Master i sykepleie 2016

Transkript

1 Master i sykepleie 2016 Studieplan Studieretning barnesykepleie Master of science in Pediatric Nursing 120studiepoeng / Credits Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag Bygger på rammeplan av Godkjent av Universitetsstyret dd.mm.yyyy.

2 INNHOLD 1 Innledning... 4 MÅLGRUPPE... 4 OPPTAKSKRAV... 4 Historikk... 5 Fagkompetanse... 5 Relevans for arbeidslivet... 6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK... 7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG Læringsutbytte Organisering og struktur Varighet Struktur Innhold Innhold i studiet UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET ARBEIDSFORMER EVALUERING EKSAMEN OG VURDERING FORMÅL MED VURDERING PEDAGOGISKE SIKTEMÅL KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE FRAVÆR I PRAKSIS FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING PASSERINGSKRAV RETT TIL EKSAMEN VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE EKSAMENSOVERSIKT VURDERINGSUTTRYKK Beskrivelse for bestått praksis: Emnebeskrivelser SYP A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) SYP-3610: Fagspesifikk 1, studieretning barnesykepleie (10 sp)

3 SYP-3611 Praksis 1, studieretning Barnesykepleie 1 (15 sp) SYP 3003 A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (5 sp) SYP-3620 Fagspesifikk 2, studieretning barnesykepleie (10 sp) SYP-3621 Praksis 2, studieretning barnesykepleie (15 sp) HEL-XXX METODER, METODOLOGI OG ETIKK (5 SP) SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) SYP-3630 Fagspesifikk 3, studieretning Barnesykepleie (5 sp) SYP-3631 Praksis 3, studieretning barnesykepleie (15 sp) SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie 30 studiepoeng

4 1 INNLEDNING Studieretningen i barnesykepleie er en av seks studieretninger innenfor masterprogram i sykepleie. Studiet er på høyere grads nivå etter 3 i forskrift om krav til mastergrad, Kunnskapsdepartementet 2005 med omfang på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles studieprogram er tilgjengelig fra (det legges lenke til programmet). Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i barnesykepleie tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i barnesykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 1 I forhold til Rammeplanens krav oppnås kompetanse som barnesykepleier etter gjennomførte 90 studiepoeng. Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium over fire semestre. Normert tid for å fullføre studieprogrammet er 2 år. I fjerde semester skal studentene fullføre masteroppgaven. Det vil være mulighet for å utføre fjerde semester på deltid. For de som velger å skrive masteroppgaven på deltid vil normert tid for å fullføre studieprogrammet være 2,5 år. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre masteroppgaven på et senere tidspunkt, må søke om dette 2. MÅLGRUPPE Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide som barnesykepleier og som ønsker å øke den sykepleiefaglige kompetansen i utøvelsen og utviklingen av faget. OPPTAKSKRAV Krav til opptak er: Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre tid i gradert stilling. Med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende menes: Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i henhold til 3-5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i sykepleie, med minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs omfang, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med relevant videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller høyskolenivå, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 1 rammeplan_for_barnesykepleie_05.pdf 2 Søknadsfrist for ABIO- utdanningene er innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester. 4

