Fremføring av histologiske preparater

Transkript

1 Fremføring av histologiske preparater Preparatene ankommer histologisk seksjon med ferdig utfylt remisse Disse registreres i laboratoriets datasystem. Hver remisse får et unikt nummer som følger preparatet.

2 Makrouttak Makro betyr stort (det vi ser med det blotte øyet). Bioingeniører beskriver og behandler småbiopsier og de fleste hudbiopsier. Patologene tar ut prøver fra store preparater. Det krever inngående kjennskap til organets anatomi, og trening i å finne de unormale områder det skal tas prøver fra. Beskrivelsen legges inn i datasystemet.

3 Frysesnitt Frysesnitt tas ut i makro, men da behandler vi materialet ferskt. Vevet blir frosset i flytende nitrogen. Det skjæres tynne snitt i en frysemikrotom og preparatet blir farget manuelt for mikroskopi. Hele prosessen tar min, og utføres mens pasienten ligger på operasjonsbordet. Resultatet av frysesnittdiagnosen bestemmer det videre forløpet av operasjonen. Vevet blir etterpå fiksert og fremkalt normalt for å verifisere frysesnittdiagnosen.

4 Fremføring Beskrevne preparater legges i kassetter. Småbiopsier legges hele i kassettene, mens det tas ut noen stykker fra store preparater som skal representere hele diagnostikken. Det betyr at en innlevert prøve (en remisse) kan bestå av alt fra en til seksti kassetter. Kassettene har ulik farge etter de forskjellige preparatene. Gul=småbiopsi, rosa= hud, hvit =operasjonspreparater, blå =obduksjon, grønn=cito(hasteprøver), lilla = prioriterte prøver og orange=nevropatologisk undersøkelse.

5 Fremføring Ved obduksjoner tas det ut vev fra organene til avdøde. Disse vevsprøvene legges også ned i kassetter. Deretter behandles disse prøvene som våre øvrige histologiske preparater. Kassettene oppbevares i formalin. Formalin er en blanding av formaldehyd og vann (4%). Formaldehyd er allergifremkallende og meget irriterende på slimhinner over tid. Den er også mulig kreftfremkallende. Derfor arbeides det i avtrekk.

6 Fremføring Om ettermiddagen blir alle kassettene lagt i en fremføringsmaskin. Målet med denne prosessen er å dehydrere (=gjøre vannfri) prøvene slik at de kan impregneres med parafin. Dehydreringen skjer ved hjelp av økende konsentrasjon av sprit. Sprit er blandbart med xylen som er mellomleddet mellom sprit og parafin. Hele prosessen er automatisert og tar ca 15 timer.

7 Innstøping Dagen etter tas preparatene ut av fremføringsmaskinen og er nå klare til innstøping. Prøvene orienteres og støpes sammen med parafin i en liten form lik kassetten den ligger i fra før. Etter innstøping kaller vi kassetten en blokk.

8 Skjæring Vevet og parafinen det er innstøpt i har omtrent samme hardhet. Det er nødvendig for å kunne lage pene snitt. Før blokka skjæres/snittes i mikrotomen ligger den i frysen i minutter da det er lettere å få pene snitt når blokka er kald.

9 Skjæring Blokka med prøven ligger festet til mikrotomen under kniven. Her skjærer bioingeniøren 0,5-2,0 mikrometer tynne snitt (1 mikrometer = 0,001 millimeter). Snittet legges på vannbad for å få strekket det ut og plukket opp på objekt glass.

10 Farging I fargemaskinen fjernes parafinen ved hjelp av xylen. Xylenen fjernes igjen ved hjelp av sprit som igjen vaskes ut med vann. Dermed er man tilbake til utgangspunktet og vevet er gjennomtrukket av vann som gjør at man kan farge med vannløselige farger. Vi benytter fargemetoden HE (Hematoxylin Eosin).

11 Montering Etter fargingen legges det film på prøvene som festes med xylen. Etter montering er alle snittene ferdig til mikroskopering. Snittene har da hovedsakelig en blå og rosa farge. Forskjellig type vev tar opp forskjellig farge. Øverst til høyre: makroskopisk snitt Nederst til høyre: mikroskopisk snitt

12 Diagnostisering Patologen mikroskoperer snittene, bedømmer, beskriver og setter en diagnose. Størsteparten av de prøvene vi får inn dreier seg om kreftdiagnostikk. Celler og vev har en naturlig form og vekstmønster. Avviker det fra det normale kan det være grunnlaget for en malign (ondartet) diagnose.

13 Oppbevaring Alle blokkene lagres i et system og man kan dermed hente opp igjen blokker fra tidligere år dersom det skulle være ønskelig.

14 Spesialfarger Ved usikre og unormale tilstander har man en rekke spesialfarger som kan etterbestilles av patologene. Til høyre: makroskopiske snitt.

15 Immunhistokjemi Immunhistokjemi benyttes til hjelp ved usikre/unormale tilstander. Immunhistokjemi baserer seg på antigen-antistoff reaksjoner. Det vil si at man spesifikt kan påvise om et antigen er tilstede i vevet. Dette kan avkrefte eller bekrefte en sykdomstilstand. Man kan også gi et nærmere svar på hvilke undertype av forskjellige krefttyper pasienten har, som vil ha betydning for hva slags behandling som skal igangsettes for pasienten. Til høyre: mikroskopiske snitt.

16 Svarutgivelse Til slutt skriver sekretærene inn den mikroskopiske beskrivelsen og diagnosen på remissen. Alle svarene sendes ut til rekvirenten i papirform og de fleste har også EDIoverføringer (dataoverføring).