SAFE MAGASINET. Arbeid, familie og fritidsaktiviteter skal fungere sammen. Skiftordninger er tema.

Transkript

1 SAFE MAGASINET 04 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 4 Desember 2007 Arbeid, familie og fritidsaktiviteter skal fungere sammen. Skiftordninger er tema. Side 5 Foto: Øyvind Hagen/ StatoilHydro

2 f Innhold Leder 5 Skiftordning på landanlegg 10 Allsidig opplæring gir dyktige lærlinger 12 Hva mener ungdommen år i SAFE 15 Ut av Nordsjøen 16 Vanskelig diskusjon om arbeid og restarbeidsevne 17 Det nye NAV, en mørk julefortelling 22 Nå smeller det 23 Ekofisk-komiteen svikter sine giftskadde medlemmer 24 Kreftskandale i ConocoPhillips 26 Til ettertanke 28 Nasjonalisering av naturressurser 34 Landsmøte 2007 Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon / Besøksadresse redaksjon Engelsminnegaten 24, Postadresse PB. 145, 4001 Stavanger. Telefon Telefaks E-post safe@safe.no Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr /10.04 Nr /10.07 Nr /11.09 Nr /18.12 ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr ,- 1/2 side kr ,- Hel side kr ,- For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon / E-post mette@safe.no Kai Hansen v/torfinn Hansen på telefon E-post torfinn@kai-hansen.no ISSN

3 Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også for fremtidige generasjoner. Leder Sikkerheten i forvitring? SAFE registrerer at norsk som arbeidsspråk utfordres på forskjellige arenaer og næringer. Den globale økonomien og internasjonaliseringen av norsk industri benyttes for å snikinnføre et nytt arbeidsspråk. StatoilHydro er et selskap som synliggjør dette mest med sine stillingsannonser på engelsk. Dette i motsetning til selskapets filosofi på 80-tallet da de gjennomførte et prosjekt med UIB i et fornorskningsprosjekt av oljespråket. Nå hører vi at de unge fremadstormende snakker engelsk seg i mellom og møter avholdes på engelsk, selv om alle er norske. OLF følger dette opp og kommer ut med rapporter om blant annet vår sikkerhet, på engelsk. Det beste eksempelet er nå en 1400 siders rapport vedrørende livbåtskandalen, alt på engelsk, også den utarbeidet av bare norske. Dette er ekskluderende, det vet de, og det må være en del av deres strategi. Det kan i slike sammenhenger være vanskelig nok å følge med på eget språk. Dette til tross for at oljeindustriens regelverk har forsterket sin ordlyd vedrørende krav til norsk som arbeidsspråk. Hvis denne utvikling skal få lov til å fortsette, må engelsk snart sidestilles med norsk som morsmål. Selv NHO har angrepet selskapene og kaller dette språkjåleri. De hevder at en rekke norske selskap har tapt titalls millioner grunnet språkproblem. Vi tror vi er veldige dyktige, men realitetene viser noe annet. Det er vel ikke mange andre enn naive nordmenn som i sin arroganse overgir sitt morsmål så lett og gir de andre fordelen av å snakke sitt eget morsmål. Det største fortrinn en kan ha i en forhandlingsposisjon er jo språket, og da sitt eget. Det som sies og skrives er en ting, men hvilken betydning ordene har er en annen og kan lett bli skjebnesvanger. SAFE er spesielt opptatt av de sikkerhetsmessige aspektene i dette. Vi får en rekke henvendelser fra personer som føler dette problematisk. De blir tvunget til å forholde seg til et språk de i utgangspunktet ikke mestrer 100 prosent, og hva da i en situasjon med opphetet krisekommunikasjon? Livbåtskandalen forsetter med full tyngde. Det kan synes som om ansvarlige politikere, myndigheter og HMS-personell som sitter trygt på land ikke helt har skjønt alvoret i denne saken. Alvoret for disse kommer når produksjonen trues og må stenges ned når stormene herjer. 12 felt er svært utsatt for en slik nedstengning med påfølgende evakuering, helt eller delvis. SAFE vil ikke på noen måte akseptere at våre medlemmer som hjemsendes, vil tape noe som helst av sine lønnsog arbeidsvilkår grunnet dette. Vi vil hevde at dette er selvforskyldt fra næringens side. De som har hatt ansvar for utvikling, produksjon, sertifisering, kvalitetssikring og tilsyn, må ha vist noe om livbåtenes beskaffenhet. Når Odfjell i fjor skulle sende en rigg opp til Stochman-feltet, forlangte de ansatte å få en fullskala test av livbåtene. Dette fordi feltet ligger langt fra land, slik at helikopter ikke kan benyttes som innfridd fra selskapet, heller ikke Ptil 3 et transportmiddel. Kravet ble ikke så nødvendigheten av en slik test. Vi skjønner vel alle hvorfor? Det er utført lite konkret for å oppgradere båtene for å minimalisere skadene ved en evakuering. Ta sikkerhetsbeltene i livbåtene. De er i mange tilfeller helt ubrukelige og en fare i seg selv. Det har industrien hatt kunnskap om i mer enn et år, men det er fremdeles ikke rettet

4 opp. Det industrien er flink til, er å redusere kostnader og fjerne for eksempel beredskapsfartøy. Tidligere hadde vi en for hver installasjon, nå har vi en som skal dekke store områder og mange installasjoner med lang responstid. Sikkerheten har opp gjennom årene, etter som Aleksander Kielland katastrofen har gått i glemmeboken, i realiteten blitt svekket. Det er takket være SAFE og våre tillitsvalgte at livbåtsaken virkelig har blitt satt på dagsorden. Vi advarte tidlig mot problemene med blant annet G-kreftene. Det resulterte i angrep fra OLF med påstander om at vi farer med tull. IE så ikke problemet og stolte blindt på OLF. Det blir derfor helt absurd når OLF nå forsøker å skape et positivt omdømme av seg selv i denne saken. De gjør det de er blitt tvunget til å gjøre, ikke bare etter press fra SAFE, men også fra ansvarlig minister. Bjarne Håkon Hansen som har ansvaret for sikkerheten. Han ble informert og utfordret av SAFE til å ta ansvar i saken. Han har så lang ikke sett nødvendigheten av å involvere seg i prosjektarbeidet, men overvåker det hele med argusøyne. Året nærmer seg en slutt og julen skal feires med gaver og et stort pengeforbruk blant befolkningen. Mange er selvfølgelig opptatt av sin økonomi og har allerede etterspurt strategier for det kommende lønnsoppgjør. Det stille store forventninger, spesielt etter at de på sokkelen ble bundet opp i årets mellomoppgjør med et resultat på kroner. Når NR etter vårt syn brøt de grunnleggende prinsippene for dette og tillot de individuelt avlønnede å få langt mer, så skapes det et økt forventningspress. NR allierte seg med IE, de ville heller ikke forholde seg til det avtalte. SAFE gjorde en innsats i et forsøk i å få åpnet årets mellomoppgjør grunnet dette, slik at alle skulle kunne ta del i den positive økonomiske utviklingen, men tapte. IE har påtatt seg ansvaret for at dette skal bli tatt igjen i det kommende oppgjøret, det kan bli spennende nok. Mange sterke krefter vil imidlertid forsøke å få dempet lønnsveksten mest mulig, og de samme arbeider nå for at et såkalt samordnet oppgjør skal sette en forhandlingsmessig begrensning. Dette gjemmes bak AFP-ordningen som nå står i fokus og som et utvalg nå utreder. Det vil si for alle som har en tariffavtale regulert av NHO- LO- YS. Da blir konfliktretten nøytralisert der, våre forhandlinger bli sterkt svekket og motparten kan dominere forhandlingene på en helt annen måte enn det som er vanlig. SAFE vil motarbeide alle planer om et samordnet oppgjør internt i YS. SAFE skal avholde en tariffkonferanse i januar måned og forventer store diskusjoner der. Jeg vil på vegne av alle som arbeider på SAFE-huset ønsker dere alle en koselig jul og fin nyttårshelg. Vi ser frem mot et nytt og spennende år for SAFE og alle våre medlemmer, i en tross alt spennende næring.