5 HISTORIKK Utdanningen av barnesykepleiere begynte som en opplæring i avdelingene over ca. 1 år, og har gradvis gått over til å bli formelle utdanninger drevet i sykehusenes regi. Videreutdanning i barnesykepleie ble formelt etablert i 1978 på grunn av det økende behov for mer kunnskap for å ivareta barn på sykehus. Utdanningen ble knyttet organisatorisk til videreutdanningene i anestesi, intensiv og operasjonssykepleie. Utdanningstiden har variert fra 18 måneder til i dag å vare 60 uker. Undervisningsplanene for de bedriftsinterne videreutdanningene har hittil vært utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra Norsk Sykepleierforbund. Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningen var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse-Nord til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud. Fra desember 2015 ble studiet vedtatt som en av seks studieretninger innenfor masterprogrammet i sykepleie på Institutt for Helse- og omsorgsfag,. FAGKOMPETANSE Barnesykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og behandling i akutte og komplekse situasjoner. Barn/ungdom sin begrensede evne og rett til selvbestemmelse stiller høye krav til moralsk standard og refleksjon i barnesykepleien. Barnesykepleier skal ha god etisk vurderingsevne og handlingskompetanse i å møte kulturelle utfordringer og familiers ulike mestringsstrategier som skaper etiske dilemmaer. Barnesykepleier skal ha handlingskompetanse i forhold til å fremme mestring. Umodne hjerne- og organfunksjoner gjør for tidlig fødte barn spesielt sårbare for fysiske komplikasjoner og uheldig innvirkning på den psykososiale utviklingen. Umodenhet og akutt og/eller kritisk sykdom hos barn er tilstandene ofte komplekse og kan svinge raskt. Dette krever høy faglig kompetanse i akuttsituasjoner og evne til å foreta individuelle og helhetlige vurderinger, og barnesykepleieren skal være i forkant av eventuelle komplikasjoner, evaluere og gi individuelt tilpasset pleie. Barnesykepleieren skal utvikle klinisk blikk og et godt og sikkert håndlag i behandling og lindring. Det kreves spesielle kunnskaper og praksiserfaringer for å kunne observere, vurdere og dokumentere barnets tilstand, endringer i tilstanden og komplekse fenomener som f.eks. stress, smerte og kvalme. Barnesykepleieren har en undervisende, veiledende og rådgivende funksjon overfor pasienter, pårørende, studenter på ulike nivåer, egen faggruppe og andre aktører som deltar i behandlingsteamet og/ eller behandlingsforløpet. Videreutvikling av tjenestens kvalitet og metoder i barnesykepleiepraksis er basert på evidens og kritisk refleksjon omkring etisk, forsvarlig og hensiktsmessig utøvelse. Dette innebærer at barnesykepleieren holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i relevante fora med kritiske refleksjoner om tjenesten og utøvelsen av barnesykepleie. Barnesykepleieren initierer ideer og deltar i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. Barnesykepleie inngår som en del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og engasjement som går ut over egen enhet for å sikre kvalitative mottak, overføringer og oppfølgingstjenester etter behandling. 5

6 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Barnesykepleieren skal ivareta familien individuelt og som helhet ved også å fokusere søsken sine opplevelser, reaksjoner og behov. Evne til å kommunisere og samhandle med mennesker i krise er sentralt. Barnesykepleieren skal behandle, forebygge komplikasjoner, lindre lidelse, smerter og ubehag. Barnesykepleieren må kontinuerlig observere og vurdere forandringer i pasientens tilstand, iverksette tiltak i prioritert rekkefølge, være i forkant av eventuelle komplikasjoner og kontinuerlig tilpasse sykepleien i et familiesentrert perspektiv. Han/hun må utføre og overvåke avansert medisinsk behandling ordinert av lege. Barnesykepleieren må utvikle et klinisk blikk og et godt og sikkert håndlag i sykepleien og fremme samspill og tilknytning mellom foreldre og barn. I akutte situasjoner skal barnesykepleieren kunne sette i gang livreddende behandling og må derfor være i stand til selvstendig å vurdere akutte og kritiske situasjoner. Det setter krav til medisinsk kunnskap. Hun/han har også ansvar for kvalitetssikring og intern kontroll. Barnesykepleieren må også kunne argumentere for og sette ord på sine handlinger og sin funksjon. Barnesykepleieren må ha kunnskap, holdninger og ferdigheter i å tolke opplevelse/reaksjoner av hvordan det er å leve med sin kroniske sykdom/funksjonshemming. Hun/han har veiledningsansvar overfor pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter. Barnesykepleieren skal systematisk forberede, undervise og veilede barn og ungdom på alle alderstrinn individuelt tilpasset til barnets/ungdommens og omsorgspersonenes resurser. Barnesykepleieren arbeider i et flerfaglig miljø med klart definerte ansvarsforhold og gjensidig respekt for andres faglige kompetanse og integritet. Palliativ omsorg i et familiesentrert perspektiv er et viktig kompetanseområde for å bidra til verdig livskvalitet både i og utenfor institusjon i et samhandlings perspektiv. Videreutdanningen skal kvalifisere til forsvarlig sykepleie til barn i aldersgruppen 0-15(18) som: Fødes for tidlig Fødes med sykdom eller utviklingsanomalier Er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom Utredes for, eller har fått en forverring av langvarig eller kronisk sykdom Har en funksjonshemming Lever under forhold som gir psykiske, fysiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser eller skader Utsettes for ulykker Pasientmålgruppen betraktes som en enhet som inkluderer omsorgspersoner og øvrig familie. Barnesykepleieren har sitt arbeid i neonatal-, barne- og intensivavdelinger, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger, kommunehelsetjenesten og avdelinger for barne- og ungdomspsykiatri vil også være aktuelle arbeidsområder. Mastergradsstudiet kvalifiserer til kliniske barnesykepleiestillinger som vektlegger å øke kompetanse i sitt fagområde, fagutvikling og faglig ledelse. Studiet kvalifiserer til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert sykepleie til pasienter i og utenfor sykehus samt til å initiere og gjennomføre fagutviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdannelse gir studiet 6

