Videreutdanning i intensivsykepleie Vidareutdanning i intensivsjukepleie Post-bachelor program in intensive care nursing

Transkript

1 Videreutdanning i intensivsykepleie 2015 Vidareutdanning i intensivsjukepleie Post-bachelor program in intensive care nursing Fagplan - 90 studiepoeng

2 1 INNLEDNING Bakgrunnen for videreutdanningen er samfunnets og helsevesenets økende behov for spesialutdannet personell. Den medisinsk tekniske utviklingen åpner for nye behandlingsmuligheter og -metoder. Bedre behandlingsmuligheter fører paradoksalt nok til at antallet alvorlig og kronisk syke øker. Sammen med miljøproblemer, endrede livsmønstre, psykososiale forhold og samfunnets vilje og evne til å bruke penger på helsetiltak, medfører dette økende og endrede krav til administrasjon og effektiv utføring av pleietjenesten. Videreutdanningen i intensivsykepleie innebærer en videreføring og fordypning i et avgrenset område i sykepleie i forhold til målgruppe og arbeidsområde. Videreutdanningen er etablert for målgrupper som har behov for spesielt kvalifisert sykepleie. Fagplanen tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i intensivsykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet OPPTAKSKRAV Krav til opptak er autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter fullført grunnutdanning. 1.2 SPRÅK Undervisnings- og eksamensspråk er norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 1.3 FELLES INNHOLDSDEL Fire av videreutdanningene i sykepleie: anestesi-, operasjons-, intensiv- og barnesykepleie har et felles innhold på 15 studiepoeng (Hovedemne 1). Hensikten med felles innhold i rammeplanene er at det skal bidra til at studentene får en felles referanseramme som spesialsykepleier. Emner som er felles for disse fire, er merket med en stjerne (*) i oversikten over hoved- og delemner. I tillegg har vi en lokal tilpasning i forhold til kreftsykepleie, viser til punkt Videreutdanning i anestesi-, barne- og intensivsykepleie har i tillegg delemner felles i Hovedemne 2, merket med 2 stjerner (**). Praksisdelen av emnene (H1og H2) knyttes til erfaringer og kompetanse fra egen spesialavdeling. 1.4 HISTORIKK Utdanningen av intensivsykepleiere begynte som en opplæring i avdelingene over ca. 1 år, og har gradvis gått over til å bli formelle utdanninger drevet i sykehusenes regi. Før 1974 hadde daværende Regionsykehuset i Tromsø et utdanningstilbud for anestesi- og operasjonsavdelingene. Utdanningen i intensivsykepleie var fram til 1978 delt i medisinsk og kirurgisk intensivsykepleie. Fra og med 1978 ble utdanningen en intensivsykepleieutdanning med både medisinske og kirurgiske intensivpasienter som målgruppe. Undervisningsplanene for de bedriftsinterne videreutdanningene har vært utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra Norsk Sykepleierforbund. Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i 1999 (revidert 2005). Utdanningen var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse- Nord til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i Tromsøs studietilbud

3 1.5 YRKESKOMPETANSE Intensivsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og behandling i akutte og komplekse situasjoner. Den akutt og/eller kritisk syke og dens pårørende har varierende mulighet for å gi uttrykk for og ta ansvar for sin situasjon. Intensivsykepleieren må ha evne til å sette seg inn i pasienters og pårørendes opplevelser og reaksjoner og ha vilje og mot til å handle med respekt for pasienters og pårørendes integritet og rett til medbestemmelse. Evne til å kommunisere og samhandle med mennesker i krise er sentralt. Intensivsykepleieren må kunne reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. 1.6 YRKESFUNKSJON Intensivsykepleieren skal behandle, forebygge komplikasjoner, lindre lidelse, smerter og ubehag. Intensivsykepleieren må kontinuerlig observere og vurdere forandringer i pasientens tilstand, iverksette tiltak i prioritert rekkefølge, være i forkant av eventuelle komplikasjoner og kontinuerlig tilpasse sykepleien til intensivpasientens og de pårørendes behov. Sykepleieren må utføre og overvåke avansert medisinsk behandling ordinert av lege. Intensivsykepleieren må utvikle et klinisk blikk og et godt og sikkert håndlag i sykepleien. Årvåkenhet og raske fokusskift er nødvendig. I akutte situasjoner skal intensivsykepleieren kunne sette i gang livreddende behandling og må derfor være i stand til selvstendig å vurdere akutte og kritiske situasjoner. Det setter krav til medisinsk kunnskap. Intensivsykepleieren må også kunne argumentere for og sette ord på sine handlinger og sin funksjon. Intensivsykepleieren har veiledningsansvar overfor pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter. Hun/han har også ansvar for kvalitetssikring og intern kontroll. Intensivsykepleieren arbeider i et tverrfaglig miljø med klart definerte ansvarsforhold og gjensidig respekt for andres faglige kompetanse og integritet. Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger på sykehus. Nye og avanserte behandlingsformer gjør at også vanlige sengeavdelinger, poliklinikker og kommunehelsetjenesten har et økende behov for intensivsykepleiere. 1.7 ENDRINGER AV FAGPLANEN For å ivareta en kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten, kan det bli gjort justeringer i fag- studieplanen fra år til år. Det vil kunne bli gjort justeringer i undervisnings-, lærings- og arbeidsformer, arbeidskrav og eksamensform uten at planen defineres som ny. Disse endringene vil ikke medføre innskrenkinger av rettigheter for studentene. Gjeldene fagplan er den som ved starten av nytt studieår, ligger på nettsiden. 3

