Stefans skapelser. En rask båt er en sikkerhetsfaktor. de værprognosene vi har i dag, kan man seile vekk fra uværet med en rask båt.

Transkript

1 Stefans skapelser 11 modeller på drøye 30 år; det er konstruktøren Stefan Qvibergs skaperverk for det svenske Arcona-verftet. Han tror fremtiden vil bringe lettere og enda raskere båter enn i dag. SÆRTRYKK Utgave 1/14 En rask båt er en sikkerhetsfaktor på havet. Med de værprognosene vi har i dag, kan man seile vekk fra uværet med en rask båt. TEKST & FOTO: Morten Jensen Jeg har aldri vært i Oslo før. Ja, så fikk vi allerede ved det første utsagnet en av grunnene til at konstruktøren Stefan Qviberg ikke er så godt kjent i Norge. For sier du navnet Qviberg, er det ikke så mange norske seilere som nikker gjenkjennende på hodet. Sier du derimot Arcona, båtene som den 64-årige svenske konstruktøren tegner, nikkes det atskillig mer. Nylig var Stefan Qviberg på sitt aller første Oslo-besøk. Anledningen var å møte norske Arcona-seilere og fortelle dem om hvorfor båtene de har, er som de er. Det var god oppslutning og en lydhør forsamling. Der ble de bedre kjent med ham, og nå vet de hvem Stefan Qviberg er. FRA BARNSBEN AV. SEILmagasinet møtte Stefan Qviberg rett etter at han hadde kjørt sine 600 km i bil fra Västervik på den svenske østkysten godt syd for Stockholm til Oslo. Der har jeg bodd mesteparten av livet mitt, sier den stedbundne svensken, som ble genuint interessert i båter allerede i 10-årsalderen. Interessen førte ham etter hvert inn på den tekniske høyskolen i Stockholm. Han skulle bli skipskonstruktør. Da han var ferdig med utdannelsen, var imidlertid alle de svenske verftene lagt ned. Jobbene stod ikke akkurat i kø og ventet på den nyutdannete konstruktøren. Da begynte jeg å tegne båter til meg selv og vennene mine. Det var Minitonnere og 1/4-tonnere og slike båter man kunne bygge selv. Det var jo mulig på den tiden, forteller han. Og med båtene vant han en del regattaer, og han var blant annet med i 1/4-ton Cup i Malmö i 1974 der Peter Norlins ACCENT ble den store vinneren. 38 SEILmagasinet 2014/1

2 ARCONA 370: Modellen etter Arcona 400 var 370, og en ser tydelig hvordan akterskipet og formen på akterspeilet har utviklet seg i en mer firkantet retning. Dette har tiltatt ytterligere med de nyere modellene. ARCONA 400: Arcona 400 representerte et vågalt skritt, og Stefan Qviberg utstyrte båten med så bredt akterskip at de måtte vurdere både én og to ganger om de skulle sette båten i produksjon. I dag oppfattes nok akterspeilet som ganske moderat. Stefan Qviberg: Regattaseiling er viktig for utviklingen av seilbåter, og jeg er selv en ivrig regattaseiler, sier Stefan Qviberg. Jeg var en ivrig regattaseiler, og regattaseiling er viktig for utviklingen av båter. Det var regattaseilingen som ledet meg inn på dette sporet, sier han. Og det var også slik han kom i kontakt med Boo Marin, som Arcona Yachts het opprinnelig. Der skulle sønnen i huset på langtur, og Stefan Qviberg tegnet båten og hjalp ham med å bygge den, en 44 fot lang turbåt. Sønnen var Torgny Jansson, som i dag er sjefen i Arcona Yachts. Det var slik samarbeidet startet. Da Torgny kom tilbake fra langturen, tok han og faren, Bengt André Jansson, kontakt og ba Stefan Qviberg tegne en 32-foter til dem. Båten skulle bli Boo Marins første egne serieproduserte båt. Fra før av hadde de bygd en 20 fots Hydra og Aphrodite 25. Siden har Stefan Qviberg tegnet alle de andre, bortsett fra Arcona 355, som verftet overtok fra Facil-verftet på 1990-tallet. Arcona 32 ble bygd i over 200 