5 Ole Martin Tønnesen og Torben Huus Andersen i diskusjon om skiftordninger. Skiftordninger på landanlegg Tekst og foto: Mette Møllerop Som i Nordsjøen går produksjonen på land-anleggene døgnet rundt. Som i Nordsjøen sliter landansatte med søvnproblemer i forbindelse med nattskift og utfordrende skiftordninger. Helsemessig er problemer og konsekvenser noenlunde like. Den praktiske gjennomføringen av skiftordningene er likevel forskjellige. I Nordsjøen går en kontinuerlig 12 timers skift, med variasjoner rundt like lange skift i 14 dager, eller en uke med dagskift, en uke med nattskift. Forståelig nok ønsker flertallet av oljearbeidere å starte med natt og avslutte med dag. Det gir en bedre start på friperioden som igjen betyr mye for familien og det sosialt livet. Selv om skiftsituasjonen ble mye bedre -da ordningen 2-4 ble innført, vil likevel en avsluttende nattperiode gi flere dager med omstillingsproblemer. Forskjellen nå er at en tross alt har mer tid igjen til familieliv. Ønske om sju skift På land er skiftordningene forskjellige og diskusjonene som går, gir egentlig ingen klare og entydige svar på hva en ønsker. Jeg stilte flere landansatte på Esso Slagen spørsmålet; ja, men hvis du kunne ønske deg en skiftordning, designe din egen skiftplan, hva ville du valgt da? Svarene var forskjellige, men flere antydet en større arbeidsstokk som kunne gå inn i en plan med et sjuende skift i stedet for seks. Det vil i så fall bli en skiftordning lik den de ansatte har om sommeren, en ordning de fleste syns er god. Samtidig var det enkelte som gjerne kunne tenke seg 12-timers skift, men innså at det nok passer best for folk med voksne barn og ektefelle som enten var hjemmeværende eller i redusert stilling. Det andre alternativet, 12-timers skift i helgene som vil gi en ekstra helg fri, har foreløpig fått et lite flertall ansatte bak seg. Tradisjon for HMS Pensjonsalder og skiftforhold har vært høyt prioritert i vårt forbund gjennom hele vår historie. En av pådriverne på 90-tallet var Tarjei Lodden, den gang nestleder og en svært engasjert HMSansvarlig i OFS. En rekke HMS-konferanser ble arrangert i løpet av disse årene, og arbeidsforhold, helse og sikkerhet ble grundig diskutert både i og utenfor organisasjonen. En av de konferansene som huskes best i forhold til dagens aktuelle problemstillinger på landanleggene, er konferansen som gikk av stabelen i midten av mai Konferansen gikk over to dager, og skift, søvn og helse var hovedtema den ene 5 dagen. Konklusjonen den gang var at 12 timers nattskift, særlig skiftene mellom dag og natt, var både helsefarlige og en trussel mot sikkerheten. Dette var for øvrig i tråd med oppsummeringene fra Oljedirektoratets aldringsseminar fem år tidligere. Reidun Ursin, professor i ved institutt for biomedisin ved Universitet i Bergen, slo blant annet fast at søvnmangel er

6 Hans Fandrem hovedproblemet for arbeidstakere på nattskift. Tretthet på nattskift oppstår når man er på minimum i døgnrytmen og har bygget opp et søvnbehov. Effekten av dette er: Økt trang til å sove Økte anstrengelser for å holde seg våken Ufrivillige episoder av døsighet og såkalte mikrosøvnepisoder Perioder med variable prestasjoner Perioder med manglende oppmerksomhet Økt reaksjonstid Langsommere tankegang Dårligere korttidshukommelse Med en kombinasjon av ti prosent redusert synsinntrykk og ti prosent redusert reaksjonstid, kan det gi alvorlig prestasjonssvikt. - Søvnmangel tilsvarer promille og burde håndteres på samme vis med tanke på hvilke operasjoner man kan utføre, sa Reidun Ursin. Typiske helseproblemer ved nattarbeid i tillegg til tretthet og søvnproblemer, er mage- og tarmproblemer, hjerte-karsjukdommer, generelle slitasjeproblemer etter mange år med skiftarbeid og mer utsatt for fysiske skader. Reidun Ursin sa at det vanlige er at 20 prosent av en arbeidsstokk vil ha problemer med å tilpasse seg skiftarbeid og bør derfor ikke gå nattskift. - Det er også viktig å ta med at det er skiftene mellom dag og natt som er mest belastende for kroppen. Zombier på skift I debatten som fulgte, fortalte flere av skiftarbeiderne om resultatet av mangeårig skiftarbeid: Da jeg var yngre var det relativt greit å gå skift. Dette ble tyngre med årene. Når man kommer hjem oppfører man seg som en zombie i forhold til familien. Man er lysvåken kl. 04 om natten, men må være musestille for ikke å vekke familien. Når familien endelig står opp, er man så trøtt at man ikke fungerer sammen med dem. De fleste gruer seg til nattskiftet. Man føler seg snytt for fridager på grunn av at man ikke fungerer den første tida man er hjemme. Pensjonsalderen må ned. Vi på litt over femti tenker med skrekk og gru på at vi må jobbe i 15 år til før vi når pensjonsalderen. Dette var Egil Kristiansen sine ord. Egil var i en rekke år engasjert i AMU og vernearbeid på Gullfaks, var HVO i Statoil og hadde forskjellige tillitsverv i Statoilansattes Forening, SaF. Han avsluttet sitt innlegg på konferansen med å oppfordre OLF og OFS til samarbeid om en undersøkelse om skiftarbeid og helse. Nattskift er tøft - Mange av oss startet yrkeslivet til sjøs, forteller Torben Huus Andersen. - Da jeg var ute, var døgnet delt opp i fire 6-timers skift hvor vi gikk samme skiftordning hele turen. Skiftene var knyttet til den stillingen du hadde. Var det en god skiftordning? - Tja, både og. Nattskiftet er verst, selvfølgelig, slik det er for mange nå og. Vi hadde også fire uker på og fire uker av. Hva med 12 timers skift kontra 6-timer? - Hvis du sammenlikner med Nordsjøen, blir det annerledes. Det er ikke det samme å jobbe ute som å jobbe på land. Ute har du ikke noe alternativ på fritida. Det er først og fremst snakk om å spise og sove. Hadde alle om bord samme skiftordning? - Nei, offiserene hadde andre skiftordninger ute, i hvert fall på større båter og med flere folk. De hadde 4 på, 8 av. Hvis du kunne velge skiftordning den gang, hva ville du da hatt? - Jeg ville ha valgt skiftordning som Nordsjøen, 12 timers skift og med samme antall uker på og av, altså 2-4. Men det er altså om jeg hadde vært ute, ikke på land. Oppstykket døgn - Vår skiftordning brytes veldig opp. Når du har kommet inn i en rytme, byttes skiftet og uken og døgnet brytes opp. Vil dere heller ha 12 timers skiftordning