4 2 MÅL FOR STUDIET Hensikten med videreutdanningen er å utdanne kompetente yrkesutøvere som kan utøve intensivsykepleie til pasienter og bistå deres omsorgspersoner i et høyteknologisk miljø. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Medisinsk/naturvitenskapelig kunnskap anses som vesentlig i denne type utdanning hvor det er viktig med grundig kunnskap til medisinsk behandling. Gjennom diagnostisering leter en i hovedsak etter objektive kriterier på sykdom og sykdomsutvikling. Denne type kunnskap er ikke alltid tilstrekkelig for å forstå pasientens situasjon. For å kunne se helheter og sammenhenger er den humanistiske kunnskapstradisjon også vektlagt i studiet. Studenten skal etter endt utdanning: Utøve intensivsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå medisinsk behandling Utøve intensivsykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjoner, behandle og forebygge komplikasjoner, lindre lidelse, smerter og ubehag og fremme rehabilitering Ha kunnskap om og forståelse for aktuelle medisinske tilstander hos pasienter i intensivavdelinger og kunne delta i gjennomføring av medisinsk behandling etter forordning eller delegering av ansvarlig lege Bedømme akutte situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes Mestre samhandling med pasienten og utføre intensivsykepleien med et godt håndlag Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig Støtte og yte omsorg til pårørende, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse Gi situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer Mestre bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger Anvende hygieniske prinsipper og forebygge infeksjoner Ta ansvar for pasienten og ivareta pårørende når pasienten er døende, og sikre en verdig død Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som intensivsykepleier (Nasjonal Rammeplan og forskrift, 2005) 4

5 3 ORGANISERING OG STRUKTUR 3.1 VARIGHET OG STUDIESTRUKTUR Utdanningen er organisert som et heltidsstudium over 1,5 år og gir totalt 90 studiepoeng. 3.2 FAGINNDELING OG FORDELING AV STUDIEPOENG Videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie har et felles innhold på 15 studiepoeng. Hensikten med felles innhold i rammeplanene er at det skal bidra til at studentene får en felles referanseramme som spesialsykepleiere, noe som kan bidra til å videreutvikle evne og vilje til samarbeid. Emner som er felles for disse fire, er merket med én stjerne (*) i oversikten over hoved- og delemner. Anestesi-, intensiv- og barnesykepleie har i tillegg delemner felles i hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige fag. Disse er i oversikten merket med to stjerner (**). Rammeplanen definerer studiets oppbygning på følgende måte: Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner* 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom* 1B Kompetanse- og fagutvikling* 1C Etikk* 1D Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø* 15 studiepoeng Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner 2A Fysiologi og patofysiologi** 2B Farmakologi** 2C Mikrobiologi** 2D Medisinsk utstyr** 2E Anstesiologi og kirurgi 2F Intensivmedisin og behandling Hovedemne 3 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse 3A Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie 3B Intensivsykepleie; ansvar og kompetanseområder 30 studiepoeng 45 studiepoeng Studiet er inndelt i 3 studieenheter som hver utgjør 30 studiepoeng. Alle 3 hovedemner inngår i hver studieenhet og representerer de ulike grunnlagene intensivsykepleien bygger på. Prosentfordelingen mellom teoretiske og praktiske studier er 45/55. Studiet vil veksle mellom teoretiske og praktiske studier. Størstedelen av de teoretiske studiene er plassert i 1. og 2. studieenhet mens 3. studieenhet i hovedsak omfatter praktiske studier i tillegg til fordypningsoppgaven. Emnebeskrivelsene finnes i kapittel 7. Studiets oppbygning: 1. studieenhet INTENS - 101A: Intensivsykepleie (15 sp) Muntlig eksamen INTPRA-101: Praksis 1- Intensivsykepleie(15 sp) Praksis 10 uker 2. studieenhet INTENS - 102B: Intensivsykepleie (15 sp) Individuell skriftlig hjemmeeksamen INTPRA-102: Praksis 2-Intensivsykepleie(15 sp) Praksis 10 uker 3. studieenhet INTENS - 103: Intensivsykepleie 3 Fordypningsoppgave(30 sp) Hjemmeoppgave og muntlig eksamen. Praksis 13 uker 5