eksemplarer og kom i flere varianter, blant annet Arcona 321 som kom i GJENNOMBRUDDET. Det virkelige gjennombruddet både til Arcona-verftet og Stefan Qviberg kom med Arcona 400, en båt som var så annerledes og ekstrem i linjene at de måtte lage en modell for å vurdere om de torde bygge den. På slutten av 1990-tallet gjennomgikk båtindustrien en betydelig kunnskapsutvikling. Med utviklingen av PC-ene fikk vi bedre analyse-verktøyog 3d-program. Vi fikk mer kunnskap om byggematerialene og om styrkeberegninger. Dette gjorde at vi kunne «gå mer ut i svingene» når vi skulle tegne båter, sier Stefan Qviberg, som begynte på Arcona 400 i Han forteller at Jansson-familien syntes Arcona 400 var så bred i akterskipet at de tenkte at; «denne kan umulig selge». SEILmagasinet 2014/1 39

3 arcona-skapelser stefan qviberg 1982 Arcona Arcona Arcona Arcona 40 DS 2001 Arcona Arcona Arcona Arcona Arcona Arcona Arcona 380 ARCONA 410: Arcona 410 har lagt på seg ytterligere i akterskipet i forhold til forgjengerne, men også forskipet har fått litt mer fylde. Og nå er den nesten smal i forhold til nye Arcona 410, sier Qviberg for å illustrere hvor fort utviklingen går. Og når utviklingen går mot bredere og bredere båter, kan man jo spørre seg hvor dette vil ende, og til det svarer den svenske konstruktøren: Jeg tror utviklingen fortsetter i den retningen vi har startet på, men jeg tror hovedsakelig at vi kommer til å bygge enda lettere båter. Vi får bedre materialer og vi kan skape bedre laminater. Det vil gi båtene bedre egenskaper. Det er et ganske entydig parameter. Hva oppnår man da med en slik utvikling; at båtene planer? Stefan Qviberg har ikke tro på at utviklingen går så langt. Han har vanskelig for å tro at en familie som skal ut på tur, vil sette seg i en planende båt; i en båt som klyver opp på sin egen baugbølge og seiler avsted i knop. Men å øke farten fra 10 til 11 knop, det er en fartsøkning på 10 prosent det, og det gjør jo faktisk en forskjell. Også for turseiling. Dessuten er en rask båt en sikkerhetsfaktor på havet, for med de gode værprognosene vi har i dag, kan man jo seile vekk fra eller posisjonere seg i forhold til uværet med en rask båt, fremholder han. KLASSISK: Å forene et moderne skrog med en klassisk innredning er noe av grunntanken i Arcona-filosofien. TUNGE BÅTER HAR INGEN FREMTID. Han mener dette er viktige egenskaper, og at de er viktigere enn at vi skal bibeholde de tunge, trauste båtene som med forutsigbare bevegelser svinger seg over og delvis igjennom sjøene i fem til syv knop. Jeg pleier å spørre folk hva slags båt de vil ha, og det første svaret jeg gjerne får, er at de vil ha en båt som ikke blir fraseilt. Og da er jo de gamle båtene utelukket. Jeg tror faktisk ikke de tunge båtene noensinne vil komme tilbake, sier han. Han innrømmer at det er en konflikt mellom konstruktørenes ønske om å bygge lette båter med maksimalt gode seilegenskaper og seilernes ønske om å proppe båtene fulle av all verdens utstyr som skal gi komfort og behag. Det er særlig unnavindsegenskapene og egenskapene i mye vind som lider under den økte vekten, for selv om akterskipet er bredt, volumet stort og vannlinjen trukket helt ut til akterspeilet, setter båtene seg ubønnhørlig på «rumpa». De seiler ikke så godt som konstruktørene ønsker. Jeg seilte en Arcona 410 som hadde 850 kilo mer utstyr enn en annen i Gotland Runt, og det ga seg jo utslag på resultatlisten. Med så mye vekt får båten for lite seilareale på unnavind. Det må blåse mye om de skal «ta av», sier han. Litt resignert, kan det synes, sier han