7 lektorkompetanse i sykepleiefaget og kvalifiserer til undervisningsstillinger. Studiet vil kunne kvalifisere til opptak ved doktorgradsstudium, men utfyllende kurs i forskningsmetode anbefales før en søker PhDstudiet. UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk. FORVENTET ARBEIDSOMFANG Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr. uke, inkludert både undervisning og selvstudium. Dersom fjerde semester tas på deltid blir forventet arbeidsomfang i dette semestret i snitt 20 timer pr. uke. 7

8 2 LÆRINGSUTBYTTE Overordnet læringsutbytte for mastergradsprogrammet finner du her: Lenke Studieretningen i barnesykepleie har som formål å utdanne kompetente yrkesutøvere som kan utøve barnesykepleie til pasienter og bistå deres omsorgspersoner i et høyteknologisk miljø. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap anses som vesentlig i denne type utdanning hvor det er viktig med grundig kunnskap til medisinsk behandling. Gjennom diagnostisering leter en i hovedsak etter objektive kriterier på sykdom og sykdomsutvikling. Denne type kunnskap er ikke alltid tilstrekkelig for å forstå pasientens situasjon. For å kunne se helheter og sammenhenger er den humanistiske kunnskapstradisjon også vektlagt i studiet. Videre legges det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og innovasjon. Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet integrert og selvstendig kompetanse i barnesykepleie, som omfatter følgende: Kunnskap Studenten: Har avansert kunnskap innenfor fysiologi og patofysiologi, spesielt i forhold til å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet. Har spesialkunnskap innenfor barnesykepleiens funksjons- og ansvarsområder. Har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/ eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv. Har relevant kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, kan søke opp og vurdere forskning kritisk. Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdigheter: Studenten: Kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og barnesykepleie. Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjon- og arbeidsområde. Kan analysere og reflektere kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig. Kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i behandlingsteamet. Kan initiere ideer og deltar i utvikling av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. 8

9 Kompetanse: Studenten: Utøver barnesykepleie i samsvar med respekt for pasienters og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være syk og gjennomgå behandling. Ivaretar barnets spesielle behov, forebygge komplikasjoner og utviklingsskader, fremme modning, vekst og utviklingsmuligheter ved sykdom og sykehusopphold. Bedømmer akutte situasjoner selvstendig og iverksetter tiltak som bidrar til å opprettholde/gjenopprette livsviktige funksjoner. Mestrer samhandling med pasienten og utfører barnesykepleie med godt håndlag. Hjelper barn og omsorgspersoner til å mestre opplevelser og reaksjoner som følge av sykdom, lidelse og død. Ivaretar familieperspektivet og benytter foreldrenes kompetanse i barnesykepleien. Anvender kunnskap om patofysiologiske prosesser og medisinske tilstander i overvåkning og gjennomføring av forordnet medisinsk behandling. Støtter og yter omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse. Gir situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere. Anvender relevante kunnskaper og viser sensitivitet og forståelse i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. Mestrer bruk og kontroll av medisinskteknisk utstyr(mtu) og har et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger. Har kunnskap om, og bruker andre faggruppers kompetanse og ha evne til å samarbeide på tvers av faggrupper og nivåer. Dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid, benytter relevant forskning og bidrar til fagutvikling. Videreutvikler den faglige og personlige kompetansen som barnesykepleie. 9

