Videreutdanning i operasjonssykepleie

Transkript

1 Videreutdanning i operasjonssykepleie Fagplan 2016 Videreutdanning i operasjonssjukepleie Post-bachelor program in Theatre Nursing 90 studiepoeng / Credits Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag Bygger på rammeplan av

2 INNHOLD 1 Innledning Målgruppe Opptakskrav Historikk Fagkompetanse Relevans for arbeidslivet Undervisnings- og eksamensspråk Forventet arbeidsomfang Læringsutbytte Organisering og struktur Varighet og studiestruktur Struktur Innhold Sammenfatning av innholdet fordelt på studieenheter Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer Erfaringslæring og praksisnærhet Arbeidsformer Evaluering Eksamen og vurdering Mål for vurderingen Pedagogiske siktemål Kvalitetsgodkjennende siktemål Arbeidskrav Krav til studiedeltakelse Fravær i praksis Fravær i ferdighetstrening og simulering rett til eksamen Vurdering av praksisstudiene Forkunnskapskrav Eksamensoversikt Vurderingsuttrykk Beskrivelse for bestått praksis: Vedlegg Emnebeskrivelser

3 SYP 3001-B: Fagforståelse i sykepleie for spesialsykepleiere (5 sp) SYP-3131: Fagspesifikk 1, studieretning operasjonssykepleie (10 sp) SYP-3132: Praksis 1, studieretning operasjonssykepleie (15 sp) SYP 3003-B: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (7 sp) SYP-3133: Fagspesifikk 2, operasjonssykepleie (10 sp) SYP-3134: Praksis 2, operasjon (15 sp) Hel-3120-B: Metoder, metodologi og forskningsetikk SYP-3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) SYP-3135: Fagspesifikk 3, operasjonssykepleie (5 sp) SYP-3136: Praksis 3 operasjonssykepleie- 15 sp

4 1 INNLEDNING Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Videreutdanningen i operasjonssykepleie tar utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i operasjonssykepleie av 1. desember 2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 1 Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium over tre semestre. 1.1 MÅLGRUPPE Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide som operasjonssykepleier og som ønsker å utvikle sin sykepleiefaglige kompetanse i utøvelsen og utviklingen av faget. 1.2 OPPTAKSKRAV Krav til opptak er: Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie. Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre tid i gradert stilling. Med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende menes: Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i henhold til 3-5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i sykepleie, med minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs omfang, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med relevant videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller høyskolenivå, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie. 1.3 HISTORIKK Den første utdanningsplan for operasjonssykepleiere i Norge ble utarbeidet i 1952 med læretid på 2 år, med faglige retningslinjer fra Norsk sykepleierforbund. De første årene ga operasjonssykepleierne også narkose. I 1958 ble man enig om at operasjon- og anestesisykepleierutdanningene skulle være adskilte spesialiteter. Videreutdanning i operasjonssykepleie ble i 1974 etablert som bedriftsintern videreutdanning ved Regionsykehuset i Tromsø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge. For å sikre et enhetlig faglig nivå og gjøre videreutdanningene likeverdige på nasjonalt nivå, ble det i 1998 utarbeidet nasjonale rammeplaner for videreutdanningene i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. Det ble samtidig bestemt at disse utdanningene skulle over i det formelle utdanningssystem. Høgskolen i Tromsø overtok disse utdanningene i 2001, i første omgang på oppdrag. Fra 2007 har de vært en del av høgskolens, nå UiT Norges arktiske universitets ordinære studietilbud. 1 rammeplan_for_barnesykepleie_05.pdf 4

