BÆRUM KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KLEIVVEIEN NORD- OMRÅDEREGULERING. november saksnummer:16/ dokument:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BÆRUM KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KLEIVVEIEN NORD- OMRÅDEREGULERING. november saksnummer:16/ dokument:"

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM - KLEIVVEIEN NORD- OMRÅDEREGULERING november 2016 saksnummer:16/ dokument: Side 1 av 17

2 Plannavn Forslag til planprogram - Kleivveien nord- områderegulering Arkivsak ID N Plan ID Formål/Hensikt Planen skal sikre: en kombinasjon av sentrumsformål med høy arealutnyttelse og variert funksjonssammensetning, og boligformål som skalamessig danner overgangen mellom tilgrensende småhusbebyggelse og sentrumsformål. en god dialog mellom ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse. en utvikling som bygger opp under Bekkestua som områdesenter, og bidrar til aktivisering av gater og offentlig rom, med utadvendte funksjoner på gateplan mot Gamle Ringeriksvei og nedre del av Bekkestuveien. varierte boligstørrelser, god arkitektur og gode uteområder. etablering av offentlig møteplass med høy kvalitet og styrking av grønnstruktur. arealer til lek og rekreasjon for barn og unge i ulike aldersgrupper. kulturmiljø og kulturminner. at gående, syklende og kollektivtransport er prioritert høyest, og at det legges til rette for snarveier og optimaliseres slik at beina velges ved kortere turer. gode sammenhengende gang- og sykkelforbindelser og trygg skolevei. miljøambisjoner innenfor fem hovedområder: arealbruk, mobilitet, energi, massehåndtering og overvann. Planavgrensning Sammendrag Utgangspunktet for planavgrensningen er kravet om felles planlegging i kommuneplanens arealdel. Planområdet omfatter Kleivveien 1-8, Bekkestuveien 20, og Gamle Ringeriksvei Tilgrensende veiarealer er tatt med i avgrensningen. Planprogrammet redegjør for planstatus, planprosess og beskriver planområdet. I kapittel 4 redegjøres det for hovedtemaer i ny reguleringsplan, viktige problemstillinger og hensyn som skal tas i forhold til miljø og samfunn. Temaene er knyttet til: Boliger, bygningsmiljø og arkitektur Tilpasning til omgivelser og kulturmiljø Landskap og grønnstruktur Mobilitet, teknisk infrastruktur og miljø Sosial infrastruktur, nærmiljø og bomiljø Planprogrammet skal ligge til grunn for utredninger som skal gjøres i planarbeidet. Framdriftsplan Fastsettelse av planprogram Februar 2017 Utarbeidelse av planforslag Februar August 2017 Høring av planforslag November 2017-Desember 2017 Egengodkjenning av plan Januar/Februar 2018 Organisering Arbeidet er organisert som et prosjekt, ledet av Bærum kommune Regulering. Prosjektet organiseres med en prosjektgruppe, styringsgruppe og medvirkningsgruppe. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING MANDAT FORMÅL MED PLANARBEIDET PREMISSER FOR PLANARBEIDET PLANAVGRENSING...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 1.5 LOVGRUNNLAGET PLANER OG UTREDNINGER SOM LIGGER TIL GRUNN FOR PLANEN IGANGSATT PLANARBEID I OMRÅDET PLANPROSESS ORGANISERING SAMARBEIDSAVTALE FREMDRIFT MEDVIRKNING BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET STEDET LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR AREALBRUK OG STØRRELSE BEBYGGELSE KULTURMINNER OG KULTURMILJØ TEKNISK OG SOSIAL INFRASTRUKTUR FAREOMRÅDE OG FORURENSNING LANDSKAP, GRØNNSTRUKTUR OG BIOLOGISK MANGFOLD HANDEL OG NÆRINGSUTVIKLING KULTURMINNER OG KULTURMILJØ FAREOMRÅDER FORURENSING BOLIGER, BYGNINGSMILJØ OG ARKITEKTUR TEKNISK INFRASTRUKTUR OG MILJØ SOSIAL INFRASTRUKTUR/NÆRMILJØ/BOMILJØ ROS- ANALYSE OPPFØLGING AV PLANFORSLAGET ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN VEDLEGG