10 3 ORGANISERING OG STRUKTUR VARIGHET Utdanningen organisert som et heltidsstudium over 2 år ved UiT, Norges arktiske universitet. Studiet gir totalt 120 studiepoeng med 30 studiepoeng i hvert semester. Rammeplanens krav til kompetanse som barnesykepleier oppnås etter tredje semester og fullførte 90 studiepoeng. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre mastergraden på et senere tidspunkt, må søke om dette senest innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester. STRUKTUR Skisse over Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning barnesykepleie Semester 1 SYP-3001 Fagforståelse i sykepleie 5 sp 2 SYP-3003 Grunnlagstenkning og vitenskapsteori 7 sp (5 sp i 2 semester og 2 sp i 3 semester) Emner SYP-3610 Fagspesifikk 1, studieretning barnesykepleie 10 sp SYP-3620 Fagspesifikk 2, studieretning barnesykepleie 10 sp SYP-3611 Praksis 1, studieretning barnesykepleie 15 sp SYP-3621 Praksis 2, studieretning barnesykepleie 15 sp 3 HEL-3120 SYP-3630 SYP-3002 SYP-3631 Metoder, metodologi og forskningsetikk Fagspesifikk 3, studieretning barnesykepleie Sykepleiehistorie 3 sp Praksis 3, studieretning barnesykepleie 5 sp 5 sp 15 sp 4 SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie 30 sp 10

11 4 INNHOLD INNHOLD I STUDIET Oppbygningen av studiet kommer fram i skissen i kapittel 3, avsnitt 3.2. Første semester: Semestret inneholder emnene SYP-3001A, SYP-3610 og SYP-3611og og har et omfang på totalt 30 studiepoeng. Emnet SYP-3001A, Fagforståing i sykepleie, er et fellesemne for alle under Masterprogrammet i sykepleie. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. SYP-3610 er et fagspesifikt emne der det fokuseres på elementær forståelse for det som er barnesykepleiefagets kjerneområde, - å utøve faglig forsvarlig sykepleie i pediatrisk og nyfødtmedisinsk virksomhet forsvarlig og målrettet. SYP-3611 er et praksisemne. All praksis i studiet er veiledet praksis. I veiledet praksis blir studentene kjent med barnesykepleierens funksjons- og arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt handlag og etterstrebe en ryddig og oversiktlig arbeidsplass i henhold til hygieniske prinsipper. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og å gjennomføre barnesykepleien til pasientmålgruppen. I veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt overfor pasienter, pårørende og kollegaer. Andre semester: Semestret inneholder emne SYP-3003A, SYP-3620, og SYP-3621 og er på totalt 30 studiepoeng. SYP-3003A, Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL-3xxx. SYP er et fagspesifikt emne der studenten skal erverve og videreutvikle avansert kunnskap innen sitt fagfelt. Emnene omfatter undervisning om patologiske prosesser og sykdomstilstander, barnesykepleiefaglige utfordringer ved barn og ungdoms utvikling, ivaretagelse av pasientmålgruppens behandling samt opplevelse av å være syk og gjennomgå behandling. SYP-3621 er praksisemne der studentene gjennom veiledet praksis utvikler sin evne til selvstendighet. Studenten skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for emnet. Tredje semester: Semestret inneholder emnene HEL-3xxx, SYP- 3002, SYP-3630 og SYP-3631 og er på totalt 30 studiepoeng. Hel-3xxx, Metoder, metodologi og forskningsetikk, er en variant av et fellesemne for alle studenter ved Masterprogram i sykepleie og Masterprogram i helsefag. Emnet gir begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og vurdere kritisk vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Emnet omfatter ikke øving i metoder for å innhente egen empiri, men gir et metodisk 11

12 grunnlag for å bruke systematiske oversikter over relevant forskning i analyse og vurdering av kliniske problemstillinger. Emnet gir dermed metodekunnskap for fagutvikling. SYP-3002 omhandler sykepleiehistorie. Sentrale tema i emnet er framveksten av spesialsykepleie i Norge, kjønn og samfunn, sykdom og samfunn samt arenaer for sykepleiepraksis. Emnet blir introdusert i første semester. Undervisningsformen er i form av «Massive Open Online Courses» (MOOC) og kan i utgangspunktet tas hvor som helst i løpet av studiet. For å få godkjent emnet må studentene ha avlagt og bestått eksamen innen utgangen av tredje semester. SYP-3630 er et fagspesifikt emne der sentrale tema i emnet vil være sykepleiefaglig samarbeid og ledelse, helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre blir relevante temaer innenfor barnesykepleie, forskning og fagutvikling belyst. SYP-3631 er praksisemne der studentene gjennom veiledet praksis viser sin evne til selvstendighet. Studentene skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for emnet. Emnet SYP-3003 (vitenskapsteori og grunnlagstenkning) føres videre fra andre semester og avsluttes med en prosjektplan for fagutvikling i eget felt, og som erstatter fordypningsoppgaven i rammeplanen. Fjerde semester: Hele semestret er viet arbeidet med masteroppgave i spesialsykepleie (SYP-3902). Studentene skal gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning, individuelt eller i gruppe på to. Det blir arrangert masteroppgaveseminar. 12