5 1.4 FAGKOMPETANSE Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskaper om og forståelse for den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og behandling. Operasjonssykepleier arbeider selvstendig og i samarbeid med og nært annet helsepersonell som kirurg, anestesisykepleier og anestesilege. Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det operative inngrepet. For å kunne organisere, koordinere og ivareta sykepleien til pasienten må operasjonssykepleieren observere, vurdere og tolke pasientens situasjon og iverksette hensiktsmessige tiltak. Operasjonssykepleieren har ansvar for å sikre kontinuitet og høy kvalitet i sykepleien til pasienten gjennom dokumentasjon og rapportering. Operasjonspasienter er i en tilstand hvor situasjonen kan endres svært raskt. Dette krever at operasjonssykepleieren er forutseende, har oversikt og kan arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under stress. Hun/han må også kunne improvisere når situasjonen krever det. I tillegg må operasjonssykepleieren inneha evne til observasjon og klinisk blikk. Siktemålet er å være i forkant av situasjonen, slik at den akutt og/eller kritisk syke pasient og hans pårørende kan føle seg trygg og at den omsorgen han/hun har krav på blir gitt. Operasjonssykepleieren må ha evne til å gi omsorg i et teknologisk miljø og ha kompetanse i anvendelsen av medisinskteknisk utstyr. Operasjonssykepleie krever kritisk og analytisk tenkning og utøvere som er åpne for en kontinuerlig prosess i forhold til kvalitets- og fagutvikling. Dette innebærer at operasjonssykepleieren holder seg faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i delevante fora med kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av operasjonssykepleie. Operasjonssykepleieren har kunnskap om rammene for sykepleietjenesten i den operative virksomheten og er en ressursperson for annet helsepersonell som arbeider med operasjonspasienten, både i og utenfor operasjonsavdelingen. Operasjonssykepleieren initierer ideer og deltar i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. Operasjonssykepleien inngår som del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy samhandlingskompetanse og engasjement som går ut over egen enhet for å sikre kvalitet ved mottak, overføringer og oppfølgingstjenester etter operativ behandling. Operasjonssykepleiere har et medansvar i arbeidet med å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet og forebygge og redusere virkningene av de fysiske arbeidsbelastningene arbeidet medfører. 1.5 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET Studiet kvalifiserer til operasjonssykepleierstillinger i spesialisthelsetjenesten. Operasjonssykepleiere er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, innen hygienesykepleie, katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder. 1.6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk. 5

6 1.7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr. uke, inkludert både undervisning og selvstudium. 6

7 2 LÆRINGSUTBYTTE Videreutdanningen i operasjonssykepleie har som formål å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videre legges det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og innovasjon. Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet, integrert og selvstendig kompetanse i operasjonssykepleie, som omfatter følgende: Kunnskaper Studenten: Har spesialkunnskap om operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Har avansert kunnskap om kirurgiske metoder og teknikker og om operasjonsforløp. Har avanserte kunnskaper innen anatomi og fysiologi. Har spesialkunnskaper innen mikrobiologi, hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper. Har inngående kunnskap om operasjonspasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov. Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Har relevant kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, kan søke opp og vurdere forskning kritisk. Ferdigheter Studenten: Har utviklet ferdigheter i å observere, prioritere, være fleksibel, handle selvstendig og forsvarlig i yrkesutøvelsen. Mestrer bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinskteknisk utstyr som benyttes ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling korrekt og forsvarlig, og har et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger. Har ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå. Kan analysere pasientsituasjoner og utvikle plan for forebygging av komplikasjoner og skader i forbindelse med gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Kan initiere ideer og deltar i utvikling av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid. 7

8 Generell kompetanse Studenten: Utøver operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/eller behandling. Kan anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. Medvirker under operative inngrep med kyndighet. Ta selvstendig ansvar for operasjonspasientens sikkerhet. Kan ta ansvar for og utføre infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene. Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. Kan gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere. Er i stand til å bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelser og reaksjoner. Har kompetanse innen kunnskapsbasert praksis og fagutvikling i operasjonssykepleien. Kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser. Kan videreutvikle personlig og faglig kompetanse som operasjonssykepleier. 8

9 3 ORGANISERING OG STRUKTUR 3.1 VARIGHET Utdanningen organisert som et heltidsstudium over 1,5 år ved. Studiet gir totalt 90 studiepoeng med 30 studiepoeng i hvert semester. Det pågår et arbeid med å omgjøre videreutdanningen slik at de utgjør en del av en mastergrad i sykepleie. Studenter som tar videreutdanning i operasjonssykepleie etter denne fagplanen kan få utdanningen innpasset i Master i sykepleie ved på et senere tidspunkt. 3.2 STRUKTUR Skisse over Videreutdanning i operasjonssykepleie Semester Emner 1 SYP-3001-B SYP-3131 SYP-3132 Fagforståelse i sykepleie 5 sp Fagspesifikk 1, operasjonssykepleie 10 sp Praksis 1, operasjonssykepleie 15 sp 2 SYP-3003-B SYP-3133 SYP-3134 Grunnlagstenkning og vitenskapsteori 7 sp 3 (5 sp i 2 semester og 2 sp i 3 semester) HEL-3120-B Metoder, metodologi og forskningsetikk 5 sp Fagspesifikk 2, operasjonssykepleie 10 sp SYP-3135 Fagspesifikk 3, operasjonssykepleie 5 sp SYP-3002 Sykepleiehistorie 3 sp Praksis 2, operasjonssykepleie 15 sp SYP-3136 Praksis 3, operasjonssykepleie 15 sp 9

