Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal"

Petter Langeland
8 år siden
Visninger:

1 G G Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.26 ( desember 2013) Godt Nytt År! Bildet er tatt 1. juledag, på friluftsgudstjenesten/julefesten, ca 1 ½ times gange unna. Jul i Nepal = glede og fellesskap. I 10 dager før selve julefesten var det program formiddag og kveld i ulike landsbyer rundt omkring, med entusiastisk glad sang og dans, og god mat selvsagt. Under, i front, danser en fra staben vår. På sykehuset var vi rundt på alle avdelinger, sang og delte ut gaver. Det var julefest for staben på badmintonbanen, og i den nesten ferdige poliklinikken var det julemiddag og gaveutdeling til arbeiderne på byggeprosjektet. Kristin ( bildet under til høyre) forteller skolebarna på vår lokale skole om hvorfor vi feirer jul, og en gruppe ble også invitert til distriktets fengsel. Fr Vi 4 norske gledet oss over besøk av kollegaer Torunn og Hans Jørgen Haugen fra Bangla Desh, og hadde en fin, nesten tradisjonell, julaften hjemme hos oss med pinnekjøtt, julesang og gaver, etter feiringen på sykehuset. Og selvsagt juleprat på skype med jentene våre i Norge.

Under, i front, danser en fra staben vår. På sykehuset var vi rundt på alle avdelinger, sang og delte ut gaver.

2 Byggeprosjektet Heldigvis har vi sand og grus og jern nok til snart å støype taket på 2. et. på hovedbygget ( bildet), som nå er i ferd med å bli armert. 600 sekker sement ventet vi inn en av de nærmeste dagene når den midlertidige brua (som settes opp hvert år) skulle være på plass, men så brakk den i to for et par dager siden! Flisleggere, rørleggere, malere og elektrikere holder på i poliklinikken, som også har fått tak over venteområdet til pasientene. Generatorbygget har fått tak over 2.et. der vedlikeholdsavdelingen skal holde til, og dermed er også gulvet til den etterlengtede kantina støypt. Magne har jobbet mye med å sluttføre forhandlinger om kjøp av solcellepaneler. Vi har også hatt nyttig besøk av konsulentfirmaet. Så er vi veldig takknemlige for at en amerikansk ingeniør, Fred Langworthy, med lang fartstid i Nepal, vil ta over stafettpinnen når vår periode er slutt i mars. Det hadde ellers vært ugreit å reise fra prosjektet uferdig. Magne er blitt godt kjent med Fred, og de vil nok passe godt inn i Okhaldhunga håper vi. Kona, Cindy, er ultralydekspert og har lært opp mange i Nepal tidligere. Hennes kunnskap og erfaring vil bli nyttig også. Hvordan går det med Pratima, Chholaki og Kumari? Nå er Chholaki, sherpajenta med epilepsi som forbrente seg stygt da hun falt i den åpne grua, reist hjem. Sårene har grodd etter hudtransplantasjoner i Kathmandu ( som ble mulig pga gave fra norske misjonsvenner),og hun kunne gå opp bakkene til hjemmet sitt. Der viste broren oss de forbrente klærne og stedet hun hadde falt. Før min kollega Jangi og jeg sa farvel, gjennomgikk Jangi enda en gang brosjyren om epilepsi med bror hennes. Nå har vi nettopp hørt at broren er reist for å arbeide i India, og lurer på hvordan det går med henne. Pratima «bor» fortsatt i seng nr. 33, og vi har fremdeles ikke funnet ut hvem hun er eller hvor hun kommer fra, hverken via politiet eller kvinnenettverket. Hun tusler rundt, pasientene gir henne mat og oppmerksomhet, hun leker med ballonger, og er for det meste glad og fornøyd.

Flisleggere, rørleggere, malere og elektrikere holder på i poliklinikken, som også har fått tak over venteområdet

3 Kumari, som er 40 år og 4 barns mor, har snart vært her i 3 mnd. Vi håper det blir mulig å få protese, men da må hun reise til annet sykehus langt unna, og det vil bli kostbart. Vi håper og ber. Hun har fortalt at mor hennes døde da hun var liten, og at hun ble giftet bort i tidlige tenår. Eldste sønn har stått brask og bram med sin mor, og er på mange måter blitt «alles hjelper» på avdelingen kanskje en god kandidat til «Den Barmhjertige samaritan» prisen som deles ut på sykehuset årlig? Når døden inntreffer og en er langt hjemmefra, er det godt å ha med pårørende til sykehuset, og /eller at nettverket av lokale, for den døde ukjente, kristne stiller opp ( se bildet). Da en mann i 70 årsalderen nettopp døde av hjertesvikt, stilte en gruppe fra vår lokale kirke opp på kort tid, med spader og hakker, nødvendig utstyr ble kjøpt inn, og de laget en verdig begravelse for den fremmede. Et par uker tidligere døde en 12 åring, også pga hjertesykdom. På kort varsel kom 8-10 menn fra landsbyen til den døde gutten de hadde gått i to døgn, natt og dag, og bar den lille hjem i en liten kiste laget like bak sosialkontoret. De hadde gått i flere dager for å få behandling for sin eneste sønn, og det var utrolig tungt for familien at de kom for seint til å få nødvendig hjelp. Julestjerneklubben ( Lalu pate) klubben for de som har sagt farvel til alkoholen er nå blitt registrert som egen organisasjon/ NGO. Bildet er tatt den dagen klubben valgte styre. (Da hadde vi for øvrig besøk fra UMNs hovedkontor. De ville lære om hvordan vi i Okhaldhunga jobbet med alkoholikere.) Kristin og jeg var med noen av «julestjernene» til ulike offentlige kontorer i registreringsprosessen. Meget interessant. Tid- og tålmodighetskrevende. De har ønsker om å bli enda bedre støttespillere for de som sliter med alkoholavhengighet, komme mer ut i landsbyene, informere og gi håp. Tilak, som sees på alle bildene, har vært pådriver i prosessen, og forteller gladelig om hvordan han fikk hjelp på sykehuset, og ble tørrlagt alkoholiker. Han stiller opp når vi får inn alkoholikere til avrusing/veiledning. En ung mann, 24 år, kom nettopp. Han opplevde at de siste 6 årene var ødelagt av ukontrollert alkoholbruk. Onkelen, som hadde vært på Mødreventehjemmet vårt i forbindelse med fødsel like før, kom med han. Motivasjon, støtte fra familien, medisiner og veiledning av oss, og gode råd fra Tilak, gjorde at han våget å å satse på å møte framtiden rusfri og med nytt håp. Vi håper han klarer det. «Julestjernene» er klare for å støtte han.

