Okhaldhunga Times Mars 2014

Transkript

1 Okhaldhunga Times Mars 2014 Byggene reiser seg Endelig. Etter masse arbeid og mange og lange forsinkelser, står nå tuberkuloseavdelingen ferdig, og ble formelt overgitt til sykehuset fredag 14. februar Nå har vi et godt og avskjermet sted å legge inn pasienter med denne farlige, smittsomme sykdommen, også de som trenger å være innlagt lenge. Det er fint for dem, og vil gjøre at presset på de øvrige sykehussengene våre blir noe mindre i tiden framover. Her er Magne Vestøl sammen med noen av sine nærmeste medarbeidere, de som har mye av æren for at tuberkulosebygget nå står ferdig. Tomta var en bratt skråning, som nesten alt her. Men etter utgravinger i overkant og støttemurer i nedkant, omtrent alt gjort for hånd, ligger huset der nå som en innbydende perle. Det er allerede flere i staben som sier at «skulle nesten ønske jeg hadde tuberkulose, så fint har aldri jeg bodd»! Selve den høytidelige innvielsen av bygget, med formell snorklipping, var det Direktør Tuk som sto for. En fornøyd representant for entreprenøren smiler og klapper. Men det er flere bygg som skal opp. Poliklinikkbygget er under tak, og selve hovedbygget til det nye sykehuset har fått vegger helt opp til tredje etasje. Da er det fint med besøk av unge, topp motiverte støttespillere som gjerne bidrar.

2 Her reiser hovedbygget seg i bakgrunnen, mens Karl Johan Kjøde og hans elever fra Bibelskolen i Grimstad trår til med gratis muskelkraft og stor innsatsvilje. Ny toalettstandard åpnes! Sykehusdirektør Tuk åpner for en ny toalettstandard på tuberkuloseavdelingen! Toaletter i stål, og fliser på gulv og vegger, skal hjelpe oss mot en høyere hygienisk standard. Fødsels-boom! Stadig flere gravide i området her velger å komme til sykehuset for å føde. For tiden har vi gjennomsnittlig mellom to og tre fødsler per dag. Men noen dager er annerledes:

3 Forleden dag hadde vi elleve fødsler på et døgn! Det var travelt, sykepleierne som hadde «fødselsvakt» jobbet på spreng hele natten. Heldigvis gikk ni av fødslene helt normalt for seg. Men en fødsel trakk i langdrag så barnet måtte tas med vakuum, og den siste fødselen stoppet helt opp så keisersnitt ble nødvendig. Her er ti barn, ni slitne men glade mødre og en stolt pappa, samlet utenfor barselrommet neste dag. Bare keisersnitt-familien mangler på bildet, men det gikk fint med dem også. «Måtte du fremme våre henders verk» Familien på fire bor langt nord i landet. Faren døde for mange år siden, så det er bare mor, to sønner og to døtre. De har en liten jordlapp som de dyrker. Ved siden av det er eldstesønnen, Megh på 20 år, den eneste som er sterk nok til å få inntekt som dagarbeider. En slik families økonomi balanserer på kanten av en avgrunn. Men den balanserer, så lenge alt fungerer. En dag fungerer det ikke lenger: Grytidlig en morgen får Megh akutte magesmerter. Det er vanvittig vondt, og går ikke over. De arrangerer naboer til bærehjelp fram til bilvei, og låner penger til biltransport til distrikts-sykehuset. Skjønt «sykehus». Det er ingen kvalifisert lege der nå. Ingen hjelp å få. De må videre til Okhaldhunga. De må låne mer penger, skaffe bilskyss, og humpe av gårde mange timer igjen. Når han kommer til oss er det gått 50 timer siden magesåret sprakk. Magen er bretthard, gutten uttørret og i sjokk. Prognosen dårlig. Og enda dårligere her som vi ikke er «ordentlige» kirurger. Men uten operasjon og lukking av såret har han ingen sjanse. Han får masse intravenøs væske, vi åpner magen og finner et åpent sår på tolvfingertarmen hvorfra magesyre har spredd seg i hele bukhulen. Vi lukker såret etter oppskriften, og skyller tarmene som er betente pga magesyren med mange liter lunkent saltvann. Det gikk bedre i tre-fire dager. Så ble han plutselig verre, tarminnhold tømte seg fra såret. Da har noe sprukket igjen. Han gråt da vi sa at eneste mulighet var å åpne såret igjen.