10 4 INNHOLD 4.1 INNHOLD I STUDIET. Oppbyggingen av studiet er skissert i kapittel 3.2 Første semester: Semestret inneholder emnene SYP-3001-B, SYP-3131 og SYP-3132 og har et omfang på totalt 30 studiepoeng. Emnet SYP-3001-B, Fagforståing i sykepleie, er et fellesemne for alle ABIKO videreutdanningene. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike videreutdanningene SYP-3131 er et fagspesifikt emne der studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens funksjonsansvar. Det fokuseres på grunnleggende forståelse for det som er operasjonssykepleiefagets kjerneområder. Studenten skal få oversikt over hvilken myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet. Læringsfokus er grunnleggende operasjonssykepleie og forståelse for og ivaretakelse av operasjonspasienten med mål om å forebygge skader og komplikasjoner under kirurgisk undersøkelser/behandling. SYP-3132 er et praksisemne. All praksis i studiet er veiledet praksis. I veiledet praksis blir studentene kjent med operasjonssykepleierens funksjons og arbeidsområde, operasjonspasienten og operasjonsavdelingens organisering og utforming. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre operasjonssykepleien. I veiledet praksis legges det vekt på at studentene skal ta ansvar for egen læring, og vise respekt overfor pasienter, pårørende og kollegaer. Studenten skal oppøve godt handlag i aseptisk teknikk, og utvikle sin organiseringskompetanse i operasjonsteamet. Andre semester: Semestret inneholder emnene SYP-3003-B, SYP-3133 og SYP-3134 og er på totalt 30 studiepoeng. SYP-3003-B, Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001-B og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL-3120-B. SYP-3133: Er et fagspesifikt emne. Gjennom teoretiske og praktiske studier skal studenten erverve seg kunnskaper om hyppig forekommende sykdomstilstander og anerkjente kirurgiske behandlingsmetoder og perioperativ ivaretakelse av operasjonspasienten og pårørende. Teoristudiet/undervisning omfatter kompliserte patologiske prosesser knyttet til pasientens sykdom/skade/kirurgi og dens innvirkning på sykepleien. Herunder inngår hele aldersperspektivet og ulike pasientgrupper. Pårørendearbeid vektlegges også i emnet. SYP-3134 er praksisemne der studenten gjennom veiledet praksis utvikler sin evne til selvstendighet, jfr. læringsutbyttet for emnet. 10

11 11

12 Tredje semester: Semestret inneholder emnene HEL-3120-B, SYP-3135, SYP-3136, og SYP-3002 og er på totalt 30 studiepoeng. Hel-3120-B, Metoder, metodologi og forskningsetikk, er en variant av et fellesemne for alle studenter ved Master i sykepleie og Master i helsefag. Emnet gir begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese og vurdere kritisk vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske tilnærminger. Emnet omfatter ikke øving i metoder for å innhente egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for å bruke systematiske oversikter over relevant forskning i analyse og vurdering av kliniske problemstillinger. Emnet gir dermed metodekunnskap for fagutvikling. SYP-3002 omhandler sykepleiehistorie. Sentrale tema i emnet er framveksten av spesialsykepleie i Norge, kjønn og samfunn, sykdom og samfunn samt arenaer for sykepleiepraksis. Emnet blir introdusert i første semester. Undervisningsformen er i form av «Massive Open Online Courses» (MOOC) og kan i utgangspunktet tas hvor som helst i løpet av studiet. For å få godkjent emnet må studentene ha avlagt og bestått eksamen innen utgangen av tredje semester. SYP-3135 er et fagspesifikt emne der sentrale tema i emnet vil være sykepleiefaglig samarbeid og ledelse, helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre blir relevante temaer innenfor operasjonssykepleie belyst. SYP-3136 er et praksisemne der studenten gjennom veiledet praksis viser sin evne til selvstendighet. Studenten skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i tråd med læringsutbytte for emnet. Emnet SYP-3003-B (vitenskapsteori og grunnlagstenkning) føres videre fra 2.semester og avsluttes med en prosjektplan for fagutvikling i eget felt, og den erstatter fordypningsoppgaven i rammeplanen. 12