6 3.2.1 PRAKSISSTUDIER Praksisstudiene har et samlet omfang på 33 uker. En praksisuke er på 32 timer og minimum 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. I tillegg er det beregnet 8 timer selvstudium per uke. Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder: Kirurgisk intensivavdeling som tilbyr respiratorbehandling, medisinsk intensivavdeling, postoperativ/overvåkningsavdelinger. Studenten kan også ha praksisstudier ved nyfødtavdelinger, ambulansetjeneste, AMK-sentraler, akuttmottak og dialyseavdelinger FERDIGHETSTRENING Ferdighetstrening har en sentral plass i 1. og 2. studieenhet FELLES INNHOLDSDEL I Hovedemne H1 (*) har ABIO 2 felles undervisning og arbeidskrav knyttet til emnet. Kreftsykepleie har samme undervisningsopplegg og arbeidskrav (lokal tilpasning). I tillegg har ABI delemner felles i H2 (**). Praksisdelen av emnene (H1og H2) knyttes til erfaringer og kompetanse fra egen spesialavdeling INTERNASJONALISERING Utvekslingsopphold kan gjennomføres i tredje studieenhet. Studenten må ha avlagt 60 studiepoeng før avreise. 2 ABIO er en forkortelse for videreutdanning i Anestesi-, Barn-, Intensiv-, og Operasjonssykepleie. 6

7 4 INNHOLD Rammeplan legger føringer for innholdet i Videreutdanning i intensivsykepleie. Studiet har 15 studiepoeng innen sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner (H1), 30 studiepoeng innen medisinske og naturvitenskaplige emner (H2), 45 studiepoeng innen intensivsykepleie- fag og yrkesutøvelse (H3). Emnene vektes forskjellig i de tre studieenhetene for å skape en progresjon mot utdanningens mål. Innholdet i de ulike hovedemnene (H1, H2 og H3) er organisert i delemner og konkretisert i sentrale temaer innenfor hvert delemne. Emnene beskrives nærmere i kapittel SAMMENFATNING AV INNHOLD FORDELT PÅ STUDIEENHETER 1. studieenhet: Første studieenhet har 30 studiepoeng. 15 studiepoeng til Eksamen 1, fordelt på de tre hovedemnene, og 15 studiepoeng i praksis fordelt på de tre hovedemnene. Det fokuseres på grunnleggende forståelse for det som er intensivsykepleiefagets kjerneområde, - å utøve sykepleie og intensivmedisinsk virksomhet forsvarlig og målrettet. Gjennom praksisstudier blir studentene kjent med intensivsykepleierens funksjons og arbeidsområde. Studenten skal oppøve godt handlag og etterstreve en ryddig og oversiktlig arbeidsplass. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og å gjennomføre intensivsykepleien. I veiledet praksis og ferdighetstrening legges det vekt på at studentene skal vise respekt overfor pasienter, pårørende og kollegaer. 2. studieenhet: Andre studieenhet har 30 studiepoeng, 15 studiepoeng for eksamen 2, fordelt på de tre hovedemnene, og 15 studiepoeng i praksis fordelt på hovedemnene 2 og 3. I 2. studieenhet utvikler studenten sin evne til selvstendighet. Studieenheten omfatter undervisning om patologiske prosesser knyttet til sykdom/skade/kirurgi og dens innvirkning på sykepleien. Dette innbefatter også ulike pasientgrupper som barn. Pårørende arbeid vektlegges også. 3. studieenhet: Tredje studieenhet har 30 studiepoeng fordelt på de tre hovedemnene. Studieenheten inneholder 13 uker evaluerte praksisstudier. Etter bestått 3. studieenheter er studentene kvalifisert til å jobbe som intensivsykepleier. Intensivsykepleieren skal reflektere systematisk over praksiserfaringer, teorier og vitenskapelig kunnskap, søke og ta i bruk ny kunnskap og dokumentere og utvikle sin kompetanse. De skal opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter, pårørende og kollegaer. 7