7 Torben Huus Andersen Til venstre: Hans Fandrem lik den i Nordsjøen, her på land? - Nei, det ønsker vi vel ikke. Noen gjør det, men de er nok unntakene. På Melkøya derimot, er det et ønske om å gå 12-timer. De har en hel del folk som pendler, og da fungerer det. Her på land hos oss, hvor vi bor hjemme og skal forholde oss til familien vår, nytter det ikke med en 12-skiftsordning. Du kan ikke melde deg ut i 14 dager når du har kone, unger og familie som skal følges opp og fungere sammen. Melkøya er spesiell Da arbeidet på Melkøya startet opp, var intensjonen både fra Statoil og Hammerfest kommune at folk skulle kunne bosette seg i området. Forholdene ble imidlertid i liten grad tilrettelagt for flytting. Det ble lagt ut noen få tomter, utover det ble verken felt eller boligbygging prioritert. Prisstigningen på de boligene som fantes, ble kolossal, og i dag ligger boligprisene på samme nivå som byene sør i landet. For de familiene som i utgangspunktet kunne tenkt seg å flytte, ble det med tanken. Boliggjeld på denne størrelsen krever to inntekter for å kunne gå i hop, og uten tilfredsstillende jobbtilbud for en ektefelle i Hammerfestområdet, blir ikke flytting et realistisk alternativ. Da blir også kravet fra flere pendlere mer forståelig. De ansatte som har bostedet sitt i andre deler av landet, ønsker å jobbe mest mulig konsentrert mens de er på Melkøya, slik at periodene hjemme med familien blir lengre. Ulempen er selvfølgelig at den måten å jobbe på er slitsom og stjeler krefter og helse fra deg. Det er og en problemstilling de fleste er klar over, men alternativet har fram til i dag ikke vært godt nok. Nå har StatoilHydro etablert en låneordning som kanskje vil avhjelpe problemet noe. Informasjonssjef ved Snøhvit drift på Melkøya, Sverre Kojedal, sa 15. november til Finmark Dagblad at det nå er etablert en ordning for ansatte i Snøhvit drift. - De kan gis inntil 2, 5 millioner for kjøp av egen bolig i Hammerfest. Det vil være rente- og avdragsfritt i fem år, men så vil det komme noen skattemessige forhold i tillegg. Vi har jobbet mye med lokal rekruttering for å få en arbeidsstokk som kan vare over år. StatoilHydro har en sentral målsetting om å etablere en stabil arbeidsstokk for Snøhvit drift. Det er viktig både med tanke på helse, miljø og sikkerhet, og i forhold til regularitet i produksjon, sa Kojedal. Spørsmålet er likevel om dette er nok. Arbeidsmuligheter for den øvrige familie vil også ha betydning. Befolkning på nedadgående Samme dag som Sverre Kojedal uttalte seg til Finmark Dagblad, hadde avisa en reportasje om befolkningsutviklingen i nord som stiger i Alta, men synker i de fleste andre områder: Tallet er ikke fullt så hyggelig når det gjelder Hammerfest. Også her fortsetter trenden, men i negativ retning. Hammerfest har mistet 35 innbyggere fra juli til oktober. Det kan naturligvis være ulike årsaker til at de ulike byene har så ulik utvikling. Vi vil anta at Alta kan vise til en positiv fødselsutvikling kombinert med en viss tilflytning. Alta har gjennom flere år fremstått som en stadig mer interessant kommune å slå seg ned i. Men kanskje enda mer interessant er å prøve å se årsaken til befolkningstapet i Hammerfest. Sannsynligvis har det sammenheng med at den mest intense anleggsfasen på Melkøya er over. Det betyr at personer som har vært midlertidig tilflyttet byen har kunnet pakke kofferten og flytte sørover igjen. Muligens har også ryktene om høye etableringskostnader, ikke minst på boligsiden, bidratt til å skremme ungdom fra å flytte til Ham- 7 merfest. I så måte kan man snakke om en slags negativ Snøhvit-effekt. Tallene bør bekymre, ikke bare politikerne, men oss alle. Vi forventer derfor at Regjeringen tar dette alvorlig. Det må stimuleres til tiltak som snur den negative trenden, blant annet gjennom etablering av attraktive arbeidsplasser. For Snøhvit og dagens pendlere er rea-

8 Ole Martin Tønnesen Bent Arve Iversen Lengst til høyre: Knut Nevra liteten i disse to faktorene avgjørende både for den videre utvikling av Hammerfest og for skiftarbeidernes krav og valg av skifttordning. Springskiftene på Slagentangen For landanleggene er virkeligheten en annen. For å få dagens skiftkabal til å gå opp på Esso sitt anlegg på Slagen, er det lagt inn to såkalte springskift hver sjette uke. Navnet har skiftet fått fordi de ansatte opplever periodene som en kontinuering springing hjemmefra til jobb og hjem igjen. Skiftperioden starter en fredag kl Arbeidsøkten går fram til fredag kl Lørdag har en samme type skift, mens søndagsskiftet starter kl og avsluttes kl Mandag og tirsdag går en dagvakt, mens onsdagsøkten starter kl og varer til torsdag kl En drar på jobb igjen torsdag kveld kl og jobber til fredag morgen kl Deretter har vi fri fram til mandag kl Vi jobber fram til kl. 23, har samme skift tirsdag og onsdag, med fri torsdag og fredag fram til kl Det andre springskiftet starter fredag kl og første natt avsluttes kl lørdag. En går på igjen lørdag kl og jobber til søndag. Deretter er det jobb kl søndag med arbeidsslutt kl søndag. I for- og etterkant har en to dager fri. Bent Arve Iversen, leder av SAFE-klubben på Slagen, sier at dette alternativet ble valgt blant annet for å få mer familievennlige lørdagskvelder. Ellers er skiftperiodene delt opp slik: 1: : : Det blir mye jobbing og springing, bekrefter Bent Arve. - Både familie, ferie og fritid må legges opp etter skiftplanene her. Det blir mye Essopreg på dager og uker da? - Det er i hvert fall slik de ønsker det skal være, en eneste stor familie som er mye sammen, ler Bent Arve. Dersom dere hadde fått gjennomslag for en skiftordning basert på sju skift i stedet for seks, hva ville det ha medført av ekstra bemanning? - Vi må i så fall ansette 13 stykker, sier Bent Arve. Er Esso uvillig til det? - Det er vel ikke snakk om uvilje egentlig, selv om det kanskje sitter langt inne nå. Spørsmålet er også om det er mulig å skaffe disse ekstra ansatte. Forskjellige meninger Foreløpig er de ansatte på Slagen ikke helt enige om hva de ønsker av skiftordninger. - Enten det blir det ene eller det andre, må det i hvert fall komme som et resultat av at vi har samlet oss om et felles ønske, poengterer Bent Arve. - Vi har nok nesten like mange meninger som vi har ansatte, men når det er sagt, er jeg rimelig sikker på at sju skift ville fått en god oppslutning. Vi kommer derfor til å ta opp dette på et møte senere, sier Bent Arve. - Vi som er eldre har hatt samme skift i 30 år. Det klarer vi ikke å endre, sier Torben Huus Andersen. Du vet, jeg kan ikke plutselig komme hjem til kona på en helt annen tid, sier han og ler. - Apropos kona, sier Bent Arve. I perioder ser vi jo ikke kona ordentlig en gang. Når vi har skift som gjør at vi er hjemme på dagen, drar vi på jobb igjen kl På dagen er vi alene hjemme. Kona er på jobb, ungene er i skoler og barnehager. Når vi kommer hjem igjen, ligger alle og sover. Det blir ikke mye sosialt liv i familien av det. Det er et viktig poeng å ta med når vi diskuterer forskjellige skiftordninger. Jyplingen Ole Martin Tønnesen begynte på Slagen 1. januar. Han fikk opplæringen av Bent Arve og de andre på skiftlaget og syns han er blitt veldig godt mottatt. Han er fornøyd med skiftplanen slik den er i dag, og kan ikke tenke seg noe 12 timers kontinuerlig skift. - Jeg har jobbet 12 timer tidligere. Det var på en båt som gikk på Afrika, med seks uker på, seks uker av. Jeg syns det var lange økter. Hadde du familie da? - Ja, men den eldste, en gutt som nå er seks år, var så liten da at han ikke forsto

