. Emnebeskrivelsene finnes i kapittel 7. Studiets oppbygning: 1. studieenhet BARN - 101A: Barnesykepleie (15 sp) Individuell muntlig eksamen BARPRA-101: Praksis1-Barnesykepleie(15 sp) Praksis 10 uker 2. studieenhet BARN- 102B: Barnesykepleie (15 sp) Individuell skriftlig hjemmeeksamen BARPRA-102: Praksis 2-Barnesykepleie(15 sp) Praksis 10 uker 3. studieenhet BARN - 103: Barnesykepleie 3 Fordypningsoppgave(30 sp) Hjemmeoppgave og muntlig eksamen Praksis 13 uker 6

7 3.2.1 PRAKSISSTUDIER Praksisstudiene har et samlet omfang på 33 uker. En praksisuke er på 32 timer og minimum 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. I tillegg er det beregnet 8 timer selvstudium per uke. Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder: Avdeling for store barn, nyfødtmedisinsk avdeling og barnepoliklinikk. Studenten bør også ha praksisstudier ved andre avdelinger som behandler barn FERDIGHETSTRENING Ferdighetstrening har en sentral plass i 1. og 2. studieenhet FELLES INNHOLDSDEL I Hovedemne H1 (*) har ABIO 2 felles undervisning og arbeidskrav knyttet til emnet. Kreftsykepleie har samme undervisningsopplegg og arbeidskrav (lokal tilpasning). I tillegg har ABI delemner felles i H2 (**). Praksisdelen av emnene (H1og H2) knyttes til erfaringer og kompetanse fra egen spesialavdeling INTERNASJONALISERING Utvekslingsopphold kan gjennomføres i tredje studieenhet. Studenten må ha avlagt 60 studiepoeng før avreise. 2 ABIO er en forkortelse for videreutdanning i Anestesi-, Barne-, Intensiv-, og Operasjonssykepleie. 7

8 4 INNHOLD Rammeplan legger føringer for innholdet i Videreutdanning i barnesykepleie. Studiet har 15 studiepoeng innen sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner (H1), 30 studiepoeng innen medisinske og naturvitenskaplige emner(h2), 45 studiepoeng innen barnesykepleie- fag og yrkesutøvelse (H3). Emnene vektes forskjellig i de tre studieenhetene for å skape en progresjon mot utdanningens mål. Innholdet i de ulike hovedemnene (H1, H2 og H3) er organisert i delemner og konkretisert i sentrale temaer innenfor hvert delemne. Emnene beskrives nærmere i kapittel SAMMENFATNING AV INNHOLD FORDELT PÅ STUDIEENHETER 1. studieenhet: Første studieenhet har 30 studiepoeng, 15 studiepoeng til Eksamen 1, fordelt på de tre hovedemnene, og 15 studiepoeng i praksis fordelt på de tre hovedemnene. Det fokuseres på elementær forståelse for det som er barnesykepleiefagets kjerneområde, - å utøve faglig forsvarlig sykepleie i pediatrisk og nyfødtmedisinsk virksomhet. Gjennom praksisstudier blir studentene kjent med barnesykepleierens funksjons og arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt handlag i henhold til hygieniske prinsipper. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og å gjennomføre sykepleie til pasientgruppen. 2. studieenhet: Andre studieenhet har 30 studiepoeng, 15 studiepoeng for eksamen 2, fordelt på de tre hovedemnene, og 15 studiepoeng i praksis fordelt på hovedemnene 2 og 3. I 2. studieenhet utvikler studenten sin evne til selvstendighet. Gjennom teoretiske og praktiske studier skal studenten videreutvikle og erverve seg kunnskap om sykdomstilstander knyttet til ivaretagelse av pasientmålgruppen. 3. studieenhet: Tredje studieenhet har 30 studiepoeng fordelt på de tre hovedemnene. Studieenheten inneholder 13 uker evaluerte praksisstudier. Etter bestått 3. studieenhet er studentene kvalifisert til å jobbe som barnesykepleier. En helhetlig barnesykepleie skal utøves gjennom anvendelse hele studiets teoretiske og praktiske studier. 8

