MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl NB! Mandag Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Første del av formannskapsmøtet avsettes til orientering om rådmannens forslag til budsjett 2010 og økonomiplan SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 105/09 08/805 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 106/09 08/235 OMGJØRING AV MIDLERTIDIGE STILLINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN 107/09 09/2151 BOLIGER - PILEHAGEN 2 - RESTFINANSIERING GARANTIER 108/09 04/177 UNGDOM OG INNFLYTELSE - VIDEREFØRING AV UNGDOMSRÅDET 109/09 09/2172 ENDRING I RENOVASJONSTJENESTEN GRUNNET FORBUD MOT DEPONERING AV BIOLOGISK NEDBRYTBART AVFALL 110/09 04/126 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING PÅ HAUGESUND LUFTHAVN, KARMØY

2 111/09 09/2375 HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK I TYSVÆR KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE OM UTSLEPP AV AVLØPSVATN TIL FØRRESFJORDEN 112/09 09/14 REFERATLISTA 113/09 09/15 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen Ordfører Kristine Tveit Formannskapssekretær

3 Sak 105/09 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/805 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 105/09 Formannskapet Forslag 1 Vedr. kapasitet på Karmsund bru (Siv Storesund) Forslag 2 Vurdering om det er mulig å få en organisering hvor skoleleder/bestyrer får større styring over bygg og anlegg (John Holvik) Forslag 3 Vedr. stedsanalyse og kontakt med Drammen by (Per Inge Eriksen og Geir Toskedal) Side 3 av 29

4 SAKSFRAMSTILLING I kommunestyrets møte ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 Vedr. kapasitet på Karmsund bru (Siv Storesund) Jeg ber om at det stadig synliggjøres overfor alle relevante instanser, at Karmsund bru ikke lenger har den kapasitet som er nødvendig. Forslag 2 Vurdering om det er mulig å få en organisering hvor skoleleder/bestyrer får større styring over bygg og anlegg (John Holvik). I de gode gamle dagene var det fast tilknyttet vaktmester ved både skoler og sykehjem i Karmøy. Det er nok en tid som aldri kommer tilbake. Det som vi derimot har fått tilbakemeldinger på er at ledere ved flere kommunale bygg, som skoler og sykehjem, synes det er unaturlig og til skade for bygg og anlegg at vaktmestertjenesten ikke er knyttet tettere opp mot skoleleder/bestyrer som er bruker av byggene. Ber formannskapet vurdere om det er mulig å få en organisering hvor skoleleder/bestyrer får større styring over bygg og anlegg. Forslag 3 Vedr. stedsanalyse og kontakt med Drammen by (Per Inge Eriksen og Geir Toskedal): Det er vedtatt at kommunen skal foreta en stedsanalyse i alle tre byene på Karmøy. Videre skal det utarbeides byutviklingsplaner i etterkant av stedsanalysene, for nettopp å styrke våre byer slik at de får en god utvikling i de kommende år. Kopervik er først ute og selve stedsanalysen er snart ferdigstilt. De andre byene følger etter med oppstart i oktober I den forbindelse har leder og nestleder i Hovedutvalg for tekniske saker sammen med kommunens Helge Thorheim deltatt på en meget god sentrumskonferanse i Drammen, der hovedfokus var stedsanalyse og utvikling av byer. Vi fikk et meget godt inntrykk av Drammen by som gjennom de siste årene har utviklet seg positivt på alle måter. Ordfører i Drammen hadde et meget bra innlegg der han fokuserte på viktigheten av å sette av midler på budsjettet for å komme i mål med byutvikling og stedsanalyse. Undertegnede var også med på en guidet tur gjennom sentrumsområdene for å se den positive og flotte utviklingen i byen. Formannskapet bør snarest opprette kontakt med Drammen kommune for om mulig sammen med gruppeledere i kommunepartiene å foreta en reise til Drammen by og se på hva de har utrettet de siste årene. Videre bør en representant fra Drammen kommune inviteres til å holde et foredrag i forkant av et kommunestyremøte, gjerne før budsjettet skal opp i kommunestyret. Side 4 av 29

5 Sak 106/09 OMGJØRING AV MIDLERTIDIGE STILLINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN Saksbehandler: Tove Rosseland Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 08/235 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/09 Partssammensatt utvalg /09 Hovedutvalg helse og sosial /09 Eldrerådet /09 Formannskapet / Kommunestyret /09 Partssammensatt utvalg Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar : 1. Omgjøring til faste stillinger finansieres ved omdisponering av lønnsmidler fra ekstrahjelp (1030) til fast lønn (1010): - innen funksjon opprettes 5 årsverk - innen funksjon opprettes 15 årsverk. - innen funksjon opprettes 7 årsverk. Omdisponeringene gjøres gjeldende fra Omgjøring av midler fra ekstrahjelp(1030) til fast lønn (1010) vurderes årlig, og ved behov for omgjøringer tas dette med i budsjett- og økonomiplan arbeidet. Partssammensatt utvalg behandlet saken den , saksnr. 12/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 26/09 Behandling: Eldrerådets vedtak i sak 22/09 utlagt. Innstillingen enstemmig vedtatt. Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 22/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 5 av 29