9 noe av det. Da han ble litt større, sluttet jeg. Seks uker lange skift er ikke bra for familie og unger. Nå har jeg dessuten et barn til, ei jente på tre, og dermed er det enda mindre aktuelt. Den samme problemstillingen gjelder jo for så vidt for Nordsjøen og, men da jeg jobbet der, var jeg ikke gift. Tror du ønsket om forskjellige skiftordninger vil variere i forhold til ulike faser av livet? - Ja, det er i hvert fall stor forskjell om en har barn eller ei. En må jo sove når en kommer hjem, og det går greit når den ene er på skolen, den andre i barnehagen. Hva gjør familien din den helgen du har springskift? - Da må vi helst få ungene ut, og går ikke det, er det vanskelig å få tilstrekkelig søvn. Diskusjonen om å innføre 12-timers skift i helgene dukker stadig opp. - Jeg stemte for det, sier Ole Martin. - Vi får en ekstra helg med den skiftordningen, og det vil jeg gjerne prøve. Lokkemiddel for å få folk - Ledelsen hos oss må finne på noe for å gjøre jobben mer attraktiv, sier Knut Nevra med lang erfaring i forskjellige former for skiftløsninger. - Nå konkurrerer vi med Nordsjøen, og den konkurransen taper vi. - Da jeg jobbet i Nordsjøen, tok det nesten ei uke før jeg ble godtatt av den minste ungen da jeg kom hjem. Da jeg endelig var akseptert, måtte jeg dra ut igjen, sier Ole Martin. - Jeg er ikke stemt for en slik skiftordning igjen. - Jeg så aldri mine unger da de var små, forteller Knut. Jeg var til sjøs fra 1967 til 1995 avbrutt av noe skolegang i mellom. I 60-årene var vi ute i 12 måneder av gangen. På 70-tallet var det redusert til ni måneder. Hvilke skift har vært best for deg? - Jeg kunne tenkt meg 12 timer i helgene med en ekstra uke, men det betinger at vi ikke begynner kl fredag morgen. Det er mest hektisk om morgenen, og når du har hatt fri et par uker, blir det et voldsomt stress og kav for å komme à jour igjen. Hva med sju skift? - Det ville selvfølgelig vært lettere med sju skift slik vi har det om sommeren. I tillegg er det ingen tvil om at nettene blir verre jo eldre du blir. Det tror jeg er gjengs oppfatning. Derfor vil flere skift gjøre den ulempen mindre. Åtte timers arbeidsdag er nok Hans Fandrem tar skiftdiskusjonene med ro. - Livet forandrer seg. Nå er jeg gammel og har ikke lenger småunger. Dessuten har jeg en grei kone. Jeg klarer meg med tre timers søvn før nattskiftet. Hans mener erfaringen fra sjøen kommer godt med. - Vi hadde ikke så mange arbeidsplasser å velge mellom, vi som kom fra sjøen. Jeg syns jeg har vært heldig som har hatt arbeidsplassen min her. Jeg dro til sjøs som 15-åring, var fryktelig sjøsjuk og lengtet hjem. Jeg var ute i 18 måneder og hjemme i to til tre måneder. Den type skiftordninger er ikke mye å trakte etter. Du ønsker deg ikke 12-timers skift? - Nei, jeg gjør ikke det, og jeg trenger det heller ikke. Jeg er trøtt etter åtte timers arbeid. Hans forstår likevel ungdommen som ønsker 12 timer i helgene. - De vil gjerne ha flere helger fri, og det er jo naturlig. Esso har vært heldige som har kunnet rekruttere arbeidskraft blant sjøfolkene. Det er de enige om alle sammen. - De har fått ansatte som er vant med skift og skiftordninger som er verre enn våre. Når det gjelder familiepolitikk har selskapet ikke akkurat vært i forkant, verken med hensyn til skift eller permisjonsordninger ved sjukdom. - Å være hjemme med sjuke barn har ikke vært helt enkelt, men sjukefraværet er ikke spesielt høyt. Det er noe langtidsfravær, men i det store og hele er 9 det jo en grei arbeidsplass, mener både skiftet som gikk av og skiftet som avløste dem og hadde natten foran seg.

10 Allsidig opplæring gir dyktige lærlinger Tekst og foto: Mette Møllerop Vi har dyktige folk som er flinke til å lære oss det de kan. Forholdene for lærlinger er veldig bra. Vi var heldige som kom her, sier lærlingene Christian og Labinot. Esso Slagen har ikke mange lærlinger, men de få de har, er nøye utplukket. Lærlingene Christian Tveitan på 21 år og Labinot Hiseni, 19 år må ha vært godt skodd både faglig og sosialt for å få hver sin ettertraktede læreplass på Esso Slagen. - Slagen har ikke så mange lærlinger, sier Labinot. - Vi har to i drift, to i instrument, det er oss, en i elektro og en i mekanisk. - Esso har kontinuerlig en lærling i hvert fag, og det er lurt i forhold til ansettelser og arbeidet som skal gjøres, mener Christian. Hvorfor det? - Både kai og drift sliter med å få nok folk. Prosessoperatørene vil heller jobbe i Nordsjøen. I tillegg har det vært 0 en pensjonistbølge som ikke er lett å etterfylle. De to lærlingene jobber bare dag. Det er ikke fordi de er lærlinger, men fordi fagfolkene innen instrument ikke går skift. - Vi må bare inn på jobben om det skjer noe. De fast ansatte i vår gruppe har helgevakt og blir oppringt når det er nødvendig. Heldige som fikk læreplass Når det er manko på arbeidsfolk og få lærlinger, er det betimelig å spørre om lærlingene blir værende med løfter om god lønn og fine arbeidsforhold når læretida er over. Slik er det ikke. Mange lærlinger forsvinner som sagt ut i Nordsjøen. - En hel del går også over til Bravida Oil and Energy, et underselskap av Bravida. Bravida er underleverandør hos oss, sier Christian og Labinot. Vil dere få fast ansettelse om dere ønsker det? - Nei, ikke i utgangspunktet. Vi er ikke lovet noen fast ansettelse og Esso bruker jo helst underleverandører til å utføre en del av arbeidet her. Hva er det da som lokker dere til Slagen? - Læreplassen her er kjent for å være veldig bra. Derfor er vi godt fornøyd med å få læretida her. Vi oppdaget jo raskt at det også var sånn, sier Labinot. Christian legger til: - Vi var heldige. Det er ikke mange læreplasser i Vestfold. Lærlingene går fra to til tre år på skole. - Jeg begynte her for noen måneder siden, forteller Labinot. - Av elevene på skolen var det tre, fire av 11 som fikk læreplasser. Vi deltok i et opplegg som kalles PILOT sammen med skolen og bedriften. Der logger vi oss blant annet rett inn på pc-en, fyller ut og sender søknaden om læreplass. Det går automatisk. Deretter blir vi kalt inn til intervju. Da jeg søkte via Pilot, var vi tre til. Hva ser skolen og bedriftene etter når de velger ut lærlinger? - Først og fremst fravær, orden og oppførsel. Selvfølgelig ser de også på karakterene. Tidligere var det mest fokus på bare karakterer, nå er de mer på jakt etter personlige egenskaper. Det er ingen vits i å ta deg inn, om du ikke er sosial. Instrumentfaget har 1 ½ år i lære pluss tre år med skole. Elektrofaget har 2 ½ år læretid og to år med skole. Forholdene for lærlingene Esso er et mangfold av faglig input. Her er mye forskjellig kunnskap og informasjon, og lærlingene kommer borti mange forskjellige arbeidsoppgaver. Kanskje er det ikke så uvanlig at lærlinger blir godt tatt vare på i våre dager. Tidligere hørte