Eldste sønn har stått brask og bram med sin mor, og er på mange måter blitt «alles hjelper» på avdelingen kanskje en god kandidat til «Den Barmhjertige samaritan» prisen som deles ut på sykehuset

4 Pårørende er en avgjørende ressurs i friskningsprosessen, og heldig er den som har en storebror som bryr seg, som får fram smilet når det gjør så vondt, som med iver lærer teknikker av fysioterapiassistenten Sumitra. Jeg sto og betraktet disse to en ettermiddag. Gipsen var tatt av og fysio var avgjørende for at armen skulle fungere igjen. Langveisfarende pasienter. Vi skriver ofte om pasienter som har gått i dagevis til sykehuset. Som oftest gjelder det nepalesere. Her om dagen, like etter morgenens legerunde, sto det plutselig en høy, støvete og fortvilet engelskmann der. Han fortalte om bilulykke midt på natta, ikke så langt unna. De var 4 utlendinger fra UK, Frankrike, Israel og Irland, som hadde gått 2-3 uker i Everestområdet. Pga tett skodde kunne ikke flyet de skulle reise med lande. De måtte gå mye lengre enn planlagt, og få en bil videre da de kom til kjørevei. Midt på natta, de visste ikke hvor de var, kjørte bilen utfor. Heldigvis ble den stoppet av et tre på sin farlige ferd ned en bratt skråning. Engelskmannen fikk kravlet seg opp lia og ropt etter hjelp. Hele landsbyen stilte opp, og bar de to som ikke kunne gå, til veien. 7 timer senere ankom de sykehuset. På bildet er 3 av de i prat med dr. Erik etter behandling, godt stell og overnatting og før de drar med helikopter til Kathmandu. De var svært takknemlige for hjelpen, og en av de ønsker å starte innsamling til sykehusutbyggingen via facebook, fortalte han oss på mail noen dager senere. Av de mange små som fødes her, blir de aller fleste ammet fra første dag av. Mange trenger selvsagt hjelp i starten, slik som denne 14 år gamle mammaen og 16 år gamle pappaen. Vi sender dem ikke hjem før barnet suger godt, og foreldrene har fått veiledning om ernæring, familieplanlegging, vaksinering etc. Vi har stadig noen som trenger ekstra hjelp for å få i seg det de trenger. På bildet (nr. 2) får en liten for tidlig født, tvillingbroren døde dessverre, melk via sonde. Mor har lite melk og babyen er for svak til å suge, og er nettopp kommet ut av kuvøsen. På det tredje bildet har mammaen melk, men den 5 uker gamle babyen klarer ikke suge. Mor melker seg og gir med skje.

Vi skriver ofte om pasienter som har gått i dagevis til sykehuset. Som oftest gjelder det nepalesere.

5 Er vi ikke fine i klærne vi har fått på sosialkontoret? Kjenner noen i Lillesand, Kristiansand, Eigersund, Grimstad, Gjerstad eller andre steder igjen noe på bildene tro? Takk for fine varme klær.. og all omtanke. Denne eldre mannen på 76 år kom en dag for å få medisin mot kløe det var skabb. Som alltid når noen ikke kan betale for behandling, spør vi om deres familie, økonomi, jord, husdyr og lån. Denne takknemlige mannen hadde verken hus, jord, dyr eller lån, men levde av å gå rundt å velsigne folk ( gi tika) sa han. Men det ble lite penger av det, så han fikk dekket medisinene sine, og ville gjerne bli tatt bilde av og takke sykehuset for god hjelp når han trengte det. Med dette vil også vi takke dere som har fulgt med og støttet i Okhaldhunga dette året. Vi ønsker alle et VELSIGNET GODT NYTT ÅR. Beste hilsener fra Dorothea og Magne Støtt gjerne fortsatt utbyggingen med å bruke Normisjons kontonummer: Overføringen må merkes: Nytt sykehus i Okhaldhunga. Prosjektnummer: Også Okhaldhunga kalenderen for 2014 kan fortsatt bestilles fra Normisjon ( Hilde Flaten).

Som alltid når noen ikke kan betale for behandling, spør vi om deres familie, økonomi, jord, husdyr og lån.

Like dokumenter

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.17 (februar 2013) Det blomstrer i liene i Okhaldhunga store vakre rhododendrontrær ellers er det ganske brunt og tørt. Regnet som kom for et par uker