at «vi konstruktører» må ha dette i mente og tegne båtene slik at økt vekt ikke dreper dem helt, men at de er så balanserte i linjene at de også fungerer bra selv om de blir tyngre enn den ideelle konstruksjonsvekten. SEILES FEIL. Stefan Qviberg er ikke i tvil om at de moderne båtene med sin bredde og store stabilitet representerer et fremskritt, men at mange seiler dem feil. Disse båtene skal ikke krenge mer enn 15 grader eller så, men jeg ser at de fleste seiler med for mye seil og krenger for mye. Man må redusere seil. De skal ikke krenge mye. Moderne båter med god stabilitet er egentlig mye hyggeligere å seile enn de langsmale båtene som seiles med mye krengning. I en moderne båt skal ingen behøve å sitte på rekka når man seiler på tur. Reduser seil og reduser krengningen du seiler likevel fort nok, oppfordrer konstruktøren, som også råder seilere til å sette seg inn i sin båts VPP Velocity Prediction Program som for- 40 SEILmagasinet 2014/1

4 Nyeste skapelse: Arcona 380 Arcona 380 er en videreutvikling av Arcona 340, som har seilegenskaper som har overgått mine forventninger. At en Arcona 340 i en race-utgave skulle ta 2. plass i ORCi-EM hadde jeg ikke ventet, sier Stefan Qviberg. Arcona 380 vil, relativt sett, få et større storseil enn de øvrige modellene. Forseilet blir ikke-overlappende. Dette er valg vi har tatt for å gjøre håndteringen enkel og holde kostnadene nede, sier Qviberg. Den får L-formet kjøl med stålfinne og blybulb, men velger man en gruntgående kjøl, vil den være T-formet. Det hele vil være festes i Arconas tradisjonelle stålbalk inne i skroget. Profilene vil utvikles i samarbeid med Chalmers Tekniska Högskola. Linjene er smale i forskipet og skroget fyldig akter, men relativt sett har båten litt fyldigere forskipet enn tidligere modeller. Det samme har Arcona 410. Jeg forsøker å gi båtene en best mulig balanse, sier konstruktøren. For øvrig følger Arcona 380 den kjente oppskriften; et moderne skrog i kombinasjon med en klassisk innredning. Båten vil erstatte Arcona 370 og Arcona 400. ARCONA 380: ARCONA 380: Slektskapet til de øvrige Arcona-modellene er tydelig. Fem båter skal etter planen seile i løpet av teller hvordan båten skal seile under ulike forhold. Arcona-båtene representerer en blanding av moderne tenkning og tradisjonelt utseende. De er en blanding av fransk skrogdesign og skandinavisk interiør-tradisjon. Helt bevisst, selvsagt. Dette har vært suksessformelen siden Torgny Jansson, gamle Bengt André og Stefan Qviberg sammen holdt modellen av Arcona 400 opp mot lyset og vurderte det smale forskipet, de rette linjene og det skremmende brede akterskipet. De angret ikke på at de tok mot til seg, brøt med tradisjonene og sa; OK, la oss bygge den! For selv om Stefan Qviberg har bodd i Västervik i all sin tid, at det kun er Arcona han har tatt tegneoppdrag fra og at han ikke en gang har vært i Oslo, betyr ikke det at han ikke følger med på hva som skjer ute i verden. Tvertimot holder han seg svært oppdatert både når det gjelder programvare og teknologisk utvikling. Stefan Qviberg er ofte å se på internasjonale design-konferanser, og han jobber jevnlig med studentene på den svært så oppegående og anerkjente tekniske høyskolen Chalmers. Jeg lærer kanskje ikke så mye på disse internasjonale seminarene, men ARCONA 380: L-kjølen til Arcona 380 har en form som gjør at både kjølbladet og bulben gir løft når båten seiler. de stimulerer og jeg får et innblikk i hva som rører seg. Jeg reiser også gjerne til New Zealand; der er de dyktige. Ved University of New Zealand