13 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det pedagogiske opplegget tilstrebes det derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile operasjonssykepleie som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner. 5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser, intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens forståelse av operasjonssykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid. Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet. Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet. Arbeids og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening, simulatorøvelser, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele studiet. 5.2 ARBEIDSFORMER Veiledete praksisstudier Praksisstudiene har et samlet omfang på 30 uker. En praksisuke er på 40 timer. Det er beregnet 8 timer selvstudium per uke. Minimum 90 prosent av praksistiden skal være i pasientsituasjoner. Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder innenfor operasjonsavdeling: Urologisk-, gastroenterologisk- og endokrin kirurgi, thorax- og karkirurgi, gynekologi/obstetrikk, ortopedisk kirurgi og nevrokirurgi. Praksisstudiene kan også omfatte dagkirurgiske og polikliniske enheter og punktpraksis ved anestesi- og oppvåkningsavdelinger. Som en del av praksis skal studentene gjennomføre obligatoriske kurs i pasientsikkerhets- og kvalitetssikringsarbeid som er fastsatt av praksisstedet. Studenter som i tidligere ansettelsesforhold har utført slike kurs, må framvise dokumentasjon på gjennomførte kurs dersom praksisstedet krever dette. 13

14 Forelesninger og lærerstyrte seminarer Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Ved å delta på forelesninger og seminarer hos aktive forskere gis studentene innsikt i aktuell forskning og teoretisk arbeid. Studentstyrte fellesseminarer Studentstyrte fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen. De studentstyrte seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen. Litteratursøk Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av sykepleiefaglig forskningslitteratur. Litteraturseminarer Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi. Ferdighetstrening Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor utøvelse av funksjon i team samt samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være mottak av pasienter og ulike behandlingsforløp som innleggelse av tracheostomi og katastrofesectio. Skriftlige arbeider og caseoppgaver Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling. 14

15 Caseoppgaver benyttes av utdanningen til undervisning og konstruert case som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen. Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess. Selvstudium Det forventes at studentene arbeider selvstendig med relevant litteratur og lærestoff i forhold til faglig innhold og krav til læringsutbytter, også det som ikke gjennomgås i undervisningen. Det kan være nødvendig med egentrening i praktiske ferdigheter for å oppnå læringsutbyttene. 5.3 EVALUERING Evaluering av studieprogrammet skal bidra til å gi studentene en aktiv rolle i arbeidet med utdanningskvalitet, føre til større fokus på studentens totale læringsmiljø og til forankring av arbeidet med utdanningskvalitet i fagmiljøene. Evaluering er en del av studentenes læringsprosess og fagmiljøenes selvevaluering Evalueringene skal gjennomføres og behandles i henhold til bestemmelsene i UiTs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten, og fakultetets prosedyrer. 15

16 6 EKSAMEN OG VURDERING 6.1 FORMÅLET MED VURDERING Formålet med vurdering er av pedagogisk og kvalitetsmessig karakter. Vurderingene i løpet av studiet skal sikre at tilstrekkelig fag- og yrkeskompetanse som kreves for å være spesialsykepleier, er oppnådd. Vurderingene gjøres i form av eksamener og vurdering av praksisstudier. PEDAGOGISKE SIKTEMÅL Vurderingen foregår fortløpende i studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling. KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god utøvelse av spesialsykepleie. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av arbeidskrav og beståtte eksamener og praksisstudier skal studentene dokumentere at de har nådd de kvalifiseringsmålene som er satt. 6.2 ARBEIDSKRAV Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøver som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen eller bli sluttvurdert i praksis, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet eller karakter-utskriften. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav er "godkjent" eller "ikke godkjent". 6.3 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på inntil 10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen og praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til. FRAVÆR I PRAKSIS Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær ut over 10 prosent gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær ut over 10 prosent er dokumentert med sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær ut over 10 prosent regnes som et forsøk. FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til tilstedeværelse for å få starte i praksis og for å ta eksamen. 16

17 6.4 RETT TIL EKSAMEN For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt: Krav om studiedeltagelse må være oppfylt. Eventuelle arbeidskrav i emnet må være godkjent. Arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer være med i vurderingen. Eventuelle ytterlige forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer. 6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden. Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres. Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og skal være en del av grunnlaget for midt og sluttvurderingen. Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering. Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse og læring i praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å: Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid Ta ansvar for eget arbeid og egen læring Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse Erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av. I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. 17