9 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes det derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile barnesykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. 5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av barnesykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. 5.2 ARBEIDSFORMER Forelesninger gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens hovedemner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Flerfaglig fagseminar benyttes for å tydeliggjøre pasientens behov for ulike spesialsykepleietjenester. Studentene presenterer basisgruppenes tolkning og resultat av gitt utfordring. Fagseminar skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid. Fagseminar kan også inkludere andre tilhørere. Ferdighetstrening vil være praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr i å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik 9

10 at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer. Skriftlige arbeider: Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. Caseoppgaver: Benyttes av utdanningen til undervisning, arbeidskrav fra praksis og konstruerte case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på caset. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium: Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor studeres på egenhånd. Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene. 5.3 FORVENTET ARBEIDSINNSATS Ett års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for ett års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr uke, inkludert undervisning og selvstudium. 10

11 6 EKSAMEN OG VURDERING 6.1 MÅL FOR VURDERING Vurderingen i utdanningen har både pedagogiske og kvalitetsgodkjennende siktemål. Dessuten er vurdering og vurderingsansvar en viktig del av den fag- og yrkeskompetansen studentene skal utvikle gjennom studiet PEDAGOGISK SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse(sykepleie) til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. 6.2 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 % gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 % er dokumentert v/ sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 % regnes som et forsøk FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstreningstimene. Det stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av emnebeskrivelsene. 6.3 PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene. 3 3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen. Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er spesifisert, krav til studiedeltakelse osv. 11

12 6.4 ADGANG TIL EKSAMEN Før studenten kan avlegge eksamen i en studieenhet må spesifikke arbeidskrav i tilknytning til den aktuelle eksamen samt tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering være bestått/godkjent. I tillegg må alle forutgående eksamener være bestått. Bare ved bestått praksisperiode i 3. studieenhet kan studenten framstille seg til avsluttende eksamen i 3. studieenhet. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Hver student har rett til 3 forsøk for å få godkjent arbeidskravene uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. 6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid ta ansvar for eget arbeid og egen læring utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. 12

13 Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedag etter at møtet fant sted. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. 6.6 EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp. Muntlig eksamen. 60 minutter Bokstav- 15 karakter stp. 1. studieenhet BARN-101A Barnesykepleie 1 Hovedemne 1, 2 og 3 BARNPRA-101 Praksis 1 Hovedemne 1, 2 og 3 2. studieenhet BARN-102B Barnesykepleie 2 Hovedemne 1, 2 og 3 BARPRA-102 Praksis 2 Hovedemne 2 og 3 3. studieenhet BARN-103 Barnesykepleie 3 Hovedemne 1, 2 og 3 Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Individuell Skriftlig fordypningsoppgave, selvvalgt tema, med påfølgende individuell muntlig eksamen. Endelig karakter settes etter en helhetsvurdering. 10 uker Bestått/ Ikke bestått 3 dager/4000 ord (+/- 10 %) Bokstavkarakter 10 uker Bestått/ ikke bestått ord (+/- 10 %) Inntil 45 minutters muntlig eksaminasjon. Bokstavkarakter 15 stp. 15 stp. 15 stp. 30 stp. 13

14 6.7 KARAKTERSYSTEM Ved muntlige og skriftlige eksamener benyttes en karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved praksisstudier benyttes bestått/ikke bestått. Beskrivelse for bestått praksis: Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt de mål og arbeidskrav som er fastsatt for studieperioden. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier: Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for viktige elementer i faget og dets ansvarsområde. D Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde. E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. 14

