Det er ikke nok å vite at verden må forandres. Det som er nødvendig er å forandre den. Augusto Boal

Transkript

1 Det er ikke nok å vite at verden må forandres. Det som er nødvendig er å forandre den. Augusto Boal Arbeidsliv på åpen scene. Innledning: Vår måte å bruke teatermetoder i HMS-arbeidet, har sitt utspring i arbeidet med bevisstgjøring av de ansattes sikkerhetsadferd i havbruket. Oppdrettsnæringa hadde en tid de relativt sett høyeste antall dødsulykker i norsk arbeidsliv. I prosjektet Skikk & HAVbruk utviklet vi en total metode for kartlegging og bevisstgjøring av risikofaktorer for havbruksnæringa, hvor vi tok i bruk teaterets teknikker i en del varianter. Under arbeidet med dette ble vi kjent med den brasilianske teatermannen Augusto Boals teorier og erfaring med bruk av teater i utradisjonelle sammenhenger. Prosjektet Arbeidsliv på åpen scene er støttet av NHOs arbeidsmiljøfond og er et formidlingsprosjekt hvor vi deler kunnskap og erfaringer med flere HMS-aktører. I to senere prosjekter har vi fått gleden av å utdype og utvikle metodene fra Skikk &HAVbruk, samt arbeide videre med Boals metoder fra hans De undertryktes teater, for å se i hvilken grad disse kan være nyttige verktøy for bedriftshelsetjenestene i sitt arbeid. Det er disse erfaringene jeg skal dele med dere her. For å forstå begrepet De undertryktes teater må man kjenne til at teaterformen oppsto i det juntastyrte Brasils sosiale og politiske kontekst, med analfabetisme, undertrykkelse, et brutalt politi og streng overvåkning. På sokratisk vis ville Boals teatergruppe bruke teateret til å lære folk til å stille spørsmålene, og deretter gi dem teaterets språk til selv å gjennomdrøfte dem. Han utviklet sammen med sin teatergruppe det såkalte Forumteater. Denne teatermodellen leverer ikke et ferdig stykke når publikum ankommer, forestillingen skapes med publikum, og teaterformen prøver å skape forestillinger om en ny og bedre verden, en ny og bedre løsning, en endring av det tilsynelatende uunngåelige resultat. Teatergruppen spilte stykker om maktmisbruk, undertrykkelse, overtramp, diskriminering. Det som skjedde i salen under forestillingene kom til å bli like viktig som det som skjedde på scenen. Da Boal kom til Europa han ble tvunget til å forlate Brasil oppdaget han at i vår nordvestlige kultur var det ikke den ytre politiske undertrykkelsen som var problemene. Her satt undertrykkeren i menneskenes egne hoder han så en type selvundertrykkelse som han ikke hadde vært oppmerksom på i Brasil. I Europa var på en måte politimannen usynlig tilstede i form av en internalisert undertrykkende kraft. Folk handlet ufritt, men av andre årsaker enn i Brasil. Problemene var ofte komplekse, innviklet og med mange nyanser. Teaterteori, Boal. Alle kan spille teater, til og med skuespillerne! Teater kan spilles overalt, til og med på teateret! sier Augusto Boal. Han kommer gjerne med spissformuleringer og paradokser som får oss til å stoppe opp og undre oss. Når vi skal snakke om teater i følge Boal, er det en del gjengse oppfatninger vi må gi slipp på: I følge Boal kan det tradisjonelle teater være et middel til å bli passivisert, umyndiggjort og