har de en hel avdeling der de bare utvikler småbåter, sier han. Stefan Qviberg trekker frem den amerikanske konstruktøren Doug Peterson som en han tittet mye på i begynnelsen og som han også har hatt en del kontakt med ikke minst i startfasen. Vi kjøpte den samme programvaren veldig tidlig og hjalp hverandre med å forstå den. Qviberg forteller at det i dag ikke er noen konstruktører han kikker spesielt i kortene. Jeg forsøker å tenke selv og støtter meg til miljøet på Chalmers. Det fins mye kompetanse der, sier han. KJØLER OG GRUNNSTØTING. De nyere Arcona-modellene har L-formet kjøl, og den svenske konstruktøren sier at han former kjølblad og bulb slik at begge deler gir løftekraft når båten seiler. Det oppnår man ikke ved å velge en T-kjøl, da er det bare profilen på kjølbladet som gir løft, ifølge Qviberg. T-kjøler må være dypere for å få samme løftekraft, men en kjøl som er Disse båtene skal ikke krenge mer enn 15 grader eller så, men jeg ser at de fleste seiler med for mye seil og krenger for mye. Man må redusere seil. ARCONA 380 SEILmagasinet 2014/1 41

5 ARCONA 340: Arcona 340 er Stefan Qvibergs private favoritt blant Arconamodellene. En modell som var optimert for regattaseiling, tok 2. plass i ORCi-EM. dypere enn 2,2 meter er det få her i Skandinavia som vil ha. En L-kjøl gir imidlertid vektbegrensninger på bulben, for blir kjølen grunn, noe som krever mye vekt i bulben, blir båten for «baktung». Det gjelder å finne den rette balansen, sier Qviberg. Jo smalere kjølbladene blir og jo tyngre bulben blir, desto mer ømfintlige blir moderne båter når de treffer moder jord der det burde vært vann. Man skal ikke gå på grunn, det er mitt prinsipp, sier Stefan Qviberg, vel vitende om at slikt kun gjelder i en ideell verden. Og blant annet av den grunn er Arcona-modellene utstyrt med en stålbalk i bunnen av skroget som skal ta opp krefter fra en eventuell grunnstøting. Stålbalken skal tåle en grunnstøting i seks knops fart. Ved åtte knop blir den deformert. Stål er egentlig ganske fleksibelt, men en grunnstøting kan resultere i at for eksempel et skott knekker, sier han. Alle skott, stålbalken og innerlinere er støpt inn båten. Hovedskottet er laminert på begge sider. Dette er vi veldig nøye med, for det gir en herlig stiv båt som kundene verdsetter høyt, sier Stefan Qviberg, som tror at stålbalken blir erstattet med en tilsvarende i komposittmaterialer i kommende modeller. Det vil spare et par hundre kilo vekt, mener han. SUPPE. Gjennom alle tider har måleregler vært noe konstruktører har måttet forholde seg til. Så også i 2014 og så også for Stefan Qviberg, som egentlig håper at de som styrer seilsporten skal kunne enes om ett respitt-system. Det er alltid slik at man må forsøke å optimere en båt mot en måleregel. SRS (Svenskt respitsystem) er ganske generøse når det gjelder seilareal, så skal man seile etter en slik regel, kan man gi båten noe mer seil. I ORCi måles seilene korrekt, og der får man ganske hard straff om man har mer seil enn man skal ha. I IRC kan man bygge båten så stiv man vil. Det betyr at man kan sette på en skikkelig kjøl og seile bedre i mye vind noe det er mye av i England, der IRC er utbredt. Arcona 410 har en alternativ 2,45 m dyp kjøl til dette markedet, forklarer han. Selv holder han en knapp på ORCregelen, som også det norske Nor Rating-systemet hviler sine tall på. Han mener ORC er det mest seriøse systemet. Det er riktig det dere gjør i Norge, sier han. Uten å uttale det direkte, kan man tolke ham at han ønsker noe tilsvarende i Sverige. Det er for mange måleregler slik det er nå. Nå er det en eneste suppe, vil jeg si. VINGESEIL FOR FREMTIDEN. Vi snakker om at målereglene spiller en avgjørende rolle for en båts suksess. Regatta-resultater er en almenn indikator på hvor «vellykket» og «rask» en båt er, men all den stund de fleste regat- 42 SEILmagasinet 2014/1