15 7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 BARNESYKEPLEIE 1-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Barnesykepleie 1 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper BARN-101A Emnet inngår i Videreutdanning i barnesykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Læringsutbytte Studenten kan gjøre rede for og drøfte ulike perspektiver ved akutt- kritisk sykdom hos pasienter i alderen 0-18 år. Studenten kan gjøre rede for og drøfte utfordringer ved å være i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet ved å vise omsorg og yte sykepleie til barn og foreldre i et høyteknologisk, hektisk miljø. Studenten kan identifisere og drøfte etiske problemstillinger innenfor barnesykepleien ved å anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis. Studenten mestrer medikamentregning og innehar kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte. Studenten kan gjøre rede for betydningen av modenhetsgrad og forklare hvordan kliniske og monitorerte parametre får betydning for barnesykepleien. Studenten kan gjøre rede for fysisk, psykisk og sosial utvikling hos barn og unge tilpasset individuelle behov ved sykdomsutvikling. Studenten kan gjøre rede for og drøfte immunologi, mikroorganismer, virulens og smittemåte og kan anvende demme kunnskapen i infeksjonsforebyggende arbeid som barnesykepleier. Studenten kan gjøre rede for hvordan pasienters og pårørendes behov for trygghet og omsorg identifiseres og ivaretas. 15

16 Faglig innhold Emnet er en del av 1. studieenhet på Videreutdanning i barnesykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen barnesykepleie. Emnet omhandler: Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom, Etikk, Fysiologi og patofysiologi, Farmakologi, Mikrobiologi, Medisinsk utstyr, Sykdomslære og medisinsk behandling, Barnesykepleie som fag og yrkesutøvelse. Læringsformer og aktiviteter Praksis Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Se eget emne for praksis Arbeidskrav Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i medikamentregning og medikamentadministrering. Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig oppgave, 1750 ord (+/- 10 %) Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Individuell muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 16

17 7.2 PRAKSIS 1-15 STUDIEPOENG. Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 1 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper BARPRA-101 Emnet inngår i Videreutdanning i barnesykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Læringsutbytte Studenten viser respekt og innsikt i møtet med pasienten (0-18 år) og omsorgspersonenes sårbarhet, integritet og autonomi gjennom samhandling og kommunikasjon. Studenten utøver barnesykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldene lover og forskrifter, herunder elektronisk dokumentasjon. Studenten oppsøker relevante læresituasjoner, og tar initiativ til veiledning og Studenten kan anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon. Studenten kan synliggjøre og kritisk begrunne anvendte kunnskaper. Studenten oppsøker relevante læresituasjoner og tar initiativ til veiledning som krever kompetanse utover eget nivå. Studenten anvender kunnskap om utvikling hos barn og unge og kan tilrettelegge for lek og humor for å fremme opplevelsen av glede og mestring. Studenten mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved barneavdelingen. Studenten viser evne til reflektert tilnærming og kommunikasjon med pasienter og pårørende til akutt/kritisk syk eller døende. Studenten kan under tilsyn utføre kvalitetskontroll og anvende det mest brukte medisinske utstyr på en sikker og forsvarlig måte, særlig grunnleggende bruk av infusjonspumper og respirasjonsstøttende utstyr. Studenten kan gjøre rede for pasientens modenhetsgrad, fysisk, psykisk og sosial utvikling relatert til smertevurdering, pleie og behandling. Studenten kan under veiledning utføre barnesykepleie i forhold til Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program (NIDCAP). Studenten behersker hjerte/lungeredning (HLR), infusjoner og transfusjoner etter gjeldende retningslinjer. Studenten behersker grunnleggende ferdigheter som venekanylering, venøse blodprøver kliniske observasjoner og non-invasiv monitorering. 17

18 Faglig innhold Emnet er en del av 1. studieenhet på videreutdanningen i barnesykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen barnesykepleie. Emnet omhandler: Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom, Etikk, Fysiologi og patofysiologi, Farmakologi, Mikrobiologi, Medisinsk utstyr, Sykdomslære og medisinsk behandling, Barnesykepleie som fag og yrkesutøvelse. Læringsformer og aktiviteter Praksis Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum, selvstudium. Klinisk praksis i 10 uker. Klinisk praksis i 10 uker. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 18