6 SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken Det vises til saksnr 12/09, arkivsaksnr 08/235 Omfanget av midlertidige stillinger innen omsorgstjeneste- til orientering. Saken ble fremmet i april 2009 og hadde som formål å orientere om omfanget av midlertidige stillinger. Saken ble oversendt til partsammensatt utvalg som enstemmig vedtok følgende: Partsammensatt utvalg ber rådmannen snarest fremme sak med tanke på å bringe midlertidige ansettelser i tråd med arbeidsmiljøloven 2. Statusbeskrivelse 2.1 Generelt om bakgrunn for bruk av 1030 (ekstrahjelp) 1030 ressurser er i utgangspunktet ment som en fleksibel ressurs til bruk i tidsavgrensede perioder, og da for å håndtere særlig krevende situasjoner/brukere. I Karmøy har det generelle tjenestebehovet økt og opprettelse og bruk av 1030 stillinger er derfor i vesentlig grad knyttet til det å dekke vedvarende og økende tjenestebehov. I institusjonene begrunnes ekstra innleie med lav grunnbemanning og opprettelse av ekstrasenger. I boligene er 1030 forbruket begrunnet med funksjonsnedsettelse, økt tjenestebehov og sikkerhetstiltak. 2.2 Funksjon Hjemmetjenester (ISF finansierte) Innen denne funksjonen er det nå totalt 144 faste stillinger (eksl. bestillerkontoret) midler brukes for å håndtere svingninger og vekst i aktivitetsnivå. Siste halvår 2008 og første halvår 2009 viser en betydelig økning i antall vedtakstimer. I 2008 utgjorde forbruket av 1030 midler innen funksjon til sammen 9,6 millioner kroner, forbruk til og med august 2009 er 7,7 millioner. 2.3 Fordeling, omfang og varighet av midlertidige årsverk pr. juni 2009 Omfanget av midlertidige stillinger varierer. Pr februar 2009 var det samlede forbruket av 1030 stillinger som gikk mer eller mindre fast i turnus anslått til ca 40 årsverk. Kartleggingen i juni 2009 viser at på det tidspunktet at ca 45 årsverk er fast i bruk: insitusjoner: 10,5 årsverk ordinær hjemmetjenste ISF og BPA: 22,5 årsverk boliger for utviklingshemmede/funksjonshemmede: 12 årsverk Forbruket varierer noe og innleie av fast ekstrapersonell skjer både dag, kveld, natt og spesielt i helger. Mange av de som er midlertidig ansatte har i tillegg fast ansettelse i deltidsstillinger. Når det gjelder helgestillinger er det i hovedsak studenter som er engasjerte. Side 6 av 29

7 Kartleggingen viser også at ca 70 % av disse ansettelsene har en varighet fra 0-2 år, mens 30 % har hatt en varighet på mer enn to år. Som hovedregel vurderes det fast ansettelse av vikarer når det er ledige stillinger, og når det samsvarer med virksomhetens kompetansekrav. 2.5 Budsjett 2009 art 1030(ekstrahjelp) I regulert budsjett for 2009 er det innen funksjonene 253 og 254 budsjettert med 37 mill. kr. på art Arbeidsmiljøloven I Arbeidsmiljøloven heter det at personell som hovedregel skal ansettes fast. Når kommunen tar inn ekstrapersonell i virksomhetene med utgangspunkt i vedvarende og økende tjenestebehov må det foretas løpende vurderinger av avtaleforholdet slik at dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. 3. Problemstillling Det å ha 1030 midler i tilpasset omfang er en forutsetning for å drive en virksomhet effektivt og i samsvar med periodiske ekstrautfordringer. Beskrevet praksis samsvarer i mange tilfeller ikke med arbeidssmiljølovens bestemmelser. I tillegg medfører dagens praksis ulike utfordringer og negative konsekvenser på flere områder; - Det er ofte vanskelig å rekruttere og beholde personell med riktige kvalifikasjoner i midlertidige stillinger. - For arbeidstakere medfører midlertidige ansettelser usikre og dårligere arbeidsvilkår. - Innleie, opplæring og oppfølging av ekstrapersonell medfører økt administrativt arbeid. - Ikke minst medfører et stort omfang av midlertidige stillinger utfordringer i forhold til det å yte tjenester med riktig kvalitet. 4. Tiltak Rådmannen foreslår at det i første omgang opprettes 27 faste årsverk og med følgende fordeling: : 5 årsverk : 15 årsverk : 7 årsverk 5. Økonomiske konsekvenser Omgjøring til faste stillinger finansieres ved omdisponering av fra 1030 til Rådmannens kommentarer og konklusjon 1030 midler i tilpasset omfang er en forutsetning for å drive en virksomhet effektivt og i samsvar med periodevise ekstrautfordringer. Side 7 av 29