13 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile barnesykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av barnesykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, e-læring, seminarer, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. ARBEIDSFORMER Veiledete praksisstudier Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder: Avdeling for store barn, nyfødtmedisinsk avdeling og barnepoliklinikk. Studenten bør også ha praksisstudier ved andre avdelinger som behandler barn. Praksisstudiene har et samlet omfang på 30 uker. En praksisuke er på 40 timer. Det er beregnet 8 timer selvstudium per uke. Minimum 90 prosent av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Som en del av praksis skal studentene gjennomføre obligatoriske kurs i pasientsikkerhets- og kvalitetssikringsarbeid som er fastsatt av praksisstedet. Studenter som i tidligere ansettelsesforhold har utført slike kurs, må framvise dokumentasjon på gjennomførte kurs dersom praksisstedet krever dette. Forelesninger og lærerstyrte seminarer Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og 13

14 introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Ved å delta på forelesninger og seminarer hos aktive forskere gis studentene innsikt i aktuell forskning og teoretisk arbeid. Studentstyrte fellesseminarer Studentstyrte fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen. De studentstyrte seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Litteratursøk Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av sykepleiefaglig forskningslitteratur. Litteraturseminarer Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi. Ferdighetstrening Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer. Skriftlige arbeider og caseoppgaver Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. Caseoppgaver benyttes av utdanningen til undervisning og konstruert case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen. 14

15 Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor studeres på egenhånd. Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene. EVALUERING Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og skal gjennomføres bade skriftlig og muntlig. Både undervisning, emne og fagplaner skal evalueres. Målet for evalueringen er bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og middel, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av læreprosessen. Åpen og saklig evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon mellom alle partene i studiesammenheng. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet kompetanse som er i samsvar med god yrkesutøvelse. Hvert emnes læringsutbytte, undervisningsformer og/ eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Programmet som helhet skal evalueres av hvert kull før uteksaminering. 15

16 6 EKSAMEN OG VURDERING FORMÅL MED VURDERING Formål med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter. Vurderingene er med på å sikre at læringsutbyttene for hvert emne er oppnådd. Avsluttende eksamen sikrer at overordnede læringsmål for hele studiet er oppnådd. PEDAGOGISKE SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling. KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god utøvelse av spesialsykepleie til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til. FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 prosent gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 prosent er dokumentert med sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 prosent regnes som et forsøk. FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av emnebeskrivelsene. PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene. 3 3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen. Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er spesifisert, krav til studiedeltakelse osv. 16

17 RETT TIL EKSAMEN For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt: Krav om studiedeltagelse må være oppfylt. Eventuelle arbeidskrav i emnet må være godkjent. Arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Hver student har rett til tre forsøk for å få godkjent arbeidskravene uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. For å kunne gå opp til avsluttende mastergradseksamen må alle tidligere eksamener være bestått. VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å: Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid Ta ansvar for eget arbeid og egen læring Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse Erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. 17

18 Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedag etter at møtet fant sted. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. 18