8 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile intensivsykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. 5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av intensivsykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. 5.2 ARBEIDSFORMER Forelesninger gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens hovedemner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Flerfaglig fagseminar benyttes for å tydeliggjøre pasientens behov for ulike spesialsykepleietjenester. Studentene presenterer basisgruppenes tolkning og resultat av gitt utfordring. Fagseminar skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid. Fagseminar kan også inkludere andre tilhørere. Ferdighetstrening vil være praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr i å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik 8

9 at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer. Skriftlige arbeider: Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. Caseoppgaver: Benyttes av utdanningen til undervisning, arbeidskrav fra praksis og konstruerte case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium: Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor studeres på egenhånd. Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene. 5.3 FORVENTET ARBEIDSINNSATS Ett års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for ett års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr uke, inkludert undervisning og selvstudium. 9

10 6 EKSAMEN OG VURDERING 6.1 MÅL FOR VURDERINGEN Vurderingen i utdanningen har både pedagogiske og kvalitetsgodkjennende siktemål. Dessuten er vurdering og vurderingsansvar en viktig del av den fag- og yrkeskompetansen studentene skal utvikle gjennom studiet PEDAGOGISKE SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse(sykepleie) til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. 6.2 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 % gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 % er dokumentert v/ sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 % regnes som et forsøk FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av emnebeskrivelsene. 6.3 PASSERINGSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene. 3 3 Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen. Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er spesifisert, krav til studiedeltakelse osv. 10

11 6.4 ADGANG TIL EKSAMEN Før studenten kan avlegge eksamen i en studieenhet må spesifikke arbeidskrav i tilknytning til den aktuelle eksamen samt tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering være bestått/godkjent. I tillegg må alle forutgående eksamener være bestått. Bare ved bestått praksisperiode i 3. studieenhet kan studenten framstille seg til avsluttende eksamen i 3. studieenhet. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Hver student har rett til 3 forsøk for å få godkjent arbeidskravene uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. 6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid ta ansvar for eget arbeid og egen læring utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. 11

12 Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedag etter at møtet fant sted. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. 6.6 EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp. Muntlig eksamen 60 minutter Bokstav- 15 karakter stp. 1. studieenhet INTENS-101A Intensivsykepleie 1 Hovedemne 1, 2 og 3 INTPRA-101 Praksis 1 Hovedemne 1, 2 og 3 2. studieenhet INTENS-102B Intensivsykepleie 2 Hovedemne 1, 2 og 3 INTPRA-102 Praksis 2 Hovedemne 2 og 3 3. studieenhet INTENS-103 Intensivsykepleie 3 Hovedemne 1, 2 og 3 Individuell skriftlig hjemmeeksamen Individuell Skriftlig fordypningsoppgave, selvvalgt tema, med påfølgende individuell muntlig eksamen. Endelig karakter settes etter en helhetsvurdering. 10 uker Bestått/ Ikke bestått 3 dager/4000 ord (+/- Bokstav- 10 %) karakter 10 uker Bestått/ ikke bestått ord (+/- 10 %) Bokstav- Inntil 45 minutters karakter muntlig eksaminasjon. 15 stp. 15 stp. 15 stp. 30 stp. 12

13 6.7 KARAKTERSYSTEM Ved muntlige og skriftlige eksamener benyttes en karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved praksisstudier benyttes bestått/ikke bestått. Beskrivelse for bestått praksis: Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt de mål og arbeidskrav som er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier: Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for viktige elementer i faget og dets ansvarsområde. D Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde. E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. 13