8 Andelen av midlertidig ansatte vurderes nå til å være uhensiktsmessig høy og er i hovedsak en konsekvens av økt aktivitet grunnet brukeres rettskrav på tjenester. Håndtering av en så stor mengde variabel ressurs krever mye planlegging og koordinering. I tillegg er det utfordringer knyttet til det å rekruttere/beholde personell med riktige kvalifikasjoner til midlertidige stillinger. Rådmannen vurderer bruken av 1030 midler til å være av et slikt omfang og art at det bør iverksettes tiltak. Å tilby deltidsansatte høyere stilling er en sentral målsetning i kommunen. Det anbefales omgjøringer slik det fremkommer i forslaget til vedtaket totalt 27 årsverk. Videre vil det årlig bli gjort vurdering av omfanget av midlertidige stillinger, og om det er grunnlag for å anbefale omdisponering til faste stillinger. Dette legger til rette både for en bedre personalforvaltning og vil også bidra til å sikre riktig kvalitet på tjenestene som ytes. Videre søkes det kontinuerlig etter alternativer som kan redusere/avslutte behovet for ekstravakter. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 8 av 29

9 Sak 107/09 BOLIGER - PILEHAGEN 2 - RESTFINANSIERING GARANTIER Saksbehandler: Alfred Sørbø Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 09/2151 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 28/09 Hovedutvalg helse og sosial / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /09 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret er kjent med Husbankens tilbud om å avsette investeringstilskudd i 2009 til bygging av 8 boliger med personalbase for vanskeligstilte Pilehagen II under forutsetning av byggestart innen utgangen av Kommunestyret vedtar at finansieringsplan basert på fullfinansiering av prosjektet innarbeides i budsjett 2010 med kr. 15. mill.. 3. Kommunestyret vedtar at finansieringsplanen skal være forpliktende slik at utbygging av Pilehagen II kan starte opp innen utgangen av Kommunestyret legger til grunn at prosjektet delfinansieres med investeringstilskudd fra Husbanken i 2009 på kr. 6,4 mill.. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 28/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 9 av 29

10 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Det planlegges byggestart - Boliger tilpasset vanskeligstilte Pilehagen II - med utbygging av 8 boliger for personer med sammensatte problemer innen utgangen av Byggestart forutsetter at kommunestyret bevilger resterende beløp på 15 mill. slik at prosjektet er fullfinansiert. Dette innebærer at prosjektet innarbeides i budsjett for For å kunne igangsette byggearbeidene inneværende år må finansieringsplanen være forpliktende. Husbanken har ledige investeringstilskudd for 2009 til dette formålet. Det forutsettes da byggestart innen utgangen av Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommune er blitt underrettet av Husbanken at kommunen kan bli tildelt investeringstilskudd knyttet til boliger for vanskeligstilte under forutsetning av at byggestart skjer inneværende år. Pilehagen II med utbygging av 8 boligenheter med base og personell for personer med psykiske lidelser kombinert rusproblemer er prioritert i kommunens budsjett og økonomiplan for En forsert utbygging i henhold til vedtatt økonomiplan forutsetter at kommunestyret vedtar endret tidspunkt for sluttfinansiering samtidig som prosjektet budsjetteres i henhold til oppdatert kostnadsoverslag. Problemanalyse Det er en utfordring å forsere utbygginger som Pilehagen II. Samtidig er viktig å benytte muligheten kommunen nå har fått til å løse viktig utfordringer innen boligbehov for vanskeligstilte med delfinansiering av Husbanken. Teknisk etat har i samarbeid med helse- og sosialetaten utarbeidet en framdriftsplan som gjør det mulig å igangsette byggearbeidene inneværende år i Pilehagen. Det er allerede gjort forberedelser i påvente av kommunestyrets godkjenning ved at arkitekter er engasjert for prosjektet. For at byggearbeidene skal kunne starte opp innen utgangen av 2009, må prosjektet fullfinansieres. Det forventes ferdigstillelse av boligene innen utgangen av 2010 og de tilleggsbevilgninger som er nødvendige må avsettes i budsjett for Det ble avsatt 1 mill i 2008 som i 2009 vil medgå til prosjektering. Kommunestyret inviteres til å godkjenne planlagt forsering da behovene er påtrengende samtidig som kommunen ikke automatisk gis samme prioritet som nå når midler skal fordeles i Andre opplysninger Karmøy kommune og Husbanken, har underskrevet en egen samarbeidsavtale der intensjonene om å løse felles utfordringer er nedfelt. Side 10 av 29

11 Økonomi I vedtatt økonomiplan for 2009 til 2012 er avsatt totalt 17 mill. i 2010 for realisering av prosjektet. I tillegg ble avsatt 1. mill i Totalt er prosjekteringskostnadene 18 mill.. Reviderte beregninger fra teknisk etat basert på definert romprogram, viser behov for et mindre areal en tidligere antatt. Ny anslag for totalkostnader er kr. 16. mill. I henhold til Husbankens kriterier for tildeling av midler kan dette prosjektet få inntil 40 % av godkjente anleggskostnader. Pilehagen II vil slik vi ser prosjektet kvalifisere til å bli tildelt investeringstilskudd på 40%. Denne forstålse er forankret i møter kommuen har hatt med Husbanken. Dette medfører at kommunens egenfinansiering vil bli redusert sammenholdt med de tall som er vedtatt i budsjett og økonomiplan for 2009 til Husbankens tilskudd vil da bli på 6.4 mill. De endelig tall vil først foreligge når kommunen har innhentet anbud. Rådmannens konklusjon: Rådmannen ser at kommunen i 2010 vil få et meget stramt budsjett. Det er likevel viktig å benytte seg av de muligheter Husbanken tilbyr til å kunne realisere et høyt prioritert tiltak. Det aktuelle prosjekt inngår i boligsosial handlingsplan for og er forankret i vedtatt rusvernplan, KST sak 0065/05. Når Husbankens tilskudd kan bli på 40% av anleggskostnadene vil kommunens lånegjeld for prosjektet bli mindre en forutsatt i budsjett økonomiplan for 2009 til Kommunestyret anbefales å endre de økonomiske rammene for prosjektet og samtidig godkjenne byggestart i 2009 under forutsetning av at Husbanken tildeler investeringstilskudd inneværende år. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 11 av 29