19 7.3 BARNESYKEPLEIE 2-15 STUDIEPOENG. Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Barnesykepleie 2 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper BARN-102B Emnet inngår i Videreutdanning i barnesykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng For å avlegge eksamen må eksamen på BARN 101A og BARPRA-101 være bestått. Læringsutbytte Studenten kan begrunne og problematisere teori- og verdigrunnlag. Studenten kan identifisere, analysere og drøfte etiske problemstillinger samt delta aktivt i etiske diskusjoner. Studenten kan gjøre rede for og drøfte ulike vitenskapstradisjoner og forskningsmetoder relatert til barnesykepleie og kan selv søke opp og vurdere forskning som er aktuell for praksis og fremtidig yrkesutøvelse. Studenten kan gjøre rede for hvordan organer og organsystemer fungerer og hvordan patofysiologiske prosesser og sykdomstilstander utarter seg. Studenten skal vise grundige kunnskaper om ulike kompliserte tilstander og behandlingsmetoder i pediatri og nyfødtmedisin. Studentene skal kunne vurdere sammenheng mellom sykdom/skade/kirurgi og observasjoner i gjennomføring av barnesykepleie tilpasset barn og ungdoms spesielle behov. Studenten kan iverksette tiltak for å ivareta pasient og pårørendes behov for trygghet og omsorg i situasjoner som ofte er preget av angst og usikkerhet. Studenten kan gjøre rede for ulike teorier for smertevurdering og smertebehandling. Faglig innhold Studenten kan planlegge og gjennomføre undervisning fra eget fagfelt, samt gi konstruktiv tilbakemelding til medstudenter. Emnet er en del av 2. studieenhet på Videreutdanning i barnesykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen barnesykepleie. Emnet omhandler: Kompetanse og fagutvikling, Etikk, Fysiologi og patofysiologi, Farmakologi, Medisinsk utstyr. Sykdomslære og medisinsk behandling, Barnesykepleie som fag og yrkesutøvelse 19

20 Læringsformer og aktiviteter Praksis Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Se eget emne for praksis Arbeidskrav Individuelt eller i gruppe søke etter og kritisk vurdere to forskningsartikler med muntlig fremlegg. Individuelt eller i gruppe utarbeide og gjennomføre et undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig test i sykepleiefaglige- medisinske og naturvitenskapelige emner. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig hjemmeeksamen med gitt tema/problemstilling. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 20

21 7.4 PRAKSIS 2-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 2 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper BARPRA-102 Emnet inngår i Videreutdanning i barnesykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng For å avlegge eksamen må eksamen på BARN 101A og BARPRA-101 være bestått. Læringsutbytte Studenten kan problematisere barnesykepleierens ansvar og funksjonsområde og anvende kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø for å bidra til et godt teamarbeid. Studenten vurderer pasientens immunforsvar, forebygger infeksjoner og unngår smittespredning. Studenten mestrer venekanylering, venøse blodprøver, kliniske observasjoner og invasiv monitorering. Studenten innehar kunnskap om barnets modenhetsgrad, fysisk, psykisk og sosiale utvikling og kan ta ansvar for smertevurdering og lindring i behandling og pleie. Studenten kan, med større grad av selvstendighet gjennomføre barnesykepleie i forhold til "Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program". (NIDCAP) Studenten kan utøve barnesykepleie som fremmer tilknytnings- og samspillsprosesser i utvikling av foreldreskap. Studenten kan forberede og gjennomføre tiltak ved ekstubasjon og intubasjon av barnet med godt og sikkert håndlag. Studenten behersker kliniske observasjoner, avansert monitorering knyttet til ulike pasientmålgrupper. Studenten kan, med større grad av selvstendighet klargjøre pasientenheten og mestre riktig bruk og kontroll av relevant utstyr. Studenten mestrer gjeldende retningslinjer ved avansert hjerte/lungeredning til pasientmålgruppen. Studenten kan iverksette tiltak som fremmer vekst og utvikling, bidrar til å hindre utviklingsskader, samt ivaretar barn/ungdoms spesielle behov i et habilitering- eller rehabiliteringssperspektiv. 21