4 1 Innledning 1.1 Mandat Området er avsatt til nåværende og fremtidig sentrumsformål, og fremtidig boligbebyggelse med krav om felles planlegging, i kommuneplanens arealdel (trådt i kraft ). 1.2 Formål med planarbeidet Formålet er å legge rammene for fortetting av den sør-østlige delen av Bekkestua sentrum. 1.3 Premisser for planarbeidet Gjeldende kommuneplan legger rammer for planarbeidet. Arealstrategien for Bærum kommune, vedtatt i kommunestyret , angir Bekkestua som områdesenter. Strategien fastsetter at kommuneplanen skal vise klar avgrensning mellom senterområder med høyere utnyttelse og omkringliggende bebyggelse. Utbygging i kollektivknutepunkter og sentre skal være arealeffektiv og konsentrert. Senterområdene skal gis en variert funksjonssammensetning og senterstrukturen skal brukes bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester. Det skal føres en restriktiv utbyggingspolitikk i områder med småhus og rekkehus for å opprettholde strøkenes karakter. Planstrategien for ny kommuneplan (KP ) foreslår styring av ny utbygging til sentre og knutepunkter langs banetraseene, sammen med en aktiv bruk av rekkefølgebestemmelser for å sikre kapasitet på teknisk og sosial infrastruktur. Bekkestua er i dag områdesenter for østre Bærum og er utviklet til et attraktivt tettsted som tilfredsstiller kriteriene i senterstrukturen. Det pågår planlegging for en utvidelse av sentrum mot nord og sør. Planene for ny tverrforbindelse Gjønnes E18 vil avlaste Bekkestua sentrum for gjennomgangstrafikk og bedre fremkommeligheten for buss. Dette vil ytterligere forbedre betingelsene for stedsutvikling. Mål for senterutviklingen Arealstrategien gir føringer for senterutviklingen. Følgende punkter kan trekkes frem: Boligbygging utenfor hovedutbyggingsretningene skal styres mot sentre og kollektivknutepunkter som ligger til eksisterende banetraseer, inkludert Rykkinn og Bærums Verk (Kolsåsbanens forlengelse). Kommuneplanen skal vise en klar avgrensing mellom senterområder og omkringliggende bebyggelse Utbygging i senterområder og kollektivknutepunkter skal være arealeffektiv og konsentrert, og gjenbruk av allerede bebygde arealer skal prioriteres. Senterområdene skal ha en variert funksjonssammensetning Senterstrukturen skal brukes bevisst ved lokalisering av kommunale tjenester. Boligutbygging i Bekkestua Stabekk Høvik-området skaper behov for ny sosial infrastruktur, og det forutsettes derfor at skolen på Ballerud er etablert eller sikret, før det kan gis rammetillatelse. Bærum kommune vil vurdere å bruke utbyggingsavtale (PBL 17-3) til å sikre kommunal forkjøpsrett for inntil 5 % av de planlagte boligene til markedspris. Kommunen ønsker å bruke boligene til boligsosiale formål, enten som kommunale utleieboliger og/eller for å tilrettelegge for innbyggere med begrenset kjøpekraft. 4

5 1.4 Planavgrensning Endelig planavgrensning fastsettes i planbehandlingen. Planområdet omfatter ca. 31 daa. 1.5 Lovgrunnlaget Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni Etter 4-1 skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn utarbeides et planprogram. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging 2016 (datert ) Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus desember 2015 For øvrig gir aktuelt lov- og regelverk for arealplanlegging føringer, særlig: Statlig planretningslinje (SPR) for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging: Retningslinjen har som mål at arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv arealutnyttelse. Planlegging skal bidra til å utvikle bærekraftige og kompakte byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen: Retningslinjene skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer, som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Dagens og framtidens behov skal sikres. Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