12 Sak 108/09 UNGDOM OG INNFLYTELSE - VIDEREFØRING AV UNGDOMSRÅDET Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: C10 Arkivsaksnr.: 04/177 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 108/09 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre mener det er viktig for Karmøy kommune at barn og unge har gode muligheter til å komme til orde og øve innflytelse på politiske beslutninger og forvaltning. Derfor må kommunen ha mange gode medvirkningsarenaer for barn og unge som innbyr til engasjement og eierskap til saker som angår dem. 2. Intensjonene med Ungdomsrådet opprettholdes, men det åpnes for å prøve ut nye måter å løse utfordringen på. Vedtektene for Ungdomsrådet settes derfor til side inntil videre. Rådmannen får fullmakt til å prøve ut nye løsninger, i første omgang i form av et Ungdomspanel. 3. Ungdomskonferansen som møteplass mellom ungdom og politikere opprettholdes. Side 12 av 29

13 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Etter vedtak i kommunestyret 12. desember 2001 (sak 0106) ble Ungdomsrådet i Karmøy opprettet fra skoleåret 2002/03. Ungdomsrådet fungerte deretter i 3 skoleår fram til sommeren Høsten 2005 ble det foretatt en evaluering av ungdomsrådet som konkluderte med at ordningen ikke fungerte etter hensikten. Kommunestyret vedtok 1. november 2005 at Ungdomsrådet skulle legges ned inntil administrasjonen fant fram til en mer hensiktsmessig måte å sikre ungdom økt innflytelse i saker som angår dem. Etter ei pause skoleåret , ble ungdomsrådet etablert i tråd med vedtak i kommunestyret 13. juni 2006 (sak 45/06). For å bedre kontinuiteten, ble funksjonstida utvidet fra ett til to år. Sekretariatsfunksjonen ble flyttet fra SLT til politisk sekretariat for å få bedre kontakt med det politiske apparatet ellers. Og for å sikre bredere rekruttering til rådet, ble det innført en ordning med valg fra fritidsarenaene. Det ble også opprettet en årlig ungdomskonferanse med Ungdomsrådet som medarrangør. Fortsatt utfordringer med Ungdomsrådets organisering På ungdomsrådets møte 2. juni 2009 ble medlemmene invitert til å gi tilbakemelding om hvordan rådet har fungert. Deres tilbakemeldinger er noe blandet. De som var med på ungdomskonferansen trekker denne fram som en positiv erfaring og at de fikk kontakt med politikere der. De fleste påpeker at fremmøtet på møtene har vært svært dårlig. Engasjementet mellom møtene har vært varierende. Rådmannen erfarer at ungdomsrådet i nåværende form fungerer dårlig i forhold til hensikten om at ungdom skal bli hørt og at de skal sette spørsmål på dagsordenen: - Det har ikke vært reelle saker til behandling den siste perioden - Engasjement og initiativ har kommet svært lite til uttrykk - Frammøtet har vært svært dårlig, og åp flere av sine møter har rådet ikke vært vedtaksført (krav om at 7 av 12 medlemmer er til stede) I formannskapets møte 15. juni varslet rådmannen at det ville bli fremmet sak for kommunestyret om ungdom og innflytelse, herunder organisering av Ungdomsrådet. Valg av nye ungdomsrådsmedlemmer og videre møtevirksomhet i rådet avventes til det er avklart om det vil bli endringer i organisasjonen. Viktig med involvering og innflytelse fra barn og unge Det har tradisjonelt vært ansett som viktig at ungdom i Karmøy kommune skal komme til orde og ha innflytelse på politisk behandling og forvaltning. For uten Ungdomsråd og ungdomskonferanse, har vi Barnas kommunestyre, toårige ungdomsundersøkelser, elevråd på skolene og i noen grad brukerstyrer/klubbstyrer i tilknytning til ungdomstilbud på kulturhus. Ungdom har også i noen grad vært trukket inn i plan- eller utredningsarbeid i kommunen. Barn og unges interesser og perspektiv ivaretas også gjennom ordningen med Barnas representant i Hovedutvalg teknisk. Side 13 av 29

14 Det er sterkt ønskelig å skape og videreføre gode medvirkningsarenaer for barn og unge som innbyr til engasjement og eierskap til saker som angår dem. Det er imidlertid nødvendig å sikre seg at de virkemidlene som velges resulterer i ekte medvirkning og at de er representative for unge i kommunen. Mye tyder på at det er for seint å skape engasjement for en sak når den er klar til behandling i kommunestyret og at en derfor må tilstrebe medvirkning på et tidligere stadium i saksutviklingen. Det er ikke til å se bort fra at det har vist seg vanskelig å få ungdomsrådet til å fungere hensiktsmessig i den formen det til nå har hatt. Det kan se ut til at utfordringen har økt med tida. Dette kan være uttrykk for endringer i samfunnsutvikling og strømninger i ungdomsmiljøet. Det tilsier i så fall at en må tenke nytt om hvordan oppgaven skal løses. Fra Ungdomsråd til Ungdomspanel For å finne en hensiktsmessig måte å realisere intensjonene med ungdomsrådet, foreslår rådmannen at gjeldende vedtekter for Ungdomsrådet settes til side den nærmeste tida og at rådmannen får fullmakt til å prøve ut nye modeller. I første omgang ser rådmannen for seg at Ungdomsrådet på 12 medlemmer erstattes av et Ungdomspanel med vesentlig flere medlemmer (25-50). Ungdomskonferansen beholdes som et møtested mellom ungdom og politikerne i kommunen. Alle tilbakemeldinger, fra begge gruppene, tyder på at dette har vært en positiv opplevelse med forventet effekt. Et innslag i ungdomskonferansen kan være å velge medlemmer til Ungdomspanelet. Ungdomspanelet er tenkt som et mindre møteintensivt organ. Med tanke på størrelsen, vil det ikke være naturlig at det sammenkalles til mer enn 3-4 møter i året, hvorav Ungdomskonferansen bør være ett. Kontakten med og mellom medlemmene er tenkt å skje i større grad digitalt og gjennom sosiale medier (facebook, twitter mv.). Panelet får konkrete saker å forholde seg til og disse blir ført videre i saksbehandlingen som høringer/innspill. Ungdomspanelet kan tjene som rekrutteringsbase til et eventuelt framtidig ungdomsråd i mer tradisjonell form, men kan også være et sted å hente ungdommer som kan medvirke i plangrupper mv. Tanken er også at mindre grupper av paneldeltakere kan jobbe med spesielle temaer/saker som de tenner på. Ungdomspanelet blir, som Ungdomsrådet, knyttet til det politiske apparatet i kommunen gjennom politisk sekretariat. Det etableres ei tverretatlig gruppe som hjelper til med å plukke ut og tilrettelegge saker til Ungdomspanelet. Denne ordningen innebærer at Ungdomspanelet får en mer spisset funksjon inn mot behandling av politiske saker. Ungdomsrådet har i tillegg hatt mulighet til å fordele noen midler og ellers initiere/iverksette spesielle prosjekter, for eksempel ungdomsarrangement. Det legges i denne ordningen ikke opp til fordeling av midler, men det bør være et beløp til disposisjon for drift av Ungdomspanelet og initiativ som tas derfra. Det legges opp til at ordningen med møtegodtgjørelse faller bort. Rådmannens konklusjon: Side 14 av 29

15 1. Karmøy kommunestyre mener det er viktig for Karmøy kommune at barn og unge skal ha gode muligheter til å komme til orde og øve innflytelse på politiske beslutninger og forvaltning. Derfor må kommunen ha mange gode medvirkningsarenaer for barn og unge som innbyr til engasjement og eierskap til saker som angår dem. 2. Intensjonene med Ungdomsrådet opprettholdes, men det åpnes for å prøve ut nye måter å løse utfordringen på. Vedtektene for Ungdomsrådet settes derfor til side inntil videre. Rådmannen får fullmakt til å prøve ut nye løsninger, i første omgang i form av et Ungdomspanel. 3. Ungdomskonferansen, som møteplass mellom ungdom og politikere, opprettholdes. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 15 av 29

16 Sak 109/09 ENDRING I RENOVASJONSTJENESTEN GRUNNET FORBUD MOT DEPONERING AV BIOLOGISK NEDBRYTBART AVFALL Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 09/2172 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 152/09 Hovedutvalg teknisk /09 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar at sortering av matavfall og restavfall opphører fra det tidspunkt husholdningsavfallet videresendes til forbrenning. Ordningen med kompostering av matavfall i Borgaredalen opphører fra samme tidspunkt. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 152/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 16 av 29

17 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Miljøverndepartementet har vedtatt forbud mot deponering av alt nedbrytbart biologisk avfall fra 1. juli Kommunen har en lovpålagt plikt til å samle inn og viderebehandle husholdningsavfallet. Forbudet innebærer at alt husholdningsavfall ikke kan legges på deponi. Hittil har det kun vært matavfall som har hatt forbud mot deponering. Den beste miljømessige utnyttelse av restavfall er energigjenvinning i form av vannbåren varme. Karmøy kommune har derfor, sammen med 6 andre avfallsselskap på Vestlandet, lyst ut anbudskonkurranse for å kjøpe nødvendig behandlingstjeneste for husholdningsavfallet. Etter gjennomført anbudskonkurranse har en av tilbyderne anket avgjørelsen i saken inn for KOFA (klagenemnda for offentlige anskaffelser). Før saken er ferdigbehandlet her kan det ikke inngås noen avtale. Fylkesmannen i Rogaland har gitt Karmøy kommune tidsavgrenset dispensasjon fra forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall fram til 31. desember Problemanalyse Matavfall. Betegnelsen biologisk avfall omfatter både restavfall og matavfall. Karmøy kommune har håndtert forbudet mot deponering av matavfall ved å kompostere dette. Denne behandling av matavfallet har pågått i ca. 10 år. Da sorteringsordningen startet var det lite problemer med feilsortering. Dette bildet har endret seg gradvis til det verre. I dag inneholder innsamlet matavfall store mengder restavfall, og motsatt for restavfallet som inneholder mye matavfall. Feilsorteringen er en stor utfordring for å få til en god kompostering, og i tillegg medfører nødvendig sikting av den ferdige kompost betydelige merkostnader i form av dyrt utstyr og tidsbruk for å viderehåndtere det utsiktede restavfall. Ferdig kompost har vært benyttet som dekkmasse på deponiet. Deponiforbudet innebærer at det ikke er behov for denne dekkmasse. Først når fyllingen avsluttes skal deponiet tildekkes, og da benyttes de utgravde løsmasser som er lagret til dette formål. Ferdig kompostert matavfall kan ikke nyttes til jordforbedring uten omfattende analyser og varedeklarering. Dersom en skal fortsette kompostering av matavfall må det iverksettes tiltak overfor abonnentene som sikrer at matavfallet ikke inneholder restavfall. Restavfall. Restavfallet kan sendes til viderebehandling (forbrenning) i den form det innsamles. Side 17 av 29

18 Andre opplysninger Transport/omlasting. Innsamlet avfall som skal transporteres til forbrenningsanlegg må omlastes til bil/trailer i Borgaredalen. Det må etableres hensiktsmessig plass for omlastingen, og det må anskaffes løfte og transportutstyr til omlastingen. Det vil være behov for lagringskapasitet for avfallet i 1-3 dager før dette videresendes. Denne lagring må skje under tak og fugler må hindres tilgang til avfallet. Miljø. Miljøaspektet i denne sak blir hvorvidt fortsatt kompostering vil være mer miljøvennlig enn energigjenvinning ved behandling i forbrenningsanlegg. Ved begge behandlingsformer unngår en dannelse av miljøskadelig metangass. Fortsatt kompostering er belastende for arbeidsmiljøet i form av fare for sykdomsfremkallende sopp- og bakteriebelastninger når en arbeider med prosessen. Fylkesmannen har meddelt kommunen ny driftstillatelse for Borgaredalen. Her pålegges kommunen å redusere utslippene fra avfallsplassen. Dette gjelder utslipp via sigevannet og til luft. Det vil alltid være et visst avsig fra matavfallet/komposteringen. Dette avsiget gir økt gjødselinnhold (forurensing) i sigevannet som slippes ut fra Borgaredalen. Komposteringen medfører også luktplager som til tider kan være en belastning for nærmiljøet. Utenforstående ekspertise har konkludert med at miljøbelastningen som følge av lang transport av avfallet er ubetydelig sett i forhold til miljøgevinsten ved energigjenvinning. Transporten organiseres i stor grad som returtransport. Ved kontakt med fylkesmannens miljøvernavdeling har det ikke framkommet innvendinger mot at matavfallet sluttbehandles ved energigjenvinning sammen med restavfallet. Økonomi Med siste års mengde innsamlet matavfall (iblandet restavfall) koster det ca. kr. 1,7 mill. å behandle dette ved forbrenning. Kostnaden ved å fortsette kompostering er vanskeligere å tallfeste tilsvarende nøyaktig. Følgende forhold påvirker de årlige kostnader: Utsikting av restavfall fra den ferdige kompost og kostnader til forbrenning av utsiktet restavfall. Mengden restavfall i matavfallet og lønnskostnader ved komposteringen vil anslagsvis beløpe seg til kr. 0,7-1,0 mill. Påregnelige skjerpede krav til arbeidsmiljøet ved komposteringsprosessen vil også kunne medføre økte driftskostnader. Hallen som i dag nyttes til kompostering av matavfall kan nyttes til mellomlagring og opplasting av avfallet som skal videresendes til forbrenning. Dersom en skal fortsette med kompostering må det bygges ny hall. Kapitalkostnader for denne investering er også en betydelig faktor i det årlige kostnadsbildet. Side 18 av 29

19 Andre faktorer. Ved opphør av kompostering frigjøres arbeidskapasitet til å utføre andre nødvendige oppgaver ved driften av avfallsplassen, for eksempel omlasting av avfall som skal videresendes, utsortering for gjenbruk(glass, papir, stål) m.m. Det vil også være en utfordring å få plassert en ny omlastingshall uten at det må foretas store terrenginngrep. En overgang til å samle inn husholdningsavfallet uten utsortering av matavfall medfører ingen endring i innsamlingsrutiner dunkene tømmes hver uke. Nåværende abonnenter benytter begge dunkene til blandet avfall, mens det for nye abonnenter legges opp til bruk av en større dunk. Rådmannens kommentar: Rådmannen mener at det er mange faktorer som tilsier at alt innsamlet husholdningsavfall sluttbehandles ved energiutnyttelse i forbrenningsanlegg: Miljømessig er behandling i forbrenningsanlegg likeverdig med kompostering. Forbrukerne slipper å sortere matavfallet fra restavfallet. En unngår misnøye med å iverksette sanksjoner overfor abonnenter som ikke sorterer ut matavfallet. Det er ingen påviselig økonomisk gevinst ved å fortsette med kompostering av matavfallet. Bedre arbeidsmiljø. Rådmannens konklusjon: Under henvisning til overstående saksutredning tilrår rådmannen kommunestyret å fatte vedtak som vist på side 1. Rådmannen i Karmøy, den Arnt Mogstad Side 19 av 29

20 SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING PÅ HAUGESUND LUFTHAVN, KARMØY Sak 110/09 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/126 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 110/09 Formannskapet Forslag til vedtak: 1. Den midlertidige serverings- og skjenkebevilling i tilknytning til Haugesund Lufthavn, Karmøy gitt til Restaurant Partner AS v/leif Harald Endresen opphører Karmøy formannskap innvilger Umoe Catering Cafe AS, orgnr , serveringsbevilling og alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2: Drikk som inneholder over 2,5 og mindre enn 22 volumprosent alkohol for serveringsstedet Fresh & Tasty Innland på Haugesund Lufthavn, Karmøy. Videre innvilges serveringsbevilling og alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1, 2 og 3: Drikk som inneholder over 2,5 og inntil 60 volumprosent alkohol for Bar Utland. Bevillingene gis i henhold til serveringsloven og alkohollovens kap. 4, kommunale skjenkebevillinger fra og med til skjenkebevillingsperioden opphører Det forutsettes at lokalene til enhver tid er godkjent av Mattilsynet, polititet og brannvesenet. 3. Som styrer godkjennes Tove Børresen, f som har etablererprøven etter serveringsloven og kunnskapsprøven om alkoholloven om skjenking. Som stedfortreder godkjennes Per Ove Rosland, som har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven om skjenking. 4. Det kreves internkontrollsystem i henhold til Alkohollovens kap Bevillingshaver plikter å gi innsyn i varelager og regnskaper til bevillingsmyndighet og skjenkekontrollører. 6. Bevillingen blir gitt under forutsetning av at det ikke er anmerkninger fra skatteetaten. Dersom skjenkestedet får økonomiske restanser som manglende innbetalinger av skatter, avgifter, merverdiavgift eller omsetningsavgift av omsatt mengde alkoholholdig drikk, kan bevillingen tas opp til ny vurdering. 7. Ved skifte av bevillingshaver, eller ved et eierskifte, skal det omgående framlegges en kontrakt for bevillingsmyndigheten underskrevet av tidligere og ny bevillingshaver. Kontrakten skal inneholde hvilke endringer som foretas og dato for endringene. Dersom slik kontrakt ikke foreligger innen 3 måneder, jfr. alkohollovens 1-10 om anledning for Side 20 av 29

21 ny bevillingshaver til å kunne skjenke i inntil 3 måneder på den tidligere bevilling, anses skjenkestedet (virksomheten) som nedlagt. Virksomheten kan fortsette på den tidligere bevilling i inntil 3 måneder såfremt det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest 30 dager, etter overdragelsen jfr. serveringslovens Ved endring av styrer og/eller stedfortreder må bevillingshaver umiddelbart søke om godkjenning av ny styrer og/eller stedfortreder vedlagt kopier av etablererprøven etter serveringsloven, kunnskapsprøven etter alkoholloven og kursbevis for dørvaktkurs/ansvarlig vertskap-kurs dersom styrer og/eller stedfortreder har noen av disse. Det kan søkes om godkjenning før disse prøvene/kursene er gjennomført. 9. Alle skjenkesteder plikter å være representert på ett årlig møte med kommunen der også andre offentlige myndigheter kan medvirke (politi, tollvesen, mattilsyn mv.). 10. Det tillates ikke noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. 11. Skjenketider: På bakgrunn av at serveringsstedene er på flyplass med noe spesielle åpningstider gis det dispensasjon fra gjeldende skjenketider og det tillates skjenkestart fra kl for øl og vin. Skjenking av drikk som inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol: Mandag torsdag: kl Fredag og lørdag: kl Søndag: kl Skjenking av drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol: Mandag t.o.m. søndag: kl Åpningstiden fastsettes til en halv time lenger enn skjenketiden. 12. Formannskapet viser til at bevillingen må utøves i henhold til Alkoholloven og Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer og disse må følges til punkt og prikke. Det vises videre til vedtatt Reaksjoner ved overtredelser av regelverk og andre forutsetninger for salgs- og skjenkebevilling. Side 21 av 29

22 SAKSFRAMSTILLING Umoe Catering Cafe AS, orgnr som eies av Umoe Catering AS, orgnr , skal fra og med overta driften av serveringsstedene på Haugesund Lufthavn, Karmøy. Til og med ble serveringsstedene drevet av Select Service Partner og i ombyggingsperioden for flyplassen, til ca har Restaurant Partner AS fått midlertidig serverings- og skjenkebevilling. Det ble den sendt brev til Restaurant Partner AS om at den midlertidige skjenkebevillingen forlenges til da det i følge oppdaterte opplysninger fra adm.sjef Kari Lie i Umoe Catering AS blir oppstartsdato den Etter ombyggingen vil det kun være serveringssted i 1. etasje og disse skal hete Fresh & Tasty Innland og har 150 sitteplasser og Bar Utland med 80 sitteplasser. I følge opplysninger gitt pr. telefon den av kontaktperson Ronny Gjøse, har de nå ansatt ny daglig leder, Tove Børresen og derfor skal Raymond Lohr utgå fra søknaden. Per Ove Rosland skal fortsatt stå som stedfortreder. Søknaden er på vanlig måte oversendt for vandelssjekk hos politiet og skatteetaten uten at det fremkommer alvorlige merknader. Rådmannens vurdering/konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Søknaden gjelder nok i større grad serveringsbevilling enn skjenkebevilling og anbefaler at dette tilbudet til reisende videreføres. De senere år har serveringsstedene på flyplassen fått dispensasjon fra skjenketidene med skjenkestart kl og rådmannen anbefaler at også dette videreføres. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 22 av 29

23 Sak 111/09 HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK I TYSVÆR KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE OM UTSLEPP AV AVLØPSVATN TIL FØRRESFJORDEN Saksbehandler: Margit Åreskjold Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 09/2375 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 111/09 Formannskapet Forslag til vedtak: Formannskapet i Karmøy vedtar å sende følgende høringsuttalelse til Tysvær kommune angående søknad om utslipp av avløpsvann: Karmøy kommune har ingen kommentarer til søknaden. Side 23 av 29

24 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Cowi vil på vegne av Tysvær kommune søke om utslipp av avløpsvann i Førresfjorden fra Haugaland Næringspark i Gismarvik. Karmøy kommune mottok den , søknaden i forbindelse med offentlig ettersyn. Fakta/saksopplysninger: Omsøkt utslipp vil være tidsavgrenset frem til nytt renseanlegg er i drift. Det nye renseanlegget skal ta i mot avløp fra eksisterende anlegg på Slåttevik og Udnavika (Førresfjorden) i tillegg. Utslippet vil bestå av normalt sanitæravløp fra inntil 275 pe. En personekvivalent er ca tilsvarende den mengde en person totalt produserer av avløpsvann. Avløpsvannet skal gå via slamavskiller til utslippspunkt i Førresfjorden. Avløpsnett, renseanlegg og utslipp vil bli etablert og driftet i samsvar med kravene i forurensingsforskriften kap. 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelse. Avløpsvannet vil bli renset i slamavskiller kl. A (18 timers oppholdstid), dimensjonert for 275 pe. Planlagt utslippsted ligger på 25 m dyp, og 150 m fra land utenfor Dyrnes i Tysvær kommune. Vurdering: (Vurdering er gjort i samarbeid mellom VAR-sjef og miljøvernrådgiver). 275 pe er så lite at det ikke vil ha miljømessige konsekvenser for Førresfjorden. Til sammenligning settes det ikke krav om sekundærrensing før ved pe. Sekundærrensing er fjerning av organisk materiale, som bidrar til begroing av vannet. Førresfjorden har en god miljøtilstand og vannkvalitet. Fra Sandholmen og utover er fjorden en god sjøresipient med god vannutskiftning. Rådmannens kommentarer: På bakgrunn av at omsøkt tiltak omfatter en såpass lav utslippsmengde og at det i tillegg dreier seg om en avgrenset tidsperiode har ikke rådmannen innvendinger til omsøkt tiltak. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler formannskapet å vedta foreslått høringsutalelse. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 24 av 29

25 Side 25 av 29

26 Sak 112/09 REFERATLISTA Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/14 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 112/09 Formannskapet Skatteinngang Formue og inntektsskatt sept Finansrapport vedr Karmøy kommunes finansforvaltning per Tilrettelagte arbeidsplasser tilbud fra IPK om opprettelse av ny avdeling Vedtak 27/09 i hovedutvalg helse og sosial 4. Møteprotokoll fra møte i havnestyret Brev til Strand kommune fra Kommunal- og regionaldepartementet Kap. 571, post 641 prosjektskjønn, prosjektnummer 608, prosjektnavn: Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken 6. Soltin Marine As, Karmøy kommune Oversending av klage på Fylkesmannens vedtak av om tillatelse til mottak og mellomlagring av visse typer farlig avfall ved Storøy tankanlegg 7. Møteprotokoll eldrerådet Søknad om bruk av kommune-kai i Åkrehamn til Gjestehavn/brygge Brev fra Åkrehamn Vekst til Karmsund Havnevesen IKS Side 26 av 29

27 Side 27 av 29

28 Sak 113/09 EVENTUELT Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/15 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 113/09 Formannskapet Side 28 av 29

29 Side 29 av 29