11 Christian Tveitan til venstre, Labinot Hiseni til høyre Esso Slagen har fine forhold for lærlingene. en om lærlinger som ble satt til å gjøre mye rart i arbeidstida. Det var slett ikke alltid lærlingene fikk de mest faglig utfordrende oppgavene. - Vi lærer noe nytt, noe forskjellig hver eneste uke. - Ja, vi har nesten bare forskjellige oppdrag. I tillegg har vi utrolig mange flinke fagfolk her, både de som er ansvarlige for oss og de øvrige folkene er flinke til å lære fra seg. - De lærlingene som gikk ut i fjor, var dritflinke! De to er enige om å trekke fram Bjørn Brekke. - Bjørn er automatiker som har jobbet her i rundt ti år. Han må nevnes. Han er veldig dyktig. Kjempeflink til å lære oss opp! Så muligheten til faglig utvikling er bra? - Ja, veldig bra! Dessuten er vi heldige som jobber med vedlikehold. Da får vi og muligheten til å dekke omtrent alle områder, for alt skal jo vedlikeholdes. PILOT-møter Har lærlingene noen felles organisasjon ved siden av fagforeningen? - Ikke noe formelt, men vi som søkte via PILOT, har felles møter. Vi får informasjon, spørsmål om å delta på messer, sånn som yrkesmesser for elever hvor vi forteller om faget vårt, hvilke muligheter som finnes, og slike ting. Vi få og spørsmål om vi kan delta på andre ting. Vi prøver for eksempel å rekruttere flere ungdommer til yrket vårt. Er det en mange som deltar i gruppen? - Ja, en del, fra forskjellige fagområder. Ingen Ung-gruppe foreløpig De to er medlemmer av SAFE, men ettersom det foreløpig ikke er noen SAFE Ung-gruppe, får de den informasjonen de måtte ha bruk for, fra klubben. - Alt er så godt organisert for oss. Vi har ikke hatt bruk for noe hjelp fram til nå, sier de to. Fritid i Sandefjord- og Hortendistriktet Fritida brukes til fotball og trening. For Labinot sin del, blir det også en del kampsport. Ellers har de mange venner og sosiale aktiviteter blir prioritert. - Hver torsdag er det hobbykveld her på bruket. Vi har verkstedet til disposisjon, og kan ta med bilen om den trenger reparasjon eller vedlikehold. Kan dere mye om bil da? De ler litt begge to. - Hvis du ikke kan nok om bil selv, er det alltid noen som hjelper, noen du kan spørre. - Du kan ta med deg nesten hva som helst som skal fikses. Det er alltid noen som kan hjelpe, og her finnes det alt mulig slags verktøy. Treningsmuligheter - Vi har noe som kalles Esso-yoga en gang i uka. Vi har innebandy og treningsstudio som vi kan bruke etter arbeidstida er slutt. Treningsstudioet inneholder alt du trenger for å holde deg godt i form. - To ganger i året har vi gocart-tur. Det er kjempesosialt. Alle aktivitetene og mulighetene gjør at vi blir veldig godt kjent med hverandre og hverandres fagområder. Er det mange som benytter seg av tilbudene? - Ja, det er det. Særlig gocart er populært. - Bandy og. Der er det alltid mange med, sier Christian. - Folk er positive til tilbudene og dessuten syns jo alle at det er bra å få mulighet til å holde seg i form. - Vi hadde et sykle til jobben - prosjekt, sier Labinot. De som deltok, var med i en loddtrekning hvor vi kunne vinne forskjellige ting til sykkelen. - Vi bruker forresten sykkel i jobbsammenheng og. Det er ganske lange avstander her inne, derfor bruker vi sykkel som framkomstmiddel. Ikke skritteller da? - He, he, nei da hadde vi ikke fått gjort så mye. Det ville tatt for lang tid. - Vi får ikke bruke sykkelen når det er snø. Sikkerheten prioriteres, og de vil ikke ha ulykker på glatt føre. Vi har heller ikke tohjulinger. Vi sykler med tre 11 hjul. Jeg regner med at maten er sunn også? - Ja den er det. Kantina her har mye sunt og godt å by på. Det er ingen grunn til å ikke være i form når du jobber her, slår Labinot og Christian fast.

12 Hva mener ungdommen Tekst og foto: Mette Møllerop SAFE magasinet har spurt SAFE Ung om interessen for fagforeningsarbeid blant ungdommer på arbeidsplassene deres. Her er spørsmålene som stilles: 1) Hva er poenget med å være organisert? 2) Hva mener du SAFE kan gjøre bedre på din arbeidsplass? 3) Tror du yngre arbeidstakere er interessert i fagforeningsarbeid? 4) Hva må til for å få dem interessert? 5) Har du gode tips til forbundsstyret i SAFE i forhold til SAFE Ung? Først ut er Sigve Medhaug fra Transocean 1) Poenget med å være organisert, er å være med å kjempe for et bedre arbeidsliv. Alle må stå sammen for å få gode forhold på 2 arbeidsplassen og ellers, slik som vi ønsker at det skal være. 2) Jeg syns SAFE-klubben her er veldig flink til å ta tak i ting, men de kan formidle bedre hva de faktisk gjør. Jeg tror ikke arbeidet de gjør og resultatene de får, når godt nok ut. Her kan de bli flinkere. 3) Jeg ikke bare tror, men vet at yngre arbeidstakere er interessert i fagforeningsarbeid. Det ser vi tydelig her hos oss. De er veldig engasjert og nye folk blir hele tida bakket opp for å få dem til å engasjere seg, få dem til å bli med i arbeidet for en bedre arbeidsplass. 4) For å få ungdommen interessert, er historien vår viktig. Vi må fortelle dem historien bak avtalene og ordningene vi har fått slik at de forstår at dette ikke kommer av seg selv. Vi må sikre vår egen arbeidsplass. Vi skal jo forhåpentligvis fortsette i jobben i mange år til. Da blir de interessert! 5) Forbundsstyret må inkludere ungdom i arbeidet, lære dem opp. Utdanning og kursing er viktig. Vi trenger råd og hjelp. Vi vet jo ikke alltid helt hva vi skal gjøre eller hvordan vi skal gjøre ting.