2 handlingslammet, redd. Tilskuerne må handle, sier Boal, for bare gjennom handling oppnår vi virkelig innsikt. Jeg gjør det og forstår. Tilskuerne må bli deltakere. Det er flere i dag som bruker teaterformer med ulik bruk av interaktivt teater i HMSsammenheng. F.eks. er diskusjonsteater et ofte velfungerende teater i denne sammenheng. Skuespillerne spiller situasjoner som gir publikum gjenkjenning, og så foreslår folk i salen andre mulige løsninger på de problemer som spilles. Disse improviserer da skuespillerne over. Diskusjonsteateret har stor effekt f.eks. når det skal spilles for store forsamlinger. Vi har I Norge flere grupper som bruker denne formen, også I HMS-sammenheng. Hvilke former har vi brukt? I Atlas begynte vi å bruke teatermetoder i våre sikkerhets- og førstehjelpskurs på arbeidsplassene, ut fra en overbevisning om at vi lærte best med hjertet. Følelsene måtte beveges for å skape motivasjon for læring og motivasjon for adferdsendring. De ansatte skulle oppleve de situasjonene de risikovurderte, skulle kjenne hvordan de opplevde situasjonen og hvilke behov de hadde i de ulike risikosituasjonene. Bare på den måten mente vi at de ville lære med kropp og hode. Vi trodde mindre og mindre på teoretisk opplæring når målet var endret praktisk handling. I prosjektet Skikk og HAVbruk brukte vi teaterets teknikker på en måte som for å si det med Arbeidstilsynets Knut Elkjær var en blanding av skuespill og gammeldags brannøvelse. Jeg skal her si litt om hvordan vi har utviklet teatermetoder i det seinere HMSarbeidet. Vi har både brukt ferdige spill som vi har hatt med oss, dvs at skuespillerne/bedriftshelsetjenestearbeiderne har øvd inn et stykke, som spilles for de ansatte i bedriften, eller deltakerne på kurset, og vi har laget spill der og da sammen med de ansatte, hvor en blandet besetning spiller stykket. Begge deler fungerer bra, alt etter som. Historien spilles flere ganger. Når vi spiller historien første gang, spiller vi den ulykkelige varianten altså hvordan det helst ikke bør gå, vi spiller altså problemet. Ofte en historie om et menneske som er offer for en eller annen form for undertrykkelse som hun kjemper imot, men taper. Dette kalles antimodellen. Denne spilles helt ferdig, slik at forum eller de aktive tilskuerne får seg forelagt historien. Deretter bestemmer forum hvem som er den undertrykte i historien. Den undertrykte sitter nemlig med nøklene til å forandre historien, hvis han eller hun endre noe, endrer historien utgang. Så spiller man historien en gang til. Denne gangen skal deltakerne i forum, altså publikum, gripe inn og bytte ut den undertrykte med seg selv ved å foreta og vise andre valg enn det den undertrykte gjorde i antimodellen. Et eksempel med to skuespillere: Lederen i en bedrift skal ta opp et problem med at en ansatt møte beruset på arbeid. Antimodellen er en scene hvor møtet mellom lederen og den ansatte munner ut i et veritabelt munnhuggeri med påstand mot påstand, og hvor lederen opplever at det hele utvikler seg til en konfliktsituasjon som det ikke kommer noe som helst godt ut av, tvert imot.

3 I dette spillet peker forum ut lederen som den undertrykte. Det er hos ham nøklene til endring av historien ligger. Og da er det bare denne personen som kan byttes ut av deltakerne. Når spillet spilles for annen gang, kan historien endres. Deltakerne i forum får ansvar for at historien får en annen utgang enn den som nettopp har vært vist hvis ingen griper inn, ja da kan ingen forandre det som fungerer dårlig. Forumdeltakerne stopper spillet på det tidspunkt hvor de vil endre noe i lederens adferd eller valg av metoder, går opp på scene og overtar lederens plass. Han som spilte lederen i starten forlater da scenen. Man skal ikke prate om hva som burde ha vært gjort eller skulle ha vært gjort nei, man skal handle. Opp på scenen, spill! Ikke preik fin teori vis oss i handling hva du mener og hvordan det ser ut! Overta den undertryktes rolle, vis oss i handling hvordan han kunne valgt en annen framgangsmåte! For da må nødvendigvis de andre skuespillerne innrette seg etter den nye retningen spillet tar, og må endre sine motangrep og sin motstand. De ønsker jo å få historien til å ende slik som første gang, men blir skiplet og satt ut av spill ved at hovedpersonen har endret adferd. Man spiller flere handlingsforløp, det finnes mange veier til Rom! Det er ingen magi og ingen helter som løser flokene i forumteateret. Det er tilskuerne selv som må bli aktive og bli helter. Ingen forandrer og forbedrer verden for deg. Ønsker du at noe skal skje, må du gjøre det selv. Ansvaret er ditt. Tilskueren blir hovedpersonen. Ved å behandle problemer i Forumteater, ser vi at det fins et repertoar av muligheter for handling som den undertrykte kan betjene seg av. Hensikten med Forumteater er ikke å komme fram med en patentløsning eller fasit på problemet. Hensikten er å få deltakerne til å se og erkjenne at finnes mange muligheter for handling i steden for å tro at man befinner seg på en enveis skinnegang med bare en utgang. Mange løsningsforslag har kraftige budskap om endring: Du må bryte med inngrodde vaner og mønstre dersom du skal komme ut av undertrykkelsen, du må ikke være for snill, for pyntelig, for grei eller beskjeden. Når undertrykkeren sitter i eget hode, blir dette ganske interessant! Til å lede et forumspill, trenger vi en formidler mellom scene og sal, en nøytral og antiautoritær spilleleder. Han omformulerer utsagn til problemstillinger, stiller nødvendige spørsmål, setter grenser hvis forum kommer fram med såkalt magiske løsningsforslag, altså løsninger som ikke er realistiske, f.eks. hvis det dukker opp innflytelsesrike venner, usannsynlige personlighetsforvandlinger eller plutselige lottogevinster som gjør at man ganske enkelt kan slutte å jobbe! Denne personen kalles joker. I begynnelsen kalte vi ham eller henne for instruktør, men joker er en grei betegnelse også på norsk. Man skal selvsagt ikke avvise løsninger for raskt, man skal se hvordan de duger før man sensurerer. Det er lett å avvise det som bryter med vår tilvendte tankegang og våre ureflekterte klisjeer. Løsninger på problemer bygger jo ofte på at vi evne å bryte vante tanke- og handlingsmønstre. Å være tilskuer er å være passiv. Å være deltaker er å ha makt. Den undertrykte er den passive. Deltakeren, den som handler, er den mektige, sier Boal. Forumteater bildeteater rainbow of desire Regiteknikker

4 Hvordan virker metoden? Forumtetaret - her brukt som samlebegrep for flere metoder hvor tilskueren er den egentlige deltaker, den som skal endre og avgjøre historiens gang - visualiserer og synliggjør problemer etter en narrativ modell: 1. Fordi det var slik og slik (begynnelse, eksplosjon) 2. førte det til sånn og slik (midtparti, konflikt) 3. dermed måtte det ende på denne tragiske, mislykkede måten. (slutt) I vår kultur er de fleste fortellinger eller intriger laget eller bygget opp slik. Vi bruker også denne modellen på å forstå og begripe våre egne liv og tilværelse. I stor grad forstår vi også vår tilværelse som forutbestemt og determinert, det måtte gå slik..vi hadde ingen innflytelse på tingenes skjeve gang da har man ikke noe valg I forumteater har vi valg. Vi skal gripe inn og forandre, alt avhenger av at vi gjør det. Historiens gang er ikke gitt! Som tilskuer i forum-sammenheng kan vi være både i situasjonen og se den utenfra og ovenfra, og dette er avgjørende for å få ny innsikt. Innsikt handler om å se. Se seg selv, situasjonen, se endringsmuligheter, handlingsrepertoar. Innsikt er en betingelse for endret handling. All endring handler om er at subjektet får kontakt med seg selv, og bli i stand til å handle på vegne av seg selv. I forumteater blir det så tydelig at det er handling eller ikke handling som gjør den store forskjellen! All verdens teori og gode hensikter har ingen effekt, dersom vi ikke har handling. Passivitet = undertrykkelse Aktivitet = makt og deltakelse Erfaringer til nå. Vi har brukt forumteater og beslekta metoder både på kurs, øvelser og ved arbeid internt i virksomheter. Fremdeles føler vi at vi står helt i begynnelsen på et felt fullt av uoppdaga muligheter. Vi bruker små oppvarmingsøvelser før vi spiller; dette er viktig for å myke opp deltakerne og smadre noen mentale barrierer. Bare det å skulle uttrykke seg med andre midler enn ord, krever oppmyking. Det å skulle delta, krever at vi er villige til å endre på noen av våre sedvaner og mønstre. Deltakerne må også bli klar over at de har tilgang til teaterspråket. Kroppen er instrumentet! Øvelsene skjerper sansene, det er vesentlig. I følge Boal er de beste oppvarmingsøvelsen de som oppfyller en eller flere av følgende funksjoner: Seeing what we look at. Listening to what we hear. Feeling what we touch. Øvelsene er noen leker og øvelser som er gode gamle kjenninger fra skole og lek og selskapsliv! Først er det øvelser som går på å bli kjent med vår egen kropp. Deretter