19 EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Sp. 1. semester SYP-3001 A Fagforståelse i sykepleie Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp. SYP-3610 Fagspesifikk 1, studieretning barnesykepleie Individuell muntlig eksamen 60 minutter Bokstavkarakter 10 sp. SYP-3611 Praksis 1, studieretning barnesykepleie 10 uker Bestått/ikke bestått 15 sp. 2. semester SYP-3620 Fagspesifikk 2, studieretning barnesykepleie Individuell skriftlig hjemmeeksamen 3 dager/3000 ord (+/- 10 %) Bokstavkarakter 10 sp. SYP-3621 Praksis 2, studieretning barnesykepleie 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 sp. 3. semester HEL-3120 Metoder, metodologi og forskningsetikk Flervalgseksamen 5 sp. SYP-3002 Sykepleiehistorie Hjemmeeksamen med Multiple Choice Bestått/ ikke bestått 3 sp. SYP-3630 Fagspesifikk 3, studieretning barnesykepleie Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp SYP-3631 Praksis 3, studieretning barnesykepleie 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 sp SYP-3003 A Grunnlagstenkning og vitenskapsteori Hjemmeeksamen Utvikling av prosjektskisse 14 dagers hjemmeeksamen/ 4000 ord (+/- 10 %) Bestått/ ikke bestått 7 sp. (5+2 sp.) 4. semester SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie Skriftlig oppgave og muntlig eksaminasjon Utfyllende beskrivelse av varighet og omfang under emnebeskrivelse for SYP-3902 Bokstavkarakter 30 sp. 19

20 VURDERINGSUTTRYKK Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. Beskrivelse for bestått praksis: Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om tilstedeværelse som er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. 20

21 7 EMNEBESKRIVELSER SYP A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Fagforståelse i sykepleie, første del SYP-3001 A (ny emnekode utarbeides) Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. 5 studiepoeng Se opptakskrav Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Emnet omhandler: - Sykepleiefaglige perspektiver - Pasientperspektivet - Etiske utfordringer - Kunnskapskilder i sykepleiefaget Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk og felles for alle studieretningene ved masterprogrammet i sykepleie Ved bestått emne skal studenten: Kunnskap Vise innsikt i betydningen av sykepleiefaglig observasjon og kontinuitet i arbeidet for å sikre pasientene omsorg og trygghet. Kunne gjøre rede for mulige opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier ved alvorlig sykdom og kriser. Kunne begrunne og drøfte sykepleieansvar og sykepleieomsorg ut fra et pasient- og pårørendeperspektiv, og ut fra erfaringskunnskap, teori og forskning. Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling. Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasient- 21

22 og pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger. Ferdigheter Kunne søke opp og vurdere kritisk forskningslitteratur som er aktuell for egen sykepleiepraksis. Kompetanse Kunne identifisere etisk vanskelige situasjoner og analysere hvordan de kan håndteres gjennom samhandling. Kunne diskutere eget sykepleiefaglig ståsted i teoretisk perspektiv. Undervisning og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Gruppeeksamen: Godkjent deltaking med framlegg ved studentstyrt fellesseminar, se kap. 5. i studieplanen. Vurderes til bestått- ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester Pensum oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 22

23 Innholdskrav SYP-3610: FAGSPESIFIKK 1, STUDIERETNING BARNESYKEPLEIE (10 SP) Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Relevans i studieprogram Læringsutbytte. Fagspesifikk 1, studieretning barnesykepleie SYP-3610 Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning barnesykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Se opptakskrav til studiet. Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er barnesykepleiefagets kjerneområde, og omhandler: barnesykepleie som fag og yrkesutøvelse, etiske vurderinger i barnesykepleie, klinisk pediatri, fysiologi, patofysiologi, farmakologi, mikrobiologi, medisinsk utstyr, sykdomslære og medisinsk behandling Emnet inngår i master i sykepleie, studieretning barnesykepleie og er et obligatorisk emne. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten har kunnskap: Om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling. I fysiologi, patofysiologi, farmakologi, mikrobiologi, medisinsk utstyr, om sykdommer hos barn og behandling av disse. Om barns måter å uttrykke symptomer, smerter og angst på. Om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges. Om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv. Om immunologi, mikroorganismer, virulens og smittemåter. Om hjerte/lungeredning (HLR). Ferdigheter Studenten: Kan utøve barnesykepleie med respekt for barn og omsorgspersoners integritet og autonomi. Kan med veiledning kommunisere og samhandle med 23

24 utgangspunkt i barnets alder og utvikling og barnets/omsorgspersonenes/søskens opplevelser i situasjonen. Kan analysere og drøfte egen forståelse for pasientsituasjonen. Kompetanse Studenten: Mestrer medikamentregning og innehar inngående kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte. Dokumenterer bestått HLR-test på baby og voksen på Skill- Station. Undervisning og arbeidsform Praksis Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Forelesninger, ferdighetstrening, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Se eget emne for praksis, SYP-3611 Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i medikamentregning og administrering. Studenten må ha gjennomført/bestått arbeidskrav for å få gå opp til eksamen. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Individuell muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester. Pensum oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk 24