13 ha større samlinger, kan de komme opp her. Det er fullt mulig å ha store møter på Ormen Lange. 3) Jeg tror ikke yngre arbeidstakere er så interessert i fagforeningsarbeid som oss som har vært med en stund. Lærlingene som kommer inn her, har det generelt bra, og får den oppfatningen at det meste går på skinner. Det gjør det jo ikke. Vi vet jo at ingen ting kommer gratis, vi ser jo at ting må bli bedre. Vi må alle jobbe og stå på for at forholdene fortsatt skal være bra. 4) Informasjon, informasjon og atter informasjon. Det må til for å få og beholde interessen for fagforeningsarbeid hos ungdommen. Informasjon skaper engasjement. Lars Arne Raanes, Leder SAFE i Shell Ormen Lange 1) Fellesskapet er et viktig argument for å være organisert. Vi skal kjempe for felles sak til beste for medlemmene våre. 2) Jeg skulle ønske SAFE sentralt kunne komme oftere opp til oss, besøke oss ikke bare når vi inviterer dem, men ta initiativ selv, være litt proaktiv. De kan for eksempel legge møter til oss. Hvis organisasjonen skal 5) Forbundsstyret må komme 13 seg ut på arbeidsplassene og informere folk om hvorfor vi skal være organisert. Skal vi få ungdommen med oss, må vi skape den forståelsen. Her er ungdommen! Vi tar med glede i mot forbundsstyret her oppe.

14 25 år i SAFE Tekst: Mette Møllerop. Foto: Siegfried Bischler Torill Lorentzen, i SAFE sin adresseliste oppført som kontorleder med ansvar for økonomi, har faktisk vært ansatt i SAFE og tidligere OFS i hele 25 år. I arbeidslivet tildeles ofte ansatte med så lang tjenestetid en gullklokke. Torill fikk ikke klokke, men noe som nok passer minst like godt! Et flott maleri, sammen med en stor blomsterbukett. Torill er SAFE sin stabilisator og trygge midtpunkt. Hun har oversikt, er utrolig ryddig og ordentlig når det gjelder SAFE sin økonomi og regnskapsførsel. For enhver revisor er hun en ønsket samarbeidspartner, og det sier ikke så lite når en vet hvor mange organisasjoner det er, både her og der, som har økonomiske riper i lakken. Torill er streng når det gjelder underlaget for reiseregninger og 4 lignende. For streng mener sikkert mange rotekopper I tillegg er hun en tålmodig, positiv og blid person. Hun er lojal, går aldri videre med saker og ting hun blir betrodd, og vi har til gode å høre henne snakke negativt om andre. Er det ikke noe godt å si, kan det forbli usagt. Derimot har vi hørt henne sette på plass andre som omtaler mennesker i negative vendinger. Vi har opplevd at enkelte har fått sitt pass påskrevet Torill har overlevd mange ledelser i det tidligere OFS. De har vært svært forskjellige, med ulike egenskaper og arbeidsmetoder, det er det vel ingen grunn til å stikke under en stol. Torill derimot, har tatt alle på strak arm med sin rolige væremåte. Selv om det sikkert har både sydet og kokt inne i henne enkelte ganger, har profesjonaliteten fått råde. Det har vært bra både for de det gjaldt og ikke minst for organisasjonen. 25 år er lang tid: For dem som ser henne i dag, og ikke kan fatte at hun har vært her så lenge, er årsaken at Torill var svært ung da hun ble ansatt i OFS. Hun er litt eldre enn forbundet, men det er jammen ikke mye. Vårt ønske, og hele forbundet sitt ønske, er at hun fortsetter i samme ånd i 25 år til! I hvert fall til hun går av med pensjon en gang langt inn i framtida! Vi gratulerer med et flott gjennomført kvart århundre og ønsker deg lykke til videre!

15 Ut av Nordsjøen Tekst: Øyvind Hvalen. Foto: Mette Møllerop Som forsikringsrådgiver i Safeklubben ESS får jeg mange henvendelser fra de som har kommet i den situasjonen at de har for liten arbeidsevne til å yte en 100 prosent jobb i havet, og samtidig er for friske til å bli trygdet. Derfor faller de mellom to stoler. Det er ikke arbeidsviljen det står på, men evnen. Jeg skal forsøke å gi noen råd om hvordan man kan takle en slik situasjon. Snakk åpent med din fastlege om hvordan du har det i din arbeidssituasjon. Mange i årsalderen med mange år bak seg i Nordsjøen, merker at kroppen ikke har samme kapasitet som før. Legene vil i mange tilfelle ikke gi en presis diagnose for dette. Det å begynne å bli utslitt/ utbrent er vel også en diagnose? I en sånn situasjon går det an å sykemelde seg i perioder for å avlaste kroppen og komme seg til hektene igjen. Dette kan gjøres i inntil 12 måneder. Etter avtale med arbeidsgiver kan du jobbe for eksempel en uke i havet i stedet for to. Etter 12 måneders sykemelding må du jobbe 100 prosent i 6 måneder for å opparbeide retten til nye 12 måneder med sykemelding. Hvis dette ikke fungerer godt nok, må en søke trygdekontoret om enten yrkesrettet eller medisinsk attføring, etter anbefaling fra legen. Økonomisk gir dette ca 66 prosent av bruttolønn. Pass på at etter 12 måneder med sykemelding har du krav på månedlige utbetalinger fra uføredelen av din kollektive pensjonsforsikring. Det er anledning til å gå på attføring 1-2 år, men tiden kan utvides hvis lege og Nav mener at det kan være muligheter for å komme seg i jobb igjen. Enten i Nordsjøen, eller ved omskolering til annet arbeid i land. Er helsen fortsatt skral etter attføringstiden, må det søkes om uføretrygd. I en sånn situasjon kan det være at helsesertifikatet blir inndratt. Da blir det gitt en skattefri erstatning på inntil 10G ( ) Erstatningen er skjønnsmessig, avhengig av alder og tjenestetid. AFP ordningen De som blir 62 år kan søke om å få AFP. Pensjonen gir ca 66 prosent av bruttolønn. I dette ligger en gavepensjon på 1G (66.812) som de fleste bedrifter gir. Ordningen kan brukes mellom 62 og 65 år. Det er noen ulemper med ordningen. En del bedrifter slutter å betale inn på den kollektive pensjonen. Ved 67 år blir derfor alderspensjonen noe redusert. Beregninger kan fås av forsikringsselskapet som bedriften bruker. Bjarne Håkon Hanssen kommer med et uspill om at det skal bli en god pensjon for sliterne Det går ut på at fra 2010 vil det bli gitt anledning til å gå av ved 62 år, men det med en redusert pensjon på ca 30 prosent for mange. Gulrota er at hvis du jobber etter 62 år vil ikke pensjonen din bli redusert. Godt det for de som er i stand til det. Dessverre er ikke alle i en slik situasjon. Disse menneskene skal altså da 15 straffes økonomisk. Arbeidslinjen til de rødgrønne er at det skal lønne seg å arbeide helt til de siste skruene i kista er trekt igjen. Dette er sosialistisk politikk!

