Erfaringer fra tilrettelegging for sykmeldte arbeidstakere

Transkript

1 1 Innlegg PTIL den Erfaringer fra tilrettelegging for sykmeldte arbeidstakere Innledene kommentarer Som saksbehandler og organisasjonssekretær i SAFE opplever jeg at tilrettelegging for sykmeldte arbeidstakere offshore er et hyppig tilbakevendende spørsmål fra tillitsvalgte og medlemmer. Jeg ser også at manglende eller dårlig tilrettelegging for den som er syk er med på å forlenge sykmeldingsperioden og forlenge samt utydeliggjøre eventuelle senere prosesser opp mot NAV. Å være syk er ikke lenger en privatsak, dersom arbeidstaker uten saklig grunn ikke medvirker i tilretteleggingsprosessen, eller nekter behandling så kan en miste retten til sykepenger, i henhold til folketrygdloven. Arbeidsgiver derimot som forholder seg passiv i forhold til tilrettelegging for syke arbeidstakere har ingen ris bak speilet. Som tillitsvalgt er det et savn at NAV ikke har nok kunnskaper om hvordan tilrettelegging er mulig offshore, eller at ein regner offshore som så spesielt at tilrettelegging for sykmeldte er vanskelig eller umulig. Vårt utgangspunkt og erfaring som tillitsvalgte er at tilrettelegging er godt mulig og endog gunstig offshore. I dette innlegget vil jeg gå inn på følgende: - Omfanget av tilretteleggingsbehov offshore - Muligheter knyttet til sykmelding offshore - Kontaktpunkter og kommunikasjon i tilretteleggingsprosessen og erfaringer knyttet til dette. - Eksempel på hvordan dårlig kommunikasjon har betydning for tilrettelegging - Kort oppsummering/ anbefaling Omfanget av tilretteleggingsbehov offshore: Det er vanskelig pr i dag å få noen oversikt over hvor stort tilretteleggingsbehov det er offshore. Vi har sykemeldingsstatistikker i ulike selskaper å forholde oss til, for eksempel vet vi at innen forpleining ligger sykemeldingsprosenten på mellom 10 og 15 prosent jevnt. Flertallet av andre grupperinger har en sykmeldingsgrad på mellom 2 og 5 prosent. Innen for ISO fag, Dvs isolasjon, stillas og maling er det også høye sykmeldingstall. Flere av de sykmeldte arbeidstakerene blir plassert over på land arbeid som en del av bedriftens tilrettlegging. Flere av arbeidstakerene som er sykmeldte har tilstander som det i mange tilfeller er forholdsvis lett og tilrettelegge for. Her tenker jeg spesielt på de med muskel og skjellett lidelser. Arbeidstakerene med muskel og skjelett lidelser har utviklet dette knyttet til belastning i sitt arbeide med høy intensitet og gjentatte statiske bevegelser. De arbeidstakere som det ikke blir tilrettelagt for vil risikere å gå ut av arbeidet sitt og havne på uførestatistikk avhengig av alder og syketilstand. Jeg vil også vise til tall i fra Oljearbeiderens sosiale ordninger, en forsikringsordning for de arbeidstakerene som mister helsertifikatet innen for operatør, oljeboring og forpleiningsbedrifter på faste installasjoner. For de av tilhørerne som ikke fullt ut er

2 2 kjent med offshore delen så er det slik at for å reise offshore må du ha et godkjent helsertifikat. Denne godkjenningen er etter forskrift om krav til helse for arbeidstakere i petroleumsvirksomheten. Oljearbeiderens sosiale ordninger utbetaler har i fra 2002 til 2009 behandlet 501 søknader knyttet til tap av helsegodkjenning. Statistikken jeg viser til er delt inn gruppevis etter sykdomstilstander. Av 501 søknader om tap av helsertifikat så omfatter gruppen Muskel og skjellettlidelser 193 saker, dvs 38 % av alle tap av helsegodkjenning. Bare på den ordningen kan en anslå at gjennomsnittlig 30 arbeidstakere årlig går ut av arbeid offshore knyttet til muskel og skjelett og veldig mange av dem går også ut i uførhet. Som en kommentar så viser jeg til at det finnes andre forsikringsordninger for tap av helsertifikat. Det finnes en forsikringsordning for sokkelarbeidere på flyteriggsavtalen knyttet opp til Norges Rederiforbund, som forvaltes av forsikringsselskapet Aron Grieg, denne ordningen har SAFE ikke fått ut tall fra, fordi Norges Rederiforbund nekter å oppgi hvor mange tap av helsertifikat søknader de behandler for området. I tilegg er det flere grupper av arbeidstakere som ikke har slike forsikringsordninger og her har vi ingen informasjon om antall. Muligheter knyttet til sykmelding offshore Gradert sykemelding: På land kan man jobbe 80,50 eller 25%, eller den prosentdelen legen vurderer den enkelte til å kunne klare hver dag. Tilbakemeldingene fra sykemeldte offshore er at en kan pr dags dato kun få reise ut og jobbe 100% dsv 12 timer en uke eller en tur eller annenhver offshoreperiode. Dette skal da fungere som 50% sykmelding. Enkelte selskap opplever seg presset av operatørselskaper og forenkler dette til at du kun kan reise offshore dersom du er 100 % frisk, tilrettelegging er ikke mulig. Jeg viser her et eksempel der navn på selskap er selvsagt redigert vekk, dette var fra slutten på sykemelding 50%.jpg red.jpg Aktiv sykmelding Aktiv sykemelding betyr at den sykmeldte kan prøve ut sin arbeidsevne i tilegg til ordinær bemanning. Som aktivt sykemeldt skal du helst ha andre oppgaver enn det arbeidstaker har til vanlig. Den sykmeldte kan bli møtt med barrierer som for eksempel at slik tilrettelegging er umulig pga manglende sengekapasitet offshore. Går tillitsvalgte dette i sømmene er det ikke uvanlig å finne at det var ledig kapasitet om bord. Flere har også etterlyst muligheten for å kunne hvile seg i løpet av dagen, dette er pr i dag mulig for et flertall av arbeidstakerene, mens andre får beskjed at dersom de hviler seg i lunchen, eller oppholder seg på lugaren i arbeidstiden kvalifiserer dette til advarsel. Foren forpleiningsarbeider kan det å kunne ta en powernap i arbeidstiden utgjøre forskjellen mellom en god en dårlig tur med hensyn til belastning. Flertallet av tillitsvalgte viser også til at bemanningen i det daglige er for lav/ nedpint til at en kan ha god tilrettelegging for den som er i ferd med eller som er blitt syk. Kontaktpunkter og kommunikasjon i tilretteleggingsprosessen ulike faser

3 3 Tidlig fase Den sykmeldte har kontakt og avklaring, med linjeleder og ledelsen i sykefraværets første fase. Her er det slik at linjeleder offshore tar telefonisk kontakt med den sykmeldte, spør om hvordan det går og om hvilken tilrettelegging vedkommende trenger, samt viser til om tilrettelegging er mulig. Veldig ofte ser en eksempler på at en linjeleder med god kontakt med ansatte og som lytter på den ansatte og dennes premisser knyttet til tilrettelegging, får utrettet veldig mye i tidlig fase. Tilbakemeldingene fra lokale tillitsvalgte er at i de vanskelige sakene er det ofte er sprik mellom det linjeleder viser til og hva ledelsen på land viser til. Det som er viktig i denne prosessen er at ledelsen eventuelt linjeleder saklig begrunner hvorfor tilrettelegging ikke er mulig, eventuelt tilbyr reelle alternativer offshore til den som er sykmeldt. Den som er sykemeldt vil ofte ha størst utbytte å få tilrettelagt på den installasjonen en er kjent med, har kolleger og kjenner rutinene. Senere fase av sykemelding Her er den ansatte i møte med ledelsen, samt linjeleder, Her vil muligheter for tilrettelegging bli forespeilet, eller den tilretteleggingen som allerede er forsøkt bli evaluert. I de gode prosessene blir individuelle tilpasninger vektlagt i tilretteleggingen offshore, ledelsen og bedriftslegen er svært synlige knyttet til at vedkommende både ønsket og behøvd i sitt arbeid og alle muligheter blir sett på. I de dårlige prosessene hører den sykmeldte ingen ting, blir aldri innkalt til møte, bortsett fra en og annen plikttelefon fra linjeleder. Eksempel på hvordan dårlig kommunikasjon har betydning for tilrettelegging Boredekk Vedkommende arbeidet på boredekk var operert i ryggen og skulle i overgangsfasen til full friskmelding unngå beredskapsoppgaver og forholde seg til mindre områder med hensyn til gåing, noe som det var tilrettelagt for på riggen han har arbeidet på de siste år. Dette var enigheten med vedkommendes behandlende lege og ekspertisen på han sykdom. Bedriftsledelsen mente at han måtte ta beredskapsoppgaver i denne fasen og ville i tilegg ha vedkommende over på en annen plattform med større områder og mer gåing. Bedriftslegen støttet i dette tilfelle bedriften. Eksempel operatør Vedkommende hadde en lidelse som gjorde nattarbeid ugunstig knyttet til den spesifikke lidelsen, av naturlige årsaker ville en tilrettelegging for arbeidstaker være å gå på dag. Vedkommende var i lange perioder sykmeldt knyttet til lidelsen. Bedriften viste på alle måter til i fraværprosessen at dagarbeid var uaktuelt og umulig som en løsning. Da det i prosessen ble en dagstilling ledig innenfor hans faggruppe søkte han på denne og fikk avslag. Bedriften tilbydde stillingen til en annen frisk arbeidstaker, som ikke en gang hadde søkt på stillingen. Klubben fikk etter hvert ordnet opp i saken, men det tok unødig lang tid. Eksempel forpleining, kontraktør Vedkommende hadde vært sykmeldt 12 mnd, hadde også vært på rehabilitering ett år knyttet til operasjon i rygg. Når arbeidstaker var klar for friskmelding,var vedkommende først ute på aktiv sykemelding en uke. I løpet av den uken ble