18 Midtvurderingen gjennomføres etter ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i gjeldende fagplan. Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden. Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette. Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til bestått. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det. Oppstår en slik situasjon skal studenten gis skriftlig beskjed så snart som mulig. Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode. 6.6 FORKUNNSKAPSKRAV For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte forkunnksapskrav. Disse kravene er presisert i emnebeskrivelsene. 18

19 6.7 EKSAMENSOVERSIKT Emne Eksamensform Varighet/omfang Vurdering Stp. 1. semester SYP-3001-B Fagforståelse i sykepleie Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp. SYP-3131 Fagspesifikk 1, operasjonssykepleie Individuell muntlig eksamen 60 minutter Bokstavkarakter 10 sp. SYP-3132 Praksis 1, operasjonssykepleie 10 uker Bestått/ikke bestått 15 sp. 2. semester SYP-3133 Fagspesifikk 2, operasjonssykepleie Individuell skriftlig hjemmeeksamen 3 dager/3000 ord (+/- 10 %) Bokstavkarakter 10 sp. SYP-3134 Praksis 2, operasjonssykepleie 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 stp. 3. semester HEL-3120-B Metoder, metodologi og forskningsetikk 5 sp. SYP-3002 Sykepleiehistorie Hjemmeeksamen med Multiple Choice Bestått/ ikke bestått 3 sp. SYP-3135 Fagspesifikk 3, operasjonssykepleie Studentstyrt seminar med gruppeframlegg Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time Bestått/ ikke bestått 5 sp SYP-3136 Praksis 3, operasjonssykepleie 10 uker Bestått/ ikke bestått 15 sp SYP-3003-B Grunnlagstenkning og vitenskapsteori Hjemmeeksamen Utvikling av prosjektskisse 14 dagers hjemmeeksamen/ 4000 ord (+/- 10 %) Bestått/ ikke bestått 7 sp. (5+2 sp.) 19

20 6.8 VURDERINGSUTTRYKK Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde. C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for viktige elementer i faget og dets ansvarsområde. D Nokså god Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon. Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde. E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets ansvarsområde. F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. BESKRIVELSE FOR BESTÅTT PRAKSIS: Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om tilstedeværelse som er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå. 20

21 21

22 VEDLEGG EMNEBESKRIVELSER SYP 3001-B: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE FOR SPESIALSYKEPLEIERE (5 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Fagforståelse i sykepleie for spesialsykepleiere SYP-3001-B Emnet er obligatorisk ved videreutdanningene ABIKO, og kan ikke tas som enkeltemne. 5 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med sykepleiefaglig forskning og teori. Emnet omhandler: Sykepleiefaglige perspektiver Pasientperspektivet Etiske utfordringer Kunnskapskilder i sykepleiefaget Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike studieretningene i programmet. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ved bestått emne skal studenten: Kunnskaper Vise innsikt i betydningen av sykepleiefaglig observasjon og kontinuitet i arbeidet for å sikre pasientene omsorg og trygghet. Kunne gjøre rede for mulige opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier ved alvorlig sykdom og kriser. Kunne begrunne og drøfte sykepleieansvar og sykepleieomsorg ut fra et pasient- og pårørendeperspektiv, og ut fra erfaringskunnskap, teori og forskning. 22

23 Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling. Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasientog pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger. Ferdigheter Kunne søke opp og vurdere kritisk forskningslitteratur som er aktuell for egen sykepleiepraksis. Generell kompetanse Kunne identifisere etisk vanskelige situasjoner og analysere hvordan de kan håndteres gjennom samhandling. Kunne diskutere eget sykepleiefaglig ståsted i teoretisk perspektiv. Undervisning og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Eksamen og vurdering Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Studentstyrt seminar med gruppeframlegg. Hvert framlegg inkl. opposisjon er beregnet til 1 time. Eksamen vurderes til bestått eller ikke-bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått ordinær eksamen, arrangeres kontinuasjonseksamen. Den arrangeres slik at hvis den blir vurdert til bestått, får det ikke betydning for den enkelte students studieprogresjon. Anbefalt pensum/litteratur oppgis separat I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 23