6 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 19.juni 2009 Lov om kulturminner (kulturminneloven) av 9. juni Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskrimineringsog tilgjengelighetsloven) av 20. juni SPR for klima- og energiplanlegging i kommunene av 4. september Medvirkning i planlegging, veileder H-2302 B. 1.6 Planer og utredninger som ligger til grunn for planen Kommuneplanens arealdel for Bærum kommune Nåværende sentrumsformål Framtidig sentrumsformål Framtidig boligbebyggelse Hensynsone gjennomføring (skravur) (#H810) krav om felles planlegging Fra kommuneplanens arealdel: På Bekkestua foreslås fortetting og transformasjon av flere mindre sentrums- og kollektivnære områder, noen mindre utvidelser av dagens sentrumsområde, samt en større utbygging på Ballerud/Klevens gartneri. Bekkestua fungerer i dag som områdesenter for nordøstre Bærum. Denne rollen kan videreutvikles ved å utvide sentrumsområdet noe og tilføre flere tettstedskvaliteter og forbedret grønnstruktur. Kommuneplanens bestemmelser: 34 Bestemmelser for hensynssone felles planlegging (PBL 11-8 e): 34.1 Innenfor områder angitt som hensynssoner skal det gjennomføres felles planlegging før detaljregulering og gjennomføring av tiltak. Innenfor områdene kan det gjennomføres jordskifte for å fastsette verdier og kostnadsfordeling og fordele utbyggingsgrunn uavhengig av dagens eiendomsstruktur. 6

7 Retningslinjer for felles planlegging - Felles planlegging kan være områderegulering eventuelt annet plangrunnlag som sikrer samarbeid om planløsning og gjennomføring av felles utbygging. Som et minimum skal det lages et planprogram som avklarer videre planprosess. - Ny bebyggelse nær sentre og knutepunkter/stasjoner på bane skal ha høy tetthet. - Gode gang- og sykkelforbindelser til nærmeste senter/knutepunkt/stasjon skal ivaretas. - Behov for arealer til offentlig tjenesteyting skal ivaretas. - Sammenhengende grønnstruktur skal ivaretas og styrkes. - Området særpreg, historiske trekk, viktige kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas. - Det skal utformes rekkefølgebestemmelser som ivaretar hensyn til kapasitet på offentlig tjenesteyting og teknisk infrastruktur. Kommuneplanens konsekvensutredning påpeker at Bekkestua sentrum ikke har noen allment tilgjengelig grønnstruktur, og anbefaler at det i reguleringsplaner skal legges til rette for parkarealer. Konsekvensutredningen påpeker også at det er varierende tilbud til gående og syklende i området. Ved større utbygginger bør det foreligge mobilitetsplaner og vurderes tiltak for å bedre forholdene for gående og syklende. Gjeldende reguleringsplan Bekkestua med omgivelser, planid: , vedtatt

8 Kartet viser reguleringsformål i området. Andre planer som ligger til grunn for planarbeidet: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Universell utforming veileder, vedtatt av kommunestyret av 23. september Energi- og klimaplan for Bærum kommune Miljømeldingen for Bærum kommune Barnehagemelding, , vedtatt av kommunestyret Skolebehovsanalyse , vedtatt av kommunestyret Behovsplan for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger Sykkelstrategi for Bærum, Hovedsykkelveinettet mangler forbindelse gjennom Bekkestua sentrum. 8