6 taer seile etter en måleregel, spiller måltallet en vesentlig rolle for hva resultat blir og derigjennom også for hvordan en båt oppfattes og hvordan salgstallene blir. Helt siden slutten av 1800-tallet er båter blitt tegnet til måleregler og skrogene er stadig blitt utviklet. Intelligente konstruktører har grublet, testet, vridd og vrengt på båtenes linjer, og man kan saktens spørre; vet man ikke snart hva som seiler fortest? Har man ikke snart fasitsvaret? Tja, det trodde man for 10 år siden også. Og for 100 år siden. Nei, det fins vel egentlig ingen begrensning fremover. Datamaskinene blir bedre og bedre. likeså materialene. Dette stopper ikke opp, mener Stefan Qviberg, som tror at båtene han tegner om 10 år vil ha bedre drivkraft til et gitt «seil»-areale. At seil er uttalt i anførselstegn er fordi Qviberg har tro på at erfaringene fra America s Cup vil sette fart i utviklingen av vingeseil også for mer folkelige båter enn de ekstreme fartsmaskinene. Dessuten er han overbevist om at materialene og laminatene vil være lettere og sterkere enn de er i dag. Dette vil påvirke hvordan fremtidens skrogformer blir. Med ytterligere kunnskap og beregningsgrunnlag kan inner- og ytterlaminater optimeres. Det er fortsatt mye overflødig plast og vekt i dagens laminater, mener han. Han sier at det er det ekstreme som driver utviklingen, og i seilernes verden er det America s Cup, Volvo Ocean Race og slike regattaer som er drivende. Disse båtene kan ikke brukes av familier, men det kommer mye kunnskap ut av disse prosjektene. Jeg er sikker på at man løser dette med rigg og vingeprofiler i en bredere skala som vil komme turbåter tilgode, sier han. ØNSKEBÅTEN. Stefan Qviberg har sagt nei til alle andre produsenter som har spurt ham om å tegne båter. Han har vært tro mot Arcona-verftet i hele sin konstruksjonskarriere. Andre som har spurt, har ønsket båter som har ligger for tett opptil Arcona-båtene, sier han. Dessuten, nå er han så involvert i utviklingen og byggingen av Arconas modeller at det nærmest er et årsverk å følge en båt fra de første linjene til prototypen flyter på vannet. Men når spørsmålet om det er en båt han ikke har tegnet, men som han gjerne skulle ha tegnet, blir stilt, glimter det virkelig til hos den for øvrig svært engasjerte, men rolige konstruktøren. ØNSKEDRØM: Stefan Qviberg skulle gjerne ha skapt en båt til Volvo Ocean Race eller gitt linjer til en Transpac 52 Ja, det fins mange. Absolutt! Jeg skulle gjerne lagd en båt for Volvo Ocean Race eller en TP 52. Og så har jeg sans for båter i klassisk stil med moderne skrog. Noe slikt skulle jeg gjerne holdt på med, men dessverre er det blitt for dyrt å bygge one off-båter; det er nesten ingen som bestiller slike lenger, sier han. Så da blir å tegne serieproduserte båter, og for Stefan Qviberg er det da Arcona som gjelder. Og hans nyeste skapelse; det er Arcona 380. Den vil bli prøveseilt til våren. Reparasjoner og vedlikehold av alle typer fartøy Spesiallagde Komposittbåter Service og Vedlikehold Teakdekk og alt Innvendig Arbeid AWL-grip Center Fullt Serviceverft Mathis Vaerft A/S Baadebyggervej 7 DK-9000 Aalborg Phone Fax info@mathis-as.dk Web: MISTRAL FOR SALE see: Photo: Kai Greiser - yachtbild.de SEILmagasinet 2014/1 43