5 øvelser der vi uttrykker oss med kroppen. Så kan vi begynne. Forøvelsene skal myke oss opp, og ikke ha hovedplassen i arbeidet. Men det er viktig å forklare hensikten med øvelsene for dem som skal delta, slik at de kan akseptere rammene for arbeidet. Vi har også brukt avsluttende, samlende øvelser etter sikkerhetskurs, hvor vi noen ganger har spilt dramatiske situasjoner hvor noen har blitt spesielt eksponert. Da har vi tenkt at det har vært viktig å samle gruppen, å gi enkelte av deltakerne spesiell omsorg og oppmerksomhet. Det har vi gjort gjennom øvelser, ikke gjennom ord. Kritiske punkt. Arbeidsrammer. Det er etter vår erfaring ikke det å ta i bruk metoden og arbeide med den som skaper problemer i virksomhetene. Når man først er i gang, er det en overraskende enkel og god aksept av og medvirkning om metoden. Det kritiske punkt ligger i dag på trinnet før man er kommet så langt; hvordan komme inn i virksomheten med denne metoden, hvordan selge den inn som en førstevalgt metode for kartlegging og problemløsning. Hvordan overvinne egen skepsis og hvordan få aksept hos dem som skal kjøpe den. Det kreves øvelse og erfaring med arbeidsmåten før man kan ha selvfølgelighet og selvtillit nok i salgsfasen. Har man ikke det, vil man heller ikke få kjøperen interessert. Det enkleste er å bruke metoden på kurs og i andre opplæringssituasjoner, da er man i en ramme hvor det er naturlig å bruke forumteater og beslektede teknikker som pedagogisk ramme og verktøy. I prosjektet i Vesterålen er vi nå i en fase hvor vi er 4 BHTer som skal lære og praktisere metoden. Det er en interessant fase, hvor erfaringsutvekslingen står sentralt. En stor utfordring spesielt i forhold til småbedrifter er å skape arbeidsrammer som muliggjør bruk av metoden. Større virksomheter kan ofte bestille tjenester med vide og frie rammer. De små bedriftene med begrenset økonomi vil gjerne være helt konkrete og avgrenset i sine bstillinger, og vil gjerne være skeptisk til denne arbeidsmåten som gjerne er mer ressurskrevende enn en enkel kartlegging inkludert bistand til handlingsplan, utført av en verneingeniør. Det som kreves av BHT-personellet, er interesse for å tilegne seg metodene, ikke spesielle skuespillerferdigheter. På den andre side er det helt legitimt å ta i bruk regiteknikker og rekvisitter som gjør spillet estetisk og spennende, det skal engasjere. Man har hele spekteret fra de små og spontane spill til de utarbeidete, gjennomregisserte forestillinger hvor man tar i bruk effekter av forskjellig slag. De som skal anvende metoden sammen med bedriftene, må kunne bruke et visst sett med pedagogisk verktøy som trengs i denne sammenheng. Det er da mer snakk om å lære seg et logisk forløp av samtaler og samhandlinger med bedriftene, enn om naturgitte forutsetninger. Vi skal sammen med bedriften formulere bedriftens behov og utgangspunkt. Dette krever at vi har lært oss hvordan vi møter og går sammen med virksomheten og ser ting i deres perspektiv. Samtalenes kvalitet blir et viktig opplæringsfokus. Kompetanse på kommunikasjon er etter vår mening helt avgjørende