9 1.7 Igangsatt planarbeid i området Områderegulering Bekkestua sør, forslag til planprogram har vært på høring Detaljregulering Nadderudveien 1 mfl., planforslaget har vært på høring Detaljregulering Bærumsveien 201 mfl., planforslaget har vært på høring. Detaljregulering Gamle Ringeriksvei 43 og 47, vi avventer innsending av planforslag. Detaljregulering Bærumsveien 221 og 223, planforslaget har vært på høring Detaljregulering Bærumsveien 225 og 227, vi avventer innsending av planforslag. Områderegulering for Ballerud Johs Faales vei og Kleivveien 22, forslag til planprogram har vært på høring. Detaljregulering Gamle Ringeriksvei 30, vi avventer innsending av et nytt planforslag. Det skal reguleres en gjennomgående tursti fra Kleivveien gjennom dette planområdet og som skal kobles til framtidig turveisystem innenfor Bekkestua sør. Områderegulering E18 Lysaker Ramstadsletta: Arbeid med områderegulering E18 Lysaker Ramstadsletta (planid ) ble kunngjort igangsatt Den planlagte tverrforbindelsen (Bærumsdiagonalen), mellom Bærumsveien ved Gjønnes og E18-korridoren ved Strand. Reguleringsplanforslaget har vært på høring og forventes vedtatt i første halvdel av Planprosess 2.1 Organisering Arbeidet er organisert som et prosjekt, ledet av Bærum kommune Regulering. Prosjektgruppe Mandat: Gruppen skal utarbeide planforslaget og sikre framdrift og nødvendige avklaringer underveis. Deltakere: Representant(er) fra grunneierne: Profier v/ Steinar Skui, Solon Eiendom AS v/ Torgils Kvam, Andenæs Eiendom v/wincent Haga og Kristine Andenæs. A-lab arkitekter, v/ Anniken Reinertsen og Helle Bendixen. Regulering Bærum kommune v/ Peder Lalim og Anne Sofie Bjørge Representanter fra de ulike fagetatene i Bærum kommune skal bistå prosjektgruppen ved behov. Styringsgruppe Mandat: Gruppen skal følge opp framdrift, ressursbruk, koordinering og forankring. Deltakere: Kommunalsjef for plan, miljø og kultur, Bærum kommune Reguleringssjef, Bærum kommune En representant fra hver av grunneierne (BBB) Saksbehandler, Bærum kommune, Regulering (sekretær) Medvirkningsgruppe Mandat: Gruppen skal sikre at berørte får reell medvirkning og innflytelse på planutformingen. Deltakere: Representanter for naboer Representanter fra vel Representanter for barn og unge Saksbehandler Bærum kommune, Regulering 9

10 En representant fra grunneierne (sekretær) 2.2 Samarbeidsavtale Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom utbyggerne og Bærum kommune, se dokument , jpostid 16/ Samarbeidsavtalen definerer oppgaver, ansvar, fremdrift og kostnadsfordeling. 2.3 Fremdrift Planprosess Faser i planarbeidet Deltakere tidsrom Utarbeide forslag til planprogram Arbeidsgruppe, utvidet November Planprogram/ arbeidsgruppe oppstart av planarbeid Forslag til planprogram Planutvalget Desember 2016 Høring planprogram/ varsling Alle Desember Februar oppstart planarbeid 2017 Medvirkning barn og unge Idéseminar Barne- og ungdomsskoler Åpent idéseminar Januar 2017 Januar 2017 Vedtak planprogram Planutvalget Februar 2017 Utarbeiding planforslag, samarbeid Arbeidsgruppe/ Februar Utarbeiding av med grunneiere og andre prosjektgruppe planforslag Medvirkningsopplegg Mars 2017 Utredninger/ stedsanalyse Arbeidsgruppe/ November 2016 prosjektgruppe/ konsulenter ROS Arbeidsgruppe/ prosjektgruppe, alternativt konsulent 1.gangsbehandling planforslag Planutvalget November 2017 Offentlig ettersyn/ høring Alle 3. Offentlig ettersyn/ Folkemøte Alle høring Bearbeiding planforslag Arbeidsgruppe 2.gangsbehandling i planutvalget Planutvalget Februar 2018 Formannskapet gangs behandling/ Kommunestyret Vedtak 2.4 Medvirkning For barn og unge kreves særlig tilrettelegging for reell medvirkning (se f.eks. Kommunen skal gjennomføre medvirkningsmøte med naboer og berørte vel, organisasjoner o.l. i planområdet mens forslag til planprogram er på høring. Medvirkningsmøtet skal behandle overordnete spørsmål; som gjennomføringen av planprosessen, hvordan medvirkning skal skje, og hvilke tema som bør inn i planprogrammet for nærmere utredning. Medvirkningsprosessen under utarbeidelse av planforslaget skal igangsettes så tidlig som mulig, og er kommunens ansvar å gjennomføre. Det skal gjennomføres nytt medvirkningsmøte, til grunn for medvirkningsmøtet skal det ligge en alternativvurdering. Det skal opprettes en medvirkningsgruppe (se punkt 2.1) med eksterne deltakere som innkalles til jevnlige møter underveis i planprosessen. Medvirkningsmøte vil bli annonsert og det vil være åpent for påmelding. Oppsummering gjøres i forslag som legges fram til politisk behandling. 10