14 7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 INTENSIVSYKEPLEIE 1-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Intensivsykepleie 1 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper INTENS-101A Emnet inngår i Videreutdanning i intensivsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne 15 studiepoeng Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Læringsutbytte Studenten kan gjøre rede for og drøfte ulike perspektiver ved akutt- kritisk sykdom og for opplevelser, reaksjoner og mestringstrategier hos pasienter ved akutt kritisk sykdom. Studenten kan gjøre rede for og drøfte utfordringen ved å være i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet ved å vise omsorg og yte sykepleie til pasienter og pårørende i et høyteknologisk, hektisk miljø. Studenten kan eksemplifisere og drøfte etiske problemstillinger innen intensivsykepleie ved å anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis. Studenten kan gjøre rede for kunnskapen bak egne systematiske kliniske observasjoner. Studenten kan analysere og drøfte egen forståelse over pasientsituasjonen. Studenten kan gjøre rede for kroppens reguleringsmekanismer, kompensasjonsmekanismer og organsystemers påvirkning på hverandre, med hovedvekt på respirasjons- og sirkulasjonssystemet. Studenten kan gjøre rede for de mest sentrale formene for svikt i respirasjons- og sirkulasjonssystemet, aktuell behandling, samt drøfte tiltak for å forebygge utvikling av organskade. Studenten kan drøfte utfordringer ved grunnleggende sykepleie til pasient med respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Studenten kan gjøre rede for generelle tekniske og fysiologiske prinsipper, samt konsekvenser ved invasiv og non-invasiv respirasjonsstøttende behandling, gjeldende for de mest anvendte funksjonene. Studenten mestrer medikamentregning og innehar kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir handtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte Studenten kan gjøre rede for immunologi, mikroorganismer, virulens og smittemåter sett i forhold til intensivsykepleiens virksomhet 14

15 Faglig innhold Emnet er en del av 1. studieenhet på Videreutdanning i intensivsykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen intensivsykepleie. Emnet omhandler: Læringsformer og aktiviteter Praksis Intensivsykepleie; ansvar og kompetanseområder Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Kompetanse- og fagutvikling Etikk Fysiologi og patofysiologi Farmakologi Mikrobiologi Medisinsk utstyr Anestesiologi og kirurgi Intensivmedisin og behandling Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Se eget emne for praksis. Arbeidskrav Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i medikamentregning og medikamentadministrering. Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Individuell skriftlig oppgave, 1750 ord (+/- 10 %) Individuell muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 15

16 7.2 PRAKSIS 1-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 1 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang INTPRA-101 Emnet inngår i Videreutdanning i intensivsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis etter autorisasjon. Læringsutbytte Studenten viser innsikt i og respekt i møtet med pasient og pårørendes sårbarhet, integritet og autonomi gjennom samhandling og kommunikasjon. Studenten utøver intensivsykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldene lover og forskrifter. Studenten kan synliggjøre og kritisk begrunne anvendte kunnskaper, samt trekker inn kvalifisert personell i situasjoner som krever kompetanse utover eget nivå. Studenten oppsøker relevante læresituasjoner og tar initiativ til veiledning. Studenten kan anvende faglitteratur, forskning og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over praksis. Studenten kan planlegge og gjennomføre grunnleggende sykepleie, forebygge - lindre smerte og ubehag tilpasset pasienten, med særlig vekt på pasienten med respirasjons- og sirkulasjonsstøttende behandling. Studenten mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved intensivavdelingen. Studenten kan anvende egne kunnskaper både som grunnlag for systematiske og nøyaktige kliniske observasjoner samt forståelse av symptomer og funn hos pasienten. Studenten kan synliggjøre situasjonsforståelse og arbeide faglig forsvarlig i et høyteknologisk miljø ved å systematisk utføre kvalitetssikring av pasientenheten og eget arbeide. Studenten skal synliggjøre forståelse for å være "føre var", samt planlegge og delta i intervensjoner ut fra forventninger om mulige konsekvenser for pasienten. Studenten synliggjør forståelse og viser ferdigheter i å identifisere endringer tidligst mulig. Studenten har kunnskap om og kan delta i utførelsen av sentrale medisinske behandlinger og tekniske prosedyrer. Studenten kan kontrollere og under veiledning delta ved invasiv og non-invasiv respirasjons- og sirkulasjonsstøttende behandling, gjeldende for de mest anvendte funksjonene. Studenten kan anvende grunnleggende overvåkningsutstyr, infusjonspumper, og annet basalt utstyr knyttet til enheten. Studenten deltar under veiledning i vurdering og behandling 16