22 Faglig innhold Emnet er en del av 2. studieenhet på Videreutdanning i barnesykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen barnesykepleie. Emnet omhandler: Farmakologi, Fysiologi og patofysiologi, Mikrobiologi, Medisinsk utstyr, Sykdomslære og medisinsk behandling, Barnesykepleie som fag og yrkesutøvelse Læringsformer og aktiviteter Praksis Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering læringslogg, veiledningsforum, selvstudium. Klinisk praksis i 10 uker. Klinisk praksis i 10uker. Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 22

23 7.5 BARNESYKEPLEIE 3-30 STUDIEPOENG. Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Barnesykepleie 3 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper BARN-103 Emnet inngår i Videreutdanning i barnesykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 30 studiepoeng For å avlegge eksamen må eksamen på BARN 101A, BARPRA-101, BARN-102B og BARNPRA-102 være bestått Læringsutbytte Studenten mestrer planlegging og gjennomføring av barnesykepleien, gjøre prioriteringer og bidra i teamarbeidet. Studenten dokumenterer utført barnesykepleie og begrunner tiltak og bidrar til fagutvikling gjennom aktivt å delta i den faglige diskurs. Studenten utøver helhetlig, individuell, fleksibel og kreativt tilpasset barnesykepleie i et familiesentrert perspektiv. Studenten kan tilrettelegge hjemreise/transport for barn som er akutt/kritisk syke eller døende. Studenten utøver barnesykepleie i samsvar med de juridiske rammer som gjelder for helsevesenet og helsepersonell. Studenten handler etisk og juridisk forsvarlig i samhandling med pasient, pårørende og medarbeidere. Studenten anvender relevante kunnskaper i samhandling, veiledning og undervisning av pasienter, pårørende og kollegaer med og uten annen kulturbakgrunn. Studenten anvender forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i videreutviklingen av sin personlige og faglige kompetanse. Studenten dokumenterer utført barnesykepleie og begrunner tiltak og bidrar til fagutvikling gjennom aktivt å delta i den faglige diskurs. Studenten arbeider etter og har kunnskaper, ferdigheter og holdninger i hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper. Studentene bidrar kunnskapsbasert til å fremme hygieniske standard ved avdelingen/institusjonen. Studenten kan problematisere i forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten og kan se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve barnesykepleie, lede eget fag og arbeide i team. 23

24 Faglig innhold Emnet utgjør 3. studieenhet ved Videreutdanning i barnesykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen barnesykepleie. Emnet omhandler: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø, Medisinsk utstyr, Sykdomslære og medisinsk behandling, Barnesykepleie som fag og yrkesutøvelse. Læringsformer og aktiviteter Praksis Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Det er en evaluert praksisperiode på 13 uker i 3. studieenhet. Praksis i foregående studieenhet må være bestått og krav til studiedeltakelse i ferdighetstrening og simulering må være overholdt. Praksis inngår som en del av fordypningsoppgaven i forhold til innhenting av empiri. Arbeidskrav Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig innlevering av tema og disposisjon til fordypningsoppgaven. Eksamen og vurdering Selvvalgt pensum. Individuell skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt tema, med påfølgende individuell muntlig eksaminasjon i forhold til oppgaven og pensum. Evaluert praksis må være vurdert til bestått og skriftlig oppgave må være vurdert til bestått, for at studenten kan framstille seg til muntlig høring. Endelig karakter fastsettes etter muntlig høring. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på muntlig del må også skriftlig eksamen leveres på nytt. Det er anledning til å levere en forbedret utgave av samme oppgave som ble levert til ordinær eksamen. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 24