11 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Stedet Planområdet ligger syd-øst for Bekkestua sentrum. Arealet ligger i den nordlige delen av Kleivveien, og avgrenses av Gamle Ringeriksvei, Bekkestuveien og Jens Ringsvei. 3.2 Landskap og grønnstruktur Bekkestua sentrum ligger mellom to høydedrag. Mot vest går høydedraget parallelt med Bærumsveien, og mot øst går høydedraget langs Kleivveien og Bekkestuveien. Bekkestubekken, som nå er lagt i rør, gikk i dalføret der t-banelinjen går. Planområdet ligger på høydedraget sør-øst for Bekkestua sentrum. Arealet er en grønn lunge i umiddelbar nærhet til Bekkestua sentrum, hvor vegetasjonen og topografien bidrar til å dempe overgangen fra småhusbebyggelse til sentrumsbebyggelse. Fortetting av sentrum de senere årene har gitt Bekkestua et bymessig preg med mye grå flater, og grønnstrukturen er blitt mer fraværende. Planområdets grønne preg sprer seg visuelt inn i Bekkestuas hovedgate (gamle Ringeriksvei), og bidrar til at grønnstrukturen i den østlige delen av Bekkestua sentrum styrkes. Planområdet markert med farge. Tettest vegetasjon nord i planområdet og vest for Kleivveien. 3.3 Arealbruk og størrelse I gjeldende plan er hoveddelen av planområdet regulert til åpen småhusbebyggelse, med unntak av hjørnet mot sentrum (felt S6). Gjeldende plan muliggjør ikke ytterligere utbygging av felt S6. I felt B5 (vest for Kleivveien) kan det bygges tre etasjer og en maks. utnyttelse på 25% BYA. For felt B4 (øst for Kleivveien) er det en begrensning på to etasjer, og en maks utnyttelse på 20% BYA. Tomtestørrelsene innenfor planområdet varierer fra ca. 0,6 daa til 2,2 daa. I felt B4 skal tomt for enebolig og tomannsbolig ikke være mindre enn henholdsvis 700 og 900 m2. For eiendommer som kan bygges ut med mer enn 4 boenheter skal det avsettes felles leke og oppholdsarealer. 3.4 Bebyggelse Bebyggelsen i planområdet består hovedsakelig av småhus i samme skala som småhusbebyggelsen i tilgrensende areal mot nord og syd. Den eldste bygningen, Kleivveien 5, ble oppført rundt 1920 tallet (se punkt 3.5). Bygningen lengst vest i planområdet (gbnr. 17/97), er den eneste som tilnærmer seg sentrumsbebyggelsen i størrelse, utforming og materialvalg. Planområdet grenser i syd til Gamle Ringeriksvei, som er hovedgaten gjennom Bekkestua 11