16 Vanskelig diskusjon om arbeid og restarbeidsevne Tekst: Mette Møllerop Øyvind Hvalen, tidligere ESS-ansatt og Oddleiv Tønnessen, klubbleder i SAFE, satte seg ned sammen med SAFE sin jurist, Birgitte Rødsæther, for å diskutere de forskjellige problemstillingene rundt tap av helsesertifikat, uføretrygd, pensjon og førtidspensjon. De som har dårligst helse straffes med det nye forslaget til pensjon. De friske som kan stå i jobb lenge, er vinnerne, var de tre enige om. Situasjonen er ikke ulik en kjent gåte; hva vil du helst være? Fattig og syk, eller frisk, rik (og lykkelig)? Øyvind Hvalen foreslo at vi i SAFE etterlyser de halte og blinde, for å få historiene deres og for å få personer som er tøffe nok til å kunne stå fram om vi velger å kjøre en sak på dette. - Vi bør kunne ha flere gode saker så lenge loven også gjelder offshore, sa Øyvind Hvalen. Syke mennesker blir diskriminert. 6 - Sterke lut må til. Vi må spisse argumentasjonen for å få satt lys på denne situasjonen, sa Oddleiv Tønnessen. Hva er mest slitsomt når det gjelder arbeidsordninger? Uten tvil 12 timers dager, mente både Oddleiv, Øyvind og Birgitte. - De som går 12 timer, må ofte hvile i skjul for å gjennomføre en arbeidsdag. Hva med en lovlig middagshvil? - Når folk blir omplassert, skyver de bare problemene til neste plattform, neste arbeidssted. Saken er en helt annen dersom man finner en løsning og flytting er løsningen, slo Oddleiv fast. IA-møter må holdes der folk bor Hvor skal våre til medlemmer få behandlet sin sak? Medlemmene er spredd over hele landet, og reiser ofte land og strand rundt for å møte de rette personene. Sakene skal behandles lokalt, av det lokale NAV kontoret. Her blir spørsmålet todelt: Har kontoret nok kompetanse og kunnskap om arbeidsforholdene i for eksempel Nordsjøen? Hvem skal reise? Bør kanskje de mest kompetente i NAV sentralt reise til distriktet når slike saker skal behandles? Det er ingen tvil om at NAV må ha kompetanse hvis saksbehandling av våre saker skal ha noen hensikt. Deling av dagen To halvskrøpelige kan dele en dag. Da må man ha et menneske ekstra. Problemet er at selskapene ofte bare sier nei til det. Vi har ikke råd. - Likevel har operatøren og ansvar, slo Birgitte fast. Hva med kompensasjon? - Det avhenger av om NAV og lege vil godta og signere en avtale. - Dette er og spørsmål om hvor stor prosent restarbeidsevne et menneske har. Det går en smertegrense her. Tilrettelegging av dagen må være mulig, mente Oddleiv. - For eksempel fire timer jobb, to timer hvile, fire timer jobb. Slike løsninger bør kunne gjennomføres. Kanskje er det her vi bør begynne? Praktisk tilrettelegging - Vi har ikke mye å tjene på forenkling av arbeid og arbeidsrutiner, sa Oddleiv. - Det meste er allerede gjort. Vi har for eksempel ferdig fabrikkert kjøtt, vi beiner ikke ut lenger. - Men har kroppen din fått skikkelig bank, hjelper ikke dette noe særlig, mente Øyvind. - Alt det praktiske som kan gjøres, er gjort, gjentok Oddleiv. - Nå må vi finne andre løsninger. Hvilke løsninger tenker du på? - Kompetansen på dette området må først og fremst heves. Det gjelder både i ledelsen, hos oss, hos Ptil, hos NAV og i helsevesenet. Her er det enten, eller. Enten mangler en kompetanse eller så er det vrangvilje. - Kanskje er det en kombinasjon av begge deler? Vi har et stykke vei å gå! Det kan stå som en avslutning og konkusjon!.

17 - Det nye NAV, en mørk julefortelling Tekst: Kari Bukve. Foto: Mette Møllerop og Halvor Erikstein Jeg beklager om leseren syns denne fortellingen virker dyster, men slik er det nå å arbeide i et fagforbund, vi reflekterer ofte skyggesidene av arbeidslivet og prøver å gjøre noe med det. Det er ikke den blankpussede fasaden våre medlemmer ber om hjelp til å holde vedlike, men de historiene som mange, inkludert arbeids og velferdsetaten helst velger å lukker ørene for. Før hadde vi A- etat og Trygdekontoret, i trygdedelen hadde en attførings- og uføredel, samt en yrkesskadedel. Var en syk og sto i fare for å gå ut av jobb, gikk en til trygdekontoret. Var en arbeidsledig gikk en til Aeteat. Hver avdeling hadde sitt arbeidsområde og som saksbehandler ringte vi ofte til hver av avdelingene for gode råd eller for informasjon og utdypning av regelverket. Det var den gang, nå har vi fått NAV Det nye NAV Arbeids- og velferdsetaten ble etablert 1. juli Sosialtjenesten i kommunene og etaten vil sammen utgjøre Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Bjarne Håkon Hansen, vår arbeids og inkluderingsminister utaler følgende om NAV: Dette er Norges viktigste politiske prosjekt, og noe som det politiske Norge står sammen om, sa Hanssen. Han gjorde det samtidig klart at skal reformen lykkes er den avhengig av at den enkelte NAV-medarbeider finner frem til gode løsninger for de ulike brukerne. Vi kan ikke leve med en situasjon hvor antall uføretrygdede dobles for hvert 20 år, slik det har vært til nå. Norge skriker etter mer arbeidskraft, ledigheten er rekordlav, samtidig er det nesten mennesker som daglig våkner uten å skulle gå på jobb, sa Hanssen. Dette er hentet fra NAVs nettsider, under temaet Om NAV. Vel, dette er kanskje prestigeprosjektet til Bjarne Håkon Hansen, han ønsker som kjent at folk skal stå opp om morran, men hva med dem som kommer inn i systemet? V åkner de og sier til seg selv, jeg vil ligge her og slappe av, mens alle andre der ute får bidra til meg? Er det manglende plikt og nøysomhetsfølse som gjør at de holder sengen lenger enn andre? Eller har flerparten av dem som sliter, andre grunner til at de ikke står opp klokka sju og går på jobb som alle andre? Kan det for eksempel være redusert eller ødelagt helse? Har Norge grunn til å mistenke at flerparten av dem som ikke har helse nok til å klare arbeidsdagen og knapt 17 sin egen hverdag ønsker seg en slik situasjon? Hva gjør de syke medlemmene syke? SAFE vet at av våre medlemmer er det kvinner og menn i tunge fysiske yrker som uføretrygdes. De blir uføretrygdet fordi de ikke kommer inn under yrkesskade/ sykdomsbegrepet, selv om de har slitasjeskader flere år før andre kan forvente å få det. Ergonomisk