25 SYP-3611 PRAKSIS 1, STUDIERETNING BARNESYKEPLEIE 1 (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Praksis 1, studieretning barnesykepleie SYP-3611 Emnet er forbeholdt studenter med studierett på masterprogram i sykepleie, studieretning barnesykepleie og kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng Se opptakskrav til studiet. Gjennom veiledet praksis blir studentene kjent med barnesykepleierens funksjons og arbeidsområde med fokus på: Ivaretagelse av barns grunnleggende behov ved ulike medisinske tilstander. Systematisk observasjon og overvåking av akutt og/eller kritisk syke barn. Forebygging av komplikasjoner som følge av sykdom, prosedyrer og behandling. Kommunikasjon og samarbeid med barn og deres omsorgspersoner. Å fremme mestring, ivareta det friske og opprettholde håp, livskvalitet og mening. Å redusere og lindre smerte og ubehag. Emnet inneholder fysiologi, patofysiologi, farmakologi, mikrobiologi, sykdomslære og behandling, medisinsk utstyr. Relevans i studieprogrammet Læringsutbytte Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning barnesykepleie og er et obligatorisk emne. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskap Studenten: Har kunnskap om barns normale tilstand i forhold til vekst, utvikling, fysiologi og anatomi for å kunne identifisere avvik. Har kunnskap om observasjoner av barn i alle aldre, på alle utviklingstrinn. 25

26 Ferdigheter Studenten: Anvender kunnskap om utvikling hos barn og unge og kan tilrettelegge for lek og humor for å fremme opplevelsen av glede og mestring. Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved barneavdelingen. Viser evne til reflektert tilnærming og kommunikasjon med pasienter og pårørende til akutt/kritisk syk eller døende. Studenten kan under veiledning: Kompetanse Studenten: Ivareta barns grunnleggende behov. Vurdere pasientens modenhetsgrad, fysisk, psykisk og sosial utvikling relatert til smertevurdering, pleie og behandling. Utføre kvalitetskontroll og anvende relevant medisinsk utstyr på en sikker og forsvarlig måte, særlig grunnleggende bruk av infusjonspumper og respirasjonsstøttende utstyr. Forebygge komplikasjoner, traumatiske opplevelser og utviklingsskader som følge av undersøkelser, behandling og sykehusopphold. Utføre barnesykepleie i forhold til Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program (NIDCAP). Beherske hjerte/lungeredning (HLR), infusjoner og transfusjoner etter gjeldende retningslinjer. Beherske grunnleggende ferdigheter som venekanylering, venøse blodprøver, kliniske observasjoner og non-invasiv monitorering. Viser respekt og innsikt i møtet med pasienten (0-18 år) og omsorgspersonenes sårbarhet, integritet og autonomi gjennom samhandling og kommunikasjon. Utøver barnesykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldene lover og forskrifter, herunder elektronisk dokumentasjon. Oppsøker relevante læresituasjoner, og tar initiativ til veiledning. Viser evne til å reflekterer over egen faglige og personlige kompetanse. Anvender faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i 26

27 muntlig og skriftlig refleksjon. Undervisning og arbeidsform Kliniske studier i barnesykepleie Kvalitetssikring av emnet Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum, selvstudium. Veiledet 10 uker klinisk praksis. Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Arbeidskrav Individuell skriftlig oppgave med utgangspunkt i studentens læringslogg, 1000 ord (+/- 10 %). Studenten skal gi en presentasjon av en erfaring fra praksis og reflektere over sentrale momenter i erfaringen i forhold til spesialsykepleien. Det stilles krav til bruk av relevant forskning. Studenten må ha gjennomført/ bestått arbeidskrav for å bli sluttvurdert i emnet. Eksamen og vurdering Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være godkjent. Vurdering av praksis og vurderingsuttrykk er nærmere beskrevet i kapittel 6, avsnitt 6.5 og avsnitt Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i emnet. Ikke bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Pensum oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. SYP 3003 A: GRUNNLAGSTENKNING OG VITENSKAPSTEORI, FØRSTE DEL (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del SYP-3003 (ny emnekode utarbeides) Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne. 5 studiepoeng Se opptakskrav 27