4 4 arbeidstaker enig med sin linjeleder samt behandlende lege at hun skulle forsøke enda en tur aktiv sykemelding før vedkommende skulle fullt ut friskmeldes. Ledelsen på land ble enig om tidspunktet for aktiv sykmelding med den sykmeldte. Når tidspunktet for utreise nærmet seg, snudde ledelsen avgjørelsen og sa at aktiv sykemelding ikke lenger var mulig, kun gradert sykemelding på land var aktuelt. Linjeleder offshore mente at aktiv sykemelding var mulig og i tilegg, at det var en gunstig installasjon å gjennomføre tilrettelagt arbeid på. Når tillitsvalgt etter hvert fikk presset igjennom at vedkommende kunne ut på aktiv, kom vedkommende ut på en annen installasjon med en annen leder og ble tildelt den tyngste jobben, samt at vedkommende ikke var i tilegg til bemanningen som aktiv sykmelding forutsetter. Møte med bedriften og NAV etter lengre tids sykmelding I praksis vil disse møtene etter vår erfaring bli avholdt etter nærmere ett år når den sykmeldte er i ferd med å gå over på rehabilitering. I disse møtene er NAV representert, men som regel er det ikke representert fra de lokale NAV kontorene som den sykemeldte tilhører. Er prosessen dårlig viser selskapene til at tilrettlegging er umulig, men at arbeidstaker vil kunne få omskolering/ tilrettelegging hos NAV, samt muligheter for utbetalt forsikring for tap av helsegodkjenning, i hele tatt en ganske lukrativ pakke for å gå ut av bedriften. NAV representantene sier etter vår oppfattelse lite i denne prosessen. Når den syke kommer til det lokale NAV, kan de vise til at så enkelt var det nok ikke, en må ha gjennomgått og dokumentert tilrettelegging i bedriften og den syke står igjen med en god del mindre penger og rettigheter etter et år sykemelding. I de dårlige prosessene opplever den sykemeldte at bedriften vil bli kvitt vedkommende I den gode prosessen, bruker en tid på avklaring av den syke og muligheter, eventuelt tilbyr andre mulige tilretteleggingssituasjoner. Det som er et stort tankekors er at dersom en arbeidsskade oppstår om bord på plattformen og det er fare for at det blir registrert som fraværskade, så samarbeider alle avdelinger på plattformen inkludert plattformsjefen for å unngå at skaden skal bli registrert som fraværskade og tilrettelegger for alternativt arbeid om bord. Da er tilrettelegging og alternativt arbeid den enkleste sak i verden. Kort oppsummert utfra SAFE sine erfaringer blir våre anbefalinger følgende: - Ledelse på land og linjelder i bedriften må kommunisere bedre knyttet til tilrettelegging offshore og de må fokusere på mulighetene for tilrettelegging ombord og ikke på begrensingene. - Det bør vurderes flere muligheter knyttet til tilrettelegging og arbeidstid og ikke utelukkende forutsette 12 timers dager. - Arbeidstakere må gies mulighet for hvile og restitusjon om bord og en må ha nok til bemanning knyttet til at forsvarlig tilrettelegging og ikke minst fremtidig forebygging er mulig. - Operatør eller drifter av installasjonen må samarbeide med de ulike kontraktørene knyttet til tilretteleggingsbehov og muligheter. Takk for oppmerksomheten

5 5