12 sentrum. Planområdet deles på midten av Kleivveien, som går fra Bekkestuveien i nord, sydover mot Ballerud. 3.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er registrert kulturminner innenfor området. Området grenser også til et større overordnet kulturmiljø (Bekkestuveien), hvor hovedtyngden av bebyggelsen er fra 1912 til 1915, fase to av utbyggingen skjedde på 1950 tallet. I den senere tid er mange tomter blitt fradelt, og mye av den opprinnelige bebyggelsen er påbygd eller endret. Til tross for dette, er inntrykket langs veien fremdeles intakt. 3.6 Teknisk og sosial infrastruktur Kollektiv: Bekkestua er et kollektivknutepunkt med T-bane og buss. Planområdet ligger i direkte tilknytning til Bekkestua T-banestasjon og bussterminal. Og gir gode forutsetninger for å velge å reise kollektivt. Kjørevei: Planområdet grenser i øst til Krysset Jens rings vei Gamle Ringeriksvei som er en høyt trafikkert vei, med ÅDT på ca og fartsgrense 50 km/t. Vedtatt kommunedelplan for E18 viser ny tverrforbindelse i tunnel mellom Gjønnes og E18. Utbygging av Gjønnes diagonalen vil føre til at trafikken blir redusert. Gamle Ringeriksvei er hovedgaten gjennom sentrum. Langs planområdet er det ensidig fortau på syd-siden av veien. Det er opparbeidet enkelte parkeringsplasser i gateløpet. Sykkelvei/ fortau: Hovedsykkelveinettet er ikke opparbeidet gjennom Bekkestua sentrum. Det er ikke tilrettelagt for sykkel langs planområdet. Vann og avløp: Det ligger mange ledninger i området. Bekken som går langs T-banen er lagt i rør. Skole: Planområdet ligger innenfor Stabekk barneskolekrets og Ringstabekk ungdomsskolekrets. Bekkestua barne- og ungdomsskole ligger i nærheten. 12

13 Barnehage: Ringstabekk FUS barnehage, Gartnerveien og Søråsen barnehage ligger i nærheten. Sykehjem: De to nærmeste sykehjemmene ligger på Stabekk. 3.7 Fareområde og forurensning Deler av planområdet ligger i gul og rød støysone. Støyen genereres fra veitrafikk. Støy fra Kolsåsbanen har ikke innvirkning på planområdet. Tunellen i Jens Rings vei er vist som mulig vannansamlingspunkt ved store nedbørsmengder. Det er ikke registrert dårlige grunnforhold innenfor planområdet. 13

14 4. Hensyn til miljø og samfunn i ny reguleringsplan hovedtemaer og utredningsbehov Områdereguleringen omfattes ikke av kravet til KU, den faller ikke under tiltak i vedlegg I eller II, og innebærer heller ikke vesentlige endringer av kommuneplan etter 3. Det skal likevel fastsettes et program for planleggingen. Dette på bakgrunn av kommuneplanens krav om felles planlegging og at det er grunneierne som skal utarbeide områderegulering med tilhørende utredninger. Området er tidligere konsekvens utredet i forbindelse med kommuneplanen. Hovedtrekkene i konsekvensutredningen er beskrevet i punkt 1.6. Alle reguleringsplaner skal vurderes i henhold til naturmangfoldlovens kap II og kulturminnelovens 9, og i tillegg skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse. Det vil si at om det i kommuneplanens konsekvensanalyse fremgår at det ikke er kjente konsekvenser knyttet til for eksempel biologisk mangfold, kulturminner eller tema i ROS-analysen, skal det likevel utredes også i reguleringsplanen. Følgende utredninger/analyser skal gjennomføres: Stedsanalyse Som følge av samarbeidsavtalen har a-lab ansvaret for å utarbeide stedsanalyse for områdereguleringen i samarbeid med reguleringsavdelingen. Stedsanalysen skal være ferdig til endelig vedtak av planprogram, og fremlegges for politisk behandling sammen med planprogrammet. Stedsanalysen skal omfatte kartlegging, analyse og anbefalinger. 4.1 Landskap, grønnstruktur og biologisk mangfold Eksisterende utredninger/ registreringer Bærumskart, miljøatlas tema natur. Biologisk mangfold-registrering (fra 2001): Bærumskart, miljøatlas tema naturforvaltning. Stedsanalyse for Kleivveien (under arbeid). Behov for utredninger/ registreringer Naturkartlegging (iht. Miljødirektoratets retningslinjer) / Naturmangfold redegjørelse for forholdet til naturmangfoldlovens kap II. Verdi/bevaringsvurdering av eksisterende grønnstruktur. Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet Åsprofiler, spesielle landskapsformasjoner og siktlinjer. Styrking av grønnstrukturen i Bekkestua sentrum. Sikre eksisterende grønnstruktur og vurdere ny grønnstruktur. Arealets grønne preg. 4.2 Handel og næringsutvikling Eksisterende utredninger/ registreringer Planbeskrivelsen til kommuneplanen, dokument