24 SYP-3131: FAGSPESIFIKK 1, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Fagspesifikk 1, studieretning operasjonssykepleie SYP-3131 Emnet er obligatorisk i videreutdanningen i operasjonssykepleie. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Relevans i studieprogram Læringsutbytte. Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er operasjonssykepleiefagets kjerneområde. Emnet omhandler på et generelt nivå: Operasjonssykepleie, ansvar og kompetanseområde Operasjonspasienten Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Anestesiologi og farmakologi Medisinsk teknisk utstyr Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten: Kan gjøre rede for og drøfte mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og kan anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet som operasjonssykepleier. Kan gjøre rede for hvordan pasienten som skal opereres og pårørendes behov for trygghet og omsorg identifiseres og ivaretas. Kan gjøre rede for menneskets anatomiske oppbygging og prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og behandling. Har kunnskaper innen anestesiologi og farmakologi og har innsikt i anvendelsen av denne kunnskapen ved kirurgiske undersøkelser og behandling. Har innsikt i kontroll og bruk av kirurgisk diatermi. Ferdigheter Studenten: Har bestått HLR-test på baby og voksen (Skill- station). 24

25 Undervisning og arbeidsform Arbeidskrav Praksis Kvalitetssikring av emnet Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Kan på basis av kunnskaper i anatomi, fysiologi og patofysiologi forebygge hypotermi, nerve-, kar-, muskel- og trykkskader ved operative inngrep. Generell kompetanse Studenten: Mestrer medikamentregning og innehar inngående kunnskap om farmakologi slik at medikamenter blir håndtert og administrert på en ansvarsfull og pasientsikker måte. Kan anvende kunnskapen om infeksjonsforebygging i arbeidet som operasjonssykepleier. Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper, seminarer, selvstudium. Medikamenthåndtering: Individuell skriftlig test i medikamentregning og administrering. Testen må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i emnet. Se eget praksisemne SYP-3811 Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Individuell muntlig eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Ved ikke bestått ordinær eksamen, arrangeres kontinuasjonseksamen. Den arrangeres slik at hvis den blir vurdert til bestått, får det ikke betydning for den enkelte students studieprogresjon. Anbefalt pensum/litteratur oppgis separat. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 25

26 SYP-3132: PRAKSIS 1, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (15 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Praksis 1 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang SYP-3132 Emnet er obligatorisk i videreutdanningen i barnesykepleie. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 15 studiepoeng (10 uker) Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Gjennom veiledet praksis tilegner studenten seg kunnskaper innen operasjonssykepleie. Studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens funksjonsansvar. Læringsfokus er grunnleggende operasjonssykepleie. Studenten skal få oversikt over hvilken myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet. Studenten bør bli kjent med organisering av sykepleietjenesten i avdelinga. Studenten tar selv et selvstendig ansvar for egen studieprogresjon ved aktivt å oppsøke læresituasjoner samt reflekterer over egen læring i samtale med praksisveileder og faglærer og i logg Emnet omhandler: Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Anatomi og kirurgi Medvirkning under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Infeksjonsforebygging og hygiene Instrumenter og medisinsk teknisk utstyr Relevans i studieprogrammet Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten: Har kunnskaper om organismens forsvar mot infeksjoner, vurderer den enkelte pasients immunforsvar. Studenten ser dette i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smitteveier og hvordan bryte smittekjeden. 26

27 Kan anvende kirurgisk diatermi forsvarlig overfor pasient, ved sikker kontroll, bruk og rengjøring av apparatur. Ferdigheter Studenten: Kan under veiledning leire pasient i kirurgiske leier og forebygge hypotermi, nerve-, kar-, ledd- og trykkskader. Kan under veiledning dekke opp assistansebord for steril assistanse og utøve steril assistanse under operative inngrep, herunder ivaretakelse av kirurgiske standardinstrumenter og aktuelt medisinsk teknisk utstyr. Mestrer kirurgisk håndvask og steril påkledning av frakk og hansker. Studenten benytter aseptisk teknikk i det sterile felt og under assistering. Mestrer avdekking og desinfisering av operasjonsfelt. Mestrer ivaretakelse av hygiene etter infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved operasjonsavdelinga, herunder desinfeksjon av kirurgiske instrumenter. Generell kompetanse Studenten: Viser i møtet med pasienten respekt for pasientens og pårørendes sårbarhet, integritet og autonomi. Kan under veiledning delta i planlegging og klargjøring for operasjoner som koordinerende operasjonssykepleier, herunder ivaretakelse av kirurgiske standardinstrumenter og aktuelt medisinsk teknisk utstyr. Utøver operasjonssykepleie i samsvar med yrkesetiske retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter, herunder dokumentasjon av operasjonssykepleie. Undervisning og arbeidsform Praksis Veiledet klinisk praksis, e-læring, ferdighetstrening/simulering, læringslogg, veiledningsforum og selvstudium Veiledet klinisk praksis i 10 uker 27