17 Faglig innhold av akutte situasjoner, herunder å anvende gjeldende retningslinjer ved HLR. Emnet er en del av 1. studieenhet på Videreutdanning i intensivsykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen intensivsykepleie. Emnet omhandler: Læringsformer og aktiviteter Praksis Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Intensivsykepleie; ansvar og kompetanseområder Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Opplevelser og reaksjoner på akutt og kritisk sykdom Kompetanse- og fagutvikling Etikk Fysiologi og patofysiologi Farmakologi Mikrobiologi Medisinsk utstyr Anestesiologi og kirurgi Intensivmedisin og behandling Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium 10 Uker klinisk praksis Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 17

18 7.3 INTENSIVSYKEPLEIE 2-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Intensivsykepleie 2 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper INTENS-102B Emnet inngår i Videreutdanning i intensivsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne 15 studiepoeng INTENS-101A og INTPRA-101 må være bestått for å få adgang til eksamen. Læringsutbytte Studenten kan begrunne og problematisere sykepleiens teoriog verdigrunnlag. Studenten kan identifisere, analysere og drøfte etiske problemstillinger samt bidra aktivt i etiske diskusjoner. Studenten kan gjøre rede for og drøfte ulike vitenskapstradisjoner og forskningsmetoder relatert til intensiv sykepleie og kan selv søke opp og vurdere forskning som er aktuell for praksis og fremtidig yrkesutøvelse. Studenten kan drøfte ulike komplekse tilstander og behandlingsmetoder til ulike aldersgrupper i intensivmedisin med bakgrunn i medisinske/naturvitenskapelige kunnskaper. Studenten kan anvende egne kunnskaper som grunnlag for forståelse av pasientens (i ulike aldersgrupper) symptomer og funn i en helhetlig analyse av situasjonen. Studenten kan gjøre rede for kunnskapen bak helhetlig sykepleie til den kompleks syke intensivpasient, i ulike aldersgrupper. Studenten kan gjøre rede for kunnskapen bak omsorg for pårørende til intensivpasienten i ulike aldersgrupper. Studenten kan planlegge og gjennomføre undervisning fra eget fagfelt. Studenten skal gi konstruktiv tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Faglig innhold Emnet er en del av 2. studieenhet på Videreutdanning i intensivsykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen intensivsykepleie. Emnet omhandler: Intensivsykepleie; ansvar og kompetanseområder Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Kompetanse- og fagutvikling Etikk Fysiologi og patofysiologi 18

19 Læringsformer og aktiviteter Praksis Farmakologi Mikrobiologi Medisinsk utstyr Anestesiologi og kirurgi Intensivmedisin og behandling Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Se eget emne for praksis. Arbeidskrav Individuelt eller i gruppe søke etter og kritisk vurdere to forskningsartikler med muntlig fremlegg. Individuelt eller i gruppe utarbeide og gjennomføre et undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig test i sykepleiefaglige- medisinske og naturvitenskapelige emner. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig hjemmeeksamen med gitt tema/problemstilling. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende studieenhet. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 19

20 7.4 PRAKSIS 2-15 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 2 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper INTPRA-102 Emnet inngår i Videreutdanning i intensivsykepleie og kan ikke tas som enkeltemne 15 studiepoeng INTENS-101A og INTPRA-101 må være bestått for å få adgang til eksamen. Læringsutbytte Studenten kan identifisere, analysere og drøfte etiske problemstillinger samt delta aktivt i etiske diskusjoner. Studenten kan problematisere intensivsykepleierens ansvar og funksjon. Studenten kan anvende kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø og bidra til et godt teamarbeid samt ta medansvar og bidra til tverrfaglig samarbeid og godt arbeidsmiljø i spesialavdelingen. Studenten mestrer samhandling med akutt og/eller kritisk syke pasienter og deres pårørende. Studenten utfører selvstendig grunnleggende sykepleie ut fra pasientens spesielle behov, samt vurderer og evaluerer egne sykepleiefaglige tiltak. Studenten vurderer pasientens immunforsvar, forebygger infeksjoner og unngår smittespredning. Studenten utfører detaljerte kliniske observasjoner, synliggjør oversikt over pasientens organsvikt/situasjon med bakgrunn i kunnskaper. Studenten kan anvende sykepleiefaglige og medisinske/naturvitenskapelige kunnskaper i utførelsen av helhetlig pleie og behandling til pasienten i ulike aldersgrupper. Studenten kan kontinuerlig vurdere pasientens tilstand samt vise selvstendighet i føre/var, forebygging og behandling av organskade. Studenten kan overvåke og gjennomføre postoperativ sykepleie med utgangspunkt i den aktuelle pasient, inngrepets art og anestesiform. Studenten tar initiativ til rehabilitering med vekt på pasientens mestring, samt ivaretakelse av pasientens og pårørendes rett til medbestemmelse. Studenten deltar i planlegging og gjennomføring av intra- og interhospital transport av intensivpasienten. Studenten mestrer riktig bruk av, kontroll og vedlikehold av avdelingens mest anvendte medisinsk tekniske utstyr. Studenten mestrer vurderinger og behandling av akutte situasjoner, herunder å anvende gjeldende retningslinjer ved AHLR. 20