6 uansett hvilken modell HMS-hjelperne velger å arbeide etter. Et eksempel er bistand i sykefraværsarbeid i bedriften; hvis man skal lære bedriftene hvordan de skal kommunisere med sine ansatte i et bedre sykefraværsarbeid, er det jo en forutsetning at hjelperne eller BHTene innehar denne kompetansen selv. Det er naturlig for oss å tenke seg at det er bedriftshelsetjenestene som skal være bedriftens hjelpere i dette arbeidet. De har nødvendig rammekompetanse på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Den kompetanse de eventuelt måtte mangle på kommunikasjon og forandringsarbeid, kan de tilegne seg. Selv om det er HMS-personell som skal lede prosessene, betyr ikke det at vi stiller med fasitsvar og patentløsninger. Vi gjør nettopp ikke det. Metoden er verktøyet vi skal kunne håndtere de svar bedriftene kommer fram til i løpet av prosessen er bedriftenes egne, suverene løsninger. Vi kan med den kompetansen vi har, si noe om hvordan løsningene forholder seg til HMS-rammene, utover det er det bedriftene som finner sine løsninger. Metoden er nyttig fordi den kobler erkjennelse med muligheten til å handle her og nå. Den kan benyttes på alle typer problemstillinger og dilemmaer. Den åpner opp for den interne dialog i bedriften, og viser hvor nødvendig den er. Den skaper dynamikk rundt alle typer problemstillinger, et nødvendig dreiemoment for å ta fatt i arbeidet. Og når aktiviteten er i gang, er oppfølging og kvalifisert bistand fra bedriftshelsetjenestene også sikret. Muligheter. Forumteater kan være det virkemiddel vi trenger for å praktisere arbeidet med helse, miljø og sikkerhet som en type frigjøringsprosess fra passivitet og ansvarsfraskriving. Den kan forløse de ansattes kunnskap, produktivitet og ressurser. Å arbeide med bedriftsutvikling handler om å arbeide med hele mennesker. Denne metoden gir alle deltakere mulighet til å se andre og selv bli sett som hele og kompetente mennesker. Dette vil bidra til å nære motiovasjon, gjensidig respekt og konstruktivt endringsarbeid. Det er i HMS-sammenheng helt på begynnerstadiet og ennå ikke utforsket i sitt vell av muligheter. Potent metode, gir stort et moment på handling. Tilskuerens perspektiv. Hans Skjervheim, norsk filosof, har drøfta deltaker-tiskuerrollen i samfunnet Følgende sitat kan illustrere hovedhensikten med disse teaterformene, og beskriver tilskuerens perspektiv: I dette perspektivet framtrer vidare samfunnet og dei andre som determinerte, som fylgjande ubrytelege naturlover. At det framterer slik er nettopp ein funksjon av at ein ikkje sjølv deltek, for frå deltakarsynstad er ikkje alt forhåndsdeterminert, då skal ein nettopp sjølv vera med å avgjera hendingane sin gang, determinera. (Deltakarar og tilskodar og andre essays) I dette perspektivet framtrer vidare samfunnet og dei andre som determinerte, som fylgjande ubrytelege naturlover. At det framtrer slik er nettopp ein funksjon av at

7 ein ikkje sjølv deltek, for frå deltakarsynstad er ikkje alt forhåndsdeterminert, då skal ein nettopp sjølv vera med å avgjera hendingane sin gang, determinera. Hans Skjervheim: Deltakar og tilskodar og andre essays Oppvarmingsøvelser: 1. Bli kjent med egen kropp 2. Uttrykke seg med kroppen 3. Sanseskjerping Seeing what we look at. Listening to what we hear. Feeling what we touch Boal Narrativ modell: 1. Fordi det var slik og slik (begynnelse, eksplosjon) 2. førte det til sånn og slik (midtparti, konflikt) 3 dermed måtte det ende på denne tragiske, mislykkede måten. (slutt) -En vanlig måte å forstå og forklare verden på. Det er ikke nok å vite at verden må forandres. Det som er nødvendig er å forandre den. Augusto Boal Forumteater: Spill 1: Antimodellen Spill 2, 3,4 osv: Alternative løsninger, forslag Protagonisten: Den undertrykte (alt.: Den som er under press ). Den eneste som skal byttes ut. Antagonisten: Motstanderen, undertrykkeren. Joker: spilleleder, bindeledd mellom scene og sal. Forum: tilskuere, publikum, de som spiller alternativene.

8 Teaterformer i HMS-arbeidet: - Rollespill - Diskusjonsteater - Bildeteater - Forumteater (for skarpe og utvetydige motsetningsforhold) - Rainbow of Desire (introspektive teknikker i De undertryktes teater, egnet for sammensatte problemer, tidkrevende)