4 Denne gangen hadde det gått hull på en annen del av tarmen, nærmest etset hull av magesyren som hadde lekket ut tidligere. Vi klippet til friske sår-render, lukket hullet, la inn svære dren på begge sider, skylte og lukket magen igjen. Han hadde ikke spist på mange dager. Og tarmene var nå vokst sammen som en betent, infisert klump. Kunne dette gro? Dette er en situasjon ingen av oss her er gode på. I Salme 90 står det en bønn vi har bedt mange ganger, om at Gud må «fremme våre henders verk». Det ba vi om, igjen. For våre hender er ikke gode nok. Og så spurte vi om råd for oppfølgingen, for vi visste det ville komme nye problemer. Da er det godt å ha en sønn som er i ferd med å bli mage-kirurg i Kristiansand. Han og en kollega ga en god blanding av realitetsorientering og praktiske tips som kom til nytte i dagene etter. Det ble noen spennende dager. Men han var ung og sterk. Langsom begynte kroppen å fungere igjen. Nesesonden kunne fjernes, så kunne han drikke, og så spise litt. Ett dren ble fjernet, så et til. Det er mange små seire, og mye angst, på en slik vei. Mor har endelig fått sønnen sin tilbake! Hun har sittet ved sykesengen i over to uker, stelt ham nærmest konstant. Her deler hun en appelsin med ham og yngstebroren, i sola utenfor sykerommet. Det gikk. Sykehusregningen kom på nesten seks tusen kroner, en enorm sum her. Takk til dere som har bidratt til at Pasientstøttefondet kunne betale over halvparten, så han greide resten selv.

5 Farvel og velkommen Det er en tid for alt. En tid for å komme og en tid for å reise. Vel to år og et halvt år har gått siden Magne og Dorothea kom til Okhaldhunga for å bygge sykehus i en bratt steinrøys, der ingen skulle tru at noe sykehus kunne bu! Vi trodde det var tre bygninger, men det var en ny tomt som måtte bygges opp av uendelige mange steinmurer. Magne har vært vår Johannes som har gjort stier rette, fylt hver dal, og hvert fjell og haug er senket, og ujevne stier er rettet ut. Magne og Dorothea har vært et tegn for oss, - dette er et sykehus Gud selv vil se fullført. Vi takker Magne for all hans utholdenhet, og all hans styrke til å finne nye løsninger. Nå er tomten jevnet ut, taket på hovedbygningen er klart for støping og videre planer er lagt. Tiden er kommet for et skifte. Magne og Dorothea skal tilbake til sine arbeidsplasser i Norge. Men vi er ikke forlatt alene tilbake med et halvferdig sykehus! Fred og Cyndi Langworthy fra USA er Normisjons nye utsendinger her i Okhaldhunga. De skal ivareta avslutting av byggeprosessen og oppbyggingen av en vedlikeholdsavdeling for sykehuset i fremtiden. Fred og Cyndi kom til Nepal for 12 år siden. Fred hadde ansvar for en stor utbygging sykehusutbygging i Kathmandu. Etter det har han bygget treningssentre for distrikthelsearbeidere. Han har flere ganger besøkt Okhaldhunga som rådgiver og er den beste etterfølger vi kunne fått, Gud er fortsatt med oss! Cyndi er radiograf, og har tilleggskompetanse i ultralyd og har undervist leger i ultralyd ved Patan sykehus. Nå vil hun være en ressurs både for leger og for pasienter i Okhaldhunga.

6 Månedens Julestjerne til Dorothea! Sosialkontorets team gir Dorothea julestjernen denne måneden, - for alle dem hun har avruset og gitt nytt håp. Ikke bare julestjernen fikk hun, men også en krans av rododendron fra fjellene her, som takk fra alle de pasientene hun har sittet på sengekanten hos og tatt del i livene til. Hennes store hjerte og gode nepali har ført henne inn i mange menneskers og familiers liv på sykehuset, i naboskapet og i menigheten. Så langt har utbyggingen kommet Til høyre ligger den nye tuberkulosebygningen, som er ferdig og tatt i bruk. Deretter poliklinikken med grønt tak, som også huser medisinlager og apotek, møterom og storstue. Midt i bildet reiser hovedbygningen seg i tre etasjer. Den er i ferd med å få støpt tak. Der blir det operasjonsavdeling, fødeavdeling og sengeavdeling med intensivrom og barnerom. Helt til venstre ser dere et hus under oppføring. Der skal det bli generator-rom nederst, vedlikholds-avdeling i midten og kantine på toppen. Det kommer seg!

7 To engler i eletrikerfjær I tre måneder er det to kjekke engler som flyr rundt her og legger opp masse rør med ledninger inni, i en elektrisk standard som får folket til å måpe. Det er tremenningene Morten og Lars Berge som er frivillige utsendinger for Normisjon og velsigner oss med et strømnettverk som kan vedlikeholdes. Flott innsats til glede for mange! Hilsen Kristin og Erik Støtt gjerne fondet for utbygging av Okhaldhunga Sykehus. Da brukes Normisjons kontonummer: Overføringen må merkes: Nytt sykehus i Okhaldhunga. Prosjektnummer: