Spesielle kommentarer og innspill til de foreliggende tegningene.

Transkript

1 Kommentarer til Forprosjekt med tegninger Brukergruppe 6, Morfologi/Basen. Innledende kommentar. Brukergruppen for morfologi/basen (obduksjon og disseksjon) har hatt flere møter med arkitektene i løpet av våren, og disse møtene har for en stor del vært positive, noe som til slutt har ført fram til et resultat, i form av de foreliggende tegningene av forprosjektet, som vi er fornøyd med. Med forbehold om at momentene vi trekker frem nedenfor blir imøtekommet, mener vi at lokalene vil kunne gi en hensiktsmessig og god arbeidsplass der vårt personale kan utføre oppgavene de blir pålagt, på en tilfredsstillende måte. I tillegg til arbeidet med tegningene og romfunksjonene, har det også, ved flere anledninger, vært et påtrykk for å melde inn utstyr, samt å kvalitetskontrollere drofus- databasen. Dette har fungert dårlig, da det har vært liten eller til dels helt fraværende respons fra Statsbygg og de ansvarlige for drofus. Trolig skyldes dette delvis misforståelser og mangelfull kommunikasjon. Resultatet er at drofus fortsatt inneholder en del feil angående utstyr. Noe utstyr som ikke er nødvendig, er oppført, og noe utstyr som er nødvendig er ikke oppført. Vi har i noen tilfeller meldt fra om dette i de følgende kommentarene, men har ikke gjort en fullstendig utstyrsgjennomgang, og vi går utfra at resten av dette kan rettes opp i neste fase. Forprosjektet har vært en tidkrevende og komplisert prosess som har vært mulig å gjennomføre takket være en betydelig innsats fra alle impliserte, ikke minst de ansatte ved NVHs faglige seksjoner. Det er opplagt at personale både i NVHs ledelse, Statsbygg, arkitektene og de tallrike konsulentfirmaene har gjort sin del av jobben, men det skal sies at de fleste ansatte ved NVHs faglige seksjoner har gjort sin innsats i tillegg til de pliktene som vanligvis utgjør en 100% stiling og vel så det. Dette skjer også i en tid der stillinger trekkes inn og holdes vakante, noe som medfører at pliktene nevnt ovenfor blir desto mer omfattende for de som er igjen. I en situasjon der det, over statsbudsjettet, er bevilget over (!) kroner bare til planleggingen av denne prosessen, er det meget beklagelig at ikke en større del av disse midlene har tilfalt NVHs faglige miljø, til frikjøp av personale med særlig stor deltagelse i flytteprosessen. Resultatet har blitt at mange føler en utmattelse som gjør at prosessen blir dårligere enn den burde være, sett fra NVHs ståsted. Det er hyggelig at ledelsen ved NVH fra tid til annen kommer med ros, der man får høre at man er «flink» og at man «gjør en kjempeinnsats», men med respekt å melde tror vi de færreste ser på dette som så veldig motiverende. NVH og Statsbygg burde gjort mer for å tilføre NVH midler ved for eksempel å opprette midlertidige støttestillinger ved seksjoner med personale som har særlig stor deltagelse i prosessen. Det ville vært motiverende. Spesielle kommentarer og innspill til de foreliggende tegningene.

2 Vi har delt inn kommentarene i Funksjon og HMS, og går gjennom tegningene rom for rom. Hvis et rom ikke er nevnt har vi ingen kommentarer til dette. Angående HMS har vi for en stor del pekt på områder der regelverket trolig vil ha relevans. Dette gjelder bl.a. kontakt mellom personale og potensielt farlige kjemikalier og mellom personale og potensielt smittefarlig biologisk materiale. I tillegg nevnes områder og oppgaver som kan innebære fysisk krevende og farlige situasjoner. Vi overlater til ekspertisen å sørge for at forholdene legges til rette for at gjeldende HMS- regelverk kan overholdes. Det skal tas hensyn til ny lov om arbeidsmiljø som kommer i Obduksjon Garderobe og personalsluse spesielt Garderobe inkludert dusj for ansatte, kvinner ( ) og menn ( ). HMS: Det må sørges for at disse rommene er store nok. Det skal være 5 låsbare garderobeskap, hvert med ren og uren del, i både kvinne- og mannsgarderoben. Garderobe inkludert dusj for studenter, kvinner ( ) og menn ( ). HMS: Det må sørges for at disse rommene er store nok. Det skal være 6-9 låsbare garderobeskap, hvert med ren og uren del, i både kvinne- og mannsgarderoben. I drofus er disse pr i dag oppført med kun 5 låsbare skap i hver. Dette er for lite. Personalsluse( ) Funksjon: Her må det være et fysisk skille på gulvet (for eksempel en murkant) som skiller ren og uren sone. Det må tenkes nøye gjennom hvordan opp mot 20 personer skal gjennom denne slusen samtidig. Hver enkelt må kunne nå sitt (overtrekks- )skotøy som står på uren side, mens personen står på ren side, og på en praktisk måte kunne ta på seg skotøyet. En detaljert plan for hvordan dette skal gjøres, må legges frem: Er det god nok plass? Hvor skal skillet være? Hvor skal støvlestativet stå? Hvor skal knaggen for ytre overtrekk være? osv. (Det er et tilsvarende behov for planlegging i personalslusen til disseksjonen). Dusj i sluse ( ) Funksjon: Denne er tenkt som nøddusj i tilfeller når en person er særlig tilsølt. Det er usikkert om dette er nødvendig, jfr behov for arealet til den ordinære garderobefunksjonen.

3 Garderobe og personalsluse generelt. Funksjon: Hvordan løses konkret at enkelte studentgrupper kan bestå av kvinner? Må det være forrom til toalettene? Dette virker litt overflødig, all den stund det kan bli liten plass til andre garderobe- og slusefunksjoner (se ovenfor). Det er også tvil om det er nødvendig med dusj i slusen, med samme argumentasjon. WC obduksjon ( ) HMS: Det er kun dette ene toalettet til både kvinner og menn i hele obduksjonsområdet. Det bør avklares om dette er nok i henhold til gjeldende HMS- regelverk. På det meste vil opp mot 25 personer sogne til dette toalettet over tidsperioder på ca 3-4 timer. Toaletter på ren side i garderoben vil kunne brukes. Obduksjon 1 med avlukke for båndsag ( ) Tegningene er i overenstemmelse med våre behov, men størrelsen (149,3 m 2 ) er på et absolutt minimum, antall studenter tatt i betraktning. HMS: Lys, ventilasjon (bl.a. avsug fra områder hvor formalin brukes), løfteinnretninger (takskinne) er viktige HMS- faktorer. Avlukke med båndsag skjermer for lyd og sprut av organisk materiale. Obduksjon 2 ( ) Funksjon: Rommet er oppført med «bred dør» i drofus. Hvor bredt er dette? Her skal mobile obduksjonsbord med potensielt store kadavre bukseres gjennom. HMS: Samme krav som i obduksjon 1 gjelder her. Mottak (fra ProdMed/Ambulatorisk) Avlivning ( ) HMS: Det er kritisk for personalets sikkerhet at dette området har egnet utstyr og plass. Dette ser ut til å bli tatt hensyn til. Lager kjemikalier ( ) HMS: Det må legges til rette for at HMS- forskrifter som blir gyldige fra 2013 kan følges ved håndtering av kjemikalier som skal lagres i dette rommet. Se mer detaljert beskrivelse av dette rommet under Disseksjon, nedenfor

4 Forrom personalrom ( ) HMS: Oppført med håndvask i drofus. Her må det være desinfeksjonsdispensere også. Personalrom/pauserom ( ) HMS: Pauserom skal være hensiktsmessig plassert i forhold til arbeidssted ( 3.1, HMS reglementet). Den planlagte kantina i Fellesbygget er derfor ikke et egnet sted for lunsj for personale i morfologisonen i basen, og dette rommet må derfor aksepteres som pauserom.det må legges til rette for at dette rommet kan brukes til inntak av lunsj på en smittehygienisk forsvarlig måte. Generell kommentar til pause/lunsjrom Det har også kommet tilbakemeldinger fra andre brukergrupper om behov for lokale lunsjrom, da den planlagte kantina i fellesbygget ikke anses som egnet lunsjfasilitet. Det virker ganske meningsløst å planlegge en arbeidsplass for mange hundre ansatte, med en kantinefunksjon (fellesbygget) som allerede under planleggingen anses for ubrukelig, med det resultat at man i stedet lager mange små, mer eller mindre egnede spisekroker. Vi vil på det sterkeste oppfordre til at man, i stedet for å lage mange små spiserom, samler disse til en større lunsjfasilitet (lokal kantine) et sted i laboratoriebygget/kunnskapstreet/basen! Materialsluse inn ( ) og ut ( ) Funksjon: Disse to rommene er blandet noe sammen i oppføringen i drofus. HMS: Det må tas hensyn til brukere med tanke på sikkerhet ved bruk av autoklav og det må tenkes gjennom den daglige bruken av denne. Hvor god plass er det til en slik i ut- slusen (9,11 m 2 ). Auditorium ( ) Funksjon: Det må være brede nok dører inn til auditoriet, både fra obduksjons- og disseksjonssiden, til at store, mobile bord, med store kadavre kan trilles inn og ut. Akustikk: Rommet er stort og høyt: Det må treffes tiltak for å gi adekvat akustikk (jfr Københavns Universitet (KU)). Auditoriet skal IKKE være adskilt med glassvegg slik som antydet i drofus.

5 Hvor mange sitteplasser er det dimensjonert for? Kan auditoriet være brattere, og høyere, enn tegnet i "Tverrsnitt Auditorium"? Opptak av kadaver fra U3- U2 ( ) og kjølerom mottak U3 ( ) Funksjon: Det må være et egnet system for oppheng og midlertidig kjølelagring av flere (3-4) store dyrekadavre (hester), samt små kadavre (hund og katt mm). HMS: Det er avgjørende at det lages en løsning her som tar hensyn til personalets sikkerhet, og samtidig er praktisk og hensiktsmessig. Vi mener det må være en vindeltrapp mellom U2og U3 i dette området, da det vil bli behov for en del personaltrafikk opp og ned her. Det er tidvis nevnt at dette behovet kan dekkes med en leider på veggen i heissjakten, men vi tror dette vil kunne bli lite tilfredsstillende iht til HMS- regelverket (Se 2.1: Utforming og innredningav arbeidsplasser og arbeidslokaler). Kadavernedkast fra U2 ( ) Funksjon: Plasseringen er suboptimal i hjørnet av obduksjonssal 1, med konflikt til svingdørene fra Mottak/avliving. Store dyrekadavre skal bukseres inn i dette rommet og ned i kontaineren i U3. Vi ser at plasseringen er nødvendig av hensyn til forholdene i U3. Dette må tenkes nøye gjennom, og bl.a. må svingdørene til Mottak/avliving svinge andre veien enn det som er indikert på tegningen, for at de ikke skal komme i konflikt med bruk av kadavernedkastet. Det må være en funksjonell tilgang til kadaverdunken i U3 fra U2, helst i kombinasjon med vindeltrappen som er nevnt ovenfor. HMS: Også her er det avgjørende at det lages en løsning som tar hensyn til personalets sikkerhet, og samtidig er praktisk og hensiktsmessig. Generell kommentar angående befordring av materiale opp og ned mellom U2 og U3 Det er stadig en sammenblanding i drofus mellom disse rommene (Kadaverheis fra U3 med midlertidig kjølelagring i U2: og kadavernedkast til U3 for bortkjøring av biologisk avfall: ). I henhold til tegningene er det ingen tvil om at 681 er kjølerom med heiseinnretning for transport av kadavre fra U3 til U2, mens 746 er kjølerom med nedkast av kadaveravfall fra U2 til kontainer i U3. Det er dessuten, etter vår mening, unødvendig med to kjølerom knyttet til oppheising av kadavre fra kulvert i U3 ( ) til obduksjonssalen i U2 ( ). For å løse problemet med behov for vindeltrapp mellom U2 og U3 foreslås en løsning der kjølerommet i U3 ( ) beholdes til midlertidig helgelagring hvis deler av kjølerommet i U2 ( ) brukes til en vindeltrapp mellom U2 og U3. En forutsetning for dette er at kjølerommet i U3 blir høyt nok (dvs like høyt som i U2: 5,2 meter).

6 Basert på disse innspillene, ber vi om at Statsbygg legger frem en detaljert plan om hvordan løsningen for transport av store og små kadavrefra U3 til U2 er tenkt gjennomført. Hele ideen med kulverttransport av kadavre fra Sports- og familedyrklinikkene er tuftet på at denne løsningen blir god nok. Vedlagte PDF- skisse gir noen ideer om hvordan dette kan løses. Utformingen av disse rommene (både i U3 og U2) kan ikke godkjennes før en slik plan blir fremlagt. Planen må også inneholde en hensiktsmessig løsning for bevegelse av personale fra obduksjonssalen i U2 til kadavermottak, kulvert og kadaveravfallsdunk i U3. Dyrekadavre fra/til eksterne enheter (utenfor NVH) Kremasjon: Et betydelig antall kjæledyr ønskes sendt til separatkremasjon med retur av aske (i urne) til eieren. Hvordan er håndtering av slike kadavre tenkt gjennomført? Enkelte av disse kadavrene skal kun pakkes inn for forsendelse til krematoriet, mens andre skal obduseres først, og deretter pakkes for forsendelse. Med et kjølerom i U3 og med vindeltrapp fra U2 til U3, slik som foreslått ovenfor, kan kadavre til kremasjon lagres midlertidig i kjølerommet i U3. Det må da lages en løsning for transport ut, samme vei som kadaveravfallet. Dette krever en gjennomgang til området for kadaverbilene (se vinklet rød pil i vedlagte skisse). Det foreligger ikke klare planer for hvordan disse kadavrene skal fraktes ut av området, eller hvordan retur av urne til eier skal organiseres. Kadavre fra eksterne klinikker: Tidvis kan dyrekadavre komme inn fra eksterne veterinærer/klinikker (for eksempel i forbindelse med forskningsprosjekter, samt i perioder med lav tilgang av obduksjonsmateriale fra NVHs klinikker). Hvordan skal slike kadavre leveres til obduksjonsområdet? Det virker lite hensiktsmessig å ta dette gjennom klinikkene. En mulighet er at kadavrene leveres via VIs eller ProdMeds lastebildokk. Dette behovet må i hvert fall tenkes gjennom. Takskinne med løpekatt for befordring av dyrekadavre innenfor morfologisonen Vi har bedt Statsbygg om en skisse over slike skinner innenfor morfologisonen, men det foreligger ikke i tegningene fra forprosjektet (Svar fra Kjersti Høglund, Statsbygg, 23/8-2012: Forprosjekttegningene viser ikke plassering av utstyr som takskinner mm. Det er plukket ut enkelte rom som er tegnet mer i detalj, men dette er ikke rom innenfor morfologien. Grunnlaget PG lagde til brukermøtene i Morfologi, som ble gjennomgått i møtet og diskutert med dere, vil ligge til grunn i videre prosjektering i detaljfasen. I detaljfasen vil også hvert enkelt rom bli nærmere studert. Jeg legger med en pdf som viser planløsningen med takskinner, samt logistikk for avfall, personer og dyr. Om du sammenligner denne tegningen med planløsningen i forprosjektet, ser du at romforløpene er de samme.)

7 Det er svært viktig at bygnings- og romplanene ligger til rette for en hensiktsmessig installasjon av slike løfteinnretninger. Fra Københavns Universitet har vi sett eksempler på at takskinnen til ett rom ble for lav fordi døren til rommet var for lav i forhold til bordet som var installert i rommet. Dette førte til at tunge kadavre ikke kunne heises helt opp på bordet. Slike feil må unngås. Mikroskopi, undervisning ( ) på gangen utenfor auditoriet Rommet ønskes klargjort for mulig bruk til elektronmikroskopi etter nærmere angitte kriterier. Disse er spilt inn til drofus tidligere. Dette rommet ble opprinnelig tenkt brukt til histologiundervisning med diskusjonsmikroskop. Denne funksjonen er dekket av rom ved kurssalene. Navnet på bør endres til Elektronmikroskopi. Disseksjon Personalsluse( ) Funksjon: Det må tenkes nøye gjennom hvordan opp mot 100 personer skal gjennom denne slusen samtidig. En detaljert plan for hvordan dette skal gjøres, må legges frem: Er det god nok plass? Hvor skal skillet være? Hvor skal støvlestativet stå? Hvor skal knaggene for ytre overtrekk være? osv..(tilsvarende behov for personalslusen til obduksjonen) Lager (disseksjonssalens lager ved siden av kjølerommet) ( ) HMS: Oppbevaring av små mengder sprit i dunk (antatt maks 20liter). Ellers vil det her være lagring av utstyr forbundet med disseksjonssalen (kniver, tørkepapir, koster, m.m.). Anatomisk samling ( ) Funksjon: Det må være brede dører direkte fra disseksjonssalen og inn til Anatomisk samling. Dette mangler i forprosjekttegningene. HMS: Her lagres det preparater i sprit, tørt (silikon), skjeletter, modeller, bilder. Mange preparater vil bli lagret i en løsning av anslagsvis 30% etanol i vann. Kjemikalier brukes ikke aktivt her, annet enn at vi etterfyller glassene etter behov. En preparant gjør dette fra egnet beholder med spritløsning. Av og til blir glass knust med utslipp av sprit, men dette vil være sjeldent. Ellers sakte fordamping av sprit, men normal ventilering fjerner dette. Ikke behov for overtrekk/masker.

8 Disseksjonssalen ( ) Funksjon: Det må være bred dør til Anatomisk samling (se ovenfor). Innhuket ved båndsaga anses som unødvendig, da det vil være god plass rundt for å hindre sprut fra sagingen. Vi mener at dette innhuket tar mye verdifull plass fra kjølerommet ( ). HMS: Lite av kjemikalier oppbevares her. 3-4 dunker (á 25 l) med 25-50% etanol i vann. Studenter bruker 25% etanol i vann til fukting av kadavre. Vi antar at den planlagte ventilasjonen er bra nok til å håndtere dette. Dyrene som dissekeres å demonstreres kan teoretisk betraktes som potensielt smittsomme, men det er meget teoretisk. I praksis kommer kadavrene fra klinikker med diagnose, og preparater av innmat kommer fra slakterier. Noen kadavre/preparater er tunge, men vi planlegger å installere vinsjer/løpekatter i taket. God lystilgang er viktig. Det vil være dagslysinngang langs den ene veggen. Luftkvaliteter meget viktig. Åpning av kadavre under disseksjonen slipper ut sprit, men vi regner med at den planlagte luftbevegelse holder. Det er i tillegg planlagt disseksjonsbord med luftavsug. Kjemikalielager ( ) HMS: Her blir det lagret etanol (inntil 600liter), aceton (forventet omtrent 200liter), ammoniakk (50liter), silikon (50kg), 40% formaldehyd (100liter), natrium hypokloritt (50liter), vannstoffperoksid (25liter), kalium hydroksid (25kg), fenol (1kg), natrium bisulfitt (500g), kalium acetat (5kg), natrium klorid (2kg), natrium sulfat (1kg), kalsium klorid (2kg), sink klorid (1kg), kloral hydrat (2liter), gelatin (30kg), latex (10liter), epoksy (5kg), polyuretan for avstøpninger (5kg), dikloroetan (1liter), natrium nitritt (1kg), ammonium klorid (2kg), glycerol (3kg). Alle volumer og mengder må betraktes som omtrentlig. Det er kun lagring, ikke bruk, i dette rommet, men utporsjonering, helling, etc forekommer. Vanlig ventilasjon burde holde. Det bør være gassmaske tilgjengelig like ved under utporsjonering, etc, i tilfelle søl. Noen av kjemikaliene vil være i dunker på 25kg og må flyttes manuelt fra hylle til tralle for transport til prepareringsrommene. Når det gjelder større fat for etanol og aceton forventes det at disse står på gulvnivå og ikke vil løftes. Men bare flytting av disse fatene vil innebære tung fysisk aktivitet (behov for løfteinnretninger). Innhold i disse pumpes ut med håndpumpe. Det vil trolig ikke være bestemte krav til lys, men HMS- regelverket vil kreve tiltak mot hudkontakt og innånding av luft. Kjølerom, disseksjonssal ( ) Funksjon: Se kommentar vedrørende båndsag under Disseksjonssal ovenfor. Rommet er ført opp med arbeidsbenk i drofus. Dette er ikke nødvendig. HMS: Her vil det bli oppbevart kadavre mettet med etanol, og det vil antagelig være tidvis små kummer med kadavre i spritløsning. Andre preparater vil antagelig være konservert med Kaiserlings

9 oppbevaringsløsning (natrium acetat, glycerol). Det er ikke aktiv bruk av kjemikalier på dette lokalet og ikke krav til beskyttelse utover vanlig disseksjonssalsantrekk. Da det oppbevares konservert og ikke- konservert vev her er det en teoretisk risiko for smitte, men ikke mer enn på disseksjonssalen og prepareringslokalene (omtales under Disseksjonssalen). Det blir noen tunge løft her, men dette rommet skal ha et skinnesystem med vinsjer for dette. Fryserom, disseksjonssalen ( ) HMS: Da det oppbevares ikke- konservert vev her er det en teoretisk risiko for smitte, men ikke mer enn på disseksjonssalen og prepareringslokalene (omtales under Disseksjonssalen). Noen preparater her vil være tunge (f. eks. hestebein med skulder eller hofte) og vil kreve at to personer løfter dem opp og ned. Dette rommet er planlagt utstyrt med skinner i taket og vinsjer. Våtpreparering ( ) HMS: Her vil det bli lagret og brukt mindre mengder av de samme kjemikaliene som man vil finne på kjemikalielageret, spesielt etanol, ammoniakk, 40% formaldehyd, natrium hypokloritt, vannstoffperoksid, kalium hydroksid, fenol, natrium bisulfitt, kalium acetat, natrium klorid, natrium sulfat, kalsium klorid, sink klorid, kloral hydrat, gelatin, latex, epoksy, polyuretan for avstøpninger, dikloroetan, natrium nitritt, ammonium klorid, glycerol. I tillegg brukesepoksylim, cyanoacrylatlimog lakk i dette rommet. Det er behov for høy grad av beskyttelse mot innånding av, og kontakt med kjemikalier i dette rommet. Rommet må utstyres med kilder for medisinsk pusteluft og det må være ventilerte masker med slanger til veggpunkter for lufttilførsel, for hver bruker av dette lokalet. Alternativet er maske/pumpe/filter- enhet for hver bruker. I tillegg er det behov for egnet arbeidstøy, forklær, hansker, hårbeskyttelse og støvler. Faren for smitte er på samme nivå som tidligere omtalt for disseksjonssalen. Når man først tar i bruk egnede klær og annen beskyttelse som nevnt ovenfor er det ikke behov for ekstra tiltak med tanke på smitte. Det planlegges å ha to store kummer for kadavrei dette lokalet. Et skinnesystem med løpekatter/vinsjer planlegges for dette rommet, men her er det viktig at dette system føres ut til kummene og at det er et system for å løfte tunge dyr og dyredeler inn og ut av disse kummene. Angående lystilgang krever lokalet vanlig rombelysning, med ekstra lamper for arbeid på arbeidsbord. Til tider blir det store mengder formalin, sprit, ammoniakk m.m. i luften her, og det er behov for dertil egnet luftbytting. Våtpreparering prosjekt (Tidligere gassbrenning og sprøytelakkering) ( ) HMS: På dette rommet vil det kun unntaksvis bli lagret og brukt helseskadelige kjemikalier. Det planlegges å bruke dette rommet for sprøytelakkering av modeller og enkelte egnede preparater.det vil av og til være behov for luft/støvmasker og beskyttelse for hud og øyner. Rommet må utstyres med veggpunkt for medisinsk pusteluft og personale kan dermed bruke masker med lufttilførsel etter behov. Ellers gjelder samme typer yttertøy og hansker som omtalt for

10 Våtpreparering( ). Det vil være nødvendig med en egnet avtrekk for lakkering. Faren for smitte som følge av bruk av dette rommet må kunne betraktes som minimal.det bør være lese/arbeidslamper her for bruk på arbeidsbord når man jobber med skjeletter o.l. Koking av kadavre på dette rommet vil skape en viss mengde vanndamp, men ikke nok til å kreve spesielle tiltak antagelig. Vanlig planlagt lufting vil holde. Plastineringsrom ( ) HMS: På dette rommet vil det lagres og brukes mindre mengder av de kjemikaliene som ble omtalt under kjemikalielageret( ). Det vil si etanol, aceton, silikon, 40% formaldehyd, kalsium klorid, gelatin, latex, epoksy, polyuretan og polyester for avstøpninger, dikloroetan, natrium nitritt, ammonium klorid og glycerol.aceton vil bli brukt på dette rommet i forholdsvis store beholdere (anslagsvis 30-40liter), på temperaturer fra romtemperatur til omtrent - 20 C. Taklys og brytere bør derfor være beskyttet mot gnist. Det bør også være en sekk av absorberende spon på rommet i tilfelle søl av aceton eller etanol. Fryseboksen planlagt for rommet må være eksplosjonssikker, eller i tilfellet vanlig fryseboks må motor og termostat fjernes til et naborom eller spesielt lukket kasse. Vanlig ventilasjon vil holde for dette rommet. Rommet må utstyres med medisinsk pusteluft og pusteluftmasker med lufttilførsel vil kunne brukes ved behov. Øyebeskyttelse av høy kvalitet må være tilgjengelig (polykarbonat eller lignende) siden nokså intens ultrafiolettlys vil bli brukt her. Biologisk vev vil håndteres her som for de andre prepareringslokalene. Det er en fjern mulighet for smitte, men i praksis vil denne være meget lav. Foto ( ). HMS: Det vil av og til bli fotografert ikke- konservert vev på dette rommet og beskyttelse bør brukes. Likevel betraktes smitterisiko her som lavere enn for det andre rommene i lokalet. Grupperom ( & ) HMS: Det bør ikke være nødvendig å ha noen form for beskyttelse annet enn hansker og frakk/forkle som er vanlig antrekk for disseksjonslokalene. Studenter og ansatte vil av og til ha kontakt med for det meste konservert, biologisk vev her, kun unntaksvis ikke- konservert vev. Smitterisiko må betraktes som uvesentlig.det må være bra belysning på bordnivå - bordlamper. Kommentarer til Forprosjekt med tegninger Brukergruppe Laboratorier, lab. Immunologi, anatomi, patologi, bygg 152, 2. etg. Brukergruppe 4.

11 1. Generelle momenter: a. Resepsjon for laboratorieområdet. Det må være en egen, bemannet resepsjon i bygg 154, 1. etg. Her vil det komme henvendelser for å treffe ansatte, leverer prøver og varer og det er ikke tilstrekkelig med resepsjon kun i bygg 353. b. Tilgang på større møterom i bygg 154: Det største møterommet i 2 etg. bygg 154 er på 22 kvm. Det er avsatt ett møterom på 45 kvm i 3. etg., men det er behov for et større møterom for ansatte i tillegg i dette bygget som skal romme såpass mange fagseksjoner. En løsning kan være å slå sammen mindre rom til et større, evt. med lette skillevegger. c. Personsluser mellom kontorarealer og laboratorier: Det må grundig vurderes om disse har stor nok kapasitet og hvilken utforming som kreves for at slusene skal fungere mest mulig effektivt, både i forhold til at ansatte skal komme seg ut og inn av laboratoriet på en effektiv måte og at smittehensyn ivaretas. 2. Lager: I bygg 154, plan U2 og 01 (dobbel takhøyde) er det satt av 2 rom på 76,5 ( ) og 81,3 kvm ( ) som er benevnt Arkiv. I drofus er disse rommene ført opp med Lager/arkiv/varemottak og at de skal/kan deles opp senere. Det vil være mange aktuelle funksjoner som vil kunne dekkes i disse rommene, men siden det er svært lite areal satt av til lager i laboratorieetasjene, vil dette med lager til laboratorieutstyr/forbruksmatriell være noe som må prioriteres. Det vil være kort vei fra disse lagerrommene og bort til heis 8 og 9 og opp i laboratorieetasjene (selv om det ikke er markert at varer kan tas inn i heis 8 og 9 i flytskjemaene (pga. manglende materialsluse?)). Minimum 120 kvm vil sannsynligvis trenges til lager for laboratoriefløyene til sammen. Noe av arealet vil også vurderes brukt til lagring av ultrafrysere med behov for alarmsystemer og back-up av strømforsyning. 3. Flyt av varer, prøver, avfall og personer: a. Pga avstander og hensiktsmessig bruk av personell er det nødvendig at personer kan gå direkte fra Histologilab ( ), ned i U2 via heis 10 og bort til Materialsluse, ut ( ) for å hente prøver som skal opp i laboratoriet. Det må derfor være en Personsluse ved heis 10. En slik sluse ( ) er for øvrig lagt inn i tegning 14323_XXX_02_A_200_20_310.pdf b. Det kommer ikke fram av flytskjemaene hvor prøver fra eksterne til f eks Sentrallaboratoriet (bygg 152, 2 etg) skal leveres og fraktes videre. Hvor er det postmottak i bygg 152 og hvor kan prøver fra eksterne leveres? I den forbindelse må prøver og andre mindre gjenstander vurderes fraktet med et RØRPOSTSYSTEM. Dette finnes ved andre veterinærfakulteter og vil sannsynligvis være en besparelse driftsmessig, også mhp frakt av prøver mellom ulike avdelinger. Dette med prøveleveringer kan være en av flere grunner til å ha en egen resepsjon i bygg 154. c. Pga. at alt avfall som skal ut av laboratoriet må inaktiveres, er det viktig at varer som skal inn kan pakkes ut mest mulig før de tas inn. Det må være rom for dette i nærheten av innslusing til laboratoriene og nært sted for deponering av slikt avfall. d. Avfall: Generelt er det ikke ført opp at avfallsprodukter som brukte kjemikalier/løsemidler (V-UT6), evt. avfall til kildesortering (V-UT5) eller skarpe gjenstander (sprøytespisser etc) også må ut fra laboratoriene. e. Kjemikalier, store mengder: Det må være hellepunkter for formalin/xylene i rommene Rom for fargemaskiner og Fremføring/ Makrorom (Jfr. tegning 14323_XXX_02_ A_200_29_362)

12 4. Utstyr: Utstyrslistene er ikke utfylt i drofus. En del utstyr står spesifisert for rommene under den generelle beskrivelsen, men utstyret er ikke nærmere spesifisert mhp type og antall. Utstyrslistene må fylles ut og gjennomgås. 5. HMS: Generelt må alle områder gjennomgås mhp oppdatert regelverk innen HMS. Noen spesifikke punkter nevnes her: a. For små ansattefasiliteter: Det er behov for garderober for skift mellom utetøy og arbeidstøy inkludert skift og dusj ved f eks sykling til jobben. Det er satt av i underkant av 25 kvm med 2 dusjer for hvert kjønn i U2 som skal dekke behovet til de ansatte med kontorer i bygg 151, 152, 154 og 155. Noen får sannsynligvis dekket sine garderobebehov i klinikkene, men det vil fortsatt være minimum 250 ansatte (ca 320 kontorplasser i bygg 151, 152 og 154) som skal ha en mulighet for skifting og evt. dusjing før og/eller etter jobb. Det vil i fremtiden sannsynligvis være flere kvinnelige enn mannlige ansatte. Noen ansatte vil ha behov for kun å henge fra seg utetøy/utesko, mens noen har ulikt behov i ulike perioder. Bør være plass til utetøy i egne, låsbare skap. Kan evt. henges utetøy i kontorene, men mange kontorer er små. Det er nødvendig med en grundig gjennomgang av disse funksjonene med en oversikt over antall ansatte med ulike behov. Spiserom/kantine: Det er satt av ca 450 kvm til kantine i bygg 343. En kombinasjon av at dette arealet virker lite i forhold til antall ansatte og studenter og at mange ansatte ikke har tid til å gå til bygg 353 for lunsj pga for lang avstand, gjør at det i praksis vil være behov for kjøkken og spisefasiliteter i nærhet til f eks kontorene i bygg 154. I plan 2 er det tegnet 8 møterom fra 5-22 kvm og spørsmålet er om disse rommene og 2 tekjøkken á 5 kvm kan dekke behovet for den andelen ansatte i etasjen som har behov for å spise lokalt? Uansett må fellesfasilitetene i etasjen planlegges med tanke på at en stor andel av de 80 ansatte med kontorplass i tillegg til ansatte på laboratoriene uten fast kontorplass vil spise lokalt, dvs. må det innredes rom egnet for spising i nærhet til laboratoriene og kontorarbeidsplassene. Det beste hadde vært å ha kantinen i bygningene hvor de ansatte jobber. Et annet område hvor tekjøkkenkapasiteten må vurderes er i bygg 151, 152 og 154, 1. etasje hvor det er ca 160 kontorarbeidsplasser, en rekke møte- og grupperom, samt kurssaler. Her er det samlet lagt inn ETT tekjøkken. b. Jfr. tegning med rominndeling og utforming, 14323_XXX_02_A_200_20_310 Plan 2 lab og kontor.pdf Plassering av PC skriveplasser ( og ) bør bytte plass med rom for mikroskoper og/eller flow cytometer ( /.017/.020/.021). Mikroskoprommene er også stort sett tørre arealer, men trenger ikke/skal ikke ha lys, mens ansatte som jobber i laboratoriene vil i mange tilfeller bruke store deler av arbeidsdagen på PC skriveplassene og det vil derfor være nødvendig med dagslys og utsyn. Kommentarer til Forprosjekt med tegninger Brukergruppe Laboratorier, lab. Infeksjonsbiologi, bygg 152, 2. etg. Brukergruppe 4, Mette Myrmel. Innspill til forprosjektet fra Farmakologi og toksikologi, bygg 151, plan 03.

13 1. De foreslåtte tegningene gitt i forprosjektet per 8. juni 2012er av akseptabel funksjonalitet under forutsetning følgende ikke endres: a. arealer b. typologier for de ulike rom c. fellesfunksjoner og aktivitet i basen 2. Vi er av den oppfatning at HMS krav er noe som HMS ansvarlige i SB/PG og alle gruppeledere, hovedverneombud, verneombud, fagforeningene og direktøren ved NVH må avklare på et eget møte der man går igjennom og sjekker bygget fra et HMS og forskriftsmessig utgangspunkt. 3. Andre kommentarer: Ikke oppdatert/manglet på laboratoriebygg 151, 3etg: Prosjektert areal i drofus er fremdeles ikke oppdatert tilsvarende arealene til tegningen av 3.etasje bygg 151, må ikke det på plass nå? I tillegg mangler tegningen av 3.etasje bygg 151 oppdaterte romnummer for (areal 67m2) som i følge Hanne Høifødt(epost 8/5-12) skal være rommet for kjøl/frys nede i venstre hjørne mot kunnskapstreet (det er unummerert). Samtidig er dette nummeret brukt inne i supportsonen i midten på et rom som i følge Hanne Høifødt skulle være (areal 19m2) rom for tørr lagring (dette nummeret er ikke brukt på tegningen) Eter rom, det ble avtalt med Hanne Høifødtat hun skulle HMS sikre dette rommet med HMS ansvarlig i PG typologi D3 mangler i beskrivelsen på drofus mangler typologi i drofus. Vi har p.t. ikke nok oversikt over flyten i hele bygget til og fra vår avdeling og samkjøringen av håndtering av avfall, kjemikalier etc. og utstyr/rekvisita/materialer/prøver etc. Innspill til forprosjektet fra Medisinske basalfagi, bygg 151, plan 03. Brukergruppe 4, Michael Tranulis? Innspill til forprosjektet fra Brukergruppe 4, plan 01, kurssaler og auditoriet. Vi har flg innspill til kurssal A: Felles garderobe med den ene ½ parten av kurssal B (Smittekurssalen) virker altfor liten. Har vil det være behov for skiftekapasitet for minimum 135 studenter samtidig når et helt kull skal til kurssal A og et ½ kull til kurssal B. Siden kurssal B er en smittekurssal på BSL2 nivå, må det inn en sluse dimensjonert for 45 personer. Den andre garderoben til kurssal B er 11 kvm større enn fellesgarderoben til kurssal A og B. Det er altså lagt opp til en garderobe på 33 kvm til 45 studenter som trenger sluse + 90 studenter som trenger rom til å ta på frakk/sette fra seg sekk, mens det er satt av 44 kvm til 45 studenter som trenger sluse.

14 I kurssal A (tegning nr _XXX_01_A_200_27_300 med layout av kurssaler) er det tegnet inn rader med 2 motstående benker som er vinkelrett på underviser. Det er kun avtrekksskap i den ene enden av salen. Det er akkurat 90 plasser. Etter at forprosjektet er over, må layout gjennomgås på nytt for å optimalisere utnyttelsen av rommet. Det er sterkt ønskelig at avtrekksskap er like tilgjengelige for alle benkeplasser, dvs. må avtrekksskapene plasseres langs flere av veggene. Det samlede antall avtrekksskap (7 stk) er noe knapt kapasiteten bør økes slik at vi kan ha plass til inntil 10 avtrekksskap. Hvis det ikke blir rom i benkene, må det være plass til histologipreparatesker (anatomi og patologi) i skap, helst inne i kurssalen. Det er ønskelig at det planlegges plasser til 95 studenter fordi det tas opp flere studenter enn det endelige antall pga forventet frafall. Videre må benkene være såpass romslige at det kan settes et gjennomsnittlig studentmikroskop inn i et rom i benken uten av mikroskopet må demonteres. Dette krever et skap med målene 22(B)x45(H)x45(D). Det er lagt opp til vann/avløp i enden av 5 av 7 benkerader. Vi mener det må være dette i begge ender av alle benkerader. Plassering av rom Forberedelsesrom og rom Instrumentrom i forhold til heisdør og kurssal må gjennomgås på nytt. Det må være lett tilgang fra heis til forberedelsesrommet og denne tilgangen blir lettere hvis forberedelsesrom og instrumentrom bytter plass og døren til forberedelsesrommet flyttes inntil heisen. Da kan det være akseptabelt at det er en viss transport av utstyr inn i forberedelsesesrommet mens det pågår kurs. Alternativt må heisdøren flyttes, enten direkte inn til forberedelsesrommet (det beste)eller på motsatt side av det foreslåtte med en gang inn via rom Grupperom mikroskopi. Utsnitt fra tegning 14323_XXX_01_ A_200_29_360.pdf:

15