18 t tilrettelegging og godt arbeidsmiljø er enda i startgropen, spesielt for de gruppene med tung og monotont fysisk arbeid. Likeledes vil flere av arbeidstakerene med kjemiske arbeidskader havne på uførestatistikken på grunn av at slike arbeidskader vanskelig får godkjenning som yrkesbetinget. Nevnte grupper må slite i trygdesystemet forholdsvis lenge, med all den frustrasjon dette innebærer. Etter sammenslåingen til NAV, har det ikke blitt færre fortvilte og frustrerende 8 telefoner fra nevnte grupper, tvert i mot. Likeledes oppstår uventet alvorlig eller invalidiserende sykdom som gjør at den enkelte ikke er i stand til å utføre sitt daglige arbeide. SAFE registrerer også at en økende del av medlemmene også går ut av sin arbeidsplass grunnet psykiske plager og sykdommer. En stor del av de som har muskel- og skjelettsykdommer er kvinner i forpleiningen eller ansatte innen konstruksjon og vedlikehold. Aldersmessig spenner de seg fra om lag 40 til 62 år. Av de som er så uheldige å bli arbeidsuføre grunnet påvirkningen fra arbeidet og må gå via NAV systemet, har vi fått flere og varierte eksempler på hvordan dette fungerer. Eksempel 1 Et medlem er blitt syk både med hensyn til kropp og med hensyn til ettervirkninger av traumatiske opplevelser knyttet til arbeidet. Hans lege, bedriftslegen og bedriften har sammen med NAV i oppfølgingsmøter anbefalt vedkommende å søke uføretrygd. Alle muligheter er blitt prøvd i hans nåværende arbeidssituasjon, inkludert utdanning til lettere arbeid og redusert arbeidstid. Når han er ute av bedriften og kommer til det lokale NAV kontoret får han avslag på søknaden om uføretrygd med begrunnelse at du er for ung (ca 52 år). Da vårt medlem spør om ankemuligheter opplyser NAV sin representant at vedkommende ikke har ankemuligheter. Videre sies det at dersom medlemmet søker på nytt om uføretrygd, så stopper NAV vedkommendes attføringspenger. NAV sin representant spør videre vårt

19 t medlem hva han da har tenkt å leve av? I følge NAV representanten kan man ikke ha to saker på gang samtidig i NAV, da mister en retten til attføringspenger. Vedkommende SKAL ut i arbeidstrening / funksjonsutprøving selv om flere leger under prosessen har dokumentert hva han fysisk kan gjøre. Han blir plassert på en arbeidstreningsbedrift der han pakker hundemat. Ingen ting er ergonomisk tilrettelagt og han har ingen plass han kan gå for å hvile. Legen tilskriver NAV to ganger og viser til økt medisinbruk og en forverring i hans helsetilstand og ber om at han blir fritatt for arbeidet. Men regler er regler! Han må gå på avklaring i 8 uker før han blir vurdert for uføretrygd. Den lokale NAV representanten ser hans situasjon, men vet ikke hva fylket vil svare på søknaden om uføretrygd, det er dem som er vanskelige. Situasjonen er fortsatt uavklart. Eksempel 2 Et medlemm går ut av jobb som følge av alvorlige og vel attesterte slitasjeskader. Vedkommende har frikort til fysioterapeut, men denne kan ingen ting gjøre ut over ren smertebehandling. Smertene blir utløst ved gange eller rene hverdagshandlinger. Derfor må vedkommende vaske opp og støvsuge i flere omganger i løpet av dagen for å takle det mest nødvendige husarbeidet. Han mister helsertifikatet og går etter vært ut av bedriften. Så er turen kommet til NAV som prøver ham ut i en bedrift der han skal pakke brosjyrer. For å komme dit må han ta buss og deretter gå et langt stykke. Innen han får begynt på arbeidet sitt, er han så full av smerter at han blir bedt om å avbryte arbeidstreningen eller han ber gjerne selv om dette. Dette skjer gjentatte ganger. Etter hvert ber arbeidslederen på denne arbeidsplassen ham om heller å søke uføretrygd. Dette gjør han og NAV trekker umiddelbart stønaden( yrkesrettet attføring ) tilbake. NAV skulle ha søkt om forlengelse, men det glemmer de, så han får ikke penger på konto på to måneder og det går ut over både kropp, psyke og en sparekonto som han heldigvis hadde. 19

20 Når SAFE skal ta tak i dette, blir en satt over til i alle fall sju forskjellige personer som ikke kan si noe om saken, eller som ikke har noe med den. Etter hvert får jeg tvunget en saksbehandler til å høre på meg og saksbehandleren går etter hvert inn i systemet for å sjekke ut hva som er skjedd. Uførestønaden er ikke registert, denne må fylles ut på nytt. Attføringspenger? Nei, det blir etter reglene feil og han må eventuelt gå på sosialen, der kan han få lån. Etter mye om og men får han vite sin saksbehandlers navn. Saksbehandleren er ikke å treffe på telefonen, ei heller har vedkommende timeavtaler, men han får tekstmeldinger om at saken er under behandling og kan ta opp til fire 0 måneder. Han kan ikke kommunisere tilbake. SAFE skriver flere brev og viser til saksbehandlingsregler i henhold til forvaltningsloven og folketrygdloven. Disse lovene eksisterer enda, det bare føles ikke sånn når du kontakter NAV. Heldigvis tar NAV etter hvert raskt tak i situasjonen og etter litt over en måned har han fått innvilget uføretrygd som er tilbakedatert i fra den dagen han skulle hatt den. Andre tilbakemeldinger til SAFE Flere medlemmer nevner også at arbeidstreningsbedriftene de skal være i, gir dårlig opplæring eller neglisjerer medlemmet. Avklaringen som er gjort på forhånd virker ofte overfladisk. Det er slike forhold som i utgangspunktet er medvirkende til dårligere helse. Det kan virke som om arbeidsplassene ikke er kvalitetsikret fra NAV med hensyn til det rent ergonomiske. Det er også rapportert fra medlemmer at en kan oppleve at det kan være vanskelig å få ut opplysninger om seg selv i NAV systemet. Det kan bli gitt beskjed om at slike opplysninger er graderte, slik at de ikke uten videre kan gi dette ut. Hva er formålet med NAV? En kan mistenke prosjektet NAV for å ville kamuflere andelen syke og uføre. Er du syk og bedriften ikke kan tilrettlegge og du ikke er i aktiv behandling, kan bedriften sende deg over til NAV som friskmelder deg til annet arbeid. Dette vil aldri kunne bidra til å redusere andelen uføre. Vektleggingen på tilretteleggingen må skje i arbeidslivet og på arbeidsplassen, ikke når en først er blitt ufør. Enkelte bedrifter slipper ofte lett unna. SAFE har vært bisitter i sykefraværsoppfølgingsmøter innen forpleining hvor ledere nekter den enkleste tilretetlegging, nekter å oppgi hvor mange de har tilrettelegging for, og vi opplever at linjelederen kommer med ærekrenkende utsagn mot den som trenger tilrettelegging. I tilegg ble spesialisterklæringen en av våre medlemmer hadde, betvilt av bedriften. ( Hvordan kan en spesialist vite hvordan det er å jobbe offshore? sa lederen indignert) Isteden for å bli møtt med hvordan kan vi løse denne situasjonen, ble vedkommende møtt med, denne situasjonen kan ikke løses. Du må gå sykemeldt den uken vi ikke kan tilrettelegge. I denne situasjonen kunne bedriften tilrettelegge, de hadde bare bestemt seg for å ikke gjøre det. Petroleumstilsynet kunne intet gjøre og vegrer seg så lenge som mulig med å gå inn i enkeltsaker. Inntill den tid at saken kan behandles, må staten betale regningen for en bedrift som rett ut