15 Senteranalyse for Bærum kommune, jpostid 14/105082, dokument Behov for utredninger/ registreringer Handelsanalyse med utgangspunkt i Varehandelsmodell for Asker og Bærum,2012. Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet Bekkestua sentrum skal videreutvikles som et godt fungerende områdesenter, med næring, forretninger, offentlig og privat tjenesteyting og boliger. Vurdere funksjoner og antall boliger. Forsterke livet på gateplan ved utadrettede funksjoner. 4.3 Kulturminner og kulturmiljø En utbygging vil kunne ha negative konsekvenser for kulturminnene innenfor og i tilknytning til området og for opplevelsen av kulturmiljøet som helhet. Bevaringsverdien må vurderes og utbygging tilpasses etter hvilken verdi kulturminnene har. Det er Kleivveien 5 (gbnr. 17/202), som er av størst kulturhistorisk interesse. Bygningen fremstår slik den opprinnelig ble bygget på begynnelsen av 1920 tallet. Og er en av få bygninger i området fra dette tidsrommet, som er uendret. Eksisterende utredninger/ registreringer Bærumskart, miljøatlas tema kulturvern Mulig arkeologiske registreringer etter kulturminnelovens 9. Stedsanalyse for Kleivveien (under arbeid). Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet Ved utarbeidelse av områderegulering skal det tas hensyn til kulturminner beliggende i - og kulturmiljøer i tilknytning til planområdet. 4.4 Fareområder Eksisterende utredninger/ registreringer Bærumskart, miljøatlas tema flom og skredfare Behov for utredninger/ registreringer Grunnundersøkelser Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet Tunellen i Jens Rings vei. Områder hvor vann samles ved skybrudd. Områdestabilitet. 4.5 Forurensing Eksisterende utredninger/ registreringer Bærumskart, miljøatlas tema forurensning. Behov for utredninger/ registreringer Støyutredning. Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet Føringer gitt i veileder T1442, støy i arealplanleggingen skal ivaretas. Føringer gitt i veileder T-1520, luftkvalitet i arealplanleggingen skal ivaretas. Føringer gitt i nye kommuneplanbestemmelser for avvikssoner skal ivaretas. 15