21 Faglig innhold Emnet er en del av 2. studieenhet på Videreutdanning i intensivsykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen intensivsykepleie. Emnet omhandler: Læringsformer og aktiviteter Praksis Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Intensivsykepleie; ansvar og kompetanseområder Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Kompetanse- og fagutvikling Etikk Fysiologi og patofysiologi Farmakologi Mikrobiologi Medisinsk utstyr Anestesiologi og kirurgi Intensivmedisin og behandling Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium 10 uker klinisk praksis Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og ikke bestått Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått i praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 21

22 7.5 INTENSIVSYKEPLEIE 3-30 STUDIEPOENG Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Intensivsykepleie 3 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper INTENS-103 Emnet er siste del av klinisk og teoretisk opplæring ved Videreutdanning i intensivsykepleie 30 studiepoeng INTENS-101A og INTPRA-101, INTPRA-102B og INTENS- 102 må være bestått for å få adgang til eksamen. Læringsutbytte Studenten anvender relevante kunnskaper i samhandling, veiledning og undervisning av pasient, pårørende og kolleger med og uten samme kulturbakgrunn. Faglig innhold Studenten anvender forsknings- og erfaringsbasert kunnskap i videreutviklingen av sin personlige og faglige kompetanse. Studenten kan selvstendig planlegge, prioritere, utføre, begrunne og dokumentere en faglig forsvarlig intensivsykepleie til den individuelle pasient. Studenten bidrar til fagutvikling gjennom aktivt å delta i den faglige diskurs. Studenten kan planlegge å ta ansvar for sikker og faglig forsvarlig intra- og interhospital transport av intensivpasienten. Studenten arbeider etter og har kunnskaper, ferdigheter og holdninger i hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper, og fremmer den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset forøvrig. Studenten har et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten og kan se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve intensivfaget, lede eget fag og arbeide i team. Emnet utgjør 3. studieenhet ved Videreutdanning i intensivsykepleie. Studentene tilegner seg kunnskaper innen intensivsykepleie. Emnet omhandler: Intensivsykepleie; ansvar og kompetanseområder Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Kompetanse- og fagutvikling Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Intensivmedisin og behandling 22

23 Læringsformer og aktiviteter Praksis Forelesninger, basisgruppearbeid med seminar, veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium. Det er en evaluert praksisperiode på 13 uker i 3. studieenhet. Praksis i foregående studieenhet må være bestått og krav til studiedeltakelse i ferdighetstrening og simulering må være overholdt. Praksis inngår som en del av fordypningsoppgaven i forhold til innhenting av empiri. Ved praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått Arbeidskrav Basisgruppearbeid med muntlig fremlegg på fagseminar. Individuell skriftlig læringslogg innleveres til gitt frist. Individuell skriftlig innlevering av tema og disposisjon til fordypningsoppgaven. Eksamen og vurdering Selvvalgt pensum. Individuell Skriftlig fordypningsoppgave med selvvalgt tema, med påfølgende individuell muntlig eksaminasjon i forhold til oppgaven og pensum. Evaluert praksis må være vurdert til bestått og skriftlig oppgave må være vurdert til bestått, for at studenten kan framstille seg til muntlig høring. Endelig karakter fastsettes etter muntlig høring. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på muntlig del må også skriftlig eksamen leveres på nytt. Det er anledning til å levere en forbedret utgave av samme oppgave som ble levert til ordinær eksamen. Se egen litteraturliste I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 23