28 Kvalitetssikring av emnet Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Arbeidskrav Individuell skriftlig oppgave med utgangspunkt i studentens læringslogg, 1000 ord (+/- 10 %). Studenten skal gi en presentasjon av en erfaring fra praksis og reflektere over sentrale momenter i erfaringen i forhold til spesialsykepleien. Det stilles krav til bruk av relevant forskning. Eksamen og vurdering Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være godkjent. Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon og overflytting til neste kull. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Anbefalt pensum/litteratur oppgis separat. 28

29 SYP 3003-B: GRUNNLAGSTENKNING OG VITENSKAPSTEORI, FØRSTE DEL (7 SP) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del SYP-3003-B Emnet er obligatorisk for alle videreutdanningene i spesialsykepleie. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 7 studiepoeng. Emnet gjennomføres ordinært over to semestre, andre og tredje. Eksamen er i tredje semester. SYP-3001-B er anbefalt forkunnskap for dette emnet Emnet bygger på SYP-3001-B og gir fordypning i sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL Emnet omhandler: - Grunnlagsspørsmål i sykepleiefaget - Refleksjon over sentrale teorier og verdier - Sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske begreper og retninger i sykepleiefaget - Kritisk lesning og drøfting av forskning i eget felt - Utarbeiding av prosjektplan for et avgrenset fagutviklingsprosjekt Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ved bestått emne skal studenten: Kunnskaper Kunne begrunne og problematisere sykepleiens teori- og verdigrunnlag. Ha kunnskap om ulike teoretiske og vitenskapshistoriske perspektiver på liv og sykdom. Kunne innta et analytisk perspektiv på vitenskapelige tilnærminger i eget fag. Ferdigheter 29

30 Kunne utvikle spørsmål for fagutvikling (evt. forskning) og utarbeide en plan for et begrenset fagutviklingsprosjekt i eget felt. Generell kompetanse Kunne reflektere over forskjeller og sammenhenger mellom ulike sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske begreper og retninger i sykepleiefaget. Undervisning og arbeidsform Kvalitetssikring av emnet Arbeidskrav Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Emnet omfatter ikke arbeidskrav. Eksamen og vurdering 14 dagers individuell hjemmeeksamen på 4000 ord (+/- 10 %): Utvikling av prosjektplan for fagutviklingsprosjekt innenfor eget fagfelt. Det blir gitt egne retningslinjer for prosjektplanen. Eksamen blir vurdert til bestått/ikke bestått. Kontinuasjonseksamen Pensum Undervisnings- og eksamensspråk Ved ikke bestått til ordinær eksamen, arrangeres det kontinuasjonseksamen. Anbefalt pensum/litteratur oppgis separat. I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. 30

31 SYP-3133: FAGSPESIFIKK 2, OPERASJONSSYKEPLEIE (10 SP) Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarer Navn Operasjonssykepleie 2 Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold. SYP-3133 Emnet er obligatorisk i videreutdanningen i operasjonssykepleie. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng SYP-3131 og SYP-3132 må være bestått for å få adgang til eksamen. Studentene tilegner seg spesifikke og avanserte kunnskaper innen operasjonssykepleie. Gjennom emnet skal studentene utvikle sin operasjonsfaglige vurderingsevne. Emnet omhandler på et spesifikt og avansert nivå følgende temaer: Operasjonssykepleie; ansvar og kompetanseområder Ulike pasientgrupper og pårørende Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Etiske vurderinger i operasjonssykepleie Anatomi og kirurgi Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Medisinsk teknisk utstyr Det kirurgiske team Relevans i studieprogram Læringsutbytte Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper Studenten Har inngående kunnskap om håndtering av standard medisinsk teknisk utstyr innenfor ulike spesialiteter. Det skal legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer og regelverk, samt risikomomenter for pasienten og personell. Har kunnskaper om funksjonen til og organiseringen av ambulansetjeneste, akuttmottak og katastrofeberedskap, og operasjonssykepleierens rolle ved ulykker og katastrofer. Ferdigheter Kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlige og akutte situasjoner. 31