16 4.6 Boliger, bygningsmiljø og arkitektur Eksisterende utredninger/ registreringer Bærumskart, miljøatlas tema kulturvern Stedsanalyse for Kleivveien (under arbeid). Behov for utredninger/ registreringer Mulighetsstudier Det skal utarbeides en mulighetsstudie/alternativvurdering etter at planprogram er vedtatt og stedsanalysen er ferdig, for å belyse ulike alternative løsninger. Det vil bli vurdert om mulighetsstudiene skal munne ut i alternative planforslag. Alternativvurderingen skal drøfte forskjellige prinsipper for planutforming. Utarbeides på grunnlag av planprogrammet og oppsummeringen fra medvirkningsprosessene. Temaer som er mest aktuelle for alternativvurderinger er: o Bebyggelsesstruktur og tilpasning til omgivelsene (boligtyper/ høyder/ fotavtrykk) o Tetthet/utnyttelse o Mobilitet: Kollektivtransport, gående, syklende, parkering, forbindelse til skole og kollektiv, vurdering av veisystem og atkomster. o Terrengbearbeiding o Blågrønne strukturer o Historiske spor/ kulturminner o Offentlig tilgjengelig grøntområde og lekeareal Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet God dialog med eksisterende bebyggelse. Sikre høy utnyttelse og arkitektonisk kvalitet Utearealer med grønne kvaliteter. 4.7 Teknisk infrastruktur og miljø Eksisterende utredninger/ registreringer Statens Vegvesen, beregninger trafikktall for E18 med tverrforbindelse til Gjønnes. Bærumskart, tema samferdsel. Behov for utredninger/ registreringer Overordnet teknisk infrastruktur, VA-plan og plan for overvannshåndtering. Miljøprogram. Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet Veksten i persontrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Vurdering av antall parkerings- og sykkelparkeringsplasser. Undersøke potensialet for transformasjon av grå flater. Vurdere muligheter for begrensning av personbiltrafikken/ lav parkeringsdekning. Overvannshåndtering lokalt, med mulighet for grønne tak. Sikre tilstrekkelig brannvannsdekning. Flomveier. Vurdering avfallsløsninger/ returpunkt/ nedgravde containere. God tilgjengelighet for renovasjonsbil. Kildesortering. 4.8 Sosial infrastruktur/nærmiljø/bomiljø Eksisterende utredninger/ registreringer Skolebehovsplan , vedtatt 13. juni

17 Barnehagebehovsplan , vedtatt kommunestyret 26. februar 2014 Behovsplan bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger, vedtatt kommunestyret Behov for utredninger/ registreringer Ikke nødvendig. Hensyn som skal ivaretas i planarbeidet Behov for innpassing av offentlige omsorgsboliger/gruppeboliger. Behov for rekkefølgekrav angående skolekapasitet/ ny skole på Ballerud. Behov for barnehage/ gjeldende reguleringer. Behov for lekeplasser og møteplasser. 4.9 ROS- analyse Risiko- og sårbarhetsanalyse Mulige uønskede hendelser vurderes og sorteres i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon som trafikkområde, boligområde, friområde, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene/miljøet (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse, kriteriene for å vurdere konsekvenser og avbøtende tiltak skal beskrives. Total risikovurdering skal sammenstilles i en matrise og oppsummeres med spesifisering/tiltak. 5 Oppfølging av planforslaget Det vil bli stilt rekkefølgekrav i områdereguleringen mht: Etablering av adkomst, gang-/sykkelveier, blågrønn struktur, leke- og utearealer. Tilstrekkelig kapasitet i skole. Krav om miljøprogram som skal følges opp med miljøoppfølgingsplan. Det er aktuelt med utbyggingsavtale for å sikre gjennomføring av fellestiltak. Tid, standard og kostnadsfordeling må fastsettes. Kommunen vil vurdere å bruke utbyggingsavtalen for å sikre kommunal forkjøpsrett for inntil 5 % av de planlagte boligene til markedspris. 6 Økonomiske konsekvenser for kommunen Kommunen vil ha kostnader forbundet med utarbeiding av planen. Etter samarbeidsavtalen gjelder dette utarbeidelse og behandling av planprogram, samarbeid om utarbeidelse av planen og forberedelse for politiske behandlinger, se dokument , jpostid 16/ Kommunen vil ha kostnader forbundet med etablering av sosial infrastruktur. Avhengig av løsninger for endring av teknisk infrastruktur, opparbeidelse av «torg B» og blågrønnstruktur vil det påløpe kostnader for kommunen med gjennomføring av planen. Vedlegg Samarbeidsavtale 17